Leseforståelse 5

Hanne Solem

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Leseforst책else 5

GAN Aschehoug

Til de voksne

EM PL AR

Leseforståelse 5 er en bok som gir elevene trening i leseforståelse og lesing som grunnleggende ferdighet. Alle tekstene har oppgaver på ulike nivåer knyttet til forskjellige aspekter ved leseforståelse.

Elevene får trening i å hente informasjon direkte ut av teksten, å tolke og kombinere informasjon og å reflektere rundt form og innhold. Nivåinndelingen på oppgavene gjør at denne boka passer for sammensatte elevgrupper der ulike lese- og skriveferdigheter er representert.

KS

Leseforståelse 5 inneholder 22 oppslag som hver består av en tekst med tilhørende oppgaver. Elevene møter ulike typer tekster på tvers av fag, i tråd med læreplanenes føringer om lesing som grunnleggende ferdighet.

ER

IN

G

SE

Hvert oppslag innledes med et spørsmål som tar utgangspunkt i det aktuelle temaet og i elevenes forkunnskaper. Spørsmålene, i tillegg til «Ord å snakke om», som står etter hver tekst, egner seg godt som utgangspunkt for felles samtale og refleksjon i forkant av arbeidet med oppslaget.

D

Leseforståelse 5 gir også elevene inspirasjon til egen tekstskaping.

Hvert oppslag har ulike skriveoppgaver knyttet til temaet.

VU

R

Leseforståelse 5 Lærerens bok Lærerens bok er en kort veiledning som inkluderer fasit, slik at læreren raskt skal kunne vurdere om svaret på et spørsmål er rimelig. Noen spørsmål vil ha flere mulige svar. Lærerens bok kan lastes ned gratis fra forlagets hjemmeside, www.gan.aschehoug.no.

Leseforståelse 5 inngår i serien Leseforståelse som dekker 1.–7.trinn.

LF5_komplett_v3.indd 2

27/03/15 10:54

Innhold

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Elgen – skogens konge 4 Ny i klassen 6 De ni fjellvettreglene 8 Bier lukter seg fram til vennene 10 Den blå rosen 12 Norske poteter 14 Wilhelm Tell 16 Langrennsgruppa i S.I.K. 18 Lyder påvirker smaken 20 Naturfagtime 22 Jørgen + Anne er sant 24 Hvor høyt er det mulig å bygge? 26 Reklame 28 To dikt av Shel Silverstein 30 Vårruller 32 Ønskeliste 34 Den skrekkelige læreren 36 Å gjøre noen en bjørnetjeneste 38 Å leve om bord på en romstasjon 40 Lurt av store tall 42 Voksen for en dag 44 Regn med pyramidebyggerne 46

VU

1 2 3 4

5 6

7 8

9 10

1 1 12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

LF5_komplett_v3.indd 3

27/03/15 10:54

1 Elgen – skogens konge Hva vet du om elgen? Hvordan ville du reagere hvis du møtte en elg?

I likhet med mange andre dyr har elgen kroppsspråk. Når elgen blir sint, legger den ørene flatt bakover. Hvis du ser en elg som kommer mot deg på den måten, må du trekke deg unna. Da skal du gjøre det med tydelige bevegelser, slik at elgen forstår at du skal gå din vei.

Likevel er det slik at elgen stort sett trekker seg unna når den møter mennesker. Det er fordi den er vant til å bli jaktet på. Elgen vil helst ikke møte oss mennesker.

SE

Har du noen gang oppdaget en elg når du har vært ute i skogen? Da har du sett hvor stort og vakkert dette dyret er. Det er alltid annerledes å se dyr i virkeligheten enn på bilder.

EM PL AR

Elgen lever i nærheten av myrer, innsjøer og tjern og bruker det meste av tiden på å spise.

Elgen har kort nakke og lange bein, og da blir det vanskelig å rekke ned til bakken for å spise det som vokser der. Derfor spiser den heller knopper, blad, bark og kvister fra trærne.

Hvis elgen føler seg truet og blir sint, kan den gå til angrep. Derfor er det lurt å være forsiktig når man møter elg. Hvis du for eksempel møter en elgku med kalv, kan elgkua bli urolig for kalven sin. Hvis du møter en elg som går i dyp snø, kan den bli hissig fordi den har problemer med å bevege seg.

KS

Elgen er det største dyret i hjortefamilien og kalles ofte skogens konge. Den kan løpe veldig stille gjennom tett skog, med en fart på opptil 60 km/t.

VU

R

D

ER

IN

G

Hvis elgen var ganske nær deg, kan det hende du ville tenkt på noe annet enn at den er et vakkert og mektig dyr. Men er det noen grunn til å være redd for elgen?

Elgkua kan få kalv i mai eller juni.

Ord å snakke om: hjortefamilie, tjern, elgku, hissig

4

LF5_komplett_v3.indd 4

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hvilken familie tilhører elgen?

2 Hvor fort kan elgen løpe?

3 Hva er det som gjør at elgen ikke rekker ned til bakken med munnen sin?

5 Hvorfor blir elgen kalt skogens konge, tror du?

6 Hva betyr det hvis elgen legger ørene bakover?

KS

B Svar på spørsmålene.

EM PL AR

4 Hvorfor kan elgen bli sint når den går i dyp snø?

SE

1 Hvorfor er det ikke så lett å høre elgen når den nærmer seg?

2 Hva er det i teksten som viser at elgen er planteeter?

G

3 Se på fotografiet. Hva forteller det deg om elgen?

IN

4 Hvorfor kan det være farlig å møte en elg om våren, tror du?

ER

5 Forklar hva kroppsspråk betyr.

6 Hvis du møter en elg, er det mest sannsynlig at den trekker seg unna.

VU

R

D

Hvorfor det?

C Velg oppgaver.

1 Lag en tegning av elgen og skriv en kort tekst til.

2 Skriv en tekst der du beskriver elgen.

3 Tenk deg at du møter en elg. Skriv om møtet med elgen.

4 Velg deg et annet skogsdyr og skriv om det dyret.

5

LF5_komplett_v3.indd 5

27/03/15 10:54

2 Ny i klassen Hvordan er det å være ny i en klasse, tror du?

Hvordan kan man ta imot en ny elev på en god måte?

KS

SE

– I dag får vi en ny elev i klassen, sa Erik.

Erik er læreren vår. Ved siden av Erik sto det en lyshåret gutt med tykk ullgenser og sekk på ryggen. Det måtte være den nye eleven.

– Kanskje du vil fortelle klassen hva du heter? sa Erik. Det var vanskelig å høre, men gutten sa tydeligvis at han het Oskar.

Det neste læreren sa, var nemlig: – Du kan sette deg ved siden av Jon, du, Oskar.

EM PL AR

Det er noen uker siden Oskar ble vennen min.

ER

IN

G

Oskar tok den ledige plassen ved siden av meg. Han stirret ned i pulten da jeg prøvde å hilse. Han var kanskje sjenert. Jeg prøvde å smile hyggelig til ham, men han så ikke på meg.

VU

R

D

Vi skulle ha matte, og vi begynte å løse oppgavene fra boka. De handlet om partall og oddetall. Jeg lurte på om Oskar hadde lært det samme som oss. Plutselig lente han seg mot meg og spurte meg om noe.

Hva var det for et spørsmål? – Vet du hva verdens største primtall er? spurte han.

Jeg ristet på hodet og arbeidet videre med oppgavene. Jeg husket ikke engang hva primtall var. Oskar lente seg mot meg en gang til. Jeg kjente at det luktet leverpostei av ham. – Det største primtallet som er funnet, har 17 millioner siffer! Tenk på det!

Jeg prøvde å tenke på det. Men egentlig tenkte jeg på Oskar. Han måtte være veldig interessert i matte. Han regnet veldig fort.

Før jeg var ferdig med én oppgave, hadde han gjort halvparten av siden. Da det ringte ut, gjorde han seg ferdig med oppgaven han holdt på med, før han reiste seg. Det virket som han hadde veldig god tid. Ville han ikke ha friminutt? De andre stormet ut.

Jeg ventet.

I dag er Oskar min beste venn. Han er skikkelig god i matte og skikkelig dårlig til å lese. Han er veldig god på dataspill og veldig dårlig til å lage milkshake. Han er liksom helt motsatt av meg. Likevel er han den beste vennen min.

Ord å snakke om: partall, oddetall, primtall

6

LF5_komplett_v3.indd 6

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hva heter læreren?

2 Hvordan ser Oskar ut?

4 Hvor festet Oskar blikket da han satte seg?

5 Hva var det første spørsmålet Oskar stilte?

KS

6 Hva er Oskar god til, og hva er han dårlig til?

EM PL AR

3 Hvorfor får Oskar plass ved siden av Jon?

B Svar på spørsmålene.

SE

1 På hvilken måte får Erik vite hva den nye eleven heter?

G

2 Hvilken årstid tror du dette er?

IN

3 Hva har Oskar antakelig spist til frokost?

4 Hvorfor spør Oskar om primtall, tror du?

ER

5 Hvorfor somler Oskar med å gå ut i friminuttet, tror du?

VU

R

D

6 Jon og Oskar blir bestevenner. Skriv ditt forslag til en forklaring på hvorfor.

C Velg oppgaver.

1 Tenk over hvordan det er å være ny i en klasse. Skriv en tekst om det.

2 Hvordan er det viktig å ta imot en ny elev i klassen? Skriv en tekst om det.

3 Hva kjennetegner en god venn? Skriv en tekst om det.

4 Hva er du veldig god til, og hva er du ikke så god til? Skriv en liste.

7

LF5_komplett_v3.indd 7

27/03/15 10:54

3 De ni fjellvettreglene

Fjellvettreglene er utarbeidet av Den Norske Turistforening og Norges Røde Kors.

Hva betyr det å ha fjellvett?

Hvorfor trenger vi egne fjellvettregler?

EM PL AR

Når vi går tur i fjellet, må vi være forberedt på at været og føret kan skifte veldig raskt.

Fjellvettreglene kan hjelpe oss med å være forberedt slik at vi får en trygg tur:

SE

2 Meld fra hvor du går.

Gi alltid beskjed til noen om hvor du skal gå. Hvis du ombestemmer deg, må du gi beskjed om det også.

KS

1 Legg ikke ut på langtur uten trening.

Ikke planlegg en lengre tur enn det du vet du mestrer. Før du legger i vei på langtur, bør du ha gått noen turer med sekk, både i og utenfor stier og løyper.

IN

G

3 Vis respekt for været og værmeldingene.

Væromslag i fjellet kan komme uventet, og kanskje tidligere eller senere enn varslet.

R

D

ER

4 Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever.

Husk å ta på deg varme, vindtette og vanntette klær i tide, før du blir våt og kald.

Det er vanskelig å skifte med iskalde hender.

VU

5 Lytt til erfarne fjellfolk.

Folk som er kjent i området vet som regel om spesielle forhold som kan være til hjelp på turen.

6 Bruk kart og kompass.

Lær deg å bruke kart og kompass, og følg med på kartet mens du går. Da vet du hele tiden hvor du er, det er spesielt nyttig hvis uværet kommer.

7 Gå ikke alene.

For det første er det hyggelig å gå sammen, og skulle det skje et uhell, er det noen som kan hjelpe deg eller melde fra.

8 Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Hvis du ikke er sikker på om du vil nå målet på grunn av dårlig vær eller føre, er det best å snu. Husk også at det er tyngre å gå mot vinden enn med vinden.

9 Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig.

En sjelden gang kan det bli nødvendig å grave seg en snøhule. Vent ikke med å grave til du er utslitt.

Ord å snakke om: væromslag, være rustet, erfarne, kompass

8

LF5_komplett_v3.indd 8

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hva skal fjellvettreglene hjelpe oss med?

2 Hva betyr det at det kan komme uventet væromslag?

3 Hvorfor er det lurt å ta på seg varme klær før man blir skikkelig kald?

5 Hvorfor bør man ikke gå lange fjellturer alene?

6 Hvem har laget fjellvettreglene?

KS

B Svar på spørsmålene.

EM PL AR

4 Skriv setningen som gir en god grunn til å følge med på kartet.

1 Hvorfor er det viktig å si fra til noen dersom man endrer målet for turen?

SE

2 Tenk deg at du skal gå en dagstur på fjellet i ganske sterk vind. Hvordan er det

G

lurt å legge opp turen?

3 Se på regel nr. 8. Finn grunner til at det også kan være bra for andre enn dem

IN

som er med på turen, at dere snur i tide.

ER

4 Hvilke av fjellvettreglene forteller deg at de er tilpasset vinter og snø?

Begrunn svaret ditt.

D

5 Hvilket utstyr bør du minst ha i sekken, ut fra disse fjellvettreglene?

R

6 I teksten står det hvem som har utarbeidet fjellvettreglene. Hvorfor er det akkurat

VU

dem, tror du?

C Velg oppgaver.

1 Illustrer en av fjellvettreglene slik at innholdet kommer tydelig fram.

2 Skriv en tekst ut fra en av fjellvettreglene, for eksempel en fortelling.

3 Lag eller finn fram til regler for godt sjøvett.

9

LF5_komplett_v3.indd 9

27/03/15 10:54

4 Bier lukter seg fram til vennene Hvordan kjenner du igjen vennene dine?

KS

SE

Bier lukter forskjell på venner og fiender Bier som bor i samme kube, er arbeidskamerater, mens bier fra forskjellige kuber er fiender. Men hvordan kan biene skille mellom venner og fiender når de er utenfor kuben? Kjenner de igjen arbeidskameratene sine på utseendet? Nei, biene bruker luktesansen!

EM PL AR

Hvordan kjenner du egentlig igjen vennene dine? Du husker sikkert hvordan de ser ut.

Du kjenner nok igjen stemmene også.

Men hadde du klart å kjenne igjen vennene dine bare ved å bruke luktesansen?

G

Luktesansen sitter i følehornene Bier lukter ikke med nesen. De lukter med følehornene, som er fulle av nerveceller.

VU

R

D

ER

IN

Alle bier har to følehorn. Amerikanske forskere ville finne ut om biene brukte høyre og venstre følehorn forskjellig. Derfor fjernet de høyre følehorn på noen bier, og venstre følehorn på andre. Det viste seg at biene som manglet det høyre følehornet, strevde med å skille mellom venner og fiender. De var vennlige mot bier fra andre kuber, mens de truet sine egne arbeidskamerater. Da viste de brodden og gjorde seg klar til å slåss.

Bier som manglet det venstre følehornet, klarte seg mye bedre.

Følehornene har ulike oppgaver Forskerne har lenge visst at biene har flere celler for luktesans på det høyre følehornet

enn på det venstre. Nå vet de også at biene bruker de to følehornene til ulike oppgaver.

Ifølge forskerne kan dette være med på å forklare hvorfor mange dyr bruker høyre og venstre del av hjernen forskjellig. Slik er det med oss mennesker også. Vi bruker forskjellige deler av hjernen til ulike oppgaver.

Et bieliv Det er veldig viktig for biene å skille mellom venner og fiender. Bier som bor i samme kube er venner. Alle andre er fiender.

Hvordan hadde det vært om vi mennesker tenkte på samme måte? Tenk om vi så på alle som ikke er fra vår «kube» som fiender?

Hvordan skulle vi da bli kjent med nye mennesker og få nye venner?

Ord å snakke om: kube, luktesans, følehorn, brodd, celler

10

LF5_komplett_v3.indd 10

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Skriv setningen som viser hvor biene bor.

2 Hvilke andre bier er det bien ser på som fiender?

4 Hva bruker biene for å lukte?

5 Hvor har biene flest celler med luktesans?

6 Hvilke hjernehalvdeler er nevnt i teksten?

KS

B Svar på spørsmålene.

EM PL AR

3 Hvor kommer forskerne som er nevnt i teksten, fra?

SE

1 Hvordan klarer biene å skille mellom venn og fiende?

2 Hvorfor er bienes venner kalt arbeidskamerater, tror du?

G

3 Hvorfor fjernet forskerne ett av følehornene på biene?

IN

4 Hvordan kunne forskerne merke at biene ble sinte?

ER

5 Hva fant forskerne ut om bienes følehorn med forsøket sitt?

VU

R

D

6 På hvilken måte så forskerne en sammenheng mellom følehornene og hjernen?

C Velg oppgaver.

1 Lag en tegning av en bie og skriv en kort, forklarende tekst til.

2 Skriv hvilke tanker du gjør deg rundt spørsmålet: Hvordan hadde det blitt om alle som ikke var fra vår «kube», ble sett på som fiender?

3 Det er vanlig å bruke dyr i forskning. Hvorfor er det slik, tror du?

Hva synes du om det?

11

LF5_komplett_v3.indd 11

27/03/15 10:54

5 Den blå rosen

KS

Men han hadde noe ved seg som gjorde at prinsessen ble forelsket i ham.

– Ham vil jeg ha, tenkte prinsessen, og hun var ikke sen om å svare ja da dikteren fridde.

SE

En gang for mange, mange år siden levde det en keiser i Kina. Han hadde en datter som var både klok og vakker.

Det var mange som ville gifte seg med prinsessen, men hun svarte nei til alle som fridde. Keiseren ble etter hvert utålmodig, og han spurte datteren hva som måtte til for at hun skulle gifte seg. Hvordan skulle den rette frieren være? Prinsessens svar overrasket keiseren: – Jeg vil bare gifte meg med han som gir meg en blå rose.

EM PL AR

Hva kjennetegner eventyr?

G

Dette syntes keiseren var et merkelig svar, men han fortalte det videre og ventet spent på hva som ville skje.

R

D

ER

IN

Det varte ikke lenge før den første frieren med en blå rose dukket opp. Det var en kriger, og rosen han hadde med seg, var av blå, skinnende edelstener. Prinsessen så på krigeren og på rosen han rakte henne: – Rosen er vakker, men det er ingen ekte rose!

VU

Like etter kom en rik kjøpmann. Han ville gi prinsessen en vakker porselenskopp med et utsøkt mønster av blå roser.

– Den er vakker, sa prinsessen. – Men det er ikke slike roser jeg vil ha.

Til slutt kom det en dikter. Han ville også fri til prinsessen, men rakte henne ikke noen gave, verken en blå rose eller noe annet.

Prinsessen og dikteren fortalte øyeblikkelig keiseren at de ville gifte seg. Keiseren ble svært glad, men også overrasket: – Men hvor er den blå rosen?

Da gav dikteren prinsessen en nydelig hvit rose.

– Å, for en vakker blå rose! ropte prinsessen begeistret og omfavnet dikteren.

– Men det er jo bare en vanlig hvit rose! protesterte krigeren og kjøpmannen.

– Det må vel alle se!

– Min datter er svært klok, sa keiseren.

– Hvis hun sier at rosen er blå, så er den naturligvis blå.

Det var ingen som torde å si imot keiseren, og krigeren og kjøpmannen trakk seg raskt tilbake. Dikteren og prinsessen giftet seg, og de ble svært lykkelige.

Ord å snakke om: keiser, frier, utsøkt

12

LF5_komplett_v3.indd 12

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hvor mange personer hører vi om i eventyret?

2 Hva var grunnen til at keiseren ble utålmodig?

4 Hvilke gaver fikk prinsessen?

5 Hvorfor svarte prinsessen ja til dikteren?

EM PL AR

3 Hvilke yrker hører vi om i teksten?

B Svar på spørsmålene.

KS

6 Skriv setningen som viser at man ikke kunne protestere på det keiseren sa.

1 Hvorfor ble keiseren overrasket da prinsessen sa at hun bare ville gifte seg med

SE

en som hadde med seg en blå rose?

G

2 Hvorfor hadde ikke krigeren og kjøpmannen med seg en ekte rose, tror du?

IN

3 Hva betyr det at dikteren «hadde noe ved seg»?

4 Hva kan være grunnen til at dikteren gav prinsessen en hvit rose? Finn gjerne

ER

flere forklaringer.

D

5 Hvorfor sa prinsessen at den hvite rosen var blå? Finn gjerne flere forklaringer.

VU

R

6 Hvilke typiske tegn ved eventyr finner du i teksten?

C Velg oppgaver.

1 Lag eventyret som en tegneserie.

2 Tenk deg at du er dikteren i eventyret. Fortell hva som skjedde.

3 Tenk deg at prinsessen sa at hun bare ville gifte seg med han som gav henne en hvit hest. Skriv eventyret.

13

LF5_komplett_v3.indd 13

27/03/15 10:54

6 Norske poteter Hva vet du om poteter? Hva bruker man poteten til?

Vi har mange ulike sorter poteter, og vi velger gjerne potetsort ut fra hva vi skal bruke den til, og hvilken mat vi skal spise ved siden av. Potetsortene har ulike navn, og hver sort har spesielle kjennetegn og egenskaper:

Röstipoteter er rå, grovraspede poteter tilsatt egg, smør, salt og pepper.

Stek dem som små lapper i stekepannen til de er gylne.

EM PL AR

Poteten stammer fra Sør-Amerika, hvor den har vært dyrket i flere tusen år. I Norge ble den vanlig rundt 1740.

Nå er poteten en av de viktigste matvarene i verden.

SE

KS

Melne poteter Melne poteter egner seg veldig bra til potetmos, pureer og ovnsbaking. De kan lett sprekke ved tilberedning, så de bør kokes forsiktig. Typiske melne potetsorter er: Pimpernell, Kerrs Pink, Troll, Mandelpotet, Ringerikspotet og Gulløye.

Fløtegratinerte poteter: Skivede poteter, fløte, hvitløk, salt og pepper.

Gratiner i ovnen med ost.

ER

IN

G

Kokefaste poteter Kokefaste poteter egner seg godt til blant annet potetsalater, rösti, fløtegratinerte poteter, lapskaus. De er fastere i konsistensen enn melne poteter og sprekker ikke så lett ved koking. De mest typiske kokefaste potetene er: Asterix, Folva, Beate, Laila og ferskpoteter som Ostara og Rutt.

Potetmos: Mos kokte poteter, tilsett melk, smør, salt og pepper, eventuelt litt hvitløk og krydderurter.

VU

R

D

Nypoteter Nypoteter er de første potetene, som i Norge kommer rundt sankthans. Nypoteter er, som navnet sier, nye, og de smaker best når de spises i løpet av få dager.

Gourmetpoteter Mandelpotet, Ringerikspotet og Gulløye blir ofte kalt for gourmetpoteter. Disse sortene har kraftig potetsmak og passer sammen med mat som har mye smak. Kok dem helst med skallet på. Gi dem et oppkok og la dem trekke til de er så vidt møre.

Tapaspoteter: Kok små uskrelte poteter i like deler havsalt og vann. Server dem kalde eller lune med olivenolje, hvitløksmajones eller aioli.

Ord å snakke om: melne, gourmet, grovraspet, gratinere

14

LF5_komplett_v3.indd 14

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Skriv ned alle potetsortene du finner i denne teksten.

2 Hvorfor er det ikke tilfeldig hvilken potetsort vi kjøper?

3 Hvorfor må melne poteter kokes forsiktig?

EM PL AR

4 Hvilke potetsorter kan du velge hvis du vil lage fløtegratinerte poteter?

5 Hvilken potetsort ser ut til å ha fått navnet sitt etter hvor den kommer fra?

KS

6 Til hvilke av potetoppskriftene trenger du hvitløk?

B Svar på spørsmålene.

SE

1 Forklar hvorfor noen av potetsortene nevnes to ganger i teksten.

G

2 Hvorfor er det best med kokefaste poteter til lapskaus?

IN

3 Hvilke potetsorter passer best til sterk mat?

ER

4 Hva betyr det å la potetene trekke?

5 Hvilke av potetrettene som det står oppskrift på, tror du det er raskest å lage?

VU

R

D

Begrunn svaret ditt.

C Velg oppgaver.

1 Velg en av potetoppskriftene og skriv den mer detaljert.

Del inn i «Dette trenger du» og «Dette gjør du».

2 Lag en plakat som gir nyttig informasjon om norske poteter.

3 Skriv en liste over alt du vet man kan bruke poteten til.

15

LF5_komplett_v3.indd 15

27/03/15 10:54

7 Wilhelm Tell Hva kan man gjøre hvis det er regler og påbud man ikke er enig i?

Hermann Gessler ble rasende igjen, og selv om Wilhelm Tell mente at han nå burde være en fri mann, ble han satt i fengsel. Det fortelles at han klarte å rømme etter noen år.

G

SE

Wilhelm Tell likte ikke Gessler, og enda mindre likte han påbudet om å hilse på Gesslers hatt. Derfor ville han ikke gjøre som Gessler hadde bestemt.

EM PL AR

I den samme byen bodde Hermann Gessler, en rik og mektig mann.

Gessler var guvernør og opptatt av at alle skulle ha stor respekt for ham. En dag satte han opp en lang pinne på torget, plasserte hatten sin på toppen og sa at alle som gikk forbi, måtte hilse på hatten. Den som ikke ville hilse, kom til å bli hardt straffet.

Sønnen var like hel, og jubelen brøt løs hos alle de frammøtte, unntatt hos Gessler.

– Hm, sa Gessler. Han måtte innrømme at det var et godt skudd.

– Men hva skulle du med den andre pilen?

– Jo, nå skal du høre, svarte Wilhelm Tell.

– Hvis jeg hadde vært så uheldig å treffe sønnen min med den første pilen, da ville jeg ha skutt deg med den andre!

KS

Wilhelm Tell bodde i en liten by i Sveits for mange hundre år siden.

Han var kjent for å være svært flink til å skyte med armbrøst.

R

D

ER

IN

Det varte ikke lenge før Gessler fikk høre at Wilhelm Tell gikk forbi hatten uten å hilse, og det gjorde ham rasende. Han tilkalte øyeblikkelig Tell: – Enten straffes du med døden, eller så skyter du et eple av hodet på din egen sønn. Klarer du å skyte ned eplet med én pil, skal du få leve videre.

Vi vet ikke om denne historien er sann.

Derfor vet vi heller ikke om det er sant at Wilhelm Tell, etter at han kom ut av fengselet, sørget for at den andre pilen traff Hermann Gessler.

VU

Wilhelm Tell ville gjerne redde livet, og han var en god skytter, derfor valgte han den siste muligheten. Han hentet sønnen, la et eple på hodet hans og stilte seg på avtalt avstand. Han hadde med seg to piler, og den ene la han på buen og siktet.

Mange hadde samlet seg for å se på det som skjedde. Gessler sto fremst og fulgte spent med. Pilen skjøt som et lyn framover, for rett inn i eplet og delte det i to.

Armbrøst var en form for pil og bue.

Ord å snakke om: armbrøst, guvernør, påbud

16

LF5_komplett_v3.indd 16

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hvilke personer får vi høre om i denne teksten?

2 Forklar forskjellen på pil og bue og armbrøst.

3 Hvilke alternativer var det Gessler gav Wilhelm Tell?

EM PL AR

4 Hvilke to hendelser var det som gjorde Gessler rasende?

5 Hva betyr det at Wilhelm Tell stilte seg opp på avtalt avstand?

6 Hva er det i teksten som viser at denne historien kanskje er fantasi?

KS

B Svar på spørsmålene.

SE

1 Gessler bestemte at folk skulle hilse på hatten hans. Hva forteller det om Gessler?

2 Hvorfor ville Gessler sette pinnen med hatten på torget og ikke et annet sted,

G

tror du?

IN

3 Hva er det i teksten som viser at Gessler også beundret Wilhelm Tell?

ER

4 Hva er det som viser at det var flere enn Wilhelm Tell som ikke likte Gessler?

5 På hvilken måte kan vi si at Wilhelm Tell fikk dobbelt straff?

VU

R

D

6 Finn flere eksempler fra teksten som viser at dette skjedde i «gamle dager».

C Velg oppgaver.

1 Fortell historien som tegneserie.

2 Forestill deg at du er Wilhelm Tell. Fortell historien din.

3 Tenk deg at du er journalist og skal skrive et nyhetsoppslag om denne saken.

Skriv oppslaget.

17

LF5_komplett_v3.indd 17

27/03/15 10:54

8 Langrennsgruppa i S.I.K. Hva kan være fordelene med å trene sammen med andre på samme alder?

Vil du bli med i langrennsgruppa i S.I.K.?

Håper det! Du vil trives hos oss!

• Idrettsglede er det viktigste – langrenn skal være gøy!

SE

G

IN

ER

For oss som er så heldige å bo i et område med flotte snøforhold om vinteren, er det gode muligheter for å lære å gå ordentlig på ski.

Det er noe man vil ha glede av hele livet.

Vi håper at langrennsgruppas tilbud vil bidra til at flest mulig blir glade i å gå på ski!

• Vær positiv og gi oppmuntring til treningskameratene dine.

• Respekter trenerens avgjørelser.

• Unngå negative tilrop og uttalelser overfor andre.

• Vær et forbilde for dem som er yngre enn deg.

• Bidra i gruppa di med en positiv innstilling.

• Si nei til mobbing!

Du som ønsker å melde deg inn i langrennsgruppa, må være medlem i S.I.K. Du kan melde deg inn på nettet.

VU

R

D

• Gjør ditt beste.

KS

Fra tidlig på høsten til utpå våren arrangerer vi treninger for ulike aldersgrupper. Gutter og jenter trener sammen. For de yngste er det mye lek, mens for de litt eldre blir det mer målrettet teknikk-, styrke- og kondisjonstrening.

Foreldrenes innsats er avgjørende for det tilbudet langrennsgruppa har. Foreldre må regne med å stille opp på dugnad og hjelpe til under trening og skirenn etter avtale.

De som har interesse for det, er dessuten hjertelig velkommen som trenere eller hjelpetrenere.

EM PL AR

Her er trivselsreglene våre:

Langrennsgruppa i S.I.K. er kjent for å være et godt fritidstilbud til barn og unge. Vi ønsker å skape et miljø der alle trives, og der alle kan utvikle seg ut ifra egne ønsker og ferdigheter.

Vi har mange medlemmer, men det er alltid plass til flere. Vi har utstyr å låne ut, hvis du ikke har det utstyret du trenger. Har du lite skierfaring, kan vi også tilby deg et innføringskurs i skiteknikk.

Velkommen til langrennsgruppa i S.I.K.!

Ord å snakke om: ferdigheter, kondisjonstrening, dugnad, forbilde

18

LF5_komplett_v3.indd 18

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Skriv setningen som viser at gutter og jenter ikke trener hver for seg.

2 Hva er forskjellen på treningstilbudet for de yngste og de litt eldre?

3 Hva forventes det av foreldrene til medlemmene?

EM PL AR

4 Hva får du vite om området der medlemmene i langrennsgruppa bor?

5 Hva kan du få hjelp til hvis du mangler skiutstyr og skierfaring?

6 Forklar hva det betyr å respektere trenerens avgjørelser.

KS

B Svar på spørsmålene.

1 Skriv setningen som viser at denne langrennsgruppa ikke er for voksne.

3 Hva betyr målrettet teknikk?

SE

2 Hvilke måneder ser det ut til at langrennsgruppa har treninger?

IN

for andre.

G

4 Beskriv hvordan man som medlem av en langrennsgruppe kan være et forbilde 5 Hva er det i denne teksten som kan gi flere lyst til å melde seg inn i langrenns-

ER

gruppa? Finn flere forslag.

R

D

6 Hva kan forkortelsen S.I.K. stå for, tror du? Finn gjerne flere forslag.

VU

C Velg oppgaver.

1 Tenk deg at langrennsgruppa har bedt deg om å lage en illustrert plakat med trivselsreglene. Lag denne plakaten.

2 Tenk deg at dere skal lage trivselsregler som skal gjelde i klassen. Skriv ditt forslag.

Det bør være seks–åtte regler.

3 Har du en fritidsaktivitet? Skriv en tekst der hensikten er å få flere andre til å bli med på denne aktiviteten.

19

LF5_komplett_v3.indd 19

27/03/15 10:54

9 Lyder påvirker smaken Hører du på musikk når du spiser? Tror du det har noe å si for hvordan maten smaker?

Dette betyr kanskje at hvis vi spiser mørk, bitter sjokolade, så vil den smake mer søtt hvis vi hører på søt musikk?

KS

Kanskje kan vi sette på musikk hjemme for å få en litt kjedelig middag til å smake bedre?

Og kanskje vil restaurantene i framtiden velge lyder eller musikk som passer akkurat til den maten de serverer? For eksempel for å forsterke en smak?

SE

Det er gjerne slik at vi får lyst til å smake på den maten som lukter ekstra godt. På samme måte er det slik at mat som ser lekker ut på tallerkenen, virker ekstra fristende. Men har du tenkt over at lydene rundt oss kan påvirke hvordan maten smaker?

EM PL AR

Ingen visste at de fikk servert de samme karamellene. Altså ble smaken til forsøkspersonene påvirket av musikken de hørte på. Den søte musikken var lett og lys og behagelig å høre på, mens den bitre musikken var mer mørk og dyster.

VU

R

D

ER

IN

G

Lyder forteller hjernen veldig mye om den maten vi spiser. – Det er noen smaker som er koblet til bestemte lyder, forteller Charles Spence. Han er professor og forsker ved Oxford University i England.

Han forteller videre at vi gjerne forbinder høye toner, for eksempel fra en fløyte, med søte smaker. Mens dype toner fra en bassaksofon forbinder vi med bitter smak.

Med denne kunnskapen kan vi kanskje bruke lyder for å påvirke smaken vår?

I et forsøk fikk noen personer servert karameller mens de hørte på musikk. Personene som fikk høre «søt» musikk, mente at karamellene var søte på smak, mens de som hørte «bitter» musikk mente at karamellene hadde bitter smak.

Vi vet i alle fall at det er en sammenheng mellom lyd og smak, selv om det gjenstår mye forskning før vi kan si noe mer om dette.

Når en smak kan forandre seg på grunn av lyder, skyldes det kanskje at hjernen forbinder for eksempel en behagelig lyd med noe behagelig, og dermed med en behagelig smak. Altså er det egentlig ikke smaken som forandrer seg, men selve helhets opplevelsen.

Du kan jo selv prøve deg fram hjemme for å finne ut om du synes at lydene påvirker smaken din!

Ord å snakke om: påvirke, bassaksofon, bitter smak, helhetsopplevelse

20

LF5_komplett_v3.indd 20

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 På restauranter er man gjerne nøye med hvordan maten anrettes på tallerkenen.

Hvorfor det?

2 Hvilken smak forbindes gjerne med høye toner?

3 Hvilken smak forbindes gjerne med dype toner?

EM PL AR

4 Hvilke instrumenter nevnes i teksten?

5 På hvilken måte ble forsøkspersonene påvirket av musikken de hørte på?

6 Hvordan kan restaurantene utnytte det vi vet om sammenhengen mellom lyd og smak?

KS

B Svar på spørsmålene.

SE

1 Hvorfor smaker ikke maten like godt når vi er tette i nesa, tror du?

2 Hvorfor var det viktig å gi forsøkspersonene helt like karameller?

G

3 Hva får du vite om Charles Spence?

IN

4 Hva er forskjellen på toner og musikk?

5 Vi får høre om lyder som forbindes med søte og bitre smaker.

ER

Hvilke lyder forbinder du med sur smak, for eksempel smaken av en sitron?

Og med salt smak?

D

6 Hva kan være grunnen til at noen lyder får oss til å føle at maten ikke smaker

VU

R

så godt?

C Velg oppgaver.

1 Finn eksempler på mat som smaker surt, søtt, salt og bittert.

2 Tenk deg at du skal gjennomføre et forsøk med lyd og smak hjemme.

Fortell hva du vil gjøre.

3 Det kan være ganske upraktisk å være kresen på maten. Foreslå hvordan man kan lære seg å like flere smaker/matretter, uten å bruke lyder!

21

LF5_komplett_v3.indd 21

27/03/15 10:54

10 Naturfagtime Hva forbinder du med naturfag? Hvordan kan vi lære oss naturfag?

IN

G

KS

SE

Elin er i gruppe med Mats og Hareth.

– Egget blir sikkert tyngre, sier Hareth.

Han er ofte først ute med å svare. – Det er klart at kyllingen veier mer etter hvert som den spiser, og da blir egget tyngre.

– Jeg tror det blir samme vekt, sier Elin.

– Kyllingen spiser det som er inni egget, men den maten blir ikke borte, den bare flytter seg inn i magen til kyllingen!

Altså er vekten den samme. Elin har høner hjemme, så hun bør vite svaret. Likevel synes Mats at han bør svare noe annet.

– Da tror jeg at egget blir lettere, sier han.

Han leter etter en forklaring.

EM PL AR

Klassen har naturfag, og Anna, læreren, har gitt elevene en «nøtt»: Hva skjer når høna ruger på egget? Blir egget lettere eller tyngre?

Eller forandrer ikke vekten seg? Elevene skal diskutere i grupper.

R

D

ER

–Har dere kommet fram til et svar? spør Anna. – Hva mener deres gruppe?

Hun ser på Elin.

– Vi er ikke enige, svarer Elin og ser strengt på de to andre.

VU

Gruppene får noen minutter til å bli enige.

– Husk at svaret må begrunnes, sier Anna.

Mats finner ingen begrunnelse for svaret sitt, og dermed må de velge mellom de to andre løsningene. Elin holder på sitt svar og Hareth på sitt, og Mats foreslår at de skal ta stein–saks–papir for å bli enige.

De er så vidt i gang når Anna avbryter: – Nå ser det ut som leken overtar! Vi må ha et svar! Hva tror dere? Denne gangen

ser hun på Hareth. – Tyngre, svarer han fort, før Elin rekker å si noe.

Det viser seg at halvparten av elevene mener at egget blir tyngre, og nesten halvparten tror at egget ikke endrer vekt. Mats er den eneste som har en tredje mening. Men han vet egentlig ikke hvorfor han tror at egget blir lettere.

– Det er faktisk du som har rett, sier Anna.

– Det stemmer at kyllingen spiser det som er inni egget. Og for å si det enkelt: Noe av det den spiser, blir omdannet til karbondioksid som forsvinner ut gjennom skallet. Dermed blir egget lettere.

Mats smiler fornøyd og ser på Elin og Harteh. – Sånn er det ikke med eggene hjemme, sier Elin. – Det skal jeg bevise!

Ord å snakke om: ruge, begrunne, karbondioksid

22

LF5_komplett_v3.indd 22

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hvilket fag har elevene?

2 Skriv navnene på de personene vi hører om i teksten.

3 Hva skal elevene finne svar på?

EM PL AR

4 Hvilket svar har Hareth?

5 Hva svarer Elin og Mats?

6 Hvem har rett?

KS

B Svar på spørsmålene.

SE

1 Hvorfor mener Mats at Elin bør vite svaret?

2 Hvorfor synes Mats at han bør svare noe annet enn Elin, tror du?

IN

Begrunn svaret ditt.

G

3 Hvilket svar ville du antakelig selv foreslått, hvis du ikke visste løsningen?

ER

4 Hvorfor svarer Hareth så fort, tror du?

5 Hvorfor ser Elin strengt på de andre i gruppa?

D

6 Tenk deg at det er 26 elever i denne klassen. Hvor mange elever støtter hvert av de

VU

R

tre ulike svaralternativene?

C Velg oppgaver.

1 Hva kan man bruke egg til?

2 Tenk deg at du er en av personene som er nevnt i teksten. Velg hvem av dem du vil være, og beskriv hva som skjer i timen ut fra ditt synspunkt.

3 Lag en tegneserie ut fra det som skjer.

23

LF5_komplett_v3.indd 23

27/03/15 10:54

Jørgen + Anne er sant – utdrag fra en bok av Vigdis Hjorth

11

Hvor gammel må man være for å bli forelsket? Hvordan føles det å være forelsket?

KS

EM PL AR

nærmere og nærmere.

Hun låste opp sykkelen så sakte hun kunne, klirr-klirr, kom det nærmere, like bak henne, og svusj så var han forbi så hun kjente det på ranselen. Han sa ikke hei, og ikke hun heller, for de kjente jo ikke hverandre.

Anne trillet sykkelen ut, og Jørgen trillet sin sykkel etter.

Anne trillet ut av skolegården og over veien, og Jørgen fulgte etter. Så satte de seg på syklene og syklet nedover nedoverbakken, Anne Lunde først og Jørgen Ruge etter. De syklet fort, så det blåste i håret, klirr, klirr, sa nøkkelknippet bak henne, men snart måtte han svinge hvis han skulle til Banditthagen. Da hørte hun at han kom nærmere, like bak henne, klirr-klirr og svusjsvusj så hadde han syklet forbi henne og svingt.

– Ha det, sa han.

Da ble Anne varm i blodet, veldig varm i blodet.

– Ha det, sa hun, men da var hun langt nede i den andre veien, og Jørgen var borte.

Men hun visste det sikkert inni seg: Hun elsket Jørgen Ruge!

Hun kunne ikke tenke på noe annet, og da hun kom hjem, glemte hun nesten å smøre skiver med jordbærsyltetøy på.

IN

G

SE

Først da hun så ham, tenkte hun bare: – Der er han, den nye gutten!

Han lekte høk over høk med B-klassen. Han hadde helt lyst hår og blå bukser og blå anorakk som var åpen.

Under hadde han hvit strikkegenser, og blå- og rødstripet T-skjorte som hang nedenfor under der igjen.

Og så hadde han et nøkkelknippe. Det hang i beltet og klirret når han løp, klirr-klirr.

Han løp kjempefort … Øynene var store og veldig blå, og så hadde han fregner, sånne pene fregner, og liten munn.

VU

R

D

ER

(…) Hun gikk bortover gangen og ut døren og ned trappen og sakte bortover skolegården, mot sykkelskuret. For nå var nok de andre hjemme alt.

Da hørte hun plutselig noe, at det klirret bak henne, klirr-klirr-klirr. Hun snudde hodet og da så hun ham. Det var Jørgen Ruge!

Han kom nedover trappen, klirr-klirr, sa det, og han gikk bortover skolegården, rett mot sykkelskuret.

I hele den store skolegården var det bare de to. Bare Jørgen og hun. Og begge skulle til sykkelskuret.

Da Anne var fremme, bøyde hun seg over sykkelen for å låse den opp, men hun så på Jørgen hele tiden under armen, han kom

Ord å snakke om: høk over høk, anorakk, ransel

24

LF5_komplett_v3.indd 24

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hva var den nye gutten god til?

2 Hvordan så han ut?

4 Hvorfor blåser det i håret på Anne?

5 Hvorfor hørte ikke Jørgen at Anne sa «ha det»?

EM PL AR

3 Hva heter Anne og Jørgen til etternavn?

6 Hva pleier Anne å gjøre med en gang hun kommer hjem fra skolen?

KS

B Svar på spørsmålene.

1 Kan du finne noen ord i denne teksten som viser at dette skjedde for en god

SE

del år siden?

G

2 Hvordan kan vi vite at den nye gutten som er beskrevet i første avsnitt, er den

IN

samme som Anne møter i sykkelskuret?

3 Hvor gamle tror du Anne og Jørgen er? Begrunn svaret ditt.

ER

4 Hvorfor står det at Jørgen hadde «sånne pene fregner», tror du?

D

5 Hvilken årstid tror du det er? Begrunn svaret ditt.

VU

R

6 Finn eksempler fra teksten som viser at Anne er forelsket i Jørgen Ruge.

C Velg oppgaver.

1 Tegn Jørgen Ruge ut fra beskrivelsen du finner i teksten.

2 Tenk deg at du er Anne og skriver en side i dagboka samme kveld som dette skjedde.

3 Tenk deg at du er Jørgen og skriver en side i dagboka samme kveld som dette skjedde.

25

LF5_komplett_v3.indd 25

27/03/15 10:54

12 Hvor høyt er det mulig å bygge?

Hva forbinder du med skyskrapere? Hvordan tror du det er å bo i en skyskraper?

EM PL AR

SE

I Kina er det planer om å bygge en skyskraper som er 838 meter høy! Bygningen skal hete Sky City og ha 220 etasjer.

Sky City skal bygges omtrent som et legohus. Små deler, eller moduler, lages ferdig på fabrikker før de settes oppå hverandre på byggeplassen. På den måten skal man klare å bygge Sky City på veldig kort tid, kanskje så raskt som 210 dager.

Men hvor høyt er det egentlig mulig å bygge? Førsteamanuensis Jochen Köhler ved Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU tror det er mulig å bygge veldig høyt, kanskje opp mot 1600 meter. Han mener at ekstremt høye bygg må ha en form som ligner Eiffeltårnet i Paris. Man trenger en større grunnflate for at ikke bygget skal bli veldig smalt i toppen. Etter hvert som bygget blir smalere, blir det vanskeligere å sette inn vinduer. Det er kanskje ikke så stas å oppholde seg i rom uten dagslys 1600 meter over bakken?

KS

Norge er ikke kjent for å ha mange skyskrapere, men noen har vi. Den høyeste bygningen i Norge er Oslo Plaza, som er 117 meter høy. I USA er skyskrapere langt mer vanlig, og den høyeste av dem er One World Trade Center i New York på 541 meter.

VU

R

D

ER

IN

G

Mesteparten av bygningen skal etter planen være boliger for over 100 000 mennesker.

De som bor der, trenger ikke å bekymre seg for trappene opp til leilighetene, for det skal bygges 104 høyhastighetsheiser.

Sky City skal også inneholde kontorer, skoler, sykehus, butikker, restauranter og det meste folk kan tenkes å ha behov for. Da kan folk arbeide der de bor, og de trenger ikke bil til daglige gjøremål.

Alle som har bygget høye legotårn, vet at tårnene fort kan velte og rase sammen.

Kan det samme skje med Sky City? De som skal bygge Sky City, lover at bygningen blir solid. Det vil gå med 220 000 tonn stål til byggingen. Skyskraperen skal tåle et jordskjelv med styrke 9,0 på jordskjelvskalaen.

Ord å snakke om: skyskraper, jordskjelvskala, konstruksjonsteknikk, Eiffeltårnet

26

LF5_komplett_v3.indd 26

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hvilke bygninger hører du om i teksten?

2 Hva heter den høyeste bygningen i USA? 3 Hva betyr ordet modul?

5 Hvor høyt er det antakelig mulig å bygge?

EM PL AR

4 Hvordan kan man hindre at Sky City raser sammen ved jordskjelv?

6 Hvorfor kan det være vanskelig å ha vinduer i toppen av ekstremt høye bygg?

KS

B Svar på spørsmålene.

SE

1 Hvorfor kan man ikke ha en vanlig heis i Sky City?

2 Hva betyr det egentlig at man ikke trenger bil til daglige gjøremål?

IN

G

3 Hva er grunnen til at skyskraperen kalles Sky City, tror du?

4 Hvorfor sammenlignes Sky City med et legotårn?

ER

5 Er Jochen Köhler sikker på at det er mulig å bygge skyskrapere på 1600 meter?

Begrunn svaret ditt.

VU

R

D

6 Hvorfor nevnes Eiffeltårnet i teksten?

C Velg oppgaver.

1 Forestill deg at du bor i Sky City. Beskriv livet ditt der.

2 Hva kan toppen av en skyskraper på 1600 meter brukes til, hvis man ikke kan ha vinduer der? Tenk deg at du er arkitekt og skal komme med ulike forslag.

3 Hva kan være fordeler og ulemper med skyskrapere? Skriv hva du mener om det.

27

LF5_komplett_v3.indd 27

27/03/15 10:54

13 Reklame Hva synes du om reklame? Lar du deg påvirke eller lure av reklame?

Prosent

Hva synes du om reklame generelt?

100

Andel med ulike synspunkter på reklame generelt, totalt og etter kjønn.

2014 (N=1014) «Annet» og «Vet ikke» er ikke medregnet.

90 80 60 50

50 53 48

40

29 29 29

30

26 27 25

19 20

20

Totalt

17

10

10

7

13

6

4

8

Mann Kvinne

Viktig informasjon

Irriterende

Kjedelig

Morsomt

Frister til å kjøpe

2014 ble TV-sendingene fra konkurransene for første gang avbrutt av reklame, og det førte til store protester fra seerne.

ER

IN

G

SE

Folk flest har et blandet forhold til reklame.

Det gjelder kanskje deg også? Mange mener at reklame kan gi viktig informasjon, samtidig som de synes at den skaper kjøpepress og til og med lurer oss. Ti prosent oppgir at de har blitt lurt av reklame. Det viser en rapport fra Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, der drøyt tusen forbrukere deltok i en undersøkelse (2014).

Blir lurt

KS

0

EM PL AR

70

VU

R

D

Da deltakerne i undersøkelsen ble spurt hva de synes om reklame generelt, svarte halvparten at reklame er irriterende og forstyrrende. Én av fire svarte at reklame er kjedelig, mens én av fem synes reklame er morsomt og underholdende. Det er mest ungdom som synes at reklame kan være morsomt, men samtidig er det flest unge som synes at reklame er forstyrrende.

SIFO har gjort slike undersøkelser flere år på rad, og det er stadig flere som svarer at de ikke liker reklame. Det gjelder alle former for reklame, men misnøyen har økt mest når det gjelder reklame på TV. Under vinter-OL i

Kan man unngå reklame? Nei, det er vanskelig å unngå, men noe av reklamen kan vi slippe unna. Vi kan for eksempel reservere oss mot å få reklame i postkassa, men vi kan ikke reservere oss mot reklame som ligger inni avisene som vedlegg. Vi kan velge å se på TV-kanaler som ikke har reklame, og det samme gjelder når vi hører på radio.

På Internett er reklamen vanskeligere å unngå.

Vi har også det som kalles skjult reklame.

Det er reklame som ikke er merket som reklame. Dermed forstår du heller ikke at du blir utsatt for reklame! Det kan for eksempel være at man plasserer eller omtaler utvalgte varer i et TV-program på en slik måte at det påvirker seerne. Har du opplevd skjult reklame? I undersøkelsen fra SIFO oppgir 89 prosent at de mener de har vært utsatt for skjult reklame. Antakelig gjelder dette deg også!

Ord å snakke om: kjøpepress, forbruksforskning, misnøye

28

LF5_komplett_v3.indd 28

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hva er SIFO forkortelse for?

2 Hva er størst andel, én av fire eller én av fem?

3 Hva kjennetegner ungdommers syn på reklame?

5 Hvilke typer reklame er det vanskelig å unngå?

6 Forklar hva skjult reklame er.

B Svar på spørsmålene.

EM PL AR

4 Er det mest kvinner eller mest menn som lar seg friste av reklame?

KS

1 Hva betyr det å ha et blandet forhold til reklame?

SE

2 Hvilken form for reklame er det stadig flere som misliker?

3 Hvorfor gjør SIFO den samme undersøkelsen flere år på rad, tror du? avbrutt av reklame?

G

4 Hva kan være grunnen til at mange var spesielt irritert over at OL-sendingene ble

IN

5 Hvis du legger sammen alle de grønne søylene, blir det mer enn 100 prosent.

ER

Hva kan det komme av?

6 I andre avsnitt i teksten ser du hvor stor andel av de spurte som oppgav at reklame

D

var irriterende, kjedelig eller morsomt. Hvor mange av 1000 deltakere var enige i

VU

R

hvert av de tre svarene?

C Velg oppgaver.

1 Skriv en reklametekst som skal friste andre på din egen alder til å kjøpe noe spesielt.

Illustrer.

2 Skriv et avisinnlegg der du argumenterer enten for eller mot reklame.

3 Skriv en fortelling med overskriften: Lurt av reklamen.

29

LF5_komplett_v3.indd 29

27/03/15 10:54

14 To dikt av Shel Silverstein Hva forbinder du med dikt? Hva skal til for at en tekst kan kalles et dikt?

KS

EM PL AR

De gamle ble solgt for en rimelig penge, de var jo slitt, hadde mast altfor lenge.

Og nå lever Anna i sus og dus med nye foreldre i samme hus.

Og dersom du selv synes far eller mor er ekle mot deg og din bror, er strenge og stramme og maser om plikter, da er de nok utslitt så godviljen svikter.

Da gjør du som Anna fra Hjørungavåg: Du kjøper deg nye fra katalog!

SE

Kilne Kjell Har du hørt hva som hendte med Kilne Kjell?

Han ble rundkilt så voldsomt av bror’ sin en kveld at han lo så han gråt og ble ildrød rundt øra.

Han ramlet av stolen og rullet ut døra, han trillet til skolen, og der sto hans venner som kilte ham alle med førti små hender.

Han lo så han hikstet og ramlet på baken, da kilte en lærer ham fælt under haken.

Han hylte og skrålte, han ristet av latter, men da ble han rundkilt av fire små katter.

Han ravet til byen, han skogglo og smilte, Jo mer han rålo, jo mere folk kilte.

Han lo til han endte langt ute på landet – der lot han seg kile av regnværsvannet, av gresset, av luften, av småkryp og fluer, av sauer og griser, av hester og kuer.

Han rullet seg rundt under gjerder og grinder og endte til slutt utpå godstogets skinner.

KA-DUNKA, KA-DUNKA og BANG, KRÆSJ og SMELL og resten kan du vel tenke deg selv!

VU

R

D

ER

IN

G

Anna Susanna Anna Susanna fra Hjørungavåg kjøpte på postordre fra katalog alt hva de tilbød av fristende saker: Hårkrem og hudkrem og kremfylte kaker, sjampo og sminke og grønne geleer, piller mot kviser og mot diareer, såpe og tannkrem som filmstjerner bruker, pulver som slanker deg slank på no’n uker, plater og lårkorte skjørt fra Paris.

Hun kjøpte alt usett og uansett pris.

En dag så hun temmelig lur ut i fjeset, for i katalogen der sto det å lese: «Benytt dette tilbud – det beste vi har: Kjøp deg en flunkende ny mor og far, snillere, blidere, rike som kongen.»

Og Anna var rask til å fylle ut kupongen.

Og tirsdagen etter sto postbudet jammen med nye foreldre til Anna på trammen.

Ord å snakke om: postordre, kupong, godstog

30

LF5_komplett_v3.indd 30

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hvilke hårprodukter kjøpte Anna?

2 Hvilket klesplagg kjøpte hun?

4 Hva skjedde med kroppen til Kjell når han lo?

5 Hva gjorde læreren til Kjell?

6 Hvilke dyr hører vi om i «Kilne Kjell»?

KS

B Svar på spørsmålene.

EM PL AR

3 Hvordan var de nye foreldrene til Anna?

SE

1 Hvorfor har forfatteren bestemt at Anna Susanna skal være fra Hjørungavåg, tror du?

G

2 Hva er det i teksten som viser at Anna ikke var opptatt av hvor mye varene

IN

kostet?

ER

3 Hvorfor fikk ikke Anna sett varene i virkeligheten før hun kjøpte dem?

4 Hva betyr det at Anna fikk solgt foreldrene sine for en rimelig penge?

D

5 Hvor mange venner ventet utenfor døra til Kjell?

VU

R

6 Hvordan gikk det med Anna og Kjell?

C Velg oppgaver.

1 Skriv en ny slutt på diktet om Kilne Kjell.

2 Skriv en fortelling om livet til Anna eller Kjell.

3 Skriv et tøysedikt om Berit fra Bergen eller om frekke Frank.

31

LF5_komplett_v3.indd 31

27/03/15 10:54

15 Vårruller Hvor viktig er det å følge en oppskrift når man skal lage mat?

R

D

ER

IN

G

Dette gjør du: • Rasp gulrøttene og finsnitt vårløken/ hodekålen.

• Tilbered glassnudlene slik det står på pakken, og hell av vannet.

• Stek kjøttdeigen i litt olje. Bland inn soyasaus og chilisaus.

• Hell alt over i en bolle og bland godt sammen.

• Riv forsiktig av et vårrullark, de går lett i stykker. Legg det med spissen mot deg.

Legg et par spiseskjeer fyll på arket, og rull et par ganger. Brett inn hjørnene, pensle med litt lunkent vann på det siste hjørnet og lim fast.

• Stek vårrullene i litt olje i en wok eller stekepanne til de er gylne og fine.

Husk å snu dem, så de blir stekt på alle sider. Vårrullene kan også frityrstekes, men det er ikke nødvendig.

VU

KS

Husk: Ta vårrullarkene ut av fryseren ca. 15 minutter før du skal bruke dem.

SE

Du trenger: • 12–15 vårrullark, som kjøpes frosne • 400 g kjøttdeig • 2 vårløk eller en bit hodekål, finsnittet • 2 gulrøtter, revet • ca. 60 g glassnudler (den tynne sorten som kalles vermicelli) • 3–4 ss soyasaus • 3–4 ss søt chilisaus • litt lunkent vann til «liming»

EM PL AR

12–15 vårruller

Server vårrullene nystekte med jasminris og salat. Sett gjerne fram et par skåler med soyasaus og søt chilisaus. Det kan være godt å ta på risen eller dyppe vårrullene i.

Tips: • Vårrullarkene tørker lett inn, så det er lurt å dekke dem med plast mens du jobber.

• I stedet for kjøttdeig kan du bruke stekt scampi.

• Lag mange vårruller i slengen! Pakk to og to ustekte vårruller i aluminiumsfolie og legg dem i fryseren.

Ord å snakke om: vårrullark, finsnitte, frityrsteke

32

LF5_komplett_v3.indd 32

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

Hvilke grønnsaker nevnes i oppskriften?

2

Hva er vermicelli?

3

Hvor lenge bør vårrullarkene tine?

4

Hvor kan man finne oppskriften på tilberedning av glassnudler?

5

Hvorfor trenger du plast?

6

Hvilke kjøkkenredskaper trenger du?

KS

B Svar på spørsmålene.

EM PL AR

1

Hvorfor skal vårrullarket legges med spissen mot deg, tror du?

2

Hva betyr det at man trenger lunkent vann til «liming»?

3

Hva er fordelen med å lage noen vårruller som man ikke steker?

4

Hva trenger du å handle inn hvis du skal ha noe ved siden av vårrullene?

5

Oppskriften inneholder noen valg. Hva er det du kan velge?

6

Hvorfor står det at oppskriften gir 12–15 vårruller?

ER

IN

G

SE

1

VU

R

D

Hvorfor står det ikke et nøyaktig tall?

C Velg oppgaver.

1

Lag en tegneserie som viser hvordan man lager vårruller.

2

Lag en handleliste for en som skal lage vårruller og ikke har noen av ingrediensene.

3

Skriv en oppskrift og framgangsmåte, slik du husker det, på en matrett du liker godt.

Etterpå sjekker du om oppskriften din stemte bra.

33

LF5_komplett_v3.indd 33

27/03/15 10:54

16 Ønskeliste Hva betyr det å overbevise? Hvordan kan man overbevise noen?

Hei, mamma og pappa! Her er min ønskeliste!

1 Jeg ønsker meg et pattedyr.

Jeg har alltid ønsket meg dyr. Dere foreslår gjerne gullfisk. Men hva er gøy med gullfisk? Kan man kose med gullfisk? Gå tur?

Få øyekontakt?

NEI! Gullfisk er bare så utrolig kjedelig! (Sikkert pent å se på.)

EM PL AR

En blandingshund arver egenskapene fra begge rasene den kommer fra.

Se hva jeg leste om labradoodle:

«Labradoodle er veldig

G

KS

SE

En gang foreslo dere kanarifugl. Den holder seg mest inni buret, om kvelden slenger man over et teppe slik at den skjønner at det er natt. Praktisk, men ikke det jeg forbinder med kjæledyr. KJEDELIG!

lærevillig og har et godt gemytt. Labradorens stødige temperament og godlynte natur.

Puddelens gode lynne, høye intelligens og røytefrie pels, som gir mindre plager for dem med astma og allergi.»

D

ER

IN

Jeg vil ha et PATTEDYR! Og helst en hund.

Jeg vet at man må gå tur med den. Jeg gleder meg til det! Det vil være superbra for dere også.

Mye sunnere enn å dra på det treningssenteret.

Billigere også!

VU

R

Dere vet at jeg ikke liker å være alene hjemme om kvelden. Når dere skal på et eller annet, må vi alltid sørge for at jeg har en venninne her, eller at mormor kommer innom. Dumt for dere, dumt for meg. Med Prikk ville jeg vært trygg.

Er ikke Prikk et fint navn? Kanskje Prikk er en dalmatiner?

Det er så mange fine hunderaser! Ikke bare dalmatiner. Labradoodle, for eksempel, en blanding av storpuddel og labrador retriever!

Midt i blinken! Vi er jo ikke allergiske, men røytefri pels er vel noe for deg, mamma?

Dessuten kan man velge mellom tre størrelser på hunden: standard, medium eller miniatyr.

Jeg foreslår standard, den blir 50–65 cm høy og veier mellom 20 og 40 kg. Men vil dere helst ha medium?

Katt er naturligvis en mulighet. Det finnes mange fine katter, og det er mye kos med en katt.

Men det jeg ønsker meg MEST, er en hund!

Jeg tror det vil være bra for meg å få hund.

Bra for hele familien!

2 Jeg kommer ikke på noe annet jeg ønsker meg.

Og jeg ønsker meg ikke nye skøyter. Eller ski.

Mobilen min funker helt fint.

Ord å snakke om: gemytt, godlynt, lynne, røytefri

34

LF5_komplett_v3.indd 34

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Nevn alt det jeg-personen ikke ønsker seg.

2 Hva er det som kan være praktisk med en kanarifugl?

3 Hvilke hunderaser nevnes i teksten?

5 Hvilke gode egenskaper har en labradoodle?

EM PL AR

4 Hva er det mormor slipper å gjøre hvis familien får en hund?

6 Hvorfor står ordet KJEDELIG med store bokstaver, tror du?

KS

B Svar på spørsmålene.

SE

1 Overskriften er Ønskeliste. Men hva skiller denne teksten fra en vanlig ønskeliste?

2 Hva får vi vite om moren i teksten?

IN

G

3 Tror du jeg-personen er gutt eller jente? Begrunn svaret ditt.

4 Jeg-personen mener at foreldrene også vil ha fordeler av en hund. Hvilke fordeler?

ER

5 Hva tror du jeg-personen ønsker å oppnå ved å ha med punkt 2 på ønskelisten?

VU

R

D

6 Tror du at jeg-personen får en hund? Begrunn svaret ditt.

C Velg oppgaver.

1 Tenk deg at jeg-personen får en hund. Skriv hvordan det går.

2 Tenk deg at jeg-personen får en hund. Skriv noen gode råd om godt hundestell.

3 Skriv et brev til de voksne hjemme der du prøver å overbevise dem om at du bør få et kjæledyr du ønsker deg.

35

LF5_komplett_v3.indd 35

27/03/15 10:54

17 Den skrekkelige læreren Hva forbinder du med en god lærer?

EM PL AR

Har du lest om Pippi som forteller om skolen i Argentina? Der elevene får karameller og læreren tar av godtepapiret fordi elevene ikke gidder å gjøre det? De går ikke engang på skolen selv, de sender broren!

Onkel Jo minner meg om Pippi. En gang fortalte han om da han fikk ny lærer.

Det var litt motsatt av skolen i Argentina:

KS

– Og det fjerde viktigste må vi aldri glemme: SMITTEFRITT klasserom! Nysing, snufsing og hosting er absolutt forbudt. For sikkerhets skyld deler jeg ut munnbind. Det gir også utmerket arbeidsro. Dessuten får alle nye engangshansker før og etter at dere har spist knekkebrød. Alt dette til en latterlig pris av 15 kroner dagen! Prisen vil nok stige.

IN

G

SE

Vi skjønte fort at han var en skrekkelig lærer.

Ikke nok med at han het Bø, han skremte oss allerede i første time: – Rolig! Sitt rett i ryggen! brølte han. – Alle møter blikket mitt!

La meg fortelle dere hva som er viktigst på skolen: PUNKTLIGHET! Døra låses presis 8.30. Forsentkommere får ikke forstyrre.

Siden de mister glimrende undervisning, møter de 7.30 neste dag. Forstått!!

R

D

ER

Bø smelte sammen hælene som en soldat.

– Det nest viktigste er UTHOLDENHET! Derfor dropper vi friminutt. Vi arbeider jevnt og trutt hele skoledagen uten pause. Pauser er for dovne slabbedasker!

VU

En uro spredde seg, og en gutt rakte forsiktig opp hånden: – Vi trenger vel mat og drikke i løpet av dagen? – KUNNSKAP er det tredje viktigste! brølte Bø. – Heldigvis kan man studere mens man spiser. Jeg tilbyr vann og knekkebrød, når JEG bestemmer at det passer. 20 kroner dagen tar jeg for det.

Skammelig billig! Han så på oss med et blikk som gjorde at ingen flere rakte opp hånden.

Det var helt stille.

Bø så seg rundt. – Dette var de fire viktigste KJØREREGLENE. Nå hvisket han, akkurat som om vi hadde fått vite en hemmelighet.

– Resten er en selvfølge. Som at det bare er JEG som har lov til å heve stemmen!

Nå brølte han igjen. – Sett i gang med arbeidet! NÅ!

Bø tok fram en stoppeklokke og trykket på start. Vi så på hverandre. Hva skulle vi egentlig gjøre?

Dessverre fikk jeg ikke vite mer om hvordan det gikk med den nye læreren. Onkel Jo sa at han hadde glemt resten.

Ord å snakke om: punktlighet, utholdenhet, smitte

36

LF5_komplett_v3.indd 36

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hva var den største forskjellen mellom læreren i Argentina og læreren til onkel Jo? 2 Lærer Bø har fire ord som står for fire kjøreregler. Hvilke ord er det?

3 Hva skjedde hvis man kom for sent?

EM PL AR

4 Hva syntes lærer Bø var typisk for dovne slabbedasker?

5 Hva fikk lærer Bø til med blikket sitt?

6 Hvilke fordeler var det med munnbind, ifølge lærer Bø?

KS

B Svar på spørsmålene.

SE

1 Hvordan hadde det vært hvis alle sendte broren sin på skolen og tok fri selv?

2 Hva er likheten mellom Pippi og onkel Jo?

G

3 Hva mener onkel Jo med «Ikke nok med at han het Bø ...»?

IN

4 Hva er det i fortellingen til onkel Jo som viser at læreren var veldig fornøyd med

ER

sin egen undervisning?

5 Hva var det lærer Bø oppnådde med å skifte mellom å brøle, hviske og brøle igjen?

VU

R

D

6 Hva mente egentlig lærer Bø med å ta opp stoppeklokka?

C Velg oppgaver.

1 Sett opp et regnestykke som viser hvor mye lærer Bø ville tjent ekstra per dag hvis han ble lærer i din klasse.

2 Tenk deg at onkel Jo husker hvordan det gikk videre. Skriv fortsettelsen.

3 Skriv hva du synes kjennetegner en god lærer.

37

LF5_komplett_v3.indd 37

27/03/15 10:54

18 Å gjøre noen en bjørnetjeneste Hva betyr det å gjøre noen en bjørnetjeneste? Hvor tror du slike uttrykk kommer fra? endte dessverre med at bjørnen ødela hele hodet hans. Poenget er at bjørnen ønsket å være snill og gjøre ham en tjeneste.

Språket vårt er fullt av rare ord og uttrykk.

Mange av uttrykkene, som de du leste innledningsvis, er det ikke lett å forstå hvis man ikke har lært seg betydningen. Å gjøre noen en bjørnetjeneste betyr å gjøre noen en tjeneste som er godt ment, men som får motsatt resultat. Å tråkke i salaten betyr å gjøre en skikkelig tabbe.

Men hvordan har slike uttrykk oppstått, og hvorfor har de blitt en naturlig del av språket vårt?

Har du kjøpt katta i sekken? Det betyr å bli lurt når man kjøper noe. Uttrykket kommer antakelig fra en handelsmann som kjøpte et verdifullt dyr uten at han hadde sett det først. Det var ikke lurt, for han fikk en katt i sekken i stedet for det dyret han trodde han skulle få.

EM PL AR

Har du gjort noen en bjørnetjeneste?

Hvis ikke, har du sikkert tråkket skikkelig i salaten en gang.

SE

KS

Uttrykket å se gjennom fingrene med betyr å overse noe med vilje. Det er jo slik at hvis du holder hendene foran øynene og ser mellom fingrene, kan du velge hva du vil se, og overse det du ikke ønsker å se.

Vet du hva det betyr å bite i det sure eplet?

Eller at noe er bare blåbær? Det kan du prøve å finne ut.

ER

IN

G

Mange av uttrykkene vi bruker, er flere tusen år gamle og stammer fra Bibelen og gresk og romersk mytologi, altså fra fortellinger og legender langt tilbake i tid.

Historiske hendelser har også påvirket språket vårt. Ord og uttrykk har spredt seg fra menneske til menneske, og etter hvert har de blitt en del av språket.

VU

R

D

Mange ord og uttrykk bruker dyr, kroppen og mat som bilde for å beskrive noe. Det kan gjøre språket vårt mer levende og morsomt. Kanskje du har hørt uttrykket å svelge kameler? Det betyr at man godtar noe som man egentlig er imot. Kameler er jo store dyr, så du kan selv tenke deg at det ikke er særlig behagelig å prøve å svelge en kamel!

Det uttrykket kommer faktisk fra Bibelen.

Uttrykket å gjøre noen en bjørnetjeneste kommer fra en fabel om en bjørn som ville jage bort en flue fra sin herres nese, men det Ord å snakke om: mytologi, legender, fabel

38

LF5_komplett_v3.indd 38

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hvordan har uttrykkene blitt en del av språket vårt?

2 Hvilket av uttrykkene som nevnes, kommer fra Bibelen?

3 Hva betyr det å tråkke i salaten?

EM PL AR

4 Hva betyr det å kjøpe katta i sekken?

5 Hva var det bjørnen i fabelen ville hjelpe til med?

6 Hvor mange uttrykk blir nevnt i teksten? Skriv alle uttrykkene.

KS

B Svar på spørsmålene.

SE

1 Hva gjør slike uttrykk med språket vårt?

2 Hvilke av uttrykkene i teksten har med kroppen å gjøre?

IN

bjørnetjeneste.

G

3 Forklar med et eksempel du selv finner på, hva det betyr å gjøre noen en

ER

4 Forklar med et eksempel du selv finner på, hva det betyr å svelge en kamel.

5 Ett av uttrykkene er å se gjennom fingrene med noe. Hva kunne vi byttet ut ordet

D

«gjennom» med? Og hvorfor?

6 Hva tror du for eksempel læreren din eller foreldrene dine av og til ser gjennom

VU

R

fingrene med?

C Velg oppgaver.

1 Forklar hva det betyr å bite i det sure eplet, og at noe er bare blåbær.

2 Fortell om en gang du, eller en annen, tråkket i salaten eller kjøpte katta i sekken.

3 Gjenfortell en fabel du har hørt eller lest.

39

LF5_komplett_v3.indd 39

27/03/15 10:54

19 Å leve om bord på en romstasjon

KS SE

Tenk deg at du er astronaut på en romstasjon. Da vil mange daglige gjøremål være ganske annerledes enn du er vant til.

Bare det å spise, for eksempel!

Maten vil stort sett være hermetikk eller pulver som blandes med vann, og du spiser den med sugerør fra en pose.

Du kan knekke noe av maten i biter, men da må du fange bitene i lufta mens de svever rundt.

Det er kanskje morsomt de første dagene, men hvordan vil det være å ha det slik i mange uker?

EM PL AR

Hvordan er det å være vektløs og leve om bord på en romstasjon?

VU

R

D

ER

IN

G

Utenfor romstasjonen er det både natt og dag hele tiden, så du må bare bestemme deg for et klokkeslett det passer å legge seg. Du lirker deg ned i soveposen, som du hekter fast et eller annet sted, og sover i løse lufta på langs eller tvers, opp eller ned.

Siden det ikke er tyngdekraft, kan du ikke ha seng eller madrass. Det at det ikke er tyngdekraft som presser ryggraden din ned mot jorda, gjør at ryggen din strekkes helt ut, og du kan faktisk bli tre centimeter lengre! Til gjengjeld kan du få litt vondt i ryggen, men det går over.

Selv astronauter må på do. Når du skal gå på do, må du vite hvordan du skal gjøre det, ellers svever bare alt sammen rundt i romstasjonen. Det kan bli ganske ekkelt. Derfor må du øve nede på jorda først. Du må blant annet lære å spenne deg fast til en slags do

mens du er i vektløs tilstand, og skal du tisse, må urinen renne ned i en spesiell beholder. Og tro det eller ei, gjennom en kjemisk prosess kan urinen faktisk omdannes til noe helt annet: Noe blir til drikkevann og noe til oksygen! Urin består stort sett av vann, eller H2O. Det vil si to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Ved å sette på strøm, kan man splitte vann til hydrogen og oksygen.

Hvis du skal utenfor romstasjonen, må du bruke bleie. Kanskje skal du arbeide i mange timer, og da er det ikke bare å gå inn på do.

Romdrakten veier nesten 200 kilo, og to personer må hjelpe deg med å få den av og på.

Livet på en romstasjon handler naturligvis om mye mer enn å spise og sove og gå på do! Dette er bare en del mer tungvint enn vi ellers er vant til.

Ord å snakke om: romstasjon, tyngdekraft, vektløs

40

LF5_komplett_v3.indd 40

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hvordan kan du få i deg maten når du er på en romstasjon?

2 Hvorfor kan man ikke sove i en seng?

3 Hvor mye lengre kan kroppen bli mens man er på romstasjonen?

EM PL AR

4 Hva er H2O?

5 Hvorfor må man øve seg på å gå på do før reisen?

6 Hva er grunnen til at man må bruke bleie når man er på utsiden av romstasjonen?

KS

B Svar på spørsmålene.

SE

1 Hvorfor er det praktisk å spise med sugerør på en romstasjon?

2 Hva er grunnen til at man kan henge opp hengekøya i alle retninger?

G

3 Hvilke daglige gjøremål er nevnt i teksten?

IN

4 Hvilke andre daglige gjøremål kunne vært nevnt?

ER

5 Hvorfor kan man ikke legge seg og stå opp «etter lyset» om bord på romstasjonen?

6 Kroppen kan bli lengre når man er på romstasjonen. Hva tror du skjer med denne

VU

R

D

lengdeforskjellen når man er tilbake på jorda igjen? Forklar.

C Velg oppgaver.

1 Tenk deg at du er om bord på en romstasjon. Skriv dagbok om livet ditt der.

2 Tenk deg at du er på vei hjem fra et langt opphold på en romstasjon.

Hva gleder du deg til?

3 Hva tror du må til for å kvalifisere seg til å bli astronaut? Skriv en liste.

41

LF5_komplett_v3.indd 41

27/03/15 10:54

20 Lurt av store tall Hvordan kan vi bli lurt av store tall? @Martes matteblogg # Flest er ikke alltid mest!

IN

G

KS

SE

Det er ikke bare lillebror som lar seg lure.

Selgere, for eksempel, utnytter gjerne muligheten de har til å lure oss med store tall. Nå er taletid ofte inkludert i et mobilabonnement, men jeg vet at før fristet gjerne mobilselskapene med at man fikk en viss mengde gratis taletid ved å tegne et abonnement. 120 minutter gratis taletid, sto det kanskje i tilbudet. Hvorfor kunne de ikke like gjerne skrive to timer?

EM PL AR

Hvis jeg legger 18 kronestykker og to 10-kroner foran lillebroren min og ber ham velge, hva tror du han velger? Han velger 18 kronestykker, fordi det er flest mynter.

Og siden det er flest, tenker han at det er mest!

VU

R

D

ER

Jeg leste på nettet at det ble gjort et forsøk der deltakerne skulle sammenligne kjøp av to ulike oppvaskmaskiner. Deltakerne ble delt i to grupper, A og B. Begge gruppene fikk vite akkurat det samme om hvordan maskinene fungerte. Når det gjaldt garantitid for maskinene, ble dette oppgitt på to ulike måter. Gruppe A fikk vite at den ene maskinen hadde sju års garanti, og at den andre maskinen hadde ni års garanti.

Gruppe B fikk vite at garantien var 84 måneder og 108 måneder.

Hvilken gruppe tror du syntes det var størst forskjell på garantitiden?

Siden vi har lett for å la oss lure av store tall, kan vi også tenke motsatt. Et tall som kan virke litt for stort, kan man forsøke å framstille som et noe mindre tall. Onkelen min er et eksempel. Han er eiendomsmegler.

– Leiligheten koster bare to ni, sier han.

To ni? Hva betyr det? Det betyr to millioner ni hundre tusen. Hvorfor kan han ikke si det?

Da jeg var i en klesbutikk forleden, hørte jeg at ekspeditøren oppgav prisen på en bukse: – Den koster ett to, sa han. Ett to? Han mente ett tusen to hundre kroner! Kunne han ikke si det, da? Ett to? Det høres VELDIG billig ut! Lureri!

Ikke la deg lure!

PS: I morgen fyller forresten lillebroren min 60! (60 hva? Gjett!).

Ord å snakke om: blogg, garanti, eiendomsmegler

42

LF5_komplett_v3.indd 42

27/03/15 10:54

A Svar på spørsmålene.

1 Hvorfor tror lillebroren til Marte at 18 kroner er mer enn 20 kroner?

2 Hvor mye gratis taletid lokket gjerne mobilselskapene med?

3 Hva skulle forsøkspersonene i gruppe A og B sammenligne?

EM PL AR

4 Hva er forskjellen på sju og ni år, sammenlignet med 84 og 108 måneder?

5 Hvordan oppgir onkelen til Marte prisen på en leilighet som koster to millioner ni hundre tusen?

KS

6 Hvor mye kostet buksa Marte skriver om?

B Svar på spørsmålene.

SE

1 Hvorfor reklamerte mobilselskapene med gratis taletid på 120 minutter i stedet

IN

2 Hva betyr garantitid?

G

for to timer?

3 Hvorfor oppgav man garantitiden for oppvaskmaskinene på to ulike måter?

ER

4 Hvorfor mener Marte at ekspeditøren som selger bukser, driver med lureri?

D

5 Hvor gammel blir lillebroren til Marte?

VU

R

6 Hva tror du Marte vil med mattebloggen sin?

C Velg oppgaver.

1 Finn et annet eksempel enn det Marte nevner, der lillebroren hennes antakelig vil velge feil.

2 Svar på blogginnlegget til Marte.

3 Tenk at du er Marte. Skriv et nytt innlegg på bloggen.

43

LF5_komplett_v3.indd 43

27/03/15 10:54

21 Voksen for en dag Hvordan ville det vært plutselig å bli voksen?

EM PL AR

I en klasse skulle elevene skrive en tekst der de forestilte seg at de var voksne for en dag, for eksempel at de var en av de voksne hjemme. Her er en av tekstene:

G

SE

Frokosten ble ikke særlig rolig. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde to masete unger som skulle ha matpakke og komme tidsnok på skolen, og ha med seg rent gymtøy. Heretter kan de lage matpakken selv! Gymtøyet kan de forresten også begynne å vaske.

Ta ansvar!

KS

Min dag som voksen Var klokka sju alt? Da var det på tide å komme seg opp, opp av den trange, korte senga. Det skulle bli skikkelig deilig å slippe skolen! Hva med å ta bilen til jobben og få tid til en lang, rolig frokost!

VU

R

D

ER

IN

Det gikk overraskende greit å kjøre til jobben. Der satte jeg meg ved det største skrivebordet, men skjønte snart at det ikke var mitt. Den lille pulten i hjørnet var nok min. På pc-en var det festet mange Post-itlapper der det sto alt jeg måtte huske i løpet av uka. Noen rosa lapper og noen gule.

Jeg kastet alle de rosa og beholdt de gule.

Man kan bli altfor stressa av å ha for mange oppgaver! Dessuten fikk jeg diverse private SMS-er som jeg måtte tenke over: – Husk pølsesalg på fotballkampen i dag.

Møt kl 18. Hilsen LBK. – Husk at det er din tur til å handle inn og lage middag.

– Minner om trappevask, det ser ut som dere har glemt at det er deres tur.

Hilsen styret.

Etter å ha lest SMS-ene kastet jeg de gule Post-it-lappene også, tok meg en kopp kaffe og leste nyheter på nettet. Der dukket det stadig opp reklame.

Tur til Spania hørtes deilig ut! Hva med en ny bil? Jeg fikk det travelt, det var så vidt jeg fikk tid til lunsj. Enda det var en skikkelig god lunsj: to skolebrød og en cola.

Etter lunsj svarte jeg på SMS-ene: - Kan dessverre ikke selge pølser, har fått vondt i ryggen.

- Klart jeg husker det med handling og middag, men jeg spanderer pizza!

- Jeg vasket trappa i dag før frokost, noen andre må ha griset den til etterpå.

Var klokka fire alt? På tide å komme seg hjem etter en hektisk dag. Dessuten skulle jeg innom både et reisebyrå og en Volvoforhandler på hjemveien.

Ord å snakke om: stress, hektisk, reisebyrå

44

LF5_komplett_v3.indd 44

27/03/15 10:55

A Svar på spørsmålene.

1 Hvorfor ble det hektisk om morgenen?

2 Hvorfor vil jeg-personen kjøre til jobben?

4 Hvilke oppgaver får jeg-personen via SMS?

EM PL AR

3 Hvilket skrivebord var det riktige?

5 Hva er det jeg-personen blir fristet til gjennom reklame?

6 Hva har jeg-personen det travelt med etter jobb?

KS

B Svar på spørsmålene.

SE

1 Hva er det i innledningen som viser at jeg-personen plutselig har blitt stor?

2 Hva forteller den hektiske frokosten om hvordan jeg-personen har det når

G

han/hun er barn?

IN

3 Hvorfor satte jeg-personen seg ved det største skrivebordet, tror du?

ER

4 Hva forteller alle Post-it-lappene om jeg-personen?

5 Se på svarene jeg-personen gir på SMS-ene. Hva forteller svarene om

D

jeg-personen?

R

6 Tror du jeg-personen som skriver, er gutt eller jente? Og hvem bytter jeg-personen

VU

rolle med? Begrunn svaret ditt.

C Velg oppgaver.

1 Tenk deg at du er jeg-personen. Skriv fortsettelsen på fortellingen.

2 Hva tror du sto på alle Post-it-lappene? Skriv forslag.

3 Skriv din egen tekst der du forestiller deg at du er voksen for en dag.

45

LF5_komplett_v3.indd 45

27/03/15 10:55

22 Regn med pyramidebyggerne Hvor mange arbeidere måtte til for å bygge en pyramide?

KS

enkelt arbeider brukte per dag. Men for å finne ut hvor mange arbeidere som skulle til, måtte han vite hvor lang tid de hadde på seg til å få byggverket ferdig.

IN

G

SE

Da er spørsmålet: Hvor mange mann måtte til for å utføre denne jobben? Og hvor mange år trengte de? Professor Stuart Kirkland Wier bestemte seg for å bruke matematikk for å finne svaret. Han valgte den største pyramiden, Keopspyramiden.

Den er 139 meter høy (opprinnelig var den 146,5 meter) og veier nesten åtte millioner tonn. Det var enorme mengder stein som måtte bankes løs, fraktes, hogges til og løftes på plass. Dette arbeidet krevde mye energi!

EM PL AR

Hvordan greide de gamle egypterne å bygge de enorme pyramidene sine? De hadde verken heisekraner, gravemaskiner eller dynamitt. Brukte de rett og slett bare egen kropp og muskelkraft? Antakelig var det slik.

ER

Wier satte opp mange små regnestykker for å finne ut hvor mye energi som krevdes.

VU

R

D

Hvor mye energi krevdes det for å løfte 7,7 millioner tonn stein opp fra bunnen av steinbruddet? Hvor mye energi gikk med til å slepe steinene flere hundre meter bort til byggeplassen? Det var ikke enkle regnestykker. For eksempel krevdes det mindre energi å sette de første steinene på plass rett på bakken sammenlignet med de som skulle plasseres 146 meter høyere opp!

Energi måles i kalorier eller joule, og Wier klarte å regne ut hvor mange billioner joule som måtte til for å bygge pyramiden.

Han visste omtrent hvor mye energi én

Det var vanlig at en farao begynte å bygge en pyramide så snart han kunne. Han skulle begraves i pyramiden, og levealderen var ikke særlig høy. Keops var farao i 23 år, og Wier gikk ut fra at arbeidet med pyramiden varte hele denne tiden. Hvis folk arbeidet absolutt hver eneste dag hele året, i 23 år, ble det omtrent 8400 arbeidsdager.

Da skulle det holde med gjennomsnittlig 10 000 arbeidere på byggeplassen hver dag. Det tilsvarer omtrent én prosent av Egypts befolkning på den tiden.

Wier fant svarene gjennom matematikk.

Men ingen vet nøyaktig hvordan pyramidene ble bygget, eller hvor mange som deltok.

Det får vi kanskje aldri vite.

Ord å snakke om: energi, steinbrudd, joule

46

LF5_komplett_v3.indd 46

27/03/15 10:55

A Svar på spørsmålene.

1 Skriv setningen som viser i hvilket land de bygget pyramider.

2 Hvilket fag brukte Wier for å finne ut hvor mange arbeidere som måtte til for å bygge en pyramide?

EM PL AR

3 Hva het den største pyramiden? Hvorfor het den det?

4 Skriv setningen som viser at de som bygget pyramider, ikke hadde noen fridager.

5 Hvilken måleenhet har man for energi?

KS

6 Hvor mange arbeidere regnet Wier med at det var på byggeplassen hver dag?

B Svar på spørsmålene.

SE

1 Hvorfor spørres det om hvor mange mann som måtte til for å utføre jobben?

Hvorfor spør man ikke om kvinner, tror du?

G

2 Hvilke ulike arbeidsoppgaver for å bygge en pyramide nevnes i teksten?

IN

3 Hva var grunnen til at noen av oppgavene ble vanskeligere etter som pyramiden

ER

vokste?

4 Hvorfor regnet Wier med at det tok 23 år å bygge Keopspyramiden?

D

5 Se på illustrasjonen. Hva forteller den deg?

R

6 Hvorfor var det så viktig for en farao å komme raskt i gang med å få bygget

VU

en pyramide?

C Velg oppgaver.

1 Tenk deg at du er en av dem som bygget Keopspyramiden. Beskriv arbeidsdagen din.

2 Lag en plakat som skal lokke turister til å besøke pyramidene i Egypt.

3 Tenk deg at du er faraoen Keops. Fortell om livet ditt og om planene for pyramiden.

47

LF5_komplett_v3.indd 47

27/03/15 10:55

EM PL AR

© 2015 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS ISBN 978-82-492-1757-1 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2015

KS

Forlagsredaktør: Kristin Hide

SE

Grafisk design og tilrettelegging: Allworthy Design Trykk og ferdiggjøring: Livonia Print SIA, Latvia

G

Illustrasjoner: Tegninger: Ida Kristin Hanevold Foto: Shutterstock og NASA

VU

R

D

ER

IN

Tekstkilder: Asker Skiklubb: Kilde for teksten «Langrennsgruppa i S.I.K». Bearbeidet etter avtale.

Bjørneparken: Kilde for teksten «Elgen – skogens konge». Bearbeidet etter avtale.

Den Norske Turistforening: «De ni fjellvettreglene». forskning.no/Anne Lise Stranden: Kilde for teksten «Reklame». Bearbeidet etter avtale. forskning.no/videnskap.dk/Louisa Field: Kilde for teksten «Lyder påvirker smaken».

Hjorth, Vigdis: Utdrag fra Jørgen + Anne er sant, Bokklubben Barn 1994 / J.W. Cappelens Forlag 1984.

Naturfagsenteret/naturfag.no: Kilde for teksten: «Naturfagtime». Bearbeidet etter avtale.

Nysgjerrigper.no/Trine-Lise Gjesdal: Kilde for teksten «Å gjøre noen en bjørnetjeneste». Bearbeidet etter avtale. nysgjerrigper.no/Trude Hauge: Kilde for teksten «Hvor høyt er det mulig å bygge?». Bearbeidet etter avtale. nysgjerrigper/Dagny Holm: Kilde for teksten «Regn med pyramidebyggerne»». Bearbeidet etter avtale. nysgjerrigper.no/Magnus Holm: Kilde for teksten «Lure bier lukter seg fram». Bearbeidet etter avtale. nysgjerrigper/Vera Michalsen: Kilde for teksten «Å leve om bord i en romstasjon». Bearbeidet etter avtale.

Opplysningskontoret for frukt og grønt/frukt.no: «Norske poteter».

Silverstein, Shel: «Anna Susanna» og «Kilne Kjell» fra Lys på loftet, Ernst G. Mortensens Forlag AS, 1988.

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN ­Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er ­hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

LF5_komplett_v3.indd 48

27/03/15 10:55