GAN Aschehoug
Aha!
– eit nyskapande, tverrfagleg læreverk
Barn treng ikkje berre å lære ord, dei treng også å lære omgrep. Somme omgrep er viktigare enn andre. Desse omgrepa kallar vi grunnleggjande omgrep. Aha! Begripe med omgrep A byggjer på prinsippa i Systematisk omgrepsundervisning, som er nyttig for alle og inkluderer alle. Her blir ti grunnleggjande omgrepssystem presenterte i ei gjennomtenkt rekkjefølgje. Omgrepa vil fungere som gode reiskapar når elevane skal observere, samanlikne, kategorisere og beskrive, og når dei skal lese, skrive og rekne.
BE
U
td
ag
Aha! Begripe med omgrep A er veleigna for ordinær gruppe- og klasseundervisning, undervisning av fleirspråklege elevar, spesialundervisning og intensiv opplæring.
gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no
9 788249 219759
Aha! Begripe med omgrep A Nynorsk ISBN 978-82-492-1975-9
IPE MED OMGR
A
fo rv
Aha! Begripe med omgrep A • har spennande og lærerike oppgåver til elevane • fremmar språkutvikling og analytisk tenking • stimulerer lærelyst, nysgjerrigheit, observasjonsevne og kreativitet • inneheld forslag til leikar, spel, songar, eventyr og praktiske aktivitetar
GR
EP
ur de rin g
Aha! Begripe med omgrep
A
Solveig Nyborg Herdis Øyehaug Karlstad
i a LS r e oM
Forord Elevboka Aha! Begripe med omgrep A byggjer på nyborgpedagogikken, som er utvikla av Magne Nyborg. Det er eit tverrfagleg undervisningsopplegg som legg til rette for at barna skal få det grunnlaget i omgrep og ferdigheiter dei treng for å ha nytte og glede av alle fag. Undervisningsopplegget kan kombinerast med ulike læreverk. Vi anbefaler at lærarar i fleire fag samarbeider om omgrepsundervisninga.
Du må lese oppgåvene for elevane. Enkelte av oppgåvene oppmodar elevane til å bruke boka «interaktivt». Oppgåvene i A-boka kan med fordel brukast om att og utdjupast etter kvart som elevane lærer fleire omgrep.
ur de rin g
Orda som blir brukte i undervisninga, skal vere klargjerande og omgrepsordnande for elevane. Ver nøye med språket når nye omgrep skal lærast. Det er viktig å bruke det overordna omgrepet og uttrykkje likskapar og forskjellar. Seinare, når barna har lært eit omgrep, kan du gå over til enklare språkbruk. Positive og konstruktive tilbakemeldingar er viktige å ha med i alle trinna i omgrepsundervisningsmodellen. Undervisninga må tilpassast behova til den enkelte eleven når det gjeld talet på eksempel, tempo og tidsbruk.
Vi anbefaler at du • underviser omgrepet med konkret før elevane arbeider med enkeltsider i bøkene • gjer deg kjend med oppgåvene på førehand • går igjennom oppgåvene trinn for trinn saman med elevane • bruker illustrasjonane fleire gonger og til ulike omgrep • opnar for dialog og samarbeid elevane imellom • legg opp til varierte, praktiske, kreative og nettbaserte aktivitetar knytte til kvart omgrep
fo rv
Omgrep er meiningsinnhaldet i orda. Nokre omgrep er meir grunnleggjande enn andre fordi vi treng dei for å kunne oppdage og beskrive eigenskapar og forhold ved alt vi møter. Vi kallar dei grunnleggjande omgrep. Omgrep som høyrer saman, kan ordnast i system etter likskapar og forskjellar. Magne Nyborg har laga ei oversikt over slike grunnleggjande omgrepssystem. Det finst rundt 25 av dei.
U
td
ag
I Aha! Begripe med omgrep A og B vil vi ta for oss omgrepssystem som er viktige i begynnaropplæringa. Forsking har vist at systematisk arbeid med grunnleggjande omgrep verkar læringsfremmande og førebyggjande og utviklar den språklege bevisstheita. Samtidig får elevane lære effektive læringsstrategiar som analyse, samanlikning og det å leggje merke til likskapar og forskjellar.
Boka gir ei kort innføring til kvart omgrepssystem og nokre enkeltomgrep med eksempel. Vi presenterer omgrepssystema i ei gjennomtenkt rekkjefølgje. Du treng likevel ikkje å følgje rekkjefølgja slavisk. Det er viktig å leggje opp til regelmessige, gjerne timeplanfesta, økter med omgrepsundervisning. Elevane skal ta i bruk alle sansane sine. Bruk omgivnadene og konkret aktivt, og bygg opp ei eiga materiellsamling. Ver bevisst på å trekkje linjer til den verkelege verda i samtalar om bileta i boka. Oppgåvene følgjer prinsippa i Magne Nyborgs omgrepsundervisningsmodell.
Elevane bør ha ei eiga arbeidsbok som dei kan skrive og teikne i. Dei føresette er våre viktigaste samarbeidspartnarar. Gi dei informasjon om og grunngiving for undervisningsopplegget og tips til korleis dei kan bidra i læringsprosessen til barnet. For vidare lesing og praktisk informasjon anbefaler vi boka Aha! Grunnleggende begreper. HVA – HVORFOR – HVORDAN. Lykke til! Solveig og Herdis
Innhald
U
td
ag
fo rv
ur de rin g
Farge Lærarside .............................................................. 4 Blå fargar .............................................................. 5 Raude fargar ......................................................... 6 Gule fargar ............................................................ 7 Lik og forskjellig Lærarside .............................................................. 8 Lik og forskjellig ................................................... 9 Antal Lærarside ............................................................ 14 Stort og lite antal ............................................... 15 Antalet 3 ............................................................. 17 Antalet 4 ............................................................. 18 Antalet 5 ............................................................. 19 Heile og delar Lærarside ............................................................ 20 Heile og delar ..................................................... 21 Form Lærarside ............................................................ 22 Rund form ........................................................... 23 Lærarside ............................................................ 26 Bogeform ............................................................ 27 Lærarside ............................................................ 30 Rettlinja form ..................................................... 31 Blir brukt til Lærarside ............................................................ 34 Blir brukt til ......................................................... 35 Symbol Lærarside ............................................................ 36 Symbol ................................................................. 37 Bruk omgrepa ..................................................... 41 Storleik Lærarside ............................................................ 42 Storleik ................................................................ 43 Høgd .................................................................... 44 Lengd .................................................................. 46 Stilling Lærarside ............................................................ 48 Loddrett stilling .................................................. 49 Lærarside ............................................................ 52 Vassrett stilling ................................................... 53 Skrå stilling ......................................................... 54 Bruk omgrepa ..................................................... 55 Plass Lærarside ............................................................ 56 Plass på ................................................................ 57 Plass over og under ............................................ 58 Plass i ................................................................... 59 Plass mellom ....................................................... 60 Plass på venstre og høgre side av ...................... 61 Bruk omgrepa ..................................................... 63
Rund form KVIFOR? Å kjenne att forma til gjenstandar er kanskje den vanlegaste måten å forstå kva ting vi har med å gjere. Form kan vi både sjå og kjenne med fingrane, og form kan beskrivast med ord. Vi kan dele formomgrepa inn i tre hovudgrupper: Linjeformer (eindimensjonale), flateformer (todimensjonale) og romformer (tredimensjonale). Når vi skal arbeide med bokstavar og tal, treng barna å lære om flateforma rund form i tillegg til linjeformene bogeform og rettlinja form. Her tar vi først for oss runde former, som omfattar både sirkelrunde og ovalrunde former. Omgrep om runde former har vi bruk for i mange samanhengar og i alle fag. KORLEIS? Skriv namnet på omgrepet på tavla: rund form. Etter at elevane har lært kva som ligg i det overordna omgrepet rund form, kan vi introdusere dei underordna omgrepa sirkelrund og ovalrund form.
ur de rin g
fo rv
ag
3 Legg fram tre–fem ting, både med sirkelrund form og ovalrund form. Spør kva dei er like i. Elevane oppdagar den delvise likskapen og svarer: Dei er like i at dei har rund form. Gjenta med fleire liknande oppgåver. Avslutt med oppsummering og refleksjon over det som er lært. Elevaktivitetar • Undersøk flateformer med hendene i ein hemmeleg følepose, og finn dei runde formene. • Lag armband av pipereinsarar. • Lag runde former med modellerkitt/deig. • Heimelaga passar: Legg ein tauring rundt ein elev som står stille i sentrum, mens ein annan elev set ein pinne i den andre enden av løkka, strammar tauet og bruker pinnen til å streke opp ei sirkelform i grus/snø. Lag ei tilsvarande ovalrund form ved å plassere to elevar i tauringen. • Smaksprøver: Runde kjeks, Cheerios. • Songar: «Hjulene på bussen», «Slå på ring», «Ta den ring og la den vandre». • Leik med ringspel, rockering. • Lottospel med former. • Digitale læremiddel for teikning.
td
Antal Blir brukt til Farge Forandring Form Heile og delar Lik og forskjellig Lyd Mønster Plass Retning Stilling Storleik ––––––––––– Symbol
2 Vis fleire gjenstandar, ein av dei har rund form. La elevane peike ut og grunngi valet sitt. La elevane peike ut ting med rund form i klasserommet.
U
Omgreps system i Aha A og Aha B
1 Vis minst åtte–ti eksempel på rund form, og ta med både sirkelrunde og ovalrunde former (ikkje kulerunde former i denne omgangen). Start gjerne med ein rockering for å fange interessa. Følg kanten med fingeren, og sei til elevane at dette er ein ting med rund form fordi kantlinja bøyer same veg heilt rundt, heilt til vi kjem tilbake til utgangspunktet – utan at vi kjenner hjørne undervegs. Send rundt fleire ting med rund form, og la elevane få kjenne etter. Vis først eksempel der heile tingen har rund form, og gå så over til å vise eksempel på ting som har delar med rund form (for eksempel hjula på ein leikebil). Elevane skal gjenta namnet på forma. Lag runde former med fingrar og armar. Stå og hald saman i ein ring.
VIKTIG! Lær elevane å skilje mellom runde flateformer og runde romformer. DU TRENG Ting i ulike storleikar og fargar, laga av forskjellig stoff: Rockering, papptallerkenar, krus, lokk, knappar, asjettar, kakefat, ovalrund emballasje (isboks, leverposteiboks), pipereinsarar, modellerkitt, briller, klokker … Bruk gjerne ting elevane er opptatt av for tida, for å gjere det meir spennande (leikebilar, Lego, jojo). Papir, teiknesaker, saks. Ha også med ting som ikkje har rund form, som trekantar, firkantar, bogeformer og dropeformer.
22
Form 4 Ser du nokon figurar
som har rund form her?
ur de rin g
Bruk raud blyant og teikn langs kanten av alle dei runde figurane du ser.
5 Kva er desse bokstavane like i?
Sjå på bokstavdelane og samanlikn forma.
fo rv
a d b g o p ø g å
td
ag
6 Skriv namnet ditt her:
JA
NEI
U
Ser du nokon runde former i namnet ditt? Set kryss over rett svar.
7 Øv på å teikne figurar som har rund form.
Start ved krysset og følg pila. Du kan teikne fleire figurar som har rund form, i arbeidsboka di.
O O O O Kva heiter bokstaven som ser slik ut?
24
O O
Form Her ser du ting som har ovalrund form.
8 Her ser du ting som har
sirkelrund form.
ur de rin g
9 Hjelp ugla å finne runde småting.
fo rv
Legg ting som har sirkelform i den eine korga, og ting som har oval form i den andre. Klipp ut figurar av papir og lag figurar av pipereinsarar eller modellerkitt. Finn knappar eller flate småsteinar med rund form. Kan du sjå kva tinga i den ovalrunde korga er like i?
U
td
ag
Kan du sjå kva tinga i den sirkelrunde korga er like i?
Meir å gjere, meir å lære om former • Gå på jakt etter ting som har rund form heime. Ta med nokre runde ting til ei utstilling i klasserommet, eller samle runde korkar og lok og lag eit kollasjbilete. • Finn runde former i bokstavar og tal. Set fram nokre esker med småting som elevane kan bruke til å sortere etter form.
25
Storleik 1 Ballane har forskjellig storleik. Fotballen har stor storleik i forhold til handballen. Handballen har liten storleik i forhold til fotballen. Fotballen er størst, og handballen er minst av dei to. Handballen har stor storleik i forhold til tennisballen. Tennisballen har liten storleik i forhold til handballen. Handballen er størst, og tennisballen er minst av dei to.
2 Samanlikn alle ballane.
ur de rin g
Kva storleik har hoppeballen i forhold til fotballen? Kva storleik har fotballen i forhold til hoppeballen?
fo rv
Set strek under den ballen som er størst av alle. Set ring rundt den ballen som er minst av alle. Ser du nokon ballar som er heilt like i storleik?
3 Klede og sko kan ha forskjellig storleik.
ag
Dra ein strek mellom dei sokkane som er like i storleik. Set ring rundt dei to største skoa og kryss på den minste T-skjorta.
U
td
4 Sjå på dyra. Set strek under det dyret som er størst. Set ring rundt det dyret som er minst. Kva storleik har trollet i forhold til dyra? Kva slags dyr ser du? Dra eit ark nedover sida mens de samanliknar to og to ballar.
43
Storleik 1 Samanlikn høgd. Flaggstonga har stor høgd i forhold til huset. Kyrkjetårnet har stor høgd i forhold til husa. Vindmølla har stor høgd i forhold til treet.
ur de rin g
Det raude huset har lita høgd i forhold til flaggstonga. Husa har lita høgd i forhold til kyrkjetårnet. Treet har lita høgd i forhold til vindmølla.
2 Sjå på biletet av barna og svar på spørsmåla.
fo rv
Set kryss på rett svar. Fortel korleis du tenkjer. Er det sant at guten har stor høgd i forhold til jenta?
JA
NEI
ag
JA
NEI
U
td
Er det sant at jenta har stor høgd i forhold til guten?
3 Teikn to hus.
44
Dei skal vere like i at dei har lita høgd i forhold til heisekrana på biletet. Sjå på dei to husa dine. Er dei like i høgd?
Stilling 1 Her ser du ispinnar som har loddrett stilling. Hald boka i loddrett stilling og bruk loddsnora di til å sjekke stillinga.
Ispinnane har loddrett stilling. Veit du kva antalet ispinnar er? Antalet er ______
2 Her ser du fleire ting som har loddrett stilling.
ur de rin g
Sjekk med loddsnora di mens du held boka i loddrett stilling. Etterpå kan du leggje ned boka og teikne ein loddrett strek midt på kvar ting. Sjå på kruset. Bruk linjal.
fo rv
1 i
• Den raude i-bokstaven har loddrett stilling. • Eiffeltårnet har loddrett stilling.
U
td
ra g
• Koppen har loddrett stilling. • Gardisten har loddrett stilling. • Det blå eitt-talet har loddrett stilling.
3 Her ser du eit verktøy som heiter loddsnor eller murarlodd. Når loddsnora heng fritt og i ro, har ho alltid loddrett stilling. Lag di eiga loddsnor for å sjekke om ting har loddrett stilling.
Kva trur du vi bruker dette verktøyet til, og kvifor kallar somme dette verktøyet for murarlodd, trur du?
49
Stilling 4 Er det sant at den raude streken har loddrett stilling?
Hald boka i loddrett stilling for å sjekke. Set kryss på rett svar.
JA
NEI
Hald boka slik at den raude streken har loddrett stilling. Sjekk med loddsnora di.
5 Sjå på tinga og bokstavane. Set ring rundt alle som har loddrett stilling.
k k
fo rv
ur de rin g
t t
Ser du noko som har loddrett stilling her?
td
ra g
6 Sjå på biletet.
U
Dette er det norske skuleskipet Christian Radich. Kvifor trur du det heiter skuleskip? Kva er antalet master på skipet?
7 Skriv på dei loddrette delane av bokstavane med raud farge.
BDEFHIJKLMNPRTY Kva er alle bokstavane over like i?
50
Plass 1 Alle har plass på noko.
Fuglen sit på greina. Glaset står på bordet. Hunden ligg på golvet. Katten sit på krakken.
ur de rin g
2 Legg handa på hovudet. Kva plass har handa di?
fo rv
Legg handa på skuldra. Kva plass har handa no? Legg handa på bordet. Kva plass har handa no?
U
td
ag
3 Set ring rundt den jenta som har plass på kassa.
4 Kva plass har bokstavane i forhold til den raude linja? Skriv fleire bokstavar på den blå linja.
A E F I L O Det kan vere til hjelp for somme å seie «ned» på linja. Du kan utvide plassomgrepet til å gjelde vertikale flater òg, som plass på veggen, på døra og så vidare.
57
Plass 1 Lampa, huska og ballen har plass over noko.
Lampa heng over bordet.
Huska heng over bakken.
ur de rin g
2 Kva er desse bokstavane like i?
Guten held ballen over hovudet.
fo rv
Kor mange delar har kvar bokstav? Kva plass har dei runde formene? Skriv ord som har bokstavane ĂĽ, i eller j.
3 Katten og barna har plass under noko.
U
td
ag
Katten ligg under bordet. Guten sym under vassflata. Barna stĂĽr under ein paraply.
4 Fargelegg Dei delane av bokstavane som har plass over linja, skal ha raud farge. Dei delane som har plass under linja, skal ha blĂĽ farge.
58