Leseteater - 30 tekstar som trener flyt, forståing og innleving

LENA HULTGREN

Leseteater

to og to • tre og tre • heile klassen

30 tekstar

som trener flyt, forståing og innleving GAN Aschehoug

LENA HULTGREN

VU

R

D

ER

IN

G SE KS

EM PL AR

Leseteater

to og to • tre og tre • heile klassen

GAN Aschehoug

Leseteater_original_nn.indd 1

12.04.2018 09:29

Innhald

EM PL AR

Å lese stilt og å lese høgt................................................3 Sånn kan det gjerast!......................................................4 Leseprotokollar...................................................6, 27, 56

G SE KS

Å lese saman to og to 1 Lopper.................................................................7 2 Feil nummer.........................................................8 3 Hei! Ha det!.........................................................9 4 Tran eller ran?....................................................10 5 Å dele ein pizza.................................................11 6 På kafé..............................................................12 7 Hos frisøren.......................................................13 8 I rulletrappa.......................................................14 9 Det var ikkje meg!.............................................15 10 Pizzeria..............................................................17 11 Rideturen...........................................................18 12 I dyrehagen........................................................20 13 Seks laksar i ei lakseeske....................................21 14 På sporet...........................................................22 15 Kaka..................................................................24

VU

R

D

ER

IN

Å lese saman tre og tre 16 Berre på moro? .................................................28 17 Ål......................................................................29 18 Kven kom først? ...............................................30 19 Verdas minste pappa..........................................31 20 Den største båten..............................................32 21 Bondegarden.....................................................33 22 Surr...................................................................36 23 Borte bra, men heime best.................................38 24 Hundetrikset......................................................43 25 I bilen................................................................46 26 Skulestart...........................................................48 27 Restaurant Æsj!.................................................51 Å lese saman i heile klassen Mirre Mus reddar jula...............................................57 Kaos i klassen..........................................................72 Den som ler sist, ler best .........................................86

Leseteater_original_nn.indd 2

12.04.2018 09:29

Å lese stilt for seg sjølv er ei ferdigheit dei fleste kan lære seg, men å lese høgt er ein kunst.

EM PL AR

Å lese stilt og å lese høgt Den som les ein tekst stilt for seg sjølv, er ein stille mottakar. Den som les høgt, må derimot omarbeide teksten til forfattaren for å kunne formidle innhaldet til ein mottakar. Den som meistrar kunsten å munnleg formidle si eiga kjensle av kva nokon andre har skrive, får auka tiltru til si eiga evne til å uttrykkje meiningar, tankar og kjensler.

G SE KS

Med Leseteater får elevane høve til å arbeide med repetert høgtlesing på sitt nivå saman med éin eller fleire medelevar. Dei fleste tekstane kan lesast i par eller tre og tre, men elevane kan også lese dei opp for dei andre elevane i klassen. Ulikskapane i uttrykket elevane har gjeve kvar tekst, kan då bli presentert og diskutert. I nokre av tekstane finst det også små scene- og rolletilvisingar som nokre eller alle kan lese når stykket blir lese høgt i klassen.

IN

Tekstane er i første omgang tenkt brukte som underlag for leseteater og høgtlesing i klassen, men dei kan også brukast som små skodespel for publikum på fellessamlingar, foreldrekveldar eller avslutningar. Det er viktig at elevane har fått god tid til å lese og lære replikkane sine, jobba med innleving og ulike kroppsuttrykk og blitt einige om korleis dei ønskjer å dramatisere teksten.

D

ER

Leseteater gjev eit utmerkt grunnlag for å jobbe med det munnlege som grunnleggjande ferdigheit i undervisninga, samtidig som ferdigheiter som intonasjon, dialektar og ulik stemme­bruk blir prøvde ut. Alle tekstane har som mål å oppmuntre elevane til å ta i bruk stemma si på leikent vis for å få fram og forsterke ulike kjensler og karakterar. Tanken er at kvar elev skal få prøve å leve seg inn i og lese ulike roller, og ut frå dette erfare dei ulikskapane ein kan finne i ulike dialogar, samanhengar og tekstar.

VU

R

Å lese med flyt, kommunisere og formulere seg i tale- og skriftspråk er sentrale element i lese- og skriveopplæringa. Gjennom varierte sjangrar og tekstar er målet at elevane skal kunne fortelje, lese høgt, presentere og på ulike måtar framføre både innanfor og utanfor klassefellesskapen. For å kome dit er det viktig å planleggje for øving og leggje til rette for gode erfaringar der høgtlesinga blir opplevd som noko kjekt. Det er gjennom dette at elevane utviklar den sjølvtilliten som trengst for å lese høgt og opptre for andre.

Lena Hultgren forfattar

3

Leseteater_original_nn.indd 3

12.04.2018 09:29

Sånn kan det gjerast!

EM PL AR

• Å modellere Les gjennom leseteaterteksten på førehand. Tenk gjennom korleis du vil presentere og modellere teksten for elevane. Korleis kan du få fram poenget ved hjelp av teksten som verkemiddel? Kva stemmer kan det vere lurt å modellere? Kva for ulike gestar, lydar og kropps- og ansiktsuttrykk er det naturleg å bruke? Har karakterane ulike dialektar?

Kvar er karakterane, og i kva miljø går handlinga føre seg?

G SE KS

Start læringsøkta ved at du modellerer og går gjennom leseteaterteksten for elevane.

Modeller gjerne ulike måtar å ta tak i og presentere teksten på, slik at elevane har eit lite repertoar når dei sjølve skal jobbe med han. Del deretter ut teksten og be elevane lese i kor saman med deg. Repetisjon er viktig og sørgjer for at alle elevane kjenner rekkjefølgja i teksten. På den måten blir det enklare for dei ulike lesarane i klassen å ta fatt på teksten på ulikt nivå etterpå.

IN

• Å lese saman Det er ein fordel å variere kven elevane jobbar med frå gong til gong. Dette er fordi elevar med ulik lesekompetanse ofte kan ha ulike ferdigheiter i å framføre og leve seg inn i tekstane dei møter. På førehand kan det vere lurt å avgjere kven som les kva for ei rolle, men det kan også vere at elevane bør få byte på kven som les kva. Dersom elevane skal framføre for kvarandre, er det ein fordel at dei har fått tildelt ei rolle av deg, og at dette ikkje skal avgjerast av kvart enkelt par eller kvar enkelt gruppe.

VU

R

D

ER

Rettlei og utfordre elevane i arbeidet med å lese saman: – Kva for eit toneleie snakkar karakterane i, og kva gjer dette med framføringa?

(Kviskre, mumle, prate, rope, syngje, lyst, mørkt, hest, svakt, sterkt, skremmande?)

– Kven er det dei vender seg til i leseteaterstykket?

– Kan ulike gestar, handlingar eller ansiktsuttrykk forsterke eller dempe handlinga?

– Har karakterane ulike dialektar?

– Kva skjer etter at leseteaterstykket er slutt?

– Kva for rekvisittar kan ein enkelt inkludere?

– Kva kan ein gjere dersom ein blir nervøs?

– Er det mogleg å improvisere eller utvide dei ulike replikkane?

• Å framføre Å trene på å framføre er ein viktig del av det å jobbe med høgtlesing. Det å starte i det små kan vere ein fordel. Du kan då la elevane få lov til å framføre berre for kvarandre i små grupper. Gjennom dette kan dei hauste trygge erfaringar som gjev større sjølvtillit til å stå framfor heile gruppa eller framfor eit større publikum. Etter kvart som de har jobba med dei ulike tekstane, kan de gå tilbake og hente dei fram igjen. Då kan elevane øve på nytt, byte roller, gje eit nytt uttrykk til teksten og vise resultatet for heile klassen.

4

Leseteater_original_nn.indd 4

12.04.2018 09:29

EM PL AR

I arbeidet med Leseteater kan du enkelt trekkje ut enkelte par eller grupper som får lov til å vise fram det dei har øvd og jobba fram. Desse gruppene fungerer då som modellar og kan modellere for resten av gruppa. Samtidig får dei gode treningssituasjonar og erfaringar.

Det er likevel viktig å sørgje for balanse mellom det å vere veldig trygg og det å bli utfordra. Sørg for at klassemiljøet kjennest trygt, slik at alle elevar på sikt opplever det trygt nok å framføre for klassen. På førehand kan de diskutere korleis ein gjev lik applaus og ikkje kjem med verken tilrop eller til dømes gestar som high five til enkeltelevar. Alle er likeverdige i arbeidet med å framføre, og dette er det viktig at læraren kommuniserer og gjer tydeleg før kvar framføring.

For lesestykka som passar for høgtlesing og leseteater i heile klassen, kan de invitere andre klassar, trinn, føresette og skular til framsyning med lydeffektar, kulissar og kostyme.

Desse stykka eignar seg godt til å framføre med lite førebuing og er enkle for læraren å regissere og setje opp. Vidare kan læraren med enkle grep både skrive om, leggje til eller finne passande songar, rekkjer av rørsler eller dansar som kan passe til. Kanskje kan elevane også få vere med på idémyldring om korleis framsyninga kan bli?

G SE KS

• Å utvikle munnlege ferdigheiter saman Munnlege ferdigheiter blir utvikla gjennom ulike oppgåver og dei utfordringane og handlingsromma kvar oppgåve gjev. I Leseteater får elevane ei variert samling av tekstar der dei saman kan utfordre, evaluere og utvikle dei munnlege ferdigheitene sine.

La elevane gje kvarandre positive tilbakemeldingar på ulik stemmebruk, innleving og uttrykk i samband med framføring og lesing av tekstane. Når elevane får peike på ulik­ skapar mellom val av måtar å presentere teksten på, utviklar dei evna til å analysere og sjølve ta i bruk det dei har fått modellert av medelevane.

VU

R

D

ER

IN

Aktiv deltaking i dei munnlege høgtlesingsaktivitetane er ein føresetnad for at dei munnlege ferdigheitene blir fremja og utvikla. Gjennom å starte tidleg i ein sjanger som denne blir elevane stadig tryggare og kan seinare meistre meir komplekse lytte- og talesituasjonar. Å kunne lytte, vente på tur, uttrykkje eigne kjensler, gje respons og framføre for andre vil gje elevane eit godt grunnlag for å kunne meistre på eit høgare nivå seinare, innanfor meir avanserte munnlege ferdigheiter og oppgåver.

5

Leseteater_original_nn.indd 5

12.04.2018 09:29

Leseprotokoll:

Les saman to og to e

VU

R

D

ER

IN

G SE KS

EM PL AR

m m e Ha r de Tr t! an el le rr Å an de ? le e in På pi ka zz fé a Ho sf ris ør Ir en ul le tr ap De pa tv ar ik Pi kj zz e er m ia eg Ri ! de tu re Id n yr eh ag Se en ks la På ksa ri sp e or et i lak Ka se ka es k i!

nu

He

il Fe

Lo

Namn på eleven:

pp

er

Teikn ein sirkel i ruta når eleven begynner å lese.

Skriv ein X i sirkelen når eleven har lese heile teksten.

6

Kopioriginal Leseteater © GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS 2018

Leseteater_original_nn.indd 6

12.04.2018 09:29

1

Lopper

A: B:

A Eg gler meg til laurdag.

G SE KS

B Kvifor det?

EM PL AR

Roller

A Det er jo den store loppemarknaden.

B Eg synest det høyrest litt skummelt ut.

A Vi har levert mykje lopper.

B Har de?

A Ja, vi hadde så mange heime.

IN

B Heime hos dykk?

A Ja, både på loftet og i kjellaren!

ER

B De som har det så ryddig.

A Ja, ikkje sant?

B Klør dei ikkje veldig?

D

A Kva snakkar du om no?

VU

R

B Loppene, vel!

Kopioriginal Leseteater © GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS 2018

Leseteater_original_nn.indd 7

7

12.04.2018 09:29

13

Seks laksar i ei lakseeske

A: B:

EM PL AR

Roller

Kan du seie «seks laksar i ei lakseeske»?

B

Kvifor skal eg seie det?

A

Prøv!

B

Okei. Kva skulle eg seie?

A

Seks laksar i ei lakseeske. Sei det to gonger på rad!

B

(sakte) Seks laksar i ei lakseeske. Seks laksar i ei lakseeske.

A

Fortare!

B

(raskare) Seks laksar i ei lakseeske. Seks laksar i ei lakseeske.

A

Du er for treig! Fortare!

B

Gjer det sjølv! Vis meg kor fort eg skal seie det!

A

Det kan eg vel. Sei det sånn: seks laksar i ei eskelaks. Nei! Seks laksar i ei sakselaks. Nei! Seks sakser i ei laksesaks.

B

(ler) No skjønar eg! Kan du seie «Mats si mast sat fast»?

A

Matsi mast saft fast! Eh, du? Vi gjer noko anna.

VU

R

D

ER

IN

G SE KS

A

Kopioriginal Leseteater © GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS 2018

Leseteater_original_nn.indd 21

21

12.04.2018 09:29