Aha! Begripe med omgrep B, utdrag

GAN Aschehoug

Aha!

– eit nyskapande, tverrfagleg læreverk

Barn treng ikkje berre å lære ord, dei treng også å lære omgrep.

Somme omgrep er viktigare enn andre. Desse omgrepa kallar vi grunnleggjande omgrep.

Aha! Begripe med omgrep B byggjer på prinsippa i Systematisk omgrepsundervisning, som er nyttig for alle og inkluderer alle. Her blir åtte grunnleggjande omgrepssystem presenterte i ei gjennomtenkt rekkjefølgje. Omgrepa vil fungere som gode reiskapar når elevane skal observere, samanlikne, kategorisere og beskrive, og når dei skal lese, skrive og rekne.

BE

td U 9 788249 219773

Aha! Begripe med omgrep B Nynorsk ISBN 978-82-492-1977-3

rl i A

ra g

Aha! Begripe med omgrep B er veleigna for ordinær gruppe- og klasseundervisning, undervisning av fleirspråklege elevar, spesialundervisning og intensiv opplæring.

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

IPE MED OMGR

fo rv

Aha! Begripe med omgrep B • har spennande og lærerike oppgåver til elevane • fremmar språkutvikling og analytisk tenking • stimulerer lærelyst, nysgjerrigheit, observasjonsevne og kreativitet • inneheld forslag til leikar, spel, songar, eventyr og praktiske aktivitetar

GR

EP

ur de rin g

Aha! Begripe med omgrep

B

sO E m

Solveig Nyborg Herdis Øyehaug Karlstad

A

Forord Elevboka Aha! Begripe med omgrep B byggjer på nyborgpedagogikken, som er utvikla av Magne Nyborg. Det er eit tverrfagleg undervisningsopplegg som legg til rette for at barna skal få det grunnlaget i omgrep og ferdigheiter dei treng for å ha nytte og glede av alle fag.

Undervisningsopplegget kan kombinerast med ulike læreverk. Vi anbefaler at lærarar i fleire fag samarbeider om omgrepsundervisninga.

ur de rin g

Orda som blir brukte i undervisninga, skal vere klargjerande og omgrepsordnande for elevane. Ver nøye med språket når nye omgrep skal lærast. Det er viktig å bruke det overordna omgrepet og uttrykkje likskapar og forskjellar. Seinare, når barna har lært eit omgrep, kan du gå over til enklare språkbruk.

Positive og konstruktive tilbakemeldingar er viktige å ha med i alle trinna i omgrepsundervisningsmodellen.

Undervisninga må tilpassast behova til den enkelte eleven når det gjeld talet på eksempel, tempo og tidsbruk.

fo rv

Omgrep er meiningsinnhaldet i orda. Nokre omgrep er meir grunnleggjande enn andre fordi vi treng dei for å kunne oppdage og beskrive eigenskapar og forhold ved alt vi møter. Vi kallar dei grunnleggjande omgrep.

Omgrep som høyrer saman, kan ordnast i system etter likskapar og forskjellar. Magne Nyborg har laga ei oversikt over slike grunnleggjande omgrepssystem. Det finst rundt 25 av dei.

Oppgåvene følgjer prinsippa i Magne Nyborgs omgrepsundervisningsmodell.

Du må lese oppgåvene for elevane. Enkelte av oppgåvene oppmodar elevane til å bruke boka «interaktivt». Oppgåvene i A-boka og B-boka kan med fordel brukast om att og utdjupast etter kvart som elevane lærer fleire omgrep.

U

td

ra g

I Aha! Begripe med omgrep B, som byggjer på Aha! Begripe med omgrep A, vil vi ta for oss omgrepssystem som er viktige i begynnaropplæringa. Forsking har vist at systematisk arbeid med grunnleggjande omgrep verkar læringsfremmande og førebyggjande og utviklar den språklege bevisstheita. Samtidig får elevane lære effektive læringsstrategiar som analyse, samanlikning og det å leggje merke til likskapar og forskjellar.

Boka gir ei kort innføring til kvart omgrepssystem og nokre enkeltomgrep med eksempel. Vi presenterer omgrepssystema i ei gjennomtenkt rekkjefølgje. Du treng likevel ikkje å følgje rekkjefølgja slavisk.

Det er viktig å leggje opp til regelmessige, gjerne timeplanfesta, økter med omgrepsundervisning. Elevane skal ta i bruk alle sansane sine. Bruk omgivnadene og konkret aktivt, og bygg opp ei eiga materiellsamling. Ver bevisst på å trekkje linjer til den verkelege verda i samtalar om bileta i boka.

Vi anbefaler at du • underviser omgrepet med konkret før elevane arbeider med enkeltsider i bøkene • gjer deg kjend med oppgåvene på førehand • går igjennom oppgåvene trinn for trinn saman med elevane • bruker illustrasjonane fleire gonger og til ulike omgrep • opnar for dialog og samarbeid elevane imellom • legg opp til varierte, praktiske, kreative og nettbaserte aktivitetar knytte til kvart omgrep Elevane bør ha ei eiga arbeidsbok som dei kan skrive og teikne i.

Dei føresette er våre viktigaste samarbeidspartnarar. Gi dei informasjon om og grunngiving for undervisningsopplegget og tips til korleis dei kan bidra i læringsprosessen til barnet.

For vidare lesing og praktisk informasjon anbefaler vi boka Aha! Grunnleggende begreper. HVA – HVORFOR – HVORDAN. Lykke til!

Solveig og Herdis

2

Innhald

U

td

ra g

fo rv

ur de rin g

Farge Lærarside............................................................... 4

Grøne fargar.......................................................... 5

Lilla fargar.............................................................. 6

Oransje fargar........................................................ 7

Brune fargar ......................................................... 8

Svart, kvit, grå farge ............................................. 9

Turkise fargar ...................................................... 10

Bruk omgrepa ..................................................... 11 Antal Lærarside ............................................................ 12

Antala 3, 4 og 5................................................... 13

Antalet 2.............................................................. 14

Antalet 1.............................................................. 15

Antalet 0 ............................................................. 16

Antalet 6 til 10 .................................................... 17 Lyd Lærarside............................................................. 22

Lyd og språklyd.................................................... 23 Form Lærarside............................................................. 24 Vinkelform........................................................... 25

Lærarside............................................................. 28

Mangekanta former............................................ 29

Bruk omgrepa...................................................... 31 Lærarside............................................................. 32 Plass

Plass i rekkje......................................................... 33

Plass oppe og nede, øvst og nedst..................... 37

Plass framfor og bak .......................................... 39

Bruk omgrepa ..................................................... 40 Retning Lærarside............................................................. 42 Retning ................................................................ 43

Bruk omgrepa ..................................................... 47 Lærarside............................................................. 48 Mønster

Prikkete mønster ................................................ 49

Stripete mønster.................................................. 50

Rutete mønster.................................................... 52

Andre mønster..................................................... 53

Bruk omgrepa...................................................... 55 Lærarside............................................................. 56 Forandring

Forandring av fargar........................................... 57

Forandring av antal............................................. 58

Forandring av storleikar...................................... 59

Forandring av retning......................................... 60

Forandring av stilling.......................................... 61

Bruk omgrepa...................................................... 62

3

Farge KVIFOR? Primærfargane raud, blå og gul dannar grunnlaget for sekundær- og blandingsfargar som grøn, lilla, oransje, brun og turkis. Her tar vi dessutan med svart, kvit og grå, som vi i daglegtalen også omtaler som fargar. Eksperimentering med fargeblanding er spennande og morosamt. Det gir barna aha-opplevingar, inspirerer til utforsking og opnar for kreativitet. Mange fargar kan ha ulik symbolsk betydning, for eksempel kan kvitt symbolisere både sorg og reinleik, og grønt kan vere symbol for miljøvern eller eit klarsignal i trafikken. Opplevinga av fargar kan vere subjektiv, særleg når det gjeld nyansar. Fargane kan forandre seg og oppfattast ulikt, avhengig av lys, kontrast til andre fargar og auga som ser.

KORLEIS? Ha klart målarutstyr: Vassfargar, papir og penslar. To og to kan måle på det same arket.

ur de rin g

1 La elevane eksperimentere med å blande fargar. Her bruker vi lilla farge som eksempel. La elevane blande blå og raude vassfargar som dei målar på store ark.

Mål på heile arket. Elevane samanliknar arbeida sine. Dei vil oppdage at fargane varierer, somme nærmare blått, andre nærmare raudt. Fargar som er ei blanding av blått og raudt, heiter lilla. Skriv lilla farge på tavla. Du kan også nemne at somme kallar den lilla fargen fiolett. La elevarbeida tørke – til seinare bruk.

Vis elevane ein og ein gjenstand med lilla farge. La dei første eksempla vere klart innanfor det dei fleste vil kalle lilla. Gi elevane utfordringar ved å utvide den lilla fargeskalaen.

fo rv

ra g

3 Finn fram arka som elevane laga tidlegare. Studer dei måla arka som har ulike lillafargar, og spør kva dei er like i. Arka er like i at dei har lilla farge. Vis fram tre–fem ting i ulike lilla fargar, og spør kva tinga er like i. Gjenta med fleire liknande oppgåver.

Elevaktivitetar • Riv opp arka som har lege til tørk, og lim bitane på svart eller kvit bakgrunn.

Elevane kan lage sitt eige kunstverk eller samarbeide om eit stort felles kollasjbilete. Forskjellige fargar gir inspirasjon til ulike motiv. Det blir ekstra flott om biletet blir spraya med blank lakk.

• Syng fargesongar, og les dikt, eventyr og forteljingar som handlar om fargar.

• Gå på jakt etter fargar i omgivnadene. Teikn og skriv i eigne arbeidsbøker.

• Leiker: Raudt lys, Kongen befaler, der fargar blir trekte inn.

• Spel, for eksempel ulike kortspel, fargelotto.

• Arranger «ha-med-dag» på skolen, og lag utstilling. Elevane kan ha med ting heimanfrå i den aktuelle fargen.

• Digitale læremiddel for fargelegging.

U

Antal Blir brukt til Farge Forandring Form Heile og delar Lik og forskjellig Lyd Mønster Plass Retning Stilling Storleik ––––––––––– Symbol

2 Legg fram ein ting som har lilla farge, og minst to ting i andre fargar. Gjenta ved å bruke mange ulike eksempel. La elevane bryne seg på å skilje lilla frå blå og raude fargar, og la dei grunngi valet sitt kvar gong, aleine eller i kor.

td

Omgreps­ system i Aha A og Aha B

VERDT Å VITE Bruk det overordna ordet farge. Bruk desse uttrykka når de skal samanlikne: «heilt like / like / forskjellige i» og «i forhold til». Bruk også ordet «forandring» dersom elevane har lært og forstår omgrepet. (Forandring av farge, sjå side 57.)

DU TRENG Undervisning og elevaktivitetar: Penslar, vassfargar og store kvite ark.

Fargeblyantar. Mange og forskjellige gjenstandar i ulike fargar og fargenyansar (også papir, tekstilar og bilete). Emballasje der farge er brukt som symbol, for eksempel mjølkekartongar. Modellkitt til å kna saman til nye fargeblandingar.

Snurrebass med fargesektorar. Smaksprøver som passar til den aktuelle fargen: Frukt, grønsaker, saft, kjeks, is, lakris.

4

Farge 1 Grøne fargar

I naturen kan vi finne mange ulike grønfargar.

grantre

lønneblad bjørketre

grashoppe frosk

2 Kva for fargar treng du for å

lage grøn farge?

fo rv

Set ring rundt boksane.

ur de rin g

pære

furutre

3 Kva kan ha grøn farge?

ra g

Fargelegg. Tenk på korleis det kan vere i verkelegheita.

U

td

4 Kaninen leiter etter friske grøne plantar, blad og kvistar.

Kan du hjelpe?

Bruk grøn fargeblyant og dra strekar frå kaninen til dei tinga som har grøn farge.

Veit du om noko anna som kaninar liker å ete?

Bruk omgrepa frå A-boka i samtalen.

5

Farge 1 Lilla fargar

Frukt og grønsaker kan ha forskjellig farge. Her ser vi nokon som har lilla farge.

druer

plommer

aubergine

raudkål

å lage lilla farge?

Set kryss over boksane.

ur de rin g

2 Kva fargar treng du for

3 Set kryss ved sida av den fargeblyanten

som har lilla farge.

fo rv

Teikn fleire fuglar på tråden. Ein av fuglane skal ha lilla farge.

U

td

ra g

4 Fargelegg snakkebobla til den fuglen som har lilla farge.

5 Hjelp sommarfuglen.

Dra strekar frå sommarfuglen til dei lilla blomstrane. Bruk lilla fargeblyant viss du har. Kva er blomstrane du sette strek til, like i? Veit du namnet på nokon av blomstrane? Spør ein vaksen.

raudkløver

krokus

sommarfugl tulipanar

syrinar blåveis

6

roser

forgløymmegei

marikåpe

stemorsblomster

Form 1   Her ser vi strekar som har vinkelform.

ur de rin g

Før fingeren langs strekane. Ser du at kvar vinkel er laga av to rette strekar?

2   Her ser vi ting som har vinkelform.

Fortel kvar du ser vinkelformer.

U

td

ra g

fo rv

3   Her kan du teikne strekar som har vinkelform, i ulike fargar.

Bruk linjal. Teikn bokstavar og tal som har vinkelform. Bruk arbeidsboka di.

25

Form 7 Her ser du eksempel på rette og spisse vinkelformer.

Vi kallar strekar som har vinkelform, for vinklar.

Spisse vinklar

8 Lag vinklar med blyantar.

Legg blyanten din på blyantbiletet under. Finn ein annan blyant, og lag vinklar av dei to blyantane, slik som i eksempelet:

td

ra g

• Lag ein rett vinkel.

• Lag ein spiss vinkel.

fo rv

ur de rin g

Rette vinklar

U

9 Lag vinklar med sidene i boka di.

Slå opp sidene slik du ser på biletet.

Lag både rette og spisse vinklar.

10 Kva er desse figurane like i?

Ser du nokon rette vinklar i figurane? Set kryss på dei.

La elevane ha ein vinkellinjal eller eit pappstykke med rette vinklar for å kontrollmåle.

27

Plass 1 Bilane har plass i ei rekkje.

Guten har mange leikebilar. Han stiller bilane på rekkje etter kvarandre.

2 Her er tre grupper med leikebilar.

ur de rin g

Set ring rundt biletet av bilar som står på rekkje etter kvarandre.

fo rv

3 Kva for bokstavar står på rekkje etter kvarandre?

Set ring rundt dei bokstavane som står på rekkje.

ra g

U

td

a bc e ba m se ø l e i keb i l ku r m us mål e f nase h t om a t 4 Skriv seks bokstavar som står på rekkje etter kvarandre.

På side 33–41 presenterer vi mange oppgåver med ulike plassomgrep. Fordel oppgåvene på fleire økter.

Kombiner med praktiske aktivitetar og konkretar som er tilpassa interessene og føresetnadene til elevane.

33

Plass 5 Somme figurar har plass først, og somme har plass sist i rekkja.

Den svarte og kvite fisken har plass først.

Den gule anda har plass først.

Den minste dinosauren har plass sist.

Den blå fisken har plass sist.

Den raude anda har plass sist.

ur de rin g

Dinosauren med lengst hals har plass først.

6 Her ser du bilete av vaksne og barn som står på rekkje.

Teikn raud pil mot dei som er like i at dei har plass først i kvar kø. Teikn blå pil mot dei som har plass sist.

td

ra g

fo rv

U

7 Teikn bilar som står på rekkje.

Du bestemmer sjølv antalet og fargen på bilane.

Vis teikninga til ein annan elev.

Kor mange bilar har de teikna? Kva farge har bilane som har plass først i rekkjene?

Kva farge har bilane som har plass sist i rekkjene?

Vis korleis elevane skal teikne pil.

34

Retning 1 Her skal du øve på retning mot høgre.

Set fingeren lengst til venstre på den blå streken, og før han langs streken i retning mot høgre.

Sei Retning mot høgre høgt saman.

Legg viskelæret ditt lengst til venstre på streken, og dytt det med fingeren i retning mot høgre.

Sei retninga høgt saman.

ur de rin g

Vel fem ulike fargeblyantar. Bruk alle fargane og teikn fleire slike strekar frå venstre mot høgre.

2 Legg boka di på venstre side av pulten.

Flytt boka i retning mot høgre.

fo rv

U

td

ra g

3 Set kryss ved alle skilta som peiker i retning mot høgre.

4 Set kryss over kyrne som peiker i retning mot høgre slik kua ser det.

Leik at du er kua. Snu deg og sjå i same retning som kua. Strekk ut armane for å finne ut av dette. Kva er kyrne du sette kryss over, like i? Tenk på retning.

43

Mønster 1 Prikkete mønstre

2 Finn prikkete mønstre.

Set ring rundt.

td

ra g

fo rv

ur de rin g

Mange prikkar som gjentar seg, lagar eit mønster. Det kallar vi prikkete mønster.

Prikkane skal ha rund form, men treng ikkje vere sirkelrunde. Dei kan ha forskjellige fargar og storleikar.

3 Lag prikkete mønster på pennalet, skolesekken og boka.

Bruk forskjellige fargar. Samanlikn med ein annan elev når de er ferdige med å teikne.

Fortel kva tinga er like i. Tenk på antal, bruk, farge og mønster. Dei kan vere like på fleire måtar.

U

4 Gå på jakt to og to.

Finn ting som er like i at dei har prikkete mønster. Fortel kva tinga er like i.

Teikn og skriv i arbeidsbøkene dykkar.

49

Mønster 6 Kva er desse tinga like i?

Tenk på mønster. Er dei like på andre måtar?

7 Kva slags mønster ser du her?

Fortel korleis du tenkjer.

ur de rin g

fo rv

8 Mønster er noko som kan gjenta seg etter ein regel. Her er regelen at det skal

td

ra g

vere éi raud stripe og éi blå stripe. Dei skal ha plass etter kvarandre. Fargelegg og hald fram med mønsteret.

U

9 Runde former kan også lage mønster. Her er perler på ei halskjede.

Finn regelen for mønsteret. Bruk fargeblyantar og hald fram med mønsteret.

10 Ugla ønskjer seg eit nytt skjerf. Du bestemmer kva slags mønster skjerfet skal ha.

Lag ein regel for mønsteret, og følg den.

51