Aha! Begripe med begreper A, utdrag

g

td ra

U ur de rin g

fo rv

Forord Elevboka Aha! Begripe med begreper A bygger på nyborgpedagogikken, utviklet av Magne Nyborg. Det er et tverrfaglig undervisningsopplegg som legger til rette for at barna skal få det begrepsog ferdighetsgrunnlaget de trenger for å ha nytte og glede av alle fag.

Undervisningsopplegget kan kombineres med ulike læreverk. Vi anbefaler at lærere i flere fag samarbeider om begrepsundervisningen.

Ordene som brukes i undervisningen, skal være klargjørende og begrepsordnende for elevene. Vær nøye med språket når nye begreper skal innlæres. Det er viktig å bruke det overordnede begrepet og uttrykke likheter og forskjeller. Senere, når barna har lært et begrep, kan du gå over til enklere språkbruk.

ur de rin g

Begreper er ordenes meningsinnhold.

Noen begreper er mer grunnleggende enn andre fordi vi trenger dem for å kunne oppdage og beskrive egenskaper og forhold ved alt vi møter. Vi kaller dem grunnleggende begreper. Begreper som hører sammen, kan ordnes i systemer etter likheter og forskjeller.

Magne Nyborg har laget en oversikt over slike grunnleggende begrepssystemer.

Det finnes rundt 25 av dem.

Enkelte av oppgavene oppfordrer elevene til å bruke boka «interaktivt». Oppgavene i A-boka kan med fordel gjenbrukes og utdypes etter hvert som elevene lærer flere begreper.

fo rv

Bekreftelse og positive og konstruktive tilbakemeldinger er viktig å ha med i alle trinnene i begrepsundervisningsmodellen.

Undervisningen må tilpasses den enkelte elevs behov med hensyn til antall eksempler, tempo og tidsbruk.

U

td

ra g

I Aha! Begripe med begreper A og B vil vi ta for oss begrepssystemer som er viktige i begynneropplæringen. Forskning har vist at et systematisk arbeid med grunnleggende begreper virker læringsfremmende og forebyggende og utvikler språklig bevissthet. Samtidig får elevene lære effektive læringsstrategier som analyse, sammenligning og det å legge merke til likheter og forskjeller.

Boka gir en kort innføring til hvert begrepssystem og noen enkeltbegreper med eksempler. Vi presenterer begrepssystemene i en gjennomtenkt rekkefølge. Den behøver imidlertid ikke følges slavisk.

Det er viktig å legge opp til regelmessige begrepsundervisningsøkter, og gjerne timeplanfeste disse. Elevene skal ta i bruk alle sanser. Bruk omgivelsene og konkreter aktivt, og bygg opp en egen materiellsamling.

Vær bevisst på å trekke linjer til den virkelige verden i samtaler om bildene i boka.

Oppgavene følger prinsippene i Magne Nyborgs begrepsundervisningsmodell.

Du må lese oppgavene for elevene.

Vi anbefaler at du • underviser begrepet med konkreter før elevene arbeider med enkeltsider i bøkene • gjør deg kjent med oppgavene på forhånd • går igjennom oppgavene trinn for trinn sammen med elevene • bruker illustrasjonene flere ganger, til ulike begreper • åpner for dialog og samarbeid elevene imellom • legger opp til varierte praktiske, kreative og nettbaserte aktiviteter knyttet til hvert begrep Elevene bør ha en egen arbeidsbok som de kan skrive og tegne i.

Foresatte er våre viktigste samarbeids­ partnere. Gi informasjon og begrunnelse for undervisningsopplegget og tips til hvordan de kan bidra i barnets læringsprosess.

For videre lesning og praktisk informasjon anbefaler vi boka Aha! Grunnleggende begreper. HVA – HVORFOR – HVORDAN. Lykke til!

Solveig og Herdis

Innhold

U

td

ra g

fo rv

ur de rin g

Farge Lærerside .............................................................. 4

Blå farger .............................................................. 5

Røde farger ........................................................... 6

Gule farger ............................................................ 7 Lik og forskjellig Lærerside .............................................................. 8

Lik og forskjellig ................................................... 9 Antall Lærerside ............................................................ 14

Stort og lite antall .............................................. 15

Antallet 3 ............................................................ 17

Antallet 4 ............................................................ 18

Antallet 5 ............................................................ 19 Hele og deler Lærerside ............................................................ 20

Hele og deler ...................................................... 21 Form Lærerside ............................................................ 22

Rund form ........................................................... 23 Lærerside ............................................................ 26 Bueform .............................................................. 27 Lærerside ............................................................ 30

Rettlinjet form .................................................... 31 Brukes til Lærerside ............................................................ 34

Brukes til… .......................................................... 35 Symbol Lærerside ............................................................ 36 Symbol ................................................................. 37

Bruk begrepene .................................................. 41 Størrelse Lærerside ............................................................ 42 Størrelse .............................................................. 43 Høyde .................................................................. 44 Lengde ................................................................ 46 Stilling Lærerside ............................................................ 48

Loddrett stilling .................................................. 49 Lærerside ............................................................ 52

Vannrett stilling .................................................. 53

Skrå stilling ......................................................... 54

Bruk begrepene .................................................. 55 Plass Lærerside ............................................................ 56

Plass på ................................................................ 57

Plass over og under............................................. 58

Plass i ................................................................... 59

Plass mellom ....................................................... 60

Plass på venstre og høyre side av ...................... 61

Bruk begrepene .................................................. 63

Rund form HVORFOR? Å gjenkjenne formen til gjenstander er kanskje den vanligste måten å forstå hvilke ting vi har med å gjøre. Form kan både sees og føles med fingrene, og form kan beskrives med ord. Vi kan dele formbegrepene inn i tre hovedgrupper: Linje­former (endimensjonale), flateformer (todimensjonale) og romformer (tredimensjonale).

Når vi skal arbeide med bokstaver og tall, trenger barna å lære om flateformen rund form i tillegg til linjeformene bueform og rettlinjet form. Her tar vi først for oss runde former, som omfatter både sirkelrunde og ovalrunde former. Begreper om runde former har vi bruk for i mange sammenhenger og i alle fag.

HVORDAN? Skriv navnet på begrepet på tavla: rund form. Etter at elevene har lært hva som ­menes med det overordnede begrepet rund form, kan vi introdusere de under­ ordnede begrepene sirkelrund og ovalrund form.

ur de rin g

1 Vis minst åtte–ti eksempler på rund form, og ta med både sirkelrunde og ovalrunde former (ikke kulerunde former i denne omgangen). Start gjerne med en rockering for å fange interessen. Følg kanten med fingeren og si til elevene at dette er en ting med rund form fordi kantlinja bøyer samme vei helt rundt, helt til vi kommer tilbake til utgangspunktet – uten at vi kjenner hjørner underveis.

Send rundt flere ting med rund form, og la elevene få kjenne etter.

Vis først eksempler der hele tingen har rund form, og gå så over til å vise eksempler på ting som har deler med rund form (for eksempel hjulene på en lekebil). E ­ levene skal gjenta navnet på formen. Lag runde former med fingre og armer. Stå og hold sammen i en ring.

fo rv

ra g

3 Legg fram tre–fem ting, med både sirkelrund form og ovalrund form. Spør hva de er like i. Elevene oppdager den delvise likheten og svarer: De er like i at de har rund form. Gjenta med flere lignende oppgaver. Avslutt med oppsummering og refleksjon over det som er lært.

Elevaktiviteter • Undersøk flateformer med hendene i en hemmelig følepose og finn de runde ­formene.

• Lag armbånd av piperensere.

• Lag runde former med modellerkitt/deig.

• Hjemmelagd passer: Legg en tauring rundt en elev som står stille i ­sentrum mens en annen elev setter en pinne i den andre enden av løkka, s­ trammer tauet og bruker pinnen til å streke opp en sirkelform i grus/snø. Lag ­tilsvarende ovalrund form ved å plassere to elever i tauringen.

• Smaksprøver: Runde kjeks, Cheerios.

• Sanger: «Hjulene på bussen», «Slå på ring», «Ta den ring og la den vandre».

• Lek med ringspill, rockering.

• Lottospill med former.

• Digitale læremidler for tegning.

U

Antall Brukes til Farge Forandring Form Hele og deler Lik og forskjellig Lyd Mønster Plass Retning Stilling Størrelse ––––––––––– Symbol

2 Vis flere gjenstander, en av dem har rund form. La elevene peke ut og begrunne valget sitt. La elevene peke ut ting med rund form i klasserommet.

td

Begreps­ systemer i Aha A og Aha B

VIKTIG! Lær elevene å skille mellom runde flateformer og runde romformer.

DU TRENGER Ting i ulike størrelser og farger, lagd av forskjellig stoff: Rockering, papptallerkener, krus, lokk, knapper, asjetter, kakefat, ovalrund emballasje (isboks, leverposteiboks), piperensere, modellerkitt, briller, klokker …

Bruk gjerne ting elevene er opptatt av for tiden, for å gjøre det mer spennende (lekebiler, lego, jojo). Papir, tegnesaker, saks. Ha også med ting som ikke har rund form, som trekanter, firkanter, bueformer og dråpeformer.

22

Form 4 Ser du noen figurer

som har rund form her?

5 Hva er disse bokstavene like i?

ur de rin g

Bruk rød blyant og tegn langs kanten av alle runde figurer du ser.

Se på bokstavdelene og sammenlign formen.

fo rv

a d b g o p ø g å

td

ra g

6 Skriv navnet ditt her:

JA

NEI

U

Ser du noen runde former i navnet ditt?

Sett kryss over riktig svar.

7 Øv på å tegne figurer som har rund form.

Start ved krysset og følg pila. Du kan tegne flere figurer som har rund form, i arbeidsboka di.

O O O O Hva heter bokstaven som ser slik ut?

24

O O

Form Her ser du ting som har ovalrund form.

8 Her ser du ting som har

sirkelrund form.

ur de rin g

9 Hjelp ugla å finne runde småting.

Kan du se hva tingene i den ovalrunde kurven er like i?

U

td

ra g

fo rv

Legg ting som har sirkelform i den ene kurven og ting som har ovalform i den andre.

Klipp ut figurer av papir, og lag figurer av piperensere eller modellerkitt.

Finn knapper eller flate småsteiner med rund form.

Kan du se hva tingene i den sirkelrunde kurven er like i?

Mer å gjøre, mer å lære om former • Gå på jakt etter ting som har rund form hjemme. Ta med noen runde ting til en utstilling i klasserommet, eller samle runde korker og lokk og lag et kollasjbilde.

• Finn runde former i bokstaver og tall.

Sett fram noen esker med småting som elevene kan bruke til å sortere etter form.

25

Størrelse 1 Ballene har forskjellig størrelse.

Fotballen har stor størrelse i forhold til håndballen.

Håndballen har liten størrelse i forhold til fotballen.

Fotballen er størst, og håndballen er minst av de to.

Håndballen har stor størrelse i forhold til tennisballen.

Tennisballen har liten størrelse i forhold til håndballen.

Håndballen er størst, og tennisballen er minst av de to.

2 Sammenlign alle ballene.

ur de rin g

Hvilken størrelse har hoppeballen i forhold til fotballen?

Hvilken størrelse har fotballen i forhold til hoppeballen?

fo rv

Sett strek under den ballen som er størst av alle.

Sett ring rundt den ballen som er minst av alle. Ser du noen baller som er helt like i størrelse?

3 Klær og sko kan ha forskjellig størrelse.

ra g

Dra en strek mellom de sokkene som er like i størrelse.

Sett ring rundt de to største skoene og kryss på den minste T-skjorta.

U

td

4 Se på dyrene.

Sett strek under det dyret som er størst. Sett ring rundt det dyret som er minst. Hvilken størrelse har trollet i forhold til dyrene?

Hva slags dyr ser du?

Dra et ark nedover siden mens dere sammenligner to og to baller.

43

Størrelse 1 Sammenlign høyde.

Flaggstanga har stor høyde i forhold til huset.

Kirketårnet har stor høyde i forhold til husene.

Vindmølla har stor høyde i forhold til treet.

ur de rin g

Det røde huset har liten høyde i forhold til flaggstanga.

Husene har liten høyde i forhold til kirketårnet.

Treet har liten høyde i forhold til vindmølla.

Sett kryss på riktig svar. Fortell hvordan du tenker.

Er det sant at gutten har stor høyde i forhold til jenta?

JA

NEI

ra g

fo rv

2 Se på bildet av barna og svar på spørsmålene.

JA

NEI

U

td

Er det sant at jenta har stor høyde i forhold til gutten?

3 Tegn to hus.

44

De skal være like i at de har liten høyde i forhold til heisekrana på bildet. Se på de to husene dine.

Er de like i høyde?

Stilling 1 Her ser du ispinner som har loddrett stilling.

Hold boka i loddrett stilling og bruk loddsnora di til å sjekke stillingen.

Ispinnene har loddrett stilling.

Vet du hva antallet ispinner er? Antallet er ______

2 Her ser du flere ting som har loddrett stilling.

ur de rin g

Sjekk med loddsnora di mens du holder boka i loddrett stilling. Etterpå kan du legge ned boka og tegne en loddrett strek midt på hver ting. Se på kruset. Bruk linjal.

fo rv

1 i

• Den røde i-bokstaven har loddrett stilling.

• Eiffeltårnet har loddrett stilling.

U

td

ra g

• Koppen har loddrett stilling.

• Gardisten har loddrett stilling.

• Det blå ettallet har loddrett stilling.

3 Her ser du et verktøy som heter loddsnor eller murerlodd.

Når loddsnora henger fritt og i ro, har den alltid loddrett stilling.

Lag din egen loddsnor for å sjekke om ting har loddrett stilling.

Hva tror du vi bruker dette verktøyet til, og hvorfor kaller noen dette verktøyet for murerlodd, tror du?

49

Stilling 4 Er det sant at den røde streken har loddrett stilling?

Hold boka i loddrett stilling for å sjekke. Sett kryss på riktig svar.

JA

NEI

Hold boka slik at den røde streken har loddrett stilling.

Sjekk med loddsnora di.

5 Se på tingene og bokstavene.

k k

fo rv

ur de rin g

Sett ring rundt alle som har loddrett stilling.

t t

ra g

6 Se på bildet.

td

Ser du noe som har loddrett stilling her?

U

Dette er det norske skoleskipet Christian Radich.

Hvorfor tror du det heter skoleskip?

Hva er antallet master på skipet?

7 Skriv på de loddrette delene av bokstavene med rød farge.

BDEFHIJKLMNPRTY Hva er alle bokstavene over like i?

50

Plass 1 Alle har plass på noe.

Fuglen sitter på greina. Glasset står på bordet. Hunden ligger på gulvet.

Katten sitter på krakken.

ur de rin g

2 Legg hånda på hodet. Hvilken plass har hånda di?

fo rv

Legg hånda på skuldra. Hvilken plass har hånda nå?

Legg hånda på bordet. Hvilken plass har hånda nå?

U

td

ra g

3 Sett ring rundt den jenta som har plass på kassa.

4 Hvilken plass har bokstavene i forhold til den røde linja?

Skriv flere bokstaver på den blå linja.

A E F I L O et kan være til hjelp for noen å si «ned» på linja. Du kan utvide plassbegrepet til også D å gjelde vertikale flater, som plass på veggen, på døra og så videre.

57

Plass 1 Lampa, huska og ballen har plass over noe.

Huska henger over bakken.

2 Hva er disse bokstavene like i?

ur de rin g

Lampa henger over bordet.

Gutten holder ballen over hodet.

fo rv

Hvor mange deler har hver bokstav? Hvilken plass har de runde formene?

Skriv ord som har bokstavene å, i eller j.

3 Katten og barna har plass under noe.

U

td

ra g

Katten ligger under bordet.

Gutten svømmer under vannflata.

Barna står under en paraply.

4 Fargelegg De delene av bokstavene som har plass over linja, skal ha rød farge.

De delene som har plass under linja, skal ha blå farge.

58