Leseforståelse 6 bokmål by GAN Aschehoug

Hanne Solem

EM PL AR

Leseforst책else 6

GAN Aschehoug

Til de voksne

EM PL AR

Leseforståelse 6 er en bok som gir elevene trening i leseforståelse og lesing som grunnleggende ferdighet. Alle tekstene har oppgaver på ulike nivåer knyttet til forskjellige aspekter ved leseforståelse. Elevene får trening i å hente informasjon direkte ut av teksten, å tolke og kombinere informasjon og å reflektere rundt form og innhold. Nivåinndelingen på oppgavene gjør at denne boka passer for sammensatte elevgrupper der ulike lese- og skriveferdigheter er representert.

Leseforståelse 6 inneholder 21oppslag som hver består av en tekst med tilhørende oppgaver. Elevene møter ulike typer tekster på tvers av fag, i tråd med læreplanenes føringer om lesing som grunnleggende ferdighet.

Hvert oppslag innledes med et spørsmål som tar utgangspunkt i det aktuelle temaet og i elevenes forkunnskaper. Spørsmålene, i tillegg til «Ord å snakke om», som står etter hver tekst, egner seg godt som utgangspunkt for felles samtale og refleksjon i forkant av arbeidet med oppslaget.

Leseforståelse 6 gir også elevene inspirasjon til egen tekstskaping. Hvert oppslag har ulike skriveoppgaver knyttet til temaet.

Leseforståelse 6 Lærerens bok Lærerens bok er en kort veiledning som inkluderer fasit, slik at læreren raskt skal kunne vurdere om svaret på et spørsmål er rimelig. Noen spørsmål vil ha flere mulige svar. Lærerens bok kan lastes ned gratis fra forlagets hjemmeside, www.gan.aschehoug.no. Leseforståelse 6 inngår i serien Leseforståelse som dekker 1.–7. trinn.

Innhold

EM PL AR

Reklamen du ikke ser, men blir påvirket av 4 Hvilken ball kan man kaste lengst med? 6 Inas reisetips 8 342 dager i verdensrommet 10 Rallarvegen på sykkel 12 Bilder på sosiale medier – voksne bør skjerpe seg! 14 Slåsskamp som underholdning 16 Til værs i en ballong 18 Bokanbefaling: Vi er molekyler 20 Lar du deg forstyrre av lyder fra mobilen? 22 Juleeksperimenter 24 Lettere forkjølet med lite søvn 26 Rare dyr 28 Kjerringråd 30 Hvorfor vil myggen ha blodet ditt? 32 Tomatfestival, eller tomatkrig? 34 Vanskelige valg 36 Du store, vide verden 38 Hvordan stoppe digital mobbing 40 Veier du det samme uansett hvor du er på jorda? 42 Olav den hellige 44

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 1 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Reklamen du ikke ser, men blir påvirket av Hvor møter du reklame i hverdagen? I hvilken grad blir du påvirket av reklame, tror du? de jobber. Vi kan også kalle dem multitaskere. Og nettopp multitaskerne lot seg påvirke av reklamene de trodde de knapt la merke til.

Når reklamen surrer over skjermen, tenker du kanskje at du knapt legger merke til den. Men er det egentlig slik? Blir vi påvirket uten å vite det? Nå har amerikanske forskere funnet ut at reklamen kan gjøre inntrykk likevel. I alle fall på en god del av oss.

Husket like godt med flere oppgaver Til sammen 142 forsøkspersoner fikk først i oppgave å bare se på reklamer. Det var altså ikke noen andre forstyrrende elementer. Da var det de analytiske personene som husket reklamen best.

Forskerne hadde mange forsøkspersoner som de delte inn i to grupper ut fra personlighet. Den ene gruppen besto av personer som konsentrerte seg om én oppgave om gangen, og som lett mistet konsentrasjonen hvis de skulle spre oppmerksomheten. De var det vi kan kalle analytiske.

Men så skulle alle se reklamer samtidig som de gjorde en annen oppgave. Da klarte de analytiske å huske reklamene bare halvparten så bra. Multitaskerne, derimot, klarte å huske reklamene akkurat like lett som før. Selv når de fikk en tredje oppgave, husket de reklamen like bra. Det gjorde ingen forskjell.

Forsøkene viste også at humøret påvirket forsøkspersonene. Jo bedre humør de var i, desto flinkere til å multitaske ble de, og dermed altså lettere påvirkelige for reklamen.

Personene i den andre gruppen var derimot flinke til å ta inn mange inntrykk på en gang, de var det vi kan kalle holistiske. Slike mennesker liker for eksempel gjerne å høre på musikk mens

EM PL AR

Er du flink til å gjøre mange ting på en gang? Da blir du nok påvirket av reklame uten å merke det.

Ord å snakke om: forsøksperson, analytisk, holistisk, multitasker

1 nettsteder på en gang når du sitter foran datamaskinen, og kanskje lyser det fra mobilen mens en TV-kanal surrer i bakgrunnen, fylt av reklameinnslag? (Og er du kanskje i litt for godt humør?).

A Svar på spørsmålene 1 Hva kan vi kalle en holistisk person? 2 Beskriv hva som kjennetegner en holistisk person.

EM PL AR

Er du en multitasker? Er du kanskje en multitasker? Og tror du at reklame ikke gjør inntrykk på deg? Da må du altså tenke deg om igjen. I hvert fall hvis du ønsker at all den reklamen du blir utsatt for hver dag, ikke skal påvirke deg. Er du på flere

3 Hvor mange personer var det i hver forsøksgruppe, hvis gruppene var like store? 4 Hvilke tre forsøk ble gjort?

5 Hva var det som gjorde at de analytiske forsøkspersonene ikke klarte å huske reklamen de hadde sett?

6 På hvilken måte kan humøret vårt ha noe å si for hvordan vi påvirkes av reklame?

B Svar på spørsmålene

1 Hva betyr det å måtte spre oppmerksomheten sin? 2 Hva skjer med analytiske personer når de sprer oppmerksomheten?

3 Hva ville forskerne finne ut når de delte forsøkspersonene inn etter personlighet? 4 Hva fant de ut?

5 Er du selv en holistisk eller analytisk person? Begrunn svaret ditt.

6 Foreslå hvordan reklamemakerne kan utnytte at multitaskere lar seg påvirke av reklame.

C Velg oppgave 1 Skriv en tekst om ditt forhold til reklame. 2 Finn en reklame i et blad eller en avis. Behold bildene, men lag en ny reklametekst. 3 Lag en helt ny reklame med tekst og bilde. Velg målgruppe selv, f.eks. hundeeiere, reiseglade, fotballsupportere, småbarnsforeldre eller tenåringer.

Hvilken ball kan man kaste lengst med?

Elevene utformet tabeller der de kunne skrive inn nødvendige opplysninger om ballene, registrere kastene og finne ut gjennomsnittslengde. Så satte de opp regler for kastingen: • Alle kan kaste ballen på den måten de synes er best. • Det er lov å ta løpefart. • Lengden på kastet er der ballen treffer første gang. • Alle får to forsøk. • Alle kast utføres utendørs.

I 2013 var det 5.-klassingene ved Samfundets skole i Kristiansand som vant matematikkprisen i «Årets nysgjerrigper». Bakgrunnen for at de ble nysgjerrige nok til å starte en undersøkelse som kunne gi dem en pris, var kravene til å få idrettsmerket. Å kaste med ball var en av øvelsene, og da begynte diskusjonen: Hvilken ball kan man kaste lengst med? Dette ville elevene forske på.

EM PL AR

Hvilken type ball ville du valgt hvis du skulle kaste lengst mulig? Hvorfor?

Elevene samlet inn en mengde baller. Noen fant de på skolen, andre hadde de med hjemmefra: tennisball, våt tennisball, myk terapiball, sprettball, skumball, fotball, volleyball, basketball, medisinball, kule, håndball, bordtennisball, golfball, badeball, stor klinkekule, innebandyball og bandyball. De ble enige om å begynne med seks baller som hadde ulik størrelse og vekt, nemlig tennisball, kule, fotball, håndball, skumball og medisinball. De målte omkrets og vekt på hver av disse ballene, og hver elev gjettet hvilken ball de kunne kaste lengst. Alle måtte begrunne valget sitt. Det viste seg at elevene trodde tennisballen ville vinne, blant annet fordi den passet så godt i hånden. Medisinballen trodde de ville tape, og de begrunnet det med at den passet bedre til trening enn til kasting.

Etter å ha gjennomført forsøket med de seks ballene var elevene klare for en ny runde. Det stemte at det var tennisballen som vant, og nå valgte de sju andre baller som lignet på tennisballen i både vekt og størrelse. Hva fant elevene ut? Og hva lærte de? Elevene brukte mye matematikk i dette forskningsprosjektet. De regnet, målte og veide, og de sammenlignet både omkrets og vekt på ballene. Ut fra alle kastene, målingene og utregningene klarte elevene å oppsummere hvorfor de kastet en ball lenger enn en annen. De kom fram til at den ideelle kasteballen veide mellom 45 og 90 gram og hadde en omkrets på rundt 14 cm. Dessuten burde ballen være

Ord å snakke om: idrettsmerke, terapiball, medisinball, omkrets, luftmotstand

2 formet slik at den gav minst mulig luftmotstand. Det er nemlig ikke nok at ballen er rund! Det forskes stadig for å finne ut hvilke håndballer og fotballer som beveger seg best i lufta.

Det er overflaten på ballen som er avgjørende, for eksempel hvordan ballen er sydd sammen, og hvor lange sømmene er. Men dette er nok mest aktuelt på et høyere nivå enn det du trenger for å få idrettsmerket!

EM PL AR

A Svar på spørsmålene

1 Hvorfor begynte elevene å lure på hvilken ball man kan kaste lengst med? 2 Hvor mange ulike baller samlet elevene inn til forsøket?

3 Hvilken ball tippet elevene ville tape i det første forsøket? Hvorfor? 4 Hva var forskjellen på antall baller i første og andre forsøk? 5 Hva trengte elevene matematikk til?

B Svar på spørsmålene

6 Beskriv den ballen som elevene mente var ideell for lange kast.

1 Hvilke av ballene som elevene samlet inn, synes du ikke egner seg spesielt bra til å kaste langt med? Begrunn svaret ditt.

2 Hvorfor målte de vekt og omkrets på ballene, tror du? 3 Se på reglene for kasting. Hvilke av reglene kan påvirke lengden på kastet mest? Begrunn svaret ditt.

4 Hvorfor valgte elevene baller som lignet på tennisballen, i andre forsøk?

5 Hva er det, blant annet, som avgjør hvordan en ball beveger seg i lufta?

6 Hvorfor forskes det på dette, tror du?

C Velg oppgave 1 Tenk deg at du deltok i forsøket. Beskriv hva du gjorde, og hvordan det gikk. 2 Tenk deg at dere skulle finne ut hvilken ball dere klarte å sparke lengst. Hvilke regler for sparking ville du foreslått? 3 Finn ut hvilke øvelser som inngår i og hvilke krav som stilles til ett eller flere idrettsmerker.

Inas reisetips Hvilke hilsemåter bruker du? Hvilke andre hilsemåter kjenner du til?

EM PL AR

Japan Kommer du til Japan, er det greit å vite at der er det utrolig viktig å ønske gjestene sine velkommen. Vanligvis gjøres dette ved at man bukker. Bukket kan variere fra et lite nikk til et dypt bukk. Hvis man står på et tamati-gulv, som er et typisk tradisjonelt japansk gulv, går man helt ned på knærne når man bukker. Et langt og dypt bukk betyr ekstra stor respekt. Nå er visst ikke slike dype bukk så veldig vanlig blant ungdom, men det kan jo være greit å vite litt om bukkingen. Du kan jo bli litt overrasket hvis noen bukker så dypt for deg at pannen omtrent slår i gulvet! Tibet I Tibet skal de ha en gammel hilsemåte som kan virke litt uhøflig for oss «utenfra». Man rekker rett og slett tunge for å hilse! Tradisjonen går visst helt tilbake til det 9. århundre, da det levde en ond konge i landet. Han var kjent som Lang Darma og hadde svart tunge.

New Zealand Når du hilser på noen, pleier du kanskje ikke å gjøre det ved hjelp av nesa? Å gni neser er en flere hundre år gammel tradisjon på New Zealand, som skal få deg til å føle deg ekstra velkommen. Ved å hilse slik blir du ikke lenger en besøkende, men en av folket. Eller en «tangata whenua», som det heter blant maoriene, den opprinnelige befolkningen på New Zealand. Urbefolkning, heter det vel. Det kan kanskje være greit å øve seg litt på nesehilsen i forkant, man kan jo fort gjøre litt feil eller bli misforstått. ☺

du kan hilse med respekt. Du kan jo øve deg litt på denne også?

Skal vi gni neser? Reisetipsene mine i dag handler om ulike måter å hilse på, det kan nemlig være ganske ulikt fra land til land. Det kan jo være greit å unngå å dumme seg for mye ut?

Filippinene Hvis turen går til Filippinene, og du skal hilse på en eldre person, er det veldig viktig å vise respekt. Du bøyer deg litt, med den høyre hånden tar du tak i den høyre hånden til den gamle, og så fører du hånden opp til pannen hans eller hennes. Når knokene berører pannen til den gamle, sier du «mano po». Mano betyr hånd og po betyr respekt. Da har du vist at

Ord å snakke om: tradisjon, urbefolkning, respekt

3 Da kongen døde, var mange redde for at han skulle bli gjenfødt som en annen person. Derfor begynte folk å rekke tunge til hverandre når de skulle hilse – for å vise at de ikke var en

gjenfødelse av Lang Darma. Det kan kanskje være smart å unngå blåbærsyltetøy til frokost hvis du skal hilse på noen i Tibet?

EM PL AR

A Svar på spørsmålene

1 Skriv den setningen i teksten som forklarer hva urbefolkning betyr.

2 Hva er grunnen til at man skal si «mano po» når man hilser på en eldre person på Filippinene? 3 Hvilken hilsemåte viser at den er tilpasset høyrehendte? 4 Hva er et tamati-gulv?

5 Hvilken hilsemåte kan virke uhøflig hvis man ikke kjenner til den?

B Svar på spørsmålene

6 Hva kjennetegnet Lang Darma?

1 Hva er Inas formål med å gi disse tipsene?

2 Hva kan man oppnå på New Zealand ved å hilse som en maori? 3 Hva mener Ina med at man kan bli misforstått eller gjøre feil?

4 Hvorfor er ikke dype bukk så vanlig blant japansk ungdom, tror du? 5 Hvorfor får du råd om ikke å spise blåbærsyltetøy til frokost i Tibet?

6 Hvilke av hilsemåtene tror du det er minst sjanse for at du får erfare som turist? Begrunn svaret ditt.

C Velg oppgave 1 Illustrer en eller flere av hilsemåtene og skriv en kort forklarende tekst til. 2 Forestill deg at du er på reise og opplever noe av det Ina har tipset deg om. Fortell hvordan det gikk. 3 Skriv dine egne reisetips.

342 dager i verdensrommet Hvordan er det å oppholde seg på en romstasjon ute i verdensrommet over lang tid, tror du?

EM PL AR

Dersom hele ferden til Scott Kelly og Mikhail Kornijenko går som planlagt, vil dette være den lengste perioden en amerikansk astronaut har oppholdt seg i rommet. I 342 dager skal Scott Kelly og hans russiske kollega bo og jobbe på romstasjonen. Hva skjer med øynene, skjelettet og blodårene etter nesten ett år uten tyngdekraft? Hvordan går det med musklene? Blir kroppen svekket av å være i verdensrommet? Og hvordan oppfører et menneske seg etter å ha oppholdt seg så lenge i verdensrommet? Uten å delta i dagligdagse aktiviteter som å gå på jobben, møte venner, være sammen med familien, reise på ferie? Uten å sove i en vanlig seng på gulvet? På romstasjonen sover nemlig astronautene i en sovepose som er bundet til veggen. Alt dette kan være viktig kunnskap å ha hvis vi en gang skal sende mennesker til Mars. Det å sende mennesker til Mars er fortsatt langt fram i tid, men reisen dit vil i tilfellet ta lang tid og kan sammenlignes med oppholdet Scott Kelly og Mikhail Kornijenko har på romstasjonen. Fotografiet viser hav og land, slik det så ut da romstasjonen passerte i en høyde av 430 kilometer.

Gjennom nesten et år, fra sommeren 2015, følger amerikanske forskere med på hva som skjer med kroppen til tre astronauter. To av dem, amerikaneren Scott Kelly og russeren Mikhail Kornijenko, oppholder seg i verdensrommet, på en internasjonal romstasjon, mens den tredje er på jorda. Det spesielle er at den astronauten som er igjen på jorda, Mark Kelly, er enegget tvilling med Scott Kelly. Siden Scott og Mark er så like, kan forskerne bruke Mark som

sammenligning. Hva skjer med kroppen til Scott ute i verdensrommet, sammenlignet med Marks kropp?

Hva skjer egentlig med kroppen når man oppholder seg i verdensrommet over tid? Det vil noen amerikanske forskere finne ut av. De fleste ekspedisjonene med astronauter varer fra fire til seks måneder. Ved å doble dette tidsrommet håper forskerne å forstå bedre hvordan menneskekroppen påvirkes av lengre perioder i nesten vektløs tilstand. Ute i verdensrommet er det nemlig ingen tyngdekraft.

Ord å snakke om: romstasjon, vektløs, enegget

A Svar på spørsmålene 1 Hva heter de tre astronautene teksten handler om?

EM PL AR

Det er bare noen hundre mennesker som har sett jorda fra verdensrommet. Scott Kelly har oppdaget at jorda er så flott og interessant å se fra rommet, at han har tatt mange fotografier som han har lagt ut på nettet. Blant annet har han oppdaget at overflaten på planeten kan ligne på det som vi ellers kan se i et mikroskop.

2 Hvorfor var det ikke den russiske astronauten som ble igjen på bakken? 3 Hvor mange uker skal oppholdet i verdensrommet vare?

4 Skriv setningen som viser at astronautene skal arbeide på romstasjonen.

5 Hvorfor kan ikke astronautene sove i en vanlig seng?

B Svar på spørsmålene

6 Omtrent hvor mange har sett jorda fra verdensrommet?

1 Hvorfor skal dette oppholdet i verdensrommet vare lenger enn det som er vanlig? 2 Hva er fordelene med å ha med eneggete tvillinger i forskningsprosjektet?

3 Hvorfor står det at astronautene går glipp av en dagligdags aktivitet som jobben – de jobber jo på romstasjonen?

4 Hvilke grunner kan det være til at man oppfører seg annerledes etter et langt opphold på en romstasjon?

5 Hva oppdaget Scott Kelly, og hvordan deler han dette med andre? 6 Hvilken nytte kan man ha av kunnskapen som kommer ut av dette prosjektet?

C Velg oppgave 1 Forestill deg at du er en av de to astronautene om bord på romstasjonen. Skriv en dagboktekst. 2 Hva tror du forskerne finner ut? Tenk deg at du har fått vite det, og skriv en rapport om funnene. 3 Forestill deg at du får være med på den første reisen til Mars. Hva skjer når dere kommer fram?

Rallarvegen på sykkel Hva vet du om Hardangervidda? Hvilket utstyr trenger man for å dra på lengre turer med sykkel?

Passer for familier Rallarvegen på sykkel kan være en fin familietur enten barna sykler på egen sykkel eller sitter i barnesete eller barnetilhenger. De mange nedoverbakkene gjør veien lett å sykle. Ta deg god tid nedover de bratteste bakkene og sjekk bremsene før turen starter! Avslutt gjerne turen på Flåm og ta toget tilbake. Det er flere overnattingsmuligheter underveis, alt fra telting til turisthytter og hotell. Noen av overnattingsstedene underveis er merket med Syklist Velkommen. Det er overnattingssteder som er spesielt tilrettelagt for syklister. Dette betyr at det er sikker parkering for sykkelen og gode tørkemuligheter for klær. Dessuten er sykkelverktøy og lappesaker tilgjengelig.

Rallarvegen har blitt en sykkelvei i spennende natur I dag er det rundt 25 000 syklister fra hele verden som besøker Rallarvegen hver sommer. På tur langs Rallarvegen vil du oppleve fantastisk natur, helt fra 1301 moh., Rallarvegens høyeste punkt ved Taugevatn, og ned til fjorden. Naturen er skiftende og spennende, fra karrig høyfjell til frodig vestlandsnatur.

EM PL AR

Hva var opprinnelig Rallarvegen? Rallar betyr egentlig anleggsarbeider, og Rallarvegen ble anlagt i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Da var det nødvendig med en transportvei over fjellet for å frakte materialer, utstyr og forsyninger til anleggsstedene. Veien ble påbegynt i 1894 og sto ferdig i 1902. Rallarvegen er i dag et vakkert minne om det store arbeidet som byggingen av Bergensbanen var. Rallarvegen som sykkelvei ble åpnet sommeren 1974.

Selve Rallarvegen er bilfri grusvei. Noe av veien har grovt underlag, derfor er terrengsykkel en fordel, men mesteparten av veien har god grusveistandard. Det er mest nedover, ellers er det litt småkupert. Flåmsdalen har asfaltert vei som er åpen for vanlig biltrafikk, noe man må ta hensyn til på vei nedover dalen.

Prøv deg på sykkel langs RALLARVEGEN – med start på Haugastøl! Rallarvegen er et kulturhistorisk minnesmerke. Rallarvegen er 80 km lang, og går over Hardangervidda, fra Haugastøl via Finse, Hallingskeid og Myrdal og ned til Flåm.

Ord å snakke om: rallar, kulturhistorisk minnesmerke, forsyninger, karrig

5 Sykkellykt kan være smart, selv midt på lyseste sommeren – du sykler nemlig gjennom et par tunneler der det er praktisk å ha lykt! Flere tips til denne og andre fine sykkelturer kan du få av Syklistenes Landsforening: www.syklistene.no

A Svar på spørsmålene 1 Hvorfor ble Rallarvegen anlagt? 2 Hvor lang tid tok det å bygge veien?

3 Hvor er det høyeste punktet langs Rallarvegen?

EM PL AR

Tips: Rallarvegen egner seg best for sykling i perioden fra midten av juli til slutten av september. Helgene i august og september er veldig populære, og vil du ha en tur uten altfor mange andre syklister, er det best å reise midt i uka. Skal du overnatte i Flåm, bør du være tidlig ute med å bestille plass. Plass til sykkelen på toget må også bestilles i tide.

4 Hvorfor kan det være en fordel å bruke terrengsykkel?

5 Forklar hva disse tallene står for i teksten: 80, 1894, 1902, 1974, 25 000, 1301.

6 Hvor kan man få mer informasjon om sykkeltur langs Rallarvegen?

B Svar på spørsmålene

1 Hva er det som gjør Rallarvegen familievennlig? 2 Hvilken del av veien kan være trafikkfarlig?

3 Hvilken type overnattingssted bør man velge hvis sykkelen må repareres?

4 Hvorfor anbefales ikke Rallarvegen tidlig på sommeren og sent på høsten, tror du?

5 Hvilke forberedelser bør gjøres før turen, ifølge denne teksten? 6 Hva er det i denne teksten som kan friste leserne til å velge å sykle langs Rallarvegen?

C Velg oppgave 1 Lag en reklameplakat for sykling langs Rallarvegen. 2 Skriv et reisebrev fra en sykkeltur med overnattinger. 3 Finn ut mer om Hardangervidda, og skriv en tekst om denne nasjonalparken.

Bilder på sosiale medier – voksne bør skjerpe seg! Hva synes du om at foreldre legger ut feriebilder av barna sine på sosiale medier? Ville du selv satt noen begrensinger når det gjelder bilder av deg selv? Mange foreldre legger ut ekstra mange bilder av barna sine på sosiale medier i ferien. Aftenposten Junior spurte barn fra ulike steder i landet hva de syns om dette:

Ole Magnus (12): Voksne må ikke legge ut pinlige bilder av barn. Det hadde for eksempel vært kjempeflaut om noen nå hadde lagt ut et bilde av meg fra da jeg var baby. Jeg synes man bør spørre før man tar bildet, om det er greit at det brukes på nettet. Man bør ikke ta bilder av mennesker som sover, for eksempel.

Jakob (12): Foreldre må huske på at bilder lett kan spres på nettet, derfor bør de tenke nøye gjennom hvilke bilder de legger ut av barna sine. Foreldrene mine legger aldri ut bilder av meg, fordi jeg ikke vil at de skal gjøre det.

EM PL AR

Jeg tror mange barn er flinkere enn voksne til å spørre om lov før de legger ut bilder av andre. Mamma spør meg ikke alltid om lov, så av og til kan jeg bli litt irritert på henne.

Karen (12): Jeg tror egentlig voksne er ganske flinke til å spørre barna sine om lov. Jeg synes i alle fall de bør spørre barn som er eldre enn ti år, før de legger ut bilder av dem. Jeg sier alltid ja når foreldrene mine spør meg om lov.

Benita (10): Voksne bør skjerpe seg litt på Facebook. Noen voksne tenker nok at det ikke er så viktig å spørre fordi det «bare er barn».

Jeg er på Instagram, men der legger jeg aldri ut bilder av meg selv.

Foreldre bør spørre barna om lov fra de er åtte år. Mamma spør meg alltid om lov først, og som regel er det greit, men av og til sier jeg nei.

Amalie (10): Det er viktig at de som er på bildene, synes at de ser fine ut på bildet som legges ut på nett. Når barn er 11–12 år, bør voksne spørre dem om lov før de legger ut bilder. Mamma spør meg ikke alltid om lov før hun legger ut bilder av meg på nettet, men jeg stoler på at hun velger fine bilder av meg.

Jenny (10): Voksne bør spørre før de tar bilder, om det er greit at de brukes på Facebook. Og så må de også vise barna bildet før de legger det ut, sånn at de kan godkjenne det.

Ord å snakke om: sosiale medier, lukkede grupper, lav oppløsning, Datatilsynet

A Svar på spørsmålene 1 Hva er barn flinkere til enn voksne, ifølge Benita?

EM PL AR

Råd til foreldre: 1 Ikke del bilder av barn i veldig private situasjoner. Kilde: Datatilsynet 2 Det er stor forskjell på å publisere noen få og mange bilder. 3 Del med færrest mulig, lag for eksempel lukkede grupper. 4 Bruk lav oppløsning, sånn at bildet ikke så lett kan brukes av andre. 5 Spør alltid før du deler bilder av andre. Respekter alltid svaret.

2 Hvem stoler på at de voksne alltid legger ut fine bilder? 3 Hva mener Ole Magnus med pinlige bilder?

4 Hvem av barna har opplevd at foreldrene legger ut bilder av dem uten å spørre først? 5 Hvem sier av og til nei når de voksne spør om lov til å legge ut bilder?

B Svar på spørsmålene

6 Aldersgrensen for Instagram er 13 år, men det kan brukes av yngre barn etter tillatelse fra foreldrene. Hvem av barna har fått tillatelse?

1 Hva mener Benita med «fordi det bare er barn»? 2 Hva tror du Jakob advarer mot når han sier at bilder lett kan spres på nettet?

3 Hva er forskjellen på Karen, Jenny og Amalies syn på å spørre barna før man legger ut bilder?

4 Hva er forskjellen på Benitas og Jennys erfaring med foreldre som legger ut bilder av dem uten å spørre først?

5 Denne teksten er fra Aftenposten Junior, som er beregnet på barn og unge. Hvorfor står det da råd til foreldrene der?

6 Er det noen av rådene fra Datatilsynet man lett kan glemme å følge? Begrunn svaret ditt.

C Velg oppgave 1 Skriv hva du mener om at voksne legger ut bilder av egne barn uten å spørre først. Skriv det gjerne som et leserinnlegg. 2 Lag en illustrert plakat med rådene fra Datatilsynet. 3 Skriv dine egne råd til foreldre som bør skjerpe seg.

Slåsskamp som underholdning

publikum å se på, gjorde ikke keiseren mindre populær! Og dyrebeskyttelse hadde nok ingen hørt om på den tiden.

I Romerriket var det vanlig med gladiatorer som sloss for livet for å underholde andre, ikke minst dem som satt med makten. De fleste gladiatorene var slaver, men det fantes også mennesker som sloss frivillig som gladiatorer for å tjene penger. Mange av de beste gladiatorene ble sett på som helter. Vi kan sammenligne dem med dagens fotballhelter.

EM PL AR

Hva vet du om gladiatorkamper? Hva tenker du om å bli underholdt av slåsskamp?

Gladiatorene fikk opplæring på egne gladiatorskoler eid av rike folk. Slaver ble ofte kjøpt inn til skolene, og der ble de trent opp til å bli gode slåsskjemper. Jo bedre de ble til å slåss, jo mer penger tjente han som eide dem.

Ofte ble gladiatorene solgt til keiseren, som fikk bygd egne arenaer til kampene. Colosseum i Roma var en slik arena. Keiseren brukte gjerne gladiatorene for å gjøre seg populær. Han visste at gladiatorkampene var en veldig ettertraktet underholdning blant romerne. De elsket å se folk slåss mot hverandre eller mot ville dyr. De ville dyrene kunne være både tigere, elefanter, neshorn, sjiraffer, ulver, bjørner og løver. Dyrene, som var hentet fra andre land, var gjerne sultne og derfor sinte og lette å hisse opp til en slåsskamp. En kamp kunne vare hele dagen, og gladiatorene brukte både spyd, sverd, nett og ulike slagvåpen. Det at det var gratis for

Når det var to gladiatorer som sloss mot hverandre, var gjerne den ene utstyrt med gode våpen, mens den andre hadde langt dårligere. Det kunne for eksempel være en dødsdømt fange, og for ham var kampen ekstra risikabel. Det var stor risiko for å bli drept, og det kom ikke bare an på motstanderen. Det var også slik at keiseren eller publikum kunne bestemme om en gladiator skulle få leve. Ved å rope eller vise tegn med tommelen avgjorde de gladiatorens skjebne. Hvis gladiatoren hadde vist at han var tapper og god til å slåss, fikk han gjerne leve. En annen grunn var at det var dyrt å lære opp nye gladiatorer. De fleste gladiatorene overlevde rundt 10–12 kamper. Det hendte også at kvinner ble gladiatorer. De ble kalt gladiatriser, og de deltok frivillig. Gladiatrisene kjempet om kvelden når det var månelyst, for da var det flest publikum på tribunene. Det var mange som ikke likte at kvinner sloss på denne måten, og begrunnelsen deres var at det passet best for menn. Etter hvert ble det forbudt for kvinner å delta. Ord å snakke om: gladiator, helt, arena, risikabel

7 i form av skuespill, deretter begynte de blodige kampene. Man regner med at rundt 300 000 gladiatorer mistet livet på Colosseum før slike kamper ble forbudt.

EM PL AR

På Colosseum i Roma var det plass til 50 000 tilskuere, og det var 80 innganger. Keiseren hadde naturligvis den beste plassen, nemlig den som var nederst og nærmest det som skjedde på arenaen. Først var det gjerne underholdning

A Svar på spørsmålene 1 Hvem var det som ble gladiatorer? 2 Hvordan ble man lært opp til å slåss?

3 Hva var det som gjorde at romerne ville se på gladiatorkampene? 4 Hva var grunnen til at dyrene ville slåss?

5 Hvorfor var det best at en utlært gladiator fikk kjempe flere kamper før han ble drept?

B Svar på spørsmålene

6 Hva var forskjellen på gladiatriser og gladiatorer, bortsett fra kjønn?

1 Hva kan være grunnene til at mange gladiatorer ble sett på som helter?

2 Hvordan kunne en gladiatoreier tjene seg rik på gladiatorene? 3 Hvorfor var ikke gladiatorene som sloss mot hverandre, like godt utstyrt?

4 På hvilken måte kan vi si at keiseren bestemte over liv og død på arenaen?

5 Hvorfor ønsket noen kvinner å bli gladiatriser, tror du?

6 Hva er det i teksten som tyder på at Colosseum må ha blitt brukt som arena for kamper i mange år?

C Velg oppgave 1 Lag en plakat som skal friste publikum til å komme på en gladiatorkamp. 2 Tenk deg at du er en slave som skal tvinges til å bli gladiator. Skriv et brev til keiseren der du ber om å få slippe. 3 Finn et bilde av Colosseum slik det ser ut i dag. Skriv en tekst til bildet.

Til værs i en ballong Hva er grunnen til at en ballong stiger til værs? Hva er en varmluftsballong? like hele, og dermed regnet man med at mennesker også ville tåle slike ballongferder.

EM PL AR

Det neste prosjektet nå var ganske opplagt: en ballongferd med mennesker om bord. Etter et par forsøk der ballongen hele tiden var tjoret fast til bakken, ble den første bemannede ballongferd i fri flukt gjennomført 19. oktober 1783. Det var to mennesker om bord, og til vill jubel steg ballongen helt opp mot 1000 meter over bakken, før den begynte å miste høyde og landet etter 26 minutter i lufta. Da hadde den fløyet hele ni kilometer.

Det var de franske brødrene Montgolfier som fant opp varmluftsballongen på slutten av 1700-tallet. Det skjedde egentlig på grunn av en tilfeldighet. En dag de lekte seg inne med noen lette papirposer, oppdaget de at posene steg til værs når de ble snudd opp ned over åpen varme. Etter hvert prøvde de seg utendørs med poser og større sekker som var laget av ulike typer materiale, og de klarte å få en varmluftsballong av silke til å stige 250 meter.

Etter hvert ble varmluftsballongene erstattet av vannstoffballonger. Men i 1960-årene kom varmluftsballongen tilbake. Da hadde man fått lette og sterke stoffer som nylon, og kraftige varmekilder som propangass. Prøv selv – lag en varmluftsballong av en plastpose og en hårføner Få tak i en stor pose av tynn, lett plast. Ofte får man levert tøy fra renserier i slike tynne plastposer, men andre poser kan naturligvis brukes. Blås posen full av varm luft med en hårføner, og la varmluftsballongen gå til værs. Hårføneren må være på 1500 watt eller mer.

Nå ville brødrene finne ut hvordan det kunne gå med større ballonger, og de lagde en stor ballong av strie og papir. De fikk varm luft til å strømme inn i ballongen ved å binde den fast over et stort bål på bakken. Da de slapp ballongen, steg den opp til nesten 2000 meter og fløy nærmere to km på ti minutter. Etter dette utviklet brødrene, med hjelp fra andre, stadig mer avanserte varmluftsballonger. De ville prøve med passasjerer om bord, og med både kongen og dronningen blant tilskuerne sendte de 19. september 1783 en ballong til værs med en sau, en and og en hane som passasjerer. I fem minutter svevde ballongen av gårde 500 meter over bakken, før den landet tre kilometer fra startplassen. Alle dyrene var

Ord å snakke om: avansert, bemannet, propangass, watt, oppdrift

8 Forklaring: Det er oppdrift i luft, akkurat som i vann. Den varme lufta inni ballongen veier mindre enn et like stort volum av den kaldere lufta utenfor. Derfor stiger ballongen.

A Svar på spørsmålene

EM PL AR

Hvis du holder plasten tett rundt munningen på hårføneren mens du blåser, kan plasten lett smelte av den høye temperaturen. Det går lettest om dere er to, slik at den ene kan holde plasten vekk fra den varme hårfønertuten.

1 Hvorfor har de to som fant opp varmluftsballongen, samme etternavn? 2 Hva var ballongen som steg 250 meter, laget av?

3 Hvilket ord i teksten viser at den første store varmluftsballongen av strie og papir ikke fløy lenger enn to kilometer? 4 Hvor lang tid gikk det mellom ballongferden med dyr og den med mennesker om bord?

5 Hva var grunnen til at man begynte å bruke varmluftsballonger igjen i 1960-årene?

B Svar på spørsmålene

6 Hvor kan du få tak i tynne plastposer til å gjøre ditt eget forsøk?

1 Hva betyr det at man finner opp noe eller oppdager noe ved en tilfeldighet? 2 Hvordan fikk brødrene den første store ballongen av strie og papir til å fly så høyt og langt?

3 Hva kan være grunnen til at de kongelige var blant tilskuerne i oktober 1783?

4 Før den første bemannende ballongferden i fri flukt hadde man forsøk der ballongen var tjoret til bakken. Hvorfor det, tror du?

5 Hva tror du kan være grunnen til at ballongen med mennesker gikk både høyere og lenger enn ballongen med dyr?

6 Hvorfor er det ikke likegyldig hva slags hårføner du bruker til forsøket? 7 Forklar hvorfor en ballong fylt med kald luft ikke vil stige til værs.

C Velg oppgave 1 Lag en tegneserie som viser viktige hendelser i livet til brødrene. 2 Lag et avisoppslag fra den første bemannede ballongferden. 3 Gjennomfør forsøket som er beskrevet, og lag en rapport med illustrasjoner.

Bokanbefaling: Vi er molekyler Hva gjør at du får lyst til å lese en bok? Liker du å lese om situasjoner du kan kjenne deg igjen i?

I boka Vi er molekyler møter vi Stewart. Han er tretten år og går på en skole for ekstra smarte barn. Han har alltid ønsket seg en søster, men mamma døde før han rakk å få en. Han har nesten ingen venner, så han er nokså ensom, egentlig. Ashley på fjorten er helt motsatt. Hun er kjempepopulær, men ikke særlig flink på skolen.

EM PL AR

Skoleflink, ensom gutt og skolens dronning som stesøsken under samme tak. Kan det gå bra? Er du en av de mange som har opplevd at mamma og pappa er blitt skilt? Kanskje har en av dem, eller begge, fått seg ny kjæreste også? Og kanskje har den kjæresten et barn (eller flere) som du må bli kjent med og kanskje flytte sammen med?

Flytte sammen Nå er faren til Stewart og moren til Ashley blitt kjærester, og de to familiene skal flytte sammen. Det er ikke særlig enkelt verken for Stewart eller for Ashley. For Stewart er det rart å forlate huset der de bodde sammen med mamma. Det at de fleste tingene deres blir satt på et lager fordi Ashley og moren allerede har alt mulig, gjør ikke saken bedre. Men Stewart går inn for å være så positiv han bare kan. 89,9 prosent, faktisk.

«Det er kanskje urealistisk å forvente at Ashley skal være glad for at vi flyttet inn sånn med en gang.» sa pappa mens vi gikk der i halvmørke. «Hun har hatt mye omveltninger i livet.»

Den sutrete delen av meg ville si: Hun har hatt omveltninger? Hun må ikke flytte til nytt hus med nytt rom og nytt nabolag! Og ja da, foreldrene er skilt, men de er i det minste LEVENDE! Men jeg nikket og sa: «Jeg forstår, pappa. Tiden leger alle sår ...»

Hemmelighold Ashley, derimot, bestemmer seg fra første stund for å innta motsatt holdning. Hun er rett og slett fly forbanna og bærer på mye bitterhet etter at faren for en stund siden flyttet fra dem. I tillegg til at hun er lei seg og sint, bruker hun mye krefter på å holde sannheten om hvorfor pappa dro, skjult for venninnene sine. Hun tror det vil være helt krise om de får vite hvordan det egentlig henger sammen. Stefamilie I annethvert kapittel gjennom hele boka forteller Stewart og Ashley sin versjon av historien, noe som gir oss et fint innblikk i hvor ulikt de ser på tilværelsen og situasjonen de er havnet i.

Ord å snakke om: molekyler, stesøsken, urealistisk, innblikk

9 Boka skildrer det å være del av en stefamilie på en humoristisk og varm måte. Men du trenger ikke tilhøre en stefamilie for å ha glede av denne historien. Den sier egentlig aller mest om hvordan hver og en av oss virrer omkring i tilværelsen og forsøker å gjøre livet så bra vi kan for oss selv og andre. En fin bok!

Anbefalt av Anniken Thorsen, Deichmanske bibliotek 21.08.2015

EM PL AR

A Svar på spørsmålene

1 Hvor lenge er det siden denne bokanbefalingen ble skrevet?

2 Hva er forskjellen på Ashley og Stewart når det gjelder å være flink på skolen? 3 Hvorfor har ikke Stewart søsken?

4 Hva er det som gjør at Ashley kan kalles skolens dronning? 5 Hva viser tallet 89,9 i teksten?

B Svar på spørsmålene

6 Skriv setningen fra bokanbefalingen som viser at dette også er en morsom bok.

1 Hvorfor innledes bokanbefalingen med en henvendelse direkte til leseren, tror du: «Er du en av de mange …»? 2 Hva er forskjellen på Stewarts og Ashleys familiesituasjon?

3 Hvorfor er utdraget som viser Stewarts tanker når han snakker med faren, tatt med i bokanbefalingen?

4 Hvilken hemmelighet ser det ut til at Ashley bærer på, og hvorfor må det være hemmelig?

5 Hvordan lar forfatteren oss få vite hva både Stewart og Ashley tenker om å være i en stefamilie? Hva er fordelene med dette?

6 Foreslå flere grunner til at Deichmanske bibliotek har lagt ut denne bokanbefalingen på nettet.

C Velg oppgave 1 Skriv hvordan du tror det kommer til å gå med Ashley og Stewart. 2 Skriv din egen bokanbefaling. 3 Skriv en ny baksidetekst til en bok du har lest.

Lar du deg forstyrre av lyder fra mobilen? Klarer du å la være å se på mobilen når det tikker inn en melding?

EM PL AR

Stothart og kollegaene sammenlignet hvor godt en gruppe forsøkspersoner klarte å utføre oppgaver som krevde mye konsentrasjon på en datamaskin. Først målte de hvor godt personene løste oppgaven når de ikke ble utsatt for noen forstyrrelser. Deretter delte forskerne dem inn i tre grupper: Det var én gruppe som fikk en telefonoppringning, en annen som fikk en tekstmelding, og en tredje som ikke ble forstyrret av noen av delene under oppgaveløsningen. De to første gruppene fikk automatiske telefonoppringninger eller tekstmeldinger, uten at de visste at det var en del av forsøket. Disse to gruppene som ble forstyrret av mobilen, gjorde i gjennomsnitt tre ganger flere feil i oppgaveløsningen enn den tredje gruppen. Aller dårligst gikk det for gruppen som ble oppringt.

Selv om du har kort meldingslyd på mobilen, kan denne lyden distrahere deg. Du kan begynne å tenke på noe som er helt irrelevant for oppgaven du holder på med, eller lyden kan få deg til å dagdrømme. Altså har du blitt forstyrret. Forskere har til og med funnet ut at om du har satt mobilen på lydløs, men på vibrering, vil vibreringslyden forstyrre deg like mye som vanlig lyd fra mobilen.

Det er Cary Stothart ved Florida State University som har ledet studien der man undersøkte hvilken virkning varslinger fra mobiltelefonen har på vår evne til å utføre en oppgave.

Er du en av dem som tenker at så lenge du ikke tar telefonen eller leser en melding som tikker inn på mobilen, blir du ikke forstyrret? Det er faktisk slik at i samme øyeblikk som du hører at du har fått en melding, har mobiltelefonen allerede forstyrret deg like mye som en telefonsamtale.

I dette forsøket tok ikke forsøkspersonene telefonen når den ringte eller varslet om melding, de ble bare oppmerksomme på at noen forsøkte å få tak i dem via lyden fra mobilen. Men tidligere forsøk har målt hvor distrahert vi blir av å bruke telefonen aktivt under oppgaveløsning. Da forskerne ved Florida State University sammenlignet tidligere funn med resultatene fra sitt eget forsøk, fant de ut at vi faktisk mister like mye konsentrasjon når vi lar være å svare på en tekstmelding eller oppringing, som når vi svarer. Det ser altså ut til at den beste måten å ikke la seg distrahere eller forstyrre av mobiltelefonen på, er å ikke ha den i nærheten, eventuelt slå den av eller sette

Ord å snakke om: distrahere, irrelevant, studie, konsentrasjon

10 Hvor lang tid tar det å hente inn igjen konsentrasjonen når vi blir avbrutt? Det er det sikkert også noen forskere som kan svare på. Hva tror du?

A Svar på spørsmålene

EM PL AR

den i flymodus. Mange synes dette er veldig vanskelig. Vi er vant til å være tilgjengelige for andre. Kanskje er det også slik at vi er redde for å gå glipp av noe?

1 Hva er forskjellen på å bli forstyrret av en melding og av en telefonsamtale, ifølge teksten? 2 Hvor arbeider Cary Stothart?

3 Skriv en av setningene som viser at Cary Stothart ikke forsket alene. 4 Hva var det forsøkspersonene ikke visste var en del av forsøket? 5 Hvilken gruppe gjorde mest feil i oppgavene?

B Svar på spørsmålene

6 Hvordan kan man best sikre seg mot å bli forstyrret av telefonen?

1 På hvilke måter kan en meldingslyd fra mobilen distrahere oss?

2 Hvis du ikke vil bli forstyrret av mobilen, men ikke vil slå den av, hva må du huske på når du setter den på lydløs?

3 Hvorfor var det viktig at forsøkspersonene ikke visste at mobiltelefonen var en del av forsøket? 4 Hvilken nytte hadde forskerne av resultatene fra tidligere forskning?

5 I slike forsøk er det gjerne en «kontrollgruppe» som ikke vet at de ikke er en del av forsøket. Hvem er kontrollgruppe her? Hvorfor trenger man en slik gruppe?

6 Finn et forslag til svar på spørsmålet som stilles helt til slutt i teksten.

C Velg oppgave 1 Tenk deg at du har fått i oppgave å lage et avisoppslag om forsøket som er beskrevet. Skriv teksten. 2 Hvilke regler synes du skal gjelde for mobilbruk på skolen? Skriv dem. 3 Forestill deg at du kommer opp i en pinlig situasjon fordi du har glemt å slå av lyden på mobilen. Skriv en fortelling om det som skjer.

Juleeksperimenter Hvorfor gjør man eksperimenter? Hvilke eksperimenter har du gjort på skolen? Mens du venter på jul, eller på juleferie, kan du gjøre følgende juleeksperimenter: Det første eksperimentet kan du gjerne gjøre alene, og du kan gjøre det hvor som helst. Det andre eksperimentet, stjerneskuddeksperimentet, må du gjøre ute og sammen med en voksen.

Dette trenger du: • To hvite papirark • To tusjer, en rød og en grønn • Klokke/mobil for å ta tiden Dette gjør du: • På det ene arket tegner du et helt rødt juletre som er omtrent 7 cm høyt. • Tegn noen grønne kuler som henger ytterst på grenene.

EM PL AR

Juletreeksperimentet

Legg arket med tegningen din ved siden av det blanke arket. Du må være i et rom med godt lys for at forsøket skal fungere. Først stirrer du intenst midt på det røde juletreet i ett minutt, før du raskt flytter blikket over til det blanke arket. Nå vil du se et nytt juletre, men det er grønt med røde kuler!

Hva skjer? Det du ser, kalles etterbilde. Når du stirrer lenge, dvs. minst ett minutt, på det røde juletreet, blir øynenes sanseceller for rødt lys veldig slitne. Når du flytter blikket over til det hvite papiret, ser du det hvite lyset, som består av alle farger, minus det røde lyset. Da blir juletreet grønt. Det samme skjer med de grønne kulene: De blir røde. Vi sier at rød og grønn er komplementærfarger. Kjenner du andre farger som er komplementærfarger?

Lag stjerneskudd Dette eksperimentet må du gjøre ute, sammen med en voksen, det kan være på snø, grus eller fuktig jord. Det blir finest å se på hvis dere gjør det i mørket. Stålull kan brukes til mer enn å vaske. Dette trenger du: • Stålull (du må ha den typen som er uten såpe) • Fyrstikker • En blomsterpinne (eller noe liknende)

Dette gjør du: • Sett pinnen godt ned i jorda eller i snøen. Den må stå støtt. • Klipp omtrent 5 cm av stålullen, og trekk litt i den slik at den blir luftig. • Heng stålullen på pinnen, tenn fyrstikken og hold den forsiktig mot stålullen.

Hentet fra Kule eksperimenter! av Katrin Lindwall

Ord å snakke om: eksperiment, fungere, sanseceller, komplementærfarger

11 Hva skjer? Ble du forbauset over at jern kan brenne? Nesten alt rundt oss kan faktisk brenne hvis det er tilstrekkelig fint fordelt. Fordi jerntrådene i stålullen er så tynne, og de er fint fordelt utover,

A Svar på spørsmålene 1 Hva trenger du til det første eksperimentet?

EM PL AR

er det nok med varmen fra en fyrstikk for å få dem til å brenne. Det er akkurat det samme som skjer med stjerneskuddene man kjøper. De inneholder små, små biter av jern som får det til å gnistre når du tenner på.

2 Hvorfor kan du ikke gjøre det i et rom med svakt lys?

3 Beskriv hva som skjer når du flytter blikket over til det blanke arket. 4 Hva trenger du til det andre eksperimentet?

B Svar på spørsmålene

6 Forklar hva som kan få jern til å brenne.

5 Hva er grunnen til at pinnen må stå helt støtt i jorda?

1 Hvorfor kalles begge eksperimentene for juleeksperimenter?

2 Hvor stort ark trenger du til det første eksperimentet? 3 Hvorfor er det akkurat fargene rød og grønn du skal bruke?

4 Hva betyr etterbilde?

5 Hvorfor står det to steder i teksten at du må gjøre det andre eksperimentet ute og sammen med en voksen?

6 Hva kan være grunnen til at du skal bruke stålull uten såpe?

C Velg oppgave 1 Prøv ut det første forsøket, og beskriv med tekst og tegning hvordan det gikk. 2 Tegn fargesirkelen og skriv en kort tekst der du forklarer komplementærfarger. 3 Finn et annet eksperiment du kjenner til, og beskriv hvordan det skal gjennomføres.

Lettere forkjølet med lite søvn Er du ofte forkjølet? Hvordan kan forkjølelse ha sammenheng med for lite søvn?

I 2013 viste for eksempel en undersøkelse at mye tyder på at ungdom som sover mer, lettere slipper unna forkjølelser, influensa og omgangssyke. Stemmer det? Nå har amerikanske forskere testet hypotesen litt nærmere.

Forskerne gav forkjølelsesvirus i nesespray Og så begynte selve eksperimentet: Forskerne sprayet rett og slett forkjølelsesvirus opp i nesa på alle forsøkspersonene for å se om søvnen hadde noe å si for risikoen for å blir syk. Og det hadde den! Analysene viste at deltagerne som hadde sovet mindre enn seks timer per natt uka før forsøket, hadde over fire ganger høyere risiko for å bli forkjølet enn de som sov over sju timer.

Det er psykolog Sheldon Cohen fra Carnegie Mellon University og søvnforsker Aric Prather fra University of California som har gått sammen om oppgaven.

EM PL AR

Det bør være ganske kjent: Det er viktig å få nok søvn. Ikke nok med at de voksne gjentar dette både på skolen og hjemme, mange forskere har også konkludert med at nok søvn har mye å si for helsen.

Før forsøkene tok til De to forskerne tok utgangspunkt i 164 frivillige forsøkspersoner. I to måneder hadde disse forsøkspersonene gått igjennom helseundersøkelser, intervjuer og spørreundersøkelser. Arbeidet hadde gitt en oversikt over flere faktorer som kunne påvirke helsen hos personene, for eksempel temperament, stress, røykevaner og alkoholbruk. Deltagerne måtte dessuten, før selve forsøkene tok til, sove med noen måleapparater som målte hvor lenge de sov, og hvor godt de sov.

Folk som sover lite, har mye større risiko for å bli syke når de blir utsatt for forkjølelsesvirus.

– Lite søvn var viktigere enn noen andre faktorer for å forutsi deltagernes sannsynlighet for å bli forkjølet, uttalte Prather. – Det spilte ingen rolle hvor gamle folk var, stressnivået deres, utdanning eller inntekt eller om de var røykere. Det var mengden søvn som var avgjørende. Søvn viktig for folkehelsen Forsøket gir ikke noe sikkert svar på om det går an å forebygge forkjølelser med mer søvn. Hva hadde skjedd om mennesker med dårlige søvnvaner sørget for å sove mer en stund og så ble utsatt for forkjølelsesvirus? Ville de så hatt mindre risiko for å bli syke av smitten? Det vet vi ikke. Uansett: Ifølge forskerne bør søvn anses som like viktig for folkehelsen som kosthold og mosjon.

Ord å snakke om: forkjølelsesvirus, hypotese, temperament, analyse, stressnivå

12 A Svar på spørsmålene 1 Innledningen, som kan være bare den første setningen i en tekst, forteller gjerne hva teksten handler om. Hva får du innledningsvis vite at denne teksten handler om?

EM PL AR

2 Hva viser undersøkelsen fra 2013?

3 Hvor lenge varte forarbeidet til forsøket til Cohen og Prather?

4 Hva fant Cohen og Prather ut at kunne påvirke helsen hos forsøkspersonene? 5 Hvordan ble forsøkspersonene smittet av forkjølelsesvirus?

B Svar på spørsmålene

6 Hva viste seg å være avgjørende forskjell på seks og sju timers søvn?

1 Hvorfor trengte Cohen og Prather så mye som to måneder med forberedelser sammen med forsøkspersonene, tror du? 2 Hva kunne være positivt med at det var så mange forsøkspersoner, og at alle var frivillige?

3 Hvorfor smittet forskerne alle forsøkspersonene med forkjølelsesvirus?

4 Hva er det forsøket ikke gir helt sikkert svar på? Hva er det vi ikke vet? 5 Hva mener vi med folkehelse?

6 Hva er like viktig for folkehelsen som søvn?

C Velg oppgave 1 Tenk deg at du er en av personene i undersøkelsen til de to forskerne. Beskriv hvordan det var for deg. 2 Skriv noen gode råd for å unngå forkjølelse. Bruk tips fra teksten og det du ellers vet. 3 Skriv et leserinnlegg der du er for eller imot et pålegg om at alle foreldre må sørge for at barna får nok søvn.

Rare dyr Hvilke rare dyr vet du om? Hva er det som gjør at du synes de er rare?

Sjøgris Et annet rart dyr som ligner på grisen, er sjøgrisen, som tilhører sjøpølsefamilien. Den lever dypt nede på havets bunn, gjerne på minst 1000 meters dyp. Den beveger seg langsomt rundt ved hjelp av det som ser ut som bein. Det er egentlig en form for lommer i huden, som er fylt med vann. Sjøgrisen lever av forskjellig organisk avfall på havbunnen. Sjøgrisen har ingen hjerne og er tilnærmet blind, og den har lite med andre å gjøre. Noen ganger samler likevel sjøgrisene seg i store gjenger, de kan være opptil 600, og da kan det være noen fiskere ute på havet som blir overrasket!

Aardvark Aardvark er et afrikansk landdyr. Et annet ord for aardvarken er jordsvin, og den ligner også litt på en gris, selv om den faktisk er nærmere i slekt med elefanten. Aardvarken er den eneste levende arten i familien Tubulidentata. Resten av artene i familien med dette spesielle navnet er forhistoriske og for lengst utdødde. Tunga til aadvarken er lang og klebrig, og akkurat som maurslukeren bruker aardvarken tunga til å fange maur. Føttene har fire tær, og bakbeina har i tillegg en ekstra hov, det vil si en stor, flat negl som ligner på en spade. Dette rare jordsvinet bor i dype hull som den graver i jorda, og det er bare om natta den kommer opp av hullet.

EM PL AR

Det finnes veldig mange ulike dyr og dyrearter på kloden. Noen av dyrene synes vi kanskje er søte, andre er mektige og imponerende, elegante eller skremmende. Enkelte dyr synes vi kanskje først og fremst er rare, hvis vi kommer over dem, da, i virkeligheten eller kanskje mest sannsynlig på bilder:

Kinesisk kjempefirfisle Den kinesiske kjempefirfislen, Andrias davidianus, er verdens største salamander. Mens vi i Norge er vant til små firfisler på opptil 10–12 cm, kan denne kjempefirfislen bli 180 cm lang og veie opptil 50 kg. Det er sjelden den har rukket å vokse seg så stor, ettersom den har vært brukt til å framstille en spesiell kinesisk medisin. Nå er kjempefirfislen utrydningstruet og står dermed på «rød liste». Den lever i elver og innsjøer Ord å snakke om: landdyr, organisk avfall, utrydningstruet, lokalspråk, fossil

13 fossiler er dyr som har overlevd til vår tid, selv om alle slektningene deres døde ut for millioner av år siden. Levende fossiler kan hjelpe oss å forstå utviklingen av livet på jorda.

A Svar på spørsmålene 1 Hva betyr det at aardvarken er et jordsvin? 2 Hva har aardvarken til felles med maurslukeren? 3 Hva betyr det at sjøgrisen er tilnærmet blind?

EM PL AR

og er kjent for å lage lyder som minner om en skrikende baby. På lokalspråket i Kina kalles den derfor ofte «spedbarnsfisken». I likhet med aardvarken er den kinesiske kjempefirfislen regnet som «en levende fossil». Levende

4 Hvordan kan sjøgrisen, som holder seg mye for seg selv dypt på havets bunn, likevel overraske fiskere?

5 Hvorfor kalles den kinesiske kjempefirfislen for spedbarnsfisken?

B Svar på spørsmålene

6 Hvorfor står den på «rød liste»?

1 Hvorfor står det i teksten at det er mer sannsynlig at vi kommer over rare dyr på bilder enn i virkeligheten?

2 Hvorfor er det litt rart at aardvarken ligner litt på en gris – hvilket dyr kunne man heller tro at den lignet på? Begrunn svaret ditt. 3 Hva kan være grunnen til at sjøgrisen ikke er et sosial dyr og har lite med andre å gjøre?

4 Forklar setningen: «Det er sjelden den har rukket å vokse seg så stor, ettersom den har vært brukt til å framstille en spesiell kinesisk medisin.»

5 Hva betyr det at kjempefirfislen er utrydningstruet?

6 Forklar forskjellen på en vanlig fossil og en levende fossil, og hvordan vi kan ha nytte av begge deler.

C Velg oppgave 1 Velg deg ett av dyrene i teksten og beskriv det med dine egne ord. Illustrer. 2 Beskriv et annet rart dyr du vet om eller kan finne informasjon om i bøker eller på nettet. Illustrer. 3 Bruk fantasien og finn på et rart dyr. Beskriv dyret og illustrer.

Kjerringråd Hva forbinder du med kjerringråd? Kan du noen kjerringråd? Har du hørt uttrykket «kjerringråd»? Kjerringråd er gode råd, tips og knep som er basert på erfaring. De er altså ikke vitenskapelig bevist. Noen tror på kjerringråd, andre ikke. De som tror på dem, har kanskje god erfaring med slike råd og er villige til å prøve ut det utradisjonelle? Om ikke rådene alltid virker, er de uansett neppe til skade. Du kan jo selv se om det er noen av disse kjerringrådene du kunne tenke deg å prøve ut:

Forkjølelse Hvitløk og ingefær er løsningen hvis du kjenner at du begynner å bli forkjølet. Så raskt som mulig bør du lage deg denne drikken: • 4–5 hele hvitløkfedd • 3–4 skiver fersk ingefærrot (ca. 2 mm tykke) • 1 liter vann

EM PL AR

Blå tenner Har du spist blåbær og blitt skikkelig blå på tennene? Og vil gjerne bli kvitt blåfargen? Kanskje har du ikke en tannbørste i nærheten? Da kan du gni tennene med en sitronskive, så vil fargen raskt blekes bort. Du kan bruke sitronen på hendene også, og på tunga.

Kok opp vannet med hvitløk og ingefær og la det trekke i minst en time. Drikk opp alt i løpet av samme dag. Forkjølelsen forsvinner helt!

Neseblod Et vanlig råd for å stanse neseblod er å klemme hardt med to fingre øverst på neseryggen. Men et mer ukjent kjerringråd er å ta tak i en liten hårtust bak hvert øre og lugge hardt nedover et par ganger. Dette rådet er kanskje best å prøve på seg selv før du prøver det på andre. Vorter Er du plaget av vorter på fingrene? Noe så enkelt som ditt eget spytt kan være løsningen! Det er bare å slikke på vortene. Særlig effektivt skal det være å gjøre dette på morgenen, før du har spist eller drukket. Du kan gjerne gjenta det flere ganger daglig. Syren som er i spyttet, tørker ut vortene i løpet av kort tid, og du er kvitt hele problemet!

Kattetiss Hvis du har en katt som har tisset inne, vet du at det ikke lukter særlig godt etterpå. Eddik er et effektivt hjelpemiddel. Du vasker rett og slett med ren eddik. Eddik er en lukt som kattene ikke liker, så du kan gjerne dynke litt eddik på steder der du absolutt ikke vil at katten skal «skvette».

Ord å snakke om: vitenskapelig bevist, utradisjonelt, trekke, neserygg, effektivt

14 Kviser Tannpasta er et effektivt og billig middel mot kviser. Smør litt tannpasta på kvisene før du legger deg, og i løpet av natta begynner tannpastaen å tørke ut kvisene. Forhåpentligvis ser

A Svar på spørsmålene 1 Hvor mange plager gir teksten kjerringråd for?

EM PL AR

du første tegn til bedring allerede etter en natt, men antagelig kan det være lurt å smøre på tannpasta flere kvelder på rad.

2 Hvor lang tid må du sette av for å lage forkjølelsesdrikken? 3 Hvilke to råd får du for å stanse neseblod?

4 Hvilke råd trenger du ikke noe ekstra utstyr eller innkjøp til?

5 Hva er grunnen til at spytt kan tørke ut vorter?

B Svar på spørsmålene

6 Hvilket kjerringråd sier at du kan få bort vond lukt med en annen lukt?

1 Hvem ser ut til å ha mest tro på kjerringråd?

2 Hva kan være grunnen til at du bør lage drikken med ingefær og hvitløk så fort du merker at du begynner å bli forkjølet?

3 Hvorfor står det at «Dette rådet er kanskje best å prøve på seg selv før du prøver det på andre»?

4 Hvorfor kalles disse rådene «kjerringråd», tror du?

5 Hvilket kjerringråd tror du minst på? Begrunn svaret ditt. 6 Hvilket kjerringråd kunne du tenkt deg å prøve ut? Begrunn valget ditt.

C Velg oppgave 1 Tenk deg at du prøver ut ett av kjerringrådene. Fortell hvordan det gikk. 2 Finn på ditt eget kjerringråd mot hikke. 3 Finn på ditt eget kjerringråd mot en plage du velger selv.

Hvorfor vil myggen ha blodet ditt? Hva er det som får myggstikk til å klø, tror du? Hvorfor får noen flere myggstikk enn andre?

EM PL AR

Men hvorfor må myggen stikke nettopp deg? Noen opplever at de får mange flere myggstikk enn andre. Er du en av dem? Forklaringen er så enkel at myggen faktisk foretrekker noen folk fremfor andre, og det er til og med genetisk betinget i ganske stor grad. Myggens livrett ser ut til å være blodtype 0. Har du den blodtypen og i tillegg puster tungt, svetter og er varm, er du nok uimotståelig for myggen. Det er til og

Hvorfor klør myggstikkene dine? For at myggen skal klare å suge i seg blodet ditt, kan det ikke koagulere, det vil si stivne. Når vi får sår, koagulerer blodet, det slutter å renne, og det blir en skorpe. For å unngå at blodet stivner, spruter myggen spytt inn i stikket. Det er spyttet som gjør at det begynner å klø. Immunsystemet ditt reagerer på spyttet, kroppen forsvarer seg, og dermed hovner og klør det der myggen har stukket. Likevel slipper vi i Norge ganske lett unna, ettersom myggen ikke overfører sykdommer, slik den kan gjøre i varmere land, for eksempel i Afrika.

Hvordan finner myggen fram til akkurat deg? Hvis du er inne, finner den deg ikke så lett. Sitter du ute i sola midt på dagen, klarer du deg nok også bra, ettersom myggen tørker inn hvis den flyr i solsteken. Men utenom dette er det vanskelig å gjemme seg for myggen. Den lukter rett og slett pusten din. Myggen lukter karbondioksidet som du puster ut, den merker kroppsvarmen din, og den lukter svetten din. På antennene har myggen 72 luktreseptorer, det vil si luktmottagere, og minst 27 av dem bruker den til å lukte svette.

Hvorfor skal myggen suge blod? Kan den ikke heller finne seg noe annet å spise? Joda, det er ikke alle mygg som suger blod. Hannmyggen, for eksempel, suger ikke blod. Den koser seg med nektar fra blomstene. Hunnmyggen kan også nyte nektar, men hun trenger proteiner for å produsere egg, og det får hun fra blod.

Ord å snakke om: nektar, proteiner, koagulere, immunsystem, karbondioksid, blodtype

15 med slik at gravide kvinner er ekstra attraktive for myggen, fordi de skiller ut mer karbondioksid og er varmere enn ellers. Men det er noen som lukter enda bedre for myggen, nemlig folk som drikker øl – uten at man har en god forklaring på det. For å slippe unna myggen en sommerdag kan du altså sette deg rett ved en varm, svettende,

øldrikkende, tungpustet person med blodtype 0, som du kan bruke som myggavleder.

A Svar på spørsmålene 1 Hvor finner myggen nektar? 2 Hvorfor spruter myggen spytt inn i stikket? 3 Hva er fordelen med norsk mygg?

4 Hvorfor får du ikke så lett myggstikk i solsteken?

EM PL AR

Kan myggen være nyttig? Ja, det kan den. Myggen er mat for sultne småfugler og ferskvannsfisk, fisk som du kanskje har gleden av å fiske og spise!

5 Skriv setningen som viser hva luften du puster ut, inneholder.

6 Hvordan kan myggen være nyttig for dyr og mennesker?

B Svar på spørsmålene

1 Hvorfor suger ikke hannmyggen blod? 2 Hva er grunnen til at et sår slutter å blø?

3 Hva er det som gjør at spyttet fra myggen får stikket til å klø? 4 Omtrent hvor stor andel av luktreseptorene bruker myggen for å lukte svetten din?

5 Hvorfor kan en svett og tungpustet person virke som myggavleder for deg?

6 Tenk deg at du er alene og dermed den eneste personen som myggen kan stikke. Hva kan du selv gjøre, ifølge informasjonen i teksten, for å begrense antall myggstikk?

C Velg oppgave 1 Lag en plakat med temaet: Unngå myggstikk! 2 Finn mer informasjon om myggen og hvordan den lever. Skriv en faktatekst om myggen. 3 Velg et annet insekt og skriv en faktatekst om det.

Tomatfestival, eller tomatkrig?

I dag er festivalen en hyllest til både tomaten og alle som kommer for å delta eller se på. Den skaper også inntekter for Buñols innbyggere, som produserer og selger en rekke suvenirer knyttet til festivalen.

Å kaste 150 tonn tomater på hverandre, er det krig eller fest? La Tomatina er en festival i den spanske byen Buñol. Til vanlig er Buñol en fredelig landsby som ligger 40 km nord for Valencia langs den spanske østkysten. Men den siste onsdagen i august hvert år nærmest oversvømmes landsbyen av tomater og turister. Turister som gjerne vil dynke hverandre i tomatsaus ved å kaste bløte tomater.

EM PL AR

Hva forbinder du med en festival? Hva kan en tomatfestival være?

Buñol har omtrent 9000 innbyggere, men under La Tomatina får byen besøk av rundt 40 000 turister. Dette er både deltagere og tilskuere. Ett år kom det så mange som 50 000. Da ble det innført et nytt billettsystem som begrenset antall deltagere. Hvor kommer denne merkelige tradisjonen fra? En av teoriene er at La Tomatina begynte i 1945 da to kamerater tok til å kaste tomater på hverandre i nærheten av en grønnsakbod på rådhusplassen i Buñol. Året etter møttes de igjen samme sted, og denne gangen hadde de med sine egne tomater. De kastet ikke bare på hverandre – men også på forbipasserende. Dermed var tradisjonen i gang!

Selve tomatkastingen under La Tomatina varer bare en times tid, da er tomatene brukt opp. Arrangementet varer likevel lenger, ettersom alle må vente på klarsignal for å begynne å kaste. Egentlig innledes festivalen ved at man smører inn en påle med fett og plasserer en skinke på toppen. Så gjelder det at noen klarer å klatre opp på pålen og få tak i skinken. Dette er vanskelig, og om ingen lykkes, begynner tomatkastingen likevel. Det kan imidlertid først skje når man hører klarsignal fra noen store vannkanoner. Tomattypen som brukes, er dyrket spesielt for festivalen. De er modne og bløte, billigere og ikke like gode som andre tomater. De kjøres inn i landsbyen på lastebiler og helles ut til deltagerne. Tomatene må klemmes i hånden før man kaster dem, slik at ingen kommer til skade. Det anbefales å ha på seg svømmebriller og gjerne en

Ord å snakke om: landsby, forbipasserende, suvenir, vannkanon

16 T-skjorte som man har stappet ned i buksa, da har man noe tørt å tørke øynene med. Dessuten anbefales det å ha sko som sitter godt på foten.

EM PL AR

Når det ikke er flere tomater igjen, og det på nytt skytes fra vannkanonene, er arrangementet over. Da skal alle deltagerne kaste seg i elven.

Det er ikke bare for å skylle av seg sausen, men like mye for at brannvesenet skal få spylt gatene. Faktisk blir gatene renere enn de var før La Tomatina, ettersom syren i tomatene virker rensende. Det settes opp dusjer rundt omkring også, i tilfelle elven ikke frister like mye for alle!

A Svar på spørsmålene

1 Hva måtte arrangøren gjøre for at det ikke skulle komme for mange til landsbyen under festivalen? 2 Forklar kort hva som kan ha vært opprinnelsen til festivalen.

3 Hva er fordelen for innbyggerne i Buñol med å arrangere La Tomatina?

4 Hva skjer hvis ingen klarer å hente ned skinken fra pålen?

5 Hvorfor er det smart av deltagerne å ha T-skjorta nede i buksa?

6 Forklar hva disse tallene står for i teksten: 150, 40, 9000, 40 000, 50 000.

B Svar på spørsmålene

1 Hvorfor nevnes den kjente byen Valencia, tror du, når teksten handler om Buñol? 2 Skriv setningen som viser at festivalen ikke arrangeres på en fast dato.

3 Hva kan være grunnen til at man begynte å begrense antall deltagere?

4 Hva kan være grunnen til at man ikke alltid klarer å hente ned skinken?

5 Nevn flere grunner til at det kan være lurt å bruke de spesialdyrkede tomatene. 6 Hvilke lyder tror du tilskuerne kan høre under festivalen? Begrunn svaret ditt.

C Velg oppgave 1 Tenk deg at du er journalist. Lag et avisoppslag om La Tomatina. 2 Tenk deg at du har vært deltager på festivalen. Fortell hvordan det gikk. 3 Beskriv en annen festival som du vet om eller finner på.

Vanskelige valg Hvilke små og store valg møter vi i hverdagen? Hvilke valg synes du kan være vanskelig å ta?

G IN

Hedda er naboen min. Jeg besøker henne ofte. Noen ganger gjør jeg lekser der, andre ganger spiser jeg middag, noen ganger prater vi bare. Vi ler ganske mye sammen.

VALG! Skulle jeg løpe min vei eller bare trenge meg inn forbi raneren, gripe kjøkkenkniven

Eller da pappa sa at jeg kunne ta med en venninne på hytta, og jeg ikke klarte å velge mellom Ina og Guro (og det hadde ikke noe med at jeg trodde noen ville bli fornærmet for å ikke bli spurt). Pappa og jeg dro alene. «Hvorfor valgte du å ikke ta med deg noen?» spurte Hedda. Hm …

EM PL AR

For eksempel da jeg ikke klarte å bestemme meg for om jeg skulle slutte med dans eller håndball, begge deler ble for travelt. Så endte det med at jeg sluttet med begge, det ble umulig å velge. Kanskje jeg skulle begynne med noe helt annet? Kampsport? «Hvorfor valgte du å slutte med håndball og dans?» spurte Hedda. Valgte?

Sist onsdag var det ingen som åpnet døra da jeg ringte på hos Hedda. Det var rart, hun pleier å være hjemme på ettermiddagen og er alltid rask med å åpne. Det som var enda rarere, var at jeg hørte det var noen der inne. Og det var ikke Heddas stemme. Plutselig ble døra revet opp, og jeg stirret rett på en gutt, eldre enn meg, som så skikkelig skummel ut. Bustete hår, stirrende øyne og masse muskler. Det var da jeg bestemte meg helt for å begynne med kampsport. Og angret på at jeg ikke allerede hadde begynt med det. Han var sikkert en raner, og nå hadde han vel bundet og kneblet Hedda mens han ransaket hele leiligheten.

Jeg liker ikke å ta valg. Hedda sier at å la være å velge også er et valg. Irriterende, men hun har vel rett.

Av og til tenker jeg at Hedda er min beste venn. Det kan høres rart ut. Hvorfor? Jo, fordi hun er voksen. Hun kunne nok vært bestemoren min. Pappa spør om jeg savner en bestemor, men det vet jeg ikke om jeg gjør, for jeg har aldri hatt noen bestemor. Men det jeg forbinder med en bestemor, er en som strikker sokker og baker og tar barnebarna på fanget. Kanskje forteller eventyr. Slik er ikke Hedda. Hun sier forresten at eventyrene kan jeg finne på, jeg har mer fantasi enn henne.

Ord å snakke om: kampsport, kneblet, taekwondo

17 grønnsaker til suppe. John var nevøen hennes. Skikkelig flaut. Ham hadde ikke jeg hørt noe om. Men jeg har bestemt meg: Jeg skal begynne på taekwondo.

A Svar på spørsmålene 1 Hvilke idretter sluttet jeg-personen å være med på?

EM PL AR

før han fikk tenkt seg om og stille meg foran Hedda? Jeg valgte det siste. Men jeg fant ingen kjøkkenkniv, for den brukte Hedda. Hun holdt rett og slett på å lage mat til John, hun skar opp

2 Hvorfor tok ikke jeg-personen med seg noen på hytta?

3 Hvorfor kan ikke hovedpersonen svare på spørsmålet: «Savner du en bestemor?» 4 Hvorfor syntes jeg-personen at det var rart at Hedda ikke åpnet døra?

5 Hvorfor stilte ikke jeg-personen seg opp med en kniv?

B Svar på spørsmålene

6 Hvem var egentlig John?

1 Tror du jeg-personen er gutt eller jente? Begrunn svaret ditt.

2 Hva mener Hedda med at det å la være å velge også er å velge? 3 Hva er det i teksten som først kan få deg til å tro at Hedda er et barn?

4 Hva er det som gjør at jeg-personen ikke ser på Hedda som en bestemor?

5 Hva er det med John som gjør at jeg-personen tenkte på kampsport?

6 Hedda mener at jeg-personen har mer fantasi enn hun selv har. Hva i teksten kan vise deg at det stemmer?

C Velg oppgave 1 Lag en tegneserie der du gjengir innholdet i teksten. 2 Skriv en fortsettelse på historien. 3 Skriv om hvilke valg du synes kan være vanskelig å ta.

Du store, vide verden Hva vet du om eskimoer? Vet du om andre urbefolkninger? «Du store, vide verden» bygger på en inuittisk fortelling. Inuitter er en urbefolkning som lever på Grønland, i Alaska og i Canada. Ordet «inuit» er grønlandsk og betyr «menneskene». Tradisjonelt har inuittene vært et nomadefolk som flyttet fra sted til sted. De levde av jakt og fiske. Inuittene kalles også for eskimoer.

EM PL AR

De bestemte seg for å dra i hver sin retning for å få svar på spørsmålet. Sledene ble pakket, hundene gjort klare, og det hjalp ikke hvor mye konene gråt og bar seg og prøvde å stanse dem. Da mennene snudde ryggen til hverandre og dro hver sin vei med hundesleden, fulgte konene etter og begynte å løpe ved siden av. Mennene skulle ikke reise alene.

En dag oppdaget de noe som rørte seg langt borte. Det var noen som kom mot dem. Ferden fortsatte, og snart forsto ekteparene at de hadde funnet hverandre igjen. Nå var de tilbake der hvor ferden hadde begynt mange år tidligere. – Verden er stor, sa den ene av dem. – Større enn vi trodde, sa den andre. Og så døde de.

Det var en gang to ektepar som levde sammen. Mennene var stadig ute på jakt og fiske, og de snakket sammen om alt de opplevde ute. En dag snakket de om at verden måtte være veldig stor. – Verden er stor, sa den ene av dem. – Men hvor stor er den egentlig? lurte den andre. – Det er det vi må finne ut, sa den første.

Ferden tok mange år. Snart fikk konene barn, og barna vokste opp og ble selv voksne og fikk egne barn. Disse barna ble også voksne og fikk barn, og på denne måten ble de stadig flere. Til slutt var det to hele stammer som reiste over isen for å finne ut hvor stor verden var. Nå var de to ekteparene blitt gamle og skrøpelige. Mennene kunne ikke lenger kjøre sledene, og konene kunne ikke lenger holde følge med dem. Likevel klarte de, med hjelp fra de andre, å reise videre.

Ord å snakke om: inuitt, urbefolkning, nomader, stammer, uendelig

A Svar på spørsmålene

EM PL AR

Hvor stor er egentlig verden, eller universet? Stopper det, eller er det uendelig? Det kan være vanskelig å forstå at noe er uendelig, for alt har jo en ende, et eller annet sted. Men hvis verdensrommet slutter et sted, hva finnes utenfor? Er det ingenting? Hva er ingenting? Noen mener at universet har en grense og stopper der. Det betyr at man i teorien kunne reise rundt universet og tilbake til start. Andre mener at universet fortsetter i det uendelige. Det er også mange som tror at det ikke finnes noe utenfor universet, men at det kan finnes andre universer enn vårt eget. Hva tror du?

1 Les innledningen til teksten. Hva er det som har kjennetegnet inuittene? 2 Hva levde de to ekteparene av? 3 Hva var det mennene ville finne ut? 5 Hvilke ord viser at det var vinterføre?

4 Hvordan vet du at det var dyr med på turen?

6 Hvilke ulike oppfatninger nevnes om størrelsen på universet?

B Svar på spørsmålene

1 Inuittene har tradisjonelt vært et nomadefolk. Hva mener vi med ordet «tradisjonelt» her? 2 Hvorfor dro de to mennene i motsatt retning?

3 Hva er det i teksten som viser at konene klarte å ta igjen mennene og bli med på turen?

4 Hva er det i teksten som viser at denne ferden tok lang tid? Nevn flere eksempler. 5 Hva kan være grunnen til at de to ekteparene møtte hverandre igjen?

6 Hvis denne fortellingen ble til å for lære bort noe, hva kan det ha vært?

C Velg oppgave 1 Tenk deg at du er en av dem som var med på turen. Skriv om opplevelsene dine. 2 Finn ut mer om inuittenes liv og skriv en faktatekst. 3 Hva tenker du om størrelsen på universet? Skriv om det du tror er riktig.

Hvordan stoppe digital mobbing Hva mener vi med digital mobbing? Hvilke følger kan det få?

EM PL AR

Ta vare på bevis! Ta vare på de ubehagelige meldingene du får, og ta gjerne skjermdump av nettsiden eller mobilskjermen. Da kan du vise de voksne hva som har skjedd. Utesteng mobberen! Det er mulig å blokkere andre fra å ringe deg eller kontakte deg, det kan mobilselskapene hjelpe deg med. Aldersgrensen for å være på Facebook og Instagram er 13 år, men det er ikke alltid grensen overholdes. Da er det greit å vite at man kan slette folk fra vennelisten og rapportere dem som oppfører seg dårlig.

Det er veldig ulikt hva vi opplever som ubehagelig eller kanskje til og med krenkende. Derfor er det viktig å tenke over at det som kan være ment som en spøk eller en morsom kommentar, kan oppleves som mobbing.

Ikke svar! Det kan være fristende å svare på ubehagelige kommentarer og meldinger på nettet, men det bør du ikke gjøre. Ofte ønsker mobberen at du skal svare, og det kan føre til flere ubehagelige kommentarer.

Slik vi til vanlig bruker begrepet mobbing, mener vi gjerne gjentatt negativ adferd fra en eller flere rettet mot én person. Digital mobbing skiller seg ut fra annen mobbing ved at én enkelt hendelse kan få store negative konsekvenser for den det går utover. En kommentar eller et bilde på nettet eller en melding på mobilen kan utrolig raskt deles og spres til andre. Slik blir dette hengende ved personen over lang tid og kan føre til stor skade, kanskje langt større enn det man kunne forestille seg.

Hva kan du gjøre hvis du blir utsatt for nettmobbing?

Du må snakke med noen om det! Det kan være foreldrene dine, læreren din, helsesøsteren eller en annen voksen som du har tillit til. Du kan også kontakte for eksempel Røde Kors’ hjelpetjeneste «Kors på halsen». Du kan ringe, sende en melding eller chatte. Alle tjenestene er gratis, og du er helt anonym. www.korspahalsen.no

Dette bør alle tenke over: Tenk før du taster og sender! Når du sitter foran skjermen eller med mobilen, kan du ikke se personen du skal sende en melding eller et bilde til. Derfor kan du heller ikke se hvordan den personen reagerer. Tenk deg godt om før du trykker send eller publiser. Og husk at det du sender, deler eller legger ut, kan bli spredt videre i rekordfart.

Ord å snakke om: konsekvenser, krenkende, chatte, anonym, skjermdump, publisere

19 Ikke spre mobbing, du bør heller varsle Hvis du er med på å videresende eller kommentere noe som kan være sårende for den det

gjelder, er du selv med på mobbingen. I stedet bør du varsle noen du stoler på, det er ikke å sladre. Det er å bry seg og ta ansvar.

1 Hvor skjer digital mobbing?

EM PL AR

A Svar på spørsmålene 2 Hvilke voksne kan du henvende deg til hvis du opplever nettmobbing, ifølge teksten? 3 Hva er «Kors på halsen»?

4 På hvilke ulike måter kan du kontakte «Kors på halsen»? 5 Hvordan kan man ta vare på bevis på nettmobbing?

B Svar på spørsmålene

6 Hvorfor er ikke varsling det samme som sladring?

1 Hva er den største forskjellen på «vanlig» mobbing og digital mobbing?

2 Hva kan være grunnen til at det som kanskje er ment som en spøk, vil bli oppfattet som mobbing av en annen?

3 Hva kan være grunnen til at noen velger å ringe «Kors på halsen» i stedet for å snakke med en de kjenner? 4 Hvorfor bør man ikke svare på ubehagelige kommentarer på nettet?

5 Hva er det spesielle ved at man ikke ser den man sender en melding til?

6 Hvordan kan man likevel være medansvarlig selv om man ikke er den som starter mobbingen?

C Velg oppgave 1 Skriv en liste eller lag en plakat med gode råd for å unngå digital mobbing. 2 Aldersgrensen for å være på Facebook og Instagram er 13 år. Skriv et avisinnlegg der du argumenterer for eller mot denne aldersgrensen. 3 Hvordan jobber dere for et godt skolemiljø og mot mobbing på din skole? Skriv om noen konkrete tiltak.

Veier du det samme uansett hvor du er på jorda? Hvorfor forandrer vekten vår seg ut fra hvor på jorda vi oppholder oss?

Du kan gjøre enda noe mer for å bli litt lettere: Du kan klatre opp på Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell. Hvis vi ser bort fra at du antagelig vil gå ned i vekt av den slitsomme turen, vil du veie mindre fordi du er flere kilometer lenger unna jordas sentrum. Kilimanjaro er hele 5895 m høyt, og tyngdekraften minker med omtrent 0,03 % per kilometer. Det betyr at du veier rundt 0,18 % mindre på toppen av fjellet enn du ville gjort nede ved havets overflate. Når du kommer opp i høyden, blir lufta tynnere. Det har også noe å si for vekten din, men på motsatt måte: Du blir ørlite tyngre. Det er fordi vi har en fysisk lov, Arkimedes’ lov, som blant annet sier at kroppen din blir like mye lettere som den mengden luft den fortrenger. Siden lufta på

Det er også en annen grunn til at tyngdekraften er mindre ved ekvator, og det er formen på jorda – den er nemlig litt flattrykt. Du kan tenke deg at noen har trykket sammen jorda litt ved å presse polene mot hverandre. Det betyr at man er lenger unna jordas sentrum når man står ved ekvator,

Jo nærmere du kommer ekvator, jo mindre vil du altså veie. Hvis alt annet holdes likt, veier du rundt 0,5 % mindre ved ekvator enn ved polene.

EM PL AR

Den ene grunnen til at du veier mindre ved ekvator, er jordas rotasjon. Når vi befinner oss på jordas overflate, er vi utsatt for sentrifugalkraften fordi jorda roterer. Det er ved ekvator farten på rotasjonen er størst, og da blir også sentrifugalkraften størst. Den motvirker tyngdekraften, og når det er litt mindre tyngdekraft, veier man også litt mindre.

enn når man står ved polene. Og når avstanden til sentrum er større, er tyngdekraften mindre.

Ja, hvorfor skulle du ikke det? Nei, det er faktisk ikke slik at du veier det samme overalt. Veier du deg ved ekvator, vil du veie litt mindre enn hvis du veier deg på Sydpolen eller Nordpolen. Ikke at det er viktig å veie mindre, og antagelig kommer du ikke til å veie deg noen av disse stedene, men det er jo ganske interessant at vekten kan endre seg slik! Hva kommer det av?

Ord å snakke om: ekvator, rotasjon, sentrifugalkraft, tyngdekraft

20 fjelltoppen er tynnere, fortrenger kroppen din litt mindre luft enn den ville ha gjort nede i lavlandet. Likevel utgjør dette en veldig liten forskjell, det er fortsatt tyngdekraften som vil være mest avgjørende.

Hvis du en gang bestiger Kilimanjaro, vil du neppe være opptatt av at du kanskje veier 200–300 gram mindre enn du gjør hjemme. Antagelig vil du være langt mer opptatt av den fantastiske utsikten!

EM PL AR

A Svar på spørsmålene 1 Hvor på jorda er rotasjonen størst? 2 Hvorfor nevnes Kilimanjaro i teksten?

3 Hvordan er lufta oppe på fjellet, sammenlignet med nede i lavlandet? 4 Hva har denne lufta å si for vekten?

5 Forklar hva disse tallene står for i teksten: 0,5 %, 5895 og 0,18 %.

6 Hva er man antagelig mer opptatt av enn vekten hvis man kommer på toppen av

B Svar på spørsmålene

Kilimanjaro?

1 Forklar de to grunnene til at det er mindre tyngdekraft ved ekvator enn på polene.

2 Hvorfor nevnes begge polene i teksten, ikke bare den ene? 3 Hvorfor påvirkes kroppsvekten av tynn luft?

4 Hvor mye vil en mann som veier 100 kg på Nordpolen, antagelig veie ved ekvator?

5 Tenk deg at du har beveget deg raskt ned fra en fjelltopp. Du oppdager at du veier litt mindre enn du veide på toppen. Hva kan det komme av?

6 Hva i denne teksten syntes du var mest interessant? Begrunn svaret ditt.

C Velg oppgave 1 Arkimedes’ lov er nevnt i teksten. Finn ut mer om Arkimedes og denne loven, og skriv en tekst. 2 Skriv gode forklaringer til ordene ekvator, rotasjon, sentrifugalkraft og tyngdekraft. 3 Finn mer informasjon om Kilimanjaro. Lag en illustrasjon med tekst til.

Olav den hellige (995–1030) Hva vet du om Olav den hellige? Hva betyr det å være hellig eller helgen? Det sies at Olav var sterk og hendig og en mester til å skyte med pil og bue og kaste spyd. Dette var ferdigheter han skulle få god nytte av. Det var mange som kalte ham Olav Digre.

Olav møtte aldri faren sin, som stadig var i viking, men vokste opp sammen med moren og mannen som ble Olavs stefar, Sigurd Syr.

Allerede som 12-åring skal Olav ha dratt på sin første vikingferd. Han var med på tokter over hele Nord-Europa, både i England, i Frankrike og

EM PL AR

Olav den hellige het egentlig Olav Haraldsson og var sønn av Asta Gudbrandsdatter og Harald Grenske. Etternavnet fikk han slik det var vanlig: etter farens fornavn.

I 1016 overtok Olav tronen som Norges konge. Landet hadde blitt kristnet med makt av den forrige kongen, Olav Tryggvason, men nå hadde folk vendt tilbake til de norrøne gudene. Olav bestemte seg for at landet på nytt skulle kristnes. Han bygde kirker over hele landet og innførte nye lover og regler for hvordan man skulle leve. Det var blant annet forbudt å be til de gamle gudene, man kunne ikke ha mer enn én kone, alle måtte faste på spesielle tider av året, alle treller fikk rett til å kjøpe seg fri hvert år, og man måtte bidra økonomisk til å vedlikeholde kirkene. Det var mange som lot seg døpe frivillig, men de som satte seg imot kristendommen, ble hardt straffet og kunne også bli drept.

På veien hjem overvintret Olav i Rouen i Frankrike hos hertug Rikard 2. Der ble Olav kristen og lot

seg døpe. Kristendommen hadde kommet til mange land i Europa, mens vikingene fortsatt hadde holdt på de norrøne gudene.

EM PL AR

på spanskekysten. Mens Olav var i viking, skal han ifølge sagaen ha hatt en drøm om å bli konge i Norge. Det het seg at han var tippoldebarn av Harald Hårfagre, og i drømmen fikk Olav et bud om å reise hjem og kreve sin arverett som konge.

Hvorfor tviholdt mange av bøndene på den norrøne troen? Det var nok fordi de trodde gårdsdriften var avhengig av at de ofret til de gamle gudene. Storbøndene og jarlene klarte å samle så sterk motstand mot kongen at de fikk jaget ham ut av landet over grensen til Gardarike, det som i dag er Russland. Olavs plan var å vende tilbake til Norge, og det gjorde han også etter et par år, sammen med hæren han hadde samlet. Med en hær som var rundt halvparten så stor som den motstanderne hadde samlet, var kongen klar til kamp på Stiklestad i Trøndelag. Det ble et blodig slag der mange liv gikk tapt, også Olavs. Det fortelles at han først ble truffet i låret av en øks. Olav kastet fra seg sverdet og ba om hjelp fra Gud. Men foran Olav sto nå Tore Hund fra fiendens hær klar med spydet sitt. Kongen fikk et dødelig stikk, og slaget var tapt. Dette var den 29. juli 1030.

EM PL AR

Skrinet med Olav den hellige ble flyttet flere ganger, men hva som til slutt skjedde med det, vet vi ikke sikkert. Uansett bidro skrinet til å gjøre Nidaros kjent over store deler av verden. Det er fortsatt mange som drar på pilegrimsferd til Nidaros. Nidarosdomen i Trondheim

Nå fikk kongen en ny grav. Han ble lagt i et skrin som ble plassert i Klemenskirken i Nidaros. Det skal ikke ha vært bare ett skrin, men hele tre skrin utenpå hverandre: Det innerste var i tre og dekket av kostbare stoffer. Det andre skrinet var dekket med sølvplater som var pyntet med blant annet bergkrystaller og edelsteiner. Skrinet var to meter langt og omtrent 80 cm bredt og høyt.

Lokket var formet som et hustak med møne, og bunnen var buet. Det tredje skrinet skal ha vært uten bunn og plassert som et slags hylster over de to andre skrinene. Dette var et passende gravsted for mannen som nå ble kalt Olav den hellige. Folk fra hele Europa dro til Nidaros for å besøke graven hans. Pilegrimene håpet på å bli kvitt plager og sykdom ved å ta på skrinet. Andre ville gjøre bot, det vil si gjøre opp for noe galt de hadde gjort.

Kongen ble begravd rett ved Nidelven i Nidaros, som nå er en del av Trondheim. Snart begynte det å gå rykter om at det skjedde undere ved Olavs grav. Etter litt over ett år, den 3. august 1031, ble liket av kongen gravd opp. Det viste seg at den døde kongen var like hel, det var nesten som om han fortsatt var levende! Hår og negler hadde vokst, og ansiktsfargen var frisk. Dette var helt uvanlig, dette måtte være en hellig konge.

Ord å snakke om: viking, hendig, tokt, hedensk, avling, under, møne, pilegrim

21 A Svar på spørsmålene 1 Hvem vokste Olav opp hos? 2 Hvor lenge var Olav i viking før han ble hærfører?

EM PL AR

3 Hvorfor nevnes Frankrike spesielt i teksten? 4 Hva skjedde med dem som ikke frivillig lot seg kristne? 5 Hvorfor var bøndene redde for å la seg kristne? 6 Hvorfor var Olav i Russland i to år?

7 Hvilke våpen ble Olav truffet av i slaget ved Stiklestad?

B Svar på spørsmålene

8 Hvorfor ble Olav etter sin død sett på som en hellig konge?

1 Hva het morfaren til Olav? Hvordan vet du det?

2 Hva menes med setningen «Dette var ferdigheter han skulle få god nytte av.»?

3 Hvorfor var det større sannsynlighet for en viking å bli døpt i Frankrike enn i Norge?

4 Hvor mange var det i hæren som kjempet mot Olav på Stiklestad? 5 Hva trodde Olav kunne hjelpe ham med å overleve skadene han fikk? 6 I historiebøkene står det gjerne at Tore Hund gav Olav banesår. Hva betyr det, tror du?

7 Hva kan være grunnen til at Olav ble lagt i tre kister?

8 Hvorfor var kistene så store?

C Velg oppgave 1 Vis det du leste om Olavs liv, som en tegneserie. 2 Tegn kisten til Olav, og skriv en forklarende tekst til. 3 Skriv en faktatekst om en eller flere av de norrøne gudene.

EM PL AR

Grafisk design og tilrettelegging: Allworthy Design Trykk og ferdiggjøring: 07 Media AS Tegninger: Thor W. Kristensen Esra C. Røise (forside)

Foto: 4, 6, 12, 18, 28 (øv), 32, 34, 38, 40, 42, 46 Shutterstock, 10, 11 NASA, 16 Wikimedia Commons / Jean-Léon Gérôme, 20 H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS, 28 (øh) Wikimedia Commons / NOAA/MBARI, 28 (n) Wikimedia Commons / J. Patrick Fischer, 44 Wikimedia Commons / Peter Nicolai Arbo

Tekstkilder: Aftenposten Historie / Terje Krogsrud Fjeld: «Slåsskamp som underholdning» Aftenposten Junior / Ingrid Åbergsjord: «Bilder på sosiale medier – voksne bør skjerpe seg!» Boarding Company AS: «Inas reisetips» Deichmanske bibliotek/ http://anbefalinger.deichman.no: «Bokanbefaling: Vi er molekyler» dyreverket.wordpress.com: «Rare dyr» Feriebolig-Spania.no: «La Tomatina» forskning.no / Arnfinn Christensen: «Reklamen du ikke ser, men blir påvirket av» forskning.no / Henrik Bendix: «Veier du det samme uansett hvor du er på jorda?» forskning.no: Ingrid Spilde: «Lettere forkjølet med lite søvn» forskning.no/Rannveig M. Jacobsen: «Hvorfor vil myggen ha blodet ditt?» forskning.no / Sondre Bjørdal: «Lar du deg forstyrre av lyder fra mobilen?» Geilo Holiday: «Rallarvegen på sykkel» Lindwall, Katrin: Kule eksperimenter!: «Juleeksperimenter» NRK / Hallvard Sandberg: «342 dager i verdensrommet» nysgjerrigper.no / Magnus Holm: «342 dager i verdensrommet» Syklistenes Landsforening: «Rallarvegen på sykkel» Terje Stenstad/www.stenstad.no: «Hvilken ball kan man kaste lengst med?» ung.no: «Hvordan stoppe digital mobbing» Øgrim, Otto og Andersen, Svenn Lilledal: «Til værs i en ballong», fra Eksperimentboka – 191 forsøk fra fysikk på roterommet, Kolofon Forlag AS, 2005. Gjengitt med tillatelse fra Naturfagsenteret. Forlaget har forsøkt å finne opphavspersonene til teksten «Rare dyr», hentet fra dyreverket.wordpress.com. Eieren av teksten kan kontakte forlaget. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er h jemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

EM PL AR

Leseforståelse 6 gir elevene trening i leseforståelse og lesing som grunnleggende ferdighet. Elevene møter ulike typer tekster på tvers av fag, alle med oppgaver knyttet til forskjellige aspekter ved leseforståelse og tekstskaping. Nivåinndelingen på oppgavene gjør at boka passer for sammensatte elevgrupper der ulike lese- og skriveferdigheter er representert.

Leseforståelse 6 Lærerens bok kan lastes ned gratis fra forlagets hjemmeside.

Boka inngår i serien Leseforståelse som dekker 1.–7. trinn.

Bokmål ISBN: 978-82-492-1795-3

788249

217953