Så blekket spruter C bokmål

M PL A

C

Så blekket spruter Skrivetrening i norsk

9 788249 213627

VU

R

Så blekket spruter C Bokmål ISBN 978-82-492-1362-7

D

ER

IN

G SK

SE

Kathrine Wegge Görel Hydén Rodney Martin

GAN Aschehoug

C

M PL A

Så blekket spruter

VU

R

D

ER

IN

G SK

SE

Kathrine Wegge Görel Hydén Rodney Martin

GAN Aschehoug

Velkommen! 3 1 Fortelle – et intervju 4 Giovannis historie 2 Beskrive – fakta om en livssyklus 8 Froskens livssyklus 3 Fortelle – et humoristisk skuespill 12 Brahman,Tiger og Sjakal

SE

4 Instruere – en annonse med veibeskrivelse 16 Oppdag Regnbuegrotten!

M PL A

Innhold

5 Fortelle – et dikt i fri form 20 Drømmen om en fugl

G SK

6 Argumentere – et leserinnlegg 24 Nær venn anmelder fusk på basketballag 7 Fortelle – en realistisk historie 28 Min venninne Cessi 8 Beskrive – sammenligne fakta 32 De lengste elvene

IN

9 Fortelle – en biografi 36 Wolfgang Amadeus Mozart

ER

10 Fortelle – en historisk fortelling 40 Hanna og det gylne silkebåndet

VU

R

D

11 Argumentere – to motstridende oppfatninger 44 Bør gruvedrift tillates i Antarktis?

12 Fortelle – en fortelling rundt et symbol 48 Sjalet

Velkommen

M PL A

I denne boka lærer du mer om forskjellige typer tekster, som intervju, skuespill, biografi, dikt, fortelling, diskusjon og faktatekster.

Les og tenk Hvert kapittel begynner med en modelltekst som viser hvordan forfatteren har skapt en fortelling eller en type faktatekst. Notater i margen hjelper deg å se tekstens mønster, språk og andre typiske kjennetegn som den aktuelle teksten er bygd opp på.

SE

Skrivemåte Noen tekster er korte, andre er mer utførlige. Det kommer an på om teksten skal infor­ mere, underholde, forklare eller beskrive. Mens du arbeider, lærer du hvilke «knep» du skal bruke for at leseren skal forstå hva som er budskapet eller meningen med teksten din. Diskuter med de andre elevene i klassen og læreren din hvordan tekstene er bygd opp, hvilke ord som brukes, og andre kjennetegn for sjangeren du arbeider med.

G SK

Skriv selv Når du har diskutert modellteksten og blitt kjent med knepene til forfatteren, skal du selv skrive en tekst bygd opp etter samme mønster. Du får veiledning i hvordan du kan lage deg en skriveplan. Her setter du inn nøkkelord og støtteord som er nyttige når du planlegger teksten du skal skrive.

Idémyldring Til hver tekst du skal skrive, er det minst én skriveidé. Det kan godt hende du har bedre ideer selv. Snakk med læreren din og bli enige!

VU

R

D

ER

IN

Skriv et utkast Forfattere arbeider med tekstene sine i flere etapper. Fra den første ideen til den ende­ lige teksten skjer det mange forandringer. Du skal arbeide med dine tekster på samme måte. I løpet av skriveprosessen får du gode tips og veiledning om hva som hjelper deg å skrive så klart og tydelig som mulig, slik at leseren oppfatter teksten din slik du ønsker.

Framfør teksten din Når man skriver, er det fordi man vil nå fram til en mottaker med en beskjed eller et budskap. Derfor skal tekstene dine skal framføres. På denne måten lærer du: • Å forberede deg godt • Å stå foran et publikum • Å presentere det du har skrevet, slik at det blir interessant for andre I tillegg får du tilbakemelding fra dem som hører på, og respekt for at du har skrevet noe som er bra og viktig.

Lykke til!

3

Fortelle – et intervju

M PL A

1

Giovannis historie

Giovanni fylte tolv år i august 1949. I november samme år flyttet han fra Italia til Norge sammen med foreldrene og lillesøsteren sin. Jeg har ­intervjuet ham om hvordan det var å forlate et land og flytte til et nytt.

Uthevet skrift: ­intervjuerens spørsmål

SE

Hvorfor reiste familien din fra Italia?

– Etter den andre verdenskrigen fikk ikke pappa jobb. Familien trengte ­penger. En dag kom det nordmenn på besøk til byen vår, Cavaso del Tomba.

De var på jakt etter personer som ville flytte til Norge for å ta jobb der.

Dermed bestemte foreldrene mine seg for å flytte.

sikten g: hen in n t d le Inn tervjue med in

G SK

Hvordan var det å flytte?

– Jeg var veldig spent på det nye landet. Samtidig var det trist å flytte fra venner og familie i Italia. Dessuten måtte jeg reise fra sykkelen min, som jeg hadde fått i tolvårsgave. Den var knallrød og nesten splitter ny. Farmor sa at i Norge går man på ski, man sykler ikke.

Hvor i Norge havnet du?

– Vi flyttet til Vestlandet. Pappa hadde fått jobb på smelteverket i Høyanger.

IN

Hvordan var førsteinntrykket av Norge?

– Vi kom fram tidlig om morgenen. Selv om det var mørkt, kunne jeg se at det ikke var snø på bakken. Jeg ble rasende, for jeg hadde trodd at det var snø i Norge året rundt. Pappa sa at jeg måtte være tålmodig, og at snøen kom først til vinteren. Så lovet han meg at jeg skulle få ny sykkel til våren.

ER

Hvordan var den første tiden i Norge?

– I begynnelse hadde jeg store problemer med språket. Når jeg ikke forsto hva de andre barna snakket om, pleide jeg å drømme om alle sykkelturene jeg skulle ta med den nye sykkelen min. Frøken på skolen var snill og hjalp meg med språket, og da våren kom, kunne jeg snakke norsk med klasse­ kameratene mine.

VU

R

D

Hvordan tror du at flyttingen fra Italia til Norge har påvirket deg?

– Jeg har hatt et kjempegodt liv i Norge, men det var tøft i begynnelsen.

I dag er alt annerledes, og jeg ser på meg selv som både norsk og italiensk.

Den gangen lærte jeg at man må være sterk og stå på når livet er vanskelig.

Den erfaringen har jeg hatt stor nytte av i jobben min som konkurranse­ syklist. I motbakkene gjelder det å trå til litt ekstra.

4

Talestrek: den som ­intervjues, svarer

Fakta gjør teksten troverdig

Intervju eren sna kk Giovann i: du, din er til , ditt …

Åpne spørsmål gir utførlige svar

Den som inte rvjues, snakker om se g selv og familien sin: jeg, min, mitt, vi, vår …

Giovanni sammen­ fatter opplevelsene sine: Man lærer av sine erfaringer

Skrivemåte Mål:

M PL A

Under samtalen (intervjuet) noterer intervjueren ned det Giovanni ­(intervjuobjektet) forteller. Modellteksten viser hvordan intervjueren har satt sammen notatene sine etter intervjuet.

Hva teksten handler om Innledningen presenterer den personen teksten handler om. I innledningen får leseren også vite hva intervjueren vil spørre Giovanni om: en spesiell periode i livet hans. Alle spørsmålene intervjueren har forberedt, dreier seg derfor om den perioden – ikke om hele livet til Giovanni.

Utforske strukturen og stilen i et intervju og skrive ned et eget intervju.

SE

To stemmer Det er to stemmer i modellteksten, intervjuerens og intervjuobjektets. Intervjueren ­presenterer først emnet. Deretter kommer selve samtalen: intervjuerens spørsmål og svarene til den som blir intervjuet. Intervjueren styrer Giovanni gjennom samtalen slik at den henger sammen som en fortelling fra begynnelse til slutt. For å lykkes med dette må intervjueren planlegge spørsmålene sine før intervjuet.

G SK

Dialog For at leseren skal kunne følge samtalen mellom intervjueren og Giovanni, har intervjueren brukt uthevet skrift på spørsmålene og begynt med talestrek foran intervjuobjektets svar.

• (Spørsmål) Hvorfor reiste familien din fra Italia?

– Etter den andre verdenskrigen fikk ikke pappa jobb.

IN

• (Svar)

ER

Åpne spørsmål Intervjueren vil ha fram både fakta og følelser som kan gjøre intervjuet interessant for leseren. Derfor stiller han eller hun spørsmål som oppmuntrer den som intervjues, til å fortelle detaljer. Slike spørsmål begynner som regel med spørreord:

• hva, hvor, hvilken, hvem, hvordan, når, hvorfor, hvilken, hvordan

D

Giovannis stemme Når Giovanni svarer, bruker han ord som viser hva han tenkte om det som skjedde.

Slike ord får leseren til å forstå hvordan Giovanni er som person. Eksempel:

VU

R

• endelig, nysgjerrig, trist, rasende, savnet

Avslutning Det siste spørsmålet får Giovanni til å tenke tilbake på hvordan det var, og hva han tenker om dette nå når han er gammel.

5

1

M PL A

Skriv selv Skriv et intervju.

Idémyldring Velg en person som du tror har noe interessant å fortelle: en klassekamerat, en slektning, skolens vaktmester…

• En annerledes reise – en reise som personen aldri glemmer

• Yrkesvalg – hvordan det gikk til at personen valgte yrket sitt

Spørsmål

Svar

SE

Planlegg 1 Ta kontakt med den personen du vil intervjue.

• Spør om vedkommende vil la seg intervjue.

• Bestem dag for intervjuet.

1 2

G SK

2 Fortell medeleven din hvem du skal intervjue, og hvorfor.

• Utveksle ideer til spørsmål som passer temaet – hva du vil at personen skal fortelle om.

• Velg fire eller fem spørsmål, og skriv dem ned i en logisk rekkefølge.

Sett av plass til svarene, som i eksempelet til høyre på denne siden.

IN

3 Det er større sjanse for at intervjuet blir vellykket hvis du planlegger ­spørsmålene på forhånd.

• Vær sikker på at du har formulert spørsmålene slik at den som i­ntervjues, ikke svarer bare «ja» eller «nei».

SPØRSMÅL 5

Hvorfor sluttet du?

Fikk sparken.

OPPFØLGING:

Hvordan var det?

OPPFØLGING:

Helt topp!

Ja vel, hvordan da?

ER

Gjennomfør intervjuet 1 Følg spørsmålene på arket ditt så nøye som mulig gjennom hele intervjuet.

• Hvis personen svarer noe som du har lyst til å vite mer om, kan du stille et oppfølgingsspørsmål, selv om du ikke har skrevet opp dette spørsmålet på arket.

3

2 Les gjennom det du har skrevet, sammen med den du har intervjuet.

• Hvis personen ønsker at du skal forandre på noe, så gjør det.

VU

R

D

Skriv et utkast Bruk notatene fra intervjuet som støtte, og skriv hele setninger.

• Skriv en innledning som forklarer hvorfor du valgte å intervjue denne personen. Innledningen skal friste leseren til å lese hele intervjuet.

• Skriv intervjuet i den rekkefølgen du stilte spørsmålene.

• Ikke finn på nye spørsmål eller svar – bare skriv det dere snakket om.

6

Tips Da personen du intervjuet svarte på spørsmålene, brukte han eller hun kanskje pauser eller lyder som ehm eller ehh. Det er ikke nødvendig å ta med slike lyduttrykk i teksten.

De gjør det bare vanskeligere å forstå hva det handler om.

Framfør teksten din

SE

Sjekkliste • Har du avsluttet alle spørsmålene med spørsmålstegn?

• Begynner alle svar med talestrek og stor bokstav etter streken?

• Kontroller at alle egennavn er riktig stavet.

M PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Syns kameraten at intervjuet handler om det du sier i innledningen? Hvorfor det?

• Hva slags inntrykk får kameraten din av den du har intervjuet? Be om eksempler.

• Henger intervjuet sammen som en fortelling? Må du flytte på noe?

• Gjør forandringer i teksten dersom du syns du fikk noen gode tips.

Intervju foregår ofte på tv eller radio. Nå skal du intervjues i et tv-program.

En medelev skal intervjue, og du er den som intervjues.

G SK

Forbered deg Medeleven må ha et eksemplar av teksten. Be ham eller henne om å øve på å lese innledningen og spørsmålene.

• Les svarene for deg selv flere ganger til du leser flytende.

• Øv sammen til vekslingen mellom spørsmål og svar høres ut som en naturlig samtale.

ER

IN

Selve framføringen Sitt eller stå under intervjuet. Intervjueren kan late som han eller hun holder en mikrofon.

• Intervjueren leser innledningen på en måte som får seerne til å bli sittende.

• Les gjennom intervjuet på samme måte som dere leser et skuespillmanus.

• Medeleven avslutter med å takke for intervjuet.

Tips

D

Hvis du intervjuer: • Når du stiller spørsmål, skal du bruke røsten for å vise forskjellige følelser: forventning, iver, ettertanke eller nysgjerrighet. Lat som du virkelig vil vite noe om den du intervjuer.

VU

R

Hvis du intervjues: • Når du besvarer spørsmålene, kan du gjøre en liten pause av og til, som om du tenker deg om før du svarer. Varier stemmen for å vise følelser – glede, skuffelse, opphisselse, humor – avhengig av hva slags spørsmål du besvarer.

Det får publikum til å tenke at du virkelig har opplevd det du forteller om.

7

Beskrive – fakta om en livssyklus Froskens livssyklus

l: Titte

t

emne

M PL A

2

Frosken tilhører en spennende dyregruppe som kalles amfibier. Ordet betyr «to liv». Det er et passende navn, ettersom frosken lever sitt merkelige liv dels i vann, dels på land.

SE

Eggstadiet Frosken starter livet som et egg som hunnfrosken har lagt i en vannpytt eller en fuktig grøft. Froskeeggene flyter i vannoverflaten som en stor, geléaktig klump med mange egg i.

G SK

Yngelstadiet Av eggene klekkes rumpetroll, som svømmer i vannet. Rumpetrollene puster gjen­ nom gjeller på hver side av kroppen. På den måten får de i seg oksygen fra vannet.

I begynnelsen har rumpetrollene rund kropp og lang hale. De svømmer ­framover ved å bevege halen.

Etter hvert som rumpetrollene vokser, utvikler for- og bakbeina seg. Bakbeina blir synlige først. Siden trenger forbeina seg ut gjennom gjelleåpningene. Samtidig forsvinner gjellene, og rumpetrollet får lunger, slik at de kan puste i luft.

ittel: llomt um e m Ny stadi andre

Tidsord som viser handlingens rekke­ følge: i begynnelsen, etter hvert, siden, samtidig

mtittel: Ny mello dium a tredje st

Hunnfrosker og hannfrosker vender tilbake til vannet hver vår for å pare seg og legge egg – men bare hvis menneskene ikke forstyrrer livsmiljøet deres. Uten uforstyrrede våtmarker og innsjøer vil disse merkverdige dyrene ikke kunne overleve.

Avslutning:­ få leseren til å reflektere

D

ER

IN

Faguttrykk: ­rumpetroll, gjeller, metamorfose

R

VU

el: mtitt Mello adium st første

Froskestadiet Snart krymper halen og rumpetrollet begynner å ligne mer på en frosk, selv om den bare er halvvoksen. Den lever fortsatt i vannet, men av og til må den svømme opp til vannoverflaten for å få luft. Nede i vannet «puster» den gjennom huden.

Til slutt er halen helt borte, og lunger og forbein er fullt utviklet. Da forlater rumpetrollet vannet og er blitt til en fullvoksen frosk som går over til å leve på land. En slik forvandling fra å leve i vann med gjeller til å bli landlevende med lunger kalles en metamorfose.

Froskens hud må holdes fuktig, ellers tørker den og frosken kveles.

Derfor holder den seg på våtmarker på land.

Kilde: Dyr, arter fra A til Å, boken om krypdyr, slanger, øgler og frosker

8

: få dning Innle ressert n inte ­lesere

Nytt avsnitt: det kommer noe nytt

Froskens livs­ syklus i bilder

Hvor skribent en har funnet opplys ningene

Skrivemåte Hva teksten handler om Skribenten forteller ikke alt han eller hun vet om frosker, men velger å fortelle om bare én ting: froskens livssyklus. En tekst blir ofte mer interessant når den sier mye om et lite område, enn når den sier lite om veldig mye.

Mål:

M PL A

En faktatekst gir informasjon som leseren skal kunne stole på.

Utforske strukturen og stilen i en faktatekst.

Skrive en faktatekst om en livssyklus.

SE

Mellomtitler Teksten er delt i tre deler med mellomtitler: «Eggstadiet», «Yngelstadiet» og «Froskestadiet». Rekkefølgen mellom disse er opplagt, for den følger utviklingen som skjer hos frosken. En annen rekkefølge hadde bare forvirret leseren.

Mellomtitler fanger leserens oppmerksomhet, og leseren får godt overblikk over ­innholdet i teksten.

G SK

Avsnitt Under hver mellomtittel får vi utdypende informasjon om froskens utvikling.

Hver forandring står i et eget avsnitt med to–tre setninger. Det hjelper leseren å forstå rekkefølgen i froskens utvikling enda bedre.

Avslutning Etter å ha lest teksten skal leseren tenke på froskene på en ny måte. Derfor ­appellerer skribenten til leserens ansvarsfølelse overfor disse dyrene.

• … men bare hvis menneskene ikke forstyrrer …

IN

Skape interesse Skribenten er sparsom med sterke ord, men i innledningen og i avslutningen viser noen adjektiv at skribenten syns dette emnet er interessant:

ER

• spennende, merkelige, merkverdige

Anførselstegn markerer spesielle ord Noen ganger brukes anførselstegn på ord som skal forklare et annet ord, eller for å vise leseren at et ord eller uttrykk egentlig betyr noe annet.

D

• Ordet betyr «to liv».

VU

R

• … «puster» den gjennom huden.

9

Skriv selv Skriv en faktatekst som beskriver en livssyklus.

Idémyldring Se på bilder i en flora eller en dyrebok. Forslag:

• Plante – en kjøttetende, giftig eller stikkende, velduftende eller illeluktende plante • Dyr – døgnflue, sommerfugl, krokodille, laks, bille

M PL A

2

Trinn 2 Dyret eller planten som liten

Trinn 3 Dyret eller planten som litt eldre

G SK

Trinn 1 Hvordan dyret eller planten begynner livet sitt

SE

Planlegg 1 Søk informasjon om skriveideen din i forskjellige bøker og på Internett.

Noter kilder.

• Hva er de viktigste trinnene i den livssyklusen som du skal beskrive?

Tegn en skriveplan med én rute for hvert trinn i prosessen. For eksempel:

IN

2 Les mer om planten eller dyret, og finn ut fakta for hvert trinn.

Noter støtteord – ikke hele setninger – i riktig rute i skriveplanen.

• Bruk en ordbok og slå opp ord du ikke forstår. Slike ord kan være viktige for teksten din.

• Noter bare fakta som hører til temaet: en livssyklus.

• Finn på mellomtitler som passer til hvert trinn. Skriv dem i riktig rute i skriveplanen.

ER

3 Les gjennom skriveplanen sammen med en medelev og be ham eller henne si fra hvis det er noe som er vanskelig.

VU

R

D

Skriv et utkast • Skriv en innledning som viser leseren at du syns emnet er interessant.

• Beskriv deretter livssyklusen trinn for trinn med støtte i skriveplanen din.

• Avslutt med å si noe som skal få leseren til å tenke: «Så bra at jeg leste hele teksten!»

• Skriv hvor du har funnet fakta til teksten din.

10

Trinn 4 Dyret eller planten som fullvoksen

dyr som kan leve på land og i vann; kommer av gresk amphi, «på to måter», og bios, «liv» Amfiteater åp lipseformet bygning Amid sammen mellom amm Amin nitrogenh organisk sammen binding Amfibium

Tips Tenk på leseren: • Ikke ta med for mange detaljer i samme setning.

• Ikke gjør det vanskeligere enn nødvendig, bruk bare ord som du forstår selv.

G SK

Framfør teksten din

Frosken starter livet fantastisk, merkelig, usannsynlig

SE

Sjekkliste • Faktatekster som beskriver en livssyklus, skrives i presens.

Sjekk at teksten din er skrevet i presens.

• Har du brukt noe adjektiv i innledningen eller i avslutningen som viser at du syns emnet ditt er spesielt interessant? Hvis ikke, så prøv noen av adjektivene på høyre side her.

• Iblant skriver vi o når vi uttaler å. Se over utkastet ditt og sett en ring rundt ord med å-lyd dersom du er usikker på hvordan de staves.

M PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Er det noe i teksten din som ikke hører til i En livssyklus?

I så fall stryker du det!

• Hva er det i innledningen som får medeleven til å ville lese videre?

• Har han eller hun lært noe nytt og viktig av å lese teksten din?

• Gjør forandringer dersom du syns du fikk gode tips.

Spennende fakta blir ofte presentert på tv i dokumentarer.

Lat som om du er med i en dokumentar hvor du skal fortelle om emnet ditt.

«Soppfrø»

IN

Forbered deg Les gjennom teksten din flere ganger, til du leser uten å snuble i ordene.

• Når du er helt trygg, kan du øve på å lese for å underholde.

Da vil tv-seerne ikke bytte til en annen kanal.

knopper borrer sopp holde

VU

R

D

ER

Selve framføringen • Hils på tv-seerne, ønsk velkommen til serien «Spennende fakta» og presenter det du skal snakke om.

• Ta deg god tid mens du leser, se opp på tilhørerne.

• Etter programmet får tv-seerne ringe deg i tv-studioet for å stille spørsmål.

Tips • Forandre ansiktsuttrykket og stemmestyrken din for å vise hvor spennende emnet ditt er.

• Når du leser adjektivene i teksten, skal du vise med ansiktsuttrykk eller bevegelser hva de betyr.

11

Fortelle – et humoristisk skuespill

M PL A

3

Brahman, Tiger og Sjakal Roller:

Karakterene i fortellingen

Brahman: en godhjertet ­indisk prest Tiger: en utakknemlig og utrivelig tiger Sjakal: en uvanlig lur sjakal

SE

Fortelleren: En prest hjalp en tiger ut av en felle. Da sa tigeren at han skulle ete opp presten. Presten ville spørre tre andre om dette var rettferdig.Tigeren gikk med på det.

Dersom de tre mente at tigeren var urettferdig, skulle presten gå fri. Presten spurte treet, b­ øffelen og veien, men alle holdt med tigeren. Da kom en sjakal gående og fant presten som satt og gråt på en stein.

erer sent m e r p n so llere hva Forte drag av å langt n s mme r hendt et sa ha

VU

R

D

ER

IN

G SK

Sjakal: God dag, min herre. Hvorfor så dyster? Hva er problemet?

Prest (sukker oppgitt): Problemet, kjære Sjakal, er at jeg ikke lenger er et menneske, men et måltid.

Sjakal: Hm! I mine øyne ser du nøyaktig ut som et menneske, ja, du ser til og med ut som et godt et.

Prest (gråter sårt): Akk, nei! Ikke si slikt. På grunn av min godhet er den sultne ­tigeren fri, og jeg er ikke lenger et menneske.

Sjakal: Ta meg med til det stedet hvor dette skjedde, så kan jeg kanskje forstå.

(Prest og Sjakal går til stedet hvor Tiger vandrer fram og tilbake, mens han slikker seg om munnen og murrer) Tiger: Siden du kommer tilbake, antar jeg at du skal bli måltidet mitt.

Prest (sukker dypt): Jaa, … men la meg først forklare situasjonen for herr Sjakal.

Gi meg fem … eh … nei, ti minutter … han har litt tungt for det.

Tiger (murrer utålmodig): Fem minutter!

Prest (snur seg mot Sjakal): Nå vel. Tiger var innestengt i buret, og jeg kom forbi og slapp ham ut, og …

Sjakal (tar seg til pannen): Ikke så fort, om jeg må be! Mitt arme hode.

Hvordan var det nå? Tiger gikk rundt buret, og du satt inni det, og jeg kom …

Prest: Nei, nei, nei! Jeg kom gående, og Tiger satt inni buret.

Sjakal (forbauset):Var buret inni Tiger?

Tiger (himler med øynene): Dust! Prøv å fatte dette med en eneste gang, ellers eter jeg deg først! Se her! Her er et bur. (peker på buret) Sjakal: Ååå, jeg skjønner!

Tiger: Det var da godt! (peker på seg selv) Tiger satt her inne, i buret, altså!

Sjakal: Kjære deg, jeg tenker visst ikke helt klart i dag. Kan ikke du vise meg ­nøyaktig hva du mener?

Tiger (skjelver av sinne): SÅNN! (Tiger gjør et sprang inn i buret, og vips så stenger Sjakal igjen døra)

12

ed Parenteser m til r ne jo ks instru skuespillerne

Utropsord: Akk, nei!

Pause: Jaa, … men la meg …

Avbrudd: slap p han ut, og …

Vendepunkt

Poenget i eventyret – en overraskende slutt

Skrivemåte

Roller: Skuespillets karakterer Skribenten har skapt tre karakterer og gitt dem en personlighet – spesielle egenskaper som påvirker oppførselen deres og hva de sier.

Mål:

M PL A

Modellteksten er en versjon av et gammelt indisk folkeeventyr som er skrevet om til skuespill. Som de fleste eventyr dreier handlingen seg om et problem som oppstår tidlig i fortellingen. Eventyrets første del fortelles av en forteller som et sammendrag.

Utforske strukturen og stilen i et humoristisk skuespill og skrive et humoristisk ­skuespill selv.

• Ikke så fort, om jeg må be!

SE

Humoristisk stil Dette skuespillet skal få publikum til å le. For å få det til benyttes to knep: • En av karakterene (Sjakal) framstilles som litt dum fordi han misforstår hva de andre sier.

• Enkelte ord og uttrykk i teksten får karakterene i teksten til å virke overdrevent høflige mot hverandre:

G SK

Tekst i parentes: Informasjon til skuespillerne Informasjonen inneholder ofte verb (snøfter oppgitt) og adverb (snøfter oppgitt), fordi det er ord som forteller hva skuespillerne skal gjøre, og hvordan de skal gjøre det.

Naturlige replikker Når personer snakker sammen, er ikke setningene alltid sammenhengende.

Personene tenker mens de snakker. Derfor legges det inn mellomrom og små pauser.

Tenkepausene markeres med tre prikker.

IN

• Gi meg fem ... eh … nei, ti minutter

Iblant viser personer følelser (glede, forundring, fortvilelse) mens de snakker. Dette m ­ arkeres med utropsord og småord. Slike ord og uttrykk avsluttes med utropstegn.

ER

• Hm! (forundring) Akk, nei! (fortvilelse) Dust! (utrop) • Se her! (oppfordring)

Folk avbryter ofte hverandre i en samtale. I et skuespill vises slike avbrudd med tre prikker.

VU

R

D

• Prest (snur seg mot Sjakal): Nå vel. Tiger var innestengt i buret, og jeg kom forbi og slapp ham ut, og …

• Sjakal (tar seg til pannen): Ikke så fort, om jeg må be!

13

Skriv selv Skriv en humoristisk fortelling som et skuespill for tre eller fire roller.

M PL A

3

Idémyldring Velg et eventyr eller en fabel du kjenner, og lag en egen vri på det. Forslag:

• De tre bukkene Bruse – trollet er nærsynt • Rødhette – Rødhette lurer ulven

SE

Planlegg 1 Tenk gjennom handlingen: • Hvor og når skal handlingen finne sted?

• Hvem er hovedkarakteren? Hvilke andre karakterer skal være med?

G SK

2 Hvilke «knep» vil du bruke for å gjøre handlingen morsom? Utveksle ideer med skrivekameraten din, og noter ord som passer: • Måten karakterene beveger seg på, kanskje det er en som til stadighet snubler?

• Måten karakterene snakker på, kanskje det er en som gjentar det de andre sier, misforstår ord eller sier enkeltord altfor ofte?

• Måten karakterene opptrer på. Kanskje en av dem er veldig treg eller ­uoppmerksom og fomlete?

IN

3 Hvordan blir problemet løst? I skuespillet må det skje noe, et problem eller en komplikasjon.

• Hvordan vil du at problemet skal løse seg? Du må vite det før du fortsetter.

• Hvilke hendelser skal lede fram til at problemet blir løst?

4 Noter nøkkelord i en skriveplan:

ER

Begynnelse • Hvem • Hvor og når • Problemet

D

Skriv et utkast Følg skriveplanen din og sett inn replikkene. Tenk på de ­spesielle egenskapene som karakterene dine har. De skal være synlige gjennom måten de snakker på, hvilke ord de bruker, og hva de gjør.

• Begynn med en ny linje hver gang en ny karakter sier noe.

Skriv karakterens navn først på linjen.

• Skriv instruksjoner i parentes der det er nødvendig.

• Skriv rolleliste med en kort beskrivelse av karakterene.

R

VU

Midten • Hvordan en eller flere karakterer forsøker å løse problemet: to eller tre hendelser

14

Slutten • Hvordan problemet løste seg

Tips Mange ødelegger fortellingene sine ved å gjøre dem for lange og «skravlete».

• Skriv bare replikker som får det til å skje noe i handlingen, og som forteller litt mer om karakteren.

• Gjør avslutningen kort, som et sluttpoeng i en vits.

M PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Be kameraten din om å finne eksempler på humor i skuespillet ditt.

Kommer humoren fram gjennom ord som blir sagt, eller er det noe ­karakteren gjør som får fram det humoristiske?

• Hvilken karakter passer best til beskrivelsen sin i rollelisten?

• Har du brukt ord som yngre lesere ikke vil forstå?

• Gjør forandringer i teksten din dersom du syns du fikk gode tips.

G SK

Framfør teksten din

sukker dypt, murrer utålmodig

SE

Sjekkliste • Kontroller at du har valgt skilletegn som viser nøyaktig hvordan teksten din skal leses.

• Har du brukt verb og adverb for å gi skuespillerne instruksjoner om hvordan de skal si fram replikkene sine?

• Replikker skal høres naturlige ut. Har du tenkt på pauser i utkastet ditt?

• Sett ring rundt ord dersom du er usikker på hvordan de staves. Slå opp i ordbok.

Fem minutter.

Fem minutter?

Fem minutter!

Før et skuespill framføres for et publikum, pleier skuespillerne å få hjelp av en regissør med å øve inn replikkene og rollene sine. Tenk deg at du er regissør for skuespillet ditt, og be noen kamerater om å øve inn rollene.

IN

Forbered deg Les gjennom teksten din flere ganger, til du kan den veldig godt.

• Del ut en kopi av manuset til hver skuespiller. Les gjennom teksten høyt for dem, slik at de forstår hvordan du har tenkt deg at det skal være.

• Fordel rollene, og la hver enkelt øve på replikkene til de leser helt feilfritt.

VU

R

D

ER

Selve framføringen Under øvelsene sitter du på en stol, bortsett fra når du skal vise spesielle bevegelser.

• Hils skuespillerne velkommen til første øvelse.

• Be kameratene om å øve på noen replikk­ vekslinger uten unødige avbrudd. Hvis de kommer ut av det, skal du straks minne dem Tips på hva de skal si.

Som regissør kan du hjelpe skuespillerne å leve seg inn • Hjelp skuespillerne med å følge instruksjo­ i rollene.

• Om en karakter er skuffet eller sint, skal det ikke nene. Ikke kritiser … bare høres, men også synes, for eksempel gjennom • Avslutt med å takke skuespillerne for grimaser eller bevegelser. ­rolletolkningen deres.

• Forsøk å vise de komiske egenskapene til

karakterene ved å snakke med en stemme som passer, eller vise med kroppsspråk hvordan karakteren er. Her gjelder det å få publikum til å le!

15

Instruere – en annonse med veibeskrivelse

M PL A

4

Tittel: oppfordrer ­leseren til å gjøre noe

Oppdag Regnbuegrotten!

Regnbuegrotten er det absolutt vakreste eksempelet på liv i et tropisk ­korallrev. Tett oppunder vannoverflaten, der sollyset kommer til, finnes skimrende stimer av sebrafisk og spraglete klovnefisk som gjemmer seg blant sjøanemonene. Sett av en hel dag til denne turen, så vil du få en ­storslagen opplevelse.

Innledningen beskriver stedet

Utstyr og båtutleie For å få glede av Regnbuegrottens eventyrlige miljø trenger du bare snorkel, dykkermaske, svømmeføtter og våtdrakt. Båter kan leies ved utstikker 4 på Storkaia. Utleiekontoret åpner klokka 08.00 hver morgen.

SE

Viktig å vite før utflukten

ER

IN

G SK

Ta sjøveien fra Storkaia Slik finner du fram: 1 Sett kursen østover mot det blinkende fyret 400 meter utenfor kysten.

2 Ta sikte på den røde bøyen 200 meter sør for fyret. Bøyen markerer plassen for et gammelt skipsvrak. Du kan se vraket rett under deg ved bøyen. Ikke utforsk skipet, det er farlig.

3 Fortøy båten ved bøyen.

4 Svøm cirka 50 meter sørover fra bøyen. Hold utkikk etter noen blå koraller som ligner geviret på en elg. Dette er den ene kanten av korallrevet.

5 Svøm over de blå korallene og inn i en merkelig «hage» med koraller i alle mulige farger og lekre former. Cirka 10 meter inn ligger en 200 år gammel kjempemusling med dyplilla, fløyelsaktig overflate. Ikke rør den, men hvis du beveger hånden varsomt fram og tilbake over muslingen, kommer den til å lukke skallet sitt.

6 Fortsett å svømme 20 meter i samme retning. Da kommer du til en diger plattform rett under vannoverflaten.

7 Søk etter en liten fordypning midt på plattformen. Du har nå funnet Regnbuegrotten! Det er ikke en ekte grotte, men den uvanlige formen gir beskyttelse til en magisk verden av sjødyr.

VU

R

D

Advarsel!

• Se opp for den rød- og hvitstripede løvefisken og for steinfisken, som har giftige pigger.

• Hold deg unna skipsvraket. Det er råttent og kan rase sammen.

• Ikke dra ut til revet dersom du ikke er en erfaren svømmer!

16

Utleiekontoret

Viktig å vite under ut­ flukten: hvordan man kommer fram til målet

Tips om hvilke severdigheter som finnes

Sikkerhetsråd

Hvem som står bak annonseringen

Skrivemåte

Steg for steg Veibeskrivelsen gis trinnvis. Hvert trinn forteller leseren hva hun eller han skal gjøre for å komme et steg nærmere målet. De ulike stegene er satt opp i riktig rekkefølge. Når det er satt nummer foran hvert steg, blir informasjonen enda tydeligere.

Mål:

M PL A

En veibeskrivelse inneholder instruksjoner som skal hjelpe leseren å finne fram til et spesielt sted. I tillegg er det fint hvis det er informasjon om ­viktige severdigheter underveis.

Utforske strukturen og stilen i en veibeskrivelse.

Skrive en egen veibeskrivelse.

SE

Oppfordringer Hver instruksjon begynner med en oppfordring. Når du skal fortelle noen hva de skal gjøre, er det lurt å bruke denne setningstypen. Da går du rett på sak. Skribenten bruker også oppfordringer for å informere om hva leseren ikke skal gjøre. Oppfordringer begynner gjerne med et verb. Eksempel:

G SK

• Svøm over … Søk etter … Se opp for … Rør den ikke …

I hvilken retning? Hvor langt?

Veibeskrivelser kan inneholde informasjon om himmelretning og avstand.

• Svøm cirka 50 meter sørover …

IN

Viktig informasjon I innledningen beskrives målet for svømmeturen på en måte som kan vekke leserens ­nysgjerrighet, fordi teksten også reklamerer for en bestemt utflukt.

ER

Deretter får leseren informasjon som er viktig å kjenne til før turen: utstyr og båtutleie.

I veibeskrivelsen gis det også annen informasjon enn den som handler om retning og avstand til bestemmelsesstedet. Den informasjonen skal hjelpe leseren til ikke å gå glipp av viktige severdigheter underveis. For eksempel forteller ­skribenten også hvordan man kan få en musling til å lukke skallet.

Til slutt gis det advarsler som har med sikkerheten underveis å gjøre.

VU

R

D

Skape interesse Gjennom hele teksten får leseren levende beskrivelser for alle sanser.

Hensikten er å la leseren forestille seg reisen og bestemme seg for å velge denne utflukten. Beskrivelsene i teksten er skribentens syn på utflukten – det er ikke fakta, men reklame for utflukten. Eksempler på adjektiv:

• ... det absolutt vakreste … fins skimrende stimer … eventyrlig miljø … lekre former … med en dyplilla, fløyelsaktig overflate …

17

Skriv selv Skriv en veibeskrivelse til et interessant sted.

Idémyldring Tenk deg at en klasse fra et annet sted i Norge skal besøke skolen din.

Hva vil de være interessert i å se på hjemstedet ditt? Velg et sted som du tror kan være interessant å besøke for noen på din alder.

SE

Planlegg 1 Fortell om stedet: • Hva vet du allerede?

• Hva vil være interessant å se?

• Hva kan man gjøre der?

• Er det noe helt spesielt å fortelle herfra?

M PL A

4

G SK

Let gjerne etter mer fakta – kanskje du får vite noe interessant som du ikke visste fra før!

Noter nøkkelord som du kan bruke i innledningen.

2 Tegn et kart over stedet og omgivelsene rundt.

• Tegn piler som viser hvordan man kommer dit fra skolen din eller et annet startpunkt.

Du kan velge den raskeste veien eller den som er triveligst for en som kommer på besøk.

• Sett et kryss på kartet der det er severdigheter som du vil at den besøkende skal se.

3 Sortere nøkkelordene i en skriveplan, for eksempel slik: Innledning Beskriv målet

ER

IN

Tittel Finn på en innbydende tittel som inkluderer navnet på stedet

Utstyr Må den besøkende ha noe med seg (spesielle klær, kikkert, penger, bussbilletter)?

Veibeskrivelse Se på kartet ditt: trinn 1 + severdighet, trinn 2 + severdighet osv.

4 Les gjennom veibeskrivelsen og sammenlign teksten med kartet ditt.

VU

R

D

Skriv et utkast Følg skriveplanen og kartet ditt.

• Skriv en innledning som gir leseren lyst til å reise dit.

• Skriv mellomtitler som hjelper leseren å få god informasjon.

• Gi korte, men presise instruksjoner først på hvert steg.

Fyll deretter på med en eller to setninger d­ ersom det trengs mer informasjon.

18

Tips Beskriv målet og severdigheter på en levende måte, slik at leseren kan forestille seg hvordan det ser ut på stedet. Bruk for eksempel: • Adjektiv som hjelper leseren å oppleve herlige dufter, vidunderlige lyder eller hvordan noe kjennes mot huden • Sammenligninger som leseren kjenner seg igjen i, for eksempel: … koraller som ligner geviret på en elg • Ord som får leseren til å tenke på noen positivt. For eksempel … en merkelig «hage»

M PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Prøv om dere klarer å følge ruten med fingeren på det kartet du tegnet opp.

Finner dere stedet du har tenkt på? Hvorfor? Hvorfor ikke?

• Er teksten din så interessant at andre får lyst til å reise dit? Hvorfor?

Hvorfor ikke?

• Be medeleven din si hvilken severdighet eller hvilket sted du har beskrevet best. Hva er grunnen til valget?

• Gjør forandringer i teksten dersom du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Framfør teksten din

smyg kryp hold utkikk ta sikte søk utforsk

SE

Sjekkliste • Har du begynt på ny linje for hvert trinn i beskrivelsen?

• Begynner hver oppfordring med et verb? Har du brukt noen verb for ofte?

• Har du stavet spesielle ord riktig? Bruk oppslagsverk og sjekk!

G SK

Turister spør ofte lokalbefolkning om veien. Forestill deg at du blir stoppet på gata av en person som spør etter veien til «ditt» sted.

IN

Forbered deg Les de ulike delene av teksten din flere ganger.

• Øv deg til lesingen flyter lett og høres overbevisende ut.

• Øv sammen med en kamerat. Bli enige om hvordan dere skal opptre, for eksempel: Kameraten stopper deg på gata og spør først om det finnes et interessant sted å besøke. Så spør han etter veien dit.

D

ER

Selve framføringen Vennen din kan stille med kart og fotoapparat for å se ut som en ekte turist: • Etter det første spørsmålet leser du innledningen til teksten din.

• Etter kameratens andre spørsmål leser du veibeskrivelsen.

• Kameraten kan avbryte og stille spørsmål hvis det er noe som er uklart.Vær hyggelige og naturlige mot hverandre.

Tips

VU

R

• Ikke snakk for fort når du gir instruksjoner.

La tilhørerne få sjansen til å høre hvert ord tydelig.

• Vis retningen med hånd- og armbevegelser for å tydeliggjøre hva du mener.

19

5

M PL A

Fortelle – et dikt i fri form Drømmen om en fugl

Indirekte spørsmål: ­jeg-personen formidler hva du-personen har sagt

Du-personen er en tenkt person

SE

Du spør meg hva jeg drømte.

Jeg drømte at jeg ble en fugl.

Du spør meg hvorfor jeg ville bli en fugl.

Jeg ville så gjerne ha vinger.

Du spør meg hvorfor jeg ville ha vinger.

Med vinger kunne jeg fly tilbake til mitt hjemland.

Du spør meg hvorfor jeg ville tilbake dit.

Fordi jeg ville finne noe som jeg savner.

Du spør meg hva jeg savner.

Jeg savner stedet der jeg bodde som barn.

Du spør meg hvordan det var på det stedet.

På det stedet var jeg glad fordi familien min var samlet.

Du spør meg hva jeg husker fra familien min.

Jeg husker at pappa leste avisen.

Du spør meg hvorfor jeg tenker på ham.

Jeg savner ham, og jeg er trist.

Du spør meg hvorfor jeg er trist.

Jeg er trist fordi pappa er så langt unna, og jeg skulle ønske jeg kunne fly til ham som en fugl.

Tittelen er et samme n­ drag av hele diktet

IN

G SK

Gjentagelse: Du spør meg ...

VU

R

D

ER

Nga Bach Thi Tran flyktet alene fra Vietnam til Australia i 1970, uten faren sin, som ble igjen i landet. Da hun var 15 år og gikk på ungdomsskolen, skrev Nga dette diktet.

20

Hvert svar kommer med en ny detalj

Dialogen leder fram til det viktigste svaret i diktet

Skrivemåte

Jeg-personen = dikteren I dette diktet er forfatteren både forteller og hovedperson. Hun får hjelp til å beskrive følelsene sine ved hjelp av en fiktiv (tenkt) person som ­stiller spørsmål. Jeg-personen besvarer spørsmålene som om hun snakker direkte til den tenkte personen, omtrent som i et intervju.

Indirekte spørsmål På en indirekte måte lar jeg-personen leseren få vite at den oppdiktede intervjueren stiller spørsmål.

Mål:

M PL A

Et dikt «i fri form» er et dikt som ikke har rim eller en bestemt rytme.

Diktet skal uttrykke følelsene og budskapet til forfatteren.

Utforske strukturen og stilen i et dikt i fri form og skrive et slikt dikt selv.

SE

• Indirekte spørsmål: Du spør meg hva jeg drømte. (slutter med punktum) • Direkte spørsmål: «Hva drømte du?» (slutter med spørsmålstegn)

G SK

Personlig pronomen Det brukes tre slags personlige pronomen for å vise hvem jeg-personen snakker om eller snakker til: Første person: Dikteren snakker om seg selv:

• Jeg drømte at jeg ble en fugl.

Andre person: Dikteren snakker til den fiktive personen:

• Du spør meg hva jeg drømte.

IN

Tredje person: Dikteren snakker om en annen:

• Jeg savner ham …

ER

Stilen i diktet I dette diktet brukes gjentakelser («Du spør meg …») for å få fram et bilde av en person som liksom et ivrig barn spør «hvorfor?» mange ganger for å få svar.

D

Hovedideen i diktet Jeg-personen styrer dialogen mellom den fiktive personen og seg selv ved å la den fiktive personen gjenta ord som skal få jeg-personen til å fortelle flere detaljer.

• Jeg ville så gjerne ha vinger.

VU

R

• Du spør meg hvorfor jeg ville ha vinger.

• Med vinger kunne jeg fly tilbake til mitt hjemland.

Detaljene leder etter hvert fram til diktets hovedidé: hvorfor dikteren drømte om å bli en fugl.

21

5

M PL A

Skriv selv Skriv et dikt i fri form.

Idémyldring Diktet skal ha en jeg-person, men det behøver ikke være deg.

Bruk fantasien! Her er noen forslag:

BUDSKAP: Den beste måten å få en venn på er å være en selv.

Tro ikke på alt du hører.

SE

• Jeg skal bare ut en liten tur – Hvorfor skal ­personen ut? Hvor skal personen hen?

• Neste sommer – Hva skal personen gjøre da? Hvorfor skal han eller hun gjøre akkurat det?

G SK

Planlegg 1 Velg en skriveidé som du tror du kan bygge mange spørsmål og svar rundt.

• Hva er det viktigste du vil si i diktet?

• Hva slags følelse vil du gi uttrykk for? Eksempler: redsel, ensomhet, savn, glede, lykke, sinne, forventning. Hvilke ord passer til å beskrive følelsene dine?

2 Del ideer med en skrivekamerat.

• Forsøk å begynne med åpne spørsmål (slike som man ikke kan svare bare ja eller nei på). Hva passer det å begynne med?

ENSOMHET: Overgitt, alene, sveket, uenig, utrøstelig, ulykkelig, stille, usynlig

3 Samle ideene dine og noter nøkkelord i en skriveplan, slik som her (du kan gjerne bruke flere ruter).

Oppfølgingsspørsmål Spørsmål 2 skal passe til svaret på spørsmål 1

Svar

IN

Svar Hva slags svar passer til spørsmålet?

Oppfølgingsspørsmål

Siste svar Det viktigste du ønsker å si med diktet ditt

ER

Spørsmål Hvilket spørsmål vil du begynne med?

• Svaret på det siste spørsmålet skal overraske leseren, men det skal også passe sammen med det første spørsmålet i diktet.

• Ikke avslør slutten, kom heller ikke med for mange detaljer i det første svaret!

VU

R

D

Skriv et utkast Arbeid videre med skriveplanen din og bygg opp en dialog med spørsmål og svar.

• Skriv indirekte og direkte spørsmål. Husk å stille åpne spørsmål, for da unngår du ja- eller nei-svar.

• Gi leseren flere og flere detaljer for hvert nytt svar.

• Stopp opp iblant og tenk over hvilken følelse du vil uttrykke.

Velg ord som passer til denne følelsen.

• Bruk litt ekstra tid på å finne på en god tittel. Den skal passe til det siste svaret i diktet.

22

Tips • Selv om du bygger opp diktet ditt etter strukturen i modelldiktet, bør du bruke dine egne ideer, slik at leseren forstår at det er du som har skrevet diktet.

• Det skal kunne høres at du har noe viktig å fortelle.

M PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Hvilke tanker har han/hun etter å ha lest diktet ditt?

Be medeleven om å b­ eskrive en følelse.

• Er det siste svaret overraskende? Hvorfor? Hvorfor ikke?

• Er tittelen god? På hvilken måte i så fall?

• Gjør forandringer i teksten dersom du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Framfør teksten din

SE

Sjekkliste • Har du valgt direkte eller indirekte spørsmål? Sjekk at du har avsluttet ­spørsmålene med riktige skilletegn. Se «Stilen i diktet» på side 21.

• Har du brukt stor bokstav først i alle spørsmål og svar?

• Kan noen av spørsmålene besvares med ja eller nei? I så fall bør du gjøre dem om til åpne spørsmål.

G SK

Forfattere møter ofte publikum og leser dikt for dem. På den måten får ­publikum erfare hvordan dikteren selv viser følelser i diktene sine.

IN

Forbered deg Les diktet flere ganger. For hver gang flyter lesingen bedre.

• Øv til du leser uten å snuble i ordene.

• Tenk på at du skal formidle en tanke eller en følelse.

Dette skal høres når du leser.

• Bruk stemmen – ikke gjør grimaser – du skal få fram ­stemningen som ligger i diktet ditt.

D

ER

Selve framføringen Sitt gjerne på en stol mens du leser.

• Presenter deg for publikum, og få dem til å føle seg velkomne.

• Gjør en liten pause før du leser tittelen på diktet.

• La følelsen til jeg-personen komme fram gjennom måten du leser på.

• Avslutt med å takke publikum for frammøtet.

Tips

VU

R

Forandre stemmen slik at det kommer fram om du stiller spørsmål eller gir svar: • Les spørsmålene ivrig og kraftfullt.

• Les svarene på en måte som viser følelser – glede, lykke, sorg eller engstelse.

23

Argumentere – et leserinnlegg

M PL A

6

Nær venn anmelder fusk på basketballag

Leserinnlegg:

SE

Forbundet ble kontaktet av basketballstjernens beste venn, Jessica Fremmer. Fremmer uttalte at hun var ­bekymret for venninnen sin, og at noe måtte gjøres. En medisinsk ekspert fastslo at ­medisinene som Henriksen er beskyldt for å ta, lindrer astmaplager, men at de også kan ha prestasjonsfremmende effekt. Dessuten skal denne typen medisiner kun anvendes i ­nødssituasjoner – i motsatt fall er det risiko for at hjertet overbelastes. Ifølge sikre kilder snakker ikke de tidligere venninnene lenger sammen. n

G SK

Marina Henriksen, kaptein på Kurven ­basketballklubb, avla positiv dopingprøve etter at laget vant en internasjonal turnering i Spania i september. Det positive resultatet, som ble bekreftet ved en b-prøve, medførte at Kurven ble fratatt seieren og Marina Henriksen ble utestengt. Henriksen sier: «Jeg er ingen juksemaker. Jeg har aldri tatt noe som skulle gi meg urettmessige fordeler i idretten, men jeg har astma og må derfor ta spesielle medikamenter.»

IN

Hold idretten ren Marina Henriksens venninne gjorde rett da hun anmeldte henne.

Idrettsutøvere på elitenivået er helt klar over hvilke legemidler som er ­dopingklassifiserte, og de er ansvarlige for at prestasjonene deres er upåvirket av forbudte legemidler av noe slag. Dette må Henriksen ha kjent til.

Ikke føl skyld, Jessica! Du er et forbilde for sporten!

J. Råstad, Skoppum

ER

Venn eller plageånd?

Venner skal holde sammen i tykt og tynt!

Hvis Marina ga blaffen i reglene, så ville hun til slutt ha blitt avslørt av ­dopingkontrollørene. De foretar jo dopingtester fra tid til annen uten forvarsel.

Det er faktisk ikke en bestevenninnes sak å overta deres arbeid.

Jessica burde ha snakket direkte med venninnen sin, ikke gått bak ryggen hennes.

B. Frisk, Rogne I beste mening Enten Henriksen er skyldig eller ikke, er det tydelig at Fremmer var svært ­bekymret for venninnens helse og derfor tok en vanskelig avgjørelse.

Det kreves mye mot for å gjøre noe som man mener er riktig, selv om det innebærer at man selv blir mindre populær.

Jeg håper virkelig at Henriksen verdsetter vennskapet deres.

K. Rask, Bjerkvik

D

R

VU

24

Tittelen: hva avisartikkelen handler om

sen En side i avi es brev hvor lesern publiseres

Skribentens mening Argument som støtter meningen

Avslutning: meningen og argumentene gjentas med andre ord Ny innsender

Den som har skrevet innlegget Korte overskrifter som oppsummerer innholdet

Forsterk ende ord: virk elig

Skrivemåte

Mål:

Strukturen i leserinnleggene Overskriften i et leserinnlegg skal avsløre hva innsenderen vil si i teksten sin, for eksempel hvordan Fremmer er som venn.

• Venn eller plageånd?

M PL A

Bakgrunnen for leserinnleggene er hendelsen som gjengis i nyhets­ artikkelen. Avisens lesere har ulike oppfatninger av om det var riktig eller galt av Fremmer å anmelde Henriksen. Avisredaktøren har tatt inn tre leserinnlegg som viser tre forskjellige synspunkt på hendelsen.

Utforske strukturen og stilen i et leserinnlegg.

Skrive et eget ­leserinnlegg ut fra ­innholdet i en avisartikkel.

SE

I den første delen av innlegget påstås det at noe er på en bestemt måte.

Det høres ut som fakta, men det er bare innsenderens syn på saken. Eksempel:

• Venner skal holde sammen i tykt og tynt!

G SK

I den andre delen forklarer innsenderen hvorfor leseren skal tro på det som blir påstått.

Eksempel:

• Hvis Marina ga blaffen i reglene, så ville hun til slutt ha ...

I den siste delen av innlegget avrunder innsenderen med å gjenta det han eller hun vil si til leserne, selv om det brukes andre ord. Eksempel:

• Jessica burde ha snakket direkte med venninnen sin,

IN

ikke gått bak ryggen hennes.

ER

Tonen skal være oppriktig og god De tre skribentene skriver saklig og holder seg til emnet i overskriften sin. Tonen er god – ingen av innsenderne håner eller gjør seg morsom på bekostning av de som nevnes i nyhetsartikkelen.

Dette er det viktig å tenke over dersom man ønsker å få innlegget sitt på trykk i avisen.

Hjelpeverbene skal, må og bør I leserinnlegg blir ofte de modale hjelpeverbene skal, må og bør brukt for å vektlegge mening.

• Venner skal holde sammen i tykt og tynt!

D

• … dette må Henriksen ha kjent til.

VU

R

• Jessica burde ha snakket …

Still et spørsmål i tittelen Et spørsmål får ofte leseren til å bli nysgjerrig på svaret. Selv om overskriften «Venn eller plageånd?» ikke er formulert som et ekte spørsmål, tolker leseren det slik.

25

6 BARNAS DAGBL A

Skriv et leserinnlegg som viser hvordan du reagerer på en nyhetsartikkel.

Idémyldring Velg en avisartikkel fra en lokalavis eller fra en større dagsavis. Skriv om sport, underholdning, kultur eller noe annet som interesserer deg.

Mormor:

«Ikke flere nye ord!»

Ny lekeplass latterlig farlig

Dataspill er bra for hjernen

ny studie presentere

s

NRK slutter å vise

barneprogram

SE

Planlegg 1 Arbeid i grupper på tre eller fire. Utveksle ideer sammen.

• Bla gjennom en eller flere aviser, og let etter en artikkel som ­engasjerer deg.

• Les artikkelen. La en i gruppen lese høyt for de andre.

• Diskuter hva artikkelen handler om, og noter emner som dere kunne ha interesse av å skrive om. Slå opp ord du ikke forstår, slik at du vet om de er viktige eller ikke.

D

Skolebarn: «Vi får ikke frukt på skolen»

M PL A

Skriv selv

G SK

2 Velg hva du ønsker å skrive om.

• Hva er det viktigste du vil si med innlegget ditt? Kjenn etter hva du mener innerst inne.

• Begrunn synspunktet ditt. Tenk på hvordan du skal overbevise leseren.

Let i artikkelen etter momenter som støtter sitt syn.

3 Sorter notatene og lag en skriveplan, for eksempel slik:

Argument – ett avsnitt for hvert Begrunn meningen din: vær overbevisende.

IN

Innledning – første avsnitt Si hva du mener, klart og tydelig.

Avslutning – siste avsnitt Stå for det du mener: formuler en overbevisende sluttreplikk.

ER

4 Finn på en overskrift som fanger leserens interesse: • Den skal sammenfatte teksten med toppen tre ord.

• Overskriften skal passe til resten av teksten din.

VU

R

D

Skriv et utkast • Fatt deg i korthet. Hold deg til emnet ditt.

• Hvis du har mer enn ett argument, skriver du ett avsnitt for hvert argument – men fortsett å fatte deg i korthet.

• Skriv med overbevisning: Du skal virke sikker på det du mener, og på at argumentene dine treffer.

• Avslutt med en eller to setninger som får leseren til å huske på hva du mener.

• Undertegn innlegget ditt med for- og etternavn eller med pseudonym (oppdiktet navn).

26

Tips Alle som skriver, har sin egen måte å uttrykke seg på. Valg av ord og måten å formidle følelsene sine på forteller en hel del om den som står bak teksten.

• Velg bare ord som du forstår selv.

• Uttrykk deg på en vennlig måte, da kommer leserne dine til å interessere seg mer for det du skriver.

M PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Er tonen i innlegget ditt oppriktig og godt? Be om et eksempel.

• Hva tror medeleven at en avisredaktør vil stryke hvis teksten din må kuttes ned?

• Diskuter overskriften din. På hvilken måte henger den sammen med resten av teksten?

Kan den bli enda bedre?

• Gjør forandringer i teksten dersom du fikk gode tips i denne samtalen.

Framfør teksten din

SE

Sjekkliste • Har du brukt hjelpeverbene skal, må, burde eller bør? Hvis ikke, prøv å legge inn noen av dem i teksten din.

• I modellteksten brukes en del vanskelige ord. Sett ring rundt ord i utkastet ditt som du tror kan være skrevet feil, eller som kanskje har en annen betydning enn du mener.

Sjekk disse ordene i et oppslagsverk.

• Har du lagt inn noen forsterkende ord? Er noen av dem for sterke?

virkelig, faktisk, absolutt, neppe, nemlig, i det minste

G SK

Fra tid til annen er det debatter på tv. Deltakerne kalles «et panel». Lat som at du og ­skrivegruppa di er et slikt panel. Dere er invitert for å snakke om hva dere mener om et innlegg i en avisartikkel.

ER

IN

Forbered deg Be en venn fra en annen gruppe om å være program­ leder. Bestem hvordan han eller hun skal innlede.

Eksempel: «I dag skal vi høre hva panelet har å si om …»

• Les innlegget ditt flere ganger, til du kan framføre det lett og ledig.

• Øv på å lese overbevisende. Sett strek under ord som du vil betone ekstra.

• Øv på å lese slik at det virker som du virkelig mener det. Bruk kroppsspråk for å vise hvor sterkt du tror på det du sier.

VU

R

D

Selve framføringen Alle i gruppen sitter på den ene siden av et bord. Programlederen kan sitte eller stå og holde avisartikkelen i hånda.

• Programlederen begynner med å innlede til debatt. Så får ­paneldeltakerne ordet.

Tips • Når det er din tur, kan du begynne med å presentere deg på en Husk å være rolig, hyggelig og måte som gjør at publikum får tillit til deg. oppriktig. Når det er din tur til å holde • Vis respekt for meningene til de andre deltakerne i panelet. innlegg, kan du begynne med å si • Jeg er enig i at … men jeg syns …

• Det kan nok være slik som … påstår, men vi bør også tenke på …

27

7

M PL A

Fortelle – en realistisk historie Min venninne Cessi

VU

R

D

ER

IN

G SK

SE

Alt forandret seg da Cessi kom til skolen vår. Hun kom ikke da skoleåret begynte, slik som vi andre. Hun dukket naturligvis opp midt i en time et stykke utpå høsten, slik at alle kunne beundre henne mens moren hennes sto og snakket med læreren.

«Hvem er det?» peste Emma ved siden av meg. Det ante meg at jeg ikke ville få noen å være sammen med i storefri, og jeg fikk rett.

«Hvor ble det av deg?» spurte Emma da vi gikk inn etter pausen. «Hun er bare så kul! Hun fikk halve eplet mitt, og så viste jeg henne hvor doene er.»

«Høres kjempekult ut,» stønnet jeg ironisk. Jeg senket stemmen fordi ­læreren hadde begynt å snakke. «Men hvis du virkelig vil vite hvor jeg var, så satt jeg under treet vårt, der vi alltid pleier å være.»

Emma trakk på skuldrene.

«Det er vel ikke noe galt i å være hyggelig mot en ny jente,» sa hun ­selvtilfreds. «Alle andre var det også.»

«Ja, men derfor trenger vel ikke du være det, når alle andre er det,» hvisket jeg irritert tilbake.

«Forresten så burde du også ha vært med. Hun er så grei. Hun er …»

«Stille i klassen!» ropte læreren og så på oss.Vi ble stille fordi vi følte oss truffet.

Hver dag den uken skjedde det samme.

Alle (det vil si, alle bortsett fra meg) hang rundt Cessi hele tiden. Til og med guttene. Jeg kunne ikke med min beste vilje finne ut hva det var som gjorde at alle ble dratt mot henne. Hun var ikke direkte søt, selv om jeg var nødt til å innrømme at hun hadde flott hår.

Noe annet som jeg la merke til, var at jentene alltid lo når de var i ­nærheten av henne. Jeg hørte på hva hun sa, og hun virket verken spesielt hyggelig eller smart. Men jentene lo likevel.

Dette nevnte jeg for Emma en dag, men hun bare strakte på halsen og satte fram haka.

«Cessi,» sa hun til slutt og hørtes veldig overlegen ut, «Cessi har karmisera, og det kjenner jeg ingen andre som har.»

Jeg tror hun mente «karisma», og karisma betyr bare at folk vil henge med deg, uten at de helt vet hvorfor.

«Du er bare misunnelig,» fortsatte hun og gikk sin vei. Men Emma tok feil. Det var ikke misunnelse. Jeg var ensom og forlatt. Siden Cessi begynte på skolen vår, hadde jeg ikke noen bestevenn lenger.

ller nen forte Jeg-perso en ri to is n av h sin versjo

28

Jeg-personen forteller sin versjon av hva som ble sagt, og hvordan det ble sagt

Nytt avsnitt når en ny person sier noe

Dialogen får fortellin­ gen til å virke ekte

Problemet blir verre

Jeg-personens tanker og følelser gjør at karakteren virker ekte

Setningene begynner ikke likt og er også av ulik lengde

Skrivemåte

Hovedkarakterens versjon Leseren får bare vite jeg-personens versjon av hendelsen. Emma og Cessi opplevde antakelig hendelsen helt annerledes. Allerede i overskriften og i første setning er det tydelig hvem sin versjon som formidles.

Mål:

M PL A

Modellteksten er skrevet i jeg-form (første person), men jeg-personen er ikke nødvendigvis forfatteren selv. Hun kan like gjerne være en av ­arakterene i fortellingen. Hendelsene er realistiske – det som blir fortalt, kan ha hendt i virkeligheten.

Utforske strukturen og stilen i en ­realistisk fortelling og skrive en troverdig fortelling selv.

SE

• Min venn Cessi. Alt forandret seg da Cessi kom til skolen vår.

Fra hovedkarakterens hode Leseren kan høre jeg-personens stemme under lesingen. Stemmen gir personlighet til ­karakteren og får henne til virke ekte og spesiell. Jeg-personens ordvalg sier mye om hva slags innstilling hun har til den nye personen. Eksempel:

• Hun dukket naturligvis opp midt … … ikke direkte søt …

G SK

Andre slike ord er kanskje, dessverre, heldigvis, selvsagt.

En fortrolig tone – under fire øyne Jeg-personen snakker direkte til leseren og forteller om sine tanker og følelser på en åpen måte, slik man gjør når man deler hemmeligheter med en nær venn. Eksempel:

IN

• Jeg var ensom og forlatt.

Replikker Av og til fortelles det ordrett hva karakterene sier til hverandre. I modellteksten brukes ­anførselstegn («») i stedet for talestrek (–) for å skille ut det som blir sagt.

ER

• Direkte tale: «Du er bare misunnelig,» fortsatte hun og gikk sin vei.

I modellteksten er det en setning som beskriver innholdet i det jeg-personen sa, men leseren får ikke vite de nøyaktige ordene som blir brukt:

D

• Dette nevnte jeg for Emma en dag …

VU

R

Forskjellige måter å snakke på Skribenten varierer ordene som beskriver hvordan karakterene høres ut når de snakker.

Verbene som forteller hvordan man sier en replikk, kalles anføringsverb.

Eksempler på verb og adverb:

• stønnet jeg ironisk

hvisket jeg irritert

sa hun selvtilfreds 29

7

M PL A

Skriv selv Modellteksten er innledningen til en ungdomsbok. Ta utgangpunkt i en kjent barne- eller ungdomsbok, for eksempel Harry Potter eller Robinson Crusoe. Skriv historien om slik at leseren får et litt annet inntrykk av hendelsene enn de hadde fra før.

TIL SALGS

Idémyldring

SE

• Modellteksten – Hvordan ville Emma eller Cessi fortelle sin versjon av det som skjedde da Cessi begynte i klassen?

• En annen fortelling – Velg en hendelse i en bok som du har lest og kan veldig godt.

G SK

Planlegg Utveksle ideer med en medelev. Skriv ned nøkkelord når du får gode ideer.

1 Tenk gjennom hvilken hendelse du skal skrive om: • Hva er problemet? Hvem er med i fortellingen?

• Hvordan reagerer hovedkarakteren på det som skjer?

IN

2 Velg en jeg-person: en karakter fra fortellingen som kan gi leseren en ny måte å betrakte hendelsen på.

• Hvordan er jeg personen – hyggelig, nysgjerrig, sta …?

• Hvordan reagerer jeg-personen på det som skjer?

IKKE DET AT JEG BRYR MEG, MEN …

3 Noter ned de beste ideene dine i en skriveplan, for eksempel slik: Problemet • Jeg-personens syn på problemet

ER

Innledning • Hvem og hvor • La leseren forstå at det er et problem

D

Skriv et utkast Følg skriveplanen din og gjør om nøkkelordene til både ­fortellende tekst og replikker.

• Forestill deg at jeg-personen forteller muntlig til en venn som ønsker å vite hva som skjedde.

• Fortell på den måten og med de ordene som du mener at jeg-personen ville ha brukt.

• La jeg-personen fortelle leseren hva han eller hun sa til en annen karakter, og hva en annen sa til ham eller henne.

R

VU

Avslutning • Jeg-personens tanker etter hendelsen

30

Tips Hold deg til handlingen i den «riktige» fortellingen, men gjør forandringer i detaljene.  Kan vi merke hva jeg-personen vil at leseren skal tenke om det som hender?  Kan vi merke hva du ønsker at leseren skal tenke om jeg-personen?

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• På hvilken måte syns medeleven at fortellingen din er realistisk?

• Be kameraten beskrive med ett eller to ord hvordan din person reagerte på det som skjedde.

• Hva er det i fortellingen som får kameraten din til å tenke «nå forstår jeg hvorfor jeg-personen reagerte på den måten»?

• Gjør forandringer i utkastet dersom du fikk gode tips i samtalen.

M PL A

«Du er bare ­misunnelig,» ­fortsatte hun.

– Du er bare ­misunnelig, ­fortsatte hun.

Sjekkliste • Sjekk at du markerer replikker (direkte tale) på samme måte gjennom hele teksten.

• Har begynt med nytt avsnitt hver gang en ny karakter begynner å snakke?

• Har du variert setningene dine for å få liv i teksten? Les høyt og eksperimenter.

• Forteller anføringsverbene etter replikkene det du mener å si?

SE

G SK

Framfør teksten din

hviske, rope, spørre, gjespe, svare, stønne

Noen ganger er det godt å fortelle bestevennen sin om noe andre har sagt eller gjort mot deg. Lat som om du er jeg-personen din som snakker direkte til noen venner.

ER

IN

Forbered deg Tenk over hvordan din karakter ville ha opptrådt.

• Les teksten din flere ganger og lat som om du er karakteren.

• Finn ut hvordan stemmen til karakteren din skal høres ut: ­alvorlig, trist, morsom, glad, stille eller høylydt.

• Finn på et kroppsspråk som er spesielt for karakteren, for ­eksempel en vane mens hun snakker: at hun holder hendene i fanget, fikler med håret sitt eller sitter med beina i kors.

VU

R

D

Selve framføringen Still deg opp foran en gruppe elever.

• Innled med å si noe som sammenfatter det jeg-personen ­tenker etter hendelsen, for eksempel: «For noen dager siden ble jeg kjempeglad.»

• Tenk på at du er bokkarakteren som snakker om seg selv.

Legg derfor vekt på pronomen: jeg, meg, min.

Tips Opptre som om du venter at publikum oppfatter det som skjer på samme måte som deg. For eksempel kan du • snakke slik at de forstår om du er sint eller opprørt.

• Late som om du gråter hvis du er lei deg • lyse opp dersom du er fornøyd Men ikke overdriv, det blir bare komisk.

31

Beskrive – sammenligne fakta

M PL A

8

De lengste elvene Amazonas

Diagram: Illustrerer fakta

Nilen Glomma

Lengde i km

SE

Lengden på en elv måles fra «kilden», eller begynnelsen, til utløpet, som kalles ­«munningen». Når Nilens lengde måles, regnes også elva Kagera med, fordi den tømmer vannet sitt i Victoriasjøen.

en gir Innledning nformasjon bakgrunnsi r n teksten e om hvorda oppbygd

er Mellomtitl t yt n t re ­introdusere n e st k te avsnitt i

tilhører Fagord som sempel k e emnet, for ning, kilde, mun eelv tilførsel, sid

Nytt avsnitt for hver hovedtanke

VU

R

D

ER

IN

G SK

Verdens to lengste elver er Amazonas og Nilen. Amazonas i Sør-Amerika er 703 mil lang, mens Nilen i Afrika er 667 mil. Elvene er altså nesten like lange, men der slutter også likhetene. Her skal vi fortelle litt om ulikhetene.

Fallhøyde Amazonas begynner som en liten bekk i Andesfjellene, 5595 meter over havet. Nilens kilde er Victoriasjøen, Afrikas største innsjø, som ligger på en høyslette 1134 meter over havet.

Vannmengde På veien fra kilden til munningen tar Amazonas imot mengder med vann fra 1100 sideelver. Den største av dem er hele 330 mil lang!

Nilen har også mange sideelver, men bare to gir viktig vanntilførsel: Den hvite Nilen og Den blå Nilen. Den hvite Nilen er lengst, og den har også sin opprinnelse i Victoriasjøen. Etter omtrent 370 mil flyter den sammen med Den blå Nilen, som kommer fra Tanasjøen i Etiopia. Herfra kalles elva bare Nilen.

Mens vannmengden i Amazonas øker langs hele løpet, skjer det motsatte i Nilen. Det kommer naturligvis av antallet sideelever, men også av klimaet.

Amazonas flyter gjennom Brasils tropiske regnskoger, og der faller det ufattelige mengder regn. I de regnfattige områdene langs Nilen er det helt motsatt.

I tillegg fordamper også enorme vannmengder mens Den hvite Nilen flyter gjennom sumpområdene i det sørlige Sudan.

Munningen Amazonas renner ut i en traktformet vik ved Atlanterhavet.

Munningen er flere mil bred og over 100 meter dyp. Nå er vannmengden så stor at havet ikke klarer å bremse elva. Dermed spyles vannet med en veldig fart ut i havet.Vannføringen er så kraftig at vannet i havet smaker ferskt flere mil utenfor kysten.

Nilen, derimot, munner ut over et kolossalt delta i Middelhavet. Nildeltaet har blitt så omfangsrikt fordi vannmengdene fra elva blir bremset i møtet med vannet fra Middelhavet. I oppbremsingen har slammet som elva førte med seg, sunket til bunns.

Avslutning Amazonas inneholder 90 ganger så mye vann som Nilen.

Den virker mer som et hav enn som en elv.

Bildetekst

32

Avslutningen gir leseren en ny måte å betrakte Amazonas på

Skrivemåte

Mål:

Hva handler det om?

Overskriften forteller hvilket emne det dreier seg om. I innledningen får leseren vite hvilke to elver som blir sammenlignet, og hvorfor a­kkurat disse elvene er valgt ut (mye er likt, men de er likevel svært forskjellige).

SE

Mellomtitler viser hva som sammenlignes Vi får ikke vite alt om de to lengste elevene. Det fortelles bare om tre hovedområder der forskjellene er store og fascinerende, og kanskje ikke kjent for leseren. Rekkefølgen av mellomtitlene er logisk, fra kilden til munningen.

Utforske strukturen og stilen i en faktatekst.

Skrive en egen tekst som viser likheter og ulikheter ­mellom to ting.

M PL A

Teksten «De lengste elvene» er en faktatekst som sammenligner Amazonas og Nilen. Teksten forklarer forskjeller mellom verdens lengste elver.

G SK

Et avsnitt for hver hovedtanke Hvert avsnitt har én setning som beskriver hva avsnittet handler om. Den setningen står som regel øverst. De øvrige setningene i avsnittet gir flere detaljer om hovedideen. Nytt avsnitt gjør det enklere for leseren å forstå når en hovedtanke avsluttes og en ny begynner.

Et avsnitt kan ha bare én setning, men oftest er det mellom to og fem setninger. Det viktigste er at vi får nok informasjon til å tenke at teksten er interessant å lese.

IN

Sammenligne forskjeller Når man beskriver forskjeller er følgende ord fine å bruke: men, selv om, i motsetning til, tvert imot, på den ene siden … på den andre siden, mens, i stedet.

ER

• Mens vannmengden i Amazonas øker langs hele løpet, skjer det motsatte i Nilen

Kraftfulle adjektiv I teksten brukes adjektiv som viser leseren det store og mektige ved disse elvene. Eksempler på synonymer i teksten til ordet stor:

D

• ufattelig, kolossal, enorm

VU

R

Diagram Diagrammet viser lengden på verdens to lengste elver og Norges lengste elv. Diagram, tabeller og bilder brukes for å beskrive noe tydeligere enn det ville vært om det sto som tekst.

Bildeteksten gir viktig informasjon som leseren trenger når han eller hun skal lese videre i hovedteksten.

L AN DE SFJE

ST

I

T AVE H E LL

Skriv selv Skriv en faktatekst som sammenligner den største med den nest største innenfor et emne.

M PL A

8

Idémyldring Velg et emne som det er lett å finne informasjon om. Her er noen forslag:

• Steder – store innsjøer, høye fjell eller bygninger …

• Organismer – store dyr, raske dyr, høye trær …

Amazonaselva

Nilen

G SK

2 Finn fakta i forskjellige bøker eller på Internett.

Slå opp ord som du ikke forstår, slik at du kan ­forklare dem tydelig for leseren. Husk å sjekke flere informasjonskilder, så du er sikker på at ­informasjonen er riktig.

• Noter nøkkelord, se eksempelet til høyre på siden.

SE

Planlegg 1 Hvilket emne skal teksten din handle om – innsjøer, fjell, dyr eller noe annet?

• Finn ut navnet på de to største i emnet ditt.

• Finn ut hvor på jordkloden de to største befinner seg.

• • • •

regnskog 110 sideelver mer og mer vann renner fra vest til øst

• • • •

ørken bare to store sideelver mindre og mindre vann renner fra sør til nord

IN

3 Hva tror du leseren din syns er interessant å vite av det du har funnet fram til?

• Tenk på å velge ut informasjon som gir leseren ny kunnskap.

ER

4 Finn på mellomtitler til de fire områdene du vil skrive om. Sorter notatene dine i en skriveplan.

Tegn fire ruter i boka di og sett nøkkelord i riktig rute, for eksempel slik:

D

Innledning • Hva du skal sammenligne • Hvorfor du har valgt akkurat disse to

Andre mellomtittel (hva som sammenlignes) • Første avsnitt (hovedidé og detaljer) • Andre avsnitt osv.

Skriv et utkast • Innledningen skal gi leseren lyst til å lese videre i teksten og gi en liten smakebit på hva teksten handler om.

• Forsikre deg om at det du skriver i hvert avsnitt, utdyper det som mellomtittelen sier.

• Skriv slik at leseren forstår at du kan stoffet du skriver om.

• Lag en passende tittel til teksten.

R

VU

Første mellomtittel (hva som sammenlignes) • Første avsnitt (hovedidé og detaljer) • Andre avsnitt osv.

34

Avslutning • Ditt syn på informasjonen du har funnet.

• Finner du flest likheter eller forskjeller?

Tips Tenk over at en god avslutning av en faktatekst skal • forsterke inntrykket av teksten og understreke det som er viktig • hjelpe leseren til å se på emnet du skriver om, på en ny måte

G SK

Framfør teksten din

fjell + kjede = fjellkjede vann + mengde = vannmengde regn + skog = regnskog høy + slette = høyslette

SE

Sjekkliste • Hvordan markeres nytt avsnitt? Med mellomtitler slik som i modell­ teksten, eller med innrykk for hvert avsnitt? Sjekk at du har gjort dette likt gjennom hele teksten.

• Mange korte setninger etter hverandre gjør teksten vanskelig å lese.

Les setningene i et avsnitt høyt for deg selv og tenk over leseflyten.

• I modellteksten er det en del sammensatte ord. De skrives som ett ord.

Sjekk om du har gjort dette riktig.

AMAZONASELVA

M PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Fakta skal organiseres slik at det er lett å finne fram. Snakk sammen om rekkefølgen på mellomtitlene. Forstår medeleven hvordan du tenker?

• Hva syns kameraten din om emnevalget etter å ha lest teksten din?

• Er det noe i teksten din som kunne vært framstilt i et diagram?

Hvordan da, i så fall?

• Gjør forandringer i teksten dersom du fikk gode tips i samtalen.

Fram til 1900-tallet var det mange oppdagelsesreisende som kom til ­steder som den gangen var ukjente i Europa. Lat som du er en ­oppdagelsesreisende som skal fortelle om to interessante steder, dyr eller planter som du har oppdaget på en slik reise.

NEDBØR

ER

IN

Forbered deg Les teksten din for deg selv, til du kan den godt. Det skal høres at du selv forstår det du har skrevet, og kjenner fagområdet ditt godt!

• Øv på å lese navnene på stedene riktig.

• Gjør i stand et diagram som du bruker for å forklare publikum det du forteller om.

VU

R

D

Selve framføringen Hvis du har lyst, kan du kle deg ut slik at du ser ut som en slik oppdagelsesreisende.

• Presenter deg for publikum og si for eksempel: Tips «Jeg har akkurat kommet tilbake fra en lang og Måten du leser på, vil hjelpe publikum å spennende reise …» forestille seg de to største som et bilde i hodet.

• Snakk høyt slik at alle kan høre deg. Tenk på dem • Vis med kroppsbevegelser og ansiktsuttrykk at du engasjert i, og kjempeoverrasket over som ­sitter lengst unna! det du har oppdaget.

• Etterpå kan du be publikum om å stille spørsmål.

• Sett strek under forsterkende ord i teksten Hør godt etter og svar på en hyggelig måte. din. Disse ordene sier du med et ekstra trykk når du vender deg til publikum.

Det gir stemmen din variasjon, og hele presentasjonen blir mer interessant.

35

9

Fortelle – en biografi

M PL A

fien m biogra Tittel: hve andler om h

Wolfgang Amadeus Mozart 1756 1760

Kronologisk orden: hendelsene i tidsrekkefølge

Tredje person: det fortelles om Mozart og personer i hans liv

Sitater: hva noen har sagt, ordrett

tler på Kursiv: ti ene kk y musikkst

Parenteser rundt tekst som forklarer noe

D

ER

IN

G SK

SE

Wolfgang Amadeus Mozart blir født 27. januar i Salzburg i Østerrike.

Mozart begynner å ta pianotimer hos faren Leopold. Samme år skriver Wolfgang sitt første musikkstykke.

1762 Fra seksårsalderen og ti år framover er Mozart stadig på turné rundt om i Europa. Han reiser sammen med faren og sin eldre søster. Han spiller nå både orgel og fiolin. Dessuten er han en svært dyktig komponist. Allerede 14 år gammel begynner Mozart å skrive operaer.

1772 Det kommer en ny biskop til Salzburg, og Mozart blir konsertmester hos ham. I disse årene skriver Mozart mye forskjellig musikk, og han er ­overbevist om at det ikke fins noen komponist som er like flink som ham.

1781 Biskopen mener at Mozart er bortskjemt, og det oppstår uenighet ­mellom dem. Derfor forlater Mozart Salzburg. I det han forlater byen, sier han fornøyd: «Dette er min lykkedag!» Han flytter til hovedstaden Wien og håper på ansettelse ved hoffet.

1782 Mot farens vilje gifter Mozart seg med Constance Weber. Hun er ­datteren i familien hvor Mozart bor på hybel.

1783 Ved et besøk i Salzburg får Mozart vite at en venn, Michael Haydn, er altfor syk til å gjøre ferdig et musikkstykke som han har fått bestilling på.

Mozart tilbyr seg umiddelbart å sluttføre oppdraget for vennen.

1785 Mozart presenterer tre nye musikkstykker for faren og noen andre komponister som er på besøk. En av dem, Josef Haydn, tar Leopold Mozart til side og sier: «Sønnen din er den største komponisten jeg vet om.»

1786 Den humoristiske operaen Figaros bryllup gjør suksess i Praha, og ute på gatene nynner folk på musikken hans. Som en hyllest til sitt kjære ­Praha-publikum komponerer Mozart sin berømte Praha-symfoni.

1787 Beethoven (tysk komponist) tar timer hos Mozart.

1788 I løpet av seks sommeruker skriver Mozart de tre store – og siste – symfoniene sine (musikk for orkester).

1789 I en kirke i Tyskland hører Mozart et musikkstykke av Bach og sier: «Her er det noe å lære.»

1791 Mozart får bestilling på et rekviem (en dødsmesse) som oppdrags­ giveren skal ha til sin kones begravelse. Oppdragsgiveren vil påstå at det er han selv som har skrevet musikken, og betaler Mozart litt ekstra for dette.

Men Mozart rekker aldri å bli ferdig med denne musikken, heller ikke å gi messen et navn. Han dør i Wien 5. desember, bare 35 år gammel.

VU

R

Mozart etterlater seg 626 kjente verker.

Kilder: Great Lives, NE; Mia Jansson (musikklærer)

36

Kilder: hvor i­nformasjonen om Mozart er hentet fra

Skrivemåte

Hva inneholder biografien En biografi kan fylle en hel bok, men den kan også være kort.

Modellteksten er eksempel på en kort biografi hvor det er plukket ut viktige hendelser og gitt fakta om disse. Det er ingen unødvendige ­detaljer. Leseren skal forstå at Mozart var et musikalsk vidunderbarn, og at han var høyt verdsatt som komponist.

M PL A

Mål:

En biografi handler om en annen enn forfatteren selv.

Det som fortelles, har skjedd i virkeligheten.

Utforske strukturen og stilen i en ­biografi og skrive en biografi selv.

SE

Kronologisk rekkefølge Informasjonen i en biografi presenteres alltid i kronologisk orden – slik det hendte i virkeligheten. I modellteksten blir kronologien tydelig ved at det er satt årstall foran hver viktige begivenhet i Mozarts liv, fra fødsel til død.

G SK

Verbform Tekster som gjenforteller noe som har hendt, skrives vanligvis i preteritum (fortid). Likevel er modellteksten i presens (nåtid). Det gir inntrykk av at ­forfatteren rapporterer om hendelsene i det de virkelig skjer.

• … ute på gatene nynner folk …

IN

Sitater Forfatteren tar med ord som gjengir nøyaktig det noen har sagt. Slike sitater brukes for at teksten skal bli mer virkelig for leseren. Ordene som blir sitert, står mellom sitattegn (anførselstegn). Eksempel på et sitat som viser hva noen mente om Mozart:

• «Sønnen din er den største komponisten jeg vet om.»

ER

Parentes Av og til er det viktig å forklare et faguttrykk eller gi litt mer informasjon om en person. Slik tekst kan legges til i en parentes.

• Mozart får bestilling på et rekviem (en dødsmesse) …

VU

R

D

Stor eller liten bokstav Alle egennavn i teksten begynner med stor bokstav: navn på personer, steder og navngitte musikkstykker. Ordet Praha-publikum er ikke et egennavn, men det skrives likevel med stor forbokstav. Regelen sier at hvis den første delen av et sammensatt ord er et egennavn, skal ordet staves med stor forbokstav og bindestrek mellom de to leddene. Sammensatte ord med egennavn som er veldig vanlige og lette å lese, skriver vi derimot som oftest med liten ­forbokstav og uten bindestrek, som salamipølse og osloborger.

37

9

Berømte

M PL A

Skriv selv Skriv en kortfattet biografi.

Idémyldring Du kan skrive om en nålevende eller en avdød person.

Forslag:

MUSIKERE

• forfatter, idrettsutøver, musiker, forsker, oppdagelsesreisende, skuespiller ­

G SK

2 Bruk spørsmålene fra oppgave 1 for å søke etter informasjon. Søk på Internett eller i oppslagsbøker, eller snakk med noen som kan fortelle om din person. Jo mer du vet om personen, desto lettere er det å velge ut interessante fakta.

• Noter ned nøkkelord etter hvert som du finner informasjon. Ikke tenk på rekkefølgen nå. Tegn opp en tabell med en ny spalte for hvert årstall, for eksempel slik:

Når og hvor ble personen født?

Hvilke hendelser førte til ­forandringer i personens liv?

Hvem har påvirket personen?

Var personen lykkelig eller ulykkelig?

SE

Planlegg 1 Velg en person som interesserer deg.

• Fortell skrivekameraten din hvorfor du syns denne personen er spesielt interessant.

• Hjelp hverandre med å stille spørsmål som teksten skal gi svar på.

1958

2008

1980

1966

Informasjon (Obs! Person og fakta er oppdiktet)

født i London, pappa John, mamma Wilma, storesøster Olivia

vant pris for oppdagelser innen kjemi

studerer kjemi i USA

brakk lårhalsen i en sykkelulykke

Kilde (Obs! Kildene er oppdiktet)

Oppslaget på side 23

Internett www. science.com

Vitenskap side 152

Internett www. greatlives. com

IN

Årstall

ER

3 Du har sikkert funnet mer informasjon enn du kan bruke i teksten din.

• Velg bare fakta som forteller noe viktig om personen din.

4 Ordne faktastoffet du vil bruke i kronologisk rekkefølge, for eksempel slik:

D

Årstall Informasjon Kilde

1980 Studerer kjemi i USA Vitenskap side 152

Skriv et utkast • Skriv årstallet først på linjen.

• Bruk nøkkelordene på linjen med informasjon som grunnlag for biografien din.

• Legg til mer informasjon der det passer.

Kanskje du har funnet et sitat som egner seg?

R

VU

1958 Født i London Oppslaget på side 23

38

2008 Vant pris for oppdagelser innen kjemi www.science.com

Tips Det er en spesiell grunn til at du har valgt å skrive om personen din. Les utkastet ditt høyt for deg selv.

• Hva vil du at leseren skal tenke om personen etter å ha lest teksten din?

M PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Hva er det som gjør at personen din er interessant eller spesiell?

• Be medeleven om å nevne en viktig begivenhet i denne personens liv ut fra teksten din.

• Be medeleven om å forklare faguttrykk som du har brukt. Hvis noen ord eller uttrykk er for vanskelige, kan du forklare dem i en parentes.

• Gjør forandringer i teksten dersom du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Forskjellig, leksjoner, bortskjemt

SE

Sjekkliste Gjennomgå utkastet ditt på egenhånd eller bytt tekst med en medelev.

• Har du skrevet ned hvilke kilder du har benyttet? Hvis ikke, så gjør det på slutten av biografien.

• Har du skrevet biografien i presens eller preteritum? Sjekk at du ikke skifter verbtid uten at det er en grunn for det.

• Hvis du har med sitat, skal de stå i anførselstegn. Se «Skrivemåte» side 37.

• I modellteksten er det flere ord med skj og sj-lyd. Sjekk i teksten din om du har stavet ord som begynner med skj- og sj-, riktig

G SK

... og betaler Mozart litt ekstra for dette.

Han hadde nemlig alltid knapt med penger, fordi han levde et liv i luksus.

Framfør teksten din

Mange syns det er interessant å få vite mer om personer som er berømte av ulike grunner. Nå skal du fortelle om din person for et publikum som kanskje ikke vet like mye som du om personen.

ER

IN

Forbered deg Les fortellingen din høyt for deg selv til du er sikker på at du leser lett og ledig.

• Øv på å lese så sakte at du ikke går surr i årstall og hendelser.

• Tenk på at det skal høres på stemmen din om personen har medgang eller motgang i livet.

• Vær nøye med å lese egennavn korrekt.

• Skriv navnet på personen din på et stort ark eller en plakat. Skriv også opp de viktige årstallene.

VU

R

D

Selve framføringen Plasser deg ved siden av arket eller plakaten din.

• Begynn med å presentere deg for publikum og si hvem du skal fortelle om.

• Les teksten din og pek på aktuelle årstall. Gjør pause mellom hver hendelse.

• Vis at du syns det er hyggelig å fortelle om personen du har skrevet om.

Tips Der det passer, kan du legge inn litt ekstra informasjon – noe som du fant ut da du leste om personen, men ikke tok med i biografien.

39

10 Fortelle – en historisk fortelling

M PL A

Hanna og det gylne silkebåndet

ar rfatteren h Fantasi: Fo a n n a H kteren skapt kara

Fakta: Det fantes en frisør på Maiden Lane på 1790-tallet. Han hadde en sønn

Fakta: Barbereren pleide å stille ut sønnens malerier i vinduet

Metafor: Forfatteren kaller solens speiling i vannet for gull

Fantasi: Dialogen er diktet opp for å gjøre hendelsen interessant

Forfatteren ­beskriver h vordan gutten ser ut når han får en god idé: et stort sm il bredte seg …

Dette skjer senere i fortellingen

VU

R

D

ER

IN

G SK

SE

Hanna våknet grytidlig. Maiden Lane! Hva gjorde hun her? Hun forsøkte å rette seg opp, men falt mot glassruten. Da hun åpnet øynene, stirret hun rett inn i mørket i en stengt barbersalong bak vindusruta.Ved siden av ansiktet hennes i butikkvinduet var det flere malerier.

Noen rørte seg inne i lokalet. Det var gutt. Gutten fra i går! Han hadde malingsflekker på knebuksene sine. Kunne dette være hans malerier, da?

For å dempe uroen sin tvang Hanna seg til å se på maleriene. Øynene hennes festet seg ved maleriet av elva. Selv om Themsen bare var et kvartal unna, gikk hun sjelden dit. Likevel trollbandt dette bildet henne. Den viste et elveløp som minnet om et glitrende silkebånd som slynget seg i vannet. Sola hadde rørt ved vannet med langfingeren og tegnet en gyllen sti som ledet bort i det fjerne.

Gutten sto i døra.

«Jeg så at du sov i stad. Nå trodde jeg du hadde gått din vei.»

Hanna spente musklene som om hun skulle løpe av sted, men han sa: «Ikke gå. Du så visst på maleriene.»

«Jeg, hm … dette … dette med gull…,» mumlet Hanna.

«Liker du det? Gull på vannet. Underlig å se på, skjønner du. Jeg er lærling og skal bli kunstner,» ­fortalte gutten.

Han så på Hanna og et stort smil bredte seg over ansiktet hans.

«Vent her,» hvisket han. Etter en liten stund kom han tilbake med et trefat med brødleiver, en stor ostebit og et beger med eplemost. «Jeg må gå nå,» sa gutten.

«Jeg vil at du skal ta med deg maleriet.» Han gikk inn og løsnet lerretet fra ramma.

«Takk,» mumlet hun og gjorde et forsøk på å neie.

«William!» Ropet kom ovenfra. Gutten lukket døra mellom dem.

---Hanna kjente i kjolelomma og dro fram den sammenbrettede lerrets­duken som hun holdt gjemt der. Det var et maleri av en elv med solstråler som ­glitret i vannet. Øynene hennes gransket bildet og stanset ved de to ordene som sto ­skrevet i det ene hjørnet. Hun hadde lært seg alle bokstavene nå og begynte å sette dem sammen til ord.

«W,» leste hun. «William.» Det andre ordet begynte med T. «Turner. William Turner, jeg håper du holder fast ved drømmen om å bli kunstner,» tenkte hun.

40

Gutten, William Turner, var en berømt kunstner som levde fra 1775 til 1851

Skrivemåte

Tid og sted Det oppdiktede miljøet skal føre leseren tilbake til 1790-tallet.

Stedene som blir nevnt, er virkelige, og vi vet at de eksisterte på den tiden:

• Maiden Lane! Hva gjorde hun her?

Utforske strukturen og stilen i en ­historisk fortelling og skrive en ­historisk fortelling selv.

SE

• … Selv om Themsen bare var et kvartal unna …

Mål:

M PL A

I fortellingen om Hanna og det gylne silkebåndet blander ­forfatteren inn fakta i en diktet historie. Den handler om en jente som levde i Londons gater på 1790-tallet. Modellteksten er to utdrag fra den fortellingen.

G SK

Karakterer Historiske fortellinger kan ha både oppdiktede og virkelige personer.

I modellteksten er Hanna diktet opp. Hun møter en ung gutt som heter William Turner. Dette er en virkelig historisk person.

William Turner ble en av Englands største kunstnere, men hans møte med Hanna er oppdiktet. Forfatteren har brukt en virkelig kunstner for å gjøre historien interessant og troverdig.

IN

Slik det var på 1700-tallet Det brukes gammeldagse ord både i den fortellende teksten og i ­replikkene. Ordene hjelper leseren å forestille seg hvordan livet kunne være for vanlige barn før i tiden.

• Han hadde malingsflekker på knebuksene sine.

ER

• … et trefat med brødleiver, en stor ostebit og et beger med eplemost.

D

Skape bilder hos leseren En metafor er et språklig bilde. Når du bruker slike bilder i teksten din, hjelper du leseren å forestille seg noe som er ukjent, gjennom det som er kjent.

VU

R

• Metafor: … Den viste et elveløp som minnet om et glitrende silkebånd …

41

10

M PL A

Skriv selv

Skriv et kapittel i en fortelling der handlingen utspiller seg for lenge siden.

Idémyldring Velg en epoke du har lest om i historietimene på skolen. Forslag:

• vikingtiden, middelalderen, dansketiden

SE

Planlegg 1 Hva må du vite mer om for å kunne skrive en fortelling som utspiller seg på den tiden du har valgt.

Snakk med skrivekameraten din og finn ideer sammen med ham eller henne.

• Let i lærebøker og faktabøker, noter ned alt du får vite om klær, frisyrer, bygninger, penger …

2 Skap en oppdiktet hovedkarakter som leserne dine skal like godt: en oppdiktet person som kunne ha levd på den aktuelle tiden, for eksempel en trell, en skomakerlærling, en kjøpsmannshustru, et barn …

G SK

3 Skriv en liste med navn på virkelige personer som fantes på den tiden, for eksempel en kongelig, en ridder, en kunstner.

• Hvem av de historiske personene på listen skal hovedkarakteren din møte?

4 Nå er det på tide å finne ut hva kapitlet ditt skal handle om.

• Noter nøkkelord i en skriveplan, for eksempel slik: Beskriv møtet • Hvem møter karakteren din?

• Hvordan treffes de?

• Hva skjer under møtet?

IN

Presenter hovedkarakteren • Hvem er det?

• Hvor er karakteren?

• Hvorfor er karakteren akkurat der?

Etter møtet • Hva tenker hoved-­ karakteren om møtet?

5 Legg inn flere detaljer i skriveplanen.

• Hvilke lyder kan høres?

• Kjenner hovedkarakteren noen dufter?

• Ser han eller hun noe merkelig?

ER

Det knaste under føttene.

Han slo opp paraplyen.

På fatet lå et berg av epler.

Hun spiste som en hest.

VU

R

D

Skriv et utkast Følg skriveplanen og gjør om nøkkelordene til ­interessante setninger og replikker.

• La leseren forstå at hovedkarakteren ikke kjenner ­personen han eller hun møter.

• Veksle mellom fortellende tekst og dialog.

• Alt som beskrives, må ha skjedd på den tiden du ­forteller fra – ingen tv eller lignende.

42

Tips Skap bilder i leserens hode! Legg til detaljer som hjelper leseren å forstå om det var grus på bakken eller rullesteiner eller gress, om det var fuktig eller tørt. Eksperimenter med ord og formuleringer – prøv med en sammenligning eller metafor også!

M PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Be om å få eksempler på historiske fakta i teksten din. Er det noe mer ­medeleven din vil vite? Hva? • Diskuter på hvilken måte kapitlet ditt er leseverdig: Er det selve hendelsen, eller er det måten du forteller på?

• Gjør forandringer i teksten dersom du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Gutten fra i går!

G SK

SE

Sjekkliste Gjennomgå utkastet ditt på egen hånd.

• Er det helt tydelig hva som er replikker og hva som er annen tekst i fortellingen? Har du markert replikkene med talestrek eller anførselstegn?

Gjør det likt gjennom hele teksten.

• Et avsnitt blir ofte lettere å lese hvis setningene varieres: spørsmål, påstander, lange og korte setninger. Eksperimenter litt for å få mer liv i teksten din.

Husk at du kan bruke utropstegn for å vise sterke følelser som glede og overraskelse.

• Sjekk att alle navn på steder og virkelige personer er stavet riktig.

Framfør teksten din

Lat som du er guide på et historisk museum. Du skal gjengi ­fortellingen din for en gruppe skoleelever som skal sette seg inn i hvordan det var på den tiden du forteller om.

ER

IN

Forbered deg Les fortellingen din høyt for deg selv til leser uten unødige feil.

• Marker der du har brukt litt gammeldagse eller sjeldne ord, og sjekk at du uttaler ordene riktig.

• Øv på å lese med en stemme som viser om hovedkarakteren din er glad eller redd i møtet med den historiske personen.

VU

R

D

Selve framføringen Samle gruppen du skal guide. Lat som dere står akkurat på det stedet hvor hendelsen skjedde.

• Presenter deg for gruppen, og få dem til å føle seg velkomne til denne omvisningen.

• Rett deg opp i ryggen og se på tilhørerne Tips dine. Snakk rett fram, slik at stemmen din Nesten alle er litt nervøse for å lese høyt foran høres godt. publikum. Den beste måten å redusere nervøsiteten på • Ikke fikle med noe annet samtidig som du er å øve godt før man leser. Det er smart å puste riktig: leser – gruppen kan ikke konsentrere seg hvis • Trekk pusten dypt før du begynner å lese.

• Se opp et sekund hvis du merker at du leser for raskt du virker ukonsentrert. (man leser ofte for raskt når man er nervøs).

43

11

Argumentere – to motstridende oppfatninger

M PL A

Bør gruvedrift tillates i Antarktis?

ålet spørsm res : n le e ute Titt al disk som sk

Bakgrunn Antarktis har store forekomster av mineraler og olje. Enkelte mener at disse ­r ikdommene bør utvinnes ved gruvedrift, men i Antarktis-avtalen (en avtale om beskyttelsesregler som 45 land har undertegnet) står det at forbudt å bore etter slike forekomster fram til 2048.

Mellomtitler gjør det lettere å følge diskusjonen

G SK

SE

Derfor bør gruvedrift tillates Vi trenger mineraler som jern og kobber for å kunne lage saker og ting som ­menneskene har behov for. Olje og kull gir energi og varme til boliger og ­fabrikker. Men disse naturressursene er i ferd med å ta slutt på jorden. Oljen holder kanskje i 30 år til, mens lageret av kull og jernmalm vil vare lenger, men også disse vil gradvis ta slutt. Derfor hevder enkelte at det er sløseri med ressursene å la verdifulle forekomster bli liggende under jorda i Antarktis.

Et annet argument er at bare 45 land har undertegnet avtalen. Det fins dermed 150 land som er i stand til å bore etter mineraler og olje i Antarktis, disse landene er ikke bundet av regler for hvordan man driver gruvevirksomhet uten å forstyrre miljøet.

Innledningen gir bakgrunn for hvorfor spørsmålet stilles

VU

R

D

ER

IN

Derfor bør gruvedrift ikke tillates Miljøet i Antarktis er følsomt og vil ikke tåle gruvedrift. De få besøkende i dag er forskere og små turistgrupper. Miljøforstyrrelsene er derfor små. Mange mener det er livsviktig at vi i det minste har ett sted på jorden som ikke forstyrres av ­menneskelige naturinngrep. Antarktis er jordens siste virkelig store villmarksområde.

Dessuten vil gruvedrift i Antarktis være komplisert, farlig og dyrt. Fartøy kan bare nå fram til Antarktis om sommeren – om vinteren er havområdet islagt, og om høsten og våren er reisen risikofylt på grunn av isfjell i havet. Så selv om ­gruvedriften kan gjøres på en tryggere måte, vil transporten av mineraler være svært farlig, og den vil trolig koste mer enn verdien av mineralene.

Avslutning Etter å ha tenkt gjennom argumentene på begge sider sitter jeg igjen med to sterke argumenter for ikke å tillate gruvedrift i Antarktis. Det første er at gruvedrift vil skade miljøet, og det andre er at det vil bli for kostbart.

Kilder: Antarktis, et truet kontinent (artikkel 2009)

44

Argumenter for gruvedrift

Argumenter mot gruvedrift

Teksten er skrevet i presens, bortsett fra der det er en grunn til å bytte verbets tid

Forfatterens personlige syn på saken

eren or forfatt Kilder: hv nen o sj a t inform en st har funne k te i t k som er bru

r

Skrivemåte

Mål:

SE

Vær nøytral Diskusjonen tar utgangspunkt i et spørsmål som kan besvares med ja eller nei, og presenterer argumentene for og imot gruvedrift i Antarktis. I en diskusjon er det viktig at argumentene på begge sider av saken får om­ trent like mye plass, og at de presenteres saklig. Det viser at den som skri­ ver, er upartisk – han eller hun tar ikke stilling. Først i avslutningen får leseren vite hvilket syn forfatteren har kommet fram til.

M PL A

En diskusjon tar for seg ett emne. I modellteksten er emnet tydelig for­ mulert som et spørsmål i overskriften. Det er dette spørsmålet – og ikke noe annet – som diskuteres i denne teksten.

Utforske strukturen og stilen i en ­argumenterende tekst.

Skrive en egen tekst med argumenter for to motstridende oppfatninger.

Hva vil forfatteren?

Forfatteren har valgt ut et argument for å underbygge oppfatningen som presenteres.

Slike argumenter kan være fakta eller egne meninger. Siden begge parters syn i saken er presentert, skal leseren kunne gjøre seg opp en selvstendig mening om spørsmålet.

G SK

• Fakta: Men disse naturressursene er i ferd med å ta slutt på jorden. (dette vet vi med sikkerhet) • Egen mening: … det er sløseri med ressursene … (det er en av meningene om saken) Vekke følelser Den som argumenterer, bruker ofte sterke uttrykk som påvirker følelsene. Eksempel:

IN

• nødvendige, verdifulle, livsviktig, risikofylt

Den som argumenterer, kan også få andre til å føle seg skyldige. Eksempel:

ER

• … at vi i det minste har ett sted på jorden som ikke forstyrres av menneskelige naturinngrep. («Nå må vi skjerpe oss.»)

Verb som viser meninger I modellteksten brukes verbene hevder og mener som variasjoner av verbet syns. Det er viktig å skape variasjon i teksten. Det gjør den mer interessant. Eksempler på slike ord:

D

• tror, påstår, antar, tenker, ønsker, frykter, preges av

VU

R

Pronomen som viser hvem som mener noe Det sies ikke direkte hvem som mener noe, men det brukes ubestemte ord som enkelte, noen, mange. Andre slike ord er:

• alle, noen, en del, en og annen, et fåtall, andre, adskillige 45

Skriv selv Skriv en tekst som diskuterer et spørsmål eller en problemstilling.

M PL A

11

Idémyldring Velg et emne som du syns det er viktig å ta stilling til, og som du vet det er ulike meninger om (ellers blir det jo ingen diskusjon). Forslag:

• Husdyr – dyr i byen, dyr som forlates om sommeren • Godteri på skolen – på klasseturer, i timene

SE

Planlegg Utveksle ideer med én eller to skrivekamerater.

1 Velg emne og spørsmål som du vil diskutere.

• Still spørsmålene slik at svarene kan sorteres i to grupper, de som sier «ja, det syns jeg», og de som sier «nei, det syns jeg ikke».

G SK

2 Tenk gjennom hvilke argumenter de som er for og de som er imot, kan ha.

• Les om emnet ditt i oppslagsverk, eller snakk med noen som har kunn­ skap og meninger om det. Sammenlign informasjonen. Slå opp ord som du ikke forstår, og som kan være viktige for diskusjonen. Når du skriver, skal det merkes at du kan emnet ditt godt.

3 Sorter notatene og lag en skriveplan, for eksempel slik: Argument for det ene synet 1 Det viktigste argumentet først 2 3

Argument for det andre synet 1 Det viktigste argumentet først 2 3

Avslutning • Ditt syn på saken • Begrunne meningen din

ER

IN

Innledning • Spørsmålet som skal diskuteres • Bakgrunn – et problem

VU

R

D

Skriv et utkast Følg skriveplanen og skriv en diskusjon som overbeviser leserne om at du har noe viktig å si.

• Begynn med argumentene.

• Tenk over at du ikke argumenterer for ditt eget syn, men presenterer ­andres argumenter. Legg fram begge sidene av saken tydelig og saklig.

• Tenk over at innledningen og avslutningen skal «ramme inn» all ­argumentasjonen i saken – det vil si begge synene som kommer fram.

• Hvis du har mer enn ett argument, skriver du det i et nytt avsnitt for hvert argument – men fortsett å fatte deg i korthet.

• Ikke kom med nye faktaopplysninger i avslutningen.

46

Tips Det er ofte lettere å skrive innledningen til slutt, fordi du kan se tilbake på teksten og se hva leseren trenger å vite fra begynnelsen.

viktig, betydningsfull, uerstattelig nødvendig

G SK

Framfør teksten din

Det fins altså …

Dessuten …

SE

Sjekkliste • Fordi du diskuterer et spørsmål som alltid er aktuelt, skal du skrive i presens. Har du gjort det i hele teksten? Hvorfor ikke, i så fall?

• Hvilke kraftfulle uttrykk, verb og pronomen har du brukt?

Se «Skrivemåte» side 45.

• Sett ring rundt ord som du ofte staver feil. Slå opp ordene i ordlisten.

M PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• En diskusjon skal presenteres tydelig, saklig og upartisk. Be om et ­eksempel fra teksten din.

• Har du sagt noe i avslutningen som du ikke har nevnt tidligere i teksten? Stryk det, eller flett det inn i hovedteksten.

• Setningene i et avsnitt skal henge sammen på en måte som hjelper ­leseren å følge tankerekken din – de skal ikke hoppe fra det ene til det andre. Hvordan syns medeleven at du lykkes med det?

• Gjør forandringer i teksten dersom du fikk gode tips i denne samtalen.

Klassen er med på en radiodebatt om emnet du har skrevet om.

Du skal presentere teksten din for elever på din egen alder og få fram synspunktene dine på best mulig måte.

ER

IN

Forbered deg Les teksten din flere ganger til du leser lett og ledig. Øvelse gjør mester!

• Øv på å lese skilletegnene slik at det «høres» i lesingen. Det hjelper deg å unngå å lese for fort, og tilhørerne henger med i tankerekkene i teksten.

• Legg også inn en kort pustepause ved nytt avsnitt. Da får publikum tenke gjennom det du sa.

• Det skal høres i lesingen at du selv forstår det du snakker om.

VU

R

D

Selve framføringen Rett deg opp i ryggen, og sørg for at arkene du leser fra, ikke skjuler ansiktet ditt.

• Presenter deg, og les innledningen. Nå skal lytterne overbevises om at du har noe viktig på hjertet som det er verdt å høre på!

• Se så utover publikum et sekund før du leser argumentasjonen.

• Når du har lest hele teksten, takker du publikum på en fin måte, uten å overdrive.

Tips • Les tydelig og saklig, men også med variasjon. Legg vekt på ord som knytter sammen tankerekker: dessuten, derimot, altså, men. Det skal høres at du er engasjert i temaet.

• Publikum skal ikke merke din personlige mening før du kommer til avslutningen.

47

Fortelle – en fortelling rundt et symbol

M PL A

12

Sjalet

VU

R

D

ER

IN

G SK

SE

Om kveldene satt Juanita på den svale verandaen og lyttet til doña Rosa, en gammel kvinne med dype rynker som virket som hun var tusen år gammel og tusen år klok. Den gamle kvinnen fortalte fantastiske historier om mayafolket og aztekerne, og de enorme trappetrinnspyramidene som de bygde til gudene sine. Nå lå disse oldtidsbyggverkene skjult av jungelen og fjellene rundt.

Men det var sjalet som først dro Juanita mot doña Rosa. Det var vevd i rødt fra solen, gull fra månen og sølv fra stjernene, og mønsteret var svært innviklet.

Hun satte seg nærmere den gamle kvinnen og betraktet sjalet med et ­utforskende blikk.

– Jeg ser at sjalet mitt interesserer deg.

– Betyr mønsteret noe spesielt? spurte Juanita.

– Ingen vet dette med sikkerhet, svarte doña Rosa, – men en historie som har gått i arv i slekten min, forteller om et sted der aztekerne gjemte verdifulle edelstener og gull som de hadde tatt fra Cortés’ hensynsløse spanske armé.

Mens de snakket, tok doña Rosa av seg sjalet, og sammen kikket de nærmere på mønsteret og motivene. Midtpartiet var dominert av noe som lignet en lang elv med mange sideelver. Hver sideelv sluttet med et motiv i form av en ­mystisk fisk, en padde, en øgle eller en jaguar. Det var som om hovedelven var skapt av slanger som slynget seg omkring, og hodene deres ble til dyremotiver. Øynene på dyrene blinket som edelstener av smaragd, turkis eller rubin. På den lengste spissen av det trekantede sjalet møttes to ormehoder, og bak hodene deres steg solen, stor og gul. Solens midtpunkt var dekorert med en smaragd.

– Tror du, undret Juanita, – at sjalet ditt er et kart over en pyramide? Kan det være en slangepyramide? Kanskje slangene vokter skatten til forfedrene dine?

Doña Rosa så alvorlig ut.

– Du skal ikke bry deg for mye om dette sjalet. Fantasien og nysgjerrigheten din kommer til å skape problemer for deg.

Men for Juanita fikk sjalet en ny og viktig betydning. Hun ville ikke finne ro før hun fikk svar på hvilken hemmelighet som skjulte seg i det gåtefulle mønsteret.

48

den vsnitt er Første a karak­ enen» – første «sc r, tid og sted tere

Gjenstanden (sjalet) kommer inn i fortellingen

Adjektiv får sjalet til å virke spesielt: mystisk, lengste

: Hva Mysterium symbol er sjalet et etyr va for? H b ret? e st n ø m re

fa Varsel om

Hovedkarakterens mål

Skrivemåte Mål:

M PL A

Iblant bruker vi symboler når vi skriver. Slike symboler betyr noe mer enn det ser ut til på overflaten. Eksempel: et slott kan være et symbol på makt og rikdom.

Utforske strukturen og stilen i innledningen til en lengre fortelling.

Skrive det første ­kapitlet i en lengre fortelling.

• … blinket som edelsteiner …

G SK

• … lignet en lang elv med mange …

SE

Sjalet som symbol I fortellingen Sjalet blir en gammel kvinnes sjal et symbol på noe ­hemmelighetsfullt, kanskje det er et kart, og sjalets mønster er nøkkelen til en hemmelighet.

Skape bilder i leserens hode Her blir sjalet beskrevet i detalj, slik at leseren kan forestille seg hvordan det ser ut.

Denne nøyaktige beskrivelsen viser at sjalet er viktig for fortellingen. En måte å hjelpe ­leseren å forestille seg det teksten forteller på, er å bruke sammenligninger:

Mysterium Alle fortellinger har et problem eller en motgang som hovedkarakteren ønsker å finne ut av eller løse. I fortellingen Sjalet er problemet det mysteriet som gjemmer seg i mønsteret.

Hovedkarakteren trekker slutninger om hva det kan være, ut fra noen ledetråder:

IN

• … der aztekerne gjemte verdifulle edelstener … (ledetråd som peker på en skatt) • … en lang elv med mange sideelver. (ledetråd som peker på et kart)

ER

• … av det trekantede sjalet … (ledetråd som peker mot en pyramide)

VU

R

D

Karakterenes egenskaper Hendelser blir mer interessante når vi gjenkjenner måten karakterene tenker på.

Juanita er ung, nysgjerrig og eventyrlysten, mens doña Rosa er gammel, klok og forsiktig.

Disse motsatte egenskapene brukes for å bygge opp et første kapittel som griper tak i leseren.

Karakterenes motiv Karakterer har som regel et motiv, en hensikt eller en grunn til å handle som de gjør.

For eksempel vil Juanita finne hemmeligheten bak de mystiske motivene i sjalet.

• Hun ville ikke finne ro før hun fikk et svar …

49

Skriv selv Skriv det første kapitlet i en spennende fortelling.

M PL A

12

Idémyldring I kapitlet du skriver, skal du introdusere en gjenstand som viser seg å bety noe spesielt. Forslag:

• En steinstatue – en rar steinstatue på stranden. Hva betyr den? Hvem har laget den? Hvorfor ble den laget?

SE

• Det mystiske tegnet – et tegn fra verdensrommet.

Hva betyr det? Hvem søker kontakt? Hvorfor?

G SK

Planlegg Snakk med en liten gruppe medelever og finn ideer sammen med dem.

1 Velg en gjenstand som kan ha en skjult eller hemmelig betydning.

• Beskriv tingen. Hva er spesielt? Velg adjektiv som får den til å virke spesiell og mystisk.

• Hva skal gjenstanden være et symbol på? Forsøk å finne en idé som virker helt ny!

• Hva slags hemmelighet skjuler seg i symbolene?

IN

2 Sted og karakterer: • Hvor skal fortellingen begynne? Det kan like gjerne være inne som ute.

• Hvilke to eller tre karakterer skal være med fra starten? Skap karakterer som leseren vil interessere seg for. Gi dem egenskaper som gjør dem forskjellige.

3 Skriv nøkkelord i en skriveplan, for eksempel slik: Introduser emnet • Hvordan karakterene oppdager gjenstanden • Beskriv gjenstanden

D

ER

Innledning • Hvem • Tid og sted • Hva karakterene gjør

Skriv et utkast • Innledningen skal være kort og fange leserens oppmerksomhet.

• Beskriv gjenstanden i ett eller to avsnitt. Bruk malende ­adjektiv og dine egne ideer for å sette leserens fantasi i sving.

• Avslutt det første kapitlet med å la leseren forstå hva ­hovedkarakteren bestemmer seg for å gjøre. Ikke avslør mer enn nødvendig. Leseren skal få lyst til å lese videre!

R

VU

Mysterium • Hva hovedkarakteren tror er symbolikken bak gjenstanden

50

dyrebar imponerende eiendommelig enestående komplisert Hovedkarakterens mål • Hva velger hovedkarakteren å gjøre?

• Hvorfor?

Tips Symboler kan ha ulik betydning for ulike mennesker. Derfor er det lurt at du lar karakterene dine diskutere hva symbolene betyr. Dette skaper spenning i fortellingen og gjør den mer interessant. Det hjelper også leseren å forstå karakterene – hva de føler for hverandre, og hva de tenker.

M PL A

Forbedre og rette Gjennomgå utkastet ditt sammen med en medelev.

• Forstår medeleven hva gjenstanden din symboliserer?

• Er hovedkarakterens mål tydelig? Hva er målet?

• Be om å få noen eksempler på gode detaljbeskrivelser fra teksten din. Hvorfor er de bra?

• Gjør forandringer i teksten dersom du syns du fikk gode tips i denne samtalen.

Framfør teksten din

eventyrlig makeløs besynderlig eiendommelig nifs spøkelsesaktig merkelig

SE

Sjekkliste Gjennomgå utkastet ditt på egen hånd.

• Har du lagt inn en dialog i teksten? Hvis ikke, kan du prøve å skifte ut en del av den fortellende teksten. Marker alle replikker på samme måte.

• Uttrykker ordene du har valgt, mystikk eller eventyr?

• Har du skapt en interessant sammenligning? Hvis ikke, bør du prøve det!

• I modellteksten brukes det en del vanskelige ord. Har du også brukt vanskelige ord i teksten din? Sjekk i en ordbok at ordene betyr nøyaktig det du mener.

G SK

Bibliotekarer presenterer ofte nye bøker for barn. Da kan bibliotekaren lese fra boka, for eksempel det første kapitlet. I dag skal du lese ditt kapittel for en gruppe.

ER

IN

Forbered deg Les fortellingen flere ganger til du er helt sikker på at du ikke snubler i teksten.

Måten du leser på, skal hjelpe tilhørerne å forstille seg ordene som bilder.

• Øv på å lese i et tempo som passer til stemningen i teksten.

• Øv på å få fram det dramatiske i teksten, slik at de som ­lytter, får lyst til å vite hva som skjer i neste kapittel.

• Forsøk å lage pauser mellom enkeltord, eller senke ­lesehastigheten når du forteller noe mystisk eller spennende.

Det skaper dramatikk i lesingen.

VU

R

D

Selve framføringen Presenter deg for gruppen, og si noe som får dem nysgjerrige på boka du skal lese.

• Les hele kapitlet og lukk boka.

• Avslutt med å takke tilhørerne for interessen de har vist.

Tips Vis tilhørerne at du forteller om en bok som du virkelig vil anbefale dem å lese.

• Vær en levende forteller – lat som om du leser utenat.

51

M PL A

© 2010 GAN Aschehoug, Oslo

© 2009 Görel Hydén, Rodney Martin og Adastra Läromedel AB Oversatt og bearbeidet til norsk av Kathrine Wegge ISBN 978-82-492-1362-7 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2010 Originaltittel: Skriva svenska C

SE

Illustrasjoner: Oskar Jonsson

Omslagsdesign: Thor Walter Kristensen Grafisk tilrettelegging: Marit Jakobsen Trykk: AIT Otta AS

G SK

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug

Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo

E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling

IN

og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og

VU

R

D

ER

­inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

M PL AR D

ER

IN

G SK

SE

Skrivetrening i norsk

VU

R

Så blekket spruter C Bokmål ISBN 978-82-492-1362-7

9 788249 213627

C

Så blekket spruter

GAN Aschehoug

Kathrine Wegge Görel Hydén Rodney Martin