Skriving pågår B (bm) by GAN Aschehoug

Skriving pågår B hjelper deg til å bli flinkare til å uttrykkje deg skriftleg. Boka består av tekstar og oppgåver fordelt på fem måtar å skrive på: å skrive for å beskrive å skrive for å informere å skrive for å argumentere å skrive for å fortelje å skrive for å reflektere

EM PL AR

• • • • •

Når du arbeider med desse skrivemåtane, arbeider du med skriving som grunnleggjande dugleik. Kan du skrivemåtane godt, har du eit solid utgangspunkt for å skrive i alle fag.

Trine Gedde-Dahl Anne Kristine Øgreid

Boka inngår i serien Skriving pågår som dekkjer 5.–7. trinnet.

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no 9 788249 216185

Skriving pågår B – Nynorsk ISBN 978-82-492-1618-5

GAN Aschehoug

Til deg

EM PL AR

som skal bruke boka Målet med Skriving pågår er at du skal bli flinkere til å skrive alle mulige slags tekster som fins rundt omkring. Skriving er en grunnleggende ferdighet, det betyr at du må skrive i alle fag, både for å lære og for å vise hva du har lært. Tekstene du skal arbeide med i denne boka, er delt inn i fem ulike måter å skrive på: å skrive for å beskrive å skrive for å informere å skrive for å argumentere å skrive for å fortelle å skrive for å reflektere

• • • • •

Dette er måter å skrive på som går igjen i alle fag.

Venstre side i boka: eksempeltekst Når du slår opp i boka, vil du se at på venstre side er det en ferdig tekst, mens på høyre side er det oppgaver. Teksten skal enten gi deg ideer til noe du kan skrive om, eller den skal være en modell som du kan se på og etterlikne når du skal skrive selv.

Høyre side i boka: oppgaver Når du skriver, må du forberede deg både på hva teksten skal handle om, og hva slags type tekst du skal skrive. Skal det være en faktatekst, et leserinnlegg, en tegneserie eller en bruksanvisning? Denne boka er laget slik at den skal hjelpe deg med disse forberedelsene gjennom noen oppgaver.

• Studer teksten: I denne oppgaveruten finner du oppgaver som hjelper deg å lese teksten på venstre side. • Snakk sammen: Her arbeider du sammen med medelever. Dere skal svare på spørsmålene ved å diskutere dem og finne svar på dem sammen. • Skriv selv: Her finner du skriveoppgaven. I besvarelsen av skriveoppgavene får du bruk for både de ideene du fikk gjennom å studere teksten, og ideene du fikk ved å snakke med medelever. Oppgavene leder deg gjennom skrivingen av teksten. Når du er ferdig med oppgavene, er teksten ferdig. • Vurder teksten: Gjennom å svare på disse spørsmålene får du hjelp til å vurdere din egen tekst. • Mål: Dette er et fast punkt på høyresiden. Her står det helt kort hva som er målet med skriveoppgaven. Les det før du begynner med arbeidet. På noen av sidene finner du også en rute med ulike overskrifter. Dette er en faktarute der nye og litt vanskelige ting er forklart. Det er alltid lurt å lese faktaruten, og noen ganger vil du få beskjed om å studere det som står der. Lykke til med skrivearbeidet!

Innhold Beskrive Ville dyr bruker medisin.......................................................................................4

EM PL AR

Slik lever jeg – Trisha.............................................................................................6 Dikt av Inger Hagerup..........................................................................................8 Definisjoner............................................................................................................10 Informere

Flytt middagen ut.................................................................................................12 Tre på topp i Sarpsborg......................................................................................14

Ikke noe hokus pokus.........................................................................................17

Regler for kortspillet Idiot.................................................................................20 Argumentere

Fryktløse Håkon Håkonsen...............................................................................22

To timar gym i veka er altfor lite! ...................................................................24

Er edderkopper nyttige?....................................................................................26

Ungdommen bør jobbe hardere....................................................................28

Fortelle Flausar......................................................................................................................30 Hobbiten.................................................................................................................32 Wow..........................................................................................................................34 Eit eventyr...............................................................................................................36

Reflektere 10 ting din hund ville fortalt deg....................................................................38 Følelsen av håpløshet og skam.......................................................................40 Elektronikk på kroppen......................................................................................42 Som alle andre.......................................................................................................44 Arbeid med skriving i klasserommet............................................................46

Ville dyr bruker medisin EM PL AR

Det er ikke bare mennesker som bruker medisiner mot sykdommer. Mange ville dyr gjør det også. Men hvordan gjør de det?

Villsvin vet hva de skal spise for å fjerne mark i magen.

4 • BeSKRIVe

Dyrene snuser opp og spiser planter og stoffer i naturen som virker som legemidler. Noen villsvin knasker i seg røtter som fjerner mark i magen. Og det finnes sjimpanser som eter bitre blader fra spesielle planter når de er syke. Andre dyr bruker stoffer som medisin i hjemmene sine. Bananfluer legger gjerne eggene sine i mat som inneholder alkohol. Det beskytter barna mot farlige veps. Og noen maur kliner til reiret sitt med kvae som dreper bakterier. Forskerne tror det er instinkter som gjør at dyrene vet hva de skal gjøre. Det er instinktene som får dem til å bruke plantene og stoffene. Maur og villsvin skjønner altså ikke, slik vi mennesker gjør, at medisinene beskytter mot sykdom. Likevel kan dyrene lære oss noe. Stoffer som gjør fluer eller aper friske, kan kanskje også hjelpe oss. Derfor er det smart å legge merke til hva dyrerikets doktorer driver med.

Skriv selv

1 Har du svart på dette spørsmålet i teksten din: Hva slags mat er sunn for kroppen? 2 Inneholder teksten din både forklaringer og eksempler?

Skriv en tekst på to avsnitt der du beskriver hva vi kan spise for å få god helse. Teksten skal være et svar på dette spørsmålet: Hva slags mat er sunn for kroppen? Følg denne framgangsmåten: 1 Velg to matvarer som du vil skrive om. 2 Presenter matvarene i første avsnitt, og forklar hvorfor matvarene er sunne for kroppen. 3 I det siste avsnittet skal du gi eksempler på og beskrive hvilke matretter du kan spise for å få i deg disse matvarene.

Vurder teksten

Når vi er syke, trenger vi medisin. Men sunn mat kan bidra til at vi ikke så lett blir syke. 1 Diskuter hvilke matvarer som kan bidra til å gi oss god helse. Lag en liste med minst fem matvarer. 2 Forklar hverandre hvorfor nettopp disse matvarene er sunne for kroppen.

Temasetninger skal inneholde en fakta opplysning om emnet. Kommentarsetninger er to eller flere setninger som forklarer eller eksemplifiserer temasetningen. Sammen danner temasetningen og kommentarsetningene et avsnitt.

Temasetninger og kommentar setninger

Studer teksten

Hvilket spørsmål stilles i begynnelsen av denne teksten? Hvilke svar får du på spørsmålet? Les faktaruten om temasetninger og kommentarsetninger. a) F inn temasetningen i hvert av de tre avsnittene i hoveddelen av teksten. b) I to av avsnittene består kommentarsetningene av eksempler, og i ett av dem består de av en forklaring. Hvilke avsnitt har eksempler, og hvilket har forklaring?

Snakk sammen

1 2 3

EM PL AR

Mål Å beskrive sunn mat

Temasetning: Å spise handler om mer enn å bli mett. Kommentarsetninger: Maten skal smake godt, og vi skal få i oss nok næringsstoffer og e nergi. Mat og drikke spiller også en viktig rolle i festlige lag og når vi skal kose oss sammen. 5

Junior

2. – 8. april 2013

Slik lever jeg Trisha

Trisha

alDER

sØskEn

EM PL AR

JEG BOR i

Livingstone, sør i Zambia

FaVORiTTMaT

FaVORiTTFaG

Nshima og kylling

FlYTiD FRa nORGE

sPRÅk

Engelsk og syv lokale hovedspråk

Sånn ser flagget ut

Cirka 12 timer

Kunst og håndverk

ZaMbIa

Vill starte eget sykehus V Vi Trishas største ønske er å bli lege og bygge eget sykehus.

Tekst og foto: Caroline braate

hvorfor vil du bli lege? – fordi leger behandler folk godt. Jeg vil hjelpe syke mennesker. både barn og voksne. og så har jeg lyst til å tjene mye penger så jeg kan hjelpe min egen familie. Er det flere i familien din som er lege? – Ja, tanten og broren min. trisha går i 6. klasse, og skoledagen varer fra syv om

morgenen til kvart over tolv. hun jobber hardt på skolen og leser mye i helgene. Målet hennes er å komme inn på en høyskole og lære enda mer. hva drømmer du om? – om å bygge mitt eget sykehus i Livingstone en dag. fra før av er det fire sykehus i byen. trisha mener det er behov for et til, og hun har

flere grunner til å bygge det: – fordi jeg vil ha min egen bedrift. og så vil jeg hjelpe mange mennesker, og ansette mange folk! hva gjør du utenom skolen? – Jeg hjelper til hjemme. Da lager jeg ofte en tradisjonell rett som heter nshima, som ligner veldig på ris.

tips! ta en titt på kloden du ﬁnner på side 3. Zambia ligger i Afrika.

Hæ?

litt om Zambia

På grensen mellom Zambia og Zimbabwe ligger Victoriafallene (Victoria Falls). Det er verdens største fossefall og et av «verdens syv underverker».

www.aftenpostenjunior.no // nyheter for barn

6 • Beskrive

EM PL AR

1 Snakk sammen om svarene på spørsmålene under «Studer teksten». 2 Les faktaruten. Hva gjør intervjuet med Trisha til et portrettintervju?

Beskriver både tekst og tegning intervjuobjektet?

Vurder teksten

Du skal lage et portrettintervju med en du kjenner på din egen alder, etter modell fra teksten om Trisha. 1 Lag spørsmålene du vil stille. 2 Still spørsmålene, og noter svarene som stikkord. 3 Tegn intervjuobjektet ditt. 4 Gjør ferdig portrettintervjuet.

Studer teksten

Finn denne informasjonen i teksten: • Hva får du vite om hverdagen til Trisha? • Hva vil Trisha gjøre når hun er ferdig med grunnskolen? • Hva vil Trisha bli, og hvorfor? Hva mer får du vite om Trisha? Hvorfor tror du slike tekster kalles portrettintervju?

Snakk sammen

1 2 3

Skriv selv

Mål Å beskrive ved å lage et portrett

Portrett

Formålet med et portrett er å vise et bilde av en person. Et portrett kan være et fotografi, en tegning, en beskrivelse eller et portrettintervju. 7

Dikt

EM PL AR

av Inger Hagerup På havets bunn står skutene

De gamle kloke krabbene, tar panserskjorte på og digre klør på labbene når de skal ut og gå, men kommer enda stabbende forsiktig og på skrå.

På havets bunn står skutene med svære svarte seil. Maneten pusser rutene og bruker dem til speil. Men stakkars torskesnutene, de tar bestandig feil!

Det er så vått og susende i havets røde trær når vannet kommer brusende. Å, huttetu for vær! Da kryper sneglehusene i ly på sine knær. Men aller dypest nede gror et ensomt muslingskjell, der verdens største perle bor alene med seg selv. Og du skal få et eventyr om den en annen kveld.

8 • Beskrive

Sommerøya Hav og himmel kinn mot kinn. Motortøff og sønnavind. Måkereir og terneskrik. Hvite hus i hver en vik. Sjøsprøyt over glatte skjær. Ingen lekser. Ingen klær. Men vet du hva det beste er? Jo, hele øya full av svarte, søte, store, bjørnebær!

EM PL AR

Skriv selv

1 Har du brukt adjektiv for å beskrive? 2 Har du beskrevet lyder, lukter og smaker?

Du skal lage en tekst som beskriver favorittstedet eller fantasistedet ditt. Følg denne framgangsmåten: 1 Lag en tegning som illustrerer favorittstedet eller fantasistedet ditt. 2 Lag et tankekart der du noterer ned a) adjektiv som beskriver stedet og det som finnes på dette stedet b) de lydene du hører c) de luktene du kjenner d) det du kan smake 3 Beskriv stedet ut fra tankekartet du laget. 4 Sett tegningen og det du har skrevet, sammen til en tekst.

Vurder teksten

1 Sammenlign svarene i oppgave 3 og 4 under «Studer teksten». 2 Hva er den beste plass på jord, synes dere? Snakk sammen om hverandres favorittsteder. 3 Hvis dere kunne lage et fantasisted, hvordan skulle det sett ut?

Studer teksten

1 Les det første diktet, og skriv en setning som sier hva diktet handler om. Les diktet en gang til. Gjør det samme med det andre diktet. 2 Hvilke steder beskrives i disse to diktene? 3 Sett strek under alle adjektivene du finner i diktene. 4 Svar på disse spørsmålene til diktet «Sommerøya»: a) Hvordan ser det ut på dette stedet? b) Hvilke lyder høres? c) Hva kan du smake på?

Snakk sammen

Mål Å beskrive et sted

Deﬁnisjoner EM PL AR

BLoGG er ei slags dagbok som ein person har laga på Internett, og som alle som vil, kan lese gratis. Bloggar kan handle om eitt bestemt tema, eller om mange ulike. Ein matblogg er ein blogg som handlar om mat.

TRADISJon er aktivitetar som ein gjentek år etter år, der ein gjer det same på lik måte kvar gong. Julefeiring er ein tradisjon.

DeMonSTRASJon er at flere folk samler seg utendørs for å vise hva de mener om en sak. Folk demonstrerer gjerne fordi de er uenige i ting som skjer i samfunnet eller i politikken.

næRInGSSToFFeR er stoffer som vi trenger å få i oss for at kroppen skal fungere best mulig. Viktige næringsstoffer er for eksempel protein, vitaminer og mineraler.

GRAFFITI er tekstar eller teikningar som blir spraya på veggar og murar på offentlege stader av anonyme personar. Mesteparten av graﬃtien er ulovleg hærverk. På veggane i undergangar er det ofte graﬃti.

AnIMASJon er en illusjon av bevegelse som oppstår når stillestående bilder vises fortløpende etter hverandre. Mange Disneyfilmer er animasjoner.

VALUTA er den typen penger som er gyldige i et land. Norges valuta er kroner, mens Englands valuta er pund.

10 • BeSKRIVe

ALLeRGI er ein reaksjon i kroppen hos nokre menneske fordi dei ikkje toler enkelte stoff i omgivnadene eller i mat som dei et. Nokon kan reagere allergisk når dei et nøtter, mens andre reagerer på å puste inn eksos.

EM PL AR

Snakk om svarene på oppgavene under «Studer teksten».

Studer teksten

1 Har dere skrevet tre–fem definisjoner? 2 Inneholder definisjonene en forklaring og et eksempel?

Vurder teksten

Dere skal definere vanskelige ord i en fagtekst. Arbeid i grupper, og følg denne framgangsmåten: 1 Finn en fagtekst om et tema som dere arbeider med i naturfag, samfunnsfag eller et annet fag. Teksten kan dere finne i en lærebok, i en fagbok eller på Internett. 2 Les teksten høyt for hverandre, og noter tre–fem ord som trenger en nærmere forklaring. 3 Diskuter hva ordene betyr. 4 Finn eksempler på alle ordene. 5 Skriv ned definisjonene.

Snakk sammen

1 Les definisjonene. Hvilke ord kunne du fra før? 2 Det er ett ord som går igjen i alle definisjonene. Hvilket ord er det? Hvorfor tror du dette ordet finnes i alle definisjonene? 3 Les faktaruten, og finn a) setningen(e) som forklarer, og b) eksempelet i hver av definisjonene.

Skriv selv

Mål Å lage definisjoner

Deﬁnisjoner

En definisjon er én eller flere setninger som forklarer hva et begrep betyr. Ofte inneholder definisjoner også et eksempel. 11

EM PL AR

Flytt middagen ut Risotto

Kveldsmatbrød

Kveldsmat ute på en hverdag er hyggelig, rundt et varmt og samlende bål. Dette er lettvint mat som kan forberedes hjemme.

RISOTTO MED SOPP 1 liter vann 2 buljongterninger 200 g risotto- eller grøtris 1 løk 2 ss olje 50 g revet parmesan 50 g fersk sopp (eller hermetisk) 50 g smør

Risotto er lett turmat med nesten ubegrenset holdbarhet, som både metter og smaker godt. Risotto kan varieres i det uendelige i smak, med tilsetning av tomatpuré, forskjellige krydder, grønnsaker, kjøtt eller fisk. Bruk fantasien, det du har i sekken, og det du finner underveis på turen.

Huskeliste for enkle måltider ute • Sitteunderlag • Varme klær • Fyrstikker • Bestikk, tallerkener og kopper • Kokeapparat med panne, gryter, lokk og gjerne kaffekjele • Stekemargarin • Rødsprit/parafin til kokeapparatet • Boksåpner • Mat og drikke • Speiderkniv • Lommelykt

Slik gjør du: • Kok opp vannet med buljongterningene. Hold det varmt. • Hakk løken i småbiter, og stek med oljen og risen til det blir blankt. • Hell buljongen litt og litt oppi kjelen til den dekker risen. • Vent til det nesten er absorbert, og rør så i mer buljong. Fortsett til buljongen er oppbrukt. Dette tar ca. 15 minutter. Risottoen skal være litt skvalpete. • Rør parmesan og smør inn i risottoen, og server med nystekt sopp. 12 • Informere

ELVISSMØRBRØD Loff, kneipp eller annet brød Banos, peanøttsmør og margarin/smør Slik gjør du: Smør utsiden av to brødskiver med smør. Legg godt med Banos / most banan på den ene skiva, og godt med peanøttsmør på den andre, og klem så skivene sammen. Lag en stor stabel og pakk i en plastpose. Når sulten melder seg, er det bare å fyre opp primusen. Legg i stekepanna, og stek til det er en fin brunfarge på skivene. Bon appétit. FATTIGE RIDDERE Tørre boller, loff eller lignende Melk Smør til steking Sukker og kanel Slik gjør du: Skjær bollene/brødet i skiver, og vend i melk før de stekes i smør til de har fått en gyllen brunfarge. Vend i en blanding av sukker og kanel, og spis i store mengder mens de er varme.

Studer teksten Skriv selv

1 Består teksten av innledning, liste over matvarer, framgangsmåte og bilde? 2 Hva er det som skal gi leseren lyst til å lage denne retten?

Klassen skal lage et hefte med oppskrifter på matretter som kan tilberedes ute på tur. Du skal lage en oppskrift til dette heftet. Følg denne framgangsmåten: 1 Bestem deg for en rett som du vil anbefale andre å tilberede når de er på tur. Skriv en kort innledning der du informerer om hva slags rett det er, og hvorfor du anbefaler akkurat denne retten. 2 Lag en liste over utstyret de trenger for å lage retten. 3 Lag en liste over matvarene de trenger. 4 Skriv en framgangsmåte for hvordan maten skal tilberedes. 5 Skaff et fotografi eller lag en tegning som viser hvordan retten ser ut.

Vurder teksten

1 Hvilke andre matretter kan en lage på bål eller primus ute i naturen? 2 Hvilke redskaper trenger dere for å lage disse rettene? 3 Hvilke ingredienser trenger dere til rettene?

Snakk sammen

1 Les teksten. 2 Hvem er denne teksten skrevet for, tror du? Lag en liste over ulike personer som kan ha interesse av en slik tekst. 3 I tillegg til bildene består hver av oppskriftene av tre mindre tekstdeler: en innledning, en liste med ingredienser og en del som heter «Slik gjør du». a) Finn disse ulike delene i teksten. b) Hva er hensikten med å dele teksten i tre slike deler? c) Hvorfor tror du det er bilder i teksten? 4 Får dere lyst til å lage en av rettene? Hvorfor? 5 Hvis denne teksten hadde stått i en bok eller et blad, hva kunne tittelen på boka eller bladet ha vært?

EM PL AR

Mål Å skrive en oppskrift

Tre på topp i Sarpsborg

EM PL AR

Sarpsborg er full av spennende opplevelser for liten og stor. Her kan du hygge deg i mange dager, med ﬂere aktiviteter. Her presenterer vi tre av de beste.

Fortidsminner

Hornnes-feltet består av over 20 skipsfigurer.

Ingen kommune i landet har flere registrerte helleristninger enn Sarpsborg. Her har det vært bosetting helt siden isen krøp tilbake og gjorde området levelig for mennesker. Derfor er det også svært mange synlige minner om våre tidligste forfedre innenfor kommunegrensene.

I tillegg finner du en rekke andre minner fra vår lange historie: • gravrøyser • hulveier • bautasteiner knyttet til gravsteder • bygdeborger Ta med deg noen voksne og reis rundt og se på de ulike områdene med fortidsminner.

14 • InFoRMeRe

Superland Superland er et sted noen barn kaller «paradis». Her finnes mange forskjellige aktiviteter under ett og samme tak, noe som gir deg mulighet til å være aktiv sammen med andre barn, men også sammen med de voksne. Her finner du: • en klatrevegg på 13 meter, med auto descender så du kan klatre uten manuell sikring • en 9hulls minigolfbane som passer til alle • en klatrelabyrint med trampoliner, sklier og ballrom • en ballbinge der du kan spille fotball, basket, kanonball eller innebandy • en spillarkade, der de nå har minibowling, som den eneste i Norge • Lazer Maze Challenge, der du smyger deg gjennom grønne stråler uten å bryte dem • maskindans for dem som elsker rytme og musikk • badeland med tre sklier, strømkanal, 25 meters basseng og en egen relaxavdeling med badstuer og boblebad for dem over 16 år

EM PL AR KS

INSPIRIA science center

INSPIRIA science center i Sarpsborg er et populærvitenskapelig opplevelses og læringssenter innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi. Her kan du lære gjennom å eksperimentere selv. Det betyr at du kan oppleve kunnskap og vitenskap på en helt annen måte enn andre steder. Det er som å gå inn i en annen verden, der du kan utforske og prøve ting du aldri har sett eller opplevd før.

I INSPIRIA science center finner du: • ca. 70 ulike eksperimenter som du kan prøve deg på • et planetarium • Science Show • et lekeområde for de minste • tegnestasjonen «Øisteins tegnehjørne» • et lyd og TVstudio • en kultursal med scene • uteområder for lek og rekreasjon • et spisested • en vitenskapsbutikk med lek og læring INSPIRIA science center passer for hele familien.

1 Se på bildene i teksten. Hvilken informasjon får du gjennom bare å studere bildene? 2 Se på overskriftene i teksten. Hvilken informasjon får du gjennom overskriftene? 3 Se på kulepunktene i teksten. Hva slags informasjon gir de?

Studer teksten

1 Snakk sammen om svarene på spørsmål 1–3 under «Studer teksten». Hvorfor tror dere at en informasjonstekst består av både bilder, overskrifter og kulepunkter? 2 Flere steder i teksten finner dere pronomenet «du». Les teksten høyt sammen, og sett et kryss hver gang dette ordet dukker opp. Diskuter hvem «du» i teksten kan være.

Snakk sammen Skriv selv

1 Informerer teksten om tre aktiviteter eller opplevelser på hjemstedet deres? 2 Hva viser at brosjyren er laget for barn på din egen alder?

Lag en informasjonsbrosjyre som heter «Tre på topp i …». Den skal handle om hjemstedet ditt eller om nærmeste by. Brosjyren skal henvende seg til barn på din egen alder som kommer på ferie til dette stedet, og som trenger tips til morsomme ting å gjøre mens de er der. Arbeid i grupper på tre, og følg denne framgangsmåten: 1 Noter ned hver for dere alt som kan være morsomt å gjøre på dette stedet. 2 Sett dere sammen alle tre, og presenter det dere har skrevet, for hverandre. 3 Velg en aktivitet eller opplevelse hver som dere vil skrive om. Hent informasjon om aktivitetene fra Internett, fra brosjyrer eller ved å snakke med noen. 4 Skriv hver deres tekst til brosjyren: a) Lag overskrift til aktiviteten du skriver om. b) Skriv en tekst som forteller leseren noe viktig om aktiviteten. Bruk kulepunkter. c) Sett inn et bilde eller lag en tegning til aktiviteten. d) Gå sammen i gruppe igjen, og sett sammen de tre tekstene til en informasjonsbrosjyre.

Vurder teksten

EM PL AR

Mål Å informere om et reisemål

16 • Beskrive

EM PL AR

Ikke noe hokus pokus

I starten var det nok en del som syntes det var rart at jeg ville satse på tryllingen, men nå synes de fleste det er kult. Jeg går alltid med en kortstokk i lommen, for folk jeg møter blir alltid nysgjerrige når jeg sier hva jeg driver med, smiler Alexander Haugaas, 21 år.

Tekst: Vibeke Borgersen - Foto: Carl Martin Nordby

– Er det noen kvinnelige medlemmer?

– Det er det dårlig med, dessverre. Vi har noen få, men foreløpig er det veldig mannsdominert. I Norge tipper jeg vi bare er 15–20 som driver med dette på heltid. – Øver du mye?

– Det varierer, men kan bli opptil tre timer pr. dag.

Da Alexander Haugaas var rundt 14 år, fant han ut at han likte å opptre. Men han visste også at han ikke hadde stort nok talent som sanger, danser eller skuespiller. – Jeg måtte finne på noe som kunne bli min greie, og siden jeg alltid har vært fascinert av trylling og tryllekunstnere, tenkte jeg at jeg skulle kaste meg uti det.

svært beskjedne helt til de står på scenen og er den morsomme entertaineren. Jeg er visepresident i foreningen Magiske Cirkel Norge. Vi har 320 medlemmer, og jeg leder også junioravdelingen, som består av 56 personer under 18 år. På den måten jobber jeg for å få frem nye og yngre talenter.

– Jeg er ung og elsker å trylle. Så enkel er forklaringen, sier Alexander Haugaas om det å ville satse på en karriere som tryllekunstner.

EM PL AR

Ikke noe hokus pokus

– Har du et spesialnummer?

– Jeg er veldig glad i ting som krever fingerferdigheter, så jeg gjør en del med kort og manipulasjonsballer. Jeg er fascinert av såkalte closeup, ting du gjør rett foran ansiktet på tilskuerne – som å hente små objekter ut av luften – det er ting jeg har spesialisert meg på.

– Hvilke egenskaper trenger man?

– Hokuspokus er litt ut. Jeg vil ha det litt mer moderne. Det viktigste er ikke flosshatt, kappe og trylleformler eller mystiske bevegelser, men at man gjør et show som er underholdende for publikum.

– Det er jo en ganske unik ting å holde på med, siden så få driver med det. Og det gir deg muligheten til å få publikum inn i en drømmeverden. Vise dem ting som egentlig ikke går an. Det ligger en drivkraft i å utvikle noe særegent som kanskje ingen har sett før. Det er bare kreativiteten som setter grenser for hva du kan få til som tryllekunstner.

– I tillegg til å ha interesse for trylling bør man være en type som liker å underholde og stå på scenen. Når du opptrer og skal formidle noe til publikum, må du kunne ta alle sansene i bruk. Vi skal skape en illusjon og må derfor lære oss hvordan mennesker tenker og reagerer. Det er også bra å kunne språk. Særlig engelsk. Mange store tryllekunstnere er engelskspråklige, vi har internasjonale konkurranser og kongresser, og mye av det som selges av utstyr, har forklaringer på engelsk. – Kjenner du mange tryllekunstnere? – Jeg har i alle fall møtt mange. Og en del kan være litt sære, men på en interessant måte. Noen har veldig sterke personligheter, andre kan være 18 • Informere

– Bruker du trylleformler for å få dette til?

Man må tilpasse showet etter hvem man opptrer for. Det vanskeligste er å trylle for barn. De engasjerer seg voldsomt og er veldig kresne. Jeg jobbet et år i barnehage og har heldigvis en del erfaring i å kommunisere med dem. – Kan du holde på med trylling til du blir gammel? – Det er i alle fall målet mitt å holde på lengst mulig. Det ville være en drøm å komme til Las Vegas med et show, men foreløpig har jeg et mer realistisk håp, nemlig å få en topplassering i Nordisk mesterskap i Tønsberg i april.

AFTENPOSTEN

– Hva gjør trylling så fascinerende?

Studer teksten Skriv selv

1 Får leseren viktig informasjon om yrket? 2 Viser skrifttypen hva som er spørsmål, og hva som er svar?

Skriv et intervju om et yrke. Arbeid i par, og følg denne framgangsmåten: 1 Velg en person dere kan intervjue. 2 Lag spørsmålene dere vil stille. Hent ideer fra arbeidet under «Snakk sammen». 3 Intervju personen. Én snakker, og én noterer. 4 Skriv intervjuet, og sett inn et bilde eller en tegning av personen eller av noe annet knyttet til yrket.

Vurder teksten

1 Snakk sammen om svarene på oppgavene under «Studer teksten». 2 Hvordan kunne man formulert ja/nei-spørsmålene slik at man ikke risikerte å få bare ja eller nei til svar? 3 Diskuter hvorfor dette er blitt en god tekst selv om den har ja/nei-spørsmål. 4 Hvilke yrker kunne dere tenke dere å vite mer om?

Snakk sammen

1 Les teksten og svar deretter på disse spørsmålene: a) Hvem stiller spørsmålene, og hvem svarer på dem? b) Hvordan kan du se hva som er spørsmål, og hva som er svar? c) Finn steder i teksten der spørsmålet som ble stilt i intervjusituasjonen ikke er gjengitt direkte. d) Hvilke spørsmål er ja/nei-spørsmål? e) Tror du det som intervjuobjektet sa, er gjengitt ordrett?

EM PL AR

Mål Å informere om et yrke gjennom å intervjue en ekspert

Intervju

I et saksintervju er vi mer opptatt av å få fram saken enn å beskrive intervjuobjektet. Intervjuobjektet er den vi intervjuer. I portrettintervju er vi mer opptatt av personen. Les faktaruten på side 7 om portrett. 19

EM PL AR

Regler for kortspillet Idiot

Antall spillere: 2–5

Antall kort: Hele kortstokken brukes. Hver spiller skal legge tre kort på bordet med forsiden ned. Oppå disse kortene skal hver spiller legge tre kort med forsiden opp. I tillegg skal hver spiller ha tre kort på hånden. Resten av kortene legges i en bunke.

Meningen med spillet: Å bli kvitt kortene så fort som mulig ved å legge dem i haugen med åpne kort.

Kortenes verdi: Ess er høyest, og tre er lavest. Farge har ingen betydning. Toere og tiere er spesialkort som alltid kan spilles. Slik spiller man: Den som har det laveste kortet, begynner spillet og spiller ut ett (eller flere like) kort som er høyere enn (eller like høyt som) det øverste kortet i haugen. Spilleren trekker så ett eller flere kort fra bunken med nye kort slik at han igjen har tre kort på hånden. Neste spiller må spille ut et kort som er høyere (eller like høyt). Hvis det ikke er noen spilte kort der fra før, kan du spille ut hva som helst. Så lenge det er kort igjen i bunken, må dere hele tiden trekke inn kort slik at dere aldri har færre enn tre kort på hånden.

20 • InFoRMeRe

Hvis en spiller ikke kan spille ut et kort, må han ta inn hele haugen med kort som er lagt ut. Dere kan imidlertid alltid sjanse ved å trekke et kort fra bunken og legge det rett i haugen. Dette kortet må du spille ut. Hvis du er uheldig og får et kort som ikke kan spilles ut, må du ta inn hele haugen pluss det kortet du nettopp trakk. Når noen tar inn haugen, er det neste spillers tur. Toere kan alltid spilles. Når noen har spilt ut en toer, kan neste spiller spille ut hva som helst. Hvis det ligger fire like kort rett etter hverandre i sakehaugen, går alle kortene i sakehaugen «ut». Kortene legges da bort og brukes ikke mer i dette spillet. Den spilleren som spilte ut det siste kortet, får nå spille ut en gang til. Det samme skjer om noen spiller ut en tier. Tiere kan alltid spilles, og fører også til at alle kortene går ut. Når en spiller er tom for kort på hånden, skal han neste gang spille ut et av de tre åpne kortene på bordet. Når han også er tom for åpne bordkort, må han neste gang det er hans tur, velge et av de kortene som ligger med bildesiden ned. Slutt: Spillet er ferdig når alle unntatt én spiller er tom for kort. Han blir da «idiot».

EM PL AR

1 Spill spillet etter reglene. 2 Var det noe som var vanskelig å forstå? 3 Hva må den som skriver en spillinstruksjon tenke på for at teksten skal bli forståelig?

Les teksten høyt for deg selv, og vurder om du må gjøre teksten lettere å forstå.

Vurder teksten

Lag en spill-instruksjon. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg et kortspill eller et annet spill du kan godt. 2 Bruk ordene som er uthevet i «Regler for kortspillet Idiot» som overskrifter. 3 Skriv instruksjonen i hele setninger. 4 Test instruksjonen på noen som ikke kan spillet, og gjør endringer dersom noe var uklart eller vanskelig å forstå.

Studer teksten

Hva heter dette spillet? Hva spiller man med? Er målet å kåre en vinner eller en taper? Hvorfor er noen ord uthevet med fet skrift? Er det noen ord du ikke forstår?

Snakk sammen

1 2 3 4 5

Skriv selv

Mål Å informere om hvordan man spiller et spill

EM PL AR KS

Hovedpersonen i filmen Håkon Håkonsen er gutten Håkon på 13 år. Han bor på en gård i Norge på midten av 1800-tallet. Familien til Håkon er fattige fordi Håkons far er blitt skadet i foten og ikke kan arbeide. Håkon drar derfor til sjøs for å tjene penger. Det er et hardt liv om bord på skipet, og Håkon må lære alt fra bunnen av. Men han lærer seg å bli sjømann, og opplever fremmede og spennende land. Han møter også en brutal styrmann som viser seg å være både våpensmugler og sjørøver. På overfarten til Calcutta finner han en blindpassasjer, en ung jente. Og når skuta forliser og Håkon befinner seg strandet på en øde sydhavsøy, er det duket for mange spennende og farlige opplevelser.

Dette er en veldig god film fordi den er uhyre spennende. Vi blir dratt inn i filmens fantasiverden fra første stund og oppslukes av historien. Det er også spennende å se hvordan Håkon takler ulike farlige situasjoner, for eksempel når han oppdager at skuta er lastet med hemmelige kasser fulle av våpen, og når han kommer ut for ville dyr, innfødte og skumle pirater på en øde øy. Alle skuespillerne i filmen spiller godt og troverdig. Den beste er Stian Smestad, som har rollen som Håkon. Han har full kontroll gjennom hele

22 • ARGUMENTERE

historien og viser ulike sider av seg selv, slik at vi tror på det han opplever. I tillegg gjør Gabriel Byrne en god rolle som den beryktede piraten John Merrick. Han oser av autoritet og passer godt i rollen som skurk. Det er også veldig god lyd i filmen. Både musikken, effektene og stemmene kommer tydelig fram. Musikken er det beste. Det er et symfoniorkester som spiller, og i tillegg til at det er veldig høy kvalitet på musikken, er den med på å gjøre de skumle hendelsene enda nifsere. Det er laget mange andre spennende sjørøverfilmer, men ingen av dem er i nærheten av å være så gode som denne om Håkon Håkonsen.

EM PL AR

1 Hvilke filmer er de beste filmene dere har sett? 2 Hva er det som gjør en film god? Lag et tankekart i gruppa der dere skriver ned alt som kjennetegner en god film. 3 Gi eksempler på hvert kjennetegn fra filmer dere har sett.

Å argumentere

1 Har du skrevet litt om hva filmen handler om? 2 Har du skrevet tre avsnitt som sier noe om hvorfor du mener at andre bør se filmen?

Studer teksten

Når du skal anbefale en film for noen, må du argumentere for at det er verdt å se filmen. Et argument består av • grunnen til at du anbefaler filmen, for eksempel at filmen er veldig spennende • konkrete eksempler hentet fra filmen, for eksempel at hovedpersonen strander på en øde øy med blodtørstige kannibaler og kjøttetende planter På samme måte kan du anbefale bøker, spill, apper osv.

Vurder teksten

Du skal anbefale en film som du liker godt, til de andre i klassen din. Bruk tittelen på filmen som overskrift. Følg denne framgangsmåten: 1 Skriv kort hva filmen handler om. 2 Skriv tre grunner til at du vil anbefale denne filmen til de andre i klassen. 3 Utdyp de tre grunnene med eksempler fra filmen.

Snakk sammen

1 Hvor i teksten finner du et kort sammendrag av hva filmen handler om? 2 Les faktaruten. a) Finn tre grunner til at anmelderen anbefaler filmen. b) Hvilke eksempler fra filmen viser anmelderen til for å argumentere for at filmen er god?

Skriv selv

Mål Å anbefale en film

To timar gym i veka er altfor lite! Adrian

Line

Sofie

– Vi treng eit avbrekk i løpet av dagen. Fysisk aktivitet gjer at ein blir meir vaken, motivert og lærer meir, seier ho.

Tekst: Terje Krogsrud Fjeld – Foto: Thomas Winje Øijord

Skoleeleven Kristine (12) på Unneberg skole utanfor Sandefjord har følgt ivrig med på debatten om norske barn og mykje stillesitjing.

Ei undersøking frå Noregs idrettshøgskole frå 2011 viser at barn sit stille over halvparten av dagen. Norske barn er i dårlegare fysisk form enn før.

Kvifor vil de ha meir gym?

– Vi sit jo altfor mykje stille. Det gjer at vi blir slappe, mindre motiverte og lærer mindre enn vi bør. Dessutan blir ein sjeldnare sjuk dersom ein trenar, og da treng ein ikkje vere borte frå skolen så ofte, seier Kristine. Uro 12-åringane på Unneberg skole har to timar gym i veka, omtrent det same som 7.-klassingar over heile landet. Sofie meiner stillesitjinga gjer at det blir mykje uro i klasserommet. Elevane blir rastlause og ukonsentrerte.

24 • ARGUMENTERE

Gjengen fortel at gymtimane er populære, og at dei lettare får ros i gymtimane. – Ros er bra, og vi får betre sjølvtillit. Det er bra med tanke på dei andre faga også, seier Line. Er det tid til fleire gymtimar? – Vi kan gå ein time lenger på skolen, seier Line. Gjengen nikkar, men Fredrik er litt usikker. Han synest skoledagen er lang nok. Kameratgjengen driv med fotball, handball, friidrett og dans på fritida. Men dei trur mange bruker mykje av fritida på spel og TV-titting. Er det skolen som har ansvaret for at mange barn er i dårleg form? – Ikkje berre. Men sidan vi er på skolen nesten heile dagen, har skolen ein del av ansvaret. Tenk på dei med foreldre som ikkje har råd til å betale for fritidsaktivitetar, seier Adrian. – Dessutan klagar jo politikarane på at resultata i skolen er så dårlege. Dei meiner at norsk og matte er viktigare enn gym. Eg trur fleire gymtimar hadde gjort oss betre i alle fag, seier Kristine.

AFTENPOSTEN JUNIOR

Ei undersøking viser at dagens barn ikkje kan springe like fort som foreldra deira gjorde da dei var små. Derfor treng vi meir gym, meiner denne gjengen frå Unneberg skole.

EM PL AR

Fredrik

Kristine

EM PL AR

Skriv selv

Sjekk om brevet ditt inneholder disse elementene: 1 hilsen og avslutning 2 hovedsynspunkt 3 argumenter som støtter opp under hovedsynspunktet

Skriv et brev til rektor og argumenter for mer fysisk aktivitet på skolen. Følg denne framgangsmåten: 1 Start brevet med hilsenen «Til rektor», og dater brevet. 2 Presenter hovedsynspunktet ditt, og si hvorfor du skriver brevet. 3 Fortell hvem du skriver på vegne av. Er det bare deg, hele klassen eller en gruppe i klassen? 4 Legg fram argumentene dine. 5 Avslutt med å si at du håper på positivt svar. 6 Helt til slutt signerer du med: «Vennlig hilsen …»

Vurder teksten

1 Diskuter argumentene for mer gym som barna har i teksten. Er dere enig i det de sier? 2 Hvilke andre argumenter er det for mer gym i skolen? 3 Er det andre måter å få til mer bevegelse og variasjon i løpet av en skoledag på enn å ha gymtimer i en gymsal? List opp noen alternativer. 4 Dere skal skrive et brev til rektor for å argumentere for mer fysisk aktivitet på skolen. Hva er viktig å tenke på når dere skal overbevise rektor om dette?

Studer teksten

1 Denne teksten er hentet fra Aftenposten Junior. Hvem leser Aftenposten Junior? 2 Hva slags type tekst er dette? 3 Les faktaruten. a) Hva er elevenes hovedsynspunkt? b) Hvor i teksten finner du elevenes hovedsynspunkt? 4 Se på teksten igjen, og finn alle argumentene for mer gym i skolen.

Snakk sammen

Mål Å argumentere for mer gym og fysisk aktivitet på skolen

Hovedsynspunkt

Et hovedsynspunkt er det viktigste poenget i en tekst. Det er det du vil overbevise mottakeren om. 25

Er edderkopper nyttige?

en edderkopp har nettopp sørget for å redusere antall levende insekter i verden.

5 De lager en gift som virker på musklene. Medisin med edderkoppgift blir prøvd ut på sykdommer som Alzheimers, hjerneslag og hjertesykdom. 6 De kan fortelle hvordan det står til med naturen. Hvis det blir færre edderkopper i et område, vet forskerne at noe i miljøet er forandret. 7 De er en merkelig og interessant del av vår fantastiske verden!

edderkopper er nyttige dyr fordi: 1 De spiser insekter. Hvis det ikke hadde vært for edderkoppene, hadde det vært altfor mange insekter i verden. 2 De gir mat til mange andre dyr, for eksempel fugler. 3 De lager edderkoppsilke, et av verdens sterkeste stoff. Forskere i flere land arbeider nå med å prøve å lage edderkoppsilke. 4 De lager en gift som kanskje kan bli et nytt, miljøvennlig insektmiddel. Når giften er passe sterk, kan den drepe skadelige insekter uten å være farlig for virveldyr.

EM PL AR

Tenk deg at du møter en som hater edderkopper. Denne edderkopphateren ønsker å utrydde alle edderkopper i hele verden. Hva skal du svare? Du kan for eksempel trekke fram denne lista:

26 • ARGUMenTeRe

Studer teksten Skriv selv

1 Består teksten av fem avsnitt der de midterste er argumenter for å bevare et dyr? 2 Passer innledningen og avslutningen sammen med resten av teksten?

Skriv en tekst der du bruker argumenter for å ta vare på et dyr. Du skal bruke tre argumenter. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg to argumenter fra oppgave 3 under «Snakk sammen». 2 Velg ett argument fra oppgave 4 under «Snakk sammen». 3 Formuler de tre argumentene i tre avsnitt som begynner med for det første, for det andre og for det tredje. 4 Skriv en innledning og en avslutning.

Vurder teksten

1 Sammenlign svarene på oppgave 1–4 under «Studer teksten». Bli enige om hva som er det beste svaret på oppgave 4. 2 Skriv ned noen dyr som det er viktig å ta vare på. Spør læreren hvis dere ikke vet om noen. 3 Hvilke argumenter fra edderkoppteksten kan dere bruke når dere skal argumentere for å ta vare på dyrene dere har valgt? 4 Kan dere finne andre argumenter for å ta vare på dyrene? Gå eventuelt på biblioteket eller søk på Internett for å finne mer stoff til dette argumentet.

Snakk sammen

1 Les faktaruten på side 25. Finn hovedsynspunktet i denne teksten. 2 Hvor mange argumenter for hovedsynspunktet finner du? 3 Finn argumentene som blir utdypet eller forklart. 4 Sorter argumentene i to grupper: a) de som bare kan brukes for å ta vare på edderkopper b) de som også kan brukes som argument for å ta vare på andre dyr

EM PL AR

Mål Å argumentere for å ta vare på en dyreart

I gamle dager måtte alle i søskenflokken hjelpe til hjemme eller ute, gjerne uten å få lommepenger og langt mindre forvente det. Faktisk finnes det unge i dag som setter lønn som en forutsetning for at de hjelper til hjemme. Det er ikke uvanlig å motta opptil 200 kroner i ukepenger kun fordi det er fredag, til tross for at man ikke har orket å rydde rommet engang. Pengene fyker som oftest rett ut av vinduet og kommer tilbake i form av sminke, klær, brus og godteri. Ungdommer er eksperter i å skjemme bort seg selv uten å ofre en tanke på fattige eller barn som ikke er like heldige. Alle pengene og energien de setter i selvforærte gaver, er bare med på å skape en høyst uengasjert generasjon.

EM PL AR

Ungdommen bør jobbe hardere

Ting som rosablogging (som til og med er blitt et yrke!) og konstant aktivitet på sosiale medier blir fort viktigere enn skole, religion og andre ting som kan komme godt med senere i livet. Jeg mener at ungdommen bør jobbe hardere for å få det de vil, og at foreldrene bør bli strengere når det gjelder hva de gir etter for av ønsker og krav. Ja til mindre materialisme og mer engasjement! Purplecat (14)

28 • ARGUMENTERE

EM PL AR

Skriv selv

1 Viser tittelen hovedsynspunktet i, eller temaet for, leserinnlegget ditt? 2 Hvor mange steder nyanserer du synspunkter?

Nyansering

Skriv et svar på dette leserinnlegget der du nyanserer noen av synspunktene. Du er altså både litt enig og litt uenig med innsenderen. Følg denne framgangsmåten: 1 Start med å skrive at du har lest leserinnlegget, og hva det handlet om. Bruk bare én setning. 2 Presenter dine egne meninger der du nyanserer noen av synspunktene til Purplecat. 3 Lag en tittel og en signatur.

Vurder teksten

1 Sammenlign svarene deres på oppgave 1–5 under «Studer teksten». 2 Diskuter hva det er rimelig at barn i 6.–7. klasse skal hjelpe til med hjemme, og hva det er rimelig at de får penger for å gjøre. 3 Les faktaruten. Diskuter og nyanser synspunktene deres etter denne modellen: Synspunkt: … fordi … Nynansering: Men / likevel / på den annen side …

Studer teksten

1 Hva er hovedsynspunktet i dette leserinnlegget? 2 Lag en liste over det «ungdommen i dag» blir kritisert for i leserinnlegget. 3 Hva mener innsenderen er årsaken til at ungdommen er som de er? 4 Hva mener innsenderen er løsningen? 5 Hvem blir ungdommen i dag sammenlignet med? 6 Hva er du enig i, og hva er du uenig i?

Snakk sammen

Mål Å nyansere i et leserinnlegg

Vi nyanserer hvis vi er litt enig og litt uenig i noe. Da bruker vi gjerne ord som på den annen side, men eller likevel. Eksempel: Synspunkt: Jeg er enig i at barn bør kunne hjelpe til hjemme uten å få betalt, fordi de er en del av familien. Nyansering: Men de tjener ikke egne penger, så det er rimelig at de får litt penger for faste jobber.

FLAUSAR KS

EM PL AR

Veddemålet Eg og nokre vennar skulle på symjing. Det var to jenter og ein gut. Vi hadde eit veddemål. Ho eller han som kom først nedi vatnet, fekk 50 kroner frå oss andre. Guten blei sjølvsagt først, men han hadde gløymt å ta på seg badebuksa. Eg gløymer det aldri. Badebukse

Topplaus For litt sidan skulle klassen min og eg ut og bade. Der var det ei flytebrygge vi skulle hoppe ifrå. Brygga var full av folk, og eg måtte hoppe først. Eg hoppa og sumde tilbake til brygga. Då såg eg at alle lo av meg, men eg skjøna ikkje kvifor. Men så sa venninna mi at overdelen min låg og flaut i sjøen. Det var siste gongen eg brukte bikini til å bade i. No er det berre badedrakt for min del. Badedrakta

NORSK BARNEBLAD

Underbukse Ein dag eg stod på busstoppet på tur til skulen, saman med nokre andre frå skulen min, kom eg på at eg hadde gløymt engelskleksa heime! Eg hadde heller ikkje tid til å springe den korte turen heim for å hente leksa, så eg ringte stefaren min, fordi mamma truleg ikkje var stått opp enno. «Hei, kan du hente engelskleksa mi, ho ligg på stovebordet, og eg har ikkje tid til å kome og hente ho, bussen kjem no!» To sekund seinare høyrer eg at det smell i ytterdøra vår, og då ser eg stefar min springe ut i berre boblejakke og underbukse! Akkurat då kom bussen, så alle såg han! På den bussturen var det pinleg stille. Helsing ei som aldri kjem til å gløyme leksa si igjen

30 • FoRTeLLe

LIS

ENG

EM PL AR

Skriv selv

1 Passer titlene til flausen? 2 Hva er moralen i flausene?

Skriv to flauser du har opplevd eller fått fortalt, eller finn dem på. Følg denne framgangsmåten: 1 Skriv ned flausene. 2 Se på det du har skrevet, og bestem hva som skal være tittelen. 3 Se på det du har skrevet, og bestem hvilken av flausene som skal avsluttes med en tydelig moral. 4 Les flausene for hverandre i gruppa, og gi hverandre tilbakemelding gjennom å svare på spørsmålene under «Vurder teksten». a) Passer titlene, eller har dere andre forslag? b) Hvilken flause er flauest? Gi råd om hvordan de kan fortelles på en enda flauere måte. 5 Skriv flausene ferdig med tittel og eventuelt moral.

Vurder teksten

1 Kjenner dere noen andre navn på denne typen fortellinger? 2 Fortell hverandre om noen flauser dere har opplevd eller fått fortalt. 3 Snakk sammen om svarene på oppgave 1–5 under «Studer teksten». 4 Bli enige om tre trekk som karakteriserer en god flause. 5 Hva har flauser og vitser til felles?

Studer teksten

1 Sammenlign flausene. Hvilken synes du er flauest? 2 Sammenlign tittelen på flausene. Hvilken tittel synes du er best? Hvorfor? 3 Les faktaruten. Hvilken av flausene har en moral som sier tydelig hva den som opplevde flausen, lærte av den? 4 Hva har de tre flausene til felles når det gjelder innholdet? 5 Kan flauser handle om andre tema? Noter ned to–tre temaer.

Snakk sammen

Mål Å fortelle to flauser

Moral i ﬂauser

Moralen i en flause er det vi kan lære av den. Noen ganger kommer moralen som en avslutning, andre ganger må lytteren eller leseren, selv tenke seg til hva som er moralen.

Hobbiten

EM PL AR

Dette utdraget er hentet fra Bilbos første møte med Gollum.

ypt her nede ved det mørke vannet bodde gamle Gollum, et lite slimete vesen. Jeg vet ikke hvor han kom fra eller hvem eller hva han var. Han var Gollum – så mørk som mørket, bortsett fra to store runde bleke øyne i det smale ansiktet hans. Han hadde en liten båt, og han rodde ganske stille omkring på sjøen; for en sjø var det, bred og dyp og isnende kald. Han padlet fram med de store føttene sine som hang utover kanten, men ikke så mye som en krusning laget han. Ikke han, nei, Gjennom de bleke, lampelignende øynene sine var han på utkikk etter blinde fisker, som han fanget med de lange fingrene siden så raskt som lynet. Han likte kjøtt også. Tusser syntes han smakte godt, når han kunne få det, men han passet nøye på at de aldri kom på sporet av ham. Han snek seg bare opp bak dem og kvalte dem dersom de noen gang kom alene ned til vannkanten noe sted mens han var ute på jakt. Det gjorde de svært sjelden, for de kjente på seg at et eller annet vemmelig lå på lur der nede, nede ved selve fjellets røtter. De hadde truffet på sjøen da de grov tunneler nedover for lenge siden, og de fant ut at de ikke kunne komme videre. Så der sluttet veien deres i den retningen, og det fantes ingen grunn til å reise dit – om da ikke Stortussen sendte dem. Det hendte at han fikk lyst på fisk fra sjøen, og det hendte at hverken tusser eller fisk kom tilbake.

Boka «Hobbiten» er en fantasy-fortelling om hobbiten Bilbos eventyrlige og strabasiøse reise sammen med 13 dverger og trollmannen Gandalf. Målet med ferden er å gjenerobre Ensomfjellet bortenfor Myrkskog fra dragen Smaug, som har tatt fjellet til sitt hi, og som ruger over en skatt som dvergene er rettmessige eiere av. På veien treffer Bilbo en underlig skikkelse som heter Gollum, og som har en magisk og veldig betydningsfull ring som han har stjålet for lenge siden.

Sant å si bodde Gollum på en slimete øy av stein midt ute i sjøen. Langt bortefra betraktet han nå Bilbo med de bleke øynene sine, som var som kikkerter. Bilbo kunne ikke se ham, men han undret seg svært over Bilbo, for han kunne se at han slett ikke var noen tusse. Gollum kom seg opp i båten sin og rodde bort fra øya som en pil, mens Bilbo satt på bredden helt i beit, veiløs så vel som rådløs. Plutselig kom Gollum dit og hvisket og hveste. «Signe og plassske oss, min kosteligste! Jeg tipper den er et utsøkt festmåltid; i det minste blir den en lekker godbit for oss, gollum!» Og når han sa gollum laget han en skrekkelig svelgende lyd i halsen sin. Det var slik han hadde fått navnet sitt, selv om han alltid kalte seg «min kosteligste».

32 • FORTELLE

1 2

EM PL AR

Vis tegningene som dere har laget av Gollum, til hverandre. I utdraget står det nevnt at Gollum spiser tusser. a) Hva tror dere en tusse er? b) Fortell hvordan en tusse ser ut, hvilke lyder han lager, og hvordan han beveger seg. c) Lag en tegning av en tusse.

Har du fortalt hvordan tussen ser ut, hvilke lyder han lager, og hvordan han beveger seg?

Vurder teksten

Du skal fortelle om et møte mellom Gollum og en tusse. Følg denne framgangsmåten: 1 Beskriv tussen som har gått seg vill i hulen til Gollum. Fortell hvordan han ser ut, hvilke lyder han lager, og hvordan han beveger seg der nede i mørket. 2 Fortell hva som skjer når han kommer helt nær Gollum.

Studer teksten

Hvordan beveger Gollum seg? Hva spiser Gollum? Hvordan snakker Gollum, og hva slags lyder lager han? Lag en tegning av Gollum.

Snakk sammen

1 2 3 4

Skriv selv

Mål Å skildre en person i en fortelling

WOW KS

Å! Lett som en ballong i hodet. Men finner ikke på noe å si. – Få se din, da, sier Helle. – Hva? – Tunge. Han stikker tunga ut. Den er fin og lyserød. Han klarer ikke å krølle den. Ikke sånn som Helle. – Nå har vi sett tungene til hverandre, sier Helle. – Ja, sier Joakim. De ser på hverandre. Ingen sier noe. Bare pust, pust mot ansiktene. Det er så varmt i hulen at snøen snart smelter rundt dem. – Kanskje vi like godt skal bli sammen, da, sier Joakim, etter en evighet. – Gjerne for meg, sier Helle. Med hundre små kolibrier i magen. I neste øyeblikk får Joakim en dytt i ryggen så han stuper mot henne. Utenfor hoier Ali K og Simo. Men inne i hulen er det stille. Inne i hulen har Helle og Joakim havnet kinn mot kinn. Ingen av dem rører seg. Helle kjenner øyenvippene hans mot pannen sin, det kiler. Men hun ler ikke. Senere, flere dager etterpå, skal Helle oppdage at hun ikke finner leseboka si. Enda senere, når snøen smelter, skal Joakim finne den utenfor porten, i en sølepytt. Men det vet ikke de to i snøhulen noe om nå. Helle snur litt på hodet og legger nesa inn mot kinnet hans. Lar nesa synke inn i smilehullet. Noe så fint. Som om de er biter i et puslespill. Noe så fint. Wow, tenker Helle.

– Se hvem som er her, Joakim! gauler Ali K. Lynraskt lager Joakim en snøball og pælmer den på ham. Ali K og Simo trekker seg unna, flirende. Så er Joakim der, fyller hele åpningen. – Hva gjør du her`a? Hun har ingen plan. Ingen som helst. Hun aner ikke hva hun skal si. Hun sier: – Kom hit, jeg skal vise deg noe. – Hva da? – Bare kom. Joakim krabber inn til henne. Setter seg på kne foran henne. Det blir trangt. Veldig trangt. – Hva er det du skal vise? – Jeg skal vise deg … tunga mi, sier Helle, uten plan. – Hvorfor skal du vise meg tunga di? – Fordi jeg kan krølle den dobbelt, sier Helle, tom i hodet. Hun åpner munnen, stikker tunga ut og krøller den dobbelt. Joakim sier ingenting. Hun lukker munnen med et smell. – Du er ganske rar, sier han. – Er det dumt? spør hun fort. – Nei, det er kult. Jeg liker det. De sitter så tett at hun kan kjenne pusten hans mot ansiktet. – Hvordan liker, hvisker Helle. For et øyeblikk siden frøs hun. Nå er hun varm. – Liker, sier Joakim. Å! Badesalt i blodet. – Liker du Frøya også? – Hæ? Nei!

EM PL AR

Dette har skjedd: Helle er forelska i Joakim, men det var egentlig en hemmelighet. En av jentene har sagt det høyt, slik at Joakim hørte det. Helle vil derfor snakke med Joakim, så hun drar hjem til han. Da kommer det mange fra klassen, og hun gjemmer seg i en snøhule, for det er bare Joakim hun vil snakke med.

34 • FoRTeLLe

Studer teksten

Tenk på en situasjon der du hadde sterke følelser, for eksempel var sint, lei deg, flau, forelsket eller glad. Det er lov å vri på sannheten, dikte eller overdrive. 1 Ta et A4-ark og legg det på høykant. Del det i tre kolonner slik som det er gjort her:

Snakk sammen

1 Snakk sammen om svarene på oppgave 1–5 under «Studer teksten». 2 Les faktaruten og lag bilder på tre ulike følelser. 3 Hvorfor kan det være vanskelig å beskrive følelser?

Skriv selv

1 Hva handler tekstutdraget om? 2 Les faktaruten. Finn disse uttrykkene i teksten, og forklar hva du tror de betyr: • «Å! Badesalt i blodet.» • «Å! Lett som en ballong i hodet.» • «Med hundre små kolibrier i magen.» • «Som om de er biter i et puslespill.» 3 Hvilke deler av kroppen har forfatteren tenkt på i oppgave 2 under «Studer teksten»? 4 Er det andre deler av kroppen som gjerne blir brukt for å lage bilder på følelser? 5 Et sted står det: «Helle kjenner øyenvippene hans mot pannen sin, det kiler. Men hun ler ikke.» Hvorfor ler ikke Helle?

EM PL AR

Mål Å bruke bilder når du forteller

Om bildespråk

Vi bruker ofte bilder for å uttrykke følelser. En måte å lage bilder på er å gjøre følelsen konkret: «Det var et slag i trynet» er et uttrykk som brukes for å uttrykke at en er skuffet. Noen ganger bruker vi ordet «som» når vi sammenligner: «Det var som et slag i trynet.»

Følelser jeg hadde

Bilder på følelsene

2 Fyll ut skjemaet med hendelsene i venstre kolonne, følelsene i midten og bildene til høyre. Tips til bilder: Bruk kroppsdeler eller sammenlign med noe annet, for eksempel vann, luft, sport osv. 3 Bruk notatene du nå har, som utgangspunkt for å skrive en tekst. Bruk minst tre bilder.

1 Har du brukt tre bilder i teksten? 2 Hvilke følelser uttrykker bildene?

Vurder teksten

Det som skjedde

EM PL AR

Eit eventyr

Då stod brått prinsessa der – flygande sint, så guten trudde ho flaug i flint.

I bygdom gjekk det så mang ein gut med draum om å frie prinsessa ut.

«Å kvifor drap du mitt stakkars troll? No ynskjer eg at eg låg i mold!»

Ein lyfte frå veggen eit blankslipt sverd, så la han i veg på øydingsferd.

Forstøkt stod guten. Halvt brydd og heit. Han mulla: Men eventyret – du veit – –

Prinsessa vart stengd inn i berget blå, der sat det eit stortroll og vakta på.

«Å, kom ikkje her med eventyr.» Ho sukka og gret og ho rasa: «Ditt dyr!»

Ein bekk skvala fram og sutla og lét, det var som han høyrde ei gjente gret.

«Du trudde å erve ei kongeborg, og no har du gjeve meg hjartesorg.»

Han kom seg til slottet der stortrollet svav. Så lyfte han sverd – sneidde hovuda av.

Ho jamra seg: «Aldri meir blir eg glad, for det var trollet eg ville ha!»

Det hjelpte ikkje kor gjenta hans bad, for det var prinsessa han ville ha.

Jan-Magnus Bruheim

36 • FORTELLE

1 Forteller diktet et eventyr? 2 Har diktet enderim?

Studer teksten Vurder teksten

Skriv et eventyr om til et dikt. Du kan gjerne endre litt på eventyret hvis du vil. Bruk enderim. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg et eventyr som du kjenner godt, eller som du finner i en eventyrbok. 2 Fortell eventyret i et dikt der du bruker enderim. 3 Lag en overskrift.

Snakk sammen

1 Fortell eventyret til hverandre slik dere ville fortalt det dersom det ikke var skrevet på rim. 2 Hva er forskjellen på et dikt og et eventyr? 3 Hvordan skiller dette eventyret seg fra andre eventyr dere kjenner som handler om prinsesser og troll? 4 Skriv ned tittelen på alle eventyrene dere kan. Én i gruppa skriver, mens de andre kommer med forslag.

Skriv selv

1 Les teksten og sett strek under ordene du ikke skjønner. 2 Se på ordforklaringene i faktaruta eller snakk med andre for å finne ut hva ordene du ikke skjønte, betyr. 3 Finn eksempel på ord som skrives på en annen måte enn du er vant med. 4 Finn ordene som rimer. 5 Er dette et eventyr eller et dikt? Gi eksempler på hva som gjør teksten til et eventyr, og hva som gjør den til et dikt.

EM PL AR

Mål Å skrive et eventyr om til diktform

I denne teksten brukes en del gammeldagse ord som kan være vanskelige å forstå. Her er noen forklaringer: øydingsferd = krigerferd skvala = rant sutla = plasket lét = klang (klinge) svav = sov mulla = mumla erve = arve 37

10 ting din hund ville fortalt deg 3 Vis meg tillit. Det er viktig for at jeg skal ha det godt. 4 Vær ikke sint på meg lenge av gangen, og sperr meg aldri inne som straff. 5 Du har ditt arbeid, dine fornøyelser og dine venner. Jeg har bare deg.

9 Før du klager over at jeg ikke vil samarbeide eller er lat, spør om det er noe som plager meg. Kanskje får jeg feil mat, eller jeg har vært ute for lenge, eller hjertet mitt er blitt gammelt og svakt. 10 Ta deg av meg når jeg blir gammel, husk at du også blir gammel en dag. Vær med meg inn i min siste stund. Aldri si du ikke orker, eller at du ikke kan bære det. Alt er lettere for meg når vi er sammen, selv døden. Husk at jeg er glad i deg.

6 Snakk med meg. Selv om jeg ikke forstår dine ord, forstår jeg stemmen din.

EM PL AR

2 Gi meg tid til å forstå hva du ønsker av meg.

8 Du må aldri slå meg. Husk at jeg har tenner som kan skade deg, men jeg velger å ikke bite fordi jeg er glad i deg.

1 Tenk deg nøye om før du blir hundeeier. Jeg lever gjerne mellom 10 og 15 år. Husk det før du får meg. Å bli adskilt fra deg vil gjøre meg vondt.

BLINDEFORBUNDET

7 Husk at jeg aldri glemmer hvordan du er mot meg.

38 • ReFLeKTeRe

Studer teksten

Skriv en tekst med tittelen: «Fem ting en 12-åring ville fortalt deg». Følg denne framgangsmåten: 1 Velg fem ting som du mener at andre skal tenke på når de er sammen med barn på 11–12 år. 2 Skriv en liste som består av fem punkter. 3 Avslutt med: Husk at jeg er glad i deg/dere. Hilsen …

Skriv selv

Har dere skrevet om fem ting som andre bør tenke på når de er sammen med barn på 11–12 år?

Vurder teksten

1 Sammenlign svarene på oppgave 2 under «Studer teksten», og bli enige om hvilke tre punkter som er de viktigste. 2 Gå også igjennom svarene på oppgave 1 og 3. 3 Det er ikke bare vanskelig å forstå seg på dyr, det kan også være vanskelig å forstå seg på andre mennesker, til og med de menneskene man er mye sammen med. a) Hva betyr det å være forståelsesfull? b) Snakk sammen om situasjoner der dere synes at disse personene ikke er forståelsesfulle nok overfor dere: mor, far, lillesøster/lillebror, storesøster/storebror, jentene i klassen, guttene i klassen. c) Er det noen ganger dere selv har problemer med å være forståelsesfulle nok overfor andre? d) Hva er vanskelig med å være på deres alder?

Snakk sammen

1 Hvem er «jeg» og «meg» i denne teksten? 2 Hvilke tre punkter mener du er de viktigste? 3 Gå igjennom punkt for punkt. Si med en setning for hvert punkt enten • hva Blindeforbundet mener at mange glemmer å tenke på eller • hva de mener mange gjør uten å tenke seg ordentlig om også.

EM PL AR

Mål Å reflektere over hvordan andre har det

Følelsen av håpløshet og skam KS

EM PL AR

Vi sitter i klassen, vi har vikar, og vi får lov til å snakke. Sidemannen min begynner å kjefte på noen av guttene. De har begynt å plage en av mine nærmeste – igjen. Jeg ser hvordan han prøver å gjemme seg, ser hvordan han bare visner foran øynene på meg. Ser hvordan han prøver å være sterk. Men snart knekker han sammen, snart kommer han til å få nok. Jeg vet hvor vondt det er. Samtidig som jeg prøver å la være å slå til guttene, ser jeg en av de populære jentene reise seg, hun går bort til guttene. Hun forteller dem hvor barnslige, teite og dumme de er, hun viser styrke. Og guttene de ler. Men hvis alle kan stå sammen mot mobberne, ville det ikke blitt bedre da? Ville ikke mobbeofferet føle seg bedre da, ville ikke det gitt selvtillit? Hvis vi er heldige, skjønner kanskje mobberne at det er de som tar feil, at det kanskje er de som må skjerpe seg og ta seg sammen, kanskje de må prøve å være snille mot mobbeofferet. Smerten kan bli glede, bønnene kan bli virkelighet. Helgene kan bli brukt til å kose seg og nyte livet istedenfor å grue seg til skolen. På natten kan man sove istedenfor å ligge i sengen og grue seg til morgendagen. Mina (13)

40 • ReFLeKTeRe

SI ;D AFTENPOSTEN

Det er så skadelig å mobbe. Den følelsen av håpløshet og skam som så mange barn, ungdom og voksne må føle, er drepende. Jeg vet selv hvordan det er å grue seg til å lese høyt i klassen og lese så fort man kan, fordi nervene tar overhånd. Hvor god følelse det er endelig å være ferdig med avsnittet, helt til klassen begynner å le av full hals og læreren ber deg om å ta det på nytt fordi ingen fikk med seg noe.

Skriv selv

1 Består teksten av en fortelling og noen tanker om det du har fortalt? 2 Sier teksten noe om det å være feig eller det å være modig?

Skriv en tekst med tittelen «Feig eller modig?» Følg denne framgangsmåten: 1 Skriv en kort fortelling – fra virkeligheten eller oppdiktet – om en mobbesituasjon du ser. 2 Ta utgangspunkt i fortellingen og skriv ned noen tanker omkring det å være feig eller modig i mobbesituasjoner.

Vurder teksten

EM PL AR

1 Sjekk at dere er enige om svaret på oppgave 1 under «Studer teksten». 2 Diskuter svarene på oppgave 2–4. 3 Diskuter hvorfor det kan være lettere å være feig enn modig i mobbesituasjoner. 4 Fyll ut disse setningene om mobbing. Hvis man ser at noen blir mobbet, og man …, er man modig. Hvis man ser at noen blir mobbet, og man …, er man feig. Det er ikke alltid så lett å være modig når noen mobber, fordi … Man må være modig når noen mobber, fordi …

Studer teksten

1 Denne teksten består av fire avsnitt. Hvordan ser du at det er avsnitt? 2 Hvilket av de fire avsnittene likte du best? 3 Hvilket av de fire avsnittene er en slags fortelling? 4 Hvem er modig og hvem er feig i fortellingen?

Snakk sammen

Mål Å reflektere over mot og feighet

Elektronikk Elektronikk på på kroppen kroppen

Elektronikk på k

Etter hvert som brikker blir mindre og sensorer billigere, flytter personlige datamaskiner Etterfra hvert som brikker iblir mindretilog sensorer billigere,ogflytter personlige datamaskiner Etter hvert som brikker blir mindre og sensore seg smarttelefonen lommen armen, håndleddet helt ut til fingerspissene. seg fra smarttelefonen i lommen til armen, håndleddet og helt ut til fingerspissene. seg fra smarttelefonen i lommen til armen, hå

Ringehanske

Ringehanske Med høyttaler Med høyttaler på tommelen og påmikrofon tommelen påog mikrofon på lillefingeren lillefingeren

Google-briller

Medisinske bånd Medisinske bånd Fest et på armen

Medisinske bånd

Fest et på armen for å måle puls og kolesterolnivå

Fest et på puls armen for å måle og forkolesterolnivå å måle puls og kolesterolnivå

Aksessoarer Aksessoarer som følger med som følger med Smykker, belter og

Smykker, og armbånd belter vil følge armbånd vil følge med på kaloriinntaket med dittpå ogkaloriinntaket koble deg ditttilog koble deg nettskyen til nettskyen

Armbånd

Klesskift Klesskift i farten i farten Klær kan lyse opp, Klær kan lyse opp, reklamere, skifte reklamere, farge ellerskifte bli farge eller bli gjennomsiktige gjennomsiktige

Armbånd

Armbånd Med Nike+ Med Nike+ Fuel Band kan Fuel Band treningen blikan mer treningen bli mer produktiv produktiv

iWatch

Det iWatch spekuleres Det ispekuleres mye om Apples Aksessoarer mye i om Apples nye dings blir en som følger med nye dingsavblir en forlengelse iPhone Smykker, belter og forlengelse av iPhone på håndleddet armbånd vil følge på håndleddet ditt. med på kaloriinntaket ditt. ditt og koble deg til nettskyen

Avanserte Avanserte materialer Sommaterialer strømpene fra Som strømpene fra Uniqlo, som gjør Uniqlo, som gjør fordampende fordampende fuktighet på fuktighet om på kroppen kroppen om til varme til varme

42 • ReFLeKTeRe

Google-briller

Kommer snart: Briller som kan ta bilder og video du kan dele umiddelbart ved hjelp av noen fingertrykk eller stemmen

EM PL AR

Google-briller Kommer snart: Kommer snart: Briller som kan ta bilder Briller somdu kan ta dele bilder og video kan og video du ved kan hjelp dele umiddelbart umiddelbart ved hjelp av noen fingertrykk aveller noenstemmen fingertrykk eller stemmen

Med Nike+ Fuel Band kan treningen bli mer produktiv

Skriv selv

1 Hvilke deler består den sammensatte teksten din av? 2 Har du reflektert over hva oppfinnelsen din kan brukes til?

Lag en sammensatt tekst der du presenterer en ny kroppsteknologisk oppfinnelse. Tenk deg at oppfinnelsen din skal presenteres i et blad. Følg denne framgangsmåten: 1 Tegn oppfinnelsen din midt på et ark, slik at du har plass til å skrive rundt. 2 Lag små tekstbiter som forklarer hva du har laget. Plasser dem ulike steder på arket der de hører hjemme. 3 Skriv en tekst der du reflekterer over hva leseren kan bruke oppfinnelsen din til. 4 Lag en overskrift som gir leserne lyst til å lese mer om oppfinnelsen.

Vurder teksten

EM PL AR

1 Gå igjennom svarene på oppgave 1–3 over. Spør læreren dersom det er noe dere lurer på. 2 Fortell hverandre det dere vet om slik elektronikk. Har dere sett det? Har dere det? Er det noe dere kunne tenke dere å ha? 3 Hva kunne dere tenke dere å lage av slik elektronikk eller teknologi? Noter ned minst tre ideer i fellesskap.

Studer teksten

1 Hva er elektronikk? 2 Kjenner du noe navn på den typen elektronikk som er beskrevet her? Kan du finne på et godt navn på slik elektronikk? 3 Har du sett eller kjenner du til noe av elektronikken på tegningen fra før?

Snakk sammen

Mål Å reflektere over ny teknologi

Sammensatte tekster

I sammensatte tekster bruker vi tegn, bilder, figurer og symboler sammen med ord for å uttrykke oss. De ulike delene uttrykker til sammen meningen i teksten. 43

Som alle andre

Ida og Anja er systrer og har eit nært forhold. Anja har Downs syndrom.

Vil hjelpe andre Å vekse opp med ei syster eller ein bror som er funksjonshemma, kan verke rart og annleis for den som ikkje er van med det. Men om dette er noko ein er van med, er det jo det som blir opplevd som heilt normalt. Derfor fortel syskena i undersøkinga at dei opplever seg sjølve som heilt vanlege barn og ungdommar. Dei føler seg ikkje annleis i det heile. Forskinga fortel vidare at det som skil desse syskena frå andre, er at dei er meir forståingsfulle overfor familien sin enn andre. Dei er meir vane med å ta omsyn til andre. Dei har òg oftare andre draumar om kva dei ønskjer å jobbe med når dei blir vaksne. Å jobbe med menneske er mykje viktigare for sysken til barn med funksjonsnedsetjingar enn for andre ungdommar.

Korleis er det å vekse opp med ei syster eller ein bror som er funksjonshemma? Ei gruppe forskarar i Trondheim har snakka med fleire sysken for å finne ut dette. Er ein funksjonshemma, treng ein meir merksemd og pleie enn andre barn. Og som sysken til ein funksjonshemma føler ein kanskje at mor og far har mindre tid, og at ein er nøydd til å hjelpe til meir heime enn andre barn. Forskarar ved NTNU Samfunnsforsking i Trondheim har intervjua og snakka med mange sysken til funksjonshemma om korleis dei har det. Forskarane vart glade då dei fann ut at desse barna ikkje opplever at dei har ein annleis eller vanskeleg oppvekst.

EM PL AR

Av: Trine-Lise Gjesdal. Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-13.

Gir ros – Eg er van med å gi ros og positive tilbakemeldingar til syster mi. Derfor er eg nok flinkare enn andre til å gi ros til andre menneske rundt meg også, fortel Ida. Ida Haugen Bredesen (15) har vore med på forskingsprosjektet der ein har studert sysken til barn med nedsett funksjonsevne. Ho har vakse opp med storesystera Anja (18). Anja har Downs syndrom. Downs kjem av ein genfeil i cellene i kroppen.

44 • REFLEKTERE

Nært forhold Ida opplever at ho har vakse opp i ein heilt vanleg familie. Storesystera har fått mykje pleie og merksemd, men Ida føler at ho har fått nok kjærleik og merksemd frå foreldra sine. Det som har vore annleis, er at ho ikkje har kunna snakke med syster si på same måte som andre pratar med syskena sine. Men ho har aldri vore flau over at Anja er annleis. Og ho har heller aldri ønskt seg ei anna syster enn henne. Systrene har eit nært forhold, og dei gjer morosame ting saman. Men det har ikkje alltid vore morosamt. Ida har også triste minne frå oppveksten. – Anja har ikkje hatt særleg mange venner som har kome og besøkt henne. Det synest eg har vore veldig leitt, sidan eg har hatt mykje besøk av venner. Dette er noko eg har hatt dårleg samvit for, fortel Ida. Men Ida fortel at det har vore kjekt for henne å vekse opp med ei syster som Anja. – Forskjellen mellom meg og andre på min alder er at eg er blitt raskare vaksen. Eg er nok meir ansvarsfull enn andre på min alder, og hjelper gjerne menneske som har eit handikap, seier ho.

EM PL AR

Snakk sammen om hva det betyr å være annerledes. For eksempel: • Har dere følt dere annerledes noen gang? • Hva vil det si å være «normal»? • Kan man være normal i én situasjon og skille seg ut i en annen?

1 Stiller du et spørsmål i innledningen din? 2 Reflekterer du grundig over spørsmålet i teksten?

Vurder teksten

Det er mange måter å være annerledes på. Kanskje føler du deg annerledes selv? Skriv ned dine tanker om det å være annerledes. Følg denne framgangsmåten: 1 Lag et spørsmål som handler om det å være annerledes, slik som det er gjort i teksten. 2 Skriv ned alle tankene du får når du ser dette spørsmålet. 3 Lag en passende overskrift.

Studer teksten

Hvilket spørsmål stilles i begynnelsen av teksten? Hvem er det som er blitt intervjuet i denne undersøkelsen? Hvem er det som blir intervjuet i denne teksten? Hva kjennetegner de barna som har funksjonshemmede søsken? 5 På hvilke måter er Anja annerledes enn andre barn?

Snakk sammen

1 2 3 4

Skriv selv

Mål Å reflektere over hvordan det er å være annerledes

Arbeid med skriving i EM PL AR

På disse to sidene viser vi deg hvordan du kan arbeide med oppgavene i boka. Vi tar utgangspunkt i den første oppgaven, «Ville dyr bruker medisin», og bruker den som eksempel. Denne første oppgaven passer godt i arbeid med fagene kroppsøving, mat og helse og naturfag.

Å skrive en tekst handler om å arbeide med teksten på mange ulike måter.

For at det skal være lettere å arbeide med en ting om gangen i en ganske komplisert skriveprosess, kan det være lurt å tenke på skrivingen som en todelt jobb. Først er du forfatter, deretter sekretær.

Du må: • Bestemme hvem du skal skrive til og hva som er målet med teksten din • Finne ut hva du kan om temaet fra før • Lese informasjon om det du skal skrive • Ta notater fra ulike kilder • Diskutere det du skal skrive om, med andre, for eksempel lærer og elever i klassen • Skrive utkast som du lar andre lese og gi tilbakemelding på • Rette opp feil og uklarheter

Dette arbeidet kalles skriveprosessen. Skriveprosessen kan deles i to hovedfaser: 1 Forfatterfasen 2 Sekretærfasen I forfatterfasen jobber du med innholdet i teksten og planlegger hvordan du skal ordne innholdet til en sammenhengende tekst. Her viser vi hvordan du kan arbeide med de to ulike fasene knyttet til oppgaven «Ville dyr bruker medisin», som du finner på side 4.

Fase 1 – Å være forfatter Oppgavene i «Ville dyr bruker medisin» kan gjerne gå inn i et større opplegg der klassen skal arbeide grundig med et tema i for eksempel naturfag, mat og helse eller kroppsøving. 1 Les «Mål» og oppgaveteksten i ruta som heter «Skriv selv». Svar på disse spørsmålene: – Hva skal teksten du skal skrive, handle om? – Hvem skal lese teksten din? – Hva er hensikten med teksten din? – Hva slags type tekst skal du skrive? 2 Lag et VØL-skjema der du skriver alt du kan om sunn mat i en kolonne, og alt du vil finne ut om sunn mat i en annen kolonne.

g i klasserommet 4 Arbeid med oppgavene som står i ruta «Studer teksten».

Fase 2 – Å være sekretær Nå skal du sjekke at teksten din ikke inneholder noen feil. Da undersøker du teksten ved å svare på disse spørsmålene:

EM PL AR

3 Bruk læreboka i Mat og helse og finn mer informasjon om sunn mat. Du kan også bruke andre kilder, enten på Internett eller på biblioteket.

1 Har du avsnitt i teksten, og er avsnittene markert på riktig måte (enten ved innrykk eller blanklinje)?

6 Arbeid i grupper med spørsmålene som står i ruta «Snakk sammen».

3 Har du oppgitt de kildene du har brukt?

Til slutt leser du teksten din baklengs slik at du merker deg hvordan ordene er skrevet. Da vil du ikke skjønne hva teksten handler om, men det gjør ikke noe. Du skal bare sjekke at alle ordene er skrevet riktig.

7 Les skriveoppgaven sammen i klassen og diskuter hva slags tekst det går an å skrive som svar på oppgaven. Snakk om disse spørsmålene: – Hvilken rolle går du inn i når du skriver, for eksempel fagekspert overfor de andre i klassen eller informasjonsarbeider i Statens ernæringsråd? – Hvem skal lese teksten din? – Hvordan kan dere tilpasse teksten til en spesiell gruppe lesere?

2 Har du brukt stor bokstav, punktum og komma riktig?

5 Snakk om svarene fra «Studer teksten» i felles klasse.

8 Skriv utkastet til en tekst der du følger framgangsmåten i ruta «Skriv selv»

9 La læreren eller en annen elev lese teksten din og gi deg tilbakemelding. Be han eller henne svare på disse spørsmålene: – Hva i teksten er lett å forstå? – Hva i teksten er vanskelig å forstå? – Hvor i teksten trengs flere eksempler eller utdypinger slik at leseren får mer informasjon? 10 Skriv ferdig teksten din etter at du har fått tilbakemelding fra læreren eller en annen elev.

EM PL AR

Illustrasjoner Shutterstock/Robbie Taylor 4 (v), Shutterstock/Eduard Kyslynskyy 4 (h), Aftenposten Junior / Caroline Braate 6, Thor W. Kristensen 8, Thor W. Kristensen 10, Sindre Thoresen Lønnes/Den Norske Turistforening 12 (ø), Esben Johansen 12 (matbilder), Sarpsborg kommune 14, Inspiria science center 15 (ø og m), Mediaplanet 15 (n), Frilansfotograf Carl Martin Nordby 17, Thor W. Kristensen 20, Filmkameratene AS 22, Thomas Winje Øijord 24, Shutterstock/arkivanov 26 (ø), Shutterstock/muratart 26 (n), Thor W. Kristensen 28, Thor W. Kristensen 30, © Warner Bros. / Tiden Norsk Forlag 32, Shutterstock/Omelchenko 34, Thor W. Kristensen 36, Shutterstock/ Solovyova Lyudmyla 38, Shutterstock/MitarArt 40, Bulls Press 42, Temaforlaget / Trine-Lise Gjesdal 44

Tekstkilder Aftenposten Si ;D 24. september 2013: «Følelsen av håpløshet og skam» Aftenposten Si ;D 25. september 2013: «Ungdommen bør jobbe hardere» Aftenposten Junior / Caroline Braate: «Slik lever jeg – Trisha», Aftenposten Junior 2.–8. april 2013 Aftenposten Junior / Terje Krogsrud Fjeld: «To timar gym i veka er altfor lite!», Aftenposten Junior 21.–27. januar 2014. Oversatt fra bokmål. Aftenposten / Vibeke Borgersen: «Ikke noe Hokus Pokus», Aftenposten 2. mars 2013 Bruheim, Jan Magnus: «Eit eventyr», Den store dikt- og regleboka 1, Bokklubben Barn, 2000 Bulls Press: «Elektronikk på kroppen» Hagerup, Inger: «På havets bunn står skutene» og «Sommerøya», Den store dikt- og regleboka 1, Bokklubben Barn, 2000 Holm, Dagny: «Er edderkopper nyttige?», Nysgjerrig på edderkopper, Mangschou Forlag AS, 2010 Johansen, Esben / Skog, Cecilie: «Flytt middagen ut», Utemat, Gyldendal Norsk Forlag, 2012. Lett redigert etter avtale. Kjærnli, Tone: «WOW», Wow – 7 kjærestefortellinger, Cappelen Damm, 2010 Norges Blindeforbund: «10 ting din hund ville fortalt deg» Norsk Barneblad: «Flausar» nysgjerrigper.no / Ingrid Spilde: «Ville dyr bruker medisin» Temaforlaget / Trine-Lise Gjesdal: «Som alle andre» Tolkien, J. R. R.: Utdrag fra Hobbiten, Tiden Norsk Forlag, 2012. Norsk oversettelse ved Nils Ivar Agøy. Forlaget har forsøkt å finne opphavspersonene til tekstene «Følelsen av håpløshet og skam» og «Ungdommen bør jobbe hardere». Eventuelle rettighetshavere bes kontakte forlaget.

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.