Spire 4 samfunnsfag

Spire

Liv Anne Slagsvold Vedum

4

Samfunnsfag

GAN Aschehoug

Til læreren Spire-bøkene er fundamentert i Utdanningsdirektoratets føringer for samfunnsfagundervisning i grunnskolen. Som et speilbilde av dette er demokrati, medborgerskap, bærekraft, folkehelse og livsmestring overbyggende temaer i bøkene.

Gjennom Spire ønsker vi å gi elevene solide røtter gjennom kunnskap om og innsikt i verden rundt dem. Elevene skal forstå hvem de og andre er, få innsikt i de demokratiske spillereglene, se vår tid i lys av den historiske utviklingen, bevisstgjøres mot en bærekraftig utvikling, samt stimuleres til engasjement og aktiv deltagelse i sitt nærmiljø.

I Spire møter elevene varierte og spennende tekster, illustrasjoner og oppgaver. Mangfoldet av aktiviteter gir elevene varierte og spennende innfallsvinkler til temaene, og stimulerer deres iboende nysgjerrighet og utforskertrang. På reisen gjennom Spire vil elevene undre seg, undersøke, diskutere, samarbeide, leke, forske, skape, lage, dramatisere, fremføre, lese, tegne og skrive.

Elevboka Kapitlene i elevboka er inndelt i samfunnskunnskap, historie, geografi og utforskeren. Hvert kapittel har delkapitler som dekker to sider i boka. Delkapitlene kan brukes uavhengig av resten av kapitlet.

Tittel og «Før du leser»-oppgaver Hvert delkapittel introduseres med tittel og oversikt over hva eleven skal lære. Før klassen går i gang med teksten skal elevene løse en «Før du leser»-oppgave. Oppgaven er ofte av praktisk art. Noen ganger er målet å få eleven til å finne fram sine førkunnskaper om temaet. Andre ganger er det tenkt som en modning inn i tematikken elevene skal arbeide med.

Illustrasjoner Illustrasjonene på sidene skal støtte elevene i leseprosessen. Derfor anbefaler vi å lage en dialog i klassen rundt overskrift og bilder før lesingen tar til. Lærerveiledningen tipser om fremgangsmåte på lesingen.

Tekstene har et enkelt språk, og de fleste egner seg som leselekse og til repetert lesing.

Lesespørsmålene Lesespørsmålene er laget slik at eleven får hjelp til å oppsummere det viktigste i hver tekst, og er tenkt som individuelt arbeid.

Snakkeboksen Snakkeboksen er et redskap til felles dialog og refleksjon i hel klasse eller i mindre grupper ledet av en voksen.

Dilemmakort Dilemmakortene er oppgaver egnet for en mindre gruppe, eller i par. Her må elevene ta aktive valg i ulike problemstillinger. Lærerveiledningen gir tips til hvordan en kan bruke dilemmakortene. Kortene finnes som kopiark. Øvrige oppgaver Øvrige oppgaver varierer i omfang og uttrykk. Felles er at de stimulerer til aktivitet, kreativitet, engasjement og glede!

Lærerveiledningen Lærerveiledningen gir læreren veiledning i bruken av elevboka. I tillegg har lærerveiledningen faglig bakgrunnsstoff, nyttig informasjon, flere oppgaver og kopiark knyttet opp mot hvert emne.

Lykke til med ditt Spire-prosjekt!

Vennlig hilsen Liv Anne

Innhold Jeg og de rundt meg

EM PL AR

2 • Sett grenser! ...................................................

4 • Folkeskikk ........................................................

6 • Arv og miljø ....................................................

8 • Vi er forskjellige .............................................

• Familier av alle slag ........................................ 10 • Den vonde jula ............................................... 12

Jeg og samfunnet

KS

• Lover og regler ...............................................

• Lovene i Norge ...............................................

• Lovbrudd .........................................................

• Styreformer .....................................................

• Rasisme og fremmedfrykt ..............................

• Minoriteter .....................................................

Jeg og internett

IN

Jeg og tiden

26 28 30 32

G

SE

• Internett ..........................................................

• På nett! ............................................................

• Deling på internett .........................................

• Er du hekta? ....................................................

14 16 18 20 22 24

34 36 38 40 42 44

VU

R

D

ER

• Jernalderen i Norge ........................................

• Smeden i smia ..................................................

• Livet i jernalderen ...........................................

• Vikingtiden ......................................................

• Hvordan kan vi vite? .......................................

• Jernalderen andre steder i verden .................

Jeg og der jeg bor • Norge i verden ................................................

• Verdensdeler ...................................................

• Verdenshav .....................................................

• Tidsforskjeller ..................................................

• Handel og transport .......................................

• Bærekraftig utvikling .....................................

• Nicaragua ........................................................

• Egypt ................................................................

Utforskeren • Lag ditt eget drømmeland .............................

46 48 50 52 54 56 58 60

62

1

Du skal lære

Sett grenser!

• om å sette grenser i eget liv

Før du leser: Skriv ned det første du tenker på når du hører ordet grense.

Hva er en grense?

EM PL AR

Grensen mellom Norge og Sverige er markert med stolper og steinrøyser. En hekk eller et gjerde mellom to hus er også en grense. I Norge har vi lover som setter grenser for hva som er lovlig og ulovlig. Slik sett kan grenser også være skriftlige.

Grenser kan handle om følelser. Det som føles greit for deg, trenger ikke å føles greit for andre. Mennesker har ulike grenser, og innimellom er det vrient å vite hvor grensa går.

Noen ganger trenger vi hjelp til å finne ut hva som er riktig grense i ulike situasjoner.

Da kan det være lurt å snakke med foreldre, læreren, søsken, helsesøster, venner eller andre du føler deg trygg på.

SE

KS

Grensene dine kan endre seg med alderen. Ting du ikke torde å gjøre eller si i fra om før, tør du kanskje nå? Eller kanskje du tør om noen år?

A

B

G

Jeg vil egentlig på trening, men …

VU

C

R

D

ER

IN

Blir du med på shopping etter skolen?

Vi dropper treninga.

Vi later som vi ikke ser henne.

Ta en sjokolade du også, Selma. Det er ingen som ser oss.

D

Argh!

Nå er grensa nådd!

Nå må dere lære å holde ballen på riktig side, bøller!

2

ORD Å SNAKKE OM: • grenser • lovlig • ulovlig

Hvorfor det?

Hun er jo egentlig grei ...

Lesespørsmål 1 Gi to eksempler på hva en grense kan være.

2 Hvem kan du snakke med om du er usikker på hvor dine grenser går?

3 Gi et eksempel på en grense som har forandret seg hos deg fra du var liten.

4 Hva tror du Selma velger å gjøre i bilde A? 5 Hvorfor ber ikke Selma jenta i bilde B om å bli med i gjengen, tror du?

Snakkeboksen

EM PL AR

6 Hvilke grenser blir ikke respektert i bilde D, mener du?

1 Hvorfor er det viktig at vi blir kjent med egne grenser, tror du?

2 Hvem bestemmer hvor grensene våre går?

3 Hva bør Selma gjøre i bilde C? Hva ville du gjort om du opplevde det samme som

Studer tegningen. Skriv en liste over grenser som blir brutt.

Sammenlign den med lista en annen har skrevet.

R

D

ER

IN

G

SE

Hvilke grenser blir brutt?

KS

Selma i bilde C?

VU

En dag uten grenser!

Skriv en fortelling om en dag i livet da hverken du eller andre setter grenser for deg. Hva kan skje da?

Dilemma!

Det er en dum hemmelighet!

En voksen mann har tatt på Selmas rumpe noen ganger. Hun synes det er ekkelt, og blir litt redd hver gang. Han pleier å si: «Ikke fortell dette til noen. Det er vår lille hemmelighet.» Diskuter i grupper på tre og tre. Hva synes dere Selma bør gjøre?

Hit, men ikke lenger!

Du bestemmer over kroppen din.

Det er du og dine grenser som bestemmer om du vil ha en klem eller annen kroppskontakt.

Lag en tegning som viser dette uttrykket: «Hit, men ikke lenger!»

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

3

Du skal lære

Folkeskikk

• om folkeskikk, respekt og normer

Før du leser: Tenk deg at du ikke kjenner personen ved siden av deg. Bruk noen minutter på å bli kjent med personen. Forsøk å være så høflig som mulig i det du spør om, og i måten du svarer på.

Skikk og bruk = folkeskikk

Skikk og bruk i gamle dager

KS

Det som er skikk og bruk når du er sammen med vennene dine, trenger ikke å være god folkeskikk på skolen. Reglene forandrer seg etter hvor vi er og hvem vi er sammen med. Skikk og bruk endrer seg også med tiden. Da besteforeldrene dine var små, var det vanlig for jentene å neie når de hilste på noen, mens guttene bukket. Dette er ikke så vanlig i dag.

SE

En gutt som skulle ha ei jente til bords måtte ikke sette seg før henne. Gutten skulle trekke ut stolen for jenta, slik at hun kunne sette seg først.

EM PL AR

Skikk og bruk er regler for hvordan du skal oppføre deg. Det er det samme som folkeskikk.

Reglene er ikke skrevet ned, men du lærer dem hjemme, i barnehagen og på skolen. Vi kaller dem uskrevne regler. Et eksempel på god folkeskikk er å takke for maten.

1889

Reiser du til et annet land, er det nyttig å vite at det er andre regler for skikk og bruk der enn i Norge. I Thailand, for eksempel, er det uhøflig å gå inn i et privat hus med sko på. Der er det heller ikke vanlig å håndhilse, eller å gi hverandre en klem når man møtes. Vi viser respekt for andre ved å kjenne til normene i kulturen vi kommer til.

Normene er det samme som de uskrevne reglene.

D

ER

IN

G

1920

2018

VU

R

Hvis en jente og en gutt gikk sammen langs veien, skulle gutten gå ytterst. Det var for å beskytte jenta mot farer og sprut fra bilene.

1950

Guttene skulle håndhilse og bukke dypt når de hilste på fremmede. Jentene skulle neie.

4

Vi legger fra oss mobiltelefon eller nettbrett når noen spør oss om noe eller vil snakke med oss.

ORD Å SNAKKE OM: • folkeskikk • normer • respekt • skikk og bruk • uskreven regel

Lesespørsmål 1 Forklar uttrykket «skikk og bruk».

2 Gi eksempler på god folkeskikk.

3 Er det forskjellige regler for folkeskikk hjemme og ute blant vennene dine?

Gi noen eksempler.

4 Gi et eksempel på skikk og bruk i gamle dager som ikke er vanlig i dag.

5 Forklar hvordan du kan vise respekt for andres kultur. små, og fram til i dag, tror du?

Snakkeboksen 1 Gi eksempler på god og dårlig folkeskikk.

EM PL AR

6 Hvorfor har reglene for skikk og bruk endret seg fra besteforeldrene dine var

2 Diskuter forskjellene på folkeskikk i gamle dager og i dag.

KS

3 Har barn i dag god nok folkeskikk? Diskuter.

SE

4 Er det nødvendig å være høflig? Diskuter.

IN

Diskuter i grupper eller par.

G

Dilemma!

R

D

ER

Du har ståplass på en smekkfull buss. Du ser at den gamle damen ved siden av deg er sliten.

Ingen reiser seg for henne.

Hva gjør du?

VU

Læreren har flere dilemmakort.

Rollespill

Skikk og bruk i klassen

Lag et rollespill som viser skikk og bruk i gamle dager, og sammenlign det med skikk og bruk i dag. Bruk illustrasjonene på side 4 som inspirasjon.

Lag en plakat med regler for skikk og bruk i klassen. Eksempler på regler kan være: • å si hei når dere møter noen.

• å ikke forstyrre når læreren underviser.

• å invitere andre med i leken.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

5

Du skal lære

Ar v og miljø

• om arv og miljø • om hvorfor vi ser ut slik vi gjør • om hvorfor vi oppfører oss slik vi gjør

Før du leser: Du får utdelt en lapp av læreren. På lappen står det for eksempel «blå øyne».

Se nøye på alle medelevene dine mens du går rundt i klasserommet.

Bruk blyant og sett en strek for hver elev som har blå øyne.

Hvordan ble jeg meg? Æ bli me hu Kristine heim ætte skolen.

EM PL AR

Arv Du har kanskje hørt at du ligner på noen i familien din? Det er ikke så rart. Alle mennesker arver gener fra foreldrene sine. Gener er koder. Da du ble laget, ble kodene fra foreldrene dine blandet, og resultatet ble DEG! Hårfarge, øyenfarge og blodtype er bestemt av genene du fikk.

KS

De e greitt, men itj gløm tå at du ska på korøving i kjerka klokka sæks.

Miljø

Arv + miljø + fri vilje = deg!

Genene du har arvet fra foreldrene dine, sammen med miljøet du har vokst opp i, har gjort deg til den du er i dag. Heldigvis er du født med egen vilje. Det betyr at det er du som bestemmer over deg og de valgene du gjør.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

Dialekten din, måten å være på og meningene dine er ofte lik de andre i hjemmet ditt. Slik er det selv om du er adoptert eller bor i fosterhjem.

Det er fordi dere lever i samme miljø og påvirker hverandre. Vokser du opp i et hjem der trening er viktig, er sjansen stor for at du også blir glad i å røre på deg. Hvis foreldrene dine er aktive i kirka eller moskeen, er sannsynligvis du det også. Etter hvert som du blir eldre, vil venner og medier bli viktigere enn før. Nye mennesker og andre miljøer vil påvirke deg og meningene dine. Du må ta egne valg.

6

To dråper vann?

Marcus og Martinus er eneggede tvillinger.

Det betyr at de kommer fra det samme befruktede egget. De har like gener, men ser du nøye på guttene, oppdager du likevel at det er forskjell på dem. Forskere har funnet ut at forskjellene på eneggede tvillinger oppstår allerede i morens mage.

Babyene får i seg ulike mengder med mat, og vokser i hver sin del av magen. Selv om genene er like, vil miljøet gjøre eneggede tvillinger forskjellige.

ORD Å SNAKKE OM: • arv • miljø • gener • eneggede • tvillinger

Lesespørsmål 1 Hvorfor ligner mange på foreldrene sine i utseende?

2 Hvorfor har vi som regel samme dialekt som familien vår?

Inne i cellene har vi DNA. DNA-et inne- holder oppskriften på hvordan du skal se ut.

3 Hvem påvirker måten vi oppfører oss på?

4 Hva betyr ordet gener?

5 Hvorfor er ikke eneggede tvillinger like som to dråper vann?

EM PL AR

6 Hvem i din familie ligner du mest på?

Snakkeboksen

1 Gi eksempler på hvordan et miljø kan påvirke deg positivt.

2 Gi eksempler på hvordan et miljø kan påvirke deg negativt.

SE

KS

3 Hvem og hva påvirker deg og klassekameratene dine mest i dag? Diskuter.

G

Fingeravtrykket ditt er unikt!

VU

R

D

ER

IN

Det er ingen andre i hele verden som har samme linjemønster i fingeren som deg. Ikke engang eneggede tvillinger har like avtrykk. Derfor kan fingeravtrykk brukes som din personlige kode. Fingeravtrykk er viktig i politiarbeid. Hvis en forbryter har satt igjen finger- avtrykket sitt, kan det hjelpe politiet med å finne rett person.

Fingeravtrykk Trykk tommelfingeren mot ei stempelpute, slik at den blir dekket av farge. Svart eller blå tusj kan også fungere.

Deretter trykker du tommelfingeren ned på arket i kladdeboka.

Vips! Der har du ditt helt unike fingeravtrykk!

Detektiv på oppdrag!

Hvem kan krølle tunga?

Skriv en fortelling der du er detektiv og skal løse et mysterium.

Du er ekspert på fingeravtrykk og finner alltid den skyldige til slutt.

Å krølle tunga er en egenskap som er medfødt.

Det er ikke mulig å lære seg denne egenskapen.

Finn ut hvor mange som kan krølle tunga i klassen din.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

7

Du skal lære

Vi er forskjellige

• om at folk har ulik legning

Før du leser: Dekorer og fargelegg hjertet du får utdelt av læreren. Skriv navnet ditt i hjertet.

Læreren setter alle hjertene i klassen sammen til en blomst. I midten av blomsten skal det stå: Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

EM PL AR

Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre … Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, fellesskap og raushet.

At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett.

SE

KS

Dette sa kong Harald da han holdt tale under en fest i Slottsparken i Oslo sommeren 2016. Både norske og

utenlandske medier og folk flest jublet over kongens vakre

ord om kjærlighet: I Norge kan man elske den man vil!

IN

G

Slik har det ikke vært i Norge bestandig. Det er fortsatt mange land i verden hvor det ikke er greit å ha kjæreste av samme kjønn. Enkelte steder er det til og med forbud mot homofili.

VU

R

D

ER

Fra jeg var liten, har jeg følt meg annerledes. Jeg fant ikke ut hvem jeg var, og følte meg alene selv om jeg hadde venner. Jeg prøvde å forelske meg i jenter, slik som kameratene mine, men fikk det ikke til.

En dag leste jeg om en homofil gutt. Jeg kjente igjen usikkerheten og de kaotiske følelsene gutten fortalte om. Det føltes som om gutten snakket om meg. Fra den dagen visste jeg at jeg var homofil.

Det tok likevel tid før jeg torde å fortelle det hjemme. Jeg var så redd for hvordan de ville reagere. Moren min fikk tårer i øynene da jeg fortalte det, og la armene rundt meg. Vet du hva hun sa?

«Takk for at du har greid å finne det ut selv, vennen min.

Vi er veldig glad i deg – uansett!»

Homofile: To gutter som blir forelsket i hverandre Lesbiske: To jenter som blir forelsket i hverandre Heterofile: En jente og en gutt som blir forelsket i hverandre

8

Sigurd 18 år

Bifil: Betyr å bli tiltrukket og forelsket i både gutter og jenter Legning: Ordet legning betyr hvilket kjønn du forelsker deg i. En gutt som liker gutter har, homofil legning.

ORD Å SNAKKE OM: • legning • homofil • lesbisk • heterofil • bifil

Alle regnbuens farger!

Lesespørsmål

Regnbueflagget er et symbol på frihet og fellesskap for alle homofile i verden.

1 Forklar ordet legning.

2 Hva vil det si å være homofil?

Fargene viser at alle er like mye verdt, uavhengig av legning.

3 Hvorfor kan det være vanskelig for noen å vite om man er homofil?

4 Hva handler kong Haralds tale om?

5 Hvorfor er kong Haralds tale viktig, tror du?

EM PL AR

6 Hvordan reagerte moren til Sigurd da hun fikk vite at han var homofil?

Snakkeboksen

1 Hvorfor kan det være vanskelig å fortelle andre at man er homofil? Diskuter.

2 Mange unge er usikre på sin egen legning. Hvem kan man snakke med om dette?

SE

KS

3 Hvor finner man informasjon om legning og homofili?

Regnbuehånd

Utstyr: A4-ark og maling

R

D

ER

IN

G

Mal håndflaten din i alle regnbuens farger.

Trykk håndflaten forsiktig på et blankt A4-ark.

VU

Portrett

Se på ansiktet ditt i speilet.

Tegn deg selv på arket du får utdelt av læreren.

Gjør tegningen så lik deg som mulig.

Heng opp alle portrettene ved siden av hverandre på en vegg i klasserommet.

Et brev til Sigurd Skriv et brev til Sigurd i kladdeboka.

I brevet kan du si litt om dine tanker om det han forteller.

Fortell litt om deg selv til slutt.

Begynn brevet slik: Kjære, Sigurd!

Utstyr: et hvit A4-ark, et speil, blyant, viskelær og farger

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

9

Du skal lære

Familier av alle slag

• om ulike familier

Før du leser:

EM PL AR

Fortell den som sitter ved siden av deg, om en person i familien din.

En vanlig familie for 100 år siden.

Familier er ulike

KS

I gamle dager var det mest vanlig at det var en mor, en far og mange søsken i en familie. I dag er det vanlig med mange typer familier.

IN

G

SE

Kjernefamilien er de du bor sammen med. Den kan bestå av mor, far og barn eller en alenemamma eller alenepappa.

Kjernefamilien kan også bestå av to foreldre som har samme kjønn. Besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler og søsken- barn er også en del av familien din. De tilhører det vi kaller storfamilien.

VU

R

D

ER

Noen barn har flere hjem. Foreldrene har kanskje gått fra hverandre og deler omsorgen for barna på en eller annen måte. Noen barn bor bare eller mest hos den ene forelderen.

Skilte foreldre finner noen ganger ny kjæreste, og stifter ny familie. Hvis de får barn sammen, kaller vi dem halvsøsken.

Hvis den nye kjæresten har barn fra før, blir disse barna stesøsken.

Familier som ønsker å adoptere, kan være heldige og få overta og gi omsorg til ett eller flere barn som ikke har egen familie.

Barnet blir en del av adoptivfamilien.

Noen barn har det vondt og utrygt hjemme av ulike grunner.

Da kan barnevernet hjelpe både barn og foreldre. Noen ganger er det best for barnet å bo i en fosterfamilie. Hos fosterfamilien får barnet et nytt hjem som det er trygt og godt å leve i.

Noen familier har flyktet fra krig og uro i hjemlandet.

Fyktningfamiliene trenger hjelp til å lære et nytt språk og til å forstå den nye kulturen de har kommet til.

ORD Å SNAKKE OM: • kjernefamilie • storfamilie • helsøsken • halvsøsken • stesøsken

10

• fosterbarn • adoptivbarn • fosterfamilie • flyktningfamilie

Lesespørsmål 1 Hva betyr ordet familie for deg?

2 Forklar ordet kjernefamilie.

3 Forklar ordet storfamilie.

4 Hva er forskjellen på familier i dag og i gamle dager?

5 Beskriv din egen familie.

EM PL AR

6 Hvilke oppgaver har de ulike medlemmene i familien din?

Snakkeboksen

1 Hvorfor er det viktig å ha en trygg og god familie rundt seg?

2 Diskuter hvilke fordeler og ulemper det er å ha skilte foreldre.

KS

3 Finnes den ideelle familien? Diskuter.

Intervju

G IN

ER

Se på bildet av pingvin- familien. Hva tror du pingvinforeldrene må gjøre for at pingvin- barna skal ha det bra og kunne klare seg selv når de blir store?

SE

Ta vare på hverandre!

Skriv i kladdeboka.

Snakk med en eldre person som du kjenner, for eksempel en bestemor eller en nabo.

La personen fortelle hvordan det var å vokse opp i en familie da han eller hun var liten.

Skriv ned spørsmålene du vil stille.

Lag din egen Knerten-familie

Finn ut hvor mange ulike typer familier det finnes i klassen din.

Gå sammen i grupper.

Bli enige om hvor mange medlemmer dere vil ha i familien.

Finn kvister som dere kan bruke til de ulike figurene.

Hvert familiemedlem trenger hode, kropp, armer og bein.

Spikk til dere er fornøyd med figurene.

Gi hver figur et navn og et familienavn.

Lek med Knerten-familiene.

VU

R

D

Ulike familier

Lag en slik tabell i kladdeboka.

Type familie

Sett tellekryss

Mor, far og barn

Alene med mamma eller pappa To mødre med barn To fedre med barn Skilte foreldre med nye kjærester og søsken Fosterfamilie Storfamilie Adoptivfamilie Andre typer familier

Utstyr: spikkekniv og kvister

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

11

Du skal lære

Den vonde jula

• om vold, overgrep og misbruk • hvor du kan få hjelp om du eller andre blir utsatt for noe slik

Før du leser: Se kortfilmen Vold skal politianmeldes, skoleområdet er intet unntak, av Kjetil og Kjartan.

Julaften – Det gjør vondt å snakke om dette, men det er viktig at andre barn får vite at det går an å få hjelp, forteller 10 år gamle Janne.

EM PL AR

– Jeg var både glad og urolig inni meg da jeg våknet på julaften i fjor.

Glad, fordi det endelig var julaften, og urolig fordi pappa hadde skreket veldig høyt til mamma før jeg la meg. Da jeg kom ned i stua, sto juletreet der, med gavene rundt, akkurat slik jeg hadde håpet. Så oppdaget jeg det: pappa som lå på sofaen, og alle flaskene som sto på bordet. Som jeg hatet de flaskene! Hver gang de ekle ølflaskene kom fram, forvandlet de den snille pappaen min. Også på julaften!

G

SE

KS

Julekvelden kom, og vi listet oss rundt, for ikke å gjøre pappa sint. Ribba sto i ovnen, og jeg hadde pyntet meg med den nye røde kjolen. Plutselig luktet det svidd. Pappa ble sint fordi julemiddagen var ødelagt.

Jeg gjemte meg bak en stol og holdt meg for ørene, men jeg så at pappa slo til mamma. Etter det husker jeg ikke så mye.

IN

Savn og fortvilelse

D

ER

Mamma har fortalt at hun ringte politiet. De kom og tok med seg pappa. Mamma ble kjørt til legevakten, for hun måtte sy noen sting i ansiktet.

Ei dame fra barnevernet ringte til mormor, slik at mormor kunne komme og hente meg.

Jeg prøvde å ikke tenke på pappa den jula, men det var umulig. Inni meg var rasende på pappa, samtidig som jeg savnet ham.

R

Den røde kjolen

VU

Et halvt år etter den jula måtte pappa i fengsel for det han hadde gjort mot mamma.

Jeg satt mye på rommet mitt den tiden. Mest fordi jeg savnet pappa, men litt fordi jeg synes det var flaut at han satt i fengsel. Da pappa kom ut av fengslet, dro han til et rehabiliteringssenter for alkoholikere. Der fikk han hjelp med alkoholproblemene sine.

Vi har det bra sammen nå, mamma, pappa og jeg. Snart er det jul igjen. Jeg gruer meg litt, men jeg tror det skal gå bra. Men den røde kjolen orker jeg aldri å bruke igjen ...

12

Vold betyr å skade andre, f.eks. med slag, spark, klaps, klyping og kloring.

Misbruk er det samme som å være avhengig av noe.

Psykisk vold er om noen sier ting til deg for å såre eller skade deg innvendig.

Overgrep og seksuelt misbruk betyr at noen berører kroppen din uten at du ønsker det.

ORD Å SNAKKE OM: • vold • overgrep • misbruk • alkoholiker • rehabilitering • barnevernet

Lesespørsmål 1 Hvorfor er Janne både glad og urolig når hun våkner på julaften?

2 Hva skjer med faren til Janne når han drikker alkohol?

3 Hva betyr ordet misbruk?

4 Hva betyr ordet vold?

5 Hvem hjalp Janne da det ble bråk hjemme?

Snakkeboksen

EM PL AR

6 Hvor fikk faren til Janne hjelp med alkoholproblemene sine?

1 Hva kan barn gjøre om foreldrene er voldelige? Diskuter.

2 Hvorfor prøver noen barn å late som om alt er greit hjemme, selv om de har det vondt?

3 Hvordan kan dere hjelpe en klassekamerat eller en venn, om dere oppdager

KS

at han eller hun ikke har det godt hjemme?

4 Er det verre at en voksen slår et barn, enn at et barn slår et barn? Diskuter.

G

og vonde hemmeligheter.

SE

5 Hva er forskjellen på en god og en vond hemmelighet? Finn eksempler på gode

IN

Til pappa ...

Lag en tegning av noen som er glad i hverandre.

R

D

ER

Tenk deg at du er Janne. Du sitter på rommet ditt og skriver brev til pappa som sitter i fengsel. Hva forteller du om i brevet?

Tegning

VU

Send et telegram!

Lek «send et telegram». Klassen står i en ring og holder hverandre i hendene. En elev sier «Jeg sender et telegram til …». Deretter trykker eleven den som står på venstre eller høyre side i hånda. Denne eleven sender beskjeden videre. Når mottakeren får et trykk i hånda, sier han: «Telegrammet er mottatt.» En person står i midten, og prøver å se om noen trykker hverandre i hendene. Oppdager han noen som trykker, må denne eleven overta plassen i ringen.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

13

Du skal lære

Lover og regler

• om lover og regler i livet ditt • om lover og regler i samfunnet

Før du leser: Hvem bestemmer mest hjemme hos deg? Hvem bestemmer minst? Skriv opp rekkefølgen.

Sammenlign svaret ditt med den som sitter ved siden av deg.

Lover og regler

EM PL AR

Fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden er livet ditt styrt av lover og regler. Du takker for maten når du går fra bordet og hilser når du møter noen. Dette er regler som ikke er skrevet ned. Vi kaller det uskrevne regler. Uskrevne regler er forskjellige i ulike familier, kulturer og land. Lover er skrevne regler. I loven står det for eksempel at alle norske barn har rett og plikt til 10 års skolegang. Lovene er laget for at det skal være likt og trygt for alle som bor i landet.

En dag i Pers liv

Huff! Trym skal alltid tøffe seg!

Kult!

Hos pappa får jeg spille så mye Minecraft jeg vil.

IN

G

SE

Jeg er så trøtt.

Kommer snart.

2

Du må pakke sakene dine i kveld, Per. Du blir hentet av pappa etter skolen i morgen.

KS

Nå må du stå opp, lille venn. Frokosten er klar.

1

Jippi!

Jeg scora!

R

D

ER

Jeg har mest lyst til å sparke fotball ...

3

4

Dette må jeg vise vennene mine! Jeg legger ut bildet av Per på Instagram og Facebook!

VU

5

Skrevne regler – Lover som gjelder barn: Barnekonvensjonen er en lov som gjelder for alle barn i verden.

Barneloven er en norsk lov som sier at alle barn skal få omsorg og en god oppdragelse.

Opplæringsloven sier at alle barn i Norge har rett til gratis skolegang.

14

Vegtrafikkloven og trafikkreglene gjelder for alle som går, løper, sykler og kjører langs veiene.

Personopplysningsloven handler om person- vernet ditt og hva som gjelder når bilder skal deles på nett.

ORD Å SNAKKE OM: • lover • regler • uskrevne regler • skrevne regler • barnekonvensjonen • barneloven • opplæringsloven • vegtrafikkloven • personopplysningsloven • personvern

Den gylne regel Lesespørsmål

Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.

1 Gi eksempel på en skreven regel og en uskreven regel.

2 Hvilke regler har dere i din familie? Gi eksempler.

3 Hvorfor må vi ha regler når vi spiller fotball?

4 Søk på internett etter barnekonvensjonen.

Fortell mer om hva denne loven handler om.

5 Hvilke lover passer til de ulike bildene

Hvilken lov?

1

EM PL AR

i tegneserien?

Tegn en slik tabell du ser her, i kladdeboka.

Bilde

2 3 4 5

KS

Snakkeboksen 1 Hvorfor trenger vi lover og regler? Diskuter.

SE

2 Tenk deg: Hva ville skje dersom alle mennesker klarte å følge den gylne regel?

3 Se for dere en fotballkamp uten regler. Diskuter hva som kan skje under kampen.

ER

Uskreven regel

IN

G

4 «Regler er til for å brytes!» er et vanlig uttrykk. Forklar hva det kan bety.

VU

R

D

Skriv ned en uskreven regel som du synes er viktig.

Lag en tegning som passer til den uskrevne regelen.

Rollespill

Arbeid i grupper på tre og tre elever. Plukk ut en uskreven regel, og lag et rollespill.

Vis rollespillet til de andre i klassen.

Kjipe regler

Kongen befaler

Skriv ned de kjipeste reglene i livet ditt.

Forklar hva som er kjipt med dem.

Lek Kongen befaler.

Den som greier å følge reglene lengst, er vinneren!

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

15

Du skal lære

Lovene i Norge Før du leser: Syng Norges nasjonalsang sammen med klassen.

«Ja, vi elsker dette landet …»

• om hvem som lager lovene i Norge • om hvem som setter i verk det som er bestemt i lovene • om hvem som avgjør om noen har brutt loven, eller ikke

Grunnloven

EM PL AR

Den 17. mai 1814 fikk Norge egen grunnlov. I Grunnloven står det at Norge skal være et demokrati, og at folket skal styre landet. For at ingen skulle få for mye makt alene, ble oppgavene delt i tre.

1

Stortinget bestemmer lovene

D R

2

ER

IN

G

SE

KS

Hvert fjerde år er det stortingsvalg i Norge.

Da kan alle over 18 år stemme på det partiet de mener vil styre landet på best måte. Etter valget får de partiene som fikk flest stemmer, sine folk inn på Stortinget. De 169 stortingsmedlemmene lager nye lover, forandrer eller tar bort gamle lover.

VU

3

Regjeringen setter i verk lovene Regjeringen passer på at lover og andre saker som Stortinget har bestemt, blir satt i verk. Regjeringen består av kongen, statsministeren og statsrådene. Hver fredag samles regjeringen hos kongen på slottet.

16

Domstolene dømmer om noe er rett eller galt Det er domstolene som avgjør om en person skal ha straff eller ikke.

Dommerne bruker Norges lover for å finne ut hva loven sier. Da blir dommen rettferdig.

ORD Å SNAKKE OM: • lov • demokrati • Grunnloven • stortingsvalg • stortingsmedlemmer

• regjeringen • domstolene • dommer • Norges lover • sette i verk

Lesespørsmål 1 Når fikk Norge sin egen grunnlov?

2 Hvem lager lovene i Norge?

3 Hvem setter i gang det som er bestemt i lovene?

4 Hvem avgjør om noen har brutt loven eller ikke?

5 Hvorfor er det lurt å ha like lover for alle i landet vårt?

EM PL AR

6 Hva betyr ordet demokrati?

Snakkeboksen

1 Hvorfor ble oppgavene som ble vedtatt i Grunnloven, delt i tre? Diskuter.

2 Hvorfor feirer vi 17. mai?

Lag en lov

Jobb sammen to og to. Svar på spørsmålene under.

Bytt på å spørre og svare annen hver gang.

Bruk kryssordsarket du får av læreren. Skriv inn svarene fra mini-quizen og finn det hemmelige ordet.

SE

1

2

Jobb sammen i par.

Lag en lov som dere synes burde stå i Norges lover.

Presenter loven for de andre i klassen.

KS

Mini-quiz

G

3

s

7

s

s

8

s

9

5

s

6

VU

R

4

–

s

IN

s

ER

1 2

s

D

Settes inn som faksimile på side 15 i Spire 4

s

1 Hvilken ukedag møter regjeringen kongen på slottet?

2 Hva bruker dommeren for å finne ut hvilken straff han skal dømme?

3 Hva kaller vi en som bestemmer om noen har gjort noe galt eller ikke?

4 Hva fikk Norge den 17. mai 1814?

5 Hvem møter statsministeren og statsrådene hver fredag på slottet?

6 Hva kaller vi statsministeren og statsrådene? Re ...

7 Hvor gammel må man være for å stemme ved valg i Norge?

8 Hvis noen har gjort noe galt dømmes de til en…

9 Hvilken politisk hendelse skjer hvert fjerde år i Norge?

Løsning nyn her må noen av ordene flyttes/endres. Kommer senere...

Løsning bm LV

N

G

R

R

U

E

F

R

E

D

A

O

R

G

E

S

-

D

O

M

M

E

R

N

N

L

O

V

E

N

K

O

N

R

I

N

A

T

T

G

J

Tenk deg S

T

O

R

E

G L

O

V

G

E

N

G

E

N

E

N

S

T

R

A

F

F

T

I

N

G

S

V

A

E

R

L

G

A) Tenk deg at du er en av eidsvollsmennene på bildet. Skriv en dagbokside om hva som skjedde den dagen bildet ble malt.

B) Søk på internett. Finn maleriet Eidsvoll 1814.

Skriv ut bildet, og lim det inn i kladdeboka.

Maleriet Eidsvoll 1814 viser mennene som var samlet på Eidsvoll for å lage grunnloven i 1814.

Bildet henger i Stortingssalen.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

17

Du skal lære

Lovbrudd

• om rett og galt • om å ta egne valg • om kriminalitet

Før du leser: Hva ville du ha gjort dersom bestevennen din stjal noe fra butikken og ba deg ikke sladre?

Diskuter med sidemannen.

Sykkeltyveriet Syklene er jo skikkelig proffe!

Se! De syklene er ikke låst ...

Skal vi låne dem?

Guttene snapper med seg syklene ...

Filip og Jens er på vei til trening ...

Det er våre sykler!

Det er forbudt å tyvlåne!

KS

En bil stopper foran guttene ...

Ehhh ... Vi skulle bare låne dem. Vi rakk ikke bussen ...

ER

IN

G

SE

Hei! Hva gjør dere!?

Skulle ønske jeg hadde en slik.

EM PL AR

Fillern at vi ikke rakk bussen til treninga.

Orker ikke å gå!

VU

R

D

Det stemmer ...

De tok syklene fra bakgården vår. Jeg opplever dette som et tyveriforsøk.

Lurer på om politiet kommer ...

Guttene må bli med mannen inn. Han ringer guttenes foreldre.

Vi beklager at guttene har gjort noe så alvorlig. Vi håper at noe slikt aldri skjer igjen.

Da er avtalen at guttene kommer hit til helga og hjelper deg å rydde i hagen.

Det var en dum idé ...

Sykkeleieren går med på å la være å anmelde guttene mot at de gjør opp for seg.

Lovbrudd

Hver dag tar du store og små valg, og du må forholde deg til ulike regler.

Både de skrevne og uskrevne reglene hjelper oss å vite hvor grensen går mellom rett og galt. Bryter man de skrevne lovene, kalles det lovbrudd. Å begå lovbrudd er det samme som å begå kriminelle handlinger.

Kriminalitet er når noen gjør noe alvorlig som må straffes, for eksempel et tyveri. Straffen blir bestemt etter norske lover. I Norge må man ha fylt 15 år for å bli straffet på samme måte som en voksen. Barn som gjør noe straffbart, får hjelp til å løse problemet sammen med familien sin, gjennom barnevernet eller politiet.

18

Tyveri Et tyveri er å ta noe som tilhører andre.

I Norge kan et tyveri straffes med opptil 2 års fengsel.

ORD Å SNAKKE OM: • kriminalitet • straff • rett • galt • tyveri • anmelde • gjøre opp for seg

Lovbrudd = brudd på loven Kriminalitet = alvorlige lovbrudd som kan gi fengselsstraff

Lesespørsmål 1 Hva er et tyveri? Gi eksempler.

Anmelde = varsle politiet om en kriminell handling

2 Hva betyr ordet kriminalitet?

3 Hva betyr uttrykket «å gjøre opp for seg»?

4 Hvor gammel må man være for å bli straffet som en voksen?

5 Hvordan kan barn og unge under 15 år gjøre opp for seg?

EM PL AR

6 Hva synes du om straffen Jens og Filip fikk? Forklar svaret ditt.

Snakkeboksen

1 Hvorfor hender det at barn og unge gjør kriminelle handlinger? Diskuter.

KS

2 Hva kan vi gjøre for å forhindre at barn og unge gjør kriminelle handlinger?

Lær deg røverspråket!

SE

Slik er røverspråket: Etter hver konsonant legger du til bokstaven o.

Deretter skriver du den samme konsonanten på nytt.

Kan du finne ut hva dette betyr?

G

Jojegog gogåror i fofjojerordode koklolasossose

ER

IN

Svaret finner du nederst på side 19.

Kan du finne ut?

VU

R

D

Finn hjemmesiden til Statistisk sentralbyrå på internett. Skriv Anmeldte lovbrudd statistikk i søkefeltet her. Da får du svar på hvor mange tyverier eller andre brudd på loven som er anmeldt til politiet det siste året.

Skriv svaret i kladdeboka.

Finn fire ord i hver ordlenke

Velg en av ordlenkene

Kriminalitetvelgeunnskyldgalt

Bruk en av ordlenkene ved siden av til å lage en fortelling.

Alle ordene fra lenken må være med i fortellingen.

Tyveripcpolitistraff Voldanmeldebarnevernethjelpe

Jeg går i fjerde klasse.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

19

Du skal lære

Styreformer

• om demokrati • om diktatur

Før du leser: Hvem bestemmer på disse bildene, tror du? Skriv et svar til hvert bilde. Diskuter svaret ditt med sidemannen.

EM PL AR

Lenge leve lederen vår!

Velkommen til elevrådsmøte!

Er det repesentanter for alle klassene tilstede?

I dag skal vi velge Den som elevrådleder. får flest stemmer, blir leder.

ER

Kjære deg som bor i Norge!

IN

G

SE

KS

Med styreform mener vi måten et land styres på. I Norge har vi demokrati. Det betyr at folket er med på å bestemme. Et diktatur er det motsatte av et demokrati. I et diktatur bestemmer én person eller en liten gruppe, over alle i landet. Lederen kaller vi en diktator. Diktatoren bestemmer i stor grad hva folk kan gjøre, si, tro og mene.

De som ikke gjør som diktatoren har bestemt, kan bli torturert, fengslet eller drept.

Et diktatur følger ikke menneskerettighetene. Nord-Korea er et av landene i verden som er et diktatur.

Jeg heter Chin-Mae, og kommer fra Nord-Korea. Chin-Mae betyr sannhet.

Noe av det første jeg kan huske fra jeg var liten, er sult.

Chin-Ma e fl da hun v yktet fra Nord-K orea ar ni år g ammel.

D

Jeg gråt fordi jeg var så sulten og moren min g jorde alt hun kunne for å trøste meg. Militæret hadde tatt de fem hønene og de to geitene våre.

VU

R

Moren min forsøkte å lage mat av gress og røtter, men det mettet ikke. Om kveldene kunne jeg høre foreldrene mine hviske, selv om vi var inne i huset vårt. Nå skjønner jeg at de var redde for at militæret skulle høre hva de sa. Militæret jobber for Kim Jong-un, lederen i Nord-Korea. Han er diktator og bestemmer alt. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte smile og se glad ut hver gang jeg så et bilde eller en statue av Kim Jong-un. Alle blir tvunget til å elske ham, men de fleste frykter ham.

En dag for omtrent to år siden, skjedde det noe forferdelig. Far sang for meg på sengekanten, da noen banket hardt på døra vår. Noen fra militæret trampet inn og dro med seg den snille faren min. Vi har aldri sett ham siden ... Jeg var redd og forsto ingenting. Moren min sier at far er en helt. Han torde å si ifra om at det nordkoreanske folket trengte mat, bedre hus, jobber og trygghet. Det ble han til slutt straffet for.

Noen uker senere klarte mor og jeg å flykte. Vi hadde ikke mat, sov lite og frøs mye. Langs ruta så vi døde mennesker, som aldri fikk oppfylt drømmen om frihet. I dag bor vi i Sør-Korea. Her har vi det godt, men hjertet mitt vil alltid blø for Nord-Korea og folket der. Min største drøm er å se faren min ig jen, og at Nord-Korea skal bli et fritt og demokratisk land.

Glem aldri å være takknemlig for at DU bor i et demokratisk og fritt land!

20

Vennlig hilsen Chin-Mae

ORD Å SNAKKE OM: • styreform • demokrati • diktatur • diktator • tortur • menneskerettigheter

Ytringsfrihet

Lesespørsmål 1 Hva menes med ordet styreform?

2 Gi et eksempel på demokrati i den norske skolen.

3 Forklar ordet diktatur.

Ytringsfrihet betyr at du har rett til å si og mene hva du vil, uten at du trenger å være redd for å bli straffet.

4 Nevn et land der det er diktatur.

5 Hvorfor mener Chin-Mae du bør være takknemlig for at du bor i et demokratisk og fritt land?

EM PL AR

6 Hvorfor ønsker Chin-Mae å fortelle sin historie, tror du?

Snakkeboksen

1 Hvorfor er det viktig å lære om ulike styreformer?

2 Hvorfor gjør de fleste i et diktatur som diktatoren bestemmer, tror dere?

3 På hvilken måte kan elevrådsarbeid hjelpe oss til å forstå hvordan demokratiet fungerer?

KS

4 Hva betyr Chin-Mae? Hvorfor tror dere foreldrene hennes valgte dette navnet til

G

SE

henne?

IN

Finn fakta om Nord-Korea

ER

Søk på Store norske leksikon (snl.no) på internett.

Skriv Nord-Korea i søkefeltet. Finn svar på dette:

SØR-KOREA

R

D

• Hvor mange mennesker bor det i Nord-Korea?

• Hva heter hovedstaden?

• Hvilke naboland har Nord-Korea?

• Tegn flagget til Nord-Korea i kladdeboka.

VU

Gjør et søk på internett: Finn navn på andre land som har diktatur som styresett.

Brev til Chin-Mae

Rollespill

Skriv et brev til Chin-Mae om deg selv og livet ditt i Norge.

Forklar henne hvordan demokratiet fungerer her.

Klassen deles inn i grupper på fem elever.

Halvparten av gruppene lever i demokratiske land. Den andre halvparten lever i land med diktatur. Hver gruppe lager et lite rollespill som viser trekk fra deres styreform.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

21

Du skal lære

Rasisme og fremmedfrykt

• om rasisme og fremmedfrykt

Før du leser: Klassen synger sangen «Morgendagens søsken».

Hva er rasisme?

Jeg har opplevd rasisme!

På vei hjem fra skolen ropte noen gutter til meg at den brune familien min og jeg skulle dra oss hjem til Somalia, der vi hørte hjemme. Jeg ble veldig redd og lei meg, og løp hjem til mamma og gråt.

EM PL AR

Rasisme betyr å vise eller fortelle noen at de ikke er like mye verdt som deg, fordi de har en annen hudfarge, en annen religion eller kommer fra et annet land.

Pernille, 9 år

Saima, 10 år (fra Somalia)

KS

SE

Rasisme er fælt! Rasister ser ned på andre som ikke ser ut som dem selv. Hvordan kan noen mene at en med hvit hud er bedre enn en med mørk hud? Eller omvendt, for den saks skyld.

G

Jan-Olav, 10 år

R

D

ER

IN

andre klær enn det jeg er vant til, og har en annen farge på huden. Noen har sagt at familien kommer fra Eritrea. Jeg har prøvd å gå sakte forbi huset deres, i tilfelle jenta er ute.

Men det skjer aldri.

Kjære Klara, jeg har så lyst til å bli kjent med jenta, men vet ikke hvordan jeg skal få det til. Har du et godt råd?

Hilsen Ella, 10 år

VU

Kjære Klara!

I gata der jeg bor, har det flyttet inn ei ny jente. Jeg har så lyst til å snakke med henne, men jeg tør ikke. Det er fordi hun bestandig er sammen med foreldrene eller de store brødrene sine. Dessuten vet jeg ikke om hun snakker norsk. Jeg synes det er litt flaut om hun ikke forstår hva jeg sier.

Det er litt skummelt at familien ser så annerledes ut. De går med

22

Kjære Ella!

Takk for at du spør om dette.

Jeg tror at mange barn og voksne har slike følelser som du forteller om. Vi blir litt usikre i møte med det ukjente. Du vet ikke helt hvem jenta er, hvor hun kommer fra og om dere forstår hverandre.

Klærne og utseendet skremmer deg litt. Det er naturlig. Det er dette vi kaller fremmedfrykt.

Jenta har det helt sikkert på samme måte som deg. Hun har sikkert lyst til å bli kjent med deg og andre barn i gata, men våger ikke. Kanskje fordi hun er redd for at du skal synes hun snakker rart?

Eller at du ikke liker skikkene fra landet hennes? Mitt råd er at du ber foreldrene dine hjelpe deg.

Du og foreldrene dine kan jo ringe på hos dem en dag? Dere kan si hei, fortelle at dere er naboer, og ønske dem velkommen i nabolaget. På den måten blir foreldrene dine litt kjent med familien, og det blir lettere for deg å få kontakt med jenta. Lykke til!

Hilsen Klara

ORD Å SNAKKE OM: • rasisme • rasist • fremmedfrykt • skikker

Lesespørsmål

På flukt

1 Gi to eksempler på hva rasisme kan være.

2 Hva betyr ordet fremmedfrykt?

3 Hva synes du om det Saima opplevde?

4 Hvorfor våger ikke Ella å ringe på hos den nye jenta i gata, tror du?

5 Hadde du tort å gå bort til den nye jenta i gata for 6 Hva synes du om svaret til Klara? Forklar.

Snakkeboksen

EM PL AR

å bli kjent med henne? Forklar svaret ditt.

4 av 100 mennesker i Norge har kommet hit som flyktninger. De fleste har flyktet fra krig, nød og fattigdom. Flyktningene har hørt at Norge er et trygt land der de ikke trenger å være redde.

I Norge kan de få en seng å sove i, gå på skole og spise seg mette hver dag.

1 Diskuter hvordan det kan føles å oppleve rasisme.

2 Hvorfor kan noen snakke stygt til og om flyktninger,

KS

som allerede har opplevd så mye vondt før de kom til Norge, tror dere?

3 Snakk sammen om det Saima opplevde på vei hjem fra skolen.

G

SE

Hvordan kan vi motarbeide rasisme på skolen og der vi bor?

IN

Spørrespalte

R

D

ER

Skriv et spørsmål om flyktninger eller rasisme til spørrespalten til Klara.

Bytt spørsmål med en medelev.

Vær Klara og skriv svar på spørsmålet fra medeleven.

VU

Rollespill

Jobb sammen i grupper på fem. Fordel disse rollene: • Ella • Moren til Ella • Jenta fra Eritrea • Moren og broren til jenta fra Eritrea Lag et rollespill som viser hva som skjer når Ella og moren går bort for å ringe på hos familien fra Eritrea, slik Klara foreslo i spørrespalten.

Skriv ned replikkene.

Forestill deg ...

Du har flyktet fra krig i hjemlandet ditt.

Nå bor du i Norge.

En dag ved middagsbordet forteller faren din glad at han endelig har fått seg jobb som lege. Han har søkt mange jobber, men nå har han skiftet navn fra Hussain til Hansen. Han tror at det norske navnet var grunnen til at han kom på intervju og fikk jobben.

Skriv ned dine tanker om hvordan det føles for faren din og deg at det norske navnet var med på å skaffe faren din jobben.

Tegn deg selv Tegn deg selv fra topp til tå på et A4-ark.

Fargelegg tegningen. Klipp ut tegningen og lim den på en stor plakat, sammen med alle de andre elevene i klassen.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

23

Du skal lære

Minoriteter

• om minoriteter

Før du leser: Er det flest jenter eller flest gutter i din klasse? Skriv først hvem det er færrest av.

Skriv deretter hvem det er flest av.

Hvem er minoriteter?

EM PL AR

Nasjonale minoriteter er grupper av mennesker som har bodd i Norge over lang tid, men som det ikke er så mange av. Eksempler på nasjonale minoriteter er romanifolket, jøder, kvener, romfolket og skogfinner.

Samer er også en minoritet i Norge, men de regnes som et urfolk.

Innvandrere som kommer til Norge er minoriteter her. I landet de kommer fra, kan de være i majoritet.

Romanifolket – det reisende folket

KS

Romanifolket har vært i Norge i opp mot 500 år. De har blitt kalt «det reisende folket», eller tatere fordi de pleide å reise fra sted til sted for å selge varene og tjenestene sine. Familien flyttet rundt og fraktet med seg det de trengte med hest og kjerre. Noen steder ble de dårlig behandlet og jaget videre. Romanifolket er kjent for å være dyktige med hendene sine og flinke musikere. I dag har de et fast sted å bo, og er en del av samfunnet de lever i.

SE

På reise

ER

IN

G

– Jeg er så sliten i beina! Bror snublet der han gikk.

Mor tok et bedre tak i den lille hånda.

– Du kan bytte plass med søster nå. Så kan du hvile deg litt. Blakken gjør jobben han. Det er ikke langt igjen opp til Granåsen. Der kan vi sove i natt.

Far stoppet Blakken, og søster hoppet ned fra kjerra.

Bror fikk hjelp av mor til å klyve opp og satte seg godt inntil den trygge og varme kroppen til far.

VU

R

D

Bror våknet av at Blakken stoppet, og foran dem sto bonden på Granåsen, blid og trivelig som alltid.

– Lenge siden sist, godt å se den gjengen igjen!

Dere har vært på farten utenfor bygda, har jeg hørt.Dere får komme inn før uværet bryter løs.

Sett Blakken på stallen sammen med gampen min, du. Bonden pekte mot uthuset, og far takket glad og lettet over å få tak over hodet til familien og Blakken. Det var ikke ofte det reisende folket opplevde slik gjestfrihet rundt om i bygdene.

Det var bare ei seng inne på soverommet vi fikk låne. Bror sov før han fikk teppene bredt over seg. Far snakket med bonden, mens mor og søster lå tett sammen i den smale senga ved siden av lillebror. Gjennom veggen hørte de far avtale at han skulle smi nye hestesko og reparere redskaper for bonden. Far var en dyktig smed, og derfor ble vi som regel tatt godt imot på gårdene.

Mor smilte for seg selv da hun hørte far skryte av kokekunstene hennes. Bonden på Granåsen hadde ingen kone, og da hendte det at mor slapp til ved grytene. Søster hørte de første tonene fra trekkspillet til far i det søvnen innhentet henne. Den kjære sangstemmen og de vakre melodiene fulgte med henne inn i drømmeland.

24

ORD Å SNAKKE OM: • minoritet • majoritet • nasjonal minoritet • innvandrer • gjestfrihet

Minoritet = de det er færrest av Majoritet = de det er flest av

Lesespørsmål 1 Forklar ordene minoritet og majoritet.

2 Gi eksempler på nasjonale minoritetsgrupper i Norge.

3 Les fortellingen og se på illustrasjonen. Hvem er det som forteller?

4 Hvordan bor bror, søster og foreldrene?

5 Hva lever familien av?

EM PL AR

6 Hvorfor kalles romanifolket «det reisende folket»?

Snakkeboksen

1 Hvorfor kan det noen ganger være vanskelig å være minoritet?

2 Diskuter fordelene og ulempene ved å være på reise, slik som det reisende folket

KS

stadig var.

Mal et bilde

Søk på YouTube: Mormors fortelling, en reise i romanifolkets/ taternes verden.

Tenk deg at du levde på mormors tid og var av det reisende folket. Nå skal du og familien din reise til nabobygda med hest og kjerre. Mal det du ser for deg.

G

SE

Snurr film!

ER

IN

Utstyr: pensel, maling og papir

D

Romanifolket og musikken

Sanger • Per Spelmann • Romano Raklo • Tatervise ved bålet

Denne sangen kjenner du kanskje?

I følge et gammelt sagn var Per Spelmann en tater som var dyktig til å spille på fele.

En dag måtte han bytte inn fela for å få nok mat på bordet. For å få igjen den kjære fela si måtte han bytte den mot ei ku. Sagnet forteller noe om hvor viktig musikk er og har vært for det reisende folket.

I dag finner vi mange dyktige musikere i Norge som er stolte av å tilhøre taterne.

Del klassen i to.

Syng Per Spelmann som kanon.

VU

R

Per Spelmann han hadde ei einaste ku.

Per Spelmann han hadde ei einaste ku.

Han bytte bort kua, fikk fela igjen …

Du gode, gamle fiolin, du fiolin, du fela mi ...

Lag et kor

Tegn flagget Søk på internett. Finn flagget til Romanifolket.

Tegn flagget i kladdeboka.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

25

Du skal lære

Internett

• om internett, kommunikasjon og ytringsfrihet

Før du leser:

Jeg lager små animasjonsfilmer i en app jeg har. Jeg ser mye på YouTube for å lære hvordan jeg skal gjøre det.

Mamma sier at internett er fullt av «nettroll». Nettroll er folk som oppfører seg dårlig på nett.

De skriver dumme ting kun for å irritere og være plagsomme.

ER

IN

G

SE

KS

Jeg pleier å snakke med bestemoren min på Skype. Hun bor i Spania.

EM PL AR

Hvordan virker internett egentlig? Diskuter med den som sitter ved siden av deg og lag en tegning sammen som viser hvordan dere tror at internett «ser ut».

Tanta mi har en blogg.

Hun skriver om strikking og hekling, og hun har tusenvis av følgere!

I går leste jeg om en skole i Pakistan som bestefaren min gikk på da han var liten. Jeg så på kart og brukte «Street View» for å finne skolen.

VU

R

D

Man kan si hva man vil på internett.

Jeg søkte masse på internett forrige uke. Jeg skulle ha en presentasjon om Martin Luther King. Jeg fant mye forskjellig, så det var litt vanskelig, egentlig.

26

Pappa jobber i Amnesty.

Han sier at mange blir fengslet fordi de har sagt eller delt noe på nettet som lederne i landet de bor i, ikke har likt. De blir sensurert.

Farmoren min bruker Facebook hele tiden!

Hun er hekta!

ORD Å SNAKKE OM: • ytringsfrihet • demokrati • internett • kommunisere • nettroll • sensurere

Sensurere = de som styrer landet, har streng kontroll over hva som vises på internett eller i andre medier

Lesespørsmål 1 Hvordan kan folk kommunisere på internett? Gi eksempler.

2 Hvordan kan du bruke internett til å lære noe?

3 Hva menes med «nettroll»?

4 Forklar hva det vil si å sensurere.

Omtrent 4 milliarder mennesker i verden har ikke tilgang til internett ennå.

FN har et mål om å øke tilgangen i de minst utviklede landene innen 2020.

5 Snakker du med andre på internett?

EM PL AR

6 Skriv tre setninger om hva som er bra med internett.

Snakkeboksen

1 Er det lov å si akkurat hva man vil på internett? Diskuter.

100

KS

2 Hvem bestemmer over internett? Diskuter.

Tankekart

% (prosent )

Har alle internett?

90 80

Kilde: UNSATS SDG Indocator/FN-sambandet 2015-måling

G

SE

Søylediagrammet viser tilgangen til internett 70 land. Studer søylediagrammet. i noen Finn 60svar på spørsmålene.

Hele verden

Australia

Egypt

Vietnam

Norge

D USA

VU

R

Nigaragua

ER

IN

50 mange prosent av jordas befolkning 1 Hvor har40tilgang til internett?

2 Hvor mange prosent av Norges befolkning 30 har tilgang til internett?

20 3 Hvilket land har dårligst tilgang til internett?

4 Hvor 10 stor forskjell er det mellom Norge og det landet som har dårligst tilgang?

0 5 Hvor stor forskjell er det mellom verden og Norge?

6 Hvorfor tror du det er så stor forskjell mellom verden og Norge?

Nicaragua Nigaragua

USA USA Norge Norge Vietnam Vietnam Egypt Egypt Australia Australia

Hele verden verden 0

Lag et tankekart med navnet ditt i midten.

Skriv ned alt du bruker internett til, slik du ser på tegningen.

10

% (prosent )

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Kilde: UNSATS SDG Indocator/FN-sambandet 2015-måling

Spille Musikk

DELE

CHATTE Lage Musikk

Få ideer Klær

Lag en trådtelefon Utstyr: • to pappkrus/ plastkopper • en tegnestift • 4–5 meter tråd Slik gjør du det: Bruk tegnestiften til å lage et hull i bunnen på hvert beger. Tre endene av tråden opp gjennom bunnen av hvert beger. Fest enden av tråden på innsiden. Telefonen er klar til bruk. Strekk tråden stramt. Den ene snakker inn i begeret med vanlig stemme. Den andre legger begeret inntil øret og lytter. Bytt roller.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

27

På nett!

Du skal lære • om personvern og kildekritikk

Før du leser: Har du lest noe på internett som ikke var sant? Skriv og fortell i kladdeboka.

Henriette

EM PL AR

Jeg elsker å følge med på blogger! Favoritten min er en sminkeblogg.

Forrige uke leste jeg om en ny superkrem som gjør at man ikke får kviser. Mamma sier at det sikkert er bløff. Bloggeren tjener penger på å reklamere for kremen. Er det virkelig lov å lyve om sånt på internett?

Sigve

Kornelia

SE

KS

Det kjipeste jeg har opplevd på internett, var da moren til en kompis la ut et bilde av oss på Facebook. Bildet var tatt på stranda etter at vi hadde badet. Det var dårlig gjort, for den hvite badebuksa mi var nesten gjennomsiktig etter badingen. Det er vel ikke lov å legge ut bilder av andre uten å spørre først?

D

Ordliste

ER

IN

G

Jeg fikk en venn på MovieStarPlanet en gang. Vennen ville vite hvor jeg bodde, og spurte om å få telefonnummeret mitt. Pappa ble sint da han oppdaget at jeg hadde delt telefonnummer og adresse med henne. Jeg skjønte først ikke hvorfor. Han forklarte at det kan være farlig å dele opplysninger om seg selv på nettet. Folk som vil meg vondt på en eller annen måte, kan finne meg.

VU

R

Falske nyheter – noe som er sagt eller skrevet i ulike medier, og som ikke er sant.

Blogg – nettsted der folk skriver om noe de interesserer seg for.

Bloggen er som en dagbok som alle kan lese. Blogg er en forkortelse av ordet «web-logg».

Kildekritikk – handler om å stille kritiske spørsmål til det man leser eller hører.

28

Falske nyheter?

Personvern

Når du leser noe på internett,

Personvern betyr at det er du som bestemmer hva andre skal vite om deg. Når du er liten, styrer foreldrene dine hva andre skal vite om deg.

Når du blir eldre, bestemmer du mer selv. Andre kan dele bilder, adressen din eller andre opplysninger som du har fortalt på nettet. Derfor må du tenke deg om før du legger ut noe. Er andre personer med på bildene som du legger ut, må du alltid spørre dem først.

er det ikke sikkert at det du leser er sant. Det er ikke sikkert kilden er til å stole på. En kilde er den eller der informasjonen kommer fra.

Noen ganger prøver folk å lure deg til å kjøpe noe.

Andre ganger lyver folk for å få deg til å mene det samme som dem. Derfor bør du være kritisk til det du leser på internett, og sjekke om det du leser, kan være sant.

ORD Å SNAKKE OM: • personvern • kildekritikk • falske nyheter • blogg • internett

• «stole på»

Lesespørsmål 1 Forklar ordet personvern.

2 Hva handler kildekritikk om?

3 Hvordan kan du finne ut om det du leser på nettet er sant?

4 Hva menes med «falske nyheter»?

5 Les teksten om det Henriette, Sigve og Kornelia sier. Hvem av dem snakker om Kildekritikk

EM PL AR

kildekritikk? Hvem snakker om personvern? Tegn tabellen i boka og sett kryss.

Personvern

Henriette Sigve Kornelia

Snakkeboksen

KS

1 Hvorfor er det viktig med personvern?

2 Hvilke sider på internett er til å stole på?

Hvem som helst kan skrive i Wikipedia. Det betyr at det kan være mange feil der.

G

SE

3 Hva er det som gjør disse sidene trygge, tror dere?

Mange tror at all informasjon på nettstedet Wikipedia er riktig. Slik er det ikke.

IN

Sjekkliste

ER

• Hvem har skrevet teksten?

• Er teksten skrevet for å selge noe?

• Hvor gammel er teksten?

Arbeid to og to sammen. Bruk internett.

Søk etter noe dere er interessert i.

Les teksten. Bruk sjekklista for å finne ut om det som står i teksten du leser på nett, er riktig eller ikke. Snakk om dette sammen.

R

D

• Står det noe som ikke stemmer lenger?

• Finnes det andre nettsteder som sier det samme?

Er det sant?

VU

• Er nettstedet kjent?

Søylediagram Lag et søylediagram som viser om det er jenter eller gutter som deler flest bilder.

Har de spurt først?

Spørreundersøkelse Gjennomfør en spørreundersøkelse om personvern i klassen.

30

Gutter Gutter

25

Jenter Jenter 20

15

10

5

Spørreskjema kan lastes ned fra forlagets hjemmeside.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

29

Du skal lære

Deling på internett

• om deling på internett

Før du leser: Skriv ned det første du tenker på når du hører ordene deling og internett.

Snakk med den som sitter ved siden av deg, om svarene dere kom fram til.

10.-16. oktober

10.-16. oktober

2017

et av én uke? tt bli delt i løp nge. et bilde på ne overrasket ma ganger kan ut av. Svaret ne Hvor mange fin e en klassing 6.se dis le Det vil : Rolf Øhman

ten laka v ne p de a Denk de bil to

e Foto

DEDELING HER

SE G IN ER D

trinn Elevene på 6. e på Stange skol holder plakaten seg dte som spre en. verd over hele

R

Canada

VU

NORDAMERIKA

EUROPA

USA

Wales

disse Personer fra de 22 landene had bildet kommentert sten npo da Afte ken. tryk i gikk Junior

STILLEHAVET nd Nederla

oste BAR N // af tenp NYH ETER FOR

SØRAMERIKA

AFRIKA

Tyskland

e den lan t delt e s is e I d le bild b Russland Thailand

Østerrike

Sør-Afrika

Sverige

INDISKE HAV Italia Kina

OSEANIA

forsiktig

New Zealand

Her er noen i verden.

verden.

. r Oleane (10) uke, fortelle faktisk mange – Jeg trodde er et, fordi det kom til å se bild ri nge menneske skikkelig ma at det ikke rart er for Der verden. det til mange når det sprer seg internett, blir lagt ut på (11). sier Mathias

sjekt, e som et pro – Det begynt mine vise elevene fordi jeg ville iktig fors re væ å at det er lurt sier t, net deler på med hva de ska til lena Klosow lærer Magda ior.

Jun n Aftenposte v en plakat Læreren skre e av den på og postet bild trinn på Stange «6. ok: Facebo bilder om deling av skole lærer på dier. Vi lurer og sosiale me bildet ganger det te nge ma r hvo DU DELE KAN . uke ei deles på k.», sto det.

BILDET? Tak

sjekt Spennende pro tes prosjektet

Indonesia

Australia Spania

lagt ut

U

ASIA Polen

at bildet ble

dt over hele

var det spre på Facebook,

re og SA, Singapo Wales! trinn på Elevene på 6. i Hedmark Stange skole e bildet den n av lan roper ut noe t delt til . deres har blit

England

T ATLANTERHAVE

Én uke etter

Lurt å være

Latvia

Finland

Danmark

Skottland

skole.

LES MER OM BIL

he Lindebø Skei

Tekst: Margret

Flere

ange iment som St

er nde dele-eksp

ne e har gjort lig skoler i Norg

13

Junior

KS

le delt b e d l i b s n e s Klas den over hele ver ENT EKSPERIM GJORDE ET

2017

Visste du?

e prosjekt d n e n n e p s g n Bildedeli Junior

12

EM PL AR

6. klasse ved Stange skole lærte om internett og deling i samfunnsfag. Klassen ville finne ut hvor mange ganger det var mulig å dele et bilde i sosiale medier i løpet av ei uke. De skrev et brev og ba alle som leste brevet, dele det videre på nettet. Resultatet tok nesten pusten fra elevene.

Brevet ble delt 4000 ganger og nådde 250 000 mennesker! Avisa Aftenposten Junior hørte om forsøket. De reiste til Stange skole for å snakke med elevene.

vis bare er ikke nødvendig ser bildene du kompiser som medier. iale sos på deler t, bilder på net – Jeg deler ikke får lov av fordi jeg ikke som e. Men til de min ne ldre fore du r obs på hva gjør det: Væ

syn 6.-klassingene om var litt uenige var kult, men å bli delt. til kom et bild hele tiden. er bild er del – Noen på veldig spent Der for var jeg på én et kunne gå hvor fort bild

Mer forsiktigvar bilde av en bare Selv om det tes gangen, syn plakat denne at det var rart å se elevene det

re, sier Kristian deler med and (11). e, må l dele et bild – Hvis du ska er med rre alle som du også spø er 15 år, må und de Er på bildet. r eller far, sier du spørre mo Zaima (10).

Oleane (10)

le verden

Mathias (11)

Spredt til he

et n få dager tikk I løpet av noe ntarger i komme det inn meldin en. verd feltet fra hele d» Shields, Englan «Delt i South d», seldorf ,Tysklan og «Delt i Düs et. ann nt sto det bla se. skummelt å – Det var litt og private bilder, Folk legger ut spre dem til folk re and så kan så ikke de trod Jeg hele verden. vår t, til å se bildet mange kom .

(10) a Zaim sier et uke nådde bild I løpet av én ble mennesker og over 250.000 ger. ten 4000 gan delt videre nes

ring

t omk nesker rund

tarene fra men

av kommen

Zaima

Kristian (11)

(10)

synes det er Stange skole Elevene ved uke. løpet av én seg så fort i

spennende og

e kan spre

rart at et bild

N ETER FOR BAR nior.no // NYH

aftenpostenju

njun ior.n o

Slettmeg.no Sosiale medier 3 milliarder av 7,5 milliarder mennesker har en brukerkonto i sosiale medier. De mest brukte sosiale mediene er Facebook, Instagram, Snapchat, YouTube og Twitter.

30

ORD Å SNAKKE OM: • deling • sosiale medier

Oppdager du at noen har delt eller skrevet noe om deg på nettet som du ønsker å fjerne, kan du gå inn på slettmeg.no.

Der kan du få hjelp! Er bilder eller filmer delt flere ganger, er det vanskelig å stoppe.

Avisoppslaget kan lastes ned fra forlagets hjemmeside.

Lesespørsmål 1 Hva ville elevene ved Stange skole finne ut da de delte brevet?

2 Hva ville læreren at elevene skulle lære av prosjektet?

3 Hva kan være bra med deling av bilder på internett?

4 Hvorfor må man alltid spørre om lov før man deler bilder og filmer av andre på internett?

5 Er det mulig å stoppe deling av et bilde som allerede ligger på nettet?

EM PL AR

6 Hvordan kan deling av bilder og filmer på nett skade andre? Gi noen eksempler.

Snakkeboksen

1 Hvilke typer bilder er det greit å dele med andre, synes dere?

2 Hvilke typer bilder er ikke greit å dele med andre, og hvorfor?

SE

mot deg på nettet som du ikke liker?

KS

3 Hvem kan hjelpe deg om noen deler et bilde eller gjør noe

G

Del et bilde

R

Intervju

Tre i klassen Snakk med tre i klassen.

Hva var det siste de tok bilde av med mobilen?

Skriv svarene i kladdeboka.

D

ER

IN

Bruk mobiltelefonen. Ta bilder av noe du interesserer deg for. Velg ett av bildene du tok.

Skriv en tekst om hvorfor du valgte nettopp dette bildet. Send tekst og bilde til læreren.

Snakk med en voksen om du opplever noe leit på nettet!

Foreldre, læreren, helsesøster eller andre voksne vil hjelpe deg!

VU

Lag spørsmål til et intervju.

Intervjuet skal handle om sosiale medier og deling på nettet.

Du kan intervjue en i klassen eller en i familien din.

1. Hva heter du? Jeg hete r Malene Jens en 2. Hvor gam mel er du? Je g er 39 år.

3. Hvor ofte bruker du in ternett? Jeg bruker nettet mer enn tjue 4. Hvilke nett ganger hver sider bruker dag du mest? Jeg er innom Snap chat, Instagra før jeg går på m og Facebook jobb. Etter jo bb er jeg ofte in ne på nettavis ofte OneNote. er. På jobb br uker jeg 5. Deler du bilder me d an dre? Ja, jeg deler bilder m 6. Har du op ed familie og plevd noe leit venner. på nettet no en gang? Ja, en gang delte meg fra en fe noen et bilde iring. Det likte av jeg ikke, si de n de ikke hadd e spurt meg først.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

31

Er du hekta?

Du skal lære • å tenke gjennom egen skjermbruk

Før du leser: Forestill deg at nettbrett, mobiltelefon, PC, dataspill og internett plutselig ikke fantes mer.

Skriv ned hva du ville savnet mest.

Hva gjorde man før?

EM PL AR

Før internett ble vanlig for omtrent 20–25 år siden, fikk vi det meste av informasjonen via TV, radio og papiraviser. Internett på PC-er, smarttelefoner og nettbrett har endret hvordan vi snakker sammen, ser på TV, filmer, hører på radio og leser aviser. Du og de som er omtrent like gamle som deg, har vokst opp med både PC, smarttelefoner og nettbrett.

Dette er en viktig del av hverdagen din. Slik vil det være i framtiden også.

Fornuftig bruk?

SE

KS

Både voksne og barn bruker mye tid foran en skjerm hver dag, enten det er på jobb, på skolen eller i fritiden.

Forskere er interessert i å finne ut hvordan den økte skjermbruken påvirker oss, både positivt og negativt.

De har for eksempel funnet ut at det blå lyset fra skjermen påvirker nattesøvnen. Derfor bør man ikke bruke skjerm før leggetid.

IN

G

Den nye teknologien er nyttig for oss på flere måter.

Det er for eksempel enklere å dele og finne informasjon.

Mange bruker sosiale medier til å holde kontakt med familie, venner og kjente.

VU

R

D

ER

Har du tenkt over hva du bruker tiden din til, og hvor mye tid du bruker på nettbrett, telefon eller PC hver dag?

32

ORD Å SNAKKE OM: • skjermbruk • teknologi

• 9 av 10 barn mellom 9 og 11 år har smarttelefon.

• 1 av 4 barn og unge mellom 9 og 16 år har opplevd at noen har mobbet eller oppført seg dårlig mot dem på internett eller via mobil- telefonen.

• Gutter bruker mest tid på elektroniske spill.

• Jenter bruker mest tid på sosiale medier.

• 7 av 10 barn sier at de ofte krangler om skjermbruk med foreldrene sine.

Kilde: Medietilsynet / Barn og medierundersøkelsen 2018

Lesespørsmål 1 Når ble internett vanlig?

2 Når ble det vanlig med mobiltelefon og nettbrett?

3 Hvordan kan skjermbruk påvirke nattesøvnen din?

4 Hvordan tror du at skjermbruk kan være negativt?

5 Hvordan kan bruk av internett og spill være positivt? Gi eksempler.

Snakkeboksen

EM PL AR

6 Fortell hvilke regler dere har for skjermbruk hjemme hos dere.

1 I dag betaler de fleste regningene sine via nettbanken. Hvordan betalte man regningene sine før internett ble vanlig?

2 Hvorfor har gutter og jenter forskjellige vaner for skjermbruk, tror dere?

3 Hvor går grensen for om man er hekta på spilling, sosiale medier eller surfing?

2

Hva tror du skjer videre?

Tegn fortsettelsen i kladdeboka.

G

Hva tror du Erik sier i den tomme snakke- boblen i rute nr. 2?

Skriv i kladdeboka.

Erik! For tredje gang ...

Det er leggetid.

Avslutt spillingen.

2 NÅ ER DET NOK!

VU

R

D

ER

1

1

IN

Hva skjer videre?

SE

KS

4 Kan voksne bli hekta på internett? Diskuter.

Hvor kan du finne informasjon?

Kan du finne informasjon om et land i Europa uten å bruke internett som kilde?

Skriv fem faktasetninger eller en kort tekst om landet du velger. Skriv hvor du fant informasjonen.

Et liv uten?

Sjekk deg selv

Bestem deg for å ha en hel dag eller en etter- middag uten skjermbruk.

Skriv hva du gjorde i stedet. Fortell hvordan det var å ikke kunne spille, sjekke telefonen, se på nettbrett eller TV.

Tenk gjennom spørs- målene. Skriv svarene i kladdeboka.

1 Hvor ofte bruker du skjerm?

2 Når bruker du skjerm?

3 Hvor lenge av gangen bruker du skjerm?

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

33

Du skal lære

Jernalderen i Norge

• om når jernalderen var • om utvinning av jern

Før du leser: Skriv ned det du tenker på når du hører ordet jern.

Når og hva?

Utvinning av jern i jernalderen Myrmalmen graves opp

1

Å røste = å brenne / å tørke Blester = vind / blåst Å utvinne = å lage / å produsere

EM PL AR

I Norge begynte jernalderen for omtrent 2500 år siden.

Jernalderen har fått navnet sitt fordi det var da folk i Norge tok i bruk jern. Fram til da hadde folk brukt stein og bronse til å lage redskaper, verktøy, våpen og smykker.

Myrmalmen røstes

KS

Nordboere på reise i Europa lærte hvordan de kunne utvinne jern.

De fikk vite at det var jern i ei myr dersom vannet var rødbrunt.

Myrmalmen ble gravd opp av myra.

De rødbrune klumpene fra myra ble lagt oppå torv og jord og røstet på bålet. Klumpene ble også kalt for jernmalm.

SE

2

G

Jernet blir til

3

ER

IN

Jernmalmen ble lagt i ei grop av stein og jord eller i en blesterovn.

Når temperaturen ble høy nok, samlet jernet i malmen seg til en klump.

Restene som ble igjen i ovnen, var flytende og ble kalt slagg.

VU

R

D

Smeden tar over Det glødende jernet ble løftet ut av ovnen. Nå kunne smeden smi redskaper, verktøy, våpen og smykker av det som en gang lå nede i myra.

4

10 000–1800 f.Kr.

1700 – 500 f.Kr.

500 f.Kr. – 1030 e.Kr.

1030 e.Kr. – 1536 e.Kr.

1536 e.Kr.– i dag

Steinalderen

Bronsealderen

Jernalderen

Middelalder

Vår tid

Bronse ble tatt i bruk til redskaper, våpen og smykker. Husdyr ble mer vanlig.

Folk lærte å lage redskaper av jern. Jern er et hardere metall enn bronse. Det ble lettere for bøndene å pløye jorda. Folk fikk mer mat enn før. Vikingtiden begynte på midten av 700-tallet etter Kristus og varte fram til midten av 1000-tallet etter Kristus.

Jernøkser gjorde det lettere for folk å felle trær. Mye skog ble hogd og vi fikk flere gårder.

I 1349 døde mange i Norge av en sykdom som het svartedauden.

Da ble mange gårder liggende øde.

De siste århundrene har vi fått maskiner.

Maskinene hjelper oss å lage mer mat enn før.

Biler, båter og fly gjør at vi kan kjøpe og selge mat mellom land.

Folk var jegere, fiskere og samlere. Stein, bein, tre og horn ble brukt til redskaper og våpen.

ORD Å SNAKKE OM: • jern • jernalderen • myrmalm • utvinne • røste • blesterovn • smed

34

• metall

Lesespørsmål Når var jernalderen, og hvorfor heter det jernalderen?

2

Hva betyr det å røste jernmalmen?

3

Hvorfor var det viktig å ha høy temperatur i blesterovnen?

4

Hvorfor ble ovnen kalt for blesterovn?

5

Hvilken jobb hadde smeden?

6

Hvilke tidsepoker kommer før og etter jernalderen?

EM PL AR

1

Snakkeboksen

Hvilke materialer er vanlig å bruke i ulike gjenstander i dag?

2

Hvordan blir jern og annet metall utvunnet i dag, tror dere?

KS

1

SE

Metall overalt

G

Jobb sammen i par. Gå på jakt i skoleområdet etter gjenstander som er laget av ulike typer metall.

Lag en liste i kladdeboka.

En metallsøker kan finne metall under bakken.

ER

IN

Hvilke av gjenstandene på lista deres er laget av jern?

Sett ring rundt dem.

Tidslinje

Tenk deg at du er personen på side 34.

Skriv inn navnet på de ulike periodene fra steinalderen til i dag på tidslinja du får av læreren. Fyll ut det du vet om de ulike periodene.

VU

R

D

Tenk deg

Gjenfortell hva du gjør for å utvinne jernet.

Utstyr: kopiark som du får av læreren.

Kulturminnesok.no

Spor fra gamle dager

Gå inn på kulturminnesok.no på internett.

På kulturminnesok.no kan du finne ut om det er spor fra gamle dager i din kommune eller i ditt fylke.

Skriv JERNALDEREN og navnet på kommunen din i søkefeltet.

Resultatene du får fram, viser om det er funn fra jernalderen der du bor.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

Se film!

Skann QR-koden og se filmsnutt om jernutvinning.

35

Du skal lære

Smeden i smia

• om smeden og smia • om runer

Før du leser: Jobb i par. Den ene beskriver en gjenstand laget av metall uten å si navnet på gjenstanden.

Den andre forsøker å finne ut hvilken gjenstand det er. Bytt roller.

Smeden hadde en viktig jobb i jernalderen. På mange gårder var bonden selv smed, men etter hvert ble dette et eget yrke som hadde høy status.

Inne i smia ble jernet varmet opp på et ildsted. Når jernet ble mykt nok, hamret smeden på det glødende jernet og formet det til redskaper, våpen, verktøy og smykker.

Når jernet ble avkjølt, ble det hardt metall som tålte mye.

Smia lå ofte litt unna de andre bygningene på gården.

Det var i tilfelle det begynte å brenne i smia.

EM PL AR

Smeden

Runealfabetet

ER

IN

G

SE

KS

I jernalderen kom de første bokstavene til Norge. Bokstavene ble kalt for runer. Det er tegn laget av rette streker. Hvert tegn har en lyd, slik som i vårt alfabet.

Når tegnene blir satt sammen, blir de til ord. Vi har funnet runer på smykker, våpen, redskaper, bein og steiner fra jernalderen.

Runene kunne være små beskjeder, navnet til den som eide gjenstanden, en hilsen til de døde eller et ønske om magi fra gudene.

VU

R

D

Disse redskapene ble funnet i en jernaldergrav i Kviteseid i Telemark.

De tilhørte den gravlagte smeden og skulle sørge for at han ikke manglet utstyr i dødsriket.

beslag

kniv

kjele

spyd

øks

sverd

Smeden laget mange ulike bruksgjenstander.

De ulike gjenstandene er funnet på forskjellige steder i Norge.

36

Tunesteinen er en runestein som ble reist rundt år 400 e.Kr. i Tune i Østfold.

ORD Å SNAKKE OM: • status • smed • yrke • jernaldergrav • beslag • runealfabet

Lesespørsmål Hva heter huset der smeden jobbet?

2

Hva var det vanlig at smeden laget i smia?

3

Studer bildet av redskapene. Hvilke redskaper kjenner du igjen?

4

Hvorfor lå smia litt for seg selv?

5

Hvorfor hadde smeden en viktig jobb, tror du?

6

Hva er runer?

EM PL AR

1

Snakkeboksen Finnes det smeder i dag? Diskuter.

2

Hvilke oppfinnelser og oppdagelser har gitt oss nye yrker i våre dager?

KS

1

Hva har smeden laget?

SE

Sammenlign

G

Se på bildet av de to beltespennene. Hva er likt, og hva er ulikt?

IN

B

D

ER

A

Beltespenne i plast fra 2000-tallet.

VU

R

Beltespenne i jern fra tidlig jernalder.

A

Likt

B

Jobb sammen to og to. Studer bildet.

Hvilken gjenstand kan dette være, og hva kan den ha vært brukt til? Skriv forslagene i kladdeboka.

Diskuter de ulike forslagene i klassen.

Skriv med runer 1 Skriv navnet ditt med runeskrift. Finner du ikke riktig tegn, så kan du høre på lyden i navnet ditt. (f.eks. Charlotte = sjarlotte, skriv det slik du hører det).

2 Du får utdelt en lapp med navnet til en medelev fra læreren din. Skriv en hemmelig beskjed med runeskrift til medeleven.

Tegn to store ovaler i kladde- boka. Det som er felles for gjenstandene skriver du der ovalene møtes.

f

u

th

a

r

e

p

z(R) s t

k

g

w

b

e

m

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

h

l

ng

n

i

j

d

o

37

Du skal lære

Livet i jernalderen

• om gårdsdrift • om bygdeborger

Før du leser: Lag et VØL-skjema om jernalderen. Fyll ut i Vet og Ønsker å lære. Når du er ferdig med kapitlet om jernalderen skriver du inn Lært.

Kopiark med VØL-skjema finner du i lærerveiledningen.

Livet på gården

EM PL AR

Redskaper og verktøy laget av jern gjorde livet lettere. Med jernøkser kunne bøndene hogge mer skog.

Spader og hakker var nyttige for å rydde større jorder. Mange gårder ble større enn det som var vanlig i bronsealderen, og det ble mer vanlig at familier bodde på samme gård i flere generasjoner. Familiene bodde i langhus som de delte med husdyra. Menneskene bodde i den ene enden av huset og husdyra i den andre. Alle som bodde på gården, måtte hjelpe til.

Last ned fortellingen til bildet fra forlagets hjemmeside.

I smia ble redskaper, våpen og smykker til.

Runer ble ristet i våpen, redskaper, smykker, tre og stein.

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

Bygdeborger ble bygget som festninger oppi åsen med utsikt over bygda.

Vakter tente bål dersom det var fiender på vei. Da kunne bygdefolket komme seg i sikkerhet i borgen.

Vanlige husdyr var hest, ku, sau, geit, gris og høner.

38

Håndarbeide var en del av dagliglivet.

Ull og skinn ble brukt til å lage klær.

Kokegropa var fortsatt vanlig i jernalderen.

ORD Å SNAKKE OM: • langhus • smie • smed • runer • bygdeborg • festning • kokegrop

Lesespørsmål Hvorfor ble livet på gårdene enklere i jernalderen?

2

Studer illustrasjonen. Hvilke gjenstander er laget av jern, tror du? Lag en liste.

3

Studer illustrasjonen. Hva ristes inn på steintavlen, tror du?

4

Hvordan var langhuset delt inn?

5

Fortell hva de ulike personene i illustrasjonen gjør.

6

Fortell om bygdeborgen.

EM PL AR

1

Snakkeboksen

Diskuter: Hvorfor var det bruk for bygdeborger i jernalderen?

2

Hvordan tror dere oppgavene på gården ble fordelt?

KS

1

Skriv fortsettelsen.

G

R

D

ER

IN

Smeden hadde mange oppgaver i jernalderen.

Han var også tannlegen i bygda.

Hadde noen tannverk, gjorde smeden jobben med å trekke ut den vonde tanna!

SE

Tannverk?

Jeg våknet av en bankende smerte i munnen. Da jeg åpnet øynene, skjønte jeg at det fortsatt var natt.

Jeg kunne høre snorkingen til far og lyden av dyra som snudde på seg i den andre enden av huset.

Det var umulig å sove. Det dunket og brant i tanna. Før jeg sovnet, hadde jeg hørt far si at nabosmeden var dyktig til å trekke tenner ...

Førstemann til bygdeborgen!

Søk på Kulturminnesok.no på internett.

Finn ut om det er en bygdeborg på hjemstedet ditt. Besøk bygdeborgen om den er i nærheten av skolen.

Spill sammen to og to.

VU

Finnes det en bygdeborg der du bor?

Utstyr: spillebrikker og en terning.

Førs te m a n n ti l

byg de b orge n !

Kopiark av spillet og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

39

Du skal lære

Vikingtiden

• om vikingtiden

Før du leser: Snakk med den som sitter ved siden av deg: Hva vet dere om vikinger?

Tiden fra midten av 700-tallet til midten av 1000-tallet kalles for vikingtiden. Vikingtida var altså helt mot slutten av jernalderen. Vikingene reiste med store skip for å handle eller plyndre. De var kjent for å være brutale krigere som ranet til seg verdigjenstander fra klostre og kirker. De røvet også med seg mennesker som de brukte som treller 1. Året er 793. Vikingene forbereder det første kjente vikingtoktet som går til Lindisfarne i England.

Har du husket mat og øl?

EM PL AR

Land i sikte!

Endelig! Vi er framme!

Ja, mat og øl er om bord.

Og nok vann, selvfølgelig.

Ingen kan slå oss!

Klare til kamp! Angrep!

IN

G

SE

KS

Sørg for at alle våpen er slipt, pusset og klare til i morgen tidlig!

Vi setter kursen mot vest når sola står opp.

R

D

ER

Ta all rikdom dere finner!

VU

Vi skåler for en vellykket ferd og all rikdom!

Vel hjemme igjen feirer vikingene det vellykkede toktet med familiene sine.

Vi har mer gull og sølv enn noen kunne drømme om!

Jeg er rik! Jeg blir en mektig høvding!

Dette skulle min vakre kone Alvhild ha sett!

Skann QR- koden og se en film- snutt om Lindisfarne.

Du er vel stolt av meg, Alvhild?

Ja, veldig stolt, Sverre!

1

40

Trell – slave

ORD Å SNAKKE OM: • viking • vikingferd • plyndre • brutal • trell • uovervinnelig • enestående

Lesespørsmål Når var vikingtiden?

2

Hva er vikingene kjent for?

3

Hvordan reiste vikingene rundt?

4

Hva tok vikingene med seg hjem fra reisene sine?

5

Når og hvor dro vikingene på det første kjente vikingtoktet?

6

Gjenfortell det som skjer i tegneserien på side 40 med egne ord.

EM PL AR

1

Snakkeboksen

Vikingene var handelsmenn. Hva tror dere de kjøpte og solgte?

2

Hvorfor var vikingene så brutale? Diskuter.

Vikingleker

KS

1

Kjære dagbok ...

Tenk deg at du er munken Biutta, en av få som over- levde vikingtoktet på Lindisfarne.

Da vikingene kom, knuget du korset og trodde din siste time var kommet. Utrolig nok lot vikingene deg leve. Skriv ned tankene du hadde mens du skrekkslagen ventet på døden, og tankene du fikk da du forstod at livet ditt ville bli spart.

Skriv i kladdeboka og begynn teksten din med: «Kjære dagbok ...».

G

SE

Vikingene likte å leke. De lekte for å ha det moro, men også for å trene balanse og utholdenhet og for å bli sterke.

Slike ferdigheter var nyttige når de skulle på vikingtokt! Prøv selv!

IN

Dårlig balanse?

VU

R

D

ER

To vikinger står ved siden av hver- andre skulder mot skulder. Ta tak i hverandres hender som om dere skal bryte håndbak. Prøv å få den andre vikingen ut av balanse ved å dytte eller dra, uten å slippe tak i hånda. Den som først flytter på beina, har tapt.

Rollespill Gå sammen i par.

Dramatiser møtet mellom presten Biutta og en av vikingene.

Lag replikker. Lar vikingen presten Biutta overleve denne gangen?

På vikingtokt!

Tautrekking: Del inn i to lag. Tegn opp en strek mellom lagene. Trekk i tauet. Laget som først blir dratt over streken har tapt.

Utstyr: et langt tau

Mal et vikingskip med vikinger om bord.

Klipp ut.

I klassen: Lag et stort felles bilde av alle vikingskipene dere har malt.

Utstyr: ark, maling og pensler

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

41

Du skal lære

Hvordan kan vi vite?

• hvordan vi kan vite noe om fortiden

Før du leser: Hva er det eldste du eier? Vet du hvor gammel gjenstanden er? Skriv og fortell om den.

SE

KS

EM PL AR

Osebergskipet er utstilt på Vikingmuseet på Bygdøy.

G

Osebergskipet

ER

IN

En augustdag i 1903 dro bonden Oskar Rom fra Tønsberg til Oslo. Han hadde oppdaget at haugen på gården hans var en gravhaug. I Oslo snakket han med arkeolog Gabriel Gustavson.

Gustavson dro til Oseberg gård og det tok ikke lang tid før han forsto at det lå et ekte vikingskip inne i gravhaugen!

VU

R

D

Utgraving ble satt i gang. Inne i skipet lå to skjelett i et gravkammer. Gravkammeret var pyntet med et vakkert teppe.

Rundt om i skipet lå skips-, gårds- og kjøkkenutstyr, vever, senger, sleder, ei vogn, kister med tøy og flere husdyr. De som ble gravlagt, skulle ikke mangle utstyr i dødsriket.

Skipet var delt i mange små deler etter så mange år i jorda.

Derfor tok det 21 år å restaurere delene og sette skipet sammen igjen. Gustavson undersøkte nøye alt som var i skipet. Etter å ha studert utskjæringer fra gjenstandene i skipet, mente Gustavson at skipet var fra 800-tallet.

Arkeologene har funnet ut at det var en eldre og en yngre dame som ble gravlagt i år 834 e.Kr. Dette vet vi fordi arkeologene har funnet nye og bedre metoder som hjelper dem å finne ut hvor gamle ting er. I dag har vikingskipet fått navnet Osebergskipet.

Før og etter 1030 Etter vikingtiden, fra rundt 1050, og fram til i dag vet vi en god del om hvordan folk levde. Det er fordi folk lærte seg å skrive, og viktige hendelser ble skrevet ned. Før dette må vi bruke arkeologiske funn1 for å forstå hvordan folk levde.

Hvordan kan vi vite

alderen på arkeologiske funn?

•

•

•

•

Jordlagene rundt og over gjen- standen sier noe om hvor lenge den har ligget i jorda.

Det finnes instrumenter som kan måle alderen.

Det finnes stoffer i enkelte

gjenstander som gjør det mulig å regne ut alderen.

Arkeologene kjenner til hva som var vanlig i ulike tidsperioder.

I jernalderen var f.eks. runer vanlig.

arkeologisk funn – funn som forteller noe om fortiden

1

42

ORD Å SNAKKE OM: • gravhaug • arkeolog • gravkammer • restaurere • metoder • tidsperioder

Lesespørsmål Hvorfor tok Oskar Rom kontakt med Gabriel Gustavson?

2

Hvilket yrke hadde Gabriel Gustavson?

3

Hva fant Gabriel Gustavson i gravhaugen?

4

Hva gjorde arkeologen med det han hadde funnet?

5

Hvor mange år tok det å restaurere vikingskipet?

6

Hvordan kan arkeologer finne ut hvor gamle ulike gjenstander er?

EM PL AR

1

Snakkeboksen

Hvordan kan vi vite noe om livet i vikingtiden?

2

Hva vil folk i framtiden vite om oss?

KS

1

Lag et vikingskip

Søk og finn bilder av Osebergskipet på internett.

Lim dem inn i kladdeboka.

Skriv minst fem fakta- setninger om Osebergskipet.

Utstyr: saks, limpistol, teip, blomsterpinne, fargeblyanter.

SE

Internett

IN

G

Framgangsmåten står på kopiarket du får utdelt av læreren din.

Lag et vikingsverd

Lag en fortelling om de to kvinnene i Osebergskipet.

Utstyr: tykk papp, linjal, blyant, saks, limpistol, aluminiumsfolie, maling, pensel og hyssing.

D

ER

Osebergkvinnene

VU

R

Tenk gjennom disse spørsmålene før du begynner å skrive:

• Hvem var kvinnene?

• Hvordan var livet deres før de døde?

• Hvordan døde de?

• Hvordan var begravelsen?

• Hvorfor hadde de så mye med seg i graven?

Slik gjør du det: 1 Bruk blyant og linjal til å tegne et sverd på tykk papp eller kartong. Husk håndtak og et langt, spisst sverdblad.

2 Klipp ut sverdet.

3 Bruk limpistol til å lime på aluminiumsfolien rundt sverdbladet.

4 Brett ei stripe papp i to og fest den på tvers av sverdbladet med hyssing.

Dette blir en del av håndtaket.

5 Mal eller fargelegg håndtaket i ønsket farge.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

43

Jernalderen andre steder i verden

Du skal lære • om jernalderen i andre deler av verden

Før du leser: I Norge startet jernalderen 1000 år senere enn i landene rundt Middelhavet. Hvorfor tok det så lang tid før de lærte å lage redskaper av jern i Norge, tror du? Skriv svaret i kladdeboka.

Sjekk om svaret ditt stemmer, etter at du har lest teksten.

EM PL AR

Hvem oppdaget jernet først?

De første som oppdaget hvordan de kunne utvinne jern, bodde i Midtøsten, i nærheten av Middelhavet. Der laget de redskaper, verktøy og våpen av jern allerede for 3500 år siden.

Det tok hele 700 år fra oppdagelsen ble gjort i Midtøsten, til kunnskap om jernet nådde Europa.

Nordmenn på reise i Europa tok med seg lærdommen hjem. Likevel tok det enda 300 år før man begynte å lage redskaper av jern i Norge. Husk at den gangen fantes det verken biler, fly eller internett, så overlevering av kunnskap tok lang tid.

Norden og Norge – 500 f.Kr.

KS

Amerika – 1500-tallet

Europa

Kina/Asia – 700-500 f.Kr.

Midtøsten i nærheten av Middelhavet – 1500 f.Kr.

R

D

ER

Mellom-Europa – 800 f.Kr.

Australia – 1700-tallet

IN

Afrika

G

SE

Asia

800 f.Kr.

500 f.Kr.

Midtøsten, i nærheten av Middelhavet

Jernalder Menneskene her oppdaget tidlig hvordan de kunne utvinne og bruke jern til å lage redskaper.

Jernalder Bedre redskaper gjorde at folk kunne rydde store områder til jordbruk. Folk fikk det bedre.

Jernalder Flere mennesker bosatte seg i dette området. Folk drev jordbruk og handlet med hverandre.

Mellom-Europa

Bronsealder De fleste brukte fortsatt redskaper av stein. Noen få hadde råd til å kjøpe gjenstander av bronse.

Jernalder Redskaper av jern ble tatt i bruk.

Jernalder Bedre redskaper gjorde at folk kunne rydde store områder til jordbruk.

Folk fikk det bedre.

Norden og Norge

Steinalder Folk hadde redskaper av stein. De levde av å jakte og sanke bær og frukter i naturen.

Bronsealder De fleste brukte fortsatt redskaper av stein. Bronse ble også brukt.

Jernalder Folk lærte å lage redskaper av jern. Mye skog ble hogd og jorda ble dyrket opp. Folk bodde fast på ett sted.

Kina/Asia

Bronsealder Kineserne var flinke til å støpe i bronse, og det er gjort mange flotte arkeologiske funn herfra.

Bronsealder Jern var kjent, men det var bronse som ble brukt til redskaper og våpen.

Jernalder Etterhvert lærte kineserne seg å smi jern. Da tok jern over for bronsen.

Australia

Steinalder

Steinalder

Steinalder

Nord- og Sør Amerika

Steinalder

Steinalder

Steinalder

VU

1500 f.Kr.

44

ORD Å SNAKKE OM: • oppdagelsen • overlevering • kunnskap • lærdom

Lesespørsmål Når lærte folk å lage gjenstander av jern første gang?

2

Hvor begynte man å lage gjenstander av jern først?

3

Hvor lang tid tok det fra det første jernet ble laget, til kunnskapen kom til Norge?

4

Hva er grunnen til at menneskene i Norge levde i bronsealderen, mens andre land var i jernalderen?

5

Hvorfor har jernet vært så viktig for menneskene?

6

Hva er grunnen til at Australia og Amerika levde så lenge i steinalderen, tror du?

EM PL AR

1

Snakkeboksen

Diskuter hvordan nye oppfinnelser som fly og internett har «gjort verden mindre».

2

Hvilke oppfinnelser hadde dere aldri klart dere uten? Diskuter.

KS

1

Hesteskokast!

Tollundmannen

I jernalderen lærte smeden å smi hestesko.

Hesteskoene kunne brukes til flere ting enn sko til hesten. De kunne brukes til hesteskokast!

R

D

ER

IN

G

SE

Den 8. mai 1950 fikk politiet i Silkeborg i Danmark en oppringning. En familie hadde funnet et lik i ei myr. Politiet så raskt at liket var en voksen mann med et rep om halsen. Da liket ble undersøkt, forsto de at familien som fant mannen, hadde gjort en spesiell oppdagelse. Mannen i myra viste seg å være fra jernalderen! Han hadde ligget i myra i 2300 år! Tollundmannen er det eneste jernaldermennesket vi vet nøyaktig hvordan så ut.

Dette trenger du: • en tykk pinne eller ei jernstang • fem hestesko Slik gjør du: Sett pinnen eller stanga godt ned i bakken.

Lag en strek 3 meter unna pinnen.

VU

Hver deltaker stiller seg bak streken og kaster alle hesteskoene én etter én.

Havner hesteskoen rundt pinnen, gir det to poeng. Ligger hesteskoen inntil pinnen, gir det ett poeng.

Den som får flest poeng vinner.

Hvem var Tollundmannen?

Merkene på halsen til Tollundmannen viste at han var drept. Han var blitt hengt i repet han hadde rundt halsen.

Skriv og fortell om livet til Tollundmannen før han havnet i myra.

Dilemma!

Sitt i grupper eller par. Dere får utdelt en bunke dilemmakort fra læreren.

Trekk et kort fra bunken og diskuter.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

45

Du skal lære

Norge i verden

• hvem er vi i verden?

Før du leser: «På en bitte liten klode, mellom veldige planeter, på en bitte liten jord, har vi et bitte lite land.»

Dette er begynnelsen på et dikt av Ingeborg Refling Hagen, der hun skriver om Norge.

Lag en fortsettelse på diktet i kladdeboka.

Norge

Norsk natur

KS

EM PL AR

Norge er et lite land. Det bor 5,5 millioner mennesker her. Mange turister besøker landet vårt hvert år. De som ikke reiser hit, kan likevel bli kjent med Norge på ulike måter. Det kan være gjennom matvarer vi eksporterer1, gjennom oljen de kjøper av oss, eller gjennom nordmenn som gjør det godt i sport.

IN

Olje

G

SE

Hver sommer reiser tusenvis av turister til Norge for å oppleve norsk natur. Langt nord i landet kan man se midtnattssola skinne døgnet rundt i sommermånedene. I vintermånedene lager nordlyset fantastiske lysshow på himmelen i nord. Langs kysten kan turistene oppleve de dype fjordene og høye fjellene.

D

ER

Norge pumper opp tusenvis av liter med olje og gass hvert år. Det meste av dette blir eksportert til utlandet. Hver dag kjører folk i ulike land rundt i biler som går på bensin laget av norsk olje. Husene de bor i, blir varmet opp med gass fra Norge, og strømmen de bruker, kommer også herfra.

VU

R

Sjømat Bestiller du fisk eller annen sjømat på restaurant i utlandet, kan det hende at det du får servert er fra Norge. Norsk sjømat blir solgt til mange land i Europa og andre deler av verden.

Nobels fredspris Den 10. desember hvert år, blir Nobels fredspris delt ut i Oslo rådhus.

Nobels fredspris er kjent som «verdens mest ærefulle pris». Det er fordi den eller de som får fredsprisen har lykkes i sitt arbeid for at verden skal bli et tryggere og fredeligere sted å være.

Sjakk Sjakk er et brettspill som spilles over hele verden. Magnus Carlsen fra Norge har blitt verdensmester flere ganger. Han er regnet som verdens beste sjakkspiller og har satt Norge på kartet.

1

46

eksportere – selge en vare ut av landet.

ORD Å SNAKKE OM: • sjømat • eksport • Nobels fredspris • midnattssol • nordlys • likestilt

• rettighet

Sagt om Norge

Lesespørsmål

«Norge er et demokratisk og rikt land der alle har et godt skole- og helsetilbud.

De fleste er i arbeid, og de som ikke kan arbeide, får hjelp fra staten. Kvinner og menn er like­stilte og har de samme rettighetene. Dessuten er Norge kåret til verdens beste land å bo i. Hvem vil flytte derfra?»

1

Hvor mange mennesker bor det i Norge?

2

Hvorfor er Norge kjent som et oljeland?

3

Hva er Nobels fredspris?

4

Hvordan har Magnus Carlsen «satt Norge på kartet»?

5

Hvorfor er Norge et fristende feriemål?

6

Hva tenker de amerikanske journalistene om Norge?

EM PL AR

Dette skrev avisene i USA om Norge etter at Norges statsminister besøkte USA i 2018.

Snakkeboksen

Hva tror dere folk i andre land vet om Norge?

2

Hvordan kan vi gjøre Norge mer kjent i utlandet?

3

Hvorfor er Nobels fredspris en viktig pris?

4

Bør vi være stolte av å være norske? Forklar svaret ditt.

G

SE

KS

1

IN

Kan du finne ut?

D

ER

Velg ett av disse årstallene: 2001, 2007, 2009, 2014 eller 2017.

Søk på internett for å finne ut hvem som mottok Nobels fredspris dette året.

Hvorfor mottok denne personen eller gruppa Nobels fredspris?

Lag en fredsdue Duer er et symbol på fred.

Brett en fredsdue i papir.

Bruk instruksjonen du får av læreren din. Heng opp duen med en tråd.

Utstyr: A4-ark, saks og tråd

R

Skriv svaret i kladdeboka.

VU

Nord og sør

En brevvenn Tenk deg at du har fått en brevvenn fra Australia.

Skriv et brev til vennen din og fortell om Norge. Få med hva som gjør deg stolt av landet ditt.

Norge er et langstrakt land.

Søk på internett. Finn ut: • Hva heter Norges nordligste punkt?

• Hva heter Norges sørligste punkt?

Er alle nordmenn født med ski på bena? Diskuter.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

47

Du skal lære

Verdensdeler

• om de sju verdensdelene

Før du leser: Snakk med den som sitter ved siden av deg. Hvor mange verdensdeler husker dere navnet på?

Europa er den nest minste verdensdelen.

I nord er det kaldt om vinteren og varmt om sommeren. Sør i Europa er det mildt og godt klima hele året.

EM PL AR

I Nord-Amerika er det varmt om sommeren og kaldt om vinteren.

Før europeerne kom til Nord-Amerika på 1500-tallet var det bare urbefolkning her. I dag bor det folk fra hele verden i min verdensdel.

SE

KS

Asia er den største verdensdelen og har flest innbyggere på jorda. Vi har også verdens høyeste fjell, Mount Everest!

NORDAMERIKA

AFRIKA

ER

IN

G

EUROPA

SØRAMERIKA

R

D

OSEANIA

VU

I Sør-Amerika finner du Andesfjellene, verdens lengste fjellkjede.

Dessuten har vi regnskog og vakre strender.

Afrika er jordas nest største verdensdel.

Her er det sommer hele året. Vil du se løver, sjiraffer og kameler, er du velkommen hit på safari.

48

ANTARKTIS

Oseania er den minste verdensdelen på jorda.

Du må bruke båt eller fly om du vil besøke verdensdelen min.

Det er fordi Oseania består av mange øyer ute i havet.

Her i Antarktis er det snø og is hele året, og ingen mennesker. Det er fordi Antarktis er ved Sørpolen. Jeg jobber her som forsker deler av året.

ORD Å SNAKKE OM: • verdensdel • urbefolkning • klima • regnskog

Lesespørsmål Hvor mange verdensdeler har vi på jorda?

2

Hva heter verdensdelene?

3

Hvilken verdensdel er den største og mest folksomme?

4

Hvilken verdensdel er minst?

5

I hvilken verdensdel er det varmt hele året?

6

Fortell det du vet om din verdensdel.

EM PL AR

1

Snakkeboksen

Diskuter om verdensdelene kunne vært delt inn på en annen måte.

2

Hva er det forskerne forsøker å finne ut i Antarktis, tror dere?

Slik gjør du det:

IN

G

1 Blås opp ballongen.

2 Riv strimler fra gamle aviser.

3 Dypp en og en avisstrimmel i limet.

4 Legg strimlene på kryss og tvers over hele ballongen.

5 Fortsett til ballongen er dekket med fire lag strimler.

6 La ballongen tørke til neste dag.

7 Tegn verdensdelene med tusj.

8 Mal verdensdelene og verdenshavene.

9 La malingen tørke.

En globus er en modell av jordkloden.

VU

R

D

ER

Utstyr: • ballong • tapetklister • vann • balje • strimler av avispapir • tusj • maling • et verdenskart

SE

Lag en globus

KS

1

Hvilken verdensdel

Velg en verdensdel

Drømmereisen

Søk etter disse landene på internett eller i et atlas.

Velg en verdensdel som du kan tenke deg å lære mer om.

Til hvilket land går din drømmereise?

Finn ut hvilken verdensdel landet tilhører: • Honduras • Sverige • India • Canada

• New Zealand • Argentina • Namibia • Russland

Bruk internett og finn informasjon og bilder fra verdensdelen.

Skriv og fortell grunnen til at du vil reise dit.

Lag en fin plakat.

Presenter verdensdelen for de andre i klassen.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

49

Du skal lære

Verdenshav

• om de fem verdenshavene

Før du leser:

Stillehavet Det indiske hav

Stillehavet

Sørishavet

EM PL AR

Lag et tankekart i kladdeboka. Skriv ordet hav i midten. Skriv inn det du vet om hav.

Reiserute

Bilder

Endelig frisk! (Som en fisk ...?)

27. januar 2018

Nettkamera

SE

Hjem

KS

På jordomseiling – Eirins blogg Søk i bloggen

Litt om meg

VU

R

D

ER

IN

G

Nå er jeg frisk igjen, heldigvis. Jeg kan love dere at jeg har hatt en slitsom uke!

Puh ... Da vi la til land her i Panama, var jeg allerede smittet med denguefeber.

Jeg hadde vondt overalt, svetten silte og jeg følte meg elendig! Det er første gang på turen jeg har savnet Norge og den myke senga hjemme ...

I dag kunne vi endelig seile videre. Deilig! Det kule er at vi krysser Panama gjennom Panamakanalen akkurat nå. Det er menneskene som har gravd seg gjennom landet sitt, slik at båtene kan seile tvers gjennom Amerika i en kanal.

Nå er vi i den første av flere sluser som vi må gjennom. Dere husker kanskje nettkameraet jeg blogget om? Dere kan følge seilbåten vår på nettet nå.

Gi meg et hint om dere ser oss, så skal jeg vinke til dere ;-) Sjekk hva Sivert fikk på kroken dagen før jeg ble syk! Ti minutter før denne satt på kroken, dykket mamma og jeg på samme sted …

Kontakt

Jeg heter Eirin og er akkurat fylt 10 år. Til vanlig går jeg på Sagstua skole, men familien min har tatt et helt år fri fra alt for å seile på de store havene ...

Familien min

Familien min er pappa, mamma, Sivert og jeg. Vi trives best når ...

Reiseruten vår Nordishavet

Vel, farvel til Atlanterhavet for denne gang, og et jublende velkommen til Stillehavet! Farvel og stor klem til dere som følger med på bloggen.

Eirin

Atlanterhavet Stillehavet Det indiske hav Stillehavet

Sørishavet

50

ORD Å SNAKKE OM: • verdenshav • blogg • sluse • Arktis • Antarktis

De fem verdenshavene

Lesespørsmål 1

Skriv navnet på de fem verdenshavene.

2

Hvilket hav er verdens største?

3

Hva heter havene som grenser til Norge?

Atlanterhavet er verdens nest største hav. Det strekker seg mellom de fire verdensdelene Nord-Amerika og Sør-Amerika i vest og Europa og Afrika i øst.

Atlanterhavet grenser til kysten i Norge.

4

Hvilke av de store verdenshavene skal Eirin innom på jordomseilingen?

5

Hvordan kommer Eirin og familien gjennom Amerika med seilbåt?

6

Hvorfor skriver Eirin blogg, tror du?

Dette bør være med: • Navn på verdensdelene havet ligger mellom • Fakta om havet • En tegning eller foto som viser noe fra havet du har valgt

Litt om hav

R

D

70 % av jorda er dekket av vann.

Vannet i havet er salt.

På kartet er vannet blått.

Havene ligger mellom verdens- delene.

VU

• • • •

ER

IN

G

Nordishavet er det minste av de fem verdenshavene. Havet ligger i Arktis. Det grenser blant annet mot Norge.

Velg ett av verdenshavene. Lag en fin side i boka der du presenterer havet.

Finn informasjon på nettet.

SE

Sørishavet er det fjerde største havet. Det strekker seg rundt Antarktis.

Mitt verdenshav

KS

Det indiske hav er det tredje største havet i verden. Havet ligger mellom Afrika og Asia og strekker seg ned til Australia og Sørishavet.

Det blir også kalt for Indiahavet.

EM PL AR

Stillehavet er det største havet på jorda. Det ligger mellom Asia i vest og Amerika i øst, og strekker seg mellom Arktis og Antarktis.

Tenk deg ...

Tenk deg at du er Eirin. Neste stoppested er Galapagos-øyene. Søk på internett og les om Galapagos. Skriv et blogginnlegg og fortell hva du opplever på Galapagos.

Lag en papirbåt Følg oppskriften og lag en papirbåt.

Når båten er ferdig brettet, kan du gi den et navn og male den med farger du liker.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

51

Du skal lære

Tidsforskjeller

• om hvorfor det er tidsforskjeller på jorda • om de 24 tidssonene jorda er delt inn i

Før du leser:

KS

EM PL AR

Arbeid i grupper. Blås opp ballongen dere får av læreren. Tenk dere at ballongen er jorda.

Lys på jorda med ei lommelykt. Lykta er sola. Hvor stor del av jorda blir opplyst?

Hvor er det dag og hvor er det natt? Diskuter svarene.

NULLPUNKT

MEXICO

Mexcio by

D

ER

IN

G

SE

London

R

NIGERIA

VU

I Greenwich i London ligger et sted som vi kaller nullpunktet.

Det er herfra vi teller tidssonene.

Vi deler jorda inn i 24 tidssoner.

Hver tidssone er en time.

24 timer er det samme som en dag og en natt. Det kaller vi et døgn.

Jorda snurrer en gang rundt seg selv i løpet av et døgn. Der sola skinner på jorda, er det dag. På den andre siden av jorda er det natt.

52

I lærerveiledningen finner du ytterligere oppgaver og kopiark til dette oppslaget.

CHILE

Hei! Jeg heter Jack og kommer fra London.

Jeg heter Maria og bor i Mexico by.

Hva er klokka?

1 Hva heter barna og hvor kommer de fra?

2 Nils fra Norge forteller at klokka er ni. Hvor mange er klokka der de andre barna bor?

3 Hvilke av barna bor lengst fra hverandre i tid?

EM PL AR

4 Hva er klokka der du er akkurat nå?

KS

Bodø

Bejing

IN

G

SE

Moskva

VU

R

D

ER

JAPAN

Klokka er ni her i Bodø. Jeg heter Nils, forresten.

Jeg heter Lí.

Jeg kommer fra Beijing.

Jeg er Galina fra Moskva.

Mitt navn er Barry, Jeg bor i Wellington på New Zealand.

53

Du skal lære

Handel og transport

• om handel og transport i verden

Før du leser: Samarbeid med den som sitter ved siden av deg. Finn ut hvor genserne deres er laget, ved å lese på merkelappene inne i genserne.

EM PL AR

KS

Made in China!? Har denne jakka reist helt fra Kina til Molde?

Er det ikke litt langt å sende ei jakke over halve jordkloden for at jeg skal holde meg varm?

Ja, jeg lurer på hvorfor butikker i Norge selger klær som er laget på den andre siden av jorda? Made in India ... Det virker som om nesten alle klær blir laget i Asia?

SE

Kanskje vi kan spørre Hans Martin hvorfor det er slik?

Hvorfor er så mange klær i norske butikker laget i andre land?

R

D

ER

IN

G

Ja, det gjør vi!

Han er flink til å forklare.

VU

Godt spørsmål, Julie! Grunnen er at vi ikke klarer å lage klær til så lave priser i Norge.

Noen land spesialiserer seg på å lage billige klær. Arbeiderne har også dårligere lønn enn de ville fått her. Mange land har en eller flere varer de har spesialisert seg på, enten det er klær, biler eller kaffe. Norge, for eksempel, selger olje, gass og fisk. Pengene Norge tjener, kan vi bruke til å kjøpe klær fra for eksempel Kina og India. Norge er et lite land, og vi er avhengige av å handle med andre land. Kjøp og salg av varer mellom land kaller vi internasjonal handel. De fleste av varene fra Asia blir fraktet til Europa med skip eller lastebiler. Noen kaller dette for den moderne Silkeveien.

Silkeveien For mer enn 2000 år siden begynte kineserne å selge silke til andre land. Etter hvert ble det mange handels- ruter fra Kina til Europa. Disse rutene ble kalt Silkeveien. Folk gikk til fots og red på hester, esler eller kameler langs Silkeveien. Med tiden ble varer av alle slag fraktet langs veiene. Handelen gjorde at folk ble kjent med hverandres språk, musikk og kultur.

54

ORD Å SNAKKE OM: • handel • transport • internasjonal handel • Silkeveien

Importere – å kjøpe varer fra andre land

Lesespørsmål

Eksportere – å selge varer til andre land

Hvor er jakka som Julie holder i hendene laget?

2

Hvorfor kjøper Norge klær fra land i Asia?

3

Hvilke varer selger Norge til andre land?

4

Hvordan blir varer fra Asia transportert til Norge?

5

Hvorfor fikk veien mellom Kina og Europa navnet Silkeveien?

6

Hva betyr uttrykket internasjonal handel?

EM PL AR

1

Snakkeboksen

Diskuter hvilke typer mat vi produserer i Norge.

2

Diskuter hvilke typer mat vi importer fra andre land.

SE

Hvor kommer klærne fra?

KS

1

Tellestreker

IN

Land

G

Finn ut hvor genserne eller jakkene til elevene i klassen din er laget. Sjekk merkelappene.

Lag en tabell i kladdeboka. Sett tellestreker.

Norge

ER

Kina India

Har du noen gang kjøpt varer med Fairtrade-merket?

Fairtrade-merket er et bevis på at de som laget varen, har gode arbeidsforhold, og at varen er bra for naturen. Neste gang du er i butikken, kan du se om merket finnes på kaffe- posene som butikken selger.

R

D

Andre land

Fair Trade

VU

Hvor kommer varene fra?

Søk på internett og finn ut hvor vi importerer disse varene fra. Skriv svaret i kladdeboka.

1

2

3

kiwi

7

kakao

Adidas-sko

4

5

bananer

kaffe

6

Samsung- telefon

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

Volvo

55

Bærekraftig utvikling

Du skal lære • om en bærekraftig utvikling

Før du leser: «Du må behandle jorda som om du skulle leve evig!» Mal et bilde av glade barn i vakker natur.

På et FN-møte i 2015 ble alle land i verden enige om en plan. Planen er at ALLE som blir født på jorda i dag og i framtiden skal leve i fred, med ren natur og med mulighet for utdanning og arbeid. Dette kaller vi en BÆREKRAFTIG UTVIKLING. Det norske stortinget

KS

FNs mål om en bærekraftig utvikling gjelder for alle land, også for Norge.

Samtidig må Norge hjelpe andre land, slik at verden blir et bedre sted for alle.

SE

Innen år 2030 skal ingen mennesker på jorda være fattige, alle skal ha de samme mulighetene, og ingen skal forurense naturen!

EM PL AR

FN-bygningen i New York

SKOLE

D

ER

IN

Utdanning gir arbeid og muligheter for alle!

Alle, uansett folkeslag, skal ha de samme mulighetene til skolegang innen år 2030.

G

Slik skal det bli:

VU

R

Vi har bare én jordklode!

Klimaendringene skal være stoppet innen år 2030.

Mange millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen!

Det skal bli slutt på fattigdom og nød innen år 2030.

56

ORD Å SNAKKE OM: • bærekraftig utvikling • forurensing • klimaendringer • fattigdom

Lesespørsmål Forklar uttrykket bærekraftig utvikling.

2

Nevn tre ting som må til for å få en bærekraftig utvikling.

3

Hvorfor er det viktig å jobbe for å få en bærekraftig utvikling?

4

Hvor ble planen om en bærekraftig utvikling laget?

5

Hvilket år satte FN som mål at alle land skal ha en bærekraftig utvikling?

6

Hva kan du og familien din gjøre for å bidra til en bærekraftig utvikling?

EM PL AR

1

Snakkeboksen

En bærekraftig utvikling

KS

Jobb i fellesskap og lag et tankekart på tavla. Skriv BÆREKRAFTIG UTVIKLING i midten. Diskuter hva som skal til for å få en bærekraftig utvikling på jorda.

Skriv strekpunkter.

SE

1

ER

Klima- endringene stoppet

R

D

Slutt på fattigdom

IN

G

Lag et tilsvarende skjema i kladdeboka.

Tegn minst to ting i hver sirkel som passer til overskriften.

Like muligheter for alle

Dilemma!

Sitt i grupper eller par.

Gruppa får en bunke dilemmakort fra læreren.

Trekk et kort fra bunken.

Diskuter hva dere ville gjort.

Lag dilemmakort

VU

Sitt i par.

Lag to nye dilemmakort hver.

Finn svar på hverandres dilemmaer.

Et brev til deg selv Begynn brevet med å skrive litt om deg selv i dag. Deretter skriver du om dine drømmer for livet ditt i år 2030. Til sist skriver du om drømmene dine for verden i år 2030. Ta brevet med deg hjem. Legg brevet på et sted der du greier å ta vare på det fram til år 2030.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

57

Du skal lære

Nicaragua

• om forskjeller og likheter mellom Nicaragua og Norge

Før du leser: I Nicaragua snakker de fleste spansk. Greier du å gjette hva dette betyr på norsk?

Me llamo Minita. Cómo te llamas? Skriv svaret i kladdeboka. Riktig svar finner du nederst på side 59. ?

Nå skal du bli kjent med ei jente på 10 år som heter Minita.

Hun bor sammen med foreldrene og broren sin utenfor byen Matagalpa i Nicaragua.

EM PL AR

«Ay Nicaragua, Nicaraguita, la flor las linda…» Mami traller og synger mens hun lager mat. I det samme kommer Minita løpende inn døra. – Er det middag snart? Jeg er så sulten. – Middagen er snart klar. Har du klatret i trærne igjen nå? Moren peker på skoleuniformen, og ser litt streng ut. – Skift til rene klær, og hent litt mer ved til meg, er du snill.

SE

KS

Litt senere kommer Minita med armene fulle av ved.

Moren legger ved i ovnen for å få tortillalefsene ferdig. – Vet dere hva som skjedde i dag? Minita snakker med munnen full av ris og bønner. – Midt i mattetimen begynte Eve å skrike og hoppe rundt. Ei firfisle var på vei oppover beinet og innunder skjørtet hennes.

Minita ler. Det spruter ris ut av munnen. – Firfisla ble redd, og forsvant bak en stein. Dette skjedde mens maestro Castillo holdt på å lære oss 6-gangen. Vi fikk ikke gjort mer den timen!

R

D

ER

IN

G

Etter at de har spist tar Minita og moren med seg den skitne skoleuniformen og resten av klesvasken ned til elva. Sammen med flere nabodamer legger moren seg på alle fire ved elvebredden og skrubber klær.

– Mami! Se, jeg kan svømme! Minita roper ivrig. Hun og noen andre barn leker seg i kulpen lenger nede i elva. – Så bra! Moren vinker til henne, før hun vrir opp skjørtet hun har vasket. Sola er i ferd med å forsvinne bak trærne i det Mami og Minita bærer klesvasken hjem.

Norge Nicaragua En time senere ligger Minita i senga. Hun lytter til Hovedstad: Oslo Managua lyden av gresshoppene utenfor huset, og håper at Spansk, miskito og Språk Norsk og samisk firfisla vil finne på nye sprell i morgen. engelsk

VU

Nicaragua

Nicaragua er et land i Mellom-Amerika.

Her bor det 6 millioner mennesker, litt flere enn i Norge. Klimaet i Nicaragua er tropisk.

Det betyr at det er varmt hele året, med regntid i noen måneder. Nicaragua er et fattig land.

Mange barn går på skolen, men foreldrene må betale for skoleuniform, blyanter og skolebøker.

Noen foreldre har ikke råd til det. De trenger hjelp fra barna for å skaffe mat og klær til familien. Flere steder foregår undervisningen utendørs. De har ikke skolebygninger, men sitter ved pulter i skyggen av trærne.

58

Innbyggere

5,5 millioner

6 millioner

Naboland

Sverige, Finland og Russland

Honduras og Costa Rica

Beliggenhet

Lengst nord i Europa

Midt i Mellom-Amerika, den sørligste delen av Nord-Amerika

Penger

Kroner

Cordoba

Nasjonalrett

Fårikål

Gallo pinto – stekt ris og bønner

Styreform

Demokrati og monarki

Demokrati

Eksport

Olje og sjømat

Kaffe, bananer, bomull, kjøtt og sukker

Religion

Kristendom

Kristendom

Flagg

ORD Å SNAKKE OM: • skoleplass • skoleuniform • tropisk klima • regntid • eksport

Lesespørsmål Hvor ligger Nicaragua?

2

Hva heter hovedstaden i Nicaragua?

3

Hvilket klima har Nicaragua?

4

Hvor vasker familien til Minita klærne sine?

5

Skriv det du vet om skolen i Nicaragua.

6

Hva er forskjellen på klimaet i Nicaragua og i Norge?

EM PL AR

1

Snakkeboksen

Diskuter likheter og ulikheter mellom Norge og Nicaragua.

KS

1

Kan du finne ut?

G

VU

R

D

ER

IN

1 Hva heter havene som ligger på hver side av Nicaragua?

2 Finn navn på to vulkaner i Nicaragua.

3 Hva heter den store innsjøen i Nicaragua?

4 Hvor ligger Matagalpa, byen som Minita kommer fra?

SE

Søk på internett.

Finn svar på oppgavene.

I regnskogen

Nicaragua-lotto

I deler av Nicaragua er det tett skog. Vi kaller det regnskog fordi det regner store deler av året. Mange dyr og fugler trives i regnskogen.

Søk på internett etter dyr og fugler som lever der. Tegn regnskogen og noen av dyra der.

Sitt i grupper eller par. Spill lotto.

Bruk lottokortene du får fra læreren.

Et brev Skriv et brev til Minita. Fortell litt om deg selv og skolehverdagen i Norge.

Svar på Før du leser-oppgaven. Jeg heter Minita. Hva heter du?

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

59

Du skal lære

Egypt

• om forskjeller og likheter mellom Egypt og Norge

Før du leser: Lag et tankekart. Skriv Egypt i midten. Skriv inn alt du vet om Egypt.

Vestbredden

EM PL AR

alen -kan Suez

Postkortet viser Kheopspyramiden som ligger utenfor Kairo. Sfinksen foran pyramiden er en enorm statue med løvekropp og menneskehode.

Norge

Oslo

Kairo

Språk

Norsk og samisk

Arabisk, engelsk og fransk

Innbyggere

5,5 millioner

96 millioner

Naboland

Sverige, Finland og Russland

Libya, Palestina, Israel og Sudan

Beliggenhet

Lengst nord i Europa

Nordøst i Afrika

Penger

Kroner

Egyptisk pund

Nasjonalrett

Fårikål

Falafel

Styreform

Demokrati og monarki

Republikk

Eksport

Olje og sjømat

Kaffe, bananer, bomull, kjøtt og sukker

Religion

Kristendom

Islam. Noe kristendom

KS

Hovedstad:

IN

G

SE

Folk fra hele verden reiser til Egypt på ferie.

Noen kommer for å se pyramider, templer og kongegraver. Andre vil seile på Nilen i cruisebåt, handle på de store markedene, bade i Rødehavet eller ri på kamel i soloppgangen.

Kevin

ER

Fire egyptiske barn forteller om landet sitt:

VU

R

D

Familien min og jeg bor i Kairo. Det er hovedstaden i Egypt og den største byen i Afrika. Etter skolen pleier jeg å spille fotball med vennene mine. Vi drømmer om å bli like gode som «Faraoene», landslaget vårt.

Turisme, industri og landbruk gir de fleste arbeidsplassene her i landet. På fabrikken der pappa arbeider, lager de tøy av bomull. Visste dere at den beste bomullen i verden kommer fra Egypt? En god del eksporteres via Suezkanalen. Suezkanalen går mellom Rødehavet og Middelhavet.

Angie, jente Her i Egypt får alle barn gratis skolegang.

Vi begynner i 1. klasse når vi er seks år gamle.

Etter 6. klasse begynner vi på ungdomsskolen. Det er frivillig å begynne på videregående, men alle jeg kjenner, skal det.

Foreldrene mine sier at utdannelse er viktig for å få en god jobb. Jeg elsker å tegne hus, planen min er å bli arkitekt når jeg blir voksen.

60

Egypt

Flagg

Josiane Vi egyptere er stolte av den spennende historien til landet. Pyramidene ble bygget som graver for faraoene for mer enn 4000 år siden. En farao var konge i landet.

Den største pyramiden heter Kheopspyramiden, og den er satt sammen av 2,5 millioner steiner. Forskerne tror at 20000 menn brukte 20 år på å bygge den. Det er ikke rart at pyramidene ved Kairo er regnet som ett av verdens sju underverker!

Mohamed, gutt Egypt er nesten tre ganger så stort som Norge. Mesteparten av landet er ørken.

I ørkenen er det veldig tørt, og det regner sjelden. De fleste egyptere bor i områdene langs Nilen. Nilen er livskilden i landet og verdens nest lengste elv. Vannet renner gjennom flere land før det når Egypt. Fra Nilen får vi det vannet vi trenger til å dyrke mat på jordene.

ORD Å SNAKKE OM: • utdannelse • ørken • Nilen • kilde • industri • turisme • pyramide • underverk

Lesespørsmål I hvilken verdensdel ligger Egypt?

2

Hva heter hovedstaden i Egypt?

3

Hvorfor er Nilen viktig for innbyggerne i Egypt?

4

Fortell om skolen i Egypt, sammenlign den med skolen i Norge.

5

Fortell det du vet om pyramidene i Egypt.

6

Hva betyr ordet farao?

EM PL AR

1

Snakkeboksen

Hva kan være grunnen til at egypterne er redde for at det skal bli mindre vann i Nilen?

2

Diskuter likheter og ulikheter mellom Norge og Egypt.

KS

1

Kamelen

Søk i Google Maps.

Finn stedene under og bruk Street View.

Kameler er et vanlig syn i Egypt i dag. Slik har det vært i tusenvis av år.

Kamelen kan lagre mye vann i kroppen.

Derfor drikker den mye om gangen, slik at den kan gå lange turer i ørkenen.

Kamelen er veldig sterk og kan bære tungt. Derfor har det vært vanlig å bruke kamelene som trekk- og lastedyr.

Kjøttet og melka fra kamelen blir brukt til matlaging.

G IN

D

Nilen

ER

1 Kairo i Egypt 2 Giza i Egypt 3 Suezkanalen i Egypt

SE

Street View

VU

R

Søk på internett.

Kan du finne ut hvor Nilen starter?

Finn også navn på noen land Nilen renner gjennom før den når Egypt.

Skriv svarene i kladde- boka.

På tur i ørkenen Tenk deg at du og familien din rir på kameler innover i ørkenen. Plutselig stikker noe opp av sanden.

Skriv en fortelling om turen og det som dukket opp i sanden.

Bygg pyramider!

Tankekart Legg til flere punkter om Egypt på tankekartet fra «Før du leser» -oppgaven.

• Gå sammen i grupper på fem elever.

Samarbeid om å lage en pyramide med kroppene deres.

• Bygg pyramide med LEGO.

Kopiark og flere aktiviteter knyttet til temaet finner du i lærerveiledningen.

61

Lag ditt eget drømmeland

Du skal lære • Du skal lage ditt eget drømmeland

Siren og Jacob går i 4. klasse på Lia skole. En dag forteller lærer Lars at klassen skal på en reise til drømmelandet. Siren ser spørrende bort på Jacob.

Hun rekker opp hånda.

EM PL AR

– Hva mener du med at vi skal på en reise, Lars?

Skal vi kjøre buss? Hvor er drømmelandet, egentlig?

Lars ser lur ut. – Jeg vet ikke hvor og hvordan drømmelandet er. Det skal dere finne ut.

Lærer Lars viser et bilde på smartboardet.

KS

Slik skal dere finne drømmelandet ...

Drømmelandet

VU

R

D

ER

IN

G

SE

Mål: Lag drømmelandet ditt.

Les teksten. Når du kommer til et stoppskilt, stopper du å lese. Da skal du gjøre oppgaver før du leser videre.

Når alle oppgavene er besvart, har du laget drømmelandet ditt!

– Dette blir gøy! Jeg lurer på hvordan mitt drømmeland skal være? Jacob hvisker til Siren.

Ja, jeg også. Siren ser på lærer Lars. – Tenk om drømmelandet er på Nordpolen eller langt inne i jungelen? Tenk så kult det ville vært å leve blant isbjørner, eller våkne til lyden av apekatter i trærne!

Kan vi sette i gang med oppgavene, Lars?

Søk på internett eller se i et atlas: 1 Studer et verdenskart. Velg en verdensdel der drømmelandet skal ligge.

2 Hva skal drømmelandet hete? Gi det et navn.

3 Lag en fin overskrift med navnet på landet i kladdeboka.

4 Tegn et kart over landet ditt. Sett et kryss på kartet der du vil bo.

5 Tegn flagget til drømmelandet.

6 Tegn familien din og huset du bor i.

62

Beskriv naturen og klimaet i drømmelandet ditt.

Hvilke typer mat kan du dyrke der?

Hvilke matretter er vanlige i drømmelandet? Har landet en nasjonalrett?

Fortell hvordan befolkningen i drømmelandet behandler naturen og miljøet der.

Tegn naturen rundt stedet der du bor i drømmelandet.

G

ER

IN

Lærer Lars slår av lyset i klasserommet og starter en film på smartboardet.

I filmen møter klassen to barn fra ulike land.

SE

KS

7 8 9 10

11

EM PL AR

– Dere er i full gang med planleggingen av drømmelandet, ser jeg. Lærer Lars står foran dem. – Det er dere som bestemmer hvordan landet skal være, men husk på at det er store forskjeller på klimaet på jorda. Mot Nord- og Sør- polen er det kaldt klima. Midt på kloden er det sol og varmt hele året. Mange steder på jorda er det fire årstider, slik som i Norge.

Klimaet i et land påvirker naturen og avgjør hva folket kan dyrke og leve av.

VU

R

D

Hei! Jeg heter Morgan og er 10 år gammel.

Hjemlandet mitt heter Zimbabwe. I Zimbabwe har det vært diktatur i mange år, men nå har vi fått en ny president. Vi håper at landet skal bli mer demokratisk, og at folket skal komme seg ut av fattigdommen. Hver dag går jeg til markedet for å selge vann slik at familien min har penger til mat og kan kjøpe medisiner til søsteren min.

Mitt største ønske er at familien min får råd til å sende meg på skole, slik at jeg kan lære å lese og skrive. Da kan jeg kanskje få en godt betalt jobb.

Mitt navn er Akeno og jeg er 10 år. Jeg kommer fra Tokyo i Japan. På skolen har jeg lært hvor heldig jeg er som bor i et demokrati. Jeg er glad for at jeg bor i et land der de fleste har en jobb og ingen trenger å sulte. I Japan må alle barn gå på skolen. Lærerne er strenge og krever mye av elevene. Derfor sitter jeg med lekser hver kveld. Matematikk er det faget jeg har lyst å gjøre det best i. Arbeider jeg hardt nok, kan jeg kanskje bli matematikklærer når jeg blir voksen.

Søk på internett og finn ut: 12 Finn Zimbabwe og Japan på kartet.

13 I hvilke verdensdeler ligger Zimbabwe og Japan?

14 Hvilken styreform har Zimbabwe og Japan?

63

– Jeg lurer på hvordan livet mitt ville vært om jeg hadde vokst opp i Zimbabwe? Siren ser tankefullt på Jacob. – Når jeg er trøtt om morgenen, ønsker jeg noen ganger at skolen var stengt, eller at den ikke fantes … Samtidig gleder jeg meg alltid til å begynne på skolen igjen etter sommerferien. Jacob nikker. – Ja, Morgan drømmer om å få gå på skole, mens Akeno jobber med skolearbeid både tidlig og sent. Begge barna er like gamle som oss, men lever helt ulike liv.

Jeg lurer på hvordan skolen er i drømmelandet?

EM PL AR

15 Beskriv hvordan skolen i drømmelandet ditt er.

16 Er det demokrati eller diktatur i drømmelandet? Forklar.

17 Lag den viktigste loven i drømmelandet.

IN

G

Hva er et pass?

Lag et pass til Siren eller Jacob.

Hva heter språket i drømmelandet?

Hva heter myntenheten i drømmelandet ditt?

Tegn hvordan pengene ser ut.

ER

18 19 20 21 22

SE

KS

– Tenk om vi kunne reist til drømmelandet, Siren! Det hadde vært kult! Jacob er ivrig.

Siren smiler. – Da må vi vite hvilket språk de snakker der, hvilke penger de bruker og hvordan vi skal komme oss dit. Dessuten trenger vi et pass.

VU

R

D

Tenk deg at Siren og Jacob reiste til drømmelandet ditt. I drømmelandet blir de kjent med deg og familien din!

23

24

64

Skriv en samtale mellom deg, Siren og Jacob.

I samtalen forteller du om hvorfor livet er godt å leve i drømmelandet.

Sammenlign ditt drømme- land med drømmelandet til en medelev.

Redaktør: Tina Tofte Grafisk tilrettelegging: Allworthy Design Trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo Forfatteren har fått støtte til utgivelsen fra Det faglitterære fond.

EM PL AR

© 2018 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-1815-8 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2018

VU

R

D

ER

IN

G

SE

KS

Illustrasjoner/foto: s. 4–6, 8, 11, 15,16,19, 21, 24, 33, 34, 39, 41, 43, 49, 56, 59, 62–64: ©Thor W. Kristensen s. 2, 3, 14, 18, 20, 52, 53, 54, 58: ©Tina Tofte/Thor W. Kristensen s. 38, 40, 41 (utsnitt): ©Kristoffer Caspar Damskau Foto s. 6: Marcus og Martnius, Fotokred: FredJonny, s. 17: Eidsvoll, riksrådet 1814 Oscar Wergeland/Wikimedia Commons, s. 22: Free Wind 2014 / Shutterstock.com, s. 24: Romanifølge/familie/sigøynere, foto: Lie, Hans H. / Maihaugen, s. 30: Fakismile, Aftenposten Junior nr. 41/ 10.–16. okt. 2017, s. 36: Smedredskaper Kulturhistorisk museum, Ove Holst, CC BY-SA 4.0, Tunesteinen/Runestein, foto: KHM/Knirk, James E. CC BY-SA 4.0, Beslag, foto: Oschmann, Cora/KHM/CC BY-NC-ND-3.0, Jernkar, foto: Johnsen, Eirik Irgens/KHM/CC BY-SA 4.0, Jernøks, foto: Stein Skare/KHM/CC BY-NC-ND-3.0, Kniv, foto: Oschmann, Cora/KHM/, CC BY-NC-ND 3.0, Spydspiss, foto: Oschmann, Cora/KHM/CC BY-NCND-3.0, Sverd, foto: Holte, Ellen C/KHM/, CC BY-SA 4.0, s. 37: Beltespenne av jern Foto: Eirik Irgens Johnsen, KHM/ CC BY-SA 4.0 s. 37: Nøkkel Foto: Skare, Svein KHM/ CC BY-NC-ND-3.0 .Alle foto s. 36–37: © Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, s. 42: Osebergskipet, Vikingskipmuseet Av Peulle - Eget verk, CC BY-SA 4.0/Wikimedia Commons, Dyrehodestople, Akademikeren, Osebergskipet Kulturhistorisk museum, Helgeland, Kirsten CC BY-SA 4.0, Oseberg, utgravning, Kulturhistorisk museum, Væring, Olaf, CC BY-SA 4.0, Kjøkkenredskap, Osebergskipet, foto: Johnsen, Eirik Irgens/KHM/CC BY-SA 4.0,s. 45: Tollundmanden, By Chocho8 - Own work, CC BY-SA 4.0/Wikimedia Commons, s. 46: Magnus Carlsen, By Andreas Kontokanis from Piraeus, Greece (Carlsen Magnus) [CC BY-SA 2.0/Wikimedia Commons, s. 48: Gutt fra Nepal: Fotos593 / Shutterstock.com, s. 55: Adidas-sko: DenisMArt / Shutterstock.com, Volvo: Shevel Artur / Shutterstock.com, Samsung telefon: Photomans / Shutterstock.com, Fairtrade-logo By Unknown - nicht angegeben, Public Domain/Wikimedia Commons, s. 56: FN-bygningen, foto: Stuart Monk/Shutterstock.com, s. 60: jente, Egyptian Studio / Shutterstock.com, gutt, Egyptian Studio / Shutterstock.com, jente, Patryk Kosmider / Shutterstock.com, gutt, Patryk Kosmider / Shutterstock.com Øvrige foto: ©Shutterstock

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4

EM PL AR

Spire

Spire er en serie arbeidsbøker i samfunnsfag, med en praktisk og undersøkende tilnærming til faget, samtidig som de også vektlegger lesing og leseforståelse.

Oppgavene og aktivitetene i bøkene er varierte og lagt opp til at elevene skal diskutere, undersøke, samarbeide, fundere, lage, lese, tegne og skrive.

KS

Spire samfunnsfag kan brukes sammen med, eller uavhengig av, Spire naturfag-serien.

ER

IN

G

SE

• Førlesingsoppgaver som aktiviserer og motiverer • Tydelige læringsmål • Varierte lesetekster • Varierte og morsomme oppgaver og aktiviteter • Aktiviteter som ivaretar grunnleggende ferdigheter • Lærerveiledning med kopioriginaler og tips til ytterligere aktiviteter • Spill og kapittelprøver til oppsummering og underveisvurdering

Bøker i Spire-serien

VU

R

D

Samfunnsfag: • Spire 2 samfunnsfag • Spire 3 samfunnsfag • Spire 4 samfunnsfag Naturfag: • Spire grønn 1. trinn • Spire gul 2. trinn • Spire rød 3. trinn • Spire blå 4. trinn

Bokmål: ISBN 978-82-492-1815-8

9

788249

218158

www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no