Lesing pågår A by GAN Aschehoug

Lesing pågår A gir elevane verdifull trening og kompetanse i lesing som grunnleggjande dugleik. Boka inneheld 22 oppgåvesett med tekstar i ulike sjangrar på tvers av faga.

EM PL AR

Oppgåvesetta følgjer denne strukturen: • Før du les • Finn informasjon i teksten • Forstå teksten • Tenk over teksten

Hanne Solem

Boka inngår i serien Lesing pågår som dekkjer 5.–7. trinnet.



www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no   



Lesing pågår A – Nynorsk ISBN 978-82-492-1577-5

GAN Aschehoug

Til deg

EM PL AR

som skal bruke boka Lesing pågår gir deg verdifull trening i leseforståelse og lesing som grunnleggende ferdighet. Her får du arbeide med varierte tekster og oppgaver på ulike nivåer.

Før du leser Øverst på hvert oppslag finner du spørsmål som skal hjelpe deg med å forberede lesingen. For å forstå en tekst bedre, er det viktig at du alltid først orienterer deg i teksten, finner ut hva den handler om, og bruker det du kan om temaet fra før:

• Les overskriften og eventuelle mellomoverskrifter. Hva forteller de deg? Hva vet du om dette temaet? • Se på illustrasjonene og les bildetekstene. De inneholder informasjon som er nyttig for deg, og som du kanskje ikke finner andre steder i teksten. • Les ordforklaringene. Er det en fagtekst, inneholder den kanskje ord som er nye for deg, men som du bør forstå for å få fullt utbytte av teksten. • Har teksten en innledning? Den gir som regel nyttig informasjon om hva teksten handler om. • Noen tekster har en avslutning som oppsummerer teksten. Til hvert oppslag er det spørsmål på tre nivåer: Finn informasjon i teksten Her finner du svar på spørsmålene direkte i teksten. Forstå teksten Her krever spørsmålene at du må lete mer i teksten etter svarene og trekke slutninger. Tenk over teksten Her må du i tillegg bruke dine egne tanker, meninger, erfaringer og kunnskap når du svarer. Noen av spørsmålene kan ha flere mulige svar.

Innhold Telle biler .................................................................................................................4 Den kinesiske mur ................................................................................................6

EM PL AR

Skilpadden og verdens visdom .......................................................................8 Skatecamp i høstferien .....................................................................................10 Bursdag i bakvendtbyen ..................................................................................12 Snøhvit og eplet .................................................................................................14 Dikt ..........................................................................................................................16 Tertitten .................................................................................................................18

Tannfylling fra steinalderen ............................................................................20 En glad gutt ..........................................................................................................22

Pizzasnurrer med grønnsaksfyll ....................................................................24 Doktor Proktors prompepulver .....................................................................26

Brukte bøker, filmer, spill og leker til salgs! ...............................................28

Aristoteles .............................................................................................................30 Et vanvittig teselskap ........................................................................................32

Kjerringråd mot tårer når man skjærer løk ................................................34

«På skråss» med Simon .....................................................................................36 Fuglesang ..............................................................................................................38 «Først og fremst barn» ......................................................................................40 Kule kokker – kul mat ........................................................................................42 Fotballparadiset ..................................................................................................44 Aslaugs blogg ......................................................................................................46

EM PL AR

Før du leser: Hva er en tabell? Hva er et søylediagram? Når bruker vi tabell og søylediagram?

Telle biler svart hvit

I klasse 5a skal elevene vise at de både forstår og kan bruke tabell og søylediagram. To og to elever skal arbeide sammen. De skal samle inn informasjon og dokumentere det de finner ut, i en tabell og i et diagram. Etterpå skal de presentere resultatet for resten av klassen.

rød blå

grå

Nora og Lukas bestemmer seg for å oppsøke en parkeringsplass i nærheten for å finne ut hvilken farge som er mest populær på biler. Lukas har hørt at det er sort, men Nora mener at det er røde biler som er mest populært. – Rødt er mest trafikksikkert, sier Nora. Hun har akkurat tatt sykkelprøven og er veldig opptatt av trafikksikkerhet.

De tar med seg en liten notisbok til parkeringsplassen. Lukas lager en tabell i boka der han setter inn syv ulike farger og plass for tellestreker. Han og Nora begynner i den ene hjørnet av parkeringsplassen. – Sort, sier Lukas, og Nora setter en strek ved siden av sort i tabellen. – Hvit, sier Lukas, og da setter Nora strek ved siden av hvit. Slik fortsetter de til de er ferdige med alle bilene. Når de er tilbake i klassen, lager de et søylediagram ut fra tabellen. 16 røde biler blir til en rød søyle som går opp til 16 i diagrammet. Det er Lukas som fyller inn i diagrammet ut fra tabellen. – Det var mystisk mange røde biler, sier Lukas. – Det er vel ikke mystisk, sier Nora. – Jeg sa jo at det var rødt som var mest vanlig. – Men jeg tror du har jukset, sier Lukas.

grønn gul

Tabellen til Lukas og Nora, før den er ferdig. 16 14 12 10 8 6 4 2 Rød

Svart

Hvit

Blå

Grønn

Gul

Det ferdige søylediagrammet til Lukas og Nora.

Neste dag viser Lukas og Nora både søylediagrammet og tabellen for resten av klassen. De bruker powerpoint. – Som dere ser, er røde biler mest populært, sier Nora. – Det er jo også mest trafikksikkert, føyer hun til. – Veldig god presentasjon, sier læreren. – Dere har vist at dere forstår og kan bruke både tabell og søylediagram! – Du har vist at du kan jukse, hvisker Lukas til Nora. Men han sier ikke noe til læreren. Det er ikke så viktig. 4

Grå

Finn informasjon i teksten 1 Hvilken oppgave har Nora og Lukas fått av læreren? 2 Hvorfor tror Lukas at sort er den mest vanlige bilfargen? 3 Tegn av tabellen og gjør den ferdig ved hjelp av søylediagrammet. 4 Hvilken bilfarge var det mest av?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hvor mange biler var det på parkeringsplassen?

1 Hvorfor kan det være en fordel å være minst to for å gjøre oppgavene som Lukas og Nora har fått av læreren?

2 Hvor mange grønne biler var det sammenlignet med røde?

3 Hvorfor setter Nora hver femte tellestrek på tvers?

4 Hvorfor er Nora så opptatt av trafikksikkerhet?

5 Hva mener Lukas når han sier at Nora har jukset?

Tenk over teksten 1 Hva mener Nora med at rødt er mest trafikksikkert? 2 Hva er fordelen med å fylle inn tabellen før søylediagrammet? 3 Hvorfor går søylediagrammet bare til 16? 4 Hvorfor jukset Nora, tror du? 5 Lukas forteller ikke at Nora jukset. Hvorfor det? Nevn gjerne flere grunner.

EM PL AR

Før du leser: Hva vet du om Den kinesiske mur? Hva kan være grunnen til at man bygger en høy mur tvers gjennom et område?

alt måtte gjøres for hånd. Den eldste delen av muren ble bygd av jord, stein og tre. Senere ble det brukt ulike typer stein. Det er ingen som vet hvor mange av arbeiderne som døde under byggingen, kanskje var det så mange som en million. Det sies at noen av de som døde, ble begravd under muren. Noen kaller muren for «verdens lengste kirkegård».

Hvorfor ble muren bygd? Egentlig besto Den kinesiske mur av mange kortere murer forskjellige steder i Kina. På den tida besto Kina av mange stater, og det hendte at de angrep hverandre. For omtrent 2200 år siden greide Kinas første keiser, Shih Huang-ti, å samle Kina til én stat. Keiseren fikk revet ned noen av murene, mens andre ble bygd på, slik at de hang sammen. Det var begynnelsen på Den kinesiske mur. Den skulle beskytte landet mot angrep fra nord.

Langs hele muren, med noen kilometers avstand, ble det bygd firkantete vakttårn. Det var flere enn ti tusen slike tårn. Soldatene bodde i tårnene, og fra tårnene kunne de sende signaler til hverandre hvis de oppdaget angrep. De brukte røyksignaler og bål.

Etter hvert ble muren utvidet og forbedret. Millioner av mennesker har vært med på å bygge den. Det var soldater, fanger og folk som bodde i nærheten, som utførte byggingen. Det var et veldig hardt arbeid,

Noen hevder at man kan se Den kinesiske mur fra månen, men det stemmer ikke. Ikke noe av det menneskene har bygd på jorda, kan man se fra månen!

Hvis man ser Den kinesiske mur ovenfra, ser den ut som en slange som bukter seg mellom fjell og daler i Kina. I virkeligheten er muren verdens lengste byggverk, den er nærmere 9000 km lang. Det meste av muren er mellom 6 og 15 meter høy. Mange steder holder muren på å rase sammen, men store deler av den er reparert og tatt vare på.

Muren i dag Nå er det tusenvis av turister hvert år som besøker Den kinesiske mur. Mange steder er muren ganske bratt, så en tur på muren kan være slitsom.

Finn informasjon i teksten 1 Omtrent hvor lang er Den kinesiske mur? 2 Se på bildet av Den kinesiske mur. Hva forteller det deg om muren? 3 Hvem var det som bygde muren? 4 Hva ble muren bygd av?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hvorfor kan det være slitsomt å gå tur på muren?

1 Skriv setningen som viser at ingen andre byggverk er lengre enn Den kinesiske mur. 2 Hvorfor bygde de først flere kortere murer?

3 Hva betyr det at muren ble bygd «for hånd»?

4 Hvorfor kaller noen muren for «verdens lengste kirkegård»?

5 Hvorfor raste mye av den eldste delen av muren sammen, tror du?

Tenk over teksten 1 Hvorfor ønsket keiseren en sammenhengende mur? 2 Soldatene brukte røyksignaler og bål for å sende hverandre meldinger. Hvorfor brukte de ikke bare røyksignaler, tror du? 3 Hvordan kan man vite at det ikke er sant at muren kan ses fra månen? Det er jo ikke mennesker på månen? 4 Den kinesiske mur er ikke lenger så viktig for å forsvare landet. Hvorfor er den ikke det, tror du? 5 Hvorfor er det likevel viktig for Kina å ta vare på muren, tror du? 7

Før du leser: Hva forbinder du med eventyr? Mange eventyr har ingen forfatter, hvorfor er det slik, tror du? Se på tegningen og les ordforklaringene.

EM PL AR

Skilpadden og verdens visdom En gjenfortelling av et eventyr fra Afrika

Hva skulle skilpadden gjøre nå? Han stod ved foten av treet og tenkte seg om da han hørte noen som lo bak ham. Det var en jeger som hadde stått og sett på skilpadden. – Hvis du vil komme deg opp i toppen av treet, lo jegeren, hvorfor henger du ikke heller flasken bak deg? Da skilpadden fikk dette kloke rådet, forstod han at det fortsatt var visdom igjen i verden. Han ble så oppgitt over det håpløse i oppgaven sin at han slapp gresskarflasken rett ned på bakken, slik at den knuste. Da ble visdommen spredt som små biter over hele verden, og alle kan finne litt av den hvis man bare leter godt nok.

En gang for lenge, lenge siden levde det en skilpadde som gjerne ville eie all visdommen som fantes. Han ville være den eneste virkelig kloke i hele verden. Hvis han klarte det, ville han være så klok at alle mennesker, til og med konger, måtte spørre ham om råd når de skulle løse små eller store problemer. Skilpadden tenkte at han ville ta seg riktig godt betalt for rådene sine.

Skilpadden dro av sted for å samle all visdommen i verden. Hver eneste bit med visdom som han samlet, puttet han i en gresskarflaske. Åpningen i flasken tettet han med noen blader som han rullet sammen. Dette innsamlingsarbeidet tok lang tid. Da skilpadden endelig var ferdig og flasken var full, bestemte han seg for å gjemme flasken med visdom i toppen av et høyt tre. Treet skulle være så høyt at ingen andre kom opp i det.

Da skilpadden hadde valgt ut treet, en høy palme, bandt han en snor rundt halsen på gresskarflasken. Deretter laget han en løkke av de to endene av snoren. Han tredde løkken over hodet sitt. Løkken ble liggende rundt halsen hans, og flasken hvilte på magen. Skilpadden begynte å klatre opp i treet, men det ble vanskeligere enn han hadde trodd. Flasken var hele tiden i veien. Han prøvde å skyve flasken til side, han prøvde å strekke seg forbi den, men alle forsøk på å klatre opp i treet var mislykket.

Vis: klok Visdom: klokskap

Finn informasjon i teksten 1 Hvilket annet ord for klokskap finner du i teksten? 2 Hva var flasken skilpadden brukte, laget av? 3 Hvordan klarte skilpadden å tette flasken? 4 Skriv setningen som viser at det ikke var fort gjort å samle all verdens visdom.

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hvem var det som lo av skilpadden?

1 Hvorfor ville skilpadden samle all verdens visdom?

2 Forklar eller vis med tegning hva halsen på flasken er.

3 Hvilke ord i teksten kan vise at dette eventyret ikke er fra Norge?

4 Skriv setningen som viser at skilpadden ikke hadde klart å samle all verdens klokskap.

5 Hvorfor lo jegeren av skilpadden, tror du?

Tenk over teksten 1 Skriv setningen som kan vise at skilpadden var grådig. 2 Skilpadden ville finne et høyt tre som ingen andre klarte å komme opp i. Hva sier det om skilpaddens tanker om seg selv? 3 Hvorfor kunne det være lurt å henge flasken bak seg? 4 Hva betyr «det håpløse i oppgaven sin»? 5 Hva kan vi lære av dette eventyret?

EM PL AR

Før du leser: Hva vet du om skating? Hva er en skatecamp, tror du? Se på bildet og les ordforklaringene.

EleMent SkaTeCamp 2013!

euRopas bestE skaTecamp!

alLe deLtakere fåR en elEment skAtecaMp sekk Med sTash Til eN verDi av 1.000,-

inStruktørEr: heNning brAaten, eirik SveNsen, HerMan SteNe, TobIas Lien, MicHael SomMeR, kaRsten klEppan, bjArne tjøttA & krIstinA wesTaD.

SKATECAMP I HØSTFERIEN R

Vi gjentar sommerens suksess og satser på at høstferien blir like bra, om ikke bedre. Vi bor, skater og spiser på verdens første Riders Palace Hotell, Camp Vierli – en av Norges feteste skateparker med 150 kvm innendørs skatepark og 750 kvm utendørs – et skateMekka. Med Norges beste skatere som instruktører ønsker vi velkommen til Element Skatecamp på Camp Vierli i høst.

Les mer: http://elementskatecamp.no Element skatecamp, Norges beste skatecamp Vi har begrenset med plasser alle ukene for å kunne tilby mindre grupper tettere og mer personlig oppfølging. Dette gjelder både skating og de andre aktivitetene. Med Norges beste skatere som instruktører har vi triksegaranti og lover masse progresjon for ALLE deltakerne. Våre campledere har lengst erfaring i Norge med tilrettelegging av brettcamper for barn og ungdom.

På campen skjer det masse moro døgnet rundt med skating i fokus. Det er mye skating i løpet av en dag, og ukeprogrammet er balansert med hvile og aktivitet hver dag. Hotellet vi bor på, er et lekeland i seg selv, og vi har også egne organiserte turer til fjells og vannmoro kun for campdeltakerne. Campdeltakere har eksklusiv tilgang til skateparkene og til egne foredrag, kurs og konkurranser som arrangeres av campledere og instruktører. Masse premier og goodiebag fra Element. For hvem: Målgruppen er skategutter og -jenter i alderen 10–25 år. Vi har satt en nedre aldersgrense på 10 år, men vi åpner for at de yngste deltakerne kan ha med seg foreldre. Vi tar imot alle nivåer. Mekka: Muhammeds fødested. Brukes også om sted alle søker til; midtpunkt. Progresjon: framgang, utvikling Eksklusiv: noe som bare gjelder noen utvalgte

Finn informasjon i teksten 1 I hvilken ferie skal det være skatecamp? 2 Hvem er instruktører på campen? 3 Hvem kan ta med seg foreldrene sine på skatecampen? 4 Skriv setningen fra teksten som viser at man kan skate både ute og inne.

Forstå teksten

EM PL AR

5 Skriv setningen som viser at man kan vinne noe på Camp Vierli.

1 Hva betyr det at de lover «masse progresjon for ALLE deltakerne»? 2 Hvorfor er det begrenset med plasser?

3 Denne teksten er hentet fra Internett. Hvor i teksten finner du en link for mer informasjon?

4 Skriv setningen som viser at det skal være moro både dag og natt på Camp Vierli.

5 Hva kan man gjøre på campen i tillegg til å skate?

Tenk over teksten 1 Finn noen eksempler på engelske ord i teksten. Hvorfor brukes det engelske ord, tror du? 2 Hva betyr uttrykket «skate-Mekka», tror du? 3 Hva betyr «triksegaranti», tror du? 4 Hva betyr det at programmet er «balansert med hvile og aktivitet»? 5 Dette er en reklametekst. I reklametekster trekker man gjerne fram det positive og overdriver. Finn noen eksempler på det i denne teksten.

Før du leser: Hvordan tror du livet er i en bakvendtby? Hvordan ville du likt at barna bestemte over de voksne? Hva vet du om Alf Prøysen?

EM PL AR

Bursdag i bakvendtbyen Utdrag fra en fortelling av Alf Prøysen

I bakvendtbyen der sola går opp i vest og ned i nord og tre ganger fjorten er fire, skulle det være stor bursdag hos borgermesteren. Den vesle jenta hans hadde stått og bakt kaker, men det var ikke så lett, for borgermesteren hang rundt henne og maste og maste og spurte hvor mange dager det var igjen til bursdagen.

…

– Nå må du ikke mase så fælt, da, sa den vesle jenta, når du har sovet en natt til, så er det bursdagen din. Gå inn på borgermesterkontoret ditt og skriv lapper til alle du vil be. – Jeg vil i alle fall ikke be postmesteren, sa borgermesteren. – Men snille borgermesterpappaen min, hvorfor ikke det, da? spurte den vesle jenta. – Han er så fæl til å erte meg, for jeg har så store ører, sa borgermesteren. – Det er bare når han er sammen med smeden, det, sa den vesle jenta. – Tenk på hvor fint du og postmesteren leker sammen så lenge ikke smeden kommer. – Ja, men smeden vil jeg be, sa borgermesteren. – Og han blir sikkert snill hele tida når han vet at han skal få bløtkake! – Skal du be smeden, så må du be postmesteren også, sa den vesle jenta. – Men jeg synes smeden er for stor til å leke sammen med dere. – Og så vil jeg be tannlegen og doktoren, sa borgermesteren.

– Skal du be flere da, da? – Jeg må vel be baker’n vel, er du dum, du’a! – Så, så, det er ingen borgermester som snakker slik til den vesle datteren sin! …

Dagen etter var borgermesteren veldig spent. Han satt på kontoret sitt og så på klokka hele tida, og så fort kontortida var slutt, løp han hjem og hengte på seg borgermesterkjedet sitt og stilte seg ved døra for å ta imot gjestene. Den første som kom, var smeden med henda i lomma. – Gratulerer med dagen, sa han. – Takk, sa borgermesteren og rakk fram hånda for å ta imot presang. – Ha’ke noen presang, sa smeden og så i taket. – Det gjør da ingen ting, sa den vesle jenta, men du får kanskje ta av deg de store støvlene dine før du går inn. – Nei, sa smeden. – Hvorfor ikke det, da? sa den vesle jenta. – Høl på strømpa, sa smeden. – Du får låne tøflene til borgermesterpappaen min, du, og så tar du henda opp av lomma. – Nei, sa smeden. – Hvorfor ikke det, da? sa den vesle jenta. – Møkkete, sa smeden.

Finn informasjon i teksten 1 Hva lager datteren til borgermesteren til farens bursdag? 2 Hvem vil borgermesteren helst ikke be i bursdagen? 3 Hvordan tror borgermesteren at smeden oppfører seg når han vet at de får bløtkake? 4 Hvem ønsker borgermesteren å be i bursdagen sin?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hva gjør borgermesteren for å pynte seg?

1 Hva er det i første avsnitt som viser at alt er bakvendt? 2 Skriv setningen som viser at borgermesteren har bursdag neste dag.

3 Hvilket ord i teksten kan erstattes med «invitasjoner»?

4 Hva får du vite om utseendet til borgermesteren?

5 Skriv setningen som viser at borgermesteren er frekk mot datteren sin.

Tenk over teksten 1 Hvordan vet du at borgermesteren strever med å konsentrere seg på jobben på bursdagen? 2 Hvordan kan vi vite at den vesle jenta er datteren til borgermesteren? 3 På hvilken måte blir postmesteren påvirket av smeden? 4 Gi eksempler på at det er datteren som oppfører seg som en voksen. 5 Beskriv smeden ut fra det du får vite gjennom å lese teksten. 13

Før du leser: Hva skjer i eventyret om Snøhvit? Hva betyr det at noe er muggent? Se på bildet og les ordforklaringene.

Snøhvit og eplet EM PL AR

Spiste Snøhvit et forgiftet eple? Eller var det rett og slett et muggent eple?

Eventyret om Snøhvit De fleste har hørt eventyret eller sett filmen om Snøhvit, hun som har «hud hvit som snø, lepper røde som blod og hår sort som ibenholt». Den onde stemoren, dronningen, som selv vil være den vakreste i landet, prøver på flere måter å bli kvitt Snøhvit. Til slutt kler dronningen seg ut som en gammel kone og oppsøker stedatteren i huset til de syv dvergene. Der lokker hun Snøhvit til å spise av et forgiftet eple. Når dvergene kommer hjem fra arbeidet, tror de til sin store sorg at Snøhvit er død. Heldigvis våkner Snøhvit til live igjen når prinsen kysser henne, det blir bryllup, og de lever lykkelig alle sine dager.

Farlig muggsopp Kanskje var det ikke gift i eplet dronningen gav til Snøhvit, kanskje var eplet rett og slett muggent? Blant alle de forskjellige muggsoppene som vokser på epler, fins det en spesiell muggsopp som gjør oss akutt syke. Den heter Penicillium crustosum, og den lager noen soppgifter som heter penitremer. Hvis vi spiser et eple som inneholder penitremer, får vi kramper, kaster opp og blir veldig dårlige.

Kan den onde dronningen ha visst det forskerne i dag vet om muggsopp?

Død eller bare kortvarig syk? De som laget filmen om Snøhvit, syntes antakelig ikke at det passet seg å vise at hun faller sammen i kramper. I stedet siger hun langsomt sammen og ligger som død i en glasskiste helt til prinsen vekker henne med et kyss. I virkeligheten, hvis man er forgiftet av penitremer, blir man vanligvis frisk etter et par dagers ro og hvile. I verste fall kan penitremene gi skader i hjernen, men det er sjelden. Det beste er likevel å unngå å spise mugne epler. Siden det er høyt vanninnhold i epler, sprer giftstoffene seg i hele frukten, ikke bare til den delen av eplet som vi ser er muggen. Kan vi spise nedfallsfrukt? Vi kan trygt spise epler som har falt på bakken, så lenge vi undersøker dem og lar dem som er mugne, ligge igjen.

Ibenholt: mørkt treslag fra Sri Lanka eller Madagaskar Muggsopp: sopp som lager mugg Akutt: plutselig

Finn informasjon i teksten 1 Hva er ibenholt? 2 Hvorfor kjente ikke Snøhvit igjen dronningen da hun gav henne det forgiftede eplet? 3 Hvem var det som først fant Snøhvit etter at hun hadde spist av eplet?

EM PL AR

4 Hva kan skje hvis du spiser et eple som inneholder penitremer? 5 Hvilke ord i teksten viser at epler inneholder mye vann?

Forstå teksten

1 Hvilken del av teksten er et direkte sitat fra eventyret om Snøhvit?

2 Hva i teksten viser at dronningen er misunnelig på Snøhvit?

3 Skriv setningen som viser at man ikke blir syk av alle muggsoppene som vokser på epler.

4 Hvorfor trenger man vanligvis ikke medisiner etter å ha fått i seg penitremer? 5 Hvorfor hjelper det ikke å skjære bort den mugne delen av et eple?

Tenk over teksten 1 Antakelig syntes filmskaperne at det ikke passet seg å vise i filmen at Snøhvit fikk kramper. Hvorfor det? 2 Tror du eplet Snøhvit spiste, var forgiftet eller muggent? Begrunn svaret ditt. 3 Hva får du vite fra eventyret om Snøhvit, som du synes er typisk for eventyr? 4 Til denne teksten er det tre ordforklaringer. Finn tre andre ord i teksten som du forklarer så godt du kan. 5 Hva lærte du av denne teksten, som du kan ha nytte av?

Før du leser: Hva kjennetegner dikt? Hvilke dikt husker du at du har lest eller hørt?

Lekediktet av Jan Erik Vold

EM PL AR

Dikt

Uimotståeleg av Marit Tusvik

Når det var kaldt ute sa alltid dei vaksne at vi ikkje måtte slikke på gelenderet Rett etter stod vi jo der og hylte

Og ikkje putt erter i nasen mens eg er borte! sa mor vår og gjekk Det hadde vi aldri tenkt på før, så det gjorde vi

av Marit Tusvik

Mors gode råd

Nå skal vi ut og leke, vil du være med. Nei. Jo Vent litt a, jeg skal bare, få på meg støvla først.

Når det knirker i porten av Inger Hagerup

Når det knirker i porten, er det mannen i skjorten. Når det knaker i trappa, er det kona i fra sjappa.

Når det tusler i gangen, er det orangutangen. Når det pusler ved døren, er det Marte og Søren. Når vi roper: kom inn! var det bare Jens Sønnavind

Finn informasjon i teksten 1 Hvilket dikt er skrevet av en mannlig forfatter? 2 Hvilket dikt har rim? 3 Hvem kommer når det knirker i porten? 4 Hva sa de voksne at ingen måtte gjøre når det var kaldt ute?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hvilken forfatter har skrevet to av diktene?

1 Hvem må ta på seg noe på beina?

2 Hva kan skje hvis man slikker på et kaldt gelender?

3 Hva betyr «kona i fra sjappa», tror du?

4 Skriv de to verbene som viser at noen bruker høy stemme.

5 Hvilke dikt handler om gode råd fra de voksne?

Tenk over teksten 1 Hvorfor fikk noen lyst til å putte erter i nesen? 2 Ett av diktene har tittelen «Uimotståeleg». Hvorfor har forfatteren valgt den tittelen, tror du? 3 I ett av diktene står det: «Når det pusler ved døren, er det Marte og Søren». Hvorfor har forfatteren valgt å kalle ham Søren, tror du? 4 Hva kan dette bety: «Når vi roper: kom inn! var det bare Jens Sønnavind»? 5 Hvilket dikt likte du best, og hvorfor?

Før du leser: Har du reist med tog noen gang? Vet du noe om forskjellene på dagens moderne tog og gammeldagse tog? Se på bildene og les ordforklaringen.

EM PL AR

TERTITTEN Ta en tur med Urskog–Hølandsbanen – siste kjøredag i høst! Søndag 9. september er siste kjøredag i høst, og da skjer det litt ekstra på Urskog–Hølandsbanen.

Urskog–Hølandsbanen har følgende avganger søndag 9. september: 11.00 – 12.00 – 13.00 – 14.00 – 15.00

Urskog–Hølandsbanen tar deg med tilbake til den gang den smalsporete banen var en del av livsnerven for bygdene i Aurskog og Høland. Jernbanen var i drift fra 1896 til 1960, og 4 km av den opprinnelige strekningen er nå bevart som et levende museum. Tre kullfyrte damplokomotiv og en rekke vogner er bevart og trafikkerer strekningen om sommeren og vinteren. På Sørumsand, Bingsfoss og Fossum finner du tidsriktige stasjoner. Ved Bingsfoss stasjon er det et piknikområde. Nytt dette året er at kiosken er flyttet til Fossum stasjon. En reise med Tertitten tar normalt 52 minutter fra toget forlater Sørumsand, og til det er tilbake igjen. Spesiell attraksjon denne søndagen: Hagejernbanetog, og vi kjører med to lokomotiver foran et blandet tog (person- og godsvogner). Mer info finner du på våre nettsider: www.u-hb.no

Gods: eiendeler, varer for transport

Finn informasjon i teksten 1 Når på høsten er siste kjøredag på Urskog– Hølandsbanen? 2 Hvor mange av damplokomotivene er bevart? 3 Hvilke stasjoner er nevnt i teksten? 4 Skriv setningen som viser at kiosken er satt opp på et nytt sted.

Forstå teksten

EM PL AR

5 På hvilke måter kan man få kontakt med Venneforeningen?

1 Selve jernbanestrekningen heter Urskog– Hølandsbanen, men hva heter det kjente toget som kjører der?

2 Hvor mange år var denne jernbanen i vanlig drift? 3 Hva er UHB forkortelse for i Venneforeningen UHB?

4 Hva er forskjellen på lokomotiv, personvogn og godsvogn? 5 Skriv setningen som viser at det også kjører tog på Urskog–Hølandsbanen til andre årstider enn om høsten.

Tenk over teksten 1 I overskriften står det Urskog–Hølandsbanen. Finn et annet navn på Urskog i teksten. 2 Hva betyr det at jernbanestrekningen er et levende museum? 3 I teksten kan du finne ut hvor lang tid en togtur tar. Hvis toget følger avgangstidene for 9. september, hvor lenge står toget på stasjonen før neste avgang? 4 Skriv setningen som viser at jernbanestrekningen har vært lengre før. 5 Dette er en annonse. Hva i annonsen kan friste folk til å reise med Tertitten? 19

Tannfylling fra steinalderen

På et museum i Trieste i Italia fins det en helt spesiell tann fra steinalderen. Den er omtrent 6500 år gammel. Forskere har studert tanna, og de har funnet ut at den mest sannsynligvis har tilhørt en mann som var mellom 24 og 30 år gammel. Da tanna ble funnet i en hule i Slovenia, satt den fast i restene av en underkjeve.

I steinalderen levde menneskene som samlere, jegere og fiskere. De spiste både kjøtt, fisk, skjell, nøtter, bær, frukt og annet som de kunne samle eller fange i naturen. Det eneste sukkeret de fikk i seg, var det som fantes naturlig i maten. Funn av tannrester forteller oss at steinaldermenneskene ikke hadde hull i tennene. Vi vet også at de brukte tennene til mer enn å spise mat. De brukte dem antakelig til å bearbeide skinn, lage redskaper og som hjelp når de vevde. Det gjorde at tennene ble ganske nedslitte. Bruker du av og til tennene til noe annet enn å spise?

Steinalderen i Norge varte fra omtrent år 10 000 f.Kr. til år 1 800 f.Kr. Navnet steinalder kommer av at mennesker i denne perioden hovedsakelig brukte redskaper av stein, tre og bein.

EM PL AR

Før du leser: Hva vet du om steinalderen? Hvordan var livet til steinaldermenneskene? Se på bildene, og les bildeteksten og ordforklaringene.

Den 6500 år gamle tanna fotografert ovenfra. Området som er dekket av bivoks, vises med stiplet gul linje. 20

Det spesielle med denne tanna er at det ser ut som noen har reparert den! Hele tanna er egentlig sprukket tvers igjennom, men den øverste delen av sprekken, skaden i emaljen og selve kronen på tanna er dekket av bivoks. Kanskje det har gjort at mannen har hatt mindre vondt i tanna, og gjort den mer brukbar? Det kan altså være at dette er det eldste eksempelet på «tannlegekunst» vi vet om i Europa. Forskerne er imidlertid ikke helt sikre på om bivoksen ble smurt på tanna mens mannen levde, det kan ha blitt gjort etter at han var død. Men mest sannsynlig skjedde det før mannen døde.

F.Kr: Før Kristus, dvs. før Jesus ble født Emalje: hardt stoff som dekker kronen på en tann Krone: toppen av tanna Bivoks: voks som blir utskilt fra kjertler hos biene og som blir brukt som byggemateriale i kubene

Finn informasjon i teksten 1 Når begynte og sluttet steinalderen? 2 Hvilken mat var det steinaldermennesket fanget og samlet fra naturen? 3 Hvorfor ble tennene til steinaldermenneskene nedslitte? 4 I hvilket land ligger byen Trieste?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hva er helt spesielt med tanna på museet i Trieste?

1 Hvor lenge varte steinalderen?

2 Hvordan kan vi vite at steinaldermenneskene ikke hadde hull i tennene?

3 Hvordan kan vi se på bildet hvilken del av tanna som er dekket av bivoks?

4 Hvis flere tenner i underkjeven ble funnet, hvorfor ble bare denne ene stilt ut, tror du?

5 Hvordan kan tanna ha sprukket, tror du?

Tenk over teksten 1 Selv om vi ikke spiser eller drikker noe som er tilsatt sukker, får vi i oss sukker. Hvordan skjer det? 2 Hvordan kunne tennene være til hjelp ved veving? 3 Hva kan være grunnen til at ord som «antakelig», «mest sannsynlig» og «kanskje» er brukt i denne teksten? 4 Hvis det var slik at bivoksen ble smurt på tanna etter at mannen døde, hvorfor ble det i så fall gjort, tror du? 5 Det står i teksten: «Det kan altså være at dette er det eldste eksempelet på «tannlegekunst» vi vet om i Europa.» Hvorfor står det «i Europa», tror du? 21

Før du leser: Hva tror du er de største forskjellene på skolen i dag og skolen for 150 år siden? Har du hørt om dikteren Bjørnstjerne Bjørnson? Se på bildene og les ordforklaringene.

En glad gutt

– Her kommer jeg med en liten gutt som vil lære seg å lese, sa moren. – Hva heter den kroppen? sa skolemesteren og gravde ned i skinnposen etter tobakk. – Øyvind, sa moren, han kan bokstavene, og han kan legge sammen. – Å, nei da, sa skolemesteren. – Kom hit, du hvithode! Øyvind gikk bort til ham, skolemesteren tok ham på fanget og tok luen av ham. – For en vakker liten gutt, sa han og strøk ham over håret. Øyvind så ham opp i øynene og lo. – Er det meg du ler av? Skolemesteren rynket brynene. – Ja, det er det, svarte Øyvind og skrattlo. Da lo skolemesteren også, moren lo, barna skjønte at de også fikk lov å le, og så lo de alle sammen. Dermed var Øyvind begynt på skolen.

Så var det en dag moren kom inn til Øyvind og sa til ham: – I morgen begynner skolen igjen, da skal du følge med meg opp til gården. Øyvind hadde hørt at gården var et sted der mange gutter lekte, og det hadde han ingenting imot. Han var meget fornøyd, på gården hadde han vært ofte, men ikke når det var skole, og han gikk mye fortere enn moren oppover bakkene, for han lengtet. -Da han kom inn, satt det så mange barn rundt et bord at det ikke var flere i kirken, andre satt på sine nistekopper langs veggene, noen stod i små grupper omkring en plansje, skolemesteren, en gammel gråhåret mann, satt på en krakk nede ved gruen og stoppet sin pipe. --

EM PL AR

Denne teksten er et utdrag fra en fortelling skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1860. Hovedpersonen Øyvind skal begynne på skolen, det man den gangen kalte omgangsskolen. Da hadde man skole på en bondegård, og læreren kom dit for å undervise. Barna som bodde i området, kom til gården, og skolen var gjerne i det rommet der man ellers pleide å spise og arbeide. Det gikk på omgang mellom gårdene å ha skole.

Da han skulle sette seg, ville alle gjøre plass for ham. Han så seg lenge rundt, de hvisket og pekte, han dreide seg omkring til alle kanter med luen i hånden og boken under armen. – Nå, hva blir det til? spurte skolemesteren, han holdt igjen på med pipen.

Nistekopp: en form for matboks Skolemester: lærer Grue: peis Skinnpose: liten pose av skinn, gjerne til tobakk

Finn informasjon i teksten 1 Hvorfor ble skolen kalt omgangsskole? 2 Hva har Øyvind hørt om skolen? 3 Hva holdt skolemesteren på med? 4 Hva hadde Øyvind på seg, som skolemesteren tok av ham?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hva hadde Øyvind lært seg før han begynte på skolen?

1 Hvorfor fortet Øyvind seg til skolen?

2 Hvorfor satt noen av barna på nistekoppene sine, tror du?

3 Hvilken farge hadde Øyvind på håret?

4 Hva er det i teksten som viser at Øyvind er «En glad gutt»?

5 Skriv setningen som viser at Øyvind har med seg noe på skolen.

Tenk over teksten 1 Hva er det i teksten som viser at det var vanlig at mange gikk i kirken? 2 I teksten står det: «Å, nei da, sa skolemesteren». Hva mente han med det? Hva kunne han sagt i stedet for «Å, nei da»? 3 Hva er det i teksten som viser at de andre barna er mer redd for skolemesteren enn Øyvind er? 4 Hvem er det som bestemmer hvor Øyvind skal sette seg? 5 Nevn noe fra teksten som viser forskjellene på skolen før og nå. 23

Før du leser: Hva er en oppskrift? Har du laget mat etter oppskrift noen gang?

Pizzasnurrer EM PL AR

med grønnsaksfyll Pizzasnurrene er lette å lage. Du må regne med å bruke en time på å lage dem. I tillegg kommer tiden du trenger til å handle inn ingrediensene. Denne oppskriften skal gi fire porsjoner.

Et godt råd er å lese nøye gjennom hele oppskriften før du begynner. Da kan du også velge en smart rekkefølge på arbeidet.

Disse sunne pizzasnurrene passer ypperlig til å kose seg med på en hverdag eller i helgen, og de er dessuten gode i matpakken! Du kan fryse dem ned også.

Til grov pizzabunn • 2 ½ dl hvetemel • 2 ½ dl sammalt rug, fin • ½ dl hvete, helkorn • ½ dl havregryn • ½ ts salt • 3 ss soyaolje • 5 dl vann • 1 pk tørrgjær

Til grønnsaksfyll • 1 grønn squash • ½ vanlig løk • 50 g frisk sjampinjong • ½ aubergine • ½ rød paprika • 1 båt hvitløk • 2 ss finhakket frisk timian • ½ ts sitronsaft • ½ boks hermetiske tomater • ½ ts sukker • olje til steking • pepper

Dette trenger du:

Framgangsmåte:

Pizza Varm opp vannet til det er fingervarmt. Løs opp gjæren i vannet. Bland vann, gjær og olje, og tilsett resten av det tørre. Kna deigen til den er passe fast og fin. Strø over litt mel, og sett deigen til heving i minst 30 minutter. Kjevle deigen til et rektangel på 20 x 30 cm. Smør grønnsaksfyllet over hele deigen, rull deigen sammen, og skjær i skiver. Legg pizzasnurrene på et bakepapir på en stekeplate. La dem heve i 30–40 minutter til. Stek pizzasnurrene midt i ovnen på 180 ⁰C i omtrent 12 minutter. Grønnsaksfyll Skjær squash, sjampinjong, aubergine og paprika i terninger. Finhakk løk og hvitløk. Fres de oppdelte grønnsakene i olje i varm panne. Tilsett hermetiske tomater, timian, sitronsaft og sukker, og la alt surre i ca. 10 minutter. Smak til med pepper. Avkjøl. 24

Ingrediens: en del av en blanding Surre: steke på svak varme

Finn informasjon i teksten 1 Hvor mange porsjoner gir denne oppskriften? 2 Hvilke grønnsaker skal du bruke? 3 Hvilket ord i teksten viser at deigen skal kjevles til en firkant? 4 Hvor lenge skal deigen og pizzasnurrene heve?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hvorfor er det lurt å lese gjennom hele oppskriften før man begynner å lage pizzasnurrene?

1 Hva skal du bruke olje til i denne oppskriften? 2 Hva betyr «fingervarmt»?

3 Hvorfor må du sette av mer enn en time til hele arbeidet?

4 Hva må du gjøre med det ferdige grønnsaksfyllet før du smører det på deigen?

5 Forklar forkortelsene du finner i oppskriften.

Tenk over teksten 1 Hva betyr «resten av det tørre»? 2 Hva er det lurt å gjøre mens pizzadeigen hever? 3 Når omtrent bør du sette på stekeovnen? 4 Bildet av pizzasnurrene i oppskriften bør være en god hjelp. Lag forslag til nytt bilde (eller bilder) som kan være bedre enn det bildet du ser her. 5 Når man lager mat etter oppskrift, er det ikke alt i oppskriften som er like viktig å følge. Hva mener du er viktigst å følge i denne oppskriften? Hva kan du forandre på i oppskriften? 25

Før du leser: Hva er en bokanmeldelse? Hvorfor leser vi bokanmeldelser? Har du lest noen av bøkene om Doktor Proktor? Se på bildet og les ordforklaringene.

Tittel: Doktor Proktors prompepulver Forfatter: Jo Nesbø Illustrasjoner: Per Dybvig Forlag: Aschehoug 2007 Anmeldt av: Henrik A

Handling Hovedpersonene i denne morsomme boka er Lise og Bulle. De bor like ved hverandre og blir kjent gjennom Doktor Proktor, som også bor i samme gate. Doktor Proktor er oppfinner, og han har funnet opp et helt spesielt prompepulver. For å forbedre virkningen og bruken av prompepulveret stiller Lise og Bulle opp som forsøkspersoner. Det er Bulle som prøver seg først. Han spiser prompepulver med skje mens han har på en spesialsydd bukse:

EM PL AR

Bokanmeldelse

– Hold an! sa professoren. – Jeg vil ikke at du skal ødelegge buksene dine igjen, så jeg har fått laget disse. Han holdt opp de svarte skinnbuksene. De var ganske vanlige, bortsett fra at buksebaken var borte. Det vil si, den var laget av noe som lignet fiskegarn. – For at luften skal passere uhindret, forklarte doktoren. – Jeg brukte den gamle motorsykkelbuksen min og et gammelt tennisnett jeg hadde liggende. – Ganske stilig, sa Bulle da han hadde fått på seg de altfor store buksene. Lise bare ristet på hodet.

I boka møter vi flere andre, blant andre Lises far, som er oﬃser på Akershus festning. Vi møter også de to ekle naboguttene, Truls og Trym, som ikke er særlig hyggelige mot Lise og Bulle.

Illustrasjonene Boka er delt inn i 22 korte kapitler, og hvert kapittel er illustrert av Per Dybvig. Tegningene kan se ut som slurvete blyanttegninger, men når du ser nærmere på dem, inneholder de mange morsomme detaljer som forteller oss mye om hovedpersonene. Illustrasjonene er en viktig del av boka. (Jeg synes navnet på illustratøren skulle ha stått utenpå boka.) Min mening om boka Jo Nesbøs første barnebok er ikke bare morsom, men den er også ganske lettlest, selv om den har med en del «voksenord». Den passer for både voksne og barn og for høytlesning, synes jeg. Man kjeder seg ikke et øyeblikk når man leser Doktor Proktors prompepulver, og avslutningen av boka er prikken over i-en! Dette er en barnebok som egentlig passer for alle! Og liker du den, kan jeg glede deg med at forfatteren har skrevet flere bøker om Doktor Proktor! 26

Illustratør: en som illustrerer, dvs. tegner, til teksten Passere: gå, dra forbi, igjennom

Finn informasjon i teksten 1 Hvilket år kom Doktor Proktors prompepulver ut? 2 Hvem er Henrik A? 3 Hvordan bor Lise, Bulle og Doktor Proktor i forhold til hverandre? 4 Det er noen personer i boka som ikke er særlig greie. Hvem?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hvem passer denne boka for?

1 Hvor mange personer får vi høre om i anmeldelsen? Skriv hvem det er.

2 I utdraget fra boka står det «Hold an! sa professoren». Hva kunne det stått i stedet for professoren? 3 Hvorfor har buksa til Bulle tennisnett i baken?

4 Hva tror du Henrik mener med at boka er «ganske lettlest, selv om den har med en del ’voksenord’»? 5 Skriv setningen som viser at Jo Nesbø ikke har skrevet noen barnebøker før denne.

Tenk over teksten 1 Finn ord og uttrykk i anmeldelsen som viser at anmelderen liker boka. 2 Skriv setningen som viser at Bulle antakelig har prøvd prompepulveret før. 3 Hva betyr det at avslutningen av boka er prikken over i-en? 4 Hvordan får du vite i anmeldelsen at Doktor Proktors prompepulver er en seriebok? 5 Hvorfor kan det være viktig at illustratørens navn står utenpå boka? Nevn en eller flere grunner. 27

Før du leser: Hva kan være fordelene med å kjøpe brukt? Hvor kan man få kjøpt brukte ting? Hva har du kjøpt, som har vært brukt før?

EM PL AR

Brukte bøker, filmer, spill og leker til salgs! Vi skal flytte til utlandet, og vi har altfor mange bøker, filmer, spill og leker! Vil du kjøpe noe av oss? Her er noe av det du kan overta for en billig penge:

Mange barnebøker, særlig seriebøker, for eksempel Kunstdetektivene, LasseMajas detektivbyrå, Nancy Drew, Doktor Proktor, Svein og rotta, En pingles dagbok, Harry Potter.

Diverse ﬁlmer, for eksempel Kurt blir grusom, Ulvejenta, Jørgen + Anne=sant, Narnia-filmene, Disney-filmer, Olsenbanden.

Lego, vi har drøssevis av lego, for eksempel Lego Star Wars, Lego Friends og Lego Technic.

Perler du kan lage smykker av, mange ulike farger og størrelser, og alle er nikkelfrie!

Diverse spill, for eksempel Junior-Geni, Alias, Monopol, Bananagrams.

Barbie-saker, for eksempel møbler, klær, drømmehus, brudgommen Ken.

Baby Born-dukke med tilbehør, dukken har syv ulike funksjoner, og det følger med potte, klær, bleie og tallerkensett.

Animagic nyfødt valp, en kjempesøt «valp» som trenger kjærlighet og omsorg. Akkurat som en riktig valp trenger han å bli fôret. Gi ham flasken, og se at han lukker øynene og slurper i seg og etterpå begynner å bjeffe og komme med koselyder! Passer bra for dere med allergi!

Twister Dance, et spill der du lærer danser og nye bevegelser.

CD-er med hørespill, for eksempel Nancy Drew og Stompa. Magic tryllesett, med det kan du lure vennene dine trill rundt! Diverse Beyblades-leker. Ble du interessert? Ta kontakt med meg hvis du vil vite mer. Vi bor i Drammen. Bare seriøse henvendelser! Mono PS: Vi har også skøyter til salgs. Lengdeløpskøyter str. 35, 37 og 39. Nyslipte!

Finn informasjon i teksten 1 Hvorfor skal Mono og familien selge så mange ting? 2 Hvem er Ken? 3 Hva bør du kjøpe hvis du liker å bevege deg? 4 Hva kan du kjøpe hvis du vil lure vennene dine?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hva skal man gjøre hvis man vil vite mer om det som selges?

1 Hva betyr «en billig penge»? 2 Hva betyr «seriebøker»?

3 Hvilke av lekene som selges, skal virke levende? 4 Hva kan du kjøpe både som bok og som hørespill?

5 Hva av det som selges, kan være bra for dem med en eller annen form for allergi?

Tenk over teksten 1 Krever noe av det som selges, spesielle ferdigheter av den som skal bruke det? Gi eksempler og begrunn. 2 Det står at en Baby Born-dukke har syv ulike funksjoner. Foreslå hvilke funksjoner dette kan være. 3 Hva betyr «bare seriøse henvendelser»? 4 Hvorfor er salg av skøyter nevnt som et PS til slutt i stedet for å være en del av hele oversikten? 5 Hva forteller annonsen deg om Mono? Tror du Mono er jente eller gutt, ungdom eller voksen? Begrunn svaret ditt. 29

Før du leser: Vet du hva en filosof er? Hvordan kan vi vite at jorda er rund og ikke flat? Hva er en måneformørkelse? Se på bildene og les bildeteksten og ordforklaringene.

Aristoteles EM PL AR

Aristoteles var en gresk filosof som levde omtrent 350 år før Kristus. Da han var 17 år, begynte han på akademiet i Athen. Akademiet var en skole for filosofer. Grunnlegger av biologien Vi sier gjerne at Aristoteles var den som grunnla biologien. Biologi er vitenskapen om den levende naturen. Aristoteles mente at man kunne lære mye ved å se på naturen, og han studerte over 500 ulike slag planter og dyr. Han fant likheter og ulikheter og kom fram til at plante- og dyreslag som liknet på hverandre, måtte være i slekt på en eller annen måte.

Er jorda rund eller flat? På den tiden Aristoteles levde, trodde folk flest at jorda var en flat skive omringet av vann. Aristoteles var en av de første som hevdet at jorda var som en rund kule. Han hadde studert det som skjer når det er måneformørkelse. Under en måneformørkelse står jorda mellom månen og sola, slik at jorda skygger for sola. Den skyggen vi ser på månen, er rund, og derfor mente Aristoteles at jorda er rund som en kule. Hvis jorda hadde vært flat, ville skyggen bare sett ut som en tynn stripe. Det var mange som ikke ville høre på en slik teori, de trodde det var gudene som formørket månen.

Har du sett hvordan det ser ut når et seilskip seiler utover havet? Vi ser gradvis mindre av skipet, toppen av masten er det siste vi ser forsvinner i horisonten. Dette mente Aristoteles også var et tegn på at jorda var kuleformet. Forklaringer og teorier Aristoteles studerte naturen ved hjelp av naturen selv. Han prøvde å lage forklaringer på det han oppdaget, og han forsøkte også å formulere regler for hvordan man skulle lage slike forklaringer. Han mente de måtte bestå av ryddige tankerekker, det vi kan kalle logikk. Når man lager forklaringer på noe som skjer i naturen, kaller vi det en teori. Mange ganger må forskere forkaste teoriene sine fordi noen klarer å motbevise dem.

Måneformørkelse En filosof: en tenker som stiller spørsmål og søker kunnskap om for eksempel hvorfor vi lever, hva er sannhet, hva er tid, hvem er jeg osv. Horisont: randen der man ser himmelen møter jorda i det fjerne Forkaste: ikke godta, avvise

6ROD

-RUGD

Finn informasjon i teksten 1 Hvor levde Aristoteles? 2 Hvem gikk på akademiet? 3 Hva betyr biologi? 4 Hva ville Aristoteles bevise om jordas utseende?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hva trodde folk var grunnen til måneformørkelse?

1 Omtrent for hvor mange år siden levde Aristoteles? 2 Hva så Aristoteles etter for å finne ut om dyr og planter var i slekt med hverandre?

3 Hvilke to tegn fant Aristoteles på at jorda var rund som en kule?

4 Hva betyr det å tenke logisk?

5 Hvorfor må forskere av og til forkaste teorier?

Tenk over teksten 1 Mange grekere trodde at jorda var flat. Hva tror du kan være grunnen? Nevn flere grunner. 2 Nevn noen dyreslag som du mener er i slekt med hverandre. 3 Hvordan tror du jorda, månen og sola står i forhold til hverandre når det er solformørkelse? 4 Tenk deg at det er en teori om at om at frossent vann tar større plass enn flytende vann. Hvordan kan du undersøke om teorien stemmer? Forklar. 5 Hvilke egenskaper tror du Aristoteles hadde som gjorde at han fant ut så mye om naturen? 31

Før du leser: Har du hørt om Alice i Eventyrland? Hva kan skje når en vanlig jente plutselig havner i et eventyrland?

Et vanvittig teselskap

EM PL AR

– Vil du ha et glass vin? sa påskeharen hyggelig. Alice så seg rundt, men kunne ikke se noe annet enn te på bordet. – Jeg ser ikke noe vin her, sa hun. – Det er ikke noe heller, sa påskeharen. – Da var det ikke særlig høflig av deg å spørre om jeg ville ha, sa Alice sint. – Det var ikke særlig høflig av deg å sette deg uten å være invitert heller, sa påskeharen. – Jeg visste ikke at det var ditt bord, sa Alice. – Det er jo dekket til mange flere enn tre. – Du må klippe håret, sa hattemakeren. Han hadde sittet og kastet nysgjerrige blikk bort på Alice ganske lenge, og det var det første han sa. – Du skulle ikke være nesevis og kritisere folks utseende, sa Alice temmelig strengt. – Det er veldig uoppdragent. Hattemakeren sperret øynene opp da han hørte det, men han sa bare: – Vet du hva som er likheten mellom en ravn og et skrivebord?

– Nei, det blir ikke det samme i det hele tatt, sa hattemakeren. – Da kunne jo jeg like gjerne si at «jeg ser det jeg spiser» er det samme som å si «jeg spiser det jeg ser»! – Og da kunne jeg like gjerne si at «jeg liker det jeg får» som at «jeg får det jeg liker», fortsatte påskeharen. ... – Har du gjettet gåten nå? spurte hattemakeren og snudde seg mot Alice. – Nei, jeg gir opp, svarte Alice. – Hva er svaret? – Jeg har ikke peiling! sa hattemakeren. – Ikke jeg heller! sa påskeharen. Alice sukket oppgitt. – Jeg synes nok dere kunne bruke tiden til noe bedre enn å kaste den bort på uløselige gåter, sa hun.

Bordet var stort, men påskeharen, murmelmusa og hattemakeren hadde klemt seg sammen i den ene enden. – Det er ikke plass! Det er ikke plass! ropte de da de så Alice komme. – Det er plass nok, sa Alice ergerlig og satte seg i en dyp lenestol ved den ene bordenden.

– Nei, nå begynner det å bli gøy, tenkte Alice, så festlig at de begynner å gjette gåter! – Jeg mener jeg vet det, sa hun høyt. – Mener du at du tror du vet svaret? sa påskeharen. – Akkurat, sa Alice. – Da må du si hva det er, fortsatte påskeharen. – Jeg skal det, svarte Alice fort, i hvert fall mener jeg det jeg sier, og det blir jo det samme, ikke sant?

Utdrag fra Alice i Eventyrland av Lewis Carroll

Finn informasjon i teksten 1 Hvordan kan vi vite at det er plass til Alice ved bordet? 2 Hvem sitter ved bordet? 3 Hvorfor får ikke Alice noe å drikke? 4 Hva er det første hattemakeren sier i denne teksten?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hva synes Alice om å gjette gåter?

1 Hva får Alice til å tro at det er greit at hun setter seg ved bordet? 2 Forklar hvordan de fire sitter plassert rundt bordet.

3 Hvem er det som ikke sier noe?

4 Let i teksten etter utsagn som viser hva Alice tenker. Skriv dem ned.

5 Hva er det som er spesielt med gåten Alice skal gjette?

Tenk over teksten 1 Hva betyr «å sperre opp øynene»? 2 Vi får vite hva Alice tenker, men ikke hva de andre tenker. Hvorfor gjør forfatteren det slik, tror du? 3 På hvilke måter er noen uhøflige i denne teksten? Vis med eksempler. 4 Er det noen forskjell på «å si det man mener» og «å mene det man sier»? Forklar og finn gjerne liknende eksempler. 5 Finn flere forslag til løsning på gåten.

Før du leser: Hva betyr det å forske? Hvorfor forsker man? Har du hørt om konkurransen Årets Nysgjerrigper?

Kjerringråd

EM PL AR

mot tårer når man skjærer løk

Man gråter mindre om man har tunga ute av munnen. Tenner man et stearinlys, gråter man mindre. Man gråter mindre av kald løk. Tygger man tyggis mens man skjærer løk, gråter man mindre. Om man har salt på skjærefjølen eller løken, gråter man mindre. Kortere mennesker gråter mer enn høye fordi de står nærmere løken. Om man har fyrstikk i munnen, gråter man mindre. Om man vasker kniven i kaldt vann, gråter man mindre. Skjærer man løken på skrått, gråter man mer. Skjærer man løken nær rennende vann, gråter man mindre. Har man briller, gråter man mindre. Har man vann i munnen, gråter man mindre.

• • • • • • • • • • • •

Elevene hadde hørt at det fins mange råd om hvordan vi skal unngå at tårene renner når vi skjærer løk. De bestemte seg for å samle inn forskjellige kjerringråd og finne ut om de virket. Elevene samlet tips fra Internett, de utførte spørreundersøkelser, og de snakket med øyeleger og kokker. De endte til slutt opp med tolv råd som de ville prøve ut:

Vann eller en fyrstikk i munnen hjelper mot løktårer! 5. trinn ved Spangereid skole i Lindesnes testet ulike kjerringråd og kom til finalen i barnas forskningskonkurranse, Årets Nysgjerrigper 2012.

Elevene kjøpte inn løk og gikk sammen i grupper på fire–fem og prøvde ut alle kjerringrådene, eller hypotesene. En hypotese er noe man tror er sant, men som man ikke har undersøkt nærmere om stemmer. Da elevene hadde gjennomført utprøvingene, viste resultatene at de rådene som ser ut til å virke best mot løktårer, er å ha en fyrstikk eller vann i munnen. Det kan jo virke litt rart, men kanskje har det en sammenheng med at munnen er lukket? Briller så også ut til å virke mot tårene. Det viste seg at veldig mange gråt når de skar løk i nærheten av rennende vann, så det var et råd som ikke virket. Når de holdt løken på skrå, rant det også tårer. Hvilket av de tolv kjerringrådene kunne du tenke deg å prøve ut? 34

Rennende vann ser ikke ut til å hjelpe mot løktårer.

Finn informasjon i teksten 1 Hvem ville teste ut de ulike kjerringrådene? 2 Hvordan samlet elevene inn de ulike rådene? 3 Hvordan kan salt hjelpe mot tårer? 4 Hvis det er slik at lave mennesker gråter mer når de skjærer løk, hva kan grunnen være?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hva er en hypotese?

1 Skriv setningen fra teksten som viser at klassen kom langt i konkurransen Årets Nysgjerrigper. 2 Hvilke av rådene krever bruk av vann?

3 Hvilke råd krever bruk av fyrstikker?

4 Hvorfor kan det være en fordel å være langsynt når man skjærer løk?

5 Det var i alle fall to råd som ikke virket. Hvilke to?

Tenk over teksten 1 Hva betyr «kjerringråd»? Forklar. Nevn gjerne andre kjerringråd du vet om. 2 Gjengi det fra teksten som viser at de antakelig samlet inn flere enn tolv råd. 3 Hvor mange løk måtte hver gruppe kjøpe inn, tror du? Begrunn svaret ditt. 4 Det var to råd som virket best. Slå de to rådene sammen til et nytt råd. 5 Hvorfor kan det hjelpe å ha tyggis i munnen, tror du?

Før du leser: «På skråss» var en side i Aftenposten. Barn og unge kunne skrive ned tanker og spørsmål og sende det til Simon, og mange fikk svar. Har du lest en liknende side noen gang? Hva er bra med en slik side?

«På skråss» med Simon

EM PL AR

Å flytte Hei Simon! Jeg har skrevet til deg før og fortalt om at jeg hadde flyttet, og at jeg ikke trivdes på den nye skolen. Det ble vanskeligere og vanskeligere, og til slutt sa jeg til mamma at «nå vil jeg ikke mer». Så ble jeg flyttet tilbake til den skolen jeg hadde gått på før, så da begynte jeg å pendle. Et halvt år senere flyttet vi tilbake, så nå har jeg det alle tiders. Jeg vil gjerne at dette kommer på trykk for at folk skal se at det nytter å ikke gi seg. Vennlig hilsen J. E. B. (11)

Tinas rotte er død Kjære Simon. Jeg har vært veldig redd og fortvilet i det siste. Det er ikke sikkert du forstår meg, men jeg vil fortelle deg det likevel. Det som plager meg, er at den ene av rottene mine døde for noen uker siden, og jeg er redd for at de andre to skal dø også. Jeg vet at du ikke kan gjøre noe med det, men jeg trengte noen å si det til. Hun ble ikke engang et halvt år. Hilsen Tina, 10 år

Jeg forstår deg, for jeg har hatt dyr som døde. Så jeg vet godt hvordan det er for deg når du har mistet den ene rotten din. Det kan jeg ikke gjøre noe med. Men jeg tror ikke at du skal være redd for de to andre rottene. Hvis du steller godt med dem, kan de leve lenge. Det er fint å ha dyr, Tina, selv om det er trist når de må dø. Simon

Bursdag i ferien Simon, hva synes du om at noen har bursdag når det er ferie? Jeg synes det er urettferdig, for det har jeg. Broren min har bursdag i mars. Han får mange presanger. Han får mange gjester. Men jeg får ikke ha selskap, for alle er borte på ferie. Vi kan ha selskap når skolen begynner, sier mamma. Men det er flaut å ha selskap når man ikke har bursdag. Da ser det ut som man har selskap bare fordi man vil ha gaver. Og det er jo forresten sant. Så jeg har tenkt om du kan skrive noe om at folk må prøve at de ikke får barn i sommerferien. Har de ikke hørt om noe som heter prevensjon? Lars Petter (11 år)

Det nytter å stå på! Særlig for den som har en klok mamma. Jeg håper at mange foreldre tenker over det du forteller her. Simon

Lars Petter, først av alt, så er jeg glad for at foreldrene ikke brukte prevensjon den dagen – eller natten? – de laget deg. Det tok ni måneder før du kom til verden, og jeg er glad for at du ble født den sommeren for elleve år siden! Men jeg forstår godt hva du tenker om å ha bursdag i ferien, for vi har en datter og en sønn som er født i juli. Og dessuten barnebarn som har feriebursdag. Du får trøste deg med at det finnes enda verre skjebner. En av de beste vennene mine har bursdag 17. mai. Og jeg kjenner en som er født på selveste julaften! Du får leve med det, Lars Petter, selv om det er urettferdig. Simon

Finn informasjon i teksten 1 Hvor gamle er barna som har skrevet disse brevene til Simon? 2 Hva er det Tina er redd for? 3 Hvilket råd gir Simon til Tina? 4 Hvordan gikk det med J.E.B. da familien flyttet tilbake dit de bodde før?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hva tror Lars Petter er grunnen til at broren får så mange presanger?

1 Hvorfor forstår Simon hvordan Tina føler seg? 2 Hvem skriver til Simon for andre gang?

3 Hvorfor er det så viktig for J.E.B. at brevet kommer på trykk?

4 Hva mener Lars Petter er det viktigste med å ha bursdagsselskap?

5 Hvorfor vet Simon noe om det å ha bursdag i ferien?

Tenk over teksten 1 Hvem av de tre barna har hatt det mest vanskelig, synes du? Begrunn svaret ditt. 2 Hvilket ord i teksten viser at J.E.B. i en periode hadde lang vei til skolen? 3 Simon håper at mange foreldre tenker over det J.E.B. skriver. Hvorfor det? 4 Hva mener Simon når han skriver til Lars Petter «Du får trøste deg med at det finnes enda verre skjebner.»? 5 Mange barn skrev til Simon, og bare noen av brevene kom på trykk. Hvorfor valgte han akkurat disse tre brevene, tror du? 37

Før du leser: Når på året hører du mest fuglesang? Hvorfor synger fuglene, tror du? Hvilke fugler vet du om? Se på bildet, og les bildeteksten og ordforklaringene.

Fuglesang EM PL AR

Når du hører fuglene synge om våren, lurer du kanskje på hva de egentlig sier? Ornitologer og forskere har funnet ut mye om hva fuglene vil med sangen sin.

Hannfuglen synger gjerne for å forsvare reviret sitt, det vil han ha for seg selv. Den synger også for å lokke til seg hunnfugler, da kaller vi det lokkelyd. Hannen synger mye oftere enn hunnen, men hunnen synger også av og til. Noen ganger synger de to sammen, en duett.

Når fuglene synger, er det ofte en liten melodi som gjentas flere ganger. Fuglene varierer sangen sin. Av og til hermer de etter andre fugler, og noen synger også på dialekt! Sangen kan forandre seg ut fra situasjonen. Skal fuglen varsle om at det er en fare som truer ved reiret, synger den annerledes enn når den vil ha kontakt med en annen fugl.

Noen fuglearter er lettere å kjenne igjen på sangen enn andre. Det er fugler som har en veldig karakteristisk måte å synge på. Gjøkens «sang» er kanskje den letteste å kjenne igjen?

Hvis du vil lære deg å kjenne igjen noen fuglelåter, er det lurt å begynne med en fugl som skiller seg litt ut. Gulspurven er et godt eksempel. Når gulspurven synger, høres det ut som den teller til syv! Det er en god huskeregel når du skal kjenne igjen sangen. Gulspurven sitter ofte i toppen av en busk når den synger. Siden gulspurven også kan ha dialekt, kan tonefallet være litt ulikt, og av og til kan den også nøye seg med å telle bare til seks.

Fuglene synger mest om våren. Derfor er det på den årstiden du hører gulspurven mest, men du kan se den hele året. Hvis du har fuglebrett ute om vinteren, kan det godt være at du får besøk av gulspurven. Da kan du studere den nærmere, selv om du neppe får høre at den synger. Om vinteren bruker fuglene det meste av energien sin på å få i seg nok mat og holde varmen. Ornitolog: en som er ekspert på fugler Revir: et område som dyr oppfatter som sitt eget og forsvarer Standfugl: en fugl som holder seg innenfor samme område hele året Hekke: å bygge reir og ruge på egg

Gulspurven er en standfugl som hekker over nesten hele landet. Den er mer sjelden nord for Trøndelag. 38

Finn informasjon i teksten 1 Hva er en lokkelyd? 2 Hva er typisk for sangen til gulspurven? 3 Hvilken annen fugl enn gulspurven nevnes i teksten? 4 Hvor i Norge er gulspurven mer sjelden?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hvilke årstider er nevnt i teksten?

1 Hva betyr det «å forsvare reviret sitt»? 2 Hva er en duett?

3 Hva er det som gjør noen fuglelåter lettere å kjenne igjen enn andre?

4 Hvorfor «teller» noen gulspurver bare til seks?

5 Skriv setninger fra teksten som viser at gulspurven er en standfugl.

Tenk over teksten 1 Hvorfor står det «sang» med anførselstegn når det handler om gjøken? 2 Hva kan grunnen være til at gulspurven sjelden hekker nord for Trøndelag? 3 Hva menes med at fuglene synger på dialekt? 4 Nevn noen grunner til at fuglene synger mer om våren enn om vinteren. 5 Gulspurven på bildet er en hannfugl. Hva kan grunnen være til at hannfuglene ofte har sterkere farger enn hunnfuglen? 39

Før du leser: Hva kan være grunnene til at noen flykter fra hjemlandet sitt? Hva vet du om Redd Barna? Se på bildene, og les bildeteksten og ordforklaringene.

Redd Barnas kampanje for barn i norske asylmottak. Ett av hovedmålene for kampanjen «Først og fremst barn» er å innfri barnas rett til å si sin mening og bli hørt.

Asylsøkere: personer som kommer til et fremmed land som flyktning, og som søker om å få opphold i landet. Mens de venter på at søknaden behandles, bor de på asylmottak. Asyl betyr egentlig «et fristed for en flyktning». FNs barnekonvensjon: det samme som Barnas rettigheter

Millioner av barn er på flukt i verden. Noen av dem kommer til Norge for å søke asyl. Til enhver tid bor det omtrent 4000 barn i norske asylmottak. Mange av dem har bodd på mottaket i mer enn tre år. Barna kommer fra mange forskjellige land, de tilhører forskjellige religioner, og de har opplevd svært ulike ting i hjemlandene sine. Noen kommer direkte fra hjemlandet, mens andre har vært i ett eller flere land før de kommer til Norge. De fleste barna kommer til Norge sammen med en eller begge foreldre eller andre familiemedlemmer. Andre barn kommer helt alene.

EM PL AR

barn

Først og fremst

Å være på flukt er en krevende og vond opplevelse for en person, spesielt et barn. Når man er på flukt, har man det ikke trygt. Barn som søker asyl skal ha lik tilgang til omsorg, beskyttelse, skole og fritidsaktiviteter som alle andre barn. Dette er bestemt i FNs barnekonvensjon. Redd Barna har i mange år jobbet for at barn som søker asyl i Norge, skal ha de samme rettighetene som alle andre barn her i landet. Redd Barna vil gjennom kampanjen sin vise oss at også asylsøkerbarn først og fremst er barn. De vil at vi skal ta ansvar for at disse barna får en god barndom mens de er her hos oss – uavhengig av om de blir eller må dra fra Norge. De har derfor startet kampanjen «Først og fremst barn». I kampanjen er Redd Barna opptatt av barna bak tallene. De mener at barn på flukt i Norge skal ha det bra, og at det ikke skal så mye til for at vi alle kan bidra til at de får en bedre barndom. I kampanjen «Først og fremst barn» heter det: «La oss ta vare på barna så lenge de er her. La oss høre hva de har å fortelle. Det skulle bare mangle. De er barn, først og fremst!»

Mata og Abdirahman er to av barna vi blir kjent med gjennom Redd Barnas kampanje «Først og fremst barn» (www.reddbarna.no). De er to av barna «bak tallene».

Finn informasjon i teksten 1 Hvilken organisasjon står bak kampanjen «Først og fremst barn»? 2 Hva venter de som bor på asylmottak, på? 3 Omtrent hvor mange barn bor på asylmottak i Norge? 4 Hva vil Abdirahman bli når han blir stor?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hva er det som gjør Mata glad?

1 Skriv setningen som viser at barn som søker asyl ofte blir værende flere år på asylmottak.

2 Skriv setningen som viser at det er utrygt å være på flukt.

3 Hvem har bestemt at barn som søker asyl skal ha lik tilgang til omsorg, beskyttelse, skole og fritidsaktiviteter som alle andre barn?

4 Hva har Mata og Abdirahman til felles av interesser eller smak? 5 Hvorfor sier ikke Mata hvilken årstid hun synes er verst?

Tenk over teksten 1 Hva kan være grunnen til at en del asylbarn har vært i flere land før de kom til Norge? 2 Hva betyr det at Mata og Abdirahman er to av barna «bak tallene», tror du? 3 Se på bildet av Abdirahman. Hvordan tror du han er, ut fra bildet? 4 Se på svarene til Abdirahman. Hva tror du er grunnen til at han ikke har svart på «Dette liker jeg å lese»? 5 Hvordan tror du det er for Mata og Abdirahman å bo på et asylmottak? Skriv hva du tenker rundt det. 41

Frydenlund er kokk og kjent fra blant annet flere programmer i TV Vestfold under tittelen «Sunn mat». – Barna synes kurset har vært både lærerikt, morsomt og interessant. Foreldrene har fått instruksjon om hvordan man nå skal lage sunn og samtidig god mat hjemme på kjøkkenet, sier Luksengård. «Kul mat»-kurset startet 12. januar og har vært kjørt på torsdagene fram til 8. mars. Siste kurskveld var foreldrene invitert til å smake sunt brød med sunne kaker og kaffe til. Foreldrene lovpriser kurset og er glad for at deres barn har fått muligheten til å delta. Også Sandes ordfører Karl Einar Haslestad, som var invitert avslutningsdagen, lovpriser kurset og påpeker viktigheten av at den kommende generasjon har forståelse av å bruke riktige råvarer til sunt kosthold. – Det er derfor gledelig å se resultatene og engasjementet til de unge, sier ordfører Haslestad. – Vi har hatt det kjempemoro og lært masse, forteller barna. Olaf synes det er kjempegøy med mat. Han likte det meste, både fiskeburger og «tilslørte sandedamer». – Kjempegøy, synes Oliver. – Fiskeburger er toppen. Det hender jeg nå får hjelpe mormor hjemme på hennes kjøkken.

Kule kokker – kul mat

EM PL AR

Før du leser: Hva forbinder du med sunn mat? Hva tror du man lager på et matkurs der maten skal være både god og sunn? Se på bildet og les ordforklaringen.

Prosjektet «Kul mat» i regi av kulturskolen ble en stor suksess.Prosjektet har fått barn til å interessere seg for riktig og sunt kosthold rundt grytene hjemme på kjøkkenet – til foreldrenes store glede. Annie Elstad er mor til Adrian. – Dette er utrolig stort for både barn og foreldre, synes Elstad og fortsetter: – Etter noen få dager oppdaget vi at Adrian var blitt mer selvstendig etter å ha deltatt på kurset. Han er tidlig oppe på morgenkvisten for å lage mat og gleder seg til skolen for å få lære mer om matlaging og sunt kosthold. Det morsomme er at han nå insisterer på å få delta i matinnkjøpene, slik at vi får de riktige produktene på bordet til middagen. «Kul mat»-kurset er uten tvil viktig for barna. – Vi har vært heldige som har fått prosjektet «Kul mat» til Sande, forteller kulturskolerektor Bjørn Luksengård. Midler til gjennomføring av kurset ble bevilget fra Norsk kulturskoleråd etter søknad. – I tillegg har vi fått John Tore Frydenlund som dyktig lærer/instruktør for våre unge deltakere.

Generasjon: de som lever omtrent samtidig

Finn informasjon i teksten 1 Hvorfor vil Adrian være med og handle mat? 2 Hvilken ukedag har det vært matkurs? 3 Skriv navnene på de barna du får høre om fra kurset. 4 Hvilken jobb har Karl Einar Haslestad?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hvem hjelper mormor på kjøkkenet?

1 Hvilket ord i teksten viser at Adrian står tidlig opp?

2 Hvorfor har antakelig en del av barna sett John Tore Frydenlund før kurset startet?

3 Vis med eksempler fra teksten at barna lager sunn mat på kurset.

4 Hvem er invitert på den siste kurskvelden?

5 I teksten er ordene «insistere» og «lovprise» brukt. Forklar hva disse ordene betyr.

Tenk over teksten 1 Hvorfor kalles kurset for «Kul mat», tror du? Nevn gjerne flere grunner. 2 Hva måtte kulturskolen gjøre for å få penger fra Norsk kulturskoleråd? 3 Det er bare gutter fra kurset som blir intervjuet, ingen jenter. Hva tror du er grunnen til det? 4 Hvem tror du ordføreren tenker på når han snakker om «den kommende generasjon»? 5 Hva forteller bildet deg om kurset og deltakerne?

Før du leser: Norway Cup er en internasjonal fotballturnering i Oslo for ungdom og regnes som en av verdens største fotballturneringer. Hva forbinder du med Norway Cup?

EM PL AR

Si; D Endelig er det Norway Cup. En herlig uke full av nye vennskap, forelskelser, konserter, matopplevelser … og fotball.

Mange gutter sier: – Æsj, jentefotball, så pinglete! Men dere ANER ikke hvordan det er å spille jentefotball, det er ikke så pinglete som det ser ut som. Det er ikke bare gutter som driver med taklinger, spenninger og det å være frekk i munnen mot motstanderne eller dommeren. Så det så! Og fra i går til 5. august er verdens største fotballcup for barn i gang. Barn fra 10 til 19 spiller fotball med barn fra hele verden! En bra måte å samle barn med mange forskjellige kulturer og interesser her i «lille» Norge!

Jeg gleder meg over fotballen, men også mye annet. I går var det stort åpningsshow for barna. Aylar Lie opptrådte. Basshunter med sommerhit-en «Botten Anna», Darin (fra Sveriges IDOL), rumenske Akcent, Marie Serneholt og deltakere fra årets norske Idol.

Men å sove over med hele fotballaget må jo være noe av det morsomste med hele cupen. Du sover i et klasserom på en eller annen skole et sted i byen. Ligger og snakker om kvelden og blir kanskje kjent med andre barn som også sover på skolen. Jeg som kommer fra Oslo, sover hjemme. Det er ganske kjipt! Norway Cup har dessuten en veldig fin ordning. Hvis de fotballskoene som står på hylla inne i skapet, og som du scoret mål med i fjor, er blitt for små, kan du la noen andre ha glede av dem. Ta dem med til Norway Cup, så blir de sendt til Gambia, og barn som vanligvis pleier å spille med bare føtter, spiller nå med noen gode og fine fotballsko! Tenk på at i alle disse årene har barn fra hele verden kommet for å møtes til fotballkamp og kanskje nye vennskap!? Og så er det alt det andre du kan gjøre når du ikke spiller. Det er gratis adgang til tivoli og museer. Og så er det kantine, med seriøst god mat! Norway Cup er også tiden for forelskelser. Alle jenter kjenner vel igjen den situasjonen hvor du og noen venninner sitter bak et mål og ser på gutten som står i mål, og som er DEN kjekkasen! Eller at dere sitter og vinker til hverandre på sidelinja. Jeg har det så gøy som bare PiiiiP. 44

Si;D er Aftenpostens debattside for ungdom. Hit kan ungdom mellom 13 og 18 år sende innlegg om saker de er opptatt av.

Finn informasjon i teksten 1 Hvilken alder har deltakerne i Norway Cup? 2 Hvem har vært med i Idol i Sverige? 3 Hvorfor overnatter ikke hun som skriver dette, på en skole? 4 Hva er gratis for deltakerne under Norway Cup?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Skriv setningen som viser at maten på Norway Cup er god.

1 Hvordan vet du at det er en jente som har skrevet dette?

2 Hvordan viser hun som har skrevet dette, at jentefotball ikke er pinglete?

3 Hva er det eneste som er kjipt med Norway Cup for jenta som skriver?

4 På hvilken måte hjelper Norway Cup barn i andre land? 5 Hva mener jenta med at hun «har det så gøy som bare PiiiiP»?

Tenk over teksten 1 Hva er det i teksten som viser at hun som skriver dette, antakelig har ventet på Norway Cup? Skriv setningen. 2 Hvorfor bruker hun som skriver, store bokstaver her: «Dere ANER ikke…» «… DEN kjekkasen». 3 Hva går jenta glipp av ved å ikke overnatte på en skole? 4 Hva mener hun med å skrive «lille» Norge, tror du? 5 Hva tror du jenta ønsker å oppnå med dette leserinnlegget på Si; D? 45

EM PL AR

Før du leser: Har du lest blogg på nettet? Hva tenker du om at folk skriver om seg selv på nettet, på en side som er åpen for alle? Se på bildet og les ordforklaringen.

Aslaugs blogg

Jeg har veldig mange uvaner, men noen er selvfølgelig mer irriterende enn andre! Skal prøve å skrive 10 av mine verste, kanskje noen av dere har de samme? – Jeg «virrer» om nettene. Det vil si at jeg ligger veldig urolig og ruller kroppen og hodet frem og tilbake. Ja, jeg er veldig spesiell. – Biter negler/skinnet rundt neglene. Dette er utrolig irriterende! Får så stygge negler av det, og siden skinnet mitt er veldig løst, så biter jeg det også. Ekkelt. – Jeg må ha musikk for å sove. Hvis ikke, ligger jeg i en eevighet før jeg sovner, så dette er veldig slitsomt. – Er veldig rotete av meg. Det hjelper nesten ikke å rydde rommet, for etter maks noen dager ser det bombet ut! – Utsetter som oftest ting. Dette er ikke alltid like bra, med tanke på at skolearbeid skal bli gjort. Ender veldig ofte opp med altfor mye på en dag! – «Usunnskalaen» min fra 1–6 er helt klart 6. Jeg er så usunn. Spiser altfor ofte snop, chips og usunn mat. Not good. – Ser i kjøleskapet uten grunn. Ofte går jeg bare og ser i kjøleskapet, selv om jeg ikke skal ha mat! Skjønner ikke hvorfor? – Knekker fingrene. Jeg var flink og sluttet med dette, men nå har jeg begynt igjen. Årh, irriterende! – Si «hæ». Selv om jeg hørte hva han/hun egentlig sa, sier jeg «hæ?». – Facebook i stedet for lekser. Når jeg skal gjøre lekser, kan ikke dataen være i nærheten. Det tar alltid lang tid hvis jeg må gjøre skolearbeid på dataen.

Blogg: en form for dagbok som legges ut på nettet, slik at alle kan lese den

Kategorier · Anbefalinger/Tips · Antrekk · Being a girl · Bilder · Blogg · Helg · Hot or not? · Hverdag · Innkjøp · Inspirasjon · Me, Myself and I · Meninger · Minner · Personlig · Spørsmål og svar · Ukens blogg · Venner · Videoblogg · Wants Arkiv · Mai 2013 · April 2013 · Februar 2013 · Januar 2013 · November 2012 · Oktober 2012 · September 2012 · August 2012 · Juli 2012 · Juni 2012 · Mai 2012 · April 2012 · Mars 2012 · Februar 2012 · Januar 2012

Finn informasjon i teksten 1 Hva er en blogg? 2 Hva er det som gjør at Aslaug får stygge negler? 3 Hvorfor er det ikke noe poeng for Aslaug å rydde rommet? 4 Hvilke engelske ord bruker Aslaug?

Forstå teksten

EM PL AR

5 Hva gjør Aslaug på dataen?

1 Hvilken uvane klarte Aslaug å kvitte seg med i en periode?

2 Hvilke av uvanene er knyttet til en bestemt tid på døgnet?

3 Hvorfor har Aslaug av og til veldig mye skolearbeid som må gjøres i løpet av en dag?

4 Hva betyr det at Aslaug har 6 på usunnskalaen?

5 Hvorfor bruker Aslaug engelske ord, tror du?

Tenk over teksten 1 Skriv setningen som viser at Aslaug henvender seg til deg som leser. 2 Hvilken uvane tror du det er vanskeligst for Aslaug å slutte med? Begrunn svaret ditt. 3 Hva kan være grunnen til at man svarer «hæ» selv om man hører hva som blir sagt? Foreslå en eller flere grunner. 4 Foreslå grunner til at Aslaug skriver denne bloggen. 5 Tenk gjennom, og fortell om en eller flere uvaner du har. 47

© 2013 GAN Aschehoug, Oslo ISBN 978-82-492-1576-8 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2013 Forlagsredaktør: Kristin Hide Grafisk design: Nygaard Design Trykk og ferdiggjøring: Drogowiec-PL Sp. z o.o Forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond.

EM PL AR

Illustrasjoner 4 Colopach/Shutterstock, 6 fotohunter/Shutterstock, 8 Esra C. Røise, 10 Camp Vierli, 14 Jaroslava V/Shutterstock, 16 Hasselnott/Shutterstock (ø), zetwe/ Shutterstock (m), SlipFloat/Shutterstock (n) 18 Erik Borgersen, Venneforeningen Tertitten (ø), Akershusmuseets fotosamling, foto: Jan Lysaker (n), 20 Esra C. Røise (ill.), Bernardini et.al OloS 2012 (foto), 22 Aschehoug forlags bildearkiv (ø), Esra C. Røise (n), 24 Frukt.no / Morten Brun (ø), Sergii Figurnyi/Shutterstock (m), Drozdowski/Shutterstock (n), 26 H. Aschehoug & Co, 28 Elena Schweitzer/ Shutterstock (m), oksix/Shutterstock (ø), Sergej Doronin/Shutterstock (n), 30 Panos Karas/Shutterstock (ø), Shutterstock (m), Trond Erik Hillestad (n), 32 Anna Yefimenko/ Shutterstock, 34 Amero/Shutterstock (ø), Steshkin Yevgeniy/ Shutterstock (m), Daksel/Shutterstock (n), 36 Aftenposten / www.paskrass.no, 38 Dennis Molenaar/ Shutterstock, 40 Redd Barna / Rebecca Jafari, 42 Sande Avis/Svein-Ivar Pedersen, 44 Thomas Winje Øijord / Scanpix

Tekstkilder Aftenposten / Marie Helene Selvig: «Fotballparadiset» Aftenposten / www.paskrass.no: «På skråss med Simon» Akershusmuseet, avd. Urskog-Hølandsbanen: «Tertitten» Bjørnson, Bjørnstjerne: En glad gutt, Verker i samling I, redigert av Edvard Beyer, De norske bokklubbene, 1993 Camp Vierli: «Skatecamp i høstferien» forskning.no / Asle Rønning: «Tannfylling fra steinalderen». Forkortet og bearbeidet etter avtale. frukt.no: «Pizzasnurrer med grønnsaksfyll» Hagerup, Inger: «Når det knirker i porten», Så rart – samlede barnevers, Aschehoug forlag, 2005 Lewis, Carroll: Alice i Eventyrland, Aschehoug forlag, 2010 Nesbø, Jo: Doktor Proktors prompepulver, Aschehoug forlag, 2007 nysgjerrigper.no / Terje Stenstad: «Kjerringråd mot tårer når man skjærer løk». Forkortet og bearbeidet etter avtale. nysgjerrigper.no / Vera Micaelsen og Ida Skaar: «Snøhvit og eplet». Forkortet og bearbeidet etter avtale. Prøysen, Alf: «Bursdag i bakvendtbyen», Barnas festbok, Gyldendal forlag, 2000 Redd Barna / Pia Grasli: «Først og fremst barn» Sande Avis / Journalist Svein Ivar Pedersen / Haga SFO: «Kule kokker – kul mat» Tusvik, Marit: «Mors gode råd» og «Uimotståeleg», Den store dikt- og regleboka, Aschehoug forlag, 2005 Vold, Jan Erik: «Lekediktet», Den store dikt- og regleboka, Aschehoug forlag, 2005

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfore erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.