Skriving pågår A by GAN Aschehoug

Skriving pågår A hjelper deg til å bli flinkare til å uttrykkje deg skriftleg. Boka består av tekstar og oppgåver fordelt på fem måtar å skrive på: å skrive for å beskrive å skrive for å informere å skrive for å argumentere å skrive for å fortelje å skrive for å reflektere

EM PL AR

• • • • •

Boka inngår i serien Skriving pågår som dekkjer 5.–7. trinn.

Trine Gedde-Dahl Anne Kristine Øgreid

Når du arbeider med desse skrivemåtane, arbeider du med skriving som grunnleggjande dugleik. Kan du skrivemåtane godt, har du eit solid utgangspunkt for å skrive i alle fag.



www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no   



Skriving pågår A – Nynorsk ISBN 978-82-492-1580-5

GAN Aschehoug

Til deg

EM PL AR

som skal bruke boka Målet med Skriving pågår er at du skal bli flinkere til å skrive alle mulige slags tekster som fins rundt omkring. Skriving er en grunnleggende ferdighet, det betyr at du må skrive i alle fag, både for å lære og for å vise hva du har lært. Tekstene du skal arbeide med i denne boka, er delt inn i fem ulike måter å skrive på: å skrive for å beskrive å skrive for å informere å skrive for å argumentere å skrive for å fortelle å skrive for å reflektere

• • • • •

Dette er måter å skrive på som går igjen i alle fag.

Venstre side i boka: eksempeltekst Når du slår opp i boka, vil du se at på venstre side er det en ferdig tekst, mens på høyre side er det oppgaver. Teksten skal enten gi deg ideer til noe du kan skrive om, eller den skal være en modell som du kan se på og etterlikne når du skal skrive selv.

Høyre side i boka: oppgaver Når du skriver, må du forberede deg både på hva teksten skal handle om, og hva slags type tekst du skal skrive. Skal det være en faktatekst, et leserinnlegg, en tegneserie eller en bruksanvisning? Denne boka er laget slik at den skal hjelpe deg med disse forberedelsene gjennom noen oppgaver.

• Studer teksten: I denne oppgaveruten finner du oppgaver som hjelper deg å lese teksten på venstre side. • Snakk sammen: Her arbeider du sammen med medelever. Dere skal svare på spørsmålene ved å diskutere dem og finne svar på dem sammen. • Skriv selv: Her finner du skriveoppgaven. I besvarelsen av skriveoppgavene får du bruk for både de ideene du fikk gjennom å studere teksten, og ideene du fikk ved å snakke med medelever. Oppgavene leder deg gjennom skrivingen av teksten. Når du er ferdig med oppgavene, er teksten ferdig. • Vurder teksten: Gjennom å svare på disse spørsmålene får du hjelp til å vurdere din egen tekst. • Mål: Dette er et fast punkt på høyresiden. Her står det helt kort hva som er målet med skriveoppgaven. Les det før du begynner med arbeidet. På noen av sidene finner du også en rute med ulike overskrifter. Dette er en faktarute der nye og litt vanskelige ting er forklart. Det er alltid lurt å lese faktaruten, og noen ganger vil du få beskjed om å studere det som står her. Lykke til med skrivearbeidet!

Innhold Beskrive Isbjørn i vårt kjøleskap.........................................................................................4

EM PL AR

Fallskjerm..................................................................................................................6 Tre favorittar.............................................................................................................8 Verdens største språk..........................................................................................10 Informere

Gode regler for mobilbruk................................................................................12 Biblioteket...............................................................................................................14

Notiser......................................................................................................................16 Ekstremt flyvedyktig (og ganske hissig).......................................................18

Argumentere

Bør elevene få bestemme?................................................................................20

Film, bok, spill eller app?....................................................................................22

Fuglahus med pleksiglass.................................................................................24

Plastsøppel i sjøen...............................................................................................26

Fortelle

Gamle dager...........................................................................................................28 Vitser ........................................................................................................................30 Bli med pappa på jobb-dagen.........................................................................32 Fuglen som var for vakker til å arbeide .......................................................34 Reflektere Gåtedikt...................................................................................................................36 Lemen – dyret som blir så sint at det dør....................................................38 Det snakkar vi ikkje om… ................................................................................40 Norway Cup............................................................................................................43 Fem skrivemåter...................................................................................................46

Isbjørn i vårt kjøleskap

EM PL AR

En isbjørn i vårt kjøleskap – hør isbjørnknurr og isbjørnrap! Den sitter der på hylle tre og spiser alt hva den kan se.

Den hadde jommen kjempeflaks fordi vi hadde røkelaks

og lammestek og fersk makrell fra selskapet i forgårs kveld.

Og mere til – en butterdeig, en griselabb og fransk postei,

en blodpudding som var så seig. Den kan den spise opp for meg!

Men bjørnen ville være frekk hvis bursdagskaken min ble vekk. Jeg tør jo ikke åpne opp og si at nå må det bli stopp. Jeg skjelver når jeg tenker på at bjørnen sitter nettopp nå med kjempeklør og kjempegap der inne i vårt kjøleskap.

4 • Beskrive

EM PL AR

1 Fortell de andre om hvilke ting du har på rommet ditt. 2 Velg tre ting hver og prøv å finne ord som rimer på disse tingene. 3 Har du en søster eller en bror, et dyr eller andre som av og til roter på rommet ditt? Fortell de andre om hvordan det ser ut etter at noen har rotet på rommet ditt.

Studer teksten

1 Har du fortalt om at noen roter på rommet ditt? 2 Har diktet ditt enderim?

Vurder teksten

Skriv et dikt om at noen roter på rommet ditt. Diktet skal ha enderim. Følg denne framgangsmåten: 1 Beskriv hvilke lyder du hører, og hva du ser for deg på rommet når du står utenfor døra og lytter. 2 Tegn en dør som du etterpå skal skrive diktet inn i. 3 Før inn diktet på tegningen av døra.

Snakk sammen

1 Hvilke lyder høres fra kjøleskapet? 2 Hva er det inni kjøleskapet? 3 Hvordan opplever den personen som står utenfor kjøleskapet, det? 4 Hvilke ord i diktet rimer?

Skriv selv

Mål Å beskrive hvordan det oppleves når noen roter i sakene dine.

Rim

Når ordet i slutten av en setning rimer med ordet i slutten av en annen setning, kaller vi det enderim: Men bjørnen ville være frekk hvis bursdagskaken min ble vekk. Jeg tør jo ikke åpne opp og si at nå må det bli stopp. 5

EM PL AR

Fallskjerm

Du trenger: et lommetørkle, snorer, en liten stein, en liten lekefigur eller en seigmann. Følg denne framgangsmåten: 1 Knytt en snor i hver av de fire endene på et lommetørkle. 2 Samle sammen de andre endene av snorene, og bind dem til en figur eller en passe tung gjenstand som skal forestille fallskjermhopperen. 3 Rull alt sammen til en klump, og kast den så høyt til værs som du kan. Hvis du har gjort det riktig, vil skjermen folde seg ut og dale pent ned.

6 • Beskrive

Skriv selv

1 Består instruksjonen av disse delene: overskrift, utstyrsliste, punktvis beskrivelse og tegning? 2 Hvilket punkt i teksten din passer best sammen med tegningen? 3 Hvor mange setninger i den punktvise beskrivelsen starter med et verb?

Klassen din skal lage en aktivitetsdag for elevene på 1.–3. trinn. Lag en instruksjon til en av aktivitetene. Skriv teksten på samme måten som instruksjonen «Fallskjerm». Følg denne framgangsmåten: 1 Velg en aktivitet som du vil beskrive. Bruk navnet på aktiviteten som overskrift. 2 Skriv ned det man trenger til aktiviteten. 3 Skriv ned punkt for punkt hvordan man må gå fram for å utføre aktiviteten. Start hvert punkt med et verb. 4 Lag en tegning som viser hva som skjer. 5 Test ut instruksjonen din på en klassekamerat. Hvis klassekameraten din syntes noe var vanskelig å forstå, må du gjøre endringer i teksten din, slik at den blir lettere å forstå. 6 Lag instruksjonen ferdig.

Vurder teksten

EM PL AR

Snakk sammen om hvordan man lager disse tingene: papirfly, papirpropell, lekebåt, stylter, sprettert.

Studer teksten

1 Hvilket utstyr trenger du for å lage en fallskjerm? 2 Hvilket punkt i instruksjonen passer tegningen best til? 3 Punkt 1–3 i instruksjonen begynner med samme typen ord. Hvilken ordklasse tilhører de? 4 De tre ordene er bøyd på samme måte. Når bruker vi slik bøying? Tips: Se faktaruten!

Snakk sammen

Mål Å skrive en instruksjon.

Imperativ

Når vi forteller noen hva de skal gjøre, for eksempel i oppskrifter og instruksjoner, bøyer vi verbet i imperativ: Gymlæreren sier: Løp fortere! En klok venn sier: Røp ikke hemmeligheter! Far sier: Skriv pent! Du sier: Hjelp meg!

TRE FAVORITTAR Ferskt lam er det nok av i butikkane om hausten, og billig er det også. Kålen kostar heller nesten ingenting. Da treng du berre litt salt og pepar i tillegg til ei gryte med potetar, så har du haustmaten på bordet. Dessutan har lamma hjelpt til med å beite ned skogen som veks opp og overtar for grøne enger over heile landet. Ingenting kjennest meir som haust enn når du kjem inn i huset frå den kalde haustlufta og lukta av fårikål slår imot deg.

PIZZA er betre. Heimelaga italiensk pizza.

Kva er vel betre enn pizza i sofaen og ein god film på skjermen? I vintermørket når ein lukkar seg inne i varmen for å halde kulda ute. Ein liten smak av sommar rett inn i stova. Og så er det triveleg å lage. Først må ein lage deigen, og mens han hevar, kan ein kan stå saman på kjøkenet og steike kjøt, hakke tomatar og raspe ost. Og så kan ein bestemme kva ein vil ha på sin del av pizzaen. Bror min vil alltid ha oliven på sin del, medan eg vil ha sopp. Begge synest vi det smakar Italia og sommar.

EM PL AR

FÅRIkÅl er godt. Norsk haustmat på sitt beste.

CouSCouS er best. Eg har ein ven som lagar

det. Det er ikkje berre smaken, men også synet. Alle fargane. Luktene som møter meg når eg går inn døra hans. Det er ikkje couscousen i seg sjølv, det er jo berre gryn, men alt dei lagar til couscousen, som gir opplevinga. Det er smaken av verda. Det er lukta av alle dei stadene eg aldri har besøkt, men som eg kanskje ein gong skal få besøke? Det er som våren: ein forsmak på alt det sommaren vil bringe.

8 • BeSkRIVe

Skriv selv

1 Viser den første setningen i hver tekst hvordan de tre tekstene henger sammen? 2 Handler tekstene om ett felles tema?

Arbeid i grupper på tre. Skriv en «Tre favoritter»-tekst. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg et felles tema å skrive om, eller arbeid videre med teksten om tegneserie. 2 Finn adjektiv som beskriver de tre fenomenene når det gjelder farger, form, lengde, høyde eller liknende. 3 Lag den første setningen i hver av tekstdelene. 4 Bestem dere for to ting som dere vil fortelle om hver av de tre favorittene, og skriv stikkord til de tre tekstdelene. 5 Hent gjerne informasjon fra lærebøker, bibliotek eller Internett. 6 Skriv tekstene ferdig.

Vurder teksten

EM PL AR

1 Snakk sammen om svarene på spørsmål 1–4 under «Studer teksten». 2 Tenk dere at dere skulle skrive om tre favoritt-tegneserier. a) Hvilke tre tegneserier ville dere skrive om? b) Hva er bra med de ulike tegneseriene? c) Karakteriser de tre tegneseriene med tre ulike adjektiv, for eksempel: god, bedre, best – spennende, fengende, morsom – ny, nyere, nyest d) Kan geografiske områder eller årstider brukes for å binde tekstene om de tre tegneseriene sammen? e) Kan andre tema brukes til å sammenligne de tre tegneseriene: alderen på heltene, hvilken verden de lever i, etc. 3 Skriv ned minst tre forslag til ting dere kunne tenke dere å skrive om. Bruk overskriften «Tre favoritter».

Studer teksten

1 Hva forteller overskriften om temaet i de tre tekstene? 2 Finn adjektivet i den første setningen i de tre tekstene. Hvordan binder adjektivene de tre tekstene sammen? 3 Hvordan binder årstider de tre tekstene sammen? 4 Hvordan binder geografiske områder de tre tekstene sammen?

Snakk sammen

Mål Å beskrive tre favoritter.

Adjektiv

Adjektiv er ord som beskriver substantiv. De kan stå etter verbet å være eller som beskrivende ledd til substantivet: Lammekjøtt er godt. Godt lammekjøtt er vanlig om høsten.

Vet du hvilket språk i verden som snakkes av flest mennesker? Det er ikke engelsk, men kinesisk! Nesten alle i verden kan snakke litt engelsk. Hvis du derimot vil snakke det språket som snakkes flytende av aller flest mennesker, må du snakke kinesisk!

EM PL AR

Kinesisk er ikke bare ett språk. Alle som bor i Kina, snakker kinesisk, men det er ikke alle som forstår hverandre. Kineserne bruker å si at de har forskjellige dialekter, akkurat som det norske språket har forskjellige dialekter. I Norge er det ikke veldig vanskelig å forstå de aller fleste dialekter, men i Kina kan det være ordentlig vanskelig. De kinesiske dialektene kan være like forskjellige fra hverandre som norsk er fra nederlandsk og tysk!

Alle i Kina bruker derimot det samme skriftsystemet, nemlig kinesiske tegn. Alle tegn har sin egen betydning. Selv om det ser uforståelig ut for oss som ikke kan dem, så er det et system i hvordan de er lagd, og hva de betyr. Hvert tegn er satt sammen av flere andre tegn, og når en har lært seg hvordan de fungerer, og hvordan de settes sammen, blir det lettere.

For å kunne lese en kinesisk avis må du kunne lese mellom 4000 og 6000 tegn, og hvis du vil bli student, må du lære deg omtrent 8000 tegn for å forstå alle de vanskeligste ordene. Det fins ordbøker med opp til 80 000 kinesiske tegn! Heldigvis for kineserne og folk som skal lære seg kinesisk, blir flesteparten av disse tegnene sjelden eller aldri brukt. Skriftsystemet har også en standard uttale som brukes på tv, i radio og på skolen. Den kalles for mandarin på norsk og engelsk, og på kinesisk heter den «putonghua». Mandarin betyr standard tale. Med så mange ulike dialekter og et skriftsystem som er helt annerledes enn vårt, kan det å lære seg kinesisk være en nokså krevende oppgave.

10 • Beskrive

1 Hvilke språk eller dialekter kjenner dere til eller kan dere snakke? Noter ned og se hvor mange gruppa får til sammen. 2 Si noen ord eller setninger på ulike språk og dialekter.

1 Består teksten din av fem avsnitt: innledning, tre avsnitt i hoveddelen og avslutning? 2 Har du brukt linjeskift eller innrykk for å markere avsnitt?

Studer teksten Vurder teksten

Skriv en tekst om et språk eller en dialekt. Følg denne framgangsmåten: 1 Skriv innledningen der du forteller litt om det språket du har valgt. 2 Skriv tre avsnitt der hvert avsnitt gir en viktig opplysning om språket eller dialekten. Skriv tre–fem setninger i hvert avsnitt. 3 Skriv avslutningen der du sier hva du syns er mest interessant med språket du har valgt. 4 Lag en overskrift som passer til teksten din.

Snakk sammen

EM PL AR

1 Hvor mange avsnitt er det i teksten «Verdens største språk»? 2 Det første avsnittet i teksten kalles innledning. Hva gjør forfatteren i innledningen for å få leseren til å bli nysgjerrig? 3 Det siste avsnittet i teksten kalles avslutning. Hva handler avslutningen om? 4 De tre midterste avsnittene i teksten kalles hoveddel. Hva handler hvert av disse tre avsnittene om? Oppsummer innholdet i hvert avsnitt med én setning. Da har du til sammen skrevet tre setninger.

Skriv selv

Mål Å beskrive et språk eller en dialekt.

Hva er et avsnitt?

En tekst er delt inn i avsnitt, slik som i teksten «Verdens største språk». Hvert avsnitt skal handle om én ting. I teksten «Verdens største språk» brukes linjeskift for å vise hvor avsnittene er. Du kan også bruke innrykk, se faktaruten side 19. 11

EM PL AR

Gode regler for mobilbruk

1 Man snakker ikke om private ting eller ting som ikke andre skal vite noe om, i det offentlige rom, på bussen, bussholdeplassen, butikken eller liknende. 2 Man lager regler for mobilbruk som alle kan respektere, både på jobben og hjemme. 3 Måltider og mobil hører ikke sammen. Man går fra bordet hvis man skal snakke eller sende melding. 4 Man snakker ikke i telefonen hvis man blir ekspedert i butikken eller andre steder. Man viser respekt og gir betjeningen oppmerksomhet slik man som kunde ønsker å få. 5 Betjening og ansatte snakker ikke i telefonen når de har kunder. 6 På kino, teater og i kirken skrur man mobiltelefonen helt av. 7 Under møter bør man ha all oppmerksomhet på de menneskene man snakker med, og hvis det er nødvendig å bruke mobiltelefon, avtales det på forhånd. 8 Møteledere, lærere og forelesere bør aldri bruke telefon foran en forsamling.

12 • Informere

EM PL AR

1 Bli enige om tre regler for mobilbruk hjemme. 2 Bli enige om tre regler for mobilbruk på skolen. 3 Diskuter om det bør være forskjellige regler for barn og voksne, lærere og elever.

1 Har du laget regler både med og uten ordet «ikke»? 2 Viser illustrasjonen(e) noe av det som sies i teksten?

Studer teksten Vurder teksten

Lag en plakat med fem regler for mobilbruk hjemme eller på skolen. Følg denne framgangsmåten: 1 Forbered teksten: a) Bestem deg for om du skal lage en plakat til bruk hjemme eller på skolen. b) Lag en skisse til plakaten, der det også er en eller flere illustrasjoner. c) Formuler fem regler ved bruk av «ikke». Eksempel: På Solsiden skole snakker vi ikke høyt inne. d) Formuler de samme fem reglene uten bruk av «ikke». Eksempel: På Solsiden skole snakker vi med lav stemme inne. 2 Velg fem av reglene fra både 1 c og d og en eller flere av illustrasjonene. Lag plakaten.

Snakk sammen

1 Les gjennom reglene for mobilbruk. 2 Hvilke av reglene er formulert som forbud der ordet «ikke» er brukt? 3 Velg de tre reglene du er mest enig i. 4 Er det en regel som ikke står der, som du syns burde vært med?

Skriv selv

Mål Å informere om regler for mobilbruk.

14 • Informere

EM PL AR

1 Er all den viktigste informasjonen på åpningssiden? 2 Hva på nettsiden tror du gjør at elever får lyst til å besøke biblioteket?

Vurder teksten

Arbeid i par og lag en skisse til en åpningsside for biblioteket dere pleier å bruke. Følg denne framgangsmåten: 1 Tegn en skisse til åpningssiden der dere kan fylle inn bilde, tekst og tegninger. 2 Fyll inn den tekstinformasjonen dere mener må være med. 3 Sett inn bilde og tegninger.

Skriv selv

EM PL AR

1 Snakk sammen om svarene på spørsmål 1–3 under «Studer teksten». 2 Hvor på en slik åpningsside finner en vanligvis • adresse og telefonnummer • informasjon om åpningstider • informasjon om hendelser • regler for bruk • reklame 3 Hvilken informasjon bør være på nettstedet til et bibliotek? 4 Hvordan bør en åpningsside for biblioteket dere pleier å bruke, se ut? Hvilken tekst må være med? Hvilke bilder eller tegninger bør være med?

Studer teksten

1 Hva slags forskjellige informasjonsbiter er det på denne åpningssiden? 2 Hva forteller åpningssiden om det som fins på biblioteket? 3 Hva forteller åpningssiden om det som fins på nettstedet?

Snakk sammen

Mål Å informere om bibliotekets tjenester.

Sjøfolk vinn kampen mot sjørøvarane Færre skip blir kapra av piratar i Adenbukta utanfor Afrikas Horn i Aust-Afrika. Ein viktig grunn er at militærbåtar passar på båtane. Sjørøvarar har tent seg rike på å kapre alt frå små fiskebåtar til digre supertankarar dei siste åra. Så krev dei løysepengar for å sleppe gislane fri. I tillegg til at militæret passar på, beskyttar handelsskipa seg med væpna vakter og vasskanonar. Nokre skip har laga seg sikre rom. Dersom fartøyet blir angripe, kan mannskapet låse seg inne der og be om hjelp utanfrå.

Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen som jobber med oppgaver og inntrykk du får utenfra. Mennesker som er flinke til å drømme seg litt bort iblant, har flere egne selvstendige tanker. De er også flinkere enn andre når de får oppgaver der man må huske og lære. Det betyr at å være i sine egne tanker er nødvendig for at man skal lære nye ting. Det er også derfor barn trenger mye mer søvn enn voksne. De skal lære mange flere nye ting enn voksne hver dag, og når man sover, får man drømme seg bort helt i fred. Undersøkelser viser at elever som får tid til å være i sine egne tanker på skolen, blir mer motiverte, mindre nervøse, bedre til å planlegge og flinkere på prøver.

EM PL AR

Notiser

16 • InFoRMeRe

Forteller overskriften hva vi skal få lese om? Oppsummerer første setningen hovedpoenget? Får vi svar på de fire første spørreordene i faktaruten? Får vi svar på de to siste spørreordene i faktaruten?

Studer teksten Vurder teksten

1 2 3 4

Informer om to emner i korte notiser. Arbeid i par og følg denne framgangsmåten: 1 Les faktaruta. 2 Velg to av emnene fra oppgave 2 under «Snakk sammen». 3 Skriv to notiser.

Snakk sammen

1 Snakk sammen om svarene på oppgave 1–5 under «Studer tekstene». 2 Finn to andre emner dere kunne tenke dere å vite noe om. Formuler fem spørsmål til hvert av emnene. 3 Finn svar på spørsmålene deres i lærebøker, på biblioteket, i bøker eller på Internett. Noter svarene ned.

Skriv selv

Les tekstene og svar på disse spørsmålene: 1 Nevn tre ting du lærte da du leste tekstene. 2 Hva får du vite i overskriftene? 3 Hva får du vite i de første setningene i hver tekst? 4 Les faktaruten. a) Fikk du svar på hvem, hva, hvor og når? b) Fikk du svar på hvordan og hvorfor? 5 Hvor mange ord i den siste teksten betyr omtrent det samme som «båt»?

EM PL AR

Mål Å informere i en notis.

Notisen er en kort nyhetsmelding • Den skal være kort. • Poenget skal komme i første setning. • Vi skal finne svar på spørreordene: hvem, hva, hvor og når, og gjerne også hvordan og hvorfor. 17

Ekstremt flyvedyktig

EM PL AR

(og ganske hissig)

Rødnebbterne er en trekkfugl som flyr svært langt i løpet av et år. Den hekker på den nordlige halvkule i Arktis mellom mai og august. Så flyr den opptil 20 000 km sørover til Antarktis, der den oppholder seg i pakkisen fra november til mars. Rødnebbternen er den fuglearten som flyr lengst mellom sommer- og vinterstedene. Siden det er midnattssol og lyst i 24 timer både når den oppholder seg i Arktis og Antarktis, er rødnebbternen den dyrearten i hele verden som

opplever mest sollys og daglys i løpet av et år. I Norge kan du se rødnebbternen langs det meste av norskekysten, fra Rogaland og oppover. På Svalbard er den vanlig, og ternen ser ut som en hvit, arktisk engel der den flyr stilfullt over tundraen eller ishavet. Men kommer det en polarrev for å stjele egg, blir den rasende! Rødnebbternen er svært hissig hvis noen kommer for nær hekkeplassen. På bildet ser du en polarrev på Svalbard som virkelig får gjennomgå.

Hva betyr det?

FAKTA: Rødnebbterne

trekkfugl: En fugleart som forflytter seg fra ett område på jordkloden til et annet, avhengig av årstid – i motsetning til en standfugl, som stort sett holder seg på det samme stedet hele året. Arktis: Områdene rundt Nordpolen. Ofte regnes også Svalbard, Grønland og de nordligste områdene av Amerika med. Antarktis: Områdene rundt Sydpolen.

Art: Rødnebbterne (Sterna paradisaea) Hvor: Langs Norskekysten og Svalbard Vekt: 85–125 g Føde: Småfisk, men også vanninsekt og krepsdyr.

18 • InFoRMeRe

1 Hvem vet om et dyr som de andre ikke kjenner til? 2 Let i et dyreleksikon eller på Internett og finn fram til dyr som er ukjente for dere. 3 Les faktaruten om avsnitt.

1 Har teksten din tre avsnitt der du forklarer en ting om dyret i hvert av avsnittene? 2 Har du laget en ordliste der du har forklart de tre vanskeligste ordene i teksten? 3 Har du brukt innrykk eller linjeskift for å vise hvor avsnittene er?

Studer teksten Vurder teksten

Skriv en tekst om et dyr som ikke alle kjenner så godt til. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg et dyr fra «Snakk sammen». Les om dyret i en bok eller på Internett, og noter ned faktaopplysninger om det. 2 Velg ut tre opplysninger om dyret som du vil ha med i teksten din. 3 Skriv en tekst på tre avsnitt. 4 Plukk ut tre vanskelige ord, og lag en ordliste som heter «Hva betyr det?»

Snakk sammen

EM PL AR

1 Finn ut hvilket avsnitt som handler om a) hvor langt rødnebbternen flyr i løpet av et år b) hvordan rødnebbternen reagerer hvis noen kommer for nær hekkeplassen c) hvor det går an å se rødnebbterner i Norge d) hvor mye sollys og dagslys rødnebbternen opplever i løpet av et år. 2 Hvorfor er tre av ordene i teksten om rødnebbternen farget gule?

Skriv selv

Mål Å skrive om et dyr.

Hva er et avsnitt?

En tekst er delt inn i avsnitt, slik som i teksten om rødnebbternen. Hvert avsnitt skal handle om én ting. I teksten om rødnebbternen brukes det innrykk for å vise hvor avsnittene er. Du kan også bruke linjeskift, se faktaruten side 11. 19

Bør elevene få bestemme hvem de vil ha som lærere?

Håkon (12) – Det bør rektor bestemme, ellers blir det bare rot. Jeg er opptatt av at lærerne bryr seg, og at vi lærer det vi skal. Jeg har to lærere og er veldig fornøyd.

EM PL AR

Vi har spurt 5 elever på Smestad skole i Oslo. Tekst og foto: Terje Krogsrud Fjeld, Aftenposten Junior Si ;D

Casper (11) – Skolen bør bestemme, slik at vi får de lærerne som passer. Jeg tror det ville blitt kaos om vi skulle bestemme.

Marte (11) – Nei! Jeg tror fort vi kunne ha valgt feil, og det kunne fort blitt urettferdig for lærerne. Jeg tror at barn hadde valgt en kul lærer framfor en streng. Jeg vil ha en lærer som er både kul og streng.

Ingelin (11) – Det er best om skolen bestemmer, ellers vil det bli urettferdig. Hvis en lærer er veldig populær, kan det bli uenighet. Jeg er kjempefornøyd med lærerne mine.

20 • ARguMenteRe

Aleksander (11) – Det bør skolen bestemme. De velger de lærerne som passer og ikke nødvendigvis dem som bare er kule. Det viktigste er at vi lærer det vi skal.

EM PL AR

1 Er det noen saker som handler om skolen, som dere er opptatt av, og som dere kunne tenke dere å diskutere? Det kan for eksempel være hvor tidlig skolen skal starte om morgenen, hvilke leker dere skal få holde på med i friminuttene, eller hvor lange friminuttene skal være. Snakk sammen om dette, og noter ned de sakene du syns er mest interessante. 2 Les faktaruten sammen, og finn to andre eksempler på påstand og begrunnelse som har med skolen å gjøre.

Påstand: Her gir du uttrykk for en mening eller en faktaopplysning, gjerne med bare én setning: Rektor bør bestemme hvilke lærere elevene skal ha. Begrunnelse: Her begrunner du påstanden din med én eller flere setninger: Rektor kjenner lærerne best og kan sørge for at det blir mest rettferdig for alle.

Består alle svarene av påstand og begrunnelse?

Vurder teksten

Å begrunne en påstand

Skriv om en sak som angår elevene på skolen. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg ett av emnene dere diskuterte under oppgave 1, «Snakk sammen». 2 Lag et spørsmål om denne saken som du skal stille fem elever i klassen eller på skolen. 3 Spør på denne måten: a) Still spørsmålet ditt. b) Be om begrunnelse ved å stille spørsmålet: «Hvorfor mener du det?» 4 Skriv teksten etter modell fra «Bør elevene få bestemme hvem de vil ha som lærere?»: a) Bruk det spørsmålet du stilte medelevene, som overskrift. b) Innled med informasjon om hvor mange elever du har spurt, og hvilken skole de kommer fra. c) Skriv svarene på spørsmålene ved siden av elevenes navn. 5 Hvis du vil, kan du sette inn et foto eller en tegning av hver elev. Kanskje elevene vil tegne seg selv?

Studer teksten

Hvilket spørsmål er det som stilles i denne teksten? Hvem svarer på dette spørsmålet? Hva svarer de? Hvilke begrunnelser gir de for svarene sine?

Snakk sammen

1 2 3 4

Skriv selv

Mål Å begrunne påstander.

FIlM, Bok, SPIll elleR APP? BOK Hallo der nede Forfatter: Anna Fiske Hallo der nede handler om dyrelivet under jorden. Boka følger årstidene, og bildene viser insekter som graver huler og tunneler å bo i. Morsomme ting som dukker opp i boka, er tusenbeinet som strikker tusen strømper. Jeg anbefaler boka til andre, både store og små. Anbefalt av Tormod 10 år

BOK nora blir storesøster Forfatter: Bodil Vidnes-kopperud Boka er veldig fin og ikke så altfor lang. Man kommer rett inn i den og føler hvordan det er å få en søster eller bror. Man liksom gleder seg til å holde babyen. Anbefalt av Alexandra Nguyen 10 år

IN ER D R VU 22 • ARguMenteRe

SPILL SlY: Playstation 3 Sly er et et spill der man er forskjellige karakterer og drar ut på oppdrag. Man kan være Sly (en vaskebjørn), Bentley (en skilpadde) eller Murray (en flodhest). På oppdragene gjør man masse rart, og man kan klatre og må bruke hjernen. Jeg syns spillet er sykt bra. Spillet er på norsk, så det er enkelt å forstå for alle. Anbefalt av Tomine 12 år

EM PL AR

FILM til siste hinder Filmen handler om Ida, som er en av skolens kuleste jenter. Hun får sjokk når moren sier at de skal flytte til en gård i Nord-Norge. Der møter hun en gjeng jenter som aldri har hørt om sminke. Men de får Ida til å elske hester. Jeg liker filmen fordi den er morsom, spennende og handler om hester. Anbefalt av Ida 8 år

BOK lasseMajas detektivbyrå Forfatter: Martin Widmark og Helena Wilis LasseMajas detektivbyrå er en bok for dem som liker å lese mysterier. Den kan være litt skummel for de som er små, men for oss store er den bare morsom. Jeg anbefaler hele serien. Anbefalt av Ine Marie 10 år

SPILL Jetpack Joyride Det er et morsomt spill. Du skal fly med jetpack-en og ikke treffe laseren mens du løper. Du kan også finne eller vinne penger som kan brukes til å kjøpe ting. Anbefalt av Leo 8 år APP Wordfeud Wordfeud er en slags Scrabble, og man kan spille mot venner. Man trenger ikke spille det hele tida, man kan vente litt mellom hver runde. Det er ingen aldersgrense på Wordfeud. Man kan laste ned gratisversjon (da kommer det litt reklame nederst på skjermen). Eller man kan betale 16 kr for full versjon, altså uten reklame. Anbefalt av Simen 11 år

1 Hva er brukt som overskrifter på anmeldelsene? 2 Står vurderingene først eller sist? Hvor syns dere vurderingen skal stå? 3 Hvilken vurdering gir dere mest lyst til å låne eller kjøpe det som omtales? 4 Anbefal en bok, en film, et spill eller en app for hverandre.

1 Hvor i teksten er produktbeskrivelsen? 2 Hvor i teksten er vurderingen?

Studer teksten Vurder teksten

Skriv en anmeldelse av en bok, en film, et spill eller en app. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg deg et produkt å skrive om. 2 Beskriv produktet. 3 Tenk gjennom hvorfor du syns at andre skal låne, leie eller kjøpe akkurat det produktet. Skriv ned tre grunner til det. 4 Lag en tegning, eller finn et bilde av det du anmelder. 5 Lag en overskrift, og skriv anmeldelsen.

Snakk sammen

EM PL AR

1 Les gjennom tekstene. 2 Tekstene er som oftest satt sammen av tre deler: • overskrift • produktbeskrivelse: forfatteren beskriver boka, filmen, spillet eller appen. • vurdering: forfatteren vurderer og anbefaler boka, filmen, spillet eller appen. Marker i tekstene hvor de ulike delene er. Skriv svakt med blyant i boka.

Skriv selv

Mål Å skrive en anmeldelse.

EM PL AR

Fuglahus med pleksiglass

Om sommaren treng fuglane eit hus, slik at rovfuglen ikkje et dei små fuglane. I vår fuglekasse får småfuglane ein trygg oppvekst. Fuglekassen er utstyrt med pleksiglass, slik at du kan opne fronten og sjå inn til fugleungane. Du kan då følgje fuglane sin oppvekst utan å forstyrre dei. Dette gjer vårt fuglehus unikt.

Denne kan bestillast av Snekkarlaget på Granberget skule for kr 200 pr. stk.

24 • Argumentere

For bestilling, ring 527 385 eller send ein e-post til: snekkarlaget@kommune.no

Finn ut hva ordet «unikt» betyr. Hva er det som gjør dette fuglehuset unikt? Hvis dere skulle lage en bedrift, hva kunne dere solgt? Hvem kunne tenkes å kjøpe varen?

EM PL AR

1 2 3 4

Studer teksten

1 Består reklameannonsen din av overskrift, bilde og ord? 2 Har du beskrevet varen? 3 Har du forklart hva som er bra med varen?

Vurder teksten

Lag en reklame for en vare. Du må velge en vare som du skal lage selv. Reklamen skal ikke være på mer enn én side, og den skal bestå av både ord og bilde. Følg denne framgangsmåten: 1 Skriv en kort tekst der du både beskriver produktet og forklarer hva som er bra med det. 2 Lag en tegning av varen som viser hvordan den ser ut. 3 Lag en overskrift. 4 Sett de tre delene sammen til en reklame.

Snakk sammen

1 Hva er det første du fester øynene på når du ser denne reklamen? 2 Hvem står bak denne reklamen? 3 Hva prøver de å selge? 4 Hvem tror du vil kjøpe denne varen?

Skriv selv

Mål Å lage en reklame.

Reklame

• Hensikten med en reklame er å få noen til å kjøpe en vare. • Reklamen må passe for dem som kan tenkes å kjøpe varen. • En reklame består av både ord og bilder. • En reklame må ha informasjonen samlet på én side. 25

magesyren å ta knekken på rekveden. Men slik er det ikke med plasten. Den ødelegger til slutt innvollene til fuglene, og de dør.

Søppelberget vårt vokser og vokser. Mye av plasten havner i havet. Verdenshavene er fulle av plast som flyter rundt eller ligger på bunnen. Det fins ikke en avkrok i verdenshavene som ikke har hatt besøk av en plastpose eller to. Og for hvert andre eller tredje år blir det ti ganger verre.

EM PL AR

Plastsøppel i sjøen

I havet har det alltid funnes rekved og levende liv som var tilpasset et liv på og rundt rekveden. Mye av dette livet har flyttet over til plasten, som oppfører seg om lag som rekveden, men den går ikke sakte, men sikkert i oppløsning.

Fisk bor og gyter under plastsøppelet. Rurskjell bosetter seg på plastsøppelet og blir med rundt i havet. Siden plasten ikke går i oppløsning, er det ingen grenser for hvor langt den kan flyte med strømmene i havet. Det gjør at fisker og skjellsorter kan komme langt bort fra det naturlige hjemmet sitt og slik endre økosystemet der de havner. Det kan være farlig for de lokale fiske- og skjellsortene. Sjøfugl lever av småfisk og rurskjell. Når det kommer en plastdings flytende som er full av smakfulle rurskjell, er det fort gjort å sluke hele dingsen. Men som vi alle vet, er det farlig å spise plast, og det finner dessverre fuglene ut for sent. Ikke vet de hva plast er heller, og de er vant med å kunne hoste opp igjen rekveden rurskjellene sitter fast i. Om de ikke klarer det, så klarer

26 • Argumentere

Havskilpaddene liker godt å spise maneter, og en flytende plastpose likner jo litt på en manet der den flyter av gårde i vannet. Dessverre går det med havskilpaddene som med sjøfuglene. Plasten sitter fast i tarmene deres og tetter hele systemet, og de dør. Det første vi kan gjøre, er å slutte å bruke plastposer når vi handler inn mat. Flere byer i USA har forbudt bruken av plastposer i butikker. Bruk papirposer, eller ta med egen handlebag. Dette er ikke dumme råd. Dette er miljøvern i praksis – noe alle kan gjøre. Forbyr plastposer Los Angeles vil forby handleposer av plast og blir den største byen i USA som går til et slikt skritt. De rundt 7500 matbutikkene i USAs nest største by vil få seks måneder på seg til å slutte med plastposer, mens de minste butikkene får et år til å finne alternativer. – Dette er topp for miljøet, topp for framtida og topp for strendene og havet vårt, sier en politiker som har vært med på å bestemme det.

EM PL AR

1 Vet noen svaret på oppgave 2 under «Studer teksten»? Hvis ikke, spør læreren eller andre i klassen. 2 Les opp for hverandre de grunnene dere fant, under oppgave 4.

Bruk A5-ark: • Du får god oversikt over det du skal si. • Du finner raskere fram i teksten. • Du deler opp det du skal si, i biter, slik at du bare trenger å huske litt om gangen. Lim gjerne arkene på papp, slik at papiret ikke skjelver hvis du blir nervøs.

1 Har du fem bilder? 2 Er det et presentasjonsbilde som introduserer temaet, og et bilde som viser konklusjonen?

Vurder teksten

Tips til manus

Du skal lage en PowerPoint-framvisning med manus der du overbeviser dem som hører på, om at de må slutte å kjøpe plastposer i butikken. Følg denne framgangsmåten: 1 Finn et bilde eller lag en tegning som introduserer temaet. 2 Finn et bilde eller lag en tegning som skal oppsummere og gi uttrykk for din mening. 3 Finn et bilde eller lag en tegning som skal illustrere de tre grunnene til at plasten ikke skal flyte rundt omkring i havet. 4 Lag en presentasjon på fem sider. Du kan skrive litt på den første og siste siden dersom du vil. 5 Arbeid med manus til det du skal si, på denne måten: a) Skriv fem A5-ark med det du skal si, ett til hvert bilde. b) Øv tre ganger på det du skal si, og rett eventuelt i teksten. c) Lag et nytt manus på fem A5-ark med korte stikkord til det du skal si. d) Hold presentasjonen for en gruppe medelever. Bruk stikkordsmanuset.

Studer teksten

Hva handler disse tekstene om? Hva betyr ordet «rekved»? Hva er «rurskjell»? Hvor har de innført forbud mot plastposer i butikkene? Let i tekstene og finn minst tre grunner til at det ikke er bra at plasten flyter rundt omkring i havet. Noter dem ned.

Snakk sammen

1 2 3 4

Skriv selv

Mål Å argumentere mot bruk av plastposer.

Bruk så store bokstaver at du ser teksten tydelig, da kan du samtidig se på publikum. 27

Alf Prøysen: Da jeg var liten

EM PL AR

Her forteller vi den samme fortellingen på en annen måte. Noe av det som Alf Prøysen og broren hans likte minst, var å hente grankvist fra skogen. Men de måtte gjøre det, for man brukte veldig mye ved i gamle dager. Det var trekkfulle hus, og ingen hadde elektriske ovner og kokeplater og slikt, og da trengtes det mye ved, særlig om vinteren. Og den måtte de to brødrene skaffe. De måtte dra kvist fra skogen og ned i vedskjulet. De var så lei av denne evinnelige kvistdragingen at broren en dag fant på å lage en slags kjelke, og så fikk de tak i noen gamle bjeller. Bjellene ble festet til tømmene, og tømmene til kjelken, og så var den ene hest, og den andre satt på kvisthaugen på kjelken og styrte hesten. Etter det var det ingenting de to guttene heller ville enn å hente kvist i skogen når det var fin snø og godt føre. For de hadde gjort arbeidet til en lek.

Da Alf Prøysen vokste opp, måtte barna ofte hjelpe til i arbeidet. Her forteller han om hvordan de gjorde arbeidet om til en lek. «Noe av det vi likte minst, var å hente grankvist i skauen. Men vi måtte gjøre det, for vi brukte veldig mye ved i gamle dager. Det var trekkfulle hus, og ingen hadde elektriske ovner og kokeplater og slikt, og da gikk det mye ved, især om vinter’n. Og den skulle bror min og jeg skaffe. Vi skulle dra kvist fra skauen og ned i vedskjulet. Men så blei vi så veldig lei denne evinnelige kvistdrainga at bror min fant på å lage en rustning. Det er akkurat som to små kjelker med ei lenke mellom. Og den rustningen vår blei så fin! Så fikk vi tak i noen gamle bjeller. Det var noen små dombjeller, og dem festa vi til tømmene. Så var den ene hest da, og den andre satt på rustningen. Om vinter’n når det var fine veger og godt føre, så var det morsomste vi visste å hente kvist, fordi vi hadde fått med leiken i arbeidet.»

28 • FoRtelle

Når vi forteller, kan vi velge mellom to måter å fortelle på:

Jeg-fortelling: Vi er i rollen som hovedpersonen i fortellingen. Vi bruker pronomenet «jeg»: Det var en gang jeg skulle dra til byen alene, jeg hadde bare …

Hva i teksten viser at dette foregår i «gamle dager»?

Studer teksten Vurder teksten

Jeg-fortelling og tredjepersons fortelling

Skriv en fortelling om hvordan det var å vokse opp i «gamle dager». Følg denne framgangsmåten: 1 Forbered skrivingen: a) Velg en historie du vil skrive, enten en fra virkeligheten eller en du har diktet opp. b) Bestem om du skal lage en jeg-fortelling eller en tredjepersonsfortelling. c) Bestem om du skal bruke dialekt eller bokmål. 2 Skriv fortellingen.

Snakk sammen

1 Snakk sammen om svarene på oppgave 1–4 under «Studer teksten». 2 Hvilken måte å fortelle på likte dere best? 3 Hva er forskjellen på Prøysens barndom og deres barndom? 4 Fortell noe fra da foreldrene eller besteforeldrene deres var små.

Skriv selv

1 Les historiene. 2 Historien er fortalt på to forskjellige måter (les faktaruten). Hvem forteller historien i den første versjonen, og hvem forteller den i den andre versjonen? 3 Hva er forskjellen på språket i den første og den andre versjonen? 4 Hva mener du er «gamle dager»?

EM PL AR

Mål Å fortelle om gamle dager.

Tredjepersonsfortelling: Vi står utenfor og forteller om noen andre. Vi bruker navn og pronomen som «han» og «hun»: Det var en gang Kim skulle dra til byen alene, han hadde bare … 29

Vitser EM PL AR

Det var en gang en nordlending som var på besøk i Oslo for første gang. Han kjørte taxi, og taxisjåføren ville tøffe seg litt. Han sa til nordlendingen: – Nå kjører vi på den dama der, og styrte rett mot en dame før han svingte unna. – Å nei, jeg bomma visst, sa han. – Det gjør ikkje nokka, æ tok ho med bakdøra, svarte nordlendingen.

Og så var det mannen som krasjet i et tre. – Tre mot en er feigt, sa han.

Per: Hvorfor kaller du faren din for «kamera»? Ole: Hvorfor tror du? Det klikker for han hele tida.

Faren: Vet du hva genier spiser til frokost? Sønnen: Nei? Faren: Tenkte meg det.

30 • Fortelle

Det var to svensker som hadde hatt bilen på verksted. Nå skulle de sjekke om den var i orden. Sjåføren ba kameraten gå ut for å sjekke hvordan lysene virket. Først slo sjåføren på kjørelysene. – Funkar, ropte kameraten. Så slo han på ryggelyset. – Funkar, ropte kameraten. Så slo han på det ene blinklyset. – Funkar – funkar inte – funkar – funkar inte, ropte kameraten.

Det var en gang svensken, dansken og nordmannen som var på skogstur. Om kvelden satt de alle tre rundt et bål, og svensken sa: – Jeg har en bestefar som er så liten at han kan stå under et bord. Så sa dansken: – Jeg har en bestefar som er så liten at han kan stå under en stol. Plutselig begynte nordmannen å gråte, og dansken spurte hvorfor han gråt. Da sa nordmannen: – Bestefaren min er død. Svensken spurte hvorfor han døde. Da sa nordmannen: – Han falt ned fra stigen da han skulle plukke jordbær.

EM PL AR

IN VU

1 Hvilke kjennetegn på gode vitser passer på dine vitser? 2 Hvilke typer vitser har du skrevet?

Skriv selv

Skriv tre vitser, to vitser du kan, og en ny som du lager.

Vurder teksten

1 Fortell hverandre minst en vits hver. 2 Diskuter hvilke vitser som var morsomst av dem dere har lest og hørt til nå. 3 Sammenlikn listene deres over kjennetegn på en god vits. Lag en liste sammen. 4 Snakk om hvilke to vitser som var ordspillvitser. Kjenner dere til andre typer vitser? 5 Spør noen voksne hva som er deres favorittvitser.

Studer teksten

1 Les vitsene. Hvilken var morsomst? 2 Hva gjør en vits morsom? Fyll ut denne listen over kjennetegn på en god vits: a) En god vits har et overraskende poeng. b) En god vits … c) En god vits … 3 På denne siden er det to ordspillvitser. Hvilke to vitser er det?

Snakk sammen

Mål Å fortelle vitser.

Ordspill

Ordspill er en lek med ord der et ord eller et uttrykk kan bety flere ting: Har du hørt om fly kapteinen som var så glad i å fly at han tok helt av? Å ta av kan bety både å lette fra bakken, og å bli veldig begeistret. 31

EM PL AR KS SE G IN ER D R VU Denne tegneserien er hentet fra Norsk Barneblad. Du kan lese mer om bladet her: http://barneblad.no/

32 â&#x20AC;˘ Fortelle

EM PL AR

1 Snakk om svarene på oppgave 1–3 under «Studer teksten». 2 Hvordan kommer poenget fram bare ved bruk av bilder? 3 Snakk om episoder dere har opplevd, eller andre ting dere har lest om eller sett, som dere kan lage en tegneserie om.

Studer teksten

1 Hva blir vist i tegningene? 2 Hva blir fortalt i teksten? 3 Hvor kommer hovedpoenget i tegneserien?

Vurder teksten

Lag din egen tegneserie på seks–åtte ruter. Følg denne framgangsmåten: 1 Bestem deg for hva som skal være hovedpoenget i tegneserien. 2 Lag seks–åtte ruter på et A4–ark. 3 Lag tegninger i rutene. 4 Skriv inn tekst i tegneserien dersom du vil.

Snakk sammen

1 Les tegneserien. Prøv å formulere poenget i tegneserien med ord. 2 Hvor i tegneserien kommer poenget? 3 Hvordan viser tegneren oss hvordan barna i tegneserien har det?

Skriv selv

Mål Å fortelle i en tegneserie.

Poeng

I en humoristisk tegneserie finner vi poenget der det morsomme blir tydelig eller vi ser situasjonen på en ny måte. 33

EM PL AR

Fuglen som var for vakker til å arbeide

En dag kom en fremmed fugl til skogen. Det var en uvanlig stor og vakker fugl. Han slo seg ned blant de andre fuglene i krona på silkebomullstreet. – Jeg er den vakreste fuglen som noen gang har funnes i skogen, sa han. – Se på fjærene mine! Se, hvordan det skinner og glitrer i dem! De andre fuglene så. Jo da, fjærene til nykomlingen skinte i alle regnbuens farger! – Jeg er altfor vakker til å renne hit og dit på marka for å finne mat, holdt den vakre fram. – Jeg kan jo ikke skitne til de skinnende fjærene mine. Nå vil jeg ansette en stygg liten fugl som kan fange småkryp til meg. Jeg må ha tjue gresshopper om dagen. Da flakset en stygg liten fugl fram til han. – Min herre, sa han. – Jeg vil gjerne arbeide for Dem, men De må betale meg med fjær. En av de vakre fjærene Deres for hver gresshoppe. Er det en avtale?

34 • Fortelle

– Ja, svarte den vakre. Dag etter dag kom den flittige vesle fuglen med tjue feite gresshopper til den vakre. Og hver dag fikk han tjue fjær med hjem. Vakre fjær som skinte i alle regnbuens farger. Dagene ble til uker og måneder. Og til slutt kom den dagen da den vakre ga fra seg sin siste fjær. Samme dagen kom det en storm gjennom skogen. Den blåste den vakre ned fra grenen sin på silkebomullstreet. Han falt kast i kast nedover. Han kunne ikke flyge mer. Han datt rett i bakken. Og der lå han i søla og skrek på hjelp. Men ingen kom. Den stygge vesle fuglen hadde reist sin vei, kledd i alle sine vakre fjær. Fabel fra Afrika

EM PL AR

1 Hva mener dere vi kan lære av denne fabelen? 2 Hvis denne fabelen hadde vært norsk, hvilke fugler tror dere fabelen kunne handlet om? 3 Les to andre fabler sammen, og snakk om hva vi kan lære av dem.

Studer teksten

1 Handler fabelen din om et problem som blir løst? 2 Hva kan de som leser fabelen din, lære av den?

Vurder teksten

Skriv en fabel om at noen gjør noe klokt eller uklokt, noe riktig eller noe galt, slik at de som leser fabelen, kan lære noe. Du kan finne på en selv eller gjenfortelle en du har hørt. Fabelen skal ha dyr som hovedpersoner. Følg denne framgangsmåten: 1 Planlegg fabelen din ved å svare på spørsmålene: a) Hvilke dyr skal være med i fabelen din? b) Hva er dyrene uenige om? Hva er problemet for dyrene? c) Hvordan løses problemet? d) Hva skal den som leser fabelen, lære av den? 2 Skriv fabelen.

Snakk sammen

1 Hvor foregår handlingen i denne fabelen? 2 Hvilken av fuglene er smartest?

Skriv selv

Mål Å skrive en fabel.

Hva kjennetegner en fabel?

En fabel er en kort fortelling som inneholder en moral. Det betyr at den forteller noe om hvordan vi mennesker skal være mot hverandre. Hovedpersonene i fabler er ofte dyr som oppfører seg og tenker som mennesker. 35

Gåtedikt Katt

EM PL AR

Eit svevehopp gjennom lufta og så ligg du der igjen ein varm mjuk skinnfell over fanget mitt

lukkar dei gule augene dine og set motoren i gang endå vi ikkje skal nokon stad

Jet

Solfrid Sivertsen

Du ser det når kvelden er skyfri og fin, da spinn det ein ulltråd or stålhalen sin og rasar så fort over himmelblå sletter at lyden må brøle fordi han blir etter. Arnljot Eggen

Frøet Jeg ligger bare her og gror og drikker vann og spiser jord. Her er så varmt og mørkt og vått. Her er så fredelig og godt. I natt kom regnet lett på tå og banket ganske sakte på. Det hvisket til meg: Lille bror, en vakker dag blir du så stor at du kan løfte taket vekk. Og i en bitte liten sprekk vil hele verden åpne seg og sola smile ned til deg. Inger Hagerup

36 • Reflektere

EM PL AR

1 Snakk sammen om svarene på oppgave 1–3 under «Studer teksten». 2 Hvilket dikt tror dere er et figurdikt? 3 Hvilket dikt likte dere best? Forklar hvorfor dere mener det.

Studer teksten

Les faktaruten og svar på disse spørsmålene: 1 Tar det litt tid før leseren skjønner svaret på gåten? 2 Er det mulig å gjette hva det handler om? 3 Har diktet enderim eller er det satt opp som et figurdikt?

Vurder teksten

Skriv et gåtedikt som har rim eller er satt opp som et figurdikt. Følg denne framgangsmåten: 1 Velg noe å skrive et gåtedikt om. Det kan være noe i naturen, noe du har hjemme som du bruker nesten hver dag, noe du er svært glad i, eller noe annet du kommer på selv. 2 Skriv diktet. Husk at det enten skal ha rim eller være satt opp som et figurdikt. 3 Be en i klassen eller på gruppa om å lese diktet ditt.

Snakk sammen

1 Titlene på diktene er svaret på «gåtene». Skriv ned andre forslag til titler på diktene. 2 Hvem er det som forteller i de ulike diktene? 3 Finn ord som rimer. Se faktaruten side 5.

Skriv selv

Mål Å skrive et gåtedikt.

Gåtedikt

Et gåtedikt er en gåte i diktform. Den som leser et gåtedikt, må gjerne tenke seg litt om før han skjønner hva eller hvem diktet handler om. Men diktet må ikke være så vanskelig at leseren ikke klarer å løse gåten. 37

EM PL AR

dyret som blir så sint at det dør

Lemen er små dyr som lever vilt i naturen. De ser ut som korthårede marsvin eller litt store hamstere. De har skarpe, små tenner og blanke, svarte øyne. Vanligvis er de fredelige og fornøyde, men noen år blir det plutselig veldig mange lemen samtidig, og da går det galt.

Når det er lemenår – det er det vi kaller det når det er unormalt mange lemen samme år – så blir de stakkars dyrene veldig hissige. Når de er så mange, blir det vanskelig å finne mat, det er vanskelig å finne steder å bo og rovdyrene fråtser i hjelpeløse lemen som ikke har noe sted å gjemme seg. Derfor løper de rundt og blir mer og mer fortvilte, redde, sultne, slitne og hissige. Og møter du et lemen da, så vil den ikke bry seg om at du er hundre ganger større enn den.

38 • Reflektere

Sannsynligvis vil den sette seg ned, flekke tenner og frese til deg helt til den dør av utmattelse, bare fordi følelsene dens har gått helt bananas. Det er observert lemen som har stått ved et togspor og frest rasende på store tog, og bittesmå lemen som har forsøkt å skremme en elg. Når lemen blir så redde og sinte, så klarer de ikke å stoppe, og så blir de bare enda mer redde og sinte, og presser og freser, og putrer og koker helt til det sprekker masse blodkar oppi hjernen deres, og så dør de. Lemen er vanligvis ikke sinte. Når det er plass og mat til alle, er de fredelige og rolige små dyr. Det er bare når det er skikkelig krise at de blir sinte.

EM PL AR

1 Diskuter hva det betyr at følelsene til lemenene har gått «helt bananas»? 2 Fortell de andre på gruppa om en gang da følelsene dine gikk «helt bananas». 3 Snakk om hva som kan gjøre dere sinte, hvordan dere oppfører dere når dere er sinte, og hva som er lurt å gjøre for å bli mindre sint.

1 2

Har du fortalt om a) hva som gjorde deg sint b) hva du gjorde eller følte c) hvordan du vurderer måten du oppførte deg på Har du markert overgangen mellom avsnittene med linjeskift eller innrykk?

Studer teksten Vurder teksten

Skriv en tekst om en gang du var sint. Teksten skal ha tre avsnitt, og hvert avsnitt skal være på tre–fem setninger. Følg denne framgangsmåten: 1 Tenk på en gang du ble skikkelig sint, og lag et tankekart over hvorfor du ble sint, hva du gjorde, hva du følte, hva du sa, og hva du tenker om situasjonen nå. 2 I det første avsnittet i teksten skriver du om hvorfor du ble sint. 3 I det andre avsnittet skriver du om hva du gjorde, sa eller følte da du ble sint. 4 I det tredje avsnittet skal du vurdere om det du gjorde, var lurt eller ikke lurt. Kanskje du kunne gjort noe som var lurere?

Snakk sammen

1 Hvordan ser et lemen ut? 2 Hva er det som gjør at lemenet blir sint? 3 Hvordan oppfører et lemen seg når det blir sint?

Skriv selv

Mål Å reflektere over hvordan det er å være sint.

Dotrøbbel D otr trøbbel a avv A Arnljot rnljot G Grimstad rimstad

EM PL AR

Det snakkar vi ikkje om… Allt som A Alt soom lever, leeveer, ttreng renng re ng nnæring, ærin ær ing, in g, oogg vi m menneska e ne en nesk skaa er iikkje sk k je kk j nnoko o o ok uun nnnaata tak. k Etter k. Ett tter tte er aatt kr kkroppen rop opppe oppe penn vå vvårr ha harr te tteke ke opp opp det det et vvii tr ren e g unnatak. treng og kkan og an nnytte, ytte yt te,, må vi te vi kvitte kvitititte kv te ooss ss med med avfallet. avffal a le let. t. Vi Vi går g r på gå p do. do. De D enn nnee gj gjer erni erni ning ngaa har ng h r fått ha fåått mange man ange ge namn, nam amn, n og n, og namnet n mn na m et varierer var arie iere ie reer Denne gjerninga fråå landsdel fr land la n sddel e til till landsdel, lan ands d de ds d l,l frå frå bygd byg ygdd til tiil by bygd gd. De gd Dett ei eine ne namnet ne nam amne neet bygd. er iikkje er kkje kk je sstyggare tygg ty ggar gg aree elle ar eeller lleer na are eenn nn ddet et aandre. ndre nd ree. nare

f m fa mililien e . Men en M n vi Me vi veit veiit at før før utedo uteedo o med med familien. b n be nkk vvart a t la ar aga ga,, va ar de d nnok ok sl slik ik hher er ttiliill er benk laga, var dett no land la ndss at nd at ffolk olkk ”gjorde ol ”gjo ”g jo ord de frå frå seg” seg” g bak baakk ei ei lands tuue eller e le el lerr på at at mark. maark m rk.. Det D t var De vaar ikkje ikkkj kjee tue noko ssærsyn, æ sy ær syn, n d n, et.. et noko det. O dei dei ei rrike, ike, ik e, riddarane, e, rid idda dara da raane ne,, ad adel e en o el Om adelen ogg kong kon ko ngane ve ngan veit it vvii ein ein del. deel. V hø øyr yrer er o m kongane Vii høyrer om s or rikdom st rikkdo dom m og og m ykkje pprakt rakkt ra kt o sstas, as, as stor mykje ogg st pary pa rykk ry kkar kk ar o pparfyme, rfym rf yme, ym e, m en no gsåå de gs deii parykkar ogg pa men også rike ri ke måtte måt åtte tee gå gå på d o. D o. e ssat ei a iikkje at kkkjee bbak kkje ak rike do. Dei e tue, tue ue,, men men hadde hadd ha ddee spesielle dd spes sp esie es iellllle ie lle dostolar dost do s ol st olar ei inna in nadø na dø ørrss. Det Det var var si ssikkert k er kk e t tu tung ngg o innadørs. ogg ek k kel ke l lu lukt u k kt t i d e ei  n e husa hu s sa d e en n g o on g n. ge n. ekkel dei ne den gongen. P rf Pa rfym ymee vart ym vartt nnok okk bbrukt rukkt ru kt ttilil å dempe dem empe pee Parfyme sttyg yggg lu lukt kt.. kt stygg lukt. Ridd Ri ddar dd a an ar anee og kkongane onga on g ne bbygde ga ygde yg de sseg egg Riddarane borg bo r err. De rg Deii vi vill llllee sikre sikr si krre rikdom rikd ri kdom kd om og og borger. ville eige ei g do ge dom, m d m, iffor o måtte måt åtte t dei te deeii bbyggje yggj yg gjee sl gj likk eigedom, difor slik a det det var var a llett ettt å fo et fors rsva rs vare va ree sseg. egg. Det Det va vvarr at forsvare uttry rygg g ge ti gge tide deer me med d lo llovløyse, vløy vl øyse øy see, ogg eeit i it utrygge tider m nn me nnes eske es kelililivv var ke var ikkje ikkj ik kjee mykje kj mykj my kjee verdt. kj verd ve r t. rd t. menneskeliv K rl Ko rlei e s or ei o dnaa de dn d segg me m d Korleis ordna deii se med avvfa fallllsp sp plaasss og og do til tiill dømes døm ømes es i ei ei borg borgg på på avfallsplass 12 200 0 -t - al alet et?? I ei borg et bor orgg bu budd dd de de et ma m angge 1200-talet? budde det mange m nn me nnes esske ke,, så bborga o ga m or åtte åt te hhaa ti tilg lggan angg på menneske, måtte tilgang vatn o m att ti ttill al alle lee. Mu Mura rane ra n kkunne ne un nne ne vvere ere er ere vatn ogg ma mat alle. Murane opp ti till sju sju meter mete me terr tjukke, te tjuk tj ukke uk ke,, ogg det ke det var var opp sm må vi vind ndau nd auge au gee, så det dett vart var a t tu tung ng luft luf uftt og små vindauge, lite ljos. ljo jos. s. Og Og so som m alltid: allt al ltid lt i : Her id Heer inne innne måtte måtte åttee åt lite

Vi bur Vi bur i eit eit it lland and me an m med ed ei eit go eit ggodt odt dt uutbygt tbyg tb byg ygtt sani sa ani nitæ itæ tærs rrsys rs yste ys stem tteem m,, o rru at at i dag dag sanitærsystem, ogg eeg vvilill ttru harr me ha m stt aalle llllee heimar heim he im mar i landet lan ndeet vårt vårt mest vvassklosett va ssskl sskl klos o et os ettt in nne ne,, i eit e t eige ei eige rom rom i hhuset. uset uset et.. inne, Kloa Kl oaakk kkne neetttet er n er godt godtt utbygt utb t yg ygtt i by by o Kloakknettet ogg bygd by g . Det gd Dett sk De all vvii ve vere re gglade laade de ffor. o . Det or D t er De bygd. skal ikkj ik kjee så llenge kj enge en ge ssidan idan id an nd ett te t vvart artt va ar vvanleg. n eg nl e . ikkje dette Mang Ma n e av o ng sss ssom om m eerr fr fråå by bygd gden gd enee, en e, sskal kall ka Mange oss bygdene, eg vvåge ågee å skri åg sk krive ve:: so ve som m er fødde fød ø de før før 1950, 195 950, 0, skrive: err vane van a e me med d ut ted e o. Doet Doeet hadde hadd ha hadd ddee ein en ei utedo. benk be nkk m ed d ppasseleg asse as sele se leeg st stor ortt ho or hhol oll i,, o de t det med stort ogg de varr of va ofte t bbygt te ygg t i sa amb m an and d me ed fj ffjøsen. øsen øs een n. samband med Va a r d do e et t s t to rt t , kunn ku n n e benk be nken nk en n h a både bå Var doet stort, kunne benken ha de to o tree ho hol,l, ing ngen ng en vvar arr bblyg lygg fo ly forr å de dele llee ogg tr ingen rom ro m med m d ei me eire re.. I by re byan anee va an varr de dett fo olkk eire. byane folk so om hadde h dd ha ddee ssi itt t t aarbeid rbeeid rb eid so som m do d -ssta tamp m mp som sitt do-stamphent he n aarrar. nt arr. Vi V fforstår orrst s år at at dette dett de ttee var tt v r ei va eeitt hentarar. vviktig vi ktig kt ig og og nø nødv dven dv endi en digg ar di arbe beid be id d. nødvendig arbeid. Før kunstgjødsla kuns ku nstg ns tgjø tg jøds jø dsla ds la kkom, o , va om varr Før menn me n es nn e ke kele legg av le avfø føri fø r ng ri n eein in rressurs esssu urs ssom om menneskeleg avføring vart va r t nnytta rt ytta yt taa i ååkrane. kran kr ane. an e U e. tedo te doen do en n hhadde adde ad dee Utedoen ma ang n e na namn mn:: dass, mn dass da sss, do d vesl sleh sl ehus eh us,, us mange namn: do,, ve veslehus, hj jarr te tero rome ro met, me t løy t, øynd øy nd dom omen e o en id dar are. e. hjarteromet, løyndomen ogg såå vvidare. U Ut eed do var var ei e rreinsleg e ns ei nsle legg og le o ggrei reei or ordn d in dn ing, g, Utedo ordning, o vi og vi ser seer at mange man ange ge stader sta tade der i ve der vverda erd da er e d et det vanl va nleg nl egg den den d ag i d ag.. ag vanleg dag dag.

Arnljot A Ar rnl n jo jott Grimstad, G im Gr mst stad ad ad, d , pensjonert pe pens enssjo j ne n rtt rektor, rek ekto tor, to r, Gurskøy Gur ursk skø sk øy øy

Fint Fi nt folk follk me med ed do dost dostolar stol st o ar ol a I so soga ga står stå t r det det lite lil te t om om den den vanlege vaanl nleg egee eg

16 1 6

40 • Reflektere

menn m me enn nnes eska es ka ggåå på p d o V o. kkan n le lett ett ttenkje e kj en ke menneska do. Vii ka os ss at a det dett i alle allllee rom ro om va varr ei innestengd inn nnes este este teng nggd oss lukt lu ukt kt.. Me enn n esska ssveitta, veeittta ta, då ssom om nno, o o, lukt. Menneska men me n å ku kunn nnee va nn vask skke se segg va varr ik ikkj ke kj kunne vaske ikkje ak akku kku kurra rat en rat eenkelt. nke kelt ke ltt . Ogg kkvar lt. varr gj va gjor orde or de d eii aavv akkurat gjorde dei avfø av føri fø r ngga til ri t l alle? ti alle al le?? So le SSomme omm mm me by bbygde gdee ei gd it ei eeige ige g ge avføringa eit tå årn r , le enggst vvekke ekkke ke ffrå råå d er d ei o pphe pp held he ld dt tårn, lengst der dei oppheldt segg mest. se mest me s . De st D ka allllaa de et ”l ””løyndomen”. ”løy løy ø nd ndom omen om en”. en ”. Deii kall kalla det Andr An dree st dr tad ader er vvart artt det ar deet la laga gaa eein inn kkloakk, lo oak akk, k,, Andre stader eeinn oppsamlingsstad ei o psam op pssam mliling ngss ng ssta ss ttaad mi m idt d i bbygningen. dt y ni yg ning ngen en. en midt Stad St ad den n, do oeett , va varr n no ok lø løyn ynd yn d fo forr sy syne neet, t, Staden, doet, nok løynd synet, men me n lu lukt ktaa måtte kt mått må ttee bli tt b i meir bl meeirr enn enn tydeleg. tyd ydel eleg eg.. eg lukta

Ei ffælsleg ælsl æl s eg sl g ulukke ulu lukk kke kk ke Vii kjenner V kje jenn nner nn er ssoga er ogaa om og m den den ttyskyskys kro ome mers rskee kkeisaren rske eisa ei sare sa are r n og o kkrossfararen ross ro sssfaarraare r n romerske FFredrik Fr ed dri rikk Barbarossa B arb Ba Barb rbar aros ar ossa os sa som som levde levvde og og re egjer gjjer e te på på 1200-talet. 1200 12 0 -t 00 -tal a et al et.. Som Som keisar keeis isar a ar regjerte kall ka l a han h n saman ha sama sa man ma n til til riksdag riks ri riks ksda dagg i slottet da slot sl otte ot tett te kalla i Er r fu furt rtt . Utse rt. U Ut tsend ndin nd innga gane ne,, fyrstar ne fyrs fy rrssta t r og o Erfurt. Utsendingane, ridd ri ddar dd arrar a ffrå råå hheile e lee riket, ei rik i et et,, møttest m tt mø t es estt til t il ti riddarar rrådslaging rå åds dsla ds laagi ging ng o avgj gjjer erd d i vi vikt kttigge sa ssaker. ake kerr. ke ogg av avgjerd viktige Møta Mø ta vvart artt ha ar hald dne n i ffestsalen ests es tsal ts alen al en i sslottet, lott lo ttet tt et, et haldne fforr der fo der fekk f kk den fe den en sstore tto ore fforsamlinga orsaml or saaml m innga plas pl ass. as s. M en uutsendingane en tssen tsen endi ding di ngan ng anee sat an saat i ei einn plass. Men grue gr ueele uele legg st t an ank, k ffor k, or kloakken, or klo oak akke kkeen, oppsamla opp ppsa saml sa mlaa ml grueleg stank, ggjennom gj e no en om lang lang ttid, la id,, låg id låg rett rett t under und der ggolvet. go olv lvet et.. Go et Golv lvbj lv bjel bj elka el kaane ne,, so som m ha hadd ddee vo dd vore re Golvbjelkane, hadde utse ut sett se ttee for tt for fukt fo fu ukt og og gassar gass ga ssar ss ar i mange man ange g år, ge år, r utsette

112 11 2

EM PL AR KS SE G IN ER

tolde told to olde ld de ik ikkje kkj kjee tr ttrykket r yk ryk ykke kett av ke a aalle lllllee me menn menneska nnnes eska ka i sa sale len, le n d n, ei bbrotna. ro otn t a. a . SSoga ogaa fo og fort rtel rt el aatt åt åtte te salen, dei fortel fy fyrs yrsta tarr, r, hhundre u dr un dree ri idd ddar arar arar ar, ei m en ngd g fyrstar, riddarar, mengd me ed ad del elsm sm menn enn og aandre en ndre nd re o mkom mk om med adelsmenn omkom nnede ne de i den den ffæle ælee kl æl kloa oakk oa kk gr kkgr grav ava. av a . EEin inn kkan an an kloakkgrava. ik kkj kjee gr reie eie å te ei ttenkje nkkje ppåå de et. M en kkeisar eisa ei sarr sa ikkje greie det. Men Fred Fr ed edri driik redda redd re ddaa livet, lilive vet, ve t, han han an hoppa hop oppa pa opp opp i Fredrik eitt vi ei vvindauge ndau nd au ugee som som han han sseinare eina ei nare na re sleppte slepp leepp ppte te se eg ned ned fr rå. å seg frå. latt m e nnemne: eg emne em ne:: Fr ne Fred ed dri rikk Og lat meg Fredrik Barb Ba rbar rb aros ar o sa (Raudskjegg) os (Ra Raud u sk ud skje jeegg) g g) var gg vaar med m d i de me et Barbarossa det tr tred red dje kkrosstoget, ross ro ssto to oge get, t m t, en hhan en an kkom om m iikkje k je kk tredje men fram fr am til tili JJerusalem, erus er usal us allem m, fo forr han han dr d ruk ukna naa d drukna dåå ha an sk kul ulle le symje sym ymje je over oveer ei elv elv i Tyrkia Tyr yrki kiaa i ki han skulle 11 190 9 0. 90. 1190.

Smitte S Sm mit itte it te o og g sjukdom s uk sj ukdo dom do m Menneska M Me enn nnes eska es ka vvisste issst isst stee ik ikkj ikkje kjje at at smitte smi mitt ttee tt

113 11 3

og ssjukdom og jjukd ju kd kdom kd dom om sspreidde prei pr rei eidd idd dde d de seg s g gjennom se gjen ggj jjen enno en nom no m d dr rik ikkke keva v tnnet va et.. Of Ofte te vvar a sstaden ar tade ta den de n de derr fo folk lk drikkevatnet. ”gjo ”g jord jo rdee fr rd fråå seg” se eg” g”,, på eein in sslik liik pl plas asss at as a ”gjorde seg”, plass de et ur urei eiina d rikk ri k ev kk evas asssk skje kje jeld lda. a. SStore tore to re o det ureina drikkevasskjelda. ogg dø døye øye y leege g epidemiar epi p de d mi miar ar kan kan a ha ha si si kjelde kjeld jeelld de døyelege i akkurat akku ak kura ku ratt de ra dett ttee. tt e. I London Lon o do don n va vvarr de dett ei ein n dette. brøn br ønn øn n på 1185085085 0- o 60-t -tt al a et et som som var var a brønn ogg 60 60-talet kjel kj e de ttilil eeire el irre kolera-epedemiar. ire kole ko lera le ra-e ra -epe -e peede demi m ar mi a. kjelde Lege Le gen ge n John John Snow Sno now w så sågg sa ssamanhengen, m nh ma nhen e gen, en geen,, Legen og vville ille stengje ille steeng ngje jee brønnen. brø rønn n en nn e . Dei Dei styrande styr st yran yr ande an de tr rud udde de iikkje kkkje j aatt det d t var de var noka nokaa løysing løy øysi s ng si trudde p pproblemet. på rob ro blem blem bl met et. Men Men et ette t r ei te ire store sto tore re etter eire kole ko leera ra-e -epe -e pede pe deemi miar a i bbyen ar yen ye n va artt bbrønnen rønn rø nnen nn e en kolera-epedemiar vart en nde dele leg stengd leg sten st en ngd i 1867. 186 67. endeleg Hait Ha iitti va vart rtt i 22010 010 01 0 rå råka ka aavv jo jord rdsk rd skje sk jelv je lv,, ogg lv Haiti jordskjelv, hovu ho v ds vu dsta tad ta den Po den de Port r t-a rt -aauu Pr Prin innce ce vvart artt la ar lagd agd hovudstaden Port-au-Prince i ru rruinar. ruin uin i ar a . St SStore orre te tteltleirar lttleeirar irrarr vvart art ar rtt se ssette sett ttee opp tt opp forr dei fo d i som de som overlevde over ov errle levd vde skjelvet, vd vde skje sk j lv je lvet et,, og det et det

vart va r t sstraks trak tr akss by ak bygt gt llatrinar, atri at rina ri nar, na r,, d dvs. vs.. do. vs do. Li do Like Likevel kev ke eve v l vel ve vart va rt d rt rikk ri kkev kk evat ev atn at n ur uureina, rei eina ei naa, og o eein inn kkolerao er ol era raa adrikkevatn eped ep edem ed e i br em rau autt ut ut.. epedemi braut Kole Ko lera le raa eerr ein ein lilivstrugande ivs vstr trug tr ugan ug ande an de m agge- o Kolera mageogg tarm ta rm msj sjuk ukdo uk do om. m D e ssom en om eerr sm mit itta ta,, tarmsjukdom. Den smitta, fåår kr får kkraftig afti af t g di ti diar aré, ar é, o med d de det et st stor ortt or diaré, ogg me stort væ æsk sket etaap et ap Me ap. en he held ld digg vi vis, s,, ffår år ppasienten a ie as ient nten en i væsketap. Men heldigvis, segg væske se væsk væ skee innan sk inna in nan na n ei eeitt dø døg øgn gn,, bl bblir ir hhan an o f as ft astt døgn, oftast berg be rgga. a Reint Rei e nt vatn vat atn n er er gull gul ulll verdt! verd ve rd dt! t berga. Leng Le ngee viss ng vi iss sste te eein i ikkje in ikk kkje je at at det det var var Lenge visste ei in sa ssamanheng ama m nhhen ma eng mellom melllllom drikkevatn me dri r kk kkev evat ev atnn og at ein sm mit itte te/s te /sju /s j kd ju k om om.. I dag dag veit veit vi vi det, det, og og smitte/sjukdom. v veit vi vei vei e t at noko eit nok oko o så enkelt enk nkel eltt som el som å vaske vask va skke seg på hendene, seg se hen ende dene de ne,, me ne mell lllom aanna nnaa et nn ette terr te mellom etter do-b do -bes -b essøk øk,, ka kan n hi hhindre nd dre ssmitte mitt mi ttee og d tt erme er med me d do-besøk, dermed sjuk sj ukdo uk dom. do m m. sjukdom.

EM PL AR

1 Har noen av dere brukt utedo? Fortell om hvordan det var. 2 I dag har vi mange ting som ikke fantes for hundre år siden. Snakk sammen om hvilke ting det er. 3 Hvordan har de nye tingene gjort livet vårt lettere?

VU 42 • Reflektere

1 2

Sjekk at de tre avsnittene dine handler om a) hva man bruker tingen til b) hva man gjorde før tingen ble oppfunnet c) hvordan du kunne klart deg uten tingen Har du markert overgangen mellom avsnittene med linjeskift?

Vurder teksten

Skriv en tekst på tre avsnitt om en ting som vi tar som en selvfølge i dag, men som ikke fantes for cirka hundre år siden. Les faktarutene på sidene 11, 19 og 45, og følg denne framgangsmåten: 1 I det første avsnittet presenterer du tingen: Hva er det, og hva bruker vi den til? 2 I det andre avsnittet skriver du om hvordan du tror livet for hundre år siden var uten denne tingen. Mangler du informasjon om dette, kan du lete på biblioteket eller Internett, eller snakke med en voksen. 3 I det tredje avsnittet skal du skrive om hvordan livet ditt hadde vært uten denne tingen.

Studer teksten

Hvordan var doene i første del av 1900-tallet? Hvordan var doene til rike folk på 1200-tallet? Hva tror du fattige folk gjorde? Er det noen situasjoner i dag der vi må bruke utedo?

Snakk sammen

1 2 3 4

Skriv selv

Mål Å reflektere over forskjeller mellom før og nå.

EM PL AR

Norway Cup

EM PL AR

Norway Cup

Jeg var på Norway Cup i år. Jeg er keeper. I den første kampen så ikke dommeren at en motspiller sparket ballen ut av hendene mine og rett i mål, og da tapte vi. Det skjedde faktisk to ganger. Laglederen klaget på det, og det kostet 500 kroner. Men vi fikk ikke medhold. Da hadde vi fått tilbake de 500 kronene, så for Norway Cup lønner det seg ikke å gi medhold. Ja, ja, slik ble nå det. Men ellers var det kjempekult. Masse fine gutter og mye skøy. Jeg traff masse nye folk som jeg har kontakt med på Facebook. Slikt er artig. Det var rett og slett kjempegøy å være der, selv om det med dommeren var litt surt. Vi skal jammen være med neste år også.

44 • ReFlekteRe

Fotballfrøken

EM PL AR

Skriv selv

1 Hvor i teksten har du fortalt om det som var bra? 2 Hvor i teksten har du fortalt om det som var dumt? 3 Stemmer oppsummeringen med det du sier i resten av teksten?

Skriv en tekst på fire avsnitt om noe du har opplevd. Følg denne framgangsmåten: 1 I det første avsnittet forteller du hvor du var, og hva du gjorde der. 2 I det andre avsnittet forteller du om noe som var dumt, og hvorfor det var dumt. 3 I det tredje avsnittet forteller du om noe som var bra, og hvorfor du syntes det var bra. 4 I det fjerde avsnittet oppsummerer du hva du syns om opplevelsen.

Vurder teksten

1 Sammenlikn hvordan dere har delt inn teksten i fire. 2 Har dere opplevd noe liknende som Fotballfrøken noen gang? Fortell det til de andre. 3 Snakk om hva som var bra, og hva som var dumt i de situasjonene dere har fortalt om.

Studer teksten

1 Hvor har Fotballfrøken vært? 2 Hva har Fotballfrøken opplevd? 3 Hva syns Fotballfrøken var bra med det hun har opplevd, og hva syns hun var dumt? 4 Del inn teksten i fire deler på denne måten: • innledning • det som var dumt med opplevelsen • det som var fint med opplevelsen • avslutning

Snakk sammen

Mål Å reflektere over en opplevelse.

Fem skrivemåter I denne boka har du øvd på fem ulike skrivemåter. På dette oppslaget ser du et eksempel på hver av skrivemåtene i fem ulike tekster om ett og samme tema, nemlig Pompeii.

Hva er Pompeii? Pompeii var en romersk by like ved vulkanen Vesuv. Vesuv hadde et stort utbrudd i år 79 og begravde byen og mange mennesker i aske og jord. På siste halvdel av 1800-tallet begynte utgravingen av Pompeii, og da fant man ut at asken hadde laget avstøpninger som sementkapsler rundt mennesker og dyr slik at man kunne lage gipsformer av dem.

Nå er nesten hele Pompeii gravd fram, og du kan besøke byen og gå omkring i gatene. Hvor ligger Pompeii? Pompeii ligger 23 km kilometer sør for byen Napoli ved utløpet til Sarno.

EM PL AR

Om Pompeii

Milano Venezia Genova Rimini Firenze Elba

ITALIA ROMA

Sardinia

Napoli

Pompeii Salerno

Bari

Palermo Sicilia

Cagliari

Den romerske byen Pompeii Før vulkanutbruddet 24. august år 79 var Pompeii en typisk romersk by. Det gikk en bymur rundt hele byen som beskyttelse mot ytre fiender. Det var bolighus, butikker og ulike typer verksteder, men også offentlige bygninger som tempel for ulike romerske guder, teater, amfiteater med gladiatorkamper, idrettsarena, offentlig bad og møteplassen Forum. Forum var en stor åpen plass der man møttes for å diskutere saker, men også for å selge varer, det som i mange norske byer blir kalt torget.

Hvordan komme seg til Pompeii? Fra Roma kan du ta tog, leie bil eller bli med på en av de daglige bussavgangene som turistbyråene arrangerer. Å argumentere I tekster der du argumenterer, kommer du fram med meningen din, som du begrunner. Å informere Et argument I tekster der du informerer, består derfor må du skrive på en slik måte at både av en leseren enkelt kan hente ut viktig påstand og informasjon fra teksten, for eksempel begrunnelved å bruke underoverskrifter, sen for påkorte avsnitt og illustrasjoner. standen. Informasjonstekster er ofte Et viktig saklige. De handler først og fremst om saken, og ikke om tanker og følelser.

Å beskrive I tekster der du beskriver, formidler og forklarer du kunnskap om verden. Når du oppsummerer noe du har lært i et fag, eller når du skildrer en arbeidsprosess, beskriver du. Beskrivende tekster kan være deler av nesten alle andre typer tekster.

EM PL AR

Plinius den yngre forteller fra vulkanutbruddet i Pompeii «Min onkel Plinius, som bodde like ved Pompeii, så plutselig en underlig sky på himmelen. Han beskrev skyen slik: «Skyen kan best beskrives som et luftbilde av et pinjetre. I det skyen steg rett opp med en høy stamme, bredte den seg ut med grenene. I det ene øyeblikket var den hvit, så skitten og flekkete ettersom den førte jord eller aske med seg opp.» Da Plinius så skyen, ble han nysgjerrig og dro ut i båten for å se hva som hendte. Han hørte folk som ropte om hjelp fra land, men selv om han ville, kom han ikke i land, for i sjøen lå aske, lava, knekte skipsmaster og andre vrakrester og fløt. I tillegg var havet vilt og opprørt. Han seilte i land hos en venn mye lenger sør. Men da han våknet neste morgen, ristet huset, og døren var stengt av et askelag som hadde falt ned i løpet av natten, og Plinius var syk. Slavene bar han ned til stranden, og der døde han, trolig av røykforgiftning.»

Ta vare på Pompeii! I flere år har dårlig vedlikehold av Pompeii ført til at byen er i ferd med å bli ødelagt. Selv om Italias økonomi er veldig dårlig for tiden, bør de bruke penger på å vedlikeholde denne turistattraksjonen. For det første slutter turistene å komme, og da mister Italia inntekter. Turistene i Pompeii har vanligvis bidratt med 160 kr hver i året, og dette er penger som Italia trenger. For det andre står Pompeii på Unescos verdensarvliste. Det betyr at Italia har et særskilt ansvar overfor verdenssamfunnet når det gjelder å ta vare på den unike romerske byen. Og for det tredje er gamle bygninger og spor etter samfunn en viktig del av vår kulturarv. De forteller om hvordan folk levde før i tiden, hva de drev på med og hvilke redskaper og materialer de brukte. Dette er tre gode grunner til at Italia bør prioritere å ta vare på vulkanbyen Pompeii.

1. juli 2013: Pompeii-besøk I dag dro hele familien til et utrolig spennende sted som heter Pompeii. Det var som å være i en tidsmaskin og gå inn i fortiden, inn i romertiden. De har gravd fram byen fra lavaasken, og gater og hus formål med å er nokså godt bevart. Det første argumentere er som møtte oss, var et skilt om å overtale andre at vi ikke måtte mate eller om noe, og Å fortelle klappe hundene. Er det derfor må du I tekster der du fremdeles rabies i tenke på hvilforteller, lager du Italia, tenkte jeg, ke argumensammenheng ved å organisere eller vil de ha ter andre teksten i tidsrekkefølge. Du kan oss til å leve kan ha, og fortelle om virkelige hendelser, oss inn i prøve å armen du kan også dikte eventyr, eller gumenfortellingen din kan være en tere mot blanding av sann og oppdiktet. dette.

Å reflektere I tekster der du reflekterer, tester du ut tanker og ideer. Du gjør det for eksempel i dagboka di eller på bloggen din når du ikke bare forteller hva som skjedde, men i tillegg uttrykker tanker omkring hendelsene. Du gjør det også når du prøver å forstå noe ved å kombinere ulike kunnskaper og erfaringer mens du skriver.

hvordan det var i romertiden? Det er best å holde seg unna uansett. Og så vandret vi inn i romertiden. Vi fikk gå inn i husene, se hvor romerne spiste, se hva slags spill barna spilte. Jeg forestilte meg hvordan det var å sitte med noen venner og spille spill i badene med masse voksne, dampende, folk omkring. Og hvordan det var på amfiteatret der gladiatorene sloss og kjempet for livet, enten mot hverandre eller mot ville dyr. Det endte som regel med at slavene slepte ut et lik! Tenk at det var underholdning for voksne og barn!

EM PL AR

Illustrasjoner RAStudio/Shutterstock (kjøleskap), Petrovic Igor/Shutterstock (poter), Kvitka/Shutterstock (isbjørn), 4, Vibeke Korsnes www.vibekekorsnes.com 6, Matprat/Synøve Dreyer (ø), PerseoMedusa/Shutterstock (m), Liv Fries- Larsen/ Shutterstock (n) 8, Sofiaworld/Shutterstock 10, John T Takai/Shutterstock 12, www.trondheim.kommune.no: «Biblioteket» 14, Matthew Williams-Ellis/ Shutterstock (v), andrej pol/Shutterstock (h) 16, Ole Jørgen Liodden 18, Aftenposten Junior 20, Cappelen Damm AS 22, Hanne Solem 24, Stephane Bidouze/Shutterstock 26, teslacoil, sxc.hu 28, abdulsatarid/Shutterstock (ø), mzacha, sxc.hu (m), Callahan/Shutterstock (n), 30, Jorunn Hanto-Haugse / Norsk Barneblad 32, jctabb/Shutterstock 34, Erlend Haarberg / NN / Samfoto 38, Norsk Barneblad 40-41, Norway Cup/Palmqvist 43, Shutterstock/Guillermo Pis Gonzalez (foto), Shutterstock/pavalena (kart) 46, Shutterstock/JeniFoto 47.

Tekstkilder Aftenposten Junior: «Bør elevene få bestemme?», «Forbyr plastposer», «Sjøfolk vinner kampen mot sjørøverne», «Film, bok, spill eller app?» Egge, Odd-Erik: «Fuglahus med pleksiglass» Grimstad, Arnljot: «Det snakkar vi ikkje om …», Norsk Barneblad, 2011 Hagerup, Inger: «Frøet», oppr. trykket i Thorbjørn Egners Småskolens lesebøker 3, 1955 Hanto-Haugse, Jorunn: «Bli med pappa på jobb-dagen», Norsk Barneblad, 2012 Liodden, Ole Jørgen: «Ekstremt flyvedyktig – og ganske hissig» Micaelsen, Vera: «Lemen – dyret som blir så sint at det dør», Å klemme fingeren i døra, Kagge forlag, 2011 Norsk Barneblad: «Norway Cup». Oversatt fra nynorsk. nysgjerrigper.no / Øystein N. Øksenvåg: «Verdens største språk». Bearbeidet etter avtale. Prøysen, Alf: Utdrag fra Da jeg var liten, Gyldendal Tiden, 2002 Rise-Lynum, Nana: «Plastsøppel i sjøen», Norsk Barneblad, 2012 Silverstein, Shel: «Isbjørn i vårt kjøleskap», Den store dikt- og regleboka, Aschehoug forlag, 2008 Sivertsen, Solfrid: «Katt», Diktboka, Cappelen forlag 2006 www.trondheim.kommune.no/folkebiblioteket: «Biblioteket»

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfore erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.