5
Nye ord
Nye ord
– norsk for nybyrjarar
– norsk for nybyrjarar Nye ord-serien er bøker som i hovudsak rettar seg mot undervising av elevar som nyleg har komme til landet – elevar i alfabetiserings- og/eller mottaksklassar. Bøkene kan også nyttast i opplæringa av elevar som går i ordinær klasse og kan kommunisere på norsk, men som treng å lære seg dei språklige strukturane og å utvide det norske ordtilfanget sitt.
Nynorsk ISBN: 978-82-492-1794-6
9
788249
217946
www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
L
R
SK
Æ
NO
RING
Nye ord-serien er utarbeidd av lærarar med lang erfaring frå arbeid med minoritetsspråklege elevar.
SO
M A NDRESPRÅK
S Æ R S K I LT
KO NORS
PP
Tekst: Jorid Sørli Hippas Eriksson Text og Hippas Eriksson Emma Göthner Illustrasjonar:Bild Emma Göthner
© 2015 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo © 2010 Hippas Eriksson og Liber AB, Stockholm Omsett og tilpassa til norsk av Jorid Sørli Omsett til nynorsk av Ole Jan Borgund, Arkitekst AS ISBN 978-82-492-1794-6 Nynorsk 1. utgåva / 1. opplag 2015 Originaltittel: Språkis c og d Redaktør norsk utgåve: Nora Brox Illustrasjonar: Emma Göthner Grafisk tilrettelegging: Allworthy Design Trykk: Livonia Print SIA, Latvia Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
pl ar
Innhald Ny lærar! ......................................................................
side 2
2
No er det hjul igjen! ..............................................
side
3
På biblioteket ............................................................
side 12
4
Framtidsplanar..........................................................
side 18
5
Ein heilt vanleg dag .............................................. side 24
6
Heia Noreg! ................................................................
side
7
Kjærleik og pinlege episodar ..........................
side 36
8
Vår verdsdel Europa ..............................................
side 42
9
Redd liv! Skund deg! Ring 113! ..................
side 48
10
Kaldt bad og varm kakao .................................
side 54
11
Eit kult kompromiss .............................................
side
12
På plassane, ferdig, gå! .....................................
side 66
Til læraren ...................................................................
side 68
Ordliste ..........................................................................
side 69
Le se
ek s
em
1
NyeOrd_5_v21.indd 1
6
30
60
20/08/15 14:58
Ny lĂŚrar!
Le se
ek s
Velkommen til 5b!
em
Velkommen til 5. klasse
pl ar
1
2
NyeOrd_5_v21.indd 2
20/08/15 14:58
I fjerde hadde dei verdas beste lærar. Ho heitte Nina. Monir ser også snill ut. Han helser på elevane og viser kvar dei skal sitje. Alle sit to og to saman. I fjerde sat dei i grupper.
Kva ser du på biletet? Kva står det på døra?
Alle presenterer seg. Dei nye elevane heiter Elin elefant, Ara and, Mubina mygg og David delfin.
em
Elevane ser nysgjerrige på kvarandre.
I vår slutta to barn i klassa, og no begynner fire nye. Så spennande! – Vi begynner med ein namneleik, seier Monir. – Alle seier fornamnet sitt og eit dyr som begynner på same bokstav. Eg heiter Monir maur. Kva heiter de? Elevane ler. For ein morosam leik!
pl ar
Det er spennande å begynne i femte klasse. Då får ein ny lærar og nytt klasserom. Somme gonger får ein nye klassekameratar òg. VELKOMMEN TIL 5b står det på døra til klasserommet. Den nye læraren heiter Monir.
ek s
Kva for namn i klassa begynner på bokstaven A?
Kvifor har elevane namneskilt på pulten?
Kva handlar teksten om?
Le se
Kven er Monir?
Korleis sitter elevane i klasserommet?
Korleis leiker ein Monirs namneleik?
Kva heiter dei fire nye elevane?
3
NyeOrd_5_v21.indd 3
20/08/15 14:58
Kva tyder det same som ordet i den blå ruta?
Kva for setningar tyder det same som setninga i den grøne ruta?
å begynne
Alle presenterer seg Set kryss i rett rute.
å setje i gang
Alle seier namnet sitt.
å byrje
Alle fortel kva dei heiter.
å starte
Alle går i klassa.
å slutte
Alle seier kva dei heiter.
em
Korleis er det for deg?
pl ar
Set kryss i rett rute.
ek s
Korleis kjennest det å begynne i ny klasse?
Kva heiter klassa di?
Kva heiter læraren din?
Le se
Korleis sit dei i klasserommet?
Kva for eit dyr vel du?
Låst som om du er med og leiker Monirs namneleik. Korleis presenterer du deg? – Hei! Eg heiter
Kva for andre dyr begynner på same bokstav som namnet ditt?
4
NyeOrd_5_v21.indd 4
20/08/15 14:58
Kva er verb?
em
pl ar
Verb er noko som du og eg kan gjere. Vi kan springe, ete, løfte og bere. Verb er noko vi gjorde i går. Du spelte fotball. Eg fylte år. Verb er noko vi alt har gjort. Du har plukka bær. Eg har spelt kort.
bade
høyrt
Kva for verb manglar?
spelt
bada
høyre
Sjå på bileta. Vel blant verba i ruta. Skriv rett ord på rett stad.
spelte
bada
høyrer
ek s
spele
Elevane fortel Monir kva dei har gjort i sommarferien.
Le se
Nusrat elskar å
fotball. Ho har
Nusrat fotball kvar dag.
var tre år. I sommar Abdi liker å
fotball sidan ho
. Han
i havet og i bassenget. Ein dag
Abdi i fem timar.
Elin har
musikk. Ho
på musikk i ferien. Ho elskar å mest på Justin Bieber. arb eID V IDare
• Kva er forskjellen på å gå i fjerde og i femte klasse? • Kva synest du er det beste med sommaren?
NyeOrd_5_v21.indd 5
på
• Kva kan vi gjere ein dag det regnar? • Korleis får vi ein ny venn til å føle seg velkommen?
5
20/08/15 14:58
2
em
pl ar
No er det hjul igjen
eit handtak
eit gir eit sete
ei baklykt
ei frontlykt
ek s
ei ramme
eit styre
ein lĂĽs
eit sykkelstativ
ein pedal
eit dekk
ei ringjeklokke
Le se
eit kjede
ei sykkelpumpe
eit bagasjebrett
ei handbrems
eit skrujern
ei tang
ei sykkelkorg
ein refleks ei fil
ein sykkelhjelm
eiker
ei sykkelstøtte
6
NyeOrd_5_v21.indd 6
20/08/15 14:58
Kva ser du på biletet?
Arvid må pumpe dekka og skru setet godt fast. Han skrur med skrujernet og held fast med tanga. Med eitt begynner Dilba å fnise.
pl ar
– Eg har ei flott kjede som eg kan ha rundt halsen, ler ho og smør kjeda på sykkelen sin.
Arvid tittar fram gjennom hjulet på sykkelen. – No er det jul igjen, fniser han tilbake. Slik held dei på heile ettermiddagen og tullar.
em
For ein herleg ettermiddag! Dilba og Arvid har lånt ei sykkelpumpe og litt verktøy frå bua. Dei treng ei tang, ei fil og eit skrujern. Dei skal vere ute og fikse litt på syklane sine. Dei står ved sykkelstativet. Refleksen har nesten losna frå eikene på bakhjulet til Dilba. Ein refleks skin i mørket når ein lyser på han. Dilba skal skru han fast igjen. Men først må ho file vekk ein spiss kant.
Kor mange ulike sykkeldelar kan du sjå?
ek s
Kva for verktøy bruker barna?
Kvifor har ein refleks på sykkelen?
Le se
Kva kan ein bruke eit bagasjebrett til?
Kva handlar teksten om?
Kvifor har Dilba og Arvid lånt verktøy?
Orda hjul og jul høyrest like ut. Kva tyder orda?
7
NyeOrd_5_v21.indd 7
20/08/15 14:58
Når Arvid og Dilba er ferdige med syklane går dei inn. Der held dei fram med å leite etter ord som høyrest like ut. Dei fniser og ler heile tida.
2
Dei går ut på kjøkkenet. Dilba finn noko i kasserolleskapet. – Her er ein hårlokk, fniser ho.
– I desember feirar vi jul. Men er det ikkje vanskeleg å få hjula til å snurre i all snøen? ler Arvid høgt.
3
4
em
pl ar
1
– Om ein elg vaskar seg skikkeleg, så blir han rein! seier Arvid. No ler barna så tårene trillar.
ek s
På badet er det mange fliser. – Det er betre med ei flis på veggen enn ei flis i fingeren, ler Dilba. For veggfliser gjer ikkje vondt!
Kva handlar teksten om?
Le se
Kva finn Dilba i kasserolleskapet?
Kva betyr å feire jul?
Korleis får ein flis i fingeren?
8
NyeOrd_5_v21.indd 8
Ein bank der vi har pengene våre, å få bank av nokon som er slemme, og å høyre bank på døra. Vi skriv og uttaler ordet bank likt, men det er tre ulike ord med ulik tyding.
20/08/15 14:58
Kva for ord tyder det same? le
spiss snakke
hjørne
kant
flire
smile
skarp
slutt
pl ar
fnise
Kva for setningar tyder det same? Dei held til ved sykkelstativet
Leiken held på heile ettermiddagen
Dei er ved sykkelstativet.
Leiken held fram heile ettermiddagen.
em
Dei står og fiksar ved sykkelstativet.
Leiken varer heile ettermiddagen. Leiken tek heile ettermiddagen.
Dei held i sykkelstativet.
Leiken sluttar på ettermiddagen.
ek s
Dei oppheld seg ved sykkelstativet.
Kva for ord høyrer saman?
Le se
Plasser orda i rett gruppe.
VERKTØY
sykkelstativ fil mål pedal skrujern hammar kjede sklie tang eiker styre huske
PÅ SKULEPLASSEN
PÅ SYKKELEN
9
NyeOrd_5_v21.indd 9
20/08/15 14:58
Skriv rett ord på rett plass
jul hjerne
hjul gjort
sei
seig gjerne
hjort
slott
slått
pl ar
Ord kan høyrast like ut, men blir stava forskjellig. Skriv det ordet som passar best. Vel blant orda i ruta.
Det var ein gong ein konge som var så glad i jakt og fiske. Ein gong han var ute
i skogen. Men straks kongen
på jakt, fekk han auge på ein flott løfta børsa, sprang dyret sin veg. – Det var dårleg
! sa kongen.
em
Så gjekk han ned til sjøen for å fiske. Snart fekk han ein kjempestor
på kroken. Fisken var så stor at han måtte dra han heim på ei vogn med fire .
– Kan vi ha denne fisken til middag no i desember, når det snart er
ek s
spurde han dronninga. – Ja, berre
?
frå til kokken, sa dronninga. – Men vi må lage han til .
straks, elles blir han
og kongen tok fisken med seg ut på
Dei budde på eit stort
seg stygt, så han
Le se
kjøkkenet. Men kokken hadde ramla i trappa og kunne ikkje lage mat.
– Du blir nok nøydd til å ordne opp sjølv, sa kokken. – Det kan eg
gjere, sa kongen. – Med min sylskarpe
er det den minste kunst.
10
NyeOrd_5_v21.indd 10
20/08/15 15:07
Vei du kva delane på sykkelen heiter?
dekk refleks pedal ramme støtte handtak
Skriv rett sykkeldel på rett stad. Vel blant orda i ruta.
baklykt ringjeklokke kjede sykkelkorg handbrems eiker frontlykt lås sykkelhjelm styre sykkelpumpe sete gir
Le se
ek s
em
pl ar
bagasjebrett
arb eID V IDare
• Når får ein lov til å sykle til skulen? Kva for reglar gjeld på din skule? • Kva for ulike refleksar finst det? • Kva for trafikkskilter meiner du ein må lære seg? Kvifor?
NyeOrd_5_v21.indd 11
11
20/08/15 14:58
På biblioteket
pl ar
3
INNLEVERIN
G
UTLÅN
em
SK JØ NN
LI
TT ER AT UR
BARNE- OG UNGDOMSLITTERATUR
eit lånekort
ein bibliotekar
ein disk
Le se
ek s
ei bok
LÅNE
eit bokstativ
bøker
ei avis
ein lenestol
forfattar tittel
12
NyeOrd_5_v21.indd 12
K VA FO R SJ A N GE R LI K ER DU ?
• DY R OG NATU R • FA KTA • FA NTAS Y • HI ST OR IE • KU NS T • M US IK K • RI M OG RE GL ER • EV EN TY R • SK OD ES PE L
sjangrar
biletbøker
20/08/15 14:58
– Kva skal vi hugse i dag? spør han og ser på barna. – Lånekorta våre, seier Ara. – Elles kan vi jo ikkje låne nokon nye bøker.
– Det er heilt rett, rosar Monir. – Men eg tenkjer på ein ting til. Alle barna pratar i munnen på kvarandre. Ein bibliotekar set fingeren over munnen, og alle blir stille. – Akkurat det, kviskrar Musse. – Ein skal vere så stille som mogleg på biblioteket. Monir nikkar, og klassen listar seg inn.
em
– Dei gamle lånebøkene våre, held Simone fram. – Vi må levere dei tilbake i tide.
Kva ser du på biletet?
pl ar
Ein gong i månaden går klasse 5b og lærar Monir til biblioteket. Det ligg i sentrum ved torget. Dei bruker å gå dit. Monir stoppar innanfor døra og snur seg mot elevane.
Kva for bok låner guten i raud genser?
ek s
Kvifor set bibliotekaren fingeren over munnen?
Kva meir kan ein gjere på biblioteket enn å låne bøker?
Le se
Kva handlar teksten om?
Kor ofte dreg klassa til biblioteket?
Kva må ein hugse når ein skal på biblioteket?
Kvifor skal ein vere still på biblioteket, trur du?
13
NyeOrd_5_v21.indd 13
20/08/15 14:58
Kari les litt frå kvar bok. Dei kan gjerne låne bøkene som Kari tipsar dei om. Etter boktipsa finn barna bøker som dei vil låne. Nokre rekk å lese litt i lesekroken òg.
pl ar
Først får elevane nokre boktips av bibliotekar Kari. Ho fortel om ulike typar bøker. Bøkene har ulik stil. Det kan for eksempel vere spenning eller humor. Dei ulike stilane kallar vi for sjangrar.
2
Mia liker faktabøker. Ho finn ei bok om verdsrommet. Den vil ho låne.
Selim vil låne bøker om hundar. Han leiter i avdelinga for dyr og natur. Der er det mange ulike hundebøker.
em
1
3
ek s
4
Jack les gjerne fantasy. Han liker bøkene om Narnia. Der er det mange magiske figurar.
Monir les ei avis i lesekroken. Der er det stilt, mjukt og godt. Snart høyrest snorking frå lesekroken.
Kva handlar teksten om?
Le se
Kva gjer ein bibliotekar?
Barna får boktips. Kva tyder det?
Kvifor sovnar Monir, trur du?
14
NyeOrd_5_v21.indd 14
20/08/15 14:58
Kan du heile alfabetet? Set inn dei bokstavane som manglar i alfabetet. ef
hi
Alfabetisk rekkjefølgje
k
mno
qr
tu
w
yz
ø
pl ar
bc
musikk film aviser tittel lånekort bibliotekar bok bibliotek barn
ek s
forfatter fakta fantasy
em
Skriv orda i alfabetisk rekkjefølgje. Dersom dei begynner på same bokstav, ser du på den andre bokstaven. Om den bokstaven òg er lik, må du sjå på den tredje bokstaven, og så vidare.
hylle historie humor
spenning seriar sjanger
Le se
rim rytme roman dikt dyr disk
mystisk morosam musikk
15
NyeOrd_5_v21.indd 15
20/08/15 14:58
Kva tyder det same? vere still
tilrå gå roleg
nøgd med
liker
bli still
slutte å snakke
gi ordre
betale
pl ar
lytte
Kva for setningar tyder det same? Dei snakkar i munnen på kvarandre
Ho les litt frå boka
Dei snakkar med munnen. Dei pratar samtidig.
Ho les ein bit frå boka.
em
Dei snakkar om kvarandre.
Ho les nokre linjer frå boka. Ho les ikkje frå boka. Ho les ein del av boka.
ek s
Dei snakkar på same tid.
Kva for sjanger tilhøyrer bøkene?
Le se
Sjå på titlane på bøkene. Skriv rett tittel til rett sjanger.
KJÆRLEIK
Fleire morohistorier • Mumien kjem tilbake • Vitseboka •
Hjartet mitt tilhøyrer deg • Ja til kjærleik • Skumle varulvar
•
Spøkjelseshistorier • Morosame historier • Eg elskar deg!
SPENNING
HUMOR
16
NyeOrd_5_v21.indd 16
20/08/15 14:58
Kva for verb manglar?
sitje låne jakte lånte levere jakta
Sjå kva som skjer på bileta. Vel blant verba i ruta. Skriv rett ord på rett stad.
pl ar
jakta levert lånt sat leverte sete
Mia liker å
Katten min er flink til å
på biblioteket. I førre veke
I førre veke
mus. Katten min har
og ein film. Mia har vore på biblioteket og
han på ei lita
em
ho to bøker
.
på mus sidan han var en kattunge.
ek s
femten gonger i år.
Le se
No må Sonny
bøkene sine.
Ei bok har han allereie
tilbake. Han
heilt framme
Ara vil
i klasserommet. Før henne
Ara lengst bak. Ara har òg
i går etter skulen.
ved vindauget.
arb eID V IDare
• Kvifor har vi bibliotek? • Kvar er det nærmeste biblioteket ditt? • Kvar for bok les du akkurat no? Kva for bok er den beste du har lese?
NyeOrd_5_v21.indd 17
17
20/08/15 14:58
4
Framtidsplanar ein pilot
ein seljar
pl ar
ein tannlege
ein bilmekanikar ein illustratør
u Kv a g je r d om 15 år ?
em
ein taxisjåfør
ein programmerar
ein kokk
Le se
ek s
ein sjukepleiar
ein journalist
ein servitør
ein lege
LÆRA
R
ein bygningsarbeidar
ein gartnar
ein frisør
18
ein røyrleggjar ein musikar ein lærar
NyeOrd_5_v21.indd 18
20/08/15 14:58
– Kva for yrke trur du at du har om femten år? spør han. – Kva vil du arbeide som?
Kva ser du på biletet
– Eg vil arbeide med å programmere. – Då kan ein lage eigne dataprogram og spel.
ek s
Kor mange ulike yrke ser du?
Rami vil bli kokk. Hans høgaste ønske er å få sin eigen restaurant. Dilba veit òg kva ho vil jobbe med. Ho er mest interessert i datamaskiner.
em
Nusrat rekkjer opp handa. Monir spør henne kva ho vil jobbe med i framtida. – Eg vil bli pilot, seier Nusrat.
Ho vil køyre fly. Draumen hennar er å fly rundt heile jordkloden.
pl ar
Monir står med ryggen mot klassa. Han skriv noko på tavla. Bak han sit alle elevane og lurer på kva han skriv. Kva gjer du om 15 år? skriv Monir. Han snur seg rundt.
Kva vil Selma arbeide som?
Kva trur du ein illustratør gjer?
Kva handlar teksten om?
Le se
Kva gjer ein pilot?
Kvifor vil Dilba bli programmerar, trur du?
Ramis høgaste ønske er å ha ein restaurant? Kva meiner vi med det?
19
NyeOrd_5_v21.indd 19
20/08/15 14:58
Jack er einig med henne. Han vil også flytte og bu åleine. Selim vil gjerne ha mange barn. Han drøymer om å ha stor familie. Mange er einige med han. Familie er viktig.
Barna diskuterer framtidsplanane sine. Dei snakkar om yrke, kvar dei skal bu, om dei skal ha barn eller ikkje. Om ti år er dei tjue år gamle. Mia vil flytte heimanfrå til ei leilegheit.
pl ar
Bror hennar flytta då han var nitten år.
Kva handlar teksten om?
Kva er Jack einig med Mia i?
em
Kva meiner vi med framtidsplanar?
ek s
Kvifor synest mange at familie er viktig? Kva trur du?
Han eller ho?
Le se
Skriv han eller ho på rett stad. Arvid vil køyre taxi.
Mubina vil undervise.
Elin vil spele instrument.
Selim vil reparere bilar. Ara vil servere.
vil bli sjåfør. vil bli lærar. vil bli musikar. vil bli bilmekanikar. vil bli servitør.
20
NyeOrd_5_v21.indd 20
20/08/15 14:58
Framtidsplanane mine Kva trur du at du gjer om ti eller femten år? Om ti år bur eg
pl ar
Yrket mitt er Eg vil arbeide med det fordi I fritida mi
Han eller henne?
em
Det høgaste ønsket mitt er
Skriv han eller henne på rett stad.
.
ek s
Mustafa sit framfor Amira. Han sit framfor
.
Amira sit bak Mustafa. Ho sit bak
.
Le se
Henny er ofte hos mormor. Ho trivts hos
.
David passar gjerne veslebror. Han er veldig glad i
Jack er forelska i Mia. Han liker Rami har uflaks i kortspel. Det går nesten aldri bra for
. .
21
NyeOrd_5_v21.indd 21
20/08/15 14:58
Kva for ord tyder det same? å fundere
skule
å finne
arbeid
å tenkje
jobb
å fungere
styrke
å gruble
pl ar
yrke
Kva for setningar tyder det same?
Han er einig med henne
em
Barna diskuterer framtida
Barna snakkar om framtida.
Han synest det same som ho.
Barna samtalar om framtida.
Han har same mening som ho.
Barna tenkjer på framtida.
Han held rundt henne. Han held med henne.
ek s
Barna pratar om framtida.
Kva for ord høyrer saman?
Le se
Set rett ord på rett plass.
YRKE
son journalist fly pappa
restaurant lærar
skoue pilot kokk mamma avis dotter
ARBEIDSPLASS
FAMILIE
22
NyeOrd_5_v21.indd 22
20/08/15 14:58
Løys kryssordet
taxisjåfør sjukepleiar programmerar musikar
Skriv rett yrke på rett stad. Vel blant orda i ruta.
journalist frisør pilot illustratør seljar bilmekanikar murar dokter lærar servitør
F
pl ar
1.
R
2.
A
3. 4.
M T
5.
I
em
6.
10.
7.
D
8.
S
9.
P L
A
ek s
11.
12.
N A
13.
R
14.
8. Passar på dei som er sjuke
2. Underviser på skule
9. Køyrer fly
Le se
1. Kjemmer og klipper hår
3. Reparerer øydelagde bilar
10. Sel saker og ting
4. Byggjer mur
11. Lagar program på datamaskiner
5. Serverer på restaurant
12. Skriv i avisa
6. Køyrer taxi
13. Speler kanskje gitar
7. Eit anna ord for lege
14. Teiknar bilete i bøker arb eID V IDare
• Kva for yrke trur du er dei vanlegaste i Noreg? Kvifor? • Kva for yrke er uvanlege i Noreg? Kvifor? • Korleis trur du skulen vil sjå ut i framtida?
NyeOrd_5_v21.indd 23
23
20/08/15 14:58
Ein heilt vanleg dag MORGON
God morgon!
Har nokon sett jakka mi?
Vil du ha mjølk og sukker?
1
pl ar
5
2
3
em
Korleis går det?
Ta plass!
NESTE
HALDEPLASS ER
TORP SKULE
5
6
ek s
4
ETTERMIDDAG OG KVELD
Le se
Takk for i dag!
7
Vent på meg! 8
Skal eg hjelpe deg?
10
11
9
God natt!
Takk for maten! Sov godt!
12
24
NyeOrd_5_v21.indd 24
20/08/15 14:58
Ein heilt vanleg dag Sjå på bileta på side 24 og les teksten. Skriv inn rett uttrykk på rett stad. – seier pappa og stikk hovudet gjennom døropninga. Det er på tide å vakne no.
2.
– og heller tevatn i ein kopp.
3.
– frå gangen. Han skal gå til bussen.
4.
–
5.
– No er det på tide å gå av bussen.
6.
–
7.
– Vi sest i morgen.
seier Monir når skuledagen er slutt.
8.
–
roper Ara når dei spring gjennom skuleplassen.
9.
– David set tallerkenen i oppvaskmaskina. I dag var det pasta til middag.
pl ar
1.
spør mamma
em
roper David
roper bussjåføren i høgtalaren.
.
Le se
ek s
spør Abdi. Det seier han alltid når dei møtest.
spør
10.
– mamma. Ho hjelper David med leksene.
11.
–
seier David. Eg går og legg meg.
12.
–
kviskrar pappa. Men David har allereie sovna.
25
NyeOrd_5_v21.indd 25
20/08/15 14:58
Kva er rett rekkjefølgje?
Korleis går det?
Du kan velje kva for is du vil ha.
em
Kor mange år fyller du?
pl ar
Sjå på bileta. Les hva personane seier til kvarandre. Sett nummer på bildeta i den rekkjefølgja du meiner er rett.
Du får välja vilken glass du vill.
Det går fint. Eg har bursdag i dag
Det vil eg gjerne!
ek s
Eg fyller 10 år.
Korleis skal du feire tiårsdagen din?
Hei på deg!
Le se
Hei!
Korleis slutter historia? Teikn eit bilete og skriv ein tekst i snakkeboblene.
26
NyeOrd_5_v21.indd 26
Eg spanderer is om du vil ha.
Vi snakkar til kvarandre på ulike måtar. Nokre ord er hyggelegare enn andre.
20/08/15 14:58
Kva for uttrykk høyrer saman? Set strek mellom dei utrykka som høyrer saman. Ver så god! Slutt for i dag! Skal eg hjelpe deg?
God natt!
pl ar
Takk for i dag!
Sov god t!
Kva seier du?
em
Tusen takk!
Ja, takk gjerne!
Svar på spørsmåla. Skriv svar med heile setningar. Kva seier du om morgenen?
ek s
Eg seier
Kva seier du når du møter ein venn?
Kva seier du når du går hjem frå skulen?
Le se
Kva seier du når du kjem heim?
Kva seier du når du er ferdig med å ete?
Kva seier du når du skal gå og leggje deg?
27
NyeOrd_5_v21.indd 27
20/08/15 14:58
Kva for ord tyder det same? nummer
sjåast
siffer
møtast
tall
pause
bokstav
samlast
ord
pl ar
treffast
Kva for setningar tyder det same?
Kva for uttrykk tyder det same?
Mamma hjelper meg med lekser
em
Mamma gjer leksene mine.
God natt!
Eg liker natta.
Ha ei god natt!
Mamma ber meg gjere leksene.
Natta smaker godt.
Mamma høyrer om eg kan leksene.
Sov godt!
ek s
Mamma ser om eg kan leksene.
Kva for uttrykk høyrer saman?
Le se
Sett rett ord på rett plass.
KJØKKEN
Takk for maten! • Hei! • God morgon! • God natt!
Skal eg vaske opp? • Vi sest! • Ver så god! • Sov godt!
GANG
SOVEROM
28
NyeOrd_5_v21.indd 28
20/08/15 14:58
Ein heilt vanleg dag
VED FRUKOSTBORDET
PÅ SKULEN
ek s
em
NÄR EG VAKNAR
pl ar
Fortel korleis ein dag kan sjå ut for deg. Kva for personar snakkar du med? Kva snakkar de om? Teikn i rutene kva som skjer. Skriv i snakkeboblene.
Le se
I FRIMINUTTET
ETTER SKULEN
OM KVELDEN
arb eID V IDare
• Kva for uttrykk seier dei fleste på ein vanleg dag? På skulen? Heime? • Kva for uttrykk er ekstra hyggelege å seie og å høyre? • Har du eigne uttrykk som du bruker? Kva er det?
NyeOrd_5_v21.indd 29
29
20/08/15 14:58
Heia NOREG!
Le se
ek s
em
pl ar
6
30
NyeOrd_5_v21.indd 30
20/08/15 14:58
Han peiker på kartet og snakkar om kva himmelretning er for noko. Nord er alltid opp på kartet. Sør er ned. Vest er til venstre og aust til høgre.
Kva ser du på biletet?
Monir deler klassa i grupper. Gruppene skal lære meir om kvart sitt område. Dei får ei veke på seg. Så skal gruppearbeidet presenterast for dei andre. – Har nokon eit bra forslag til namn på denne temaveka? spør Monir. – Heia Noreg! foreslår Mubina. – Perfekt! synes klassa.
em
– Himmelretningane hjelper oss med å finne rett stad på kartet, forklarer han. – Men kva tyder dei ulike fargane?
– Dei viser at naturen ser ulik ut, seier Henny. Grønt er skog.
pl ar
Lengst framme i klasserommet heng eit digert Noregskart. Monir står ved sida av kartet med ein peikestokk. Klassa har geografi, og i dag handlar det om Noreg.
Ligg Kristiansand sør eller nord i Noreg? Kva heiter den største innsjøen i Noreg?
ek s
Kva for ein stor by ligg omtrent midt i Noreg?
Kva handlar teksten om? Kva er ein peikestokk?
Le se
Kva for fag har klassa?
Kva heiter dei fire himmelretningane?
Kva er eit gruppearbeid?
Når skal dei vise gruppearbeidet sitt?
31
NyeOrd_5_v21.indd 31
20/08/15 14:58
– Se på publikum, og tenk på at du skal snakke tydeleg og ikkje for fort, tipsar han.
– Tenk på at det kan vere nervepirrande å snakke framfor mange andre, seier Monir. Vis støtte ved å sjå på dei som snakkar, og ikkje driv med andre ting.
2
em
1
Dei som skal høyre på, får òg nokre tips.
pl ar
Alle gruppene er klare til å presentere. Det er litt nervepirrande, sjølv om dei har trena. Monir gir klassa nokre gode råd.
Den andre gruppa fortel om vatn. Frå fjella renn det smeltevatn i bekker om våren. Bekkene veks og blir til store elvar. Elvane renn heilt til kysten og havet. Ein kyst er grensa mellom land og hav. Noregs kyst er over 10 000 mil lang. Eit stort vatn som ikkje er salt, kallar vi ein innsjø. Mjøsa er Noregs største innsjø.
ek s
Første gruppe fortel om fjell og vidde. I Noreg har vi veldig mange fjell. Fleire fjell som heng saman, kallar vi for ei fjellkjede. Ei stor fjellkjede i vest heiter Jotunheimen. Der er det mange høge fjell, utan tre på toppen. Nokre fjell har snø og isbrear. En isbre er is som aldri smeltar.
4
Le se
3
Tredje gruppe viser kvar det er dyrka mark. Å dyrke vil seie å så eller plante frø og vekstar. Det veks særleg godt søraust i Noreg. Det å dyrke jorda på åkrar kallar vi jordbruk. Korn og grønsaker er vanleg å dyrke. I Noreg er det ikkje så mye dyrka mark.
Den fjerde gruppa fortel om byer og tettstader. Norges hovudstad heiter Oslo. Bergen og Trondheim er andre store byar. Ein liten by kallar vi for ein tettstad. Mange byar ligg ved vatn eller ved kysten. Det er fleire tettstader og byar i sør enn i nord.
32
NyeOrd_5_v21.indd 32
20/08/15 14:58
Kva handlar teksten om? Kva bør ein tenkje på når ein skal presentere noko?
Kva er smeltevatn?
em
Kvifor smeltar ikkje ein isbre? Kva trur du?
pl ar
Kvar i Noreg ligg dei fleste tettstadene og byane?
Kva for måleining skal det vere?
mil
Vel blant einingane i ruta. Skriv rett lengdeeining på rett stad. To av dei kan du bruke to gonger.
ek s
kilometer (km)
Eit symjebasseng kan vere 25 eller 50
Le se
Ein linjal kan vere 30
lang og 3
lang.
Det er det same som 10 915
.
Frå Oslo til Bergen er det 484
millimeter (mm)
brei.
lang. .
Somme vil bu på på ein gard nær dyr og natur. Andre vil bu ved skogen der det er fint å gå tur. Somme bur på stader der ingen andre kan det. Somme bur i byen, og somme bur på landet.
NyeOrd_5_v21.indd 33
centimeter (cm)
langt.
Kysten av Noreg er 100 915
Det er det same som 48,4
meter (m)
33
20/08/15 14:58
Kva ord tyder det samme? gruppearbeid
himmelretning regn
samarbeid
grupperom
retning
veg
lagarbeid
fellesarbeid
pl ar
kart
Kva for setningar tyder det same? Naturen i Noreg ser ulik ut
Dei presenterer for kvarandre
I Noreg er det mykje rart utandørs.
em
Dei framfører for kvarandre. Dei forklarer for kvarandre.
I Noreg går ein mykje på tur.
Dei lagar presangar.
I Noreg er landskapet forskjellig.
Dei legg fram for kvarandre.
ek s
Det norske landskapet kan variere.
Kva for ord høyrer saman?
Le se
Skriv rett ord på rett stad.
VATN
elv vest vekstar sjø hav åker isbre dyrka mark nord pløye aust sør
HIMMELRETNING
JORDBRUK
34
NyeOrd_5_v21.indd 34
20/08/15 14:58
Fantasiland
fjell dyrka mark elv by
Skriv din eigen fantasitekst om eit land du finn på. Bruk gjerne orda i ruta. Teikn eit kart til.
isbre grense skog øy kyst
Le se
ek s
em
pl ar
tettstad hav sjø fjelltopp
arb eID V IDare
• Kor mange innbyggjarar er det i Noreg? Kor mange er det der du bur? • Kva er eit landskap? Kor mange typar landskap veit du om? • Kva er bra med gruppearbeid? Korleis er det å presentere noko?
NyeOrd_5_v21.indd 35
35
20/08/15 14:58
7 Kjærleik og pinlege episodar å vinke
å kvitre
å vinke
å chatte
pl ar
å rope å maile
å spørje
å blogge
å svare
å plystre
å kviskre å lytte
em
å snakke
ek s
å ringje
Le se
Skulen er ferdig for dagen. Mubina og Elin blir igjen på skuleplassen. Litt lenger borte står den nye guten, Derek. Han snakkar med Ara og Sonny.
– Kom igjen, då, seier Elin bestemt. – Du må snakke med han. – Eg torer ikkje, kviskrar Mubina. – Kva skal eg seie? – Berre gå bort til han og begynn å snakke, held Elin fram. – Du kan vel spørje om han vil vere med på kafé eller gå på kino. – Du er galen! protesterer Mubina. – Eg ringjer til han i kveld i staden.
å teikne
Eller så sender eg sms. Det er mykje enklare. Med eitt kjem Derek rett mot dei. Mubina blir nervøs og får sommarfuglar i magen. Kva skal ho seie? Hallo er betre enn hei, bestemmer ho seg for. Derek stoppar opp. – Hei, seier han og smiler til Mubina. – Heilo, svarer Mubina og blir heilt raud i ansiktet. Ho sa heilo! Så pinleg! Ho stormar forbi Derek og spring heim med gråten i halsen.
36
NyeOrd_5_v21.indd 36
20/08/15 14:58
Kva ser du på biletet?
pl ar
Kva gjer elevane på biletet?
Vel deg to barn på biletet. Kva trur du dei seier til kvarandre?
em
Kva for ulike lydar trur du ein kan høyre?
Kva tid på dagen trur du det er? Kvifor trur du det?
ek s
Kva handlar teksten om? Når på dagen er det?
Kvifor blir Mubina og Elin igjen på skuleplassen, trur du?
Le se
Kva foreslår Elin at Mubina skal gjere?
Det står at Mubina får sommarfuglar i magen. Kva meiner vi med det, trur du?
Kva er det Mubina synest er pinleg?
Det står at Mubina stormar heim med gråten i halsen. Kva meiner vi med det, trur du?
37
NyeOrd_5_v21.indd 37
20/08/15 14:58
Mubina ligg på senga og græt. Ho vil aldri gå på skulen meir. Ho har dumma seg ut. Så pinleg! Derek kjem sikkert til å fortelje alle kva ho har sagt.
Så plingar det i mobilen hennar. Det er ein sms frå eit ukjent nummer.
Møtast? Vil vere vn med dg/Derek
2
1
Derek er lykkeleg og chattar med Ara.
Mubina vil møtast. Eg er forelska!!!/Derek
em
Mubina hoppar ut av senga og roper ut av glede. Pappa lurer på kva ho driv med. Ingenting, kvitrar Mubina og melder tilbake til Derek.
pl ar
md = med qlt = kult r = er d = det dg = deg oxo = også grattis = gratulerer J = smiley
QLT! D vil eg oxo! Kino J /Mubina
Derek og Mubina er saman, mailar Ara til Sonny.
4
ek s
3
QLT! Grattis J /Ara
Elin ringjer til Mubina med ein gong. – Derek sende meg ein sms, fortel Mubina. Han vil treffe meg. Kan du skjønne det? – Alle i heile byen veit allereie at de er saman, ler Elin. Ryktet går!
Le se
Litt seinare er Sonny i butikken. Ved kassa møter han Elin. – Har du høyrt at Derek og Mubina er saman? – Kva?! svarer Elin overraska.
Kva handlar teksten om?
Kvifor ligg Mubina og græt?
Korleis får Sonny vite kva som har skjedd?
Kva tror du Elin meiner med at ryktet går?
38
NyeOrd_5_v21.indd 38
20/08/15 14:58
Hvilke Kva forord ordbetyr tyderdet detsamme? same? lykkeleg
å protestere
kjempeglad
å seie ifrå
overraska
å nekte
ulykkeleg
å vere forelska
superglad
pl ar
å ikkje vilje
Kva for setningar tyder det same?
Det er triveleg. Det er utriveleg.
Ho skundar seg. Ho heiar.
Ho går sakte.
ek s
Det er flautt.
Ho stormar
em
Det er pinleg
Ho spring fort.
Det er pent.
Kva for ord høyrer saman?
Le se
Plasser rett ord på rett stad.
DATAMASKIN
maile
•
melde
snakke
TELEFON
•
•
skrive
poste
•
•
surfe
lytte •
•
chatte
sende
BREV
39
NyeOrd_5_v21.indd 39
20/08/15 14:58
Talespråk og skriftspråk
kveld
Talespråk er korleis vi seier noko. Skriftspråk er korleis vi skriv noko.
det
Skriv rett ord på rett plass. ___________________________________________
god natt
.
hjarte
pl ar
Vi seier de, men skriv
kanskje
Vi seier brø, men skriv ___________________________________________ . Vi seier kvell, men skriv
brød
___________________________________________
.
Vi seier kansje, men skriv
___________________________________________
.
Vi seier gonatt, men skriv
___________________________________________
.
___________________________________________
Kva er verb?
Verb er noko vi kan gjere, som å danse, le og vere.
ek s
Les orda i den blå ruta. Set ring rundt ord som er verb.
.
em
Vi seier jarte, men skriv
høyre
•
prikkete
rope
•
se
•
•
spring
liten
•
•
tenkje
Kva for ord høyrer saman?
Le se
Plasser rett ord på rett stad.
I DAG
øyre •
•
ete
benk
•
•
snø
•
hoppe
leike
•
gammal
skal sitje
sit
I GÅR
•
•
•
kne •
•
snill
køyre
skal handle
handlar
•
•
vinn • handla
vann • sat
•
skal vinne
I MORGON
40
NyeOrd_5_v21.indd 40
20/08/15 14:58
skrive
Sjå kva som skjer på bileta. Skriv orda som manglar Vel blant orda i ruta.
•
skrike
høyrde
•
gå
2
1
•
høyre
•
skreiv
• •
gått
•
skrike
skrive •
•
skreik
•
gjekk
høyrt
pl ar
Kva for ord manglar?
Arvid bruker å________________________ heiarop til
kvelden. Dei greier ikkje å slutte å ________________________.
favorittlaget. I går ________________________ han seg hes.
Derek ________________________ at han vil gå på kino.
Han har nok aldri ________________________ så mykje før.
ek s
em
Mubina og Derek har ________________________ sms heile
4
Le se
3
Nusrat kan _____________________ når hunden til naboen
Mubina har ikkje ________________________ på kino på lenge.
bjeffar. I går ______________________ ho han heilt ut på gata.
No skal ho og Derek ________________________ .
Ho har også ________________________ hunden midt på natta
Derek ________________________ på kino førre veke saman
ein gong.
med systera si. arb eID V IDare
• Korleis er det å vere forelska? • Korleis kontaktar du oftast vennene • Kva synest du er pinleg? dine? Med sms, mail, chat, brev eller • Når blir du nervøs? telefon? • Når bruker du smileyar? NyeOrd_5_v21.indd 41
41
20/08/15 14:58
8 Vår verdsdel Europa ISLAND
N
EN D R O NOREG
eit flagg
FINLAND
D
IA
LONDON
NEDER LAND
LATVIA LITAUEN
POLEN
BERLIN
PARIS
WIEN
SVEI AUSTERRIKE TS SLOVENIA
ROMA
eit land
Z
H AK
N
UKRAINA MOLDOVA
A ROM NIA
BUCURESTI
RIA BULGA
EDONIA MA K ALBANIA
S HELLA
ATHEN
GEORGIA
AS
ERB
DS AJ
JA
N
IRAN
ANKARA
TYRKIA SYRIA
IRAK
LIBANON
Tilde står ved sida av Monir lengst framme i klasserommet. Ved sida av dei heng eit stort kart over verdsdelen vår, Europa. Tilde peiker på Spania og på hovudstaden Madrid.
– Snakkar du spansk? spør Dilba. – Er det varmt i Spania? undrar Abdi. Veks det appelsinar der? – Korleis ser det spanske flagget ut? spør Musse.
– Her blei eg fødd for elleve år sidan, fortel ho. – Mormor og morfar bur framleis i Madrid. Vi besøkjer dei kvar sommar.
– Kva for spansk fotballag held du med? vil Nusrat vite.
No er det mange hender i lufta. Nysgjerrige klassekameratar vil vite meir om Tilde og om Spania.
– Så flott at de er så nysgjerrige! seier Monir. – Vi held fram med å snakke om Spania og andre land i Europa etter lunsj. No et vi. Eg er svolten som ein ulv!
Le se
S TA
KIEV
ek s
SPANI A
BUDAPEST
OATIA KR B O H E
MADRID
KIA SLOVA UNGAR N
IA SN VINA GO
L
KA
MINSK
A
ITALI
C ER
LISBOA
TSJEKKIA
A
PO R TUG A
KVITERUSSLAND
BI SER
ei grense
FRA NKRIKE
MOSKVA
WARSZAWA
BELGIA TYSKLANPDRAHA
ND
ESTLAND
STOCKHOLM
ARK DANM
A SSL
em
IRL A N
BRIT ANN
RU
SVERIGE OSLO
STOR
pl ar
europa, ein verdsdel
BAGDAD
Skuleklokka ringjer. Det er på tide å ete.
42
NyeOrd_5_v21.indd 42
20/08/15 14:58
Kva ser du på biletet?
Kva heiter nabolanda til Noreg?
AN
ek s
Kva heiter verdsdelen vår?
Kva for land er det Tilde fortel om?
Kven dreg Tilde og helsar på kvar sommar?
Kva skjer når skuleklokka ringjer?
Le se
N
Kva handlar teksten om?
em
Kva for land i Europa vil du vite meir om?
pl ar
Kva for fem land høyrer til Norden?
Monir seier «Eg er svolten som ein ulv». Kva meiner han med det, trur du?
43
NyeOrd_5_v21.indd 43
20/08/15 14:58
1
– Kva meir veit de om dei europeiske landa? spør Monir. Fleire elevar rekkjer opp handa og vil fortelje.
2
Italia ser ut som ein støvel. Det er varmare der enn i Noreg. Det veks både druer og sitronar der. Simone liker italiensk mat, som pasta og pizza.
em
Amira har vore i Polen to gonger. Det ligg ikkje så langt fra Noreg. I Polen snakkar dei polsk. Det er mykje god salamipølse der.
pl ar
Lunsjpausen er slutt. Tilde fortel meir om Spania. Etterpå studerer dei Europakartet saman. Barna ramsar opp alle landa og hovudstadene i Europa. Dei snakkar om kva for språk dei kjenner til, og korleis flagget til kvart land ser ut.
4
ek s
3
David synest det nederlandske flagget liknar på flagget til Serbia. Flagga har like fargar og er stripete. Flaks at de ikkje er naboland.
Selma vil reise til verdas største land, Russland. Russland er 50 gonger så stort som Noreg. Hovudstaden heiter Moskva og er den største byen i Europa. «Da» tyder ja på russisk.
Le se
Kva handlar teksten om?
Det står at klassen studerer Europakartet. Kva tyder det, trur du?
Kva heiter den største byen i Europa? Kva for land fortel elevane om?
44
NyeOrd_5_v21.indd 44
20/08/15 14:58
Kva for ord tyder det same? å helse på
å studere
å besøkje
å stengje
å trene
å lese godt
å komme heim til
å undersøkje
å ha det bra
pl ar
å sjå nøye på
Kva for setningar tyder det same?
Dei liknar kvarandre
Dei er interesserte. Dei er nye i klassa. Dei vil vite meir.
Dei ser kvarandre.
Dei er like kvarandre. Dei liker kvarandre. Dei er like eins.
ek s
Dei spør mykje.
em
Dei er nysgjerrige
Kva for ord høyrer saman?
Le se
Plasser rett ord på rett stad.
LAND
Finland
Finland
Sverige
•
•
spanjolar
norsk
•
•
Noreg
finnar
INNBYGGJARAR
•
finsk
•
svenskar
•
nordmenn
•
spansk
Spania
•
•
svensk
SPRÅK
finnar
45
NyeOrd_5_v21.indd 45
20/08/15 14:58
Kva er substantiv?
Substantiv kan vi setje ein, eit, ei eller fleire framfor. – Ein katt, eit hus, ei dør og fleire jenter. Det er ord for menneske, dyr, saker og ting. – Ei mor, ein hest, eit snøre og ein ring.
by
Monir land
tre le
buss
mellom
liten
prikkete
sitron hus
Ein, ei eller eit?
lang
glad
flagg
hand
sovne
jente
på
Eintal er ein, ei og eit. Fleirtal er fleire.
ek s
em
Skriv ned substantiva som du har ringa inn. Skriv ein, ei eller eit framfor.
prate
pl ar
Les orda i den blå ruta. Set ring rundt ord som er substantiv.
Le se
En, ei, et eller flere?
Les ordene. Skriv ein, ei, eit eller fleire foran. ____________________
eple
_____________________
banan
____________________
øyre
____________________
auge
____________________
nase
____________________
munnar
____________________
tang
____________________
bolle
____________________
bakeri
____________________
pære
____________________
kaker
____________________
fluge
____________________
jenter
____________________
bier
____________________
mygg
____________________
byar
____________________
land
____________________
by
____________________
grense
____________________
vindauge
46
NyeOrd_5_v21.indd 46
20/08/15 14:58
Ein, ei, eit og fleire - kryssord
ein
svenskar
•
fleirtal
•
ingen
1.
I ein klasse finst det fleire …
2.
Kort ord framfor ball og leik
3.
Ein mann, fleire …
4.
Italienarar kjem frå …
5.
Eit barn, fleire …
4.
6.
Ei klasse, fleire …
5.
7.
Fleire bøker, en …
8.
Fleire grenser, en …
9.
Eit flagg, fleire …
•
•
bok
klasser
•
Italia
•
•
•
fleire
elevar
flagg
•
•
•
menn
barn
språk
•
•
•
eit
grense
Madrid
E
1.
I
2.
N
3.
T
em
A
Meir enn éin
11.
Dei som bur i Sverige, er …
12.
Mindre enn ein
13.
Norsk er eit …
14.
Kort ord framfor auge og øyre
15.
Hovudstaden i Spania
16.
Når det er meir enn éin av noko
6.
L
7.
O
8.
G
9.
F
Le se
ek s
10.
• Kva for nokre land ligg i Europa? • Kva heiter verdsdelane? • Kva for språk kan du forstå?
NyeOrd_5_v21.indd 47
•
pl ar
Skriv rett ord på rett stad. Vel blant orda i ruta.
10.
11.
12.
L E I
13.
R
14.
T
15.
A
16.
L
arb eID V IDare
• Kva for land vil du vite meir om? • Kva for land vil du reise til? Kvifor det? • Kva for språk vil du lære deg? Kvifor det?
47
20/08/15 14:58
9 Redd liv! Skund deg! Ring 113!
ein lastebil
ein minibuss
pl ar
ei barnevogn
ein buss
ein taxi
ein bussjåfør
ein førar ein motorsykkel
ein brannstige
ein sykkel politi
ein moped
ein politibil
ein brannman
em
ein brannbil
ein bil
ein brannsløkkjar
ein slange
ambulansepersonell
eit gangfelt
ek s
ein sparkesykkel
ein skuter
stabilt sideleie
Le se
Henny og Selim er på veg til skulen. Dei stoppar ved gangfeltet. Ein bil nærmar seg raskt. Føraren snakkar i mobiltelefonen. Ei stressa dame ser ikkje bilen og går rett ut i gata. Mannen i bilen bremsar. – Pass opp! skrik Henny. – Å nei! Hjelp! – Sjå opp! skrik Selim.
Men det er for seint. Bilen køyrer rett på dama, og ho fell saman på vegen. Barna spring bort til henne. Ho ligg heilt urørleg.
ein ambulanse ei båre
Føraren har komme ut av bilen og står bleik ved sida av. Han har framleis telefonen i handa. – Ring 113! roper Henny til han. – Straks! Mannen berre stirer på henne. Selim tek telefonen og ringjer. Henny sjekkar om dama pustar. Det gjer ho! Henny legg henne i stabilt sideleie til ambulansen kjem. Det kjem ein politibil og ein brannbil òg. Barna må fortelje politiet kva som har skjedd.
48
NyeOrd_5_v21.indd 48
20/08/15 14:59
Kva ser du på biletet? Kva har hendt på biletet?
Kva handlar teksten om?
em
Kva for lydar trur du ein kan høyre?
pl ar
Kva for ulike køyretøy kan du sjå?
Kvifor stoppar Selim og Henny?
ek s
Kvifor stoppar ikkje dama?
Kva gjer bilføraren etter ulykka?
Le se
«Ring 113»! roper Henny. Kva meiner ho med det, trur du?
Kva for ulike køyretøy kjem til ulykkesstaden?
«Se opp!» skrik Selim. Kva meiner han med det?
49
NyeOrd_5_v21.indd 49
20/08/15 14:59
Ho vakna opp då ambulansen kom. Lena gav barna ein klem og ville takke dei seinare med kake og saft. No vil alle fortelje om ulike ulykker.
2
1
Onkelen til Mia redda ei jente i symjehallen. Jenta fall ut i den djupe delen av bassenget og sokk under overflata. Ho kunne ikkje symje.
em
Rami tente eit stearinlys på rommet sitt då han var liten. Det tok fyr i gardina. Det var flaks at mamma kunne sløkkje brannen med ein brannsløkkjar.
pl ar
Henny og Selim kjem ein heil time for seint til skulen. Dei fortel Monir og heile klassa om ulykka. Dama som blei påkøyrd heiter Lena.
3
4
– Hurra for heltane våre! avsluttar Monir. No forstår vi kor viktig det er å reagere ved brann eller annen fare. Redd liv! Skund deg! Ring 113!
ek s
– Etter ei ulykke må ein sjekke om personen pustar, fortel Ara. Ein kan blåse luft inn i eit menneske som ikkje pustar sjølv. Det heiter munn-mot-munn-metoden.
Kva handlar teksten om?
Le se
Kvifor kjem Henny og Selim ein time for seint til skulen?
Kva hende då Rami var liten?
Kva er livredding?
Kva er munn-mot-munn-metoden?
50
NyeOrd_5_v21.indd 50
20/08/15 14:59
Skriv og teikn! Skriv kva som skjer under biletet. I siste rute kan du avgjere sjølv.
Hurra!
em
pl ar
Au!
Aha!
Le se
ek s
Usj!
Fy!
51
NyeOrd_5_v21.indd 51
20/08/15 14:59
Kva for ord tyder det same? å skrike
bleik
å rope
lys fargeglad
å hyle
pl ar
fargelaus
å strikke
matt
å brøle
Kva for setningar tyder det same?
Han roper på henne. Han står ved sida av henne. Han glor på henne.
Ho ramlar ned.
Ho fell overende. Ho søkk saman. Ho står på.
ek s
Han kikkar litt på henne.
Ho fell saman
em
Han stirer på henne
livredding
Kva for ord høyrer saman?
usj
Le se
Plasser rett ord på rett stad.
KØYRETØY
•
bil
•
fy
sløkkje
•
ambulanse
ringa 113
UTROP
•
•
•
hjelp
nei
•
•
•
hjelpe
politibil
brannbil
REDDE LIV
52
NyeOrd_5_v21.indd 52
20/08/15 14:59
Kva for verb manglar? Sjå kva som skjer på bileta. Skriv orda som manglar. Vel blant orda i ruta.
ned
gått
•
sokk
•
gjekk •
ta
•
•
sokke
liggje
•
•
teke
gå
•
•
lege
ta • sokke
tak
Om han ikkje hadde
nesten heilt ned til botnen. Då ho hadde
nokre meter fekk onkelen
i henne, kunne det gått ille. På overflata eit djupt
kunne jenta
andedrag.
Le se
ek s
til Mia tak i armen hennar.
tak i armen hennar.
Han
em
i det kalde vatnet. Ho
Mannen
4
ut av bilen
etter ulykken. Dama hadde
Han våga ikkje å
Dama
urørleg på
gata. Då ho hadde rett ut i gata. bort til
henne.
• Når skal ein ringje 113? • Kva er eit køyretøy? Kva slags ulike køyretøy kjenner du til?
NyeOrd_5_v21.indd 53
tok
2
Jenta begynte å
3
•
pl ar
1
låg
slik ei lang stund, vakna ho igjen. Ho ville ikkje
på den
harde bakken lenger. arb eID V IDare
• Kva for utrop er vanlege i teikneseriar? • Kva for utrop bruker du? Når då?
53
20/08/15 14:59
10 Kaldt bad og varm kakao å gå på ski å ploge ein skistav ei ski ein hjelm
å plukke sopp
å gå på skøyter
å orientere
å fiske ein puck ei padleåre
pl ar
ein plog
ei livbøye
skøyter ei kølle
ein badestige
å snorkle å ro
ei åre
ein flytevest
em
å padle
ei bryggje
å stå på vasski
ei råk
ek s
å bade i ei råk
ei badstove å jogge
å gå tur
å ta ein matpause
Le se
Myrsjøen ligg eit stykke frå skulen. Det er nesten alltid folk der. Om sommaren kan ein bade eller padle i kano på sjøen. Om hausten kan ein fiske eller plukke sopp i skogen rundt sjøen. Om vinteren kan ein gå på skøyter på ei bane som er moka, eller ake på akebrett. Akebakken ligg rett ved sjøen. I dag er det vår i lufta. Monir går med faste steg gjennom skogen. Han skal vise noko ved sjøen. Klassa følgjer nysgjerrig etter. Dei stoppar ved den slapsete akebakken.
– Pass dykk, no! roper Monir. – Ikkje fall i råka! I dag skal vi ikkje bade, held han fram. – Og vi skal ikkje gå på skøyter. I dag skal vi lære alt om krinsløpet til vatnet. Sjå på snøen som smeltar til vatn. Med eitt snublar Monir. Han grip tak i ei grein. Men greina er glatt som ein ål. Monir glir nedover akebakken og landar med eit plask rett i den iskalde råka.
54
NyeOrd_5_v21.indd 54
20/08/15 14:59
Kva ser du på biletet?
Kva kan ein gjere ved sjøen om vinteren?
Kva handlar teksten om?
em
Kva ville du gjort ved sjøen? Kvifor det?
pl ar
Kva kan ein gjere ved sjøen om sommaren?
ek s
Kva vil det seie at sjøen ligg eit stykke frå skulen, trur du?
Le se
Kvifor går klassa til Myrsjøen?
Kva skal klassa ikkje gjere i dag?
«Greina er glatt som ein ål» står det i teksten. Kva tyder det, trur du?
55
NyeOrd_5_v21.indd 55
20/08/15 14:59
Elevane stormar ned til stranda. Mia kastar ut ei livbøye til Monir. Han tek på seg livbøya. Livbøya flyt, no kan ikkje Monir søkke. Barna hjelper kvarandre med å dra han opp.
– Vi skulle jo ikkje bade Monir! ler Rami. – Vi held fram undervisninga i klasserommet, hutrar Monir. Eg trenger ein varm kakao etter det kalde badet.
– Vatn finst i tre ulike former, seier Monir. Det finst som is, det finst som rennande vatn, og det finst som damp.
Når sola skin på vatnet i ein sjø, blir vatnet på overflata til damp. Dampen stig opp og blir til ei sky. Skyer er fulle av vassdamp.
4
em
3
pl ar
2
1
Det same vatnet blir damp igjen. Vatnet går rundt og rundt. Det kallar vi eit krinsløp. Det kjem ikkje nytt vatn, derfor må vi vere forsiktig med vatnet vårt.
ek s
Når dampen stig opp, blir han kald. Då blir dampen til vanleg vatn igjen. Vatnet fell ned på bakken som regn eller som snø.
Kva handlar teksten om?
Kva er ei livbøye? ___________________________________________________________________________________________________________________________________ ___________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Le se
Kvifor vil Monir ha varm kakao? _____________________________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Vatn finst i tre former. Kva former er det? _____________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Kvifor skal vi vere varsame med vatnet vårt? ________________________________________________________________________________ ___________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
56
NyeOrd_5_v21.indd 56
20/08/15 14:59
Kva er lov og kva er ikkje lov? Se på bileta. Skriv kva ein har lov til, og kva ein ikkje har lov til å gjere
Les, teikn og skriv
em
pl ar
Det er lov å bade. Det er ikkje lov å fotografere.
ek s
Les instruksjonane. Teikn og skriv i ruta.
5. Skriv namnet ditt i sirkelen.
2. Teikn ein strek litt under sirkelen.
6. Skriv kva vekedag det er, på streken.
3. Teikn ein firkant lengst nede til høgre.
7. Skriv kva dato der er, i firkanten.
4. Teikn ein trekant lengst oppe til venstre.
8. Skriv kva klokka er, i trekanten.
Le se
1. Teikn ein stor sirkel midt i ruta.
57
NyeOrd_5_v21.indd 57
20/08/15 14:59
Kva for ord tyder det same? slaps
å snuble
våt snø
å falle
søle
å ake
slapp
å snakke
sleppe
pl ar
å ramle
Kva for setningar tyder det same?
Det går i eit krinsløp
em
Pass deg!
Det går rundt og rundt.
Se opp!
Det går ikkje.
Ver merksam!
Det går i ei bane.
Pass opp!
Det går i ein sirkel.
ek s
Du må falle!
Kva for ord høyrer saman?
Le se
Plasser rett ord på rett stad.
sole seg
OM VINTEREN
•
skøyter
bade •
•
gule blad
jordbær
•
•
dykke
OM HAUSTEN
plukke sopp •
ake
•
•
plukke bær
haustferie
•
•
ski
desember
OM SOMMAREN
58
NyeOrd_5_v21.indd 58
20/08/15 14:59
er
Sjå kva som skjer på bileta. Skriv orda som manglar. Vel blant orda i ruta.
•
•
vore
låg
gleid
glide
•
2
1
•
•
•
dra
drege
•
liggje
•
lege
•
•
drog
var
•
gli
pl ar
Kva for verb manglar?
Monir snubla og ______________________________________ ned
ved sjøen. Dei har _________________________________________
mot sjøen. Då han hadde ______________________________
her fleire gonger.
flere meter, forstod Monir at han kunne
em
Alle barna ____________________________________________
Forrige vår ____________________________________________
rett ned i råka.
ek s
de her to ganger.
____________________________________________
Le se
4
Mia såg at Monir ____________________________________________
Alle elevane begynte å _______________________________________
i råka. Der kan han ikkje ______________________________,
i tauet til livbøya. Dei ________________________________________
tenkte ho. Han hadde ikke ____________________________
hardt i tauet. Då dei hadde ______________________________
lenge i vatnet, då Mia kasta ut ei livbøye.
Monir opp, gjekk dei raskt tilbake til skulen.
• Finst det ein sjø nær skulen din? • Kva liker du å gjere i og ved sjøen? • Kvar finst det livbøyer? Kvifor det?
NyeOrd_5_v21.indd 59
arb eID V IDare
• Kva for ei årstid liker du best? • Kva er ein instruksjon? • Når er det lurt å følgje ein instruksjon?
59
20/08/15 14:59
11 Eit kult kompromiss DEMOK RATI – MOTSETT AV – DIKTAT
UR
personale
= EIN BESTEMMER
ein ordstyrar
en sekretær
eit referat
å skrive referat
ei klubbe
ein dagsorden
KLASS
pl ar
STATSMINISTER DDELVEG KOMPROMISS = MI
ER
ÅD 1. MØTE T BEGY NNER 2. VAL A 3. VAL V ORDSTYRAR AV SEKR ETÆR 4. REFER AT FRÅ FØRRE V EKE 5. DAGE NS SAKE • GRUPP R EN
• KLASS E RAPPORTER ER EF 6. MØ EST? AVRØYSTING! TE
T AVS LUTTE R
ei vaskevogn ein feiekost
eit feiebrett
fleire elevar
em
= Å BESTEMME SAMAN
ein støvkost
å komme med forslag
ein elev
ek s
å diskutere
Le se
På Torp skule jobbar dei med demokrati kvar dag. Demokrati er når alle er med og bestemmer noko saman. Det finst ulike grupper på skulen. Dei arbeider for å gjere ting betre for elevar og personale. Somme gonger er det klasseråd. Då diskuterer dei viktige ting som gjeld klassa. Elevane byter på å vere ordstyrar og sekretær. I dag skal Dilba vere ordstyrar. Ho skal halde orden på møtet. Jack er sekretær. Han skal skrive ned kva for saker dei snakkar om på møtet. Han skal òg skrive ned alt dei avgjer saman.
– I dag skal vi få høyre kva dei ulike gruppene våre har å leggje fram, seier Dilba. – Vi begynner med matgruppa. – Vi i matgruppa meiner at både elevar og lærarar kastar for mange plastflasker etter matpausen, forklarer Jack. – Dersom alle er flinke og skyl og samlar på flaskene, så har vi råd til å kjøpe is av og til. – Eg stemmer ja, fniser Simone. – Eg er klok som ei ugle! – For eit kult kompromiss, seier Abdi.
60
NyeOrd_5_v21.indd 60
20/08/15 14:59
Kva ser du på biletet? Kva gjer barna på biletet, trur du?
Kva ser du utanfor klasseromsdøra?
Kva er demokrati?
em
Kva handlar teksten om?
pl ar
Kvifor held Dilba i ei klubbe, trur du?
ek s
Korleis jobbar dei med demokrati på Torp skule?
Le se
Kva gjer ein i eit klasseråd?
Kva trur du Abdi meiner med eit kult kompromiss?
«Eg er klok som ei ugle» seier Simone. Kva tyder klok?
61
NyeOrd_5_v21.indd 61
20/08/15 14:59
Eit kompromiss er når begge parter får bestemme litt og begge må gi seg litt. Eit kompromiss kan iblant vere ei løysing på eit problem.
Dilba lèt klassekameratane røyste over forslaget frå matgruppa. Alle synest det er ein god idé. Så lyttar dei til det alle gruppene har å leggje fram.
Både idrettsgruppa og miljøgruppa vil at skulen skal satse meir på skuleplassen. Dei vil at skulen skal kjøpe inn nye husker i staden for dei som er øydelagde.
Bibliotekgruppa foreslår at alle elevane skal gi kvarandre boktips. Alle elevane skal skrive om ei bra bok dei har lese, og teikne til.
4
em
3
pl ar
2
1
Vennegruppa planlegg ei temaveke for heile skulen. I ei heil veke skal all undervisning handle om vennskap, kjærleik, heltar og idol. Temaveka skal heite den vennlege veka.
ek s
Kulturgruppa ordnar ei kunstutstilling kvar vår. I år er det utstilling første juni. Alle som vil vere med må levere sitt bidrag i slutten av mai.
Kva handlar teksten om? Kva røystar klassa over?
Le se
Kvifor vil idrettsgruppa og miljøgruppa kjøpe inn nye husker?
Kva foreslår bibliotekgruppa?
Når skal ein seinast levere sitt bidrag til kunstutstillinga?
Kva er den vennlege veka?
62
NyeOrd_5_v21.indd 62
Når vi bestemmer noko saman, – Då kallar vi det demokrati. Iblant bestemmer éin person alt, – Då kallar vi det for diktatur.
20/08/15 14:59
Kva skal du gjere? Skriv ferdig setningane. I ettermiddag skal eg
pl ar
I kveld skal eg I morgon skal eg I helga skal eg I sommarferien skal eg
em
Når eg blir stor, skal eg
Korleis kan ein kompromisse?
Kom med forslag til korleis ein kan løyse noko slik at begge blir nøgde. Korleis kan ein løyse det med eit kompromiss?
ek s
1. Du og ein venn finn ein femtilapp på gata. De ser han samtidig.
Le se
2. Du vil gå til byen, og vennen din vil ta bussen.
Når eg er statsminister
Tenk deg at du er statsminister i ei veke. Vel tre saker du vil gjere betre i Noreg. Du kan bruke orda i ruta til hjelp.
skulen
•
naturen
fred
•
trafikk
dyr
•
barn
•
• •
sjukehus arbeid
bustader
1.
2.
3.
63
NyeOrd_5_v21.indd 63
20/08/15 14:59
Kva for ord tyder det same? klok
å forbetre
smart
å gjere noko betre
ugle
å forandre
intelligent
å justere
kult
pl ar
å repetere
Kva for setningar tyder det same?
Dei bestemmer saman
em
Dei diskuterer Dei snakkar med kvarandre.
Dei avgjer saman.
Dei samlast.
Dei blir einige.
Dei snakkar om noko.
Dei kompromissar.
ek s
Dei meiner det same.
Dei er bestevenner.
Kva for ord høyrer saman?
Le se
Plasser rett ord på rett stad.
I KLASSERÅD
ratt
•
sekretær
ordstyrar
•
billett
klasserom
•
•
•
passasjer
sløydsal
diskutere
PÅ BUSSEN
• •
•
skuleplass
betale sjåfør
•
•
•
gangen
stemme
•
bibliotek
kompromisse
PÅ SKULEN
64
NyeOrd_5_v21.indd 64
20/08/15 14:59
klok
Skriv rett ord på redd stad. Vel blant orda i ruta.
diskutere
•
•
stemmer
diktatur
fnise
•
møte
4.
Den som leier møtet
4.
Slår ein med når noko er vedteke
5.
Smart
6.
Når alle er med og bestemmer
7.
Når ein møtest på halvvegen
8.
Skriv det ein blir einige om
9.
Plan for møtet
Klasseråd er ein type ...
11.
Le litt
Le se
10.
12.
Snakke med nokon
13.
Kaldt og godt
ordstyrar
K
7.
P
8.
R
O
10.
M
11.
I
12.
S
13.
S
arb eID V IDare
• Finst det ulike grupper/råd på skulen din? • Kva for eit råd ville du vore med i? • Når treng ein kompromiss?
NyeOrd_5_v21.indd 65
kompromiss
M
6.
9.
•
•
em
3.
klubbe
is
O
5.
ek s
Når bare éin bestemmer
•
•
T
3.
2.
demokrati
sekretær
•
I
2.
Seier kva ein meiner
dagsorden
E
1.
1.
•
•
pl ar
Kompromisskryssord
• Har du nokon gang stemt over noko? Kva då? • Korleis vil du vere med og arbeide for ein betre skule?
65
20/08/15 14:59
12 På plassane, ferdig, gå! eit hinder ei løpebane å komme i mål
å springe
pl ar
ei mållinje
å kaste
kast med liten ball
froskehoppe
ei kule
ein ribbestang
å tøye
å hoppe
ei flaske
å støyte kule
høgdehopp
ein treningsbag
ei matte
å slå hjul
å heie
å rake ei rive
å måle eit målband
lengdehopp
Le se
Det er friidrettsdag for elevane på Torp skule. Dei samlast på idrettsplassen på morgonen. Sola skin frå ein klar, blå himmel. Klasse 5b møter Monir ved sandgropa. – Vi bruker å ha flaks med vêret kvart år, fortel Monir. – Det har vi i år òg. De må hugse å drikke mykje i dag. – Eg vil begynne med å springe, seier Simone. – Eg vil hoppe høgde og slå min eigen rekord! held Henny fram. – Ta det med ro, seier Monir. – Vi tek éin ting om gongen. Alle får eit program som dei skal følgje. I programmet står det i kva rekkje-
tvillingar
ein planke
ek s
ei sandgrop
em
eit program
å starte ei startlinje
følgje vi skal prøve dei ulike friidrettsgreinene. Friidrettsgreinene er kule, høgdehopp, lengdehopp og lengdeløp. Klassa vår skal begynne med lengdehopp her i sandgropa. Gymlærar Anders viser korleis ein tek sats og spring mot gropa. Dei skal trakke på ein kvit planke før dei hoppar opp i lufta og landar i sandgropa. – Eg kan begynne og vise dykk korleis det skal gjerast, tøysar Monir. – Klar, ferdig, gå! roper klassa.
66
NyeOrd_5_v21.indd 66
20/08/15 14:59
Kva ser du på biletet? Kva for ulike friidrettsgreiner kan du sjå?
pl ar
Kvifor er det ei rive i sandgropa, trur du?
Kva handlar teksten om?
em
Kva for grein ville du ha prøvd? Kvifor det?
Kvifor samlast elevane fra Torp skule på idrettsplassen?
ek s
«Vi bruker å ha flaks med vêret kvart år» seier Monir. Kva meiner han med det?
nje
Le se
Kvifor seier Monir at elevane må drikke mykje heile dagen, trur du?
Kva for ulike friidrettsgreiner vil Henny og Simone prøve?
Korleis hoppar ein lengdehopp?
arb eID V ID ARE
• Kvifor er det viktig å røre seg? • Har de friidrettsdag på din skule? • Kva for ulike greiner har du prøvd?
NyeOrd_5_v21.indd 67
• Kva for grein er din favoritt? • Kvifor roper ein heiarop? • Korleis ville du ha heia på di klasse?
67
20/08/15 14:59
Til læraren Kva er Nye ord?
Forslag til arbeidsgang
Nye ord 3, 4 og 5 rettar seg i hovudsak mot undervisning av elevar som nyleg har komme til landet – elevar i alfabetiserings- og/eller mottaksklasser. Bøkene kan òg nyttast i opplæringa av elevar som går i ordinær klasse og kan kommunisere på norsk, men som treng å lære seg dei språklege strukturane og utvide det norske ordforrådet sitt.
Det er du som lærar som avgjer kva som passar best for deg og elevane dine: opplegg, organisering, arbeidsmåtar, tid osv. Dette er eit forslag til arbeidsgang som du kan byggje vidare på.
Korleis er boka bygd opp?
Den innleiande teksten Kapittelteksten er skriven på gul bakgrunn. Les teksten høgt saman. Samtal rundt han. Kva handlar teksten om? Kva skjer? Kva for personar handlar det om? Korleis kan tekst og bilete koplast saman?
Kva ser du på biletet? Les gjennom spørsmåla og sjå på biletet samtidig. Kva blir det spurt om? Svar på nokre av spørsmåla saman. La elevane tenkje sjølv og finne eigne svar og løysingar på dei opne spørsmåla.
em
Nye ord 5 er samansett av tolv kapittel. Kapitla handlar om ulike situasjonar i femte klasse. Dei skildrar hendingar i kvardagen til barna – på skulen, på utflukter og ekskursjonar, i idrett, og klasseråd og på fritida. Kapitla handlar om kjærleik, kjensler og vennskap. Kvart kapittel følgjer same struktur. Strukturen er tydeleg og enkel for at elevane i hovudsak skal kunne konsentrere seg om den språklege treninga.
pl ar
Nye ord legg vekt på å utvide ordforrådet til elevane og gi dei eit rikt og funksjonelt språk. I denne boka vil vi følgje den fleirkulturelle klassa 5b på Torp skule. Forteljingane er henta frå kvardagen til elevane.
Det innleiande biletet Sjå på biletet saman med elevane. Samtal rundt det. Kva ser vi på biletet? Kvar er vi? Kva skjer på biletet? Kva for ord står skrivne på biletet? Korleis uttaler vi dei? Kva tyder dei? Samanlikn med korleis de har det i klassa.
Eit innleiande bilete Biletet viser tydeleg kva kapittelet handlar om. På biletet er det skrive ein del ord. Desse orda finner ein igjen i ei ordliste lengst bak i boka.
Ny tekst og leseforståing Les teksten høgt saman. Diskuter ord og uttrykk. Del opp teksten og les ei setning kvar. Dramatiser gjerne teksten. Det passar veldig bra når ein bruker replikkar.
ek s
Ein innleiande tekst Teksten handlar om kva som skjer på biletet, og kva for situasjon det er. Ulike ord og uttrykk blir sette inn i ein samanheng.
Kva handlar teksten om? Les spørsmåla saman. Om nødvendig kan de sjå på det store biletet i tillegg til teksten. La elevane tenkje og meine på eiga hand for å finne svar og løysingar på dei opne spørsmåla. Diskuter svara som elevane har komme fram til.
Kva ser du på biletet? Her handlar det om kva ein ser, og kva som skjer på biletet. Elevane viser kva dei forstår, ved sjølv formulere svar på (direkte) spørsmål. Kva handlar teksten om? Elevane viser leseforståing ved sjølv å formulere svar på spørsmål om innhaldet i teksten. Elevane øver på å uttrykkje seg gjennom å svare på spørsmål som krev at dei tenkjer og har ei meining om det dei har lese.
Forsterkande oppgåver Gå gjennom oppgåva saman. Minn elevane på at dei skal ta utgangspunkt i seg sjølv i ein del oppgåver. Øv først munnleg, så skriftleg saman på ord og uttrykk. Kom med forslag til kva ein kan seie, og korleis ein kan skrive. Deretter kan elevane vise kunnskap gjennom sjølv å skrive eller teikne.
Forsterkande oppgåver Med utgangspunkt i temaet for kapittelet følgjer her nokre oppgåver der kunnskapen blir endå meir forsterka. Eleven får ofte ta utgangspunkt i seg sjølv, setje seg inn i situasjonar, meine noko, tenkje og øve på å uttrykkje seg på ulike måtar.
Snakk saman Avslutt med å samanfatte kapittelet. Repeter ord og uttrykk. La elevane vise kva dei hugsar og har lært. Du kan med fordel gi spørsmåla som lekse. Då får elevane fundere på eiga hand, før dei deler og diskuterer med dei andre i klassa.
Le se
Ny tekst og leseforståing Den andre teksten i kapittelet er kortare og eit direkte framhald av den første. Her blir ord og uttrykk sette inn i ein samanheng, slik at elevane får fordjupa og styrkt kunnskapen sin.
Gjennomgåande oppgåver Gjer oppgåvene høgt saman. La elevane lytte til korleis du uttaler ord og uttrykk, og kvar du legg trykket. Snakk om orda og uttrykka i oppgåva. Forstår alle kva dei tyder? Hjelp til med å finne synonym og sortere ord. Kan elevane fleire ord som passar til same tema? Overdriv gjerne i arbeidet med oppgåvene. Bruk kroppen og dramatiser orda med utgangspunkt i bileta.
Gjennomgåande oppgåver Kvart kapittel inneheld ein del oppgåver som «går igjen», slik som å finne synonym til ord og uttrykk, å bøye verb og substantiv og å sortere ord etter tema. Snakk saman Kvart kapittel blir avslutta med nokre reflekterande spørsmål. Dei kan opne for at klassa i fellesskap går igjennom kva kapittelet handlar om, og kva dei har lært.
Lykke til! Jorid Sørli Hippas Eriksson
68
NyeOrd_5_v21.indd 68
20/08/15 14:59
Ordliste Kapittel 3
bagasjebrett
avis
baklykt
barne- og ungdomslitteratur
eiker
biletbøker
fil frontlykt
handtak
forfattar
lås
innlevering
pedal
lenestol
ringjeklokke
skrujern
Le se sykkelhjelm sykkelkorg
sykkelpumpe sykkelstativ tang
låne
ek s
ramme
støtte
disk dvd
kjede
styre
bokstativ
em
handbrems
sete
bibliotekar bok/bøker
gir
refleks
pl ar
Kapittel 2
lånekort musikk
sjanger/sjangrar skjønnlitteratur tittel
utlån
Kapittel 4 bilmekanikar bygningsarbeidar frisør gartnar illustratør journalist 69
NyeOrd_5_v21.indd 69
20/08/15 14:59
isbre
lærar
Kristiansand
musikar
Mjøsa
pilot
nord
programmerar
Oslo
rørleggjar
skog
seljar
sør
servitør
tettstad
sjukepleiar
Tromsø
tannlege
Trondheim
taxisjåfør
Vadsø
em
pl ar
kokk
vatn
Kapittel 5 God morgon! God natt!
aust
Kapittel 7
ek s
Korleis går det?
vest
Sov godt!
blogge
Ta plass!
chatte kvitre
Takk for maten!
maile
Vent på meg!
ringje
Le se
Takk for i dag!
rope
Kapittel 6
snakke
Bergen
spørje
Bodø
svare
by
teikne
dyrka mark
vinke
elv
fjell
fjelltopp 70
NyeOrd_5_v21.indd 70
20/08/15 14:59
stabilt sideleie
Europa
sykkel
flagg
taxi
grense
skuter
hovudstad
pl ar
Kapittel 8
land
Kapittel 10
Norden
badestige
verdsdel
badstove bryggje fiske
ambulanse
flytevest
ambulansepersonell barnevogn
em
Kapittel 9
hjelm råk
jogge
bil brannbil
livbøye
ek s
brannsløkkjar
kølle
brannstige
matpause
buss
orientere
bussjåfør
padle
båre
padleåre
Le se
førar
plog
gangfelt
ploge
lastebil
puck
minibuss
ro
motorsykkel
ski
moped
skistav
politi
skøyter
politibil
snorkle
slange
sopp
sparkesykkel
tur 71
NyeOrd_5_v21.indd 71
20/08/15 14:59
vasski
Kapittel 12
åre
ball
bestemme dagsorden demokrati diktatur diskutere elev
hjul hoppe
høgdehopp kaste
løpebane
forslag
lengdeløp matte
ek s
klassefest
kompromiss middelveg
ordstyrar
Le se
personale protokoll sekretær
statsminister stemme
støvkost
vasketralle opna
hinder
lengehopp
feiekost
motsett
heie
kule
feiebrett
klubbe
froskehopp
pl ar
avslutte
flaske
em
Kapittel 11
mål
måle
måleband mållinje planke
program rake rive
sandgrop starte støyte treningsbag tøye tvillingar
72
NyeOrd_5_v21.indd 72
20/08/15 14:59
5
Nye ord
Nye ord
– norsk for nybyrjarar
– norsk for nybyrjarar Nye ord-serien er bøker som i hovudsak rettar seg mot undervising av elevar som nyleg har komme til landet – elevar i alfabetiserings- og/eller mottaksklassar. Bøkene kan også nyttast i opplæringa av elevar som går i ordinær klasse og kan kommunisere på norsk, men som treng å lære seg dei språklige strukturane og å utvide det norske ordtilfanget sitt.
Nynorsk ISBN: 978-82-492-1794-6
9
788249
217946
www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
L
R
SK
Æ
NO
RING
Nye ord-serien er utarbeidd av lærarar med lang erfaring frå arbeid med minoritetsspråklege elevar.
SO
M A NDRESPRÅK
S Æ R S K I LT
KO NORS
PP
Tekst: Jorid Sørli Hippas Eriksson Text og Hippas Eriksson Emma Göthner Illustrasjonar:Bild Emma Göthner