Skriveforståelse 2 - skriv tekster

Page 1

Elevene arbeider med hver skrivehandling gjennom tre ulike oppgaver. De får skriverammer og hjelp til idemyldring, og iblant en ferdig innledning. Tanken er at elevene skal få gode igangsettere for egen skriving og få skrevet en tekst de er stolt av og har lyst til å ta vare på.

Hanne Solem

Skriveforståelse 2 – skriv tekster

EM PL AR

Bøkene i serien Skriveforståelse – skriv tekster tar utgangspunkt i fem grunnleggende skrivehandlinger som er sentrale i skriving som grunnleggende ferdighet.

VU

l

in

R

g

D

ER

IN

G

SE

KS

De voksne får dessuten en kort innføring i skrivehandlingene, eksempeltekster til hver skrivehandling og veiledning til hvordan tekstene kan vurderes for å hjelpe elevene videre.

M i n te k s

m a ts

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

9

788249

219087

Skriveforståelse 2 Bokmål ISBN 978-82-492-1908-7

GAN Aschehoug


Til de voksne

EM PL AR

Skriveforståelse – skriv tekster er en serie bøker som skal være en hjelp, et praktisk verktøy og en inspirasjon i den grunnleggende og tilpassede skriveopplæringen. Skriving er en prosess, og Skriveforståelse – skriv tekster er en igangsetter for prosessen, men også en bok der de ferdige tekstene skrives, eller eventuelt limes, inn. Slik blir boka en dokumentasjon på elevens tekstskaping. Utkast til tekstene skrives fortrinnsvis på egne ark.

SE

KS

Skriveforståelse – skriv tekster tar utgangspunkt i skriving som grunnleggende ferdighet og fem grunnleggende skrivehandlinger, alle hentet fra skrivehjulet (www.skrivesenteret.no). En nærmere innføring i skrivehandlingene står på side 4. Eksempeltekster finner du på side 36.

ER

IN

G

I Skriveforståelse – skriv tekster får elevene tre skriveoppgaver knyttet til hver skrivehandling. De får skriverammer og hjelp til idemyldring, og kanskje en ferdig innledning. Dette varierer fra oppslag til oppslag. Tanken er at elevene skal få gode igangsettere for egen skriving og få skrevet en tekst de er stolt av og har lyst til å ta vare på.

VU

R

D

Det er flere aspekter ved å skrive en tekst som det er nyttig å kjenne til. Disse aspektene er • kommunikasjon • innhold • tekstoppbygging • språkbruk • rettskriving • tegnsetting Når vi vurderer elevenes tekster, kan vi vurdere hvert aspekt uavhengig av de andre. Slik blir vi bevisst på de ulike kvalitetene ved elevens skriveferdighet. Mer om denne analytiske vurderingsmåten står i kapitlet Vurdering av tekster – vurderingsområder på side 41. Vi anbefaler at du setter deg inn i det kapittelet før boka tas i bruk.


Innhold Oversikt over skrivehandlingene .......................................................................4 Å skrive en tekst ......................................................................................................5

EM PL AR

Å forestille seg 1 Mus for en dag .................................................................................................... 6 2 Tryllesaksen ............................................................................................................8 3 På besøk hos kongen ..........................................................................................10

KS

Å beskrive 4 En vanlig skoledag ............................................................................................... 12 5 Et kjæledyr ............................................................................................................14 6 En lek ..................................................................................................................... 16

IN

G

SE

Å overbevise 7 Å slippe innesko ................................................................................................... 18 8 Å få velge middag ............................................................................................... 20 9 Å lære å lese .........................................................................................................22

D

ER

Å utforske 10 Hva skjer med løvtreet om høsten? ..............................................................24 11 Da de voksne var barn ......................................................................................26 12 Fra egg til frosk ..................................................................................................28

VU

R

Å reflektere 13 Vennskap ............................................................................................................ 30 14 Tall og telling ......................................................................................................32 15 Min beste årstid .................................................................................................34 Eksempeltekster ............................................................................................36–40 Vurdering av tekster – vurderingsområder ...........................................41–43 Ekstra sider .................................................................................................... 44–47


Oversikt over skrivehandlingene Til de voksne:

EM PL AR

Teksten på side 4 og 5 er formulert i du-form, til eleven. Som lærer finner du din metode for å formidle innholdet til elevene ut fra klassetrinn og faglige forutsetninger. Vi anbefaler at du lanserer de ulike skrivehandlingene gradvis for elevene, for eksempel som en del av et årshjul i skriveopplæringen.

Til deg som er elev:

KS

I denne boka møter du fem skrivehandlinger. Skrivehandlingene kan nok i flere sammenhenger ligne litt på hverandre. Det kan likevel være nyttig for oss for å øve på å skrive på ulike måter. Det handler mye om hvorfor vi skriver, hvem vi skriver for, og hva vi vil bruke skrivingen til.

G

SE

Å forestille seg betyr at du skriver om noe som du tenker deg har skjedd, eller som kan skje, men som ikke er virkelig. Det kan ligne på virkeligheten, men det er fantasi. Du skriver gjerne for å underholde andre. Det du skriver, kan være spennende, morsomt, alvorlig eller hverdagslig.

ER

IN

Å beskrive betyr at du skriver om noe virkelig, gjerne for å informere andre. Det kan for eksempel være å forklare hvordan noe virker eller skal brukes, eller å beskrive en lek, et dyr eller et sted. Det kan også være å skrive et referat eller en oppsummering.

R

D

Å overbevise betyr at du uttrykker meningene dine for å påvirke andre til å bli enige med deg. Da må du begrunne meningene dine på en god måte og utdype det du mener. Du må argumentere for å overbevise.

VU

Å utforske betyr at du bruker det du kan og vet, for å finne ut noe mer og utvikle ny kunnskap. Det kan for eksempel være å bruke det du har lært om naturen, for å finne ut hva som skjer med dyrene om vinteren. Å reflektere betyr at du skriver ned tankene dine – du tenker over noe. Det kan være at du tenker over hvordan du har utført et arbeid, og vurderer hva du synes om innsatsen din. Det kan være at du tenker over hvordan du trives på skolen, og hvordan du liker å ha det med venner. Når du reflekterer, er det som om du snakker med deg selv.

4


Å skrive en tekst

EM PL AR

Når du skal skrive en tekst, må du planlegge teksten. Først må du vite hva du skal skrive om. Kanskje trenger du å samle ideer og kunnskap før du begynner å skrive? Kanskje bør du notere ned ord du kan ha bruk for? Ofte kan det være nyttig å bruke skriverammer som en del av planleggingen. Det kan gi deg ideer til både innhold og til hvordan du kan bygge opp teksten din, slik at du kan se for deg teksten du skal skrive. I denne boka ser du forslag til hvordan ulike skriverammer kan brukes. Noen av ideene er hentet fra www.skrivesenteret.no. Der kan dere finne flere skriverammer.

G

SE

KS

Underveis i skrivingen din vil du sikkert forandre på noe av teksten din. Det kan være nyttig å få hjelp av en læringspartner eller en voksen. Når du er ferdig med å skrive et utkast, er det lurt å lese teksten høyt. Er det noe mer du bør endre på? Har du svart på oppgaven? Har du bygget opp teksten din på en god måte? Utdyper du? Har du lært å bruke avsnitt? Har du variert ordbruken og hvordan du begynner setningene dine? Er det noe annet du burde ha tenkt på?

VU

R

D

ER

IN

Til slutt skal du være din egen sekretær. Da ser du etter om de fleste ordene er skrevet riktig, og om du har husket å sette inn punktum og andre skilletegn du har lært deg. Læreren din vil fortelle deg hva du skal se etter, og hvordan du skal gjøre det.

5


1

Å forestille seg Hva betyr det å forestille seg? Se side 4.

Mus for en dag

Skriv en tekst der du forestiller deg at du er mus for en dag.

EM PL AR

Tenk deg at du våknet en morgen og var blitt til en mus! Hvordan ville den dagen vært?

Hoveddel

Våknet som mus.

Ostebit på kjøkkenet.

SE

Innledning

KS

En skriveramme kan være en måte å planlegge skrivingen din på. Her har du forslag til en delvis utfylt skriveramme. Du kan både stryke over og fylle inn mer. Bruk gjerne en læringspartner.

Pus kom, kjente meg ikke igjen.

G

Var sulten. Ville finne ost. Prøvde å snakke til Pus, ble bare pip pip.

Fikk øye på et musehull under benken. Tok med meg osten. Reddet! (Var det en drøm?)

ER

Redd.

IN

Gjemte meg under benken.

Avslutning

VU

R

D

Pus sovnet til slutt.

På neste side ser du innledningen til fortellingen. Skriv hoveddelen og avslutningen. Det er lurt å kladde på et ark først. 6


Mus for en dag En morgen jeg vĂĽknet, ble jeg veldig overrasket. Jeg var blitt til en liten

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

mus! Jeg var sulten. Hvor kunne jeg finne en ostebit?

7


2

Å forestille seg Hva betyr det å forestille seg? Se side 4.

Tryllesaksen

Skriv en tekst der du forestiller deg at du vant en tryllesaks. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner. Innledning

Hoveddel

Jeg fikk en tryllesaks.

Dette klippet jeg ut:

SE

Dette skjedde da saksen ikke lenger var magisk:

IN

G

2 3

KS

Avslutning

1

Alt som ble klippet ut, ville bli levende. Kunne brukes tre ganger.

EM PL AR

Tenk deg at du fikk en tryllesaks. Med saksen kunne du klippe hva du ville i papir, og alt du klippet, ble levende. Men saksen kunne bare brukes tre ganger.

Dette skjedde med det jeg klippet ut:

VU

R

D

ER

1

2

3

På neste side ser du innledningen til fortellingen. Skriv hoveddelen og avslutningen. Det er lurt å kladde på et ark først. 8


Tryllesaksen En gang fikk jeg en ekte tryllesaks. Den kunne brukes tre ganger.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Det jeg klippet ut, ble levende!

9


3

Å forestille seg Hva betyr det å forestille seg? Se side 4.

På besøk hos kongen

Skriv en tekst der du forestiller deg at du besøkte kongen på bursdagen din.

Innledning

KS

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen under. Bruk gjerne en læringspartner.

EM PL AR

Tenk deg at du ble invitert til kongen fordi dere har bursdag samme dag. Hvordan var det å bli hentet av kongens tjener i en lekker bil? Hva skjedde når du var på slottet? Hva spiste dere? Hva gav du i gave til kongen? Var det flere gjester der? Ble dere så gode venner at dere kommer til å møtes igjen? Hva tenkte du da du ble kjørt hjem igjen?

Avslutning

SE

Hoveddel

G

Bursdag samme dag som kongen.

VU

R

D

ER

IN

Invitert til slottet.

På neste side ser du innledningen til fortellingen. Skriv hoveddelen og avslutningen. Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten din en tittel. 10


Det er ikke alle som har bursdag pĂĽ samme dag som kongen. Men det

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

har jeg. Derfor ble jeg invitert i kongens bursdag. Det ble en super dag!

11


4

Å beskrive Hva betyr det å beskrive? Se side 4.

En vanlig skoledag

Nå skal jeg beskrive

EM PL AR

Hvordan er en vanlig skoledag for deg? Hva gjør du fra du kommer på skolen, til skoledagen er over og du kan gå hjem eller på SFO? Hva skjer i timene og i friminuttene? Hva liker du spesielt godt å gjøre i timene og i friminuttene? Hva lærer du? Skriv en tekst der du beskriver en vanlig skoledag. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner. Innledning

Hoveddel

Navn på skolen:

Slik begynner skoledagen:

Slik avsluttes skoledagen:

SE

KS

Avslutning

G

Noen av fagene vi har:

VU

R

i klassen:

Dette lærer jeg:

D

Antall elever

ER

IN

Klassetrinn:

Jeg liker godt å holde på med:

Lærer:

Dette gjør jeg i friminuttene:

På neste side ser du innledningen til beskrivelsen. Skriv hoveddelen og avslutningen. Det er lurt å kladde på et ark først. 12


En vanlig skoledag Nå skal jeg beskrive hvordan en vanlig skoledag er for meg.

_______

klasse på

____________________________________

skole.

elever i klassen. Læreren min heter

_____________________.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

Vi er

_______

EM PL AR

Jeg går i

13


5

Å beskrive Hva betyr det å beskrive? Se side 4.

Et kjæledyr

Skriv en tekst der du beskriver et kjæledyr.

Kjæledyr:

Utseende:

Rase:

ER

Mat:

IN

Størrelse:

SE

Hoveddel

G

Innledning

KS

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

EM PL AR

Velg deg et kjæledyr. Det kan være et dyr du har, eller et du ønsker deg. Hva er spesielt med kjæledyret? Hvordan ser det ut? Hva liker det å spise? Hvordan må du stelle dyret slik at det trives? Hva liker kjæledyret å holde på med? Hva kan kjæledyret lære seg? Er dyret til nytte eller mest for hygge og kos?

R

VU

Navn:

D

Stell:

Alder:

Liker å gjøre inne:

Liker å gjøre ute:

Kan lære:

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten din en tittel. 14

Avslutning


15

EM PL AR

KS

SE

G

IN

ER

D

R

VU


6

Å beskrive Hva betyr det å beskrive? Se side 4.

En lek

Skriv en tekst der du beskriver reglene i en lek, slik at de andre i klassen kan leke den. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner. Innledning

Hoveddel

Navn på leken:

Hvor mange kan delta:

EM PL AR

Når dere har en lek på skolen, er det viktig at alle følger reglene. For å følge reglene må man kunne dem.

IN

ER

Lag?

G

SE

Hvor kan den lekes:

KS

Avslutning

VU

R

D

Regler:

Når er leken over:

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten din en tittel. 16

Det som er bra med denne leken:


17

EM PL AR

KS

SE

G

IN

ER

D

R

VU


7

Å overbevise Hva betyr det å overbevise? Se side 4.

Rektor har bestemt at alle skal bruke innesko på skolen. Det synes ikke du er nødvendig. Du synes du har gode grunner til at dere ikke trenger å bruke innesko, og du vil prøve å overbevise rektor.

EM PL AR

Å slippe innesko

Skriv et brev til rektor der du prøver å overbevise ham eller henne om at det ikke er nødvendig med innesko.

Her ser du forslag til en delvis utfylt skriveramme. Du kan både stryke over og fylle inn mer. Bruk gjerne en læringspartner.

KS

Jeg mener at vi ikke trenger å bruke innesko fordi vi like gjerne kan gå i sokkelesten.

IN

G

SE

Grunnen til at jeg mener dette, er: Det går helt fint å gå i sokkelesten. Lettvint.

D

ER

Andre grunner er at: Innesko koster penger. Mange går uansett i sokkelesten. Hva med de voksne?

VU

R

Dessuten: Mer rot i garderoben med ekstra sko. Noen mister inneskoene sine i rotet.

Til slutt vil jeg si at: Mange gode grunner til å droppe innesko. Håper du har blitt overbevist.

På neste side ser du innledningen til brevet. Skriv resten av brevet. Det er lurt å kladde på et ark først. 18


Kjære rektor Du har bestemt at vi må gå med innesko inne på skolen. Jeg synes ikke

det er nødvendig. Nå skal du få noen gode grunner til at vi ikke trenger

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

innesko.

19


8

Å overbevise Hva betyr det å overbevise? Se side 4.

Å få velge middag

Skriv et brev til de voksne hjemme der du prøver å overbevise dem om at du skal få bestemme middag én dag i uka. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

ER

1

D

2

R

3

VU

Dessuten:

Til slutt vil jeg si at:

Det er lurt å kladde på et ark først. 20

SE

IN

Andre grunner er at:

G

Grunnen til at jeg mener dette, er:

KS

Jeg mener at jeg skal få velge middag én dag i uka fordi det er rettferdig.

EM PL AR

Du mener det er rettferdig at du får bestemme hva dere skal ha til middag én dag i uka. Du synes du har gode grunner, og du vil prøve å overbevise de voksne.


____________________________________

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Kjære

21


9

Å overbevise Hva betyr det å overbevise? Se side 4.

Å lære å lese

Skriv en tekst der du prøver å overbevise andre om at det er viktig å kunne lese. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

EM PL AR

Du har hørt at det er noen som ikke synes det er nødvendig å lære seg å lese. Det er du uenig i. Du vet om mange gode grunner til at det er viktig å kunne lese.

KS

Jeg mener at det er viktig for alle å lære seg å lese fordi

IN

Andre grunner er at:

G

SE

Grunnen til at jeg mener dette, er:

ER

1 2

R

D

3

VU

Dessuten:

Til slutt vil jeg si at:

Det er lurt å kladde på et ark først. 22


VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Det er viktig å kunne lese

23


10

Å utforske Hva betyr det å utforske? Se side 4.

Hva skjer med løvtreet om høsten?

EM PL AR

Hva skjer egentlig med et løvtre når sommeren er over og det blir høst? Og hvorfor er det slik? Bruk det du vet, det du lærer på skolen, og det du ser ved å besøke et tre i nærområdet, for å utforske dette. Skriv en tekst der du utforsker hva som skjer med løvtreet om høsten.

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner. Innledning

Hoveddel

Hva skjer med løvtreet om høsten? Det har jeg prøvd å finne ut.

Om sommeren ser treet slik ut:

SE

KS

Avslutning

IN

G

Det er fordi treet får lys og næring fra:

D

ER

Om høsten skjer denne forandringen i vær og temperatur:

VU

R

Dette skjer med bladene:

Slik ser trærne ut tidlig på høsten:

Slik ser trærne ut seint på høsten:

På neste side ser du innledningen. Skriv resten av teksten. Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten din en tittel. 24


VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

EM PL AR

Hva skjer egentlig med løvtreet om høsten? Det har jeg prøvd å finne ut.

25


11

Å utforske Hva betyr det å utforske? Se side 4.

Da de voksne var barn

EM PL AR

Hvordan var det å være barn før, for eksempel da besteforeldrene dine var små? Hva lekte de? Hvordan bodde de? Hadde de spesielle oppgaver hjemme? Hvordan var det på skolen? Snakk med voksne du kjenner, og utforsk hvordan hverdagen var for dem da de var barn.

Skriv en tekst der du utforsker hvordan det var å være barn før.

Hvordan var det å være barn før?

Hjemme:

SE

Hoveddel

IN

G

Innledning

KS

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

ER

Lek og fritid:

VU

R

D

Skole:

Lekser:

Annet:

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten din en tittel. 26

Avslutning


27

EM PL AR

KS

SE

G

IN

ER

D

R

VU


12

Å utforske Hva betyr det å utforske? Se side 4.

Fra egg til frosk Før frosken er frosk, er den rumpetroll. Og før den er rumpetroll, er den egg. Hvordan skjer forandringen fra egg til frosk?

EM PL AR

Bruk det du vet fra før av, og det du lærer på skolen, for å utforske hva som skjer. Finn ut mest mulig om alle stadier fra egg til frosk, både utseende, spesielle kjennetegn og om det skjer i vann eller på land.

Skriv en tekst der du utforsker hva som skjer fra egg til frosk.

Innledning

Hoveddel

ER

IN

Det andre:

G

SE

Det første som skjer:

KS

Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner.

R

D

Det tredje:

VU

Det fjerde:

Det femte:

Slik lever en ferdig frosk:

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten din en tittel. 28

Avslutning


29

EM PL AR

KS

SE

G

IN

ER

D

R

VU


13

Å reflektere Hva betyr det å reflektere? Se side 4.

Vennskap

EM PL AR

Hvordan har du det når du er sammen med gode venner? Hva gjør gode venner for hverandre? Hva gjør du hvis dere krangler? Hvordan får du venner? Hva får vennskap til å vare? Skriv en tekst der du reflekterer over hva vennskap betyr for deg. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner. Innledning

Hoveddel

Hva betyr vennskap for meg? Det skal jeg skrive litt om.

Når jeg er sammen med venner, kjenner jeg meg:

SE

KS

Avslutning

ER

IN

G

Dette gjør gode venner for hverandre:

VU

R

D

Hvis jeg krangler med en venn:

Slik kan jeg få venner:

For at et vennskap skal vare:

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten din en tittel. 30


31

EM PL AR

KS

SE

G

IN

ER

D

R

VU


14

Å reflektere Hva betyr det å reflektere? Se side 4.

Tall og telling

Skriv en tekst der du reflekterer over hva du bruker tall og telling til. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner. Innledning

Hoveddel

EM PL AR

Har du tenkt over hvorfor det er nyttig å kunne telle? Hva bruker du tall og telling til, ikke bare på skolen, men ellers også?

Avslutning

SE

KS

Slik bruker jeg tall og telling: I timene på skolen:

ER

I spill:

IN

G

I friminuttet:

VU

R

D

I butikken:

I fritiden:

På ferie:

Annet:

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten din en tittel. 32


33

EM PL AR

KS

SE

G

IN

ER

D

R

VU


15

Å reflektere Hva betyr det å reflektere? Se side 4.

Min beste årstid

EM PL AR

Har du tenkt over hvilken årstid du liker aller best, og hvorfor det er slik? Kanskje er det noe spesielt du liker å gjøre, som passer bra i den årstiden? Er det noe ved årstiden som gjør deg glad? Skriv en tekst der du reflekterer over hvilken årstid du liker best, og hvorfor det er slik. Planlegg skrivingen din ved å fylle ut skriverammen nedenfor. Bruk gjerne en læringspartner. Innledning

Avslutning

KS

Hoveddel

Dette liker jeg å holde på med i denne årstiden:

R

D

ER

2

IN

G

SE

1

VU

3

4

Det er lurt å kladde på et ark først. Husk å gi teksten din en tittel. 34


35

EM PL AR

KS

SE

G

IN

ER

D

R

VU


Eksempeltekst – Å forestille seg Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.

Konge for en dag

EM PL AR

En morgen jeg våknet, våknet jeg som konge. Jeg vet ikke hvordan det hadde skjedd, men jeg var altså blitt konge av Norge for en dag. Jeg skjønte at det kom til å bli en spennende dag, så jeg spratt ut av himmelsenga. Tjeneren hadde lagt fram fine klær. Jeg kledde på meg i en fei. Kronen av gull passet akkurat.

SE

KS

Først spiste jeg en herlig frokost. Det var nybakte boller og iskald sjokolademelk. Dronningen hadde nok ikke stått opp, for jeg spiste helt alene. Da jeg skulle rydde av bordet, spratt det fram en tjener. Konger rydder jo ikke opp etter seg!

IN

G

Jeg tok en tur ut på balkongen. Det er jo der kongen står 17. mai og vinker. Jeg prøvde å vinke med kronen, men den var for tung. Flosshatt er nok best.

D

ER

Snart var det møte med statsministeren og regjeringen. Det var ganske kjedelig. Jeg skrev under på mange papirer og håpet at de snart ville bli ferdig.

VU

R

Med en gang møtet var over, gikk jeg tilbake til himmelsenga. Den var super å hoppe i! Og hvorfor ikke spise middag i senga? Tjenerne serverte meg kalkun og en hel sjokoladefontene. Jeg ble så stappmett at jeg sovnet. Det var litt synd at jeg sovnet, for da jeg våknet, var jeg bare meg selv i min egen seng.

36


Eksempeltekst – Å beskrive Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.

Slanger

EM PL AR

En slange har ikke lemmer. Det betyr at den ikke har armer og bein. Likevel kan den bevege seg veldig raskt, og den kan til og med klatre i trær.

Alle slanger er rovdyr. Det betyr at de jakter og spiser andre dyr. De fleste slanger spiser dyr som er mye større enn dem selv, for de kan nemlig åpne munnen til et kjempegap. En pytonslange kan svelge både griser og antiloper, ja, til og med en hel krokodille!

SE

KS

Selv om slangene har tenner, kan de ikke tygge. Tennene bruker de til å gripe om byttet og skyve maten ned i svelget. Noen slanger har gifttenner i tillegg, slik som hoggormen. Større giftslanger som kobra og klapperslange lever ikke i Norge.

IN

G

Heldigvis jakter ikke slanger på mennesker, men de kan bite oss hvis de blir skremt.

VU

R

D

ER

Blir man bitt av en giftslange, må man oppsøke lege. Hos legen kan man få sprøytet inn en motgift. Slangebitt er nok verre for dyr!

37


Eksempeltekst – Å overbevise Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.

Kjære rektor

EM PL AR

Du sier at vi ikke får kaste snøball på skolen. Det synes jeg er dårlig gjort. Jeg håper du vil ombestemme deg etter at du har lest dette brevet.

Jeg mener at snøballkasting skal være lov, fordi det er en gøyal lek som ikke trenger å være farlig. Vi klarer helt fint å kaste snøball uten å sikte etter hodet. Jeg synes du skal stole på oss.

SE

KS

En annen grunn er at selv om snøballkasting er forbudt, får man likevel lyst til å kaste snøball. Men da må man gjøre det fort når ingen voksne ser det. Da er det faktisk mye mer sannsynlig å treffe hodet og skade andre.

IN

G

En tredje grunn er at det ikke er så mye å finne på ute i friminuttene. Da er det slik at hvis snøen er kram, er snøballkasting topp. Vi kan naturligvis bygge snømann, men det er ikke alltid nok snø til det. Dessuten er det ofte noen som ødelegger den.

D

ER

Her hvor vi bor, er det ikke så mange dager om vinteren at det er kram snø. Altså trenger du ikke være redd hele vinteren for at noen skal få skadet hodet sitt av en snøball.

VU

R

Til slutt har jeg to gode forslag: 1 Vi kan ha et område i skolegården som er merket med «Snøballfri sone». Jeg kan lage den plakaten. 2 Der det er lov med snøball, kan vi ha plakater med «Forbudt å sikte på hodet». De kan jeg også lage. Og du kan finne på en straff for dem som ikke følger regelen. Jeg håper du ombestemmer deg! Vennlig hilsen Knut

38


Eksempeltekst – Å utforske Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.

Hvordan var klesvask i gamle dager?

EM PL AR

Jeg legger ofte klærne mine til vask når de er litt skitne. Det er veldig lett å vaske klær i dag. Men hvordan var det før – altså før man hadde innlagt vann og vaskemaskin, og før man hadde mange klær å bytte mellom? Det har jeg prøvd å finne ut av.

KS

For 150 år siden var det veldig mange som ikke hadde andre klær enn dem de hadde på seg. Det må jo bety at klærne aldri eller sjelden ble vasket. Det kan ikke ha vært særlig bra å gå i de samme skitne klærne hele tiden! Det luktet nok vondt også.

ER

IN

G

SE

Jeg har funnet ut at noen steder vasket man klærne sine én gang i året. Jeg tror det alltid var damer som vasket. De vasket klærne i elva eller i store kar, og ofte i kaldt vann. Noen varmet opp vann over ilden, og det tok lang tid. Dessuten var det glovarme vannet farlig. Jeg har lest at de brukte mye annet enn såpe, for eksempel melk eller vannet som var igjen i gryta når fisken var kokt. Det vanligste var visst lut. Lut er veldig sterkt, så mange må ha fått såre hender av å vaske klær.

R

D

Da noen fant opp en oppskrift på såpe, lagde man den gjerne selv. Det var altfor dyrt å kjøpe den. Såpen lagde man av lut, olje og vann.

VU

Klærne ble som oftest tørket ute. Det betyr at været var viktig for at vasken skulle tørke. Etter hvert ble det nok vanlig å vaske klær litt oftere. Likevel var det tungvint før man fikk vaskemaskin. Nå er det dessuten ikke bare damer som vasker!

39


Eksempeltekst – Å reflektere Teksten er et eksempel på en skrivehandling og er ikke knyttet til klassetrinn eller forventet mestringsnivå.

Å ha et sted å bo

EM PL AR

For de fleste i Norge er det en selvfølge å ha et sted å bo. Det er bare ikke alltid vi tenker over hvor heldige vi er.

Hvis noen spør hvor jeg bor, kan jeg svare på det. Jeg har en adresse. Det er det ikke alle som har. Jeg har et sted jeg kaller hjem. Når jeg har vært et sted, går jeg hjem etterpå. Eller kanskje blir jeg hentet. Når vi er på ferie, er det godt å komme hjem.

SE

KS

Hjemme har jeg tingene mine. Jeg trenger ikke å bære på alt jeg eier, fordi jeg ikke har noe sted å bo. Jeg kan ha tingene mine på rommet. Det deler jeg med søsteren min. Men jeg har mitt eget skap.

IN

G

Det er fint å ha en seng. Jeg er glad for at jeg kan krype under dyna om kvelden og være der til neste morgen. Selv om jeg kan bli sur når mamma sier jeg skal legge meg, så er jeg glad i senga mi. Jeg er så glad i den at jeg ofte ikke har lyst til å stå opp!

VU

R

D

ER

Jeg har et sted å bo. Det er jeg glad for.

40


Vurdering av tekster – vurderingsområder Det er flere aspekter ved å skrive en tekst som det er nyttig å kjenne til. Disse aspektene er

EM PL AR

• kommunikasjon • innhold • tekstoppbygging • språkbruk • rettskriving • tegnsetting

IN

G

SE

KS

Når vi vurderer elevenes tekster, kan vi se nærmere på de overnevnte aspektene ved skriving, også kalt vurderingsområder. Ved å se på hvert vurderingsområde for seg, altså foreta en analytisk vurdering, kan vi se kvaliteter ved teksten uavhengig av andre aspekter. En elev kan for eksempel ha bygget opp teksten sin på en god måte selv om innholdet kanskje ikke er særlig relevant for skriveoppgaven. Ved å sammen­ holde elevens ferdigheter innenfor hvert vurderingsområde kan vi danne oss en enkel mestringsprofil. Den kunnskapen dette gir, hjelper oss som lærere til å korrigere vår egen undervisning.

VU

R

D

ER

Det er i stor grad vår undervisning, veiledning og tilbakemelding som er avgjørende for elevens skriveutvikling og motivasjon for skriving. Eleven er også avhengig av å få gode og varierte skriveoppgaver, gode igangsettere og hjelp til gode prosesser fra utkast til ferdig produkt. Skriverammer er et godt hjelpemiddel. Gode eksempel­ tekster er svært nyttig. Bruk gjerne gode elevtekster som modelltekster når det er mulig – de vil være innenfor et nivå som elevene kan strekke seg etter. Du som lærer kan også skrive modelltekster. De forventningene vi har innenfor hvert vurderingsområde, er naturligvis avhengig av skriverens forutsetninger, klassetrinn og type tekst, og av den opplæringen vi har gitt elevene.

Kommunikasjon Som skriver er det viktig å kunne kommunisere med leseren. Da må teksten fange interesse. Det kan skriveren oppnå ved å henvende seg direkte til en leser på en

41


EM PL AR

måte som passer til formålet med skrivingen, gjerne både innledningsvis og under­ veis i teksten. En tittel og en innledning som fanger interesse og orienterer oss om hva teksten handler om, gir oss lyst til å lese videre. Hvis interessen opprettholdes i den videre lesingen og teksten virker troverdig, kommuniserer teksten godt. Selv om mottakeren, altså leseren, kan være en tenkt mottaker, vet skriveren hvem teksten er ment for. Dette påvirker skrivemåten. Det er nyttig at elevene blir vant til å lese tekstene sine høyt for hverandre, eventu­ elt at læreren leser høyt. Da hører man lettere i hvilken grad teksten kommuniserer. Fremhev gjerne elementer ved en tekst som bidrar til kommunikasjon, som gode eksempler for elevene.

Innhold

IN

Tekstoppbygging

G

SE

KS

Innholdet skal være relevant. Det skal altså svare på «skriveoppdraget». Teksten bør ha flere innholdsmomenter, og det bør være en viss grad av utdyping av de ulike momentene. Et tips kan være å be elevene ha med et visst antall momenter når de skriver, og at hvert moment må utdypes med én eller flere setninger. Momentene kan gjerne være en del av et tankekart eller en skriveramme i forkant av skrivingen, gjerne som et felles arbeid i klassen.

R

D

ER

Tekstoppbygging handler om organisering av teksten – det at teksten har en struktur. Innledning og avslutning er en del av en slik struktur. Det å mestre en tematisk sammenheng mellom og innenfor de ulike delene av teksten er en viktig del av skriveopplæringen. Etter hvert lærer elevene å organisere tekstene i tematiske avsnitt som også er markert grafisk.

VU

Tekstoppbygging handler også om flyt i teksten – tekstbinding. God tekstbinding gjør teksten god å lese. Eksempler på bindeord som kan bidra til flyt, er og, men, fordi, dessuten, ellers, for eksempe,, siden.

Språkbruk Språkbruk handler blant annet om variasjon i språket – variasjon i ordforråd og variasjon i begynnelsen av setningene. Gi gjerne elevene eksempler på ulike setningsstartere: Vi spilte fotball i storefri. / I storefri spilte vi fotball. / Som vanlig spilte vi fotball i storefri. / Fotball var det vi holdt på med i storefri.

42


Bruk av adjektiv beriker også språket. Elevene kan gjerne få øvelser der de skal «farge­legge» setninger ved å bruke adjektiv/adverb. Eksempel: Hunden snek Den store, rufsete hunden snek seg lydløst etter den lille hvite seg etter katten. katten.

EM PL AR

Ordbruken bør dessuten være relevant – for eksempel bør en fagtekst inneholde fagord. Setningene bør være meningsbærende.

Rettskriving

De lydrette ordene er de vi først forventer at elevene skriver riktig. Deretter kommer de mest brukte høyfrekvente ordene, der utvalget stadig utvides, og så sammen­ satte ord. Dialektrelaterte feil må vi regne med. Stor bokstav etter store skilletegn er også en del av rettskrivingen.

ER

Tegnsetting

IN

G

SE

KS

Når du vurderer elevens rettskriving, er det nyttig å se etter om et feilskrevet ord er en «slengerfeil» eller en feil som gjentar seg. Er for eksempel stum h utelatt i et ord ett sted, men ikke i tilsvarende ord senere i teksten, er det en typisk slengerfeil som eleven enkelt kan rette opp. Er eleven mer konsekvent i å utelate stum h eller andre stumme lyder, er dette noe dere må arbeide spesielt med. Når elevene skal være sekretær på sin egen tekst, bør læreren velge hva de skal rette spesiell oppmerksom­ het mot, ut fra ferdighetene til hver enkelt elev.

R

D

Det første elevene mestrer av tegnsetting, er store skilletegn som punktum, utrops­ tegn og spørsmålstegn. Etter hvert tar de i bruk anførselstegn, kolon, tankestrek og parentes.

VU

De enkleste kommareglene er komma foran men og ved oppramsing. Det er først på mellomtrinnet at vi kan regne med at elevene mestrer komma mellom helsetninger og etter foranstilt leddsetning. Når du skal vurdere bruken av skilletegn, tar du utgangspunkt i det nivået du forventer ut fra opplæringen.

43


EM PL AR

KS

SE

G

IN

ER

D

R

VU


EM PL AR

KS

SE

G

IN

ER

D

R

VU


EM PL AR

KS

SE

G

IN

ER

D

R

VU


EM PL AR

KS

SE

G

IN

ER

D

R

VU


EM PL AR KS SE G IN

ER

© 2018 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS ISBN 978-82-492-1908-7 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2018

D

Forlagsredaktør: Kristin Hide

R

Grafisk design og tilrettelegging: Format B7, Beate Syversen Trykk og ferdiggjøring: 07 Gruppen AS, 2018

VU

Illustrasjoner: Thor W. Kristensen Forfatteren har fått støtte til utgivelsen fra Det faglitterære fond. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo forlag@gan.aschehoug.no gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.