Innledning

Helene har bursdag og kommer løpende inn i barnehagen. «Jeg er så mange i dag», stråler hun og holder opp tre fingrer. «Akkurat som Kasper og Jesper og Jonatan! Og så har jeg fått dukkeklær av mormor! De var for små til bamsen, men passet til Pippi! Rosa lue også, så ikke hun fryser når det blir snø. Jeg vet hvor kronen er!» Helene løper til skapet og finner bursdagskronen på øverste hylle. Kronen har et stort tretall og tre klistremerker på, hun setter den stolt på hodet og spør:

«Er det snart gelé?» Helene får vite at den kommer med formiddagsmaten. «Å ja», sier hun fornøyd. «Da kan vi leke masse inne og så masse ute, og så spise gelé!»

Barn i barnehagealder omgis av, utforsker og bruker matematikk i mye av sin aktivitet. Dette er tatt på alvor i Rammeplan for barnehagen med fagområdet Antall, rom og form (Kunnskapsdepartementet (KD), 2017). Det er ikke skolematematikk, men barnehagematematikk som beskrives her. Det aktive og lekende barnets erfaringer med matematikk står i sentrum.

Helene er opptatt av at hun er blitt tre år og kan vise det med fingrene. Hun kobler alder mot et antall hun uttrykker ved å holde opp fingrene. Det er ikke sikkert at Helene kan svare på hvor mange fingre hun holder opp, men hun vet at det er like mange som røvere i Kardemomme by. Helene viser at hun vet noe om størrelser da hun forteller at dukkeklærne fra mormor var for små til bamsen, men passet til Pippi. Hun vet at luen har fargen som er klassifisert som rosa. Helene bruker sin logiske sans for å dra slutningen om at Pippi må ha lue på når det blir snø, altså når det er kaldt, slik at hun ikke fryser. Hun bruker sin forståelse av plassering i rommet da hun løper og finner kronen på øverste hylle. Kronen har ulike symboler for tre, både siffer og klistremerker som kan telles. Helene viser at hun vet rekkefølgen på hva som skjer i barnehagen. Da hun får beskjed om at geleen skal spises til formiddagsmaten, vet hun at før maten blir det tid til å leke inne først og ute etterpå.

Dette lille glimtet viser både Helenes erfaringer fra mange områder innen matematikk og at hun har utviklet mange begreper hun bruker aktivt. Helene og alle de andre

barna i barnehagen gjennomgår en spennende matematisk utvikling før skolestart. Barnehagen spiller en viktig rolle for at barna skal få utnytte sitt potensial på det matematiske området. Små barn lærer gjennom lek, fantasi og samspill med andre, derfor må barnas lek og hverdag være utgangspunkt for arbeidet med matematikk i barnehagen. Det at barna er interessert i, trenger og bruker matematikk i sin hverdag, er hovedgrunnen til at matematikk er et fagområde i barnehagen. Rike impulser og erfaringer på det matematiske området gir et godt utgangspunkt for videre utvikling. Fokus på matematikk i tidlig alder har også betydning for senere prestasjoner i skolen. Blant annet viser undersøkelser at i hvor stor grad barna er opptatt av og fokuserer på tall og telling i tidlig alder henger sammen med senere regneferdigheter (HannulaSormunen, Lethinen & Räsänen, 2015). Tidlig arbeid med matematikk har gitt gode resultater, spesielt for de barna som viser få matematiske ferdigheter i tidlig alder (Clements, Baroody, & Sarama, 2014; Kreisman, 2003).

Personalet i barnehagen har et særlig ansvar når det gjelder å vekke og ivareta barnets matematikk slik at den videreutvikles. Utgangspunktet for å støtte barnets matematiske utvikling må være barnets interesser og på barnets premisser.

For å tilrettelegge for hvert enkelt barn er det nødvendig å vite en del om barnets matematiske utvikling. Dette gjelder både barn med god utvikling og de som trenger å følges ekstra opp. I en travel barnehagehverdag kan vi se glimt av barnas utvikling gjennom aktiviteter, samtaler og lignende. Det er også nyttig å foreta mer systematiske observasjoner. Her kan observasjonsmateriellet MIO være til hjelp. MIO er bygd opp av initialene i Matematikken, Individet og Omgivelsene, og det har sin basis i Faktorsamspill-modellen (Magne, 1998; Samerhoff, 2000). I tråd med rammeplanen sier modellen at barns ferdigheter i og forståelse av matematikk er avhengig av et samspill mellom flere faktorer. Det er tre aktører i denne prosessen:

M –matematikken I –individet som utvikler sin matematikk O –omgivelsene som gir barnet matematiske erfaringer og støtter barnet i dets matematiske utvikling

To observasjonsark er inkludert i MIO: et skjema for å observere barnets matematikk og et skjema for å observere personalets samhandlinger og samtaler. Materiellet skal være en støtte i arbeidet med å legge merke til den matematikken hvert barn viser og uttrykker. MIO skal også være til hjelp for personalet for å tilrettelegge arbeidet i barnehagen slik at barna kan videreutvikle sin matematikk.

Matematikken

Rammeplan for barnehagen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver (KD, 2017). Matematikk er et av flere fagområder som barna skal bli kjent med i barnehagen. Gjennom arbeid med fagområdet Antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna:

n

n

n

oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på

n erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse n bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse n undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter n undersøker og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematikkglede (Ibid, s. 34).

Alle punktene over viser hvor stort fagområdet er, noe som også gjenspeiles i observasjonsmateriellet MIO. Matematiske forhold inngår ofte i et barns daglige aktiviteter uten at barna tenker over at det er matematikk. Eksempelet med Helene i innledningen synliggjør at matematikk er en naturlig del av barns hverdag, og eksempelet gir et innblikk i noen aspekter av matematikken. Les mer om matematikken i for eksempel «Den første matematikken. Matematikk 3–5 år» (Björklund, 2014) og «Det matematiske barnet» (Solem og Reikerås, 2017).

Olof Magne (2003) deler den grunnleggende matematikkundervisningen inn i tre hovedområder. Denne inndelingen er utgangspunkt for matematikken i MIO. Hovedområdene er bearbeidet og tilpasset slik at de er anvendbare for observasjon av matematikk i barnehagen. De tre områdene er problemløsning, geometri og telling og antall. Hvert av disse tre områdene er igjen delt opp i to områder. I praksis vil de gli over i hverandre.