Merlesing bm blaeks by GAN Aschehoug

MER Lesing i fagene:

 www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

MER Lesing i fagene – Bokmål ISBN 978-82-492-1514-0

  



VU R

G SE

EM PL

– tar opp tråden fra Lesing i fagene, men kan brukes selv om elevene ikke har jobbet med den første boka – lærer elevene hvordan de kan øke sin leseforståelse slik at de lettere kan lese for å lære – gir systematisk øvelse i å lese ulike elementer i en fagtekst – har fokus på hva som kan være nyttig å gjøre både før, under og etter lesingen – tar den grunnleggende ferdigheten lesing på alvor og viser hvordan man kan jobbe med denne ferdigheten innen ulike fag – kan brukes jevnlig gjennom hele skoleåret som et supplement til den vanlige undervisningen i fagene matematikk, RLE, naturfag og samfunnsfag – inneholder to modelleringstekster, 22 fagtekster og fire sluttekster som kan brukes i vurderingsarbeidet

Gerd Fredheim Marianne Trettenes

MER

LESING

i fagene

GAN Aschehoug

EM PL

Dagens elever møter mange tekstutfordringer som er både omfattende og komplekse. I begynneropplæringen lærer elevene at lesing starter øverst til venstre på siden. Deretter leser de bortover mot høyre, linje for linje. Senere forventes det at elevene skal kunne lese sammensatte tekster. Det vil si at elevene i tillegg til å lese tekster som de er vant med fra begynneropplæringen, også skal kunne hente ut informasjon, tolke og forstå tidslinjer, tabeller, figurer, kart, diagrammer og andre elementer som tekster kan være satt sammen av. Hvilke strategier har så elevene i møte med nye tekstutfordringer? Kunnskapsløftet (2006) har fokus på begrepene læringsstrategier og lesestrategier og gir følgende definisjoner: Læringsstrategier er «framgangsmåter elevene bruker for å organisere egen læring», og læreplanen sier videre at elevene skal ta i bruk forskjellige lesestrategier «for å lese ulike typer tekster i ulikt tempo og på ulikt vis».

Til læreren

Faglig lesing kan beskrives som tilegnelse av kunnskap via lesing av tekst. I denne prosessen har elevens strategibevissthet avgjørende betydning for læringsresultatet. Elevens strategibevissthet må også omfatte kunnskap om og erfaring i bruk av skriving som grunnleggende ferdighet. Å kunne skrive seg til forståelse og kunnskap blir en viktig del av læringsprosessen.

IN G

MER Lesing i fagene er en oppfølger av Lesing i fagene (2010). I denne boka vil elevene møte 22 tekster fra fagene matematikk, RLE, naturfag og samfunnsfag. Arbeidet med de ulike tekstene er også her bygd opp rundt prinsippene: • FØR du leser, • MENS du leser, og • ETTER du har lest.

Mens Lesing i fagene hadde fokus på strategiene tankekart og kolonnenotat, møter elevene i denne boka ordkart og Venn-diagram. Elevene vil også møte igjen kolonnenotat, med fokus på hvordan dette kan brukes FØR, MENS og ETTER at elevene har lest. Lesing og skriving går hånd i hånd. Vi ser på skriving som et hjelpemiddel for å rydde i tanker, organisere kunnskap og skape forståelse i lese- og læringsprosessen.

VU R

Boken avsluttes med kapitlet De siste tekstene. Her oppsummeres mange av bokas læringsmål gjennom fire ulike teksttyper og virkemidler. De tilhørende oppgavene utfordrer både faktakunnskap og refleksjon. Haugesund og Alta, januar 2012 Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Gratis lærerveiledning til MER Lesing i fagene kan lastes ned fra forlagets hjemmeside (www.gan.aschehoug.no). I veiledningen ligger også en oversikt som viser sammenhengen mellom tekstene og læreplanens kompetansemål i de ulike fagene.

AR EM PL

VU R

D ER

G SE

MER Lesing i fagene

GAN Aschehoug

G SE

EM PL

Illustrasjoner: © Thor W. Kristensen 4,7,27,29,43,47, 51, ©Ben Mcleish/iStockPhoto 7, © Eric Isselé/ iStockPhoto 10, 11, © kycstudio/iStockPhoto 13, ©MAXBO/ RKC 15, © Pavel Losevsky/iStockPhoto 17, © Jochen Scheﬄ/iStockPhoto 19, © Stephen Strathdee /iStockPhoto 19, © Nyhetsgrafikk.no 23, ©FinnmarksløpetAS 23, ©Thyes/Wikimedia Commons 25, © Chakrit Yau/ iStockPhoto 25, © yungshu chao/ iStockPhoto 25, © Uwe Halstenbach/ iStockPhoto 31, © Marcus Lindström 35, © Jason Hollinger/Wikimedia Commons 35, ©Anders Wahl/Wikimedia Commons 35, © Sergey Anatolievich Pristyazhnyuk/iStockPhoto 35, © Qwerter/WikimediaCommons 37, © Ivan Mateev/iStockPhoto 37, © Mariana Ruiz Villarreal/WikiCommons 39, © Marcus Lindström/iStockPhoto 41, © David Liu/iStockPhoto 43, © Laila Røberg/ iStockPhoto 43, © Jason Vosper/ iStockPhoto 43, © LeicaFoto/ iStockPhoto 43, © Evrim Sen/iStockPhoto 45, © Dimitar Marinov/ iStockPhoto 45, © Stanislav Pobytov/ iStockPhoto 45, © Baris Simsek/ iStockPhoto 45, © Jason Lugo/iStockPhoto 47, © logorilla/iStockPhoto 47, © yganko /iStockPhoto 47,© Dmitriy Yakovlev/iStockPhoto 47, © Ben Blankenburg/iStockPhoto 47, © mbbirdy/iStockPhoto 47, © Guenter Guni/ iStockPhoto 49, © mona plougmann/ iStockPhoto 49, © amriphoto/ iStockPhoto 49, ©Karamell/ WikimediaCommons 51, © Sjoehest/ WikimediaCommons 51, © Mark Stay/ iStockPhoto 53, ©Slugrubug/ Wikimedia Commons 55, © Rich Legg/iStockPhoto 55, © Christian Berg 57, ©Stuart Orford/ WikiMedia Commons 58, ©Siddha / WikiMedia Commons 58, © Øystein Lien/brukshest.com 58, ©bjohnson/WikiMedia Commons 58, ©Torgeir Ekeland 59, ©Clngre/WikiMedia Commons 59, © Brett Mulcahy/ iStockPhoto 60

Tekstkilder: Stian Fredheim: Rosenborg-Manchester

Takk til Stian Fredheim og Synne Trettenes for god konsulenthjelp!

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

VU R

D ER

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straﬀes med bøter eller fengsel.

Innhold Introduksjon ................................................................................... 4

EM PL

del 2 Matematikk

del 1

Rosenborg – Manchester United ...........................................12 Ekstra lagringsplass? ..................................................................14 Badeland.........................................................................................16 Flytrafikk .........................................................................................18 Geometriske figurer....................................................................20

del 3 RLE

Finnmarksløpet ............................................................................22

Buddhisme.....................................................................................24 Fedrehistorien ..............................................................................26

G SE

Gudshus ..........................................................................................28 Tidsregning....................................................................................30 Martin Luther ................................................................................32 del 4 Naturfag

hodeskalle

Høy og lav ......................................................................................34

Vann .................................................................................................36

skulderblad

skulderledd

Skjelettet.........................................................................................38 Rare slektsforhold?......................................................................40

overarm ryggrad

D ER

ribbein

Noe mange snakker om … ......................................................42

albueledd Solsystemet vårt ..........................................................................44

hofte

bekken

håndledd del 5 Samfunnsfag

Trend ................................................................................................46

VU R

underarm

fingerledd

Likheter og forskjeller mellom land ......................................48 Vikingene .......................................................................................50

kneledd

ankelledd

Demokrati eller ikke? .................................................................52 Makt i Norge ..................................................................................54

del 6 «De siste tekstene» .....................................................................56

mihrab

(nisje mot Mekka)

minbar

minaret

Introduksjon Å lese for å lære

EM PL

Når du arbeider med denne boka, skal du lære å bruke • kolonnenotat FØR, MENS og ETTER AT du leser en fagtekst • Venn-diagram for å finne likheter og forskjeller mellom for eksempel to personer, to religioner eller to fotballklubber • ordkart for å lære nye og vanskelige ord

MÅL

Når du skal lese og skrive for å lære, kan det være lurt å gjøre noe FØR, MENS og ETTER. Hvis du deler lesingen inn i de tre delene, vil du forstå bedre og huske mer. Dette kan det være lurt å gjøre:

G SE

MENS du leser • Spørre deg selv om du forstår det du leser • Notere ord du ikke forstår • Lage tankekart eller kolonnenotat

FØR du leser • Finne ut hva du skal lære. • Få oversikt over teksten: – Hvordan er teksten bygd opp? – Hva tror du at du kan om dette fra før? • Notere informasjon fra bilder, tabeller, fotnoter osv.

VU R

D ER

ETTER at du har lest • Spørre deg selv om du husker og forstår det du har lest • Gjøre ferdig notatene du gjorde mens du leste • Skrive en fagtekst kan også være aktuelt • Fortelle andre hva du har lært

Bruke kolonnenotat FØR, MENS og ETTER AT du leser en tekst 1

Mål: Bruke kolonnenotat under lesingens FØR, MENS og ETTER FØR du leser Her kan du skrive det du tror du kan om tigeren fra før:

Viktig informasjon fra: Bilde/bildetekst Tabell

EM PL

Hvordan er teksten bygd opp? Overskrift Ingress Underoverskrifter Fotnoter Bilde Bildetekst Tabell Verdenskart Faktaboks

Vi vil nå vise hvordan du kan bruke kolonnenotat når du skal lære om tigeren. Da skal du både lese og skrive.

Kart

Fotnote

G SE

Faktaboks

Før du begynner å lese teksten, kan du nå fortelle sidemannen din det du allerede kan om tigeren.

D ER

MENS du leser Denne tigerteksten har to underavsnitt. Mens du leser, kan det være smart å lese ett underavsnitt om gangen for deretter å oppsummere innholdet i kolonnenotatet nedenfor. Hvis det er noen ord du ikke skjønner, kan du skrive dem opp og se om noen kan hjelpe deg med å finne forklaring. Tigeren – den største katten i jungelen Kjennetegn En tigers liv

Ukjente ord?

VU R

ETTER at du har lest 1 Alt det du har lært om tigeren, kan du nå fortelle til sidemannen eller til en annen i klassen. 2 Gå tilbake til målet og se om det er nådd. Hvis JA, hvorfor? Hvis NEI, hvorfor? Hvis DELVIS, hvorfor? 3 Nå kan du fortelle læreren din hvordan du syntes det var å bruke kolonnenotat som FØR-, MENS- og ETTER-aktivitet.

kan fange inn lyder. På snuten vokser det lange, stive værhår. De hjelper tigeren til å finne fram i mørket. Øynene sitter foran på hodet. Da blir synsfeltet smalt, men til gjengjeld kan tigeren bedømme avstanden til byttet helt nøyaktig.

G SE

Vet du at tigeren er en type katt? Tigeren tilhører kattefamilien, og alle katter er rovdyr. Det betyr at de dreper og spiser andre dyr. For å fange byttedyr1 bruker tigeren hørselen, luktesansen og det skarpe synet sitt. Men visste du at tigeren er glad i vann, i motsetning til de fleste andre kattedyr? Tigeren svømmer godt, og i vannet kan den leke eller avkjøle seg.

EM PL

– den største katten i jungelen

Tigeren

D ER

Kjennetegn Tigeren og alle andre kattedyr har en smidig kropp og lang hale. Kroppen er dekket av pels, og fargen på pelsen går fra gul til oransje. Tigrene har et spesielt stripemønster som varierer fra ett dyr til et annet. Ingen tigre har like striper!

VU R

Halen er viktig for alle katter. Hos tigeren er den mellom 60 og 95 cm, altså en halv til nesten én meter lang! Halen brukes på flere måter: Den hjelper dyret til å styre når det hopper, og den brukes til å signalisere til andre dyr. Halen svinges raskt fram og tilbake hvis tigeren er sinna. I tillegg kan tigeren brøle høyt. Brølingen er kattedyrenes måte å si «hold deg unna» på! Hodet er også en viktig del av de store kattenes kropp. Ørene sitter oppå hodet, slik at de lett

1 Byttedyr - dyr som blir spist av andre dyr.

En tigers liv Tigeren er ikke noe flokkdyr, derfor samles hunnene og hannene bare når det er paring. Etter fødselen passer hunnen på tigerungene. Ellers lever, jakter og spiser tigeren alene i reviret2 sitt, som oftest er i jungelen. Reviret markerer den ved å tisse rundt omkring, slik at andre dyr kan lukte seg fram til den usynlige grensen. Tigeren er god til å klatre, men ikke til å løpe fort over lengre tid. Derfor må kattedyret snike seg innpå byttet. De myke fotsålene gjør at den beveger seg stille. Når tigeren er nær nok, springer den fram og overrasker byttedyret bakfra. De skarpe klørne skyves ut akkurat når tigeren angriper, og klørne hjelper den til å holde byttet fast. Dyret drepes ved at tigeren biter over strupen med de skarpe tennene sine. Jakten skjer som regel når dagen er i ferd med å bli natt, eller om natta.

2 Revir - et område som et dyr ser på som sitt og gjerne forsvarer om nødvendig.

EM PL

De skarpe, spisse hjørnetennene brukes til å fange og drepe byttedyr. Pelsen er (gul)oransje med svarte striper. Fargene og stripene gjør at tigeren er vanskelig å oppdage. Potene er store med skarpe klør. Klørne er gjemt inni potene, unntatt når tigeren jakter eller klatrer i trær.

EUROPA

Tigre

OSEANIA

Levested

Tiger

Alene

Asia

Løve

Flokk

Afrika

5000

Gepard

Alene

Afrika og Asia

4500

Leopard

Alene

Afrika og Asia

Jaguar

Alene

Amerika

5500

3000 2500 2000 1500

Ville tigre

3500

Tigre i fangenskap

Levemåte

6000

D ER

VU R

Løver

6500

4000

Planteetere har større og lengre hodeskalle med flate tyggetenner. Legg merke til forskjellene på skallen og tennene til tigeren og hesten.

ASIA

AFRIKA

SØR-AMERIKA

Tigeren er et rovdyr med kort hodeskalle og et kraftig bitt. Den har spisse hjørnetenner som kan drepe andre dyr. Hjørnetennene bruker den også til å rive av kjøttbiter med når den spiser.

G SE

NORD-AMERIKA

Tabellen gir en oversikt over de store kattedyrenes levemåte og levested.

1000 500 0

Tallene er ikke nøyaktige, fordi det er vanskelig å telle hvor mange ville tigre som ﬁnnes.

Bruke ordkart når du skal lære nye eller vanskelige ord

HVORDAN

Leketøy

LEGO

Duplo

Smålego

Teknisk LEGO

G SE

HVILKE

– Mange farger – Harde klosser – Kan sette sammen – Kan lage nesten alt

HVA

EM PL

Ordkart kan være et hjelpemiddel vi kan bruke når vi skal lære nye eller vanskelige ord. I mange fag kan du møte ord som du blir bedt om å forklare. Da kan det være lurt å tenke på hvilken kategori ordet tilhører, og det som kalles overbegrep og underbegrep. Du må også tenke på hvordan ordet kan beskrives. Til sist er det fint å komme med eksempler. Det kan det være smart å tenke ut fra ordene HVA – HVORDAN – HVILKE. Et ordkart kan se slik ut, og vi har valgt ordet LEGO.

Det er en ung gutt som her har forklart HVA lego er, HVORDAN legoklosser ser ut, og HVILKE typer legoklosser han visste om. For deg som leser denne boka, vil det være aktuelt å forklare langt vanskeligere ord enn lego. Kanskje samfunnsfaglæreren din ber deg forklare ord som Stortinget, demokrati eller Asia? Da kan du tenke: – HVA er Asia? – HVORDAN kan jeg beskrive Asia? – HVILKE er de mest kjente landene i Asia?

VU R

D ER

Oppgave Nå kan du og klassen din bruke ordkartet når dere forklarer ordet skole. HVA er en skole, HVORDAN vil du beskrive en skole, og HVILKE skoletyper finnes.

Bruke Venn-diagram for å finne likheter og forskjeller 3

Likheter

Det som er forskjellig

EM PL

Det som er forskjellig

Venn-diagram Når vi skal sammenligne noe for å finne likheter og forskjeller, kan det være nyttig å bruke et Venn-diagram. Venn-diagrammet har fått navn etter den britiske tenkeren John Venn. Når vi skal lage et Venn-diagram, ser det slik ut:

Thomas Jeg har akkurat begynt på siste året på ungdomsskolen og går i 10c. Jeg ble født i Kristiansand, og her bor jeg fortsatt. Jeg har en storesøster og en lillebror, og vi bor dels hos mamma og dels hos pappa. I fritiden er jeg glad i å lese motorblader og skru på crossykkelen min, fordi jeg driver med motocross. Pappa og jeg bruker ganske mye tid på dette høst, vinter og vår. Om sommeren liker jeg å bade i sjøen sammen med vennene mine.

Sarah

G SE

Sarah Jeg er 13 år gammel og går i 8. klasse. Jeg ble født i Oslo, men i dag bor mine to storebrødre, pappa, mamma og jeg i Tromsø. Fritiden bruker jeg sammen med vennene mine og på håndballtrening. Laget trener to ganger i uka, og ofte har vi kamp i helgene. Ellers bruker jeg tid på hunden min, Mister Jensen. Jeg liker også å bade i svømmehallen.

I midtfeltet skriver vi det som er felles for det som skal sammenlignes. I feltene til venstre og høyre skriver vi det som er spesielt for det/den enkelte vi skal sammenligne. Et eksempel på dette kan være en sammenligning av to personer. Først en kort presentasjon av hver person. Deretter setter vi dette inn i et Venn-diagram:

Familie: foreldre og søsken Interesser: bade, venner

Thomas

Alder: 13 år Fødested: Kristiansand Bosted: Kristiansand Familie: storesøster og lillebror, bor delt hos mor og far Interesser: lese motorblader og kjøre motocross

VU R

D ER

Alder: 13 år Fødested: Oslo Bosted: Tromsø Familie: storebrødre, bor sammen med mor og far Interesser: håndball og hund

Skole: ungdomsskole

VU R

D ER

G SE

EM PL

Oppgave På neste side finner du tekstene Rødreven og Haren. Finn likheter og forskjeller mellom reven og haren, og sett dette inn i et Venn-diagram. Et tips når du skal finne likheter og forskjeller, er å begynne med underoverskriftene i teksten.

John Venn (1834–1923) var den første til å bruke diagrammet som kalles Venn-diagram. Det brukes til å vise likheter og forskjeller mellom ulike ting.

Haren

EM PL

Det var en gang … Mikkel rev er hovedperson i mange eventyr og fabler. Ofte får vi høre om hvor lur reven er. utseende En voksen rev kan veie fra 5 til 10 kg. Reven kan bli opptil 85 cm lang, og halen kan bli omtrent 50 cm. Reven er lett å kjenne på sin rødbrune pels. Foran på beina og bak ørene er reven svart. Den buskete halen med hvit haletipp er også et av kjennetegnene.

G SE

Levested Haren lever i skog og mark over hele landet. Den trives både ute ved kysten og oppe i fjellet. Haren bor ikke på en fast plass, men flytter på seg.

Rødreven

utseende Haren har lange ører og lange bakbein. Den har gnagertenner og kort hale. Om sommeren er pelsen gråbrun. Vinterpelsen er hvit, akkurat som snøen. Det er bare den svarte dusken på ørene som har samme farge hele året.

Reddhare, reddhare … Dette er et uttrykk du gjerne har hørt før. Haren er lett å skremme. Den er stadig på vakt, for ørner, gauper og rever jakter på haren.

unger Allerede i mars kan hunnene få de første ungene. Hun kan også få unger en eller to ganger om sommeren. Haren får mellom tre og fem unger hver gang. Hareungene blir født med pels og godt syn.

VU R

D ER

Mat Om sommeren spiser haren gress, bær, lyng og andre planter. Når det er vinter, spiser haren bark og knopper på løvtrær.

Mat Rødreven er et rovdyr. Det betyr at den spiser andre dyr, for eksempel smågnagere som rotter og mus. Reven spiser også hare, lam og rådyrkalver. Levemåte Reven bor i hi. Hiet brukes flere år på rad, og det har ofte flere «nødutganger». Når revemora får unger om våren, bytter foreldrene på å skaffe mat til ungene. De passer ungene sine etter tur. Det meste av dagen holder reven seg i ro. Reven er et skumrings- og nattdyr. Det betyr at den går på jakt så snart det begynner å bli mørkt.

LÆRESAMTALEN

1 Les overskriften og se på bildene på neste side. Fortell en medelev det du tror du kan om Rosenborg og Manchester United. 2 Hvilken informasjon finner du i fotnoten? 3 Hvorfor tror du forfatterne har valgt nettopp disse to fotballklubbene? 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Fra hvilket fylke kommer Rosenborg? 2 Fra hvilken by kommer Manchester United? 3 RBK-spillerne besøker gjerne barneavdelingen ved St. Olavs Hospital i hjembyen Trondheim. Hvorfor gjør de det, tror du? Hvordan tror du barna på avdelingen opplever dette? 4 Hvor mange år eldre er fotballklubben Manchester United enn Rosenborg Ballklubb?

oPPGAVER

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 Hva kan du nå om fotballklubbene RBK og Manchester United? Skriv ned det du vet, i et kolonnenotat som det du ser på neste side. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Ordkart kan brukes når vi skal forklare ord. Vi gjør det ved å si HVA ordet er, vi BESKRIVER ordet, og vi finner EKSEMPLER på ordet. Bruk ordkart når du skal forklare ordet (begrepet) fotballag. 4 Tenk deg at du fikk et kort møte med Nils Arne Eggen eller sir Alex Ferguson. Hvilke tre spørsmål ville du da stilt dem? 5 Ole Gunnar Solskjær er en nordmann som har spilt fotball både for Norge og for Man U. Han har trent mye på å skåre mål. Test ut følgende hypotese: «Under halvparten av elevene i klassen vil skåre for åpent mål fra 30 m.» En hypotese er en gjetning eller antakelse om noe man ikke vet helt sikkert. Diskuter i klassen: Hvordan bør dere gå fram for å undersøke dette? Hva slags resultater tror dere at dere kan få ut av en slik undersøkelse? Hvordan kan dere presentere resultatene?

VU R

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • å bruke Venn-diagram når du skal sammenligne to fotballag • at kolonneoverskriftene kan brukes når du lager Venn-diagram • å hente ut informasjon fra tabell og faktaboks

MÅL

EM PL

JEG hAR LÆRT

Hva er spesielt for hver av de to fotballklubbene, og hva har de felles? Oppsummer og sammenlign dette i et Venn-diagram.

EM PL

Rosenborg – Manchester United

Rosenborg

I begynnelsen av 1900-tallet var Odd fra Skien den beste fotballklubben i Norge. 19. mai 1917 møttes en gjeng fotballglade gutter fra bydelene Møllenberg og Rosenborg i Trondheim. De ville starte sin egen klubb og kalte seg Odd etter favorittene. Guttenes fotballglede ble starten på det som i dag heter Rosenborg Ballklubb (RBK), men RBK-navnet ﬁkk de først ti år etter at gjengen møttes. Manchester United blir regnet som den mestvinnende og best kjente engelske fotballklubben. Den ble stiftet 1. januar 1878. Lagets hjemmekamper spilles på Old Trafford Stadium.

RBKs største seier i serien: Mot Brann (hjemme) 10–1 (1996)

Fotballklubb

Nasjon

RBKs største tap i serien: Mot Viking (borte) 1–8 (1984)

Stiftelsesår

Hjemmearena

Trener

D ER

G SE

Å Rosenborg, å Rosenborg e Trondhjæms fotbaillag, Å Rosenborg, å Rosenborg, tar seier’n hjæm i dag. Ja, slik synger både trøndere og mange ikke-trøndere når Rosenborg spiller kamper. Rosenborgs farger er svart og hvitt, og hjemmekampene spilles på Lerkendal stadion. Laget har hatt ulike trenere, men den som kanskje har satt de største og tydeligste sporene etter seg, er trønderen Nils Arne Eggen. RBK har vunnet både serien og cupen en rekke ganger. Senest i 2010 vant RBK serien. Deltakelse i Champions League er også noe RBK kan se tilbake på og forhåpentligvis fortsatt være med og kjempe om. Noen av klubbens kjente spillere er Erik Hoftun, Steffen Iversen, Roar Strand og Trond Olsen.

Manchester United

VU R

Fotballklubben Manchester United, ofte kalt Man U, har vært trent av sir1 Alex Ferguson siden 1986. Fotballspillerne kalles gjerne The Red Devils, og hjemmekampene spiller de i røde overdeler og hvite bukser. Under sir Alex Fergusons ledelse har Man U vunnet mange mesterskapstitler, som Premier League (10 ganger), FA Cup (5 ganger) og UEFA Champions League (2 ganger). Noen av lagets mest kjente spillere er Wayne Rooney og Ryan Giggs. I tillegg har også de norske spillerne Ronny Johnsen, Henning Berg og Ole Gunnar Solskjær spilt i den mest kjente engelske fotballklubben. (I dag er Solskjær trener for Molde Fotballklubb.) 1 Sir foran en persons navn forteller at denne personen har fått en hedersbevisning – i dette tilfellet av den engelske dronningen.

Hvis du har lyst, kan du lese mer om RBK og Man U i bøkene • Fortellingen om Rosenborg. «Troillungan» som vant hele kongeriket og rundspilte halve Europa. Jørgen Stueland. (Kagge Forlag, 2010) • Fortellingen om Manchester United. Arbeiderklubben som ble verdens beste fotballag. Ronny Johnsen. (Kagge Forlag, 2010)

LÆRESAMTALEN

1 Les overskriften og ingressen høyt i klassen. Hva er en bod? Definer begrepet bod i et ordkart på tavla. 2 Se på den todimensjonale tegningen på neste side. Hva slags informasjon finner du? 3 Se på teksten til venstre for tegningen. Hvilke måleenheter er brukt der? 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Denne teksten er en annonse. Hvor er den hentet fra? 2 Hva beskriver ordet areal, og hva er forskjellen på arealet og omkretsen til en figur? 3 Hvorfor trenger denne todimensjonale tegningen både indre og ytre mål? 4 Hvorfor er det bedre med to dørblad1 enn med ett på en bod som denne?

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan hente ut informasjon fra en arbeidstegning • hvordan begreper kan defineres i ordkart • hvilken informasjon som kan være viktig på en arbeidstegning • å definere begrepet volum

MÅL

EM PL

VU R

oPPGAVER

JEG hAR LÆRT

1 Lag en todimensjonal arbeidstegning av klasserommet ditt (eller et annet rom på skolen). 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Beregn omkrets, areal og volum av det rommet du valgte. 4 Lag et ordkart som definerer begrepet volum.

Fortell en medelev hvordan en arbeidstegning kan eller bør leses.

G SE

mange behov for å oppbevare ski, akebrett og snømåker. Om høsten kan det være lurt å fylle opp tomme vedlagre for dem som har ovn eller peis som varmekilde. En bod kan være løsningen …

Har du opplevd behov for mer plass der du bor? Et sted du kan lagre ting du ikke bruker så ofte, eller ting som bare brukes i deler av året? Om vinteren trenger folk et sted å lagre sykler og campingstoler eller henge opp klesvask, og om sommeren har

EM PL

Ekstra lagringsplass?

Foto: MAXBO/RKC

VU R

Pris: 9990,–

—>

—> To d ø

rbla

<— 2

,50 m

0m a 3,0

Areal: 7,5 m2 Mål: 250 cm x 300 cm Mønehøyde målt fra golv: 226 cm Vekt: 420 kg

<— c

D ER

Uteboden har rektangulær grunnform, doble dører og et lite vindu. Treverket er ubehandlet. Leveres flatpakket.2

<— c

<— 3

a 3,3

,00 m

—>

Vind u

http://www.maxbo.no/Trinn-for-trinn/Bygge-redskapsbod/

Dør 1,82 åpning mx : 1,72 m

1 Dørblad – en dør består av en dørkarm og et dørblad. Dørbladet er selve døra som kan åpnes og lukkes. 2 Flatpakket – en flatpakket utebod blir levert i mindre pakker som er lette å håndtere. I pakken er det også en arbeidstegning. Kjøperen må bygge boden selv, eller få hjelp av andre.

LÆRESAMTALEN

1 Les overskriftene og kolonneoverskriftene i de to tabellene. Lag et tankekart som viser den informasjonen dere får av å lese dette. 2 Hva slags informasjon får dere under den nederste tabellen? 3 Hvem tror du har interesse av å lese en tekst som dette? 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hvor er denne teksten hentet fra? 2 Hvor mange timer per uke er det morgensvømming? 3 Hvem er semesterkortene for, og hvorfor tror du de er like billige som halvårskort for barn? 4 Hvor mye billigere er det å kjøpe årskort for to voksne og to barn enn å kjøpe egne årskort til alle?

oPPGAVER

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 Marius fikk til sammen 1250 kr på fødselsdagen sin. Hvor mange enkeltbilletter kan han kjøpe for denne summen a) på hverdager b) i helgene? 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Svømmeopplæring skal tilbys til alle barn som går på barneskolen i Norge, men ikke alle barn lærer å svømme. Hva kan dette skyldes? 4 Hva liker folk å gjøre i et badeland? List opp fire–fem aktiviteter, gjennomfør en spørreundersøkelse i klassen, og ranger svarene i en «fem på topp»-liste.

VU R

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan finne informasjon i en tabell • at teksten til en tabell gir deg viktig informasjon • hvordan du kan skaﬀe deg oversikt over en tekst

MÅL

EM PL

JEG hAR LÆRT

En tabell må leses på en annen måte enn en fortelling. Skriv ned tre til fem korte setninger (faktasetninger) om hvordan man leser en tabell.

Badeland

EM PL

Åpningstider: Man–fre 08:00–21:00 Lør–søn 10:00–19:00

G SE

Kontakt oss: Daglig leder: Anna Hansen Tlf: 64 92 50 00 annah@badeland.no Badeland Jippi AS Postboks 75, 1030 Hålandsbygd

http://www.badeland.jippi.no

BiLLettPRiSeR

Barn 75 kr

Enkeltbillett man–fre

Voksen

Honnør

Student

110 kr

85 kr

Enkeltbillett lør–søn

90 kr

125 kr

100 kr

Klippekort

750 kr

1000 kr

850 kr

2100 kr

3500 kr

2500 kr

1300 kr

2100 kr

1500 kr

Årskort

D ER

Halvårskort

Semesterkort høst

1300 kr

Semesterkort vår

1300 kr

VU R

Morgensvømming

Man–fre

50 kr

75 kr

65 kr

PRiSeR FamiLieRaBatt

1v + 1b

1v + 2b

2v + 1b

2v + 2b

Flere enn 2 barn

160 kr

240 kr

260 kr

320 kr

50 kr per barn

Lør–søn

185 kr

280 kr

300 kr

370 kr

50 kr per barn

Årskort

4600 kr

5100 kr

6100 kr

7100 kr

500 kr per barn

Halvårskort

2600 kr

3100 kr

3600 kr

4100 kr

250 kr per barn

Årskort er gyldig i 12 md, fra første dag det aktiveres Halvårskort er gyldig i 6 md, fra første dag det aktiveres Semesterkort høst: fra 1.9. til 31.12. Semesterkort vår: fra 1.1. til 31.5. Morgensvømming: mandag, onsdag og torsdag fra 06:00 til 08:00 v = voksen b = barn

LÆRESAMTALEN

1 Les overskriftene, underoverskriftene og tabelloverskriften. Hva handler denne teksten om? 2 Se på søylediagrammet på neste side. Hva slags informasjon får du av x-aksen og y-aksen? 3 Se på teksten til høyre for bildene. Hva får du vite om tid og andre måleenheter? 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hvilken måned var det flest innstilte flyavganger ved Leknes lufthavn, og hva kan grunnen til dette være? 2 Hvor mange gjennomførte avganger var det ved Leknes lufthavn i løpet av 2010? 3 Hvilke måneder var det størst og minst diﬀeranse mellom planlagte og gjennomførte flyavganger ved Leknes lufthavn? 4 Statistikken viser at det er færre forsinkelser og innstilte flyavganger i sommermånedene enn ellers i året. Hva tror du dette kan skyldes?

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • å lese informasjon ut fra et diagram • å sammenligne flyavganger ved to lufthavner • at tekst til diagram og bilder gir deg viktig informasjon

MÅL

EM PL

VU R

oPPGAVER

JEG hAR LÆRT

1 Hva kan du si om flytrafikken ved Oslo lufthavn Gardermoen og Leknes lufthavn? Skriv ned det du vet, i et kolonnenotat med to kolonner. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Lag et søylediagram som viser antall innstilte flyavganger ved Leknes lufthavn i 2010. 4 Hvor ville du ha flydd hvis du kunne velge helt fritt – og hvorfor akkurat dit? Diskuter parvis.

Hva er felles for Oslo lufthavn Gardermoen og Leknes lufthavn, og hva er spesielt for hver av dem? Bruk kolonnenotatet du lagde tidligere, når du oppsummerer og sammenligner de to flyplassene i et Venn-diagram.

Flytrafikk

Leknes lufthavn

Planlagte flygninger

225 200 175

Gjennomførte flygninger

G SE

Leknes lufthavn ligger i Nord-Norge, nærmere bestemt i Lofoten. Fra denne flyplassen kan du i hovedsak fly til og fra Bodø, men også til Svolvær og øysamfunnet Røst. Leknes lufthavn ligger ved kysten, så klimaet kjennetegnes av milde vintre og forholdsvis kjølige somre. I 2010 var det planlagt 2318 flyavganger ved denne flyplassen, men 61 av disse ble innstilt. 238 av de gjennomførte flyavgangene ble forsinket i forhold til oppsatt rutetid.

EM PL

I april 2010 ble mange flyavganger i Norden og Europa innstilt. Dette skyldtes et vulkanutbrudd på Island hvor vulkanaske ble kastet opp i 10 000 meters høyde (30 000 fot). Det er i den høyden mesteparten av flytrafikken foregår. Dette skapte problemer for flytrafikken i luftrommet over store deler av Europa. Mange reisende kom seg ikke hjem, på jobb eller på ferie, og dermed oppstod det nye ordet «askefast».

150

125

100

Antall flyavganger

D ER

Oslo lufthavn Gardermoen

VU R

Ved Oslo lufthavn Gardermoen ble det gjennomført 99 408 flyavganger i 2010. Det var 102 762 planlagte flyavganger, men 3 354 ble ikke gjennomført. Innstillingene av flyene kan skyldes flere ting, men innlandsklimaet og værforhold rundt Gardermoen kan være en årsak til dette. Kjennetegn på innlandsklima er jevnlig nedbør gjennom hele året, milde somre og kalde, lange vintre.

Statistikken er hentet fra Avinors hjemme side for Leknes lufthavn, 8. februar 2011.

25 0

Diagrammet viser en grafisk framstilling av planlagte og gjennomførte avganger ved Leknes lufthavn i 2010. Totalt var det 2243 gjennomførte avganger.

Avganger Leknes lufthavn, januar 2010 – desember 2010 Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

Planlagt

Gjennomført

Innstilt

Forsinket

190 174 209 180 180 203 206 207 204 205 193 167

185 171 199 158 170 202 205 205 203 199 187 159

1 2 7 22 9 1 0 1 1 6 4 7

25 23 10 51 5 9 21 5 12 23 20 34

LÆRESAMTALEN

1 Se på tankekartet på neste side. De ulike delene i et tankekart blir gjerne delt inn i nivåer. Sentrum kalles nivå 1. Hvor mange nivåer har tankekartet på neste side? 2 Lag et ordkart på tavla som definerer begrepet trekant. 3 Hvor i teksten på neste side er det markert fotnoter? Hvorfor brukes det fotnote i tekster noen ganger, tror du? 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hvilke geometriske figurer inneholder tangram? Diskuter parvis eller i klassen, og tegn dem. 2 Hva slags informasjon finner du på nivå 2 i tankekartet? 3 Hva vil det si at en figur er tredimensjonal? 4 Hva vil det si at en figur er geometrisk?

oPPGAVER

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 Hva vet du om rettvinklede firkanter? Lag et Venn-diagram hvor du sammenligner todimensjonale rettvinklede firkanter med tredimensjonale rettvinklede firkanter. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Lag et ordkart som definerer begrepet sirkel. 4 Lag et tangram gruppevis eller i fellesskap i klassen. Tegn et koordinatsystem på et eget ruteark med kvadratiske ruter. Høyeste og laveste verdi på begge aksene skal være 8 og –8. a Merk av koordinatene: (0,8), (8,0), (0,–8) og (–8,0). b Trekk en linje mellom punktene med linjal. Hva slags figur er det? c Trekk en linje mellom (–8,0) og (8,0), og en linje mellom (0,4) og (0,–8). d Trekk de siste tre linjene mellom punktene (4,4) og (4,0), (4,4) og (–4,4) og (–4,0) og (0,4). e Klipp ut tangrammet. Kan du lage noen av tangramfigurene på neste side?

VU R

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan hente ut informasjon fra et tankekart • hvordan matematiske begreper kan forklares i ordkart • hvordan du kan lage et kvadrat ved hjelp av koordinatsystemet

MÅL

EM PL

JEG hAR LÆRT

Vi omgis av geometriske figurer i hverdagen. Lag et kolonnenotat med overskriftene firkantet, trekantet, mangekantet og runde. Sorter og beskriv/tegn gjenstander på skolen din som inneholder de forskjellige geometriske formene.

et puslespill fra Kina oppfunnet rundt 1600-tallet lagd av ett kvadrat inneholder 7 geometriske figurer: likebeinte trekanter, rettvinklet trekant, kvadrat og parallellogram • figurene kan bare ligge inntil hverandre

EM PL

• • • •

Har du hørt legenden om den uheldige kineseren Tan? Det sies at han var en håndverker som ville gi keiseren en vakker, kvadratisk flis i gave. Dessverre snublet Tan i trappen da han skulle overrekke gaven, så flisen sprakk og ble til både trekanter og firkanter. I tankekartet under finner du utfyllende informasjon om forskjellige firkanter:

fire rette kanter (sider)

G SE

geometrisk1 figur

Rettvinklet firkant

tredimensjonale2 firkanter

D ER

O = side + side + side + side

figurer med romvirkning

høyde

1 Geometrisk – figurer som kan beskrives med matematiske ord som punkt, linje, vinkel, flate eller volum (romfølelse).

lengde

bredde

br ed

høyde

VU R

flate figurer

bredde

O = side + side + side + side

høyde

todimensjonale firkanter

lengde

br ed

A = lengde • bredde

V = lengde • bredde • høyde

2 Tredimensjonal – figurer som har lengde, bredde og høyde. En tredimensjonal figur kan brukes til å holde på noe eller ha noe inni seg (f.eks. et yoghurtbeger, en brusboks, et hus).

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hvilket sjekkpunkt er det østligste i Finnmarksløpets lengste distanse? 2 Hvilken dag krysset vinneren målstreken i 2009? 3 Omtrent hvor langt er det i luftlinje1 fra Alta til Karasjok? 4 Hvilke matematiske benevninger brukes i teksten på neste side?

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

oPPGAVER

Hvordan er teksten bygd opp? Hva får du informasjon om fra kartet? Hvilke utgifter tror du en hundekjører har? Diskuter i klassen. Hva skal du lære av denne teksten?

1 2 3 4

1 Hva vet du om Finnmarksløpet? Lag et kolonnenotat med fem kolonner hvor overskriftene skal være: kart, faktaboks, bilde, 500 km og 1000 km. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Lag et Venn-diagram hvor du sammenligner de to distansene i Finnmarksløpet. 4 Hundespannet2 som vant det lengste Finnmarksløpet i 2011, hvilte i 50 timer og 44 minutter og løp i 79 timer og 3 minutter. Hvor lang tid brukte vinneren totalt på de tretten etappene fra start til mål? Oppgi svaret i dager, timer og minutter. 5 Hva er gjennomsnittstiden per etappe? Hvilken benevning mener du er best egnet til dette svaret? Diskuter i klassen.

D ER

LÆRESAMTALEN

EM PL

Av denne teksten skal du lære • hvordan en tekst er satt sammen av ulike deler • hvordan du kan finne informasjon i et kart • å regne med tid, dager og minutter

MÅL

G SE

JEG hAR LÆRT

VU R

Skriv en kort tekst om hva du har lært om lesing av kart i teksten Finnmarksløpet. 1 Luftlinje – korteste avstand mellom to punkter. 2 Hundespann – en eller flere hunder som trekker en slede.

Mehamn

Havøysund

NORSKEHAVET

888

Vardø 891

E 75

Vadsø

Varangerbotn

FINNMARK

Varangerfjorden

Tana bru

EM PL

Hammerfest

Båtsfjord

890

ngen

otn

Po r s a

Revsb

E 69

Tanaf jorden

Honningsvåg

Lak sefj ord en

Kjøllefjord

889

BARENTSHAVET

Berlevåg

Nordkapp

886

Kirkenes

Sirma

Neiden

Altafjorden

Start og mål

Alta

Levajok

Lakselv

RUSSLAND Nikel

Skoganvarre Varmest: 2004 i Alta + 6,4 °C

Løypas nest lengste etappe: Neiden - Kirkenes 120 km

E 75

30 km

E6 ©

Løypas lengste etappe: Karasjok - Alta 141 km

1.000 km tilsvarer avstanden fra Oslo til Mo i Rana

885

Jotka

TROMS

UTSNITT

= 1000 km = 500 km

Kilde: www.finnmarkslopet.no

Karasjok

Jergul

Kaldest: 2006 i Karasjok – 43,6 °C

G SE

Finnmarksløpet – verdens nordligste trekkhundløp

D ER

Visste du at Norge arrangerer verdens nordligste trekkhundløp? Finnmarksløpet starter og slutter i Alta, den største byen i Finnmark.

Fakta 1000 km Arrangert første gang: 1981 13 etapper Raskeste løpstid: 5d 6t 50min (2009) Pålagt hviletid: 8 t (Karasjok) Kun én kvinnelig vinner siden oppstart (2009) Deltakere fra 11 land (2011) Laveste temperatur: - 43,6 o C (2006, Karasjok) Høyeste temperatur: + 6,4 o C (2004, Alta)

2 Frivillige Finnmarksløpet er avhengig av frivillige mennesker. Nesten 400 jobber gratis med blant annet å kjøre opp løype, organisere sjekkpunktene, holde vakt ved kryssing av veier og drive kafé.

1 Veterinær – en dyrlege, en person som har lov til å gi legehjelp til dyr

www.finnmarkslopet.no

VU R

1 Finnmarksløpet Finnmarksløpet består av to hundeløp. Deltakere som velger det lengste løpet konkurrerer med en hundeslede og maks fjorten hunder i 100 mil. Det andre hundeløpet er på 50 mil, og der er det lov å ha med inntil åtte hunder. Alle hundekjørerne starter på en lørdag, og de veksler mellom å stå, sitte og springe etter sleden. Samtidig må de være påpasselige med at hundene jevnlig får små pauser og litt snacks. Hundene skal ha det bra under Finnmarksløpet, derfor er det mange sjekkpunkt underveis i begge løpene. På sjekkpunkt får hundene mat og hvile. I tillegg undersøker veterinærer1 at dyrene ikke er skadet eller syke, slik at de kan fortsette i konkurransen.

3 Hunder Husky og grønlandshund er de vanligste hunderasene som brukes i Finnmarksløpet. Felles for trekkhunder er at de tåler lave temperaturer og er trent på å springe lange distanser. 4 Parkering Når hundene blir slitne og trette i et hundeløp, kan det hende at de legger seg ned for å hvile. Slike hvilepauser som ikke er planlagt, kalles parkering.

LÆRESAMTALEN

1 Hvordan er teksten bygd opp? 2 Hvordan kan de ulike delene av teksten hjelpe oss å forstå hva teksten handler om? 3 Hvilken informasjon om buddhisme får du i faktaboksen? 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hva er vesak og pudsja? 2 Hva tror buddhistene skjer når et menneske dør? 3 Hvorfor er det viktig å oppgi kilder når man henter informasjon til en fagtekst? 4 Hvilke kilder ble brukt da denne teksten ble lagd?

oPPGAVER

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 Hva vet du om buddhismen og kristendommen? Lag et kolonnenotat med to kolonner hvor du lister opp nøkkelord for hver av religionene. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Lag et Venn-diagram hvor du sammenligner buddhisme og kristendom. Bruk kolonnenotatet du lagde tidligere som utgangspunkt når du skal finne likheter og forskjeller på de to verdensreligionene. 4 Lag et kart eller en skisse over verdensdelene. Marker på skissen hvor verdensreligionene buddhisme, hinduisme, islam, jødedom og kristendom er mest utbredt.

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • hvordan en tekst er satt sammen av ulike deler • hvordan du kan finne informasjon i et kart • om ofring og buddhistiske tradisjoner

MÅL

EM PL

JEG hAR LÆRT

VU R

På vegne av lokalavisa skal du intervjue en buddhist. Du skal finne ut noe om buddhistenes tradisjoner. Lag to faktaspørsmål1 og to tenkespørsmål2 som du har lyst til å få svar på. 1 Faktaspørsmål – spørsmål du finner svar på i teksten. 2 Tenkespørsmål – spørsmål hvor du finner deler av svaret i teksten. Resten av svaret må du lete etter i hodet ditt. Noen ganger finnes svaret bare i hodet ditt.

Buddhisme 1 Fakta om buddhismen • oppstod i India • tror ikke på guder • tilber Buddha • har hellige skrifter • har munker og nonner

G SE

2 Pudsja Pudsja betyr å tilbe eller å ofre. Buddhistene gjør pudsja enten hjemme eller i tempelet, og det foregår om morgenen. Pudsja gjøres foran bilder eller statuer av Buddha eller hellige personer. Det ofres små gaver, mat eller blomster, og det er vanligvis kvinnene som har ansvaret for ofringen.

EM PL

Visste du at buddhister tror de blir født på nytt etter døden? En buddhist er opptatt av å være et godt menneske og få en god gjenfødelse. Buddhisme er en verdensreligion, særlig utbredt i Øst-Asia og på Sri Lanka.

VU R

D ER

3 Tradisjoner I buddhismen gjennomføres tradisjonelle skikker ved fødsel, giftermål og død. – Munker lager velkomstbønner ved en fødsel, og deretter får de nyfødte barna sitt navn. – Ved bryllup knyttes en tråd mellom en Buddhastatue, brudgommen og bruden. Tråden er et symbol på samhold. – Når en buddhist dør, er det vanlig å brenne kroppen på et bål. Buddhister tror ikke på døden, men på gjenfødelse. Da tror de den dødes sjel går over til en ny kropp. Hva man gjenfødes som, er avhengig av hvordan man oppførte seg mot andre mennesker mens man levde. 4 Vesak Vesak er den viktigste buddhistiske høytiden. Da feires Buddhas fødsel, oppvåkning og død. Høytiden gjennomføres forskjellig fra land til land, men felles for feiringen er at buddhister går i tempelet, det er opptog i gatene og deilig mat spises hjemme. Vesak gjennomføres i mai hvert år, den dagen det er fullmåne.

Utbredelse Verden: 600 millioner buddhister Norge: 20 000 buddhister

Mongolia Tibet

Kina

Korea Japan Taiwan

Thailand

Vietnam

Sri Lanka Kilder: Wikipedia www.buddhistforbundet.no

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Når levde patriarkene, og hva het de, ifølge bibelhistorien? 2 Hvem er forfaren til Muhammed, ifølge islam? 3 Hva kan grunnen være til at denne tidslinjen stopper ved 0 f.Kr.? 4 Hva slags kilder tror du forfatterne av Mosebøkene brukte?

Hvordan er teksten bygd opp? Finn alle fotnotene i tankekartet. Hva forklarer de? Les ordforklaringene. Hvilken informasjon får du av dem? Hva skal du lære av denne teksten?

1 2 3 4

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

oPPGAVER

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 Hva vet du om patriarkene? Lag et kolonnenotat som viser det du vet om patriarkene. Overskriftene kan være navnene Abraham, Isak og Jakob. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Hvordan er din familiehistorie? Lag et tankekart som viser foreldregenerasjonen, besteforeldregenerasjonen og eventuelt oldeforeldregenerasjonen. Hva slags informasjon kan det være verdt å ha med i tankekartet? Fødselsår? Bosted? Yrke? Andre ting? 4 Den tyske bibelforskeren Julius Wellhausen lagde en hypotese om Mosebøkenes forfattere. En hypotese er en gjetning eller antakelse som skal prøve å forklare noe man ikke vet helt sikkert. Test ut denne hypotesen i klassen / på skolen / i familien: ”Alle barn spiser grovbrød til frokost.” Diskuter i klassen: Hvordan du kan få tak i informasjon til denne undersøkelsen? Hvem kan du spørre? Hva bør du spørre om? Hvordan kan du presentere resultatene dine?

VU R

D ER

LÆRESAMTALEN

EM PL

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan hente ut informasjon fra et tankekart • at ordforklaringer og fotnoter gir deg viktig informasjon • hvordan du kan skaﬀe deg oversikt over en tekst • noen fakta om slektslinjene i fedrehistorien

MÅL

G SE

JEG hAR LÆRT

Lag et ordkart om Jakob. HVEM var han? HVA vet du om Jakob? Finn EKSEMPLER på hva navnet betyr.

Fedrehistorien

- sønn av trellkvinnen Hagar - regnes som stamfar til araberne

Jakob 3 - gift med Lea og Rakel - fikk 12 barn, 2 med Rakel - regnes som stamfar for israelittene

Dan Naftali

G SE

Juda Issakar Sebulon

Benjamin Josef –>

- farens yndlingssønn - solgt av brødrene til en slavehandler - fikk makt av faraoen i Egypt - reddet slekten sin

D ER

Hvordan vet vi det? Det er usikkert hvordan denne og andre fortellinger i Bibelen har blitt til. Det finnes mange forklaringer på hvordan historiske fortellinger lages. På begynnelsen av 1800-tallet satte den tyske bibelforskeren Julius Wellhausen fram en hypotese. Han mente at Mosebøkene ikke kunne være skrevet av bare én mann. Før den tid trodde både de kristne og jødene at det var Moses som var forfatteren av Mosebøkene. Wellhausen undersøkte gamle bibeltekster og kom fram til at fire ulike fortellinger var blitt vevd sammen til én historie.

VU R

Josef i brønnen

«Å være gammel og mett av dager» er et kjent uttrykk som er hentet fra Bibelen. Historien sier at uttrykket første gang ble brukt da Abraham døde, 175 år gammel.

Ismael 2

Esau - eldste tvilling - ble frastjålet farens velsignelse av moren og broren

Ruben Simeon Levi

EM PL

Abraham ofrer Isak

Abraham 1 - gift med Sara - en av de viktigste personene i Det Gamle Testamentet - fikk barn da han var 100 år

Isak - gift med Rebekka - fikk tvillinger

Har du hørt om Bibelens Abraham? Han er en sentral person i fedrenes historie, eller det som i kristendommen kalles fedrehistorien. Abraham, Isak, Jakob og Josef kalles patriarkene eller stamfedrene til jødene. De omtales som Israels folk i Bibelen. Tankekartet nedenfor viser hvordan man mener slektslinjene er mellom patriarkene.

Abraham, Isak, Jakob og Josef

Gad Aser

De fire fortellingene kommer fra ulike kilder. Felles for fortellingene er at de inneholder oversikter over ulike slekter, vandrehistorier og et løfte om land. Senere har andre forskere bekreftet Wellhausens hypotese, og det har også kommet fram at Mosebøkene mest sannsynlig er skrevet itidsrommet 300–600 år f.Kr. Patriark – en familiemann som slekten stammer fra Farao – tittel på kongene i det gamle Egypt Hypotese – en gjetning eller antakelse om noe man ikke vet helt sikkert Kilde – den/de som først skrev ned en historie.

Jesu fødsel

Moses

Fedrehistorien

2000 f.Kr.

1900 f.Kr.

1800 f.Kr.

Mosebøkene 1700 f.Kr.

1600 f.Kr.

1500 f.Kr.

1400 f.Kr.

1300 f.Kr.

1200 f.Kr.

1100 f.Kr.

1000 f.Kr.

900 f.Kr.

800 f.Kr.

700 f.Kr.

600 f.Kr.

500 f.Kr.

400 f.Kr.

300 f.Kr.

200 f.Kr.

100 f.Kr.

0 f.Kr.

1 Abraham blir sett på som stamfaren til både jødene og araberne. 2 Ifølge islam er Muhammed etterkommer etter Ismael. 3 I bibelhistorien brukes navnet Jakob om flere ting. Det kan være mannen som er sønn av Isak og Rebekka, det kan være etterkommerne av Jakob, og det kan være landet i Midtøsten.

LÆRESAMTALEN

1 Hva vet du om kirker og moskeer? Diskuter med sidemannen. 2 Les overskriften, se på bildene og tegningene på neste side. Hva er et gudshus? Definer begrepet gudshus i et ordkart på tavla. 3 Studer skissene/tegningene nøye. Hva slags informasjon finner du? Oppsummer informasjonen i et kolonnenotat. Hvilke kolonneoverskrifter kan du bruke her? 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hvorfor ble det bygd kirker i Norge? 2 Hva menes det med at kirker kan ha ulik arkitektur? 3 Hva menes med koranskole? 4 Hvorfor har vi både kirker og moskeer i Norge, tror du?

oPPGAVER

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 Hva er likt og ulikt med en kirke og en moské? Lag et Venn-diagram. Bruk gjerne kolonnenotatet klassen lagde på tavla. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Hvordan ser skolens nærmeste gudshus ut i fugleperspektiv? Studer gudshuset, diskuter i klassen, og lag et grunnriss eller en tegning av det. 4 Lag et ordkart som forklarer ordet kirke eller moské.

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • hvilke likheter og forskjeller det kan være mellom en kirke og en moské • hvordan du kan hente ut informasjon fra en skisse/tegning • hvordan begreper kan defineres i ordkart

MÅL

EM PL

JEG hAR LÆRT

VU R

Fortell en medelev om det som er likt og forskjellig i en kirke og en moské. Venn-diagrammet kan være en god huskelapp.

døpefont alter

Gudshus

prekestol

mihrab

EM PL

(nisje mot Mekka)

minbar

oskeer er bygd for bønn. Muslimer bøyer seg mot Mekka når de ber, og derfor har alle moskeer en nisje2 i veggen mot sør. Nisjen viser retningen mot alle muslimers sentrum, Mekka. Det kan være moskeer i helt vanlige hus, men de fleste moskeene er bygg med kuppel og høye tårn. Tårnet kalles minaret, og herfra ropes det ut innkalling til bønn fem ganger om dagen. I bønnerommet er det ingen møbler, og gulvene er dekket av flotte, fargerike tepper. Her leder bønnelederen bønnen og leser fra Koranen. Mennene og kvinnene ber samtidig, men ikke på samme sted i moskeen. Også moskeene har en prekestol. Den kalles minbar. Hver fredag holder bønnelederen en kort tale om hvordan muslimer bør oppføre seg og leve. Bønnelederen kan også undervise i Koranen fra minbaren. Moskeer brukes til mer enn bønn. Det holdes møter og kurs der, barn kan gå på koranskole, og i noen moskeer finnes det også barnehage og eldresenter.

D ER

G SE

irker er bygd for at kristne skal kunne samles til gudstjeneste. Kirker i Norge har ulik arkitektur. Det vil si at de er forskjellige av utseende. De kan være lagd av tre, stein eller betong, de kan være hvite, grå eller røde. Kirken kan ha benker eller stoler. Arbeidskirker1 har ofte stoler. Uansett hvordan kirken ser ut, vil det alltid være noe inni som gjør at bygget kan kalles en kirke. Forklaringene til kirketegningen viser gjenstander som finnes i de fleste kirkerom. Alteret er et bord lengst framme i kirken. Der ligger Bibelen, og mye av prestens tjeneste foregår ved alteret. Prekestolen har en sentral plassering i kirken, slik at de som er i kirken (menigheten), lett kan se og høre presten. Fra prekestolen leses tekster fra Bibelen. Presten forklarer hvordan vi som lever i dag, kan lære av bibeltekstene. Døpefonten er også en viktig del av kirkebygget.

minaret

Helt i starten av kristendommen (rundt år 40 e.Kr.) fantes det ikke kirkebygg. Gudstjenester ble holdt i store privathus, og disse ble kalt huskirker.

VU R

Kirketårn inneholder én eller flere klokker. Ringing med klokkene gir beskjed om at det skjer noe viktig i kirken, det kan være gudstjeneste, bryllup eller begravelse.

1 Arbeidskirke – en kirke som i tillegg til kirkerommet kan inneholde kontorer, kjøkken, møterom og aktivitetsrom. 2 Nisje – en buet eller firkantet fordypning i en vegg.

Alle muslimer skal være rene når de ber til Gud, derfor vasker de ansikt, hender og føtter før de går inn i bønnerommet. Minareter er svært høye for at innkallinger til bønn og bønnerop skal nå langt ut til folk. I Norge er det regler for hvor ofte og hvor høyt det kan ropes fra minareten. På koranskolen lærer muslimske barn Koranen utenat. I tillegg lærer de å skrive og lese arabisk, og de lærer å rense seg før bønnen. I Norge er det koranskole etter skoletid, men hvis det er langt til nærmeste moské skjer ofte opplæringen hjemme.

LESEFokuS

Les spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side 1 Hvor mange år etter den kristne tidsregningen starter den muslimske? 2 Hvilken viktig kristen hendelse skjedde rundt år 0 i den kristne tidsregningen? 3 Hva mener du er likhetene og forskjellene på en kristen og en muslim, etter å ha lest teksten på neste side? 4 Hvorfor er Jerusalem viktig både for kristne og for muslimer?

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

oPPGAVER

EM PL

Les overskriften og begge underoverskriftene. 1 Hva tror du teksten handler om? Forklar. 2 Se på de to tidslinjene. Legg merke til hvor de starter. Hva mener du er grunnen til at tidslinjene ikke starter samtidig? Diskuter. 3 Finn faktaboksen og les hva ordene betyr. Hvorfor er disse ordene forklart i faktaboksen? Diskuter. 4 Hva skal du lære når du arbeider med denne teksten?

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen. Det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det nye du skal lære.

1 Oppsummer det du har lært om religionene kristendom og islam. Bruk tankekart eller kolonnenotat. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Jesu fødsel er utgangspunkt for den kristne tidsregningen. Fortell en medelev om viktige hendelser i Jesu liv fra han ble født, til han døde og stod opp igjen. 4 Hva er Røde Kors og Røde Halvmåne? Diskuter i klassen hvorfor Røde Halvmåne ikke kaller seg dette i kristne land.

VU R

D ER

LÆRESAMTALEN

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan lese informasjon ut av en tidslinje • at ordforklaringer og tekstbokser gir deg viktig informasjon • å bruke Venn-diagram • om likheter og forskjeller på kristen og muslimsk tidsregning

G SE

MÅL

JEG hAR LÆRT

Lag et Venn-diagram når du sammenligner den kristne og den muslimske tidsregningen. Bruk tankekartet eller kolonnenotatet du lagde tidligere, når du setter opp diagrammet.

år

2000 1750

D ER

1250 1000 750

VU R

500

EM PL

1500 1250 1000

1500

G SE

år

Muslimsk kalender Den muslimske kalenderen har 354 dager fordelt på tolv måneder. Kalenderen viser når det er muslimske feiringer og siden den følger månens kretsløp skjer disse feiringene til forskjellig tidspunkt fra år til år. De fleste muslimer bruker den gregorianske kalenderen i tillegg, siden den er mest brukt rundt om i verden. Visste du forresten at det første året i den islamske kalenderen sies å være 622 e.Kr.? Det gjør at islam er den yngste av de store verdensreligionene.

Kristen kalender En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et helt år. Kristendommen er i dag den største verdensreligionen, og de kristne følger den internasjonalt mest brukte kalenderen, den gregorianske kalender. Denne ble innført i Norge på 1700-tallet og er på 365 dager. Kristi fødsel er startpunktet for den tidsregningen som brukes i store deler av verden. Når noe skal tidfestes, snakker man om «før Kristus ble født» eller «etter Kristi fødsel». Vi sier for eksempel at Noah bygde arken sin nesten 2000 år f.Kr., og at Jesus ble korsfestet rundt år 30 (e.Kr.). Hvis du ser et årstall som ikke har f.Kr. eller e.Kr. etter seg, er det alltid snakk om etter at Jesus ble født. Det er uenighet om når Jesus ble født, og mange forskere mener Jesus mest sannsynlig ble født mellom fire og seks år før «år null».

Tidsregning

750 500 250 0

Muhammed stiftet islam

Jerusalem har gjennom tidene vært preget av uenigheter og kriger. Jerusalem er en viktig by for jødedommen, islam og kristendommen, fordi alle disse religionene anser byen som hellig. De kristne mener byen er stedet der kristendommen oppstod, siden Jesus ble korsfestet og stod opp fra de døde i Jerusalem. Muhammed er grunnleggeren av islam, og muslimene tror han for opp til himmelen fra denne hellige byen. I dag er Jerusalem fortsatt preget av uro. Både palestinere og israelere vil ha Jerusalem som hovedstad, mens resten av verden regner Tel Aviv som hovedstaden i Israel.

250 0

før Kristus ble født

Jesu fødsel

Kristen – en som tror på én gud og at Jesus er hans sønn. Muslim – en som tror på én gud og at Muhammed er hans profet. f. Kr. – en forkortelse for «før Kristus», altså tiden før Jesus ble født.

LÆRESAMTALEN

1 Les overskriften og ingressen høyt i klassen. Hva vet dere om kristendom? Definer begrepet kristendom i et ordkart på tavla. 2 Se på tabellen på neste side. Hvilken informasjon får du der? 3 Les ordforklaringene. Hvorfor er det viktig å lese disse før du leser en fagtekst? 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hva er avlat? 2 Hvorfor slo Luther opp tesene (læresetningene) i 1517? 3 Hvor gammel var Martin Luther da han slo opp de 95 tesene på kirkedøra? 4 Hva tror du kan være grunnen til at bøker var dyre på Luthers tid?

oPPGAVER

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 2 3 4

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • hvordan begreper kan defineres i ordkart • at tabell og tidslinje innholder viktig informasjon • om Martin Luthers forhold til avlat og reformasjonen

MÅL

EM PL

VU R

JEG hAR LÆRT

Hva kan du om Martin Luther? Lag et tankekart som viser det du vet. Svar på spørsmålene i punkt C. Lag en tegneserie som viser en hendelser fra Martin Luthers liv. En tidslinje er ofte en kort forklaring med mye informasjon. Den kan beskrive noe som skjer i løpet av en time eller i løpet av tusener av år. Lag en tidslinje som viser hva du har drevet med de siste 24 timene eller den siste uka.

Fortell en medelev hva du har lært om Martin Luther. Tankekartet kan være en god huskelapp.

martin.luther.com Barndom

Slektstre

Skolegang

Historiske hendeser

Martin Luther

- en viktig person i kristendommens historie

EM PL

Visste du at Martin Luther var en prest som ble erklært uønsket av kirken fordi mektige menn var uenige med ham? Eller at han er hovedårsaken til at den katolske kirken ble delt i troen på Gud? Historien forteller at hvem som helst hadde lov til å drepe Martin Luther. Årstall

Begivenhet/hendelse

Faktaopplysninger

1501

Fant bibel

Ble overrasket da han fant en bibel på universitetet hvor han studerte. Bøker var dyre og sjeldne.

1505

Ble munk

Ville ikke studere jus. Avbrøt studiene, gikk i kloster for å tjene Gud.

Ble professor i teologi

Fikk nå makt til å snakke om Bibelens innhold og diskutere hva som er sannhet.

1517

Slo opp 95 teser på kirkedøra

Var uenig i at folk måtte betale penger til kirken for å få tilgivelse. Skrev 95 læresetninger om hvorfor avlat var feil. På den tiden var oppslag på kirkedøra en vanlig måte å starte diskusjoner på.

1521

Ble bannlyst av paven

Paven var redd for å miste makt, så han nektet alle å være sammen med Luther, lytte til ham eller gjøre som han sa. Luther ble så uønsket av kirken at paven og hans menn ønsket ham død.

G SE

1512

Avlat På 1500-tallet bestemte paven at folk kunne unngå straff og samtidig få tilgivelse hvis de betalte penger til kirken. Denne byttehandelen kaltes avlat eller avlatshandel.

D ER

Reformasjonen Reform betyr forandring, og reformasjonen er en periode da det skjedde store forandringer med kirken. I Vest-Europa ble kirkens menn uenige om hvordan man skulle forstå Bibelen og Guds ord. Uenigheten førte til at kirken ble delt i to trosretninger. Mange mennesker fortsatte å kalle seg katolikker, mens de som protesterte sammen med Martin Luther, kalte seg protestanter. Historien forteller at Luther var motstander av det luksuslivet paven levde, og at Luther syntes kirken var grådig når den drev avlatshandel. Paven likte ikke det Martin Luther gjorde og sa, derfor lyste han Luther i bann. Men protestantene stolte på Martin Luther, og slik startet reformasjonen.

Luther må forklare seg overfor pavens utsending. (Tresnitt fra 1557)

VU R

lyse i bann – betyr å utestenge. En straff fra lederne av den katolske kirken på 1500-tallet. teologi – læren om Gud. tilgivelse – å bli tilgitt er å få vite at det dumme som er gjort, ikke skal tenkes mer på.

0 f.Kr.

100

0 f.Kr. Jesu fødsel

300–1500 Middelalderen

200

300

400

500

600

trosretning – en bestemt måte å tro på Gud på. I Norge har vi mange kristne trosretninger. pave – betyr far/pappa. Paven er øverste leder for alle katolikker i verden.

800–1050 Vikingtiden

700

800

900

1000

800 Kristendommen kom til Norge

1483–1546 Martin Luther

1100

1200

1300

1400

1455 Gutenberg trykker Bibelen

1500

1618–1648 Trettiårskrigen

1600

1700

1800

1517 Avlatstesene i Wittenberg

1900

2000 2000 I dag

LESEFokuS

Les spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hva er symbiose? 2 Nevn tre områder der lav har vært brukt eller brukes. 3 Hvordan er det mulig for lav å leve uten røtter? 4 Hvorfor kan ikke lav drive fotosyntesen selv?

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

oPPGAVER

EM PL

1 Les overskriften og ingressen. Hvilken naturfaglig informasjon kan du hente ut av sangteksten? 2 Lag en oversikt over teksten med et kolonnenotat. Overskriftene kan være Tankekart, Faktaboks og Fotnoter. Noter ned det du finner av informasjon i disse delene av teksten. 3 Hvorfor tror du denne teksten har overskriften Høy og Lav? 4 Hva skal du lære når du arbeider med denne teksten?

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen. Det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det nye du skal lære.

1 Lag et tankekart hvor du oppsummer det du har lært om lav. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Hvordan blir en ny lavplante til? Tegn og forklar for en medelev hvordan du mener dette skjer. 4 Finn nivå 2 i tankekartet. Hva forteller dette deg om lav? 5 Hva betyr det at lav tilhører slekten sporeplanter? Diskuter i klassen.

D ER

LÆRESAMTALEN

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan få oversikt over en tekst ved hjelp av kolonnenotat • hvordan du kan hente ut informasjon fra tankekart • kjennetegn på lav • hvordan lav har blitt brukt før, og hvordan det brukes i dag

G SE

MÅL

JEG hAR LÆRT

VU R

Oppsummer det du har lært om lav i et kolonnenotat. Du kan bruke kolonneoverskriftene Ulike typer lav, Levemåte og Fotosyntese.

AR EM PL

Visste du at Norge er et land fullt av motsetninger? Legg merke til hvordan dikteren Ivar Thomassen beskriver landet når han leker med ord i sangen «Det artige landet»:

G SE

Æ bor i det artige landet som både e hompat og flatt, om sommer’n e natta som dagen, om vinter’n e dagen som natt. Det e’ stappfullt av kjempegod plass overalt, på himmel’n der flammer det mest når det’ kaldt … Æ bor i det artige landet kor fjellet kan bade i hav, i lavlandet finner vi høyet, i høylandet vokser det lav. Når rein spiser lav, så kan ku spise høy, når sauen blir lamme’, da får dem det skøy… Lav

D ER

Lav er en plante vi ofte ikke legger merke til ute i naturen. Den tilhører slekten sporeplanter, og i Norge er det funnet rundt 2000 ulike typer lav. I hele verden er det avdekket rundt 25 000 lavarter. Til forskjell fra planter som gress og trær kan ikke lav drive fotosyntese selv, og den har verken blomst, stengel eller rot. På brukes til blomsterdekorasjoner

tidligere brukt til farging av garn

brukes som beitemat for rein

Busklav

VU R

Bladlav

i symbiose

Skorpelav

vokser sent

undersiden av laven vokser noen tynne tråder (rhiziner). Det er rhizinene som fester planten til voksestedet. I gamle dager og under verdenskrigene spiste folk lav, fordi de hadde så lite mat. I dag vet man at lav skaper en følelse av å være mett, men at kroppen ikke får noe næring av planten.

tidligere brukt til tetting av hus

tar vare på vann til seg selv og algen

sopp

Trådlav

Ulike typer lav

Levemåte

tåler kulde og tørke

1 F otosyntese – skjer inni grønne blader, ved at planten bruker sollys til å lage sukker. Se også faktaboksen i teksten Rare slektsforhold?

Symbiose betyr at to planter eller dyr lever tett sammen og begge har fordel av samlivet. Lav er et eksempel på en ny plante som blir til på grunn av samlivet mellom en sopp og en alge.

Plantedeler

lav

lager næring til seg selv og soppdelen

alge

Ukjønnet formering

planten sprer seg ved at avbrekte deler lager ny plante andre steder

driver fotosyntese1

planten sprer seg ved å slippe en spore2 som lander på et sted hvor den kan vokse

2 S pore – bitte små deler på en plante som inneholder både eggceller og sædceller, slik at planten kan formere seg selv.

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hva er et atom og et molekyl? 2 Hva blir resultatet av reaksjonen mellom et oksygenatom og to hydrogenatom? 3 Hvorfor bruker forskerne modeller når de skal forklare for eksempel en reaksjon mellom stoﬀer, tror du? 4 Beskriv hva en såpeboble er lagd av.

EM PL

1 Les overskriften og underoverskriftene på neste side, så du får oversikt over teksten. 2 Se på illustrasjonene og les teksten til dem. Hva slags informasjon får du? 3 Les gjennom oppskriften på neste side. Hva er en oppskrift? Definer begrepet oppskrift i et ordkart på tavla. 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

D ER

LÆRESAMTALEN

Av denne teksten skal du lære • at illustrasjoner og tekst til illustrasjonene kan gi deg mye informasjon • hvordan begrep kan defineres i ordkart • hvordan vann er bygd opp • hva såpebobler er

G SE

MÅL

VU R

oPPGAVER

JEG hAR LÆRT

1 Hvilke tre former kan stoﬀet vann ha? Tegn dem. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Gjennomfør forsøket på neste side. Hvilke stoﬀer er det som reagerer med hverandre? Hvilke egenskaper vil du si såpebobler har? Diskuter i klassen. Oppsummer på tavla. 4 Lag et ordkart som definerer begrepet vann.

Oppsummer det du har lært om vannmolekyler. Du kan bruke enten tankekart eller kolonnenotat.

Vannmolekyl

EM PL

Såpemolekyl

G SE

Tenk deg at vannmolekylet er som en magnet. Magneten har en positiv ende og en negativ ende, og slik er det med vannmolekylet også. Oksygenatomet er litt negativt, og hydrogenatomene er litt positive. Når flere vannmolekyler kommer i nærheten av hverandre, trekkes de mot hverandre, positiv ende på det ene molekylet mot negativ ende på det andre.

Reaksjoner med vann Har du noen gang lagd såpebobler? Hvordan er det mulig at vann kan sveve i løse lufta? Vi har allerede sett at vann har en negativ og en positiv ende. Det samme gjelder såpe, eller såpemolekylet. Når såpe og vann blandes, bindes molekylene sammen i et bestemt mønster. Forenklet kan vi si at en såpeboble er luft, vann og såpe som er bundet sammen.

Vannets oppbygning Vann består av uendelig mange bitte små deler som kalles atomer. Stoffene oksygen (O2) og hydrogen (H) reagerer med hverandre, og når flere atomer bindes sammen, lages et molekyl. Vi sier at vannmolekylet består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom, og det skrives H2O.

VU R

D ER

Illustrasjonen er en modell av vannmolekylet. Modellen skal vise hvordan vannets minste deler ser ut.

Vann

Vann er et utrolig stoff! I det ene øye blikket kan stoffet være nesten så hardt som stein, og i neste stund kan vann være usynlig for øyet… Hva er det som gjør vann så spesielt?

Det innerste og det ytterste laget av såpebobla er såpemolekyler som står tett i tett. Laget mellom såpemolekylene består av vannmolekyler. Vannet får hjelp av såpa til å lage en boblevegg!

• Vann koker ved ca 100 grader Celsius. • Vann fryser ved ca 0 grader Celsius. • Vann har både et kokepunkt og et frysepunkt. • Vannets former er væske, is og gass.

Et vannmolekyl bindes sammen med et annet, og mange vannmolekyler blir til det vi kaller vann. Det er umulig for mennesket å se vannmolekylene eller båndene mellom dem med bare øynene, derfor prøver modellen å forklare hvordan det ser ut. Kilder: www.tekniskmuseum.no • www.naturfag.no

SÅpEBoBlER Ingredienser: 1 liter kaldt vann ca. 1 dl oppvaskmiddel 1 ss glyserol (kjøpes på apotek) Tips: • Glyserol forsterker båndet mellom såpa og vannet, slik at såpeboblene blir sterkere. • Boblene blir bedre hvis såpeblandingen hviler over natta. • Prøv å lage bobler med ståltrådformer, tommel- og pekefinger eller sugerør. Det er morsomt! oMVENDTE SÅpEBoBlER Dette trenger du: en glassbolle kaldt vann 1 dl oppvaskmiddel en kopp overheadprojektor Slik gjør du: 1 Fyll glassbollen med kaldt vann og oppvaskmiddel. 2 Fyll koppen med såpevann fra glassbollen. 3 Sett glassbollen på overheaden og skru på lyset. 4 Hell vannet fra koppen tilbake i glassbollen helt til det dannes omvendte såpebobler. 5 Følg med! Hvilke egenskaper har såpeboblene?

LÆRESAMTALEN

1 Les overskriftene i tabellen på neste side. Hva slags type tekst er Skjelettet? Hvor er den hentet fra? Diskuter i klassen. 2 Hvor mange rader og kolonner er det i tabellen? 3 Noen sier at skjelettet er kroppens stumtjener. Hva menes med dette? Forklar en medelev. 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Omtrent hvor mange gram/kilogram kalsium finnes i en voksen menneskekropp? 2 Hvilke oppgaver har ryggraden? 3 Hva er forskjellen på et kuleledd og et hengselledd? 4 Hvorfor tror du nyfødte babyer har flere og mykere knokler enn voksne?

oPPGAVER

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 Hva vet du om skjelettets oppgaver? Lag et tankekart eller et kolonnenotat når du noterer ned det du vet. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Det nederste beinet på ryggraden kalles halebeinet. Diskuter i klassen og lag noen forslag til hvorfor mennesker ikke har hale når de har halebein? Lag deretter et ordkart som definerer knokkel. 4 Kalsium finnes i mange matvarer, både sunne og usunne. Finn fem til ti ulike matvarer som inneholder mye kalsium, og lag en spørreundersøkelse i klassen om kalsiumkilder. Presenter resultatene i et grafisk diagram, og skill mellom svar fra jenter og svar fra gutter. Hva bør du og resten av klassen tenke gjennom før dere begynner på undersøkelsen?

VU R

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan hente ut informasjon fra en tabell • hva som er skjelettets viktigste oppgaver • hvordan du kan hente ut naturfaglig informasjon fra et nettsted

MÅL

EM PL

JEG hAR LÆRT

Velg tre av tabelloverskriftene fra neste side. Fortell en medelev om det du har lært, ut fra de overskriftene du valgte.

kroppen.no/skjelett.htm Startside

Indre organer

Skjelettet

Muskler

Ledd

Stativ

Beskyttelse

Bevegelse

Nøkkelord

Knokler

Hodeskalle, Ribbein, Ryggrad

Ledd og muskler

Forklaring

Knoklene er et stativ som sammen med musklene holder kroppen oppreist. Dermed er knoklene også steder i kroppen hvor musklene er festet.

Hjertet og lungene er myke kroppsdeler som kalles indre organer, mens nervene er kroppens signalsystem mellom hjernen og alle kroppsdeler. Nervene er skjult inne i ryggraden.

Mellom knoklene i kroppen er det ledd. Disse jobber sammen med musklene, og gjør at mennesket blant annet kan gå og skrive på tastatur.

Beskrivelse

Skjelettet består av 206 knokler, som deles inn i lange knokler (rørknokler), korte knokler, ﬂate knokler og ujevne knokler. Knoklene vokser raskt de første leveårene, mens veksten stopper opp ved 18–25-årsalderen.

Kraniet – består av ﬂate og ujevne bein som beskytter hjernen. Ribbein – ﬂate knokler som dekker de indre organene. Ryggraden – består av mange, store og ujevne knokler som sammen lager et hardt rør rundt nervene.

Kuleledd – gjør at knokkelen kan beveges i ﬂere retninger. Hofte og skulder er kuleledd. Hengselledd – gjør at knokkelen kan beveges. Albuer og knær er hengsleledd og kan bare ﬂyttes i én retning.

Lage blod

Lagringsplass

Røde og hvite blodceller

Kalsium (Ca)

Røde blodceller frakter oksygen (O2) rundt i hele kroppen, mens hvite blodceller beskytter kroppen mot sykdommer.

Kalsium er et næringsstoff som hjelper nervene å sende signaler til musklene, og som gjør bein sterke.

G SE

EM PL

Oppgave

Skjelettet

Røde blodceller – lages i rørknoklene (lårbein, overarmsbein) hos barn, og hos voksne lages de i ﬂate knokler (bekken, ribbein) og i de ujevne knoklene i ryggraden. Hvite blodceller – lages i beinmargen, det vil si inni rørknokler. De hvite blodcellene kalles blodets forsvarere, fordi de angriper forkjølelsesbakterier og inﬂuensavirus som prøver å komme inn i kroppen.

Kalsium – et stoff som kroppen trenger for å bygge et skjelett med sterke knokler. Kalsium kommer inn i kroppen gjennom mat og drikke. Et voksent menneske lagrer omtrent 1 kg kalsium i skjelettet og i tennene.

VU R

D ER

Tabellen oppsummerer skjelettets viktigste oppgaver gjennom nøkkelord, forklaringer og beskrivelser. hodeskalle

Visste du at … skjelettets lengste knokkel beﬁnner seg i låret? … den minste knokkelen heter stigbøylen og er en del av øret? … en hånd inneholder 27 ujevne knokler? … ryggraden ender i et halebein? … hånden kan dreies over 180 grader? … nyfødte babyer har 270–300 knokler?

skulderblad

skulderledd

ribbein overarm ryggrad

albueledd hofte

underarm

bekken

håndledd fingerledd

kneledd

Ryggraden er satt sammen av mange knokler. Dette gjør at ryggen er svært bevegelig. Ryggraden kalles også ryggsøyle.

Modellen av skjelettet viser ulike knokler (rødt) og ledd (blått).

ankelledd

LÆRESAMTALEN

1 Les overskriften og ingressen høyt i klassen. Hva er en plante? Definer begrepet plante i et ordkart på tavla. 2 Les de små tekstene som står ved hver sin illustrasjon. Hva slags informasjon finner du? 3 Sjekk ut faktaboksene. Hva vet du nå om planter? 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hva er forskjellen på timotei og rogn? 2 Les faktaboksen Fotosyntesen. Hvorfor tror du det er tatt med to forklaringer på fotosyntesen? Forklar en medelev hva fotosyntese er. 3 Hvorfor tror du enkelte gressarter og trær er så viktige for menneskene? 4 Se på illustrasjonen av planten timotei og skriv fem nøkkelord fra teksten.

oPPGAVER

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 Hva kan du si om timotei og rogn? Skriv ned det du vet i et kolonnenotat med to kolonner. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Hva skjer hvis en plante ikke får sollys? Gjør et forsøk i klassen med en grønn plante som settes mørkt over lengre tid. Undersøk planten jevnlig, skaﬀ bevis på endringene og lag til slutt en oppsummering. Diskuter i klassen: Hvordan eller med hva kan man skaﬀe bevis på endringer? Hvordan kan et forsøk oppsummeres? Hva bør være med i en slik oppsummering? 4 Definer begrepet forsøk i et ordkart.

VU R

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • å bruke Venn-diagram når du skal finne likheter og forskjeller • hvordan du kan hente ut informasjon fra illustrasjoner • hvilke oppgaver ulike deler på en plante har

MÅL

EM PL

JEG hAR LÆRT

Hva er felles for planter, og hva er spesielt for gress og løvtrær? Bruk kolonnenotatet du lagde tidligere, når du oppsummerer og sammenligner de to plantetypene i et Venn-diagram.

Rare slektsforhold?

Er det mulig at gress og løvtrær er i slekt med hverandre? Eller at gress og løvtrær har blomster? Ja, faktisk! Selv om de er veldig ulike av utseende, har begge de samme plantedelene. Planter er et stort samlebegrep som har blitt brukt om alle livsformer som ikke er dyr. For å lage oversikt har planter blitt delt inn i grupper, slekter og familier. Inndelingen skjer ut fra fellestrekk ved plantenes oppbygning.

Illustrasjonen viser planten timotei. Det er en gresstype som vokser godt på de fleste jorder i Norge. Bøndene bruker timotei som fôr til dyrene.

EM PL

Gress i Norge Planter deles inn i familier og slekt. I Norge er det omtrent 160 forskjellige gressfamilier fordelt på 60 slekter av gress. De viktigste gressplantene i Norge er havre, bygg, hvete, rug, raps og timotei.

Rot • Gress har mange små røtter som sørger for at planten er festet, samtidig som de suger opp vann og andre nødvendige stoffer fra jorda.

Stengel • Stengelen skal holde planten oppe, men deler seg ikke i greiner. • Leddene i stengelen er tydelig markert. Blad • Har bare ett blad, men der foregår fotosyntesen. • Bladene er lange og slanke.

D ER

Norske løvtrær I Norge har vi ca. 140 typer løvtrær, og noen av familiene er bjørk, rogn og ask. Løvtrærne brukes blant annet til å lage møbler, blyanter, gulvplanker og fyrstikker.

G SE

Blomst • Blomsten kalles aks og består av mange, bitte små blomster. • Har ingen kronblader eller nektar. • Bestøvning skjer ved at vinden tar med seg blomsterfrø fra en plante til en annen.

VU R

Fotosyntesen • Forklaring 1: en reaksjon som skjer i bladene til planter. Det grønne stoffet i bladene bruker sollys til å lage sukker, og sukker er et viktig næringsstoff som plantene trenger for å vokse. • Forklaring 2: en sammen satt reaksjon der et grønt

Rogn er en plante som tilhører slekten løvtrær. Den vokser i store deler av Norge, bærene brukes i matlaging, og stammen kan bli til ved. Rot • En stor, kraftig rot sikrer at treet sitter fast i jorda. • Rota har mange små rothår, og det meste av treets vannopptak skjer gjennom disse. Stengel • Stengelen er hard og kalles stamme. • Den deler seg i mange greiner og sørger for at treet står oppreist. Blad • Bladene er taggete og smale og sitter parvis sammen på det sammensatte bladet. • Mange blader gjør at treet kan ta imot mye sollys, som er nødvendig for å drive fotosyntesen. Blomst • Treet har mange små, hvite blomster som sitter tett sammen. Disse blir til små rødoransje bær om høsten. • Blomstene gjør at treet kan forplante seg og dermed lage nye trær.

fargestoff i bladene (klorofyll) og sollys hjelper til med å omdanne vann (H2O) fra jorda og karbondioksid (CO2) fra lufta til sukker og oksygen (O2). Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorda, fordi mennesker og andre levende vesen trenger oksygen for å leve.

LESEFokuS

Les spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 I hvilke tre måneder var det minst nedbør i Los Angeles? 2 En av kildene til teksten er Meteorologisk institutt. Hva tror du det jobbes med der? 3 I hvilken verdensdel ligger byen som hadde høyest maksimumstemperatur, vurdert ut fra teksten på neste side? 4 I Norge er det sommer i juni–august. Hva kan du si om været og årstiden i Australia ut fra temperaturkurvene i juni og juli?

EM PL

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

oPPGAVER

1 Se på kartet på neste side. Hvilke byer finner dere der? Hva vet dere om dem? Lag et felles tankekart på tavla. Sentrum i tankekartet skal være Verden, og nivå 2 skal være navnene på byene. 2 Se på begge diagrammene. Hvilken værinformasjon får du av x-aksen og y-aksen i diagram 1 og i diagram 2? 3 Hvorfor tror du været har så stor betydning for mange mennesker, uansett hvor de bor i verden? 4 Hva skal du lære når du arbeider med denne teksten?

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen. Det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det nye du skal lære.

1 Lag et kolonnenotat der du oppsummerer den naturfaglige informasjonen i teksten på neste side. Det skal være tre kolonner med overskriftene Nedbør, Temperatur og Kart. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Bruk diagrammet på neste side og lag en tabell som viser maksimumstemperatur og minimumstemperatur i Haugesund og Sydney. Diskuter i klassen hvor mange rader og kolonner tabellen må ha, og hvilke overskrifter som passer til kolonnene i tabellen. 4 Diskuter i klassen: Hva er det mulig å måle av meteorologiske forhold der dere bor? Hva slags grafiske framstillinger viser best ulike resultater? Hvordan kan dere bruke Internett for å få tak i mer værinformasjon? Er det best å presentere resultatene med eller uten digitale medier? Presenter parvis resultater fra en eller flere værmålinger.

VU R

D ER

LÆRESAMTALEN

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan hente ut informasjon fra kart og diagrammer • hvordan en grafisk framstilling av temperatur kan omgjøres til en tabell • hva meteorologi er • å sammenligne værforholdene i forskjellige verdensdeler

G SE

MÅL

JEG hAR LÆRT

Velg deg ut to av byene i tankekartet som dere har lagd på tavla. Ta i bruk tankekartet og diagrammene på neste side når du lager et Venn-diagram som viser likheter og forskjeller mellom byene.

EM PL

Været er noe som opptar mange mennesker, uansett om de befinner Haugesund • Roskilde • seg i Norge, Danmark eller på EUROPA NORD-AMERIKA andre siden av jordkloden. Hvorfor ASIA Los Angeles • er det slik? Hvorfor har været så stor betydning for folk? Vær AFRIKA handler om meteorologi, det vil si at vi kan snakke om regn og SØR-AMERIKA snø som nedbør, varme og kalde temperaturer eller antall dager med sol og frost. I denne teksten under får du en liten oversikt over noen meteorologiske forhold i ulike Kartet viser ulike geografiske forhold i Norge, Danmark, Australia og California. deler av verden.

Noe mange snakker om…

30°C

OSEANIA Sydney •

Sydney

ey Sydn

Maks

25°C 20°C

Min

G SE

15°C

e Sydn

10°C 5°C 0°C -5°C

esu

-15°C Jan

Feb

Mar

-10°C

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Sep

Okt

Nov

Haugesund

Des

VU R

Los Angeles

D ER

Temperaturdiagrammet viser høyeste og laveste temperatur måned for måned i en norsk og en australsk by. 150 mm Los Angeles 120 mm

Total nedbør 2010

Roskilde

90 mm 60 mm

Roskilde

30 mm 0 mm

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Nedbørsdiagrammet viser total nedbør i 2010 i en europeisk og en amerikansk by. www.yr.no, www.met.no, www.dst.dk, www.weatherpages.com

LÆRESAMTALEN

1 Hvor mange underoverskrifter er det på neste side, og hvilken oversikt får du av dem? 2 Hva slags informasjon får du i tidslinjen? 3 Hva er en hypotese? 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hva består solsystemet vårt av? 2 Hva kjennetegner de indre og de ytre planetene? 3 Hvorfor er ordene bevegelse og utvidelse viktige når du skal forklare hypotesen om hvordan vårt solsystem ble til? 4 Hvorfor er den utsendte romsonden til Pluto viktig for den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og resten av verden, tror du?

oPPGAVER

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 Hva vet du om planetene i solsystemet vårt? Hvordan deles planetene inn? Hva kjennetegner dem? Hva består de av? Lag et kolonnenotat med to kolonner, der overskriftene kan være Gassplaneter og Steinplaneter. Hvis du ønsker det, kan du lage flere kolonner. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Lag et ordkart som definerer begrepet planet. 4 Astronomene Kopernikus og Galilei lagde hypoteser om at sola er i sentrum av solsystemet vårt. En hypotese er en gjetning eller antakelse som skal prøve å forklare noe man ikke vet helt sikkert. Test ut hypotesen «Planter blomstrer bare om våren». Diskuter i klassen: Hvordan kan du få tak i informasjon til denne undersøkelsen? Hvem kan du spørre? Hva bør du spørre om? Hvordan kan du presentere resultatene dine?

VU R

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan skaﬀe deg oversikt over en tekst • hvordan du kan finne informasjon i en tidslinje • en hypotese om hvordan jorda ble til • noen fakta om solsystemet vårt

MÅL

EM PL

JEG hAR LÆRT

Oppsummer i et tankekart det du har lært om solsystemet vårt.

Solsystemet vårt

1 Slik kan det ha blitt til Forskere har funnet ut at universet utvider seg hele tiden og at alle galaksene dermed glir vekk fra hverandre. Hvis man da tenker «bakover» i tid må man tenke seg at alt begynte med ett lite punkt og deretter utvidet seg. Dette kalles teorien om det store smellet – «the Big Bang». Dette skjedde for omtrent 13,7 milliarder år siden. Man vet ikke helt hva som utløste denne eksplosjonen. Samtidig med utvidelsen dannet det seg masse og stråling. Universet var født!

3 Steinplaneter • Merkur, Venus, jorda og Mars er de fire planetene nærmest sola • kalles også de indre planetene • hovedsakelig sammensatt av stein og metaller • har tett og hard overflate 4 Gassplaneter • Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er de fire planetene lengst fra sola • kalles også de ytre planetene • består hovedsakelig av gassene hydrogen (H) og helium (He) • har mange måner (Jupiter 63 stk, Saturn 3 stk) Kjente astronomer1 • Kopernikus (1473–1543) – utformet hypotesen2 om at planetene går i bane rundt sola. Tidligere trodde man at sola og planetene gikk i bane rundt jorda. • Galilei (1564–1642) – gjorde mange viktige astronomiske observasjoner3 som støttet Kopernikus’ tanke om at sola er i sentrum av solsystemet vårt. • Kepler (1571–1630) – utformet lover som forklarte at planetene går i ovale sirkler (ellipsebaner) rundt sola.

1 Astronom – en som kan mye om ulike gjenstander på himmelen 2 Hypotese – en gjetning eller antakelse som skal prøve å forklare noe man ikke vet helt sikkert 3 Observere – å legge merke til noe

Kilder: www.romsenter.no • www.astronomi.no

VU R

5 milliarder år siden Melkeveien begynner å formes En gigantisk sky av gasser, støv og stein roterer innover, og utfor mingen av vår galakse starter.

2 Pluto — en dvergplanet Tidligere regnet man Pluto som den niende og ytterste planeten i jordas solsystem. I dag regnes ikke Pluto som en planet, men kalles en dvergplanet. Den er mindre enn en planet, men større enn en asteroide. I 2006 sendte den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA ut en romsonde som vil komme til Pluto i 2015. Det er meningen at sonden blant annet skal ta bilder av og måle temperaturen på dvergplanetens overflate.

D ER

4,9 milliarder år siden Sola dannes Den roterende skyen trekker seg enda mer sammen og får form som en diskos. Sola dannes i sentrum av «diskosen».

Helt siden Big Bang har universet utvidet seg med enorm fart. Fra å være et bitte lite punkt i et stort ingenting, har universet blitt gigantisk, og det utvider seg fortsatt.

G SE

4,8 milliarder år siden Planetene dannes Rundt sola r oterer mange støvskyer, og planetene dannes ved at hver støvsky blir til tette klumper.

EM PL

4,7 milliarder år siden Solsystemet har blitt til Solsystemet består av åtte planeter, noen dvergplane ter, mange måner og små himmel legemer som asteroider, kom eter og meteorer.

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hva heter nettbutikken? 2 Hva koster hjelmen Doggie PRO Helmet og snowboardstøvlene som er på tilbud? 3 Hva signaliserer de to flaggene øverst på nettsiden? 4 Hva tror du er grunnen til at begrepet trend er koplet med snowboard i denne teksten?

EM PL

1 Hva er en trend? Hvordan er trender synlige i sport, blant ungdommer eller på andre områder? Hvilke trender er synlige i klassen din? Diskuter i klassen og lag et tankekart på tavla. Nivå 1 skal være Trend og nivå 2 skal være Sport og Ungdom. 2 Hvordan er teksten på neste side bygd opp? Hva består den av? 3 Hva tror du er grunnen til at mange nettsteder for ungdom inneholder reklame? Hvilke produkter er mest rettet mot ungdom? Diskuter i klassen. 4 Hvorfor er snowboard blitt så populært, tror du, og hvorfor velger mange ungdommer snowboard framfor langrenn? 5 Hva skal du lære av denne teksten?

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 Definer begrepet reklame i et ordkart. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Hvilke fordeler og ulemper kan det være å jobbe i en nettbutikk framfor i en vanlig butikk? Lag et kolonnenotat med to kolonner, diskuter med en medelev og skriv ned nøkkelord. 4 Reklame og trender påvirker alle mennesker, uansett om de er barn, ungdom, voksne eller gamle. Lag en spørreundersøkelse i klassen om hvilke trender elevene følger. Tenk gjennom følgende før dere begynner: Hvor mange ulike trender bør du ha med i undersøkelsen? Skal det være lov å gi ett eller flere svar? Er det interessant å skille mellom svarene fra jenter og gutter? Hvordan kan en slik undersøkelse presenteres?

D ER

LÆRESAMTALEN

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan hente ut informasjon fra et nettsted • at begreper kan defineres i et ordkart • hvordan reklame kan påvirke deg til å følge trender

G SE

MÅL

VU R

oPPGAVER

JEG hAR LÆRT

Ta utgangspunkt i nivå 2 og nivå 3 i tankekartet på tavla, og oppsummer hvordan mennesker kan påvirkes av trender og reklame.

snowboardeurope.no/oss

Trend

Supertilbud! Veil. kr 2450,– Nå kr 1200,–

Velkommen til en god handel – hos Snowboard Europe! SiDENE ER SiSt oPPDatERt: 01.01.12 KL 23:19

G SE

Hos oss kan du kjøpe snowboardprodukter til en rimelig pris. Vi har 20 års erfaring med salg av utstyr som skal gjøre hverdagen din både spennende og trygg. Vi er en onlinebutikk – det gjør at du kan kjøpe produktene billigere hos oss enn i vanlige butikker. Vi selger de beste produktene: Cooly Snowboards, A1snowboards, FX-bindinger, FX-støvler og hele Doggiekolleksjonen fra brett til klær!

BINDINGER

STØVLER

KLÆR

tilbud på ﬂere brett Cooly Propaganda Cooly McDream 110 cm – 165 cm

BESKYTTELSE Doggie PRo Helmet Hjelm Superlett og behagelig Pris: 1099,–

VU R

D ER

SNOWBOARDS

EM PL

SNOWBOARDING EUROPE

LÆRESAMTALEN

1 Les overskriften og overskriftene i tabell 1 på neste side. Hvilken informasjon kan du hente ut fra tabellen? 2 Les igjennom tabellen Landskapstyper. Hva vet du om landskapstyper fra før? Lag et tankekart i fellesskap på tavla. 3 Se på bildene og teksten til dem. Hva kan du si om hvordan mennesker benytter seg av ulike landskapstyper? 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hva er www.globalis.no? 2 Hvilket land har 82 % protestanter? 3 Hvilke verdensdeler er ikke med i tabell 1? 4 New Zealand har to oﬃsielle språk, engelsk og maorisk. Hva tror du er grunnen til at de prater engelsk på New Zealand?

oPPGAVER

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 Velg deg to av landene i tabell 1. Lag et Venn-diagram der du sammenligner landene med utgangspunkt i Styreform, Religion, Verdensdel og Landskap. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Lag et kolonnenotat med sju kolonner. Overskriftene skal være landskapstypene du finner i tabell 2. Bruk et atlas og finn ut hvilke land som kan plasseres under de ulike landskapstypene. 4 Velg deg en verdensdel. Hvor mange land og hovedsteder klarer du å lære deg i løpet av fem minutter? Tips: Det kan være lurt å bruke tankekart eller kolonnenotat i denne oppgaven.

VU R

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan hente ut informasjon fra en tabell • hvordan du kan finner likheter og forskjeller mellom to land • om ulike landskapstyper

MÅL

EM PL

JEG hAR LÆRT

Velg deg et land. Fortell en medelev hvilke landskapstyper som finnes i landet, og hva som kjennetegner disse.

Algerie

Alger

Brasil

Brasilia

Danmark

København

Språk Styreform pashto og dari islamsk republikk arabisk og demokratisk fransk republikk portugisisk føderal republikk dansk monarki

Hellas

Athen

gresk

New Zealand

Wellington

Sveits

Bern

engelsk og maorisk tysk, fransk, italiensk og retoromansk

demokratisk republikk monarki føderal republikk

Verdensdel Asia

Landskap1 fjell

Afrika

kyst, fjell og ørken regnskog, kyst og fjell kyst og landbruk kyst og fjell

Sør-Amerika Europa

Europa

Oseania

Europa

VU R

D ER

G SE

Landskapstype Beskrivelse Regnskog Deles inn i tropisk regnskog og temperert regnskog. Felles for dem er at det er jevn, varm temperatur, og stor fuktighet på grunn av mye nedbør gjennom hele året. Skog Deles inn i barskog og løvskog. Det vil si trær med barnåler og trær som feller blader. Savanne Kalles også gresslette. Består av store områder hvor det vokser både lave og høye gressarter. Landbruk Kalles også kultivert landskap. Det er områder hvor menneskene dyrker jorda for å få mat eller bruker den til beiteland for dyr. Barmark Landområder uten snø. Består av sand og stein. Is og snø Landområder som er helt eller delvis dekket av is og snø gjennom året. Vann Områder som skiller verdensdeler og land fra hverandre. Geografiske begrep for vann er osean, hav, innsjø, elv, bekk eller dam. Kysten ligger mellom landjorda og havet.

Tro ( %) muslimer (99 %) muslimer (99 %) katolikker (80 %) protestanter (82 %) katolikker (98 %) protestanter (75 %) ingen statsreligion

Hovedstad Kabul

EM PL

Land Afghanistan

TABELL 1 TABELL 2

Likheter og forskjeller mellom land

kyst, skog og barmark fjell og skog

Mennesker utvinner salt ved å samle sjøvann i basseng og bruke solenergi til å dampe bort vannet. Bildet er fra de store saltleiene ved Sahara, verdens største ørken.

Bønder dyrker korn som brukes til mat både for mennesker og for dyr. I Danmark er hvete og bygg de kornsortene det dyrkes mest av.

Det største fjellområdet i Europa, Alpene, er et fristende sted både sommer og vinter. De som lever av turisme, tjener penger på både turgåere og skikjørere.

Tabellene viser noen områder som man kan ta utgangspunkt i når man sammenligner ulike land i verden. 1 I nformasjonen om Landskap i tabell 1 er hentet fra www.globalis.no, en stor FN-database med sammenlignbar informasjon om alle land i verden.

LÆRESAMTALEN

1 Les overskriften og underoverskriftene på neste side. Hvilke andre deler består teksten av? 2 Se på kartet. Hvilken informasjon kan du hente ut derfra? Diskuter i klassen. 3 Hvorfor er det viktig å oppgi kilder når man henter informasjon til en fagtekst? 4 Hva skal du lære av denne teksten?

LESEFokuS

Les gjennom spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Omtrent hvor lenge varte vikingtiden? 2 Hva er typisk for vikingskipene Knarr og Langskip? 3 Hva tenker du om at jentene ble giftet bort da de var 12–15 år? 4 Hva tror du teksten til underoverskriften Krigerfolk handler om?

oPPGAVER

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen, når du nå skal lese teksten på neste side.

1 Hva vet du vikingene? Oppsummer det du vet, i et kolonnenotat med åtte kolonner. Overskriftene skal være Kart, Tidslinje, Illustrasjon/bilde, Faktaboks, Vikingtiden, Vikingskipene, Krigerfolk og Familieliv. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Finn ut hvordan vikingene levde i hverdagen. Hva arbeidet de med? Hva spiste de? Hadde de tid til andre ting enn arbeid? Hva var trellenes oppgave? Bruk oppslagsverk som bøker, leksikon og Internett når du skal løse denne oppgaven. 4 Den vikingkongen som samlet Norge til ett rike, var Harald Hårfagre. Hvorfor fikk denne kong Harald tilnavnet Hårfagre?

VU R

D ER

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

G SE

Av denne teksten skal du lære • hvordan en tekst er satt sammen av ulike deler • hvordan du kan finne informasjon i et kart • om vikingenes hverdagsliv, tokt og reiser

MÅL

EM PL

JEG hAR LÆRT

Sammenlign deg selv med en gutt eller jente fra vikingtiden. Tenk ut fra stikkordene mat, klær, hus, familie, skole og reise. Lag et Venn-diagram som viser det dere har felles, og det som er forskjellig.

800

820

840

860

880

900

920

940

Harald Hårfagre

Færøyene

Shetland

Atlanterhavet

Hebridene

Orknøyene

Sverige Nordsjøen Skåne Skotland Danmark Irland

Vikingebosetning

Frankere

8. århundre 9. århundre 10. århundre 11. århundre Områder med vikingangrep, men med liten fast bosetning

Russere

Hver vikingslekt, ættene, giftet bort kvinnene i familien når de var mellom 12 og 15 år. Ættene brukte giftermålet til å styrke samholdet mellom familiene, både for å forhindre krig og for å skaffe seg støtte ved krig. Kvinnene hadde ansvaret for barn, mat, klær og dyra på gården.

Slavere

Svartehavet Konstantinopel Bysantinske riket

Middelhavet

Handelsvarer • kjøp av silke, krydder, gull, sølv og smykker • betaling med slaver, pels, skinn og hvalrosstenner

På Vikingskipmuseet i Oslo finner vi Osebergskipet. Det er 21,5 m langt og 5 m bredt. Vikingskipet ble funnet i en gravhaug i Vestfold og gravd fram i 1904.

D ER

VU R

Finner

Norge

England

Krigerfolk Vikingene angrep ofte om morgenen, og angrepene kom nok overraskende på folk. Våpnene var kniver, sverd og skjold, og vikingene stjal verdifulle gjenstander fra kirker, klostre og landsbyer. I tillegg tok vikingene husdyr og røvet med seg mennesker. Disse menneskene ble kalt treller, og de ble solgt eller byttet bort mot handelsvarer.

x Familieliv

Bjarmland

Normandie

Vikingene bygde to typer skip. Knarren ble brukt til transport av mannskap, dyr og handelsvarer. Langskipet hadde årehull, stort seil og stakk ikke dypt i vannet. Det ble brukt som krigsskip, fordi man lett kunne seile på havet, ro opp grunne elver og legge til land utenfor havner.

(ca. 1015 – 1066) medverka til at kristen dommen blei innført i Noreg

Kilder: www.nordvegen.info • www.viking.no • Store norske leksikon • Snorres kongesagaer

v Vikingskipene

Island

G SE

Vi vet at vikingene bodde hovedsakelig i Norden, men det er usikkert når vikingtiden begynte. Historikere og andre forskere mener vikingtiden varte i omtrent 250 år. Ut fra arkeologiske funn har historikerne prøvd å lage hypoteser og forklaringer om livet i vikingtiden. Rundt år 1050 ble kristendommen innført i Norge, og det tror man ble slutten for både vikingtiden og den norrøne gudetroen.

(Nord-Amerika)

Harald Hardråde

(ca. 950 – ca. 1003) oppdagar som busette seg på Grønland

Samer

Vinland

1000 1020 1040 1060 1080

EM PL

u Vikingtiden

980

Eirik Raude

(ca. 850 – ca. 932) første konge i Noreg

Grønland

960

780

I Snorres konge sagaer kan vi lese at Harald Hårfagre ble hauglagt – gravlagt i en gravhaug. Det sies at graven er under Haraldsstøtta i Haugesund.

LESEFokuS

Les spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Skriv tre ting du vet om begrepet demokrati. 2 Hva er et ikke-demokrati? 3 Hvilke plasser fikk de andre skandinaviske landene? 4 Hvordan tror du det er å leve i et land uten demokrati?

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

oPPGAVER

EM PL

1 Les overskriften og den blå faktaboksen. Hva vet du om dette fra før? Diskuter i klassen. 2 Se på de to listene. Hva slags informasjon får du fra dem? Fortell det til en medelev. 3 Les den gule faktaboksen. Hvilken samfunnsfaglig informasjon finner du der? 4 Hva skal du lære når du arbeider med denne teksten?

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen. Det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det nye du skal lære.

1 Oppsummer det du har lært om Nord-Korea og Norge. Bruk tankekart eller kolonnenotat. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Bruk listen «Ti på bunnen» og velg to–tre andre land som ikke har demokrati. Hvilke verdensdeler ligger de i? Hva slags styreformer har disse ikke-demokratiske landene? Bruk bøker eller Internett får å finne informasjon. 4 Lag en hypotese om demokratiet i Norge. En hypotese er en gjetning eller antakelse som skal prøve å forklare noe man ikke vet helt sikkert. Test ut denne hypotesen: «Jeg kan si hva jeg vil til hvem jeg vil.» Diskuter i klassen: Hvordan kan dere få tak i informasjon til denne undersøkelsen? Hvem kan delta? Hvordan bør dere henvende dere til dem som skal gi informasjon? Hvilke etiske problemer kan oppstå? Hvordan kan dere presentere resultatene deres?

VU R

D ER

LÆRESAMTALEN

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan lese informasjon ut av lister • at faktaboks og tekst til illustrasjon kan gi deg viktig informasjon • å bruke Venn-diagram når du skal finne likheter og forskjeller • hva demokrati betyr

G SE

MÅL

JEG hAR LÆRT

Lag et Venn-diagram når du sammenligner Nord-Korea og Norge. Ta utgangspunkt i Styreform, Innbyggere, Geografi, Familie, Levealder og Lese/skrive.

eller ikke?

EM PL Ti på bunn 158 Libya 159 Iran 160 Ekvatorial-Guinea 161 Saudi Arabia 162 Den sentralafrikanske republikk 163 Myanmar 164 Usbekistan 165 Turkmenistan 166 Tsjad 167 Nord-Korea

VU R

D ER

G SE

Topp ti 1 Norge 2 Island 3 Danmark 4 Sverige 5 New Zealand 6 Australia 7 Finland 8 Sveits 9 Canada 10 Nederland

Demokrati • en styreform – måten et land styres på • betyr folkestyre – folket velger hvem som skal lage lover og regler • innebærer ytringsfrihet – folk kan si og mene det de vil

Hva må til for at et land kan kalles demokratisk? Er det forskjell på demokratiske land? FN sammenligner land ut fra blant annet hvordan valg gjennomføres, hvordan landene styres, og innbyggernes friheter. Norge er et demokrati, Nord-Korea er ikke det.

Demokrati

Norge Innbyggere: 4,9 mill. Levealder: 80,9 år Antall som kan lese og skrive: 100 % Geografi: Lang kyst og fjellområder FN-medlem: Ja

Nord-Korea Innbyggere: 22,8 mill. Levealder: 68,1 år Antall som kan lese og skrive: 100 % Geografi: Fjell og store kystområder FN-medlem: Ja

Kilder: www.economist.com/democracy_index2010/ • www.globalis.no

LESEFokuS

Les spørsmålene. Du skal tenke på dem når du leser teksten på neste side. 1 Hva gjør et forliksråd? 2 Hva kan grunnen være til at makten i vårt demokrati er tredelt? 3 Hva tror du det betyr at kommunen står underst i rekken av lovgivende myndigheter på tankekartet? 4 Skriv tre ting en kommune har ansvar for.

LES TEkSTEN PÅ NESTE SIdE

oPPGAVER

EM PL

1 Les overskriften og underoverskriftene. Hva skal du lære om på neste side? Hva vet du om dette fra før? Diskuter i klassen. 2 Se på tankekartet og strekene mellom nivå 2 og nivå 3. Hvorfor tror du disse har ulike utforming? 3 Begrepet makt har flere betydninger. Hvilke? Diskuter. Kan begrepet makt defineres i et ordkart? 4 Hva skal du lære når du arbeider med denne teksten?

Tenk på det dere snakket om i læresamtalen. Det vil hjelpe deg å knytte sammen det du kan fra før, og det nye du skal lære.

1 Lag en oversikt over teksten med et kolonnenotat. Overskriftene kan være Tankekart, Figur, Fotnoter, Bilder og Tekst. Noter ned det du finner av informasjon i disse delene av teksten. 2 Svar på spørsmålene i punkt C. 3 Definer begrepet konge i et ordkart. 4 Hvordan er makten fordelt på din skole? Lag et tankekart med nivåer fra øverste leder til elevene i din klasse. Diskuter med en medelev: Hvilke titler har de ulike personene på skolen? Må noen nivåer være sidestilte eller under hverandre? Hvor mange nivåer bør det minst være?

VU R

D ER

LÆRESAMTALEN

Av denne teksten skal du lære • hvordan du kan hente ut informasjon fra tankekart • hvordan du kan få oversikt over en tekst ved hjelp av kolonnenotat • om hvordan makten i Norge er fordelt • ulike betydninger av begrepet makt

G SE

MÅL

JEG hAR LÆRT

Du har arbeidsuke i lokalradioen. Kongen skal åpne en ny bro, og du får mulighet til å intervjue ham eller ordføreren din. Lag to faktaspørsmål1 og to tenkespørsmål2 om makten i Norge som du har lyst til å få svar på.

1 Faktaspørsmål – spørsmål du finner svar på i teksten. 2 Tenkespørsmål – spørsmål hvor du finner deler av svaret i teksten. Resten av svaret må du lete etter i hodet ditt. Noen ganger finnes svaret bare i hodet ditt.

Makt i Norge Hvem bestemmer? Norge er et demokrati. Det betyr at landet er styrt av folket, et folkestyre. Dermed er det flertallet som bestemmer, men flertallet må også ta hensyn til mindretallet. I Norge er det nordmenn over 18 år som velger hvem som skal styre og lage lover og regler. De som bestemmer, kalles folkevalgte.

Din kommune styres av et kommunestyre som består av folkevalgte fra ditt område. De har blant annet ansvar for og bestemmer over hvilke tilbud ungdom skal få gjennom skole, bibliotek, kultur og idrett. De har også ansvar for at eldre og syke mennesker blir tatt godt vare på der de bor. En kommune bestemmer delvis over seg selv, men kommunestyret må følge lover og regler som gjelder for hele landet.

D ER

G SE

I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Den sier blant annet at makten skal fordeles på Konge/Regjering,

EM PL

Hvem har makt? For lenge siden hadde kongen all makt i landet, men over tid har oppgavene hans endret seg. I dag opptrer kongen på vegne av Norge. Jobben består blant annet av å møte folk, delta i offisielle seremonier og legge til rette for samarbeid med andre land.

Hvorfor har Norge kommuner? Demokrati innebærer at folk har rett til å si sin mening og bli hørt, men det betyr ikke at alle kan få bestemme hva de vil. For at folk i Norge skal få være med og bestemme mest mulig, er landet delt inn i større og mindre deler. Det er 19 fylker og over 400 kommuner.

Norge er også et monarki. Monarken kalles konge eller dronning, men vår konge er ikke valgt av folket. Han har arvet posisjonen etter sin far.

Storting og domstolene. Ingen av de tre områdene kan eller skal bestemme over de andre. Til sammen lager disse tre en balanse mellom makthaverne i Norge.

Maktinstitusjoner

Storting

Regjering

VU R

Statsråder

Høyesterett

Administrasjon

Domstol

Statsminister1

Fylkesting

Kommunestyre/bystyre

Lagmannsrett

1 S tatsminister – sjef for regjeringen. Regjeringen handler på vegne av Stortinget. Stortinget er satt sammen av folkevalgte.

Tingrett

Forliksråd2

2 Forliksråd – består av 6 utvalgte personer fra en kommune. Deres oppgave er å hjelpe uenige parter med å finne løsninger som de kan bli enige om.

De siste tekstene

Ideer til hvordan du kan lese sluttekstene:

EM PL

1 Se over de små tekstene på de neste sidene. • Hvor mange tekster finner du? • Hvilke typer tekster finner du? 2 Hvilken tekst kunne du tenke deg å lese først? Hvorfor akkurat den? 3 Les raskt gjennom spørsmålene til hver tekst. 4 Les den teksten du valgte, og svar på spørsmålene til den teksten. 5 Jobb videre med de tre andre tekstene, og svar på spørsmålene til disse. 6 Sjekk at du har lest alle de fire tekstene og svart på alle spørsmålene.

Bokas siste tekst er delt i fire små tekster i ulike sjangere. Du vil finne et intervju, informasjon om musikk- og kulturskoler, en sakpreget tekst om hester og en tekst med oppskrifter.

Tekst 1: Ailo Gaup • Fra hvilket fylke kommer «Ice Man»? • Hvor er intervjuet med motocrosskjøreren hentet fra? • Hva tror du Ailo Gaup mener med at han har et høyt stressnivå?

G SE

Tekst 2: Hesten – fra villhest til kjæledyr • Hvilke hestesporter drives i Norge? • Hvorfor var det behov for å bruke hester som kløvdyr for 50–100 år siden, tror du? • Hvorfor velger mennesker å trene hestens hode (psyken) i tillegg til kroppen, tror du? • Hvilken verdensdel mener man villhestene startet vandringen sin fra?

D ER

Tekst 3: The Music in You • Hva tror du de som går på skapende skriving, lærer om? • Hva er grunnen til at det ene kulturskoletilbudet ikke har søyle i diagrammet? • Hvilket instrument spiller Guro Kleven Hagen? • Hva slags informasjon kan du hente ut av diagrammet? Tekst 4: Sove, spise, leve … • Hva er en langpanne? • Hvor mye hvitt sukker tilfører du kroppen i løpet av et år hvis du drikker 0,5 l cola hver dag? • Hva kan være grunnen til at mange barn og unge ikke spiser frokost?

Klassediskusjon – felles refleksjonsoppgaver

VU R

• Hva slags teksttyper (sjangre) liker du best å lese? • I de to bøkene om Lesing i fagene har du møtt strategiene tankekart, kolonnenotat, ordkart og Venn-diagram. Hvilke av disse strategiene foretrekker du når du skal lese og skrive for å forstå og huske? Hvorfor? • Det er 14 oppgaver til disse fire siste tekstene. Det er spørsmål om fakta og spørsmål hvor du må tenke selv. Finn 3 faktaspørsmål og 3 tenkespørsmål. • Hva synes du om å bruke en «oppskrift» som Ideer til hvordan du kan lese sluttekstene når du skal ha nasjonale prøver i lesing?

EM PL

Tekst 1

G SE

Ailo Gaup

– en av verdens beste FMX-kjørere

D ER

Vet du hvem Ailo Gaup er? Han var en av de første i verden som utførte en baklengs salto med motorsykkel. Det er også han som har funnet opp et av de vanskeligste triksene i FMX1: «Under Flip».

VU R

Motocross har vært Ailo Gaups interesse siden barneskolen, og på veien mot å bli norgesmester og en av verdens beste FMX-kjørere har kroppen hans måttet tåle mange støt, fall og bruddskader. I tillegg har han vært nødt til å utfordre seg selv, også utenfor crossbanen. Lesing er en aktivitet som har hjulpet ham til å bli god, og i et intervju har han uttalt: – Jeg har et høyt stressnivå, mye å gjøre og en god del å tenke på. Den enkleste måten å gi hjernen ro på er kanskje å sove, men det er jeg bare sånn middels interessert i, ettersom jeg er ganske hyperaktiv. Han fortsetter: – Det er greit å hvile hodet med en film, spesielt om man er veldig sliten. Men å finne roen med ei bok, syns jeg gir noe mer.

Derfor legger Gaup vekt på lesing for å bli en bedre idrettsutøver: – Det å lese er ikke bare avkobling, det er trening for hjernen, og da mener jeg ikke bare trening for å bli flinkere til å lese. Det virker positivt på evnen til å tenke selv, for konsentrasjonen, for avkobling og for fantasien. Ailo Gaup – fra Alta, Finnmark – født 22.01.79 – kallenavn «Ice Man» – har vunnet alle NM i FMX (1998–2009) – vant World Cup i 2003 og 2004 – vant VM i 2004 og 2007 – har brukket mer enn 30 ben i kroppen – avsluttet FMX-karrieren i 2009 – var finalist i NRK-serien Mesternes Mester i 2010 1 F reestyle motocross (FMX) en motorsport med motorsykkel. Jo kulere og råere triks deltakerne gjør i lufta, jo høyere poengscore får de.

EM PL

Tekst 2

Hesten – fra villhest til kjæledyr

Tamhestenes forfedre, villhestene, vandret fra Nord-Amerika via Asia inn i Europa.

Visste du at hestens hale er kort, men det vokser langt, kraftig hår på den? Eller at hår fra hestehalen brukes for å lage bue til en fiolin? En fiolinbue består av 80–100 hår.

D ER

G SE

ester har muligens vært tamme i over 10 000 år. Før det fantes det bare villhester. Nå har vi tamhester som lever side om side med menneskene. Den har vært mye brukt som trekkdyr,1 kløvdyr og ridedyr, men i dag er hesten erstattet med traktorer, biler og andre maskiner. Det betyr at hestens funksjon endret seg, fra nyttedyr til et dyr som vi hovedsakelig har til egen glede. Hester liker å være aktive, men det er også bra for dem å trene hodet. Den beste treningen får hestene ved å være sammen med andre hester. Da øver de seg på å innordne seg rangstigen i flokken. Mennesker trener hodet til hestene ved å utsette dem for situasjoner de skal mestre. Hester som skal bli trafikksikre, må møte trafikk, mens politihester må øves i å være rolige og trygge i store folkemengder med mye uro.

VU R

1 Trekkdyr – et dyr som brukes til å trekke noe (vogn, slede, plog)

Kløvhesten går med lastesal på ryggen. Den kan frakte alt som kan festes til salen, og bære mellom 80–100 kg. Hesterasen fjording blir mye brukt til kløv. Kløv betyr todelt last som henges over ryggen på dyret.

Over hele verden driver folk med ulike former for hestesport. Polo er populært i England, men i Norge brukes hesten til trav, galopp, sprang og som fritidsaktivitet.

Tekst 3

90000

EM PL KS

G SE

Musikk inspirerer mange mennesker i hverdagen, og det finnes musikk for de fleste stemninger, som glede, tristhet, feststemthet og rolige stunder. Vi kan få musikken fra blant annet radio, cd-er, pc-er, mp3-spillere, iPod og tv. Mange spiller selv, og noen ganger kan vi oppsøke steder hvor det spilles musikk. I Norge er det tusenvis av barn og unge som har musikk som hobby. De kan øve på musikkskoler eller kulturskoler, i ungdomsklubber, korpslokaler, på skolen eller hjemme. Enten alene eller sammen med andre. I skoleåret 2009–2010 var det 109 323 barn og unge som gikk på kultureller musikkskole. I musikkundervisningen kan de blant annet lære å synge, spille gitar, piano og trommer.

The Music in You

Plass

Guro Kleven Hagen (f. 1994) omtales som et stortalent. Hun har blant annet spilt sammen med Filharmonien i Oslo og blitt nummer to i Eurovision Young Musicians 2010.

Søylediagrammet viser hvor mange personer i alderen 6–15 år som deltok i kulturskoletilbud på fritiden i skoleåret 2009–2010, og hvor mange som stod på venteliste. Kilde: GSI (Grunnskolens Informasjonssystem).

80000

D ER

70000

60000

50000

VU R

40000

Venteliste

30000

Flere av medlemmene i bandet Cyaneed har brukt mye tid både på kulturskolen og på ungdomshuset i Alta før de begynte å spille konserter rundt om i Norge og Europa.

20000

10000

Musikkundervisning

Visuelle kunstfag1

Teater

Dans

Skapende Andre kunstskriving2 og kulturtilbud

1) V isuelle kunstfag – kurs i tegning, maling og keramikk. 2) Skapende skriving – kurs i hvordan man kan lage fortellinger, bøker og dikt. Det var 102 elever på kurset, mens 17 stod på venteliste.

Tekst 4

EM PL

Sove, spise, leve …

Frokostblanding (8–10 porsjoner) 6 dl havregryn 2 dl havrekli ½ dl linfrø

G SE

Smoothie (1 porsjon) 2–3 dl yoghurt (naturell, vanilje/blåbær eller annen smak) 1 rått egg (kan sløyfes) ½ banan 75 g frosne bær (bringebær, jordbær, skogsbær …) 5–6 mandler eller valnøtter

«Frokost er dagens viktigste måltid.» Har du hørt dette før? Det kjipe er at det faktisk er sant. Om natta hviler kroppen, og da trenger du ikke mat. Når du står opp, starter «motoren» i kroppen. Den trenger «bensin», ellers blir du slapp og sliten både i hodet og i resten av kroppen. Her kommer noen frokosttips. Lar du deg friste?

D ER

Bland egg og yoghurt i blender eller med stavmikser. Ha i alt det andre, og kjør til alt er flytende. Tilsett isvann om du vil ha den tynnere. havregrøt med melk (1 porsjon) 1 dl havregryn 1 dl melk 1 ½ dl vann

VU R

Hell alle ingrediensene i en kasserolle. Rør rolig helt til blandingen koker. La grøten småkoke i ca. 5 minutter. Du kan tilsette litt salt (¼ ts) før du spiser.

Spre kornblandingen utover en langpanne. Stek den i ovnen på 200 oC i 10–15 minutter. Avkjøl. Oppbevar blandingen i en tett boks. Du kan spise blandingen med melk eller yoghurt over. Du kan for eksempel tilsette biter av banan, eple eller jordbær. Hvis du ikke bruker frukt eller bær, kan du strø over 2 ts sukker eller ta i 1 ts honning. Vet du dette? Drikke ½ l Antall sukkerbiter

Sjokomelk 10

Iste 16

cola 20

Tabellen viser omtrent hvor mange sukkerbiter det er i noen kjente drikker. En sukkerbit inneholder ca. 2,5 g hvitt sukker. Mennesker har ikke behov for hvitt sukker, fordi det ikke inneholder noen vitaminer, proteiner eller andre næringsstoﬀer som kroppen trenger.

VU R

EM PL

IN G

MER Lesing i fagene:

 www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

MER Lesing i fagene – Bokmål ISBN 978-82-492-1514-0

  



Gerd Fredheim Marianne Trettenes

MER

LESING

i fagene

GAN Aschehoug