Lesing pågår b bokmål by GAN Aschehoug

Hanne Solem

EM PL AR

Lesing pågår B gir elevene verdifull trening og kompetanse i lesing som grunnleggende ferdighet. Boka inneholder 22 oppgavesett med tekster i ulike sjangere på tvers av fag. Oppgavesettene har følgende struktur: • Før du leser • Finn informasjon i teksten • Forstå teksten • Tenk over teksten Boka inngår i serien Lesing pågår som dekker 5.–7. trinnet.

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no 9 788249 216123

Lesing pågår B – Bokmål ISBN 978-82-492-1612-3

GAN Aschehoug

Til deg

EM PL AR

som skal bruke boka Lesing pågår gir deg verdifull trening i leseforståelse og lesing som grunnleggende ferdighet. Her får du arbeide med varierte tekster og oppgaver på ulike nivåer. Du får også møte noen tekster som er på nynorsk.

Før du leser Øverst på hvert oppslag finner du spørsmål som skal hjelpe deg med å forberede lesingen. For å forstå en tekst bedre, er det viktig at du alltid først orienterer deg i teksten, finner ut hva den handler om, og bruker det du kan om temaet fra før:

• L es overskriften og eventuelle mellomoverskrifter. Hva forteller de deg? Hva vet du om dette temaet? • Se på illustrasjonene og les bildetekstene. De inneholder informasjon som er nyttig for deg, og som du kanskje ikke finner andre steder i teksten. • Les ordforklaringene. Er det en fagtekst, inneholder den kanskje ord som er nye for deg, men som du bør forstå for å få fullt utbytte av teksten. • Har teksten en innledning? Den gir som regel nyttig informasjon om hva teksten handler om. • Noen tekster har en avslutning som oppsummerer teksten. Til hvert oppslag er det spørsmål på tre nivåer: Finn informasjon i teksten Her finner du svar på spørsmålene direkte i teksten. Forstå teksten Her krever spørsmålene at du må lete mer i teksten etter svarene og trekke slutninger. Tenk over teksten Her må du i tillegg bruke dine egne tanker, meninger, erfaringer og kunnskap når du svarer. Noen av spørsmålene kan ha flere mulige svar. Gratis fasit til Lesing pågår B finner du på www.gan.aschehoug.no.

Innhold Det skulle bare være en enkel operasjon .....................................................4

EM PL AR

Forsøk i naturfag – hender i kaldt og varmt vann .....................................6 Magnus Carlsen skaper sjakkfeber..................................................................8 Lille John Otte.......................................................................................................10 Hunder viser følelser med ansiktet ..............................................................12 Annas blogg – Matpakka!.................................................................................14 Verdens største primtall er funnet ................................................................16 Hyl i natten ............................................................................................................18

Bruk hjelm! .............................................................................................................20 Vi hjelper deg med reisen til London! ..........................................................22

På sparebluss ........................................................................................................24

Norske rovdyr på rød liste ................................................................................26 Velkommen til årets sommerleir på Strandøya! .......................................28

Emil, Oliver og Amerigo Vespucci (nynorsk) ..............................................30

Behovet for å utforske verden .......................................................................32 En god latter forlenger livet.............................................................................34 Kan to personer ha likt fingeravtrykk? .........................................................36 Tre dikt.....................................................................................................................38 Kjære dagbok........................................................................................................40 Knask eller knep? .................................................................................................42 Éin mumie – mange kister (nynorsk) ............................................................44 Falske minner ........................................................................................................46

Før du leser: Hva forteller bildene deg om Sarah Louise Rung? Hva forbinder du med de paralympiske sommerlekene?

Det skulle bare være en enkel operasjon

EM PL AR

Sarah Louise Rung – gull i svømming i de paralympiske sommerlekene

Sarah Louise Rung (21) var aktiv i Madla svømmeklubb i Stavanger da hun gjennomgikk en ryggoperasjon som skulle være helt ufarlig. Fire måneder senere trillet hun ut av Haukeland universitetssykehus i rullestol.

1. september 2008: «Sarah operert. Det har gått fryktelig galt. Usikker på utsiktene».

Dette var meldingen som tikket inn på mobilen til Sarahs søster, Victoria, fra mamma. Sarah skulle bare gjennomføre en enkel operasjon for å unngå at hun senere fikk en skjevhet i ryggen. Operasjonen var mislykket. Ved en feil ble nervetråder revet av, og Sara ble lam fra livet og ned. Da Sarah kom til seg selv etter operasjonen, ble de paralympiske sommerlekene – i Beijing – vist på TV. Det var i september 2008. – Der skal jeg være med, sa Sarah og tittet på TV-skjermen. Hun husker det ikke så veldig godt selv, men det gjør moren. Det var først og fremst treneren til Sarah, Morten Eklund, som fikk Sarah til å vende tilbake til svømmingen. Sarah hadde tenkt å studere i Bergen, slik planen var før hun ble operert, men treneren visste hvordan han skulle inspirere Sarah til å satse på svømmingen: – Jeg tok et A4-ark og viste henne det. Jeg fortalte at 99,9 prosent av alle nordmenn lever et A4-liv. Nå hadde hun mulighet til å gjøre noe helt annet. Sarah slo til. Hun valgte å satse på svømming, nesten på heltid, med litt studier ved siden av. Hun ble boende i Stavanger, der hun fikk seg leilighet og bil. – Sarah er veldig målrettet, allsidig, har en sterk indre motivasjon og er annerledes enn mange andre funksjonshemmede. Mens andre skal vise hele verden

Sarahs motto er: «Det finnes ingen grenser.» Hun har dessuten enda et motto: «Det finnes ingen snarveier til steder det er verdt å komme til.»

hva de kan klare, liker Sarah å trene, bli utfordret, bli satt krav til, forteller Morten Eklund. 1. september 2012: Gullhåpet Sarah Louise Rung skal ut i sin første svømmeøvelse i de paralympiske sommerlekene i London – på dagen fire år etter den mislykkede operasjonen. Det har vært fire år med målrettet og hard trening som har ført til at hun har satt verdensrekord flere ganger. I de paralympiske sommerlekene tar Sarah to gullmedaljer og to sølvmedaljer. En drøm er oppfylt!

Paralympiske leker: idrettskonkurranse for fysisk funksjonshemmede etter mønster av olympiske leker (OL)

Finn informasjon i teksten 1 Hvorfor ble Sarah operert i ryggen? 2 Hva bestemte Sarah seg for på sykehuset etter operasjonen? 3 Hvor lang tid tok det fra Sarah ble operert, til hun ble utskrevet fra sykehuset?

EM PL AR

4 Hvem var det som fikk Sarah i gang med svømmingen igjen? 5 Skriv setningen som viser at Sarah driver med både svømmetrening og studier.

Forstå teksten

1 Hvorfor husker ikke Sarah så godt det hun sa på sykehuset, tror du?

2 På hvilken måte synes treneren at Sarah skiller seg ut fra andre funksjonshemmede?

3 Hva betyr det at Sarah var et gullhåp?

4 Hva var spesielt med datoen da Sarah for første gang deltok i de paralympiske sommerlekene? 5 Hva tror du Sarah mener med mottoet «Det finnes ingen grenser»?

Tenk over teksten 1 Forklar hva som gjør at overskriften «Det skulle bare være en enkel operasjon» passer til teksten. 2 Skriv en bildetekst som du synes passer til fotografiet av Sarah i rullestol. 3 Hva betyr det å leve et A4-liv, tror du? 4 Hva mener Sarah med at det ikke finnes noen snarveier til steder det er verdt å komme til? 5 På hvilke måter kan Sarah være et forbilde for andre mennesker?

Før du leser: Hva betyr det å gjøre forsøk i naturfag? Hva forteller bildene deg om dette forsøket?

Forsøk i naturfag

SE G

Mål for forsøket: Vi gjør forsøk som viser oss at huden først og fremst kjenner temperaturforandringer. Vi kan ikke måle temperaturen nøyaktig med huden vår.

EM PL AR

– hender i kaldt og varmt vann

Forberedelser: Dere arbeider to og to sammen. Fyll tre bøtter med vann – én med iskaldt vann (ha gjerne isbiter i vannet), én med lunkent vann og én med veldig varmt vann (men ikke så varmt at du brenner deg).

Først gjør dere følgende forsøk: Den ene skal holde hånden i bøtta med iskaldt vann, og den andre skal holde hånden i bøtta med varmt vann. Tell høyt til 50. Ikke tell for fort! Deretter legger begge hånden sin i bøtta med lunkent vann. • Hva kjenner dere? Kjennes det lunkne vannet ut som varmt eller kaldt? • Svarer dere forskjellig? Hvorfor svarer dere forskjellig, tror dere? Har dere en forklaring? Deretter prøver dere følgende etter tur: Ha den ene hånden din i det iskalde vannet og den andre hånden i

det varme vannet. Hold dem der en stund. Deretter tar dere begge hendene over i det lunkne vannet. • Hva opplever dere? Gir hendene forskjellig beskjed til hjernen? Faglig forklaring: Nervecellene som fanger opp temperaturforandringer i huden, registrerer først og fremst om det blir forandringer i temperatur, altså Fakta om hud: • Huden dekker hele kroppen og er vårt største organ. • Vi kan ikke leve uten hud. Den beskytter oss mot fysiske skader, giftstoffer, bakterier og virus. • Huden hjelper til med å regulere kroppstemperaturen ved å svette. • Gjennom å la oss føle temperatur, smerte, trykk og berøring gir

om det blir varmere eller kaldere. De måler ikke hvilken temperatur det er. Det er grunnen til at en hånd som går fra iskaldt til lunkent, opplever det lunkne vannet som varmt, mens en hånd som går fra glovarmt til lunkent, vil oppleve lunkent som kaldt. Hvis én og samme person gjør dette med begge hender, vil hendene sende motsatte signaler til hjernen. huden oss viktig informasjon om verdenen vi lever i. • I løpet av en–to dager har vi skiftet ut det ytterste hudlaget. De døde hudcellene blir til støv. • Vi mister omtrent 50 000 hudpartikler i minuttet. I løpet av et år har vi mistet ca. to kilo hår og hud. • En voksen person har rundt to kvadratmeter hud.

Finn informasjon i teksten 1 Hva er målet for dette forsøket? 2 Hvilket utstyr trenger man for å gjennomføre forsøket? 3 Skriv setningen som viser at hånden ikke bare skal dyppes i vann, men at man skal holde den der en stund.

EM PL AR

4 Hva beskytter huden oss mot?

5 Hvor blir det av de døde hudcellene våre?

Forstå teksten

1 Hva er grunnen til at det er lurt å ha isbiter i det kalde vannet?

2 Hvorfor skal man ikke telle for fort til 50 under det første forsøket?

3 I det første forsøket skal begge deltakerne flytte hånden over i lunkent vann. Hva ville de to antakelig svart hvis du ba dem beskrive temperaturen på det lunkne vannet? 4 Hvorfor er det viktig å svette? 5 Omtrent hvor stor er overflaten på kroppen til en voksen person?

Tenk over teksten 1 Hva kan grunnen være til at man også skal gjøre forsøket alene, det vil si holde én hånd i kaldt vann og én hånd i varmt vann? 2 Hva kan du lære av dette forsøket som du kan ha nytte av i hverdagen? 3 Hva er fordelen med at huden reagerer raskt på smerte? På hvilken måte kan det beskytte oss mot farer? 4 Hvorfor blir vi ikke hud- og hårløse når vi mister så mye hud og hår i løpet av et år? 5 Hva er fordelene med å finne ut noe gjennom forsøk framfor å lese om det i en bok? 7

EM PL AR

Før du leser: Hva vet du om sjakk, og hva vet du om Magnus Carlsen?

I sjakk er spillet ikke påvirket av tilfeldigheter.

1 bonde 2 tårn

3 springer 5 dronning 4 løper 6 konge

Magnus Carlsen var bare 22 år da han vant VM i sjakk mot Vishy Anand fra India.

Magnus Carlsen ER

skaper sjakkfeber

Sjakkinteressen i Norge vokser! Bokhandlene meldte om en tredobling i salget av sjakkbrett da Magnus Carlsen deltok i VM i sjakk høsten 2013. Da han vant verdensmesterskapet, tok interessen helt av, det virket som om nesten alle var smittet av sjakkfeber! Kanskje var du en av dem som begynte å spille sjakk? Eller som ble nysgjerrig på hva som er så spesielt med dette spillet? Et spill som mange kaller en idrett, enda det er et brettspill? Hva er egentlig sjakk? Sjakk er et brettspill for to personer. Spillet består av et kvadratisk brett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Hver deltaker har 16 brikker hver – den ene har svarte brikker, den andre hvite. Spilleren med de hvite brikkene begynner, eller som man sier på «sjakkspråket» – har det første trekket. Hver gang man flytter en brikke, kalles det et trekk. Kongen er den viktigste brikken i sjakk. Målet for den som spiller, er å sette motstanderens konge «under

angrep» på en slik måte at den andre ikke kan gjøre noen lovlige trekk. Kongen er da sjakk matt, og spillet er over. Spillet kan også ende uavgjort, det kalles remis. De 16 brikkene som hver spiller har, er en konge, en dronning, to tårn, to løpere, to springere og åtte bønder. Noen kaller også springeren for hest. Før spillet begynner, er hver brikke plassert på sin bestemte plass på brettet. Det er strenge regler for hvordan man kan flytte de ulike brikkene. Ved å flytte brikkene kan man slå ut motstanderens brikker. Sjakk har egentlig ganske enkle regler, som også barn kan lære seg. Det er måten man spiller på, som avgjør om man vinner. For å bli god i sjakk må man trene mye. Det å trene mye er likevel ikke nok! Man må kunne beregne og huske ulike trekk og posisjoner, vite hvordan man smartest åpner og avslutter et spill, og ha god hukommelse, konsentrasjon og utholdenhet. Noen sier det slik: Først må man lære sjakk, så kan man trene sjakk, og deretter kan man spille sjakk. Hvor kan man lære seg sjakk? Eller lære å bli en bedre spiller? Mange skoler har egne sjakk-kurs, det finnes sjakk-klubber, bøker om sjakk, apper med sjakk … Det skulle være gode muligheter for å lære seg spillet og å praktisere det. Man trenger ikke å bli spiller på konkurransenivå, de fleste sjakkspillere har sjakk som hobby!

Finn informasjon i teksten 1 Hvorfor ble så mange interessert i sjakk i 2013? 2 Hva heter de ulike brikkene i sjakk? 3 Hvilken spiller begynner i sjakk? 4 Hva betyr remis?

EM PL AR

5 Hvem spilte Magnus Carlsen mot i VM?

Forstå teksten

1 Forklar hva det betyr at sjakkbrettet er kvadratisk. 2 Hva betyr «et trekk» i sjakk?

3 Noen kaller springeren for hesten. Hvorfor det, tror du? 4 Hvorfor passer sjakk for både barn og voksne?

5 Forklar hva det betyr å være utholdende.

Tenk over teksten 1 Hva betyr brettspill? Nevn andre brettspill du vet om. 2 Se på fotografiet av Magnus Carlsen. Hva tror du han tenker og føler? 3 I sjakk er spillet ikke påvirket av tilfeldigheter. Hva betyr det? Nevn spill der du vet at tilfeldigheter også spiller en rolle. 4 Hva kreves for å bli god i sjakk? Svar både ut fra det som står i teksten, og det du selv tenker. 5 I noen land er sjakk regnet som en idrett, i andre land ikke. Hvilke begrunnelser kan du finne for at sjakk kan regnes som en idrett? Hvilke begrunnelser kan du finne for at sjakk ikke kan regnes som en idrett? 9

Før du leser: Hva tenker du er typiske kjennetegn for eventyr? Hva kan det komme av at mange eventyr ikke har noen forfatter?

Lille John Otte

Det fortelles at John Otte var en liten gutt som levde for veldig lenge siden. Han var en vakker gutt, men utseendet passet slett ikke til oppførselen hans. Lille John Otte var nemlig slem, riktig slem. Han brydde seg aldri noe om det de voksne sa. Likevel var moren hans veldig glad i ham. Hun prøvde å fortelle John Otte hva han skulle gjøre, og hva han ikke skulle gjøre, men John Otte gjorde alltid det han ikke burde gjøre. «Lille John Otte», sa moren. «Vær så snill å ikke sitte baklengs på stolen! Det bringer ulykke over familien!» Da satte John Otte seg baklengs på alle stolene han kunne finne. Morens maisbrød ble brent, og hun klarte ikke å kjerne smør. Lille John Otte lo og lo, han visste hvorfor alt gikk galt. «Søte John Otte», sa moren, «la være å klatre i trærne i dag som det er søndag! Hvis du gjør det, kommer ulykken til å ramme oss!» Men lille John Otte snek seg naturligvis unna og klatret i alle de trærne han kunne finne. Det varte ikke lenge før farens poteter sluttet å vokse, og muldyret de hadde, ville ikke pløye. Lille John Otte visst godt hvorfor dette skjedde, men han holdt det for seg selv. «Snille John Otte, du må ikke telle tennene dine», sa moren, «for da blir det sykdom i familien!» Straks gjemte lille John Otte seg bak huset og telte tennene sine. Han telte dem hver dag hele uka, 800 ganger i alt. Da fikk moren hans hoste og lillesøsteren mageknip. «Kjære lille John Otte», sa moren, «ikke ligg med hodet mot fotenden av senga, for da kommer vi i pengemangel!» John Otte begynte straks å sove med hodet mot fotenden. Det varte ikke lenge før familien hans var lutfattig, men John Otte bare klukket av latter. «Pass på at du ikke går og sukker på søndager»,

EM PL AR

En gjenfortelling av et eventyr fra Nord-Amerika

sa moren, «for da kommer Gamle Blodknokkel og tar deg.» Moren var fortsatt glad i John Otte. Likevel begynte John Otte å sukke og stønne på søndager, ja, på mandager også. Og selvfølgelig – en natt skjedde det. Da kom Gamle Blodknokkel og forvandlet lille slemme John Otte til en flekk. Han ble til en mørk flekk på kjøkkenbordet. Det så ut som en fettflekk. Neste morgen kom moren ned på kjøkkenet og oppdaget flekken. «Den flekken så jeg visst ikke i går», sa hun og begynte å gnikke og gni på den med en våt klut. Til slutt var flekken helt borte. Og da var lille John Otte også helt borte. Slik kan det gå med alle barn som ikke hører etter.

Finn informasjon i teksten 1 Hva gjorde John Otte når moren hans fortalte ham hva han ikke burde gjøre? 2 Hvorfor klarte ikke moren å kjerne smør? 3 Hva kunne skje hvis John Otte lå feil vei i senga? 4 Hvilke personer får vi høre om i dette eventyret?

EM PL AR

5 Hva skjedde da flekken på bordet var borte?

Forstå teksten

1 Hvilken kornsort brukte moren til å bake brød?

2 Finn ord og setninger i teksten som viser at moren var glad i sønnen sin.

3 Hvordan klarte John Otte å skjule det han gjorde?

4 Hva er det i teksten som viser at dette ikke foregår i Norge? Finn flere eksempler.

5 John Otte sukket ikke bare på søndager, men på mandager også. Hvorfor det, tror du?

Tenk over teksten 1 Hva tror du menes med «utseendet passet slett ikke til oppførselen hans»? Hva synes du om en slik måte å tenke på? 2 John Otte forsto hvorfor potetene sluttet å vokse. Hvorfor holdt han det for seg selv? 3 Hva er det i teksten som viser at John Otte ikke forsto at konsekvensene av handlingene hans også kunne gå ut over ham selv? 4 Virker det som om moren forsto at John Otte var blitt til en flekk? Begrunn svaret ditt. 5 Hva kan årsakene være til at voksne vil fortelle dette eventyret til barna sine? Hva synes du selv om eventyret? Begrunn svaret ditt. 11

Før du leser: Hva betyr det egentlig å vise følelser med ansiktet? På hvilke måter kan dyr vise følelser? Husk å lese ordforklaringen.

Alle hunderaser viser følelser gjennom ansiktsuttrykk.

Forskerne har noen forslag til forklaringer på at hundene løfter det ene øyenbrynet mer enn det andre. Det kan skyldes aktiviteten i de områdene i hjernen som styrer følelser. En annen forklaring kan være at hundene rett og slett opplever splittede følelser når de ser eierne. – Synet av eieren kan framkalle både negative og positive følelser, sier Nagasawa. – Det kan oppstå en negativ respons, kanskje fordi hundene i forsøket ikke kunne nærme seg og komme i kontakt med eierne sine selv om de kunne se dem, foreslår forskeren.

Hunder bruker ikke bare halen for å vise at de er glade. Hundens ansiktsuttrykk forandrer seg også i takt med følelsene!

EM PL AR

Hunder viser følelser med ansiktet

Ved hjelp av blant annet høyhastighetskamera har japanske forskere undersøkt forandringene som skjer i hunders ansiktsuttrykk når de blir gjenforent med eieren sin. Når hunden så eieren sin igjen, skjøt det venstre øyenbrynet til værs. Hvis hunden så et fremmed menneske, skjedde noe helt annet. Da beveget det venstre øret seg litt bakover.

Viktig kommunikasjonsform Hva skal til for at hunden beveger det høyre øret i stedet for det venstre? Da skal du vise en gjenstand hunden ikke liker. Det kan for eksempel være en negleklipper. – Undersøkelsen viser at ørebevegelsene er en viktig del av hunders måte å kommunisere på, forklarer professor Miho Nagasawa fra avdeling for dyrevitenskap på Azabu University i Japan til den engelske avisen The Telegraph. Han forteller også at det er vanskelig å forklare forskjellen på bevegelser med ører og øyenbryn.

Mennesker og hunder har utviklet seg sammen Nagasawa er ikke den første til å forske på forholdet mellom hund og hundeeier. Professor Tina Bloom fra Walden University i Minneapolis har funnet ut at selv mennesker som nesten ikke har erfaring med hunder, kan se om hunden er glad, trist, redd eller overrasket. Det kan skyldes at mennesker har utviklet en naturlig empati for hunder gjennom et samliv som har vart i tusenvis av år. Det er også slik at hunder

leser menneskers ansiktsuttrykk og reagerer på dem. – Hunder er svært sosiale dyr og kommuniserer ved å bruke en rekke ulike ansiktsuttrykk, påpeker Miho Nagasawa. Menneskene kan tolke hunders ansiktsuttrykk Forskningen viser også at en rekke frivillige klarer å se om en hund er glad, sint, lei seg, overrasket eller redd, bare ved å se på et foto. – Det er ingen tvil om at mennesker klarer å lese andre menneskers følelser gjennom ansiktsuttrykk. Men vi har bevist at mennesker også klarer å lese en hunds følelser tilnærmet perfekt ved å se på et bilde, sier professor Tina Bloom. Tina Bloom ledet studien sammen med Harris Friedman ved Walden University, og for å bevise påstanden om at mennesker kan lese hunder, brukte de politihunden Mal, en fem år gammel belgisk fårehund som «forsøkskanin».

Empati: evnen til å sette seg inn i og forstå hva andre føler

Finn informasjon i teksten 1 Hva gjør hunden, ifølge forskerne, når den ser et fremmed menneske? 2 Hvilke to universiteter er nevnt i teksten? 3 Hva heter professorene du får høre om i teksten? 4 Hva er The Telegraph?

EM PL AR

5 Hva betyr empati?

Forstå teksten

1 Hva betyr det å bli gjenforent med eieren sin?

2 Hvorfor reagerer hunden negativt på en negleklipper, tror du? Begrunn svaret ditt.

3 Hvorfor kunne hundene i forsøket reagere både negativt og positivt på gjensynet med eieren sin?

4 Hva er trolig grunnen til at hunder og mennesker kan tolke hverandres ansiktsuttrykk?

5 Hva betyr det å være forsøkskanin?

Tenk over teksten 1 Er det noe hunden beveger på når den viser følelser, som vi mennesker også beveger på? Gi gjerne eksempler. 2 Hva betyr det at «mennesker klarer å lese andre menneskers følelser»? 3 Selv mennesker som ikke er vant med hunder, kan forstå hundens ansiktsuttrykk. Hva kan det komme av, tror du? 4 Se på bildene og beskriv hvordan du tror hunden føler seg på hvert av dem. 5 Hvorfor kan forskning på hundens ansiktsuttrykk være nyttig? Finn flere grunner. 13

Før du leser: Noen sier at matpakke er «typisk norsk». Hva menes med det? Hva tenker du om å ha med deg matpakke på skolen? Husk å lese ordforklaringene.

Annas blogg EM PL AR

Matpakka!

Jeg er lei av MATPAKKA! Er du også? Hvorfor må vi i Norge slite med den kjedelige matpakka når skoleelever i andre land får servert varm mat til lunsj? Skikkelig urettferdig, spør du meg. Jeg leste et eller annet sted at barn i Norge spiser i gjennomsnitt 3500 matpakker fra de starter i barnehagen, til de er ferdige med 10. klasse. 3500! Det blir et sted mellom 7000 og 14 000 brødskiver, det! Stakkars oss! Men uansett, mens vi venter på at norske politikere skal skjønne at vi også fortjener den varme lunsjen (de får sikkert kjempegod lunsj selv i en kantine hver dag), må det vel gå an å gjøre noe med matpakka for å gjøre den mer fristende? Det har i alle fall jeg tenkt å gjøre. Jeg har blitt inspirert av den norske jenta Ida Skivenes (29) som har blitt verdenskjent for brødskivene sine – ja, rett og slett for brødskiver! Jeg leste i avisen Her ser du de fine skivene til Ida ... at da hun la ut bilder av de lekre skivene på Instagram, der hun kalte seg @idafrosk, tok det helt av. Veldig fort var det over 40 000 som begynte å se på bildene hennes. Det er ikke så rart – skivene hennes er jo rene kunstverkene! De er sikkert sunne også. FRISTENDE er de i alle fall. Nå krever det en del tid å lage så lekre brødskiver til matpakka om morgenen, i hvert fall hvis man er et morgentrøtt B-menneske, slik jeg er (enda @idafrosk sier at det bare tar 15 minutter). Og hvis man ikke har en mamma som lager matpakke til barna sine … Uansett har jeg funnet ut at jeg ikke vil lage supermatpakke hver dag. Mandag og fredag er egentlig dagene som peker seg ut. Mandag fordi det er en litt kjip dag, og fredag fordi det er en herlig dag, straks helg. Men jeg ser at det er et problem med mandagen. Mandag morgen er det sjelden mye festlig mat i kjøleskapet, altså blir det vrient å lage seg en lekker matpakke. Kanskje fredag i første omgang, da. Hm… Mamma har sett på bildene og spør meg hvor det blir av alt «avskjæret». Akkurat som om det er et problem? Det blir så klart en del av frokosten, det! Dessuten skal jeg ikke lage akkurat like brødskiver som Ida. Jeg skal bruke fantasien og finne på mine egne, og jeg skal fotografere dem også. Følg med! Jeg er i gang, så vidt … Følg @anna.smatt! ... og her er mitt forsøk.

Instagram: en gratis fotodelingstjeneste for mobiltelefon Blogg: en form for dagbok som legges ut på nettet, slik at alle kan lese den

Finn informasjon i teksten 1 Hva mener Anna er den største forskjellen på lunsjen for skoleelever i Norge og i andre land? 2 Hvor lang tid sier Ida at det tar å lage lekre brødskiver? 3 Hvorfor er ikke mandag en god dag for å lage en lekker matpakke? 4 Hva synes Anna om fredager?

EM PL AR

5 Hva er forskjellen på å skrive blogg og å skrive dagbok?

Forstå teksten

1 Hvordan klarte Ida å få så mange til å bli opptatt av brødskivene hun laget?

2 Skriv den setningen som viser at Anna ser på det å lage lekre matpakker som en foreløpig ordning.

3 Hvilke grunner har Anna for ikke å ha med seg lekre brødskiver i matpakka til vanlig?

4 Hva får du vite om moren til Anna? 5 Hvilke av skivene til Ida synes du ser sunnest ut? Begrunn svaret ditt.

Tenk over teksten 1 Hvorfor skriver Anna ordet «matpakka» med store bokstaver, tror du? 2 Hvorfor sammenligner Anna sin egen lunsj med politikernes lunsj? 3 Se på skivene til @idafrosk. Hva ser det ut som hun har latt seg inspirere av? Hva er det som gjør disse brødskivene fristende? 4 Hva tenker du når du leser det fulle navnet til @idafrosk? 5 Ut fra bildet av Annas brødskive og det hun skriver, hvordan tror du hun vil lykkes som @anna.smatt? Begrunn svaret ditt. 15

Før du leser: Hva vet du om partall, oddetall og primtall? Husk å lese ordforklaringene.

Matematikere jakter på stadig større primtall. Det største som er funnet, er så stort at det nesten ikke er til å forstå!

Sikre koder Men hvorfor er forskerne så opptatt av å finne primtall? Jo, primtall er viktige i såkalt kryptering, som blant annet brukes når man logger inn i nettbanken. For å lage innloggingen så sikker som mulig ganges store primtall sammen. Disse primtallene er valgt tilfeldig, og det gjør det nesten umulig å knekke koden.

Men hva er et primtall? Og husker du forskjellen på partall og oddetall?

EM PL AR

Verdens største primtall er funnet

Tilbake til verdens største primtall. Det er dessverre ikke plass til å skrive hele tallet her. Det har nemlig over 17 millioner siffer! Skulle du skrive alle sifrene i dette tallet ved siden av hverandre, ville det blitt over 50 kilometer med tall.

Et oddetall er et tall som ikke er delelig med 2. Hvis du prøver å dele et oddetall på 2, blir det et desimaltall, det vil si ikke et helt tall. Oddetallene er 1, 3, 5, 7, 9, 11, 13 osv. Partallene kan vi derimot dele på 2 og få et helt tall som svar. Partallene er 2, 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 osv.

For å finne ut om et tall er oddetall eller partall, trenger du bare å se på det siste sifferet i tallet.

Et primtall er et tall som bare kan deles på 1 og seg selv. Derfor er 2 et primtall, og det samme er 3. Men 4 er ikke et primtall, siden det kan deles både på 1, 2 og seg selv. 5 er igjen et primtall, men ikke 6. Hvordan er det med 7, 8, 9 og 10?

Allerede i det gamle Hellas var matematikere opptatt av primtall. Matematikeren Evklid klarte å bevise at det finnes uendelig mange primtall. Men forskere har ennå ikke klart å lage en formel som kan brukes til å finne ut hvilke tall som er primtall. Derfor er det bare én måte å gjøre dette på: prøve og feile. Til dette trenger matematikerne datamaskiner. Mange datamaskiner. Verdens største primtall ble funnet ved hjelp av flere tusen datamaskiner! Når tallet først var funnet, måtte det bevises at tallet virkelig var et primtall. Til dette brukte én datamaskin 39 dager.

Julius Cæsar Den romerske krigeren og diktatoren Julius Cæsar (100–44 f.Kr.) brukte kryptering når han skulle sende hemmelige meldinger til oﬃserene sine. Han benyttet en «svak kryptering» som gikk ut på å flytte bokstavene i alfabetet tre plasser til høyre. På denne måten ble meldingen «Angrip i morgen» kryptert til «Dqjuls l prujhq». Når oﬃserene mottok denne meldingen, dekrypterte de den ved å flytte bokstavene tre plasser til venstre. Denne typen kryptering er veldig enkel å knekke, selv om man ikke kjenner til koden. Datamaskiner kan finne det ut på noen få millisekunder. Formel: oppskrift, framgangsmåte Kode: ord, bokstavkombinasjoner, tall eller andre symboler som brukes i beskjeder for å gjøre innholdet uforståelig for andre Kryptering: Kryptering innebærer at man koder informasjon på en slik måte at bare den som kjenner koden, kan lese informasjonen. Ordet kryptografi er avledet fra gresk og betyr «skjult tekst». Dekryptere: løse en kryptering Milli-: tusendel

Finn informasjon i teksten 1 Hva er et desimaltall? 2 Hva kaller vi tallene som kan deles på to og gi et helt tall til svar? 3 Hva kjennetegner et primtall? 4 Hvorfor er forskerne opptatt av primtall?

EM PL AR

5 Hvordan kunne «Angrip i morgen» bli til «Dqjuls l prujhq»?

Forstå teksten

1 Er 56789043 et partall eller et oddetall? Hvordan kan du raskt se det?

2 Hvorfor er ikke 6 et primtall?

3 Skriv setningen som viser at det tar tid å bevise at et primtall er et primtall.

4 Forklar hvordan bankene bruker kryptering for å lage koder til nettbanken. 5 Skriv fornavnet ditt ved å bruke Julius Cæsars kryptering.

Tenk over teksten 1 Skriv hvilke av tallene 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 13 som er primtall. 2 Finnes det et primtall som også er partall? Hvilket? 3 Hva har man klart å bevise og ikke klart å bevise når det gjelder primtall? 4 Hvor lenge varer et millisekund sammenlignet med et sekund? 5 Lag din egen «svake kryptering» etter idé av Julius Cæsar, men ikke helt lik. Skriv fornavnet ditt med den. Forklar krypteringen. 17

Hyl i natten

Adolf prøvde å få opp øynene. Etter en stund oppdaget han at ansiktet til moren hang rett over ham, som om det var en ballong. Det var blekt og bekymret. Adolf prøvde å si noe, men fikk det ikke til. Kanskje det var en drøm. Nei. Feil. Moren snakket og snakket. Hun hadde morgenkåpa på. Mens han selv lå i senga si, og det lyste svakt fra den digre messinglampa i taket. – Du må våkne, Adolf! Du er helt håpløs! Er det noe galt med ørene dine? – Mmm … Endelig klarte han å si noe. Det hylte utenfor. Lange, seige hyl. Det dundret på døra. Noen ropte. Mens moren snakket og snakket. Han fikk bare med seg halvparten av ordene, så fort snakket hun. Adolf trakk seg opp i senga, men ville ikke gi slipp på dyna. – Du må våkne, Adolf! – Jeg er våken! greide han endelig å si. Moren ristet kraftig i skulderen hans. Han dyttet vekk hånden hennes. – Hører du ikke? sa hun sint. – Jeg har aldri opplevd maken! Hvordan greier du å sove i alt dette bråket? Det hylte. Det dundret på døra. Noen ropte. Nei, det var ikke hyl! Og så, helt plutselig var han våken. Slengte dyna til side, dyttet vekk moren og kom seg bort til vinduet. Rev til side det tunge gardinet. Det var svart utenfor. Kullsvart. Bortsett fra – han så et lys et sted, men hvor? Var det fly? Eller … lyskastere? – Det er flyalarm, sa moren hans. – Vi må gå i kjelleren! Kom, ikke stå der, det er farlig! Vi må ned i kjelleren! – Jeg skjønner vel det! Adolf kikket i alle retninger. Hva var det som skjedde, egentlig? Han åpnet vinduet og lente seg ut. Og så plutselig, som svarte kors på den gråsvarte himmelen, så han først ett, så ett til, og et tredje og et fjerde … – Skynd deg, sa moren hans. Og hele tida dundret det på døra, og noen ropte, og til slutt skjønte Adolf hva stemmen der ute sa.

EM PL AR

Før du leser: Under 2. verdenskrig ble Norge okkupert av tyskerne. Hva betyr det? Hva vet du om livet i Norge under 2. verdenskrig?

– Fru Meyer! De må hjelpe meg! Jeg kan ikke med ham! Brita. Også kalt Brita Borte-Borte. – Du har ikke tid til å kle på deg, sa moren. – Bare dra på deg buksa og jakka. – Jeg kan vel ikke gå barbeint! Den tunge, jevne duren fra flyene vokste. Adolf syntes han kunne se de svarte korsene komme nærmere. Inne i dem satt det mennesker. De kikket sikkert ned. Så på hverandre. De hadde hjelmer av skinn og store briller som satt tett inntil ansiktene. De holdt noe som liknet halve ratt i hendene. Utdrag fra kapittel 1 i Tyskerne kommer, den første boka i serien om Adolf og banden hans av Tor Edvin Dahl. Handlingen foregår i Oslo under 2. verdenskrig 1940–1945.

Finn informasjon i teksten 1 Hvor mange personer hører vi om i teksten? 2 Hvorfor er det vanskelig for Adolf å forstå hva moren sier? 3 Hvor mange fly ser Adolf? 4 Hva sier stemmen på utsiden av døra?

EM PL AR

5 Hva er det Adolf gjerne vil ta på seg før han går ned i kjelleren?

Forstå teksten

1 Skriv den setningen som viser at Adolf har problemer med å våkne.

2 Hva heter Adolf til etternavn?

3 Se på illustrasjonen som viser bokomslaget. På hvilken måte passer tegningen til tittelen? 4 Hva er de svarte korsene?

5 Kapittelet heter «Hyl i natten». Finn eksempler fra teksten som passer til overskriften.

Tenk over teksten 1 Hva tror du er grunnen til at moren til Adolf snakker fort og virker sint? 2 Se på illustrasjonen som viser bokomslaget. Hva forteller tittelen og tegningen deg om Adolf og vennene hans og om krigen? 3 Hva kan grunnen være til at Brita blir kalt Brita BorteBorte? Foreslå gjerne flere forklaringer. 4 Hva er det i teksten som viser at flyene nærmer seg? 5 Beskriv de tankene og følelsene du tror Adolf har fra han blir vekket, til han går ned i kjelleren. 19

Før du leser: Hvilke fordeler er det med å bruke sykkelhjelm? Hvorfor bruker ikke alle hjelm, tror du?

Bruk hjelm! EM PL AR

Hver dag er flere tusen barn og unge ute på sykkel, men det er bare et lite problem; de sykler uten hjelm.

Hjelmen er ikke bare en hatt man har på hodet når man sykler, den er en livredder. Om du er så uheldig at du faller av sykkelen og lander på hodet, kan hjelmen redde livet ditt. Hvis man ikke bruker hjelm, kan man risikere å få livsvarige skader, og i verste fall dø.

Dårlige forbilder Omtrent alle personer som eier en sykkel, eier også en hjelm. Sykkelhjelm reduserer risikoen for hodeskader med mellom 60 og 80 prosent, skriver Så hva er egentlig grunnen til Sanyu (14) at man ikke skal bruke den og bruker hjelm, får hele åtte av ti hodeskader, viser tall risikere livet sitt på denne måten? Blant ungdom blir fra Trygg Trafikk. Omtrent 20 prosent av alle alvorlige man veldig lett påvirket av det andre gjør. Ofte hører sykkelskader er hodeskader, og forekommer selvfølgelig man at det ser dumt ut å sykle med hjelm, eller at den mest når man ikke bruker hjelm. Hvis man bruker ødelegger sveisen. Når først én velger å ikke bruke sykkelhjelm, reduserer man risikoen for hodeskader med hjelm, vil flere og flere følge uten at de egentlig har noen 60 til 80 prosent. spesiell grunn.

Det er først og fremst foreldrenes ansvar å få barna sine til å sykle med hjelm. Ofte ser man familier ute på sykkeltur hvor det kun er barna som bruker hjelm. Når foreldre som selv er forbilder ikke bruker hjelm når de sykler, kan man ikke forvente at barna vil fortsette å bruke det. Også sikkerhetskravene på norske skoler er ganske lave når det gjelder hjelmpåbud. Omkring 26 prosent av landets skoler stiller ikke krav til sykkelhjelm og dermed føler barn ingen grunn til å måtte bruke hjelmen. Derfor blir barn og ungdom også mest utsatt for alvorlige trafikkulykker til og fra skolen. Hjelm hjelper Det er store forskjeller på syklister som bruker hjelm og de som ikke gjør det, når det gjelder hodeskader i sykkelulykker. En av ti som bruker hjelm får hodeskader når de er i sykkelulykker, mens hos syklister som ikke

Må få konsekvenser Selv om man kanskje ikke tenker på dette som et viktig tema, kan man redde liv ved å gjøre noe med saken. I enkelte land har man innført hjelmpåbud blant barn og unge under 15 år, og resultatet viser økning i bruk av hjelm og langt færre hodeskader i forbindelse med sykkelulykker. Derfor mener jeg at innføring av et påbud er en god løsning til hvordan vi kan redusere antall hodeskader ved sykkelulykker. Eventuelt kan man innføre pengebøter slik de har i Australia. Jeg håper dere som leser dette i det minste kan bruke dette som en påminnelse til å bruke hjelm uansett alder eller nivå. Hjelm redder liv! Sanyu (14)

Si ;D er Aftenpostens debattside for ungdom. Hit kan ungdom mellom 13 og 18 år sende innlegg om saker de er opptatt av.

Finn informasjon i teksten 1 Hvilken avis har dette stått i? 2 Forklar hvordan en hjelm kan fungere som livredder. 3 På hvilken måte kan foreldre på sykkel være et dårlig forbilde for barna sine? 4 Hvilke opplysninger har Sanyu fått fra Trygg Trafikk?

EM PL AR

5 Hva har man gjort i Australia for å få flere til å bruke hjelm?

Forstå teksten

1 Hva betyr «den ødelegger sveisen»?

2 Skriv setningen som viser at ungdom lett kan gjøre som andre uten å tenke nærmere over det.

3 Omtrent hvor mange av landets skoler krever at elevene bruker sykkelhjelm?

4 Foreslå en ny overskrift som du synes passer til teksten.

5 Hva tror du Sanyu ønsker å oppnå med dette leserinnlegget?

Tenk over teksten 1 Hvis 100 syklister med hjelm og 100 syklister uten hjelm er involvert i en sykkelulykke, hvor mange av de 200 får antakelig en hodeskade? 2 Illustrasjonen med sykkelhjelm kan tolkes på flere måter. Hvilke forslag har du? 3 En av mellomoverskriftene i teksten er «Må få konsekvenser». Hva mener Sanyu med det? 4 Foreslå tre andre mellomoverskrifter enn de som står i teksten. De skal passe til innholdet. 5 Sanyu mener at ungdom lett lar seg påvirke av andre ungdommer. Er du enig i det? Hvorfor er det i tilfelle slik? Begrunn svaret ditt. 21

Før du leser: Hva forteller bildene deg om London? Hva vet du om London?

Vi hjelper deg med reisen til London! London har alt – også for barn! Denne spennende storbyen har et velfungerende T-banenett som gjør det enkelt for dere å komme dere rundt.

EM PL AR

Ta med familien!

The London Dungeon Under gateplan, dypt i hjertet av London, ligger verdens mest kjente skrekkmuseum. Her kan man oppleve mer enn 2000 års skrekkelig, men sann historie om liv og død. Barn må være i følge med voksne, men dette passer nok best for ungdom. Nærmeste undergrunnsstasjon: London Bridge.

Madame Tussauds vokskabinett Her finner du naturtro kopier av statsledere, rockestjerner, forbrytere, filmhelter og mye mer – en opplevelse for både liten og stor. Du kan kjøpe billetter på nettet, da slipper du køen. Nærmeste undergrunnsstasjon: Baker Street.

Her er et lite utvalg av det vi kan foreslå at dere besøker i London:

London Eye Vil du se London fra lufta? London Eye er verdens største pariserhjul, høyere enn Big Ben. London Eye kan ta med mer enn 15 000 passasjerer i løpet av én dag. Nærmeste undergrunnsstasjon: Waterloo.

London Aquarium Etter en tur i London Eye kan det passe med et besøk til London Aquarium, som ligger like ved. Her kan du beundre mer enn 350 forskjellige arter og attpåtil adoptere din egen hai eller en annen fisk. Inntektene går til forskning og annet arbeid til dyrenes beste. Nærmeste undergrunnsstasjon: Westminster. Science Museum Vitenskapsmuseet ligger i Exhibition Road i South Kensington. Det er gratis adgang etter kl. 16.30, men da blir kanskje besøket i korteste laget hvis du skal få fullt utbytte. Nærmeste undergrunnsstasjon: South Kensington. Musikaler Selv om musikalene i London er på engelsk, kan mange barn ha glede av å se dem. En musikal som er populær hos barn som kjenner Disneys «Løvenes konge», er «The Lion King».

Hamleys Kjempestore lekebutikker er kanskje like populært for voksne som for barn? Hamleys er en av verdens største leketøysbutikker, og varehuset har fem etasjer med et enormt utvalg av leker til barn i alle aldre. Her finnes dukker, biler, puslespill, bøker, spill, modeller, byggeklosser, elektroniske artikler, dataspill, teddybjørner og mye mer. Butikken har egne ansatte som har som oppgave å underholde kundene med demonstrasjoner av ulike leketøy. Adresse: Regent Street. Nærmeste undergrunnsstasjon: Oxford Circus.

Ta kontakt med oss – vi hjelper deg!

LONDON SPESIALISTEN

Finn informasjon i teksten 1 Skriv setningen som viser at London ikke er en liten by. 2 Hvilke undergrunnsstasjoner er nevnt i teksten? 3 Hvor kan man se kopier av rockestjerner? 4 Hvor mange kan reise med London Eye på én dag?

EM PL AR

5 Hva kan man risikere hvis man ikke kjøper billetter til Madame Tussauds på nettet?

Forstå teksten

1 Hva betyr det at London har et velfungerende T-banenett?

2 Hvilke to attraksjoner ligger rett i nærheten av hverandre? 3 Hvilken attraksjon bidrar til forskning?

4 Hva betyr Science Museum?

5 Skriv setningen som viser at Science Museum ikke er åpent særlig lenge etter kl. 16.30.

Tenk over teksten 1 Foreslå noen grunner til at musikaler kan være gøy for barna selv om de er på engelsk. 2 Skriv setningen som viser at en av attraksjonene ligger sentralt til i London. 3 Hvorfor demonstrerer de ansatte ulike leketøy på Hamleys, tror du? 4 På London Aquarium kan man adoptere en hai eller en annen fisk. Hva ser det ut som adoptere betyr i denne sammenhengen? 5 Hvilke av attraksjonene synes du passer best for barn på din alder? Velg ut noen. Hvilke tror du voksne uten barn ville ha valgt? Begrunn forslagene dine. 23

Før du leser: Hva forbinder du med «å spare energi»? Hva kan du gjøre for å bruke mindre energi?

EM PL AR

På sparebluss Tvillingene Sara og Martin på 11 år vil melde familien på miljøprosjektet «På sparebluss». Det er et opplegg der familien forplikter seg til å spare mest mulig energi i den daglige husholdningen gjennom en hel uke. Tvillingene må ha tillatelse fra de voksne. En lørdag morgen etter en sen frokost forteller de om prosjektet og satser på godkjenning.

begeistret med handlelisten og åpner skuffen for å finne bilnøkkelen. «Her blir det fullt bagasjerom, middagsgjester i kveld, og jeg har lovt å stå for innkjøpene.» «Det blir fin trening, det», smiler Martin. Han snapper til seg bilnøkkelen og legger den i lomma. «For nå blir det ingen bilkjøring. Det er jo kjempefin trening å gå til butikken og bære varene hjem? Og dessuten mye billigere enn å gå på et treningssenter. Du er heldig! Og tenk hvordan vi sparer miljøet!»

«Dette er det klart vi sier ja til!» sier mamma begeistret. «Jeg er skikkelig stolt av dere! Jeg visste ikke at vi hadde så miljøbevisste barn!» Pappa er enig. «Strålende!» Han tømmer kaffekoppen og setter den i oppvaskmaskinen. «Dere er noen fine forbilder, det vil jeg si. Slik som jeg er et godt forbilde og rydder inn i oppvaskmaskinen etter oss! Og setter den på!» Pappa smiler fornøyd. «Når begynner vi? Jeg er klar!»

«Vi er egentlig allerede i gang!» Sara reiser seg fra frokostbordet. «Du får ta ut de skitne middagstallerkenene fra i går, pappa. Skrap dem og skyll dem i kaldt vann. Sett dem inn igjen etterpå, og dessuten må du stable alt mye bedre. Da er du et godt forbilde, vet du! Ingen grunn til å sette på oppvaskmaskinen før den er helt full. Og når oppvasken er skylt først, kan du bruke økonomiprogrammet.»

Pappa ser ut som han har noen innvendinger, men tar seg i det: «Det er jenta si, det! Klart jeg kan fikse oppvasken, smart tenkt! Men først må jeg fikse handlingen, jeg vil være tidlig ute!» Han vifter 24

Det ser ikke ut som pappa mener han er heldig. Når Martin tilbyr seg å være med ham, er det ikke spesielt god stemning, og Sara kan høre småkranglingen mens de er på vei ut døra. «En fin erfaring for pappa», ler mamma. «Nå kan vi slappe godt av her hjemme i ro og fred.» «Ikke helt ro og fred». Sara har funnet fram papir og blyant. «Nå skal vi lage en oversikt over hvordan vi kan spare energi. Jeg lager en nei-liste. For eksempel er det nei til bruk av hårføner, vi lufttørker håret.» «Det begynner

vi med i morgen», sier mamma. «Neida, det begynner i dag, det! Hvilke andre forslag har du? TV-en skal ikke stå på i utide, og det samme gjelder PC-en.» Sara snapper til seg den bærbare PC-en i vinduskarmen. «Ingen grunn til å dusje hver dag, og når du vasker håret, slår du av vannet mens du såper det inn. Tørketrommel er helt unødvendig. Hvor mye står ovnene i stua på, mamma? 20 grader er mer enn nok, står den ikke på 23? Kan du sette ned temperaturen? Jeg har allerede skrudd ned litt på badet, der var det rene drivhuset … Mamma?»

Finn informasjon i teksten 1 Hva går prosjektet «På sparebluss» ut på? 2 Hvorfor er mamma stolt av tvillingene? 3 Hva bør pappa gjøre med oppvasken før han setter den inn i maskinen? 4 Pappa skal gjøre storhandel. Hvorfor det?

EM PL AR

5 Hva synes Martin er god trening?

Forstå teksten

1 Hvorfor må tvillingene ha tillatelse fra de voksne, tror du?

2 Lag en liste over sparetiltakene som er foreslått i teksten.

3 Hvorfor småkrangler Martin og pappa?

4 I innledningen får vi vite at det er lørdag. Hva er det i teksten for øvrig som viser at dette ikke er en hverdag? Finn flere eksempler.

5 Hvorfor vil Sara og Martin at familien skal bli med på dette prosjektet, tror du? Foreslå flere grunner.

Tenk over teksten 1 Forklar disse begrepene fra teksten: miljøbevisst, godt forbilde, økonomiprogram. 2 Skriv de setningene som viser at pappa ikke er glad for alle sparetiltakene. 3 Hvorfor er foreldrene først veldig begeistret for «På sparebluss», men ganske raskt ikke fullt så begeistret? 4 Se på de sparetiltakene som er foreslått i teksten. Hvilke av dem synes du det ville vært greit å være med på hvis du måtte velge noen? Hvilke ville du helst ha sluppet? 5 Hvilke sparetiltak ville du foreslått hvis familien din skulle være med på prosjektet? Har du andre forslag enn dem du leste om her? 25

Før du leser: Hvilke norske rovdyr vet du om? Vet du om det er lov å jakte på rovdyr? Husk å lese ordforklaringene.

Norske rovdyr på rød liste

og ulv. Lisensfelling er ikke det samme som jakt, det er felling av dyr for å begrense skade. I Norge er det ulike meninger om lisensfelling av rovdyr. Mens for eksempel Naturvernforbundet ønsker at det blir gitt færre tillatelser til lisensfelling, er det mange bønder som ønsker mer lisensfelling.

EM PL AR

Man deler gjerne dyrene som er rødlistet, inn i ulike grupper ut fra hvor stor fare det er for at de blir utryddet. De som er mest truet av utryddelse, sier vi er kritisk truet. Deretter følger sterkt truet og sårbar. Det kan være ulike grunner til at det er fare for at dyr blir utryddet. Det kan

være for mye jakt, forandringer i klimaet eller inngrep i naturen der dyrene holder til. I tabellen under kan du se eksempler på rovdyr som er rødlistet, og rovdyr som ikke står i fare for å bli utryddet. Når dyr er rødlistet, er det veldig strenge regler for jakt. Stort sett er det forbudt å jakte på slike dyr – de er fredet. Men det kan gjøres unntak, for eksempel ved lisensfelling. Lisensfelling betyr at man får lov til å felle et bestemt antall dyr fordi de forårsaker store skader på dyr som sau og tamrein. I Norge kan det gis lisensfelling av gaupe, jerv, brunbjørn

Utbredelse: hvor i landet dyrene lever Biotop: den typen natur der dyrene trives best Bestand: samlet antall dyr (av en art eller type) innenfor et område

UTBREDELSE

BIOTOP

BESTAND

Isbjørn

Svalbard

Arktiske strøk

Rødlistet: sårbar

Brunbjørn

Små grupper i Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark

Barskog

Rødlistet: sterkt truet

Fjellrev

Finse, Dovre, Nord-Norge og Svalbard

Snaufjell- og tundraområdet

Rødlistet: kritisk truet

Rødrev

Over hele landet

Kan leve i nær sagt alle biotoper, inkludert storbyer

Vanlig

Ulv

Tidligere hele landet, i dag stort sett bare på Østlandet

Trives best i skogen

Rødlistet: kritisk truet

Finnes spredt over hele landet

Skog

Rødlistet: sårbar

ART

Noen av rovdyrene som var vanlige i Norge tidligere, er det få igjen av. Forskerne er redde for at disse dyrene skal bli utryddet. Dyrene det gjelder, blir rødlistet. Det betyr at de står på en liste over utryddingstruede dyr.

Bjørner

Lisensfelling kan være et hjelpemiddel til å regulere bestanden av rovdyr.

Hundedyr

Kattedyr Gaupe

Mårfamilien

Jerv

Nord-Norge til Femunden og fjellområdene Dovre, Rondane, Reinheimen og Snøhetta

Snaufjell og fjellskog

Rødlistet: sterkt truet

Grevling

Hele landet, unntatt Nordland

Skog og kulturlandskap

Vanlig

Røyskatt

Over hele landet

Fra kyst til høyfjell

Vanlig

Oter

Langs kysten fra Finnmark til Nordmøre

Kyst

Rødlistet: sårbar

Mink

Over hele landet (finnes også som pelsdyr i fangenskap)

Ved vann og vassdrag

Tallrik

Finn informasjon i teksten 1 Hvilke tre grupper deler vi dyr som er rødlistet, inn i? 2 Hvilke tre grunner er det for at noen rovdyr kan stå i fare for å bli utryddet? 3 Hvilke dyr kan det gis lisensfelling for i Norge? 4 Hvilket dyr trives best ved vann og vassdrag?

EM PL AR

5 Hvilke dyr hører til mårfamilien?

Forstå teksten

1 Nevn eksempler på dyr som er rødlistet, innenfor hver av de tre gruppene.

2 Hva er forskjellen på lisensfelling og jakt? 3 Hvilke norske rovdyr er i slekt med hunden?

4 Hva forteller tabellen deg om forskjellen på rødrev og fjellrev?

5 Hvilke dyr lever over hele landet, ifølge tabellen?

Tenk over teksten 1 Skriv setningen som viser at ulven var mer utbredt før. 2 Hvilket dyr trives også der det bor mange mennesker, ifølge tabellen? 3 Det står at minken også finnes som pelsdyr i fangenskap. Hvorfor er mink i fangenskap, tror du? 4 Hvorfor er det ulike meninger om lisensfelling, tror du? 5 Forklar med egne ord hva bildeteksten betyr.

Før du leser: Hva tror du en uke på sommerleir innebærer? Hva tenker du om å dra på sommerleir?

Velkommen til årets sommerleir på

EM PL AR

STRANDØYA! Her er litt praktisk informasjon til dere som skal være med, og til foreldrene: Strandøya skal være et sted der alle trives, får nye venner og tar vare på hverandre! Vi gleder oss til å gi dere et supert leiropphold.

Hjemlengsel: Hjemlengsel er noe som kan dukke opp. Vi har god erfaring med hvordan det kan takles, og da er vi i direkte kontakt med de voksne hjemme. Foreldrene kan også ta kontakt med øverste leder. (Se eget skriv med kontaktinformasjon, tid for ankomst og avreise osv.)

Alle deltagere vil få ledere som har hovedansvaret for hver sin hytte, og barna kan alltid kontakte nærmeste leder.

Post: Barna blir alltid glade for å få post hjemmefra, så send gjerne kort eller brev!

Besøk: Barna har ikke anledning til å ta imot besøk under leiroppholdet.

Telefon: Foreldrene kan ikke ringe til barna under oppholdet hvis det ikke er helt spesielle grunner til det. Vi er i aktivitet hele dagen, og barna er spredd ut over et stort område. Vi ønsker at barna skal delta fullt og helt i aktivitetene framfor å vente på telefon. Hvis noen har behov for å ringe hjem, vil de få mulighet til det.

Innkvartering: Deltakerne bor fire til fem på hvert rom i hytter med to til tre soverom. Barna blir fordelt på rommene etter alder og kjønn. Lederne bor sammen med de yngste. Det er vask på rommene, og rett ved hyttene er det et eget hus med dusjer og toaletter.

Vi oppfordrer alle foreldre til å snakke med barna om hva de kan forvente av oppholdet.

OBS: Sommerleiren er et sted uten mobiltelefoner, TV, DVD og Internett.

Dette må deltakerne ha med seg: • Dynetrekk, laken, putevar • Sovepose med trekk • Joggebukse og langbukse, tynn og tykk genser • Regnjakke, regnbukse • Joggesko og gummistøvler, eventuelt sandaler • Undertøy, sokker, T-skjorter • Allværsjakke/utejakke • Enkelt karnevalsutstyr/utkledningstøy • Badetøy, shorts, badehåndkle • Håndkle til dusj/vask • Toalettsaker, såpe/sjampo • Liten tursekk og termos • Redningsvest/seilvest (de som ikke har, kan låne) • Du kan ta med penger for å handle i kiosken (begrenset utvalg). HUSK: Klær og utstyr må merkes med fullt navn! IKKE ta med verdigjenstander (erstattes ikke).

Finn informasjon i teksten 1 Hva er det som viser deg at informasjonen gjelder sommerleiren for denne sommeren og ikke sommeren i fjor? 2 Hva er det foreldrene bør snakke med barna sine om? 3 Skriv setningen som viser at barna ikke får se på TV.

EM PL AR

4 Hva er det som avgjør hvem som bor sammen på rommene?

5 Hva er det på utstyrslisten man kan låne hvis man ikke har det selv?

Forstå teksten

1 Hva er grunnene til at foreldrene ikke skal ringe til barna?

2 Hvor mange barn kan det maks bo i hver hytte på leiren?

3 Hvor har barna mulighet til å vaske seg? 4 Kiosken har begrenset utvalg. Hva betyr det?

5 Hvorfor er det best å ikke ta med verdisaker?

Tenk over teksten 1 Hva i skrivet mener du kan gjøre foreldrene trygge på at barna blir tatt godt vare på? 2 Foreldrene kan ikke ringe uten at det er helt spesielle grunner til det. Hva kan helt spesielle grunner være? Foreslå flere. 3 Hvorfor får ikke barna ta imot besøk, tror du? 4 Hva på utstyrslisten viser at de skal overnatte ute? At de skal ha en fest? At de skal ut i båt? 5 Hva i skrivet tror du kan få barna til å glede seg til å komme på Strandøya? 29

Før du leser: Hvordan kan du huske bedre det du har lest, for eksempel en lekse i samfunnsfag? Hva kan læreren gjøre, og hva kan du gjøre?

Emil, Oliver og Amerigo Vespucci

EM PL AR

– Er du så sikker på at du aldri får bruk for det du skulle lese om til i dag, Oliver? Kva handla det om, forresten? Det hugsar du truleg ikkje? – Nei. – Dersom eg seier Amerigo Vespucci, begynner det å blenkje nokre små lamper? – Nei, ikkje ei einaste ørlita lampe. – Du har kanskje høyrt om Amerika? Oliver stønna. – Er ikkje heilt teit heller, sjølv om eg ikkje hugsar leksa. Han skulle til å seie noko meir, men fekk eit åtvarande blikk frå læraren.

– Nokon andre av dykk som tenkjer på noko spesielt når de høyrer namnet Amerigo Vespucci? Læraren såg seg rundt i klassen. Tre elevar rekte opp handa. Emil var ein av dei. – Eg tenkjer sjølvsagt på Amerika, du sa det jo sjølv! Anten blei han Amrigo eit eller anna kalla opp etter Amerika, eller så blei Amerika kalla opp etter han. Litt kult, eigentleg, dersom heile Amerika fekk namnet sitt etter han. – Kanskje Frankrike fekk namnet sitt etter ein som heitte Frank, flirte Oliver. – Og Danmark etter Dan og Finland etter Finn! – Oi, oi, no begynner de i alle fall å vakne! Læraren fann fram eit verdskart på smartboardet medan småpratinga spreidde seg utover i klasserommet. Nokre elevar hadde begynt å bla i samfunnsfagboka.

– Eg har ein mistanke om at ikkje alle gjer leksene godt nok, sa læraren. – Særleg gjeld det samfunnsfagsleksa. Det er ikkje nok berre å lese gjennom, de må òg hugse det som står der. Han såg utover klassen, blikket stansa ved Emil. – Kva seier du, Emil? Kjenner du deg råka? – Eg forstår ikkje kvifor vi må hugse når vi berre kan slå opp i boka eller på nettet, mumla Emil. – Det blir altfor mykje å hugse på dersom vi skal hugse alt vi les. Eg har i alle fall ikkje plass i hovudet mitt. Han løfta blikket frå rablinga han hadde laga utanpå bokbindet, og såg seg rundt for å få støtte. – Einig, kom det frå Oliver. – Dessutan er det vanskeleg å hugse noko som er så utruleg kjedeleg. Vi kjem aldri til å få bruk for det!

– Eg hadde eigentleg tenkt å gi dykk ei lekseprøve, men det trur eg ikkje er særleg nyttig for verken dykk eller meg. La oss heller reise saman på kartet og sjå om eg kan lære dykk om det som gjerne blir kalla oppdaginga av Amerika. Men da må alle lese leksa på nytt til i morgon, og i morgon blir det lekseprøve. Det første spørsmålet på prøva blir: Kva tenkjer du på når du høyrer namnet Amerigo Vespucci? Og det andre spørsmålet: Kvifor blei urbefolkninga i Amerika kalla indianarar? Det siste spørsmålet blir: Kva glede eller nytte kan du ha av det du las? Det blir faktisk det viktigaste spørsmålet. – Avtale? Er de klare? Læraren såg på elevane. Alle møtte blikket hans. Emil og Oliver også.

Finn informasjon i teksten 1 Hvilket fag har klassen denne timen? 2 Skriv setningen som viser at Emil har bind på boka si. 3 Hva bruker læreren for vise verdenskart? 4 Hva vil læreren lære elevene om?

EM PL AR

5 Hvorfor er teksten illustrert med en globus, tror du?

Forstå teksten

1 Hvilket verb i teksten viser at læreren tror at elevene ikke har lest nok på leksa? 2 Hva er Olivers og Emils grunner til ikke å ha lest?

3 Hvorfor ville ikke læreren gjennomføre den planlagte lekseprøven?

4 Hvordan reagerer læreren på at elevene møter dårlig forberedt? Velg det svaret du synes passer best: a) Han blir sur og gjennomfører timen som planlagt. b) Han blir skuffet, men klarer å fange elevenes interesse for temaet. c) Han blir irritert og truer med lekseprøve. 5 Hvilken avtale gjør læreren med elevene?

Tenk over teksten 1 Hva mener læreren med disse to spørsmålene: a) Kjenner du deg råka? b) Begynner det å blenkje nokre små lamper? 2 Hvorfor rabler Emil utenpå boka si? 3 Noen elever begynner å bla i samfunnsfagboka. Hva tyder det på? 4 Hva kan grunnen være til at læreren avslører tre av spørsmålene på lekseprøven? Hva tenker du om det? 5 Beskriv denne læreren, og skriv hva du synes om hans måte å være på. 31

Før du leser: Hva kan gi mennesker lyst til å reise og utforske verden, tror du? Vet du om noen kjente oppdagelsesreisende?

EM PL AR

Behovet for å utforske verden

Menneskene har til alle tider utforsket verden. I millioner av år har folk dratt ut på vandringer til nye områder for å finne bedre boplasser og bedre steder å jakte på mat. Vi vet også at senere dro eventyrere fra alle deler av verden på reiser til fjerne steder for å oppdage og utforske.

På slutten av 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet dro mange sjøfarere og handelsmenn fra Spania og Portugal langt av gårde. De kom hjem og fortalte hva de hadde sett og opplevd på reisene sine. Dette førte til at folk fikk mer kunnskap om jordkloden. Stadig flere fikk lyst til å oppdage og utforske fremmede steder.

Det var dyrt å betale for skip og mannskap til de store oppdagelsesreisene, men kongene i Spania og Portugal betalte det som var nødvendig. De håpet at oppdagerne skulle skaffe dem nye landområder og store rikdommer. Håpet var at landene skulle bli blant de mektigste i Europa.

Det var det spanske kongeparet som ga økonomisk støtte til sjøfareren Kristoffer Columbus. Columbus var overbevist om at han kunne finne den raskeste veien

De vestindiske øyene

Kristoffer Columbus (1451–1506)

til India ved å seile vestover. Tidligere hadde man seilt østover. Men Columbus visste ikke nok om avstander. Da han nådde den ukjente verdensdelen Amerika, trodde han at de hadde kommet til India. Det er grunnen til at området han kom til, ble kalt Vestindia, og at menneskene som bodde der, ble kalt indianere. Egentlig hadde Kristoffer Columbus «oppdaget» Amerika! Hva betyr det egentlig å oppdage et nytt sted? Kristoffer Columbus fikk jo æren for å ha «oppdaget» Amerika. Men da han kom dit første gang, ble han møtt av en urbefolkning som hadde bodd i området i mange tusen år allerede. Columbus var ikke engang den første europeeren som nådde verdensdelen. Vi vet at vikingene var der lenge før ham. Men det som var nytt nå, var at Columbus fant sjøveien fra Europa over Atlanterhavet, slik at flere kunne utforske det store kontinentet. Det er grunnen til at oppdagelsen fikk så stor betydning for ettertiden. Oppdagelsesreisene førte til at europeerne fikk ny kunnskap om planeten vår. De fant for eksempel ut at jorda var mye større enn de tidligere hadde trodd. Da den italienske sjøfareren Amerigo Vespucci utforsket området som Columbus kalte Vestindia, skjønte han at det ikke var en del av Asia, men av et helt ukjent kontinent. Den nye verdenen fikk derfor navnet «Amerika» etter Amerigo Vespucci.

Finn informasjon i teksten 1 Hva var grunnene til at de første oppdagerne dro til nye områder? 2 Hvilke verdensdeler er nevnt i teksten? 3 Hva var det Columbus ville finne ut? 4 Hvordan hadde Columbus råd til oppdagelsesreisen sin?

EM PL AR

5 Hvilke andre europeere hadde vært i Amerika før Columbus?

Forstå teksten

1 Hvorfor fikk stadig flere lyst til å oppdage og utforske verden?

2 Hvilke motiver hadde de kongelige for å gi penger til de oppdagelsesreisende? 3 Hvorfor blir urbefolkningen i Amerika kalt indianere?

4 Hvilke kunnskaper ga oppdagelsesreisene europeerne?

5 Skriv setningen som viser hvilken verdensdel India tilhører.

Tenk over teksten 1 Det står at de første oppdagerne dro ut på vandringer. Hvorfor står det vandringer og ikke reiser, tror du? 2 Hva var det Columbus ikke visste om jorda da han reiste vestover for å finne sjøveien til India? 3 Se på kartet, og beskriv hva det forteller deg. 4 Vi sier gjerne at Columbus oppdaget Amerika. Kan man oppdage et kontinent der det allerede bor andre mennesker? Hvorfor brukes ordet oppdage, tror du? Skriv hva du tenker. 5 Overskriften er «Behovet for å utforske verden». Nå vet vi mye mer om planeten vår enn da Columbus levde. Hva kan vi utforske nå, tror du? 33

Før du leser: Hva tror du menes med at «en god latter forlenger livet»? Hva får deg til å le?

En god latter å le uten at du egentlig er i veldig godt humør. Noen mennesker ler når de blir nervøse eller redde. Når vi ler, viser vi andre hvordan vi føler oss. Latteren er lik enten vi kommer fra Korea eller fra Norge – vi ler omtrent på samme måte over hele verden. Og latter er smittsomt! Noen ganger kan det være vanskelig å slutte å le. Det kaller vi krampelatter. Siden latter er sunt, er det kanskje ekstra bra for syke mennesker å le. På noen sykehus i Norge jobber det ikke bare leger og sykepleiere, men også klovner. De som er eksperter på helse, mener at sykehusklovnene kan hjelpe barn med å bli fortere friske. Barna har det kanskje vondt, er lei seg og lengter hjem. Klovnene får barna til å le og tenke på hyggelige og morsomme ting, og det mener ekspertene er sunt for kroppen. Selv om vi ler på samme måte i ulike deler av verden, er det ikke slik at vi ler av det samme. Hva vi ler av, er blant annet avhengig av hvordan vi er som personer, hvor gamle vi er, hvilken kultur vi lever i, hvem vi er sammen med, og hvilket humør vi er i. Hva er det som får deg til å le?

Vi sier gjerne at en god latter forlenger livet, selv om det ennå ikke har vært mulig å bevise at det stemmer. Men det er i alle fall ingen tvil om at man blir gladere, og at livet blir bedre hvis man ler mye! Det er faktisk også slik at man kan bli mer motstandsdyktig mot sykdommer av å le. Flere forskere mener at latteren hjelper mot bakterier og virus som er på vei inn i kroppen. Man kan dessuten bli i bedre form av å le, og evnen til å lære blir bedre gjennom latter! Hva skjer i kroppen når vi ler? Det er hjernen som setter det hele i gang og sender «latterbeskjeder» til resten av kroppen. Hjertet slår fortere og blodtrykket øker når du ler, men når du er ferdig med å le, er både pulsen og blodtrykket lavere enn før. Musklene, særlig musklene i bryst og mage, arbeider når du ler, men de slapper ekstra godt av etterpå. Det finnes mange typer latter. Én type latter er den man ler fordi noe er morsomt, eller fordi man hygger seg sammen med andre. Noen ganger ler vi kanskje fordi andre ler, uten at vi helt vet hvorfor. Man kan også le uten å være spesielt glad. Hvis noen kiler deg under tærne, for eksempel, kan du begynne

EM PL AR

forlenger livet

Hunden min er så klok! Når jeg spør den hvor mye 5 minus 5 er, sier den ingen ting.

HA HA HA HA! For en teit vits!

Finn informasjon i teksten 1 Hvilken oppgave har hjernen når det gjelder latter? 2 Hvilke muskler arbeider ekstra mye når vi ler? 3 Hva betyr krampelatter? 4 Hvorfor er det viktig at syke mennesker ler?

EM PL AR

5 Skriv setningen som viser at folk fra ulike deler av verden ler omtrent likt.

Forstå teksten

1 På hvilken måte kan man bli mer motstandsdyktig mot sykdommer av å le?

2 Hvordan er pulsen og blodtrykket mens du ler og etter at du har ledd?

3 Hvordan er det mulig å le uten å være glad? 4 Hvordan kan man bli i bedre form av å le?

5 Se på illustrasjonen, og forklar hvorfor ikke begge ler av vitsen.

Tenk over teksten 1 Hvorfor er det vanskelig å bevise at en god latter forlenger livet, tror du? 2 Hvilke ulike følelser kan vi vise andre ved å le? 3 Hvorfor er det mer vanlig at sykehusklovnene besøker syke barn enn at de besøker syke voksne? Tror du sykehusklovner kan være bra for voksne også? 4 Hvorfor ler du ikke alltid av det samme som lærerne dine, vennene dine og familien din? 5 Vi blir ofte glade av å høre andre le. Men vi kan også bli irritert eller lei oss. Finn eksempler på situasjoner der det kan skje. 35

Før du leser: Hva forbinder du med fingeravtrykk? Hvorfor har vi behov for fingeravtrykk?

Kan to personer ha likt fingeravtrykk? EM PL AR

Men hva er egentlig et fingeravtrykk? Når fikk du fingeravtrykket ditt? Fingeravtrykket ditt fikk du da du fortsatt var et foster. I løpet av tiden da du lå i mors mage, ble det dannet et mønster av buer, virvler og slynger på fingrene dine. Dette mønsteret er forskjellig fra finger til finger og fra person til person. Fingeravtrykket ditt beholder du hele livet – hvis det da ikke blir ødelagt av for eksempel en alvorlig brannskade.

Det finnes fire typer fingeravtrykk

Er det mulig at du har samme fingeravtrykk som en annen? Egentlig er det umulig å bevise at du ikke har samme fingeravtrykk som noen andre. Hvis man skulle bevist det, måtte man først tatt fingeravtrykk av alle mennesker i hele verden og deretter sammenlignet avtrykkene. Det er en nærmest umulig oppgave. Det vi vet, er at politiet, som har brukt finger avtrykk i etterforskningsarbeidet sitt i over hundre år, aldri har funnet to personer med samme fingeravtrykk. Selv ikke eneggede tvillinger har hatt det samme avtrykket. Derfor har fingeravtrykk vært viktig i oppklaringen av kriminalsaker. Fingeravtrykk kan være nyttig til mye annet enn å avsløre forbrytere. For eksempel må alle i Norge over 12 år avgi fingeravtrykk når de skal få pass. Da tas det to fingeravtrykk, ett av venstre og ett av høyre pekefinger. Ved at passet inneholder fingeravtrykk, skal det bli enklere å finne ut om passet er ekte og ikke forfalsket.

Fingeren som nøkkel Fingeravtrykket ditt kan være nyttig i flere sammen henger. Noen mobiltelefontyper kan for eksempel låses opp ved hjelp av fingeravtrykk. Det er også mulig å installere systemer der man bruker finger avtrykket som nøkkel for å låse seg inn. Det hadde kanskje vært praktisk å ha på utgangsdøra di hjemme? Da hadde du i hvert fall ikke trengt å være redd for å glemme eller miste nøkkelen! Fingeravtrykkleseren skanner fingeren. Er du en av dem som har adgang, kommer det et svakt klikk. Døra må åpnes innen noen sekunder. Plakat_biometri:Layout 2 copy 1

1/3/10

13:58

Page 1

Fingeravtrykk i passet Pass som utstedes fra 6. april 2010 vil inneholde fingeravtrykk. Opptak av fingeravtrykk er obligatorisk, og innhentes sammen med foto via biometrikiosken. ■

Personer over 12 år skal avgi bilde, fingeravtrykk og signatur.

■

Personer mellom 10 år og 12 år skal avgi bilde og signatur.

■

Personer under 10 år skal kun avgi bilde.

Det biometriske fingeravtrykket blir lagret på chip i passet sammen med ansiktsfoto og personinformasjon. Sikkerhetsmekanismer som er lagret på chip i passet vil beskytte de biometriske data mot svindelforsøk. Formålet med biometri i reisedokumenter er å legge til rette for en rask identitetskontroll av reisende ved grensekontroll og hindre forfalskning og misbruk av reisedokumenter.

Finn informasjon i teksten 1 Hvorfor er det veldig vanskelig å bevise at du ikke har samme fingeravtrykk som andre? 2 Hvor lenge har det vært vanlig for politiet å bruke fingeravtrykk i etterforskningsarbeidet? 3 Fra hvilken alder må man ha fingeravtrykk i passet? 4 Hvilke ulike typer fingeravtrykk finnes det?

EM PL AR

5 Hva kan få et fingeravtrykk til å endre seg?

Forstå teksten

1 Se på de fire typene fingeravtrykk. Hvilke to har mest til felles, synes du? Hvorfor?

2 Hvorfor kan ikke alle saker oppklares ved hjelp av fingeravtrykk, tror du?

3 Se på plakaten « Fingeravtrykk i passet». Hva forteller den deg om passregler for barn på 9 år og på 11 år?

4 Hva betyr det at fingeravtrykkleseren skanner fingeren? 5 Skriv setningen som viser at man må handle raskt når man skal låse opp en dør med fingeravtrykk.

Tenk over teksten 1 Hvorfor er det ikke nok med fingeravtrykk av den ene pekefingeren i passet, tror du? 2 Hva kan være fordeler og ulemper ved å bruke fingeravtrykk for å åpne mobiltelefonen? 3 Forklar disse begrepene fra teksten: eneggede tvillinger, foster, skanne. 4 Hva kan være fordeler og ulemper ved å bruke fingeravtrykk i stedet for nøkkel for å låse seg inn hjemme? 5 Hvorfor er det alltid en finger man tar avtrykk av, tror du, og ikke for eksempel en tå? 37

Før du leser: Se på illustrasjonene, hva forteller de deg om innholdet i diktene? Hva forbinder du med dikt?

Jugeregle

EM PL AR

Tre dikt

Jeg møtte Fantomet på veien i stad. Og da han fikk øye på meg, ble han glad. For han var aleine, og sto der og gråt. Han fant ikke veien, og drakta var våt. Og gullringen hadde han mista et sted da han ramla av hesten fordi at den gled. At jeg ble forsinka, det gjør ingenting. Jeg hjalp jo Fantomet å finne en ring.

Hva er det du sier, er klokka alt fem? Ja, jeg ble litt forsinka på veien hjem. Jeg møtte en mann som fortalte meg at han trengte litt hjelp med en sjørøverskatt. For Brainiac må aldri få tak i den, sa’n. Tenk så viste det seg, det var Supermann.

Jeg ble litt forskrekka til skolen i dag, og kom litt for seint. Sånn en time om lag. Men det var fordi kongens slott sto i brann. Jeg slokket det selv med en bøtte vann. Brannsjefen sa det var profesjonelt, og så ble jeg utropt til dagens helt.

Hengekøye Jeg ligger i en hengekøye. Se så sterk jeg er! Jeg holder hengekøya selv og trenger ingen trær! Hentet fra Tanta til Anna og andre dikt av Trond Brænne. 38

Skyggen min Nå har skyggen min blitt borte. Hvem har tatt den? Hvem har gjort det? Den har fulgt meg hele dagen som en trofast, gammel venn. Men da kvelden kom så var den bare borte, simpelthen. Det har vært en tyv på ferde! Hvem kan skyggetyven være?

Finn informasjon i teksten 1 Hvilke personer får du høre om i Jugeregle? 2 Hvor lang tid brukte gutten på å slokke brannen? 3 Hvor mye var klokka da gutten kom hjem fra skolen? 4 Hvordan mistet Fantomet ringen sin?

EM PL AR

5 Når på døgnet ble skyggen borte?

Forstå teksten

1 Hva betyr denne setningen i Jugeregle: «Brannsjefen sa det var profesjonelt»?

2 Hva nevnes av verdifulle ting i Jugeregle?

3 Hvem møtte gutten i Jugeregle som han først ikke skjønte hvem var?

4 I ett av diktene er det en linje som ikke rimer på noen av de andre. Hvilken linje er det? 5 Skriv de to setningene fra diktene som du synes har mest usannsynlig innhold.

Tenk over teksten 1 Foreslå nye titler som passer til de tre diktene. 2 Hva forteller navnene Supermann og Brainiac deg om de to? Hvilket inntrykk får du av forholdet mellom Supermann og Brainiac? 3 Hva betyr det at skyggen blir sammenlignet med en trofast venn? 4 Hvordan kan en skygge bli borte? 5 Hva mener du er felles for innholdet i disse diktene? Finn gjerne flere fellestrekk. Du kan også sammenligne bare to av diktene. 39

Før du leser: Hva forbinder du med det å skrive dagbok?

Tirsdag Nå skal jeg gjøre et nytt forsøk på å skrive dagbok. Det forrige forsøket ble mislykket, men denne gangen skal jeg få det til. Jeg skal skrive minst to ganger i uka. Lover!

når de snakker. Jeg tror ikke de betror seg til hverandre om noen ting. Marte har spurt om jeg vil sove over hos henne på fredag. Det jeg ikke har fortalt til henne eller til noen andre, er at jeg ikke liker å sove borte. Det er bare så utrolig flaut å innrømme det. Særlig fordi jeg ikke klarer å forklare hvorfor jeg helst vil sove hjemme. Derfor finner jeg alltid på en unnskyldning. Denne gangen også. Jeg har allerede begynt å grue meg til leirskolen i 7. klasse. Det blir helt umulig å finne på en unnskyldning for å slippe unna. Jeg er kanskje feig?

Vi har akkurat lest utdrag fra Anne Franks dagbok på skolen. Anne Frank ble øyeblikkelig mitt store forbilde. Hun må ha vært et geni til å skrive! Hun skriver så utrolig bra om livet sitt. Hun kalte dagboken sin Kitty. Kanskje syntes hun det var lettere å skrive når hun begynte med «Kjære Kitty»? Kanskje hun følte seg mindre ensom da?

EM PL AR

Kjære dagbok

Det er fint å kunne betro seg til en dagbok. Jeg har venninner jeg kan betro meg til, men en dagbok er annerledes. Lurer på om gutter betror seg til hverandre slik som jenter gjør? Når broren min har besøk av vennene sine, snakker de alltid kjempehøyt om fotball og dataspill og alt mulig som ikke ligner på betroelser. De roper nesten

Jeg tror jeg skal lese resten av dagboka til Anne Frank. Jeg tror hun kan inspirere meg. Ops, i morgen er det kjempelang gloseprøve i engelsk. 32 gloser er i meste laget! Ha det! Maria PS Legger deg tilbake på det hemmelige stedet …

Anne Frank (12.6.1929–februar/mars 1945) var en tyskjødisk jente. Sammen med familien og venner av familien gjemte hun seg for nazistene på et loft i Amsterdam i omtrent to år under 2. verdenskrig. Der skrev hun en dagbok som senere er blitt verdenskjent. Anne Frank døde av tyfus i en konsentrasjonsleir på slutten av krigen. 40

Finn informasjon i teksten 1 Hvorfor gjemte Anne Frank seg? 2 Skriv setningen som viser at Maria har prøvd seg på å skrive dagbok før. 3 Hva får du vite om broren til Maria? 4 Hvem er Kitty, og hvem er Marte?

EM PL AR

5 Hvilken ukedag skal Maria ha gloseprøve?

Forstå teksten

1 Finn eksempler fra teksten som viser at Maria synes Anne Frank var veldig god til å skrive.

2 Hva betyr det å betro seg til noen?

3 Finn de to stedene i teksten som viser at Maria ikke har lest hele Anne Franks dagbok.

4 Hvordan vet du at Maria ikke har begynt i 7. klasse ennå? 5 Hvordan vet du at Maria ikke vil at andre skal lese dagboka hennes?

Tenk over teksten 1 Hva er forskjellen på å betro seg til en dagbok og å betro seg til venner? 2 Hva tror du er grunnen til at Maria mener at gutter ikke betror seg noe særlig til hverandre? 3 Foreslå unnskyldninger som Maria finner på for å slippe å overnatte hos venninner. 4 En dagbok er privat. Likevel valgte faren til Anne Frank å utgi datterens dagbok. Hva kan grunnene være til det? 5 På hvilke områder kan Anne Frank gi Maria inspirasjon, tror du? 41

Før du leser: Hva forbinder du med Halloween? Hvor kommer egentlig den tradisjonen fra? Husk å lese ordforklaringene.

EM PL AR

Knask eller knep? Hvor kommer ideen om «knask eller knep» fra?

Keltisk ildfestival Pleier du å feire Halloween? Halloween-feiringen startet visstnok egentlig som en keltisk ildfestival. Denne festivalen ble kalt Samhain. Ildfestivalen markerte slutten på innhøstingen og begynnelsen på vinteren og var den siste muligheten folk hadde til å feste sammen før vinteren og mørket kom. Ildfestivalen var også en feiring av de døde. Kelterne trodde at de døde bodde i et land som het Tir nan Og. Det var godt å bo i Tir nan Og, for der fikk de døde oppleve evig lykke og rikdom. I løpet av det døgnet festivalen Samhain varte, fra solnedgang 31. oktober til solnedgang 1. november, kunne de levende få kontakt med de døde i Tir nan Og. Det trodde de i alle fall. Når kelterne feiret Samhain, skar de ut ansikter i turnips og brukte dem til å skremme bort onde ånder. De oppsøkte også naboer og venner, og hvis de ikke fikk noe når de kom innom, fant de visst på noe lureri. Det ligner jo litt på «knask eller knep» slik det er i dag.

Til USA og tilbake til Europa Tradisjonen med ildfestivalen døde nesten ut da kristendommen ble innført i Europa. De kristne ville bli kvitt all hedensk tro, og ildfestivalen ble sett på som hedensk. Det var de irske utvandrerne, kelterne, som tok med seg feiringen til USA. Da kelterne kom til USA, beholdt de litt av tradisjonen med den gamle ildfestivalen. Når de feiret, brukte de gresskar i stedet for turnips. Det var mye gresskar i USA, og dessuten var det mye lettere å skjære ansikter i gresskarene enn i turnipsen. Det er ikke bevist at Halloween stammer fra ildfestivalen. I ulike oppslagsverk står det at den amerikanske feiringen har sin opprinnelse i England og Irland og den katolske allehelgensdagen, som er til minne om de døde. Men kanskje er begge deler riktig?

Halloween feires 31. oktober hvert år.

Halloween-feiringen var uansett først en gammel religiøs feiring, som senere fikk dype røtter i USA, før den kom tilbake over havet – til Europa og Norge. Nå har Halloween blitt vanlig hos oss. Her i Norge har vi hatt vår egen tradisjon, nemlig tradisjonen med å gå julebukk. De som gikk julebukk, kledde seg ut og gikk i flokk og følge fra dør til dør. De sang for dem de banket på hos, og fikk gjerne julekaker og godteri som takk. De fikk altså knask, men det var ikke noe knep! Det er nok ikke så mange som går julebukk i dag.

Keltere: Mennesker som snakket keltisk språk. De bodde spredt rundt i det vi i dag kaller Vest-Europa. Helt tilbake til jernalderen kan vi høre om keltere. Irland er ett av de landene der noen fortsatt snakker keltisk. Samhain: keltisk ord som betyr slutten på sommeren Turnips: neper som brukes til dyrefôr Hedensk: som ikke tilhører noen religion

Finn informasjon i teksten 1 Hva er det keltiske ordet for «slutten på sommeren»? 2 Hvor lenge varte ildfestivalen? 3 Hva hadde Tir nan Og med ildfestivalen å gjøre? 4 Hva brukte kelterne for å skremme bort onde ånder?

EM PL AR

5 Hvorfor ble det nesten helt slutt på ildfestivalen da kristendommen ble innført?

Forstå teksten

1 Hvorfor ble ildfestivalen lagt til slutten av oktober?

2 Hvorfor brukte kelterne turnips framfor gresskar, tror du?

3 Hvilke ulike opprinnelser til Halloween kan være mulig, ifølge teksten?

4 Skriv setningen som viser at Halloween ble feiret lenge i USA før den kom til Norge. 5 Hvilken norsk tradisjon blir Halloween sammenlignet med?

Tenk over teksten 1 Hvilket norsk ord kan vi sammenligne Tir nan Og med? 2 Forklar hvordan man kan ta med seg en tradisjon til et annet land. 3 Hva er felles for den gamle ildfestivalen og allehelgensdagen? 4 Forklar ut fra teksten og illustrasjonen hva som skiller julebukk fra dagens Halloween-feiring. 5 Det er en del diskusjon rundt Halloween i Norge. Hva synes du er positivt, og hva synes du er negativt med å «gå Halloween»? 43

Før du leser: Hva er en mumie? Hvorfor laget man av og til mumier av døde mennesker i Egypt, tror du? Husk å lese ordforklaringene.

EM PL AR

Den egyptiske tempelsangerinnen Tamutnofret hadde et helt kistesett med ytterkiste, innerkiste og mumiedeksel, en slags heldekkende dødsmaske.

Éin mumie – mange kister

SE G

Dei fleste kjenner praksisen til dei gamle egyptarane med å lage mumiar av faraoane og enkelte andre høgtståande personar når dei døydde. Kroppen blei balsamert, det vil seie at han blei behandla med kjemikaliar for å bli bevart best mogleg. Dette gjorde egyptarane av religiøse årsaker. Dei trudde at det å bevare kroppen var nødvendig for å oppnå eit evig liv etter døden blant gudar og forfedrar. – Mindre kjent er det kanskje at dei plasserte mumiane inne i lag på lag av kister, seier egyptolog Anders Bettum ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. – Dei egyptiske kistesetta byggjer på det same prinsippet som vi ser i russiske Matrjosjka-dokker, der gjenstandar blir plasserte inni kvarandre og saman utgjer eit heilskapleg sett, seier han.

I det gamle Egypt blei nokre utvalde menneske gravlagde i opptil åtte kister. Dette skulle sikre at det døde mennesket blei forvandla til ein gud.

Matrjosjka er ei hol, dekorativt måla dokke som har fleire dokker inni seg. Dokkene kan delast i to, og inni kvar dokke er det ei mindre, liknande dokke. Matrjosjkaene er typiske suvenirar i Russland.

Arkeologen Howard Carter opnar den inste kista i kong Tutankhamons grav ved Luxor i Egypt. Biletet er frå 1923.

Tutankhamon var berre 9 år gammal da han blei farao i år 1334 f.Kr. Han døydde da han var 19 år. Grava hans blei funnen i 1922. Dødsmaska i reint gull er på eit museum i Kairo i Egypt.

Tutankhamons åtte kister Barnekongen Tutankhamon (konge fra 1334 til 1324 f.Kr.) låg inni heile åtte kister, ifølgje Bettum. – For mannlege og kvinnelege medlemmer av den egyptiske eliten på same tid var tre til fire kister ikkje uvanleg. Den gammalegyptiske tids perioden varte nesten 3000 år fram til den romerske erobringa 30 år før Kristus. I dag har museum over heile verda mumiar eller kister som har romma mumiar av meir eller mindre prominente menn og kvinner. Kistesetta var ikkje berre eit statussymbol for den egyptiske eliten.

– Dei spelte også ei sentral rolle i prosessen som skulle knyte den døde til forfedrane og til dødsrike guden Osiris og sol- og skaparguden Amon-Ra, seier Bettum. Farao: konge i det gamle Egypt Elite: prominent, dei beste, dei med fordelar Prominent: fin, framtredande Egyptolog: ein som forskar på kulturen i det gamle Egypt Orientalske språk: språk i Nord-Afrika og Asia

Finn informasjon i teksten 1 Hvorfor ble noen utvalgte personer begravd i mange kister? 2 Hva betyr det at kroppen ble balsamert? Og hvorfor ble den balsamert? 3 Hva arbeider egyptologen Anders Bettum med? 4 Hvor oppbevares dødsmasken til Tutankhamon?

EM PL AR

5 Hva var oppgaven til Tamutnofret da hun levde?

Forstå teksten

1 Hvorfor ble Tutankhamon kalt en barnekonge? 2 Hva var egentlig en dødsmaske?

3 Hvorfor står det om matrjosjkaer i teksten?

4 Se på bildet av matrjosjkaene. Hva er forskjellene på den ytterste og de mindre som er inni?

5 Hvorfor er Osiris og Amon-Ra nevnt i teksten?

Tenk over teksten 1 Hvor mange år gikk det fra Tutankhamon døde til graven hans ble åpnet? 2 Hvorfor fikk noen døde åtte kister, noen tre–fire og noen ingen kiste? 3 Beskriv hva bildet av Howard Carter forteller deg. 4 Hva var det som gjorde slutt på den gammelegyptiske tidsperioden? 5 Det står i teksten at kistesettene var et statussymbol. Hva betyr det? Kan du nevne noe som du mener er statussymbol i Norge i dag? 45

Før du leser: Har du opplevd at du eller andre mener å huske noe, som dere egentlig ikke husker? Hva kan grunnen være til at det skjer?

Falske minner

EM PL AR

Vi kan ikke alltid stole på hukommelsen! Hukommelsen vår fungerer ikke som et videokamera. Derfor kan vi ikke alltid stole på den. Det er faktisk mulig for andre å «plante» falske minner i hukommelsen din!

Bortsett fra at noen kanskje ler av dem, er ingen større skade skjedd. Langt mer alvorlig blir det hvis du er innkalt av politiet som vitne i forbindelse med en ulykke eller forbrytelse og blir bedt om å fortelle hva du har sett eller opplevd, og du ikke husker riktig. Det har skjedd i rettssaker at vitner forteller at de har opplevd noe som de i virkeligheten ikke har opplevd. De husker rett og slett ikke riktig. Det kan føre til at noen får skylden for noe de ikke har gjort.

Snurre Sprett

Den amerikanske psykologen Elizabeth Loftus er en av verdens fremste eksperter på falske minner. Hun vet hvor lett det er å få oss til å «huske» noe vi egentlig ikke har opplevd. Dette ville hun vise ved å gjøre et forsøk: En gruppe personer hadde vært på besøk i Disneyland. Etter besøket fikk de se en reklamefilm som handlet om nettopp et besøk i Disneyland. I reklamefilmen så de den gulrotspisende kaninen Snurre Sprett gå rundt og sprade. Nå er det slik at Snurre Sprett aldri har satt sine ben i Disneyland. Han er nemlig ikke en Disney-figur! Snurre Sprett er derimot en tegnefilmfigur som er laget av filmselskapet Warner Brothers. Du kjenner ham sikkert også fra tegneserier. Likevel hevdet en tredel av gruppen som hadde sett reklamen, at de hadde hilst på en gulrotspisende Snurre Sprett i fornøyelsesparken. Etter at de hadde sett den falske reklamen mange ganger, mente enda flere av forsøkspersonene at de hadde hilst på Snurre Sprett og tatt ham i hånden!

Falske minner kan få alvorlige følger Nå er det kanskje ikke så farlig om noen går rundt og tror at de har møtt Snurre Sprett i Disneyland. 46

Mange måter å huske på Den norske psykologen Svein Magnussen mener at hukommelsen ikke er som et videoopptak. Tvert imot er hukommelsen mulig å forme. – Når vi tenker på noe som har hendt, bruker vi mange måter å lage hukommelse på. Én måte er å huske hva som egentlig hendte. En annen måte er hva vi har tenkt og forestilt oss har hendt. En tredje måte er hva andre har fortalt oss har hendt, mener Magnussen. Alle disse måtene å «huske» på lager hukommelse. Ledende spørsmål Det er derfor veldig viktig at de som skal spørre vitner i en rettssak om hva de har sett, ikke stiller såkalte ledende spørsmål. Et slikt spørsmål er for eksempel «Var jakken rød?». Når du får et slikt spørsmål, kan du innbille deg at jakken var rød. Hvis du derimot får spørsmålet «Hvilken farge var det på jakken?», må du forsøke å huske bildet selv. Minnet ditt blir mer ekte og nærmere sannheten. Det kan være viktig å vite at hukommelsen kan lure oss. Noen ganger må vi tenke etter om det er mulig at vi husker feil. Men heldigvis, falske minner i hverdagen får sjelden alvorlige følger. Det kan være så uskyldig som at det bare fører til en liten krangel i familien eller med venner om hvem som husker riktig!

Finn informasjon i teksten 1 Skriv navnene på de to psykologene som er nevnt i teksten. 2 Hva er den amerikanske psykologen ekspert på? 3 Hva var det som ikke stemte med reklamefilmen for Disneyland? 4 Hvordan oppførte Snurre Sprett seg i reklamefilmen?

EM PL AR

5 Hvorfor er det bedre å spørre om hvilken farge det var på jakken, enn å spørre om jakken var rød?

Forstå teksten

1 Forklar begrepet falske minner.

2 Hva skulle til for at enda flere av forsøkspersonene fikk falske minner? 3 Hva er det som kan være alvorlig med falske minner?

4 Hva betyr det å vitne?

5 Hvilke tre måter husker vi på?

Tenk over teksten 1 Hva betyr det at hukommelsen vår ikke fungerer som et videokamera? 2 Hvorfor lot forsøkspersonene seg lure, tror du? 3 Hvordan kan det skje at noen i en rettsak forteller om noe de tror de har sett, men som de i virkeligheten ikke har sett? 4 Forklar hva et ledende spørsmål er. Bruk gjerne et eksempel som du lager selv. 5 Hva skal til for at du får falske minner, tror du? Kan du finne på et eksempel? 47

© 2014 GAN Aschehoug, Oslo ISBN 978-82-492-1612-3 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2014 Forlagsredaktør: Kristin Hide Grafisk design: Nygaard Design Trykk og ferdiggjøring: Ulma Press, Latvia Forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond.

EM PL AR

Illustrasjoner Mette Bugge (4), Hilde Aas Rønningen (6), Arun Sankar K / AP / NTB scanpix (8 stort), Higyou/Shutterstock (8 hø), sergign/Shutterstock (8 hn), Thor W. Kristensen (10), Erik Mandre/Shutterstock (12 ø), KOO/Shutterstock (12 n), Ida Skivenes / idafrosk.blogspot.no (14 ø), Marie Konstanse Raunholm Fosse (14 n), Pashabo/Shutterstock (16 bakgrunn), Z-Forlag (18), Vaclav Mach/Shutterstock (20), newcomer/Shutterstock (22v), Angelo Ferraris/Shutterstock (22 hø), Iwona Wawro/Shutterstock (22 hn), Thor W. Kristensen (24), Ysbrand Cosijn/ Shutterstock (26), LSO Ptoto/iStock (28 stort), Elena Elisseeva /Shutterstoch (28 lite, ø), Fotokostic /Shutterstock (28 lite, m), RV72/iStock (28 lite, n), Netfalls – Remy Musser/Shutterstock (30 v), spirit of america/Shutterstock (30 h), Wikimedia (32 h), Thor W. Kristensen (34), Patrick Foto/Shutterstock (36 v), chungking/Shutterstock (36 h), Thor W. Kristensen (38), wikimedia (40), kesu/ Shutterstock (42 ø), Thor W. Kristensen (42 n), S-F/Shutterstock (44 nv), The Granger Collection / NTB Scanpix (44 hø), leoks/Shutterstock (44 hn)

Tekstkilder Aftenposten / Si ;D / Sanyu Nsubuga: «Bruk hjelm!» Brænne, Trond: «Jugeregle», «Skyggen min» og «Hengekøye» fra Tanta til Anna og andre dikt, Tiden forlag, 1993 Bugge, Mette: «Det skulle bare være en enkel operasjon», Aftenposten 22. juni 2011 Dahl, Tor Edvin: Utdrag fra Adolf og banden hans 1 – Tyskerne kommer, Z-forlag, 2013 Forskerfabrikken AS, www.forskerfabrikken.no: «Forsøk i naturfag – hender i kaldt og varmt vann» forskning.no/Kari Andresen: Kilde for teksten «Éin mumie – mange kister» nysgjerrigper.no / Marianne Løken: Kilde for teksten «Knask eller knep?» nysgjerrigper.no / Siw Ellen Jacobsen: Kilde for teksten «Falske minner» nysgjerrigper.no / Thomas Keilman: Kilde for teksten «Verdens største primtall er funnet» Politiets data- og materielltjeneste: Plakaten «Fingeravtrykk i passet» Reiseplaneten: «Vi hjelper deg med reisen til London!» Videnskab.dk/Anna Sol Jørgensen: Kilde for teksten «Hunder viser følelser med ansiktet» www.oksnøen.no: Kilde for teksten «Velkommen til årets sommerleir på Strandøya»

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfore erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.