Så blekket spruter B bokmål

EM PL A

B

Så blekket spruter Skrivetrening i norsk

R

9 788249 212934

VU

Så blekket spruter B Bokmål ISBN 978-82-492-1293-4

D

ER

IN

G SE

KS

Kathrine Wegge Görel Hydén Rodney Martin

GAN Aschehoug

EM PL A

B

Så blekket spruter

VU

R

D

ER

IN

G SE

KS

Kathrine Wegge Görel Hydén Rodney Martin

GAN Aschehoug

Velkommen!

1 Fortelling – en selvbiografi 4 Jeg – en kunstner 2 Beskrivelse – fakta i tekst og bilder 8 Optimistjolle 3 Overtalelse – en invitasjon 12 Invitasjon til olabilfest – årets høydepunkt!

KS

4 Beskrivelse – en miljøskildring 16 Bilbanen

EM PL A

Innhold

5 Avisartikkel – nyhet fra en lokalavis 20 Skled på det våte gresset i Byparken

G SE

6 Instruksjon – en bruksanvisning 24 Radiostyrt bil 7 Argumentasjon – et leserinnlegg Bruk av mobiltelefoner på skolen?

28

8 Fortelling – spenningshistorie 32 Inntrengeren

IN

9 Forklaring – hva skjer og hvorfor? 36 Hvordan en sykkelpumpe fungerer

10 Dikt – et haiku 40 Stier, Frøpiloter, Bestevenner, Håndarbeid …

ER

11 Beskrivelse – fakta, klassifisering 44 Sjøstjerner

VU

R

D

12 Fortelling – et forklaringseventyr 48 Hvordan piggsvinet fikk piggene sine

2

EM PL A

Velkommen!

I denne boka lærer du mer om forskjellige typer tekster, som fortelling, instruksjon, brev og faktatekst.

Les og tenk Hvert kapittel starter med en modelltekst. Notater i margen hjelper deg til å se hvordan teksten er bygd opp. Etter å ha lest teksten skal du skrive en egen tekst av samme type som den du nettopp leste. Til slutt skal du presentere det du har skrevet for et publikum.

Du kan samarbeide med medelever, læreren din, med en liten gruppe, eller arbeide på egen hånd.

KS

Skrivemåte Noen av tekstene er korte, mens andre er mer utførlige. Det kommer an på om teksten skal informere, underholde, forklare eller beskrive. Mens du arbeider, lærer du hvilke knep du kan bruke for at den som leser skal forstå hva som er budskapet eller meningen med teksten din. Snakk med medelever og læreren din om hvordan tekstene er bygd opp. Se på hvilke ord som blir brukt og hvilke andre kjennetegn teksten har.

G SE

Skriv selv Når du har diskutert modellteksten og blitt kjent med knepene som brukes, skal du skrive en tekst bygd på samme måte. Du får veiledning i hvordan du kan lage en skriveplan. I skriveplanen kan du skrive nøkkelord som er nyttige når du planlegger skrivingen.

Idémyldring Til hver tekst du skal skrive, er det minst en skriveidé. Det kan godt hende du har bedre ideer selv. Snakk med læreren din og bli enige!

VU

R

D

ER

IN

Skriv et utkast Du skal skrive teksten din i flere etapper. Fra den første skriveideen til teksten er ferdig kommer det til å skje mange forandringer. I løpet av skriveprosessen får du gode tips om hva du bør tenke på underveis. Det vil hjelpe deg til å skrive så klart og tydelig som mulig slik at leseren skjønner hva du vil si.

Framfør teksten din Når vi skriver, er det fordi vi vil nå ut til noen med en beskjed eller et budskap.

Derfor skal du framføre den for et publikum når den er ferdig. På denne måten lærer du • å forberede deg godt • å stå foran et publikum • å presentere det du har skrevet slik at det blir interessant for andre I tillegg får du tilbakemelding fra de som hører på, og respekt for at du har skrevet noe som er bra og viktig.

Lykke til!

3

Fortelling – en selvbiografi Jeg, en kunstner

EM PL A

1

Tittel

Joan Sandin

el for mtitt o l l av e M riode en pe rens liv tte ­forfa

Mine første år Jeg ble født i Minnesota som barnebarn av en svensk utvandrer. Da jeg var liten, pleide farfaren min å gynge meg på foten sin mens han sang Ride, ride ranke, men jeg forsto ikke et eneste ord.

Nytt avsnitt markerer en ny hendelse

KS

Da jeg var fem år, flyttet vi til Arizona, og jeg vokste opp i «Ville Vesten», nær Mexico. Der var det sol året rundt. I løpet av hele ­oppveksten min snødde det bare én gang. Da fikk vi fri fra skolen.

G SE

Min store interesse Helt fra jeg var liten, ville jeg bli kunstner. Jeg fikk det første ­oppdraget mitt da jeg var fem år. Storebroren min Tom hadde skrevet en fortelling, og nå ville han at jeg skulle illustrere den. Det var ­kjempevanskelig, for historien foregikk i en mørk grotte.

Etter universitetet Mye senere, etter at jeg var ferdig på universitetet, dro jeg på interrail i Europa i ett år. Da kom jeg til Sverige for første gang. Det var ­spennende, for det var jo der jeg hadde røttene mine.

IN

Etter dette flyttet jeg alene og uten penger til New York. Som mange andre «innvandrere» i en ny og fremmed by hadde jeg store drømmer.

Jeg dro rundt til forskjellige forlag og viste fram tegningene mine.

I begynnelsen gikk det tregt, og jeg holdt på å miste motet, men etter ett år fikk jeg min første jobb som bokillustratør. Jeg var overlykkelig!

Ny mellomtittel

Setningene begynner på forskjellige måter

Problem

ER

Sverige igjen Noen år etter dette giftet jeg meg med en svensk journalist.Vi flyttet til Sverige, og jeg ble innvandrer i min farfars gamle hjemland. Her skrev jeg den første boken min, Den lange reisen til Amerika, som ­handler om skandinaviske utvandrere.

VU

R

D

Tilbake i USA Etter mange år i Sverige ble mannen min og jeg skilt, og jeg flyttet ­tilbake til USA med de to barna våre. Nå er jeg tilbake i Arizona, hvor jeg fortsatt illustrerer og skriver barnebøker. Jeg har utgitt mange bøker, og noen av dem har til og med vunnet priser.

4

Hvordan det gikk senere

En selvbiografisk tekst av en kjent person inneholder gjerne minner som hører sammen med det personen er kjent for.

Hva handler teksten om?

Joan Sandin er en kjent forfatter og illustratør. Derfor handler ­selvbiografien hennes mest om hendelser som har ført til at hun ble kjent.

EM PL A

Skrivemåte

Mål:

Lære hvordan en ­selvbiografi er bygget opp, og skrive en selvbiografi selv.

KS

Skap interesse Når vi leser en selvbiografi, er vi nysgjerrige på å få vite mest mulig om hovedpersonen. For å skape interesse hos leserne er det likevel lurt at hovedpersonen ikke forteller om alle tankene og følelsene sine, men bare det hun ønsker at leseren skal få vite.

• I begynnelsen gikk det tregt, og jeg holdt på å miste motet …

G SE

En lykkelig slutt En selvbiografi avsluttes ofte med at den som skriver, forteller om hvordan han eller hun har ­lykkes i livet.

I tidsrekkefølge I en selvbiografi står ofte hendelsene i den rekkefølgen de skjedde – de eldste minnene kommer først. Tidsuttrykk hjelper oss til å forstå hva som skjedde når. Eksempler på tidsuttrykk:

• i begynnelsen

senere

til slutt

neste

samtidig

for tiden

IN

Mellomtitler og nytt avsnitt Mellomtitlene viser oss hva teksten i avsnittet under handler om. I samme avsnitt kan vi lese om en eller flere hendelser. Et nytt avsnitt viser at «nå kommer det noe nytt».

ER

Jeg, min, meg Joan Sandin skriver om seg selv og personer i livet hennes. Derfor bruker hun ordene jeg, min, meg, vi og våre. Disse ordene kaller vi personlige pronomen i første person.

Verb i preteritum Joan Sandin skriver om minner fra barndoms- og ungdomstiden sin og om andre opplevelser hun har hatt. Derfor bruker hun verb i preteritum. Eksempler:

D

• Da jeg var fem år, flyttet vi…

VU

R

• … snødde det bare en gang.

5

1

EM PL A

Skriv selv Skriv selvbiografien din til noen som ikke kjenner deg.

Idémyldring Tenk på en hobby eller en interesse du har. Lat som om leserne dine er interesserte i å vite mer om deg på grunn av ferdighetene du har på dette feltet. Det er lov til å fantasere og dikte litt hvis du står fast.

• Jeg – en fugleelsker, LEGO-bygger, fotballspiller, skiløper, danser, rapper, sanger, forfatter eller lignende …

G SE

KS

Planlegg 1 Velg en skriveidé som du tror kan være interessant for leserne dine.

Skriv alt du kan huske, eller dikt opp hendelser. Eksempel: • Hvorfor ble du interessert i akkurat denne hobbyen?

Hvor gammel var du da du ble interessert?

• Hvem oppdaget at du hadde talent for det du driver med?

• Hvem har betydd mest for framgangen din?

• Har du støtt på problemer? (Det kan være en gang du ble skadet i kamp, en gang du snublet på scenen, eller en gang du ikke rakk bussen …)

2 Skriv ned spørsmål om de forskjellige hendelsene som du vil stille til familien din, eller andre som kjenner deg.Vi mennesker husker forskjellige ting, og derfor kan det hjelpe om du finner fram bilder fra hendelsene du skriver om.

3 Sorter notatene dine på en tidslinje, for eksempel på denne måten (tegn gjerne flere ruter ved behov): År________ Det eldste minnet: Hva, hvor og når?

År________ Neste minne

År________ Neste minne

ER

IN

År________ Fakta om hvor og når du ble født.

D

4 Bestem hva du vil at leserne dine skal få vite om deg.

Stryk over alt annet – altså det som du vil holde for deg selv.

• Tenk ut en mellomtittel til hver rute.

• Lån fotografier hjemme eller tegn noe som viser det du beskriver.

VU

R

Skriv et utkast Skriv mest om de opplevelsene som henger sammen med hobbyen eller interessen din.

• Beskriv opplevelsene i den rekkefølgen de står på tidslinjen.

• Lag avsnitt når du skriver om en ny opplevelse.

6

År________ Neste minne

År________ Nå: Hva tenker du om det som har hendt i livet ditt?

Tips Teksten din blir mer interessant hvis du forteller om tankene dine.

Fortell for eksempel • hva du tenkte og følte om det du så eller hørte, hva du sa, og om selve hendelsen • om et problem som løste seg

EM PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Hvilken hendelse tror han eller hun har vært den viktigste for deg? Hvorfor?

• Velg en hendelse og spør hvordan du kan få den til å virke enda mer spennende, hyggelig eller guffen …

• Hvilken hendelse, person eller hvilket sted vil medeleven din vite mer om?

Hvorfor?

• Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips under samtalen.

Framfør teksten din

KS

Sjekkliste • Kommer det tydelig fram at det er du som er både forfatter og hovedperson?

• Har du skrevet teksten i preteritum?

• Stopp opp ved alle egennavn (personnavn og stedsnavn). Sjekk at du har skrevet ­navnene med stor forbokstav først, og at du har stavet navnene riktig.

G SE

Mange TV-show handler om livene til kjente mennesker.

Nå er det din tur til å være «Ukens gjest», mens en medelev er programleder.

Tips Lat som om du leser for de som sitter lengst bak i rommet. Hvis de kan høre deg, kan alle andre også det!

Les slik at det er mulig å høre hva du tenkte og følte om det som skjedde.

ER

IN

Forbered deg Les fortellingen din høyt for deg selv minst tre ganger.

Pass på at du leser uten å snuble i ordene.

• Tegn en tidslinje på et stort ark og plasser fotografier fra forskjellige tidspunkt i livet ditt. Hvis du ikke har bilder, kan du lage enkle ­tegninger.Vær nøye med å plassere bildene i den rekkefølgen du skrev om dem i selvbiografien.

• Markér de ordene eller setningene som du har fotografier til, med markeringspenn. Ta en kort pause ved markeringene når du leser.

• Øv deg på å lese slik som du snakker!

• Legg inn pauser av og til for å få lytterne til å følge med.

• Vis med stemmen din hvordan du opplevde det som skjedde.

Var det morsomt, kjedelig, overraskende eller trist?

VU

R

D

Selve framføringen Lat som om du sitter i et TV-studio sammen med programlederen.

• Programlederen presenterer deg for publikum.

• Sett deg godt til rette i en stol og hold teksten synlig foran deg.

• Pek på bildene når det er aktuelt. Husk å ta korte pauser i lesingen, slik at publikum rekker å se bildene og tenke over det du har fortalt.

7

Beskrivelse – fakta i tekst og bilder

EM PL A

2

Emnet: Forteller hva teksten handler om

Optimistjolle

En jolle er en liten, åpen seilbåt. Den brukes ofte på seilkurs for barn mellom 8 og 15 år. De fleste joller passer for best for bare én person. Bare noen få ­joller er bygget for to. Den mest vanlige enmannsjollen er optimistjollen.

Den består av mange deler. I denne teksten får du vite navnet på noen av ­delene og hva de brukes til.

Spriseil Dette er et ­firkantet seil som er festet ved ­bommen og masten.

KS

Spristake En spristake er en smal stang som holder seilet utstrakt.

ER

IN

Bom Bommen er en stang som er festet til masten og langs undersiden av seilet.

G SE

Mast Masten holder seilet oppe. Den er ofte laget av aluminium.

VU

R

D

Skrog Skroget er den delen av båten som flyter i sjøen, altså selve båtkroppen.

Når jollen ligger i sjøen, ser den ut som en firkantet kasse. Her sitter seileren.

8

Skjøte Med hjelp av skjøtet kan ­seileren forandre seilets posisjon i forhold til vindretningen.

Innledning: Forteller mer detaljert om hva teksten handler om

Mellomtitler: Faguttrykk om delene på optimistjollen

De ulike delene av jollen blir forklart

Rorkult Rorkulten er det seileren ­styrer roret med.

Kjøl Jollen har en kjøl. Det er en planke som står på høykant, og som kan skyves ned i vannet. Kjølen gjør at båten beveger seg rettere framover når vinden kommer fra siden.

Ror Roret vrir seg og båten svinger når seileren styrer rorkulten.

ene ning ra. s y l f p taop ntet r fak n er he o v olle e: H Kild ptimistj o om

Kilde: Seilforeningen Optimistene

En faktatekst kan handle om et emne som forfatteren har gode kunnskaper om.

Hva handler teksten om?

I innledningen får vi vite at teksten skal handle om de ulike delene av optimistjollen.

Forfatteren beskriver optimistjoller generelt og ikke en bestemt optimistjolle.

EM PL A

Skrivemåte

Mål:

Lære hvordan en ­illustrert faktatekst er bygget opp, og skrive en illustrert faktatekst selv.

Få leseren interessert I innledningen får vi vite noe om optimistjoller som gjør at vi blir nysgjerrige på å få vite mer.

Det er en smart måte å gi leseren lyst til å lese videre på.

KS

Bilder og piler i teksten Når bilder og piler er plassert rundt teksten, blir det lettere å forstå hva teksten handler om.

G SE

Faguttrykk I faktatekster holder det ikke å kalle noe for en ting, dings, greie eller duppeditt.

Leseren må få riktig informasjon. I teksten om optimistjollen møter vi uttrykk som hører sammen med en optimistjolle, for eksempel skrog, ror og spristake.

Navnene på delene av jollen er samtidig mellomtitler i teksten.

Faguttrykkene må forklares Teksten består av korte og enkle setninger for å forklare hvordan jollen er bygget opp.Vi møter ord som er enkle å forstå.

IN

• Bommen er en stang som er festet til masten ...

ER

Skrivemåte Faktateksten er saklig og overbevisende.Vi forstår at det teksten handler om, er sant.

Teksten handler ikke om hva noen mener om joller, og den inneholder ikke slanguttrykk.

Verb i presens Teksten handler om joller som fins i dag. Derfor står verbene i teksten i presens (nåtid).

Eksempel:

D

• En jolle er en liten, åpen seilbåt.

VU

R

• Roret vrir seg og båten svinger når seileren styrer rorkulten.

9

2

EM PL A

Skriv selv Skriv en faktatekst om noe som du vet mye om, og som yngre lesere skal forstå.

Idémyldring Velg et emne som du tror det er mulig å beskrive ved hjelp av tekst og bilder. Forslag:

• Framkomstmiddel – bil, rullebrett, luftballong, sykkel • Klesdrakt – hockeyspiller, rytter, ridder, ballettdanser

KS

Planlegg 1 Utveksle ideer sammen med en medelev.

• Søk etter informasjon på Internett eller i faktabøker.

• Noter viktige nøkkelord og skriv samtidig hvor du fant ­informasjonen (kilden).

G SE

2 Tegn eller let fram et enkelt bilde som du vil beskrive.

• Hvilke deler består framkomstmiddelet eller klesdrakten av?

Ikke glem de minste delene.Vær nøye med å bruke riktige uttrykk.

• Hva brukes de ulike delene til? Finn fram mer informasjon.

Kanskje vet medeleven din noe som du bør ha med i teksten din?

IN

3 Tegn opp en skriveplan.

• Skriv delenes navn som overskrifter.

• Velg ut den informasjonen du ønsker å gi leserne dine.

• Noter støtteord, for eksempel slik (ord fra modellteksten):

skrog: bom: mast: båtkroppen stang langs holder seilet oppe

der seileren sitter masten aluminium

skjøt: ror: forandrer retningen gjør at båten

på seilet svinger

VU

R

D

ER

Skriv et utkast Ha skriveplanen og arket med bildet foran deg.

• Skriv en kort innledning som forteller hva teksten skal handle om.

Skriv noe som du syns er interessant om emnet du har valgt.

• Skriv en eller to setninger med informasjon under hvert avsnitt.

10

Tips Tenk på leseren: • Forklar på en enkel måte.

Du skal bare bruke ord som du selv forstår.

• Skriv saklig. Du skal skrive en faktatekst, ikke en oppdiktet fortelling.

EM PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.Vis medeleven bildet som teksten din beskriver.

• Hvilken informasjon syns medeleven din er mest interessant. Hvorfor?

• Mener medeleven at du har glemt noe? I tilfelle ja, hvorfor tok du det ikke med?

• Er det noe i teksten som er vanskelig å forstå? I tilfelle ja, på hvilken måte er det vanskelig?

• Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips under samtalen.

Framfør teksten din

optimistjolle skrog

KS

Sjekkliste • Kommer det tydelig fram at teksten handler om noe som fins i dag?

• Begynner alle setninger med stor bokstav og slutter med punktum?

• I modellteksten på side 8 er det flere ord som uttales med å-lyd for vokalen o.

Har du stavet disse ordene riktig i utkastet ditt?

Lat som at du arbeider på et museum. I dag er det din tur til å fortelle for en gruppe førskolebarn.

ER

IN

G SE

Forbered deg • Skriv teksten din på et ark. Tegn eller lim inn bildet du skal skrive om. Skriv navn på delene du skal fortelle om rundt bildet. Tegn piler hvis det gjør det enklere å forstå.

Hvis du gjør oppgaven på data, kan du lage en PowerPointpresentasjon der du skanner inn illustrasjonen din.

• Les gjennom teksten for deg selv flere ganger. Du skal kunne den så godt at du kan se opp på de som hører på mens du snakker.

• Sett strek under vanskelige faguttrykk.Vær nøye med at du uttaler disse ordene riktig.

• Øv på å lese innledningen på en måte som gjør at tilhørerne blir nysgjerrige.

Tips En museumsguide (museumslærer) er tålmodig med barn. Svar ordentlig på alle spørsmål selv om du syns du nettopp svarte på det samme spørsmålet.

VU

R

D

Selve framføringen • La noen av medelevene dine være barnegruppen du skal snakke for. La dem sitte rundt deg i en ring på ­gulvet. Klassen kan også invitere 1. trinn på skolen og framføre for dem.

• Fortell hva du heter og hva du skal fortelle om.

• Vis med kroppsspråk at du liker å fortelle!

• La gruppen stille spørsmål.

• Til slutt takker du gruppen for at de har vært så interesserte.

11

Overtalelse – en invitasjon

e fang skal t e n h e t skrif merksom r e v O p ns op esere

EM PL A

3

l

Invitasjon til olabilfest – årets høydepunkt!

viterer, og Hvem som in ir inviterte hvem som bl

Foreningen Motorgården ønsker barn 9–12 år velkomne til olabilfest i Byparken i Knarvik søndag 1.oktober kl. 12.00–15.00.

Ta med deg olabilen din og delta i olabilparaden kl.12.00.

Det vil bli delt ut premier for • bilen med den mest originale konstruksjonen • bilen med det morsomste nummerskiltet

Lokkemat – no e som frister

KS

Delta i rallykonkurransen som starter kl. 13.00.

• Klasse I: førere 9–10 år • Klasse II: førere 11–12 år

Tid og sted fo r arrangemente t

G SE

Obs! Det er bare lov med én person i hver bil. Hjelm og hansker er påbudt!

Banen er 350 m lang og passe krevende.

Vinneren i hver klasse får en hel dag sammen med familien sin på Motorgården (kjent fra TV-programmet med samme navn).

Vi serverer gratis pølser med brød og saft til alle barna!

Ett kakestykke koster 15 kr.

Påmelding innen torsdag 14. september.

Detaljer om arrangemente t

Lokkemat – no e som frister Lokkemat – no e som frister

…………………………………………………………………………

IN

(Klipp langs linjen)

ER

For å melde deg på må du sende denne slippen til: Motorgården Boks 555 5555 Knarvik Merk konvolutten: «olabilfest»

VU

R

D

Jeg vil delta i olabilparaden: Jeg vil delta i olabilrally:

12

Navn: Fødselsår: Foresattes underskrift:

Hvordan leseren skal svare på invitasjonen

EM PL A

Skrivemåte

En invitasjon forteller mottakeren at han eller hun er velkommen til et arrangement (noe som skal foregå). For at leseren skal bli interessert, må invitasjonen være fristende.

Det viktigste først Det er viktig at det står tidlig i invitasjonen hvem som inviterer.

Hvor og når Gi klar beskjed om tid og sted, slik at ingen går feil eller kommer til galt tidspunkt. Detaljer om dato, klokkeslett og sted er viktig.

Olabilfesten finner sted kl. 12.00–15.00. Det er like riktig å skrive:

Mål:

Lære hvordan en ­invitasjon er bygget opp, og skrive en ­invitasjon selv.

KS

• « …mellom kl. 12.00 og kl. 15.00» eller «…fra kl. 12.00 til kl. 15.00.»

Du skal ikke bruke tankestrek (–) hvis du skriver mellom eller fra og til.

G SE

Henvend deg til leseren Når du henvender deg direkte til leseren, kjenner han eller hun seg utvalgt.

• Ta med deg olabilen din …

Få leseren interessert Hvis du virkelig vil at folk skal komme til arrangementet, må du skrive invitasjonen på en hyggelig måte og gjerne friste med noe som den inviterte vil like.

Motorgården lokker med premier og gratis pølser og saft til dem som deltar i konkurransen.

IN

Få leseren til å svare Når man planlegger et arrangement, må man vite hvor mange mennesker som kommer. Det er viktig å vite for å planlegge hvor mye mat, hvor mange stoler, premier og annet man må skaffe til arrangementet.

ER

Motorgården ber de inviterte om å melde seg på konkurransen.

Det er en smart måte for å få oversikt over hvor mange som kommer.

VU

R

D

Ikke bruk unødig mange forkortinger Ordene klokke, meter, kroner og observer er forkortet i teksten.

Dette er forkortinger som er enkle å forstå. Det er ikke lurt å bruke for mange forkortinger i en tekst. Da kan teksten bli vanskelig å lese.

13

Skriv selv

EM PL A

3 BI LDE R F R A K LA S S E 6A

Skriv en invitasjon til noen du vil invitere til et arrangement på skolen din.

Idémyldring Inviter enten

• en person som du vil vise fram noe til – et skuespill eller en utstilling eller

Utstill ing Velkommen !

KS

• en person du er nysgjerrig på – for eksempel en forfatter, en skuespiller, en idrettsstjerne, en astronom eller en snekker, og som kan fortelle om seg selv og arbeidet sitt.

G SE

Planlegg 1 Utveksle ideer sammen med en medelev.

• Hvis du velger den første skriveideen: Skriv en liste over hva elevgruppen må forberede før besøket.

• Hvis du velger den andre ideen: Lag en oversikt over emner du og resten av elevgruppen er interesserte i.

• Velg en idé ut fra listene du har laget.

2 Hvem skal inviteres?

• Tenk på personer som du har lyst til å møte.Velg en av dem.

• Hvorfor tror du denne personen har lyst til å komme?

• Hva vil du at den du inviterer skal vite eller syns etter å ha lest invitasjonen?

fantastisk utrolig hyggelig treffe venner

Hvorfor vil du invitere akkurat denne personen?

ER

Hvem skal du invitere?

IN

3 Fordel notatene i en skriveplan, for eksempel slik: Hva vil du personen skal se, gjøre, vise deg eller fortelle om?

Tid og sted

Hvordan skal du overbevise den inviterte om at han eller hun bør komme? Kan du friste med noe?

Hvordan skal du få personen til å svare?

Hvordan skal personen kontakte deg?

4 Les gjennom skriveplanen din og bestem rekkefølgen du vil ha på de forskjellige kolonnene. Husk at det viktigste skal komme først!

VU

R

D

Skriv et utkast Skriv en invitasjon ved hjelp av notatene i skriveplanen din.

• Tenk på hvem du skriver til slik at du bruker ord og uttrykk som passer for mottakeren.

• Del teksten i avsnitt slik at mottakeren får lett oversikt.

• Skriv et avsnitt som gjør mottakeren nysgjerrig.

14

Tips • Ingen gidder å komme på et kjedelig arrangement. Gjør teksten munter og spennende.

• Få gjesten til å føle seg velkommen. Understrek at du gjerne vil se han eller henne på arrangementet.

Sjekkliste • Har du forkortet noen ord? Sjekk i en ordbok at du har forkortet ordene ­r iktig. Ikke finn på egne forkortinger.

• Stedsnavn skrives med stor forbokstav. Navn på dager og måneder skrives med liten forbokstav. Sjekk at du har gjort dette riktig.

• Se på start- og sluttidene for arrangementet ditt. Bruker du tankestrek eller ord? Gjør det likt gjennom hele invitasjonen.

Framfør teksten din

Storskogbygda januar torsdag

KS

ng men!

EM PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Ville han eller hun takket ja til invitasjonen din?

• Hva syns medeleven din er det beste du frister den i­nviterte med? Hvorfor?

• Er det tydelig når arrangementet skal finne sted?

• Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips under samtalen.

G SE

Noen ganger annonseres store arrangementer på radio.

Lat som om du er radioannonsør.

Forbered deg Les invitasjonen din høyt for deg selv noen ganger.

• Øv på å lese med flyt uten å snuble i ordene.

• Les på en måte som får lytterne til å føle seg velkomne.

Kom til

Nå er det på tide …

skolen

en! …

… Velkomm

ER

IN

Selve framføringen • Lat som om du sitter i et radiostudio. Forestill deg at p­ ublikum ikke ser deg, men bare hører det du sier. Publikum kan lukke ø­ynene mens du leser.

viterer …

Klasse 4A in

Tips

VU

R

D

• Mennesker som har et yrke der de må snakke mye i telefonen, må lære at de skal snakke på en hyggelig måte til alle som ringer. Stemmen skal alltid være blid. Det kan hjelpe å smile mens man snakker!

• For at lytterne skal få lyst til å komme på arrangementet, kan du øve deg på å lese på en spennende måte og vise at du er interessert i det som skal skje.

15

Beskrivelse – en miljøskildring Bilbanen

EM PL A

4

VU

R

D

ER

IN

G SE

KS

På rommet til Leo er det både en seng, en myk sofa, et ganske stort ­skrivebord og en smal, høy bokhylle. De brede, langsgående gulvplankene får rommet til å virke enda større enn det er.

Veggene er tapetsert med lyserød tapet, og de er dekket med plakater av kjente ishockeyspillere. Bak sofaen henger en gardinkappe med ­mønster i rødt og grønt. Sengeteppet er også grønt, og oppå teppet ligger tre puter i forskjellige røde nyanser. Over den ene kortenden av sengen henger en liten lampe med rød- og grønnstripete skjerm.

Gulvet er blankt og glatt. Rett innenfor dørterskelen er det en planke som knirker, men den knirker aldri for Leo, verken når han går inn eller ut av rommet.

Som vanlig ligger Leos bilbane spredt utover gulvet fordi han syns det er unødvendig å fjerne leker som han leker med hver dag. Han fikk bilbanen for lenge siden, da han fylte 7 år. Ingen, bortsett fra ham selv og farfar, ­forstår hvordan bilene kan tute hver gang de kjører inn under sengen.

Rommet har vært hans eget så lenge han kan huske, men nå er det slutt. I morgen skal mormor flytte inn.

Det svir i øynene til Leo. Han bøyer hodet og skynder seg forbi mamma til sitt nye rom. Han stanser ved døren og lener seg mot den ­nedslitte dørkarmen. Han sukker og tenker at dette er ikke noe rom.

Det er et kott. Bilbanen kan han like gjerne glemme.

– Du forstår vel at mormors store møbler ikke får plass i dette ­rommet, trøster mamma, og legger armen sin rundt Leos skuldre.

16

Første avsnitt: Rommet beskrives i grove trekk

Andre og tredje avsnitt: Noen detaljer beskrives

Fjerde avsnitt: Bilbanen, beskrives

Et problem

Hovedpersonens ­tanker og følelser

EM PL A

Skrivemåte

Gode steds- og miljøbeskrivelser gjør at det blir lettere for leseren å ­forestille seg hvordan stedet ser ut. Leseren skal helst føle at han eller hun virkelig er på stedet som beskrives.

Zoome inn Leos rom blir beskrevet i tre trinn. Først får vi et bilde av rommet i store trekk. Så beskrives noen av delene i rommet mer detaljert. Til slutt beskrives en spesiell ting. Etterpå får vi høre om et problem som har med bilbanen å gjøre.

Mål:

Lære hvordan en miljøskildring er bygget opp, og skrive en miljøskildring selv.

Beskrivende ord I en beskrivelse er det viktig å legge stor vekt på å beskrive så levende som mulig.

Substantiv: Verb:

Preposisjoner:

Sammensatte ord:

• … en myk sofa, et ganske stort skrivebord …

• terskel, dørkarm, kott

KS

• knirker, svir, fjerne, bøyer • bak, oppå, innenfor

G SE

Adjektiv:

• skrivebord, bokhylle, langsgående

Sanser Det blir brukt flere sanser for å beskrive.

• lyserød tapet (syn)

IN

• en planke som knirker (hørsel) • blankt og glatt (følelse)

ER

Stedet forteller om en person Det er viktig å få fram at Leo elsker rommet sitt, at fargene i rommet viser hvilket ishockeylag han liker, og at han er lei seg for at han må bytte rom. Dette sies ikke direkte, men mellom linjene. Eksempel:

• … en planke som knirker, men den knirker aldri for Leo …

D

(Vi forstår at Leo kjenner hver detalj i rommet sitt.)

VU

R

• Det svir i øynene til Leo.

(Vi forstår at Leo virkelig kommer til å savne rommet sitt fordi han har tårer i øynene.)

Vi får ikke vite hvorfor det er sånn, men vi må bruke fantasien eller egne erfaringer for å få svar.

17

4

EM PL A

Skriv selv Beskriv et sted for noen som aldri har vært på stedet før.

Idémyldring

• Beskriv et sted som du kjenner godt – huset ditt, rommet ditt, gata du bor i, eller en lekeplass.

• Beskriv et bilde.

G SE

KS

Planlegg 1 Forestill deg at du er på stedet du skal beskrive.

Del ideer med en medelev og noter støtteord.

• Hva ser du på stedet?

• Hører du noen lyder? Hvor kommer lydene fra?

• Kjenner du en spesiell lukt? Hvordan lukter det? Hvor kommer lukten fra?

• Tenk deg at du tar på en ting som er der. Hvordan føles det?

• Kan du smake på noe som er der? Hvordan smaker det?

• Hvordan er det å være på dette stedet? Deilig, dumt, hyggelig, kjedelig, nifst, skummelt, morsomt, innestengt … Hvorfor føles det som det gjør?

2 Velg en detalj som du beskriver. Diskuter og fantaser.

3 Sorter støtteordene i en skriveplan, for eksempel slik: Detaljer Beskriv noe som er typisk for det stedet du har valgt.

IN

Generelt om stedet Beskriv stedet i grove trekk. Hvilket førsteinntrykk får den som kommer dit?

En bestemt detalj Beskriv noe som kan få betydning for noe som skjer. Kanskje det kan være et møbel, et speil, en lyd, en lukt, eller kanskje noe helt annet?

ER

4 Bestem om du vil plassere en person på stedet. Hvem?

Hvorfor er personen på stedet?

VU

R

D

Skriv et utkast Lat som om du ser stedet gjennom et kamera og at du zoomer inn.

• Først ser du stedet på avstand og beskriver uten detaljer.

• Så zoomer du litt nærmere slik at du kan se og beskrive flere detaljer.

• Til slutt zoomer du så nært at du kan se og beskrive alle detaljene.

• Lag et nytt avsnitt for hver gang du zoomer nærmere.

18

Tips Hva vil du leseren skal tenke om stedet etter å ha lest beskrivelsen din? Lev deg inn i leserens sted og tenk på hvordan du skal få fram det du mener.

Adjektiv: hjemmekoselig hyggelig fargerikt spøkelsesaktig mystisk

EM PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

Be medeleven om å lukke øynene mens du leser.

• Spør om han eller hun kan se for seg stedet du beskriver.

Er det noen beskrivelser som er uklare? I tilfelle hvorfor?

• Hvilke adjektiv ville medeleven ha valgt for å beskrive stedet?

• Tror medeleven din at stedet fins i virkeligheten? Hvorfor? Hvorfor ikke?

• Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips under samtalen.

Framfør teksten din

KS

Sjekkliste • Har du brukt preposisjoner som forteller akkurat det du prøver å beskrive?

• Har du variert ved å begynne setningene på forskjellige måter, eller starter du alle setningene på samme måte?

• Har du delt opp teksten i avsnitt?

G SE

Mange fortellinger begynner med en beskrivelse av stedet der handlingen ­utspiller seg. Lat som om beskrivelsen din er begynnelsen på en lengre fortelling.

Preposisjoner: mellom ved siden av inntil blant utenfor langs

Forbered deg Les teksten din høyt for deg selv flere ganger før du leser den høyt for andre.

• Når du kan lese med flyt, øver du på å lese med innlevelse. Måten du leser på, hjelper tilhørerne med å forestille seg hvordan stedet ser ut.

• Ikke les for raskt. Ta pauser ved punktum, komma og nytt avsnitt.

VU

R

D

ER

IN

Selve framføringen • Presenter deg for tilhørerne og fortell at de skal få høre ­begynnelsen på en fortelling.

• Etter lesingen kan du spørre tilhørerne om beskrivelsen ­minner dem om et sted de kjenner. Hvilket sted?

På hvilken måte?

Tips

Sett strek under setninger med beskrivelser som du er spesielt fornøyd med. Ta en liten pause etter disse setningene når du leser, slik at tilhørerne rekker å se for seg beskrivelsene.

19

Avisartikkel – nyhet fra en lokalavis

EM PL A

5

Skled på det våte gresset i Byparken

ift: Overskr e k ik len Hva art r om d han le

84-årige Signe Hansen fra By brakk ankelen da hun tirsdag ettermiddag falt i Byparken. Hun ble liggende i et par timer før hun fikk hjelp.

IN

Charlotte Berg

G SE

KS

Like etter klokken ett kom Signe Hansen ruslende gjennom parken da hun plutselig mistet fotfestet og skled i det våte gresset. Fallet var så ille at hun ikke kunne røre seg.

Søsknene Alina og Erik Zikorov var på vei hjem fra skolen ved tretiden da de hørte et svakt rop om hjelp fra den andre siden av hekken som ­vokser rundt parken. De krøp inn gjennom et hull i hekken og fant Signe Hansen liggende i gresset. Alina tok straks av seg jakken sin og la den over den gamle kvinnen, mens Erik ringte etter hjelp fra mobiltelefonen sin.

Etter en liten stund kom en ambulanse til stedet, og den kraftig ­nedkjølte kvinnen ble fraktet til By sykehus. Der kunne legene konstatere at det var et brudd i den høyre ankelen.

Overlegen, doktor Gjersvik, sier at Signe trolig må bli på sykehuset en drøy uke.

Alina og Erik er helter i Signes øyne. – Uten deres oppmerksomhet og snarrådighet hadde jeg kanskje blitt liggende i parken hele natten. Det kunne gått riktig galt. Så snart jeg kommer ut fra sykehuset, skal jeg ­invitere dem hjem til meg og gi dem en belønning, hilser Signe fra sykesengen.

Skolejenter fant en skatt

VU

R

D

ER

Klasse 6A vant

20

Kjøp mer nå!

Katten Felix kom hjem etter fire år

Barn beit hund

Ingress: Et sammendrag av hvem, hva, når og hvor

Brødtekst: Forteller flere ­detaljer i den ­rekkefølgen de skjedde

Innrykk: Nytt avsnitt for hver nye hendelse

Navnet til journalisten som har skrevet artikkelen

EM PL A

Skrivemåte

En nyhetsartikkel informerer om noe som har skjedd siden det forrige nummeret av avisa ble trykket. Nyhetsartikler kan ta for seg både triste og hyggelige hendelser.

Gjengi en hendelse Journalisten forteller om noe som allerede har skjedd. Derfor er teksten skrevet i preteritum (fortid). Eksempler på verb i preteritum:

• Signe Hansen fra By brakk ankelen …

Mål:

Lære hvordan en nyhetsartikkel er bygget opp, og skrive en nyhets­ artikkel selv.

KS

Overskrift Avisoverskrifter er ofte korte, og de skal fange leserens interesse. I tillegg skal overskriften fortelle tydelig hva artikkelen handler om. Det er aldri punktum til slutt i en overskrift.

Ingress Hemmeligheten bak en nyhetsartikkel er å gi svar på de fire viktige spørsmålene hvem, hva, hvor og når ­allerede i det første avsnittet, ingressen. I teksten om Signe Hansen får vi vite med en gang vite hvordan det gikk med hovedpersonen.

G SE

Brødtekst Etter ingressen gir journalisten mer informasjon om hendelsen i den rekkefølgen noe skjedde.

Leseren får svar på de viktige spørsmålene hvorfor ulykken skjedde og hvordan Signe Hansen fikk hjelp.

Gjør hendelsen virkelig Hvis vi får høre fra de som har vært involvert i hendelsen, kommer vi nærmere det som skjedde.

Vi opplever hendelsen som mer virkelig.

Indirekte tale: Overlegen, doktor

•

Direkte tale: –

IN

•

Gjersvik, sier at Signe Hansen trolig må ...

Uten deres oppmerksomhet og snarrådighet hadde jeg ...

ER

Saklig skrivemåte En nyhetsartikkel skal fortelle fakta (det som virkelig skjedde). Derfor skriver ikke journalisten sine egne tanker om det som skjedde.

VU

R

D

Tredje person Journalisten forteller ikke om seg selv, men om andre personer: han, hun, de, deres og dem.

Disse ordene er personlige pronomen i tredje person.

• Signe Hansen fra By brakk ankelen da hun …

• Alina og Erik Zikorov var på vei hjem fra skolen ved tretiden, da de …

21

5

Elev innelåst på toalett

EM PL A

Skriv selv Skriv en nyhetsartikkel om noe som nettopp har skjedd.

Idémyldring

Klasse 6A vant kampen

KS

• En hendelse på skolen din – Tenk på noe som har skjedd den siste tiden, som folk som ikke var med vil ha interesse av å lese om.

• Skriv en fortsettelse – Finn på en nyhetsartikkel som passer til en av overskriftene på side 20 eller til ordene på denne siden.

G SE

Planlegg 1 Velg en av skriveideene og diskuter med en medelev.

• Hva skal artikkelen handle om?

• Hvem vil være interessert i å lese artikkelen din?

• Hva vil leseren være interessert i å vite? Tenk ut spørsmål som artikkelen skal gi svar på.

• Hva skal leseren tenke etter å ha lest artikkelen din?

2 Hvem var innblandet i hendelsen?

• Skriv navn og alder på de involverte.

• Hvilke spørsmål skal de involverte svare på?

bank stjal penn tyv

han hun

3 Tegn en skriveplan med seks spalter og skriv overskrifter på denne måten: Hva skjedde?

Hvor skjedde det?

IN

Hvem er med i hendelsen?

Hvordan skjedde det?

Hvorfor skjedde det?

ER

4 Fortell om hendelsen i korte trekk for medeleven.

• Selv om du var med på det som skjedde, skal du fortelle om hendelsen i tredje person.

• Fortell det som skjedde i riktig rekkefølge. Be medeleven stille spørsmål hvis noe er uklart.

VU

R

D

Skriv et utkast • Skriv brødteksten i tre eller fire avsnitt først. Et avsnitt skal helst ikke bestå av flere enn tre setninger.

• Når brødteksten er klar, skriver du en kort ingress på en eller to setninger.

• Lag en overskrift som beskriver hendelsen med noen få ord.

• Skriv for- og etternavnet ditt under artikkelen.

Tips

22

Hvis det bare er ingressen som tas med i avisen, skal leseren likevel forstå hva som har hendt. Tenk derfor på at ingressen skal være et sammendrag av det viktigste.

A

EM PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Stopp etter at du har lest ingressen. Be medeleven si hvem og hva det handler om, og hvor og når det skjedde. Hva mer vil han eller hun vite?

• Les brødteksten og spør om medeleven fikk svar på spørsmålene sine.

• Hva har du forandret for at teksten din skal være lettere å lese?

• Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips under samtalen.

Sjekkliste • Er det tydelig at du forteller om noe som har hendt andre enn deg selv?

• Har du latt noen av de involverte i hendelsen få si noe?

• Har du begynt direkte tale med nytt avsnitt og tankestrek?

KS

Framfør teksten din

Uvanlig hendelse Spennende Lett å leve seg inn i

Nyheter leses opp på TV eller radio av en nyhetsoppleser.

Nå skal du forsøke deg i jobben som nyhetsoppleser på TV.

G SE

Forbered deg Les teksten din høyt for deg selv minst fem ganger.

• Øv til du kan lese den så bra at man kan høre at du har noe viktig å formidle.

• Ikke les for raskt. Selv om du må lese relativt raskt, må uttalen være tydelig slik at alle seerne kan forstå hvert ord.

• Tenk over at endelsene på ordene skal høres. Eksempel: Ikke mist g-lyder som i tirsdag ettermiddag. (Ikke si «tirsda ettermidda»!)

VU

R

D

ER

IN

Selve framføringen Sitt ved et bord og la arket du skal lese fra, ligge på bordet uten at du løfter arket.

• Begynn med å ønske seerne velkommen til dagens nyhetssending.

• Når du har forberedt deg godt, bør du klare å se opp av og til for å få kontakt med seerne.

• Avslutt med å informere om når neste nyhetssending kommer på lufta.

• Helt til slutt ønsker du seerne en fortsatt god dag.

Tips

• Nyheter skal presentere fakta og ikke reporterens egne tanker. Legg derfor vekt på å virke saklig.

• Ansiktsuttrykket ditt skal ikke vise dine egne følelser og tanker.

23

Instruksjon – en bruksanvisning

EM PL A

6

Overskrift og innledning

Radiostyrt bil

Denne radiostyrte bilen passer for barn fra fem år og oppover.

Bilen blir drevet av to batterier. Les instruksjonen nøye.

Innhold Pakningen som følger med bilen, inneholder • 2 oppladbare 1,5 V-batterier • 1 batterilader

Del 1: Hva

G SE

KS

Lade batteriene 1. Bruk bare den batteriladeren som ligger i pakningen.

2. Sett batteriene i laderen i den retningen som pilen på laderen viser.

3. Koble laderen til et støpsel (11V/240V). Da begynner en lampe på ­laderen å lyse rødt.

4. Når batteriene er ferdig ladet (etter omtrent 40 minutter), vil lampen lyse grønt. Du kan nå dra ut kontakten fra støpselet.

IN

Råd: Det er viktig å lade ut batteriene skikkelig før de lades opp igjen, ellers mister de litt av kapasiteten sin. Batteriene varer i omtrent 4 timer med kjøring når de er ladet, og de har en levetid på nesten 2 år.

VU

R

D

ER

Sett inn batteriene i bilen 1. Åpne dekselet på bilens underside. (Press dekselet ned og skyv den i pilens retning.)

2. Plasser batteriene i luken på undersiden av bilen slik bildet viser.

3. Skyv dekselet på plass.

24

Advarsel!

Ikke la barn under 10 år håndtere ­batterier og ladere på egenhånd.

Ikke kast gamle batterier i søppelbøtta eller i naturen. Batterier er giftig avfall og skal leveres til en miljøstasjon.

Del 5:

Advars

el

pakningen inneholder

Del 2: Korte instruksjoner

Del 3: Gode råd

Del 4: Enda flere instruksjoner

EM PL A

Skrivemåte

Mål:

En bruksanvisning skal gi instruksjoner og informasjon som er viktig for at leseren skal få glede av gjenstanden det handler om.

Fange blikket til leseren I en bruksanvisning er det viktig med gode forklaringer for at leseren skal forstå framgangsmåten.

Lære hvordan en ­bruksanvisning er ­bygget opp, og skrive en bruksanvisning med instruksjoner og ­informasjon til et spill.

Fordi denne bruksanvisningen inneholder mye informasjon, er teksten delt opp i avsnitt. Det som hører sammen, står sammen under en mellomtittel.

Det gjør at det er lettere for leseren å finne fram i teksten.

KS

Innholdet i pakken Del 1 er for at leseren skal kunne kontrollere at alle delene er i pakken.

Denne delen av teksten kan stilles opp som punktliste eller ikke.

Instruksjoner trinn for trinn Instruksjonene er skrevet i samme rekkefølge som leseren skal følge dem.

For at leseren ikke skal hoppe over noe, er hvert trinn nummerert.

G SE

Oppfordringer og forklaringer I del 2 har noen trinn to setninger. Den viktigste setningen står først.

Eksempel fra del 2:

• Koble laderen til et støpsel ...

Setningen oppfordrer leseren til å gjøre noe. Oppfordringer begynner med et verb.

IN

• Da begynner en lampe på laderen å lyse rødt.

ER

Setningen forklarer hva som skjer, slik at leseren vet om han eller hun har gjort det riktig.

Tekst i parentes ( ) Teksten i parentesene er ekstra informasjon som ikke er helt nødvendig å vite, men som likevel kan være verdifull for leseren.

D

• Når batteriene er ferdig ladet (etter omtrent 40 minutter), vil lampen lyse grønt.

VU

R

Advarsel Del 5 har oppfordrende setninger. De er ikke nummererte fordi oppfordringene ikke hører sammen – begge oppfordringene er like viktige for sikkerheten.

25

6

EM PL A

Skriv selv Lag et terningspill og skriv spilleregler til spillet.

Skriveideer Her er noen ideer til hva spillet kan handle om:

Planlegg Diskuter ideer med en medelev.

KS

• Konkurranse – i skiløping, hekkeløp, svømming, bilrally ...

• Eventyr – om Trollskogen, på rømmen, på togreise, den fresende katten ...

G SE

1 Hva skal spillet handle om?

• Hva skal skje? Lag en liste over positive hendelser (marker med et plusstegn) og en liste over negative hendelser (marker med et minustegn).

2 Velg de hendelsene på listene dine som du syns er best. a. Tegn en skriveplan og skriv nummer i rutene.

Skriv inn hendelsene i rutene. La noen av rutene står tomme.

IN

3 Tenk nøye gjennom spillet: • Hvor mange spillere skal delta?

• Hvor mange brikker skal hver spiller ha?

• Hva skjer hvis en spiller havner på en pluss-rute eller på en minus-rute?

• Hvordan skal spillereglene være?

• Hvordan kårer man en vinner?

Finner en ostebit – flytt tre plasser fram

Sitter fast i ei felle – stå over ett kast

ER

4 Fordel ideene dine i en skriveplan, for eksempel slik:

D

Spillets navn og hva det handler om Dette er viktig informasjon for de som lurer på om det kan være et interessant spill å spille.

Spilleregler Hvilke regler skal spillerne følge?

Nummerer reglene i riktig rekkefølge.

Skriv et utkast Følg skriveplanen din og bruk den som huskeliste.

• Skriv et avsnitt og en innledning som får leseren til å bli nysgjerrig på spillet.

• Begynn på ny linje for hvert trinn i instruksjonen. Hvis du skal forklare noe, må du skrive forklaringene slik at spillerne vet hva de skal gjøre.

Skriv mellomtitler til hver del.

R

VU

Hva som trengs Skriv en punktliste.

26

Hvordan spillet avsluttes Når er spillet slutt?

Hvordan vet man hvem som vant?

Tips Tenk på leseren: Ta bare med informasjon som leseren må ha. Alt annet kan forvirre.

EM PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Forstår han eller hun hvordan man kårer en vinner?

• Er teksten din ryddig og lett å forstå?

• Er det behov for flere mellomtitler eller mer informasjon? Hvorfor?

• Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips under samtalen.

kast, vent, slå, flytt

Sjekkliste • Korte setninger er lettere å huske enn lange. Har du tenkt på det i utkastet ditt?

• Er verbene du bruker for å gi instruksjoner, enkle å forstå for spillerne?

• Har du satt deler av teksten i parentes? Hvorfor?

• Har du stavet spillets navn riktig? Se over at verbene i instruksjonene er riktig stavet.

KS

Framfør teksten din

Når en gruppe spiller et nytt spill, er det som regel en som leser spillereglene høyt for de andre.

Nå skal du lese spillereglene dine for en liten gruppe medelever som skal følge instruksjonene.

G SE

Forbered deg Les gjennom spillereglene mange ganger, slik at du ikke snubler i teksten.

• Legg inn pause mellom hvert trinn i spillet. Tilhørerne kan ikke følge med hvis du gir for mange instruksjoner for raskt.

• Følg spilleplanen nøye og ta fram det som trengs for å spille spillet.

Tips

IN

Selve framføringen Samle en gruppe med så mange deltagere som trengs for å spille spillet.

• Presenter spillet og forklar hva det handler om.

• Les spillereglene og følg med på gruppens forsøk på å følge instruksjonene.

VU

R

D

ER

Hvis noe blir galt, må du ikke bli irritert på spillerne. Det er ikke sikkert det er deres feil. Kanskje det er noe i instruksjonene dine som ikke fungerer?

27

Argumentasjon – et leserinnlegg

Bruk av mobiltelefoner på skolen?

EM PL A

7

Tittelen angir emnet

I mandagsavisen leste jeg at Kjell Simonstad syns at mobiltelefoner er ­upraktiske, forstyrrende og alt for dyre til at barn skal kunne bruke dem på skolen. Min mening er at det er veldig praktisk at elever har med seg mobil på skolen, og det av grunner som Kjell Simonstad ikke har tenkt på.

Foreldre har av og til behov for å gi en viktig beskjed til barna sine.

Tenk om du for eksempel var en elev som ventet på å bli hentet av faren din etter skoletid. Hvis det skjer noe som gjør at faren din blir forsinket, ville ikke du gjerne vite det da? Da er det fint å ha mobiltelefon.

I tillegg er foreldre ofte bekymret for barnas sikkerhet. Da gjør ­mobiltelefonen det enklere å holde kontakten med dem. Dessuten er det en utmerket måte for barna å tilkalle hjelp på hvis de kommer opp i en truende situasjon.

Jeg kan forstå at mange lærere klager over at mobiler er forstyrrende, og at det er plagsomt at elever sender tekstmeldinger i timene. Men det behøver ikke være noe problem. Hvis alle elever slår av lyden på ­mobilene, er det ingen som blir forstyrret.

Læreren kan også samle inn mobilene før timen begynner og dele dem ut igjen når timen er slutt.

Jeg er enig i at det er ganske dyrt å ha mobil, men mange foreldre ­kjøper kontantkort til barna sine, og på den måten lærer de barna ­hvordan de skal håndtere penger. Dessuten må man ikke ha den dyreste mobilen.

La oss bruke mobiltelefonen på en fornuftig måte i stedet for å se på den som et problem.

Innsenderens mening

KS

Argument 1 for meningen

IN

G SE

Argument 2 for meningen

VU

R

D

ER

Kjersti Berg, elev

28

Innsenderens forslag til løsning

Samme

Nytt avsnitt med enda et løsningsforslag

ndrag

EM PL A

Skrivemåte

For at et leserinnlegg skal komme med i en avis, må det være velskrevet, og det bør ikke inneholde negativ omtale av andre personer.

Hold deg til saken Overskriften beskriver klart og tydelig hva innsenderen vil argumentere for. Resten av ­teksten handler bare om det. Hvis innsenderen skriver om detaljer som ikke har betydning for saken, kan leseren miste tråden og glemme hovedpoenget.

Mål:

Lære hvordan et ­leserinnlegg er ­bygget opp, og skrive et leser­ innlegg selv.

KS

Hvem sin mening?

Modellteksten presenterer to forskjellige meninger: en fra den som skriver, Kjersti Berg, og en fra en tidligere innsender, Kjell Simonstad. Innsenderens meninger er personlige.

Før Kjersti Berg argumenterer for meningen sin, lager hun et sammendrag av Kjell Simonstads ­meninger om emnet. Deretter formidler hun sin egen mening og argumenterer for den.

G SE

Motargument Innsenderen har to argumenter som skal overbevise leseren om at Kjell Simonstad tar feil. Det kalles motargumenter. For å overbevise gir innsenderen tydelige eksempler på hva hun mener. Argumentene høres ut som fakta – at det hun skriver, er sant – men det dreier seg om meningene hennes.

Innsenderens løsningsforslag Innsenderen gir Kjell Simonstad rett i at det er enkelte problemer knyttet til barns m ­ obilbruk, men hun sier at de kan løses. Det er klokt å foreslå en løsning på det Kjell Simonstad har reagert på, fordi leseren gjerne vil vite hvordan man kan løse problemet.

IN

Avsnitt Hvert motargument og forslag til løsning står i et eget avsnitt. På den måten forstår leseren bedre hva som hører sammen.

ER

Binde sammen ideer Kjersti Berg hjelper leseren til å forstå hvordan hun tenker ved å binde ideene hennes sammen.

Eksempel:

Jeg blir ca 10 min sein /Pappa

D

• … det er ganske dyrt å ha mobil, ... men mange foreldre kjøper kontantkort til barna sine, og på den måten lærer de barna hvordan de skal ­håndtere penger …

VU

R

Snakk til leseren Ordene du, din og oss får leseren til å føle seg delaktig. En annen måte å snakke til leseren på er å stille spørsmål. Da må leseren selv tenke ut et svar.

29

Skriv selv Skriv et leserinnlegg til skoleavisen eller til en lokalavis.

EM PL A

7

Idémyldring Svar på et leserinnlegg, enten det på side 28 eller et leserinnlegg i lokalavisen din.

Skriv meningen din – for eksempel om noen av disse spørsmålene: • Er skolegården trygg for de yngste elevene på skolen, eller er den livsfarlig?

• Må barn gå på skolen, eller kan de få undervisning hjemme?

Planlegg 1 Velg en skriveidé om noe du er opptatt av. Det er mye lettere å skrive ­overbevisende om et emne som du interesserer deg for.

G SE

KS

2 Diskuter ideer med en medelev og noter støtteord.

• Hva er ditt syn på saken?

• Begrunn meningene dine. Skriv en liste over argumentene dine.

• Kan du finne fakta om emnet noe sted? Noter ned alt som støtter ­meningene dine.

• Hvis du skal svare på et annet innlegg som peker på et problem: Hva er din løsning på problemet?

Gratis skolemat til alle!

Forby ponniridning i Byparken!

Bygg ny fotballbane!

3 Sorter notatene og lag en skriveplan, for eksempel slik: Meningen din om emnet Hvorfor du skriver innlegget.

IN

Overskrift Emnet som innlegget ditt handler om.

Argumentasjon Sorter argumentene i rekkefølge, fra det viktigste til det minst viktige.

D

ER

Skriv et utkast Følg skriveplanen og argumenter for saken din.

• Finn en overskrift som tydelig får fram meningen din.

• Si klart og tydelig hva du mener i første avsnitt.

• Sørg for at argumentene dine inneholder gode eksempler som viser hva du mener.

• Avslutt med et råd til leseren. Kan du si det i en enkel setning?

VU

R

Tips

• Velg riktige ord og bruk dem på riktig sted!

• Velg ord som får teksten til å virke hyggelig.

• Bruk ord som betyr akkurat det du vil si.

• Bruk ord som leserne forstår.

30

Sammendrag Gjenta meningen din og forsøk å overbevise leseren om at du har rett.

SYNONYMer

Håndtere Behandle Bearbeide

EM PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Passer overskriften til alt du har skrevet, eller kan noe strykes?

• Har du vært nøye med ordvalgene dine? Tror medeleven din at leserne blir sure eller sinte, eller vil de syns at det du forteller er interessant?

• Hvilket argument syns medeleven din er best? Hvorfor?

• Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips under samtalen.

G SE

Framfør teksten din

KS

Sjekkliste • Har du delt teksten i avsnitt? Handler alle setningene i hvert avsnitt om det samme?

• For mange korte setninger etter hverandre får teksten til å virke ­oppramsende.

Prøv å binde sammen to korte setninger som hører sammen, til en litt lengre setning.

• I modellteksten er det noen ord med kj-, sj- og skj-lyd. Se over disse ordene og si dem høyt for deg selv.Vær helt sikker på at du vet hvordan du uttaler disse lydene.

• Les gjennom utkastet ditt og sett ring rundt ord med kj-, sj- og skj-lyd.

Sjekk at du har skrevet ordene riktig.

I noen radioprogrammer kan folk ringe inn og si meningen sin om en sak.

Tenk at du skal være med i radioprogrammet «Slik er det med den saken».

En i klassen er programleder og slipper til den ene samtalen etter den andre.

Programlederen vil at så mange som mulig skal kunne ringe inn i løpet av sendingen. Forbered deg derfor på å lese raskt og tydelig.

IN

Forbered deg Les innlegget ditt til du kan framføre det lett og ledig.

• Øv på å lese overbevisende og levende, slik at det kan høres at du er engasjert i emnet.

• Snakk rolig!

Tips

Radio 6U 106,7 Akkurat nå: «Slik er det med den saken».

VU

R

D

ER

Selve framføringen Programlederen kan sitte i et noe som ser ut som et ­radiostudio mens du og de andre som deltar i samme ­program, venter på tur et annet sted i klasserommet.

31

Fortelling – en spennende historie Inntrengeren

EM PL A

8

VU

R

D

ER

IN

G SE

KS

– Ha døren låst mens vi er på teateret og ikke lukk opp for noen! formante moren til Elin. –Vi kommer rett hjem etterpå siden det er spådd uvær. Ikke vær urolig.

Urolig? Da foreldrene hadde dratt, kjente Elin seg like fri som en fugl som hadde rømt fra buret sitt. Hun kunne spille yndlingsmusikken sin så høyt hun bare ville, se hvilket TV-program som helst og gjøre akkurat som hun ville.

Merkelig nok hadde hun mest lyst til å bare lese. Ikke noe viktig.

En ­tegneserie eller noe sånt.

I løpet av én time begynte det. Først trodde Elin det var det gamle vegguret som tikket, men tikkingen lød mer som uregelmessig banking.Var det noen som holdt på å sende en melding ved å banke på en rørledning i huset?

Kanskje det var noen som hadde satt seg fast, eller som var syk og trengte hjelp?

Elin reiste seg og konsentrerte seg om lyden. Den var nærmere enn hun hadde trodd, og det ble mer og mer åpenbart for henne at lyden ikke kom fra en annen leilighet i huset. Den kom fra badet! Hvordan kunne noen ha kommet seg inn i leiligheten? Døren var jo låst!

Da kom hun til å tenke på at det var et vindu på badet som vendte ut mot balkongen. Noen måtte ha klatret opp på balkongen og kommet seg inn gjennom vinduet. Og hun kunne ikke snike seg ut av ytterdøren uten å passere døren til badet, som sto på gløtt. Hun var trengt inn i et hjørne!

Hun stod som klistret fast. Det beste var nok å la inntrengeren tro at ingen var hjemme. Da ville han kanskje forsvinne samme vei som han var ­kommet inn, uten å vite at hun var alene i leiligheten.

Bankingen fortsatte. Hva holdt inntrengeren på med? Stjal han de uekte gullkranene?

Veggklokken viste at det var gått en time. Det virket lenger, nesten som en uke. Plutselig stilnet lyden.Var inntrengeren der fortsatt? Elin sto ­musestille midt i stuen. Skrekken lammet henne. Da fløy ytterdøren opp.

Elin hylskrek!

– Elin, hva er det med deg? spurte pappa engstelig og tok rundt henne.

Elin hadde rett. Det var en inntrenger som hadde kommet seg inn på badet. Det var rett og slett vinden.Vinduet hadde blitt stående på gløtt, og da uværet kom, fikk vinden rullgardinen til å gynge, slik at metallknappen nederst på snoren slo mot badekarkanten under.

Neste gang kommer Elin til å sette musikken på full guffe.

32

Innledning: Hvem, hvor og når

Hvordan hovedpersonen tenker

Et problem: En merkelig lyd er et mysterium

Problemet blir større

Hovedpersonen blir redd

Vendepunkt

de løsning

Overrasken

: Avslutning r a r løst og h Mysteriet e g n ri forkla en rimelig

Hovedpersonen har gjort en viktig erfaring

I en kort spenningsfortelling må forfatteren fange leseren raskt og holde ­spenningen ved like gjennom hele fortellingen.

Skape stemningen i fortellingen I innledningen får vi vite at hovedpersonen skal være alene hjemme, at det er uvær på vei, og at hovedpersonen ikke skal være engstelig.

Det gir en følelse av fare. I en kort fortelling er det lurt å antyde stemningen allerede i første setning eller i første avsnitt.

EM PL A

Skrivemåte

Mål:

Lære hvordan en spennings­ historie er bygget opp, og skrive en spennende historie selv.

• I løpet av én time begynte det.

KS

Situasjonen forandrer seg Spenningen begynner når Elin blir avbrutt av en merkelig lyd mens hun leser.

Lyden er som et startskudd på selve fortellingen. Et «startskudd» kan for eksempel være noe som skjer, en beskjed, et oppdrag eller et besøk.

G SE

Mysterium Den rare lyden er et mysterium både for leseren og for hovedpersonen Elin. Forfatteren ­avslører ikke direkte hva det er som lager lyden, men foreslår i stedet hva det kan være.

Hovedpersonens tanker og spørsmål Forfatteren skaper spenning ved å la oss få vite hva som rører seg i hodet til Elin og ved å la henne stille seg selv spørsmål.

• Hvordan kunne noen ha kommet seg inn i leiligheten?

Teksten svarer ikke på spørsmålene med en gang, men lar leseren vente på svarene.

ER

IN

Korte setninger Fortellingen består av mange korte setninger når det er spesielt uhyggelige ­situasjoner. Det er et smart knep for å beskrive en følelse av krise eller plutselig panikk.

• Skrekken lammet henne. Da fløy ytterdøren opp.

Elin hylskrek!

D

Overraskende vendepunkt Når Elin er som reddest, åpner ytterdøren seg plutselig. Men den som kommer inn i ­leiligheten, er faren hennes, ikke en inntrenger, og Elin er utenfor fare.

VU

R

Mysteriet oppklares Uværet i begynnelsen av fortellingen gjør at mysteriet får en sannsynlig forklaring, og da kan leseren slappe av.

33

8

EM PL A

Skriv selv Skriv en kort fortelling der du holder leserne dine i s­penning fra ­begynnelse til slutt.

Idémyldring

• Teltturen – hovedpersonen overnatter i telt ute i skogen • Bussholdeplassen – hovedpersonen venter på ­bussen tidlig en morgen på en øde plass

Navn: Alder: Ansikt: Hår: Lengde:

Familie: Redd for: Sterke sider: Svake sider: Venner:

• Dikt opp en person som passer i ­­­fortellingen din. Finn på noe som ­personen er redd for, eller engster seg for.

• Beskriv et sted som passer for handlingen.

G SE

Karakterbeskriving:

KS

Planlegg Utveksle ideer med en medelev.

1 Bestem først hva du skal skrive om.

en rottefelle

vann som drypper fra en kran

gren som knekker av vinden

edderkopp i

spindelvev 2 Hva kan skremme hovedpersonen? Beskriv et guffent sted. En fin måte å komme på ideer på er ved å tegne et kart over stedet.

• Hva syns personen er mystisk med stedet? Skriv minst tre interessante spørsmål som personen stiller seg. Tenk på hva du selv hadde lurt på.

• Før du begynner å skrive må du være sikker på hva som blir løsningen på mysteriet.

IN

hund som gnager på noe

merkelig skygge

3 Noter de beste ideene dine i en skriveplan, for eksempel slik:

ER

Innledning Hvem?

Tid og sted.

Hva personen gjør.

Spenningen stiger En serie hendelser.

D

Skriv et utkast • Skriv en kort innledning som får leseren til å forstå at dette blir en spennende historie.

• Ikke avslør hva det virkelig er som gjør ­hovedpersonen redd, bare fortell hva p­ ersonen din tror. Gjenta spørsmål med forslag til hva det skumle kan være.

• Avslutt fortellingen når mysteriet er løst.

R

VU

Startskudd Noe som forstyrrer personen.

34

Vendepunkt Det som skjer når personen er som reddest.

Slutten Mysteriet får en rimelig forklaring.

Hva personen har lært av hendelsen.

Tips Tenk på at leseren vil vite hvordan personen føler seg når det skjer noe skummelt.

• La personen gjøre noe som viser hva han eller hun føler.

• La personen si noe som viser hva han eller hun føler.

• Lev deg inn i situasjonen og tenk «Hva hadde jeg gjort?» og «Hva hadde jeg sagt?»

EM PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Er forklaringen på det mystiske rimelig? Hvorfor? Hvorfor ikke?

• Hva er det mest spennende i fortellingen?

• Tror medeleven at fortellingen kan bli bra som film?

Hvorfor / hvorfor ikke?

• Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips under samtalen.

Sjekkliste • Har du variert mellom lange, korte og veldig korte setninger?

• Ville teksten ha blitt mer spennende hvis hovedpersonen stilte seg selv flere spørsmål? Husk å skrive spørsmålstegn etter spørsmål.

• Du kan sette utropstegn i stedet for punktum etter setninger som viser at hovedpersonen er forbauset eller redd, men ikke overdriv bruken av utropstegn.

• Er det tydelig at du forteller om en gutt eller en jente (3. person) ­gjennom hele fortellingen?

KS

G SE

Framfør teksten din

hun han

Noen skuespillere leser inn lydbøker. En lydbok kan man høre på når man gjør andre ting, for eksempel i bilen eller når man rydder på rommet.

Nå skal historien din bli lydbok.

• Begynn å lese med vanlig stemme, som om alt var helt normalt. Forsøk å høres glad og trygg ut.

• Når «startskuddet» går, kan du gjøre stemmen litt mørkere og mykere og lese saktere. Det får lytterne til å ane at noe ikke er som det burde.

• Når det uhyggelige i fortel­ lingen kommer, kan du veksle raskt til høy og lys stemme.

Dette vil overraske lytterne og få dem til å føle at de deltar i fortellingen.

ER

IN

Forbered deg Les teksten din høyt for deg selv minst tre ganger.

• Les på en måte som holder lytterne i spenning, eller som gjør dem litt redde.

• Ta pauser ved punktum og komma. Les slik at det er mulig å høre ­pausene når du leser.

• Marker med markeringspenn der spenningen forandres fra ­normal til mystisk/uhyggelig og tilbake til normalt igjen.

Tips

VU

R

D

Selve framføringen Lat som du sitter i et innspillingsstudio. Sett deg godt til rette i stolen.

• Les overskriften. Ta en kort pause før du leser videre.

35

Forklaring – hva skjer og hvorfor?

Hvordan en sykkelpumpe fungerer

EM PL A

9

sten : Hva tek Overskrift r på a sv skal gi

En sykkelpumpe er et redskap som skal pumpe luft inn i gummislangen i et sykkeldekk. Luften kommer inn i dekket gjennom en ventil i slangen.

Pumpen er formet som et langt rør. I den ene enden av røret er det en åpning med et munnstykke som du må plassere over ventilen på dekket.

Inni røret er det et stempel som er festet til en metallstang. På den andre siden av stangen, utenfor røret, er det et håndtak. dra

luft suges inn

rør

G SE

metallstang

KS

håndtak

trykk

Innledning: Informasjon om redskapet som skal forklares

Beskriv

else av hvorda n pumpe n ser ut

Bildet viser hvor ­ elene i pumpen sitter d og h ­ vordan de virker og passer sammen

stempel

luft presses ut

munnstykke

Nytt avsn itt: Prosesse n starter Nytt avsn itt: Nest e trinn i p rosessen

Prosessen gjentar seg

VU

R

D

ER

IN

Når du skyver håndtaket mot røret, blir stempelet presset lenger ned i røret.

Stempelet fyller nesten rørets innside, og på den måten blir all luften presset sammen under stempelet.

Når trykket er høyt nok, blir luften presset ut gjennom munnstykket og inn i slangen. Luften blir værende i slangen fordi ventilen hindrer luften i å komme ut igjen.

Når du drar håndtaket tilbake og stempelet er på vei opp, slipper stempelet rørets innside. Derfor kan luften over slippes ned og suges inn under stempelet. Når du fører stempelet ned igjen, blir luft presset inn i slangen på nytt.

Deretter kommer ny luft inn under stempelet når det er på vei opp igjen.

En sykkelslange må være fylt med riktig tilpasset lufttrykk, det vil si passe mengde luft for at dekket skal fungere. For lite luft fører til at sykkelen triller dårlig, og da blir det tyngre å sykle. Dessuten kan felgen bli ødelagt. Hvis det er for mye luft i dekket, kan det eksplodere. En syklist må være nøye med å kontrollere at lufttrykket i dekkene er riktig.

36

Kilde: Sykkelens venner

Avslu Informa tning: sjon o hvorfor man tre m nger en sykk elpump e

EM PL A

Skrivemåte

Mål:

En forklarende tekst gir svar på hvordan et fenomen skjer eller hvordan en gjenstand er bygget opp eller virker.

Hva handler teksten om?

Ordene hvordan og fungerer i overskriften forteller at vi skal få vite mer om en prosess – om hvordan en serie hendelser henger sammen.

Overskriften gjør oss nysgjerrige og får oss til å undre oss over hvordan noe skjer. Resten av teksten leder oss fram til svar på spørsmålene.

Lære hvordan en forklarende tekst er bygget opp, og skrive en egen tekst som forklarer en prosess.

Fagspråk I teksten møter vi ord og begreper som henger sammen med emnet sykkelpumper. Eksempel:

luft blir presset ut

trykket

munnstykke

KS

• stempel

Disse ordene blir forklart ved hjelp av piler, farger og tekst inne i bildet.

Denne typen forklaringer i bilder kalles et tverrsnitt fordi de viser hvordan det som beskrives, ser ut på innsiden når man har skåret noe tvers over.

G SE

Gjentakelse av ord Gjentakelse av ord hjelper oss til å forstå sammenhengen mellom det som skjer:

• Pumpen er formet som et langt rør. Inni røret er det et stempel som er festet til en metallstang. På den andre siden av stangen …

IN

En hendelse påvirker en annen I teksten står det ikke bare hva som skjer, men hvorfor det skjer. Ordene fordi, for at, slik at, dermed og derfor binder sammen «hva» og «hvorfor»

• Luften blir værende i slangen fordi ventilen hindrer ....

Hva?

Hvorfor?

ER

Vi får også vite rekkefølgen på det som skjer.

• Når du skyver håndtaket mot røret, (da) blir stempelet presset ­lenger mot røret.

VU

R

D

Verbbruken I en forklarende tekst er verbene viktig.Verbene må beskrive nøyaktig det som skjer.

• Når du fører stempelet ned igjen, blir mer luft presset …

Denne forklarende teksten er skrevet i presens (nåtid) fordi den beskriver noe som fins i dag.

37

9

EM PL A

Skriv selv Skriv en tekst der du forklarer en prosess.

Idémyldring

• Naturfenomener – hvordan skyene oppstår, hvorfor vi har fire årstider, hvordan et frø blir til en plante …

• Tekniske fenomener – hvordan vann kommer inn i vannkranene våre, hvordan en myntautomat fungerer …

KS

Planlegg 1 Bestem hva du vil forklare.

• Finn informasjon om emnet i bøker eller på Internett, eller spør noen som kan mye om emnet.

G SE

2 Hvilke trinn er det i prosessen?

• Hva er det første som skjer? Hva skjer videre? Hvordan blir p­ rosessen avsluttet?

Begynner prosessen på nytt – gjentar den seg?

3 Hvilke faguttrykk skal du bruke? Skriv en liste.

4 Noter støtteord i en skriveplan, for eksempel slik: Innledning Skriv en kort begrunnelse for valg av emne.

IN

Overskrift Hva vil du forklare i teksten din?

Formuler gjerne overskriften som et spørsmål.

En serie trinn Trinn 1: Prosessen starter. Hva skjer og hvorfor skjer det?

Trinn 2: Hva skjer og hvorfor skjer det? (slik fortsetter det like mange ganger som det er trinn i prosessen)

D

ER

Skriv et utkast • Tenk på at du skal sette av plass til et bilde og en bildetekst til de delene du skal beskrive.

• Husk å gjenta ord for å binde teksten sammen.

• Skriv en (maks to) setninger som innledning.

• Lag nytt avsnitt for hvert trinn i prosessen.

• Kilde: Informer om hvor du har funnet informasjonen.

VU

R

Tips

• Den første setningen i et avsnitt skal introdusere det resten av avsnittet skal handle om.

• Knytt setningene sammen slik at teksten flyter og blir lett å lese høyt.

38

Avslutning Til slutt kan du ta med noen av dine egne tanker om det du har beskrevet.

EM PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Syns medeleven at du holder deg til saken, og at teksten handler om det overskriften forteller? Hvis du har skrevet noe som ikke hører med, må du stryke det.

• Be medeleven om å gi et eksempel på en setning der du har forklart «hva» og «hvorfor» på en god og tydelig måte.

• Vis de forskjellige trinnene i prosessen du har beskrevet.

• Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips under samtalen.

eksploderer, venntil, ­ventil,

G SE

Framfør teksten din

KS

Sjekkliste • Hvilke ord har du brukt for å binde sammen «hva» og «hvorfor»?

• Er hele teksten skrevet i presens? Husk at du ikke må forandre ­verbets tid.

• Det kan være vanskelig å stave faguttrykk. Sjekk i ordboka at du har skrevet ordene riktig.

Vitenskapelige programmer på TV har ofte innslag der vanskelige ­prosesser blir presentert på en interessant og underholdende måte.

I dag er det din tur til å fortelle.

IN

Forbered deg Les teksten din flere ganger.

• Øv deg til det høres at du selv forstår det du forklarer.

Tenk på at du skal binde sammen hva som skjer med hvorfor det skjer.

• Lag en stor og tydelig plakat med tekst og bilder som hjelper ­TV-seerne med å forstå det du forklarer.

VU

R

D

ER

Selve framføringen Lat som om du er en smart professor og presenter deg for TV-seerne.

• Rett deg opp i ryggen hvis du står mens du snakker.

Da høres stemmen din bedre.

• Vanskelige ord må du uttale ekstra tydelig.

Pek på detaljer i bildene mens du beskriver dem.

• Ta pauser mellom hvert avsnitt slik at seerne rekker å tenke over det du sa.

Tips Vis at du liker emnet ditt: Varier ansiktsuttrykkene for å vise at du er engasjert.

• Les med innlevelse slik at det du sier høres viktig, fantastisk eller utrolig ut.

39

ing: som

enlign

Samm

Stier Sneglen i regnet lager lange sølvtråder, som jetspor i sky.

Rovdyr og bytte Maurslukerliket samler en maurkoloni.

Rovdyr blir bytte. for

Meta

Kraft og skjønnhet Vinden blåser hardt.

Løv rasler, greiner svaier: skogens dansere. g

ifiserin

G SE

Person

VU

R

D

ER

IN

Frøpiloter Løvetann sprer frø.

Vinden løfter dem høyt opp.

Men de har fallskjerm.

40

Overskriften er et sammendrag av diktets tema

Allitterasjon: ord som ­begynner med samme lyd

KS

Bestevenner Blomster på bakken får besøk hele dagen.

Bier er på jobb.

EM PL A

10 Dikt – et haiku

Håndarbeid Gjerdestolperad.

Kniplinger mellom stolper.

Edderkoppknipling

Teater I skysprekkene retter sola lyset sitt mot verdensscenen.

Tre rader og sytten stavelser

Personifisering

I et haikudikt er målet å få fram en idé eller følelse med få ord.

Struktur Haikudiktet følger to regler: det har tre linjer som ikke rimer, og 17 stavelser som er fordelt på de tre linjene på denne måten: Linje 1: fem stavelser

Ikke regne ord,

Linje 2: sju stavelser

bare antall stavelser.

Linje 3: fem stavelser

Det er et haiku.

EM PL A

Skrivemåte

Mål:

Lære hvordan et haikudikt er bygget opp, og skrive et haikudikt selv.

En observasjon:

Tema:

• Spindelvev mellom gjerdestolper

• Spindelveven ser ut som kniplinger. Da er en edderkopp en som knipler.

• Knipling er en gammel håndarbeidsteknikk, der man lager de tynneste mønstre ved hjelp av sytråder. Kniplingene blir ­ sammenlignet med spindelvev for å få fram at det er «Håndarbeid».

G SE

En refleksjon:

KS

Et øyeblikksbilde Eg haikudikt er et øyeblikksbilde av en observasjon og en refleksjon. Eksempel fra diktet «Håndarbeid»:

IN

Å uttrykke en tanke eller en følelse Når man vil uttrykke en tanke eller en følelse i haikudikt, er det vanlig å sammenligne noe med naturen eller årstidene på en litt uvanlig måte, slik at leseren ser for seg noe på en ny måte.

ER

Sammenligning I diktet «Stier» blir sneglen og jeftlyet sammenlignet slik at vi ser for oss sporene etter en snegle på en ny måte. Selv om et jetfly beveger seg raskt og snegler veldig langsomt, er de like på den måten at vi kan se sporene etter dem, det vil si hvor de har vært. Ordene som og liksom blir brukt for å sammenligne de to.

D

Metafor I diktet «Kraft og skjønnhet» blir løv og greiner kalt skogens dansere.

Alle vet at dansere beveger seg vakkert, derfor er det en god sammenligning.

VU

R

Personifisering Personifisering betyr at noe ikke-menneskelig i naturen får menneskelige egenskaper.

I diktet «Frøpiloter» kan vi for eksempel se for oss en vind med armer som løfter opp frøene.

41

10

EM PL A

Skriv selv Skriv et haikudikt etter reglene for haikudikt.

KS

Idémyldring Et haikudikt handler ofte om naturen. Få ideer fra bildene du ser her, eller fra bilder du ser for deg.

Planlegg Se på flere bilder og del ideene dine med en medelev.

• Noter støtteord for de beste ideene i en skriveplan, for eksempel slik:

Hva får bildet deg til å tenke på?

Ligner det på noe annet?

Diktets tema.

Hva har ordene i de to første spaltene til felles?

Eksempel: Svanen som lander på vannet.

Eksempel: Et fly som lander.

Eksempel: Reisen er slutt.

G SE

Hva ser du på bildet?

Tenk på alt du ser på bildet, eller fokuser på en detalj.

Skriv et utkast Arbeid videre med skriveplanen din.

ER

IN

1 Første utkast Ikke bry deg om å telle stavelser ennå.

• Skriv de to første linjene og prøv å beskrive det du ser med en eller to setninger.

• Skriv den tredje linjen og forklar hva de to første linjene forteller deg.

D

2 Andre utkast Les gjennom de tre linjene og se på ordene du har valgt.

• Hvor mange stavelser er det på hver linje?

• Kan du bytte plass på ordene i linje 1 og 2, slik at du får riktig antall stavelser på hver linje (5 og 7)? Kan du ta bort noen ord? Noen ganger hjelper det å bruke et sammensatt ord.

• Regn til slutt ut antall stavelser i de tre radene (5 – 7 – 5)

VU

R

3 Tredje utkast Les gjennom diktet og spør deg selv: • Får jeg leseren til å tenke på det som sies i de første linjene, på en ny måte?

• Har jeg skapt et interessant bilde som leseren kan se for seg?

42

Tips Når du må fjerne noen ord, må du tenke på temaet i diktet ditt. Da blir det lettere å finne ut hvilke ord som er viktige å beholde i diktet.

G SE

Framfør teksten din

KS

Sjekkliste • Handler diktet om det overskriften sier? Tenk etter om ­overskriften er treffsikker.

• Har du brukt sammensatte ord? Husk at de skrives som ett ord.

• Sjekk at du har stavet alle ordene i diktet riktig. Bruk ordbok hvis du er usikker.

EM PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

Les utkastet og still medeleven de samme spørsmålene som du stilte deg selv: • Får jeg leseren til å tenke på det som sies i de to første linjene på en ny måte? Medeleven må grunngi svaret.

• Har jeg skapt et interessant bilde for leseren ved å bruke ­sammenligning, metafor eller personifisering?

• Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips under samtalen.

Noen ganger reiser forfattere på bokturneer for å møte folk og lese høyt fra bøkene de har skrevet. Lat som om du har blitt invitert på bokkafé for å lese diktet ditt høyt.

Haikudikt er veldig korte.

Derfor bør du ikke ha dårlig tid mens du leser. Snakk tydelig, slik at publikum oppfatter alle ordene.

IN

Forbered deg Les haikudiktet ditt høyt for deg selv til du leser med flyt.

• Øv på å få inn rytmen når du leser høyt. Det gir bedre leseflyt.

• Ta en liten pause etter linjer hvor du vil at publikum skal rekke å danne seg et bilde av ordene du har lest.

• Tenk på den tanken eller følelsen du skal formidle.

Tips

VU

R

D

ER

Selve framføringen • Presenter deg for publikum.

• Se på tilhørerne med jevne mellomrom mens du leser.

Du kan gjerne lese hele diktet uten å se ned.

43

Beskrivelse – fakta, klassifisering

EM PL A

11

Sjøstjerner

sjøpølser

sjøstjerner

slangestjerner

G SE

sjøpiggsvin

KS

Sjøstjerner er en undergruppe av dyregruppen pigghuder. Til denne ­gruppen hører også sjøpiggsvin, sjøpølser, sjøliljer og slangestjerner.

Undergruppen av sjøstjerner inneholder flere arter. Utenom sjøstjernen har vi kamstjerne, solstjerne og ishavsstjerne.

vanlig sjøstjerne

kamstjerne

solstjerne

IN

ER D

R

VU

sjøliljer

ishavsstjerne

Alle sjøstjerner har en flat kropp og flere armer.Ytterst på spissen av hver arm sitter en øyenflekk, som er et veldig enkelt øye som hjelper sjøstjernen med å skille mellom lys og mørke. De fleste sjøstjerner har fem armer, mens noen arter har mange flere. Enkelte sjøstjerner har veldig korte armer.

Hvis en fisk spiser opp armen til en sjøstjerne, vokser det ut en ny.

Det tar bare et par uker før en ny arm har vokst ut. Noen sjøstjerner kan bygge opp en ny kropp, selv om de bare har en arm igjen.

Sjøstjerner lever godt skjult på havbunnen, der de fanger skjell, snegler og muslinger som de spiser. Når de skal ha mat, kryper de oppå byttet sitt fordi munnen sitter på undersiden av kroppen. Mange sjøstjerner spiser ved å presse magen ut gjennom den tannløse munnen, slik at magen legger seg rundt og fanger byttet.

Selv om sjøstjerner ser annerledes ut enn mange andre havdyr, er de blant de vanligste dyrene på havbunnen. Det fins omkring 2 000 arter blant sjøstjernene. Sjøstjerner kan være vanskelige å få øye på i fjæra fordi de som oftest skjuler seg inntil steiner, tang og tare.

44

Kilde: Selskapet Sjøstjernen

Informasjonskilden

Innledning: Gir informasjon om ­dyregruppen pigghuder

Illustrasjon som viser sjøstjerner, med linjer til undergrupper

n stjerne om sjø detalj a t k a F itt per t avsn med e

Et avsnitt om utseende

Et avsnitt om en spesiell egenskap

Et avsnitt om hva og hvordan sjøstjernen spiser

Avslutning: En kort oppsummering med viktig informasjon om temaet

Å klassifisere betyr å sortere i grupper. Alle som tilhører den samme ­gruppen, har flere felles egenskaper.

EM PL A

Skrivemåte

Hva handler teksten om?

Overskriften forteller hvilket emne det dreier seg om. I innledningen får vi vite at sjøstjernene tilhører en større gruppe som kalles pigghuder.Vi får også vite hvilke andre dyr som tilhører denne gruppen. Fordi tittelen er Sjøstjerner får vi mer informasjon om denne undergruppen.Vi får ­beskrivelser av en hel gruppe, ikke bare av en spesiell art innen gruppen.

KS

Illustrasjon som viser hva teksten beskriver Illustrasjonen gir et overblikk over hvordan pigghudene k­ lassifiseres.

Den første bilderaden viser de fem gruppene.

Den andre bilderaden viser at sjøstjernene også er delt inn i ­undergrupper. Dette er markert tydelig med linjer fra rad en til rad to.

Mål:

Lære hvordan en faktatekst er bygget opp, og skrive en faktatekst selv.

G SE

Antall Ordene alle, noen, enkelte og de fleste beskriver «hvor mange».

Uten bruk av disse ordene kunne informasjonen lett blitt feil.

For eksempel har ikke alle sjøstjerner korte armer, det er bare noen arter som har det.

Inndeling i avsnitt Et nytt avsnitt markerer at det kommer noe nytt. Den første setningen i avsnittet leder oss inn på det viktigste poenget i avsnittet. Eksempel: (Poenget med avsnittet er å fortelle om utseendet)

IN

• Alle sjøstjerner har en flat kropp som …

ER

Gjør det interessant En tekst blir mer spennende å lese hvis den forteller noe interessant og ikke bare er en oppramsing av fakta. Teksten blir mer interessant når vi får vite om noe ­spesielt som blir beskrevet med presise ord, for eksempel slik:

D

• Mange sjøstjerner spiser ved å presse magen ut gjennom den tannløse munnen …

VU

R

Avslutning Avslutningen oppsummerer ofte det som er viktigst å få med seg om temaet.

45

11

EM PL A

Skriv selv

Kattedyr

Skriv en faktatekst om en dyregruppe og et dyr du har lest mye om.

Idémyldring Finn en dyregruppe som er delt i undergrupper eller arter. Her er noen forslag:

løve

puma

• Pattedyr: katter, hunder, hvaler, gnagere • Krypdyr: slanger, øgler, krokodiller

alle

mange

noen

G SE

KS

Planlegg 1 Diskuter ideene med en medelev.

• Finn ut mest mulig om dyregruppen du har valgt.

Let i faktabøker og på Internett.

• Noter hvor du henter informasjonen din fra (hva som er kildene dine).

• Hva har de forskjellige artene i dyregruppen til felles?

• Hva er det mest interessante ved dyrene?

• Finn ut om ett eller flere av dyrene er litt annerledes enn de andre. I tilfelle hvordan?

katt

2 Lag en skriveplan. Tegn fire ruter i boka di og plasser nøkkelord i riktig rute, for eksempel slik:

Detaljer om dyregruppen Første avsnitt Felles for alle Felles for noen Spesielle detaljer

IN

Innledning Begrunn valg av emne, både dyregruppe og undergruppe.

VU

R

D

ER

Skriv et utkast Følg skriveplanen din.

• Skriv teksten i presens.

• Bruk riktig ord på riktig sted.

• Forklar på en måte som gjør at leserne dine forstår hva du ønsker å si.

• Begynn et nytt avsnitt for hvert poeng i teksten.

46

Andre avsnitt Felles for alle Felles for noen Spesielle detaljer

Avslutning Fortell noe som forbauset deg ved dyregruppen din

Tips • Rydd informasjonen i hvert avsnitt.

• Begynn med det som gjelder alle i gruppen.

• Fortsett med det som gjelder de fleste eller mange.

• Gi til slutt detaljer om noen eller flere.

G SE

Framfør teksten din

KS

Sjekkliste • Når du skriver en faktatekst om dyr, kaller du dyret det eller den, ikke han og hun. Du bruker bare hun hvis du mener et hunndyr. Sjekk at du har gjort dette riktig.

• Kommer det tydelig fram når du beskriver noe som ­gjelder alle i dyregruppen, og når du beskriver noe som gjelder de fleste eller noen få?

• Har du sørget for å oppgi kilden(e) til teksten din?

EM PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Får medeleven med seg hovedinnholdet i teksten din?

• Hva syns han eller hun er mest interessant? Hvorfor?

• Se på inndelingen i avsnitt.Ville medeleven din gjort det på samme måte? Hvorfor?

• Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips under samtalen.

Det hender at biologer oppdager nye dyrearter på jorden.

En slik oppdagelse sprer seg gjennom aviser, TV og digitale medier. Lat som om du har oppdaget den undergruppen som teksten din handler om, og at du nå skal fortelle om ­dyrearten på TV.

Det er viktig å være overbevisende når du snakker. Hvis du må gjøre unødige pauser og sier «eh» eller «øh», virker det som du ikke er sikker på hva du skal si. Øv til du leser med flyt.

ER

IN

Forbered deg Les teksten din for deg selv til du kan den godt.

• Øv på å lese de lange og vanskelige ordene, slik at du ikke snubler i dem.

• Les med innlevelse, slik at informasjonen høres viktig og oppsiktsvekkende ut (utrolig og fantastisk).

• Vis med en illustrasjon hvordan dyregruppen tilhører andre grupper og samtidig er en del av en større gruppe.

• En medelev kan være nyhetsreporter som intervjuer deg.

Tips

VU

R

D

Selve framføringen Nyhetsreporteren starter med å si: «Den berømte biologen ­(navnet) har gjort en fantastisk oppdagelse, og jeg har ­nettopp truffet henne/ham.»

Pek på illustrasjonen din når det passer mens du presenterer.

47

Fortelling – et forklaringseventyr

EM PL A

12

Hvordan piggsvinet fikk piggene sine

VU

R

D

ER

IN

G SE

KS

For lenge siden levde det et lite dyr som het Pigge. En natt krøp han fram fra hiet sitt ute i klippene. Først snuste han forsiktig rundt seg og lyttet etter lyder. Etter en stund våget han seg helt ut. Pigge spiste en løvetann og ­knasket i seg noen kvister ved dammen.

Plutselig følte Pigge at det var fare på ferde. Han snudde seg kjapt og stirret rett inn i et par øyne. En gaupe iakttok ham. Så gjorde den et byks.

Pigge flyttet seg lynraskt til siden og slapp unna gaupas klør. Gaupa landet i dammen, og Pigge rømte opp i det første og beste grantreet han fant.

Pigge våget seg ikke tilbake til hiet sitt. Han holdt seg høyt oppe i ­granen, langt vekk fra alle farer. Hver dag sov han trygt inne i treets grener.

Om natten fant han maten sin i treet.

Da høsten kom, ble Pigges tre dårlig. Barnålene ble harde og tørre og noen av dem drysset ned på bakken. Treet bestemte seg for å prate med sin venn, vinden, om dette.

– Å,Vind, snufset treet. – Jeg er syk fordi Pigge gnager i stykker barken min. Han er redd og tør ikke å klatre ned på bakken. Hva skal jeg gjøre?

Hjelp meg!

– Jeg har et forslag, sa vinden og danset videre til en annen hule i ­klippene, hvor det bodde et annet lite dyr.

Da Pigge våknet, pustet han inn en varm bris. Det var som om vinden hadde med en beskjed til ham. Han myste bortover mot klippene, og der fikk han øye på noe som rørte seg. Da forsto han hva beskjeden betydde. Det som rørte seg, prøvde å lokke ham bort til seg. Med ett ble Pigges l­engsel etter selskap større enn redselen hans. Pigge klatret ned fra treet og skyndte seg bort til klippene. Snuten hans møtte en annen snute. Han hadde funnet en venn! Vinden fôr med rasende fart rundt treet. Hun tok med seg de harde, brune barnålene fra g­ renene og gjorde at de suste i stor fart tilbake til Pigge og v­ennen hans.Vinden presset de spisse barnålene i den hårete pelsen deres. Kroppene deres stivnet av smerte da barnålene trengte seg inn og fikk feste.

Dette, mine venner, er for­ tellingen om hvordan piggsvinet fikk piggene sine. Pigge glemte aldri treet, og den dag i dag kan du finne piggsvin på bakken nær trestammene om sommeren. Men opp i treet våger det seg nok ikke.

48

Overskrift: Hva ­eventyret handler om

Innledning: Hovedkarakterer, tid og sted

Problem: Handlingen blir satt i gang

Midlertidig l­øsning: Hovedkarakt eren rømmer

Motgang: Den andre karakteren bl ir syk Medgang: D en tredje karakt eren kommer med hjelp

Vendepunkt: Hovedkarakteren våger seg ned fra treet

Hovedkarakteren gjennomgår en forandring

Avslutning: Hva eventyret vil forklare

Eventyret om hvordan piggsvinet fikk piggene sine er et forklarings­ eventyr. Det er et eventyr som forklarer hvorfor noe som fins i ­virkeligheten, har blitt som det er.

EM PL A

Skrivemåte

Når skjedde dette?

Fortellingen begynner med ordene For lenge siden. Det får oss til å forstå at eventyret handler om noe som skjedde langt tilbake i tid.

Lære hvordan et f­ orklaringseventyr er bygget opp, og skrive et forklaringseventyr selv.

KS

Fakta og fantasi Eventyret inneholder fakta om piggsvinet. For eksempel får vi høre at piggsvinet • spiser blomster, kvister og bark • gjemmer seg i løv og kvist inntil trestammer

Mål:

Men eventyret blander også fakta med fantasi. Det er bare fantasi at ­piggsvinet fikk piggene sine fra barnåler fra trærne, og det er også fantasi at det er på grunn av redsel for barnålene at piggsvinet i dag liker seg på bakken.

G SE

Vær troverdig Når eventyret inneholder hendelser som kunne ha vært sanne, gjør det eventyret mer troverdig. På slutten av eventyret står det en setning som forsterker dette:

• … og den dag i dag kan du finne piggsvin på ­bakken nær trestammene.

IN

Et annet knep for å få leserne til å tro på historien er å kalle dem «mine venner». Det kan gi leseren en følelse av å lytte til en venn – en person man stoler på og har tillit til.

ER

Vekk leserens føleleser Pigge har følelser og tanker som et menneske. Det gjør at vi bryr oss og føler med Pigge når han utsettes for fare. Noen ganger kan vi kjenne oss igjen i det en karakter opplever. Når vi skriver en fortelling, kan det være lurt å tenke på at leseren ofte liker å kjenne seg igjen i det som blir fortalt.

VU

R

D

Personifisering I dette eventyret er treet og vinden også karakterer med menneskelige egenskaper. Når noe i naturen får liv i en tekst, kaller vi det for personifisering.

• – Å,Vind, snufset treet.

49

Skriv selv

EM PL A

12

Skriv et eventyr som forklarer hvorfor noe ser ut eller oppfører seg på en spesiell måte.

Idémyldring Du kan se på bilder eller på et kart for å få en idé.

Tenk på noe du syns er rart på en eller annen måte. Eksempel:

• Dyr – Finn ut hvordan det ser ut, hvordan det beveger seg, hva slags spor det etterlater seg ...

• Planter – Er det noe ved planten som er annerledes enn på andre planter?

• Hav, fjell eller daler – Er det noe ved formen på landskapet som minner om noe spesielt?

G SE

KS

Planlegg 1 Tenk deg at dyret, planten eller landskapet er hovedkarakteren i eventyret ditt.

Fantaser fritt sammen med en medelev.

• Hva skjedde da det merkelige hendte?

• Tenk ut et spørsmål som eventyret skal gi svar på.

• Hvordan forsøker hovedkarakteren å løse problemet?

• Hvilke andre karakterer er med på hendelsen?

2 Finn fakta om hovedkarakteren din. Noter støtteord som du tror vil passe i eventyret ditt.

3 Skriv ideene dine i en skriveplan, for eksempel slik: Problem Noe som forstyrrer karakteren, og som gjør karakteren bekymret eller urolig.

IN

Innledning Hvem fortellingen handler om.

Hvor handlingen foregår.

Når det skjedde.

Forsøk på å løse problemet Flere hendelser etter hverandre.

Et vendepunkt som fører fram til en løsning.

Problemet er løst Det har skjedd en forandring med karakteren.

Karakteren i dag Det du ønsket å forklare.

ER

4 Den viktigste delen av eventyret er forsøket på å løse problemet.

Alt som skjer i eventyret, må ha betydning for det du vil forklare.

VU

R

D

Skriv et utkast Følg skriveplanen din.

• Vær helt sikker på at faktastoffet du har funnet fram, kommer med i fortellingen.

• La karakterene snakke med hverandre.

• Forsøk å personifisere noe i naturen.

50

Tips Når du skal vekke leserens følelser for en karakter, skal du tenke på dette: • Pronomen: Skriv han eller hun i stedet for den eller det.

• Navn: Gi hovedkarakteren et egennavn.

• Følelser: Gi karakterene tanker og følelser som et menneske.

• Oppførsel: La karakterene oppføre seg som mennesker.

EM PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Be medeleven si hva eventyret ditt handler om. Stemmer det med tittelen?

• På hvilken måte syns medeleven at eventyret er troverdig? Be om et eksempel.

• Gjør forandringer i teksten hvis du syns du fikk gode tips under samtalen.

Framfør teksten din

SYNONYMER

KS

Sjekkliste • Sjekk at du har laget nytt avsnitt når det handler om noe nytt, hvis du hopper fram i tid eller når en ny karakter sier noe.

• Er replikkene du har skrevet, viktige for handlingen?

Husk tankestrek foran replikkene.

• Eventyret blir mer spennende å lese hvis du varierer ordvalget.

Bruk synonymordbok eller synonymfunksjonen i Word.

• Unngå å dele opp ord ved linjeskift. Det hender likevel at du må dele ord når du skifter til ny linje, Sjekk i så fall at du har delt ordene riktig.

G SE

I gamle dager ble forklaringseventyr brukt for å forklare fenomener i naturen som folk ikke forsto.

Forbered deg Les eventyret ditt høyt for deg selv minst fem ganger.

• Øv deg til du kan lese med innlevelse. Når du leser, skal tilhørerne oppfatte at fortellingen er koselig, spennende eller litt sørgelig (slik som i modellteksten).

• Du bør være så sikker på teksten at du ikke leser feil eller hopper over noe.

Tilhørerne kan lett miste tråden hvis du glemmer deler av teksten eller må lese på nytt fordi du snubler i ordene. Den beste måte å unngå dette på er ved å øve!

ER

IN

Selve framføringen • Be noen av medelevene dine om å være mennesker på et lite sted i gamle dager.

Be dem sette seg på gulvet foran deg.

• Fortell hvem du er og hva du skal fortelle om.

• Se på tilhørerne noen sekunder før du begynner å lese.

Tips

VU

R

D

• Lat som om forklaringseventyret ditt er en vel bevart gammel hemmelighet som du skal fortelle for første gang.

• Forsøk å få historien til å høres viktig og mystisk ut.

• Lat som om du avslører en viktig hemmelighet.

51

EM PL A

© 2009 GAN Aschehoug, Oslo

© 2009 Görel Hydén, Rodney Martin og Adastra Läromedel AB Oversatt og bearbeidet til norsk av Kathrine Wegge ISBN 9788249212934 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2009 Originaltittel: Skriva svenska B Redaktør norsk utgave: Nora Brox

KS

Illustrasjoner: Oskar Jonsson

Omslagsdesign: Thor Walter Kristensen Grafisk tilrettelegging: Marit Jakobsen Trykk: AIT Otta AS

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til:

G SE

GAN Aschehoug

Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo

E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling

IN

og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og

VU

R

D

ER

inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

EM PL AR

B

Så blekket spruter

VU

R

D

ER

IN

G SE

KS

Skrivetrening i norsk

Så blekket spruter B Bokmål ISBN 978-82-492-1293-4

9 788249 212934

GAN Aschehoug

Kathrine Wegge Görel Hydén Rodney Martin