Oppgavene og aktivitetene i bøkene er varierte og legger opp til at elevene skal diskutere, undersøke, samarbeide, fundere, lage, lese, tegne og skrive. Spire samfunnsfag kan brukes sammen med – eller uavhengig av – Spire naturfag-serien.
Spire 3
EM PL
Spire er en serie arbeidsbøker i samfunnsfag, med en praktisk og undersøkende tilnærming til faget, samtidig som de også vektlegger lesing og leseforståelse.
KS
3
lærerVeiledning
Samfunnsfag
G SE
lærerveiledning – SPIRE Samfunnsfag
Spire
AR
Liv Anne Slagsvold Vedum
Bokmål/nynorsk: ISBN 978-82-492-1887-5
9
788249
218875
www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
VU R
D ER
IN
Lærerveiledningen gir deg som lærer nyttig og nødvendig hjelp til å lede elevenes arbeid gjennom elevboka. Her finner du også faglig bakgrunnsstoff, tips til nettsider og videre lesing, forslag til videre aktiviteter, flere oppgaver og kopioriginaler knyttet opp mot hvert emne.
GAN Aschehoug
AR EM PL KS G SE
IN
© 2017 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-1887-5 Bokmål/nynorsk 1. utgave / 1. opplag 2017
D ER
Redaktør: Nora Brox Oversettelse til nynorsk (kopiark): Jan R. Tislevoll / Rett norsk Illustrasjoner: ©Thor W. Kristensen og Shutterstock Grafisk tilrettelegging: Allworthy Design, 2017 Trykk og ferdiggjøring: 07 Media, Oslo
VU R
Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Liv Anne Slagsvold Vedum
lĂŚrerVeiledning
EM PL
AR
Spire 3
VU R
D ER
IN
G SE
KS
Samfunnsfag
GAN Aschehoug
Til læreren Velkommen til Spire 3 samfunnsfag!
AR
Gjennom Spire ønsker vi i å gi elevene solide «røtter» gjennom kunnskap om og innsikt i verden rundt dem. Elevene skal forstå hvem de og andre er, få innsikt i de demokratiske spillereglene, se vår tid i lys av den historiske utviklingen, bevisstgjøres mot en bærekraftig utvikling, samt stimuleres til engasjement og aktiv deltagelse i sitt nærmiljø.
EM PL
I Spire møter elevene varierte og spennende tekster, illustrasjoner og oppgaver. Mangfoldet av aktiviteter gir barna varierte og spennende innfallsvinkler til temaene, og stimulerer deres iboende nysgjerrighet og utforskertrang.
På reisen gjennom Spire vil elevene undre seg, undersøke, diskutere, samarbeide, leke, forske, skape, lage, dramatisere, fremføre, lese, tegne og skrive. Elevboka Kapitlene i elevboka dekker hovedområdene samfunnskunnskap, historie og geografi. Hvert kapittel har delkapitler som går over to sider i boka. Delkapitlene kan brukes uavhengig av hverandre.
G SE
KS
Tittel og Før du leser-oppgaver Hvert delkapittel introduseres med tittel og oversikt over hva eleven skal lære. Før klassen eller grupper går i gang med teksten skal elevene løse en Før du leser-oppgave. Oppgaven er ofte av praktisk art. Noen ganger er målet å få eleven til å finne fram sine førkunnskaper om temaet. Andre ganger er det tenkt som en modning inn i tematikken elevene skal arbeide med. Illustrasjoner Illustrasjonene på sidene skal støtte elevene i leseprosessen. Derfor anbefaler vi å lage en dialog i klassen rundt overskrift og bilder før lesingen tar til. Lærerveiledningen tipser om fremgangsmåte på lesingen. Tekstene har et enkelt språk, og de fleste egner seg som leselekse og til repetert lesing.
IN
Lesespørsmålene Lesespørsmålene er laget slik at eleven får hjelp til å oppsummere det viktigste i hver tekst, og er tenkt som individuelt arbeid.
D ER
Snakkeboksen Snakkeboksen er et redskap til felles dialog og refleksjon i grupper ledet av en voksen eller i hel klasse. Dilemmakort Dilemmakortene er oppgaver egnet i en mindre gruppe, eller i par. Her må elevene ta aktive valg i ulike problemstillinger. Lærerveiledningen gir tips til hvordan en kan bruke dilemmakortene. Kortene finnes som kopioriginaler.
VU R
Øvrige oppgaver Øvrige oppgaver varierer i omfang og utrykk. Felles er at de stimulerer til aktivitet, kreativitet, engasjement og glede! Lærerveiledningen Lærerveiledningen gir læreren veiledning i bruken av elevboka. I tillegg har lærerveiledningen faglig bakgrunnsstoff, nyttig informasjon, flere oppgaver og kopioriginaler knyttet opp mot hvert emne.
Lykke til med ditt Spire-prosjekt! Vennlig hilsen Liv Anne
2 Spire samfunnsfag – lærerveiledning
DEL 1: Jeg og de rundt meg
Jeg og samfunnet
KS
• Rettigheter ...................................................... • Likeverd .......................................................... • Rettferdighet .................................................. • Lommepenger ................................................ • Å bestemme .................................................... • Elevråd ............................................................ • Valg .................................................................
Jeg og internett
G SE
• Nettvett og nettvettspill ................................
Jeg og tiden
D ER
IN
• Bronsealderen i Norge ................................... • Livet i bronsealderen ..................................... • En familie i bronsealderen ............................. • Hvorfor lære om fortiden? ............................. • Arkeologiske funn .......................................... • Museum .......................................................... • Bronsealderen andre steder i verden ...........
VU R
Jeg og der jeg bor
4 6 8 10 12 14
EM PL
• Hvem er jeg? ................................................... • Hvem er du? .................................................... • Vennskap ......................................................... • Roller ............................................................... • Gutter og jenter ............................................. • Vær deg selv! ..................................................
AR
Innhold
• Kart .................................................................. • Himmelretninger ............................................ • Landskap ........................................................ • Råvarer og ressurser ....................................... • Olje .................................................................. • Norge i Europa ............................................... • Spania .............................................................. • Carmen fra Spania ..........................................
Utforskeren DEL 2: Kopioriginaler • Innholdsfortegnelse kopioriginaler ...............
16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62 64
Spire samfunnsfag – lærerveiledning 3
Jeg og de rundt meg
Hvem er jeg?
AR
Elevboka side 2 og 3
EM PL
Læringsmål • Elevene skal lære å tenke over hvem de er. • Elevene skal lære om ordet forventninger.
Elevboka side 2 Før du leser
«Når er du mest fornøyd med deg selv? Skriv ned minst tre punkter i kladdeboka.»
KS
Målet med oppgaven er at elevene skal gjøre seg tanker om hvem de er, før de setter i gang med kapittelet. De fleste vil ha en oppfatning om hva som gjør dem mest fornøyd med seg selv. Noen vil trenge råd og støtte. Tips til spørsmål du kan stille: Tenk på en ting du har gjort den siste uken som gjorde deg glad eller stolt. Har du gjort noe som andre har blitt glad for? Hvordan følte du deg da? Lesetekst: Hvem er jeg?
Aktuelle spørsmål til klassen:
G SE
Se på bildet av Per i fellesskap. Per er 8 år og på alder med målgruppa for boka. Forklar hva tanke- og snakkebobler er. Les teksten sammen.
Hvem er Per? Hva tenker han? Er det vanlig å ha slike tanker som Per? Våger vi å fortelle andre om tankene våre? Hvem kan vi snakke med om vi er lei oss, eller om det er noe vi gruer oss til? Alternative svar til sistnevnte spørsmål: foreldre, søsken, besteforeldre, lærer, helsesøster eller andre eleven har tillit til.
Faktaboks
IN
Hvem kan vi snakke med om vi har noe hyggelig vi har lyst til å dele med andre? På hvilke andre måter enn å snakke kan vi uttrykke det som er vondt og vanskelig? Alternative svar til sistnevnte spørsmål: vise følelser gjennom gråt, sinne og kroppsspråk, eller skrive et brev, en melding eller dagbok.
D ER
Les faktaboksen om ordet forventning. Snakk sammen om definisjonen av ordet. Ta for dere Snakkeboksen, side 3, i forlengelsen av dette arbeidet.
Elevboka side 3 Lesespørsmål
VU R
Elevene arbeider individuelt med lesespørsmålene. Snakkeboksen Lag tre tankekart på tavla sammen med elevene. La elevene komme med sine tanker til de ulike problemstillingene. Tankekartene vil bevisstgjøre elevene om at de opplever ulike forventninger i ulike settinger. De vil også oppdage at forventninger ikke bestandig harmonerer med hverandre. Eksempel: Mor forventer at barnet gjør lekser etter skolen, mens kameraten forventer at de skal spille Wii. Forventninger kan bli selvoppfyllende profetier. Eksempel: Per har rollen som klassens klovn. Klassen forventer at Per tuller og oppfører seg som en klovn. Den indirekte forventningen påvirker Per slik at han tuller, selv om han ikke har lyst.
4 Spire samfunnsfag – lærerveiledning
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Jeg og de rundt meg / Hvem er jeg? Dine forventninger
AR
Elevene lager tankekart i kladdeboka om forventninger til seg selv. Til denne oppgaven bør læreren avklare i hvilken kontekst forventningene er. Alternativer er: hjemme, på skolen, sammen med venner, på trening eller andre miljøer som eleven tilhører. Hva liker du?
EM PL
To og to elever samarbeider om oppgaven. Elevene skal skrive tre ting de selv liker å gjøre, samt tre ting de tror medeleven liker å gjøre. Deretter skal de sammenligne svarene. Fleip eller fakta?
Elevene skal lage lister med fem ting om dem selv som er sanne, og fem som er usanne. Etterpå skal en medelev gjette hva som er sant, og hva som ikke er sant. Forklar ordet usant før elevene går løs på oppgaven. Skriv et brev
Elevene skal få øvelse i å beskrive seg selv ved å skrive et brev til en de ikke kjenner.
KS
Selvportrett Utstyr: fotoportrett av ansiktet, ukeblader/reklame, sakser, lim
Forarbeid: Elevene får i lekse å ta med et bilde av seg selv, primært av hodet, som de kan klippe i. De skal også ta med reklame eller ukeblader hjemmefra, der de kan klippe ut klær, sko, smykker og hår.
Alternativ oppgave Familien din
IN
Tenk på familien din.
G SE
På skolen: Elevene klipper ut sitt eget ansikt fra fotoet. Deretter klipper de ut klær, hår og annet som de vil pynte ansiktet og kroppen med. Fotokollasjen bør lages i kladdeboka eller på et ark. Velger dere å lage kollasjen på ark, vil det være en fin tilleggsoppgave å klippe ut seg selv fra arket. Deretter kan elevene lime portrettet på en stor plakat. Slik lager klassen et morsomt og alternativt klassebilde til å henge på veggen.
Skriv en liste i kladdeboka over forventninger som familien din har til deg.
D ER
Lag en ny liste over forventninger du har til familien din. Litteratur om Jeg og de rundt meg Mauren Dikt av Inger Hagerup 1905–1985. Du har to øyne
VU R
Tekst av Sissel Castberg. Melodi: Kåre Grøttum.
Kopioriginal 1 Hvem er jeg? – side 65
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Spire samfunnsfag – lærerveiledning 5
Jeg og de rundt meg
Hvem er du?
AR
Elevboka side 4 og 5
EM PL
Læringsmål • Elevene skal lære om personlighet. • Elevene skal lære om hva ordet selvbilde kan bety.
Elevboka side 4 Før du leser
«Skriv ned de fem første ordene som du kommer på om deg selv. Ingen trenger å se det du skriver.»
KS
Elevene får fem minutter i begynnelsen av økta der de skriver ned fem ord som beskriver dem selv. I denne oppgaven står de fritt til å skrive positive eller negative ting. Målet er at elevene skal gjøre seg tanker om hvem de er, og hva de synes om seg selv, før de setter i gang med temaet. Lesetekst: Hvem er du?
G SE
Les teksten om personlighet. Stopp opp, og snakk om betydningen av ordet personlighet. Personligheten er egenskaper som er varige. Det kan være temperament (blid, glad, sint, sur, alvorlig, positiv, negativ), selvfølelse, tenkesett, verdier, interesser og hvordan man oppfører seg alene og blant andre. Personligheten er et resultat av arv og miljø. Vi kan påvirke personligheten, men ikke endre den fullstendig. Se på bildet i fellesskap. Les ordene på bildet. Snakk om dem.
IN
Les teksten om selvbilde. Skriv «godt selvbilde» på en halvdel av tavla. På den andre delen skriver du «dårlig selvbilde». Ta for dere hva som kjennetegner et godt og et dårlig selvbilde. Hvordan kan vi i en klasse hjelpe hverandre til å få et så godt selvbilde som mulig? Hvordan kan vi hjelpe oss selv til å styrke vårt eget selvbilde?
Elevboka side 5 Lesespørsmål
D ER
Elevene arbeider individuelt. De finner svar på oppgavene i leseteksten på side 4. Snakkeboksen
Snakkeboksen kan gjerne benyttes i forlengelsen av arbeidet med lesetekstene. Komplimenter
VU R
Ta for dere ordet komplimenter i fellesskap. Deretter kan elevene arbeide to og to med oppgaven.
6 Spire samfunnsfag – lærerveiledning
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
EM PL
AR
Jeg og de rundt meg / Hvem er du?
Flere komplimenter
Lag en pen side i kladdeboka
KS
Til oppgaven Flere komplimenter kan elevene være delt i mindre grupper på ca. fem elever. Det er viktig at elevene har en formening om hva som er et oppbyggende og hyggelig kompliment, før de setter i gang. Det er også viktig at de er bevisstgjort på at alle må skrive ulike komplimenter. Elevene får teipet arket på ryggen slik at de ikke kan se hva de andre har skrevet, før oppgaven er avsluttet. Elevene limer arkene fra sin egen rygg inn i kladdeboka.
Elevene fører teksten inn i kladdebøkene sine. Deretter tegner de for å gjøre siden så pen som mulig. Målet er at teksten skal bli en del av dem selv og bidra til å styrke selvbildet hos hver enkelt. Derfor bør teksten gjentas ved flere anledninger.
G SE
Alternativt kan en gruppe elever samarbeide om å lage en plakat som kan henge i klasserommet. Papirdukke
Bruk kopioriginal nr. 2 som utgangpunkt for ei papirdukke. Praktiske oppgaver som kan brukes til emnet:
IN
Selvportrett
D ER
Denne oppgaven egner seg godt som hjemmelekse. Hver elev tegner seg selv på et ark. Deretter skriver elevene fire setninger om egenskaper som er beskrivende for dem, ved siden av portrettet. Her kan læreren legge vekt på at dette bør være positive egenskaper. Når alle er ferdig, viser læreren fram ett og ett ark. Medelevene gjetter hvilken elev som er på arket. Massasje
VU R
Sett på rolig og avslappende musikk. Tenn levende lys og skru av lyset i taket. La to og to elever massere hverandre på nakke/skuldre. Læreren viser hvordan det skal gjøres, før elevene begynner. La elevene massere hverandre to-tre minutter hver. Massasje skaper ro og nærhet, og bygger bro mellom mennesker. Dette kan være en fin øvelse å gjøre en gang i uken over en periode. Varier, slik at det er ulike elever som masserer hver gang.
Kopioriginal 2 Papirdukke – side 66
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Spire samfunnsfag – lærerveiledning 7
Jeg og de rundt meg
Vennskap
AR
Elevboka side 6 og 7
EM PL
Læringsmål • Elevene skal lære om vennskap. • Elevene skal lære om å uttrykke noe.
Elevboka side 6 Før du leser
KS
Læreren deler klassen opp i grupper på fem elever. Hver gruppe får et par minutter til å snakke om noe som gjør dem glad. Når de har blitt enige om en ting som gjør dem glad, skal gruppa lage en statue som uttrykker denne følelsen, ved å bruke kroppene sine. Hver gruppe viser statuen for de øvrige elevene i klassen. Medelevene skal gjette hva gruppa ønsker å uttrykke. Målet med oppgaven er at elevene skal få øvelse i å tenke på positive følelser, samarbeide, samt få en forståelse av at det finnes mange måter å uttrykke seg på. Lesetekst: Kjære dagbok
G SE
Etter Før du leser-oppgaven er det naturlig å snakke om ordet uttrykk og det å uttrykke seg selv på ulike måter. Å skrive dagbok er en uttrykksform som mange av elevene er kjent med. Sjangeren gir utløp for å uttrykke seg selv skriftlig. Et spørsmål før dere leser teksten, kan være om det er mange som skriver eller har skrevet dagbok i klassen.
IN
Les dagbokteksten. Spørsmål en kan benytte etter teksten: Hva slags forhold har Kine og Leah i utgangspunktet? Hvilke forventninger har Kine til Leah før hun blir avvist? Hva føler Kine etter avvisningen? Vet foreldrene hva som har skjedd? Hvorfor maser de om lekser? Våger hun å fortelle mamma om episoden? Hva skjer videre? Hvordan uttrykker Kine frustrasjonene sine? På hvilke andre måter enn å skrive dagbok kan vi uttrykke oss?
Elevboka side 7 Leseoppgaver
D ER
Elevene arbeider individuelt med leseoppgavene. Snakkeboksen
Oppgaver til felles dialog. Vennskap
VU R
Elevene arbeider i par. De skal samarbeide om å lage et dikt om vennskap. Når gruppene er ferdige med oppgaven, kan de fremføre diktene for klassen. Maleri
Utstyr: ark, pensler og maling. Elevene skal male et bilde som går ut på å uttrykke en følelse. Alternativene er: å være glad eller lei seg. Til denne oppgaven kan elevene lage en fin utstilling i klasserommet.
8 Spire samfunnsfag – lærerveiledning
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
EM PL
AR
Jeg og de rundt meg / Vennskap
Dagbok
Elevene arbeider individuelt i kladdeboka. Her skal de skrive en dagbokside og tenke at de er Kine. Det har gått en uke siden den leie episoden. Nå skal elevene tenke seg til hva som kan ha skjedd etterpå, og hvordan hun har det nå. Oppgaven skal hjelpe elevene til å se løsninger for Kine, sette ord på følelser og gi inspirasjon til å skrive dagbok. Lag dagbok
G SE
KS
Til denne enkle varianten av en dagbok trenger elevene et tykt farget A4-ark, ti hvite A4-ark, hullemaskin og ulltråd. Arkene skal brettes i to. Det tykke arket er omslag. Hjelp elevene slik at hullene kommer midt på langs kanten på det brettede arket. Elevene kan tvinne en ulltråd til en pen snor med ulike farger. La elevene dekorere forsiden. En fin hjemmelekse kan være å la elevene skrive i dagboka uken etter at de har laget den. Praktiske oppgaver som du kan bruke til emnet: Hemmelig venn
IN
Læreren skriver navnene til elevene i klassen på lapper. Elevene trekker en lapp hver. Navnet på lappen forteller hvem de skal være hemmelig venn for de neste dagene. Målet er å gjøre hyggelige ting for medeleven, uten at medeleven oppdager hvem som er hans eller hennes hemmelige venn. Når perioden er over, skal elevene gjette hvem som har vært deres hemmelige venn. Målet med aktiviteten er at elevene skal bevisstgjøres på hvordan de kan vise andre anerkjennelse og tegn på vennskap. Sanger om vennskap
D ER
«Morgendagens søsken» av Eivind Skeie «Stopp! Ikke mobb» av Frode Skålevik
«Vennskapssangen» med Kaptein Sabeltann «Tenkj om vi var venner» av Trond Brænne
VU R
Kopioriginal 3
Vennskapskake – side 67/68
Kopioriginal 4 Greier du å finne ordene som har gjemt seg? – side 69/70
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Spire samfunnsfag – lærerveiledning 9
Jeg og de rundt meg
Roller
AR
Elevboka side 8 og 9
EM PL
Læringsmål • Elevene skal lære om ulike roller. • Elevene skal bli kjent med egne roller.
Elevboka side 8 Før du leser
Del ut en lapp til hver elev. På lappen står det en rolle de skal spille. Forklar at rollen handler om en måte å være på. Elevene får ett minutt til å tenke ut hvordan de skal spille rollen. Deretter viser de rollen til sidemannen uten å fortelle hvilken rolle de har. Flere elever kan ha samme rolle.
KS
Eksempler på roller: sjenert, grei, stille, tøff, usikker, pratsom, trygg, utrygg, sikker, lat, leder, slem, søt, kul, hjelpsom, ivrig, hjelpeløs, redd, morsom, snill, egoistisk, flink, omtenksom, kjærlig og arbeidsom.
Etter gjennomføringen skal elevene gjette hvilke rolle medeleven spilte, og hva som gjorde dem oppmerksom på det. Dette kan gjøres i grupper eller i felles klasse.
G SE
Illustrasjon
Elevene får litt tid til å se på bildet av Per. Deretter snakker dere om innholdet i hver av boblene og om rollene Per har i løpet av en dag.
Lesetekst
IN
Spørsmål til elevene: Hvilke roller har Per i løpet av en dag? Hvorfor oppfører Per seg ulikt etter hvem han er sammen med? Kan dere kjenne igjen noen av rollene? Hvorfor har vi ulike roller i forskjellige situasjoner? Er Per den samme selv om han oppfører seg ulikt i forskjellige situasjoner? Har vi den samme rollen når vi er sammen med ulike mennesker? Har voksne ulike roller?
Vi har ulike roller
D ER
Les teksten sammen.
Spørsmål til elevene: Trives vi like godt i alle roller? Har dere hatt roller der dere ikke kjenner igjen dere selv? Kan vi forandre rollene våre? Hvem kan hjelpe oss hvis vi har havnet i en rolle vi ikke ønsker å ha? Eksempel: Alle i klassen ler hver gang Siri tuller og lager grimaser. Siri liker ikke rollen, men vet ikke hvordan det skal ta slutt. Derfor fortsetter hun å gjøre seg til. Hvordan kan klassekameratene hjelpe henne?
VU R
I forlengelsen av dette dilemmaeksemplet kan elevene arbeide med dilemmakortene.
10 Spire samfunnsfag – lærerveiledning
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Jeg og de rundt meg / Roller Elevboka side 9 Leseoppgaver
AR
Elevene arbeider individuelt med leseoppgavene. Snakkeboksen
EM PL
Elevene arbeider i grupper på tre eller fire. Gruppene bør være planlagt av læreren på forhånd. Oppgavene krever at elevene respekterer og er trygge på hverandre innad i gruppa. Dersom gruppa oppleves som trygg, vil det gi en mer åpen og ærlig dialog. Dilemmakort
Dilemmakortene kan brukes i de eksisterende gruppene fra snakkeboksen, i full klasse eller i par. Én elev trekker et kort og leser dilemmaet høyt for de andre. Deretter skal elevene si noe om deres tanker rundt dilemmaet. Det er flere mulige svar på oppgaven. Ingen oppgave har en fasit. Her skal elevene selv resonnere seg fram til løsninger.
KS
Lag dilemmakort Elevene lager egne dilemmakort i de eksisterende gruppene. De kjenner oppgaveformen fra dilemmakortene. Etter at de har funnet på to dilemmaer hver, lar de medelevene på gruppa svare på oppgavene. Her får elevene mulighet til å tenke ut egne problemstillinger. Noen har kanskje egne erfaringer som de vil dele. Velg ord
Jeg blir ikke med fordi …
G SE
Elevene arbeider individuelt med oppgaven. Her skal elevene velge ord fra oppgaveteksten som beskriver roller de har hatt i løpet av en dag. Deretter skal de velge et ord som beskriver en rolle de kunne tenke seg å ha. Målet er å få elevene til å reflektere over egne roller.
IN
I denne oppgaven er målet at elevene skal få øvelse i å si fra om ting de ikke ønsker å være med på. I dette tilfellet ting som ikke er lov. Oppgaven skal gi øvelse i hvordan en kan gå fram i en slik situasjon. Eksempler på situasjoner elevene kan komme opp i: spill og filmer med høy aldersgrense, erting, mobbing, negative kommentarer og baksnakking i det virkelige liv og på sosiale medier, ekskludering/utfrysing av medelever, tagging, nasking, komme for sent med vilje, banning eller unnlatelse av å bruke beskyttelsesutstyr,
D ER
for eksempel sykkelhjelm.
Superhelt
VU R
En superhelt er en figur som vi forbinder med tegneserier eller filmer. Superhelten har overnaturlige krefter, er veldig snill og hjelper alltid dem som trenger det mest. For eksempel barn eller noen som er i nød. Har superhelten fiender, så er det i tilfelle de onde menneskene. Eksempler på superhelter: Supermann, X-Men, Batman og Spider-Man. I denne oppgaven skal elevene tegne sin egen superhelt med en fin drakt og maske. Elevene skal tenke over hvilke gode krefter superhelten skal ha, og hvem helten skal hjelpe.
Kopioriginal 5 Dilemmakort – side 71/72
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Spire samfunnsfag – lærerveiledning 11
Jeg og de rundt meg
Gutter og jenter
AR
Elevboka side 10 og 11
EM PL
Læringsmål • Elevene skal lære om likheter og forskjeller mellom jenter og gutter. • Elevene skal lære om likheter og forskjeller skapt av reklame. • Elevene skal lære om leserinnlegg.
Elevboka side 10 Før du leser
KS
En forberedende oppgave til kapittelet er å la elevene lage en tegning som de mener er karakteristisk for det motsatte kjønn. De skal fargelegge tegningen. Tanken med oppgaven er å få hver enkelt elev til å tenke gjennom hvilket bilde de har av jenter og gutter. Når elevene er ferdig med oppgaven, lar de en medelev av motsatt kjønn se tegningen. Elevene diskuterer hva som er typisk/utypisk gutt/jente i tegningen. Lesetekst: Gutter og jenter
G SE
Etter Før du leser-oppgaven er det naturlig å bruke litt tid til å se på bildet sammen. Spørsmål du kan stille: Hvorfor er halve bildet rosa og halve blått? Hvorfor forbinder vi rosa med jenter? Kan guttene i klassen tenke seg å gå med rosa klær? Hvorfor ikke? Kan jentene tenke seg å gå i blått? Hvorfor? Hvilke leker er typisk for jenter? Hvilke leker er typisk for gutter? Hvilke leker passer både for jenter og gutter? Les teksten sammen eller hver for dere. Spørsmål til teksten: Hvem har skrevet leserinnlegget? Hvem er leserinnlegget rettet til? Hva prøver Tuva å si med leserinnlegget? Hva vil Tuva endre med leserinnlegget? Tror dere at hun greier å påvirke noen som leser innlegget? Faktaboks
D ER
IN
Ordet leserinnlegg er forklart i faktaboksen. Spørsmål til debatt i klassen: Hva kan hensikten med et leserinnlegg være? Hvem er mottakere av et leserinnlegg?
Elevboka side 11
Leseoppgaver
Elevene arbeider individuelt med leseoppgavene. Leserinnlegg
VU R
Elevene arbeider individuelt. I denne oppgaven skal elevene finne noe de brenner for som de ønsker å forandre. Deretter skal de skrive et leserinnlegg der de trener på å uttrykke dette skriftlig. Snakkeboksen Elevene kan arbeide i par eller i mindre grupper.
12 Spire samfunnsfag – lærerveiledning
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
EM PL
AR
Jeg og de rundt meg / Gutter og jenter
Spørreundersøkelse (kopioriginal 6) Elevene skal lage en spørreundersøkelse om hvilke leker jentene og guttene i klassen leker mest med. Se kopioriginal 6. Noen leker er allerede satt inn i skjemaet. Hver enkelt elev kan føye til flere leker som de vet er populære i klassen. Deretter skal de spørre hverandre og sette en tellestrek for hver person de spør. Til sist setter de resultatene inn i søylediagrammet.
KS
Leketøykatalog
G SE
Elevene får i lekse å ta med leketøyreklame hjemmefra. Gjerne kataloger. Elevene kan arbeide i par. De skal sette en J på sidene de tror er jentereklame, G for guttereklame og B for kjønnsnøytral reklame. Deretter skal de telle opp og notere i kladdeboka hvor mange reklamer de fant til hvert kjønn, og hvor mange som var nøytrale. Diskuter resultatene felles i klassen. I hvilke yrker blir disse klærne brukt?
IN
Forklar at ordet yrke betyr det samme som arbeid. For eksempel er det å være lærer et yrke. Spørsmål du kan stille: Hvilke yrker har foreldrene i klassen? Bruker noen av foreldrene spesielle antrekk når de er på jobb? Bruker alle i den yrkesgruppa det samme antrekket? Elevene arbeider individuelt med oppgaven i kladdeboka. Diskuter svarene i fellesskap etter at elevene er ferdige med oppgaven.
Kopioriginal 6
D ER
Spørreundersøkelse – side 73/74
Kopioriginal 7
VU R
Dilemmakort – side 75/76
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Spire samfunnsfag – lærerveiledning 13
Jeg og de rundt meg
Vær deg selv
AR
Elevboka side 12 og 13
EM PL
Læringsmål • Elevene skal lære om å være seg selv. • Elevene skal lære om ordtak.
Elevboka side 12 Før du leser
Før du leser-oppgaven er en forberedende aktivitet til temaet «Vær deg selv». Elevene skriver ned hvem de føler at de kan være mest seg selv sammen med, og hvorfor det er slik. De som ønsker å fortelle om det, får anledning i snakkeboksen på side 13. Faktaboks
Lesetekst: Ordtak
G SE
KS
Les gjennom faktaboksen om ordtak. Forklar og snakk om ordtak før dere leser ordtakene i leseteksten. Et ordtak er det samme som et sitat. Det er som regel forfattere, skuespillere, musikere eller kjente mennesker som blir sitert. Det er også vanlig med ordtak fra Bibelen. Eksempler på ordtak fra Bibelen: Som ansiktet speiler seg i vannet, kjenner mennesket seg igjen i en annen (Salomos ordspråk 27,19). Eller: Det er en større lykke å gi enn å få (Apostlenes gjerninger 20,35).
Les ett og ett ordtak. Elevene kan forklare hva de tror ordtaket vil formidle. Alle ordtakene handler i hovedsak om å våge å være seg selv og å tørre å stå i det. De fleste barn opplever situasjoner der de er usikre på sitt ståsted og hvordan de skal oppføre seg. Det er helt normalt å føle det slik. Ordtakene skal bidra til å bevisstgjøre elevene på at de er bra nok som de er, og at valgene de tar, er gode nok.
IN
Spørsmål elevene kan få i forbindelse med teksten: Hvordan kan dere hjelpe hverandre til å våge å være dere selv?
D ER
Stikkord: Inkludere hverandre i leken. Være hyggelige mot hverandre. Gi hverandre komplimenter. Snakke positivt om hverandre. Dele med andre. La alle bestemme. Hjelpe medelever som strever med noe i timene eller friminuttene. Vente på tur.
Elevboka side 13 Leseoppgaver
VU R
Elevene arbeider individuelt med disse oppgavene. Snakkeboksen Oppgavene i snakkeboksen egner seg for en gruppe. Her kan læreren stille spørsmålene og lede dialogen. Om det er flere voksne, kan dere gjerne dele klassen slik at flere elever slipper til. Spørsmål 3 er det samme spørsmålet som i Før du leser-oppgaven.
14 Spire samfunnsfag – lærerveiledning
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
EM PL
AR
Jeg og de rundt meg / Vær deg selv
Ordtak
Elevene arbeider individuelt. De plukker ut det ordtaket som de likte best. Deretter fører de ordtaket pent inn i kladdeboka sammen med en tegning som illustrerer teksten. Jeg
KS
Snakk om dikt som sjanger før elevene setter i gang. Her skal elevene skrive dikt med tittelen JEG. Minn elevene om at hovedtemaet er å være seg selv. Når elevene er ferdige med oppgaven, kan de lese diktet for en medelev eller for hele klassen. Se deg i speilet
G SE
Denne oppgaven egner seg godt som hjemmelekse. Da kan elevene sitte i ro og mak foran speilet og studere seg selv. De skal legge merke til ulike trekk ved seg selv, familielikheter og egen stemme. Deretter skal de vurdere om de ligner på noen i familien, og skrive ned hvilke likheter de fant. Oppgaven er også gjennomførbar på skolen. Utstyr: et speil.
Maske
I denne oppgaven skal elevene lage egne masker. Utstyret de trenger til oppgaven: tykt A4-ark, to strikker, saks,
IN
linjal, farger, små perler, fjær, annen pynt og lim. Arbeidsbeskrivelsen står i elevboka.
Sang om å være seg selv
VU R
D ER
«Være den du er» av Skrimmel Skrammel.
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Spire samfunnsfag – lærerveiledning 15
Jeg og samfunnet
Rettigheter
AR
Elevboka side 14 og 15
EM PL
Læringsmål • Elevene skal lære om barnas rettigheter. • Elevene skal lære om FN.
Elevboka side 14 Før du leser
Elevene står i en ring og holder hverandre i hendene. De synger for eksempel «Barn av regnbuen». Tanken med aktiviteten er at elevene skal oppleve følelsen av fellesskap og samhørighet, som en introduksjon til temaet. Lesetekst: Menneskerettigheter
KS
Se og snakk om bildene på siden. Hva kjennetegner FN-flagget? Verdenskartet symboliserer alle menneskene på jorda. Olivengrenene er et symbol på fred.
G SE
Hva mener vi med at mennesker har rettigheter? Skriv ordet rettigheter på tavla. Tegn en sirkel rundt ordet. Sirkelen er et bilde på sola. La elevene fortelle om de rettighetene de har hørt om. Lag solstråler og skriv én rettighet på hver solstråle. Bruk bakgrunnsinformasjonen i lærerveiledningen til å introdusere FN og barnas rettigheter fra 1989. Les teksten om menneskerettigheter sammen med barna. Fakta om FN
IN
Etter første og andre verdenskrig så flere nasjoner at det ville være nyttig med et internasjonalt samarbeid for dialog og fred. De gikk sammen og dannet FN, De forente nasjoner, i 1945*). 51 land skrev under på FN-avtalen. Avtalen skulle sikre kommunikasjon og samarbeid landene imellom, minske den globale fattigdommen, gi alle mennesker de samme rettighetene og arbeide for fred. I 2014 hadde FN økt til 193 medlemsland. Hovedkontoret ligger i New York. Norge har en FN-ambassadør som representerer Norge og våre interesser.
D ER
Menneskerettighetserklæringen fra 1948 Menneskerettighetserklæringen skal gi alle mennesker mulighet for sikkerhet, ytringsfrihet, religionsfrihet, utdannelse, likhet for loven, god helse og verdig levestandard. Barnekonvensjonen av 1989
VU R
Mennesker regnes som barn fram til de er 18 år. Barn trenger ekstra beskyttelse og omsorg. I 1989 vedtok FN en egen barnekonvensjon for å sikre barns behov for beskyttelse. Det er hvert enkelt land som har ansvaret for å ivareta barnas rettigheter. Konvensjonen gjelder for alle barn i verden. På nettstedet barneombudet.no finner du en oversikt over alle rettighetene.
1) I elevboka (1. opplag) står feil årstall. FN ble dannet i 1945, ikke 1948. (Menneskerettighetserklæringen derimot, ble laget i 1948.)
Vi beklager feilen og har rettet den i senere opplag.
16 Spire samfunnsfag – lærerveiledning
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Jeg og samfunnet / Rettigheter Elevboka side 15 Lesespørsmål
AR
Elevene arbeider individuelt med disse oppgavene. Snakkeboksen
Spørsmålene egner seg godt i hel gruppe der en voksen leder samtalen. Er det flere voksne tilgjengelig, kan klassen deles i mindre grupper. Da slipper flere barn til med sine synspunkter.
EM PL
Finn ut
Ta for dere begrepet ekstrem fattigdom før dere begynner på oppgaven. Ekstrem fattigdom er det samme som å ha mindre enn 11 kroner å leve for per dag. I Norge lever ingen i ekstrem fattigdom. I Tanzania i Afrika er derimot 43,5 % i en slik situasjon. Det vil si 44 av 100 mennesker. Etter felles gjennomgang kan elevene arbeide individuelt eller i grupper med oppgavene.
KS
Plakat Elevene arbeider sammen to og to. Hver gruppe får utdelt en rettighet. Elevene skal lage en fin plakat om sin rettighet. I tillegg til å skrive om rettigheten kan elevene tegne eller lime på bilder som de finner på internett. Flere oppgaver Om FN
G SE
Elevene lager en side om FN i kladdeboka. Tips: En god nettside med lettleste fakta om FN: fn-filuren.no
Sanger
«Barn av regnbuen» norsk tekst av Lillebjørn Nilsen
«Vi tar hverandres hender» av Margareta Melin og Liv Nordhaug «Morgendagens søsken» tekst av Eivind Skeie
IN
«Til ungdommen» tekst av Nordahl Grieg «Vi er barn som har mye å gi»
D ER
Internett. TV
NRK Super: Supernytt. FN
Spill
VU R
FN-filuren: fn-filuren.no
Nettsteder Fn-filuren.no, unicef.no, fn.no, globalis.no, reddbarna.no, google.no: barnas rettigheter
Kopioriginal 8 Finn veien i rettighetslabyrinten sammen med Per! – side 77/78
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Spire samfunnsfag – lærerveiledning 17
Jeg og samfunnet
Likeverd
AR
Elevboka side 16 og 17
EM PL
Læringsmål • Elevene skal lære at alle mennesker er like mye verdt. • Elevene skal lære at mennesker må respektere hverandre.
Elevboka side 16 Før du leser
Elevene tegner rundt hånden sin med en blyant på et ark. Inni hånden de har tegnet, skriver de «Vis respekt – få respekt». Deretter fargelegger de tegningen. Lesetekst: Likeverd
KS
Snakk om bildet. Hva symboliserer hendene og de ulike fargene? Drøft ordet likeverd. Det betyr at alle mennesker er like mye verdt. Les teksten sammen. Forklar ordene forskjellig og ulikt. Hva betyr disse ordene? Det vil si noe som ikke ligner på hverandre. La elevene i klassen se på hverandre. La elevene beskrive likheter og ulikheter som de ser.
G SE
Ta for dere det man ikke kan se: tanker og følelser.
IN
Snakk om ordet respekt. Å respektere andre har å gjøre med holdninger og væremåter overfor andre. Respekt er et positivt ord som betyr at en aksepterer det andre gjør, mener, sier, presterer eller velger. Det er viktig å understreke at en ikke trenger å være enig i det andre mener og gjør, men at en viser aksept for at andre har ulike meninger og verdier enn en selv, og ser på andre som likeverdige. Gå gjerne til snakkeboksen på side 17 etter at dere har lest teksten.
Elevboka side 17 Lesespørsmål
D ER
Elevene arbeider individuelt med oppgavene. Snakkeboksen
Oppgavene egner seg for dialog i hel klasse eller i mindre grupper ledet av en voksen.
VU R
Oppgave 1 dreier seg om at alle mennesker har lik verdi. Den første artikkelen i menneskerettighetserklæringen til FN forankrer dette synet: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet, og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Oppgave 2 dreier seg om uttrykket «Vis respekt – få respekt». Uttrykket kan brukes som tankekart på tavla. Her kan elevene komme med tanker og eksempler på hvordan de kan vise respekt overfor andre. Eksempler: være hyggelig, vente på tur, invitere andre med i leken, hjelpe andre, være ærlig, vise forståelse for og respektere at vi har ulike trosretninger, respektere ulike synspunkter, si at en scoring på fotballbanen var bra, og bli med på noe en annen har foreslått.
18 Spire samfunnsfag – lærerveiledning
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Jeg og samfunnet / Likeverd
AR
Likt og ulikt Elevene skal arbeide i par med denne oppgaven. De kan lage egne skjema i kladdeboka, lik det de ser i elevboka på side 17. Målet med oppgaven er at elevene i større grad skal bli bevisst på hva som er likt og ulikt mennesker imellom, både utvendig og innvendig.
EM PL
Puslekollasj Elevene arbeider i par. De skal tegne et portrett av seg selv i puslebrikken, samt fargelegge den. Se kopioriginal 9. Når elevene er ferdige, blir brikkene til et ferdig puslespill om dere henger det på veggen. Kollasjen er et bilde på at selv om mennesker er ulike, hører vi sammen som brikker i et puslespill. Like mye verdt? Elevene skal lage en tegning av en rik og en fattig person. De skal skrive en tekst om hvorfor disse to er like mye verdt. Innledende spørsmål til elevene kan være: Er den kuleste gutten på skolen nødvendigvis den beste vennen? Eller: Er jenta med den nyeste mobilen og de dyreste merkeklærne mer verdt enn jenta som har mors gamle telefon og arveklær?
KS
Flere oppgaver Kunstverk av håndavtrykk
Utstyr: Fingermaling i ulike farger, asjetter til å ha malingen på, en hvit plakat eller et stort tøystykke, samt tusj eller maling til å skrive teksten med.
G SE
Fremgangsmåte: Elevene trykker høyre hånd i fingermaling. Ha ulike farger til disposisjon, da det vil gi liv i bildet. Elevene trykker hånden på plakaten/tøystykket i en sirkel. Her bør en voksen angi plassering av hendene. I midten av kunstverket kan det stå: «Vis respekt – få respekt». Nederst på bildet skriver dere klasse og dato.
Slik kan du lage et veggbilde av kunstverket
D ER
Sanger
IN
Når kunstverket har tørket, kan en voksen sy en løpegang øverst og nederst på bildet. Øverst bør løpegangen være stor nok til at man kan træ en stang gjennom. Heng opp bildet på et egnet sted. Elevene kan gjerne stå hånd i hånd i en halvsirkel foran bildet og synge «Vi tar hverandres hender» av Margareta Melin og Liv Nordhaug etter at bildet har fått sin plass på skolen.
«Vi tar hverandres hender»av Margareta Melin og Liv Nordhaug «Morgendagens søsken» tekst av Eivind Skeie «Vi er barn som har mye å gi»
VU R
Kopioriginal 9
Puslebrikker til kollasj – side 79
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Spire samfunnsfag – lærerveiledning 19
Jeg og samfunnet
Rettferdighet
AR
Elevboka side 18 og 19
EM PL
Læringsmål • Elevene skal lære hva vi mener med ordet rettferdighet.
Elevboka side 18 Før du leser
Oppgaven skal gi elevene mulighet til å ta fram førkunnskapene sine om temaet rettferdighet. Elevene arbeider individuelt med problemstillingen og skriver svaret i kladdeboka. Bruk noen minutter i fellesskap til å diskutere svarene som elevene har kommet fram til. Lesetekst: Hva er rettferdighet?
Elevboka side 19 Lesespørsmål
G SE
KS
Leseteksten er formet som en spørreundersøkelse. Spørsmålet barna i teksten er stilt: «Hva er rettferdighet?» Ved gjennomgang av teksten bør dere lese hvert svar for seg. Deretter forklare og diskutere svarene fortløpende. Etter gjennomgangen av teksten kan dere gå direkte til snakkeboksen på side 19. I snakkeboksen er det problemstillinger knyttet til spørreundersøkelsen.
Elevene arbeider individuelt med disse oppgavene.
IN
Snakkeboksen
D ER
Spørsmålene kan benyttes fortløpende etter felles gjennomgang av teksten på side 18. De er godt egnet til felles drøfting i klassen. Et annet alternativ er å dele klassen i mindre grupper. Hver gruppe tar for seg og diskuterer oppgavene, før dere tar en felles oppsummering i hel klasse. Dilemma
VU R
Elevene arbeider to og to eller i små grupper. Gruppene bruker dilemmakortene som utgangspunkt for refleksjon og debatt. Hver gruppe kan velge ut et dilemma som de vil presentere for klassen. Her forklarer de problemstillingen og hvordan de har kommet fram til svarene på dilemmaet. Et annet alternativ er at gruppa dramatiserer dilemmaet og løsningen de kom fram til. Dilemmakortene finner du på kopioriginal 10. Justitia Med utgangspunkt i bilde og tekst skal elevene reflektere over hvorfor Justitia går under navnet «rettferdighetens gudinne». Oppgaven egner seg best i samlet klasse eller i mindre grupper ledet av en voksen.
20 Spire samfunnsfag – lærerveiledning
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
EM PL
AR
Jeg og samfunnet / Rettferdighet
Fakta om Justitia
KS
Justitia er et symbol på lov, rett og rettferdighet. Derfor blir hun kalt rettferdighetens gudinne. Skikkelsen stammer fra romersk mytologi. Justitia er lett gjenkjennelig med bind for øynene, en vektskål i den ene hånden og et sverd i den andre. Bindet for øynene er et symbol på at hun er upartisk, og at hun ikke uten nøye gjennomgang kan se hvem som har rett. Vektskålen er et bilde på vurdering av straff. Sverdet er et redskap å utøve straff med, samt et symbol på makt. Justitia finnes som statue utenfor og i rettsbygninger, og hun er avbildet mange steder innenfor jussen.
Spørreundersøkelse
Fasit til kopioriginal 11 RETTFERDIG
IN
Kopioriginal 10
G SE
Elevene skal lage en egen spørreundersøkelse i klassen. Forslag til spørsmål: «Hva er urettferdighet?» Alternativt finner elevene på spørsmål selv. For dem som trenger hjelp til spørsmålsstillinger, er dette mulige alternativer: «Hva er det mest urettferdige du har hørt om?» «Hva kan du gjøre når du ser at andre blir utsatt for noe som er urettferdig?» «Hvem kan hjelpe om du opplever noe som er urettferdig på skolen?»
D ER
Dilemmakort – side 80/81
Kopioriginal 11
VU R
Greit? – side 82/83
DEL 1 • Veiledning til kapitlene i elevboka
Spire samfunnsfag – lærerveiledning 21
EM PL
3
KS
Spire er en serie arbeidsbøker i samfunnsfag, med en praktisk og undersøkende tilnærming til faget, samtidig som de også vektlegger lesing og leseforståelse.
G SE
Oppgavene og aktivitetene i bøkene er varierte og legger opp til at elevene skal diskutere, undersøke, samarbeide, fundere, lage, lese, tegne og skrive. Spire samfunnsfag kan brukes sammen med – eller uavhengig av – Spire naturfag-serien.
lærerveiledning – SPIRE Samfunnsfag
Spire
AR
Liv Anne Slagsvold Vedum
lærerVeiledning
Spire 3
Samfunnsfag
VU R
D ER
IN
Lærerveiledningen gir deg som lærer nyttig og nødvendig hjelp til å lede elevenes arbeid gjennom elevboka. Her finner du også faglig bakgrunnsstoff, tips til nettsider og videre lesing, forslag til videre aktiviteter, flere oppgaver og kopioriginaler knyttet opp mot hvert emne.
Bokmål/nynorsk: ISBN 978-82-492-1887-5
9
788249
218875
www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
GAN Aschehoug