Verden er full av ord - Lærerveiledning og tekster til høytlesning

Ord, tekst og forståelse

Verden er full av ord – en strukturert metode for den viktige høytlesingen Verden er full av ord bidrar til å utvikle elevenes ordforråd og lærer dem å bruke enkle redskaper til å kunne forstå, huske og gjenfortelle både fakta- og fiksjonstekster. Formålet er å gi elevene en god start på veien til å bli kompetente lesere, selv før de har begynt å lese!

Arbeidsgangen er enkel og gjennomarbeidet. Først leser læreren tekstene fra lærerveiledningen høyt for elevene flere ganger. Gjennom samtale, forståelsesstrategier, tegning og skriving arbeider klassen systematisk med både utvalgte ord og med forståelse av hele teksten. Samtalebilder (digitalt eller skrevet ut på papir) er en integrert del av arbeidsmetoden, og brukes både før, under og etter.

Verden er full av ord består av – elevbok hvor elevene tegner eller skriver og arbeider med ord og innhold fra tekstene – lærerveiledning med åtte tekster til høytlesning og detaljert beskrivelse av metoden – plansjer med samtalebilder til alle tekstene (kode i lærerveiledningen gir tilgang)

Verden er full av ord Lærerveiledning og tekster til høytlesning

ISBN 978-82-492-1956-8

Lene Krogh Larsen Hanne Møller Pedersen Jorid Sørli

Lærerveiledning omslag.indd 2-3

GAN Aschehoug

11.04.2019 13:21

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Ord, tekst og forståelse

Verden er full av ord

BL

Lærerveiledning og tekster til høytlesning

Lene Krogh Larsen Hanne Møller Pedersen Jorid Sørli

Lærerveiledning.indd 1

11.04.2019 13:25

Innhold

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Om Verden er full av ord.......................................................................................................3 Interaktiv opplesning og utvikling av ordforråd.............................................5

Læringsstrategier og modellering...............................................................................7

Læringsstrategier i Verden er full av ord...........................................................10

Forforståelsesstrategi....................................................................................................................10

VØL –skjema........................................................................................................................................10 Lyttestrategi.......................................................................................................................................11 Ordstrategi...........................................................................................................................................12 Huskestrategi – «handlingsbroen»............................................................................................14

Huskestrategi – «tørkesnoren»...................................................................................................15

Metodisk veiledning og opplesningstekster....................................................16

Haren og skilpadda...........................................................................................................................17 Marihøner.............................................................................................................................................25

Fargerne og den store honningkrigen......................................................................................37 H. C. Andersen....................................................................................................................................51

Fyrtøyet................................................................................................................................................63

Universet..............................................................................................................................................79 Kristian Birkeland..............................................................................................................................89

BL

Borger og riddere........................................................................................................................... 105

Plansjer med samtalebilder og quiz til alle temaene kan lastes ned fra https://gan.aschehoug.no/verdener-full-av-ord Bruk koden på innsiden av omslaget for å låse opp.

2

Lærerveiledning.indd 2

11.04.2019 13:25

Om Verden er full av ord

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Formålet med Verden er full av ord er å bidra til å utvikle elevenes ord­ forråd og lære dem å bruke enkle redskaper til å kunne forstå, huske og gjen­ fortelle tekster de møter. Verden er full av ord skal gi elevene en god start på veien til å bli kompetente og kritiske lesere.

Arbeidet med tekstene i Verden er full av ord er basert på at læreren leser tekstene høyt, og elevene lytter. Man bør derimot ikke ta det for gitt at elevene utvikler sitt ordforråd bare ved å lytte, og det er heller ikke sikkert at elevene husker det de har lyttet til. Det vil derfor være vesentlig at opp­ lesningssituasjonen kvalitetssikres, ved at læreren underviser med spesielt fokus på utvalgte ord og på elevenes forståelse av hele teksten.

Elevenes oppgave er å delta aktivt ved å lytte og forsøke å strukturere det de har hørt. Materialet i Verden er full av ord støtter opp under denne hensikten ved hjelp av interaktiv opplesning og ulike lese- og lærings­ strategier.

Verden er full av ord består av tre deler: –– Elevbok med arbeidsoppgaver til åtte tekster.

–– Lærerveiledning med presentasjon av læringsstrategiene, tekster til opp­ lesning og veiledning til arbeid med hver tekst.

–– Bildeplansjer som støtter opplesningen. De kan lastes ned fra nettsiden (se innside omslag), skrives ut og lamineres. De kan også vises digitalt på interaktive tavler.

BL

Lærerveiledningens teoretiske del er delt i to hovedavsnitt.

I det første avsnittet gjennomgås emner som omhandler interaktiv opp­ lesning. Her forklares og begrunnes valg av tekster, det gis eksempel på en lesemodell samt en grundig beskrivelse av hvordan man kan arbeide med interaktiv opplesning.

I det andre avsnittet kobles interaktiv opplesning sammen med lærings­ strategier. De fire læringsstrategiene gjennomgås og «modellering» som arbeids­metode forklares.

Arbeidsstrukturen før, under og etter lesing beskrives og eksemplifiseres.

Dette danner rammen rundt arbeidet med interaktiv opplesning og lærings­ strategier.

Verden er full av ord inneholder og gir mange muligheter, og det er opp til lærerens profesjonelle vurdering, når, hvordan og i hvilket omfang strate­ giene skal introduseres.

3

Lærerveiledning.indd 3

11.04.2019 13:25

Sjangre og tekstvalg i Verden er full av ord

De fem faktatekstene i materialet gir elevene kunnskap om verden: Marihøner – en naturfaglig faktatekst.

H. C. Andersens liv – en biografisk faktatekst.

Universet – en naturfaglig faktatekst.

Kristian Birkeland – en biografisk faktatekst.

Borger og riddere – en historisk faktatekst.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

I materialet skal elevene arbeide med to slags type tekster: Fiktive tekster og faktatekster. Elevene pre­ senteres altså for de to litterære hovedsjangrene.

Fargerne og den store honningkrigen – en moderne barnebok av Ingar Johnsrud Fyrtøyet – et eventyr av H. C. Andersen.

Det er en god anledning til å lære elevene at vi har to ulike formål med å lese:

Når vi leser fiksjon, leser vi for å oppleve.

Fiksjon er noe en forfatter har funnet på. Det er fantasi, selv om det kan ligne på noe som kan skje i virkeligheten.

Når vi leser fakta, leser vi for å lære.

Fakta handler om virkeligheten.

De fiktive tekstene i Verden er full av ord er både eldre og nyere barnelitteratur: Haren og skilpadda – en fabel av Æsop.

Elevmaterialet er laget slik at elevene arbeider med tekster som er korte og som innholdsmessig er mest kjent først. Rekkefølgen kan selvfølgelig byttes om på, slik at det passer inn i den øvrige undervisningen. OBS: For at opplegget omkring marihøner skal være motiverende for elevene, er det viktig at klassen arbeider med emnet på et tidspunkt hvor det er mange marihøner ute i na­ turen, dvs. i august/september.

• • • •

Formålet er å skape gode lesere …

BL

Formålet med Verden er full av ord er som nevnt i innledningen å bidra til å utvikle elevenes ordforråd og lære dem å forstå, huske og gjenfortelle det de leser. Derfor er hoved­fokus i materialet på de områdene i leseprosessen som har med språkforståelse og bevissthet om egen læring å gjøre. Det er de fargede feltene i lesemodellen Kunnskap om tekster Å kjenne til forskjellige sjangre og deres sjangertrekk.

Kunnskap om språk Å bruke språket aktivt og bevisst (bl.a. kunne rime, kjenne synonymer, antonymer, positive/negative ord).

Hukommelse for tekst Å kunne huske en tekst

under. Modellen er laget av Linnea Ehri og for­ klarer hvilke elementer som har betydning for en god leseutvikling. De syv elementene bruker vi hver gang vi leser: de arbeider automatisk og samtidig i leseprosessen. Det er derfor viktig at alle områdene utvikles og styrkes gjennom hele skoleløpet.

Kunnskap om verden Å ha bevissthet om og interesse for verden – også utenfor skolen (natur, dyr, begivenheter, sport osv).

Funksjonell leser = Å lese med forståelse

Bokstav- / lydkjennskap

Ordkjennskap og begrepsforståelse Å ha et aktivt og funksjonelt ordforråd.

Metabevissthet Å overvåke sin egen forståelse (f.eks. Har jeg forstått det jeg skulle lære? Hvordan lærer jeg best?)

4

Lærerveiledning.indd 4

11.04.2019 13:25

Interaktiv opplesning og utvikling av ordforråd deres anstrengelser med å fortelle historien. Mens dialogisk lesning foregår i en-til-en-situasjoner ­eller i grupper på maksimalt fem barn, er inter­ aktiv opplesning en metode som er basert på opp­ lesning for og involvering av hele klassen. Nettopp derfor passer den interaktive opplesnings­metoden godt til de fleste klasser på småskoletrinnet, da det sjelden er mulighet for å lese for små grupper av barn.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

I de senere år er det blitt forsket en del på ord­ forrådets betydning for elevenes lesing. Det frem­ går at det er en nøye sammenheng mellom barns aktive ordforråd og deres leseresultater. Samtidig har forskningen tydeliggjort at en «vanlig» opp­ lesning ikke har noen vesentlig effekt på elevenes ordforråd. Derfor arbeides det i Verden er full av ord med det som kalles interaktiv opplesning.

Interaktiv opplesning er en opplesnings­ metode hvor klassen arbeider med bøker og andre tekster som læreren leser opp flere gan­ ger. Det arbeides målrettet med utvalgte ord fra teksten (fokusord), det benyttes dia­logiske spørreteknikker og sist, men ikke minst arbei­ des det med utdypende aktiviteter omkring tekstene.

Den interaktive opplesningen bygger på noen av de samme prinsippene som den dialogiske les­ ningen: nemlig at elevene over tid, dvs. ved flere gjennomlesninger av bøkene, blir oppmuntret til å bli historiens medfortellere, mens den voksne utvikler elevenes språklige uttrykk og roser dem i

Å arbeide med interaktiv opplesning krever at oppleseren forbereder seg ved • å velge ut et passende antall fokusord og for­ berede forklaringer av ordene • å lese gjennom teksten grundig så den kan leses uanstrengt og levende • å tenke ut hvordan dialogiske spørreteknikker kan fremme elevenes forståelse av teksten • å planlegge utdypende aktiviteter i relasjon til tekstene • å planlegge den fysiske rammen for opp­ lesningen • å informere foresatte om deres rolle i arbeidet med den interaktive opplesningen

• • • •

Arbeidet med fokusordene

BL

Arbeidet med fokusordene består i at oppleseren under forberedelsen velger ut et antall ord, f.eks. åtte ord pr. tekst/bok, som er nødvendige for at elevene kan forstå teksten bedre.

Det er viktig at elevene får tatt de utvalgte ­ordene «i sin munn» – altså sier ordene sammen med oppleseren. Det er også viktig at oppleseren har forberedt en presis forklaring av ordet, og det kan i den forbindelse være nyttig å slå det opp i en ordbok.

Etter at klassen har snakket om ordet i bokens kontekst, vises om mulig, konkrete gjen­stander eller bilder av ordet i en annen versjon enn

bokens kontekst. På den måten får elevene flere erfaringer med det samme ordet. Det er også vesentlig at oppleseren og elevene finner paral­ leller til elevenes erfaringer med ordet fra deres egen verden.

Forskning på ordforråd gir ulike svar på hvor mange ganger man må høre et ord før det blir en del av ens aktive ordforråd. Det er i tillegg sikkert at motivasjonen spiller en sentral rolle i den for­ bindelse også (tenk bare på uhøflige/stygge ord), og like sikkert er det at ordene må gjentas mange ganger, før de kan brukes aktivt.

5

Lærerveiledning.indd 5

11.04.2019 13:25

Det er viktig å variere vanskelighetsgraden av fokusordene på en måte slik at det både velges:

Avhengig av tekstens emne kan det tegnes og males, lages utstillinger og arrangeres ekskur­ ­ sjoner. Det avgjørende er at elevene arbeider ak­ tivt med emnene i tekstene.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

• Lette ord, som noen av elevene allerede kjenner, men som ikke forventes kjent av alle.

• Basisord, som alle voksne kjenner, men som mange elever ennå ikke kjenner.

• Fremmedord.

Utdypende aktiviteter rundt tekstene

Dialogiske spørreteknikker

I dialogen om teksten er det viktig at oppleseren husker å involvere så mange elever som mulig.

Spørsmålstypene rettes mot teksten – både på og mellom linjene. Alt sammen for å fremme elevenes samlede forståelse av den oppleste teks­ ten.

BL

Eksemplene nedenfor er hentet fra H.C. Andersens Fyrtøyet.

• La elevene fullføre en setning. (Den første hun­ den hadde så store øyne som … tekopper) • Spørsmål som krever at elevene husker noe fra boken/teksten. (Kan dere huske hva som skjer når soldaten tenner fyrtøyet?)

• Åpne spørsmål: Uttalelser som oppmuntrer elevene til å fortelle med deres egne ord. (Nå er det din tur til å fortelle hva som skjer på denne siden) • Hv-spørsmål: hvor, hvem, hva (Hva skal solda­ ten gjøre i et hult tre? / Hva skal soldaten hente i det hule treet og gi til heksen?)

• Still spørsmål som krever at elevene rela­terer til aspekter utenfor boken. (Har du noen gang hatt et ønske som har gått i oppfyllelse? / Hva ville du bedt om hvis du hadde et sånt fyrtøy?)

I Verden er full av ord benyttes bl.a. elevheftet til utdypende aktiviteter. Her aktiviseres elevene ia ­ rbeidet med de ulike læringsstrategiene, sam­ tidig som de involveres i evalueringen av de åtte tekstene. Det kan også legges til rette for at to el­ ler flere samarbeider om aktivitetene i elevboka.

På den måten får de brukt språket sitt og ha sam­ taler om både innhold og ordforståelse. Til alle oppleggene er det gitt flere forslag til utdypende aktiviteter, og en quiz som avslutter temaet. Dette er med på å fremme elevenes forståelse av den leste teksten.

Den fysiske rammen for opplesningen

Det er viktig at opplesningen foregår i en positiv atmosfære, hvor alle elevene føler at de rent fysisk kan se bildene samtidig med at læreren kan se dem. I tillegg er det viktig at elevene blir involvert og lyttet til i dialogen om bøkene.

Denne positive rammen kan skapes på utallige måter og er i bunn og grunn avhengig av klas­ serommets innredning. Presentasjon av tekstene, stearinlys, puter er kun noen av ideene for å fremme en hyggelig atmosfære.

Foreldresamarbeid

Foreldrene er i alle sammenhenger viktige sam­ arbeidspartnere for skolen. Det gjelder også i for­ bindelse med arbeidet rundt interaktiv opp­ lesning. På nettsiden er det et brev til foreldrene med forslag til hvordan de best kan hjelpe sine barn med dette lesearbeidet.

Se innside omslag for adresse og kode til kopi­ originaler på nettsiden.

6

Lærerveiledning.indd 6

11.04.2019 13:25

Læringsstrategier og modellering elevene direkte i hvordan de kan lære å forstå og huske en tekst. Det kan man f.eks. gjøre ved hjelp av læringsstrategier og modellering.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Gode lyttere og lesere er bevisste på hvordan de tenker, og hvordan de lærer. Derfor skal vi som lærere være tydelige og bevisste på å undervise

• • • •

Læringsstrategier

En lesestrategi er en fremgangsmåte – en plan – som leseren bruker for å tilegne seg en skrevet tekst.

I Verden er full av ord har vi valgt å bruke lærings­ strategier av typen forståelsesstrategier fordi de brukes i forbindelse med tekster som leses høyt.

Strategiene skal betraktes som forarbeid til egent­ lige lesestrategier, som elevene med stor sannsyn­ lighet vil møte senere i skoleløpet.

I Verden er full av ord skal elevene lære å for­ stå utvalgte ord slik at de kan utvikle/utvide ord­ for­rådet og lære å huske tekster. Derfor skal de

arbeide med forskjellige strategier som støtter dem i dette arbeidet. Tanken er at strategiene et­ ter hvert blir en del av elevenes verktøykasse som de kan bruke hver gang de møter en tekst.

I Verden er full av ord skal elevene arbeide med følgende strategier: –– Forforståelsesstrategi (samt VØL-strategi ved faktatekster).

–– Lyttestrategi –– Ordstrategi –– Huskestrategi (handlingsbro ved fiksjon; tørkesnor ved fakta­ tekster).

• • • •

Modellering

BL

En av de beste måtene å lære på er at læreren viser hvordan man bruker strategien i praksis. ­ Altså modellere. Når læreren modellerer tenker hun høyt og forteller elevene hvilke overveielser hun gjør og hvorfor, samtidig som hun arbeider med teksten. Når elevene selv etterpå skal arbeide med strategiene har de altså hørt hvordan man gjør og tenker underveis.

Ved de to første tekstene er det læreren som mo­ dellerer, evt. med innspill fra elevene, men alle­ rede ved den tredje teksten skal elevene invol­ veres. Målet er at læreren gradvis overfører sine

handlinger til elevene slik at de selv kan bruke dem.

Når man bruker læringsstrategier og modellering i undervisningen arbeider både elever og lærer metakognitivt, dvs. at de er bevisste på hvordan de forstår en tekst og hvordan de tenker. Men for at dette kan lykkes er det helt sentralt at læreren bruker tid på å vise og fortelle hvorfor strategiene er nyttige og hvordan elevene skal lære å bruke den enkelte strategi.

• • • •

7

Lærerveiledning.indd 7

11.04.2019 13:25

Arbeidsstruktur – Før, under og etter lesing

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Elevene har stor nytte av å lære at lesing av tekst innebærer et før, et under og et etter. En slik tyde­ lig og systematisk arbeidsstruktur er en god støtte for utvikling av en solid tekstforståelse. Derfor er ­Verden er full av ord tilrettelagt slik at arbeidet med tekstene er inndelt i tydelige faser som gjentas ved hver lesning av en tekst.

I og med at tekstene leses flere ganger vil det naturligvis være forskjell på hva man gjør ved de ulike gjennomlesingene. Dette er beskrevet ­tydelig i de metodiske avsnittene.

Etter lesing Her arbeider elevene med læringsstrategiene for å tilegne seg teksten. Det skjer bl.a. ved at de etter den første opplesningen arbeider med konkrete ord, og etter den andre opplesningen med å huske tekstens oppbygning. Målet er at elevene kommer i dybden på teksten, og at ordforrådet og tekst­ forståelsen gradvis økes.

Før lesing Her arbeider man med å aktivere elevenes forfor­ ståelse før de møter teksten. Det gjøres bl.a. ved å fortelle om tekstens tittel, forsiden og illustra­ sjoner, og samtale om hva teksten trolig hand­ ler om. Ved faktatekster kan man snakke om hva elevene allerede vet om et emne, og hva de ønsker å vite. Spørsmålene til hver tekst er en viktig del av før-lesingen. Det er her kunnskap og erfaring som elevene har i forkant blir aktivert og satt i ­relasjon til den teksten de skal møte.

I den andre opplesningen brukes førlesings­ seansen til å repetere handling og fokusord.

BL

Under lesing Mens elevene lytter til teksten kobler de deres egne erfaringer og de forventninger de hadde fra førlesningen til det de hører.

I Verden er full av ord presenteres elevene ved første lesning for plansjer som støtter teksten de lytter til. Plansjene er et viktig supplement for å styrke elevenes tekstforståelse. Til fiksjonstekst­ ene er det valgt ut en forside pluss fire plansjer til bruk ved handlingsbroen: én til innledningen, to til handlingen og én til slutten.

Til hver faktatekst er det åtte plansjer som pas­ ser til bildene på tørkesnoren i elevboka.

Ved den neste lesningen stopper læreren opp underveis og stiller spørsmål til både ord og inn­ hold i teksten slik at elevene lytter aktivt.

Evaluering Her samles trådene. Kan elevene huske teksten, og har de forstått den? Målet er at elevene blir i stand til å gi sin egen vurdering av teksten.

Arbeidet med faktatekstene og fiksjonstekstene ­ evalueres forskjellig: Faktatekstene evalueres ut fra de forventningene elevene hadde til teksten før de lyttet til dem. Fiksjonstekstene evalueres bl.a. ved hjelp av bokanmeldelser.

Bokanmeldelser I bokanmeldelsene tegner og skriver elevene om det morsomste/det tristeste/det mest spennende stedet i teksten. Til slutt skal de individuelt markere hvordan de synes det har vært å arbeide med fortellingen. Det markeres på én av de fire smileansiktene; veldig glad, glad, trist eller sur. La elevene sette ring rundt det ansiktet som de synes passer etter å ha hørt en fortelling.

Quiz Quizen er laget for å se om alle husker og for­ står innholdet i teksten. Klassen gjennomfører quizen med spørsmålene som oppleseren har kopi­ ert og klippet ut. Klassen deles i to grupper som annenhver gang trekker et spørsmål og gir det til opp­leseren, som leser spørsmålet høyt. Hvis den eleven som får spørsmålet kan svare, får gruppen to poeng. Hvis en fra gruppen svarer, får gruppen ett poeng. Spørsmålene til quizen er samlet og lig­ ger nedlastbare på nettsiden (se innside omslag).

8

Lærerveiledning.indd 8

11.04.2019 13:25

å opplev

e

fo r

–

Vi l

ON

er FIKSJ es

–

Haren og skilpadda Fargerne og den store honningkrigen Fyrtøyet

Forståelsesstrategi Huskestrategi

Under lesing 1. gjennomgang 2. gjennomgang

Lyttestrategi Lyttestrategi + huskestrategi (handlingsbro)

Etter lesing 1. gjennomgang 2. gjennomgang 3. gjennomgang

Ordstrategi Ordstrategi + huskestrategi (handlingsbro) Evaluering (bokanmeldelse + quiz)

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Før lesing 1. gjennomgang 2. gjennomgang

–

Vi l

fo r

TA

er FAK es

–

Marihøner H. C. Andersen Universet Kristian Birkeland Borger og riddere

å lære

Forståelsesstrategi (VØL) Huskestrategi

Under lesing 1. gjennomgang 2. gjennomgang

Lyttestrategi Lyttestrategi + huskestrategi (tørkesnora)

Etter lesing 1. gjennomgang 2. gjennomgang 3. gjennomgang

Ordstrategi Ordstrategi + huskestrategi (tørkesnora) Evaluering (VØL + quiz)

BL

Før lesing 1. gjennomgang 2. gjennomgang

9

Lærerveiledning.indd 9

11.04.2019 13:25

Læringsstrategiene i Verden er full av ord Forforståelse

Målet med VØL-strategien er å presentere elevene for en enkel og oversiktlig struktur som styrker deres tekstforståelse, når de arbeider med fakta­ tekster. Den er en hjelp til å gjøre elevene til ak­ tive og bevisste lesere.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Formålet med strategien er å aktivere og hente frem elevenes bakgrunnskunnskap om en tekst.

Før teksten leses opp skal læreren starte med å la elevene gjette hva de tror teksten handler om, hva de kan se på forsidebildene, og hva de tror tittelen betyr osv.

Det er viktig at læreren tydelig signaliserer at den kunnskap som elevene allerede har er vesent­ lig og har betydning for det videre arbeidet med teksten.

VØL-strategi (faktatekster)

Gjennom samtalen blir elevene innstilt på å lytte til et bestemt emne. Underveis vil de sammenligne den teksten de lytter til med deres egne forvent­ ninger. Når elevene foretar denne sammenlig­ ningen forholder de seg aktivt til det de hører.

Faktatekster leser vi for å lære. For å lære noe og tilegne seg ny kunnskap er det viktig at elevene aktiverer det de allerede ved om et emne i for­ kant. Deres forhåndskunnskaper om et emne er betydningsfullt.

Det er viktig å involvere hele klassen både før og etter lesing slik at alle får satt ord på hva de vet om emnet og har lært om emnet. Det styrker elevenes bevissthet om deres egen læring.

Hva ønsker jeg å vite?

Hva har jeg lært?

Her tegner (eller skriver) elevene det de vet om et emne, før de lytter til op­p­ lesningen.

Denne delen av VØL-gjennomgangen foregår muntlig i klassen.

Her samtaler elevene og læreren om hva de i fellesskap kunne tenke seg å finne ut av.

Forslagene kan noteres på tavla, flip­ over el.lign.

Her tegner (eller skriver) elevene om det de har lært gjennom arbeidet med det gjeldende emnet.

BL

Hva vet jeg?

10

Lærerveiledning.indd 10

11.04.2019 13:25

Lyttestrategi

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Formålet med lyttestrategien er å lære elevene å bli bevisste på at de skal lytte aktivt og kon­ sentrert til teksten, og skape indre bilder mens l­æreren ­leser opp teksten.

Lyttestrategien er forbundet med forforståel­ sesstrategien: Når elevene har aktivert sin forfor­ ståelse og har formulert egne gjetninger og for­ ventninger til teksten, vil de være i stand til å lytte aktivt og bevisst til opplesningen.

flere ganger, og at plansjene hjelper dem til å kunne følge med i teksten. Lærer forklarer at den første opplesningen er uten avbrytelser. Her skal elevene kun lytte og forsøke å forstå teksten. Men etter den første lesningen skal de arbeide videre med teksten, og her vil elevene kunne arbeide med ord de ikke forstår.

Målet er også at elevene blir bevisste på at de skal reagere når det er noe i teksten de ikke forstår.

Læreren forteller elevene at hun vil lese teksten

Lytteregler Det kan være en fordel at læreren formulere noen regler for hvordan man lytter til en opplesning og evt. henger reglene opp i klasserommet.

Her er noen ideer:

BL

Lytteregler •

Sett deg godt til rette

•

Hva tror du teksten handler om?

•

Se på bildene som blir vist

•

Hør godt etter

•

Spør hvis det er ord du ikke forstår

•

Vær med og svar på spørsmål som blir stilt, og vær en god medforteller

11

Lærerveiledning.indd 11

11.04.2019 13:25

Ordstrategi

Arbeidet med ordstrategien har to sentrale for­ mål:

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

For det første skal de styrke elevenes tilegnelse av nye ord og begreper. Elevene skal undervises direkte i å arbeide med å utvide sitt ordforråd.

elevenes aktive ordforråd og begrepsdannelse.

Hvis elevene skal bruke de nye ordene aktivt, er det avgjørende at ordene blir forklart presist, at de blir illustrert – og at elevene selv får mulighet til å bruke ordene i andre sammenhenger.

For det andre skal ordstrategien støtte elevene i å «låse» opp teksten. Det er viktig at elevene mestrer denne ferdigheten; det vil styrke dem i deres videre leseutvikling.

Et stort ordforråd har betydning for utvikling av en sikker leseforståelse. Derfor er det viktig å fokusere målrettet og systematisk på å styrke

I Verden er full av ord arbeider læreren og elevene slik med ordene:

1. Si ordet sånn som det står i teksten. (Det står i teksten at haren spurtet av gårde).

2. Be elevene si ordet sammen med deg.

(Si ordet sammen med meg: Å spurte).

3. Ved substantiv: Vis bilde/gjenstand.

Finn et synonym til ordet; finn evt også et antonym. (Å spurte betyr nesten det samme som å sprinte av sted. Det motsatte av å spurte er å løpe veldig sakte).

5. Gi eksempler på ordet når det brukes i andre sammenhenger, og aktiver elevene i å bruke ordet. (I morges spurtet jeg for å nå bussen. Når spurter dere? La eleve­ ne starte svaret med: Jeg spurter når…?)

6. Be elevene si ordet sammen igjen: (Si ordet sammen med meg igjen: å spurte).

BL

4. Forklar ordet på en enkel måte. Slå evt opp i et leksikon eller i en ordbok. (Å spurte betyr å løpe veldig fort).

I Verden er full av ord er det til hver tekst valgt noen fokusord. Disse er alle tydelig fremhevet i opplesningstekstene. Når ordene gjennomgås med elevene, som beskrevet under, er det viktig å ta utgangspunkt i ordet slik det står i teksten. Men det er også vesentlig at elevene kjenner ordet ut over tekstens sammenheng og kan bruke det så bredt som mulig. Derfor opptrer fokusordene i sin grunnform i elevboka.

12

Lærerveiledning.indd 12

11.04.2019 13:25

strategien på egen hånd, kan klassen i fellesskap – etter hver gjennomgang av fokusord – velge ut et par ord som de undrer seg over. Læreren model­ lerer de valgte ordene etter en modell som er en visuell utgave av skjemaet på forrige side.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Elevene skal selv lære å bli bevisste på å legge merke til når det er ord fra teksten som de ikke forstår – og de skal lære å være nysgjerrige etter å avklare og finne ut hva ordet betyr.

For at elevene skal lære hvordan man kan arbeide med nye ord og gradvis tilegne seg

Si ordet som det står i teksten.

Be elevene si ordet sammen igjen.

Be elevene si ordet sammen.

ORD

Vis en gjenstand eller et bilde av ordet.

BL

Si ordet i en annen sammenheng.

Definer ordet.

Bruk gjerne synonym og antonym.

13

Lærerveiledning.indd 13

11.04.2019 13:25

Huskestrategi – handlingsbroen (fiksjonstekster) Plansjene støtter forståelsen av teksten og styrker elevene i «holde seg i» handlingsforløpet.

Det er som nevnt forsiden pluss fire plansjer til hver av de fiktive tekstene. Plansjene følger strukturen begynnelse – handling 1 og handling 2 – avslutning. Første plansje handler om tekstens ­begynnelse, andre og tredje plansje er om hand­ lingen og den fjerde plansjen handler om avslut­ ningen.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Handlingsbroen er et visuelt verktøy som brukes i forbindelse med arbeidet med fiksjonstekster.

Broen hjelper elevene med å huske teksten så de kan gjenfortelle den og dermed styrke deres muntlige ferdigheter.

De fleste fiktive tekster har samme struktur – en begynnelse, en handling og en avslutning. Derfor er handlingsbroen inndelt i fire felter:

Begynnelsen: Introduksjon til fortellingen. Hvem er med i fortellingen? Hvor foregår fortellingen?

Når foregår fortellingen?

Handling 1 og Handling 2: Her foldes fortel­ lingen ut. Hva skjer først? Hva skjer videre?

Avslutningen: Her samles og avrundes fortel­ lingen. Hva skjer til slutt? Er det en lykkelig, ulykke­lig, morsom eller en overraskende slutt?

Handlingsbroen skal dessuten tydelig illustrere forskjellen på de to hovedsjangrene: fiksjon og fakta. En fiktiv tekst krever at man leser hele teksten. Leseren eller lytteren er nødt «å gå hele veien over handlingsbroen» for å få hele fortellin­ gen med. I faktatekster er det annerledes; her kan leseren ved hjelp av innholdsfortegnelsen velge akkurat den informasjonen og de sidene som han eller hun skal bruke.

FIKSJON

FIKSJON

Gjenfortell

Hva skjer her?

ING *

Den lille Fargeren Gjert liker best å følge reglene.

Idet biene begynner å sverme midt på vinteren, og lillesøsteren Filur vil finne ut hvorfor, blir han nødt til å ta et valg: Skal han følge reglene eller hjertet?

Hvem?

Hvor?

Når?

Fargerne og den store honningkrigen er første bok i serien om Gjert og Filur og kampen mot Grårottene.

www.aschehoug.no

ISBN 978-82-03-26413-9

9 788203 264139

Omslag_Fargerne.indd

* LSE

1

18.09.2018 12.28

BL

*

1

14

ANDL *H

* HAN DLIN G

*

Hvordan slutter fortellingen?

*A VS

LU

NE

N GY

BE

Hva skjer mer?

2

3

TN

IN

G

*

4

15

14

Lærerveiledning.indd 14

11.04.2019 13:25

Huskestrategi – tørkesnoren (faktatekster) Med tørkesnoren får elevene altså en strategi til å søke kunnskap i en faktatekst.

Sjangermessig er tørkesnoren laget for å illustrere at det er forskjell på fiksjon og fakta. En av for­ skjellene er at faktatekster har en annen struktur enn skjønnlitterære tekster. Fiksjonstekster har en handling som krever at vi leser teksten fra begyn­ nelse til slutt. Når vi leser faktatekster derimot, kan vi ved hjelp av innholdsfortegnelsen selv velge ut den informasjonen vi trenger, og kun lese dette.

Plansjene på snoren styrker også elevene i å huske teksten. For det første støtter illustrasjonene ­teksten og hjelper elevene i å holde fokus på opp­ lesningen. For det andre er plansjene en god støtte til å kvalifisere elevenes gjenfortellings­ kompetanse.

Det er som nevnt åtte plansjer til hver fakta­ tekst: Den første plansjen er med forsidebilde, tit­ tel og forfatter. Plansje nummer 1 er innholdsfor­ tegnelsen, plansje nummer 2-6 støtter innholdet i teksten og plansjene i elevboka. Plansje nummer 7 inneholder ei ordliste med tekstens fokusord.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Tørkesnoren er et visuelt verktøy som brukes i for­ bindelse med arbeidet med faktatekster.

Man kan si at alle opplysningene og forklaringene henger side om side på tørkesnoren. Men det er leseren som velger hvilket stykke «tøy» eller opplysning det er viktig å lese. Det er ikke nødvendig å ta alt «tøyet» og opplysningene fra tørkesnoren.

FAKTA

FAKTA

Marihøner

Marihøner Av Karen Hartley

Innhold

Ei marihøne

2 3 4 5 6 7

antenne

Ei marihøne Hvordan blir ei marihøne til?

Hva spiser marihøner?

Hvor lever marihøner?

Hvilke fiender har marihøner?

Ordliste

ne til?

Hvordan blir ei mariehø

øye

hode

egg

bein

larve

puppe

dekkvinger

marihøne

gjennomsiktige vinger

GAN Aschehoug

2

1

BL

8

3

9

• • • •

15

Lærerveiledning.indd 15

11.04.2019 13:25

Metodisk veiledning og opplesningstekster Metodisk vejledning og oplæsningstekster

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Før du går i gang, skal du beslutte dig for, hvilke

Før du begynner er det lurt å bestemme seg for hvilke rammer du ønsker for: rammer du ønsker for: Oplæsningspladser

Opplesningssted Det er vigtigt, at børnene kan se illustrationerne.

Overvej, hvordan din klasse – kanVurder skabe Det er viktig at elevene kanduse– iillustrasjonene. atmosfære? mulighed for at tænde hvordan duen–rar i din klasse –Har kanduskape en hyggelig at­ stearinlys?

Kan børnene sidde på puder?

Osv. mosfære. Har du mulighet for å tenne stearinlys? Kan elevene sitte på puter? Osv. Arbeidsplasser Arbejdspladser Elevene trenger et har bord/pult stol pennal + elev­ Børnene brug forog bord og+ stol + penalhus boka til Verden er full av ord. fuld af ord. + elevhæftet til Verden

Oppleserens plass Oplæserens plads Det er ogsåDet viktig at vigtigt oppleseren har enhar god evt. er også at oplæseren en plass, god plads, evt. elevene, hævet lidt over børnene, således at hevet litt over slik at både øyekontakt til både elev­ øjenkontakten børnene og ene og elevenes utsikt til til plansjene blirbørnenes optimal.udsyn til

BL

plancherne bliver optimalt.

Ophængning af plancher Opphenging av plansjer For at forskellen fakta bliver såsom tyFor at forskjellen på fiksjonpåogfiktion faktaog blir så tydelig delig som muligt, er det vigtigt, at to plancherne vimulig, er det viktig at plansjene vises på forskjellige ses på to forskellige måder: Køb derfor tørresnor måter: Få derfor tak i en tørkesnor og klyper til fakta­ og klemmer til fakta-teksterne, således at tørretekstene, slik at tørkesnorplansjene også i virkeligheten snors-plancherne også i virkeligheden hænges henges oppop påpåenentørkesnor. tørresnor.

Plansjene til de fiktivetiltekstene settes opp med Plancherne de fiktive kan tekster kan sættes op lærertyggismed – eller med stifter på en oppslagstavle. lærertyggegummi – eller med nåle på en opslagstavle.

16

16

01-100_9788723032539.indd 16

Lærerveiledning.indd 16

11/21/12 3:56 PM

11.04.2019 13:25

Haren og skilpadda

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Haren og skilpadda er en fabel. Vi har valgt å innlede med en fabel fordi teksten er kort og strukturen tydelig. Den vil derfor egne seg godt til elevenes første møte med materialet.

BL

Den metodiske veiledningen til Haren og skilpadda er mer detaljert enn de øvrige fiktive tekstene. Det er for å vise hvordan modelleringen av arbeidet med strategier kan gjennomføres.

Opplesningstekst bokmål...................................................................................... s. 18 Opplesingstekst nynorsk........................................................................................ s. 19 Metodisk veiledning ................................................................................................ s. 20 Quiz .................................................................................................. (se innside omslag)

17

Lærerveiledning.indd 17

11.04.2019 13:25

!

Når du leser teksten høyt for andre gang, kan du stille disse spørsmålene på de riktige stedene i teksten.

Haren og skilpadda fra Æsops fabler, gjenfortalt av Flemming Quist Møller

Opplesningstekst (bokmål)

Forside

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Ei skilpadde krøp langsomt bortover langs veikanten da en hare kom sprettende. Haren bråstanset og begynte å erte skilpadda.

«Du er treg som en snegle», sa haren. «Du rekker ingenting her i livet om du ikke setter opp farten.»

«Jeg skal nok rekke det jeg trenger å rekke», svarte skilpadda rolig.

Haren hadde ikke noe han skulle rekke, så han satte seg ned og fort­ satte å gjøre narr av skilpadda for at hun var så langsom.

Skilpadda ble lei av å høre på den ondsinnede ertingen til haren.

«Du er visst veldig stolt av at du er så rask», sa hun. «Vi kan løpe om kapp. Jeg vedder på at jeg vinner!»

Haren lo høyt. Han hadde aldri hørt noe så dumt. «Greit», sa han.

? ? ? ? ? ?

1

Husker dere hvem som skal være dommer?

2

Husker dere hva haren ville gjøre når han så skilpadda?

3

Hvorfor spurtet haren av sted med hamrende hjerte, tror dere?

4

BL

Hvorfor har haren heng­ ende ører, tror dere?

5

Hvem var klokest, haren eller skilpadda?

6

Hva tror dere fortelleren vil at vi skal lære av fabelen?

?1

«Vi lar den kloke ugla være dommer. Så vet vi at alt går rett og rik­ tig for seg.»

Da sola stod opp neste morgen, startet løpet.

Haren for av sted og ble borte bak en bakketopp før skilpadda hadde rukket å krype den første meteren. Da haren hadde løpt en stund, stan­ set han og så seg tilbake. Han kunne ikke få øye på skilpadda, så han satte seg ned og ventet. ?2 Han ville nemlig erte skilpadda en siste gang før han spurtet til målstreken som vinner av løpet.

Haren ventet lenge, og sola steg på himmelen, men skilpadda hadde ennå ikke dukket opp.

Haren la seg under et tre for å komme i skyggen og ble liggende og gomle på et gresstrå mens han tenkte på alle spydighetene han ville plage skilpadda med når hun endelig kom kavende under den bren­ nende sola.

Skilpadda lot stadig vente på seg, og haren ble etter hvert døsig i den tunge middagsheten. Han gjespet høyt, falt smilende i søvn og drømte om den store seieren når han vant løpet.

Tida gikk, og etter mange timer kom skilpadda kravlende. Hun var ikke blitt sløv i den varme sola, men gikk bare stille og rolig mot m ­ ålet.

Da sola var i ferd med å gå ned, ble lufta kjøligere, og haren våknet med et rykk. Han spratt opp og spurtet av sted med hamrende hjerte.

1

2

?3

Men da den andpustne haren nådde fram, hadde skilpadda alle­ rede krøpet over målstreken og var utropt til vinner av løpet.

Haren lusket vekk med hengende ører, mens alle dyra feiret seieren til skilpadda. ?4 ?5 ?6

• • • •

3

4

18

Lærerveiledning.indd 18

11.04.2019 13:25

Opplesingstekst (nynorsk) Ei skjelpadde kraup langsamt bortover i vegkanten då ein hare kom sprettande. Han bråstansa og begynte å erte skjelpadda.

«Du er treg som ein snigle», sa haren. «Du rekk ingenting her i livet om du ikkje set opp farten.»

«Eg skal nok rekke det eg treng å rekke», svarte skjelpadda roleg.

Haren hadde ikkje noko han skulle rekke, så han sette seg ned og heldt fram med å gjere narr av skjelpadda for at ho var så langsam.

Skjelpadda blei lei av å høyre på den vondsinna ertinga til haren.

«Du er så stolt av at du er så rask», sa ho. «Vi kan springe om kapp.

Eg skal vedde på at eg vinn!»

Haren lo høgt. Han hadde aldri høyrt noko så dumt. «Greitt», sa han. ?1 «Vi lèt den kloke ugla vere dommar. Så veit vi at alt går rett og rik­ tig for seg.»

Då sola stod opp neste morgon, starta løpet.

Haren fór av stad og blei borte bak ein bakketopp før skjelpadda hadde nådd å krype den første meteren. Då haren hadde sprunge ei stund, stansa han og såg seg tilbake. Han kunne ikkje få auge på skjelpadda, så han sette seg ned og venta. ?2 Han ville nemleg erte skjelpadda ein siste gong før han spurta til målstreken som vinnar av løpet.

Haren venta lenge, og sola steig på himmelen, men skjelpadda hadde enno ikkje dukka opp.

Haren la seg under eit tre for å komme i skuggen og gomla på eit grasstrå, mens han tenkte på alle dei spydiga orda han ville plage skjelpadda med når ho endeleg kom kavande under den brennande sola.

Skjelpadda lét stadig vente på seg, og haren blei etter kvart døsig i den tunge middagsheten. Han geispa høgt og fall smilande i søvn og drøymde om den store sigeren når han vann løpet.

Tida gjekk, og mange timar seinare kom skjelpadda kravlande.

Ho hadde ikkje blitt sløv av solvarmen, men gjekk berre stilt og roleg vidare mot målet.

Då sola var i ferd med å gå ned, blei lufta kjøligare, og haren vakna med eit rykk. Han spratt opp og spurta av stad med hamrande hjarte.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Forside

!

Når du les teksten høgt for andre gong, kan du stille desse spørsmåla på dei merkte stadene i teksten.

1

BL

2

?3

3

4

Men då den andpustne haren nådde fram, hadde skjelpadda alle­ reie krope over målstreken og var utropt til vinnar av løpet.

Haren luska vekk med hengande øyre, mens alle dyra feire sigeren til skjelpadda. ?4 ?5 ?6

?

1

Hugsar de kven som skal vere dommar?

? ? ? ? ?

2

Hugsar de kva haren ville gjere når han såg skjelpadda?

3

Kvifor spurta haren av stad med hamrande hjarte, trur de?

4

Kvifor har haren hengande øyre, trur de?

5

Kven var den klokaste, haren eller skjelpadda?

6

Kva trur de forteljaren vil at vi skal lære av fabelen?

19

Lærerveiledning.indd 19

11.04.2019 13:25

Haren og skilpadda Metodisk veiledning

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Lærerens forberedelse: 1. Finn frem de fem plansjene som hører til t­eksten. Rydd plass på veggen slik at det er plass til å henge opp plansjene etter den første opplesningen. Bruk evt. lærertyggis.

2. Les igjennom teksten og den metodiske vei­ ledningen med fokusordene og ordforklarin­ gene.

• • • •

1. GJENNOMGANG (CA. 1 TIME/ØKT)

Før lesing Forforståelsesstrategi Elevene sitter på opplesningsplassene sine. Lære­ren har plansjene klare, slik at forsidene kan vises til elevene.

Fortell elevene at Haren og skilpadda er en fabel, og at en fabel er en kort fortelling som ble fortalt i det gamle Hellas for ca. 4000 år siden.

Fabler er fantasi-fortellinger. De handler nesten all­ tid om dyr som kan snakke, og som oppfører seg som mennesker. Fablene har alltid en moral. En moral betyr at det er noe som man kan tenke over eller lære av.

BL

Modellér forforståelsesstrategien ved å si: «Nå skal vi høre en fabel. Hva er det for slags fa­ bel? Kan jeg lese det på forsiden? Der er det jo en tittel (pek på tittelen). Fabelen heter Haren og skilpadda. Det er også en forfatter (pek), han het Æsop. Også er det tegninger til fabelen. Det er en tegner som heter Peter Bay Alexandersen som har laget dem.»

Fortsett med å gjette på hva fabelen handler om: «Hva handler Haren og skilpadda om? Hvis jeg kikker på tegningen på forsiden, så kan jeg kanskje gjette det: Det er visst noe med en skil­ padde og en hare som løper. Det er også noen tilskuere med flagg. Kanskje løper de om kapp?»

Involver evt. elevene.

Under lesing Lyttestrategi Elevene sitter fortsatt på opplesningsplassene sine.

Fortell elevene at de nå skal lytte til fabelen, og at de skal legge merke til hva som skjer i teksten, og om den handler om det som de gjettet på. Hvis dere har laget spesielle lytteregler, så repeter dem for elevene (se s. 11).

Les teksten for elevene uten avbrytelser, og vis plansjene 1 til 4 underveis slik at bildene støtter teksten.

20

Lærerveiledning.indd 20

11.04.2019 13:25

En veikant: Kanten av veien hvor det vokser gress. Å gjøre narr av: Å erte noen. Å krype: Å bevege seg fremover på magen som f.eks en krokodille.

En målstrek: En målstrek i et fotballmål eller i et løp.

4. Gi en enkel forklaring av ordet. Slå evt. opp ordet i et leksikon eller i en ordbok. (ordet veikant betyr: Den ene siden av veien eller ute i kanten av veien.)

5. Finn et synonym til ordet – og evt. et anto­ nym. (ordet veiside/veiskulder betyr nesten det samme som veikant. Det motsatte av vei­ kant er midt på veien).

6. Gi eksempler på ordet når det brukes i andre sammenhenger, og aktiver elevene i å bruke ordet.

7. (Man kan også bruke ordet veikant på andre måter: Når jeg sykler til skolen, sykler jeg langs veikanten. La elevene fullføre setnin­ gen «Jeg sykler i veikanten når…»)

8. Be elevene si ordet sammen igjen (Si ordet sammen med meg igjen: veikant) 9. Fortsett på samme måte med de neste tre ordene fra ordlisten.

1. Si noe om ordet slik som det står i teksten.

(Det står i teksten at skilpadda krøp frem i veikanten.)

2. Be elevene si ordet sammen med deg. (Si ordet sammen med meg: veikant) 3. Ved substantiv: vis bildet/gjenstanden. Slå opp på side 3 i elevheftet og pek på fotoet av en veikant (Her er et bilde av en veikant).

La elevene heretter tegne og skrive i elevboka på side 3. Formålet med oppgaven er at elevene prøver å omsette sin egen forståelse av et ord til en tegning. Elevene kan velge mellom disse to oppgavene: Tegn målstreken fra et løp som du selv har del­ tatt i, eller tegn en person som gjør narr av en annen.

Etter lesing Ordstrategi Elevene sitter ved arbeidsplassene eller ved pultene sine.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

FOKUSORD Gjennomgå de fire første ordene fra ord­ listen på side 3 i elevboka som beskrevet under (se generell beskrivelse på side 12-13):

• • • •

2. GJENNOMGANG (CA. 2 TIMER/ØKTER)

BL

Før lesing Huskestrategi Elevene sitter på opplesningsplassene sine. Nå skal teksten repeteres og læreren modellerer hvordan det kan gjøres.

«Nå skal vi huske hva jeg leste opp i går/sist gang.

Kan jeg huske alt? Hvis ikke jeg kan huske alt, så kan jeg jo kikke på plansjene. Vil de hjelpe meg?»

Still følgende spørsmål om tittel, forfatter og sjangerens opprinnelse: • Hva heter historien? «Hvor kan jeg få hjelp til å huske svaret? Jeg kan jo kikke på forsiden. Der står tittelen».

• Fortsett med å tenke høyt når de neste spørs­ målene skal besvares.

• Hvem har skrevet den?

• Hva kaller man denne type historier som ble skrevet i det gamle Hellas for 4000 år siden?

21

Lærerveiledning.indd 21

11.04.2019 13:25

Det er viktig for elevenes forståelse av teksten at de forstår alle ord. Det er derfor en god ide å gjøre det til en vane, at elevene spør når det er ord de ikke forstår eller undrer seg over. Når en elev markerer og forteller at det er noe han eller hun ikke forstår, så er det et tegn på at vedkommende overvåker sin egen forståelse av det den gjør. Der­ for skal en slik atferd fremheves og belønnes med ros.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Still følgende spørsmål til handlingen: • Hvem er med i fabelen? «Nå skal vi huske hva fabelen handler om. Hvordan gjør vi det? Har dere noen forslag? Vi kikker på plansjene!»

• Fortsett med å tenke høyt når de neste spørs­ målene skal besvares.

• Hvor foregår historien?

• Når foregår den?

• Hva begynner historien med?

• Hva skjer videre?

• Hva slutter den med?

• Kan du huske de fire ordene som vi lærte i går/ forrige gang?

Under lesing Lyttestrategi + huskestrategi Elevene sitter fortsatt på opplesningsplassene sine.

Fortell elevene at de nå skal lytte til fabelen for andre gang. Denne gangen skal de svare på spørs­ mål for å se om de kan huske teksten. I margen er det forslag til spørsmål som kan stilles, men det er naturligvis andre muligheter som du som kjenner elevgruppa kan finne på sammen med elevene.

Les opp historien. Stopp underveis og still spørs­ målene som står angitt i margen.

Etter lesing Ordstrategi Elevene sitter ved arbeidsplassene eller ved pultene sine. Elevene skal slå opp på side 3 i elevboka.

BL

Gjennomgå de fire siste ordene fra ordlisten:

Et gresstrå: En stilk på en gressplante. Å være døsig: Å være trøtt og sløv og nesten holde på å sovne. Å spurte: Å løpe veldig fort. Å være andpusten: Å puste veldig fort, som like etter at man har løpt.

Spør for eksempel: «Er det andre ord som dere undrer dere over eller ikke forstår? Da skal dere huske å si det høyt, slik at vi sammen kan finne ut av det. Når dere spør, da vet jeg at dere er våkne, og legger merke til alle ord. Og det er viktig når man skal forstå noe. Så husk å spørre. OK?»

Huskestrategi Elevene slår opp på side 4 i elevboka.

Introduser gjenfortellingsbroen for elevene ved å forklare at broen hjelper deg til å huske hva som skjer i en fortelling. Når man kan huske den, så kan man fortelle den bedre til en annen.

Tegn en handlingsbro på tavla og forklar hva den består av: «broen har fire ‘rom’: Ett til begynnelsen av tek­ sten, to til handlingen og ett til slutten.

Rom nr. 1 er til begynnelsen av teksten. Her skal vi tegne HVOR historien foregår, HVEM som er med, og NÅR den foregår. «Hvor foregår fabelen nå? Er det i byen eller i skogen? Kan dere hjelpe meg? Ja, det er i en skog. Da tegner jeg et tre. Hvem er med i fabelen? Kan dere huske det?

Ja, det er haren og skilpadda. Da tegner jeg en hare og en skilpadde. Og når er det nå fabelen foregår? Er det om dagen eller om natten?»

Rom nr. 2 og 3 er til tekstens handling: «I de midterste rommene skal vi tegne eller skrive HVA som skjer i historien, altså hva handler den om».

Fortsett som ovenfor med å modellere frem­ gangsmåten. Involver elevene.

22

Lærerveiledning.indd 22

11.04.2019 13:25

Rom nr. 4 er til tekstens slutt: «I det siste rom­ met skal vi tegne eller skrive hvordan fabelen slutter.» Fortsett som ovenfor med å modellere fremgangsmåten. Involver elevene.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Nå skal elevene fylle inn broen med hele fabelens handlingsforløp i sin egen bok.

for en medelev, eller velg fire elever som kom­ mer opp til tavla og forteller hver sin del av hand­ lingen for resten av klassen. Elevene skal ha med seg boka slik at de kan støtte seg til sine egne ­tegninger mens de forteller.

Så er det tid for at elevene gjenforteller hand­ lingsforløpet. Be elevene gjenfortelle handlingen

Be elevene om å gjenfortelle fabelen ut fra hand­ lingsbroen for foreldrene sine.

• • • •

3. GJENNOMGANG (CA. 1 TIME/ØKT) Elevene sitter på arbeidsplassene eller ved pultene sine. De skal slå opp på side 6 i elevboka.

Les evt. fabelen en gang til.

Lag quizen sammen med elevene. (Les mer på side 8 i lærerveiledningen.)

Tips og gode ideer Les andre fabler og tegn handlingsbroer. Gjen­ fortell fabelen for hverandre.

Lag tegneserier med bilder og tekst fra fabler.

Mal bilder av skilpadder med farger.

Lag skilpadder i plastilina eller leire.

BL

Evaluering Nå skal elevene vurdere hva de synes er morsomst i fabelen om Haren og skilpadda: «Nå har vi hørt fabelen om haren og skilpadda og nå skal dere hver for dere velge det som dere synes er morsomst. Hva synes du egentlig var morsomst? Er det noe som skjer i begynnelsen, hvor haren og skilpadda inngår et veddemål?

Eller er det i midten hvor haren sovner og skil­ padda går forbi haren uten at han merker det?

Kanskje er det morsomste det som skjer til slutt, hvor skilpadda vinner løpet? Hva synes dere?»

La elevene tegne svarene sine i elevboka.

Til slutt skal hver enkelt elev markere hvordan de synes det har vært å arbeide med fabelen. På side 6 er det fire smileansikter: et som er veldig glad, et som er glad, et som er trist og et som er surt.

La elevene tegne en sirkel rundt det ansiktet de synes passer når de arbeidet med teksten Haren og skilpadda.

23

Lærerveiledning.indd 23

11.04.2019 13:25

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

BL 24

LĂŚrerveiledning.indd 24

11.04.2019 13:25

Marihøner

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Marihøner er en faktatekst. Vi har valgt å introdusere en kort og forholdsvis enkel faktatekst tidlig i forløpet for at elevene gjennom resten av arbeidet med Verden er full av ord vil være i stand til å avgjøre om en tekst er fiksjon eller fakta.

Alle barn elsker å finne en marihøne, telle prikkene dens og se den fly mot sola.

Når de arbeider med denne teksten vil de lære mye mer om marihøner.

Det vil være en fordel for elevenes engasjement at teksten leses på et tidspunkt hvor de kan finne marihøner i naturen.

BL

Den metodiske veiledningen til Marihøner er mer detaljert enn de øvrige fakta­ tekstene. Det er for å vise hvordan læreren kan modellere strategiene.

Opplesningstekst bokmål ................................................................................s. 26 Opplesingstekst nynorsk .................................................................................s. 29 Metodisk veiledning..........................................................................................s. 32 Quiz .............................................................................................se innside omslag)

25

Lærerveiledning.indd 25

11.04.2019 13:25

!

! Når teksten leses høyt for andre gang, kan følgende spørsmål stilles på angitte steder i teksten.

Marihøner Utdrag av Marihøner av Karen Hartley, Forlaget Flachs, 1998.

Med tillegg av Lene Krogh Larsen Forside

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

• • • •

Opplesningstekst (bokmål)

Marihøner Marihøner er insekter som vi forbinder med sol og sommer og flotte farger.

De fleste mennesker bryr seg vanligvis ikke om insekter og andre småkryp, men ei marihøne tar vi gjerne opp i hånda. Så kikker vi litt på den, før vi lar den fly opp til himmelen for å be om godt vær: Marihøne, marihøne, fly-fly-fly, i morgen blir det godvær!

Det fins over 50 ulike marihønearter i Norge. I hele verden er det over 4000 ulike typer marihøner.

De fleste marihøner er røde eller gule med svarte flekker, men det fins også marihøner som er svarte og brune med hvite flekker.

BL

I denne faktateksten skal du lære om den sjuflekkede marihøna. Den er rød og har svarte flekker.

Faktateksten om marihøner er delt inn i fem avsnitt. Her i innholds­ fortegnelsen får dere vite hva hvert enkelt avsnitt handler om: Plansje 2: Den sjuflekkede marihøna Plansje 3: Hvordan blir ei marihøne til?

Plansje 4: Hva eter marihønene?

Plansje 5: Hvor lever marihønene?

Plansje 6: Hvilke fiender har marihønene?

Ei marihøne Ei marihøne er ei lita bille med rund kropp. Kroppen likner ei halv­ kule.

Marihøna har seks bein.

Den har to par vinger. Det ene paret kaller vi dekkvinger, og det andre kaller vi flygevinger.

Marihøna har to øyne, og den kan se både opp og ned og framover og bakover på samme tid.

1

2

26

Lærerveiledning.indd 26

11.04.2019 13:25

Den har to følehorn som den bruker til å føle med.

Marihøna har ikke ører, så den kan ikke høre noe. Men den kan føle bevegelser og risting med føttene. Derfor merker den om noen­ nærmer seg.

?

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Ei marihøne er et insekt. Den hører altså til insektfamilien. ?1 Alle voksne insekter har –– hode, forkropp og bakkropp –– seks bein –– to følehorn, som vi kaller antenner

1

Hva har alle voksne insekter?

De fleste insekter –– har vinger –– legger egg som blir til unger

3

Hvordan blir ei marihøne til?

Om sommeren legger marihønehunnen egg på undersida av et blad.

Den legger mellom 40 og 100 egg i ett kull.

Eggene er lysegule og avlange. ?2 Eggene blir klekt etter fire dager, og da kommer det en larve ut av hvert egg.

Larvene vokser veldig fort. På tre uker skifter de hud tre ganger.

Larvene blir mørkeblå med gule eller røde flekker. Etter fire uker set­ ter larven seg fast på et blad og blir til ei puppe.

Når det har gått ei ukes tid, revner puppa, og ut kravler ei mari­ høne.

I begynnelsen har marihøna nesten ikke farge og heller ingen flekker.

Men etter et par dager blir den helt rød med svarte flekker.

Hva spiser marihønene?

De fleste marihøner spiser bladlus. Dyr som spiser andre dyr, kaller vi ?3 rovdyr. Derfor er marihøna et rovdyr. Det er også noen marihøner som eter bladene på planter.

Larvene eter det samme som de voksne marihønene. Før en larve blir forvandlet til puppe, har den spist over 200 bladlus.

Mot slutten av sommeren kan man noen ganger se tusenvis av marihøner på stranda. Det skjer når marihønene i lang tid har fått mange unger, slik at de er blitt veldig mange. Da kan det være vanske­ lig å finne mat nok til alle. Når dette skjer, flyr marihønene mot havet i store flokker.

BL 4

?

2

Husker du hva som skjer med insektet fra det er et egg til det blir ei marihøne?

?

3

La barna fullføre setninga og si ordet «rovdyr».

27

Lærerveiledning.indd 27

11.04.2019 13:25

På stranda samler marihønene seg. Det kan være tusenvis. Da kan de finne på å kravle omkring og bite mennesker. Det er ubehagelig og ir­ riterende. Men de biter fordi de er tørste og prøver å suge svette fra huda vår.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Hvor lever marihønene?

Marihøner lever overalt der det er bladlus. Det betyr at man kan finne marihøner på steder hvor det er mange blomster og trær. Altså på mark og enger, i skogbryn, hager og parker.

5

Marihønene eter bladlus som lever av blad og stilker på blomstene. De trenger også bladene til å legge egg i.

Hvilke fiender har marihønene?

Det er ikke så mange dyr som eter marihøner. Den sterke fargen til marihøna er det vi kaller advarselsfarge. Fargen skal advare fiender og fortelle at «jeg smaker vondt».

6

?

4

Hvorfor gjør de det?

Hva er det mauren er vill etter?

Noen edderkopper kan gjerne ete marihøner. Derfor kan vi si at edder­ kopper er marihønenes fiender. Det samme gjelder maur. Noen ganger går maur til angrep på marihøner. Det gjør mauren for å hindre at mari­ hønene eter bladlus. ?4 For mauren er nemlig vill etter den sukkersafta som bladlusene lager.

Dersom ei marihøne er redd, for eksempel for en edderkopp eller en maur, kan den godt finne på å spille død. Mens den spiller død, skiller den ut ei gul væske som smaker beskt og vondt. På den måten verner marihøna seg mot angrep fra mauren.

BL

• • • •

28

Lærerveiledning.indd 28

11.04.2019 13:25

Opplesingstekst (nynorsk)

!

Når du les teksten høgt for andre gong, kan du stille desse spørsmåla på dei merkte stadene i teksten.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Marihøner Marihøner er insekt som vi knyter til sol og sommar og flotte fargar.

Dei fleste menneske bryr seg vanlegvis ikkje om insekt og andre små­ kryp, men ei marihøne tek vi gjerne opp i handa. Så kikkar vi litt på henne, før vi lét henne fly opp til himmelen for å be om godt vêr:

Forside

Marihøne, marihøne, fly-fly-fly, i morgon blir det godvêr!

Det finst over 50 ulike marihøneartar i Noreg. I heile verda er det over 4000 ulike slag marihøner.

Dei fleste marihøner er raude eller gule med svarte flekker, men det finst òg marihøner som er svarte og brune med kvite flekker.

I denne faktateksten skal du lære om den sjuflekka marihøna. Den er raud og har svarte flekker.

1

Ei marihøne Ei marihøne er ei lita bille med rund kropp. Kroppen liknar ei halv­ kule.

Marihøna har seks bein.

Ho har to par vengjer. Det eine paret kallar vi dekkvengjer, og det andre kallar vi flygevengjer.

Marihøna har to auge, og ho kan sjå både opp og ned og framover og bakover på same tid.

Ho har to følehorn som ho bruker til å føle med.

Marihøna har ikkje øyre, så ho kan ikkje høyre noko. Men ho kan føle rørsler og ristingar med føtene. Derfor merkar ho om nokon ­nærmar seg.

BL

2

Faktateksten om marihøner er delt inn i fem avsnitt. Her i innhaldslista skal de få vite kva kvart enkelt avsnitt handlar om: Plansje 2: Den sjuflekka marihøna Plansje 3: Korleis blir ei marihøne til?

Plansje 4: Kva et marihønene?

Plansje 5: Kvar lever marihønene?

Plansje 6: Kva for fiendar har marihønene?

Ei marihøne er eit insekt. Ho høyrer altså til insektfamilien. ?1 Alle vaksne insekt har –– hovud, forkropp og bakkropp

?

1

Kva har alle vaksne insekt?

29

Lærerveiledning.indd 29

11.04.2019 13:25

–– seks bein –– to følehorn, som vi kallar antenner

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Dei fleste insekt –– har vengjer –– legg egg som blir til ungar

?

2

Hugsar du kva som skjer med insektet frå det er eit egg til det blir ei marihøne?

?

3

La barna fullføre setninga og seie ordet «rovdyr».

Korleis blir ei marihøne til?

Om sommaren legg marihønehoa egg på undersida av eit blad. Ho legg mellom 40 og 100 egg i eitt kull.

Egga er lysegule og avlange. ?2 Egga blir klekte etter fire dagar, og då kjem det ein larve ut av kvart egg.

Larvane veks veldig fort. På tre veker skiftar dei hud tre gonger.

Larvane blir mørkeblå med gule eller raude flekker. Etter fire veker set larven set fast på eit blad og blir til ei puppe.

Når det har gått ei vekes tid, rivnar puppa, og ut kravlar ei mari­ høne.

I begynninga har marihøna nesten ikkje nokon farge og heller ingen flekker. Men etter eit par dagar blir ho heilt raud med svarte flekker.

Kva et marihønene?

Dei fleste marihøner et bladlus. Dyr som et opp andre dyr, kallar vi ?3 rovdyr. Derfor er marihøna eit rovdyr. Det er også nokre av dei som et blada på plantane.

Larvane et det same som dei vaksne marihønene. Før ein larve blir for­ vandla til ei puppe, har han ete over 200 bladlus.

Mot slutten av sommaren kan ein somme gonger sjå tusenvis av marihøner på stranda. Det skjer når marihønene i lang tid har fått mange ungar, slik at dei er blitt veldig mange. Då kan det vere vanske­ leg å finne mat nok til alle. Når det skjer, flyg marihønene mot havet i store flokkar.

BL

3

4

På stranda samlar marihønene seg. Det kan vere tusenvis. Då kan dei finne på å kravle omkring og bite på menneske. Det er utriveleg og irriterande. Men dei bit fordi dei er tørste og prøver å suge sveitte frå huda vår.

Kvar lever marihønene?

Marihøner lever overalt der det er bladlus. Det vil seie at ein kan finne marihøner på stader der det er mange blomstrar og tre. Altså på mark og enger, i skogbryn, hagar og parkar.

5

30

Lærerveiledning.indd 30

11.04.2019 13:25

Marihønene et bladlus som lever av blad og stilkar på blomstrane. Dei treng blada til å leggje egg i òg.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Kva for fiendar har marihønene?

Det er ikkje så mange dyr som et marihøner. Den sterke fargen til marihøna er det vi kallar åtvaringsfarge. Fargen skal nemleg åtvare ­fiendar om at «eg smaker vondt».

6

?

4

Kvifor gjer dei det?

Kva er det mauren er vill etter?

BL

Nokre edderkoppar kan gjerne ete marihøner. Derfor kan vi seie at edderkoppar er fiendane til marihøner. Det same gjeld maur. Somme gonger går maur til angrep på marihøner. Det gjer mauren for å h ­ indre at marihønene et bladlus. ?4 For mauren er nemleg vill etter den ­sukkersafta som bladlusene lagar.

Dersom ei marihøne er redd, for eksempel for ein edderkopp eller ein maur, kan ho godt finne på å spele død. Mens ho speler død, skil ho ut ei gul væske som smaker beiskt og vondt. På den måten vernar ho seg mot angrep frå mauren.

31

Lærerveiledning.indd 31

11.04.2019 13:25

Marihøner Metodisk veiledning

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Lærerens forberedelse: 1. Finn frem de åtte plansjene som hører til ­teksten. Gjør det klart slik at de kan henges opp på tørkesnoren etter opplesningen.

2. Les teksten og den metodiske veiledningen med fokusordene og ordforklaringene som hører til teksten.

• • • •

1. GJENNOMGANG (CA. 2 TIMER/ØKTER)

Før lesing Forforståelsesstrategi Elevene sitter på arbeidsplassene sine eller ved ­pultene sine. De skal slå opp på side 7 i elevboka.

Læreren viser forsideplansjen.

Modellèr forforståelsesstrategien ved for eksem­ pel å si: «Nå skal vi starte å arbeide med en faktatekst.

Jeg lurer på hva den skal handle om. Det er en marihøne på forsiden, så den handler nok om ­marihøner. Der er også en tittel. På den står det: Marihøner. Så da vet vi det.

flipover eller en plakat), og dere skal skrive i bø­ kene deres.

Hvor har dere sett marihønene? Ute i buskene? Så la oss skrive det: De bor ute i buskene.

Hvordan ser de ut? Ja, det er riktig; de er røde med svarte prikker. La oss tegne en marihøne. Vi kan jo få hjelp her fra forsiden. Er det andre ting dere vet om marihøner?»

Når klassen ikke har flere innspill, leder læreren samtalen videre til:

Hva ønsker jeg å vite om marihøner?

Modeller videre som ovenfor ved å stille spørsmål som du vet at teksten kan besvare.

Hva vet jeg om marihøner?

«Når vi skal lese fakta skal vi først tenke på hva vi vet fra før, det skal vi alltid gjøre. På den måten kan man bedre lære nye ting. Så nå skal vi hjelpe hverandre med å finne ut av hva vi vet om mari­ høner.

Er det noen av dere som har sett en marihøne?

Så – det har dere alle sammen. Da vet vi at det fin­ nes mange av dem. La oss skrive det: Det er mange marihøner. Se her: jeg skriver på tavla (eller på

«Før jeg leser teksten for dere, skal vi også finne ut av hva vi kunne tenke oss å lære om marihøner. Er det noen av dere som allerede har et forslag? Det skal vi også skrive ned. Jeg skriver på tavla slik at vi senere kan se om vi har fått et svar på det som vi gjerne ville vite.

BL

Teksten om marihøner kaller vi for en faktatekst.

Det betyr at det er en tekst som man kan lære noe av. Faktatekster handler om virkeligheten.»

Vet dere hva marihøner spiser? Nei, men da ­skriver jeg: Mat? – For spørsmålstegn viser jo at det er noe vi ikke vet.

32

Lærerveiledning.indd 32

11.04.2019 13:25

Vet dere hvordan marihøna får unger? Nei? Da skriver jeg: Hvordan får marihøna unger?

Har alle marihøna like mange prikker? Hva kan jeg skrive? Hvor mange prikker har marihøna?

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Fortsett så lenge elevene har innspill og forslag.

Hvis elevene skal arbeide videre med elevbøkene etter opplesningen, kan de bli liggende. Ellers leg­ ges de bort nå.

fordi man kan bytte rundt på rekkefølgen av opp­ lysninger i en faktatekst.

Presenter innholdsforståelsen på plansje 1 ved å forklare for elevene at man ikke behøver å lese hele faktaboken når det er noe man vil vite. Man kan nøye seg med å finne ut om akkurat den opp­ lysningen man skal bruke finnes i boken, og der­ etter slå opp på den bestemte siden.

Under lesing Lyttestrategi Elevene sitter på opplesningsplassene sine.

Nå er elevenes forforståelse blitt aktivert. Les teks­ ten for elevene uten avbrytelser, og vis plansjene 1 til 4 underveis slik at bildene støtter opp under teksten uten avbrytelser. Vis plansjene underveis.

Plansjene kan stilles opp på tavla, de kan stå på et staffeli, et bord e.l.

Etter opplesningen henges plansjene opp på tørke­ snora. Læreren modellerer videre og forteller ­under opphengningen at faktatekster ikke henger på samme måte som f.eks. fabelen om Haren og skilpadden, som jo er en fantasifortelling.

BL

Det kan f.eks. forklares slik: «I en faktatekst kan man henge sidene opp på en tørkesnor. Man kan bytte rundt på sidene hvis man vil, og man kan likevel forstå hva det står.

Kunne man gjøre det i fabelen? Nei, det kunne man ikke fordi i fabelen var det en begynnelse, en handling og en slutt. Hvis man da byttet rundt på de tre delene, så ville fortellingen bli litt rotete.»

Etter lesing Ordstrategi Elevene sitter ved arbeidsplassene eller ved pultene sine. De skal slå opp på side 8 i elevboka.

Se sammen med elevene på side 8 i elevboka, og samtal med klassen om hvorfor bildene i fak­ tateksten er hengt opp på en tørkesnor. Det er

Det kan f.eks. gjøres slik: «Se på plansjene på tørkesnoren. Prøv å finne ut av hvilken side dere skal slå opp på hvis dere vil vite hva marihøner spiser/hvor den bor/hvem ­deres fiender er?»

Les overskriftene på plansjene høyt for elevene, og forklar at dere senere skal arbeide videre med disse sidene, men at dere nå skal snakke om noen av ordene fra teksten.

Ordstrategi Gjennomgå de fire øverste ordene fra ordlisten som beskrevet på side 12-13 og nedenfor: FOKUSORD En bille: Et insekt med harde dekkvinger som beskytter flyvevingene.

En antenne: Et langt, tynt rør som stikker ut fra insektets hode. Insektet bruker sine to antenner til å lukte og føle med.

Et insekt: Et lite dyr med seks bein, forkropp, bakkropp og to antenner. Noen insekter har vinger. Å klekke: Å komme ut av et egg.

Her følger en gjennomgang av ordet antenner:

Si noe om ordet slik som det står i teksten. (Det står i teksten at marihøner har to følehorn som kalles antenner).

Ved substantiv: Vis bildet/gjenstanden. Se i elev­ boka på side 11, og pek på bildet av en antenne.

(Her er et bilde av antennene på et insekt).

33

Lærerveiledning.indd 33

11.04.2019 13:25

Forklar ordet på en enkel måte.

(En antenne er et langt, tynt rør som stikker ut fra insektets hode. Insekter bruker antennene sine til å lukte og føle med).

Be elevene si ordet sammen igjen.

(Si ordet antenne sammen med meg igjen: Antenne).

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Finn et synonym til ordet.

(Antenner kan også kalles for følehorn).

Gi eksempler på ordet når det brukes i andre sam­ menhenger, og aktiver elevene i å bruke ordet.

(Alle insekter har antenner, men det kan også være antenner på taket av et hus. Så en antenne er

der for å fange opp et signal, så man kan se på tv.

Vet dere om andre antenner?).

Fortsett på samme måte med de andre ordene fra ordlisten.

• • • •

2. GJENNOMGANG (CA. 2 TIMER/ØKTER)

Før lesing Huskestrategi + ordstrategi Elevene sitter på opplesningsplassene sine. De skal alle se på plansjene på tørkesnora.

Nå skal teksten repeteres og læreren modellerer hvordan det kan gjøres.

«Nå skal vi huske hva jeg leste opp i går/sist gang.

Kan jeg huske alt? Hvis ikke jeg kan huske alt, så kan jeg jo kikke på plansjene. Vil dere hjelpe meg?»

Hva handler teksten om? Ja, den handler om ma­ rihøner – det kan jeg jo se på forsiden. Kan dere huske hva man kaller denne type tekst som man kan lære noe av? Riktig – de heter faktatekster.

BL

Når vi leser fakta – leser vi da om fantasi eller vir­ kelighet? Akkurat, vi leser om virkelighet. La meg høre hva dere kan huske om marihøner: –– Hva spiser marihøner?

–– Hvor bor marihønene?

–– Hva slags dyr er marihøner?

–– Føder marihøner levende unger?

–– Hvor gammel kan en marihøne bli?

–– Har marihøner noen fiender?

Kan dere huske at det var noen bestemte ord som dere skulle lære i denne teksten? Hvilke ord var det?»

Repeter de fire ordene fra ordlisten som ble gjen­ nomgått tidligere (antenne, bille, insekt, klekke).

Under lesing Lyttestrategi + huskestrategi Elevene sitter fortsatt på opplesningsplassene sine, hvor de kan se plansjene.

Fortell elevene at de nå skal lytte til teksten for andre gang. Denne gangen vil du stoppe opp og stille spørsmål underveis, så det vil være fint hvis alle lytter godt etter og kan være med å svare på spørsmålene. Spørsmålene står i tekstens marg.

Etter lesing Ordstrategi Elevene sitter ved arbeidsplassene eller ved pultene sine. Elevene skal slå opp på side 11 i elevboka.

34

Lærerveiledning.indd 34

11.04.2019 13:25

Gjennomgå de fire siste ordene fra ordlisten:

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

FOKUSORD En larve: Det dyret som kommer ut av et ­insektegg.

En puppe: En eldre larve. Inne i puppen blir larven til en voksen marihøne. Å skifte hud: Når larven blir for stor til huden sin, danner den/lager den en ny og kryper ut av den gamle.

Et rovdyr: Alle dyr som spiser andre dyr.

Hvis elevene ennå ikke kan arbeide uten hjelp, er det nødvendig å gjennomgå tørkesnoren-sidene side for side. Modeller derfor arbeidet i elevboka for elevene. Tenk høyt og tegn og skriv på tavla, mens elevene arbeider i bøkene sine. Legg vekt på at informasjonen dere skal bruke finnes på ­plansjene som henger i klasserommet.

Det er viktig for elevenes forståelse av teksten at de forstår alle ord. Det er derfor en god ide å gjøre det til en vane at elevene spør når det er ord de ikke forstår eller undrer seg over. Når en elev markerer og forteller at det er noe han eller hun ikke forstår, så er det et tegn på at vedkommende overvåker sin egen forståelse. Derfor skal en slik atferd fremheves og belønnes med ros.

Spør for eksempel: «Er det andre ord som dere undrer dere over eller ikke forstår? Da skal dere huske å si det høyt, slik at vi sammen kan finne ut av det. Når dere spør, da vet jeg at dere er `våkne` og legger merke til alle ord. Og det er viktig når man skal forstå noe. Så husk å spørre.»

Huskestrategi Plansjene på tørkesnoren og side 8-11 i elevboka.

BL

Læreren modellerer nå arbeidet med tørkesnoren ved å fortelle elevene at tørkesnoren skal hjelpe dem med å huske hva de lærte i teksten om mari­ høner. F.eks. slik: «Hvor er det vi kan kikke hvis vi ikke kan huske noe av teksten? Ja, nemlig – opp på klassens tørke­snor.»

Forsideplansje: Repeter hvilken informasjon man kan få når man kikker på en forside (illustrasjon, tittel).

Plansje 1: Repeter teksten fra innholdsfortegnelsen og sam­ tale med elevene om hva man bruker en innholds­ fortegnelse til.

Plansje 2: Gå gjennom navnene på de forskjellige kropps­ delene på marihøna.

Plansje 3: Tegn utviklingen fra egg – til larve – til puppe – til marihøne. Elevene tegner det samme i elevboka si.

Plansje 4: Tegn og skriv hva marihøner spiser. Be elevene om å skrive «lus».

Plansje 5: Les teksten til de to boksene høyt og be dem tegne trær og blomster i boksene.

Plansje 6: Tegn og skriv om marihønas fiender. La elevene prøve å skrive «maur» og «edderkopp».

Plansje 7: Repeter ordene fra ordlisten sammen med elevene.

Samtal om at det alltid er en ordliste i en fakta­ tekst, fordi det stadig er mange nye ord som skal forklares.

• • • •

35

Lærerveiledning.indd 35

11.04.2019 13:25

3. GJENNOMGANG (CA. 1 TIME/ØKT) Finn ut om elevene har fått svar på sine spørsmål.

Er det noe mer de trenger å få vite?

Samtal også om hvor de sammen kan finne svar på flere spørsmål til emnet, f.eks. på biblioteket, i leksikon, på internett.

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R )

Evaluering + VØL – strategi Les evt teksten enda en gang, eller lag en detal­ jert gjenfortelling sammen med elevene. Bruk ­plansjene som støtte i dette arbeidet.

Læreren modellerer nå VØL – modellens siste del: Hva har jeg lært om marihøner?

«Nå skal vi se om vi har lært noe. Har vi det, synes dere?»

Læreren skriver på tavla og elevene tegner i bøkene sine. Hjelp elevene på vei ved å stille ­ spørsmål. F.eks –– Hva spiser marihøner?

–– Hvor lever marihøner?

–– Hvordan utvikler marihønas egg seg?

–– Hvilke fiender har marihøner?

Elevene kan oppfordres til å kikke på tørkesnora i klasserommet eller i elevboka si for å finne ideer til hva de har lært om marihøner.

Avslutt temaet marihøner med quiz (se innsiden av omslaget). Les mer på side 8 i lærervei­ledningen.

Tips og gode ideer • Lag en utstilling av forskjellige faktabøker i klasserommet.

• Lag egne faktatekster, f.eks. en faktatekst om et skrukketroll.

• La elevene gå på marihønejakt i området (ut­ styrt med glass/kopper til å samle i).

• Tegn eller mal flotte marihøner.

• Lag marihøner i pappmasjè, plastilina e.l.

• Tegn og skriv korte historier om marihøner.

BL

Når elevene er ferdige er det tid til å finne ut om de har fått svar på alt som de ønsket å få vite om marihøner, før de lytter til opplesningen.

Læreren sier f.eks. til elevene: Kan dere huske at det aller første vi gjorde til teksten om marihøner var å finne ut hva vi visste om marihøner, og også hva vi ønsket å lære? La oss se hva jeg skrev.

Til slutt skal elevene individuelt markere hvordan de synes det har vært å arbeide med temaet om Marihøner. På side 12 er det fire smileansikter: en veldig glad, en som er glad, en som er trist og en som er sur. Be elevene tegne en sirkel rundt det ansiktet de synes passer på dem og det de har lært om marihøner.

36

Lærerveiledning.indd 36

11.04.2019 13:25

(U AE td K ra S g EM fra P bo LA ka R ) © 2019 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo © 2010 Alinea, København Oversatt og bearbeidet til norsk av Jorid Sørli Opplesingstekster oversatt til bokmål/nynorsk av Ole Jan Borgund, Arkitekst ISBN 978-82-492-1956-8 1. utgave / 1. opplag 2019

Originaltittel: Verden fuld af ord, Antologi og veiledning Grafisk tilrettelegging: Brandpunktet (DK) og Framnes Tekst & Bilde AS Trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo Foto side 16: Lene Krogh Larsen

BL

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverk­lovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengelig­ gjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

118

Lærerveiledning.indd 118

11.04.2019 13:26