MI
26
Matematikken – Individet – Omgivelsene
Erfaringer fra et forskningsprosjekt Observasjonspunktene i MIO er utarbeidet slik at 70–80 % av barna har full mestring innen sitt alderstrinn. Dermed vil mange av barna mestre alle observasjonspunktene på sitt alderstrinn, og noen på alderstrinnet over. Derfor kan det være nyttig ikke bare å observere innenfor alderstrinn, men også benytte observasjonspunktene i de andre ringene. På den måten trer det fram et bredere bilde av barnets mestring. Dette ble gjort i Stavangerprosjektet – Det lærende barnet, der over 1000 barn ble observert ved bruk av MIO. Der viste det seg blant annet at allerede før barna var 3 år gamle, var det stor spredning i barnas mestring (Reikerås, Løge og Knivsberg, 2012). Noen var så vidt i gang med sin matematiske utvikling, mens andre mestret det som var forventet av femåringene. Dette gir personalet i barnehagen informasjon som kan være et grunnlag for å tilrettelegge for at alle barn skal oppleve progresjon i sin matematiske utvikling gjennom lek og hverdagsaktivitet (Reikerås, 2018). Da barna var nesten 5 år gamle, hadde de fleste av dem vist mestring på alle observasjonspunktene (Reikerås, 2016), noe som viser at mange av de eldste barnehagebarna trenger utfordringer utover det som er inkludert i MIO. I Stavangerprosjektet erfarte forskerne i tillegg at det er viktig å bruke MIO jevnlig for å se hvordan barnet utvikler seg over tid. Dette er viktig fordi n
n
barns matematiske utvikling ikke alltid er lineær, men kan skje stegvis og noen ganger stagnere helt (Reikerås og Salomonsen, 2019). Dette er også i tråd med forskning på språkområdet for barn i samme alder (Dale et.al. 2003). man ved å følge opp alle barn som på et eller annet tidspunkt har lav mestring på MIO, kan forebygge vansker videre i skolen.
