Skriving Pågår C (bm) by GAN Aschehoug

Skriving pågår C hjelper deg til å bli flinkere til å uttrykke deg skriftlig. Boka består av tekster og oppgaver fordelt på fem måter å skrive på: • • • • •

å skrive for å beskrive å skrive for å informere å skrive for å argumentere å skrive for å fortelle å skrive for å reflektere

Når du arbeider med disse skrivemåtene, arbeider du med skriving som grunnleggende ferdighet. Kan du skrivemåtene godt, har du et solid utgangspunkt for å skrive i alle fag. Boka inngår i serien Skriving pågår som dekker 5.–7. trinn.

Trine Gedde-Dahl Anne Kristine Øgreid

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no 9 788249 216147

Skriving pågår C – Bokmål ISBN 978-82-492-1614-7

GAN Aschehoug

Til deg

som skal bruke boka Målet med Skriving pågår er at du skal bli flinkere til å skrive alle mulige slags tekster som fins rundt omkring. Skriving er en grunnleggende ferdighet, det betyr at du må skrive i alle fag, både for å lære og for å vise hva du har lært. Tekstene du skal arbeide med i denne boka, er delt inn i fem ulike måter å skrive på: • å skrive for å beskrive • å skrive for å informere • å skrive for å argumentere • å skrive for å fortelle • å skrive for å reflektere Dette er måter å skrive på som går igjen i alle fag. Venstre side i boka: eksempeltekst Når du slår opp i boka, vil du se at på venstre side er det en ferdig tekst, mens på høyre side er det oppgaver. Teksten skal enten gi deg ideer til noe du kan skrive om, eller den skal være en modell som du kan se på og etterlikne når du skal skrive selv. Høyre side i boka: oppgaver Når du skriver, må du forberede deg både på hva teksten skal handle om, og hva slags type tekst du skal skrive. Skal det være en faktatekst, et leserinnlegg, en tegneserie eller en bruksanvisning? Denne boka er laget slik at den skal hjelpe deg med disse forberedelsene gjennom noen oppgaver. • Studer teksten: I denne oppgaveruten finner du oppgaver som hjelper deg å lese teksten på venstre side. • Snakk sammen: Her arbeider du sammen med medelever. Dere skal svare på spørsmålene ved å diskutere dem og finne svar på dem sammen. • Skriv selv: Her finner du skriveoppgaven. I besvarelsen av skriveoppgavene får du bruk for både de ideene du fikk gjennom å studere teksten, og ideene du fikk ved å snakke med medelever. Oppgavene leder deg gjennom skrivingen av teksten. Når du er ferdig med oppgavene, er teksten ferdig. • Vurder teksten: Gjennom å svare på disse spørsmålene får du hjelp til å vurdere din egen tekst. • Mål: Dette er et fast punkt på høyresiden. Her står det helt kort hva som er målet med skriveoppgaven. Les det før du begynner med arbeidet. På noen av sidene finner du også en rute med ulike overskrifter. Dette er en faktarute der nye og litt vanskelige ting er forklart. Det er alltid lurt å lese faktaruten, og noen ganger vil du få beskjed om å studere det som står der. Lykke til med skrivearbeidet!

Innhold Beskrive Dikt om dyr...............................................................................................................4 Historisk blikk på skolen......................................................................................6 Nyord..........................................................................................................................8 Gamle arabiske skrifter beskriver skitne vikinger.....................................11 Informere Invitasjon til mesterskap i sandvolleyball....................................................14 Slik får du en vårfin sykkel.................................................................................16 Nesten alt du lurer på om isfjell......................................................................18 Her blir søppel til mat.........................................................................................20 Argumentere Skoleuniform .........................................................................................................22 Fremmedspråk i skolen......................................................................................24 Ordskifte om språk ..............................................................................................26 Barnas bok om småkryp....................................................................................28 Fortelle Å innlede en fortelling .......................................................................................30 Snø og sykehus ....................................................................................................32 To episke dikt.........................................................................................................34 Tusen speglar ........................................................................................................36 Reflektere Overlegen venninne...........................................................................................38 Hamster....................................................................................................................40 Viss eg fekk bestemme.......................................................................................42 Livet – hvor farlig er det egentlig?.................................................................44 Bruk av modelltekster ........................................................................................46

�ik� om dyr av Henrik Wergeland

4 • Beskrive

Huggormen

Edderkoppen

Med ildrødt øye, tungen kløvet huggormen frem av klippens rift seg sniker raslende i løvet. Vokt deg! Dens tann er full av gift.

Med åtte øyne hvasse, to vidt oppspente klør, mon edderkoppen passe sin vev, det silkeslør.

Med skjell er hele kroppen dekket, så blank og glatt som stål polert. Et bånd, av sorte spetter flekket, går ifra hode og til stjert.

De fine tråder spinner den ut av eget skjød. Den arme flue finner deri sin bitre død.

Å forstørre vil si å framheve noe eller velge ut noe og legge vekt på det framfor noe annet. Når vi forstørrer noe i en tekst eller et bilde, gjør vi det for å lede leseren mot en spesiell følelse eller stemning. Vi kan for eksempel • forstørre noe skummelt for å gjøre leseren redd • forstørre noe komisk for å få leseren til å le • forstørre noe tragisk for å få leseren til å bli trist • forstørre noe urettferdig eller galt for å få leseren til å bli sint • forstørre noen detaljer for at leseren skal huske og lære

Skriv selv

Å forstørre

Du skal skrive et dikt om et dyr. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg et dyr som du vil skrive om. 2 Hva vil du at leseren skal oppleve med diktet ditt? Les faktaruta for å få tips. 3 Bestem deg for to trekk ved utseendet og én egenskap ved dyret som du vil forstørre. 4 Skriv diktet. Du velger selv om du vil bruke rim eller ikke.

1 Hvilke trekk og egenskaper ved dyret har du forstørret i diktet ditt? 2 Hva vil du at leseren skal oppleve med diktet ditt?

Vurder teksten

1 Hvorfor tror dere at trekkene og egenskapene ved dyrene, som dere fant i oppgavene under «Studer teksten», er forstørret? 2 Diskuter hvilken av disse fem overskriftene som passer best som en felles overskrift for begge diktene: • Ta en tur i skogen – der vil du oppleve mye spennende! • Pass deg for disse to dyrene! • Ja til bevaring av utryddingstruede dyrearter! • Bygg veier i skogen, så folk slipper å bli angrepet av farlige villdyr! • Kjennetegn ved huggormer og edderkopper 3 Lag deres egen overskrift.

Studer teksten

1 Les faktaruta. Hvilke trekk ved dyrenes utseende er det dikteren forstørrer gjennom beskrivelsene i diktene? Lag en tegning til hvert av diktene der du forstørrer de samme trekkene ved dyrene. 2 Hvilken egenskap ved hvert av dyrene er det som forstørres i hvert av diktene?

Snakk sammen

Mål Å beskrive et dyr i et dikt

Historisk blikk på skolen

Christi Krybbe skole i Bergen er Norges eldste barneskole som var åpen for alle. Skolen er fra 1739.

I 1889 ble barneskolen obligatorisk i hele Norge, men skolehverdagen så helt annerledes ut enn den gjør i dag. Elevene gikk i adskilte gutte- og jenteklasser. De kunne bli fysisk straﬀet hvis de gjorde noe galt eller ikke klarte å lære stoﬀet skikkelig. den første skolen for alle Ikke før på 1700-tallet ble det vanlig for barn i Norge å gå på skole. Den dansk-norske kongen Kristian 6. innførte allmenn skolegang i Danmark-Norge i 1739. Den viktigste endringen var at alle barn skulle lære seg å lese. Før var det presten som lærte barna de ti bud og Fader vår. Nå var det læreren som skulle stå for undervisningen. Det var en puggeskole. Ofte var det sånn at læreren sa setningen først, og så gjentok barna ordene lydrett helt til de kunne setningen utenat. Og de hadde bare to fag på den tiden: kristendom og lesing. På landet, der det ikke fantes skoler, reiste lærerne fra bygd til bygd og underviste en kort periode på hvert sted. Undervisningen foregikk hjemme hos dem som hadde plass, og 6 • BeSkRIVe

så kom alle barna i området dit. En fattig bondegutt fikk derfor mye mindre – og dårligere – undervisning enn sønnen til en handelsmann i byen. Skolen oppdrar barna I 1889 ble skolen obligatorisk fordi det kom en egen folkeskolelov. Det betydde at alle barn måtte gå på skole. Men skolen skulle ikke bare lære barna fag, den skulle også oppdra dem slik at de utviklet seg til å bli gode samfunnsborgere. Da måtte barna være sunne og friske, og det var ikke uvanlig at læreren hadde en neglebørste i kateteret, som ble tatt i bruk hvis elevene kom fram til tavla med skitne fingre. Flere skoler hadde også suppekjøkken, slik at de som ikke fikk nok mat hjemme, skulle bli mette. Men mange av barna var redde for lærerne sine. Og hvis de skulle være så uheldige å svare feil på et spørsmål, kunne de risikere å bli slått. Gutteskole og pikeskole Det er litt vanskelig å forestille seg hvordan skolen var for over 100 år siden. Den største forskjellen fra i dag er nok at gutter gikk på gutteskoler og jenter på

jenteskoler. Og selv om det kom blandede skoler utover på 1900-tallet, gikk elevene fortsatt i rene gutte- og jenteklasser. Ute i skolegården lekte de heller ikke noe særlig med hverandre, men holdt seg til hver sin del av skolegården. Et mål med skolen var at gutter og jenter skulle forberedes til livet etter skolen. Jentene hadde heimkunnskap og håndarbeid på timeplanen, siden det var kvinners jobb å sy og lage mat. Guttene ble undervist i sløyd, fordi mange menn jobbet som håndverkere eller trengte grunnleggende kunnskap i håndverk på gården hjemme. Skolen før og nå Hvis vi sammenligner denne beskrivelsen av skolen før i tida med slik det er i dag, kan vi i alle fall si at tre ting er forandret. For det første bruker barn mye mer tid på skolen enn de gjorde før. For det andre får elevene undervisning i mange fag, ikke bare lesing og kristendomskunnskap. Og for det tredje er det ikke noe skille mellom jenters og gutters utdanning lenger. Frida Sebina Skatvik, frilansjournalist

Ulike måter å innlede en fagtekst på: 1 stille et spørsmål som du svarer på i teksten 2 fortelle kort om det viktigste som teksten skal handle om 3 sitere noen som har sagt noe om dette emnet 4 forklare et viktig ord eller begrep som teksten skal handle om.

Skriv selv

Å innlede og avslutte en fagtekst

Du skal skrive en kort fagtekst på maks én side. Etterpå skal du prøve ut ulike måter å innlede og avslutte fagteksten på. Følg denne framgangsmåten: 1 Skriv en kort fagtekst om et emne som interesserer deg, eller bruk en tekst du har skrevet tidligere. 2 Velg to måter å innlede fagteksten på. Skriv de to innledningene. 3 Velg to måter å avslutte fagteksten på. Skriv de to avslutningene. 4 Velg den innledningen og den avslutningen du liker best, og skriv dem inn i fagteksten din.

1 Hvilken måte å innlede og avslutte fagteksten på valgte du? 2 Forklar hvorfor du valgte denne innledningen og avslutningen.

Vurder teksten

1 Samarbeid om å lage to andre måter å innlede og én annen måte å avslutte fagteksten «Historisk blikk på skolen» på. Hent ideer fra faktaruta.

Studer teksten

1 Les teksten «Historisk blikk på skolen» og faktaruta om ulike måter å innlede og avslutte en fagtekst på. Hvilken beskrivelse passer på innledningen og avslutningen av denne teksten?

Snakk sammen

Mål Å innlede og avslutte en fagtekst

Ulike måter å avslutte en fagtekst på: 1 svare på et spørsmål som du har stilt i innledningen 2 oppsummere det viktigste i teksten 7

Nyo NYORD

Reinfast Reinfast på Hardangervidda. Reinsdyrflokken som stenger Rv 7 over Hardangervidda, har ennå ikke flyttet seg. […] – Det er ekstremt stille i området uten alle bilene, sier Hildegunn Hatland. Hun er født og oppvokst i Granvin, og kan ikke huske at veien noensinne har vært stengt på grunn av rein. […] – Det er første gang vi er reinfast her. Bergens Tidende 13.3.2014

Skrekkdekk Stanset norsk lastebil med skrekkdekk. – Det verste vi har sett, sier Vegvesenet. 1400 tunge kjøretøyer har fått kjøreforbud i vinter. […] Dagens virkemidler er ikke nok til å fjerne risikobilene fra glatte norske veier. Aftenposten 24.2.2014

Instahets På formiddagen utspilte det seg kaotiske scener utenfor Plusgymnasiet i Gøteborg, med ungdommer som kastet stein, murstein og flasker etter politiet. […] Instahets: Grunnen til opptøyene er at det mandag ble opprettet en Instagram-konto hvor en elev la ut krenkende kommentarer og bilder stjålet fra blant annet Facebook og Twitter. Dagbladet.no 21.12.2012

8 • BeSkRIVe

ord NYORD

Naking startet som en aprilspøk og har endt opp som den store fjelltrenden i 2012. Et godt naking-bilde er selve opplevelsen, bildet i seg selv er bare en måte å dele opplevelsen med andre på. Når det er sagt, så kombinerer et godt naking-bilde flott utsikt med noen som kaster klærne. Engasjement er også viktig. Bildet bør få fram #denfølelsen. Frihet og det å nå toppen er det naking «is all about». Jeg mener at hele konseptet med naking er harmløst og bare en utrolig flott måte å bidra til å gjøre friluftsliv spennende på. UT #2 – 2012, http://dntung.no/utmagasin_0312/naking.php

Brunostbrann Tunnel stengt etter brunostbrann. […] Det var torsdag kveld at føreren av et vogntog på tur sørover oppdaget brann i hengeren sin på tur gjennom Brattlitunnelen på riksvei 827 litt nord for Kjøpsvik. Hengeren var lastet med 27 tonn brunost. Avisa Nordland 19.1.2013

Blikking Ungdom i Oslo sier de fleste konflikter starter med stygge blikk, såkalt «blikking». Psykologer mener det er feil å tolke blikk som mobbing. […] [På] Aftenpostens Facebook-side mener flere at det er de som tolker «blikkingen», som er ute etter bråk. […] Psykolog Jan Christophersen er enig: – Jeg tror «blikking» ofte kan være en unnskyldning for å lage bråk. Folk som er ute etter å lage trøbbel og kvalm, tolker et blikk som noe negativt. Aftenposten Aften 2.3.2011

• sette på en ending på et verb eller adjektiv: -ing, -else, -het (kjærlig + het = kjærlighet) • sette sammen to eller flere substantiv (vann + ski = vannski)

10 • Beskrive

Se på nyordene på side 8 og 9: a) Kjenner du noen av ordene, eller har du hørt dem brukt? b) Ligner noen av ordene på noen ord du kan fra før? Tekstene der ordene er brukt eller omtalt, er hentet fra aviser, blader og nettsteder. Les sitatene og forklar hva ordene betyr. 3 Les faktaruta. Finn ut hvordan nyordene i eksempeltekstene er laget.

Studer teksten

1 Del med hverandre forklaringene som dere har skrevet i oppgave 2 under «Studer teksten». Er det noen ord dere er uenige om hva betyr? 2 Snakk sammen om hvordan nyordene er laget, ut fra det dere har skrevet i oppgave 3 under «Studer teksten». Er det noen ord dere er uenige om hvordan er laget? 3 Hva tror dere skal til for at et nyord blir tatt i bruk i språket? 4 Diskuter disse spørsmålene. a) Hvilke av disse ordene har dere hørt før? Vet dere om de fortsatt er i bruk? b) Hvilke av disse ordene tror dere kommer til å bli brukt i det norske språket, og hvilke tror dere ikke vil bli brukt? c) Hvilke ord likte dere best? d) Hvilke ord kunne dere tenke dere å bruke selv?

Snakk sammen

Du skal lage tre nye ord. Følg denne framgangsmåten: 1 Lag tre nye ord. 2 Forklar hva hvert av ordene betyr. 3 Forklar hvordan hvert av ordene er laget. 4 Skriv én eller flere setninger der du bruker ordene.

Skriv selv

To måter å lage ord på:

1 2

1 Hvilket av ordene dine likte du best? Begrunn. 2 Hvilket av ordene mener du burde bli en del av det norske språket?

Vurder teksten

Mål Å lage og beskrive nye ord i språket

Skriv en oppsummering av innholdet i teksten på maks sju setninger. Følg denne framgangsmåten: 1 Oppsummer alle avsnittene i teksten på samme måte som du gjorde i oppgave 4 under «Studer teksten». 2 Sett oppsummeringene sammen til en tekst. 3 Lag en overskrift som beskriver det teksten handler om.

Skriv selv

1 Hvor lang er oppsummeringen din? 2 Hvilket viktig innhold har du med?

Vurder teksten

1 Hvilke nye ting lærte dere om vikinger? 2 Forklar for hverandre de ordene som er understreket i teksten. 3 Les oppsummeringene som dere laget i oppgave 4 under «Studer teksten», for hverandre.

Studer teksten

1 Skriv ned i en stikkordsliste det du vet om vikinger. 2 Les teksten «Gamle arabiske skrifter beskriver skitne vikinger» på side 12 og 13. Se på de ordene som er understreket i teksten. Hvis du ikke vet hva de betyr, skriver du det du tror de betyr. 3 Finn stedene som er nevnt i teksten, på kartet på side 13. 4 Velg ett av avsnittene i teksten, og oppsummer den viktigste informasjonen i en setning på maks 15 ord.

Snakk sammen

Mål Å referere det viktigste innholdet i en fagtekst

Teksten til disse oppgavene finner du på de to neste sidene.

BESKRIVER SKITNE VIKINGER Vikingene var vakre, men skitne og barbariske, mente arabere som har beskrevet sine møter med skandinaver som reiste østover. De er de skitneste av alle Allahs skapninger: De renser seg ikke etter avføring eller urinering, de vasker seg ikke når de er urene etter samleie, og de vasker ikke engang hendene etter maten. Dette skrev den arabiske forfatteren Ahmad ibn Fadlan etter sitt møte med tilreisende nordboere for omtrent 1000 år siden. En islandsk historiker har studert hvordan de vi kaller vikinger, er omtalt i originale tekster av arabiske historikere og geografer. Tekstene beskriver arabernes møter med skandinaver i områdene rundt Kaspihavet og elven Volga. Det tegner seg et ganske annet bilde enn det vi har av de fryktinngytende og dominerende vikingene som herjet Storbritannia og Frankrike i samme tidsperiode. Tilpasningsdyktige skandinaver Fra midten av 800-tallet og fram til omtrent år 1000 opplevde Norge og Skandinavia en slags reiselivsboom. Vikingene reiste ut i den store verden for å utforske, drive handel og krige. Her i Norge kjenner vi

12 • BeSkRIVe

kanskje mest til herjingene i Vest-Europa. Men det kan ha vært nesten like vanlig å rette nesa østover – innover langs de store europeiske elvene. Det er nemlig funnet mange flere skandinaviske gjenstander i ØstEuropa enn i vest, og i et mye større geografisk område. Reisene mot øst var ikke noe mindre imponerende når det gjelder avstander. Vikingene kunne reise langs de europeiske elvene helt til Kaspihavet, deretter dra over havet i båt, og så videre til Bagdad på kameler. Det er en avstand på over 5000 kilometer. En hovedforskjell mellom skandinavene som reiste østover, og de som reiste vestover, var at de som reiste til de østlige områdene, underordnet seg de samfunnene de kom til, i langt større grad. på besøk i tyrkerstyrt land I noen hundre år var skandinaver et fast innslag i de østligste delene av vårt kontinent. Der opptrådte de både som krigere, som handelsreisende og som vanlige arbeidere. Noen kilder beskriver for eksempel vikinger som arbeidet som karavanevakter, som leiesoldater, rett og slett. Araberne møtte vikingene først og fremst nærmere Kaspihavet, der tyrkerne styrte den gangen.

pene, skitne og gærne Jeg har aldri sett en mer perfekt fysikk enn deres – de er som palmetrær, lyse og rødmussede og går verken med tunika eller kaftan. Dette skriver ibn Fadlan, som også beskriver vikingenes begravelsesritual. Det må ha føltes veldig fremmed for en muslimsk akademiker: Om det er en rik mann, deler de formuen hans i tre deler, en tredjedel gir de til husholdningen hans, en tredjedel brukes til å lage tøy rikmannen kan begraves i, og en tredjedel bruker de til å lage alkohol som de drikker den dagen den døde skal brennes sammen med slavejenta si. Samtidige arabiske skildringer At vikingene reiste mot øst, er ingen nyhet, men i Norge er reisene beskrevet skriftlig først mange år etter at reisevirksomheten opphørte. Slike tekster er vanskelige å stole på som historisk kildemateriale. Arabiske forfattere som møtte de skandinaviske handelsreisende, skrev derimot ned hendelsene samtidig med at de skjedde. Det gjør dem til ypperlige førstehåndskilder. Tekstutdragene i artikkelen er oversatt fra engelsk av forskning.no ved Hanne Østli Jakobsen. Teksten er kortet ned og omarbeidet av Trine Gedde-Dahl.

Den polske maleren Henryk Siemiradzki har malt begravelsesritualet til vikingene som reiste østover, etter beskrivelsene til Ahmad ibn Fadlan. Nye analyser viser at hans og andre araberes tekster er en ypperlig kilde til kulturkunnskap om vikingene som reiste østover. Østersjøen Volga

Vikinger

Tyrkere Svartehavet

Kaspihavet

Det bysantinske riket Middelhavet

Arabere

Fra manuskriptene til blant andre Ahmad ibn Fadlan har den islandske historikeren Thorir Jonsson Hraundal hentet ut ny kunnskap om hvordan vikingene oppførte seg i Østen.

Buskerudmesterskap i sandvolleyball for 10. klassinger Lier Stadion, tirsdag 17. og onsdag 18. juni Følg oss

Påmeldingsavgift: 200 kr på Facebook!

Påmeldingsfrist: 11. juni

Gratis sandvolleyballskole 10. –11. juni på Lier Stadion!

Påmelding: liervolley@gmail.com Mer informasjon: www.liervolley.wordpress.com

Turneringen spilles med mix-lag med 4 personer på hvert lag (minst 2 jenter på banen til enhver tid. Lov å stille rent jentelag). Et lag kan ha fritt antall innbyttere. Meld gjerne på ﬂere lag fra samme skole! Oppmøte kl 16 hver dag. Kampene starter kl 17. Det blir kiosksalg og premier til de tre beste lagene. Deltakere vil få informasjon om volleyball/sandvolleyballlinje på Drammen Toppidrettsgymnas, Akademiet Drammen.

14 • INFORMERE

Studer teksten

Klassen deres har ansvar for 3.- og 4. trinn under et idrettsarrangement på skolen. Velg deg en idrettsaktivitet, og lag en informasjonsplakat for aktiviteten. Bruk invitasjonen til Buskerudmesterskapet i sandvolleyball som modell. Følg denne framgangsmåten: 1 Finn et bilde som skal være bakgrunn. 2 Velg farge på bakgrunnen over og under bildet. 3 Velg ut hvilken informasjon som skal stå over og under bildet. 4 Lag plakaten ferdig.

Skriv selv

1 Gå igjennom svarene på oppgave 1–3 under «Studer teksten». 2 Snakk sammen om a) hvordan dere opplever bildet b) hvordan bildet kan virke på dem som blir invitert c) hvordan et bilde på en slik invitasjon bør være. 3 Det er mye tekst på den blå bakgrunnen. Diskuter disse spørsmålene: a) Er informasjonen vanskelig eller lett å få med seg? b) Er informasjonen passe lang, eller kunne den vært kortet ned? c) Kunne informasjonen vært formidlet på en annen måte? d) Burde informasjonen vært satt opp og formulert annerledes dersom den hadde henvendt seg til 3.–4.-klassinger?

Snakk sammen

1 Hva informerer denne invitasjonen om? 2 Bildet og bakgrunnsfargene gult og blått deler invitasjonen i tre deler. Hva slags informasjon finner du i hver av de tre delene? 3 Hvor og hvordan kan du finne mer informasjon enn det som står på invitasjonen? 4 Hva slags informasjon gir bildet? 5 Beskriv med tre stikkord hvordan du opplever bildet på invitasjonen.

1 Hvilken nødvendig informasjon er med? 2 Forstår en 3.- eller 4.-klassing det som står der? 3 Hva gjør at 3.- og 4.-klassingene får lyst til å delta?

Vurder teksten

Mål Å skrive en invitasjon til en idrettsaktivitet

Slik får du en vårfin sykkel bremsevaier

nav krank

bremsehåndtak

Rustent gir er ingen god start på en ny sykkelsesong.

nav

gir

En skikkelig vårpuss gjør at sykkelen din varer lenger og blir morsommere å bruke. Lufttrykk og bremser er det aller viktigste. Vask og stell er ikke bare god økonomi. Sykkelgleden blir så mye større når alt fungerer som det skal. Og en velholdt sykkel er en tryggere sykkel. Det kreves egentlig ikke så mye for å få sykkelen i toppform. Litt egeninnsats ved sesongstart og hyppig bruk av oljekanna er alt som skal til. Regnvann og søle har nemlig en stygg tendens til å vaske bort fettet som sykkelen er så avhengig av. Her er noen gode tips for vårstell av sykkelen:

Vask Start med en rundvask med varmt zalovann og svamp eller klut. Bruk mye vann på hele sykkelen. Du kan også spyle med slange, men vær forsiktig så vannet ikke trenger inn i krank og nav. Unngå høytrykksspyling, som vasker bort fettet.

Gir og bremser Rust og gammel møkk kan tære hardt på vaierbremser gjennom et langt vinteropplag. Klem på bremsehåndtakene og sjekk at bremsene tar godt. De skal også slippe raskt når du slipper håndtaket. Drypp eller spray olje på de bevegelige delene og inn i bremsevairene, slik at de løper lett. Gjør det samme med girene.

16 • INFORMeRe

Pedal kjede

Husk å dekke sykkelen (spesielt hjulene) og bakken med gamle aviser før du sprayer, og hold en fille bak spraypunktet, så du ikke søler til omgivelsene.

dekkene På de fleste sykkeldekk finner du ordene «Inflate to» med et tall etter. Tallet forteller hva som kan være maksimalt lufttrykk i dekket, som regel i pund. Å ha for lite luft i dekkene er den vanligste feilen folk gjør når de sykler. Sykkelen ruller best med fullt lufttrykk. Hvis du har bilventiler, kan du sjekke og fylle luft på en bensinstasjon.

kjede og pedaler Kjedet skal renses for sand og skitt og smøres godt. Vintersykling kan etterlate seg en slipepasta av salt, fuktighet og forurensning. Det krever ekstra god rengjøring av drivverket når våren kommer. For å begrense rust og slipeskader bør kjede, pedaler og alle bevegelige ledd renses, oljes og tørkes av. Gjenta prosessen hvis kjedet er ekstra skittent.

Studer teksten

Du skal lage en plakat som informerer elever på 5. trinn om hvordan de skal gå fram for å sette sykkelen sin i stand for en ny sesong. Følg denne framgangsmåten: 1 Skriv en innledning der du forklarer hvorfor det er viktig å rense og pusse sykkelen etter vinteren. 2 Skriv fire avsnitt der du informerer 5.-klassingene om hva de bør gjøre. Bruk de samme overskriftene som i teksten til de voksne. 3 Sett inn bilder eller tegninger som passer til det du har skrevet.

Skriv selv

1 Hvilke ord er for vanskelige for en 5.-klassing? Skriv dem ned, og finn ord som er lettere å forstå. 2 Hvilke setninger er for vanskelige for en 5.-klassing? Skriv dem ned, og lag setninger som er lettere å forstå.

Snakk sammen

1 Informasjonen om hvordan du skal sette i stand sykkelen, finnes i ulike deler av teksten: i innledningen, overskriftene, bildene, bildetekstene og brødteksten. a) Finn disse ulike tekstdelene. b) Hvilken tekstdel hjelper deg best til å forstå hvordan du skal sette i stand sykkelen din? 2 Sykkelinformasjonen er skrevet for voksne. Sett strek under de ordene som du ikke skjønner.

1 Informerer plakaten 5.-klassinger om hva de bør gjøre når de skal sette i stand sykkelen til en ny sesong? 2 Inneholder teksten ord, setninger og illustrasjoner som en 5.-klassing kan forstå?

Vurder teksten

Mål Å informere barn om vask og stell av sykkel

24. – 30. juni 2014

Sånn funker det Ukens tema:

Her kan du lese om alt mellom himmel og jord.

Et enormt isfjell brøt seg tidligere i år løs fra Antarktis. Forskere frykter det kan kollidere med skip i Sørishavet, og de følger nøye med på fjellet.

Har du forslag til tema? Tips oss!

Er isfjell farlige?

ARKTISKE ISFJELL: Eldgamle isbreer siger sakte mot havet. Når isen møter jorden, brekker store deler av og flyter ut i NordAtlanteren. Disse isklumpene kalles «isfjell» og hendelsen kalles «kalving», det samme ordet som brukes når kyr får kalver.

10%

OVER VANN

90%

UNDER VANN

Folk som ferdes på havet har alltid holdt utkikk etter isfjell. I 1912 kolliderte passasjerskipet «Titanic» med et isfjell, og over 1500 mennesker døde. I dag overvåkes isfjell med radar og satellitter slik at skipsfarten skal være så trygg som mulig.

Fordi is er litt lettere enn flytende vann, stikker omtrent ti prosent av isfjellet opp over havflaten. Mesteparten av isfjellet ser man aldri.

KORT LEVETID: De fleste isfjell smelter og forsvinner etter tre til seks år.

Ulike former og størrelser

NYHETER FOR BARN

Isfjell på Svalbard

Isfjell i Antarktis

De mest fantastiske farger kan vise seg i det kalde miljøet på Svalbard. Her er et nærbilde av et isfjell.

De største isfjellene når opptil 60 meter over vannet og kan bli flere tusen kvadratkilometer store.

// www.aftenpostenjunior.no

18 • INFORMERE

FOTO: ADVENTURE FOTO

Uttrykket «dette er bare toppen av isfjellet» brukes om et problem man til å begynne med bare ser en liten del av. Det er fordi bare toppen av et isfjell er synlig på overflaten.

ANTARKTISKE ISFJELL: Isfjell dannes alltid av ferskvann. På den sørlige halvkule stammer isfjellene fra Antarktis. Det største antarktiske isfjellet som er observert, var større enn Belgia.

FOTO: NTB SCANPIX

GRAFIKK: ANDREAS BREKKE

Toppen av isfjellet?

Aktiv Når vi forteller hvem som har utført en handling eller er årsaken til at en handling skjer, bruker vi aktiv. For eksempel: Forskere overvåker isfjellet med radar. Passiv Ofte er formålet med en tekst å informere leseren om et fenomen. Det er altså saken eller handlingen som er viktigst, ikke hvem som har utført handlingen. Da utelater vi den som har utført handlingen. Det kan gjøres på to ulike måter: 1 Passiv: s-passiv eller omskriving med å være eller å bli. For eksempel: Isfjell overvåkes med radar, eller Isfjell er/blir overvåket med radar. 2 Generelle betegnelser for personer: man. For eksempel: Man overvåker isfjell med radar.

Du skal lage en veggavis om et tema fra naturen som du velger selv. Du skal bruke teksten «Nesten alt du lurer på om isfjell» som mønster. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg et naturfenomen som du vil skrive om. Noen tips: vulkan, snøstorm, skypumpe, lyn og torden. 2 Finn informasjon om det temaet du har valgt, og lag et tankekart med ulike opplysninger om naturfenomenet. 3 Når vi informerer om naturfenomen, er det fenomenet som er viktigst. Vi bruker derfor passivkonstruksjoner eller man. Bruk det når du skriver teksten din. 4 Lag overskrifter og bilder eller tegninger som passer til det du har skrevet. 5 Sett teksten sammen til en veggavis.

Skriv selv

Å utelate den som handler

1 Hvor mange passivkonstruksjoner og hvor mange man har du brukt i teksten din? 2 Hvem er det som er utelatt i teksten din når du har brukt passiv og man?

Vurder teksten

1 Diskuter svarene på oppgave 2 under «Studer teksten». 2 Hvilke personer er utelatt når teksten bruker passiv og man?

Studer teksten

1 Hva slags informasjon om isfjell får du i denne teksten? Skriv ned fem punkt som begynner slik: Jeg får vite at … 2 Les faktaruta. Finn eksempler i teksten på: a) Passiv - s-passiv - omskriving med å være eller å bli b) Bruk av man

Snakk sammen

Mål Å bruke aktiv og passiv i en informasjonstekst

Her blir søppel til mat OSLOBY

Tekst: Sol Sigurjonsdottir FOTO: PAAL AUDESTAD

Matavfall blir biogjødsel på blant annet Bogstad gård. Kommunen mener at dette er en milepæl for kretsløpsbasert jordbruk. Søppelet som Oslo-folk samler i de grønne mat avfallsposene, blir nå for første gang gjort om til ny mat. I år er biogjødsel fra matavfallet i Oslo klar til bruk, og kommunen er svært fornøyd med resultatene. I år er første gang vi har kjørt ut biogjødsel. Dette er en milepæl for hele kommunen. Nå ser vi endelig at matavfallet har nådd jordene, sier Christoffer Back Vestli i energigjenvinnings etaten. De har kjørt ut biogjødsel til 17 mottakere i Oslo og Akershus. Kretsløpsbasert jordbruk På Bogstad økologiske gård spirer og gror det. 100 av 600 dekar er testet ut med den nærproduserte biogjødselen,

20 • INFORMERE

og de ser allerede gode resultater. Neste år vil de gjødsle enda større områder med Oslos eget matavfall. – Dette er et kretsløpsbasert jordbruk i vid forstand, sier Inge Kristoffersen, seksjonssjef for øyer og kulturlandskap i Oslo kommune. Han ser ut over gresslettene og havreåkeren på Bogstad, som er gjødslet med den nye biogjødselen. – Nå tester vi ut ulike mengder, og jeg synes dette ser lovende ut. Det er en mening med det å sortere avfall, og det ser vi her, sier Kristoffersen. Kommer Oslo til gode Kildesortering i grønne og blå poser ble innført for alle i Oslo i 2011. I mai og juni 2012 kom de siste 200 000 husstandene med. Biogassanlegget på Nes i Romerike ble ferdigstilt i 2013. – Vi ser at folk blir stadig flinkere til å sortere mat, det er god kvalitet på det som kommer inn. Dette er avfall som kommer Oslo til gode når vi nå ser de gode resultatene, sier Back Vestli.

Kildesortert matavfall Dette får vi igjen: • Energigjenvinningsetaten produserer 90 000 kubikkmeter flytende biogjødsel hvert år. Det er nok gjødsel til 100 mellomstore gårder. • Biogassanlegget i Nes på Romerike behandler kildesortert matavfall fra Oslos innbyggere. Her produseres biogass til Oslos busser og biogjødsel til landbruk.

I en sammensatt tekst finnes informasjonen både i ordene og i tegningene. Man kan informere i en sammensatt tekst på tre ulike måter: • Tegningen er viktigst for å forstå informasjonen. • Ordene er viktigst for å forstå informasjonen. • Tegningen og ordene er like viktige for å forstå informasjonen.

Skriv selv

Å informere i en sammensatt tekst

Du skal lage en informasjonsplakat der du informerer om hvordan matavfallet kommer til nytte og inngår i et kretsløp. Tegningene er det viktigste i denne plakaten. Ordene skal bare være til støtte. Følg denne framgangsmåten: 1 Bruk skissen dere laget i oppgave 2 under «Snakk sammen», og bestem deg for hvor mange ledd det skal være i kretsløpet. 2 Lag en tegning til hvert av leddene i kretsløpet. 3 Skriv en setning til hver av tegningene, og lim alt opp på en plakat.

1 Hvilke av måtene å informere på i en sammensatt tekst har du brukt? 2 Ville det vært mulig å lese og forstå teksten bare ved hjelp av tegningene? Begrunn.

Vurder teksten

1 Snakk sammen om svarene på oppgavene under «Studer teksten». 2 Samarbeid om å tegne en skisse som viser hvordan matavfallet inngår i et kretsløp. 3 Les faktaruta og diskuter hvordan tegningene må være for at de skal formidle den viktigste informasjonen.

Studer teksten

1 Hvilke to ting blir matavfallet i Oslo brukt til? Svar på spørsmålet med en tegning. 2 Hva er biogjødsel og biogass? Hvorfor heter det bio-? 3 Hva er et kretsløp? Svar på spørsmålet med en tegning. 4 Hva menes med «kretsløpsbasert jordbruk»? 5 Hva slags jorder blir biogjødselen brukt på? Svar på spørsmålet med en tegning. 6 Hva slags mat lages her? Svar på spørsmålet med en tegning.

Snakk sammen

Mål Å informere i en sammensatt tekst

Skoleuniform

Døm ikke folk etter klærne, for noen er fattige utenpå og rike inni, og andre er rike utenpå og fattige inni. Barbra Ring

Friheten er som luften. Først når en ikke har den, merker en hva den betyr. Matteotti Giacomo

22 • ARGUMENTERE

Før jul ble skoleuniform et hyppig diskutert tema. Det ble tegnet skisser og forslag til mulige skoleuniformer. Jeg er sterkt imot dette og ønsker ingen skoleuniform. For meg er det viktig å få velge hva jeg vil gå med fordi det er en del av friheten vi har her i Norge. Hvis vi skal begynne å bruke uniform lurer jeg på hvordan vi skal klare å vise vår identitet og skille oss ut fra hverandre. Om det skulle være med kule smykker eller spesiell hårsveis. Det å kunne få velge akkurat det jeg vil ha på meg, er viktig for meg. Med klærne mine kan jeg uttrykke hvem jeg er. Noen mener at man vil minske klespresset ved å innføre skoleuniform, det tror ikke jeg. Man vil mest sannsynlig ende opp med å bruke enda mer penger på jakker, utesko og sminke. Alt dette for å skille seg ut fra mengden. Skoleuniform er etter min mening en dårlig ide. Jeg tror det alltid vil være klespress, og skulle skoleuniformen komme så boikotter jeg den! lselin Flaaten Lunde (13)

Klær skaper folk. Ordtak

Kle deg så kostbart som pungen din kan tåle, men uten luksus – rikt, men ikke glorete, for ofte forteller drakten hvem man er. William Shakespeare

Klær skaper folk – ja, men klær skaper ikke mennesker. Knut Hamsun

Finn hovedsynspunktet til Iselin Flaaten Lunde. Hvilket argument har hun for synspunktet sitt? Hva er hennes begrunnelse for dette argumentet? Hvilket motargument trekker hun fram? Les faktaruta. Hvordan tilbakeviser Iselin Flaaten Lunde motargumentet?

Når man diskuterer, gjør man to ting: Man finner egne argumenter for sitt synspunkt, og man prøver å svekke eller tilbakevise andres argumenter. Når man skal tilbakevise andres argumenter, kan man si hvorfor et argument ikke er godt, ved å • vise at det ikke er slik den andre sier, at argumentet ikke holder • komme med argumenter som motsier det den andre har påstått • godta den andres argument, men påpeke at andre argumenter er viktigere

Skriv selv

Å tilbakevise argumenter

Skriv et leserinnlegg der du presenterer et syn på bruk av skoleuniformer. Følg denne framgangsmåten: 1 Bestem deg for om du skal være for eller imot skoleuniformer. 2 Velg det beste argumentet for synspunktet ditt, og begrunn argumentet. 3 Velg et motargument og tilbakevis det. Bruk en av de måtene å tilbakevise på som er beskrevet i faktaruta. 4 Velg en tittel og skriv leserinnlegget ferdig slik du vil ha det. Lag også en signatur.

1 Består teksten din av ett argument og en tilbakevising av et annet argument? 2 Hvilken av måtene å tilbakevise argumenter på har du brukt?

Vurder teksten

1 Snakk sammen om svarene på oppgave 1–5 under «Studer teksten». 2 Les ordtakene på side 22 høyt, og diskuter: a) Hva er frihet? b) Er det å kunne ha på seg hva man vil på skolen, en viktig frihet? c) Er det klærne som forteller hvem vi er? 3 Iselin Flaaten Lunde går ut fra at det er et mål for skoleungdom å skille seg ut fra mengden. Mener dere at det er et mål å skille seg ut fra mengden? Diskuter. 4 Hvilke flere argumenter finnes for og imot innføring av skoleuniform? Diskuter, og noter argumentene.

Studer teksten

1 2 3 4 5

Snakk sammen

Mål Å tilbakevise argumenter i en debatt

Fremmedspråk i skolen

– Nå ser vi at flere og flere fra disse landene tar tysk parallelt med studier.

Spansk slår tysk ned i støvlene når norsk skoleungdom skal velge fremmedspråk. Samtidig lærer spanjolene tysk som aldri før. De mener det er der framtiden ligger. Finanspolitisk talsmann Jonas Gahr Støre, tidligere ambassaderåd Sverre Jervell og økonomiprofessor Øyvind Anti Nilsen har alle sammen gitt norsk ungdom ett råd det siste halve året: Velg tysk når du skal velge fremmedspråk på skolen. Det rådet har norske elever valgt å ignorere. Etter at den rødgrønne regjeringen innførte Kunnskapsløftet i 2006, har nemlig interessen for tysk språk stupt til fordel for spansk. – Tenker ferie framfor jobb i framtiden Eirill Eckbo jobber med å hjelpe gründere å etablere seg i Berlin og Tyskland for øvrig. Hun er ikke overrasket over at interessen for spansk har gått forbi interessen for tysk i norsk skole. 24 • ARGUMENTERE

– Når man går på ungdomsskolen, velger man noe som er spennende når man skal reise. Man tenker ikke på hva man kan ha bruk for når man skal begynne å jobbe mange år inn i framtiden, sier Eckbo. Selv lærte hun tysk på ungdomsskolen, men tok det ikke så alvorlig. Det angret hun på da hun kom til Berlin for å jobbe. – Det tok ett år med ganske hard jobbing å få tysken på plass slik at jeg kunne få spennende arbeidsoppgaver, sier Eckbo. Hun sier at hun ser en større interesse for tysk språk hos folk fra Sør- og Øst-Europa enn hun ser hos nordmenn. – Det har gått fort, og jeg ser veldig stor forskjell på søreuropeeres tyskkunnskaper bare de siste tre årene. Tidligere var det mange fra disse landene som søkte seg hit. Flinke folk, men de kunne ikke tysk, så da kunne vi ikke tilby dem jobb, forteller Eckbo. Nå har bildet endret seg.

– Tysk er et «must» for maskiningeniører Drømmen er å kunne forlate land med skyhøy arbeidsledighet for å søke lykken på arbeidsmarkedet i Europas største økonomi – Tyskland. Det bekrefter spanske Ana Asensio Lorente: • Mange arbeidsledige spanjoler ønsker å ta seg jobb i Tyskland. • Mange av aktørene i spansk industri, spesielt innen bilindustrien, er tyske. • Mange leverandører i Spania har en stor base av tyske kunder. Selv flyttet ingeniøren med doktorgrad fra fast jobb i Spania for å søke lykken i Berlin. Der har hun bodd og jobbet i tre år. – Jeg lærte meg tysk fordi det var en utfordring. Jeg tenkte at det var et vakkert og veldig presist språk. Dessuten er jeg maskiningeniør, og da er tysk et «must», for de største maskinprodusentene og de dyktigste vitenskapsfolkene på området er tyske, sier Lorente.

1 Finn ut mest mulig om de to andre vanligste fremmedspråkene som dere kan velge i skolen: spansk og fransk, i tillegg til et annet som tilbys på noen ungdomsskoler, for eksempel finsk, samisk, engelsk fordypning, kinesisk e.l. Finn ut • hvor språket snakkes og forstås • i hvilken sammenheng det er mest aktuelt å bruke det i Norge • hvilke jobber en kan få hvis en kan språket • om språket ligner på norsk, eller om det er vanskelig å lære 2 Finn argumenter som taler for, og argumenter som taler mot å velge fransk, spansk og det tredje språket dere har undersøkt. Noter ned.

Studer teksten

1 Se på bildene og bildetekstene, og les overskriftene. Hva tror du denne teksten handler om? 2 Hva er et fremmedspråk? 3 Hvilke fremmedspråk tilbys i norsk skole? 4 Les teksten. Noter ned argumentene i teksten som taler for å velge tysk som fremmedspråk i skolen.

Snakk sammen

Mål Å drøfte fordeler og ulemper ved valg av et fremmedspråk

Eksempel: Et argument som taler for å velge tysk som fremmedspråk, er at det er stort behov for folk som kan tysk når Norge skal samarbeide med Tyskland. På den andre siden er ikke tysk så anvendelig hvis en skal reise på ferie til land i Sør-Europa. Der forstår og snakker folk stort sett fransk, spansk eller italiensk.

Du skal drøfte fordeler og ulemper ved valg av ett av fremmedspråkene i skolen. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg hvilket fremmedspråk du vil drøfte. 2 Presenter kort språket i innledningen, og si at du skal presentere fordeler og ulemper med å velge dette språket som fremmedspråk. 3 Presenter argumentene for og imot valg av dette språket som fremmedspråk. 4 Avslutt teksten din med å si noe om sannsynligheten for at du vil velge dette språket.

Skriv selv

I situasjoner der man har vanskelig for å bestemme seg, kan man drøfte ved å finne fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Når man setter disse alternativene opp mot hverandre, drøfter man.

1 Har du funnet fordeler og ulemper ved valg av ett spesielt fremmedspråk i skolen? 2 Hvilket av argumentene dine synes du er best?

Vurder teksten

Drøfting

10 kommentarar til saka

Ordskifte om språk ponta delgada 10.11.2009 at 17:46 det er mange som vil ha ut nynorsken fra skolen, ja, det er til og med laget en kampanje på face, det er ille. tenk hvor kjedelig det hadde vært på skolen uten to skriftspråk… eg skriv ikkje så mykje nynorsk i kvardagen, ikkje veit eg om alt e rett heller men øving gjer meister SnuseMusa 7.2.2010 at 20:28 Ja, det er dumt.. Syns at det er fint at man lærer litt nynorsk og på skolen. Ellers så skjønner man kanskje ikke noe når noen snakker eller skriver nynorsk. – SnuseMusa Gullhår 25.3.2011 at 20:34 Enig! Ekornnær 8.8.2011 at 13:25 Ja, nynorsk er kjempeviktig! Rett nok hadde vi nok klart oss i Noreg utan begge skriftspråka, men tenk på kor viktig nynorsken er for oss som land! Det er ein viktig del av historia vår, og språket er vel like viktig å ta vare på som andre ting? Nynorsk er heller ikkje så vanskeleg som mange skal ha det til. 26 • ARGUMENTERE

Emma 6.6.2012 at 20:35 Ja det e det Eg snakkar nynorsk

spansk, jeg forstår det veldig godt, men jeg kan ikke snakke det. Ikke så mye i hvertfall. Smiley

Maja 1.2.2012 at 12:29 Jeg kan tenke ut mange argumenter både for og mot. Nynorsk er jo det norskeste, men spør du meg blir det for norsk. Bokmål derimot høres sivilisert ut. Norge er et av to land med to skriftspråk, og jeg mener at landet er altfor lite for noe sånt. Det er uansett bare et tidsspørsmål når nynorsken må vike for bokmålet.

Bokgut 14.4.2012 at 18:30 Når det gjeld Bokmål vs. Nynorsk så har båe ein plass i det norske samfunnet. Skal noko ut så er det Bokmål sidan det eigentlig bare er ein forenkla versjon av Dansk (Eg har ingenting imot verken Dansk eller bokmål, altså) – Bokgut (12)

MorriMorria 25.2.2012 at 08:40 Eg snakkar bokmål, men nynorsk er fint:-) Smiley :-) 26.3.2012 at 18:17 Puedes ablar espanol? Det er spansk og betyr «kan du snakke spansk?» Ja, er det noen der som snakker spansk? Eller et annet språk? Det er det sikkert. Men jeg lurte på om det var noen andre her som hadde en far eller mor fra et annet land? Og om dere da kan det språket de snakker der? Faren min er nemlig fra Ecuador, og der snakker de spansk. Jeg kan

Musikaren 8.10.2012 at 15:07 Eg er utruleg einig i det du skriv Bokgut, Nynorsk var her først. Bokmål kjem seinare som ei blanding av dansk og norsk. Ragnhild :-) 22.12.2012 at 11:38 Nynorsk er best! emma 17.6.2012 at 11:07 eg liker at barneblad er på nynorsk . det er jo så mykje anna bokmål i noreg. me har godt av det. eg snakkar nynorsk

Non-Stop 20.10.2012 at 12:29 Hei! Jeg synes at norsk barneblad er et utrolig bra blad! Jeg har lest det siden jeg lærte meg å lese:) Jeg skriver ikke nynorsk, men jeg synes absolutt at vi skal lære det på skolen. I høst begynte jeg på ungdomsskolen, og jeg synes det går veldig bra. Vi får også velge om vi vil lære tysk, spansk eller fransk, og jeg valgte spansk. Her er noen setninger som de som kan spansk sikkert skjønner: Me llamo Kristina. Tengo trece anos. Tengo dos hermanos, un hermano y una hermana. Det skal egentlig være en sånn krøll over n-en i anos, men det er ikke det på tastaturet… Jeg synes det er kjekt på skolen, men jeg liker ikke når vi skal ha framføringer/ presentasjoner foran klassen. Noen som er enige med meg i det? Norsk Barneblad er et tidsskrift på nynorsk for barn og unge. På nettsidene skrives det både på bokmål og nynorsk, og av og til på dialekt.

Å vurdere innlegg

Vi kan vurdere innlegg i en nettdebatt ut fra om innholdet er 1 sant eller usant: er faktaopplysningene riktige eller sanne? 2 saklig eller usaklig: har det som skrives, noe med saken å gjøre, og er det godt begrunnet? 3 passende eller upassende: er kommentarene høflige, eller er det noen kommentarer som kan såre eller støte andre?

Du skal delta i nettdebatten om bruk av nynorsk og bokmål som skriftspråk. Du skal skrive to innlegg i debatten. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg to av innspillene i teksten til venstre som du skal svare på. 2 Skriv et svar til hvert av innspillene. I svarene dine kan du gjerne bringe inn nye argumenter.

1 Har du svart på to av innleggene? 2 Er svarene dine sanne, saklige og passende?

Studer teksten Snakk sammen

1 Snakk sammen om svarene på oppgavene 2–4 under «Studer teksten». 2 Finn flere argumenter som taler for eller mot å lære nynorsk. Noter ned. 3 Vurder om de argumentene dere har funnet, er • sanne eller usanne • saklige eller usaklige • passende eller upassende

Skriv selv

1 Hvilken sak er det som diskuteres i denne nettdebatten? 2 Skriv opp alle argumentene du finner for bruk av nynorsk som skriftspråk. 3 Skriv opp alle argumentene du finner mot bruk av nynorsk som skriftspråk. 4 Les faktaruta. Er det noen av innleggene i debatten om nynorsk og bokmål som du mener er • usanne? • usaklige? • upassende?

Vurder teksten

Mål Å argumentere i en nettdebatt

Barnas bok om småkryp – en god bok om insekter og kryp

Hvor mange sommerfugler finnes det i Norge? Hvis en mark blir delt i to, blir det to marker da? Og kan øyenstikkere stikke? Disse og mange andre spørsmål kan du få svar på i boka Barnas bok om småkryp. Hvis du leser litt i denne boka, vil du oppdage småkrypenes verden på en ny måte neste gang du går til skolen, går tur i skogen eller er ute i hagen.

Tittel: Forfatter: Forlag: Utgitt: Målgruppe: Anmeldelse:

Barnas bok om småkryp Vesla Vetlesen Vega Forlag 2014 Barn 6–12 Heikki Ailo Sivertsen

Barnas bok om småkryp er en oppslagsbok om insekter som er systematisk bygd opp. Selv om boka er ryddig og systematisk, kan det være vanskelig å alltid vite hva du finner i boksene på sidene, særlig de som ikke har overskrifter. Du finner likevel mye god faktainformasjon om insekter i boka. En entomolog (insektforsker) har gått igjennom boka, slik at den skal være en ordentlig fagbok. Boka har fine tegninger som viser hvordan insektene ser ut, og hvilke miljøer de lever i. Den har også en systematisk oversikt over alle småkrypene og informasjon om rød- og svartlistede arter bakerst i boka. I tillegg viser boka videre til nettsteder for den som er interessert i å vite mer. Boka passer for barn i alle aldre, enten de er redde for eller interessert i småkryp. For noen vil dette være en bok å lese fra perm til perm og ta fram igjen mange ganger. Andre vil kanskje bare lese om ett eller to kryp eller plassere den i hylla som en oppslagsbok. Jeg anbefaler boka fordi den er morsom å lese, man kan lese litt her og der, og man lærer mye om de små dyrene som er overalt rundt oss.

28 • ARGUMeNTeRe

Å modifisere betyr å tilpasse eller å dempe. Vi modifiserer når vi bruker slike ord: • kan • kanskje • selv om • likevel • for noen, for andre

Skriv selv

Modifisering

Klassen skal presentere faktabøker for elevene på 3.- og 4. trinn. Velg en faktabok som du liker, og skriv en presentasjon av boka. Følg denne framgangsmåten: 1 Bla i boka og noter a) tre ting man kan få svar på b) tre ting som er bra med boka c) en ting du savner, eller som ikke er så bra d) hvordan man kan lese eller bruke boka e) hvem boka passer for, og hvem den ikke passer for 2 Skriv teksten og bruk anmeldelsen av Barnas bok om småkryp som modell. Bruk ord som modifiserer.

1 Har du med alle innholdselementene i punkt 1 under «Skriv selv»? 2 Hvor mange modifiserende ord har du brukt?

Vurder teksten

1 Snakk sammen om svarene på oppgavene under «Studer teksten». 2 Hvorfor er det lurt å modifisere når man anbefaler en bok man liker? 3 Fortell hverandre om minst én faktabok som passer for barn på 3.- og 4. trinn, og som dere likte godt da dere var yngre, eller om en dere liker godt fremdeles.

Studer teksten

1 Ble du interessert i å lese boka etter å ha lest anmeldelsen? Hvorfor/hvorfor ikke? 2 Les faktaruta: a) Finn setninger i anmeldelsen som inneholder ordene som er listet opp i faktaruta. b) Skriv ned setningene. c) Stryk ordene fra faktaruta i setningene du har skrevet. d) Forklar hvordan innholdet i setningene endrer seg.

Snakk sammen

Mål Å modifisere i en bokanmeldelse

Å innlede en fortelling Jon Bing

ble Hvordan Walram fredsdommer et

siden var Nassau For flere hundre år l av det landet vi i land. Det var en de . På den ene siden dag kaller Tyskland dre ne seg. På den an reiste Taunusfjelle sterskogene. Og siden lå de store Ve nt elven Lahn omtre landet var delt av på midten. det den gang en Ved elven Lahn lå av ingen. I utkanten landsby som het Us ll familien Till. Herr Ti landsbyen bodde e dd derfor familien bo var smed. Det var rs fra smia kunne elle i utkanten. Gnister i kene til husene lett tenne på stråta landsbyen. råningen ned til Rundt huset og i sk ll bær og frukt. elven dyrket fru Ti lk innom. De skulle Det kom stadig fo kanskje (…)

Sverre Henmo

Hull i hodet Katja står med en stor stein i hånden. Nå løfter hun den og holder den rett over skulderen. Hånden dirrer. Du tør ikke kaste den, sier jeg og angrer med en gang. Nå må hun kaste. Jeg håper hun ikke er sterk nok til å kaste helt hit.

30 • FORTelle

Kurdistan

Hvordan fakke e

n tyv

Den berømte dete ktiven Binyamen Kaskoda var viden kjent for sin evne til å løse kriminalgå ter og finne tyver. En gang snek en ty v seg inn i Sjahen s skattkammer og st jal både penger og verdisaker. Politie t lette etter tyven overalt, men fant ham ikke. Til slutt utbrøt Sjahen: «D ette er en sak for Binyamen Kaskod a. Bring ham hit!» Kaskoda kom til slo ttet, bukket for Sjahen og sa: «D eres majestet, be politiet hente alle tyver som finnes i Teheran, og still de m på en linje ute på slottsplassen.» Det tok sin tid, men til slutt stod det en lang rekke av tyver på plasse n. Kaskoda gikk lang somt forbi alle sammen og så hv er enkelt dypt inn i øynene. Da han ha dde gått forbi alle , utbrøt han: «Jeg ve t hvem som er tyve n! Resten av dere ka n gå hjem.» Alle tyvene snudde seg for å forlate slottsplassen. Men de hadde ikke gått mange skritt før Ka skoda ropte sint: «Du der, du som br øt deg inn i Sjahen s skattkammer. Hve m sa at du kunne gå ?» Den riktige tyven ble skremt og snudde seg. Kaskod a pekte på ham og sa: «Der er manne n dere har lett ette r!»

1 å begynne der historien starter 2 å begynne midt i en situasjon 3 å begynne langt borte og så «zoome» inn mot det stedet der handlingen foregår

Skriv selv

Tre måter å innlede en fortelling på:

Du skal skrive en kort fortelling på maks én side. Etterpå skal du eksperimentere med ulike måter å innlede fortellingen på. Følg denne framgangsmåten: 1 Skriv en kort fortelling om hva du vil. Begynn med begynnelsen, slik at det som har skjedd, er skrevet i samme rekkefølge som det skjedde. 2 Lag en ny innledning til fortellingen din slik at den begynner midt i. 3 Lag en ny innledning til fortellingen din slik at den begynner langt borte. 4 Velg den innledningen som du liker best, og bruk den som innledning til fortellingen. Du må kanskje gjøre noen andre endringer i fortellingen også, slik at innledningen passer til resten.

1 Hvilken måte å innlede fortellingen på valgte du? 2 Forklar hvorfor du valgte denne innledningen.

Vurder teksten

1 Snakk sammen om svarene på oppgavene under «Studer teksten». 2 Lag to nye forslag til innledninger på fortellingen «Hvordan fakke en tyv». Det ene forslaget skal begynne midt i, og det andre skal begynne langt borte. En på gruppa noterer.

Studer teksten

1 Les faktaruta om ulike måter å innlede en fortelling på. 2 Les første setning i alle innledningene. Hvilken mener du begynner med begynnelsen? 3 Finn innledningen til den fortellingen som du mener begynner midt i. Hva tror du kan ha skjedd før? Skriv det ned. 4 Finn innledningen til den fortellingen som begynner langt borte og så zoomer inn. Hva tror du skal skje på det stedet som vi nærmer oss? Skriv det ned.

Snakk sammen

Mål Å innlede en fortelling

Snø og sykehus

Utdrag fra Vera Michalsen:

Hyperpubertet

Utdrag fra Hilde Myklebust og Inger Lise Belsvik:

Dette er ikke min seng. Sollyset brenner inn gjennom grønne og rosa gardiner og lager diskofarger på veggene. Det er et stort hvitt rom. Det er nesten tomt, men ved siden av senga står det fire maskiner med ledninger, skjermer og blinkende små lamper. Ledningene strekker seg som manet-tråder inn mot kroppen min. Det sitter noe i panna. Jeg klarer å telle sju plasterlapper med hver sin sonde. De sitter fast i håret også, og lugger når jeg forsøker å dra dem av. Rundt armene, på brystet og ryggen er det ledninger og rør som er tapet fast i meg og koplet til maskinene. Jeg er skikkelig tørr i munnen. Jeg klarer nesten ikke å bevege tunga, så tørr er den. Jeg pirker borti den med fingeren, det kjennes som jeg har en kjeks i munnen. Jeg må tisse.

Jon kjende det med ein gong han lét opp auga den morgonen. Det var eit nytt lys i rommet. Eit sterkt lys som fall inn gjennom vindaugsruta. Han sette seg opp i senga med eit rykk og drog gardinene til sides: Snø! Det lava ned. Store flak farga løetaket kvitt. Trea stod lodne. Eit tjukt lag låg over markene der hestane gjekk. Dei hadde snø over ryggane sine, snø i vinterpelsen sin. Heile dalen var forvandla til eit vinterland. Og så akkurat i dag! Det var nesten så ein ikkje kunne tru det.

32 • FORTelle

Jon og den lange julenatta

Skriv en fortelling som heter «Det var den dagen det skjedde». Følg denne framgangsmåten: 1 Velg en av øyeblikksskildringene dere laget i oppgave 3 og 4 under «Snakk sammen». 2 Lag en fortelling og sett inn øyeblikksskildringen der den passer best.

Skriv selv

1 Har du skrevet en sammenhengende fortelling? 2 Hvor i fortellingen har du plassert øyeblikksskildringen?

Vurder teksten

1 Snakk sammen om svarene på oppgavene under «Studer teksten». 2 Diskuter hva som kan ha skjedd før og etter de to øyeblikkene. 3 Lag en øyeblikksskildring av en situasjon på et sykehus rett før det skal skje noe ekkelt eller uventet. Beskriv det dere ser, lukter, smaker, føler og hører. 4 Lag en øyeblikksskildring av en situasjon ute i snøværet rett før det skjer noe uventet. Beskriv det dere ser, lukter, smaker, føler og hører.

Studer teksten

1 Hvilke øyeblikk skildrer hver av de to tekstene? Oppsummer hver av tekstene med én setning. 2 I den første teksten står det: «Jeg er skikkelig tørr i munnen.» Hvordan skildres den tørre munnen? 3 Les faktaruta. Hvilke sanser er brukt i de to skildringene? 4 Hvordan lukter sykehus? Skriv tre stikkord. 5 Hvordan lukter snø, og hvordan høres snø ut? Skriv tre stikkord til lukt, og tre til lyden av snø.

Snakk sammen

Mål Å utvide et øyeblikk i en fortelling

Å utvide et øyeblikk

Når vi utvider øyeblikk i en fortelling, fokuserer vi på detaljer. Detaljene kommer til syne gjennom at vi bruker alle sansene og beskriver hva vi ser, hører, lukter, smaker og kjenner. 33

To episke dikt Brennende kjærlighet Ingvild H. Rishøi

Fru Brennesle og herr Manet forelsket seg, så vidt jeg vet. Og julikvelden var så skjønn og han var rød, og hun var grønn. Hun skrek: «Herr M, jeg er betatt du er så slimete og glatt!» Han svarte: «Åh, du er så smal! Du er så grønn at jeg blir gal!» Men hverdagene banket på og herren var på bøljan blå. Problemet var: Hun hatet vann og ba ham pent å gå i land. «I land?» sa herren, mindre glad. «Det passer ikke særlig bra. Jeg elsker frihet, salt og hav. Æsj, damer stiller alltid krav.» De ble så sinte begge to han i det blå, hun bak en do. Så ropte Nesla: «Det er slutt! Du er en bortskjemt, liten gutt.»

Vindpustet og stenen

Han svømte bort og skrek og gråt så ble han påkjørt av en båt. Da hulket hun og visnet hen så nå er ingen ting igjen.

Et vindpust hadde en sten som venn. Den så henne ikke; men hun så den.

«Og aldri kan stener og vindpust forenes: sten kan ikke luftes, og luft kan ikke stenes.»

(Og spør du hva moralen er så får du ikke svaret her. Alt jeg kan si med sikkerhet det er at nesle og manet er blant de verste ting jeg vet.)

De hvisket så meget til felles glede: den lette der oppe, den tunge der nede.

«Men likevel har du en gave å gi meg.» sa stenen til pustet. «Fly alltid forbi meg!»

De hvisket om vennskap som ikke kan ruste. «Du er så usynlig!» sa stenen til pustet.

«Og du har en gave,» sang pustet av sommer tilbake til stenen. «Ligg fast når jeg kommer!»

«Men hvisket ditt er som en sang av sirenen ...» «Akk, du er så synlig!» sa pustet til stenen.

Et par ble de aldri; men verden forsøtes av vennskap når stenen og vindpustet møtes ...

34 • FORTelle

André Bjerke

Et episk dikt er en fortelling som er skrevet som et dikt. Fortellingen har en handling som inneholder disse elementene: 1 én eller flere «personer» (fenomener eller ting) 2 en konflikt eller et problem som «personen(e)» støter på 3 en løsning på konflikten eller problemet

Du skal skrive et episk dikt som handler om to fenomener eller ting som har forskjellige egenskaper. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg to fenomener eller ting som du vil skrive om. 2 Lag en liten skisse der du planlegger handlingen i diktet ditt. Bruk faktaruta. 3 Skriv diktet. Du velger selv om fortellingen i diktet ditt skal ha en lykkelig eller en trist slutt.

Skriv selv

Episke dikt

Se på diktene sammen, og finn likheter og ulikheter mellom a) brennmaneten og brenneneslen b) vinden og steinen Velg to andre fenomener eller ting som er forskjellige, og finn likheter og ulikheter mellom dem.

1 Hvilke to fenomener eller ting har du laget dikt om? 2 På hvilke måter er disse to fenomenene eller tingene forskjellige? 3 Er slutten på fortellingen i diktet lykkelig eller trist?

Vurder teksten

1 2

Studer teksten

1 Les diktene og faktaruta om episke dikt. Hvorfor kan vi kalle disse to diktene for episke dikt? 2 Lag en kort gjenfortelling av hvert av diktene. Gjenfortellingen skal si noe om hvem diktene handler om, hvor handlingen foregår, hva som er problemet, og hvordan problemet løser seg. 3 Vil du si at fortellingen i hvert av diktene har en lykkelig eller en trist slutt?

Snakk sammen

Mål Å fortelle en historie i et dikt

Smil til verda, og verda smiler til deg.

Graset er ikkje alltid grønare på den andre sida.

Når katten er borte, dansar musene på bordet.

Bok aleine gjer ingen klok, sa kjerringa, ho svidde grauten med nesa i kokeboka.

Der Lat-Hans går først, kjem Smal-Hans etter.

Den som vil ha alt, får ingenting.

Bak skyene er himmelen alltid blå.

Den som vil vere med på leiken, må sjølv smake steiken.

TUSEN SPEGLAR TUSEN SPEGLAR Fortelling fra India Det var ein gong ein hund som hadde høyrt om eit tempel der det var tusen speglar. Hunden blei nysgjerrig, og han syntest det høyrdest så fint og spennande ut at han bestemte seg for å finne det tempelet. Han sprang og han gjekk og han lytta og han snuste, og til slutt fann han tempelet. Han nærma seg døra og opna henne stille og langsamt. Så kikka han inn og gjekk forsiktig innanfor. Og kva fekk han sjå? Mange andre hundar! Dei sto og kikka på han alle saman. Hunden syntest dei såg nysgjerrige og vennlege ut. Etter ei lita stund begynte dei å logre forsiktig med halane, og alle såg ut som om dei ville vere vennen hans. Den vesle hunden gjekk lykkeleg derifrå, og han bestemte seg for at han ville komme tilbake mange gonger.

36 • FORTelle

Det var ein gong ein hund som hadde høyrt om eit tempel der det var tusen speglar. Hunden blei nysgjerrig, og han syntest det høyrdest så fint og spennande ut at han bestemte seg for å finne det tempelet. Han sprang og han gjekk og han lytta og han snuste, og til slutt fann han tempelet. Han nærma seg døra og opna henne stille og langsamt. Så kikka han inn og gjekk forsiktig innanfor. Og kva fekk han sjå? Mange andre hundar hadde komme dit før han. No stod dei der og glodde på han alle som ein. Dei såg mistenksame og sinte ut. Dei hadde halen mellom beina og etter ei lita stund begynte dei å flekke tenner! Den vesle hunden syntest dei såg farlege ut! Han skunda seg ut derifrå og sprang sin veg, og han bestemte seg for at han aldri i heile sitt liv ville komme tilbake til den forferdelege staden.

Skriv en lignelse. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg et av ordtakene på venstre side, eller bruk et du selv kommer på. Ordtaket skal være moralen i lignelsen du skriver. 2 Noter ned noen ideer til hva lignelsen skal handle om. 3 Skriv lignelsen. Velg om ordtaket skal stå i lignelsen, eller om leseren må tenke seg til det selv, slik som i «Tusen speglar».

Skriv selv

1 Hvilket ordtak har du brukt i lignelsen din? 2 Står ordtaket i teksten, eller må leseren tenke seg til det selv?

Vurder teksten

1 Diskuter svarene deres på oppgave 2 og 3 under «Studer teksten». 2 Diskuter hva de andre ordtakene på venstre side betyr. 3 I hvilke sammenhenger brukes lignelser og ordtak?

Studer teksten

1 Les lignelsen og ordtakene. 2 Les faktaruta. Hvorfor er «Tusen speglar» en lignelse? 3 Hvilket ordtak passer til moralen i «Tusen speglar»?

Snakk sammen

Mål Å fortelle i en lignelse

Lignelse

En lignelse er en kort fortelling. Lignelsen har en dypere mening. Det er ikke bare en historie om en dagligdags hendelse. Den skal formidle en moral eller en leveregel gjennom fortellingen. Moralen eller leveregelen kan gjerne være et ordtak. Den som hører eller leser, må ofte selv tenke seg til hva moralen er. 37

Overlegen venninne Hei Vera! Jeg synes vennen min er overlegen. Hun gir meg råd om det hun synes er bra, og kommer med mange ubehagelige tilbakemeldinger. Hva kan jeg gjøre? Hilsen jente (11) Hei du! Hvis vennen din ikke er en nær venn, synes jeg du skal overse det og late som ingenting. Men hvis hun er en god venn som du egentlig er glad i, må du gjøre det annerledes. Her er noen øvelser som kan være fine.

Oppgave 1

Begynn med å si fra litt forsiktig. Neste gang hun vil lære deg noe hun mener

38 • ReFlekTeRe

du ikke kan, sier du: «Tusen takk. Jeg tenker kanskje litt annerledes enn deg, men det var snilt at du ville gi meg et råd.» Vær hyggelig når du sier det. Det er likevel en tydelig beskjed om at du klarer deg fint uten råd fra henne. Gjør dette noen ganger, så kanskje hun faktisk slutter.

Oppgave 2

Hvis du har sagt fra på den hyggelige måten og det ikke hjelper, kan du øve deg på å si fra mer direkte. Øv gjerne på noen i familien, sånn at du ikke blir så redd når du skal si fra til vennen din. Si for eksempel: «Jeg liker ikke at du kommenterer det jeg gjør. Det får meg til å føle at du retter på meg, og det liker jeg ikke.»

Oppgave 3

Dette kan være litt vanskelig, og det kan fort bli feil. Men hvis du får dette til, virker det veldig bra: Når vennen din kommer med et råd, kan du le og tulle med henne. Dette kan fort bli ondskapsfullt, og det skal det IKKE være. Det skal være vennlig tull og tøys, som gjør at hun skjønner beskjeden uten at hun blir redd og lei seg. Dette må man øve mye på. Men når det går, finnes det ingen bedre måte å si fra på. Latter og tull kan løse de vanskeligste situasjoner, hvis man bare gjør det på den gode måten. Lykke til! Hilsen Vera

1 Hvilken løsning på problemet synes dere virker som den beste? Begrunn. 2 Hvilken løsning på problemet synes dere virker som den vanskeligste? Begrunn. 3 Finnes det andre løsninger på dette problemet? Diskuter. 4 Hvilke andre problemer kan oppstå sammen med venner eller i en klasse? En på gruppa noterer ned forslag etter denne oppskriften: a) Beskrivelse av problemet. Eksempel: Vennen min gir meg råd om hva hun synes er bra, og kommer med mange ubehagelige tilbakemeldinger. b) Hva du ønsker hjelp til eller råd om. Eksempel: Hva kan jeg gjøre?

Læreren gir deg ett av spørsmålene eller en av problemstillingene som en gruppe har laget. Du skal foreslå minst to løsninger i et svar på spørsmålet. Følg denne framgangsmåten: 1 Skriv en kort innledning der du viser at du har skjønt problemet. 2 Foreslå minst to måter å løse problemet på. Du skal ha et nytt avsnitt for hver løsning.

1 Foreslår du minst to løsninger på problemet? 2 Er hver løsning plassert i et eget avsnitt?

Studer teksten Snakk sammen

Hva slags tekster er dette? Hvem har skrevet teksten i kursiv? Hvem har skrevet teksten i vanlig skrift? Hva er brevskriverens problem? Hvilket spørsmål stiller hun til Vera? Oppsummer Veras forslag til løsninger i tre setninger: Løsning 1: Løsning 2: Løsning 3:

Skriv selv

1 2 3 4 5 6

Vurder teksten

Mål Å reflektere over løsninger på et problem

Dette tankevekkende brevet kom fra en kollega: «Jeg overhørte mine to døtre snakke om en venninne som hadde fått et hamster. Jeg antydet at det nok måtte være EN hamster, men ble møtt med latter. Det heter selvsagt et hamster akkurat som et marsvin. Jentene holder seg i to forskjellige vennegjenger, men begge hadde samme oppfatning, og begge har venner med dette dyret. Å vise til ordboken var uinteressant. NÅ heter det et hamster, var beskjeden jeg fikk. Dagen etter var jeg på konferansetime

40 • ReFlekTeRe

i 6. klasse og spurte læreren, som er en ung og trendy fyr og slett ikke så dårlig i norsk som en del andre lærere jeg har vært borti, hvordan han ville bøye hamster. «Jeg ville nok si et hamster», svarte han. Språket forandrer seg, alle levende språk gjør det. Men her er det gått litt for raskt. Antagelig er det påvirkningen fra intetkjønnsord som mønster, hylster og monster som slår ut (eller inn). Men det burde nok hete en hamster. Per Egil Hegge (Hentet fra Språkspalten på Aftenposten.no. Kursivering er gjort av forlaget.)

Du er språkekspert og skal svare på et spørsmål om språk i klassens språkspalte. Følg denne framgangsmåten: 1 Trekk en lapp fra læreren med et språkspørsmål, eller lag ditt eget. 2 Noter ned det du tror er svaret på spørsmålet. 3 Sjekk svaret ditt ved å slå opp i en ordbok, søke på Internett eller sjekke med læreren. 4 Skriv ned noen tanker du får omkring dette språklige fenomenet. 5 Skriv en tekst der du reflekterer over og svarer på spørsmålet. Bruk det ordet som du undersøker, som overskrift på teksten.

1 Består teksten din av spørsmålet, svar på spørsmålet og noen tanker omkring det språklige fenomenet?

Studer teksten Snakk sammen

1 Hva ville dere sagt – et eller en hamster? 2 Sjekk i ordboka: Skal det være en hamster eller et hamster? 3 Diskuter hvilket kjønn det er på disse substantivene: appelsin, kilo, kompliment, stadion, kjede. 4 Hegge skriver: «Antagelig er det påvirkningen fra intetkjønnsord som mønster, hylster og monster …». Hvilken likhet er det mellom disse tre ordene og ordet hamster? 5 Lag tre spørsmål som dere har om språket. Det kan handle om ord som er vanskelige å forstå, ord som har endret seg, måten et ord skrives på, eller måten det uttales på. Skriv spørsmålene på hver sin lapp, og lever dem til læreren.

Skriv selv

1 Hva tror du en spalte som heter «Språket vårt», handler om? 2 Hvilken avis er denne teksten hentet fra? 3 Hvilket spørsmål er det brevsenderen stiller til Per Egil Hegge? 4 Hva svarer Per Egil Hegge? 5 Hvilke andre tanker gjør Hegge seg rundt dette språklige fenomenet?

Vurder teksten

Mål Å reflektere over et språklig fenomen

Viss eg fekk bestemme I ein skrivekonkurranse arrangert i samarbeid mellom Aftenposten Junior og Unicef med temaet «Viss eg styrte verda» fekk Martine Eidsnes 3.-prisen. Her er teksten hennar: Viss eg fekk bestemme, ville eg hatt likestilling mellom gutar og jenter. Eg synest det er urettferdig at i nokon land har gutane meir rett enn jentene. Gutane får lengre skulegang og meir kunnskap. I desse landa trur dei at gutane er meir verdt og lærer fortare enn jentene. I Noreg er alle like mykje verd, og alle får gå på gratis skule. Det eg ville gjort, var å snakke med dei som bestemmer i landet, om at jentene burde få gå minst fem år på skulen. Då kan dei få kunnskap og vite korleis dei kan forhindre sjukdommar. Og når dei har kunnskap, kan dei få utdanning og ein skikkeleg jobb som dei tener pengar til mat på. Då kan vi også

42 • REFLEKTERE

forhindre at så mange døyr av svolt. Ei anna sak eg ville tatt tak i, var barnearbeid. Det er forferdeleg å tenkje på at barn på fem–seks år jobbar 15 timar kvar dag for å skaffe pengar til familien eller seg sjølve. At unge jenter blir selt til menn som dei ikkje kjenner, og kanskje må gifte seg med eller blir voldtatt av, er ikkje bra. Barn jobbar også i fabrikkar og med gruvearbeid. Det kan føre til skadar som tung pust og ryggskadar.

Martine Eidsnes (11)

Bur: Dalekvam mellom Bergen og Voss. Hobbyar: Fotball, dans og turgåing. – Eg skjønte det ikkje heilt da eg fekk vite at eg vann tredjeplassen. Eg blei kjempeglad!

Studer teksten

Skriv en tekst med tittelen «Hvis jeg fikk bestemme». Følg denne framgangsmåten: 1 Velg minst to av problemene fra lista dere laget i oppgave 1 under «Snakk sammen». 2 Skriv en tekst der du • presenterer hvert av problemene • reflekterer over hvorfor det er et problem • reflekterer over hvordan det kan løses

Skriv selv

1 Hvilke andre problemer i verden i dag ville dere gjort noe med hvis dere fikk bestemme? Lag en liste. 2 Velg ut to av problemene. Diskuter og forklar a) hva som gjør dem til problemer b) hvordan de kan løses

Snakk sammen

1 Hvilke to aktuelle problemer mener Martine Eidsnes det er viktig å gjøre noe med? 2 Hvilket av de to problemene har Martine en løsning på? 3 Hva tenker Martine er årsaken til dette problemet? 4 Hvordan tenker hun at problemet kan løses?

1 Hvilke to problemer har du reflektert over? 2 Hvilke forslag til løsninger har du?

Vurder teksten

Mål Å reflektere over store problemer i verden

Er det farligere å hoppe i fallskjerm enn å kjøre bil? Hvor farlig er det å være hjemme? Der skjer jo de fleste ulykkene.

Livet – hvor farlig er det egentlig?

Tekst: Stein Erik Kirkebøen • Foto: Trond Teigen

44 • REFLEKTERE

Hele året Vinter Sommer

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

Ulykkesstatistikk, Oslo skadelegevakt 2010 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 %

Men – likevel er det farligere å la være å sykle og bevege seg. Den lille risikoen ved å sykle er mye mindre enn risikoen ved å sitte stille, sier han. Når en sitter stille, får en kanskje ikke skader, men hjertet og pusten blir dårlig. Uansett: De aller fleste ulykkene skjer i hjemmet. Bortsett

Annet/ukjent

På lekeplass

Transport

På institusjon

På jobb

I naturen

På skolen

0 % Idrett

farligst … Trapper, svarer seksjonsoverlege Knut Melhuus på skadelegevakten i Oslo når vi spør. Å gå i trapper er overraskende farlig. Hver femte skade hjemme skjer i trappen. Og sykling er farlig selv om det skjer dobbelt så mange ulykker på fotballbanen som på sykkel. For risikoen på sykkel er større fordi farten er større, fallet bråere og lengre, og underlaget hardere.

Annet Annen idrett Dans Fremmedlegeme Gjenstand i hodet Stanget mot gjenstand Fall fra høyde Bitt av dyr Klemt i dør Sparket mot gjenstand Kutt, glass Kutt, annet Klemt Kutt, kniv Trafikk Sykkel Fotball Vold (skadet av andre) Fall, inne Fall, ute

På veien

farligere … En atskillig farligere sport er basehopping. En undersøkelse for noen år siden viste at det i basehopping skjedde én ulykke per 250 hopp, og ett dødsfall per 2300 hopp. Men basehopperen Jokke Sommer mener tallene er bedre nå. Han forteller at det er tryggere jo fortere det går, helt til de skal lande. Han har 340 basehopp bak seg, helt uten skade.

Skadestatistikk, Oslo skadelegevakt 2010

Hjemme

Farlig ... Hvor farlig er det å hoppe i fallskjerm, for eksempel? Det er som å spørre hvor stor en fisk er, svarer Jan Wang i Norges Luftsportforbund. Fallskjermhopping er en risikosport, men utstyret og sikkerheten blir stadig bedre. Man regner med ett dødsfall per 100 000 hopp på verdensbasis.

fra for dem i aldersgruppen 15–24 år, som er mest utsatt for ulykker når de driver idrett, er det hjemmeulykkene som fører til flest innleggelser på sykehus. De fleste ulykker skjer der vi oppholder oss mest, på kjøkkenet og i stua, og de yngste og de eldste er mest utsatt.

likevel på den andre siden på tross av men selv om større mindre dersom hvis

Skriv selv

Ord som uttrykker sammenligning og modifisering

Skriv en tekst der du reflekterer over statistikk om ulykker og skader. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg to kategorier i skadestatistikken eller to kategorier i ulykkesstatistikken som du vil sammenligne. 2 Skriv en tekst der du sammenligner og prøver å forklare tallene. Bruk minst to av ordene i faktaruta når du reflekterer.

1 Hvilke ord fra faktaruta har du brukt? 2 Hvilke statistiske opplysninger har du brukt?

Vurder teksten

1 Snakk sammen om svarene på oppgavene under «Studer teksten». 2 Sammenlign to områder i hver av tabellene ved å forklare for hverandre. Bruk denne modellen: • Selv om 30 % av skadene skjer i hjemmet og bare 20 % av skadene skjer på veien, er det ikke farligere å være hjemme enn på veien, fordi … • På tross av at det ser ut som om det er farligere å sykle om sommeren enn om vinteren, er det ikke farligere å sykle om sommeren, fordi … Bruk minst ett av ordene i faktaruta når du forklarer.

Studer teksten

1 «Livet – hvor farlig er det egentlig?» er en sammensatt tekst. Hvilke deler består teksten av? 2 Finn tre opplysninger i statistikken som du ikke finner i teksten. 3 Hvor skjer det flest og færrest ulykker, ifølge ulykkesstatistikken? 4 Hva er de tre vanligste tingene man kan bli skadet av? Og hva er de tre mest sjeldne? 5 Hvilke aktiviteter er det overlege Knut Melhuus sammenligner når han snakker om skader? 6 Les faktaruta. Knut Melhuus bruker noen av disse ordene når han reflekterer rundt skadene. De brukes for å uttrykke at ting kan forstås på flere måter. Finn ordene i teksten.

Snakk sammen

Mål Å reflektere over statistiske fakta

Bruk av modelltekster Oppgavene i Skriving pågår består alltid av en tekst som du skal studere før du skriver selv. Noen ganger er dette en tekst som skal inspirere deg til å skrive om et spesielt tema, men som oftest skal teksten fungere som en modell som du skal bruke når du skal skrive en lignende tekst. Vi kaller gjerne slike tekster for modelltekster.

Du skal ikke skrive en tekst som er helt lik modellteksten, men du skal prøve å bruke noen trekk ved modellteksten i din egen tekst. Det kan for eksempel være en måte å bygge opp setninger på, en måte å bygge opp en hel tekst på eller et virkemiddel du skal prøve ut.

Hvordan er det lurt å arbeide med en modelltekst? Det er flere måter å studere en modelltekst på:

1 lage regler for sjanger

2 klippe teksten i biter

Les gjennom modellteksten, og noter ned hva som kjennetegner teksten. Du kan stille ulike spørsmål til den: a) Hvordan starter teksten? b) Hvilke ulike deler består teksten av? c) Hvordan henvender skriveren seg til leseren? d) Hva kjennetegner setningene i teksten? e) Hva kjennetegner ordene i teksten? f ) Hvordan er teksten satt opp? Når du har studert teksten på denne måten, lager du noen sjangerregler for teksten. Se for eksempel på teksten på side 14, «Invitasjon til mesterskap i sandvolleyball», og lag regler for sjangeren invitasjon:

Hvis du skal studere hvordan en tekst er bygd opp, kan det være lurt å prøve å pusle sammen en tekst som er klippet i biter. Da må du enten ha hjelp av læreren, som har klippet i biter en tekst på forhånd, eller samarbeide med en annen i klassen ved at dere klipper opp hver deres tekst og bytter på å pusle den sammen. Teksten skal ikke klippes tilfeldig i biter, men de ulike delene av teksten skal klippes fra hverandre. Den argumenterende teksten «Skoleuniform», side 22, kan for eksempel klippes opp på denne måten:

Buskerudmesterskap i sandvolleyball for 10. klassinger Lier Stadion, tirsdag 17. og onsdag 18. juni

Jeg er sterkt imot dette og ønsker ingen skoleuniform. For meg er det viktig å få velge hva jeg vil gå med fordi det er en del av friheten vi har her i Norge. Skoleuniform er etter min mening en dårlig ide. Jeg tror det alltid vil være klespress, og skulle skoleuniformen komme så boikotter jeg den! Noen mener at man vil minske klespresset ved å innføre skoleuniform, det tror ikke jeg. Man vil mest sannsynlig ende opp med å bruke enda mer penger på jakker, utesko og sminke. Alt dette for å skille seg ut fra mengden.

Følg oss

Påmeldingsavgift: 200 kr på Facebook!

Påmeldingsfrist: 11. juni

Gratis sandvolleyballskole 10. –11. juni på Lier Stadion!

Skoleuniform

lselin Flaaten Lunde (13)

Hvis vi skal begynne å bruke uniform lurer jeg på hvordan vi skal klare å vise vår identitet og skille oss ut fra hverandre. Om det skulle være med kule smykker eller spesiell hårsveis. Det å kunne få velge akkurat det jeg vil ha på meg, er viktig for meg. Med klærne mine kan jeg uttrykke hvem jeg er.

Påmelding: liervolley@gmail.com Mer informasjon: www.liervolley.wordpress.com

Turneringen spilles med mix-lag med 4 personer på hvert lag (minst 2 jenter på banen til enhver tid. Lov å stille rent jentelag). Et lag kan ha fritt antall innbyttere. Meld gjerne på ﬂere

Før jul ble skoleuniform et hyppig diskutert tema. Det ble tegnet skisser og forslag til mulige skoleuniformer.

lag fra samme skole! Oppmøte kl 16 hver dag. Kampene starter kl 17. Det blir kiosksalg og premier til de tre beste lagene. Deltakere vil få informasjon om volleyball/sandvolleyballlinje på Drammen Toppidrettsgymnas, Akademiet Drammen.

Når du skal pusle denne teksten sammen, må du tenke på hvor de ulike delene av teksten skal plasseres i forhold til hverandre: a) Hva hører til i innledningen? b) Hva hører til i midtdelen? c) Hva hører til i avslutningen?

Elevtekster. Dette er tekster som er skrevet av elever. Elevtekster kan være fine modeller fordi de er skrevet av noen som er på samme alder som deg selv. Da kan du se hva de har gjort for å løse en skriveoppgave. I denne boka er de aller fleste tekstene autentiske, og til hver av oppgavene er det stort sett bare én modelltekst. Ofte kan det være lurt å studere flere modelltekster når du skal skrive en tekst selv. Spør gjerne læreren om han kan vise flere eksempler på en tekst, gjerne en han har skrevet selv, eller be om å få lese tekster som medelevene dine har skrevet.

Det finnes ulike typer modelltekster: Autentiske tekster. Dette er tekster som er trykket i for eksempel bøker, aviser og blader, og som først og fremst er skrevet for å leses i andre sammenhenger enn på skolen. Konstruerte tekster. Dette er tekster som læreren eller lærebokforfatteren har laget for å bruke i skriveundervisningen i skolen. I slike tekster er gjerne det trekket som du skal arbeide med, gjort veldig tydelig, slik at du lettest mulig skal kunne bruke det i din egen tekst.

3 Omskrive teksten

4 Studere ett spesielt trekk i teksten

Når du skal trene på et spesielt trekk i en tekst eller øve deg på en spesiell sjanger, kan det være lurt å herme etter en modelltekst. Det kan du gjøre ved å skrive den samme teksten som modellteksten, men henvende deg til en annen mottaker. Teksten «Slik får du en vårfin sykkel», side 16, er en tekst som er skrevet for voksne. Du kan bruke denne som modell, men henvende deg til barn. Da bygger du opp teksten på samme måte og bruker mange av de samme ordene, setningene og bildene, men må kanskje gjøre noen endringer der ord eller setninger er for vanskelige for barn å forstå.

Hvis du skal prøve ut ett spesielt trekk i teksten, bør du studere dette trekket særlig nøye. Da er det lurt å bruke flere modelltekster enn én, slik at du ser hvordan trekket er brukt i ulike sammenhenger. Se for eksempel avisartikkelen om isfjell, side 18: I denne informasjonsteksten om isfjell skal du studere hvordan forfatteren har brukt passiv. Da er det først og fremst passiv du leter etter i teksten, og så bruker du det samme teksttrekket i din egen tekst.

Slik får du en vårfin sykkel

24. – 30. juni 2014

Sånn funker det

Bremsevaier

Ukens tema:

Her kan du lese om alt mellom himmel og jord.

Et enormt isfjell brøt seg tidligere i år løs fra Antarktis. Forskere frykter det kan kollidere med skip i Sørishavet, og de følger nøye med på fjellet.

Har du forslag til tema? Tips oss!

Nav Krank

Bremsehåndtak

Rustent gir er ingen god start på en ny sykkelsesong.

Nav

Gir

Pedal

Husk å dekke sykkelen (spesielt hjulene) og bakken med gamle aviser før du sprayer, og hold en fille bak spraypunktet, så du ikke søler til omgivelsene.

Kjede og pedaler Kjedet skal renses for sand og skitt og smøres godt. Vintersykling kan etterlate seg en slipepasta av salt, fuktighet og forurensning. Det krever ekstra god rengjøring av drivverket når våren kommer. For å begrense rust og slipeskader bør kjede, pedaler og alle bevegelige ledd renses, oljes og tørkes av. Gjenta prosessen hvis kjedet er ekstra skittent.

OVER VANN

90%

UNDER VANN

Fordi is er litt lettere enn flytende vann, stikker omtrent ti prosent av isfjellet opp over havflaten. Mesteparten av isfjellet ser man aldri.

Dekkene På de fleste sykkeldekk finner du ordene «Inflate to» med et tall etter. Tallet forteller hva som kan være maksimalt lufttrykk i dekket, som regel i pund. Å ha for lite luft i dekkene er den vanligste feilen folk gjør når de sykler. Sykkelen ruller best med fullt lufttrykk. Hvis du har bilventiler, kan du sjekke og fylle luft på en bensinstasjon.

10%

KORT LEVETID: De fleste isfjell smelter og forsvinner etter tre til seks år. Toppen av isfjellet? Uttrykket «dette er bare toppen av isfjellet» brukes om et problem man til å begynne med bare ser en liten del av. Det er fordi bare toppen av et isfjell er synlig på overflaten.

ANTARKTISKE ISFJELL: Isfjell dannes alltid av ferskvann. På den sørlige halvkule stammer isfjellene fra Antarktis. Det største antarktiske isfjellet som er observert, var større enn Belgia.

Ulike former og størrelser

NYHETER FOR BARN

Isfjell på Svalbard

Isfjell i Antarktis

De mest fantastiske farger kan vise seg i det kalde miljøet på Svalbard. Her er et nærbilde av et isfjell.

De største isfjellene når opptil 60 meter over vannet og kan bli flere tusen kvadratkilometer store.

FOTO: ADVENTURE FOTO

FOTO: NTB SCANPIX

Det kreves egentlig ikke så mye for å få sykkelen i toppform. Litt egeninnsats ved sesongstart og hyppig bruk av oljekanna er alt som skal til. Regnvann og søle har nemlig en stygg tendens til å vaske bort fettet som sykkelen er så avhengig av. Her er noen gode tips for vårstell av sykkelen:

Er isfjell farlige?

Kjede

GRAFIKK: ANDREAS BREKKE

// www.aftenpostenjunior.no

16 • INFORMERE

© 2015 GAN Aschehoug, Oslo ISBN 978-82-492-1614-7-Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2015 Forlagsredaktør: Kristin Hide Grafisk design: Nygaard Design Trykk og ferdiggjøring: Livonia Print SIA Illustrasjoner Shutterstock/kropic1 4, Creative Commons/Oslo kommune Byarkivet 6 (h), Wikimedia/Creative Commons/ Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 6 (v), Wikimedia Commons/Bergen bymuseum 6 (m), Thor W. Kristensen 8, 9, 16 (v), 22, 32, 38, Wikimedia Creative Commons 13, Lier Volleyballklubb 14, Shutterstock/3drenderings 16 (h), Andreas Brekke 18, Paal Audestad 20, Shutterstock/Andrey Starostin 24 (ø) Shutterstock/Maridav 24 (n), Vega forlag 28 (ø), Shutterstock/Evgeniy Ayupov 28 (n), Shutterstock/ ILeysen 34 (manet), Shutterstock/Scisetti Alfio 34 (brennenesle), Shutterstock/stock_shot 40, Shutterstock/wattana 42, Aftenposten/Trond Teigen 44 Tekstkilder Aftenposten Junior / Andreas Brekke, 24.–30. juni 2014: «Nesten alt du lurer på om isfjell» Aftenposten Junior / Martine Eidsnes, 23.–29. oktober 2012: «Viss eg fekk bestemme» Aftenposten Junior / Vera Michalsen, 24.–30. juni 2014: «Spør Vera – Overlegen venninne» Aftenposten.no / Språkspalten / Per Egil Hegge, 13. mai 2005: «Hamster» Aftenposten Osloby / Sol Sigurjonsdottir, 22. juli 2014: «Her blir søppel til mat». Forkortet og bearbeidet etter avtale. Aftenposten Si ;D, 27. januar 2014 / Iselin Flaten Lunde: «Skoleuniform» Aftenposten / Stein Erik Kirkebøen, 19. september 2011: Livet – hvor farlig er det egentlig?» Forkortet og bearbeidet etter avtale. Originaltittel «Livet. Hvor farlig er dette, egentlig?» Belsvik, Inger Lise og Myklebust, Hilde: Jon og den lange julenatta, Samlaget, 2009 Bjerke, André: «Vindpustet og stenen» fra En hellig almindelig lek, Bokklubben, 1973 Eskild, Hilde og Hambro, Benedicte: «Tusen speil» fra Livet er som et banantre og andre fortellinger, Ganesa Forlag, 2009 forskning.no / Hanne Østli Jakobsen, 15. juni 2013: «Gamle arabiske skrifter beskriver skitne vikinger». Forkortet og bearbeidet etter avtale. Lier Volleyballklubb: «Invitasjon til mesterskap i sandvolleyball» Michalsen, Vera: Hyperpubertet, H. Aschehoug & Co, 2013 Norsk Barneblad: «Ordskifte om språk». NRK / David Vojislav Krekling og Linda Reinholdtsen, 29.12.2013: «Fremmedspråk i skolen». Forkortet og bearbeidet etter avtale: Originaltittel «Spansk danker ut tysk i norsk skole». NRK Livsstil / Tor Risberg: «Slik får du en vårfin sykkel». Forkortet og bearbeidet etter avtale. nysgjerrigper.no / Frida Sebina Skatvik, 19. juni 2014: «Historisk blikk på skolen». Forkortet og bearbeidet etter avtale. Rishøi, Ingvild H.: «Brennende kjærlighet» fra Pling i bollen, Cappelen Damm, 2011 Språkrådet: «Nyord» Wergeland, Henrik: «Huggormen» og «Edderkoppen» fra Barnas Wergeland, Gyldendal Norsk Forlag, 2008

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.