Sprell levende!

SPRELL LEVENDE!

Le

FOR BARNEHAGEN HEGE HEIESTAD

ar pl

m

se

ek

se GAN ASCHEHOUG

ar pl m se

ek se Le

HEGE HEIESTAD

pl m

se

ek

se

Le

SPRELL LEVENDE!

FOR BARNEHAGEN

GAN ASCHEHOUG

ar

Fotograf: Richardofoto AS

INNHOLD

Le

Forord 4 Kom igjen! 6 Hva skjer? 10 Jeg klarer 13 Jeg klarer mer 16 Jeg klarer enda mer 17 Jeg klarer veldig mye 18 Jeg klarer mer enn veldig mye 19

20

se

SPRELL 1 AKTIVITETSPROGRAM Sansene 35

SPRELL 2 AKTIVITETSPROGRAM 78 Bevegelsessanger 88

Kom nå alle sammen 90 Heldiggris 91 Super Duper 92 Helt unik 94 Det beste jeg vet 96 Dansing er stilig 97

Time 1 Time 2 Time 3 Time 4 Time 5 Time 6

Ut på tur, aldri sur 100 Trylletime 102 Tigerjakt 104 Sirkus 106 Byggmester 108 Årstidene 109

Rollelek 98

Lading 112 Førstehjelp og livredning 114 Aktivitet er bevegelse er utvikling 116 Til slutt 118

ar

Time 1 Time 2 Time 3 Time 4 Time 5 Time 6

pl m

se

ek

Time 1 Hørselssansen 36 Time 2 Synssansen 43 Time 3 Berøringssansen 52 Time 4 Muskel og ledd-sansen 61 Time 5 Balansesansen 69 Time 6 Smakssansen og luktesansen 76

SPRELL LEVENDE! INNHOLD

ar pl m se

ek se Le

3

FORORD Det er noe utrolig godt ved små barns smil, latter og lek. Det er gøy å være sammen med små barn! Helt fra de blir født, har barn en sterk trang til bevegelse og aktivitet, det ligger nedlagt i oss alle sammen. Kroppen vår er lagd for å være i aktivitet. Lysten til å utforske og teste egne ferdigheter og grenser skal og bør oppmuntres. Det er sånn barn lærer om seg selv, om andre og om verden omkring seg.

Le

I det første leveåret er foreldre og andre familiemedlemmer barns forbilder og store helter. De ser og lærer av hva dere gjør. Men etter kort tid blir også de som jobber i barnehagen viktige forbilder for barna.

se

ek

se

Tanken med denne boka er å inspirere deg til å være i aktivitet sammen med barna på konkrete, morsomme og varierte måter. Å tilrettelegge for at de skal få utfordringer som i størst mulig grad passer den en­ tviklingsnivå, kan være krevende. Det kan være godt å få noen tips, keltes u ­innspill og alternativer. Aktivitetene i denne boka er ment som det, som et supplement, som noen (av uendelig mange) forslag til å være i aktivitet sammen. Boka er et resultat av flere års oppbygging, utprøving og videreutvikling av kursprogrammene Sprell levende. Du finner imidlertid ingen ­henvisninger til verken vitenskaplige forsøk eller forskningspublikasjoner her.

Dette er først av alt ment å være en bok til inspirasjon og aktivt bruk.

lek, le og lev!

pl m

Legg boka synlig, bla i den ofte! Bruk én øvelse, mange eller et helt program.

Varier! Lag egne varianter av aktivitetene og la barna lage andre varianter. Det skal være gøy å være i aktivitet. Gøy for både store og små! Sprell,

Bruk først og fremst det utstyret og de mulighetene som er tilgjengelig allerede. Etter hvert finner du ut om det er noe aktivitetsutstyr som burde stå på barnehagens «innkjøpsønskeliste» for ytterligere variasjonsmuligheter i aktivitetene og programmene.

ar

4

Vær smart på barnas vegne, variert aktivitet gjør barn godt rustet til et spennende liv. Oppfordringen er herved gitt.

SPRELL LEVENDE! FORORD

Le

Jeg har mer enn 15 års erfaring som fysioterapeut, er spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, og er gründer og daglig leder i Sprell levende AS (www.sprelllevende.com). Jeg har, som mange andre, erfart at forebygging er lønnsom investering. Dette er velkjent på mange områder i livet, også når det gjelder fysisk aktivitet. Kvaliteten på, og omfanget av, aktiviteten barn har tilgang til, har mye å si for ­helsen og aktivitetsnivået de vil ha også som voksne. Jo mer variert ­aktivitet og bevegelseserfaring som barn, jo større er sjansen for å forbli aktiv også videre i livet!

se

ØNSKER DEG OG DE RUNDT DEG EN AKTIV, GLAD OG SPRELL LEVENDE DAG!

ar

pl m

se

ek 5

KOM IGJEN! Barn har behov for å føle seg hjemme i egen kropp. De trenger masse erfaring i å mestre, og de må være i stand til å skape kontakt med andre.

Disse grunnleggende ferdighetene, å være i kontakt med seg selv og andre, kan påvirkes og utvikles på en god måte blant annet ved variert bevegelseslæring. Det dreier seg først og fremst om å tilrettelegge og om å la barn få mulighet til å utfolde seg.

ar

pl m

se

ek

se

Le

Barn må erfare, de må sanse selv. De kan ikke vite hva verken varmt eller kaldt, ruglete eller glatt, vått eller tørt, butt eller spisst er, uten å gjøre egne erfaringer.

6

Le

Det barn trenger mest av alt, er gode aktivitetsopplevelser sammen med andre barn og voksne. «Tøyse-tulle-teste-og-oppdage-tid» slår ut all verdens dyre leker! Hvis opplevelsene i tillegg gir rom for samspill, ­variasjon, utforskning, undring og læring, er du på god vei til å gi dem et solid aktivitetsgrunnlag som de vil nyte godt av både i oppveksten og som voksne. Det handler mye om bevisstgjøring. Bevisstgjøring av de voksne i forhold til hvor viktig det er å la barn få utfolde seg med varierte aktiviteter i trygge miljø, selv fra de er små knøtt.

se

ek

se

Alle kroppens celler påvirkes av aktivitet. Variasjon i aktivitetene utvikler barn både fysisk og personlighetsmessig. Fysisk lærer barn at det er mange ulike måter å bruke kroppen på, de lærer seg å bruke og kontrollere den og å kjenne på egne grenser. Vi vet at det å mestre og prestere og å nå mål er viktig for barns opplevelse av seg selv. Personlighetsmessig får barn en sterkere selvfølelse og identitet gjennom økt bevegelsesrepertoar. De blir tryggere på evnene sine og lærer å bruke initiativet sitt og oppfinnsomheten sin. De lærer også at både barn og voksne er ulike, har ulike grenser og ulike «komfortsoner».

Barn utvikler sine empatiske sider, og blir mer følsomme for andres behov og følelser.

SPRELL LEVENDE! KOM IG J EN!

Sanse, oppleve og lære! Barn blir kjent med omverdenen via berøring, lukt, smak, syn og hørsel. De lagrer alle sanseinntrykk og opplevelser, og tar dem med seg som erfaringer videre i livet.

HVORDAN BRUKE BOKA

pl m

Bevegelsesutviklingen ligger «ferdigprogrammert» fra fødselen av. Din oppgave er å legge forholdene til rette for at barn skal ta i bruk hele seg. Bevegelsene kommer av seg selv, du trenger ikke å tenke trening, men din rolle er å forberede, sette i gang, være med i og å følge opp aktiviteten. Varier aktivitetene og vær kreativ i den daglige leken.

ar

Mange barnehager liker ferdige program som bare kan hentes frem og brukes som de er. Her vil du finne to slike aktivitetsprogram, Sprell 1 og Sprell 2. Hvert program er igjen delt inn i seks ulike timer. Hver time har et eget «timens tema». I Sprell 1 vektlegges de ulike ­sansene, mens i Sprell 2 er det rollespill og bevegelsessanger som er de overordnede temaene.

Hvert aktivitetsprogram består av mange ulike øvelser med instruksjoner og foto som viser hvordan de skal utføres. Det følger også med en CD med innspilte sanger og regler knyttet til en del av øvelsene. Det står oppført i programmet hvilke øvelser som har et CD-spor, slik at det skal være lett å finne frem.

Sangene, reglene og aktivitetene kan selvfølgelig også byttes om på og mikses helt etter eget ønske. Tenk variasjon!

7

Hoved­temaet i Sprell 1 er sansene og hver time tar for seg en ny sans. Her finner du forslag til aktiviteter hvor barn kan leke og lære med én, flere eller alle sansene. Under punktet «timens tema» er det mange aktivitetsforslag, det er ikke meningen at du skal bruke alle disse i samme time, de er tenkt som en idébank slik at du kan gå hit og hente en øvelse eller to og samtidig ha ideer og alternativer til senere bruk.

se

Le

Når barn er i aktivitet, arbeider sansene tett sammen. De mottar og ­registrerer inntrykk hele tiden. Variasjon i aktiviteter og gjøremål ­utvikler barn, og de får et bredere erfaringsgrunnlag. Et bredt erfaringsgrunnlag bidrar blant annet til økt kroppsbevissthet, de opplever seg selv som eget individ, som en likestilt i samspill med andre, og til at de på best mulig måte kan tilpasse seg de omgivelsene de vokser opp i. Barns sanser utvikles fra starten av svangerskapet og gjennom barneårene. Barn har en medfødt nysgjerrighet og utforskertrang som gjør at de bruker alle sansene til å følge med, oppdage og lære. De ønsker å finne ut av sammen­henger og forstå!

se

ek

Hovedtemaene i Sprell 2 er rollespill og bevegelse til musikk. Du får presentert seks ulike forslag til bevegelsessanger samt rollespill/eventyr med tilhørende aktiviteter. Etter hvert kommer barna i en alder hvor rolle­leken har stor verdi. Barn har generelt god evne til å forestille seg, og som regel en veldig livlig fantasi. Å lage historier og sette bevegelser til er både spennende og populært.

pl m

Det tar ca. 45 minutter å gjennomføre hvert program. Du kan selvfølgelig velge om du vil bruke ideene én gang i uka, hver dag eller om du heller vil finne en annen måte å gjøre det på. Husk at små barn både trenger og liker gjentagelser, så de samme øvelsene fungerer om og om og om igjen.

For deg som voksen vil det være en fordel at du har lest og hørt gjennom det du skal bruke. På den måten kan du løsrive deg mer fra boka og ha all din oppmerksomhet rettet mot barna.

ar

8

SPRELL LEVENDE! KOM IG J EN!

ar pl m se

ek se Le

9

HVA SKJER? Motorikk kan beskrives som evnen til å bruke og beherske kroppen. Ofte deles motorikkbegrepet inn i motorisk utvikling, ­motorisk læring og motorisk kontroll.

Le

Motorisk utvikling kan defineres som endring i motorisk adferd over tid.

Barns motorikk endres og utvikler seg gjennom hele livet. Barn lærer stadig nye ferdigheter, og samtidig forbedrer de ferdighetene de ­allerede har utviklet. Den motoriske utviklingen går altså ut på å tilegne seg og utvikle alle ferdighetene som har med bevegelse å gjøre: Først lærer barn å gå, og etter hvert går de på mange ulike måter.

se

Motorisk læring er ulike prosesser knyttet til praksis eller erfaring som fører til relativt permanente forandringer i evnen til å utføre motoriske ferdigheter: Når barn først har lært å sykle, kan de det som regel for r­ esten av livet.

ek

Motorisk kontroll er å ha kontroll over egne bevegelser og funksjoner, for å fungere i «her og nå»-situasjonene. Motorisk kontroll kan defineres som stillinger og bevegelser og underliggende ­mekanismer.

pl m

se

Vi skiller også mellom grovmotorisk og finmotorisk aktivitet. Hos barn i alderen 1–3 år er de fleste bevegelser i stor grad ennå grovmotoriske. Grovmotorikk dreier seg om å bevege kroppen, det er bevegelser som i hovedsak skjer ved hjelp av de store muskelgruppene i armene, ryggen, magen og beina. Eksempler på bevegelser vi kan utføre ved hjelp av de store muskelgruppene, er å gå, hoppe, løpe, balansere, rulle/smyge, ­klatre, henge, kaste og ta imot.

De grovmotoriske bevegelsene er «byggeklosser» til vanskeligere, mer detaljstyrte bevegelser, som kalles finmotoriske. Disse ferdighetene læres gjennom vekst, modning og erfaring. Eksempler på finmotoriske bevegelser er å skrive bokstaver og tall, bygge lego, træ perler eller å klippe i papir.

10

ar

Barn er født med en ufattelig evne til å utvikle seg.

Le

Ved å erfare at de behersker kroppen og fungerer godt motorisk, har barn et godt utgangspunkt for lek og samvær med andre barn. Fysiske og motoriske evner er viktig som inngangsbillett til sosiale ­relasjoner, fellesskap og vennskap. Positive samspillsopplevelser gir igjen interesse for å bruke kroppen i ulike former for bevegelseslek. En god sirkel ­dannes – for trygge og aktivitetsglade barn.

se

Barn som får prøve ut aktiviteter og ferdigheter i trygge omgivelser, vil oppøve selvstendighetsfølelse. De som stadig blir stoppet i sin utfoldelse eller får utfolde seg så fritt at de skader seg og blir engstelige, kan bli i tvil om egne evner. Grunnlaget for selvbilde legges de første årene av barnas liv!

SPRELL LEVENDE! HVA SKJER?

Utviklingen skjer gjennom alle bevegelsene de gjør hele tiden. Barn gjentar og gjentar ting helt til bevegelsen har blitt automatisert. Automatisering av bevegelser er nødvendig for å frigjøre oppmerksomheten mot andre forhold enn det å utføre selve aktiviteten.

se

ek

For noen barn går utviklingen i rykk og napp, andre følger milepæl­ skjemaene mer jevnt. Det er stor variasjon i når barn mestrer ulike ­motoriske ferdigheter, og det er viktig å være klar over at «normal­motorisk utvikling» favner bredt. Å lære å gå selv, noe som jo er en ­viktig milepæl og en merkedag for de fleste foreldre, skjer for eksempel når barnet er et sted mellom 9 og 18 md. Utvilsomt ser verden ganske annerledes ut for en ettåring som har kunnet bevege seg på egen hånd fra det er 9 md., og et barn som først går når det er 18 md.

ar

pl m

Den motoriske utviklingen følger to hovedprinsipper; ”fra hodet og nedover” og ”fra midten av kroppen og utover”. Barn får først kontroll over hodet, så brystkasse og hender før hofter, bein og føtter. På samme måte styres bevegelser i skulder før bevegelser i albue, håndledd og fingre.

Når barn er i 1–2-årsalderen, skjer utviklingen raskt, og viktige mile­pæler nås både når det gjelder motorikk, forstand og følelser. Ettåringer lærer å gå, og de begynner å snakke. De klarer etter hvert mange ting selv, men de er også fulle av motstridende følelser. De trenger å kjenne på selvstendighet og uavhengighet og at de klarer selv, men de må også oppleve at de er beskyttet.

Ofte er barn engstelige for å miste det kjente og trygge i denne alderen. Verden kan kjennes både overveldende og skremmende. Samtidig er den et vanvittig spennende sted med uendelig mange hemmeligheter som skal oppdages og utforskes.

11

I 2–3-årsalderen begynner barn å leke mer sammen og å utforske andre måter å være i aktivitet på enn tidligere. Blant annet er de fleste svært interessert i rollespill og eventyrlek. Barn har nå et høyt grovmotorisk aktivitetsnivå, og de fleste kan gå stødigere og med bedre fotavvikling, ved at hælen settes ned først. De mestrer retningsendring, tempo, start og stopp og løper ofte fremfor å gå. De kan kaste, sparke ball og hoppe små hopp uten støtte. Nye bevegelser gjentas fremdeles om og om igjen.

ar

pl m

se

ek

se

Le

I 4-årsalderen blir barn flinkere til å koordinere armer og bein, skrittlengden øker og armene holdes tettere inntil kroppen under løping. Fireåringen behersker balansekunsten, og innen 5-årsalder kan barn som regel stå mer enn ti sekunder på ett bein. Dette fører også til at spark på ball blir kraftigere og mer treffsikkert. Femåringer er ivrige til både å balansere, klatre, sparke ball og utfordre seg selv i hva de kan mestre. De er ofte motorisk trygge. Femåringen har ofte forholdsvis korte armer og bein. Omkring 6-årsalder derimot, vokser gjerne lemmene fort. Det fører til at mange blir mer «klønete», før de i løpet av det første året på skolen igjen får god kontroll over egen kropp.

12

ar pl m se

ek se Le

SPRELL 1

SPRELL 1

SPORENE 1–11 PÅ CD-EN HØRER TIL SPRELL 1.

Spill sangen Sprell levende (spor 1 på CD-en). Denne kan du bruke som kjenningsmelodi. Når barna hører denne, skjønner de at det er Sprell!

ar

pl m

se

ek

se

Le 21

ar

pl m

se

ek

se

Le 1) NAVNELEK

Alle står eller sitter i ring på gulvet. Start med navnerunde der barnet gir, kaster eller triller ballen til et annet barn og den voksne sier «Hei …» (navnet på barnet man kaster til). Du kan gjerne bruke noe annet enn ball, for eksempel ertepose, rasleegg e.l. En alternativ måte å gjøre leken på er at den voksne sier sitt navn, kaster ballen til et barn og spør: «Hva heter du?» ­Barnet sier navnet sitt og kaster ballen videre. Fortsett runden til alle barna er hilst på.

22

SPRELL 1

2) KROPPEN VÅKNER

AKTIVITETSPROGRAM

ar

pl m

se

ek

se

Le

Alle barna sitter eller står i ring. Den voksne spør: «Er kroppen din våken?

La oss se om det er liv i hele deg!» «Strekk deg så lang du er. Kjenn at du strekker både tærne og nakken og armene og hele deg.» «Krøll deg sammen som en bitte liten ball.» Nevn én kroppsdel om gangen som skal strekkes og krølles, for eksempel armen, beinet, hodet eller foten. Ta på og benevn de ulike delene av kroppen mens de ­strekkes og krølles.

23

3) VI SIER GOD DAG Vi Vi Vi Vi

sier sier sier sier

god god god god

CD-spor 2

dag, og hei på deg. dag, og hei på deg. dag og går ned og går ned og går ned. dag, og hei på deg.

Le

Stå i ring. Snu deg først mot den ene siden og si god dag til den du står ved siden av. Snu deg så mot den andre siden og si god dag til den som står ved din andre side.

ar

pl m

se

ek

se

Se rett frem igjen. Gjør «boogiewoogievrikk» med rumpa og bøy i knærne når dere synger og går ned og går ned … «Boogiewoogievrikk» tilbake til stående utgangsstilling. «Boogiewoogievrikk» betyr bare at du setter hendene i siden og vrikker på rumpa fra én side til den andre mens du samtidig bøyer knær og hofter og setter deg ned på huk.

24

SPRELL

4) L ITEN, MEN LIKEVEL STOR

CD-spor 3

1

Le

AKTIVITETSPROGRAM

Refreng: Liten, men likevel stor.

Liten, men likevel stor.

Jeg er liten, men likevel stor.

Det beste som er skapt på jord.

se

Jeg kan gå, bare se, bare se, bare se …

Jeg kan krabbe Jeg kan vinke Jeg kan hoppe Jeg kan løpe … sier mor, og bestefar og bestemor.

Sitt på huk når du synger liten. Sprett opp til stående på men likevel stor. Fra stående utgangsstilling omfavner du deg selv med armene på det beste som er skapt på jord.

Gjør bevegelsene som synges på ­versene: gå, vinke, krabbe osv.

ar

pl m

se

ek

Andre forslag til vers: Jeg kan sitte Jeg kan le Jeg kan rope

25

5) JEG ER HER, DU ER HER

CD-spor 4

Jeg er her, du er her og da er vi sammen.

Vi skal ha det moro her bare fryd og gammen.

Le

Jeg gir deg min ene hånd og du skal få den andre.

Kjærlighet og vennlighet gjør veien lett å vandre.

ek

se

Sitt i ring og gjør bevegelser til sangen.

Pek på deg selv, pek på en annen.

Ta hverandre i hendene på sammen.

Løft armene opp, og slipp dem ned igjen.

Gi hverandre den ene hånden og så den andre, i kryss foran brystet.

«Vugg» frem og tilbake med armene.

ar

pl m

se

26

CD-spor 5

1

Sitte trygt på mammas fang synge sammen samme sang.

Spille instrumenter alle barna venter.

Hva får jeg i dag?

Se, jeg fikk en tromme trommelommelioglei.

Se, jeg fikk en tromme nå spiller jeg for deg.

SPRELL

6) NÅ SPILLER JEG FOR DEG

AKTIVITETSPROGRAM

Le

ek

se

Krabbe ned fra mammas fang vi skal ta en annen sang.

En går rundt og henter alle instrumenter – shhhh.

De skal sove nå.

ar

pl m

se

Syng det første verset mens du deler ut instrumenter til barna, ev. kan barna velge selv. Spill på instrumentene.

27

7 ) LILLE SNEGLE

CD-spor 6

Lille snegle pass nå på, pass nå på, pass nå på.

Lille snegle pass nå på, ellers tar jeg … DEG.

Alle barna går rundt i rommet og synger sangen. En voksen har’n og på tar jeg deg forsøker han eller hun å fange et av barna. Barnet som blir fanget, har’n sammen med den voksne. Den som er igjen til slutt, har vunnet.

Le

8) TIMENS TEMA

ar

pl m

se

ek

se 28

SPRELL

8) LILLE SNEGLE Her velger du tema, se sidehenvisninger nedenfor.

TIME 2 SYNSSANSEN

se

TIME 3 BERØRINGSSANSEN

TIME 4 MUSKEL OG LEDD-SANSEN

AKTIVITETSPROGRAM

Le

TIME 1 HØRSELSSANSEN

1

Under Timens tema finner du mange ulike aktiviteter som øver opp den spesifikke sansen som temaet dreier seg om. Her er det bare å velge aktiviteter fritt, men det er verken tid til eller meningen at du skal bruke alle forslagene i samme time. Når dere er ferdig med timens tema, fortsetter du med punkt 9, side 30.

ek

TIME 5 BALANSESANSEN

TIME 6 SMAKSSANSEN OG LUKTESANSEN

ar

pl m

se 29

ROLLELEK

se

ek

se

Le

ROLLELEK BYGGER PÅ IDENTIFIKASJON. Det er ikke «jeg selv» som leker, det er en annen. Barna går inn i en rolle og oppfører seg og snakker slik rollen krever, de «later-som-om». Fra toårsalderen leker barn ofte rolleleker. De etterligner virkelig­heten sånn de oppfatter den, og ulike gjenstander forvandles gjerne til egnede redskaper. En byggekloss kan være en mikrofon barnet synger i, for i en senere lek å bli til et vannglass.

Men ting kan også skapes av ingenting. Når barn «later-som-om», kan alt skje. Alt er mulig, det finnes ingen hindringer i fantasien. Når barn bruker fantasien, bygger de som regel på kjente grunn­elementer. Fantasien tar utgangspunkt i egne opplevelser og erfaringer. Jo eldre barna er, jo mer opptatt er de av at innholdet i leken skal stemme med virkeligheten. I leken øver barna blant annet på konsentrasjon, turtaking, organisering, fantasi og å bekle ulike ­roller. For at barn skal kunne utfolde seg i lek, må atmosfæren være trygg, aksepterende og inkluderende.

ar

pl m

Det er mange grunner til at rollelek er viktig. Barn kan bruke og utvikle mange sider av seg selv gjennom rolleleken. De kan gi uttrykk for ­følelser, og både gode og dårlige erfaringer vil kunne bearbeides. Rolleleken utvikler fantasi og kreativitet, og barn kan bruke erfaringene i en ny forestillingssammenheng. Språk, kommunikasjonsevne og begrepslæring utvikles, og sosiale ferdigheter tilegnes.

I samspill med andre barn blir de i stand til å tolke og forstå andres tanker, følelser og handlinger, og til å handle på en klok måte i en ­sosial situasjon.

Rollelek kan derfor være en viktig sosialiseringsfaktor!

98

2

se

AKTIVITETSPROGRAM ROLLELEK

ek

se

Le Det er veldig gøy å få lov til å være akkurat det man har lyst til å være, akkurat NÅ!

SPRELL

t. ntyre e v e r nge , vi tre orfor v h e t ikk det jeg ve r e at a b t e jeg v g. v e n d i strid Lindgren d ø n A er

pl m

Den voksne kan godt ta utgangspunkt i og fortelle en historie eller et eventyr. Men ikke fortell hele historien, la barna få være med og prege historien og komme med sine forslag. Utbroder, fyll ut og la fantasien få fullt utløp!

Si «nesten» det du vil si, og la barna fullføre setningen med enkle ord eller fysiske bevegelser, for eksempel «Og så kom vi til …». Voksne bidrar også ved behov.

ar

Legg veldig gjerne opp til litt fri lek også. La barna få mulighet til å teste ut ideene sine. Det er viktig å slippe litt opp på kontrollen innimellom og la barna styre aktiviteten selv – selv om det fort kan virke lett kaotisk. Så lenge voksne er til stede for å sikre og passe på og følge med på at alle barna har det bra, er det en super måte å la barna prøve og feile og teste egne grenser på.

99

TIME 1 UT PÅ TUR, ALDRI SUR HISTORIE

AKTIVITETER

I dag skal vi ut på tur. Er det noen som har vært på tur noen gang? Hvor var dere da / hva gjorde dere?

Syng «Ro, ro til fiskeskjær» mens dere ror med armene. Sitt gjerne to og to sammen mot hverandre og hold hender.

Hvor skal vi dra på tur i dag? I skogen! (på sjøen, på hytta, på fjellet osv.)

Le

Ro, ro til fiskeskjær mange fisker får vi der én til far og én til mor én til søster og én til bror og to til den som fisken dro og det var lille (barnets navn).

For å komme til den store skogen må vi over en stor elv. Heldigvis har vi en båt, så vi kan ro over elva og helt inntil skogkanten …

se

Oj! Da var vi jo i skogen allerede. Vi får gå ut av båten, dra den opp fra vannet, og så er vi klare til å finne ut mer om skogen.

ek

Da er vi inne i skogen. SE! Hva ser dere i skogen?

I skogen er det mange trær. Det finnes tykke, brede trær og høye, smale trær, og små, små busker.

Oi, jeg blir litt sliten. Blir du også? Vi kan jo setter oss ned på en «stubbe».

Og hvis vi er helt stille og lytter, kan vi høre fuglesang (hysj). Hører dere noen andre lyder?

100

Sitt med beina fra hverandre.

ar

Men, her er det jo … bær!

I skogen kan vi plukke bær. Hvilke finner du?

Mmmm, de er modne, og smaker kjempegodt.

Hold hendene på hofta og gjør små sidebøyninger. Lag vind med munnen.

Armene over hodet, store sidebøyninger.

Gjenta.

pl m

Når det blåser, beveger trærne seg.

De små trærne.

De store trærne.

Det kan blåse litt, eller veldig mye.

se

Vi kan klatre i trærne.

Stå på gulvet. Løft armene opp mot taket som et stort tre. Krøll deg sammen til en liten busk. Gjøres flere ganger.

Sitt på huk, klatre oppover stammen til stående med armene over hodet. Gjenta.

Se ned mot bakken og til hver side.

Bøy deg først over høyre bein, så venstre bein frem til midten. «Plukk og spis» bærene.

Vær helt stille. Lytt etter lyder.

SPRELL

Ligg på ryggen. Armene ut til siden. Løft beina mot taket. Løft armene og hodet mot taket.

Og en fugl som flyr riktig vei.

Ligg på magen. Armene ut. Løft armene og overkroppen.

Ligg på magen. Plask med «halen», svøm med armene.

Har noen en hund med seg i skogen?

Kanskje den må tisse?

Gå på alle fire. Logre.

Løft opp ene foten. Bytt fot.

Plutselig blir hunden redd. Hva er den redd for?

Et pinnsvin?

Firfotstående. Trekk inn «halen», se på magen. Krøll deg sammen til en ball.

Eller en slange? Andre forslag?

Ligg på magen, ål deg fremover.

se

ek

se

Midt i skogen er det også et lite tjern.

Med fisker som svømmer rundt i vannet.

TIME 1 UT PÅ TUR, ALDRI SUR

Vi ser en fugl som flyr opp ned.

2

AKTIVITETER

Le

HISTORIE

Gå, løp, krabb e.l. hjem igjen.

Her ja, da var vi ute av skogen. Der ligger båten og venter på oss, vi får kjøre den over elva så vi kommer oss hjem.

Syng «Ro, ro til fiskeskjær» mens dere ror hjem igjen.

pl m

Oj, nå har vi vært på lang tur i skogen. Vi har da sett ganske mye. Skal vi gå hjemover igjen?

ar

Ro, ro til fiskeskjær, hva slags fisker får vi der? laksen fet og flyndra bred torsken grå og silda små og ålen stor og lang som så og ålen stor og lang som så.

101

SPRELL LEVENDE!

Le

FOR BARNEHAGEN

se

Tanken med Sprell levende er å inspirere deg til å være i aktivitet sammen med barna på konkrete, morsomme og varierte måter.

ar pl

Å tilrettelegge for at barn skal få utfordringer som i størst mulig grad passer den enkeltes utviklings­nivå, kan være krevende. Det kan være godt å få noen tips, innspill og alternativer. Boka består av to aktivitetsprogram; ett for de yngste barna og ett for de eldre. Bakerst i boka finner du en CD med sanger, rim og regler som er knyttet til de ulike øvelsene.

m

se

ek

Det barn ønsker mest av alt, er gode aktivitet­­s­ opplevelser sammen med andre barn og voksne.

Hvis opplevelsene i tillegg gir rom for samspill, variasjon, utforskning og undring, er du på god vei til å gi dem et solid aktivitetsgrunnlag som de vil nyte godt av både i oppveksten og som voksne.

ISBN 978-82-492-1836-3

www.gan.aschehoug.no

9forlag@gan.aschehoug.no 788249 218363