EM PL AR
Språklære er en serie hefter som gir deg systematisk trening i grunnleggende temaer innenfor grammatikk og tegnsetting. Disse temaene er sentrale for skriving som grunnleggende ferdighet. Oppgavene i heftene skal gi deg forståelse for hvordan språket er bygd opp, og hjelpe deg med å se sammenhengen mellom grammatikalske former og rettskriving. Du lærer også riktig bruk av tegnsetting. Temaene i heftene utvides gradvis til et mer avansert nivå. Bakerst i hvert hefte er det en kortfattet og oversiktlig oppsummering av de ulike temaene.
KS
Språklære kan brukes til innlæring, øving og repetisjon.
50
www.gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
G
R
D
ER
IN
Språklære
VU
Hanne Solem, Görel Hydén, Magdalena Schubert
Bokmål ISBN 978-82-492-1592-8
GAN Aschehoug
SE
Språklære består av • Språklære Start • Språklære A • Språklære B • Språklære C Revidert utgave 2013
C 51
EM PL AR
KS
SE
G
IN
ER
D
R
VU
SE
KS
EM PL AR
Språklære
C
VU
R
D
ER
IN
G
Hanne Solem, Görel Hydén, Magdalena Schubert
GAN Aschehoug
1 Språklære_C_5korr_v2.indd 1
8/29/13 9:21 AM
Til læreren
Språklære skal gi elevene en større forståelse for hvordan språket er bygd opp, og hjelpe dem til å se sammenhenger mellom grammatikalske former og rettskriving. Arbeid med språklære er et viktig ledd i utviklingen av en helhetlig skrivekompetanse og skriving som grunnleggende ferdighet.
Substantiv • Elevene lærer å bøye substantiv i tall og form,
inkludert uregelmessig bøying, og de lærer om konkrete og abstrakte substantiv og om substantiv som ikke kan stå i flertall.
Adjektiv og adverb • Elevene blir kjent med samsvarsbøying og gradbøying og lærer å gjenkjenne ulike typer adverb.
• Verb Elevene lærer å sette verb i infinitiv og å bøye
verbet i presens, preteritum, presens perfektum, preteritum perfektum og presens futurum.
KS
Hvert oppslag i boka inneholder et spesielt tema innenfor språklære. Mange av temaene kommer igjen flere ganger, men i utvidet form. Slik får elevene både repetert og utvidet læringen. I hvert oppslag får elevene varierte oppgaver som skal gi dem forståelse for og erfaring med det aktuelle temaet. Hvert hefte blir avsluttet med et oppslag med repetisjonsoppgaver, som eventuelt kan brukes som en test og en oppsummering. Oppsummeringen er kortfattet og oversiktlig, og den kan også være nyttig for foresatte.
Kommentarer til sentrale tema som blir behandlet i Språklære C
EM PL AR
Språklære er en serie hefter som gir systematisk trening i grunnleggende temaer innenfor grammatikk og tegnsetting. Heftene kan brukes til innlæring, øving og repetisjon.
IN
G
SE
Personlig pronomen og andre pronomener • Elevene lærer om riktig form av personlig
VU
R
D
ER
Forslag til arbeidsmåte Det arbeides med hvert kapittel i en periode på en eller to uker. Læreren går gjennom temaet som blir behandlet, viser med eksempler og går gjennom det som står i regelruten først i hvert kapittel. Noen lærere vil velge å bruke Språklære tidlig i arbeidet med hvert tema, andre vil avslutte et tema med at elevene arbeider i boka. Oppgavene er langt på vei selvinstruerende. Fasit til oppgavene er tilgjengelig på www.gan.aschehoug.no.
pronomen i entall og flertall, subjektsform og objektsform. Andre pronomener gjennomgås i mindre grad.
Eiendomsord • Elevene lærer om riktig form av eiendomsord i
entall og flertall, subjektsform og objektsform.
Preposisjoner • Elevene lærer de vanligste preposisjonene og knytter disse til riktig form av personlig pronomen.
• Setninger Elevene lærer om ulike typer helsetninger og
om leddsetninger, inkludert som-setninger.
•
Setningsanalyse Elevene lærer å finne setningsleddene subjekt, verbal, direkte og indirekte objekt, adverbial og predikativ.
• Skilletegn Elevene lærer om riktig bruk av små og store
skilletegn, inkludert anførselstegn og de viktigste kommareglene.
2 Språklære_C_5korr_v2.indd 2
8/29/13 9:21 AM
Innhold Substantiv .................................................................................... 4
2
Adjektiv .......................…............................................................... 6
3
Verb ….......................….................................................................. 8
4
Adverb ......................................................................................... 10
5
Setninger …….............................................................................. 12
6
Setninger og skilletegn …........................................................… 14
7
Subjekt og verbal …...................................................................… 16
8
Direkte objekt ……....................................................................... 18
9
Personlige pronomen ….....................…....................................... 20
10
Eiendomsord ..................….......................................................... 22
11
Preposisjoner …............................................................................. 24
12
Som-setninger og flere pronomener .......................................... 26
13
Indirekte objekt og adverbial ……................................................ 28
14
Predikativ ..................…............................................................... 30
15
Anførselstegn ..........................................................................…. 32
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
1
R
16
VU
17
Flere kommaregler .................................................................…. 34 Repetisjonsoppgaver …................................................................ 36
Oppsummering …......................................................................... 38
Notater …...................................................................................... 46
3 Språklære_C_5korr_v2.indd 3
8/29/13 9:21 AM
1
Substantiv
A
EM PL AR
Vi deler substantiv i egennavn og fellesnavn. Substantiv vi ikke kan se eller ta på, kaller vi abstrakte substantiv. Substantiv som ikke er abstrakte, kaller vi konkrete.
Sett ring rundt substantivene. Her finner du 18 substantiv. Sett ring rundt. Europa
norsk
vennskap krangel
rasende
paraplyene gardin
Bø smilet
spennende
blomst
følelse
Skandinavia ost
smerten
grønn
Himalaya
Skriv egennavnene fra oppgave A i alfabetisk rekkefølge.
C
Skriv de abstrakte substantivene fra oppgave A inn i skjemaet.
spiste
bøker
ønskene
Themsen
heldig
tanke
IN
G
SE
KS
B
bil
entall
bestemt form
ubestemt form
bestemt form
VU
R
D
ER
ubestemt form
flertall
D
Noen substantiv kan du ikke sette en, et eller ei foran, eller sette i flertall. Olje er et eksempel. Blant substantivene under er det seks slike. Sett ring rundt. mat
stubbe
sand
hest
gress
støv
maskin
miljøvern
gull
brev
meter
4 Språklære_C_5korr_v2.indd 4
8/29/13 9:21 AM
E
Skriv en, ei eller et foran hvert substantiv, og fyll ut skjemaet. entall ubestemt form
flertall bestemt form
ubestemt form
bestemt form
ei hånd
EM PL AR
natt mann tå
tær
bonde
bøndene
mor fot
foten
Skriv substantivene i ubestemt form flertall. sykkel
nøkkel
fakkel
gaffel
sommer
SE
F
KS
bror
seddel
Finn substantiv som passer. Prøv å finne andre enn dem du har skrevet før.
ER
G
IN
G
Hva skjer med disse substantivene når vi skriver dem i flertall?
egennavn
R
konkrete
D
abstrakte
VU
substantiv som forandrer vokal i flertall HUSK!
H
Substantiv som vi ikke kan se eller ta på, kaller vi
Skrev du bønder i skjemaet i oppgave E?
.
JA!
■ Bruk ordbok og kontroller at du har skrevet substantivene riktig i flertall i oppgavene E og F. ■ Lag setninger med substantivene i oppgave G. ■ Skriv substantivene i oppgave F i alfabetisk rekkefølge.
5 Språklære_C_5korr_v2.indd 5
8/29/13 9:21 AM
2
Adjektiv
A
EM PL AR
Adjektivet beskriver substantivet. Adjektiv retter seg etter ordet det står sammen med. Det kaller vi samsvarsbøying: en gammel by, et gammelt slott, gamle tradisjoner. Vi gradbøyer adjektivet i positiv, komparativ og superlativ: lys – lysere – lysest.
Sett ring rundt adjektivene.
Julius Cæsar var en berømt hærfører i Romerriket, den største av alle. Han var en eneveldig leder. Julius Cæsar innførte en ny kalender. Han fikk en sønn med Kleopatra, en kjent og vakker kvinne.
Romerne var
(brutal)
(mektig) (fredelig) (sterk)
Augustus var en
G
De la under seg
krigere. landområder. keiser i Romerriket.
IN
(stor)
SE
Sett inn riktig form av adjektivet.
Han ble sett på som en
keiser.
ER
B
KS
Den yngre nevøen hans, Augustus, ble keiser. Han stod bak enorme utbygginger i Roma.
Mennene skulle være
Kvinnene skulle være
.
D
(underdanig)
og modige.
Slavene ble satt til
arbeid.
R
(hard)
VU
C
Blant disse adjektivene er det seks som ikke kan gradbøyes. Sett ring rundt dem. halv
snill
forlovet
gratis
stygg
trekantet
død
vakker
gift
Velg minst ett av adjektivene du satte ring rundt, og forklar hvorfor det ikke kan gradbøyes:
6 Språklære_C_5korr_v2.indd 6
8/29/13 9:21 AM
Noen adjektiv skifter vokal når de gradbøyes, og noen adjektiv gradbøyer vi ved å sette mer og mest foran dem. Gradbøy adjektivene du fant i oppgave A.
Sett inn riktig form av adjektivet For 2000 år siden var Roma sentrum i det
(dristig)
Mange romere ble underholdt av
(vill)
Det var verdens
sport.
Gladiatorene kjempet mot hverandre eller mot Hvis den
(modig, spesiell, beinhard)
De
En
, fikk han leve.
gladiatorene ble lært opp på
skoler
disiplin.
gladiator hadde
lønn enn svært mange andre.
R
(dyktig, høy)
D
med
dyr.
gladiatoren som tapte, hadde kjempet
ER
(uheldig, god)
Romerriket.
gladiatorkamper.
G
(voldsom)
superlativ
SE
(brutal)
IN
E
komparativ
EM PL AR
positiv
KS
D
F
VU
HUSK!
Vi gradbøyer adjektivet i
,
Skrev du berømt, mer berømt, mest berømt i oppgave D?
,
.
JA!
Lag adjektiv av disse substantivene og gradbøy dem: varme, kulde, styrke, glede, skuffelse, rikdom, sult. ■ Lag setninger med adjektivene i oppgave D. ■ Finn antonymer til adjektivene i oppgave E.
7 Språklære_C_5korr_v2.indd 7
8/29/13 9:21 AM
3
Verb
A
EM PL AR
Verbet kan bøyes i forskjellige tider. Vi finner infinitiv av verbet når vi setter å foran: å lese. Presens forteller hva som skjer nå: leser. Perfektum (leste), presens preteritum (har lest) og perfektum preteritum (hadde lest) forteller om fortid. Presens futurum forteller om framtid (skal / vil lese).
Finn hvilken tid verbet står i, og skriv verbet i infinitiv.
Jeg skal lese høyt.
SE
Han har gått hjem.
Vi hadde ikke sett dem.
IN
Jeg vil synge i band.
G
Hun skal snart reise bort.
Bøy verbene i oppgave A ved å bruke skjemaet. presens
preteritum
presens perfektum
preteritum perfektum
presens futurum
leser
leste
har lest
hadde lest
skal/vil lese
D
infinitiv
ER
B
infinitiv
KS
tid av verbet
VU
R
å lese
8 Språklære_C_5korr_v2.indd 8
8/29/13 9:21 AM
Skriv setningene i oppgave A i presens og i preteritum.
D
Sett inn riktig tid av verbet. (være, presens)
I sentrum
(krysse, presens futurum)
Når jeg
veien,
Jeg
(dra, presens futurum)
meg ikke i trafikken, men jeg En bilfri dag
meg glad.
G
(gjøre, preteritum perfektum)
til byen i morgen.
SE
(like, presens)
KS
jeg meg godt for.
(se, presens)
Skriv riktig tid ved siden av verbet.
IN
E
det stor trafikk.
EM PL AR
C
vil sykle
ER
har kjørt
hadde rygget
R
skal svinge
tuter gikk
D
reiste
har gått
VU
HUSK!
F
Verbets tider er infinitiv, presens,
Skrev du hadde gjort i oppgave D?
. JA!
■ Skriv setningene i oppgave D i preteritum. ■ Bøy verbene i oppgave E i alle tidene du har lært. ■ Velg et avsnitt fra en bok. Skriv teksten i en annen tid enn den som står.
9 Språklære_C_5korr_v2.indd 9
8/29/13 9:21 AM
4
Adverb Ordet adverb betyr «til verbet». Det forteller altså noe om verbet.
EM PL AR
Tidsadverb forteller om når, stedsadverb om hvor, og måtesadverb om hvordan noe skjer. Adverb kan også stå sammen med adjektiv eller andre adverb. Da kalles de gradsadverb. Vi har også setningsadverb, de forteller noe om hele setningen: Derfor kom han for tidlig.
Tidsadverb forteller om når. Velg tidsadverb fra rammen. alltid
plutselig
aldri
Mina går
lenge
ut
når
ofte
sjelden
i dag
i går
seint
hun sover .
SE
våknet hun
inn
inne
ned
IN
ute
G
Stedsadverb forteller om hvor. Velg stedsadverb fra rammen. ut
ER
av sted
Han løp
nede
opp
av gårde
og
hjem
fram
hjemme
D
der
! før regnet kommer.
enn
R
her
tilbake
så vi er
Nå er det bedre å være
VU
oppe
. Se
Vi må skynde oss
C
da
om morgenen. Det er
.
B
tidlig
KS
A
.
Måtesadverb dreier seg om hvordan noe blir gjort eller sagt. Velg måtesadverb fra rammen.
Han tok
raskt
forsiktig
fort
sakte
stramt
løst
på seg skoene og knyttet dem
bra
høyt
stille . Så smøg han seg
nedover trappa. Han hørte noen snakke rundt hjørnet. Foreløpig gikk dette
. Han løp .
10 Språklære_C_5korr_v2.indd 10
8/29/13 9:21 AM
E
Sett ring rundt adverbet i hver setning. Skriv hvilken type adverb det er. Han reiste sjelden.
Han leste høyt.
Hun danset ofte.
Hun kom i går.
Hun sang vakkert.
Han reiste tilbake.
Gradsadverb står til et annet adverb eller til et adjektiv. Velg gradsadverb fra rammen. altfor
ganske
Han løper
enda
nesten
EM PL AR
D
virkelig
veldig
fort. Hun ble
svært
mye
ny. Filmen var
mye penger. Jeg ble
glad.
KS
Mange adjektiv har samme form som adverb. Er det understrekede ordet adjektiv eller adverb her? Sett kryss. adjektiv Hun har pent hår. Hun satt i et høyt tre.
IN
G
Hun leste høyt.
adverb
SE
Han sang pent.
G
nokså
sint. Genseren var
bedre enn jeg trodde. Han brukte
F
utrolig
Noen adverb kan gradbøyes på samme måte som adjektiv. Gradbøy adverbene i skjemaet.
ER
positiv
fort
R
gjerne
superlativ
D
mye
komparativ
VU
lenge
HUSK!
Vi har forskjellige typer adverb. Vi har tidsadverb, .
H
Skrev du gjerne – heller – helst i oppgave G?
JA!
■ Skriv setninger der du viser at følgende ord kan være både adjektiv og adverb: lavt, vakkert, fint. ■ Lag setninger med noen av de adverbene du ikke brukte i oppgavene A, B, C og E.
11 Språklære_C_5korr_v2.indd 11
8/29/13 9:21 AM
5
Setninger Vi har to typer setninger, helsetninger og leddsetninger. En helsetning kan stå alene og gi mening: Ola spiser.
Helsetninger som forteller noe, kaller vi fortellende helsetninger. Sett inn passende verb i presens i disse setningene: Line
foran datamaskinen. et referat.
Hun
dokumentet i en mappe.
SE
Hun
hun «Referater».
G
Mappen
Helsetninger som er et spørsmål, kaller vi spørresetninger: Hvor er du? Lag spørresetninger av de fire setningene i oppgave A. Husk spørsmålstegn.
IN
B
KS
A
EM PL AR
En leddsetning gir ikke mening når den står alene: … mens han ser på TV. Leddsetningen gir mening når den står sammen med helsetningen: Ola spiser mens han ser på TV.
ER
Hvem
Hvor
R
Hva
D
Hva
C
VU
Helsetninger som befaler eller oppfordrer til noe, kaller vi imperativsetninger. De slutter ofte med utropstegn: Finn ballen! Lag imperativsetninger av disse spørsmålene: Kan du vekke pappa? Kan du hente lillebror? Kan du passe deg? Kan du snakke høyere?
12 Språklære_C_5korr_v2.indd 12
8/29/13 9:21 AM
D
Sett sammen ordene i hver ramme til en fortellende helsetning. Husk stor bokstav og punktum.
nok Ina ikke
EM PL AR
vant konkurransen
fin hun egentlig hadde ganske stemme
likte og rock best
KS
hun absolutt pop
drømte eget
ER
Han var trøtt fordi
G
Skriv ferdig leddsetningene.
IN
E
SE
hun om band
Pappa snorker når
D
Mamma synger mens
VU
R
Jeg blir med hvis HUSK!
F
Etter imperativsetninger setter vi ofte
Brukte du utropstegn i oppgave C?
.
JA!
■ Lag spørsmål til setningene i oppgave D. ■ Skriv setningene i oppgave A i en annen tid. ■ Lag spørsmål til setningene i oppgave E.
13 Språklære_C_5korr_v2.indd 13
8/29/13 9:21 AM
6
Setninger og skilletegn Når leddsetningen kommer først, setter vi komma etter leddsetningen. Hvis jeg har råd, skal jeg kjøpe ny mobil.
A
Sett ring rundt leddsetningene. Det er tre i alt.
EM PL AR
Når leddsetningen står til slutt, har vi ikke komma. Jeg skal kjøpe ny mobil hvis jeg har råd.
Den svenske kongen fikk bygd Vasaskipet da Sverige var i krig med Polen i 1625. Vasaskipet seilte ut fra Stockholm i 1628.
KS
Det hadde 64 kanoner og 150 mennesker om bord.
Skipet begynte å krenge kraftig etter at det hadde seilt noen
minutter. Hele skipet sank i løpet av kort tid. Lasten om bord
SE
var ikke riktig fordelt. Du kan se skipet hvis du besøker
Endre på ordrekkefølgen i helsetningene slik at de passer inn etter leddsetningene. Sett komma etter leddsetningene.
ER
Da Vasaskipet sank
IN
B
G
Vasamuseet i Stockholm.
omtrent 30 av de 150 om bord omkom
Da skipet ble funnet på havbunnen 330 år senere
D
det ble bestemt at skipet skulle heves
R
Etter at skipet var berget
VU
C
det ble restaurert og utstilt på museum
Når to helsetninger bindes sammen av konjunksjonene men, eller, og, for, setter vi komma etter den første helsetningen. Sett sammen to helsetninger ved hjelp av en konjunksjon og sett komma. Vasa var ikke bare et skip. Det var også en kunstskatt.
Skipet hadde hundrevis av skulpturer. De var svært verdifulle.
14 Språklære_C_5korr_v2.indd 14
8/29/13 9:21 AM
De var hogd ut i eik. Noen var i lind og furu.
Sett inn komma på riktig sted. Da vi var i Stockholm besøkte vi Vasamuseet.
EM PL AR
D
Vi var der lenge for det var så morsomt å være der. Vi så en spennende film og den gjorde alt levende
for oss. Etter at vi hadde sett filmen så vi nærmere
på skipet. Vi kunne ikke komme om bord men det var gøy likevel. Det var synd skipet sank den gangen men vi fikk i alle fall et spennende museum!
KS
Jeg kjøpte dette kortet før vi drog fra museet.
E
SE
Hilsen Jon.
Sett inn to helsetninger og to leddsetninger som du synes passer. Husk komma! .
G
Når det blir ferie
.
IN
Før jeg reiser
ER
møter jeg mange kjente.
D
skal jeg kjøpe badering.
F
VU
R
HUSK!
Ordene men, eller, og, for kaller vi
Satte du inn komma seks steder i oppgave D?
.
JA!
■ Skriv leddsetningene til slutt i oppgave B. Skal du ha komma? ■ Skriv de kommareglene du har lært i dette oppslaget. ■ Skriv flere helsetninger som er bundet sammen med en konjunksjon. Husk komma.
15 Språklære_C_5korr_v2.indd 15
8/29/13 9:21 AM
7
Subjekt og verbal
S
V
}
V
}
S
EM PL AR
De enkelte delene i en setning kaller vi setningsledd. En setning inneholder vanligvis minst to ledd: subjekt og verbal. Verbalet består av verb. Subjektet forteller hva eller hvem som gjør noe. Et setningsledd kan bestå av ett eller flere ord.
Mai danser.
Alle barna ler og jubler.
A
KS
Når vi skal finne subjektet, spør vi “hva eller hvem” + verbalet: Hvem danser? Hvem ler og jubler?
Sett strek mellom subjekt og verbal som passer sammen.
Uheldige Jon
SE
Jon og vennene hans
trøster. verker.
Hele armen
sykler.
IN
G
Den venstre armen
velter.
ER
Vennene til Jon
Finn verbal og subjekt i disse setningene. Skriv V og S over. Finn verbalet først. Deretter finner du subjektet ved å spørre hva eller hvem + verbalet.
R
D
B
må gipses.
VU
Konserten starter.
Noen danser.
Vokalisten synger og smiler.
Mange synger.
Flere jenter besvimer.
Musikken svinger!
Andre hyler og skriker.
16 Språklære_C_5korr_v2.indd 16
8/29/13 9:21 AM
C
Finn verbal og subjekt i disse setningene. Skriv V og S over.
Hører du? Gulv og vegger knirker. Vinden hyler og hviner. Regnet spruter. Lekker taket? Jeg hutrer og fryser. Kommer du? Tordenen drønner. Lyset blinker. Går strømmen? Drømmer jeg? I disse setningene er det ikke subjekt. Sett inn subjekt som passer. Husk at subjekt kan bestå av flere ord.
EM PL AR
D
kom altfor for sent til timen. kom også for sent. ble ikke særlig blid.
sendte med oss melding hjem.
I disse setningene er det ikke verbal. Sett inn verbal som passer. Husk at verbal kan bestå av flere ord.
SE
E
KS
syntes det var urettferdig.
G
Fotballspilleren
. .
R
Dommeren
.
D
TV-kameraene
.
ER
Alle journalistene Hele laget
.
IN
Publikum
.
VU
HUSK!
F
En setning inneholder vanligvis setningsleddene og
Skrev du S over gulv og vegger i oppgave C?
. JA!
■ Bytt ut verbalene i oppgave B med nye forslag. ■ Bytt ut subjektene i oppgave B med nye forslag. ■ Lag fem nye setninger med subjekt og verbal.
17 Språklære_C_5korr_v2.indd 17
8/29/13 9:21 AM
8
Direkte objekt
V
DO
Marit pakket kofferten.
S
V
DO
}
S
EM PL AR
En setning inneholder ofte setningsleddet direkte objekt (DO) i tillegg til subjekt og verbal. Direkte objekt er ofte det, den eller de som det skjer noe med. Direkte objekt kan bestå av ett eller flere ord.
Tor glemte passet og lommeboka.
Simen trener fotball.
Ola spiller tennis.
Marie kaster spyd.
G
Tamar liker fekting.
Ben danser samba.
Espen spiller håndball.
ER
Finn direkte objekt i setningene i oppgave A ved å svare på spørsmålene: Hva liker Tamar?
Hva spiller Ola?
Hva danser Ben?
Hva trener Simen?
Hva kaster Marie?
Hva spiller Espen?
VU
R
D
B
SE
Finn først verbal og subjekt i setningene. Skriv V og S over.
IN
A
KS
Vi finner direkte objekt ved å spørre “hva eller hvem” + verbal + subjekt: Hva pakket Marit? Hva glemte Tor?
C
Skriv setningene fra oppgave A, men finn på nytt direkte objekt.
18 Språklære_C_5korr_v2.indd 18
8/29/13 9:21 AM
D
Sett inn direkte objekt i setningene. Velg fra rammen. talent
kroppen
Ben hører
musikk
rommet
. Han beveger
. Musikken fyller
Sett inn direkte objekt i setningene. Finn på selv. .
Hun kjøpte
.
Vi vant
.
Jeg liker best
.
Han fant
.
Vi solgte
.
Lag setninger ved å sette inn subjekt og direkte objekt. Velg fra rammene. subjekt
kastet fikk
de
ledet
direkte objekt gullballen en fulltreffer
G
han
SE
Jim
laget
kampen
IN
vant
Analyser disse setningene. Da skal du skrive S ,V og DO over de ulike setningsleddene. Husk at et setningsledd kan bestå av flere ord.
ER
G
.
Han skrev
KS
F
. Han har
EM PL AR
. Ben elsker
E
samba
D
Andreas og Sajib trener fotball. Andreas spiller forsvar. Sajib spiller spiss. Han skårer flere mål.
R
Andreas hindrer mange mål. Treneren henter ekstra drikke. Termometeret viser 23 varmegrader.
VU
HUSK!
H
Vi finner direkte objekt ved å spørre
Satte du DO over mange mål i oppgave G?
.
JA!
■ Hvilken ordklasse finner du som direkte objekt i oppgave F? ■ Skriv spørsmålene du må stille for å finne direkte objekt i setningene i oppgave F. ■ Finn på nye subjekt og direkte objekt i oppgave E. Skriv setningene. Analyser dem.
19 Språklære_C_5korr_v2.indd 19
8/29/13 9:21 AM
9
Personlige pronomen
A
EM PL AR
Et personlig pronomen står i stedet for et substantiv. Det står i subjektsform når det er subjektet i setningen (Jeg liker Ola.), og i objektsform når det er objektet i setningen (Ola liker meg).
Sett ring rundt subjektet. Her er subjektet et personlig pronomen i subjektsform.
Du spiser mat. Hun drikker saft. Vi skal reise. Dere kommer vel?
B
KS
Han kjører moped. De sitter ute. Han kaster ball.
Sett ring rundt direkte objekt. Her er objektet et personlig pronomen i objektsform.
SE
Pappa fant oss. Mona dyttet henne. Jeg liker deg. Alle så dem. Nils henter dere.
C
G
Fyll ut de pronomenene som mangler i tabellen.
IN
entall
subjektsform
2. person
han, den, det
objektsform oss
meg deg
dere
han/ham, den, det
de
Sett ring rundt subjektet. Skriv setningen på nytt og bytt ut subjektet med det personlige pronomenet som passer.
VU
D
subjektsform
R
D
3. person
jeg
ER
1. person
objektsform
flertall
Viktor hjalp naboen. Nina og Trine kjøpte klær. Mamma mistet lommeboka. Katten drakk melk.
20 Språklære_C_5korr_v2.indd 20
8/29/13 9:21 AM
E
Sett ring rundt objektet. Skriv setningen på nytt og bytt ut objektet med det personlige pronomenet som passer. Mona besøker Knut. Jeg vanner blomstene.
EM PL AR
Noa liker Mari. Hun fotograferer fuglen.
F
Sett inn det personlige pronomenet som passer. Alle pronomenene skal vise til Lars og Bjørn. ”
vil engasjere
for miljøet”, sa Lars og Bjørn.
til læreren, Anna. ”Hva sa læreren
at
vil engasjere
. ”Miljøet!” svarte
. ”
for?” spurte
kan kanskje begynne
KS
med å rydde og feie?” spurte Anna.
SE
Erstatt substantivene i parentes med personlige pronomen og sett inn i setningene. oppmuntret
(elevene, Anna)
likte
(Anna, elevene)
hjalp
(elevene, Anna)
IN
(elevene, elevene)
G
(Anna, elevene)
”Kom og hjelp
”
med det meste. .
som er så flinke!” smilte
fikk
.
til å gjøre litt ekstra.
D
(Anna, elevene)
ofte.
godt.
!” maste
ER
G
henvendte seg
H
VU
R
HUSK!
Et personlig pronomen kan stå i både og
Skrev du Noa liker henne i oppgave E?
. JA!
■ Skriv setningene i oppgavene A og B. Analyser setningene og skriv S, V, DO over de ulike setningsleddene. ■ Velg deg en side eller et avsnitt i en bok. Skriv opp de personlige pronomenene du finner. Hvilke fant du flest av? ■ Kan du lage et skjema som i oppgave C og fylle ut med engelske ord?
21 Språklære_C_5korr_v2.indd 21
8/29/13 9:21 AM
10 Eiendomsord
A
EM PL AR
Eiendomsord tilhører ordklassen determinativ. Et enklere ord er bestemmerord. Et eiendomsord forteller oss hvem som eier substantivet: Det er min bil. Andre eiendomsord er din, ditt, sin, sitt, hans, hennes, vår, vårt, dets, dens.
Hvert eiendomsord hører sammen med et personlig pronomen. Sett inn riktig eiendomsord. Jeg klapper hunden
. .
KS
Du henter sykkelen Hun ønsket at hesten var
SE
Han lurte på om premien var
Eiendomsordene min, din, sin og vår bøyes etter kjønn og tall. Det vil si at pronomenet forandrer form etter substantivet det står sammen med: huset mitt, kona mi, buksene mine. Sett inn riktig form av eiendomsordet. Dette er
(vår)
C
eple og , lua
Han skrev til broren Hvor er billettene
druer.
og hanskene og foreldrene
VU
(sin)
Her er skjerfet
R
(din)
pære,
D
(min)
ER
B
.
IN
Dere må passe på pengene
. .
G
Vi drog til hytta
.
og bagasjen
. . blitt av?
Sett ring rundt det direkte objektet i hver setning. Deretter setter du inn eiendomsord som passer. Gutten fant ikke buksa
. Jenta hentet kofferten
. Mannen hentet skoene
. Jeg fant pennalet
. Barna spiste matpakkene .
22 Språklære_C_5korr_v2.indd 22
8/29/13 9:21 AM
D
Hva eier Vera, og hva eier Vivi? Les og skriv hvem som eier hva. Vera finner fram fotballen sin. Vivi hadde tatt leggbeskytterne hennes. Vera tar på seg fotballskoene sine. Vivi henter bagen sin. Vera har rotet bort hanskene hennes.
Sett inn si, sin, sitt, sine, hennes eller hans på riktig sted i teksten. Frans har klippet håret låne Tine
. Nå finner han ikke kammen
. Men
vennene
kam er ikke så god. Frans skal på konsert sammen med
. Det er favorittbandet
som skal spille. Billetten . Tine roper at de andre venter. Han
SE
ligger i lomma. Han tar et siste blikk på sveisen hører på stemmen
at hun er utålmodig.
Jeg har lagt den i skuffen.
ER
Den sover i kurven.
G
Lag et spørsmål til hver setning. Hvert spørsmål skal inneholde et eiendomsord.
IN
F
. Han kan sikkert
KS
E
Vera eier:
EM PL AR
Vivi eier:
De står under senga.
D
Noen må ha lånt den.
G
VU
R
HUSK!
Noen eiendomsord bøyes etter
Skrev du at Vivi eier bag og hansker, i oppgave D?
og
.
JA!
■ Skriv setningene i oppgave C på nytt. Analyser setningene og skriv S, V, DO over de ulike setningsleddene. ■ Skriv setningene i oppgave C i pluskvamperfektum. ■ Hvordan endres meningsinnholdet i setningene hvis du setter inn andre eiendomspronomen i oppgave C?
23 Språklære_C_5korr_v2.indd 23
8/29/13 9:21 AM
11 Preposisjoner
A
Sett ring rundt preposisjonene. Det er sju i alt. Det er mange soverom hos familien Andersen.
KS
Det er fire soverom på loftet. I andre etasje er det
EM PL AR
Preposisjoner forteller gjerne hvor noe eller noen er eller skal: Stolen står bak meg. Han kjørte gjennom tunnelen. Preposisjoner kan også fortelle noe om tid: Vi går hjem etter klokka fem. Preposisjoner står som regel foran et pronomen eller et substantiv.
ett soverom innenfor kjøkkenet. Under stua er det
Dette er noen av de vanlige preposisjonene. Skriv setninger med flest mulig av dem.
G
B
SE
et TV-rom med en seng. Senga står langs veggen.
IN
av langs etter før foran bak uten utenfor innenfor gjennom fra innen med om omkring blant rundt
VU
R
D
ER
mellom i hos på ved for mot over til under
C
Sett ring rundt preposisjonene. Sett inn riktig form av det personlige pronomenet.
(hun) Bobby
skriver til
.
(hun)
Hunden løp foran
(de)
Vi skal spørre etter
.
(vi) Vil
du reise med
(vi)
Vi kan godt ha festen hos
.
(han) Hun
reiser ikke uten
. ? .
24 Språklære_C_5korr_v2.indd 24
8/29/13 9:21 AM
Erstatt substantivene med pronomen. (Olivia/ Lars)
gav godteri til
.
(Mats/Maria)
gjemte seg bak
.
satte seg foran
(Frida/ Dan og Dina)
løp mellom
(Mamma/Nora)
E
.
EM PL AR
D
og bilen.
Det er ofte preposisjoner i vanlige uttrykk. Sett ring rundt preposisjonene og skriv en setning med hvert uttrykk. for full hals
ved femtida
stor for alderen
liten av vekst
IN
Preposisjoner kan stå til slutt i en setning. Sett inn preposisjoner som passer. Velg fra rammen i oppgave B.
ER
F
G
SE
KS
gå til sengs
Hvor kommer den
G
VU
HUSK!
R
D
Hvem ser du
? Han visste ikke hva han skulle skrive
? Hvem ringer du
? Hva snakker dere
En preposisjon pleier å stå foran et et
Skrev du Han gjemte seg bak henne i oppgave D?
. ?
eller
. JA!
■ Skriv fem setninger med preposisjoner som etterfølges av et personlig pronomen. ■ Skriv fem setninger med preposisjoner som etterfølges av et substantiv. ■ Tenk deg at du skal lage en veibeskrivelse fra ett sted til et annet. Skriv den og sett ring rundt preposisjonene.
25 Språklære_C_5korr_v2.indd 25
8/29/13 9:21 AM
12 Som-setninger og flere pronomener
EM PL AR
Ordet som hører til ordklassen subkonjunksjoner. Det viser tilbake til et ord eller uttrykk som står like foran: Jeg eier den røde jakka som henger på knaggen. En setning som begynner med som, er en leddsetning. Vi kan kalle det en som-setning.
Sett ring rundt det ordet eller uttrykket som pronomenet som viser tilbake til.
KS
A
Kina ligger i Asia, som er den største verdensdelen.
SE
Der lever den sibirske tigeren, som er verdens største kattedyr. Pandaen lever i bambusskogene, som vi finner i det vestlige Kina.
Vi setter komma foran en som-setning når den gir en tilleggsopplysning som ikke er helt nødvendig for meningen. Se på bruken av komma i oppgave A. Sett komma i setningene under.
ER
B
IN
G
Det er pandaen som ofte er symbol for naturvern.
D
Jeg har vært i Kina som er et stort land. Det er kineserne som er verdens største folkegruppe. 70 % av kineserne snakker mandarin som er et kinesisk språk. Det er et
VU
R
språk som jeg gjerne skulle lært meg.
Vi setter alltid komma etter en innskutt som-setning: Han som du ser der, heter Bjørn. Vi setter også komma foran den innskutte setningen når den ikke er helt nødvendig for meningen. Sett inn komma i setningene under. Den kinesiske mur som er omtrent 7300 km lang er verdens største byggverk. Muren som jeg gjerne skulle besøkt har rast sammen mange steder. Muren som ble påbegynt av Kinas første keiser var egentlig et forsvarsverk mot inntrengere.
26 Språklære_C_5korr_v2.indd 26
8/29/13 9:21 AM
C
Det hender at som-setningen blir plassert feil. Hva er det som er galt i disse eksemplene? Skriv dem om slik at meningen blir riktig. Husk komma. En vakker lampe er til salgs hos fru Hansen som må repareres.
EM PL AR
Jeg fikk en appelsin av den hyggelige damen som var skikkelig sur.
Det er en hybel til leie hos Jan Jensen som er delvis møblert.
KS
I tillegg til personlig pronomen har vi også andre pronomen: Ordet seg kaller vi refleksivt pronomen: Han vasket seg.
SE
Ordet hverandre kaller vi resiprokt pronomen: Vi hjelper hverandre. Ord som man, en, alle, ingen, noen kaller vi ubestemt pronomen: Alle kom på festen.
seg
noen
ingen
man
R
et annet syn på saken.
VU
hjelp som er nyttig, kan HUSK!
E
hvilken
. Det var fordi vi hjalp
D
Hun klarte
hva
IN
Sett inn pronomen fra rammen
ER
D
G
Ord som hvem, hva, hvilken kaller vi spørrepronomen: Hva heter du?
. Når som hjelper, og
hverandre hjelper, får type
spå på forhånd.
En setning som begynner med som, kan vi kalle en
Satte du ring rundt den sibirske tigeren i oppgave A?
.
JA!
■ Skriv minst fem setninger med som. ■ Skriv setninger som begynner med spørrepronomen. ■ Skriv setninger med flere av de pronomenene som er nevnt i oppgave E.
27 Språklære_C_5korr_v2.indd 27
8/29/13 9:21 AM
13 Indirekte objekt og adverbial
EM PL AR
I tillegg til direkte objekt kan en setning også inneholde indirekte objekt (IO). Det indirekte objektet står alltid foran det direkte objektet: S V IO DO Han gav henne blomster.
For å finne indirekte objekt spør vi med “til/for hvem” + verbal + subjekt + direkte objekt. Til hvem gav han blomster?
Nina låner ham boka.
KS
Les setningene og lag spørsmålene du trenger for å finne indirekte objekt.
Til hvem låner Nina boka?
G
Pappa gav henne lommepenger.
SE
A
ER
IN
Fredrik fortalte meg en hemmelighet.
Hun viste Odin brevet.
D
Analyser disse setningene. Skriv S, V, IO og DO over de ulike setningsleddende.
R
B
VU
Marte viste dem veien. Hun fortalte ham femten vitser. Broren min sendte meg et postkort. Hun ønsket alle barna en god tur. Han gav kundene gratis is. Vi lånte dem den nye gressklipperen.
28 Språklære_C_5korr_v2.indd 28
8/29/13 9:21 AM
Du kan endre det indirekte objektet til det vi kaller et preposisjonsuttrykk, og sette det sist i setningen. Eksempel: – med indirekte objekt: Han sendte henne roser. – med preposisjonsuttrykk: Han sendte roser til henne.
C
EM PL AR
Et preposisjonsuttrykk har alltid med en preposisjon. Når vi analyserer en setning, kaller vi preposisjonsuttrykket for adverbial (A).
Finn adverbialet i setningene under og skriv det på linjen. Han gav pengene til henne. Vi sendte mange postkort til pappa.
KS
Hun viste filmen for dem.
Setningsleddet adverbial (A) kan inneholde en preposisjon, men det er ikke nødvendig.
Analyser setningene og skriv S, V, IO og DO eller A over de ulike setningsleddene.
IN
D
G
Han kom i går. Han kom klokka ti.
SE
Adverbialet forteller noe om hvor, når, hvor lenge, hvor mye, hvor langt eller hvor ofte:
ER
Mamma og pappa reiser i morgen. Hun hoppet to meter. Vi spiste all maten. Hun gav ham fotballen. Vi løper og danser gjennom parken. Liker du hip-hop? Han sov hjemme. De løp rundt huset.
R
D
Hun solgte billetter. Hun dyttet ham i vannet. Håvard danset med Selma.
VU
HUSK!
Det indirekte objektet står alltid foran det
E
Skrev du til pappa i oppgave C?
.
JA!
■ Skriv setningene i oppgave A og analyser dem. ■ Skriv setningene i oppgave B i presens futurum. ■ Skriv setningene i oppgave C i presens perfektum.
29 Språklære_C_5korr_v2.indd 29
8/29/13 9:21 AM
14 Predikativ
S
V
PIV
EM } PL AR
Noen verb kan ikke stå alene sammen med subjektet. Dem kaller vi uselvstendige verb. Være, bli, hete, synes og kalles er slike verb. De trenger et forklarende tillegg for å gi mening. Dette tillegget kaller vi predikativ (PIV): S V
PIV
Hun heter Siri. Hun er snill og god.
Sett inn et predikativ som passer. Velg fra ordene i fotballmålet.
Lynet
KS
A
Storebroren min heter
.
Kalle
.
Han er utrolig
. . .
ER
IN
Han er full av
G
Han blir sikkert en stor
B
rask
SE
Han kalles ofte
selvtillit
stjerne
Sett inn uselvstendige verb som passer. Deretter setter du ring rundt predikativ.
R
”Ja, jeg
ny?”
D
”Du
glade nå. Jeg
Jojo. Jeg Carolina, men jeg
den nye keeperen.” Lina!
VU
”Alle
Johanna. Jeg
C
Sett ring rundt predikativene i disse setningene. En brasiliansk fotballspiller het Edson Arantes do Nascimento. Han ble kalt Pélé. Da han var sju år gammel, var han skopusser. 14 år gammel ble han proff. Pélé ble verdensberømt i 1958. Brasil ble verdensmester det året.
30 Språklære_C_5korr_v2.indd 30
8/29/13 9:21 AM
D
Disse setningene inneholder enten direkte objekt (DO) eller predikativ (PIV). Sett DO og PIV over riktig setningsledd. To av vennene mine heter Alexander. Den ene blir kalt Alex. Han liker kallenavnet sitt. Han har startet et band. Det heter Alexia. De spiller rock. De er veldig flinke. En dag blir de kanskje
E
EM PL AR
berømt. Jeg håper det. Jeg skal lage fanklubb!
Analyser setningene ved å skrive S, V, DO eller PIV over setningsleddene.
Dommeren gir gult og rødt kort.
Mange fotballbaner har kunstgress.
Fotballkamper er spennende!
En fotballbane er avlang.
Noen fotballspillere blir helter.
KS
Banen har to mål.
Linjen på tvers kalles midtlinjen.
D
ER
IN
En resultattavle viser stillingen.
G
Området ved målet kalles straffefelt.
SE
Banen er omtrent 105 m x 65 m.
VU
R
HUSK!
F
Verbene være, bli, hete, synes og kalles kaller vi
Skrev du DO over kallenavnet sitt i oppgave D?
.
JA!
■ Skriv av setningene i oppgave D og analyser dem. ■ Lag fem nye setninger med uselvstendige verb. ■ Bøy de uselvstendige verbene i de tidene du har lært.
31 Språklære_C_5korr_v2.indd 31
8/29/13 9:21 AM
15 Anførselstegn
EM PL AR
Vi bruker anførselstegn ved direkte tale, det vil si når vi skal gjengi direkte hva noen tenker eller sier: ”Dette er gøy!” roper Eva. Ordet roper kaller vi utsagnsverb. Det skriver vi med liten forbokstav. Direkte tale kan også skrives slik: Eva roper: ”Dette er gøy!” Ved indirekte tale har vi ikke anførselstegn: Eva roper at det er gøy. Vi kan også bruke anførselstegn når vi skal gjengi tittelen på for eksempel en bok, film eller sang: Jeg leste ”Harry Potter”.
Vi setter anførselstegn hver gang noen begynner eller slutter å snakke. Sett inn anførselstegn i denne teksten.
KS
A
Morten, sa morfar. Nå skal jeg fortelle et eventyr for deg.
SE
Hurra! ropte Morten. Jeg elsker eventyr!
Et eventyr om dyr kan kanskje passe? lo morfar.
G
Ja, et eventyr om bjørnen, ivret Morten. Og om reven. Da tar jeg det om bjørnen som ble stubbrumpet, sa morfar.
IN
Hva betyr stubbrumpet? lurte Morten.
ER
Det betyr at bjørnen fikk kort hale, sa morfar. Men sett deg og hør, nå:
VU
R
D
En dag møtte bjørnen reven, som kom med et knippe fisk han hadde stjålet. Bjørnen spurte hvor han hadde fått fisken fra. Reven svarte at den hadde han fisket. Bjørnen lurte på hva han hadde fisket med. Da fortalte reven at han hadde fisket med rumpa. Bjørnen undret seg over hvordan det kunne gå til. Reven foreslo at de skulle gå ned til vannet sammen. Det var dekket av is. Reven oppmuntret bjørnen til å hogge et hull i isen og sette rumpa si ned i hullet. Snart ville fisken bite i halen. Bjørnen forsikret at dette ville han prøve.
B
Skriv med direkte tale alt det som bjørnen sier til reven. Husk anførselstegn, og varier utsagnsverbene.
32 Språklære_C_5korr_v2.indd 32
8/29/13 9:25 AM
Skriv med direkte tale alt det som reven sier til bjørnen.
D
Sett inn replikkene fra snakkeboblene og plasser anførselstegn og andre skilletegn riktig.
EM PL AR
C
Hvor lenge skal jeg vente?
Veldig lenge. Fisken må bite ordentlig.
Takk for rådet! Det skal jeg følge nøye.
SE
KS
Vent! Du skal ikke dra opp halen ennå!
G
ropte reven. undret bjørnen.
IN
formante reven.
ER
Sett inn replikkene fra snakkeboblene og plasser anførselstegn og andre skilletegn riktig.
D
E
sa bjørnen.
Hun leste Robin Hood på en uke. De sang Ja, vi elsker for alle foreldrene. Edvard Munch har
R
malt Skrik. Henrik Ibsen har skrevet Peer Gynt.
VU
HUSK!
F
Utsagnsverbet skriver vi med
Skrev du i oppgave D: ”Hvor lenge skal jeg vente?” undret bjørnen.
. JA!
■ Skriv replikkene fra oppgave D som indirekte tale. ■ Skriv en dialog mellom to som sitter sammen på flyet. Bruk anførselstegn. ■ Skriv en dialog mellom en som skal selge en vare, og en som skal kjøpe den.
33 Språklære_C_5korr_v2.indd 33
8/29/13 9:21 AM
16 Flere kommaregler
A
EM PL AR
Når vi snakker, bruker vi naturlige pauser uten å tenke spesielt over det. Når vi skriver, er det skilletegn som viser disse pausene. Komma er et viktig skilletegn. Noen kommaregler er det nyttig å kjenne til.
Ved oppramsing av ord setter vi komma mellom ordene. Mellom de to siste ordene setter vi og eller eller: Han spiste is, kake og boller. Sett inn komma på riktig sted.
Vi setter alltid komma foran men: Hun var glad, men sliten.
G
Sett inn komma på riktig sted.
SE
B
KS
Ta med deg epler pærer plommer eller bananer. Han pakket bukse genser tykke sokker og undertøy. Jeg har to brødre tre søstre og en hund. Vil du ha ris pasta eller brød?
IN
Det er gøy men ikke alltid. Vi skal dra men ikke ennå. Hun svarte ja men nølte litt. Han løp så fort han kunne men kom på andre plass. Han lo men ganske lavt.
C
ER
Vi setter komma etter svarord og utropsord: Æsj, der bomma jeg. Sett inn komma på riktig sted.
Vi setter komma før og etter et innskutt ledd i en setning: Den franske kongen, nemlig Ludvig 14, bodde i Versailles.
VU
D
R
D
Nei de andre kommer ikke. Hei er det deg! Ja det vil jeg gjerne. Huff det glemte jeg. Oi der datt han. Au jeg slo meg! Hurra jeg vant! Hysj de andre hører deg!
Sett inn komma på riktig sted. Foreldrene mine begge fra Italia snakker dårlig engelsk. Ibsen den kjente forfatteren var født i Skien. Skoene mine de brune er helt nye. Geir den nye gutten bor over meg.
34 Språklære_C_5korr_v2.indd 34
8/29/13 9:22 AM
E
Når en leddsetning kommer først, setter vi komma etter leddsetningen: Når jeg danser, blir jeg glad. Sett inn komma på riktig sted. Mens jeg spiste leste jeg avisen. Da jentene kom begynte festen. Hvis du vil kan du få være med. Når to helsetninger bindes sammen av konjunksjonene men, eller, og, for, setter vi komma etter den første helsetningen: Han ryddet, og hun vasket.
EM PL AR
F
Sett inn komma på riktig sted.
Skal du på kino eller skal du på teater? Hun søkte på Internett for hun ville finne ut mer. De lagde deigen og deretter satte de den til heving. Mia vasket og Erik tørket. Vi setter alltid komma etter en som-setning: Han som jeg liker best, heter Bjørn. Vi setter også komma foran som-setningen når den ikke er nødvendig for meningen: Moren min, som heter Gerd, kommer etterpå.
KS
G
SE
Sett inn komma på riktig sted.
IN
H
G
Skolen min som er ganske gammel har 300 elever. Den mannen som har et arr i panna er en forbryter. Matpakka mi som sikkert er god ligger igjen hjemme.
Bruk kommareglene du har lært når du setter inn komma.
R
D
ER
Ja det er mange kommaregler å lære seg. Det som er lettest å huske er å sette komma ved oppramsing. De andre reglene kan jeg men glemmer dem kanskje likevel. Da jeg var yngre tenkte jeg aldri på å bruke komma. Nå setter jeg komma og så sjekker jeg reglene for sikkerhets skyld. Neste uke antakelig torsdag skal vi skrive enten et brev en plakat et dikt eller en fortelling. Jeg som elsker å tegne velger vel en plakat men det er ikke sikkert.
VU
HUSK!
Når vi skriver, trenger vi komma for å vise hvor det skal være en liten
I
Satte du inn komma etter ordet ja i oppgave H?
.
JA!
■ Skriv setningene i oppgave D i presens perfektum. ■ Skriv av kommareglene på et eget ark. ■ Skriv av setningene i oppgave H. Etter hver setning skriver du hvilken kommaregel du har brukt.
35 Språklære_C_5korr_v2.indd 35
8/29/13 9:22 AM
17 Repetisjon A
Sett rød ring rundt alle substantivene og blå ring rundt adjektivene Rubina syr en vakker kjole av et glatt og skinnende silkestoff. Hun legger mye arbeid i
EM PL AR
dette nydelige antrekket. Det er en hemmelighet at det er en bestilling fra en kjent og populær person.
B
Bøy alle fellesnavnene ved å sette dem inn i skjemaet. entall bestemt form
ubestemt form
bestemt form
ER
IN
G
SE
KS
ubestemt form
flertall
C
Gradbøy alle adjektivene ved å sette dem inn i skjemaet. komparativ
superlativ
VU
R
D
positiv
36 Språklære_C_5korr_v2.indd 36
8/29/13 9:22 AM
D
Hvilken tid står disse verbene i? Skriv riktig tid og skriv deretter verbet i infinitiv. verbet i infinitiv
presens perfektum
har lest
å lese
løper skal reise hadde gått drakk
KS
holder
EM PL AR
tid
E
Sett ring rundt adverbene. Det kan være flere i hver setning.
SE
Vi er sjelden inne. Nå skal jeg gå hjem. Han sang vakkert, men hun sang enda vakrere. De skal straks kjøre nedover. Du skriver pent. Dere må løpe fort. Den ramlet ned.
G
F
ER
IN
Skriv adverbene du fant, og hvilke typer adverb det er.
D
G
VU
R
Skriv alle de personlige pronomenene som er i teksten i oppgave C. Skriv alt du vet om hvert pronomen.
H
Skriv alle pronomenene du fant, i objektsform.
37 Språklære_C_5korr_v2.indd 37
8/29/13 9:22 AM
Repetisjon I
Sett inn eiendomsordet som hører til det personlige pronomenet som er understreket. .
Hun trodde at genseren var
.
EM PL AR
Du må levere oppgaven
Vi hentet bagasjen
.
Dere må spise opp maten
.
Jeg fant ikke eplet
. .
Han drømte om at medaljen var
J
Pakkene lå
KS
Sett inn preposisjoner som passer.
juletreet. Bildet hang kino
middag. Tilhengeren hang
SE
Vi skal
veggen. Jeg bor
bestemor. bilen.
Analyser disse setningene. Skriv S, V, DO, IO, A eller PIV over hvert setningsledd.
D
K
ER
IN
G
Hvilke andre preposisjoner vet du om?
R
Han har en bil.
Bilen og sykkelen står i garasjen.
VU
Jeg sendte henne et langt brev. Han er veldig snill.
Barna leker bak huset.
Ser du på TV? Hun skal bli snekker.
Snøen dalte mot bakken.
Trærne og buskene svaiet i vinden.
Jeg dro på stranda med vennene mine.
38 Språklære_C_5korr_v2.indd 38
8/29/13 9:22 AM
L
Sett inn de skilletegnene som mangler.
EM PL AR
Nå er det middag sa pappa Ja jeg kommer ropte Nils Mange liker sjokoladeis men ikke alle
London som jeg besøkte i fjor er en veldig trafikkert by
Mamma pappa og jeg drømmer om å reise verden rundt
Jeg liker å lese og jeg liker å se film
KS
Når vi kommer hjem skal jeg lese
Sett inn komma på riktig sted.
G
M
SE
Vil du ha på deg bukse trøye og genser eller vil du ha på deg joggedress
IN
“Titanic” var et britisk passasjerskip som forliste på sin jomfrutur mellom England og New York 15. april 1912. Forliset hvor omtrent 1500 personer omkom er det største
ER
forliset i fredstid. Skipet var 269 meter langt og 28 meter bredt. Skipet som ingen trodde kunne synke hadde et mannskap på 885 og var bygget for 3 300 passasjerer. “Titanic” var
D
det største skipet i verden da det ble bygget og blant de mest luksuriøse. Skipet var delt inn i tre forskjellige passasjerklasser: første andre og tredje klasse.
R
I tillegg hadde “Titanic” to promenadesuiter. Disse var de mest luksuriøse lugarene ombord
VU
og hadde et eget promenadedekk to soverom to salonger to garderoberom bad og toalett. Vraket ble funnet 1. september 1985 og oppdagelsen av vraket bekreftet at skipet hadde brukket i to.
39 Språklære_C_5korr_v2.indd 39
8/29/13 9:22 AM
Oppsummering Substantiv Vi deler substantiv i fellesnavn og egennavn.
EM PL AR
Eksempel: land, Italia Foran fellesnavn kan vi skrive en, ei eller et: Eksempel: en by, ei eller en sol, et land
Noen fellesnavn kan vi ikke sette en, ei eller et foran eller sette i flertall:
KS
Eksempel: olje, sand
Substantiv vi ikke kan se eller ta på, kaller vi abstrakte substantiv:
SE
Eksempel: kulde, varme De andre substantivene kaller vi konkrete.
G
Eksempel: en stol, et hus
IN
Vi bøyer substantiv i entall og flertall og i bestemt og ubestemt form. entall
bestemt form
ER
ubestemt form
flertall ubestemt form
bestemt form
eplet
epler
eplene
en mann
mannen
menn
mennene
ei bok
boka
bøker
bøkene
VU
R
D
et eple
Adjektiv
Adjektivet beskriver substantivet. Adjektiv retter seg etter ordet det stå sammen med. Det kaller vi samsvarsbøying: Eksempel: en gammel by, et gammelt slott, gamle tradisjoner
40 Språklære_C_5korr_v2.indd 40
8/29/13 9:22 AM
Vi kan gradbøye adjektivet. komparativ
superlativ
stor
større
størst
god
bedre
best
interessant
mer interessant
mest interessant
Verb
presens
preteritum
å lese
leser
leste
å finne
finner
fant
presens perfektum
preteritum perfektum
presens futurum
har lest
hadde lest
skal/vil lese
har funnet
hadde funnet
skal/vil finne
IN
G
SE
infinitiv
KS
Vi bøyer verbet i ulike tider.
EM PL AR
positiv
ER
Adverb
Et adverb forteller noe om verbet. noe skjer:
D
Adverbene forteller gjerne om når (tidsadverb), hvor (stedsadverb) og hvordan (måtesadverb)
R
Eksempel: Jeg kommer snart. Jeg bor hjemme. Jeg løper fort.
VU
Adverb kan også stå sammen med adjektiv eller andre adverb. Det kalles gradsadverb: Eksempel: Det er et veldig stort hus. Vi har også setningsadverb, de forteller noe om hele setningen: Eksempel: Forresten skal jeg hilse fra pappa.
41 Språklære_C_5korr_v2.indd 41
8/29/13 9:22 AM
Oppsummering Personlig pronomen
og objektsform. entall subjektsform
hvem
EM PL AR
Personlig pronomen står i stedet for et substantiv. Personlig pronomen kan stå i både subjektsform
flertall
objektsform
jeg
meg
2. person
du
deg
3. person
han, hun den, det
han/ham, henne den, det
objektsform
vi
oss
dere
dere
de
dem
KS
1. person
subjektsform
SE
Eiendomsord
Eksempel: Det er min bil.
G
Eiendomsord er bestemmerord som forteller oss hvem som eier substantivet:
IN
Andre eiendomsord er din, hans, hennes, dets, dens, vår, deres, sin. Eiendomsordene min, din, sin og vår bøyes etter kjønn og tall:
ER
Eksempel: Det er mitt eple og mine bananer.
D
Preposisjoner
R
Preposisjoner står som oftest sammen med et substantiv eller et pronomen. Noen vanlige preposisjoner: av, langs, etter, før, foran, bak, uten, utenfor,
VU
innenfor, gjennom, fra, innen, med, mellom, i, hos, på, ved, for, mot, over, til, under, om, omkring, blant, rundt. Preposisjoner forteller gjerne hvor noe eller noen er eller skal: Eksempel: Bilen står bak huset. Han løper etter meg. Preposisjoner kan også fortelle noe om tid: Eksempel: Vi går hjem etter klokka tre, men før klokka fem.
42 Språklære_C_5korr_v2.indd 42
8/29/13 9:22 AM
Som – en subkonjunksjon Som hører til ordklassen subkonjunksjoner.
EM PL AR
Det viser tilbake til et ord eller uttrykk som står like foran: Eksempel: Jeg eier den gule frakken som henger i skapet.
Andre pronomen Ordet seg kaller vi refleksivt pronomen:
Ordet hverandre kaller vi resiprokt pronomen: Eksempel: Vi hjelper hverandre.
KS
Eksempel: Han vasket seg.
SE
Ord som man, en, alle, ingen, noen kaller vi ubestemt pronomen: Eksempel: Alle kom på festen.
G
Ord som hvem, hva, hvilken kaller vi spørrepronomen:
D
Setninger
ER
IN
Eksempel: Hva heter du?
R
En helsetning kan stå alene og gi mening:
VU
Eksempel: Ola spiser middag. En leddsetning kan ikke stå alene og gi mening: Eksempel: Når jeg svømmer, … En setning som begynner med som, kan vi kalle en som-setning: Eksempel: Boka som jeg leste i går, var spennende.
43 Språklære_C_5korr_v2.indd 43
8/29/13 9:22 AM
Oppsummering Subjekt og verbal
S V Eksempel:
Knut synger.
S
Direkte objekt (DO) kan bestå av ett eller flere ord:
S
V
DO
KS
S V DO Marit fant boka.
Thor glemte mat og drikke.
SE
Eksempel:
V
Begge jentene ler og jubler.
Direkte objekt
EM } PLA} R
De enkelte delene i en setning kaller vi setningsledd. Et setningsledd kan bestå av ett eller flere ord. En setning inneholder vanligvis minst to ledd: subjekt og verbal.
G
Indirekte objekt
Indirekte objekt (IO) står alltid foran det direkte objektet:
IN
D
Adverbial
ER
Eksempel:
S V IO DO Han gav henne blomster.
VU
R
Adverbial (A) inneholder noen ganger et preposisjonsutrykk: Eksempel:
S V A Vi kom i går.
S V A Hun sang vakkert.
Predikativ
Predikativ (PIV) er et forklarende tillegg til et uselvstendig verb (være, hete, bli, synes, kalles): S V PIV Eksempel:
Hun heter Siri.
S V
PIV
}
Hun er snill og god.
44 Språklære_C_5korr_v2.indd 44
8/29/13 9:22 AM
Anførselstegn
EM PL AR
Vi bruker anførselstegn (”) når vi skal gjengi direkte hva noen tenker eller sier:
Eksempel: ”Jeg kommer snart!” roper Eva. Ordet roper kaller vi utsagnsverb. Det skriver vi med liten forbokstav. Vi kan også bruke anførselstegn når vi skal gjengi tittelen på for eksempel en bok, en film eller en sang:
Kommaregler
KS
Eksempel: De sang ”Ja, vi elsker”.
• Ved oppramsing av ord setter vi komma mellom ordene. Mellom de to siste ordene setter vi og eller eller: Han spiste is, kake og boller.
SE
bodde i Versailles.
ER
IN
G
• Vi setter alltid komma foran men: Hun var glad, men sliten. • Vi setter komma etter svarord og utropsord: Æsj, der bomma jeg. • Vi setter komma før og etter et innskutt ledd i en setning: Den franske kongen, nemlig Ludvig 14, • Når en leddsetning kommer først, setter vi komma etter leddsetningen: Når jeg danser, blir
jeg glad.
etter den første helsetningen. Han ryddet, og hun vasket.
R
D
• Når to helsetninger bindes sammen av konjunksjonene men, eller, og, for, setter vi komma
VU
• Vi setter alltid komma etter en som-setning: Han som jeg liker best, heter Bjørn.
Vi setter også komma foran som-setningen når den ikke er nødvendig for meningen: Moren min, som heter Gerd, kommer etterpå.
45 Språklære_C_5korr_v2.indd 45
8/29/13 9:22 AM
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Notater
Språklære_C_5korr_v2.indd 46
8/29/13 9:22 AM
VU
R
D
ER
IN
G
SE
KS
EM PL AR
Notater
Språklære_C_5korr_v2.indd 47
8/29/13 9:22 AM
EM PL AR KS SE G
ER
IN
© 2013 GAN Aschehoug, Oslo © 2004 Görel Hydén, Magdalena Schubert og Studentlitteratur AB Denne utgivelse er utgitt med tillatelse fra Studentlitteratur AB, Sverige ISBN 978-82-492-1592-8 Bokmål 2. utgave / 1. opplag 2013 Forlagsredaktør: Tina Tofte
R
D
Illustrasjoner: Thor W. Kristensen Grafisk design og tilrettelegging: Allworthy Design Trykk og ferdiggjøring: Ulma Press, Latvia
VU
Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Språklære_C_5korr_v2.indd 48
8/29/13 9:22 AM