Aha! Begripe med begreper B, utdrag

GAN Aschehoug

Aha!

– et nyskapende, tverrfaglig læreverk

Barn trenger ikke bare å lære ord, de trenger også å lære begreper. Noen begreper er viktigere enn andre.

Disse kaller vi grunnleggende begreper.

Aha! Begripe med begreper B bygger på prinsippene i Systematisk begrepsundervisning, som er nyttig for alle og inkluderer alle. Her presenteres åtte grunnleggende begrepssystemer i en gjennomtenkt rekkefølge. Begrepene vil fungere som gode redskaper når elevene skal observere, sammenligne, kategorisere og beskrive, og når de skal lese, skrive og regne.

BE

td U 9 788249 219780

Aha! Begripe med begreper B Bokmål ISBN 978-82-492-1978-0

rl i A

ra g

Aha! Begripe med begreper B er velegnet for ordinær gruppe- og klasseundervisning, undervisning av flerspråklige elever, spesialundervisning og intensiv opplæring.

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

P E IPE M R ED BE G

fo rv

Aha! Begripe med begreper B • har spennende og lærerike oppgaver til elevene • fremmer språkutvikling og analytisk tenkning • stimulerer elevenes lærelyst, nysgjerrighet, observasjonsevne og kreativitet • inneholder forslag til leker, spill, sanger, eventyr og praktiske aktiviteter

GR

A R E

ur de rin g

Aha! Begripe med begreper

B

sO E m

Solveig Nyborg Herdis Øyehaug Karlstad

Forord Elevboka Aha! Begripe med begreper B bygger på nyborgpedagogikken, utviklet av Magne Nyborg. Det er et tverrfaglig undervisningsopplegg som legger til rette for at barna skal få det begrepsog ferdighetsgrunnlaget de trenger for å ha nytte og glede av alle fag.

Undervisningsopplegget kan kombineres med ulike læreverk. Vi anbefaler at lærere i flere fag samarbeider om begrepsundervisningen.

Ordene som brukes i undervisningen, skal være klargjørende og begrepsordnende for elevene. Vær nøye med språket når nye begreper skal innlæres. Det er viktig å bruke det overordnede begrepet og uttrykke likheter og forskjeller. Senere, når barna har lært et begrep, kan du gå over til enklere språkbruk.

ur de rin g

Begreper er ordenes meningsinnhold.

Noen begreper er mer grunnleggende enn andre fordi vi trenger dem for å kunne oppdage og beskrive egenskaper og forhold ved alt vi møter. Vi kaller dem grunnleggende begreper. Begreper som hører sammen, kan ordnes i systemer etter likheter og forskjeller.

Magne Nyborg har laget en oversikt over slike grunnleggende begrepssystemer.

Det finnes rundt 25 av dem.

Oppgavene følger prinsippene i Magne Nyborgs begrepsundervisningsmodell.

Du må lese oppgavene for elevene. Enkelte av oppgavene oppfordrer elevene til å bruke boka «interaktivt». Oppgavene i A-boka og B-boka kan med fordel gjenbrukes og utdypes etter hvert som elevene lærer flere begreper.

fo rv

Bekreftelse og positive og konstruktive tilbakemeldinger er viktig å ha med i alle trinnene i begrepsundervisningsmodellen.

Undervisningen må tilpasses den enkelte elevs behov med hensyn til antall eksempler, tempo og tidsbruk.

U

td

ra g

I Aha! Begripe med begreper B, som bygger på Aha! Begripe med begreper A, vil vi ta for oss begrepssystemer som er viktige i begynneropplæringen. Forskning har vist at et systematisk arbeid med grunnleggende begreper virker læringsfremmende og forebyggende og utvikler språklig bevissthet. Samtidig får elevene lære effektive læringsstrategier som analyse, sammenligning og det å legge merke til likheter og forskjeller.

Boka gir en kort innføring til hvert begrepssystem og noen enkeltbegreper med eksempler. Vi presenterer begrepssystemene i en gjennomtenkt rekkefølge. Den behøver imidlertid ikke følges slavisk.

Det er viktig å legge opp til regelmessige begrepsundervisningsøkter, og gjerne timeplanfeste disse. Elevene skal ta i bruk alle sanser. Bruk omgivelsene og konkreter aktivt, og bygg opp en egen materiellsamling.

Vær bevisst på å trekke linjer til den virkelige verden i samtaler om bildene i boka.

Vi anbefaler at du • underviser begrepet med konkreter før elevene arbeider med enkeltsider i bøkene • gjør deg kjent med oppgavene på forhånd • går igjennom oppgavene trinn for trinn sammen med elevene • bruker illustrasjonene flere ganger, til ulike begreper • åpner for dialog og samarbeid elevene imellom • legger opp til varierte praktiske, kreative og nettbaserte aktiviteter knyttet til hvert begrep Elevene bør ha en egen arbeidsbok som de kan tegne og skrive i.

Foresatte er våre viktigste samarbeids­ partnere. Gi informasjon og begrunnelse for undervisningsopplegget og tips til hvordan de kan bidra i barnets læringsprosess.

For videre lesning og praktisk informasjon anbefaler vi boka Aha! Grunnleggende begreper. HVA – HVORFOR – HVORDAN. Lykke til!

Solveig og Herdis

2

Innhold

U

td

ra g

fo rv

ur de rin g

Farge Lærerside............................................................... 4

Grønne farger........................................................ 5

Lilla farger.............................................................. 6

Oransje farger........................................................ 7

Brune farger ......................................................... 8

Svart, hvit, grå farge ............................................ 9

Turkise farger....................................................... 10

Bruk begrepene .................................................. 11 Antall Lærerside ............................................................ 12

Antallene 3, 4 og 5.............................................. 13

Antallet 2............................................................. 14

Antallet 1............................................................. 15

Antallet 0 ............................................................ 16

Antallet 6 til 10.................................................... 17 Lyd Lærerside............................................................. 22

Lyd og språklyd.................................................... 23 Form Lærerside............................................................. 24 Vinkelform........................................................... 25

Lærerside............................................................. 28

Mangekantede former........................................ 29

Bruk begrepene................................................... 31 Lærerside............................................................. 32 Plass

Plass i rekke.......................................................... 33

Plass oppe og nede, øverst og nederst.............. 37

Plass foran og bak .............................................. 39

Bruk begrepene ................................................. 40 Retning Lærerside............................................................. 42 Retning ................................................................ 43

Bruk begrepene ................................................. 47 Lærerside............................................................. 48 Mønster

Prikkete mønstre ............................................... 49

Stripete mønstre ............................................... 50

Rutete mønstre.................................................... 52

Andre mønstre..................................................... 53

Bruk begrepene................................................... 55 Lærerside............................................................. 56 Forandring

Forandring av farger........................................... 57

Forandring av antall............................................ 58

Forandring av størrelser...................................... 59

Forandring av retning......................................... 60

Forandring av stilling.......................................... 61

Bruk begrepene................................................... 62

3

Farge HVORFOR? Primærfargene rød, blå og gul danner grunnlaget for sekundær- og blandings­ farger som grønn, lilla, oransje, brun og turkis. Her tar vi dessuten med svart, hvit og grå, som i dagligtalen også blir omtalt som farger. Eksperimentering med fargeblanding er spennende og morsomt. Det gir barna aha-opplevelser, inspirerer til utforsking og åpner for kreativitet. Mange farger kan ha ulik symbolsk betydning, for eksempel kan hvitt symbolisere både sorg og renhet, og grønt kan være symbol for miljøvern eller være et klarsignal i trafikken. Opplevelsen av farger kan være subjektiv, særlig når det gjelder nyanser. Fargene kan forandre seg og oppfattes ulikt. Det avhenger av lys, kontrast til andre farger og øynene som ser.

HVORDAN? Ha klart malerutstyr: Vannfarger, papir og pensler. To og to kan male på samme ark.

ur de rin g

1 La elevene eksperimentere med å blande farger. Her bruker vi lilla farge som eksempel. La elevene blande blå og røde vannfarger som de maler på store ark.

Mal på hele arket. Elevene sammenligner arbeidene sine. De vil oppdage at fargene varierer, noen nærmere blått, andre nærmere rødt. Farger som er en blanding av blått og rødt, heter lilla. Skriv lilla farge på tavla. Du kan også nevne at noen kaller den lilla fargen fiolett. La elevarbeidene tørke, til senere bruk.

Vis elevene en og en gjenstand som har lilla farge. La de første eksemplene være klart innenfor det de fleste vil kalle lilla. Gi elevene utfordringer ved å utvide den lilla fargeskalaen.

fo rv

ra g

3 Finn fram arkene som elevene lagde tidligere. Studer de malte arkene som har ulike lillafarger, og spør hva de er like i. Arkene er like i at de har lilla farge.

Vis tre–fem ting i ulike lilla farger og spør hva tingene er like i. Gjenta med flere oppgaver.

Elevaktiviteter • Riv opp arkene som har ligget til tørk, og lim bitene på svart eller hvit bakgrunn. Elevene kan lage sitt eget kunstverk eller samarbeide om et stort felles kollasjbilde. Forskjellige farger gir inspirasjon til ulike motiver. Det blir ekstra flott hvis bildet blir sprayet med blank lakk.

• Syng fargesanger, les dikt, eventyr og fortellinger som handler om farger.

• Gå på jakt etter farger i omgivelsene. Tegn og skriv i egne arbeidsbøker.

• Leker: Rødt lys, Kongen befaler, der farger trekkes inn.

• Spill, for eksempel ulike kortspill, fargelotto.

• Arranger «ha-med-dag» på skolen og lag utstilling. Elevene kan ha med ting hjemmefra i den aktuelle fargen.

• Digitale læremidler for fargelegging.

U

Antall Brukes til Farge Forandring Form Hele og deler Lik og forskjellig Lyd Mønster Plass Retning Stilling Størrelse ––––––––––– Symbol

2 Legg fram en ting som har lilla farge, og minst to ting i andre farger. Gjenta ved å bruke mange ulike eksempler. La elevene bryne seg på å skille lilla fra blå og røde farger. La elevene begrunne valget sitt hver gang, alene eller i kor.

td

Begreps­ systemer i Aha A og Aha B

VERDT Å VITE Bruk det overordnede ordet farge. Bruk følgende uttrykk når dere skal sammenligne: «Helt like / like / forskjellige i» og «i forhold til». Bruk også ordet «forandring» hvis elevene har lært og forstår begrepet (Forandring av farge, se side 57).

DU TRENGER Undervisning og elevaktiviteter: Pensler, vannfarger og store hvite ark.

Fargeblyanter. Mange og forskjellige gjenstander i ulike farger og fargenyanser (også papir, tekstiler og bilder). Emballasje der farge er brukt som symbol, for eksempel melkekartonger. Modellkitt som knas sammen til nye fargeblandinger.

Snurrebass med fargesektorer. Smaksprøver som passer til den aktuelle fargen: Frukt, grønnsaker, saft, kjeks, is, lakris.

4

Farge 1 Grønne farger

I naturen kan vi finne mange ulike grønnfarger.

grantre

lønneblad bjørketre

gresshoppe frosk

2 Hvilke farger trenger du

for å lage grønn farge?

fo rv

Sett ring rundt boksene.

ur de rin g

pære

furutre

3 Hva kan ha grønn farge?

ra g

Fargelegg. Tenk på hvordan det kan være i virkeligheten.

U

td

4 Kaninen leter etter friske grønne planter, blader og kvister.

Kan du hjelpe?

Bruk grønn fargeblyant og dra streker fra kaninen til de tingene som har grønn farge.

Vet du om noe annet som kaniner liker å spise?

Bruk begrepene fra A-boka i samtalen.

5

Farge 1 Lilla farger

Frukt og grønnsaker kan ha forskjellig farge. Her ser vi noen som har lilla farge.

druer

plommer

aubergine

rødkål

å lage lilla farge?

Sett kryss over boksene.

ur de rin g

2 Hvilke farger trenger du for

3 Sett kryss ved siden av den fargeblyanten

som har lilla farge.

fo rv

Tegn flere fugler på tråden. En av fuglene skal ha lilla farge.

U

td

ra g

4 Fargelegg snakkeboblen til den fuglen som har lilla farge.

5 Hjelp sommerfuglen.

Dra streker fra sommerfuglen til de lilla blomstene. Bruk lilla fargeblyant hvis du har. Hva er blomstene du satte strek til, like i? Vet du navnet på noen av blomstene? Spør en voksen.

rødkløver

krokus

sommerfugl tulipaner

syriner blåveis

6

roser

forglemmegei

marikåpe

stemorsblomst

Form 1   Her ser vi streker som har vinkelform.

ur de rin g

Før fingeren langs strekene. Ser du at hver vinkel er lagd av to rette streker?

2   Her ser vi ting som har vinkelform.

Fortell hvor du ser vinkelformer.

U

td

ra g

fo rv

3   Her kan du tegne streker som har vinkelform, i ulike farger.

Bruk linjal. Tegn bokstaver og tall som har vinkelform. Bruk arbeidsboka di.

25

Form 7 Her ser du eksempler på rette og spisse vinkelformer.

Vi kaller streker som har vinkelform, for vinkler.

Spisse vinkler

8 Lag vinkler med blyanter.

Legg blyanten din på blyantbildet under. Finn en annen blyant og lag vinkler av de to blyantene, slik som i eksemplet:

td

ra g

• Lag en rett vinkel.

• Lag en spiss vinkel.

fo rv

ur de rin g

Rette vinkler

U

9 Lag vinkler med sidene i boka di.

Slå opp sidene slik du ser på bildet.

Lag både rette og spisse vinkler.

10 Hva er disse figurene like i?

Ser du noen rette vinkler i figurene? Sett kryss på disse.

La elevene ha en vinkellinjal eller et pappstykke med rette vinkler for å kontrollmåle.

27

Plass 1 Bilene har plass i en rekke.

Gutten har mange lekebiler. Han stiller bilene på rekke etter hverandre.

2 Her er tre grupper med lekebiler.

ur de rin g

Sett ring rundt bildet av biler som står i rekke etter hverandre.

fo rv

3 Hvilke bokstaver står i rekke etter hverandre?

Sett ring rundt de bokstavene som står i rekke.

ra g

U

td

a bc e ba m se ø l e k eb il ku r m us mal e f nese h t om a t 4 Skriv seks bokstaver som står i rekke etter hverandre.

På side 33–41 presenterer vi mange oppgaver med ulike plassbegreper. Fordel oppgavene på flere økter.

Kombiner med praktiske aktiviteter og konkreter tilpasset elevenes interesser og forutsetninger.

33

Plass 5 Noen figurer har plass først, og noen har plass sist i rekka.

Den svarte og hvite fisken har plass først.

Den gule anda har plass først.

Den minste dinosauren har plass sist.

Den blå fisken har plass sist.

Den røde anda har plass sist.

ur de rin g

Dinosauren med lengst hals har plass først.

6 Her ser du bilder av voksne og barn som står i rekker.

Tegn rød pil mot de som er like i at de har plass først i hver kø. Tegn blå pil mot de som har plass sist.

td

ra g

fo rv

U

7 Tegn biler som står i en rekke.

Du bestemmer selv antallet og fargen på bilene.

Vis tegningen til en annen elev.

Hvor mange biler har dere tegnet? Hvilken farge har bilene som har plass først i rekkene?

Hvilken farge har bilene som har plass sist i rekkene?

Vis hvordan elevene skal tegne pil.

34

Retning 1 Her skal du øve på retning mot høyre.

Sett fingeren lengst til venstre på den blå streken og før den langs streken i retning mot høyre.

Si Retning mot høyre høyt sammen.

Legg viskelæret ditt lengst til venstre på streken, og dytt det med fingeren i retning mot høyre.

Si retningen høyt sammen.

ur de rin g

Velg fem ulike fargeblyanter. Bruk alle fargene og tegn flere slike streker fra venstre mot høyre.

2 Legg boka di på venstre side av pulten.

Flytt boka i retning mot høyre.

fo rv

U

td

ra g

3 Sett kryss ved alle skilt som peker i retning mot høyre.

4 Sett kryss over kuene som peker i retning mot høyre, slik kua ser det.

Lek at du er kua. Snu deg og se i samme retning som kua. Strekk ut armene for å finne ut av dette. Hva er kuene du satte kryss over, like i? Tenk på retning.

43

Mønster 1 Prikkete mønstre

2 Finn prikkete mønstre.

Sett ring rundt.

td

ra g

fo rv

ur de rin g

Mange prikker som gjentar seg, lager et mønster. Det kaller vi prikkete mønster.

Prikkene skal ha rund form, men behøver ikke være sirkelrunde. De kan ha forskjellige farger og størrelser.

3 Lag prikkete mønster på pennalet, skolesekken og boka.

Bruk forskjellige farger. Sammenlign med en annen elev når dere er ferdige med å tegne.

Fortell hva tingene er like i. Tenk på antall, bruk, farge og mønster. De kan være like på flere måter.

U

4 Gå på jakt to og to.

Finn ting som er like i at de har prikkete mønster. Fortell hva tingene er like i.

Tegn og skriv i egne arbeidsbøker.

49

Mønster 6 Hva er disse tingene like i?

Tenk på mønster. Er de like på andre måter?

7 Hva slags mønster ser du her?

Fortell hvordan du tenker.

ur de rin g

være en rød stripe og en blå stripe. De skal ha plass etter hverandre. Fargelegg og fortsett mønsteret.

td

ra g

fo rv

8 Mønster er noe som kan gjenta seg etter en regel. Her er regelen at det skal

U

9 Runde former kan også lage mønster. Her er perler på et halskjede.

Finn regelen for mønsteret. Bruk fargeblyanter og fortsett mønsteret.

10 Ugla ønsker seg et nytt skjerf. Du bestemmer hva slags mønster skjerfet skal ha.

Lag en regel for mønsteret, og følg den.

51