Språk i sammenheng, veiledning.

Språk i sammenheng

Språk i sammenheng Språk i sammenheng er en verktøykasse full av inspirerende materiell for systematisk språkstimulering i barnehagen. Hver komponent er laget for å inspirere barna til språklig aktivitet, samtale og refleksjon. Barna inviteres inn gjennom fortellingen, der handling, karakterer og illustrasjoner er knyttet opp mot barns daglige liv. Slik læres språk best, i en naturlig sammenheng der barna får anledning til å utvide, utforske og bruke språket for å kommunisere egne erfaringer og tanker.

Det er tre hovedprinsipper i arbeidet med Språk i sammenheng: • samtalen • dialogisk lesing • arbeid med ordgrupper Språk i sammenheng er et allmenpedagogisk verktøy, men flere av metodene kan brukes både i arbeidet med barn som skal lære norsk som andrespråk og barn som har vansker med å tilegne seg ett eller flere språk.

Språk i sammenheng har også to digitale produkter: • Språk i sammenheng – bøker • Lek en fortelling Les mer på: gan.aschehoug.no/apper

VEILEDNING Forfatter: Ellen Heidi Strand

GAN Aschehoug

SE EK (U S td EM ra P g) L A

R

Språk i sammenheng

VEILEDNING

LE

Forfatter: Ellen Heidi Strand • Illustratør: Berit Sømme

GAN Aschehoug

Innhold

Forord 3 Innledning 4

Del 1: Språk i barnehagen 5

R

Kopi- og lamineringsoriginaler 47

Førspråklig utvikling 5 Språk som sosial ferdighet 5 Ulike språkmodeller 5 Språktreet 6 Språkspurten 7 Innhold, form og bruk 10 Forsinket eller annerledes språkutvikling i førskolealder 12 De flerspråklige barna 12

SE EK (U S td EM ra P g) L A

Litteraturliste 51 Bokhefter

52 Middagsjakten 52 Hermetikkboksen 53 Lerke pusser opp 54 Støvelkrangelen 55 Ballongen 56 Ku i knipe 57 Bråstopp! 58 Sure miner 59 Snømannen 60 Gamle venner 61

Del 2: Språk i hverdagen 14

Alt bygger på gode relasjoner 14 Kommunikasjon og samtalestiler 14 Den gode samtalen 15 Gode grep i hverdagen. 15 17 Naturlige situasjoner Fokusord 17 Språkstimulering i grupper og en-til-en 17 Tidlig erfaring med skrift og symboler 18 Les bøker 18

Del 3: Språk i sammenheng –– praktisk bruk 19

LE

Komponenter 19 Hvordan arbeide med Språk i sammenheng? 20 Metode: Dialogisk lesing 27 Metode: Ordgrupper 29 Bøkene 31 Digitale bildebøker på mange språk 35 Persongalleriet: 36 Samtalekortene 39 Aktivitetskortene 41 Lek en fortelling 42 Komme i gang 46

Språk i sammenheng veiledning

2

Forord

R

Forord

SE EK (U S td EM ra P g) L A

«Education is the most powerful weapon in the world.» Nelson Mandela.

Enda en boks full av språk? Det er jo et paradoks, for språk kommer ikke i bokser! Språk lever og utvikler seg der mennesker er sammen.

Språket er det vi tenker med, det vi formidler tanker, følelser og ønsker med. Språket er levende og er med oss hver dag, hele døgnet, hele livet.

Språket hjelper oss til å se livet i sammenheng.

Målet med Språk i sammenheng er å la barn «bade i språket» og lage et språkverktøy som inspirerer til variert lek og gode samtaler, basert på situasjoner og erfaringer fra barnas hverdag. Barna skal få muligheten til å utvide, utforske og bruke språket aktivt. Ord og begreper vi kjenner, gir oss muligheter til å kommunisere, og ord og begreper vi mangler, begrenser og stopper oss i å kommunisere.

Vær en voksen som er til stede, en voksen som snakker med barna og en voksen som undrer seg over språket og ordene sammen med barna.

Da utgjør du en forskjell i barns liv.

En stor takk til Tonje Alvestad Ophus for bidrag til kapittelet om dialogisk lesing.

LE

Ellen Strand

3

Språk i sammenheng veiledning

Innledning

SE EK (U S td EM ra P g) L A

R

Innledning

Språk i sammenheng (SiS) er en boks full av variert og levende språkmateriell.

Det går en rød tråd fra fortellingene i bøkene til samtalekort, aktivitetskort og fortellerkort. Samtidig kan de enkelte komponentene like gjerne brukes for seg. SiS er et fleksibelt verktøy, som lar deg begynne på det nivået barnegruppa befinner seg.

Fortellingene og illustrasjonene er knyttet opp mot barns daglige liv og er ment brukt nettopp i slike daglige sammenhenger. Fortellingene handler om opplevelser, fellesskap, vennskap, natur og miljø, etiske problemstillinger, medbestemmelse, sorg og glede.

SiS kan brukes på ulike måter til alle barna i barnehagen. Med de yngste barna og de barna som skal lære norsk, kan du sette deg ned og se på samtalekortene eller tegningene i bøkene. Pek og snakk om det dere ser, oppdag harer og hester, hvitveis og sitroner, eller krangler om støvler med dinosaurer på. Ta utgangspunkt i barnas interesse og motivasjon.

LE

Med de litt eldre barna og de som har lært en del norsk, kan du lese historiene, se på bildene, snakke og undre dere. Vær nøye med å utdype og undersøke viktige ord og begreper. Fra ca. 3 år kan du ta frem aktivitetskortene og planlegge lek og aktiviteter koblet opp mot de ulike temaene. Hva er viktig for din barnegruppe? Er det mange konflikter? Les historien om støvelkrangelen.

Skal dere på gårdsbesøk? Les om Ku i knipe. Og nærmer det seg 17. mai, så er historien om Ballongen kanskje aktuell?

Språk i sammenheng er et allmenpedagogisk verktøy, men flere av metodene som er beskrevet i veilederen, kan brukes både i arbeidet med barn som skal lære norsk som andrespråk og barn som har vansker med å tilegne seg ett eller flere språk. Vi lærer språk på samme måte, enten vi skal lære ett eller flere samtidig.

Språk i sammenheng veiledning

4

DEL 1: Språk i barnehagen

R

DEL 1: Språk i barnehagen

Språk som sosial ferdighet

Barnehagen skal tilby et godt språkmiljø for alle barn. Et godt språkmiljø stimulerer barnet til å bruke og utvikle de førspråklige ferdighetene.

Disse ferdighetene tas i bruk allerede når barnet blir født.

Barn og voksne lærer språk når vi er sammen med andre mennesker, altså når vi er i en sosial sammenheng. Vi bruker språket når vi leker, spiller fotball, spiser sammen, snakker sammen.

Vi lærer ikke bare et verbalt språk, men også sosiale koder, sosiale spilleregler og lekekoder.

Vi lærer å lese situasjoner og kroppsspråk, og vi tilegner oss sosial kompetanse. Dette er også språk. Språk og sosiale koder er nært knyttet til identitet og tilhørighet. Hva gjør vi i min familie eller i min vennegjeng når noen har fødselsdag, når vi feirer en høytid eller når vi opplever noe som er vondt og vanskelig? Gjennom språket og å være sammen, lærer vi å sette ord på tanker og følelser.

SE EK (U S td EM ra P g) L A

Førspråklig utvikling

Omsorgsperson og barn etablerer blikkontakt og turtaking. De ser på hverandre og veksler på å kommunisere. De oppretter et samspill.

Når spedbarnet er slitent, vender seg bort eller sovner, er det viktig at den voksne er sensitiv og respekterer det, slik at spedbarnet ikke blir overstimulert og overveldet av inntrykk. Det kan føre til et kaos av følelser og uttrykk som det kan være vanskelig for barnet å regulere.

Når barnet blir eldre, begynner det å vise interesse for mennesker og ting utenfor seg og omsorgspersonen. Barnet ser på en leke, og den voksne følger barnets blikk. De etablerer en felles oppmerksomhet om noe og snakker sammen om hva de ser. Barnet lærer etter hvert både å peke med blikket selv og å følge andres blikk.

For å få til dette må vi voksne være bevisste på at vi er språklige og sosiale rollemodeller og se verdien av å sette ord på opplevelser og tanker.

Det betyr videre at vi voksne er til stede i leken, setter ord på og er interesserte i det som skjer, og forklarer og undrer oss sammen med barna.

Ulike språkmodeller

I førspråklig kommunikasjon har også fysisk peking en sentral rolle. Barnet kommuniserer hva det er interessert i: «se der», og den voksne gjør det samme for å fange barnets oppmerksomhet og få et felles fokus.

LE

Språktreet Det finnes mange modeller som søker å beskrive språk og hva det er. En modell som ofte brukes, er å sammenligne språk med et tre:

På samme måte er det å «hente en voksen» for å vise eller oppnå noe, eller å la seg lede av andre for å bli vist noe, viktige komponenter i en tidlig utvikling av språk og kommunikasjon.

5

Språk i sammenheng veiledning

DEL 2: Språk i hverdagen

R

DEL 2: Språk i hverdagen

Kommunikasjon og samtalestiler

Når barn begynner i barnehagen, kommer de med en livshistorie, noen livserfaringer og en tilknytningsstil. De fleste barn har gode læringsforutsetninger, fordi de har en god tilknytning i bagasjen. Andre barn har med seg negative erfaringer. Barnehagens første oppgave er å gi alle barna en trygg og god start i barnehagen og å bygge gode relasjoner mellom barn og voksne.

Alt er relasjon! Barn som opplever at voksne er trygge og forutsigbare, trenger ikke å bruke energien sin på å tolke situasjonen de er i, men kan heller bruke energien sin på å lære.

Samtalen er en grunnleggende aktivitet for språktilegnelse og læring. Derfor er det viktig at barnehagen bruker tid på å reflektere over hvordan det snakkes med barna og om vi gir rom for de gode samtalene. Det er forskjell på å snakke med og å snakke til, vi må skille mellom samtaler og det å gi en beskjed eller informere barna om hva som skal skje.

SE EK (U S td EM ra P g) L A

Alt bygger på gode relasjoner

Barn lærer ord og begreper når de bruker språket i en rik sosial sammenheng. Språktilegnelse støttes og stimuleres av at barn får snakke selv.

Hvis voksne har en tendens til å stille barn lukkede spørsmål, som kun inviterer dem til å svare i ett- eller to-ords-ytringer og bekrefte eller avkrefte spørsmålet, får ikke barnet øvd seg i å bruke språket. Hvis kommunikasjonen er preget av dette, vil det være et dårlig språkmiljø for barna.

Hos alle mennesker, små og store, finnes det to grunnleggende behov: behovet for beskyttelse og behovet for omsorg. Tilknytning handler om nærhet, trygghet og gode følelser, men ikke bare det. Tilknytning handler også om å hjelpe barn til å organisere vanskelige følelser og støtte dem i lek og utforskning. Vi søker til trygge tilknytningspersonene når verden oppleves som uoversiktlig eller vanskelig.

Vi ønsker å lære barn å sette ord på egne følelser og å uttrykke egne behov og sette egne grenser.

For å gjøre dette på en måte som er god både for det enkelte barnet og for omgivelsene, trenger barnet å lære å bruke begreper i en trygg sammenheng.

LE

Rollelek, samtaler og lesing av bøker er betydningsfulle anledninger til å bruke språket sammen.

Men det er rolleleken som er barns viktigste språklige arena. Her fungerer barn på et annet språklig nivå enn i for eksempel samtaler og samlingsstunder.

Derfor er det svært viktig at barnehagen legger til rette for og inspirerer til rollelek. Det er også viktig at voksne deltar, hjelper barna med ideer eller nye rekvisitter hvis leken går i stå, hjelper til i konflikter, og gir barna nye ord eller benevner og hjelper leken videre. Når vi leker kjente eventyr sammen med barna, kan den voksne hjelpe med historien og sørge for at alle får være med.

De voksne skal være som trygge havner som barna kan gå ut fra for å utforske og komme inn til når de trenger trøst, hvile og hjelp til å forstå og organisere følelsene sine. Den voksne skal være stor, sterk, klok og god, og oppmuntre og støtte barnet.

Denne måten å tenke på fører til gode leke- og læringssituasjoner for barna.

Språk i sammenheng

Det er også viktig at du som voksen i alle situasjoner der det er mulig, legger opp til en inviterende samtalestil, der du med kroppsspråk og stemme

14

DEL 2: Språk i hverdagen

Hvilke typer svar gir vi når barna spør? Hva med kroppsspråket til de voksne? Åpne: Ja / Hei/ Hva tenker du på? / Få se / Fortell osv.

Lukkede: Nei / Vi kan snakke om det senere / Dette kan du ikke diskutere osv.

Er vi til stede, ikke bare fysisk men også mentalt?

Gjør vi flere ting på en gang under en samtale? Lar vi de praktiske oppgavene ta plassen fra samtaler med barn?

R

og åpne og lyttende spørsmål, viser barnet at jeg er interessert i det du sier eller det du holder på med. «Så spennende, få høre, hva tenker du?»

SE EK (U S td EM ra P g) L A

Den gode samtalen Når er det du som voksen sitter igjen med følelsen av å ha hatt en god samtale? Jeg tror at det er når du har møtt et menneske som «ser deg» og anerkjenner deg og er interessert i det du sier.

Et menneske som undrer seg sammen med deg og reflekterer over det dere snakker om.

Et menneske som inviterer til samtale og felles refleksjon. Et menneske som ikke inntar en undervisende og belærende holdning. Små barn ligner til forveksling på voksne! Vi har de samme grunnleggende behovene!

Hva virker best for å løse konflikter?

Når vi irettesetter eller kanskje sier: «Ikke gjør det», gir vi da barna alternativer for å løse opp situasjonen? Har det noen hensikt å plassere skyld?

Hvordan kan vi hjelpe barna til å løse konflikter og komme videre?

Det er fort gjort å bruke en undervisende samtaleform i grupper der barna er mindre aktive, snakker lite norsk eller har begrensede forkunnskaper om begrepet som brukes. Vi kan skille mellom utveksling og undervisning. Utvekslingstonen preges av dialog, undring, utveksling av opplevelser og tolkninger. Undervisningstonen preges av instruering, innføring og forklaring. Undersøkelser viser at det er større grad av undervisningstone der barna kommer fra andre kulturer enn personalet. Undervisningstonen som samtaleform er lite utviklende for språk og begreper, turtaking, nyansering og språklig kreativitet og setningsstruktur.

Forslag: La alle involverte etter tur få forklare sin opplevelse. Vær en voksen som summerer opp.

Eksempel: Ok, Lise mener at … og Petter mener …

Så der er dere ikke enige, men vi er enige om at dette ikke var noe ok. Er det noe Lise og Petter kan gjøre for at dette ikke skal skje igjen?

Slik tar vi barna med på verbale refleksjoner; de lærer ord og begreper om følelser og konfliktløsning. Samtidig lærer de noe om demokrati, at vi alle bidrar, og at vi forsøker å løse konflikter verbalt.

Hvordan møter vi barna i ulike situasjoner i løpet av dagen? Personalgruppa kan reflektere over disse punktene:

LE

Gode grep i hverdagen

Blikkontakt Kjenner du noen som det er vanskelig å få blikkontakt med når dere snakker sammen?

Hvordan er det? Sannsynligvis opplever du det som vanskelig, fordi du ikke vet om samtalepartneren din «er til stede». På samme måte er det for barn; de vil fort miste fokus hvis du ikke tilbyr blikkontakt. Prøv derfor å gi dette til alle som er med i en samtale, i en samling eller en gruppe-

Åpen – beskrivende og med nysgjerrighet og gjentagelser?

Eksempel: Markus henvender seg til en voksen.

Den voksne snur seg mot ham, smiler og sier: Hei Markus, hva tenker du på? Få høre. Å, du er lei deg for at du ikke fikk leke med Håda og Lerke?

Fortell, hva skjedde?

15

Språk i sammenheng

DEL 2: Språk i hverdagen

vi leser bøker og ser på bilder eller oppdager en liten bille på skogsturen. Peking fører til kommunikasjon og fokus.

R

aktivitet. Hva som er passende blikkontakt er også avhengig av kulturelle faktorer, men vær generelt oppmerksom på barn som gir lite blikkontakt over tid. Drøft med kollegaene dine hva det kan skyldes.

Taletempo Har du noen gang forsøkt å lære et annet språk eller nye og vanskelige ord? Hvor lett er det å lære hvis den som snakker bruker et høyt tempo?

Vi bruker noen millisekunder på å avkode lyder slik at de får en mening for oss i form av ord.

Mennesker med språkvansker kan bruke noen millisekunder ekstra. Dette påvirker samtaler og lek. Derfor er det viktig at du som voksen språkmodell, tenker på at du skal snakke tydelig.

Når du snakker tydelig, går taletempoet ditt ned, og det blir lettere for barna å forstå, tenke over og respondere på det du sier. Det blir også lettere å lære språk og nye ord.

SE EK (U S td EM ra P g) L A

Tydelig kroppsspråk Mye av det vi kommuniserer, skjer gjennom kroppsspråket. Vi vet at barn helt opp i 5-årsalderen forstår mer av kontekst og kroppsspråk enn av verbalspråk uten støtte. Tar du vekk kroppsspråk og vanlige rutiner og hendelser i barnehagen, vil mange barn ikke oppfatte hva du sier, eller bare forstå deler av det. Bruk et tydelig kroppsspråk for å understøtte det du vil formidle. Dette fremmer et godt språkmiljø.

I tillegg til kroppsspråk, er visuell kommunikasjon i form av konkreter, bilder eller liknende med på å støtte forståelsen, og virker dermed på samme måte som kroppsspråk.

Responstid Hvis noen spør deg om noe og er raske til å be om et svar, hvor lett eller vanskelig er det å svare med en gang? Det er kanskje lett hvis spørsmålet er om du vil ha te eller kaffe, men hvis du må ta stilling til hva du vil gjøre eller et etisk spørsmål, så er det kanskje ikke så lett bestandig? Jeg opplever at mange voksne er raske til å forvente et svar eller en reaksjon fra barna. «Hørte du hva jeg sa?»

Konsekvensen av ikke å forstå, eller at hjernen din bruker litt lengre tid på å avkode ord, betyr at det også tar lengre tid før du reagerer eller svarer.

Gi barna noen ekstra sekunder før du følger opp med nye oppfordringer eller spørsmål.

LE

Å peke er en del av kroppsspråket. Vi peker både med øynene og med hendene. Når vi snakker med et spedbarn, er vi opptatt av å ha blikkontakt.

Etter hvert som barnet modnes, begynner det å bli opptatt av ting utenfor jeg/vi-relasjonene.

Barnet kan se på en leke eller en annen person, og du kommenterer og sier: «Ja, se der var mormor.»

Barnet har pekt med blikket, og du følger og kommenterer (speiling). Dette er et nytt steg i kommunikasjonsutviklingen. Om noen måneder vil barnet peke med fingeren, og du følger barnets blikk og finger, og omvendt: Du peker og barnet følger. Kommunikasjonen har nådd et nytt nivå.

Når barnet viser følelser kan du hjelpe til ved å sette ord på det su ser. Dette vil hjelpe barnet med å gjenkjenne egne følelsesuttrykk. Hvis barnet gråter, ler eller smiler, kan du beskrive og bekrefte det du ser hos barnet: «Åh, nå ser jeg at du har tårer i øynene; er du lei deg?» Vi kan også bevisst bruke peking for å hjelpe barna til å holde fokus og oppmerksomhet mot det vi gjerne vil vise, som når

Språk i sammenheng

Speiling Vi speiler oss i andres reaksjoner og respons på det vi gjør og sier. Slik dannes selvbildet vårt.

Når vi som voksne gjentar, bekrefter og utvider det barnet sier med flere ord, holder vi opp et «språklig og bekreftende speil» for barnet. Vi lar være å rette på feil eller annerledes uttale, men gjentar ordet i sammenhengen, slik at barnet får flere repetisjoner.

16

SE EK (U S td EM ra P g) L A

DEL 3: Språk i sammenheng –– praktisk bruk

R

DEL 3: Språk i sammenheng – praktisk bruk

Komponenter

Bildekortene er delt inn i fire kategorier: Steder: Hvor skjer det?

Karakterer: Hvem er med?

Ting: Hva er med?

Hendelser: Hva skjer?

Den voksne kan dele ut et kort fra hvert element til barna, eller barna kan selv få velge eller trekke et kort fra hver kategori.

Nøkkelord: fantasi, narrativ trening.

Språk i sammenheng består av: • 10 småbøker med fortellinger fra det skjønn litterære universet. Med bøkene inviteres barna inn i temaet gjennom en felles leseopplevelse.

Dette danner et utgangspunkt og blir en kontekst eller bakteppe for det videre arbeidet.

Nøkkelord: innledere, opplevelse, kontekst.

• 10 samtalekort med en opplevelsestegning på forsiden, og spørsmål og varierte oppgaver på baksiden. Som navnet tilsier er samtalen viktig. Forsidebildet kan fungere som et spennende undersøkelseslandskap som kan inspirere barn i alle aldre til språklig aktivitet.

I teksten er det spørsmål og innspill til samtale både rundt motivet og historien bak. Slik går man dypere inn i temaet og åpner for barnas egne erfaringer og opplevelser.

Nøkkelord: voksenstyrt samling, felles opplevelse, undersøkelseslandskap, dialogstartere.

• Lek en fortelling – Digitale bildekort Bildekortene finnes også som en app med utvidede muligheter i forhold til de fysiske kortene. Kortene har de samme elementene/ bildene som den fysiske utgaven.

Alle elementene/bildene i appen er knyttet til lyd, og man får høre begrepet lest opp ved å trykke på tegningen. Alle begrepene er innlest på bokmål, nynorsk, engelsk, arabisk, somali, kurmanji, tigrinja, dari og pashto.

Forståelsen vil styrkes ved at man i appen kan ta bilde av egne settinger og legge inn, og også lese inn lyd til fortellingen.

Nøkkelord: fantasi, narrativ trening, individ tilpasning, kulturtilpasning.

• 100 aktivitetskort med varierte aktiviteter som utfordrer hele barnet: sanser, motorikk, kreativitet og fantasi. Aktivitetene stimulerer flere sider av språkutviklingen, og flere er løst knyttet til temaene i bøkene. Kortene er delt inn i tre hovedområder: Språklig bevissthet, snakke og fortelle og sanger, rim og regler. Aktivitetene kan brukes både til større og mindre grupper og tilpasses alder og språklig nivå.

Nøkkelord: øving, lek, barnestyrt

LE

• Digitale utgaver av de 10 skjønnlitterære bøkene på 9 språk De 10 bildebøkene fra Språk i sammenheng finnes også som en app. Her er bøkene oversatt og innlest på de samme språkene som i Lek en fortelling. Appen gir dermed alle barn muligheten til den samme leseopplevelsen.

Nøkkelord: felles opplevelse, kontekst.

• Lek en fortelling er en boks med 300 bildekort, der barna kan lage sine egne fortellinger ved å sette sammen bildene. Slik aktiviseres både nye og gamle begreper.

• Veiledning Språk i sammenheng.

19

Språk i sammenheng

DEL 3: Språk i sammenheng – praktisk bruk

Hvordan arbeide med Språk i sammenheng?

Språk i sammenheng er et fleksibelt verktøy og kan brukes på mange måter. Komponentene kan brukes både sammen og hver for seg, men er også valgt bevisst slik at de i praksis bygger på hverandre. Modellen viser anbefalt arbeidsgang, og komponentene er her satt i en sammenheng som kan støtte barnets naturlige språktilegnelse.

SE EK (U S td EM ra P g) L A

R

Språklige aktiviteter bør foregå i en sammenheng som gir mening for barna. Nye ord, regler, sanger, dikt og aktiviteter som erfares gjennom lek og utforsking sammen med andre, er allerede tatt i bruk i en sosial og språklig sammenheng. Gruppa deler en felles opplevelse.

• Samtale

• Dialogisk lesing

GAMLE VENNER STØVELHER KRAMET BOKSEN NGEIKK LEN BRÅSTOPP! KU I KNIPE BALLONGEN SURE LERKE MINER PUSSER OPP SNØMANNEN

Forfatter: Ellisiv Solskinnsbakk • Illustratør: Berit Sømme

Forfatter: Ellisiv Solskinnsba Forfatter: Solskinnsba kk •Ellisiv kk • Illustratør: Berit Sømme Illustratør: Berit Sømme Forfatter: Ellisiv Solskinnsbakk • Illustratør: Berit Sømme

Forfatter: Ellisiv Solskinnsbakk • Illustratør: Berit Sømme Forfatter: Ellisiv Solskinnsbakk • Illustratør: Berit Sømme Forfatter: Ellisiv Forfatter: Solskinnsbakk Ellisiv •Solskinnsbakk Illustratør: Berit • Illustratør: Sømme Berit Sømme GAN Aschehoug

Forfatter: Ellisiv Solskinnsbakk • Illustratør: Berit Sømme GAN Aschehoug

GAN Aschehoug

GAN Aschehoug

GAN Aschehoug GAN Aschehoug GAN AschehougGAN Aschehoug

GAN Aschehoug

10 skønnlitterære bøker felles leseopplevelse innledning opplevelse identifikasjon kontekst dialogisk lesing

LE

• • • • • •

10 samtalekort

Språk i sammenheng – bøker • alle bøkene digitalt, oversatt og innlest på: bokmål, nynorsk, engelsk, arabisk, somali, tigrinja, kurmanji, dari og pashto

Språk i sammenheng

20

• invitasjon til felles samtale om tema • spørsmål og undring • fordypning • lek • samlingsstund

DEL 3: Språk i sammenheng – praktisk bruk

SE EK (U S td EM ra P g) L A

R

Modellen viser også de tre hovedprinsippene i det språklige arbeidet med Språk i sammenheng: samtale, dialogisk lesing og arbeid med ordgrupper.

LE

Samtalen er helt sentral, og hver komponent er laget nettopp for å inspirere barna til språklig aktivitet, samtale og refleksjon.

• Ordgruppermetoden

snakke og fortelle snakke og fortelle snakke og fortelle snakke og fortelle le snakke og fortel

språklig bevissthet språklig bevissthet språklig bevissthet

sanger, rim og regler sanger, rim og regler sanger, rim og regler sanger, rim og regler

språklig bevissthet

språklig bevissthet

sanger, rim og regler

100 aktivitetskort • fordypning alene eller i gruppe • lek • sang

Lek en fortelling

• 300 bildekort • kreativitet og fantasi • fortellerkompetanse

Lek en fortelling, app • lek en digital fortelling • alle begreper på bokmål, nynorsk, engelsk, arabisk, somali, tigrinja, kurmanji, dari og pashto • del digitale fortellinger

21

Språk i sammenheng

DEL 3: Språk i sammenheng – praktisk bruk

SE EK (U S td EM ra P g) L A

R

Slik gjør du: Barna inviteres inn gjennom de små fortellingene i bøkene: • Middagsjakten • Ku i knipe • Hermetikkboksen • Bråstopp • Lerke pusser opp • Sure miner • Støvelkrangelen • Snømannen • Ballongen • Gamle venner

Bøker kan leses på mange måter, og her er dialogisk lesing valgt som metode. Her er et eksempel på arbeidsgangen, med utgangspunkt i fortellingen Bråstopp.

Samle barna i en halvsirkel der alle kan se illustrasjonene, og hvor du har øyekontakt med alle.

Se på omslaget og snakk med barna om hva de tror boka handler om. Slik skaper du forventning og førforståelse. Hvis det er viktige ord i fortellingen som kan være vanskelige for barna å forstå, så snakk om disse på forhånd.

Les fortellingen sammenhengende

BRÅSTOPP!

Forfatter: Ellisiv Solskinnsbakk • Illustratør: Berit Sømme

Barna fra avdeling Snegla skal på tur i skogen og strømmer inn på bussen. Håda elsker å kjøre buss. I dag er bussen så full at det ikke er sitteplass til alle, og Håda har fått lov til å stå sammen med Fred. Hun holder seg godt fast, men så ser hun en mann som står helt uten å holde seg. Håda får lyst til å prøve. Akkurat da må sjåføren bremse …

GAN Aschehoug

– Unna vei! Barna fra avdeling Snegla strømmer inn på bussen.

De skal på tur til skogen. Det er tidlig på morgenen og bussen er full av voksne på vei til jobben. Nesten alle finner et ledig sete, bortsett fra Håda. Bussen er faktisk så full at det ikke er sitteplass til alle.

– Det går nok bra, sier Fred.

– Du er jo førskolebarn så du kan få stå sammen med meg.

LE

Fred smiler og peker på en stang hun kan holde seg fast i.

2

Språk i sammenheng

3

22

LE

SE EK (U S td EM ra P g) L A

R

DEL 3: Språk i sammenheng – praktisk bruk

Snakk med barna om fortellingen og still spørsmål.

For eksempel: • Hvem handler boka om?

• Var det noe du likte godt ved boka?

• Var det noe du ikke likte ved boka?

Velg noen ord fra fortellingen, og/eller hør hvilke ord barna er nysgjerrige på.

Kjenner barna ordet fra før? Hva betyr det?

• Er det noen som kan vise hva ordet bråstopp betyr?

• Hva er det motsatte av å holde seg fast?

• Hva betyr det å strømme inn på bussen?

• Kan du finne et annet ord for bremser?

• Hva er det motsatte av fullt?

Arbeid med ordene gjennom lek, rollespill, bilder og konkreter. Du kan også bruke ordgruppemetoden for å gå i dybden på ord og begreper og se på ordets innhold, bruk og form gjennom å lage et tankekart. (se side 30) Se på illustrasjonene i boka sammen.

• Kan vi se på bildene hva Håda syns om å stå i bussen?

• Er det et bilde du liker spesielt godt?

• Gjenfortell historien ved hjelp av illustrasjonene.

Finn noen setninger som barna kan repetere, gjerne på forskjellige måter.

• 1 Håda elsker å kjøre buss.

• 2 Akkurat da skjer det – bussen bremser brått.

Rop, hvisk, tramp, klapp, syng og rapp setningene!

23

Språk i sammenheng

DEL 3: Språk i sammenheng – praktisk bruk

SE EK (U S td EM ra P g) L A

R

Samtalekort Samtalekortet viser en illustrasjon fra boka som et utgangspunkt for å gå dypere inn i tema:

Her er Håda på bussen sammen med de andre i barnehagen. De skulle på tur til skogen.

Det var ingen ledige seter, så Håda måtte stå sammen med Fred. Hva syntes hun om det?

Hva skjedde?

LE

Gjennom samtale og undring: - Hvorfor falt Håda?

- Hvis det ikke er plass til å sitte i bussen, hva er det lurt å gjøre da?

- Er det noen som kan trenge å sitte mer enn andre?

- Hvordan kommer dere til barnehagen?

- En buss er et kjøretøy. Vet du om andre kjøretøy?

Lek og aktivitet: • Lek en reise! Bli enige om reisemål og hvordan vi skal reise. Med buss, tog, eller må vi ta fly?

• Sanger, rim og regler: Hjulene på bussen.

Samtalekortene er fine å bruke i større barnegrupper. Med de aller yngste, eller barn som skal lære norsk, er illustrasjonene også en fin måte å introdusere nye ord på.

Språk i sammenheng

24

DEL 3: Språk i sammenheng – praktisk bruk

R

Aktivitetskort Dette er en samling varierte språkaktiviteter med fokus på flere områder av barnas språkutvikling. På hvert kort er det informasjon til den voksne om hva som er det språklige fokuset med aktiviteten, og hva som trengs av forberedelser og utstyr.

LE

SE EK (U S td EM ra P g) L A

Aktiviteten Kjøretøy (Aktivitetskort Snakke og fortelle 20) kan være en av flere aktuelle å bruke i sammenheng med boka Bråstopp, som handler om Hådas dramatiske busstur, men også om tema kjøretøy og trafikk, og barnas eget nærmiljø. Her blir barna kjent med begreper for ulike typer kjøretøy. Del barna i mindre grupper, og gå gjerne forskjellige runder i barnehagens nærmiljø:

Kan du navnet på noen kjøretøy?

• Gå en tur i nærmiljøet og se hvor mange forskjellige typer kjøretøy dere kan se.

• Sett en strek for hvert kjøretøy.

• Tegn et trafikkmiljø med gater, veier, veikryss, rundkjøring trikkeskinner med mer, og tegn inn kjøretøyene på arket.

SNAKKE og FORTELLE

SNAKKE og FORTELLE

21

kjøretøy Mål: Barna skal bli kjent med trafikkbegreper som er aktuelle i lokalmiljøet.

Du trenger: - Et stort ark eller flipover og en tusj - Kopieringsark «Trafikklys» - Farger Slik gjør du: Snakk med barna: Hva er trafikk?

Hva er en fotgjenger?

Kan de som kjører og de som går gjøre det på samme sted?

Kan vi se hvor biler kan kjøre, og vi kan sykle eller gå?

Hva må vi gjøre når vi skal over veien?

Hva er refleks? Hvorfor bruker vi det?

Hva betyr fargen rød, gul og grønn på trafikklys?

Er det noen lyder i trafikken vi må være ekstra oppmerksomme på? (Brannbil, sykebil, politibil).

Aktiviteter i smågrupper: Gå på turer i nærmiljøet med små barnegrupper, og fokuser oppmerksomheten mot trafikkbildet og hvordan vi må ferdes i trafikken.

Fargelegg trafikklysene og snakk om hva fargene rød, gul og grønn betyr. (Når kan biler kjøre, når må vi vente?)

Lag et trafikkmiljø ute på lekeplassen.

Sanger, regler, litteratur: - Nede på stasjonen (Sanger, rim og regler 1) - Tut-tut sier onkels bil - En bussjåfør, en bussjåfør - Tøffe, tøffe, toget

Språk i Sammenheng – gan aschehoug

25

Språk i sammenheng

DEL 3: Språk i sammenheng – praktisk bruk

Lek en fortelling (bildekort)

SE EK (U S td EM ra P g) L A

R

Med bildekortene kan barna lage sine egne fortellinger, ved å sette sammen kort fra de ulike kategoriene. Det er «turdag» i barnehagen. Alle er klare, og gleder seg. Hvor skal vi og hvordan skal vi reise?

• Forbered leken og plukk ut bilder fra kategorien «ting» som viser ulike typer kjøretøy.

• Gjem kortene i en pose eller eske, og la et eller to barn trekke ett kort hver.

• Hva skjer på veien?

LE

La barna trekke kort fra alle kategoriene og lage en fortelling med bildene.

Språk i sammenheng

26

R SE EK (U S td EM ra P g) L A

LE

© 2019 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS ISBN: 978-82-492-1948-3 1. utgave / 1. opplag 2019 Illustrasjoner: Berit Sømme Grafisk tilrettelegging: Allworthy Design, 2019 Printed in China by Prolong Press Ltd., 2019 Alle kommentarer om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov om eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.