Prinsesse Ivar blaeksemplar by GAN Aschehoug

Marion Arntzen Mona Renolen

Prinsesse

Ivar â&#x20AC;&#x201C; om barn og kjĂ¸nnsidentitet

GAN Aschehoug

116

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

-u

Mona Renolen

Prinsesse

Ivar

-u

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

Marion Arntzen

â&#x20AC;&#x201C; om barn og kjĂ¸nnsidentitet

GAN Aschehoug

Innhold AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

Forord 5 Innledning – barn og kjønnsidentitet 11 Større handlingsrom for alle 12 Når barn ikke er slik vi forventer 13 Målgruppe og innhold 15

Kjønnsperspektivet i barnehagen – John er Lucia 35 Likestilling og mangfold i barnehagens praksis 36 Hvordan jobbe praktisk med kjønnsperspektivet? 38 Refleksjon – et godt sted å begynne 39 Undersøk egen praksis 46 Observasjon og registrering 47 Analyse av barnehagens litteratur 50 Samle praksisfortellinger 51 Prinsesse Ivar 53 Tiltak og videre arbeid 57 Utkledningsklær og karneval 59 Involvering av foreldre 62 Mangfold i barnas familier 63 Mangfold blant de ansatte 65 Oppsummerende refleksjoner 66

-u

Kunnskap og begreper – Ingen er bare det du ser 17 Kjønnsmangfold 19 Trange rammer for maskulinitet 19 Annerledes kjønnsidentitet 20 Hvor mange opplever utfordringer med kjønnsidentitet? 21 En svært sårbar gruppe 22 Behov for helsehjelp 23 Seksuell orientering 25 Majoriteten i mangfoldet 28 På den andre siden – begreper 28 Transperson og cisperson 29 Interkjønn 30 Hen – det kjønnsnøytrale pronomenet 30 Kjønnsnormer 33 Tenk om de vil elske deg enda mer? 34

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

Kjønnsmangfoldet i kulturen – rosa var en potent farge 69 Kjønnsmangfoldet i nær historie 70 Rettighetskamper 73 Rettighetskampen til homofile, bifile, lesbiske og skeive 73 Juridisk kjønn 75 Likestilling gir bedre kår for kjønnsmangfoldet 75 Kommersialisering av barndommen 76 Fargenes påvirkningskraft 80 Hår – min identitet 82 Å gjøre kjønnsmangfoldet hverdagslig 83

Annas familie av Siri Oline Myge 84 en mors erfaringer 85 Fra den dagen var det Anna som kom hjem 86 Olas fortelling – mitt hjerte til Anna 89 Tilbakeslag 90 Overgangen 91 Fedres rolle 91 Frykten for mobbing 92 Framtiden 93 Morfars historie – jeg tilegnet meg evnen til å tenke annerledes 93 Jeg innså at problemet lå i mitt eget hode 94 Fordommer er noe vi alle er farget av 95 Om møtet med samfunnet 95 Fastlegen 96 Barnehagen 96 Familie 98 Å stå fram i media 98 Fra barn til ungdom 99

-u

Etterord 102 Organisasjoner og fagmiljøer 104 Literaturliste 108 Fotnoter 113

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

-u

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

-u

Forord

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

Min mormor hadde snøresko, fortalte Arthur, som var født i 1927 i ei lita grend på Toten. Når de voksne satt med kaffe og kaker, fikk han lov til å leke på loftet i huset, eller tørkeloftet, som de sa. Loftet var tørt, med umalt tregulv, et takvindu og lange klessnorer. Av og til hang det laken og klær til tørk på snorene.

– Arthur, ropte det høyt fra trappeoppgangen, og med et lynglimt sto mormor der. Skammen brant i kinnene: Nå får jeg ris, tenkte jeg. Jeg brukte klærne hennes, som i tillegg var jenteklær, og jeg var gutt. Magen verket og tårene rant nedover kinnene. – Var det den lyden vi hørte helt ned i stua, var det snøreskoene mine, lo mormor. Hun satte seg ned ved siden av meg. – Så fin du er, smilte hun. Jeg så ned mens jeg lot jakka falle på gulvet og tok hånda til hodet og slo av hatten. – Kjære vene, du må bare leke videre, det var lyden av skoene vi ikke visste hva var. Hun var ikke sint, det var ikke dumt syntes hun. Jeg fikk lov til å bruke klærne hennes.

-u

Arthur fortalte at når det hang laken og sengetøy der, ble det som ei hemmelig hytte. - Under skråtaket var det ei kasse med klær, sko og hatter som mormor ikke brukte mer, men som sikkert var for fine til å kastes eller gis bort. Jeg må ha vært rundt fem år gammel da jeg ble avslørt av mormor. Jeg hadde tatt på meg snøreskoene, uten å klare å snøre dem, ei fin jakke med blonder på, en hatt, og i hånda holdt jeg en paraply av stoff. Jeg trippet fram og tilbake og elsket lyden av skoene. Jeg fortalte en gammel bamse, en sånn bamse som ga lyd fra seg når man snudde den, at jeg hadde en hemmelighet. Jeg fortalte bamsen at jeg het Bente. Bruuum, svarte bamsen da jeg snudde den. Jeg tenkte han syntes det var et fint navn. Slik fantaserte jeg meg inn i en jenteverden. Jeg gikk med små lette trinn, av og til småløp jeg, og noen ganger prøvde jeg å danse. Skoene hang løst på meg, lyden var vidunderlig, jeg var i min egen verden. Tenk om jeg også kunne fått slike sko, flere av jentene i gata hadde finere sko enn oss gutta. Jeg syntes det var urettferdig.

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

Mormor lærte meg etter hvert å snøre støvlene med en liten heklepinne. Jeg tror at det møtet med mormor gjorde at jeg våget å leve ut Bente uten den store skamfølelsen. Jeg har en følelse av at hun så alvoret i leken, hun så meg. For hver gang jeg kom til henne lå det en liten «jenteting» på loftet, som hun, uten ord, sa at jeg fikk bruke. Det kunne være papirdukke, glansbilder eller koppesett. Men det som var mest stas var da en dukkevogn med dukke en dag sto innerst på tørkeloftet. Vi snakket aldri om det i ettertid, men hun visste. Og jentenavnet Bente, det bærer jeg med meg ennå. Jeg har hatt stor glede av Bente-delen i meg, selv om den er hemmelig. Arthur fortalte til Marion 2009.

Det var en gang gutter var gutter og jenter var jenter, mødre var mødre og fedre var fedre. Slik var det, og slik hadde det alltid vært. De færreste av oss hadde tanker om at det fantes alternativer.

I dag våger flere barn å fortelle om hvem de er og leve slik de selv føler er rett. Flere barnehageansatte og foreldre har kunnskap om kjønnsmangfoldet. Flere og flere voksne innser at det å la barna få uttrykke seg og leve som de selv ønsker, gjør at de får glade, trygge barn.

-u

Noen mennesker møter utfordringer på grunn av sin kjønnsidentitet og sitt kjønnsuttrykk. De kan ha en sterk og gjennomtrengende kjønnsidentitet som ingen andre ser, og som de skammer seg over. Med denne boka ønsker vi å spre kunnskap og på den måten legge til rette for at flere barn skal bli trygge i eget uttrykk.

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

Jeg er født i 1957 og vokste opp på den tiden som jeg ovenfor beskrev som «det var en gang». Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg startet et lavterskeltilbud for mennesker med annerledes kjønnsidentitet. Jeg jobbet med brystprotesetilpasning og ga veiledning i farge og stil. Noen spurte meg om jeg jobbet for transvestitter (som var det eneste begrepet vi hadde den gangen), siden de etterspurte tjenestene jeg tilbød. Jeg tok kontakt med FPE–NE (Full Personality Expression – Northern Europe, i dag Forbundet for transpersoner) og ble tatt godt imot. Først forsto jeg ikke hva det handlet om, jeg trodde det hadde mest med det ytre å gjøre. Etter hvert viste det seg at dette var noe som stakk dypt og var helt grunnleggende for livskvaliteten til de det gjaldt. Dermed ble hjemmet vårt, Stensveen, etablert som et fristed og lavterskeltilbud for mennesker med annerledes kjønnsidentitet. Siden den gang har vi møtt flere hundre mennesker som opplever at de bryter med kjønnsnormer. Hver og en av dem har sin egen sterke og unike historie. Jeg har møtt mange mennesker som aldri fortalte noen om sin egentlige kjønnsidentitet, og jeg har møtt mennesker som til slutt ikke orket å leve mer. Men jeg har også sett mennesker få et nytt og godt liv da de ble trygge i eget uttrykk og fikk leve ut sin egentlige kjønnsidentitet. Så sent som i 1996, da Stensveen Ressurssenter startet sin virksomhet, var det svært lite kunnskap og mange myter om dette temaet. Et eksempel er da det kom en psykiatrisk sykepleier på besøk. Da jeg viste henne en brosjyre fra Forbundet for transpersoner, utbrøt hun: «Slike finns itte her på Toten!» Min overbevisning etter over 20 år som lavterskeltilbud, er at det finnes flere med utfordringer knyttet til kjønnsidentitet enn de fleste kan forestille seg.

-u

Du som leser denne boka kan være med å gjøre en forskjell i et barns liv. Du kan støtte eller hemme barnet i å uttrykke sitt sanne jeg. En påvirkning som kan prege barnet resten av livet. Historien om snøreskoene på tørkeloftet viser nettopp dette. Mormoren til Bente/Arthur møtte barnet med å legge til rette slik at han

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

alltid hadde tilgang til de lekene som ga liv til det sterke ønsket om å få uttrykke seg som jente. Mormorens forståelse ga Bente/Arthur en lykkelig oppvekst, ungdomstid og voksenliv, fordi skammen ikke fikk prege ham. Jeg har tenkt mye på hvorfor historien om snøreskoene berører. Et svar kan være at det handler om et barn som så inderlig trengte å bli sett, og som ble sett – uten å ha bedt om det.

Gerd, som var født i 1932, fortalte meg om hvor vanskelig det var for jenter å bryte med kjønnsnormene da hun vokste opp. Det var en selvfølge at hun måtte være sammen med mor og bestemor i matlagingen. Hun måtte passe barn, strikke og sy. Hun fikk ikke være med far og bestefar, slik hun ønsket og drømte om. De holdt på med snekring, fiske, jakt og andre spennende uteaktiviteter. Hun kjente på uretten av å bli tvunget inn i ubekvemme kjoler, og ønsket at hun ikke hadde vært født som jente. Hun fortalte meg at hun ikke kunne tenke seg at noen voksne plukket opp at hun egentlig følte seg som gutt. Det var utenkelig, det fantes ikke ord for det. Hun endte opp med et liv som hustru og mor. I dag, på sine eldre dager, lever hun i mannsuttrykk, og hun oppmuntrer barnebarn og oldebarn til å lære seg det de er interessert i, uavhengig av kjønn.

-u

En annen av dem jeg har møtt var Per, som aldri fikk være den jenta han følte seg som. På 60-tallet tok foreldrene ham med til legen, de trodde det var noe galt med sønnen som var så feminin. Legen ga ham testosteron, og livet har til dags dato vært et slit. Llikevel har Per levd et hemmelig kvinneliv. Voksne og eldre som har utfordringer med sin kjønnsidentitet forteller ofte om stor uforstand fra de voksne de hadde rundt seg i barndommen. Selv om det kan være over 70 år siden, er de fortsatt preget av skam og angst. Åpenlyse irettesettelser om at gutter ikke kan gå i kjoler eller forklær med blonder, ble sittende i dem livet gjennom. Gutter skulle være barske og ikke gråte. Jenter skulle tilpasse seg og ikke be om noe mer. «Hver dag takker jeg for at mine barnebarn ikke vokser opp slik som jeg», sukket en bestefar som i dag våger å definere seg som kvinne.

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

De siste årene har flere og flere familier med barn med annerledes kjønnsidentitet henvendt seg til oss på Stensveen. Det er foreldre som strever med å forstå hva de skal gjøre, og det er foreldre som kjemper for sitt barns rett til å være seg selv. De barna som ikke har foreldre som ser, og som ikke har foreldre som kjemper for dem, de kommer ikke hit. For dem er dere som jobber i barnehage helt avgjørende. Sorgen og skammen mange forteller om gjør at denne boka blir viktig for oss å skrive. Vi ser at kunnskap og forståelse for hvordan barn opplever sin kjønnsidentitet og sitt kjønnsuttrykk, er livsviktig. Det er fortsatt store mørketall innen selvskading, rus og psykiske utfordringer blant de som ikke blir sett som den de er. Det positive er at medisinen er så enkel og tilgjengelig: å bli møtt med forståelse og kunnskap. Når vi i framtiden skal fortelle «det var en gang», kan vi si: «Det var en gang da vi kom dit at barna endelig fikk være seg selv, de fikk kle seg slik det var rett for dem, og de fikk og uttrykke seg og definere seg slik de ville. Og slik er det fortsatt.»

-u

Takk for at du leser! Marion Arntzen

Innledning

-u

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

– Barn og kjønnsidentitet

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

Gutter kan også gå i kjole, for da jeg var liten brukte jeg kjole.

Sitat fra gutt født med jentekropp.

Enkelte barn er født med en kropp som ikke stemmer med kjønnsidentiteten deres. Noen har guttekropp og føler seg som jente, andre har jentekropp og føler seg som gutt. Mange har et greit forhold til kroppen sin, men sliter med forventningene andre har til dem som gutt eller jente. Hvordan oppleves det for et barn å ikke passe inn i samfunnets forventninger? For de som ikke har slike erfaringer selv, kan det være vanskelig å se hvor tidlig barn preges av samfunnets normer for kjønn. De som ikke passer inn, vet det imidlertid veldig godt. Allerede i barnehagen begynner noen barn å føle seg annerledes. Mange av de som har en annen identitet enn kroppen skulle tilsi, lærer seg å skjule denne siden av seg selv. De er redde for å bli avvist, og føler skam. Derfor velger de å spille den rollen andre forventer, noe som ofte får alvorlige konsekvenser for livskvaliteten deres.

Alle barn har en kjønnsidentitet, og i løpet av årene i barnehagen lærer de om kjønnsforskjeller og begynner å se seg selv som kjønnede individer. Mange foreldre har observert at sønnene deres liker rosa fram til treårsalderen, så blir det plutselig slutt. Fra den alderen lærer de at gutter ikke skal bruke rosa. På samme alderstrinn blir mange jenter opptatt av å pynte seg, og får tilbakemeldinger på at de er søte og har fin kjole. For guttene er det vanlig å få tilbakemeldinger på at de er gode i fotball og andre aktiviteter. Jenter får oftere enn gutter tilbakemelding på hvordan de ser ut, mens gutter oftere får tilbakemelding på prestasjoner. Til sammen får barn mengder av kommentarer som forteller dem hvordan de blir oppfattet. De lærer hva som gjør at de får bekreftelse som kjønn, på positive eller negative måter. Dette er ikke vondt

-u

Større handlingsrom for alle

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

ment fra de som kommenterer, og det er noe vi alle gjør i større eller mindre grad. Vi har selv vokst opp med vår kulturs kjønnsforventninger og levd med det hele livet. Det er så selvfølgelig at det blir vanskelig å se hvordan det fortsatt preger barndommen. For barn er det naturlig å bevege seg på tvers av kjønnskategorier, gjennom uttrykksmåter, lek og handlinger. Også barn som passer inn i samfunnets normer for kjønn kan ha godt av å få prøve ut ulike sider av seg selv. For eksempel kan det være viktig for Bjørg, som trives med perling og elsker prinsesser, å få bekreftelse på andre egenskaper enn at hun er søt og flink. For Kåre, som herjer og roper mye, kan det være godt å slippe å være høylytt for å bli hørt. Det er fint for alle barn å lære at det er mange måter å være jente på, og mange måter å være gutt på.

Når barn ikke er slik vi forventer

Tante! Vet du at selv om jeg har tisselur, så er jeg jente? Sitat fra jente født med guttekropp.

Kjønnsidentitet kan være et kontroversielt tema, særlig når det relateres til de minste barna, og det finnes lite forskning og faglitteratur på dette temaet i norsk sammenheng. Som regel tenker vi at barn er barn, og tar ikke inn over oss at de allerede fra 2–3-årsalderen har en egen opplevelse av seg selv som kjønn. Enda vanskeligere kan det være å forstå at det enkelte barns kjønnsidentitet ikke alltid samsvarer med det vi voksne ser og forventer. Når barn overskrider tradisjonelle kjønnsforståelser, kan det bli vanskelig for oss å vite hvordan vi skal reagere.

-u

Ofte er det vi voksne som legger merke til og problematiserer at barn leker og uttrykker seg på tvers av kjønnsforventninger. Vi ønsker ikke at barn vi har omsorg for skal skille seg ut, og korrigerer dem i frykt for at de skal bli mobbet eller utestengt. Men hva skjer med barn som blir korrigert? Historiene til de med

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

annerledes kjønnsidentitet er entydige på at negative reaksjoner i barndommen først og fremst resulterte i skam og skyldfølelse. Det endret ikke identiteten deres. Oppveksten kan bli mye bedre for barn som bryter med kjønnsnormer hvis vi aktivt bidrar til å synliggjøre mangfoldet. Det som ikke snakkes om oppfatter barna som uønsket eller vanskelig, mens åpenhet bidrar til ufarliggjøring. Å ha rom for utprøving kan gjøre barn tryggere på seg selv, og tryggheten gjør det enklere å framstå som de ønsker i oppveksten og senere i livet. Åpenhet og ufarliggjøring av kjønnsmangfoldet fra tidlig alder er med på å forebygge mobbing, utestengig og diskriminering. Vi vet ikke sikkert hva barnets kjønnsidentitet er før det virker harmonisk og glad i eget uttrykk. Som ansatt i en barnehage kan du bidra til å lage en ramme for hverdagen der barn opplever det som trygt å være seg selv. Hvis vi kan vise romslighet med den kjønnsidentiteten barnet viser, overfører vi den tryggheten til barnet.

-u

Diskrimineringsvernet I 2014 fikk vi en ny lov i Norge som forbød diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Fra 2018 inngikk denne loven i den universelle likestillings- og diskrimineringsloven, som dekker en rekke diskrimineringsgrunnlag. Loven gir rettsvern også til barn. Dette gjelder for eksempel retten til å uttrykke seg som en ønsker, uavhengig av tradisjonelle kjønnsnormer, og å kunne respekteres ut fra den kjønnsidentiteten eller seksualiteten den enkelte selv opplever å ha. Alle offentlige myndigheter har med den nye loven plikt til å arbeide forebyggende når det gjelder diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det er spesifisert i loven at barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr opplæring med grunnlag i lov, skal ha læremidler og undervisning som fremmer likestilling og forebygger diskriminering.

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

Målgruppe og innhold

Hovedmålgruppa for denne boka er alle som jobber i barnehage. Vi håper likevel at boka når ut til andre som vil lære mer om barn og kjønnsidentitet. Store deler av boka tar opp tema som ikke er direkte relatert til barnehagen som arena, og kan derfor være interessant for langt flere enn foreldre og ansatte i barnehager. Vi skriver mest om de barna som skiller seg ut når det gjelder kjønn, og som har en annen kjønnsidentitet enn de fleste ser og forventer. Vi skriver også en del om hvordan det å ha en annen seksuell orientering enn flertallet er relevant i et barndomsperspektiv. Temaet barn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering er likevel viktig å være bevisst på i møte med alle barn. Vårt mål er å spre kunnskap og erfaring, som kan gjøre voksne tryggere på å gjøre plass for alle barn, uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering.

I det første kapittelet får du presentert kunnskap og definisjoner på begreper som kan relateres til kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Hvordan kan vi forholde oss til kjønnsmangfoldet blant barn og skape rom for det mangfoldet av kjønnsidentiteter og seksuelle orienteringer som barna kommer til å vokse opp og identifisere seg med? Hva ligger i begrepene transperson, cisperson og interkjønn, og hvordan kan vi bruke pronomenet «hen»?

-u

I kapittel to går vi over til barnehagen som arena, og snakker konkret om hva som kan gjøres der for å skape rom for kjønnsmangfoldet. Hvordan er dette temaet relevant med hensyn til rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, og hvilke metoder kan brukes for å reflektere over og undersøke egen praksis?

AE td K ra S g E M fra P bo LA ka R

Kapittel tre handler om kjønnsmangfoldet i kulturen. Hvordan spiller de kommersielle kreftene inn, hvordan er kjønnsmangfoldet i andre kulturer og i forskjellige historiske epoker? Hvilken betydning har de ytre uttrykkene for kjønn og kjønnsidentitet som klær, hår og farger? I det fjerde kapittelet møter vi en familie hvor et av barna har en annen kjønnsidentitet enn det kroppen skulle tilsi. Vi får høre forskjellige familiemedlemmers erfaringer, og om møtet med samfunnet. Siri Oline Myge er forfatter av dette kapittelet.

-u

Bakerst i boka er det en oversikt over relevante organisasjoner og fagmiljøer.