Samarbeidslæring i praksis - Håndbok i Cooperative Learning by GAN Aschehoug

Denne håndboken er en praktisk støtte for deg som vil prøve samarbeidslæring / Cooperative Learning i klasserommet ditt. Boken viser tydelig hvordan man kan bruke samarbeidsstrukturene i ulike fag og gir deg konkrete forslag til undervisningsopplegg. Cooperative Learning er en metode som fører til inkludering, elevaktivitet, engasjement, sosial utvikling og læring. Ved at elevene samarbeider og drar nytte av hverandres kunnskaper, øker både måloppnåelsen og det sosiale samholdet – samtidig.

Samarbeidslæring i praksis

Håndbok i Cooperative Learning

Med denne praktiske håndboken håper vi at flere lærere får mulighet til å komme i gang med samarbeidslæring og oppleve fordelene med denne arbeidsmetoden.”

Samarbeidslæring i praksis

Håndbok i Cooperative Learning

Niclas Fohlin & Jennie Wilson

Samarbeidslæring i praksis

Niclas Fohlin og Jennie Wilson

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

9 788249 220175

Samarbeidslæring i praksis ISBN 978-82-492-2017-5

Niclas Fohlin & Jennie Wilson

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

SamarbeidslĂŚring i praksis

HĂĽndbok i Cooperative Learning

Niclas Fohlin & Jennie Wilson

Dette symbolet viser til filmer du finner på nettstedet cooperativelearning.no.

Kom i gang

• Hvorfor bruke samarbeidslæring?

Hjelp i arbeidet med samarbeidslæring • • • • •

Arbeid med T-kort og Y-kort Gruppeidentitet, kontrakt og loggbok Roller og rollekort Strukturer i undervisningen Evaluere, muntlig og med maler

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

EKSTRA RESSURSER

Filmer

Svar på vanlige spørsmål

• Hvordan får jeg arbeid i par til å fungere? • Hvordan lager jeg grupper som fungerer? • Hvordan passer jeg på at alle deltar i gruppe/par, slik at ikke én elev tar over og gjør alt? • Hva gjør jeg med elever som har vanskelig for å samarbeide? • Hva bør jeg tenke på når jeg skal lede et samarbeidende klasserom? • Det ble kaos da jeg prøvde samarbeidslæring i klassen. Hva gjør jeg nå?

Maler

Lærerens planlegging

Lærerens gjennomgang

Gruppens arbeid

Evaluering og avtaler

• Forslag til samarbeidsferdigheter • Timeplanlegging • Lage grupper • Danne par

• Vise eget ansvar • Strukturkort

• Plasseringskort • Egenvurdering • Rollekort • Samarbeidsferdighet • Struktur – Gruppeerklæring • Sjekkliste – Deltagelse • Struktur – Møtes på midten i arbeidet • T-kort • Sjekkliste – Kontrollør • Y-kort

Plakat • Grunnprinsipper

Dette symbolet viser til kopioriginaler du finner bakerst i boka.

4 4 12 12 14

Strukturer

IPA – individuelt, par, alle. Par på tid, Sant eller usant?, To bytter, Par-sammenligning

GRUPPE: Gruppeerklæring, Hodene sammen!

KLASSE: Finn en partner, Spør–spør–bytt,

Bli inspirert, Karusellen, Lær hverandre!, Møtes på midten, Ordet rundt, Huskekort

Møt en venn, Dobbeltsirkler

Forslag til undervisningen

Hvordan utvikle et godt klasseromsklima 50 Gruppeidentitet og gruppeutvikling 52 Utvikle samarbeidsferdigheter: Forklare hvordan man tenker 56 Utvikle samarbeidsferdigheter: Lytte aktivt 58 Framføre muntlig 60 Snakke foran andre 62 Begrepsforståelse for et tema eller område 64 Begrepsforståelse for å kunne befeste et tema 66 Problemløsing i gruppe 68 Leseforståelse: Felles lesing av faktatekst 70 73 Leseforståelse: Felles lesing av skjønnlitterær bok Skriveprosessen: Felles opplevelse 77 Skriveprosessen: Faktatekst 80

BOKA

PAR:

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Hva er samarbeidslæring Grunnprinsippene Strukturer og strategier Roller Komme i gang med samarbeidslæring

INNHOLD

Om samarbeidslæring

Hva er samarbeidslæring?

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Samarbeidslæring brukes i mange land. Det er en måte å organisere samarbeid og læring mellom elever på. Grunntanken med samarbeidslæring er at elevenes kunnskaper og sosiale evner utvikles samtidig gjennom samarbeid. I samarbeidslæring har læreren en veldig viktig og styrende rolle. Lærerens oppgave er å organisere elevene til læring i par og grupper der hver elevs bidrag i ulike øvelser skal føre til at hele gruppen lærer. På nettstedet cooperativelearning.no finner du en film om det læreren må tenke på som arbeidsleder i et samarbeidsklasserom. I undervisningen brukes grupper, såkalte læringsgrupper, og undervisningens innhold struktureres gjennom de fem grunnprinsippene for samarbeid og med støtte av strukturer. Grunnprinsippene er: positiv gjensidig avhengighet, eget ansvar, medansvar og samtidig støttende interaksjon, samarbeidsferdigheter og 3F: feedback, feedup og feedforward. Vi går grundig gjennom dem i denne innledende delen av boka. En struktur kan ses på som en oppskrift på en læringsprosess, og det er et utgangspunkt for elevinteraksjon. Strukturene bidrar til at undervisningen blir mer samarbeidsrettet og kan brukes i stedet for andre arbeidsmåter som håndsopprekning i hel klasse eller individuelt arbeid. I denne boka beskrives sytten ulike strukturer. En av dem er IPA – individuelt, par, alle, en struktur som mange lærere kjenner til. Det finnes flere fordeler med samarbeidslæring. Tilnærmingen fører blant annet til økt elevaktivitet, større elevengasjement og mer inkludering. Den styrker også elevenes relasjoner, samtidig som elevene utvikles kunnskapsmessig. På nettstedet cooperativelearning. no finner du filmen Hvorfor bruke samarbeidslæring?.

Grunnprinsipper

Samarbeidslæring skiller seg fra andre typer gruppearbeid. For å kunne undervise i samarbeidslæring må læreren ha en forståelse av hvilke grunnprinsipper som gjør at samarbeidet mellom elevene fungerer. Prinsippene skal gjennomsyre alt arbeid i samarbeidsgrupper og er et viktig utgangspunkt når læreren planlegger undervisningen.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

G RU NNP RINS IP P E NE

Til hver struktur som beskrives i boka, finnes det konkrete eksempler på grunnprinsipper under overskriftene: felles mål, sosialt mål, eget ansvar, evaluering og mulige roller. Bak i boka finner du kopioriginaler med bilder som illustrerer grunnprinsippene.

Her følger en oversikt over de fem grunnprinsippene.

Positiv gjensidig avhengighet

Med positiv gjensidig avhengighet mener vi at læreren strukturerer timene slik at alle elevene må delta for at øvelsen skal fungere og alle i gruppen skal lykkes. Elevene blir bevisst på at gruppene bare lykkes hvis de samarbeider og støtter hverandre. Én elevs framgang fører til framgang for alle andre i gruppen. Slik opplever elevene at de tjener ikke bare på egen innsats, men også på de andre gruppemedlemmenes innsats. Elevene oppmuntres derfor av hver framgang sammen og er stolte av egne og andres prestasjoner. På nettstedet cooperativelearning.no finner du filmer som viser hvordan læreren lager grupper som fungerer, og hvordan du kan passe på at alle i en gruppe eller et par deltar. EKSEMPEL 1:

Gruppene får et felles mål.

1. Læreren sier til gruppene: «Dere er ferdige når alle kan fortelle hvordan man regner ut arealet av en trekant.» 2. Gruppene arbeider med arbeidsmateriell.

3. Gruppene får instruksjoner og tid til å sjekke med hverandre hvordan de ligger an, og hva de må gjøre for at alle skal kunne nå målet. E KSE MP EL 2:

Elevene får ansvar for ulike ressurser eller informasjon.

1. Læreren deler ut en tekstremse til hver elev. Elevene i en gruppe har hver sin del av teksten. For å kunne løse et problem må gruppen ha informasjon fra teksten til hver elev. 2. Elevene får lese sin egen tekst, men ikke vise den til gruppen. 3. De løser oppgaven gjennom samarbeid.

EKSEMPEL 3:

Gruppene oppmuntres av framgang gjennom felles innsats. 1. Etter en gruppediskusjon gir en av elevene i gruppen et grundig og utdypende svar på et spørsmål foran hele klassen. 2. Læreren gir tilbakemelding og berømmer både eleven og gruppen for svaret.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

3. Gruppemedlemmene skryter av hverandre og oppmuntres sammen av framgangen.

Eget ansvar

I samarbeidslæring lærer elevene i gruppe, men det betyr ikke at den enkelte eleven fratas eget ansvar. Hver enkelt elev må dele sine kunnskaper, stille spørsmål og forklare hvordan han/hun tenker. Eleven har ansvar for å bidra med innhold for å nå et gitt mål, men også for å passe på at andre i gruppen bidrar og når målet. Læreren kan strukturere dette ansvaret på flere ulike måter, og det er lettere å gjøre hvis gruppen er liten, det vil si to til fire elever. Jo mindre gruppe jo mer må hver elev bidra i gruppen. Hvis elevene på forhånd får vite hvilket ansvar de har, tar de i høyere grad ansvar i løpet av arbeidet. Når elevene tar ansvar selv, blir alle i gruppen aktive og bidrar til gruppens læring. Gruppemedlemmene føler seg trygge på at alle hjelper til, og vet at deres bidrag betyr noe. Når dette skjer, kan alle elevene få noe igjen for å arbeide sammen med andre. På nettstedet cooperativelearning.no finner du en film som viser hvordan læreren passer på at alle elever deltar i en gruppe eller et par. EKSEMPEL 1:

Hvis læreren setter sammen nye vilkårlige grupper, kan elevene forklare sin gruppes løsning til nye medelever. 1. Læreren gir gruppene tid, slik at alle elevene er i stand til å forklare.

2. Læreren gir en eller to elever i hver gruppe beskjed om å bytte gruppe. 3. Elevene bytter gruppe og forteller de nye medelevene om sin gruppes løsning. Deretter lytter til løsningen i gruppen de besøker.

4. Elevene går tilbake til sin egen gruppe og formidler likheter og ulikheter.

G RU NNP RINS IP P E NE

EKSEMPEL 2:

Hvis læreren velger vilkårlig hvem som skal svare, må alle elevene være i stand til å gjengi gruppens svar. 1. Læreren forteller at han/hun kommer til å plukke ut vilkårlig hvem som skal fortelle hva paret eller gruppen har snakket om.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

2. Gruppene eller parene får nok tid til at alle kan gjengi gruppens svar.

3. Læreren plukker vilkårlig ut noen som skal fortelle hva de har snakket om. 4. Gruppen oppmuntrer elven som representerer gruppen. EKSEMPEL 3:

Etter arbeidet i gruppene skal elevene gjøre en individuell oppgave der de får vise hva de har lært.

1. Læreren forteller elevene på forhånd at de etter samarbeidet får en egen oppgave de skal løse.

2. Etter samarbeidet får hver elev en oppgave der de skal bruke det de lærte seg i gruppen. 3. Deretter skal gruppen evaluere hvordan de klarte seg individuelt. Hva gjorde de bra i gruppen som førte til at de klarte den individuelle oppgaven? Kunne de ha hjulpet hverandre på en bedre måte?

Medansvar og samtidig støttende interaksjon

Grunnprinsippet medansvar og samtidig støttende interaksjon skaper et levende og aktivt klasserom der det er læring hele tiden. I stedet for at én elev snakker av gangen, aktiveres alle elevene i samtaler med hverandre samtidig. Elevene skal kunne henvende seg til hverandre når de trenger hjelp, uten å måtte vente på læreren. Læringen kommer på denne måten nærmere elevene, og kunnskapen blir mer tilgjengelig. Flere elever får den hjelpen og stimulansen de trenger for å utvikles. Dette fører til at elevene føler seg delaktige og blir motiverte til å delta, fordi alle blir hørt. Læreren trenger ikke lenger stresse for å rekke å hjelpe alle enkeltelever som trenger hjelp, men kan satse på å hjelpe grupper og tydeliggjøre instruksjoner, slik at elevene hjelper og støtter hverandre for å lykkes.

EKSEMPEL 1:

Læreren roser når han/hun ser støttende samhandling. Dette kan gjøres til en enkelt elev, i gruppen eller foran hele klassen. 1. Læreren observerer gruppene.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

2. Når læreren ser elever som støtter og hjelper hverandre på en fin måte, stopper han/hun arbeidet i klassen og formidler observasjonen: «Jeg ser at dere i gruppen snur dere mot hverandre og hele tiden passer på at alle er med. Det er en fin måte å støtte hverandre på.»

EKSEMPEL 2:

Når læreren gir mulighet til parsamtaler i stedet for håndsopprekning, skaper det muligheter for medansvar. 1. Læreren stiller et spørsmål.

2. Elevene får tid til å tenke selv.

3. Læreren ber elevene snu seg mot en medelev og diskutere spørsmålet.

4. Læreren velger vilkårlig ut noen par som skal fortelle hva de har snakket om. EKSEMPEL 3:

Ved å forberede gruppene på hva som skal skje, kan læreren sette i gang støttende samhandling.

1. Læreren sier at noen i gruppen snart skal fortelle om gruppens svar foran klassen. 2. Gruppene får tid til å sjekke om alle er i stand til å framføre gruppens svar.

3. Læreren velger vilkårlig ut en i hver gruppe som skal fortelle. 4. Gruppene oppmuntrer den som skal framføre svaret deres.

Samarbeidsferdigheter

Samarbeidsferdigheter, som å bytte på å snakke eller lytte aktivt til hverandre, brukes i samarbeidslæring som sosiale mål og fokus for det felles arbeidet. Vi blir ikke født med evnen til å kunne arbeide effektivt sammen med andre, det er noe som må utvikles. Å utvikle samarbeidsferdigheter handler om å gjøre elevene oppmerksomme på hva de selv og andre bør gjøre for å kunne arbeide effektivt sammen. Elevene må forstå hva de vinner

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

G RU NNP RINS IP P E NE

på å bruke en viss samarbeidsferdighet, slik at de blir motivert til å bruke den. Læreren definerer hvilken samarbeidsferdighet som kreves for å kunne utføre den aktuelle oppgaven på en bedre måte. Elevene trenger å prøve samarbeidsferdigheten flere ganger sammen med kunnskapsinnholdet. I tillegg må de få tid til å evaluere samarbeidsferdigheten, for eksempel ved hjelp av spørsmålene: Brukte vi den? Hvordan merket vi det? Hva ga det gruppen? Hva kunne vi ha gjort bedre? Når positive adferdsmønstre dannes i gruppen, forsterkes relasjonene mellom elevene. Målet er at samarbeidsferdighetene skal bli en naturlig del av elevenes adferd. Når elevene bruker samarbeidsferdigheter, kan de føle trygghet, tillit og tiltro til hverandre og gruppen. Nedenfor finner du ulike forslag til samarbeidsferdigheter som elevene bør utvikle for å kunne arbeide effektivt sammen i par og grupper. Bak i boka finner du maler til dette. På cooperativelearning.no finner du også en film som viser hva læreren kan gjøre hvis noen elever har vansker med å samarbeide. Være høflige med hverandre

Stille spørsmål til hverandre

Bytte på å snakke

Bygge videre på hverandres ideer

Delta i gruppen

Bli i sin egen gruppe

Bruke hverandres navn

Oppfordre hverandre til å tenke høyt

Se på hverandre når vi snakker

Lytte aktivt til hverandre

Oppmuntre hverandre

Be om hjelp

Støtte hverandre

Snakke rolig

Holde fokus på målet

Alle skal delta

Tørre å si sin mening

La alle snakke ferdig

Planlegge arbeidet sammen

Slå sammen flere ideer til en løsning

Forklare hvordan jeg tenker

Høre på hverandres ideer

Møte hverandre positivt

Snakke så andre hører

Fortsette med oppgaven til den er ferdig

Lage en tydelig retning i gjennomføringen av oppgaven

EKSEMPEL 1:

Læreren forteller eller peker på hvilken samarbeidsferdighet som står i sentrum. 1. Før elevene begynner å arbeide, beskriver læreren hvilken samarbeidsferdighet de skal tenke spesielt på. 2. Elevene arbeider sammen.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

3. Læreren passer på at elevene i løpet av arbeidet eller etterpå evaluerer hvordan det gikk å bruke samarbeidsferdigheten.

EKSEMPEL 2:

Læreren viser gode eksempler på at samarbeidsferdigheten brukes, og oppmuntrer elevene til å bruke den mer. Dette kan gjøres individuelt, i gruppen eller i hele klassen. 1. Læreren observerer gruppene.

2. Når læreren ser at samarbeidsferdigheten brukes på en bra måte, stopper han/hun arbeidet for å formidle observasjonen til klassen. «Jeg hørte at Ida gjentok det Ola sa. Da vet vi at hun lyttet aktivt da Ola snakket.» EKSEMPEL 3:

Læreren og elevene lager et T-kort eller Y-kort sammen for å synliggjøre samarbeidsferdigheten. På nettstedet cooperativelearning.no finner du en film om T-kort og Y-kort. Bak i boka finner du maler til kortene som du kan kopiere.

1. Læreren forteller hvilken samarbeidsferdighet klassen skal legge ekstra vekt på i dag.. 2. Elevene skal i par eller gruppe finne ord og uttrykk til T/Y-kortet. a. Hvordan ser vi at samarbeidsferdigheten blir brukt? b. Hvordan hører vi at den blir brukt? c. Hvordan føles det når den blir brukt? 3. Læreren fyller ut T/Y-kortet med elevenes ideer.

Feedback, feedup og feedforward

Refleksjon og evaluering er viktig når elevene samarbeider. For at gruppene skal kunne reflektere og evaluere arbeidsinnsatsen sin og kvaliteten på samarbeidet, kreves det tydelige og evaluerbare mål. Læreren må gjentatte ganger gjøre det mulig for gruppene å gi tilbakemelding (feedback) på sin egen gruppes prosess og

G RU NNP RINS IP P E NE

fortelle på en konstruktiv måte hvorfor samarbeidet fungerte (feedup), og de må kunne diskutere hvordan neste samarbeid skal se ut (feedforward).

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Gruppene må få hjelp av læreren til å opprettholde effektive undervisningsrelasjoner med hverandre. Læreren må derfor beskrive det som skjer i undervisningen, og gi tilbakemelding til gruppene om hvor godt de har arbeidet for å nå målene, og hva effektive grupper bør gjøre for å lykkes.

Når elevene får tid til individuell og felles refleksjon, synliggjøres det som kreves for at samarbeidet skal lykkes. Bak i boka finner du to maler til evaluering, «Sjekkliste – deltakelse i arbeidet» og «Egenvurdering». Det finnes også en film om evaluering. EKSEMPEL 1:

Læreren viser fram gode eksempler mens gruppene arbeider, både for enkeltelever, for grupper og for hele klassen. 1. Læreren gjør en observasjon.

2. Læreren formidler observasjonen: «Jeg hørte at Alex stilte et spørsmål i sin gruppe: Hvordan visste du det? Dette spørsmålet førte til at gruppen bedre kunne nå målet sitt, og til at alle forsto.» EKSEMPEL 2:

Gruppene får tid til å reflektere omkring sin egen arbeidsinnsats og samarbeidet i løpet av arbeidets gang.

1. Læreren stopper arbeidet halvveis og lar elevene bruke litt tid til å fundere rundt hvor godt de når målene. Er det noe de bør forandre eller forbedre? 2. Elevene tenker individuelt og diskuterer deretter sammen.

3. De bestemmer sammen hvordan de skal fortsette å arbeide. EKSEMPEL 3:

Elevene skal evaluere både individuelt og i gruppe.

1. Læreren deler ut et spørreskjema til hver elev: Hvordan har jeg bidratt til vår felles læring? Har jeg fått gode bidrag fra andre? Hva mener jeg at min gruppe bør utvikle? 2. Elevene diskuterer og formidler svarene til hverandre.

3. De kommer sammen fram til hvordan de skal arbeide sammen neste gang.

Strukturer og strategier Strukturer

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

En struktur innen samarbeidslæring er en ramme rundt en elevinteraksjon og en arbeidsgang som forteller hvordan samarbeidet kan gjøres. Denne rammen gir støtte og form til læringsprosessen ved for eksempel å angi arbeidsgang og fokus. Strukturene er ikke låst til ett spesifikt emne. Derimot velger læreren en struktur som passer til innholdet i arbeidet. I strukturene er visse grunnprinsipper innebygde, mens andre må tydeliggjøres av læreren. I denne boka beskrives sytten ulike strukturer, blant annet IPA, karusellen og finn en partner. Bak i boka finner du kort med bilder og beskrivelser av de ulike strukturene som kan skrives ut. På nettstedet cooperativelearning.no kan du se en film om strukturer.

Strategier

Strategier brukes for å utfylle strukturene og synliggjøre grunnprinsippene innenfor samarbeid. De hjelper elevene å arbeide sammen på en fungerende og effektiv måte og forsterker en samarbeidsinnrettet undervisning. Multisvar, spørre vilkårlig og nye grupper er eksempler på strategier. Med multisvar mener vi at alle elever svarer samtidig ved hjelp av minitusjtavler, fingre eller digitale verktøy. Spørre vilkårlig betyr at læreren vilkårlig velger ut en i paret eller gruppen som skal formidle hva de har snakket om eller kommet fram til. Den tredje strategien, nye grupper, innebærer at læreren lager nye, vilkårlige grupper der elevene skal fortelle hva de har snakket om eller kommet fram til i den opprinnelige gruppen sin.

Roller

Å bruke roller i arbeidet med samarbeidslæring er en strategi som støtter arbeidet i grupper og tydeliggjør hva som forventes. Eksempler på roller er sekretær, inspirator og forteller. Læreren fordeler ulike roller i gruppene. Rollene gjør at det blir tydelig for elevene hva som er oppdrag og fokus for hver enkelt. Når elevene får prøve ulike roller, blir de bevisste hvordan deres bidrag påvirker gruppen. Når de får øve på positive gruppeholdninger, kan disse bli en naturlig del av hverdagen deres. På nettstedet cooperativelearning.no finner du en film om roller, og bak i boka er kopiarkene «Rollekort» og «Sjekkliste – kontrollør», som kan skrives ut.

O RDSTYRER

INSPIRATO R

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

S E K R E TÆ R

S T RU K T U RE R & S T RAT E G IE R

Her kan du se noen ulike roller:

Skriver ned gruppens svar.

MATERIALFORVALTER

Har ansvaret for at gruppen har materiell som trengs til oppgaven. RE P ORT E R

Inviterer alle inn i samtalen og passer på at alle deltar. KO NTRO LLØ R

Støtter og passer på at alle når målet.

KONTAKTANSVARLIG

Oppmuntrer og gir positiv feedback til gruppemedlemmene. FO KUSHO LDER

Hjelper gruppen å fokusere på målet. FO RTELLER

)

Stiller spørsmål i sin gruppe eller til andre grupper.

Påkaller lærerens oppmerksomhet når gruppen trenger hjelp.

Forteller og leser opp tekster slik at gruppen forstår.

Komme i gang med samarbeidslæring

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Samarbeidslæring er en tilnærming som passer godt inn i læreplanen for grunnskolen. Ved å samarbeide bygger vi et undervisningsfellesskap der elevene blir trygge på hverandre og støtter og hjelper hverandre. Vi skaper da forutsetninger for alle elever til å delta og gir dem bedre muligheter til å ta til seg kunnskapen. Samarbeidslæring handler om hvordan man kan hjelpe elevene til å ta til seg innholdet i undervisningen, og hvordan samarbeidet kan forsterke læringen. Før man som lærer fokuserer på hvordan elevene skal lære, har man selvfølgelig begynt med å planlegge hva og hvorfor. Hva er det min elevgruppe skal lære? Hva er relevant og interessant for min elevgruppe? Hvilken bok, tekst, film, problemstilling kan jeg bruke for å fange interessen deres, og hva er en god inngang til emnet?

Her er noen råd til deg som vil komme i gang med samarbeidslæring:

1. Skap et godt gruppesamhold

For at grupper skal kunne arbeide effektivt sammen, må de først få et godt gruppesamhold. Det er viktig å sette av tid til dette i begynnelsen av hvert semester og hver gang nye par eller grupper dannes. Når elevene føler at de har en gruppeidentitet, er sjansen større for at de støtter og hjelper hverandre på veien mot målet. På nettstedet cooperativelearning.no finner du en film om ikke å gi opp etter et første mislykket forsøk.

2. Begynn med å arbeide med par

Begynn gjerne å arbeide i par. I et par er det bare én person hver elev skal forholde seg til, og hver elev har mulighet til å få halvparten av taletiden. En god inngang til å jobbe med samarbeid er å begynne med korte parsamtaler i timene. Når elevene er vant til parsamtaler, kan læreren gi arbeidsoppgaver som klassen skal løse i par. Her er det viktig å strukturere samarbeidet med positiv, gjensidig avhengighet, slik at begge trenger hverandre.

K O MME I G A NG …

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Hvis elevene sitter i firergrupper, kan de bruke skulderpartneren (de som sitter ved siden av hverandre) og øyepartneren (de som sitter rett overfor hverandre) til å skape korte parsamtaler og paroppgaver der de forklarer for hverandre. På nettstedet cooperativelearning.no er det en film som viser hvordan man får arbeid i par til å fungere. Det finnes også maler bak i boka for å danne par og grupper samt plasseringskort for firergrupper.

3. Danne firergrupper og læringsgrupper

Når elevene har utviklet samarbeidsevnene sine og er vant til å arbeide i par, kan to og to par slås sammen til en kort oppgave i en firergruppe. Når elevene har fått mulighet til å utvikle grunnleggende samarbeidsferdigheter, sett verdien i å arbeide sammen og testet roller og strukturer, er de i stand til å arbeide i mer langsiktige grupper, såkalte læringsgrupper. På nettstedet cooperativelearning.no finner du en film om gruppeidentitet, kontrakt og loggbok.

4. Tilpass etter elevgruppen og innholdet

Hvor fort en klasse kommer i gang med samarbeid som arbeidsform, er avhengig av emnet, lærerens kunnskap og gruppens samhold. Noe innhold åpner for mer samarbeidsrettet læring enn annet. En del lærere har allerede erfaring med samarbeidsrettet undervisning.

Noen grupper kan gå fortere fram, mens andre trenger mer tid til å utvikle tillit og tiltro til hverandre. Det er viktig at læreren kjenner klassen og tilpasser innføringen av samarbeidsformer etter elevenes behov.

5. Forsterk læringen

Ved hjelp av samarbeidslæring kan læreren steg for steg utvikle en variert undervisning og sammen med elevene bygge opp et fungerende samarbeid i klassen. Det kan øke medvirkning og motivasjon, utvikle positive relasjoner mellom elevene og forsterke læringen for alle. Bak i boka finner du en mal for planlegging av timene.

IPA – individuelt, par, alle* Grunnprinsipper FELLES MÅL: Vi skal begge kunne fortelle om noe vi har snakket

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

om.

SOSIALT MÅL: Reagere positivt på hverandre. Lytte aktivt. Bytte på

å snakke. Stille spørsmål til hverandre.

EGET ANSVAR: Spørre vilkårlig valgte medelever. Elevene danner

nye par og redegjør for samtalen.

EVALUERING: Hvordan ser det ut når vi er positive overfor hveran-

dre? Hvordan passer vi på at begge får muligheten til å snakke? Kunne jeg fortelle hva vi hadde snakket om?

Forslag til bruk

SPRÅK: Hvilken følelse får du av dette diktet? Hva skal du holde

tale om?

NATURFAG: Hva tenker du på når du hører ordet «verdens-

rommet»? Hvilket av disse bildene skal bort?

IDRETT: Hvordan viser jeg at jeg er en god lagkamerat? GRUPPEFORSTERKENDE: Hva liker du å gjøre i fritiden?

Materiell og forberedelser • Forbered et åpent spørsmål.

• Plasser elevene slik at de enkelt kan snu seg og danne par.

* Kalles også «tenk–par–del». (Eng. «Think–Pair–Share»)

Arbeidsgang IPA – INDIVIDU E LT, PA R, A L L E

1. Læreren stiller et åpent spørsmål. 2. Elevene tenker hver for seg en stund. 3. Elevene snur seg mot hverandre i par og forteller hverandre hvilke tanker de gjør seg om spørsmålet.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

4. Ideene til noen par kan deles med hele klassen.

Gå videre/ Variasjon

Når elevene tenker selv, kan de skrive hjelpeord for å forberede seg på samtalen. Før noen deler ideer med hele klassen, kan to par sammenligne ideene sine med hverandre.

I stedet for å dele ideer med hele klassen kan elevene dele parets ideer i nye par og hoppe over å ha en diskusjon i hel klasse. Elevene kan også dele parets ideer gjennom strukturen finn en partner (se side 42).

Par på tid* Grunnprinsipper FELLES MÅL: Vi skal kunne gjenfortelle hva begge sa.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

SOSIALT MÅL: Lytte aktivt. Se på hverandre når vi snakker. Stille

spørsmål til hverandre.

EGET ANSVAR: Spørre vilkårlig valgte par og elever. Elevene fram-

fører i nytt par.

EVALUERING: Hvordan hjalp vi hverandre til å kunne fortelle?

Hvordan viste vi at vi lyttet til hverandre? Hva kan vi tenke på til neste samtale for å sørge for at vi begge lykkes med oppgaven? MULIGE ROLLER: Kontrollør og sekretær.

Forslag til bruk

SPRÅK: Hva må vi tenke på når vi skal holde en tale?

MATEMATIKK: Komme med forslag til hvordan vi kan løse denne

oppgaven.

SAMFUNNSFAG/NATURFAG: Hva er demokrati for deg? Hvorfor

trenger planter og dyr hverandre?

GRUPPEFORSTERKENDE: Hvordan skal et godt samarbeid se ut?

Hva er viktig å tenke på i det felles arbeidet vårt?

Materiell og forberedelser

• Del elevene inn i par. Bruk gjerne malen «Danne par» (kopioriginal bak i boka) og se filmen Hvordan får jeg arbeid i par til å fungere?

• Forbered hvem i paret som skal starte samtalen. • Forbered tidtaking. • Kopier opp rollekort.

* (Eng. «Timed Pair Share»)

Arbeidsgang 1. Læreren gir elevene et spørsmål eller et tema å tenke på.

PA R PÅ T ID

2. Elevene danner par, og en i paret får begynne å snakke på tid (30–90 sekunder).

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

3. Elevene bytter rolle, og neste elev formidler sine ideer om innholdet på tid (30–90 sekunder). 4. Elevene sammenfatter ideene sine: Hva vet vi nå sammen?

Gå videre/ variasjon

For å avgjøre hvem som skal starte samtalen, kan læreren for eksempel bestemme at den som har kortest eller lengst navn eller er født først eller sist i året, skal begynne å snakke. Tenketiden kan forlenges, og elevene kan skrive ned hjelpeord før samtalen. Etter samtalen kan sekretæren skrive noe felles som skal framføres. Læreren går rundt og lytter til parene når de snakker, og framhever gode eksempler når samtalen forsterker elevenes kunnskapsinnhenting.

Sant eller usant?* Grunnprinsipper FELLES MÅL: Vi skal begge vite hvorfor vi har valgt sant eller

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

usant.

SOSIALT MÅL: Lytte aktivt. La alle snakke ferdig. Forklare hvordan

jeg tenker. Høre på hverandres ideer. Oppmuntre hverandre til å tenke høyt.

EGET ANSVAR: Spørre vilkårlig valgte elever. Danne nye par.

EVALUERING: Hvordan passet vi på at begge deltok? Hva kan vi

gjøre når vi ikke er enige? Fikk jeg si det jeg tenkte?

MULIGE ROLLER: Kontrollør, materialforvalter, forteller og inspira-

tor.

Forslag til bruk

MATEMATIKK: Påstander, problemstillinger eller utregninger som

kan inneholde feil.

ALLE: Påstander til et tema, et emne eller en tekst.

GRUPPEFORSTERKENDE: Påstander om personer, relasjoner, sam-

spill, normer, kjønn og regler.

Materiell og forberedelser

• Del elevene inn i par. Bruk gjerne malen «Danne par» (kopioriginal bak i bok) og se filmen Hvordan får jeg arbeid i par til å fungere? • Lag noen sanne og noen usanne påstander. Elevene kan også selv lage påstander til hverandre.

• Lag eventuelt en rød lapp for usant og en grønn lapp for sant. • Kopier opp rollekort.

* Kalles også «finn løgnen!». (Eng. «Find the Fiction»)

Arbeidsgang 1. Læreren eller materialforvalteren deler ut materiellet.

S ANT E L L E R U S A NT ?

2. Elevene studerer materiellet en kort stund i taushet.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

3. Elevene leser en påstand av gangen og diskuterer om den er sann eller usann. Hovedvekten ligger på å forklare og motivere hverandre. 4. Hvis elevene er enige, plasserer de kortet på rødt eller grønt. Hvis de ikke er enige, legger de påstanden til side og kommer tilbake til den senere. 5. Elevene fortsetter til de er ferdige eller til læreren sier stopp.

Gå videre/ Variasjon

Både stengte påstander, med et rett eller et feil svar, og åpne påstander, som ikke har noe endelig svar, kan brukes. For å spre kunnskap kan dere bruke strukturen bli inspirert (se side 30). Elevene leter da etter likheter og ulikheter blant deres egne valg og gjør deretter forandringer. Som avslutning kan to og to par gå sammen og sammenligne hvordan de løste oppgaven. Elevene kan også danne nye par og beskrive hvordan de har tenkt, for hverandre.

To bytter* Grunnprinsipper FELLES MÅL: Vi skal begge kunne forklare det vi arbeider med.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

SOSIALT MÅL: Bytte på. Lytte aktivt. Oppmuntre hverandre. Være

positive mot hverandre.

EGET ANSVAR: Spørre vilkårlig valgte elever. Forklare arbeidet sitt

for et annet par. Individuell oppgave.

EVALUERING: Hva gjorde vi for å hjelpe og oppmuntre hverandre?

Hvordan hjalp vi hverandre med å forstå? Hvordan passet vi på at begge deltok? MULIGE ROLLER: Sekretær, forteller, inspirator og kontrollør.

Forslag til bruk

MATEMATIKK: Arbeidsoppgaver som problemløsing eller ut-

regninger.

SAMFUNNSFAG/NATURFAG: Tekster med øvingsspørsmål.

SPRÅK: Bytte på å skrive en felles tekst. Lese og svare på spørsmål. GRUPPEFORSTERKENDE: Tegne et bilde ved at den ene forteller hva

den andre skal tegne.

Materiell og forberedelser

• Del elevene inn i par. Bruk gjerne malen «Danne par» (kopioriginal bakerst i boka), og se filmen Hvordan får jeg arbeid i par til å fungere? • Forbered oppgaver/spørsmål og det materiellet som elevene skal arbeide med.

• Kopier opp rollekort.

* Kalles også «Hjernen og Blyanten». (Eng. «Rally Coach»/«Sage n’ Scribe»)

Arbeidsgang 1. Læreren forklarer oppgaven og fordeler eventuelle roller.

T O BYT T E R

2. En elev begynner å løse oppgaven. Den andre lytter, oppmuntrer, stiller spørsmål og gir hjelp.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

3. Når læreren gir tegn, bytter elevene roller: Den andre eleven fortsetter å løse oppgaven, mens den første eleven oppmuntrer og stiller spørsmål. Hvis det er oppgaver med mange spørsmål, venter ikke elevene på tegn fra læreren, men bytter for eksempel etter hvert spørsmål. 4. Elevene fortsetter til de er ferdige, eller til læreren sier stopp.

Gå videre/ Variasjon

I matematikk kan den ene eleven bruke praktisk materiell og forklare og den andre skrive svaret. I språk kan den ene eleven lese og den andre skrive. I alle oppgaver kan elevene bytte roller etter hver del. Parene kan også sammenligne svarene sine med et annet par. Deretter snakker de om likheter og ulikheter i hele klassen. Alle svar og løsninger kan synliggjøres via et digitalt verktøy med interaktiv tavle. Læreren kan så velge en løsning og be paret som har den, om å forklare. Som avslutning kan elevene danne nye par og forklare hva de har lært, eller gjøre en individuell oppgave som er knyttet til det de har gjort i par.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Redaktør norsk utgave: Nora Brox Norsk oversettelse: Pål Brekke Illustrasjoner: Maria Borgelöv Grafisk tilrettelegging: Louise Grafisk Form og Nygaard Design Trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.