Lesing i fagene

Lesing i fagene:

 www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

Lesing i fagene – Bokmål ISBN 978-82-492-1284-2

  



VU

R

D ER

IN

G

SE K

SE M

PL

AR

– lærer elevene hvordan de kan øke sin leseforståelse slik at de lettere kan lese for å lære – gir systematisk øvelse i å lese ulike elementer i en fagtekst – har fokus på hva som kan være nyttig å gjøre både før, under og etter lesingen – tar den grunnleggende ferdigheten lesing på alvor og viser hvordan man kan jobbe med denne ferdigheten innen ulike fag – kan brukes jevnlig gjennom hele skoleåret som et supplement til den vanlige undervisningen i fagene matematikk, RLE, naturfag og samfunnsfag – inneholder to modelleringstekster, 22 fagtekster og en sluttekst som kan brukes i vurderingsarbeidet

Gerd Fredheim Marianne Trettenes

LESING

i fagene

GAN Aschehoug

Å begynne på skolen er for mange barn ensbetydende med å skulle lære å lese. Gjennom generasjoner er det blitt undervist i lesingens avkodingsdel. I dag vet vi at dersom elevene skal bli funksjonelle lesere, må det også undervises i leseforståelse – på alle trinn og i alle fag.

Gode leseferdigheter er av stor betydning for elevenes videre læring i skolen og for deres framtid.

SE M

PL

Mange elever mangler kunnskap om strategier som er nødvendige for å lese og lære. Med strategier tenker vi på framgangsmåter som elevene bruker for å organisere egen læring. Mange elever mangler også ferdigheter i å bruke disse strategiene. Ut fra dette har vi valgt elevene på mellomtrinnet som målgruppe for denne boka.

AR

Til læreren

SE K

Lesing i fagene legger til rette for at alle lærere – ikke bare norsklærere – i sin undervisning kan hjelpe elevene til å forstå hva de kan og bør gjøre • FØR de leser en tekst, • MENS de leser, og • ETTER at teksten er lest.

Elevenes egne erfaringer, forkunnskaper, tanker og spørsmål er noe av det viktigste de bruker for å lære og forstå. Det som aktiveres hos eleven før lesingen tar til, «blir med videre» i elevens lese- og læringsprosess.

D

ER

IN

G

Fagtekstene varierer både i oppbygging og struktur. De kan være kontinuerlige eller ikke-kontinuerlige, og de kan inneholde mer eller mindre konkurrerende informasjon. Da er det viktig at elevene vet at ulike tekster både kan og må leses på ulike måter for å gi mening. Lesing i fagene inneholder derfor ulike lesestrategier, men hvert tekstoppslag har samme tilnærming til de ulike tekstsjangrene (før, under og etter lesing).

Etter at elevene har lest, er det viktig at de reflekterer rundt egen lese- og læringsprosess. Videre må de oppleve det hensiktsmessig å bearbeide og organisere lærestoffet.

VU

R

Å lære elevene hensiktsmessig og funksjonell lesing krever tålmodighet og gjentatt modellering fra lærerne. Lesing i fagene gir eksempler på hvordan systematisk og strukturert leseundervisning kan utføres – i alle fag.

Haugesund og Alta, 2010 Gerd Fredheim og Marianne Trettenes

AR PL

VU

R

D ER

IN

G

SE K

SE M

Lesing i fagene

GAN Aschehoug

1

© 2009 GAN Aschehoug, Oslo ISBN 1.utgave / 1.opplag 2009 Redaktør: Nora Brox Grafisk design: Nygaard Design Trykk og ferdiggjøring:

VU

R

D ER

IN

G

PL SE M

SE K

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

AR

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

Innhold Introduksjon . .................................................................................. 4 Kap 1: Bussrute . ...........................................................................10

AR

Kap 2: Dataspill ............................................................................12 Kap 3: Dolly Dimple’s .................................................................14 år

PL

Kap 4: Klovnespill ........................................................................16

24

_

__ ___ Kap 5: Mai . .....................................................................................18 ___ ___

23 22

19

__

__ n _

Nav

_

esse

Adr

il og

18

Mob

sted

se

Sk

mitt

ker

16 15

f n of

nav

sse,

adre

ik g et

o

syn

Livs

1

og bakker.

ekt

ing

form

(v

e og

fylk

?( r du

)

sted

__

___

___

IN lo

__

___

___

___

__ ___

Kap 19: Det kongelige slott .....................................................46 ISLAND

Innhold

0

Reykjavik

Kap 20: Fantastisk bergkunst ..................................................48

4

Engler i snøen

10

Hovden Skisenter

11

På sporet

12

Vi gjør deg enda bedre

14

Arrangementer og aktiviteter

16

Spennende vinter for alle barn

17

Fremtiden finner du på Hovden

Kap 21: Norden ............................................................................50

vinteren 2008-2009

Kap 22: Snøen er for alle, og Hovden er for deg! .............52

unnen av

20 Det er om natten det skjer

nø og gode

22 23

Iskald kunst

24

Nyheter

25

Alle gode ting er tre

26

Badeglede – hele året

Pakketilbud

NORGE Oslo

DANMARK København

r på deg.

her er det

tt)

lgfri

D ER

R

VU 2

vi nå kledd

sen. Her er

valg

tet (

Kap 18: Barnas Turlag . ...............................................................44

alle og Hovden er for deg!

på afterski

k)

fritt)

Kap 17: Vår utrolige dyreverden ............................................42

3

spennende

en

i rut

Kap 16: Virveldyr ..........................................................................40

4

urs, nyt

tall

Sett

Kap 15: Skog i Norge ..................................................................38

5

er alt fra

lge:

kefø

t rek

iter rior

Kap 14: Pubertet ..........................................................................36

6

itetene

_

___

___

_ ___

ksen l vo rn ti a b . fra ___ iden gen ___ urst rgan jon. ___ for k ove mas r r e e r fi i d n ko å fe gjel ___ tisk ker om ___ øns anis ne s ___ Jeg ___ hum e regle _ n _ e _ d _ __ ___ med l følge ___ ___ ska ___ ___ ___ Jeg ___ _ _ _ _ _ _ __ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ ___ tte) _ _ resa ___ g fo ___ o _ _ n _ e ___ omm ___ ngd 10 fra u r 20 t f i r k tobe ders . ok 5 1 (Un g: ldin åme for p t is r F

Hvi

7

et gjør også

_

___

___

___

___

__ ___

__ høre....................................................................................34 ___ Kap 13: g til aLyd ___ ___ kall

8

vær – det

___

___

___

___

__ ___

_

___

__ ___

_ il __

dari

li p so je

9

Spedbarn

___

___

tl

j Pros

10

å er vi

___

___

is ud ator Kap .......................................................................30 vil d11: Speiderne blig urs k (o

lket

nt her hos

_

___

___

___

_ ) __ /nei

___

i? elta

Pros

11

teren på

_

___

___

___

___

__ ___

a er (v Cam 12: Kap ediJordbær ritt) . .........................................................................32 kt m algf

12

bedre enn

obil

lf./m se, t

tk ilke

13

Barn

___

_

___

___

___

__ ___

_ __ __ t (ja Barna ___ ___ Kap 9: igRedd gjor ___ ___ .......................................................................26 ___ ___ entl

n, nav ors Hv

_

___

Kap 10: ir pNorge .......................................................28 b oReligioner e fo f./m

M

14

_

___

___

___

___

__ ___

dres

n, a

nav

Fars

_

___

___

___

__ ___

___

_

___

___

___

øns Jeg

_

___

___

___

__ ___

__ __ __ ___ ___ ___ ___ ___ Kap__8: ___ ___ ___ ........................................................24 ___ Påmeldingsskjema ___ ___ ___ ___

___

sse

kla ole/

17

Ungdom

fa

to/ lsda

Fød

_

_

___

___

___

__ ___

__ n _

efo sttel

_

___

___

___

__ ___

__ _ ___ ___ ___ Kap ___ Lysfest ___ ___ __._...............................................................................22 __7: ___ ___ ___ __ ___

___

___

___

__ ___

_

___

___

___

__ ___

SE M

20

__

__ ___

_

___

___

___

__ ___

_

SE K

Voksen

_

___

_ ___ ___ ___ Kap 6: Røverkjøp . ........................................................................20 ___ ___ ___ g ___ ___ ___ _ _ _ _ n _ __ _ _ _ _ i ___ __ ___ ___

eld

Påm

___

___

___

___

__ ___

G

21

__

_

___

___

___

__ ___

___

Kap 23: Den siste teksten ........................................................54

28

Alt på ett brett

29

Eit tett samarbeid - i 30 år

29

Godkjent økoturismebedrift

29

Et eventyr i snøen

FINLAND Helsinki Stockholm

SVERIGE

Introduksjon Å lese for å lære A Mål

AR

• Å lære hva som er viktig å gjøre FØR du leser en fagtekst.

• Å lære hva som er viktig å gjøre MENS du leser.

• Å lære å huske og forstå det du har lært, i et tankekart, ETTER at du har lest.

SE M

PL

B FØR du leser

Før du leser teksten, er det lurt å «skru på» hodet ditt. Det gjør du ved å se på det som står rundt teksten, UTEN å lese selve teksten. Her er noen tips til hva som kan hjelpe deg å «skru på» hodet: • Les overskriften • Les underoverskriftene (de mindre overskriftene) • Se på bildene • Se på illustrasjoner/tegninger • Les tekst under bilder • Les tekst under tabeller

SE K

Alt på en side kan leses. Bruk sjansen til å få tak i mye informasjon på en enkel måte ved å følge tipsene ovenfor. Diskuter også hva teksten handler om, med en annen i klassen. Sitter dere med de samme tankene, eller tenker dere forskjellig om den samme teksten?

IN

G

Tankekart Det kan være lettere å huske og forstå hva du leser, hvis du lager et kart som viser tankene dine. Et tankekart kan se slik ut:

D ER

Overskrift

VU

R

Underoverskrift

Viktige ord

4

Viktige ord

Underoverskrift

C Oppgaver FØR du leser

2 3

Skru på hodet – følg punktene fra forrige side (les overskrift, les underoverskrift, les bilder/illustrasjoner …)

Snakk lavt med en annen i klassen. Fortell hverandre hva dere tror dere skal lese om.

Lag et tankekart som skal hjelpe deg å huske og forstå. Midt på tankekartet skriver du overskriften «Rødreven». Ut fra midten av tankekartet skriver du inn de tre underoverskriftene «Kjennetegn», «Mat» og «Levesett». Tegn og skriv tankekartet i din egen arbeidsbok/ skrivebok. Da får du et tankekart som ser slik ut:

Mat

Levemåte

SE K

Utseende

SE M

Rødreven

PL

1

AR

På neste side ser du teksten «Rødreven». Den bruker vi som eksempel når du skal lære å «skru på» hodet og fylle ut et tankekart før du leser selve teksten.

D Les teksten

Nå skal hodet ditt være klart til å lese teksten «Rødreven». Nå har du hjulpet hjernen din i gang ved å lese overskrifter, se på bilder … og lagd begynnelsen på et tankekart.

G

MENS du leser

Les teksten på neste side. For hvert avsnitt du leser, skriver du inn de viktigste ordene i tankekartet du har begynt på i arbeidsboka di: • viktige ord i «Kjennetegn»: vekt, lengde, farge og hale • viktige ord i «Mat»: rotter og mus, hare, lam og rådyrkalver • viktige ord i «Levesett»: hi, nødutganger, unger om våren og jakter i mørket

D ER

IN

4

VU

R

Slik gjør du for hvert avsnitt, og til slutt vil tankekartet kanskje se slik ut:

5–10 kg

Rødreven

Utseende

85 cm lang

Mat

rødbrun kropp

buskete hale, hvit tipp

rotter og mus

Levemåte

hare, lam og rådyrkalver

bor i hi

hi med nødutganger

unger om våren

jakter i mørket

5

Rødreven

PL

SE K

Mat Rødreven er et rovdyr. Det betyr at den spiser andre dyr for eksempel smågnagere som rotter og mus. Reven spiser også hare, lam og rådyrkalver.

SE M

Utseende En voksen rev kan veie fra 5 til 10 kg.

Reven kan bli opptil 85 cm lang, og halen kan bli omtrent 50 cm. Reven er lett å kjenne på sin rødbrune pels. Foran på beina og bak ørene er reven svart. Den buskete halen med hvit haletipp er også et av kjennetegnene.

AR

Det var en gang …

Mikkel rev er hovedperson i mange eventyr og fabler.

Ofte får vi høre om hvor lur reven er.

R

D ER

IN

G

Levemåte Reven bor i hi. Hiet brukes flere år på rad, og det har ofte flere «nødutganger». Når revemora får unger om våren, bytter foreldrene på å skaffe mat til ungene. De passer ungene sine etter tur. Det meste av dagen holder reven seg i ro. Reven er et skumrings- og nattdyr. Det betyr at den går på jakt så snart det begynner å bli mørkt.

E ETTER at du har lest

VU

Se på det ferdige tankekartet du har lagd i arbeidsboka di.

Har du lært noe om rødreven som du ikke kunne fra før?

5 6

6

Les igjennom tankekartet, og prøv å huske hva du har lært om rødreven.

Fortell en i klassen hva teksten «Rødreven» handler om. Bruk tankekartet i arbeidsboka di som «huskelapp» når du gjør det.

OPPGAVER til Å lese for å lære På neste side ser du teksten «Haren». Nå skal du selv prøve å bruke strategien tankekart. Du skal gjøre det på den måte som er vist i dette heftet. Når du øver deg på å lage tankekart av en nesten lik tekst, vil du etter hvert lære å lage egne tankekart, uten en modell å se etter.

3

MENS du leser

Les teksten «Haren» på neste side. For hvert avsnitt du leser, skriver du inn de viktigste ordene i tankekartet du har begynt på i arbeidsboka.

Skriv bare ord, ikke lange setninger. Det er lettere å huske ord enn setninger.

SE K

4

PL

2

Forbered hodet på lesingen som skal skje – les overskrift, les underoverskrift, les bilder/illustrasjoner …

Snakk lavt med en annen i klassen. Fortell hverandre hva dere tror dere

skal lese om.

Lag et tankekart som skal hjelpe deg å huske og forstå. Midt på

tankekartet skriver du overskriften «Haren». Ut fra midten av tankekartet skriver du inn de fire underoverskriftene. Tegn og skriv tankekartet i din egen arbeidsbok.

SE M

1

AR

FØR du leser

Nå har du lagd et tankekart om «Haren», og det vil hjelpe deg å huske og forstå det du har lest om haren.

ETTER at du har lest

Les igjennom tankekartet ditt, og prøv å huske hva du har lært om haren. Fortell en i klassen hva teksten «Haren» handler om. Bruk tankekartet i arbeidsboka di som «huskelapp» når du gjør det.

VU

R

D ER

5

IN

G

Se på det ferdige tankekartet du har lagd i arbeidsboka di.

Har du lært noe om haren som du ikke kunne fra før?

7

Haren

PL

SE M

Utseende Haren har lange ører og lange bakbein. Den har gnagertenner og en kort hale. Om sommeren er pelsen gråbrun. Vinterpelsen er hvit, akkurat som snøen. Det er bare den svarte dusken på ørene som har samme farge hele året.

AR

Reddhare, reddhare …

Dette er et uttrykk du gjerne har hørt før.

Haren er lett å skremme. Den er stadig på vakt, for ørner, gauper og rever jakter på haren.

SE K

Levested Haren lever i skog og mark over hele landet. Den trives både ute ved kysten og oppe i fjellet. Haren bor ikke på en fast plass, men flytter på seg.

G

Unger Allerede i mars kan hunnene få de første ungene. Hun kan også få unger en eller to ganger om sommeren.

Haren får mellom tre og fem unger hver gang.

Hareungene blir født med pels og godt syn.

VU

R

D ER

IN

Mat Om sommeren spiser haren gress, bær, lyng og andre planter. Når det er vinter, spiser haren bark og knopper på løvtrær.

8

Kolonnenotat A Mål

• Å lære hva som er viktig FØR du leser en fagtekst.

• Å lære at du kan organisere innholdet i en fagtekst på to forskjellige måter.

B FØR du leser

Bruk teksten «Rødreven». «Skru på» hodet ditt ved å lese overskriften, lese underoverskriftene og se på bildet.

AR

1

C ETTER at du har lest

SE M

PL

Kolonnenotat Du kan organisere det du vet om rødreven både i et tankekart og i et kolonnenotat. Når vi lager kolonnenotat, bruker vi også overskriften og underoverskriftene. Slik vil teksten «Rødreven» se ut i et kolonnenotat:

Rødreven Utseende

Mat

Spiser andre dyr – rotter, mus, harer, lam, rådyrkalver

SE K

Veier 5–10 kg, 85 cm lang, Rødbrun kropp, Halen – buskete og hvit tipp

Levemåte

Bor i hi, Flere nødutganger, Unger – om våren, Jakter i mørket

OPPGAVE til kolonnenotat

G

D ER

3

Hva liker du best, tankekart eller kolonnenotat? Forklar for læreren din hvorfor du liker det ene bedre enn det andre.

Nå skal du organisere det du leste og lærte i teksten «Haren», i et kolonnenotat. Se gjerne på eksemplet fra «Rødreven» når du skal lage ditt eget kolonnenotat om haren, eller arbeid to og to.

IN

2

Haren

VU

R

Utseende

9

I denne teksten skal du lære • at en tabell har kolonner og rader • hvordan du kan finne informasjon i en tabell • at tekst under en tabell gir deg viktig informasjon

Læresamtalen

1 Les overskriften og se på tabell 2.

Hva vet du om rutetabeller for buss eller båt?

2 Hvor mange kolonner er det i tabell 2? Hvor mange rader?

3 Les teksten under tabell 2.

Hvorfor er det viktig å lese det som står under bussruta, tror du?

Diskuter det høyt i klassen.

4 Hva skal du lære i denne teksten?

5 Hva mener du er viktig å kunne om busstabeller og andre rutetabeller?

Fortell en medelev om tre viktige ting.

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hvor kan du ta bussen fra klokka 11.58?

2 Hvorfor tror du det står a i rad 3 i bussruta?

3 Når går bussen fra skolen på fredager?

4 Hvilke ukedager kan du ikke kjøre bybussen?

Hvorfor går ikke bussen da, tror du?

Les teksten på neste side

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det du skal lære nå.

VU F

10

G

SE K

Oppgaver

R

E

IN

D

D ER

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Hva bør du tenke på og gjøre når du skal kjøre med en buss? Hva er normal «bussoppførsel»? Diskuter parvis. Lag et tankekart som forteller hva dere mener.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Lag en tabell over når du står opp og når du legger deg i løpet av uka.

Tabellen skal ha 8 kolonner og 3 rader.

Overskriftene i kolonnene skal være ukedagene.

Rad 2 kan du kalle «Står opp».

Rad 3 kan du kalle «I seng».

Fyll ut tidspunktene i tabellen du har lagd.

4 Hva er et stoppested? Hva skjer på et stoppested? Fortell, skriv eller tegn.

Skriv en kort tekst eller lag et tankekart for å oppsummere det du har lært om tabeller og lesing av tabell.

Bussrute

SE M

Kolonne ↓

PL

En bussrute er egentlig en tabell som inneholder informasjon om busstider og stoppesteder. Tabeller kan leses fra venstre mot høyre eller fra høyre mot venstre.

Du kan også lese den fra toppen og nedover, eller starte nederst i tabellen og lese oppover. En tabell inneholder kolonner og rader:

AR

Er du en av dem som tar buss til og fra skolen? Eller bruker du buss bare når du skal en tur til sentrum?

Uansett om du bruker buss ofte eller sjeldent, så er det viktig å vite hvordan en bussrute kan brukes og leses.

SE K

Rad →

IN

G

Under finner du en bussrute i Norge. I bussruta kan du lese hvor bussen starter å kjøre fra og hvor siste stoppested er. Du kan også finne ut når bussen skal kjøre fra et bestemt stoppested eller hvilke dager du kan kjøre buss. Visste du at det ikke går buss på søndager mange steder i Norge?

D ER

Bybuss

VU

R

Gyldig fra 21.08.09 – 20.06.10 Dag 1-5

Dag 1-5

Dag 1-5

Dag 1-5

Kirka

08:05

09:35

11:55

14:20

Flyplassen

a

09:38

11:58

14:23

Skolen

08:10

x

x

Busstasjonen

a

09:48

12:08

14:35

Kaia

08:20

/

/

/

Dag 1,3,4,5

Dag 2

15:17

15:25

15:25

15:30

1 = man 2 = tirs 3 = ons 4 = tors 5 = fre a = stopper når den kommer x = stopper ikke / = kjøres ikke

11

I denne teksten skal du lære • hvordan du kan finne informasjon i en figur • at tekst under en figur gir deg viktig informasjon • hvilke aldersgrupper som spiller dataspill

Læresamtalen

1 Les overskriften og se på bildene på neste side. Hva vet du om dette fra før?

2 Se på figurene.

Hva forklarer fargene i figur 1?

Hva forklarer tallene til venstre for figur 2?

Snakk med en medelev og fortell hva du tror figurene viser.

3 Les teksten under figur 2.

Ordet kilde kan betyr flere ting. Hva tror du ordet kilde betyr i denne teksten?

Diskuter høyt i klassen.

4 Hva skal du lære av denne teksten?

Hvorfor er det nyttig å lære det, tror du?

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side: 1 Hvilke dataspill har barna mest av hjemme?

2 Hvorfor er både barn og voksne med i undersøkelsen, tror du?

3 Omtrent hvor mange barn har pc-spill hjemme?

4 Hvor mange dataspill er det færre enn 20 barn som har?

VU F

12

SE K

G Oppgaver

R

E

Les teksten på neste side

IN

D

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det du skal lære nå.

D ER

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Å spille dataspill har både positive og negative sider. Lag et kolonnenotat med to kolonner. Skriv inn positive og negative sider ved dataspilling.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Å undersøke er det samme som «å finne ut av noe». Lag en undersøkelse i klassen om dataspill. Velg minst fire dataspill, og finn ut hvilket som er best likt i klassen. Presenter resultatene i et diagram.

4 Hva er favoritten din blant dataspill? Hva er det som gjør at du liker dette spillet så godt? Fortell, skriv eller tegn.

Skriv en kort tekst eller lag et enkelt tankekart med viktige ord for å oppsummere det du har lært om å lese figurer og diagrammer i en tekst.

SE M

PL

AR

Hvor ofte spiller du dataspill? Å spille dataspill er populært i hele verden. I Norge er det blitt undersøkt hvem som spiller dataspill, hvilke dataspill som brukes, og hva slags dataspill barn har hjemme. Her er noe av det de fant ut i undersøkelsen:

SE K

Diagrammet viser hvilke aldersgrupper som spiller dataspill.

IN

G

Bruken av dataspill blant barn og unge varierer etter alder og kjønn: • I aldersgruppen 3–7 år er det liten forskjell på gutter og jenters bruk av dataspill. Jenter og gutter i denne aldersgruppen spiller like ofte.

• I aldersgruppen 8–24 år er det stor forskjell på bruk av dataspill hos gutter og jenter.

• Gutter mellom 8–15 år spiller oftest, mens jenter mellom 16 og 24 år bruker lite tid på dataspill.

VU

R

D ER

For å kunne spille dataspill må man ha tilgang på datautstyr. Det er undersøkt hvilke spillmaskiner barn har tilgang til. I undersøkelsen svarte 96 av 100 barn at de har utstyr hjemme som de kan spille dataspill på.

Oversikten viser hva slags dataspill barn mellom 3 og 13 år har hjemme.

Kilde: TNS Gallup Mediebarn 2007

13

I denne teksten skal du lære • at overskrift og underoverskrifter hjelper deg å forstå hva du skal lese • at en meny kan leses på flere måter • at det er viktig å lese det som står med liten skrift i teksten

Læresamtalen

1 Les overskriften og underoverskriftene på neste side. Skriv ned ordene du tenker på når du hører ordet meny.

2 Nederst i kolonne 1 og kolonne 2 står det noe med liten skrift.

Les det som står med liten skrift.

Hvorfor tror du dette er skrevet med liten skrift? Snakk med en medelev.

3 Tenk deg at du skal lage et tankekart av denne menyen.

Hva ville du valgt som sentrum i tankekartet?

Hvor mange underoverskrifter ville du valgt?

Fortell en medelev hvordan tankekartet ditt kunne sett ut.

4 Hva skal du lære av denne teksten?

Hvorfor er det nyttig å kunne det, tror du?

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hvor mange underoverskrifter er det i denne teksten?

2 Hvor mange pizzaer er vegetariske?

3 Noen retter er merket med en flamme. Hva tror du det betyr?

4 Du kan bestille mat fra denne menyen på to måter. Hvilke to måter?

Oppgaver

VU

R

E

Les teksten på neste side

F

14

SE K

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, med det du skal lære nå.

D ER

D

IN

G

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Gjør om menyen til et kolonnenotat. Det må være seks kolonner. Skriv overskriftene i hver kolonne. Tegn det du mener overskriftene viser.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Lag din egen pizzameny med fem valg. Hva skal hver pizza inneholde?

Skriv og tegn menyen. På noen av pizzaene står det «Bestselger». Hva tror du det betyr?

Nederst på menyen står det «Leveringstillegg kr 60,-» Hva tror du det betyr?

4 Skriv, tegn eller fortell hva du trenger for å lage en pizzabunn.

Skriv en kort tekst eller lag et enkelt tankekart med viktige ord for å oppsummere det du har lært om å lese en meny.

15

PL

SE M

SE K

G

IN

D ER

R

VU

AR

I denne teksten skal du lære • å lese spilleregler • hvor du finner fotnoter i en tekst • å kunne gjengi spillets gang med egne ord

Læresamtalen

1 Les overskriften og se på illustrasjonen. Hva tror du dette handler om?

2 Hva tenker du på når du hører ordet klovn? Skriv ned tre-fem ord.

3 Finn fotnoten og les den. Hvorfor du tror dette står i en fotnote? Snakk med en medelev.

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor skal du lære det, tror du?

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hvor mange spillere kan «Klovnespill» ha?

2 Hvordan starter spillet?

3 Du nødt til å få noen summer minst to ganger for å kunne vinne. Hva tror du er grunnen til det?

4 Hvordan kan du vinne spillet?

Les teksten på neste side

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det du skal lære nå.

Oppgaver

SE K

1 Hvilke spill kjenner du til? Lag enten et tankekart eller et kolonnenotat, og del inn i «Brettspill», «PC-spill» og «TV-spill».

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Mange liker å spille ludo, yatzy, monopol og andre spill. Hvilket brettspill er best likt i klassen? Lag en spørreundersøkelse. Presenter resultatene i et diagram.

4 Mange liker best å vinne når de spiller. Hvorfor det, tror du? Diskuter og skriv ned hva som er bra og dårlig ved å vinne bestandig. Lag et kolonnenotat med to kolonner.

VU

R

D ER

E

G

D

IN

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

F

16

Jeg har lært

Skriv en kort tekst, lag et enkelt tankekart med viktige ord eller en tegneserie for å oppsummere det du har lært om lesing av spilleregler.

17

PL

SE M

SE K

G

IN

D ER

R

VU

AR

I denne teksten skal du lære • å finne informasjon i en kalender • at tekst under bilder gir deg viktig informasjon • hvor du finner fotnoter i en tekst

Læresamtalen

1 Les overskriften og teksten under bildet på neste side.

Skriv ned fem ord du tenker på når du hører 17. mai. Sammenlign dine ord med en medelev.

2 Se på kalenderen og symbolene i den.

Hva vet du om disse symbolene?

3 Finn fotnoten nederst på neste side. Hvorfor tror du den lille teksten kalles «fotnote»?

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor er det viktig å kunne det, tror du?

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side 1 Hvordan ser en nymåne ut? Tegn.

2 Hva bør du gjøre når du ser symbolet a i kalenderen?

3 Hvorfor tror du noen tall i kalenderen er røde, mens resten er svarte?

4 Hvor tror du kong Harald var da dette bildet ble tatt?

Les teksten på neste side

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det du skal lære nå.

VU F

18

G

SE K

Oppgaver

R

E

IN

D

1 Mai er en vårmåned. I Sør-Norge er sommeren nesten kommet, mens vinteren nettopp er over i Nord-Norge. Lag et kolonnenotat med fire kolonner. Overskriftene kan være «Vår», «Sommer», «Høst» og «Vinter».

Tegn én eller to ting som du liker å gjøre i hver årstid.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Lag et kalenderblad over den måneden du er født i, det året vi er i nå.

Sett inn ukedagene og ukenumrene, slik det er gjort i teksten på neste side.

Marker de «røde» dagene.

4 Tegn inn månefasene i kalenderbladet du lagde i ekstraoppgave 3.

D ER

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

Skriv en kort tekst eller lag et enkelt tankekart med viktige ord for å oppsummere det du har lært om lesing og bruk av kalender.

Mai

17 18 19

3 10 17 24 31

R

20

MANDAG

VU

21 22

TIRSDAG

D ER

Uke

IN

G

SE K

SE M

PL

AR

2010

4 11 18 25

ONSDAG

5 12 19 26

1. mai: Off. høytidsdag 8. mai: Frigjøringsdag 1945 13. mai: Kr. himmelfartsdag

17. mai toget ved slottet, fra feiringen i Oslo i 2009.

TORSDAG

6* 13 20 27

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

7 14 21 28

1 8 15 22 29

2 9 16 23 30

17. mai: Grunnlovsdag 23. mai: 1. pinsedag 24. mai: 2. pinsedag

,

* Nymåne - det er nymåne når månen har form som et komma ( ).

19

I denne teksten skal du lære • at en faktaboks gir deg viktig informasjon • hvordan du kan lese en annonse • hvordan du kan forstå priser i en annonse

Læresamtalen

1 Les overskriften og se på bildene på neste side.

Hva tror du denne annonseteksten handler om?

2 Finn faktaboksen og les den.

Vet du om andre ting det lages annonser for? Snakk med en medelev, og skriv ned det dere kommer på.

3 Se på tilbudsprisene i annonsen. Hvorfor tror du tilbudsprisene er satt til 499, 599 og 299 og ikke til 500, 600 og 300? Diskuter med medeleven.

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor er det viktig å kunne det, tror du?

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 I hvilken avis er denne annonsen trykket?

2 Hvorfor tror du annonsen har overskriften «RØVERKJØP!»?

3 Hvilket skopar har størst forskjell på førpris og tilbudspris?

4 Hvordan kan du se at Ecco-skoen som koster 499, ikke er ment for barn?

Les teksten på neste side

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det du skal lære nå.

Oppgaver

VU

R

E

F

20

IN

D ER

D

G

SE K

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Let etter ulike annonsetyper: kinoannonser, reklame, dødsannonser, jobbannonser ... Hvor mange annonser finner du av hver type? Lag et kolonnenotat med to kolonner. Den første kolonnen kaller du «Annonsetype». I den andre kolonnen setter du tellestreker. Let i en avis eller et ukeblad.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Tegn og skriv din egen annonse. Tenk på hva du vil selge, kjøpe eller vise. Husk å få med priser og dato eller tidspunkt [OJ16]i annonsen din.

4 Annonsen ble trykket i januar måned. Ville det da være like naturlig å trykke den samme annonsen i Finnmark Dagblad og i Haugesunds Avis? Diskuter og forklar.

Skriv en kort tekst, tegn eller lag en tegneserie for å oppsummere det du har lært om annonser.

AR PL SE M SE K G IN D ER R

VU

Annonse – er en melding i en avis eller på tv om ting som kjøpes og selges, filmer som går på kino, eller teaterstykker.

21

I denne teksten skal du lære • hvor du finner fotnoter i en tekst • at tekst under illustrasjoner gir deg viktig informasjon • hva som skjer når jødene feirer hanukka

Læresamtalen

1 Les overskriften og se på illustrasjonene på neste side.

Skriv ned de ordene du tenker på når du hører ordet lysfest.

2 Les teksten under tegningen.

Hva tror du denne teksten handler om?

3 Finn fotnoten på neste side, og les den.

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor er det nyttig å kunne det, tror du?

5 Lag et tankekart med «Lysfest» som sentrum. Underoverskriften «Tenning av lysene» skal også være med. Fyll ut det du tror du vet om dette fra før.

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hva brukes tjenerlyset til?

2 Hvor mange lys tennes på den tredje kvelden?

3 Hva er en høytid?

4 Hvorfor tror du hanukka varer i åtte dager?

Les teksten på neste side

Utvid tankekartet etter hvert som du leser teksten på neste side.

Tankekartet vil hjelpe deg å knytte sammen det dere snakket om i læresamtalen, og det du skal lære nå.

VU F

22

G

SE K

Oppgaver

R

E

IN

D

D ER

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Lag et kolonnenotat om kristen jul og jødisk lysfest. Lag to kolonner med overskriftene «Jul» og «Hanukka». Skriv det du vet om disse to høytidene. Sett strek under ting som er likt.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Hanukka-staken tennes hver kveld. Hvordan ser lysestaken ut den andre og den sjuende kvelden? Diskuter og tegn.

4 Mange i Norge tenner adventslys hjemme. 13. desember er luciadagen, og da brukes det også lys. Velg en av disse lysdagene, og finn ut hvorfor de feires med lys(tenning).

Skriv en kort tekst, et enkelt tankekart med viktige ord eller lag en tegneserie for å oppsummere det du har lært om den jødiske lysfesten.

PL

Kveld 1: Et lys settes helt til høyre, slik bildet viser.

Kveld 2: Et lys settes på samme plass som kvelden før, og i tillegg settes et lys på plassen til venstre for dette lyset.

Kveld 3: To lys settes på samme sted som kvelden før, og i tillegg settes et lys på plassen til venstre for disse lysene.

Slik fortsetter det hver kveld, og på den åttende kvelden står det et lys på alle plassene i lysestaken. Lysestaken er blitt fylt opp med lys fra høyre mot venstre. Det er alltid det «nyeste» lyset som skal tennes først, og alle lysene skal brenne helt ned hver kveld.

Tjenerlyset er midt på lysestaken.

Det brukes til å tenne de åtte andre lysene.

VU

R

D ER

IN

G

SE K

Hanukka kalles også lysfest, for da tenner jødene lys til minne om «oljeunderet».

Historien forteller at oljelampene i tempelet skulle tennes. Det var lite olje igjen, bare nok til at én oljelampe kunne brenne i mindre enn én dag. Likevel brant oljelampen i åtte dager. Derfor tenner jødene i dag lys i en åttearmet lysestake når de feirer lysfesten.

Tenning av lysene

SE M

Hvert eneste år i slutten av desember feirer kristne mennesker jul. Da pyntes juletreet, og folk gir hverandre gaver. Jula er en høytid.

Omtrent samtidig feirer også jødene en høytid*. De feirer hanukka. Hanukka er en av mange jødiske høytider, og det er en feiring som barna liker godt. Hanukka og julaften er like på flere måter, for da deles det ut gaver, det spises god mat og det synges.

AR

Lysfest

* Høytid – er en tid på året da noe spesielt feires.

23

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hva er et livssyn?

2 På hvilke måter kan ungdom feire overgangen fra barn til voksen?

3 Hvorfor er det satt en påmeldingsfrist, tror du?

4 Hvorfor tilbyr Human-Etisk Forbund feiringer som navnedag, konfirmasjon, vigsel og gravferd, tror du?

Les teksten på neste side

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det du skal lære nå.

AR

1 Les overskriftene på neste side. Hva tror du teksten handler om?

2 Finn faktaboksen og les den.

Hvorfor står dette i en faktaboks, tror du?

3 Se på tabellen. Hva viser den?

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor bør du kunne dette, tror du?

Oppgaver

1 Lag et kolonnenotat med to kolonner. Sett inn overskriftene «Kirkelig konfirmasjon» og «Humanistisk konfirmasjon». Skriv det du vet om dem. Sett strek under ting som er likt.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Tenk deg at klassen din skal på hyttetur. Du skal være med på å ordne aktiviteter og mat til turen. Hva trenger du å vite om når du skal planlegge turen? Diskuter og lag et påmeldingsskjema som alle elevene i klassen må fylle ut.

4 Har du vært i en konfirmasjon? Tegn det du tenker på når du hører ordet konfirmasjon.

VU

R

D ER

E

IN

G

D

Læresamtalen

PL

C

I denne teksten skal du lære • hvordan du kan finne informasjon i en tabell • at faktabokser gir deg viktig informasjon • hva som er viktig i den humanistiske tenkemåten

SE M

B

Mål

SE K

A

F

24

Jeg har lært

Skriv en kort tekst eller lag en tegneserie der du oppsummerer det du har lært om humanistisk konfirmasjon.

Humanistisk konfirmasjon

Adresse _ ______________________________________________ Mobil og fasttelefon _____________________________________ Fødselsdato/sted ________________________________________ Skole/klasse ____________________________________________

Mange ­ ngdommer u ønsker å feire over­gangen fra barn til ­voksen. I dag kan du velge mellom en konfirma­sjon i kirken og en h ­ umanistisk konfirma­sjon.

SE M

Jeg ønsker mitt navn offentliggjort (ja/nei) ___________________

AR

Navn _ ________________________________________________

Humanisme er et livssyn, en måte å leve på. En humanetiker tror ikke på noen gud, men mener at hvert menneske er ansvarlig for alt det gjør.

Human-Etisk Forbund tilbyr feiringer for navnedag, konfirmasjon, vigsel og gravferd.

PL

Påmelding

Fars navn, adresse, tlf./mobil ______________________________

Hvilket kurs vil du delta i?

SE K

Mors navn, adresse, tlf./mobil _____________________________

Sett tall i rutene for prioritert rekkefølge: Livssyn og etikk (obligatorisk) Camp solidaritet (valgfritt)

G

Prosjekt medier (valgfritt)

IN

Prosjekt forming (valgfritt)

D ER

Hvilket lokallag tilhører du? (fylke og sted) _______________________________________________

VU

R

Jeg ønsker å feire overgangen fra barn til voksen med en humanistisk konfirmasjon.

Jeg skal følge de reglene som gjelder for kurstiden. _______________________________________________ _______________________________________________ (Underskrift fra ungdommen og foresatte) Frist for påmelding: 15. oktober 2010

Kurstilbud Livssyn og etikk: Kurs som skal få oss til å tenke på viktige spørsmål som: Hva er riktig? Hva er godt? Hva er sant?

Hvordan skal jeg være mot andre? Hva er respekt? Diskusjon rundt ansvar for seg selv. Diskusjon og samtaler om menneskerettigheter. Samling én kveld i uka, i åtte uker. Pris: kr 1200.

Camp solidaritet: Hva kan vi lære av ungdommer andre steder i landet og i andre land? Gjennom diskusjoner og prosjektarbeid vil vi sette søkelyset på solidaritet, vennskap, samarbeid og erfaringsutveksling. Samling én kveld i uka, i åtte uker, pluss en helg med to overnattinger. Pris: kr 3000.

Prosjekt: Her kan du velge mellom medier eller forming. Du jobber sammen med andre ungdommer, enten med foto og film eller med formingsaktiviteter. 2 helger. Ingen overnattinger. Pris: kr 500.

25

I denne teksten skal du lære • hvordan du kan finne informasjon i et kart • hvor du finner fotnoter i en tekst • hvilke rettigheter barn har • hva det betyr å bli hørt

Læresamtalen

1 Les overskriftene.

Skriv ned de ordene du tenker på når du hører Redd Barna.

2 Finn fotnote-symbolet inni teksten på neste side.

Hvorfor er det satt en fotnote akkurat der, tror du? Diskuter med en medelev.

3 Se på kartet. Hva tror du kartet handler om?

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor er det viktig å kunne det, tror du?

5 Lag et tankekart med «Redd Barna» som sentrum. Underoverskriften skal også være med. Skriv inn det du tror du vet om Redd Barna, før du begynner å lese.

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side 1 I hvilke deler av verden jobber Redd Barna?

2 Hva ble avtalt 20. november 1989?

3 Hvorfor trengte voksne ledere i hele verden å lage en lov for barn, tror du?

4 Hva er Redd Barnas viktigste oppgave?

VU F

26

SE K

G Oppgaver

R

E

Les teksten på neste side

IN

D

Utvid tankekartet etter hvert som du leser teksten på neste side. ­Tankekartet vil hjelpe deg å knytte sammen det dere snakket om i læresamtalen, og det du skal lære.

D ER

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Tenk på når du er hjemme, på skolen, sammen med vennene dine eller på trening. Lag et kolonnenotat med to kolonner. Overskriftene kan være «Jeg blir hørt» og «Jeg blir ikke hørt». Skriv inn ord i kolonne­ notatet.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Velg en av rettighetene som står i teksten på neste side. Tegn det du mener rettigheten betyr for barn. Fortell en medelev hva du har tegnet.

4 Hvilke rettigheter og hvilke plikter har du på skolen din? Diskuter i klassen eller parvis.

Skriv en kort tekst, lag et enkelt tankekart med viktige ord eller en ­tegneserie for å oppsummere det du har lært om Redd Barna og barns rettigheter.

Redd Barna

PL

AR

Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er, og hvor de bor.

Redd Barna i Norge ble stiftet i 1946.

Vi er medlem av Den internasjonale Redd Barna-alliansen, som arbeider for og med barn i nesten 120 land. Det gjør Redd Barna til verdens største bevegelse for barn.

Russland

EUROPA

Sørøst-Europa

ASIA

NORD-AMERIKA Den dominikanske republikk Honduras

Nepal

Laos

AFRIKA

Guatemala Nicaragua

Etiopia

Sri Lanka

Kambodsja

SE K

Mexico

Afghanistan

SE M

Norge

Kartet viser i hvilke deler av verden Redd Barna driver sitt arbeid.

Uganda

SØR-AMERIKA

Angola

Zambia

Mosambik

OSEANIA

G

Zimbabwe

Rettighet – hvis du har rettighet til å gjøre noe, så har du lov til å gjøre det.

Plikt – det du må gjøre fordi lover og regler sier det. Plikter må gjøres selv om det ikke er så morsomt.

VU

R

D ER

IN

Barns rettigheter Visste du at mange barn i verden ikke har noe sted å bo? At mange barn i verden ikke har noen skole å gå til? Eller at mange barn i verden ikke får leke fordi de må jobbe?

20. november 1989 avtalte lederne i verden en lov som skulle gjelde alle barn i verden. Barn har behov for spesiell beskyttelse, uansett hvilket land de bor i, ansett hvilken religion de tror på, og uansett om de er gutt eller jente. Dette sier loven om barnas rettigheter: * • Alle barn er født med rettigheter.

• Alle barn har rett til utdanning, en trygg oppvekst og et godt helsetilbud.

• Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet.

• Alle barn har rett til å ha innflytelse over sitt eget liv og til en rettferdig behandling.

• Alle barn har rett til omsorg og beskyttelse.

Redd Barna jobber for barns rettigheter. Redd Barna jobber for at barn skal bli hørt. Å bli hørt betyr at voksne skal «lytte til barnas meninger» og prøve å sørge for at barna har det godt. Det betyr ikke at barna skal bestemme alt selv. * Barnas rettigheter er hentet fra nettstedet www.unicef.no.

27

I denne teksten skal du lære • hvordan du kan finne informasjon i figurer • at tekst under bilder gir deg viktig informasjon • hvilke religioner som er størst i verden • noe viktig om religionene islam og kristendom

Læresamtalen

1 Les overskriften og se på bildene på neste side.

Hva tror du at du vet om dette fra før? Snakk med en medelev.

2 Se på figurene.

Hva forklarer fargene i figur 1?

Hva forklarer tallene til venstre for figur 2?

Snakk med en medelev og fortell hva du tror figurene viser.

3 Se på bildene. Hvorfor tror du det står tekst under dem?

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor skal du lære det, tror du?

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hvilke religioner har flest medlemmer i Norge?

2 Hvorfor er Kaba viktig i islam?

3 Hvilken religion er det fortalt om i teksten, men er ikke med i figur 2?

4 Hvorfor er kristendom den største religionen i Norge, tror du?

Les teksten på neste side

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det du skal lære nå.

VU F

28

G

SE K

Oppgaver

R

E

IN

D

D ER

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Hva vet du om religionene islam, jødedom og kristendom? Lag et kolonnenotat med tre kolonner. Diskuter og skriv ned det du vet om de tre religionene.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Hvilke religioner er representert i din klasse, på ditt trinn eller på din skole? Lag en spørreundersøkelse, og intervju barn og voksne på skolen din. Presenter resultatene i et diagram.

4 Jødedom, islam og kristendom har alle sine egne symboler. Finn ut hvilke, og tegn dem.

Skriv en kort tekst eller lag et enkelt tankekart med viktige ord for å oppsummerer det du har forstått om religionene i verden og i Norge.

PL

Diagrammet viser de tre største religionene i verden.

Kilde: Wikipedia, 2009

Kaba er veldig viktig for muslimene.

Det er et gudshus av stein. Når muslimer ber, vender de seg mot byen Mekka. Det er der Kaba står.

G

ISLAM mellom 1,3 og 1,7 milliarder

KRISTENDOM 2 milliarder

SE K

HINDUISME 900 millioner

I hinduismen er kua tegn på rikdom.

Mange steder i India kan man treffe på hellige kyr i gatene.

SE M

Tilhører du en religion? Å tilhøre en religion betyr at du tror på noe bestemt. De kristne tror på én Gud og på at Jesus var guds sønn.

Muslimene tilhører islam, og de tror på den samme guden som de kristne. Muslimene kaller Gud for Allah, som betyr Gud på arabisk.

Hinduene tilhører hinduismen. De mener at mennesket har en udødelig sjel. Det vil si at når en hindu dør, vil han bli født om igjen. Han blir født som et nytt menneske, et dyr eller en plante. Hinduene tror på mange guder.

AR

Religioner i Norge

D ER

IN

I verden fins det mange religioner. De seks største av dem kaller vi verdensreligioner. Alle de store religionene finnes også i Norge. Her i landet lever det rundt 5 millioner mennesker. Noen tilhører en religion, andre gjør det ikke.

250000

R

200000

VU

150000

100000

Andre

Livssyn

Kristendom

Jødedom

Buddhisme

0

Islam

50000

Diagrammet viser hvor mange mennesker som tilhører ulike religioner i Norge.

Kristendommen bruker korset som symbol. I påsken minnes de kristne at Jesus døde på korset, og at han stod opp fra de døde tre dager senere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2007.

29

I denne teksten skal du lære • hvordan du kan lese en tidslinje • at faktabokser gir deg viktig informasjon • hva en speider lærer om i speideren

Læresamtalen

1 Les overskriftene og se på bildet på neste side.

Skriv ned det du tenker på når du hører ordet speider.

2 Se på tidslinjen.

Legg merke til når den starter og slutter.

Hvorfor tror du tidslinjen ikke starter på null? Snakk med en medelev.

3 Se på listene. Hvorfor tror du de er med i teksten?

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor skal du lære det, tror du?

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hvorfor ble speideren grunnlagt?

2 Hvor mange år er det siden speideren kom til Norge?

3 Hva skjer på speiderleirer?

4 Hvorfor er speidernes motto Alltid beredt! , tror du?

Les teksten på neste side

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det du skal lære nå.

Oppgaver

VU

R

E

F

30

SE K

G

IN

D

1 Tenk deg at klassen din skal på overnattingstur til en hytte. Du skal selv bære det du skal ha med, og du skal gå med sekk på ryggen. Lag et kolonnenotat med to kolonner. Overskriftene kan være «ØNSKER å ha med» og «MÅ ha med». Fyll ut kolonnenotatet.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Å være beredt betyr å «vite hva som skal skje». Hva er viktig å gjøre hvis en venn skader seg når dere er på tur sammen? Diskuter to og to. Lag en liste over det du mener bør gjøres, slik at du kan være beredt.

4 I 1920 ble Guttespeiderne stiftet i Norge, og i 1921 kom Speiderjentene. Hvorfor tror du det ble stiftet egen speiderorganisasjon for jentene? Hvorfor ble det ikke stiftet en felles speiderorganisasjon for både jentene og guttene med en gang? Diskuter i klassen.

D ER

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

Skriv en kort tekst, et enkelt tankekart med viktige ord eller lag en tegneserie for å oppsummere det du har lært om å være speider.

Speiderne

PL

1921

1920

1919

1918

1917

1916

1915

1913

1912

1911

1910

1909

1908

1907

1906

1905

SE M 1903

1902

1901

1900

Den britiske generalen Robert Baden-Powell grunnla speiderbevegelsen. Han samlet gutter til møter og leirer for å lære dem om naturliv og om kristendom. Guttene ble delt inn i tropper med en leder. Troppene ble også delt inn – i patruljer med en patruljefører. Slik er inndelingen i dag også.

IN

G

SE K

Speiderleir Hver sommer arrangeres det speiderleirer både i Norge og i andre land i verden. Speiderbevegelsen har ca. 40 millioner medlemmer. På speidermøter og leirer lærer speiderne om førstehjelp, matlaging på bål, naturen, teltliv og kristendom. Her ser du en liste som speiderne bruker når de pakker til leir, og en oversikt over aktivitetene de kan velge mellom i løpet av leiruka.

1899

1898

1897

1896

1895

1894

1893

1892

1891

1890

1889

1888

1887

1886

1885

1884

1883

1882

1881

1880

1879

1878

1877

1876

Verdens første speiderleir (England)

1914

Norsk Speiderpikeforbund (KFUK) ble stiftet Norsk Guttespeiderforbund (KFUM) ble stiftet

Speideren kom i gang i Norge

1904

Speideren ble grunnlagt

AR

Kjenner du noen som har vært eller er speider? Kanskje er du speider selv?

Dersom du har lyst til å lære mer om speiding, kan du besøke Speidermuseet i Oslo eller lese om speiding på nettet http://www.speiding.no eller http://www.kfuk-kfum-speiderne.no

VU

R

D ER

Huskeliste g g liggeunderla • Sovepose o støvler • Regntøy og r • Toalettsake e og et mindre • Badehåndkl håndkle r, genser, sokke • Varme klær, lue og votter kker, bukse, • Klesbytte, so ser skjorte og gen • Speiderkniv • Lommelykt og en, kniv, skje • Kopp, tallerk gaffel myggnett • Myggolje og r Det nye • Bibelen elle rivillig) testamentet (f • Skrivesaker

Aktiviteter • skattejakt • line-dance • kubbespill • skinnarbeid • lage pil og bue • lære å knytte fire ulike knuter • knivsløyd • ridetur • hinderløype • førstehjelp • maling/akvarell • rappellering

Speidernes motto er: Alltid beredt!

Program 08:00 Revelje 08:15 Flagg heising 09:00 Froko st 10:00 Aktivite ter 13:00 Midda g 17:00 Uteleke r og ballspill 18:00 Kioske n er åpen 20:00 Leirbå l 22:30 Ro i le iren

31

I denne teksten skal du lære • å lese en oppskrift • å lese forklaringer til en illustrasjon • hvilke deler jordbærplanten består av • hvordan jordbærplanten kan spre seg

Læresamtalen

1 Les overskriften og se på illustrasjonen på neste side. Hva tror du teksten handler om?

2 Les bildeforklaringene til illustrasjonen.

Hva tenker du på når du leser disse ordene?

3 Se på oppskriften.

Hva betyr ingredienser?

4 Hva skal du lære av denne teksten?

Hvorfor bør du kunne det?

5 Lag et tankekart med «Jordbær» som sentrum. Disse underoverskriftene skal også være med: «Hva», «Planten» og «Oppskrift».

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hvorfor kalles jordbærplanten for foreldreplante?

2 Hvordan kan fuglene få jordbærplantene til å vokse andre steder?

3 Hvorfor står det «Sjekk at du har alt du trenger ...», tror du?

4 Hvorfor står det tall fra 1 til 3 under «Slik gjør du», tror du?

Les teksten på neste side

Utvid tankekartet etter hvert som du leser teksten på neste side.

Tankekartet vil hjelpe deg å knytte sammen det du dere snakket om i læresamtalen, og det du skal lære nå.

Oppgaver

VU

R

E

F

32

IN

D ER

D

G

SE K

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Velg en plante som vokser der du bor. Hvilken familie tilhører planten?

Lag et tankekart som viser plantens familie og slektninger.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Hva er din favorittfrukt eller ditt favorittbær? Hvor kan du lete for å finne informasjon? Tegn og skriv om favoritten din.

4 Hva tror du er grunnen til at engelskmennene kaller jordbær for strawberries (straw = strå, berries = bær)?

Skriv en kort tekst eller lag en tegneserie om det du har lært, for å oppsummere det du har lest om jordbær.

Jordbær

AR

Fra�aria

D ER

stengel

IN

blomst

G

SE K

SE M

PL

Visste du at jordbær ikke er bær? Jordbæret er en frukt, og det er i slekt med eplet. Både jordbær og epler er engelsk en del av rosefamilien. Jordbær er store, røde bær strawberries med søt smak. Jordbærplanten blir omtrent 20 cm italiensk høy. Den vokser over hele Norge, fra Vest-Agder i fragole sør til Finnmark i nord. Planten kan spre seg på to måter: Fugler som spiser jordbær, tar med seg frøene når de flyr vekk, og så «sår» de dem når de skiter et annet sted. I tillegg kan planten selv lage nye jordbærplanter ved hjelp av utløpere. I Norge brukes jordbærene mye i Jordbær-smoothie matlaging, blant annet til syltetøy, desserter, te og andre (2 personer) drikker.

Sjekk at du har alt du trenger for å lage drikken!

rød frukt

foreldreplante

R

tredelt blad

VU

rot

utløper ny jordbærplante

Dette trenger du: en stavmikser (eller kjøkkenmaskin) et skjærebrett en skarp kniv desilitermål to store glass Ingredienser: 4 dl yoghurt med jordbærsmak 1 banan 4 dl jordbær – gjerne frosne Slik gjør du: 1. Del bananen i mindre biter og legg dem i en stor bolle.

Tilsett jordbæryoghurt.

Tilsett jordbærene.

2. La stavmikseren gå til alt er blandet sammen til en glatt drikk.

3. Fyll litt jordbærblanding i glasset.

Legg deretter litt vaniljeyoghurt over.

Forsett å fylle jordbærblanding og vaniljeyoghurt annenhver gang til glasset er 2/3 fullt. Server!

33

I denne teksten skal du lære • hvordan du kan finne informasjon i et diagram • at tekst under diagram gir deg viktig informasjon • hva lyd er • hva slags lydnivå det er viktig å beskytte hørselen mot

Læresamtalen

1 Les overskriftene og se på illustrasjonen på neste side. Hva tror du teksten handler om?

2 Se på diagrammet.

Hva forklarer tallene til venstre for diagrammet?

Hva tror du vi får vite ved å lese diagrammet?

3 Sett fingeren på teksten under diagrammet. Hvorfor tror du det står tekst der?

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor er det nyttig å kunne dette?

5 Lag et tankekart med «Lyd» i sentrum. Underoverskriftene «Lydbølger» og «Lydstyrke» skal også være med.

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hva skjer når lyden beveger seg?

2 Hvordan kan hørselen beskyttes mot uønsket lyd?

3 Hvilke menneskeskapte ting lager lyd som er høyere enn 85 desibel?

4 Hvorfor kan noen lyder være plagsomme for enkelte, mens andre liker dem kjempegodt, tror du?

Les teksten på neste side

Utvid tankekartet etter hvert som du leser teksten på neste side.

Tankekartet vil hjelpe deg å knytte sammen det dere snakket om i læresamtalen, og det du skal lære nå.

Oppgaver

VU

R

E

F

34

IN

D ER

D

G

SE K

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Hvilke lyder har du rundt deg når du går til eller fra skolen? Tenk på hva som lager lydene. Lag et tankekart med «Lyder på skoleveien» som sentrum. Underoverskriftene skal være «Liker/gode» og «Plagsomme».

Tegn eller skriv i tankekartet.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Finn ut hva klassen mener er god lyd og hva som er uønsket lyd. Lag en spørreundersøkelse hvor elevene kan velge mellom forskjellige lyder de kan høre inne og ute. Vis resultatene i et diagram. Velg overskrift til diagrammet selv.

4 Er det sant at vi har et sneglehus i øret? Finn ut hva øret inneholder, og hva som skjer når lydbølger treffer øret. Fortell en medelev om det du har funnet ut.

Skriv en kort tekst eller tegn det du har forstått, for å oppsummere det du har lært om lyd.

Lyd

AR

Har du av og til mobilen din på lydløs? Begynner den å dirre hvis det ringer? Når mobilen rører på seg, lager den vibrasjoner.

SE M SE K 0

20

40

60

80

100

120 desibel

Jetfly som tar av Rockekonsert

G

Lydstyrke Lyd kan komme fra forskjellige kilder. Mange lyder vil vi høre, mens andre lyder er uønsket.

Lyd måles etter hvor høy den er, og vi måler den i desibel.

Lyder med lavt desibelnivå kan være vanskelige å høre, men lyder med for høyt desibelnivå kan være farlige for hørselen.

Hørselsvern holder uønsket lyd fra en stor gressklipper unna. Ørepropper demper høy lyd på rockekonserter. Ungdom som spiller i rockeband, bruker ofte ørepropper for å beskytte hørselen mot høy lyd. Hvis du liker å lytte til musikk fra mobilen eller mp3-spilleren din, er det best å bruke hodetelefoner som dekker ørene helt, eller ørepropper som dekker inngangen til ørene. De beskytter hørselen din og holder uønsket lyd unna.

PL

Lydbølger Lyd er usynlige vibrasjoner i lufta, men lyd kan også bevege seg gjennom vann, stein og metall. Når lyden beveger seg, lager den bølger gjennom lufta, akkurat som bølger på havet. Øret fanger opp lydbølgene, og det er derfor vi kan høre lyd.

Piano Vanlig prating Hvisking

Lyd over 85 desibel kan gi hørselsskade hvis lyden varer i lengre tid. Hvor høy lyd har du på mp3-spilleren din?

Hvor høy lyd slipper du rett inn i øret?

VU

R

D ER

IN

Motorsag

35

I denne teksten skal du lære • hvordan du kan lese en tidslinje • hvor du finner fotnoter i en tekst • å gjenfortelle hva denne teksten sier om pubertet

Læresamtalen

1 Les overskriftene.

Skriv ned de ordene du tenker på når du hører ordet pubertet.

2 Finn fornoten på neste side. Les den.

Hva tror du teksten handler om?

3 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor bør du kunne det, tror du?

4 Lag et tankekart med «Pubertet» i sentrum. De tre underoverskriftene skal også være med.

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hva kalles perioden mellom 13 og 20 år?

2 Puberteten starter til forskjellig tidspunkt for forskjellige barn. Hvorfor det?

3 Hva betyr pubertet?

4 Hvorfor tror du at det blå feltet [A17]på tidslinjen ikke avsluttes med et bestemt årstall?

Les teksten på neste side

Utvid tankekartet etter hvert som du leser teksten på neste side.

Tankekartet vil hjelpe deg å knytte sammen det dere snakket om i læresamtalen, og det du skal lære nå.

Oppgaver

VU

R

E

F

36

SE K

G

IN

D

D ER

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Lag et kolonnenotat om hva som skjer i puberteten. Lag tre kolonner med overskriftene «Gutt», «Gutt og jente» og «Jente». Kolonnenotatet vil hjelpe deg å se forskjeller og likheter mellom kjønnene.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Du blir snart en ungdom. Neste periode i livet er å bli voksen. Hva tror du er det beste med å bli voksen? Hva tror du blir mindre fint med å bli voksen? Diskuter.

4 Hvilket yrke tror du at du vil velge når du blir voksen? Tegn deg selv i denne jobben.

Skriv en kort tekst eller lag et kolonnenotat for å oppsummere det du har lært om puberteten.

Puberteten

år 24 23

AR

22 21

PL

20

SE M

Fra barn til voksen Vet du hva pubertet er? Siden du ble født, har kroppen din vokst mange centimeter, og inni kroppen har hjertet og andre organer også vokst. Plutselig kommer du til en periode i livet da mye i kroppen forandres. Denne perioden kalles puberteten*. Noen barn kommer i puberteten allerede i 3. klasse, hos andre skjer det når de går i 10. klasse. Uansett kommer man i puberteten når kroppen er klar for det!

Voksen

Ungdom

16

SE K

13 12 11

G

10 9

IN

D ER

17

14

8 7

Barn 6 5 4

R

VU

18

15

Gutt – jente Det er litt forskjell på hva som skjer med gutter og jenter i puberteten. Guttene kommer i stemmeskiftet, og da får de mørkere stemme fordi stemmebåndene blir lengre. Jentenes bryst begynner å vokse, og de får menstruasjon. Felles for både gutter og jenter er at det begynner å vokse hår under armene og i skrittet i puberteten.

Forelskelse En annen felles ting er at mange blir ordentlig forelsket.

Forelskelse er en herlig, skummel og spennende ting! Når du blir skikkelig forelsket, vil du oppdage at det er en gutt eller jente som er mye søtere enn de andre. Du vil også oppdage at du blir litt tullete og svimmel når denne personen ser på deg eller snakker til deg. Har du kjent noe av dette? Da har du vært forelsket, og da har du kanskje kommet inn i puberteten!

19

3 2

Spedbarn

1 0

*Pubertet – den perioden i tenårene da kroppen forandres fra barn til voksen.

37

I denne teksten skal du lære • at tekst under bilder kan gi deg viktig informasjon • hvordan du kan lese et tankekart • hva som er spesielt for løvtrær og bartrær

Læresamtalen

1 Les overskriften og se på bildene.

Hva slags informasjon finner du?

Hva tror du kommer videre i teksten?

2 Les tankekartet.

Fortell en medelev hvordan den norske skogen deles inn.

3 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor er det viktig å kunne det, tror du?

4 Hva vet du om skog i Norge? Lag ditt eget tankekart med «Skog i Norge» i sentrum. Skriv inn det du vet om skogen fra før.

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hva skjer med bladenes klorofyll om høsten?

2 Hva kalles blomstene til løvtrærne?

3 Hvorfor er bartrærne grønne hele året?

4 Hva tror du blandingsskog er?

Les teksten på neste side

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det du skal lære nå.

Oppgaver

SE K

1 Lag et kolonnenotat om skogen i Norge. Lag tre kolonner. Overskriftene kan være «Løvskog», «Blandingsskog» og «Barskog».

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Hva slags type skog finnes det i nærheten av der du bor? Undersøk og diskuter. Hvilke planter vokser på skogbunnen i skogen der du bor?

Samle inn ulike arter og prøv å finne ut hva de heter.

4 Hva brukes skogen i Norge til? Hva lages av trær? Diskuter. Fortell eller lag et lite tankekart.

VU

R

D ER

E

G

D

IN

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

F

38

Jeg har lært

Skriv en kort tekst, tegn eller lag en tegneserie om det du har lært, for å oppsummere det du har lest om skogen i Norge.

Skog i Norge

SE K

SE M

PL

AR

Løvskogen inneholder trær med blader. Bladene inneholder et grønt stoff som kalles klorofyll.

Løvtrærne er avhengige av klorofyll for å leve. Om høsten trekker løvtrærne klorofyllet tilbake til trerota, så lagrer de det der om vinteren. Etter det feller trærne bladene. Når våren kommer, kommer det skudd på trærne. Da blir klorofyllet presset fra rota gjennom stammen og ut i greinene. Da blir kvistene på trærne igjen fulle av grønt løv.

IN

G

Blandingsskogen består av både løvtrær og bartrær.

D ER

Blomstene på løvtrærne er veldig forskjellige; rogna har hvite blomster, bjørka har rakler, og or har nøtter.

Rogn

Or

Osp

Løvtrær

VU

R

Bjørk

Blomstene på bartrærne blir til kongler.

De inneholder frø, som kan bli til nye trær hvis de kommer i jorda.

Løvskog

Furu

Gran

Bartrær

Barskog

SKOG

Einer

Barlind

Barskogen inneholder bartrær, og istedenfor blader har disse trærne nåler. Bartrærne mister nåler, akkurat som løvtrærne feller blader, men likevel er bartrærne grønne hele året. Det er to grunner til dette: For det første er nålene flerårige. Det vil si at de grønne nålene lever på bartreet mellom tre og fem år før de detter av.

For det andre får bartrær nye skudd hvert eneste år. Det betyr at det alltid vil være flere grønne nåler som vokser på greinene, enn nåler som felles og ramler på bakken.

Blandingsskog

39

I denne teksten skal du lære • hvordan du kan lese et tankekart • hvordan du kan finne informasjon i en tabell • hvilke grupper virveldyr deles inn i • forskjeller mellom virveldyr på fire felles områder

Læresamtalen

1 Les tankekartet.

Fortell en medelev om det du ser i tankekartet.

2 Les overskriftene i (hele) rad 1.

Les overskriftene i (hele) kolonne 1.

Hva tror du at du kan lese om i tabellen?

3 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor skal du lære det, tror du?

4 Hva tror du at du kan om virveldyrene fra før? Lag et tankekart med «Virveldyr» i sentrum. Underoverskriftene kan være «Fisker», «Fugler» og «Pattedyr». Skriv inn det du tror du vet.

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side: 1 En underoverskrift er «Hud». Hva tror du at du kan lære der?

2 Hva kalles det fiskene puster med?

3 Hva viser tabellen?

4 Hvilket «rike» tilhører krypdyr?

Les teksten på neste side

Utvid tankekartet etter hvert som du leser teksten på neste side.

Tankekartet vil hjelpe deg å knytte sammen det dere snakket om i læresamtalen, og det du skal lære.

Oppgaver

VU

R

E

F

40

IN

D ER

D

G

SE K

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Velg deg et virveldyr du liker eller vil vite mer om. Lag et kolonnenotat.

Finn ut hvordan dyret puster, hva slags hud det har, hvordan det beveger seg og formerer seg.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Lag en tegning med et dyr fra hver av de tre dyregruppene i tabellen. Få fram forskjellene på de tre dyrene når du tegner, og lag bildeforklaringer til tegningen.

4 Krypdyr har beina på utsiden av kroppen, mens pattedyr har beina under kroppen. Hva tror du er fordelene og ulempene med å være krypdyr og pattedyr? Diskuter og forklar.

Skriv en kort tekst eller lag et kolonnenotat for å oppsummere det du har lært om forskjeller mellom ulike virveldyr.

Virveldyr

AR

Hunder, kenguruer, mus og mennesker er virveldyr. Alle virveldyr har en ryggrad og et skjelett inni kroppen. Ryggraden er satt sammen av mange små bein som kalles virvler. Virveldyrene deles inn i fem forskjellige grupper:

Virveldyr

Amfibier

Krypdyr

Fugler

Pattedyr

SE M

Fisker

PL

Dyreriket

Tabellen viser likheter mellom virveldyrene fisker, krypdyr og pattedyr.

Fisker

Fugler

Pattedyr

Pust

gjeller

lunger

Hud

seig hud

fjær

pels

Bevegelse

finner

bein og vinger

bein under kroppen

Formering

egg i vann

egg på land

levende unger

Eksempel

hai, torsk og makrell

G

SE K

lunger

menneske, mus og tiger

VU

R

D ER

IN

ørn, ugle og pingvin

41

I denne teksten skal du lære • at innholdsfortegnelser kan leses på flere måter • at innholdsfortegnelsen i fagbøker gir deg rask informasjon om hva boka handler om

Læresamtalen

1 Finn faktaboksen og les den.

Hvorfor er disse ordene forklart i faktaboksen, tror du?

2 Se på innholdsfortegnelsen.

Hvorfor er det lurt å lese den, tror du?

3 Tenk deg at du skal lage et tankekart av denne innholdsfortegnelsen.

Hva ville du valgt som overskrift? Underoverskrifter?

Fortell en medelev hvordan ditt tankekart kunne sett ut.

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor er det nyttig å kunne dette?

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Et kapittel heter «På matfatet». Hva tror du at du kan lære av det?

2 Hva kommer etter kapitlene i boka? Hva tror du det er?

3 Hva kan du lære om på sidene 105-121?

4 Hva er en innholdsfortegnelse?

Les teksten på neste side

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg til å knytte sammen det du kan fra før, og det du skal lære nå.

Oppgaver

SE K

1 Dyrene beskytter seg på mange måter. Velg tre dyr og finn ut hvordan de forsvarer seg. Lag et kolonnenotat eller et tankekart. Overskriften/ sentrum kan være «Våpen og rustninger».

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Kapittelet «Snakker du dyrsk?» handler om hvordan dyr kommuniserer.

Hva tror du kommunisere betyr? Hvem kommuniserer du med i hverdagen?

4 Tenk deg at du skal lage en bok om et dyr du liker. Hva vil du fortelle om dyret? Lag innholdsfortegnelsen til boka.

VU

R

D ER

E

G

D

IN

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

F

42

Jeg har lært

Skriv en kort tekst om hvorfor det er viktig å kunne bruke innholdsfortegnelsen i en fagbok.

AR

Innhold – finnes inni noe.

VU

R

D ER

IN

G

SE K

SE M

PL

Innholdsfortegnelse – er en kort liste over hva som står i en bok eller et blad.

43

I denne teksten skal du lære • å lese en oppskrift • hvordan du kan finne informasjon i en tabell • hvorfor Barnas Turlag ble startet

Læresamtalen

1 Les overskriftene og se på bildene på neste side.

Hva tror du teksten handler om?

2 Se på tabellen.

Hva får du vite av den?

3 Les oppskriften. Fortell en medelev hva oppskriften sier om steking av pinnebrød.

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor tror du at du skal lære dette?

5 Lag et tankekart med «Barnas Turlag» som sentrum. Underoverskriftene skal også være med.

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hvorfor ble Den Norske Turistforening startet?

2 Hvorfor er det så viktig med fysisk aktivitet?

3 Hvilke aktiviteter kunne barna drive med på Finnskogen og på Kårstø?

4 Hvorfor står det tall fra 1 til 4 i oppskriften tror du?

Les teksten på neste side

Utvid tankekartet etter hvert som du leser teksten på neste side.

Tankekartet vil hjelpe deg å knytte sammen det dere snakket om i læresamtalen, og det du skal lære nå.

Oppgaver

VU

R

E

F

44

IN

D ER

D

G

SE K

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Hvilke foreninger eller lag som har et tilbud til barn, finnes der du bor?

Lag et kolonnenotat med to kolonner. Overskriftene kan være «Navn» (på foreningen) og «Aktivitet». I kolonnen «Aktivitet» tegner du hva barna kan gjøre i foreningen.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Hva slags turer går klassen din eller skolen din på? Diskuter i klassen.

Lag en tabell som viser «Aktivitet», «Sted» og «Klassetrinn».

4 Fysisk aktivitet - å røre på kroppen, er viktig for både barn og voksne.

Hvilke aktiviteter liker du, eller skulle du ønske at du fikk til? Lag et tankekart. Tegn aktivitetene.

Skriv en kort tekst, et kolonnenotat eller tegn det du har lært, for å oppsummere «Barnas Turlag».

Barnas Turlag

AR

Naturopplevelsen i fokus Barnas Turlag er opptatt av å gi barna tilhørighet til naturen. Aktivitetene skal stimulere til nysgjerrighet, evne til å legge merke til, undre seg, utforske naturen og ta den inn over seg.

Aktivitetene er preget av et trygt, enkelt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv.

PL

Barn og voksne sammen om aktivitetene Barnas Turlag er DNTs tilbud til barn og barnefamilier. Her treffer dere andre barnefamilier, og barna kan glede seg over å treffe andre barn på tur. Barnas Turlag arrangerer dagsturer i nærområdet, lavvo- og hytteturer, fisketurer eller klatrekvelder, villmarksleire og helgeturer hvor barna reiser med eller uten foresatte. Barn fra 0 til 12 år kan være med i Barnas Turlag. Når de fyller

13 går de over i ungdomskategorien. Det er viktig at barna har et friluftslivstilbud å «vokse inn i» når de blir tenåringer.

SE M

DNTs visjon* er å gi flest mulig «naturopplevelser for livet». Derfor ønsker vi å gi barn og voksne varige, positive holdninger til natur og friluftsliv. Et aktivt uteliv i Barnas Turlag bidrar til å sikre barna en god fysisk og psykisk helse. Tid til fri lek, glede, fantasi og spenning er viktigere enn å gå langt.

* Visjon – et ønske eller en drøm om noe som skal skje.

Fylke

Sted

Dato

Overnattingstur

Troms

Skulsfjorden

06.06.09–07.06.09

Kanotur

Oslo

Oslomarka

13.06.09

Liv i fjæra – dagstur

Sør-Trøndelag

Sletvika, Trondheimsfjorden

06.06.09

Sykkeltur

Hedmark

Finnskogen, Kongsvinger

20.06.09

Kajakk og robåthelg

Møre og Romsdal

Molde

13.06.09–14.06.09

Klatring

Rogaland

Kårstø, Haugesund

10.06.09

G

SE K

Aktivitet

VU

R

D ER

IN

Tabellen viser noen av aktivitetene som Barnas Turlag arrangerte i juni 2009.

Den beste stekepinnen lager du av en grein av frisk tre.

Spikk av barken på den øverste delen, der maten skal festes.

Pinnebrød 500 g mel 2 ts bakepulver 5 ss sukker 1 ts salt 1 dl matolje ca. 2 dl lunkent vann 1 Bland mel, bakepulver, sukker og salt i en bolle.

2 Bland olje og vann i et desilitermål.

3 Hell forsiktig oljevannet i bollen med melblandingen.

Arbeid med deigen til den kjennes ut som plastilina.

Deigen skal være seig, men ikke klissete.

4 Putt deigen i en pose og legg den i tursekken.

Steking: • Ta en klump deig og form den mellom hendene til en pølse.

• Tvinn deigen rundt en stekepinne.

• Stek pinnebrødet over glør i bålet.

45

I denne teksten skal du lære • hvordan du kan lese en tidslinje • at faktabokser gir deg viktig informasjon • hva det norske slottet brukes til • hvilken oppgave gardistene har

Læresamtalen

1 Les overskriften.

Skriv ned de ordene du tenker på når du hører ordet slott.

2 Se på bildet og les teksten under bildet.

Hva slags informasjon finner du?

Hva tror du kommer videre i teksten?

3 Se på tidslinjen.

Hvorfor starter den ikke på null tror du?

Hvorfor slutter den med en «pil» framover, tror du?

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor skal du kunne det, tror du?

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side: 1 Hvilket år slottet ble tatt i bruk?

2 Hvorfor tar kongen imot folk i audiens, tror du?

3 Når ble Norge et selvstendig land?

4 Hva er en gardist?

Les teksten på neste side

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det du skal lære nå.

Oppgaver

VU

R

E

F

46

IN

D ER

D

G

SE K

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Tenk på det du har lest om slottet. Hva brukes slottet til? Hva gjør kongen, og hva gjør gardistene? Lag et kolonnenotat med tre kolonner.

Overskriftene kan være «Slottet», «Kongen» og «Garden». Tegn i kolonnenotatet.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Lag en tidslinje fra det året du ble født, til i dag. Merk av spesielle ting fra ditt liv på tidslinja (eks: småsøsken som ble født, det året du begynte på skolen, da du fikk et dyr, en ferietur du husker godt ...).

4 Tenk deg at kong Harald kommer til stedet der du bor. Du skal få intervjue kongen for skoleavisa. Hva ville du spurt kongen om? Diskuter og lag spørsmålene. Skriv dem i boka di eller på pc.

Skriv en kort tekst, tegn eller lag et enkelt tankekart med viktige ord for å oppsummere det du har lest om slottet i Norge.

PL SE M SE K G

Slottet ble innviet 26. juli

• Gardister er soldater som holder vakt rundt slottet.

• Gardistene tilhører Hans Majestet Kongens garde.

• Deres oppgave er å beskytte kongefamilien når de er hjemme, og når de er på reise.

• Hver ettermiddag kl. 13.30–14.00 er det vaktskifte foran slottet.

• Garden har en maskot, og det er en pingvin. Den heter sir Nils Olav, og bor i Edinburgh Zoo i Skottland.

1849 av kong Oskar I.

VU

R

D ER

IN

Vet du hvor Det kongelige slott ligger? Slottet ligger ved enden av Karl Johans gate, som er hovedgata i Oslo. Slottet ble bygd for at kongen skulle ha et sted å bo, en residens. Det var kong Karl Johan som begynte byggingen i 1824, men han døde før slottet stod ferdig.

Slottet er hjemmet til kongefamilien. Siden slottet ble tatt i bruk, har det bodd mange konger og kongefamilier der.

I dag er det kong Harald og dronning Sonja som bor på slottet. Hvis du er i Oslo og i nærheten av slottet, kan du enkelt finne ut om kongen er hjemme. Det norske flagget vaier alltid på slottets flaggstang når han er der.

Noen ganger er det flere enn kongen og dronningen som bor på slottet. Utenlandske konger, dronninger og presidenter bor der når kommer til Norge på statsbesøk. Alt i alt har slottet 173 rom.

Slottet er også arbeidsplassen til kongefamilien. Kongen og dronningen mottar mange mennesker i audiens* hvert år.

Disse får mulighet til å fortelle kongen noe som de vil at han skal vite om.

AR

Det kongelige slott

* Audiens betyr «mulighet til å bli hørt».

1814: Norges grunnlov ble undertegnet på Eidsvoll.

1905: Norge ble et selvstendig land. Haakon VII ble konge.

1849: Det kongelige slott ble tatt i bruk.

1957: Olav V ble konge.

2010

2000

1990

1980

1960

1950

1940

1930

1920

1910

1900

1890

1880

1870

1860

1850

1840

1830

1820

1810

1970

1991: Harald V ble konge.

1856: Garden ble opprettet.

47

I denne teksten skal du lære • å finne informasjon i en avisartikkel • at tekst under bilder gir deg viktig informasjon • hva bergkunst er • hvorfor helleristninger ble lagd

Læresamtalen

1 Les overskriften på neste side. Hva tenker du på når du hører ordet kunst? Snakk med en medelev.

2 Les alle overskriftene og se på bildene på neste side. Hva tror du teksten handler om?

3 Les teksten under begge bildene. Hva tror du helleristninger er?

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor skal du lære det, tror du?

5 Lag et tankekart med «Fantastisk bergkunst» som sentrum.

Underoverskriftene skal også være med.

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hvor har artikkelen stått på trykk, og hvem har skrevet den?

2 Hvorfor er ikke alle helleristninger gjort synlige?

3 Hvorfor ble helleristningene lagd i sjøkanten, tror du?

4 Hva tror du er grunnen til at det finnes flere forklaringer på helleristningene?

Les teksten på neste side

Utvid tankekartet etter hvert som du leser teksten på neste side.

Tankekartet vil hjelpe deg å knytte sammen det dere har snakket om i læresamtalen, og det du skal lære nå.

Oppgaver

VU

R

E

F

48

IN

D ER

D

G

SE K

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Hilde Jansen forteller om tre mulige grunner til at helleristningene ble lagd. Lag et kolonnenotat med tre kolonner. Tegn det Hilde Jansen forteller. Lag din egen overskrift til hver kolonne.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Tenk deg at du skulle lage bergkunst i dag. Hva ville du malt fra ditt liv som er viktig for dagens mennesker? Tegn det.

4 Hva slags spørsmål tror du Hilde Jansen fikk av journalisten som lagde denne artikkelen? Diskuter med en medelev og skriv spørsmålene i boka deres.

Skriv en kort tekst, lag et enkelt tankekart med viktige ord eller en tegneserie for å oppsummere det du har lært om bergkunst.

Fantastisk bergkunst

PL

AR

Alta: Bergkunst i Norge viser at det levde mennesker her i landet for over 8000 år siden.

Kunsten ble hogd eller slipt inn i bergene ved sjøkanten eller på hulevegger. Lagde datidens mennesker dette for å bli husket eller som underholdning, eller hadde det noe med gudetro å gjøre?

VU

R

D ER

IN

G

Utrolige funn – På 1970-tallet ble de første helleristningene oppdaget i Hjemmeluft. Arkeologer kom til Alta, og de fjernet lyng og mose fra bergene. I løpet av de neste årene fant arkeologene veldig mange helleristninger, og i dag er over 3000 figurer synlige, sier Hilde Jansen.

Arkeologene vet at det finnes flere figurer, men de har med vilje valgt ikke å gjøre dem synlige. – De skal spares, fordi vind, jord og mennesker er med på å slite bort de figurene som allerede er funnet frem, forteller Jansen.

SE K

SE M

Bergkunst er et fellesord for helleristninger, hellemalinger og hulemalerier. De er enten slipt eller hogd inn i stein. I Alta er det funnet mange helleristninger og noen få hulemalerier. Alta museum har lagt til rette for at folk skal få ta del i steinaldermenneskenes fantastiske kunst, og Heidi Jansen er en person som kan mye om emnet. Hun forteller at de eldste helleristningene i Alta er omtrent 6000 år gamle.

Ulike figurer – Helleristningene ble mest sannsynlig lagd på de glatte bergene nær stranda. Etter som isen over hele Skandinavia smeltet, begynte landet å stige. I Alta steg landet med over 30 meter i løpet av 2000 år, sier Hilde Jansen. Da isen forsvant, fulgte

menneskene etter. Arkeologene tror de kom til nye plasser med båt.

Noen områder ved Alta museum viser mange figurer sammen, og arkeologene tror det er jaktscener.

Det ser ut til at menneskene jakter på rein og bjørn. Enkeltfigurene varierer mellom rein, mennesker, båter, bjørner, elger, fugler og kveiter. – I Alta finnes det til og med en helleristning av en skiløper! sier Jansen og ler.

Hvorfor ble helleristningene lagd?

– Arkeologene har grublet mye på dette, og de har kommet fram til flere mulige forklaringer, sier Hilde Jansen. – For det første kan steinaldermenneskene ha hogd figurene i stein for å få jaktlykke. For et andre kan figurene ha vært lagd

Noen av helleristningene ved Alta museum er malt røde. Da er det enklere for folk å se figurene på berget.

Arkeologene tror ikke helleristningene ble malt den gang de ble lagd.

Arkeologene har kommet fram til at helleristningene i Alta er lagd mellom 4200 og 1200 f.Kr.

av datidens mennesker for å få tak i mat de trengte eller ønsket. Sist, men ikke minst, kan helleristningene ha vært et forsøk på å få kontakt med gudene.

– Ingen vet sikkert hvorfor helleristningene ble lagd, sier Hilde Jansen, – men er det ikke utrolig at vi i dag kan se på kunstverk som ble lagd for over 6000 år siden?

arkeolog – en person som forsker på hvordan mennesker og dyr levde for mange, mange år siden, ved å grave i jorda helle – en flat stein kveite – en stor, flat fisk; kveite kalles også hellefisk

49

I denne teksten skal du lære • hvordan du kan finne informasjon i flere figurer • at tekst under figurer gir deg viktig informasjon • hvordan du kan finne informasjon i et kart • hvordan landene i Norden styres

Læresamtalen

1 Les overskriftene og se på kartet på neste side.

Hva tror du teksten handler om?

2 Se på de to figurene.

Hva er likt og hva er forskjellig mellom dem?

3 Les teksten under figur 1 og figur 2.

Hvorfor står det tekst under figurene, tror du?

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor er det viktig å kunne det, tror du?

5 Lag et tankekart med «Norden» som sentrum. Underoverskriften skal også være med. Skriv inn det du tror du kan om dette fra før.

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hvilke land er med i Norden?

2 Hvilke styreformer finnes i Norden?

3 Hvilke land i Norden har færre enn 6 millioner innbyggere?

4 Norge har sju ganger større areal enn Danmark. Det bor omtrent like mange mennesker i begge landene. Hvorfor tror du det er slik?

Oppgaver

VU

R

E

F

50

IN

Les teksten på neste side

Utvid tankekartet etter hvert som du leser teksten på neste side.

Tankekartet vil hjelpe deg å knytte sammen det dere snakket om i læresamtalen, og det du skal lære nå.

D ER

D

G

SE K

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Hva vet du om landene i Norden? Velg deg ett av landene, og lag et tankekart eller kolonnenotat. Finn fakta om hovedstad, språk, valuta (penger), styreform og hvilke land som er naboland. Tegn flagget.

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Å undersøke er det samme som «å finne ut av noe». Velg tre-fem steder i fylket ditt, og undersøk hvor mange innbyggere de har. Vis resultatene i et diagram.

4 Monarki er en styreform. Tegn det du tenker på når du hører ordet monarki.

Skriv en kort tekst eller lag et kolonnenotat for å oppsummere det du har lært om Norden.

Norden NORGE Oslo

DANMARK

FINLAND Helsinki Stockholm

SVERIGE

Alle de tre øyene er selvstyrte områder. At de er selvstyrte, betyr at de til dels bestemmer over seg selv, samtidig som de tilhører et annet land. Den danske dronningen, Margrethe II, er også dronning for Grønland og Færøyene. Åland er finsk.

IN

G

SE K

SE M

PL

København

AR

ISLAND

Reykjavik

Her ser du et kart over landene i Norden. Til Norden regnes også øyene Grønland, Færøyene og Åland.

VU

R

D ER

Figur 1 viser arealet på landene i Norden. Størrelsen er målt i kvadrat­ kilometer (km2).

Styreform I Norden finnes det to ulike styreformer: monarki og republikk. Et monarki styres av en konge eller en dronning.

En republikk styres av en president. Norge, Danmark og Sverige er monarkier, mens Finland og Island er republikker.

Det viktigste kjennetegnet på et monarki er at den som styrer landet, kalles konge eller dronning. Den som styrer en republikk, blir kalt president.

En konge eller dronning styrer landet så lenge han eller hun lever. En president blir valgt for en kortere periode, for eksempel fire år.

Figur 2 viser hvor mange som bor i landene i Norden (2009).

51

I denne teksten skal du lære • at en innholdsfortegnelse kan leses på flere måter • å finne informasjon i et kart • å beregne avstand fra et reisemål til et annet

Læresamtalen

1 Les de tre overskriftene og se på bildet på neste side.

Hva slags informasjon finner du?

Hva tror du kommer videre i teksten?

2 Se på kartet.

Er det noen av stedene du har hørt om før?

Hva vet du om stedene du kjenner til? Fortell til en medelev.

3 Se på innholdsfortegnelsen. Hvorfor er det lurt å lese den, tror du?

4 Hva skal du lære i denne teksten?

Hvorfor bør du kunne det, tror du?

Lesefokus

Les igjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser på neste side.

1 Hva kan du få vite om på side 14?

2 Hvorfor er det en tykk, grå strek mellom byene Oslo og Strömstad, tror du?

3 Hvor langt er det fra Hovden til Kristiansand?

4 Hvorfor står det ved siden av London, tror du?

Les teksten på neste side

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, for det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det du skal lære nå.

VU F

52

G

SE K

Oppgaver

R

E

IN

D

D ER

C

SE M

PL

B

Mål

AR

A

Jeg har lært

1 Hvilke vinteraktiviteter kan du drive med på hjemstedet ditt? Lag et kolonnenotat med to kolonner. Overskriftene kan være «Aktiviteter ute» og «Aktiviteter inne».

2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Hva tenker du på når du hører ordene snø og is? Hvor i Norge finnes det snø og is hele året? Lag et kart over Norge og merk av områdene som alltid er dekket av is og snø.

4 Tenk deg at du skal i reise på en vintertur med familien din. Du får lov til å ta med en venn/venninne. Hva trenger vennen din å vite om turen?

Skriv invitasjonen som en SMS.

Skriv en kort tekst eller lag et kolonnenotat om det du har lært, for å oppsummere det du har lest på neste side.

Innhold

Snøen er for alle og Hovden er for deg!

Vi kan ikke tenke oss noe bedre enn

4

Engler i snøen

Hovden. Som du ser, har vi nå kledd

10

Hovden Skisenter

oss opp i det lekreste vi fant her hos

11

På sporet

12

Vi gjør deg enda bedre

14

Arrangementer og aktiviteter

Ben på Hovden Sport, så nå er vi klare for ”uteliv” i løyper og bakker.

Utstyr og klær for all slags vær – det

AR

å ønske velkommen til vinteren på

finner du her!

vinteren 2008-2009

forretningstilbudene, aktivitetene

16

Spennende vinter for alle barn

17

Fremtiden finner du på Hovden

PL

Hovden vokser stadig og det gjør også

20 Det er om natten det skjer

det hele ligger det masse snø og gode

22

Pakketilbud

naturopplevelser og venter på deg.

23

Iskald kunst

SE M

og arrangementene. Og i bunnen av

Menyen vi tilbyr inneholder alt fra nydelige langrennsspor til spennende nedfarter. Bli med på skikurs, nyt livet på en kafé, syng med på afterski og nyt fred og ro foran peisen. Her er det ikke noe enten eller – her er det

SE K

både og!

Hovden er herlig hele året, og akkurat nå gleder vi oss over vinteren.

Hovden – øverst i Setesdal og 800 moh,

D ER

ønsker velkommen til en herlig ferie!

Avstander: Arendal

225 km

Bergen

255 km

Haugesund

220 km

Kristiansand

210 km

Larvik

225 km

Oslo

290 km

Stavanger

355 km (vinter)

R

Informasjon om fjelloverganger, vær- og

Alle gode ting er tre

26

Badeglede – hele året

28

Alt på ett brett

29

Eit tett samarbeid - i 30 år

29

Godkjent økoturismebedrift

29

Et eventyr i snøen

30 En helt ny side

Anne Karin Blix Grimestad

32

Skiutleier og skiskole

Hovden Skisenter

35

Våre medlemmer

Bergen 255 km

IN

Hovden

25

LAGG

G

HovdenFerie

Nyheter

31

Velkommen!

Astrid Steensby

24

Oslo

London

220 km

London Haugesund Newcastle

355 km

290 km

Hovden

Stavanger

225 km

Larvik Strømstad

225 km 210 km

Arendal

Kristiansand Hirtshals

føreforhold: Tlf. 175, www.gulesider.no, www.visveg.no, www.yr.no.

VU

Buss: Daglige bussforbindelser fra alle byer i Sør-Norge, se www.nor-way.no

RECOMMENDED Foto: kvanneid.com, Arild Danielsen, Peder Austrud, Anders Martingsen fotografer, Line Steine, Pål Bugge, Ella Uleberg, Eirik Steen Nøding, Beate Olsen, Pelle Gangeskar, Mette Olsson, Agder Kunstnersenter v/Nicolai Prebensen, HovdenFerie. Det tas forbehold om trykkfeil og endringer i det norske avgiftssystemet.

www.hovden.com / 3

53

Den siste teksten Kanskje har du sett en tiger på film, på tv eller i en dyrepark? Kattene i jungelen er store og vakre, men pass på – de er farlige!

Hva er lurt å gjøre FØR du begynner å lese teksten?

Hva bør du gjøre MENS du leser?

Hvorfor bør du tenke igjennom det du har lært, ETTER at du har lest?

Hvilke strategier kan du bruke for å oppsummere det du har lært?

SE M

Diskuter i klassen. La læreren din skrive på tavla alt dere husker som er viktig å gjøre når dere skal lese fagtekster. Etter at dere har skrevet og snakket sammen om det som står der, bør du være klar til å lese for å lære om tigeren.

PL

• • • •

AR

I denne teksten skal du lese for å lære om tigeren. Husker du hva du bør gjøre når du skal lese for å lære? Tenk på hvordan du har lest ulike tekster i matematikk, RLE, naturfag og samfunnsfag. Tenk på ordene FØR, MENS og ETTER lesing.

Tigeren – den største katten i jungelen synsfeltet stort, og tigeren kan lett se store områder ved å bevege hodet fra den ene siden til den andre.

SE K

Vet du at tigeren er en type katt? Tigeren tilhører kattefamilien, og alle katter er rovdyr. Det betyr at de dreper og spiser andre dyr. For å fange byttedyr1 bruker tigeren hørselen, luktesansen og det skarpe synet sitt.

D ER

IN

G

Kjennetegn Tigeren og alle andre kattedyr har smidig kropp og lang hale. Kroppen er dekket av pels, og fargen på pelsen går fra gul til oransje. Tigrene har et spesielt stripemønster som varierer fra ett dyr til et annet. Ingen tigere har like striper!

VU

R

Halen er viktig for alle katter. Hos tigeren er den mellom 60 og 95 cm, altså nesten en halv til én meter lang! Halen brukes på flere måter: Den hjelper dyret til å styre når det hopper, og den brukes til å signalisere til andre dyr. Halen svinges raskt fram og tilbake hvis tigeren er sinna. I tillegg kan den brøle høyt. Brølingen er kattedyrenes måte å si «hold deg unna!» på.

Hodet er også en viktig del av de store kattenes kropp. Ørene sitter oppå hodet slik at de lett kan fange inn lyder. På snuten vokser det lange, stive værhår. De hjelper tigeren til å finne fram i mørket. Øynene sitter foran på hodet. Da blir

1

54

Byttedyr – et dyr som blir fanget og spist av et rovdyr.

En tigers liv Jungelen er tigerens vanligste levested, men den kan også leve i kjølige barskoger. Tigeren er ikke noe flokkdyr, derfor kommer hunnene og hannene sammen bare når de skal pare seg.

Etter fødselen passer hunnen på tigerungene.

Ellers lever, jakter og spiser tigeren alene i sitt revir.2 Reviret markerer den ved å tisse rundt omkring, slik at andre dyr kan lukte seg fram til den usynlige grensen.

Tigeren er god til å klatre, men ikke til å løpe fort over lengre tid. Derfor må kattedyret snike seg innpå byttet. De myke fotsålene gjør at den beveger seg stille. Når tigeren er nær nok, springer den fram og overrasker byttet bakfra.

De skarpe klørne trekkes ut akkurat idet tigeren angriper, og klørne hjelper den til å holde byttet fast. Tigeren dreper byttet ved å bite over strupen med de skarpe tennene sine. Jakten foregår som regel når dagen blir til natt, eller om natten.

2 Revir – et område som et dyr mener at andre dyr ikke skal komme inn på.

Levemåte

Tiger

Alene

Asia

Flokk

Afrika

Gepard

Alene

Afrika og Asia

Leopard

Alene

Afrika og Asia

Jaguar

Alene

Amerika

VU

6500 6000 5500 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500

Tigere i fangenskap

I dag er det mange i verden som prøver å ta vare på de gjenlevende tigrene. Det er ikke lenger lov å drepe dem, og flere steder holdes de store kattedyrene i fangenskap. På denne måten håper man at tigrene skal overleve på jorda og forbli en del av det naturlige livet her.

Tabellen viser en oversikt over de store kattedyrenes levemåte og levested.

Ville tigere

R

D ER

IN

G

Et truet dyr Den største katten i jungelen er et populært dyr. Den er også en av verdens mest truede dyrearter. Tigeren har ingen naturlige fiender, men menneskene utgjør en trussel. De jakter på kattedyret for å få skinnet og for å hindre at tigrene angriper husdyrene. På 1900-tallet ble det drept så mange tigere i verden at tre typer ble utryddet.3 Etter hvert har menneskene også begynt å bruke større deler av tigerens område.

De hugger skogen og bruker trærne til tømmer.

På de skogfrie områdene dyrker menneskene mat. Dermed får tigrene mindre plass å leve på.

Levested

Løve

SE K

De fleste katter unngår vann, men tigeren er annerledes. Den er god til å svømme, og i vannet kan den leke, avkjøle seg eller prøve å fange mat. Tigeren spiser også fisk, frosk og skilpadder.

SE M

PL

AR

De skarpe, spisse hjørnetennene brukes til å fange og drepe byttedyr.

Pelsen er (gul)oransje med svarte striper. Fargene og stripene gjør at tigeren er vanskelig å oppdage.

Store dyrelabber med skarpe klør.

Klørne er gjemt inni labbene, unntatt når tigeren jakter eller klatrer i trær.

1000 500 0

Tallene er ikke nøyaktige, fordi det er vanskelig å telle hvor mange ville tigere som finnes.

3 Utrydde – hvis man utrydder noe, så gjør man det slik at noe blir borte for alltid.

55

EUROPA ASIA

NORD-AMERIKA AFRIKA

Løver Tigre

Indokinesisk tiger

Oppgaver 1 2 3 4 5 6 7

Løve

Sumatratiger

Leopard

PL Tiger

Gepard

SE K

Sørkinesisk tiger

Puma

Bengaltiger

Sibirtiger

Jaguar

Malaysiatiger

G

Gaupe

IN

Huskatt

Store kattedyr

SE M

Kattefamilien

Små kattedyr

OSEANIA

VU

R

D ER

Hvilket av de store kattedyrene lever i flokk?

Hvilken av tigerens slektninger lever i Amerika?

Hva betyr revir?

Hvilket annet ord betyr det samme som revir?

Hvorfor har en tiger og en hest forskjellige tenner?

Hvor mange tigertyper fantes det før 1900-tallet?

Hvor mange tigere regner man med at det finnes til sammen i verden i dag?

8 Hvordan kan det bli flere tigere i verden?

9 Hvorfor tror du tigeren lever alene mesteparten av livet?

10 I hvilke verdensdeler lever det ikke ville tigere?

Klasseoppgave

I denne teksten og gjennom hele boka har du lest løpende tekst, diagrammer, bilder, bildetekster, kart og tabeller. Du har jobbet jevnt med leseforståelse i denne boka. Hva tenker du nå om å lese for å lære i skolebøker og andre fagbøker? Hva tenker du om aktiviteter som bør gjøres FØR, MENS og ETTER lesingen? Hva har du lært om lesing i flere fag?

Diskuter i klassen.

56

AR

SØR-AMERIKA

Tigeren er et rovdyr med kort hodeskalle og et kraftig bitt.

Den har spisse hjørnetenner som kan drepe andre dyr. Hjørnetennene brukes også til å rive av kjøttbiter når den spiser.

Planteetere har større og lengre hodeskalle med flate tyggetenner.

Legg merke til forskjellene på skallen og tennene til tigeren og hesten.

VU

R

D ER

PL

IN

G

SE K

SE M

– lærer elevene hvordan de kan øke sin leseforståelse slik at de lettere kan lese for å lære – gir systematisk øvelse i å lese ulike elementer i en fagtekst – har fokus på hva som kan være nyttig å gjøre både før, under og etter lesingen – tar den grunnleggende ferdigheten lesing på alvor og viser hvordan man kan jobbe med denne ferdigheten innen ulike fag – kan brukes jevnlig gjennom hele skoleåret som et supplement til den vanlige undervisningen i fagene matematikk, RLE, naturfag og samfunnsfag – inneholder to modelleringstekster, 22 fagtekster og en sluttekst som kan brukes i vurderingsarbeidet

AR

Lesing i fagene:

 www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

Lesing i fagene – Bokmål ISBN 978-82-492-1284-2

  



Gerd Fredheim Marianne Trettenes

LESING

i fagene

GAN Aschehoug