Telling og antall

Erfaringer fra et forskningsprosjekt

Observasjonspunktene i MIO er utarbeidet slik at 70–80 % av barna har full mestring innen sitt alderstrinn. Dermed vil mange av barna mestre alle observasjonspunktene på sitt alderstrinn, og noen på alderstrinnet over. Derfor kan det være nyttig ikke bare å observere innenfor alderstrinn, men også benytte observasjonspunktene i de andre ringene. På den måten trer det fram et bredere bilde av barnets mestring. Dette ble gjort i Stavangerprosjektet – Det lærende barnet, der over 1000 barn ble observert ved bruk av MIO. Der viste det seg blant annet at allerede før barna var 3 år gamle, var det stor spredning i barnas mestring (Reikerås, Løge og Knivsberg, 2012). Noen var så vidt i gang med sin matematiske utvikling, mens andre mestret det som var forventet av femåringene. Dette gir personalet i barnehagen informasjon som kan være et grunnlag for å tilrettelegge for at alle barn skal oppleve progresjon i sin matematiske utvikling gjennom lek og hverdagsaktivitet (Reikerås, 2018). Da barna var nesten 5 år gamle, hadde de fleste av dem vist mestring på alle observasjonspunktene (Reikerås, 2016), noe som viser at mange av de eldste barnehagebarna trenger utfordringer utover det som er inkludert i MIO.

I Stavangerprosjektet erfarte forskerne i tillegg at det er viktig å bruke MIO jevnlig for å se hvordan barnet utvikler seg over tid. Dette er viktig fordi

n

n

barns matematiske utvikling ikke alltid er lineær, men kan skje stegvis og noen ganger stagnere helt (Reikerås og Salomonsen, 2019). Dette er også i tråd med forskning på språkområdet for barn i samme alder (Dale et.al. 2003). man ved å følge opp alle barn som på et eller annet tidspunkt har lav mestring på MIO, kan forebygge vansker videre i skolen.

Omgivelsene Matematisk samhandling og samtale

Den matematiske samtalen i barnehagen kan finne sted når voksne stopper opp og observerer og lytter når barna vil vise noe de er opptatt av, når de vil forklare noe de har oppdaget, og uttrykker sine undringer.

Barns spontane spørsmål om tema er meget viktige i deres læringsprosesser. Gjennom at barna er de aktive vil de lære om temaene, lære om språk og få verdifulle erfaringer i kommunikasjon med andre. Ofte kan imidlertid undringer komme i form av andre uttrykk, som mimikk og kroppsspråk. Dette stiller større krav til oppmerksomhet og nysgjerrighet fra de ansatte.

Personalet kan vise at de har tid til å vente, at de er oppriktig nysgjerrige, oppmuntre, kommentere og stille spørsmål som kan utvide samtalen.

Spørsmål kan stilles på flere måter. Noen ganger virker de lukkende, som «Hvor mange hjørner har denne formen?» eller «Hvilken form er rund?». Her er det ikke så mye å undre seg over, det er ett riktig svar og det kan være nok å peke.

Andre ganger virker spørsmålene utvidende og åpnende, som «Hva kan du si om denne formen?», «Hva er likt?» eller «Hvordan vet du det?». Denne typen spørsmål bidrar til mer undring og nysgjerrighet og inngir trygghet, i og med at det kan være mange mulige svar.

I en barnehage sitter fireåringene Anne og Knut med Numicon-materiell rundt seg på gulvet. Anne putter en Numicon-plugg på hver finger, og da hun har dekket alle fingertuppene på den ene hånden, sier hun: «Jeg har mange!» «Oi! Ja du har mange!» sier barnehagelæreren. «Jeg har også mange», sier Knut. «Har dere like mange?» spør barnehagelæreren. Anne og Knut ser på hverandres hender. De setter hendene opp mot hverandre, og Anne sier: «Knut har også mange.» Hun legger merke til at Knut har plugger på den andre hånden også, men ikke på alle fingrene. «Jeg har fem», sier Anne, «like mange som fingrene mine!» «Jeg har mer enn fem», sier Knut. «Vi har kjempemange», sier Anne og ler.

Pedagogen vil gjerne få Knut og Anne til å fortelle om og vise denne aktiviteten når de skal samles i lyttekroken senere på dagen. Kanskje kan nye undringer oppstå? Undringer rundt å koble sammen fingre og plugger, og barns uttrykk for sammenligninger og kvantiteter.

Observasjon av personalets tilrettelegging

Når vi observerer handler det om å iaktta, legge merke til og undersøke noe. I dette inngår det flere parallelle prosesser. Vi velger ut et fokus for informasjon, samler, bearbeider og tolker den (Askland, 2011). Observasjon er en bevisst aktivitet, der pedagogen må kunne beskrive hva hun har sett og hørt i de ulike aktivitetene som barn har engasjert seg i.

Personalet har mange muligheter for å observere når barna holder på med aktiviteter og snakker sammen mens de leker. Hensikten er å komme nærmere inn på barns behov, ideer og språk, og prøve å forstå barns opplevelsesverden.

Hva er barna opptatt av? Hva gjør barna? Hva snakker de om? Hvilke leker og hvilket materiell og utstyr er i bruk? Hvilke matematiske områder berører de? (PGT)

For å sette søkelyset på hvordan personalet legger til rette for at barna kan lære gjennom å leke og utforske har vi utviklet et observasjonsark der de ansattes handlinger og væremåter er i sentrum. Det er lagt vekt på muligheter i de matematiske samhandlingene og samtalene. Observasjonsarket er utviklet som et hjelpemiddel når personalet skal observere og reflektere over egne og hverandres tilretteleggelser av og væremåter i matematiske aktiviteter. I observasjonsarbeidet er det viktig å være oppmerksom på hva som påvirker ens oppfattelse og forståelse, holdninger, forventninger og vurderinger i det en ser og hører.

Skjemaet har derfor to kolonner: én for observatørens beskrivelser og én for tolkninger.

En slik bevisstgjøring vil sette de ansatte bedre i stand til å tilrettelegge for varierte aktiviteter, der barna i større grad kan medvirke og delta på sine egne premisser

Kunnskap om barna er viktig for å planlegge det pedagogiske arbeidet, men læring skjer ikke i et vakuum. Hver dag i barnehagen består av mange ulike situasjoner der barn samspiller med andre barn eller voksne.

I rammeplanen står det at personalet skal: n bruke matematiske begreper reflektert og aktivt i hverdagen n bruke bøker, spill, musikk, digitale verktøy, naturmaterialer, leker og utstyr for å inspirere barna til matematisk tenkning n styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og interesse for matematiske sammenhenger med utgangspunkt i barnas uttrykksformer n legge til rette for matematiske erfaringer gjennom å berike barnas lek og hverdag med matematiske ideer og utdypende samtaler n stimulere og støtte barnas evne og utholdenhet i problemløsning (Ibid s. 35)

Ideer fra rammeplanen er grunnlag for observasjonene og mål for veien videre.

Observasjonene kan foretas i forbindelse med at barn leker sammen, i planlagte vokseninitierte aktiviteter, i spontane aktiviteter, i barneinitierte aktiviteter og i daglige rutiner. Uansett hvilken situasjon som er utgangspunkt for observasjonene, er det de ansattes tilrettelegging og væremåter som skal ha et hovedfokus.

Hilde Skaar Bergsmo • Tone Dalvang • Elin Kirsti Lie Reikerås

MI

Matematikken � Individet � Omgivelsene Observasjonsark – Personalets tilrettelegging

GAN Aschehoug

Observasjonsbeskrivelse

Matematisk samhandling og samtale: Hvordan går den observerte inn i / eller inviterer barna inn i aktiviteten?

Hva gjør og sier den observerte?

Hva spør den observerte om? Spørsmål som virker åpnende, utvidende, lukkende?

Hva ser og hører observatøren hos barna?

Hvilke matematiske begreper er i bruk?

Hvordan gripes nye muligheter som dukker opp?

Observatørens tolkning

Kopiering tillatt. GAN Aschehoug

Observasjonsark Personalets tilrettelegging

Observatør: Dato:

Situasjon: Dokumentasjonsform:

Hvor?

Hvem?

Matematisk aktivitet: Hva? Innhold: Matematisk språk, resonnering, form, posisjon, mønster, orden, tall, tallrekke, telling og antall?

P P R O B L E M L Ø S N I N G

2 2 2 1 1 1 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2–3 år 3–4 år 4–5 år 4–5 år 3–4 år 2–3 år 4–5 år 3–4 år 2–3 år P 1 –M a t e m a t i s k s p r å k P 2 –R e s o n n e r i n g G 1 –F o r m o g p o s i s j o n G 2 –M ø n s t e r o g o r d e n T 1 –T a l l , t a l l r e k k e o g t e l l i n g T 2 –A n t a l l G G E O M E T R I T T E L L I N G O G A N T A L L

MI

Observasjonsbeskrivelse

Materiell, utstyr og leker: Hva?

Hvordan?

Kopiering tillatt. GAN Aschehoug

Veien videre

Refleksjoner: Hva fra observasjonen vil dere trekke fram for videre refleksjon og utvikling?

Felles mål:

MIO Håndbok og MIO Observasjonsark bestilles direkte fra GAN Aschehoug. gan.aschehoug.no/barnehage forlag@gan.aschehoug.no

Kopiering tillatt. GAN Aschehoug