Lundes leseforståelse, bokmål by GAN Aschehoug

Runar Brataas Runar Ragnarson Ragnarson Brataas

Lundes Lundes leseforståelse leseforståelse Runar Ragnarson Brataas

ur de rin g

Lundes ra g

fo rv

leseforståelse Magi-universet

-universet Magi Magi-universet

En del av En del av

GAN Aschehoug

GAN Aschehoug Aschehoug

En del av

Til læ reren Lundes leseforståelse gir deg enkle og strukturerte undervisningsopplegg i form av lesetekster og oppgavekort. Du avgjør selv om du vil følge oppgavene i rekkefølge, og om du vil utvide dem underveis. Det er viktig at det er du som har regien. Led elevene gjennom arbeidet, modeller hvordan oppgavetypene skal gjøres, og forklar elevene hvordan de skal samarbeide med hverandre.

gjennom skoleåret. Da blir elevene godt kjent med oppgavetypene og trygge på dem. Veksle gjerne mellom lesekort og oppgavekort annenhver uke. Lesetekstene bør limes inn i skrivebøker i A4format eller oppbevares i en plastmappe, slik at du kan følge elevenes utvikling. Oppgavekortene kan limes inn i en skrivebok, som en portefølje. Til noen av oppgavene trenger elevene enkelt utstyr som du finner i klasserommet.

Kom i gang med Lundes lesetekster

C Skriv ord La elevene arbeide alene med denne oppgaven. Elever som blir raskt ferdige, kan gjerne skrive flere ord i skriveboka. Modeller hvordan de kan gjøre det ordentlig, ved å skrive oppgave C og overskriften på teksten i margen.

ur de rin g

Det er lurt å organisere arbeidet med lesetekstene og lesekortene som en fast struktur

D Sett strek mellom stavelsene Be elevene lese ordene høyt i kor med deg tre ganger. Først i raskt tempo, deretter i vanlig tempo og til slutt i sakte tempo med trykk på stavelsene. Skriv ordene på tavla og spør hvor det skal settes strek mellom stavelsene.

fo rv

Lesetekstene kan brukes for tilpasset opplæring til hver elev, men er skrevet med utgangspunkt i en struktur som skal fremme både individuelt arbeid, arbeid med læringspartner og arbeid i hel klasse. Skal elevene arbeide med tekstene individuelt, bør du første gang modellere hvordan arbeidet bør foregå, og vise eksempler på ferdig arbeid. Da får elevene størst utbytte av tekstene. De yngste elevene kan bruke skriveboka som overlegg for hver oppgave, slik at de bare trenger å konsentrere seg om én oppgavetype om gangen.

ra g

A Les, let og tegn Les teksten høyt for elevene. La dem deretter lese for hverandre i læringspar. Varier om elevene skal – lese én gang hver – lese i kor eller med deg – lese med gjentakelse hvor den andre læringspartneren leser den samme setningen som den første og deretter fortsetter – veksle på å lese setning for setning

Be elevene arbeide videre individuelt eller i par med å prikke og streke under ordene. Gjennomgå deretter disse ordene ved å trekke ispinner eller lapper med navn tilfeldig, slik at alle elevene må svare. La elevene sitte i læringspar – da kan de hjelpe hverandre. Skriv ordene på tavla etter hvert som de sies, slik at du har dem til senere. B Les og svar på spørsmålene Gå gjennom lesespørsmålene muntlig. Elevene skal kunne svare på dem når de har lest teksten. Les spørsmålene høyt eller la elevene lese spørsmålene selv. Be elevene arbeide sammen med læringspartneren, og la dem bytte på å svare på spørsmålene og å hjelpe hverandre med å huske eller finne riktig svar. Gå deretter gjennom spørsmålene og svarene raskt i klassen.

E Arbeid videre i skriveboka di I denne oppgaven skal elevene arbeide videre i sin egen skrivebok. I starten kan det være nok å gjøre første del av oppgaven, det vil si lage egne setninger av ordene som er prikket og streket under. For elever som synes det er vanskelig å vite om de har husket alle ordene, og for å unngå at elevene skriver samme ord flere ganger, er det god hjelp om du allerede har skrevet ordene på tavla. Modeller oppgaven på forhånd: Velg ett av ordene og spør elevene hvilke setninger man kan lage til det. Skriv forslagene på tavla og legg samtidig vekt på regler for setninger, og hvordan man kan holde god orden i skriveboka. Det er lurt å la elevene sette strek eller prikk under ordet de har laget setning til, slik: Georg er en gutt som liker å fiske. Filip blir sur når han ikke får fisk. Til andre del av oppgaven bør du forberede deg på hvordan du vil veilede elevene i å skrive en tekst. Den kan derfor brukes som et videre arbeid i neste økt eller som en stor del av for eksempel en dobbelttime i faget. Bruk digitale hjelpemidler og la elevene utfolde seg kreativt.

Kom i gang med Lundes oppgavekort Innledning Del ut skrivebøkene eller be elevene ha nettbrett med skriveprogram klart. Introduser oppgavekortet dere skal arbeide med i denne timen. Du kan laminere et kort som du henger på tavla, og som senere kan henge på en ordvegg i klasserommet. Les teksten under illustrasjonen høyt og spør hva elevene kan om ordet dere skal arbeide med. Her kan du også spørre om egenskaper ved ordet og hva elevene tror ligger i ordet. Lag et tankekart på tavla manuelt eller digitalt hvor du skriver ordet i midten.

Oppmuntre elevene og skill mellom hva som er non-ord og reelle ord. Ros elevene hvis de kommer opp med høyfrekvente ord dere har arbeidet med. Du kan være sekretær underveis og skrive opp ordene på en egen del av tankekartet. En vri er å konkurrere fra gang til gang om hvor mange ord dere klarer å lage. Regn ut poengene sammen. Hvert ord gir to poeng. D Tegn og beskriv Hva er en god beskrivelse? Her skal elevene arbeide med å utvide begrepsapparatet sitt for å kunne beskrive og tenke bredere rundt ordene de arbeider med. Arbeider de med å beskrive ordet frosk, er det viktig at det kommer fram mer enn at frosken er levende, og at den hopper. Be elevene være nøye og detaljerte.

ur de rin g

A Sett i gang! Les ett og ett spørsmål høyt. Elevene arbeider i læringspar og får lov til å svare 30–45 sekunder hver. Styr læringsparene slik at hver elev får tid til å tenke og svare. Utvid tiden hvis du ser at spørsmålene er av et slikt omfang at elevene trenger det. Observer og lytt til elevene underveis mens de snakker.

C Ord i ord I denne oppgaven ber du elevene tegne eller lage like mange kvadratiske ruter som det er bokstaver i ordet de skal arbeide med. Be elevene fylle inn bokstavene, og la dem gå i gang med å lage så mange ord som mulig ut av ordet. Bokstavene de har tilgjengelig, kan brukes én gang per ord. I neste ord kan bokstavene brukes på nytt.

En vri for større elevaktivitet og for å synliggjøre ulikheter i beskrivelsene i klassen kan være at læringsparet noterer beskrivelsen på en post-itlapp som de fester nederst på oppgavekortet. Da kan man diskutere likheter og ulikheter og kanskje komme fram til klassens egen beskrivelse og definisjon. Denne kan du skrive digitalt, skrive ut og feste nederst på oppgavekortet.

ra g

fo rv

B Snakk og skriv La elevene fortsette å arbeide i læringspar. Sett av 3–5 minutter til oppgaven. Elever som blir raskt ferdige, kan lage enda flere setninger. Modeller forslag høyt for elevene slik at de som står fast, kan få nye ideer. Bruk fraser som «Nå hørte jeg noen si ...», «En fin setning jeg hørte nå, var ...» eller «Visste dere at ...?». Be elevene sette ring rundt den setningen de vil dele med resten av klassen.

Følg med underveis, slik at du er klar til å lede gruppa videre når siste læringspar er ferdig. La elevene dele en setning hver i raskt tempo, som du noterer manuelt eller digitalt i tankekartet. Spør gjerne hvor mange stavelser ordet har, hvor verbet eller substantivet er, eller spør om strukturer for setningsoppbygging, slik som komma, punktum og stor bokstav i starten av setningen eller i navn og steder. Hvis samme setning kommer opp flere ganger, setter du en stjerne ved siden av setningen som allerede er skrevet.

E Utfordringen Dette skal være det lille, men samtidig store, avbrekket – en oppgave som gjerne er litt uventet eller krever mer av elevene, samtidig som alle kan mestre den. Oppgavene varierer i bruk av ulike grunnleggende ferdigheter og legger til rette for tverrfaglighet og dybdelæring. Disse oppgavene er det viktig at du forbereder deg godt på, slik at elevene får utstyret de trenger, tilstrekkelig tid til idémyldring og veiledningen de trenger for å løse dem.

Innhold

ur de rin g

Lundes oppgavekort 1 appelsin...................................................27 2 frosk..........................................................28 3 helikopter................................................29 4 telefon......................................................30 5 sitron........................................................31 6 kikkert......................................................32 7 elefant......................................................33 8 konvolutt.................................................34 9 vaskemaskin............................................35 10 batteri.....................................................36 11 insekt......................................................37 12 paraply...................................................38 13 politi.......................................................39 14 brødskive...............................................40 15 sjokolade...............................................41 16 fisk...........................................................42 17 hai...........................................................43 18 buss....................................................... 44 19 skap........................................................45 20 tog .........................................................46 21 kylling.....................................................47 22 snegle....................................................48 23 and.........................................................49 24 traktor....................................................50 25 håndkle..................................................51 26 gate........................................................52 27 datamaskin............................................53 28 campingplass.......................................54 29 bjørn......................................................55 30 avis.........................................................56

ra g

fo rv

Lundes lesetekster 1 I båten........................................................ 5 2 Kaketrøbbel ............................................. 6 3 Pingvinagenten......................................... 7 4 Sprøyt........................................................ 8 5 Følg kartet!................................................ 9 6 Monstermarken...................................... 10 7 Aketur...................................................... 11 8 Flyet.......................................................... 12 9 Kurven...................................................... 13 10 Haren i hatten...................................... 14 11 Bjørnen og bien................................... 15 12 Stekeovnen........................................... 16 13 Tur........................................................... 17 14 Å sjekke inn........................................... 18 15 Passordet............................................... 19 16 Brr!..........................................................20 17 I sofaen..................................................21 18 Vannskrekk!...........................................22 19 Konserten..............................................23 20 Kokken Oskar.......................................24 21 Brann!....................................................25 22 Pia og Pir...............................................26

Brann! A Les, let og tegn. – Brann! roper Berit, og elevene er snare. På et blunk har de stilt opp, og nå er de klare. Ute har de voksne på seg vester som er gule. Alarmklokken dirrer. Den fortsetter å ule.

– Dette var en øvelse! Det var jo topp!

ur de rin g

Klassene står på rad og rekke. Ingen tuller. Ingen er frekke. Rektor kommer løpende og holder tomlene opp.

Sett prikk under ord med fem bokstaver. Sett strek under ord med tre stavelser.

fo rv

Tegn til teksten.

1 Hvem er Berit?

C Skriv ord som begynner med brann.

ra g

B Les og svar på spørsmålene.

2 Hva er det som skjer?

3 Hvilken farge har vestene til de voksne?

D Sett strek mellom stavelsene.

vester alarmklokkene sekunder tomlene

4 Hvem kommer løpende?

E Arbeid videre i skriveboka di. 5 Hva var det som var topp?

Skriv ordene du prikket og streket under, i alfabetisk rekkefølge. Lag en setning til hvert ord. Hva skal du gjøre når brannalarmen går på skolen? Skriv en punktliste i riktig rekkefølge. Lag en tegneserie som illustrerer punktene på listen din.

Kopiark – Lundes leseforståelse • GAN Aschehoug / H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 2020

ra g

Det største og sterkeste rovdyret i Europa er brunbjørnen. Den leser vi ofte om i eventyrene. Noen steder kan man også se spor etter bjørnen på blåbærtur i skogen. Selv om bjørner er vakre dyr, er det klokt å holde avstand. En brunbjørn kan bli over to meter lang og veie opptil 350 kg.

bjørn Arbeid sammen to og to. Si fem setninger til hverandre som inneholder ordet bjørn. Skriv setningene og del en setning hver med resten av klassen. Hva er likt og ulikt med setningene dere deler?

Snakk og skriv

Har du noen gang sett en bjørn? Er bjørnen farlig for mennesker? Har du hørt historier eller sanger om bjørner?

Sett i gang!

Lek og syng «Bjørnen sover». Les deretter Asbjørnsen og Moes historie «Hvorfor bjørnen er stubbrumpet». Samtal om og øv på å gjenfortelle eventyret til hverandre enten som fortelling eller leseteater.

Utfordringen

Hvordan vil du beskrive en bjørn? Diskuter med læringspartneren din og skriv ned beskrivelsene dere blir enige om. Tegn deretter en bjørn.

Tegn og beskriv

ur de rin g

Hvilke andre ord kan du lage med bokstavene i ordet bjørnebærbusk?

Ord i ord

fo rv

Magi