Uteskole i praksis - Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

Fellesnevneren for undervisningsoppleggene i denne boken er at de legger opp til en aktiv, lekpreget undervisning. Aktivitetene kan brukes enkeltvis eller i kombinasjoner.

Skole er best utendørs!

i praksis

Håndbok for læreren

Håndbok for læreren

Uteskole i praksis er en oversiktlig og praktisk hjelp til hvordan og hvorfor undervise utendørs. I denne boken finner du over 50 ulike aktiviteter som du kan gjøre sammen med klassen din på uteskole enten du arbeider i førsteklasse eller på femtetrinn. Aktivitetene er organisert etter fag, og er tilpasset kompetansemålene i LK20 for 1. til 7. trinn.

Uteskole

Uteskole i praksis

Å bruke uteskole som læringsarena gir et stort læringsutbytte, både faglig og sosialt. Når vi forlater skolens fire vegger forlater vi også den tradisjonelle klasseromsundervisningen til fordel for en praktisk, utforskende og aktiv opplæring.

Frøya Elisabeth Astrup

Uteskole i praksis

gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no

9 788249 221226

Uteskole i praksis ISBN 978-82-492-2122-6

GAN Aschehoug

Frøya Elisabeth Astrup

Innhold

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Kapittel 1 Uteskole – hvorfor det, egentlig?.............................................. 4 Varierte læringsarenaer .....................................................................................5 Ute–inne–ute......................................................................................................6 Fysisk og psykisk helse.......................................................................................6 Praktisk-estetiske fag..........................................................................................7 Uteskole – en håndbok for læreren ...................................................................8 Til læreren: praktiske tips.................................................................................10

Kapittel 2 Sosial kompetanse og klassemiljø............................................ 11 2.1 Hei, jeg er deg!..........................................................................................12 2.2 Lekeliste......................................................................................................13 2.3 Hvem er hvem?..........................................................................................14 2.4 Ukedagene / Weekdays.............................................................................15 2.5 Månedene / Months...................................................................................16 2.6 Årstider / Seasons......................................................................................18 2.7 Det ligger i kortene … ...............................................................................19 2.8 Oppdragskort ............................................................................................21

Kapittel 3 Matematikk.............................................................................. 23 3.1 Sortering ....................................................................................................23 3.2 Tiervenner..................................................................................................25 3.3 Trill til ti!......................................................................................................26 3.4 Trillerace.....................................................................................................27 3.5 Full pott!.....................................................................................................28 3.6 Tangram......................................................................................................30 3.7 Mattebowling ............................................................................................31 3.8 Telle videre ................................................................................................34 3.9 Geometri – helt naturlig!............................................................................35 3.10 Symmetritur..............................................................................................36

Kapittel 4 Norsk....................................................................................... 37 4.1 Alfabetet ....................................................................................................37 4.2 Stave med kroppen....................................................................................38 4.3 Rytmering ..................................................................................................39 4.4 Alfabetisering ............................................................................................40 4.5 Kombinere ord og bilde ............................................................................41 4.6 Hvordan staves …? ....................................................................................43 4.7 Poster / orienteringsløype .........................................................................44

2

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Kapittel 5 Engelsk.................................................................................... 45 5.1 Hentediktat.................................................................................................45 5.2 Find your partner........................................................................................46 5.3 Clapping games.........................................................................................47 5.4 Word relay .................................................................................................48 5.5 True or false?..............................................................................................49 5.6 Prepositions................................................................................................50 5.7 Outdoor bingo ..........................................................................................51

Kapittel 6 KRLE......................................................................................... 52 6.1 Hva hører sammen? ...................................................................................53 6.2 Kims KRLE..................................................................................................54 6.3 Rama og Sita..............................................................................................55 6.4 Loopkort buddhisme..................................................................................56 6.5 Dreidel........................................................................................................57 6.6 Orienteringsbingo .....................................................................................58 6.7. Etiske valg / argumentasjon .....................................................................58 6.8 Quiz............................................................................................................59 6.9 Poster / orienteringsløype..........................................................................60

Kapittel 7 Samfunnsfag............................................................................. 61 7.1 Sagn...........................................................................................................61 7.2 Søppel i naturen.........................................................................................62 7.3 Nærmiljøet vårt – kulturminner og naturlandskap (en reise i tid)...............63 7.4 Etiske valg / argumentasjon.......................................................................64

Kapittel 8 Naturfag.................................................................................. 65 8.1 Årstidsbingo...............................................................................................65 8.2 Skogen vår .................................................................................................66 8.3 Miljø på timeplanen...................................................................................67 8.4 Naturmemory.............................................................................................68 8.5 Hverdagsvær..............................................................................................69 8.6 Sansestasjoner............................................................................................70

Kapittel 9 Kunst og håndverk.................................................................. 74 9.1 Tegn med hjernen......................................................................................74 9.2 Stedkunst....................................................................................................76 9.3 Pinnevev ....................................................................................................77 9.4 Sett farge på naturen..................................................................................78 Litteratur...........................................................................................................79 Kopiarkoriginaler..............................................................................................80

3

Kapittel 1

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Uteskole – hvorfor det, egentlig?

«I believe that the school must represent life – life as real and vital to the child as that which he carries on in the home, in the neighbourhood, or on the playground.»

John Dewey1 Koronapandemien snudde opp ned på samfunnet vårt i 2020.

Ingenting var som før, heller ikke skolen. Når skolene så smått åpnet etter uker med hjemmeskole, hindret hensynet til smittevern at alle elever kunne være på skolen samtidig. For mange ble løsningen uteskole.

En stor undersøkelse2 blant barn og unge i alderen 8–19 år som ble gjennomført før skolestengningen, viser at 6 av 10 elever har en bedre skolehverdag dersom hele eller deler av undervisningen blir holdt utendørs. Hele 3 av 4 elever svarer i den samme undersøkelsen at de lærer mer eller like mye når undervisningen flyttes ut.

Uteskole er ikke noe nytt. Men den må satses på, planlegges og bearbeides – som all annen undervisning. Undervisningen inne og ute bør ha en viss grad av sammenheng. Noen ganger går vi ut fordi vi skal observere konkrete ting i naturen eller i nærmiljøet.

Andre ganger går vi ut fordi vi skal bevege oss mens vi lærer, fordi vi skal knytte sterkere bånd innad i en gruppe, eller fordi vi skal «lære ved å gjøre». Akkurat som tradisjonell undervisning har et definert mål om hvor vi vil med elevene, bør opplæringen på uteskole også ha det.

Uteskole er en måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere bruker nærmiljøet og lokalsamfunnet som ressurs i opplæringen – for å supplere og utfylle klasseromsundervisningen3. Å kombinere undervisning inne med uteaktivitet gir resultater.

1 2 3

4

Dewey (1916) Ipsos-undersøkelse på vegne av Norsk Friluftsliv (2020) Jordet (2010)

Uteskole er bra både for helsen og for læringsutbyttet. På uteskole lærer ikke elevene bare «pensum». De er mer sosiale, mer fysisk aktive, og får en mer praktisk tilnærming til faget. Så spørsmålet er heller: Uteskole – hvorfor ikke, egentlig?

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Varierte læringsarenaer Uteskole gir mange muligheter som faglig og sosial læringsarena.

Når vi forlater skolens fire vegger, forlater vi også den tradisjonelle klasseromsundervisningen til fordel for en praktisk, utforskende og aktiv opplæring. På uteskolen lærer vi gjennom bruk av kropp og sanser, i en symbiose av fysisk fostring og sosial og faglig læring.

Undervisning ute åpner for mer tverrfaglighet. Dessuten er uteskole grobunn for å bygge fellesskap og et godt læringsmiljø.

På uteskolen lærer elevene gjennom samarbeid, og de lærer å samarbeide. Undervisningen blir elevaktiv fordi elevene blir ressurser i hverandres arbeid.

Vi vet at gode relasjoner er avgjørende for et godt skolemiljø.

Med en lærer som er deltakende og tett på, er sjansen for å lykkes størst. Aktiv, lekpreget undervisning gir kreativ og meningsfylt læring.

Å bruke skolens omgivelser som læringsarena forankrer læringen i lokalmiljøet. «Ved å bruke varierte læringsarenaer kan skolen gi elevene praktiske og livsnære erfaringer som fremmer motivasjon og innsikt. Lokalmiljøets og samfunnets engasjement kan bidra positivt til skolens og elevenes utvikling. Ulike former for lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid forankrer elevenes læring i aktuelle spørsmål.»4

Det er mange gode grunner til å ha uteskole. At uteskolen vektlegger samspillet i naturen, er ett argument. At undervisning ute gir et praktisk innhold i opplæringen, er et annet. At fysisk aktivitet står i høysetet, er utvilsomt et tredje. I overordnet del av læreplanen (LK20) står følgende: «Mennesket er en del av naturen og har ansvar for å forvalte den på en forsvarlig måte.

Gjennom opplæringen skal elevene få kunnskap om og utvikle respekt for naturen. De skal få oppleve naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og læring.»

4

LK20, Overordnet del, Et inkluderende læringsmiljø.

5

Ute–inne–ute

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

I 2018 konkluderte en stor studie med at det å variere omgivelsene der læring skjer, har positiv effekt på elevene5.

Studien viste dessuten at motivasjonen for annen, videre læring også økte betraktelig blant elever som fikk deler av opplæringen utenfor skolen.

Uteskole er en god måte å arbeide med innholdet i de ulike fagene på, fordi elevene opparbeider ferdigheter gjennom egne erfaringer, som de igjen kan ta med tilbake til klasserommet.

For det er ikke sånn at undervisning ute er en garanti for at læring skjer. For å øke elevenes læring må erfaringene fra klasserommet bli satt i sammenheng med erfaringene utenfor klasserommet. Integrert forarbeid, gjennomføring og etterarbeid er avgjørende6. Også Deweys læringsteori vektla betydningen av å koble sammen elevenes aktivitet og refleksjon. Det er ikke bare aktiviteten som fører til læring. Aktiviteten må følges opp med refleksjon og bearbeiding av erfaringene. Bearbeiding av fagstoff fra uteskolen kan gjerne gjennomføres inne i klasserommet som del av et etterarbeid.

Vi lærer som kjent på ulike måter. Læring gjennom bruk av kropp og sanser, og gjennom bruk av arealer både inne og ute, bør derfor være en naturlig del av den norske skolemodellen.

Fysisk og psykisk helse

Helsedirektoratet peker på at regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og for god helse blant barn og unge. Fysisk aktivitet har dessuten positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring.7

En aktiv undervisning på uteskole er med på å motarbeide pendelen som svinger stadig tydeligere mot inaktivitet og fedme, også blant barn8. Ved å bruke fysisk aktivitet som en metode for læring oppnår vi ikke bare bedre helse blant befolkningen på sikt, men også mindre psykiske problemer, fordi regelmessig fysisk aktivitet fremmer barns selvaktelse9. Det er dessuten en positiv sammenheng mellom økt fysisk aktivitet og skoleprestasjoner.

5 Kuo, Browning og Penner (2018) 6 Frøyland (2010).

7 Helsedirektoratet (2014) 8 The State of the World’s Children 2019, Unicef.

9 Breivik, Waitz, By, Bjørnebye, Anderssen og Samdal, (2009).

6

Kroppsøving er et sentralt fag for å stimulere til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger. Faget skal bidra til at elevene lærer, sanser, opplever og skaper med kroppen. Gjennom bevegelsesaktivitet og ferdsel i naturen sammen med andre fremmer kroppsøving samarbeid, forståelse og respekt for hverandre10.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Kroppsøving har ikke fått sitt eget kapittel i denne boken, men er likevel det faget som kanskje enklest kan gjennomføres utendørs og lett kombineres med læringsinnhold fra andre fag. Forskning viser at allsidig lek i variert naturterreng har en positiv effekt på barns motoriske utvikling og bevegelseslæring11.

Mange av aktivitetene i denne boken oppfyller kompetansemål i kroppsøving etter både 2., 4. og 7. trinn.

På uteskolen utvikles sosiale ferdigheter gjennom dialog og samarbeid. I små grupper vil elevene gjensidig være avhengige av hverandre fordi de må arbeide sammen for å løse en oppgave eller nå et kompetansemål. Når elevene arbeider jevnlig sammen i gjensidig avhengige grupper, vil det skapes god interaksjon dem imellom. Fysisk samarbeid bidrar til samhold og sosial tilhørighet – som igjen styrker den psykiske helsen.

Praktisk-estetiske fag

Heller ikke musikk eller mat og helse har egne kapitler i denne boken. Det betyr ikke at det ikke kan undervises i disse fagene ute. Klappeleker, sangleker, instrumenter, dans og kor er alle øvelser som fungerer utmerket ute, og som dere gjerne må kombinere med aktivitetene som er skissert i denne boken.

Hvorfor ikke lage en konsert i skogen med instrumentene dere finner der?

Faget mat og helse passer også ypperlig på uteskolen. Har dere tilgang til skolehage, hageparsell eller plantekasse, så bruk den muligheten! Det er mye læring i å så, dyrke, høste, lage og smake.

Kombiner gjerne undervisningen med språkfag, naturfag og/eller samfunnsfag, og arbeid med bærekraft, økologi og miljø samtidig.

Naturen byr ellers på mye moro, også på matfronten. Lager dere bål på uteskole, kan det være fint å be elevene ha med seg oppkuttede grønnsaker og lage en felles grønnsaksuppe eller utnytte andre lokale matvarer i matlaging. Hva med å lage suppe av brennesle eller sirup av løvetann?

10 LK20, Om faget kroppsøving.

11 Fjørtoft, Kjønningsen og Støa (2018)

7

I læreplanen for mat og helse heter det: «Eleven skal kunne gjennomføre måltider rundt et bål og andre tradisjonelle arenaer og bruke fortellinger til å reflektere over sikkerhet og hensyn til naturen.»12 Det skal det i alle fall ikke være så vanskelig å få til på uteskolen?

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Uteskole – en håndbok for læreren

I denne boken finner du ulike undervisningsopplegg som du kan bruke på uteskolen. Les gjennom aktivitetene før du setter i gang. Flere av aktivitetene krever litt forarbeid. Gjør du det nøye den første gangen, har du opplegg som varer lenge, og som kan brukes mange ganger.

Noen aktiviteter trenger litt utstyr. Bla gjerne gjennom boken alt nå og noter deg dersom det er noe du må handle inn. Hver aktivitet beskriver hva du eventuelt trenger for å gjennomføre den. Med unntak av en dreidel13 har du nok det meste i klasserommet allerede; det dreier seg i hovedsak om skrivesaker, skrivebok, laminerte kopiark, terninger og kortstokker.

Det er lurt å ha en skrivebok til bare uteskole.

Uteskoleskriveboken kan brukes som «loggbok» etter uteskoledagene. Noen ganger kan elevene få skriveoppdrag etter endt utetime, andre ganger kan de få fortelle fritt. De yngste barna kan lekeskrive, skrive bokstaver eller tegne de første gangene. Men allerede i første klasse vil du ha noen elever som kan og bør få lov til å skrive – og som må få veiledning der de er i skriveprosessen. Uteskoleskriveboken fører til differensiering av seg selv.

Noen av aktivitetene i denne boken egner seg bedre på visse tider av året enn andre, men hvis man bruker litt kreativitet, er det bare de årstidsspesifikke aktivitetene som ikke kan gjøres året rundt. De aller fleste barn er vanntette og tåler både regn og ruskevær. Husk likevel at ikke alle har tøy som er regntett.

Dersom dere har uteskole på en værguffen dag, kan det være ekstra viktig å være i styrt fysisk aktivitet. Velg gjerne en lek fra lekelista (2.2) både i begynnelsen og på slutten av uteskoledagen.

Aktivitetene i denne boken kan brukes løsrevet og på ulike trinn.

Et alternativ er å kombinere opplegg på en aktivitetsdag for hele trinnet eller hele skolen.

12 LK20, kompetansemål etter både 4. og 7. trinn 13 Kan kjøpes billig på for eksempel eBay.

8

Det er også mulig å ha flere aktiviteter på samme dag, som ulike stasjoner. Kombinasjonene er uendelige.

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Husk at uteskole ikke må være tur i skogen. Bruk også dagene til å oppleve «mer» enn nærmiljøet. Besøk et tempel og en moské, gå på museum eller let frem et minnesmerke. Bruk de mulighetene dere har der dere bor. For veldig mange barn er skolen den eneste anledningen de har til å besøke slike steder.

Det kan være mye læring i å besøke en kirke eller en gravhaug.

Hva elevene får i utbytte av et slikt besøk, avhenger av hvor godt for- og etterarbeid det er, så dere må forberede dere godt!

Mange steder har gode guider som arbeider spesielt bra med barn.

Vær nysgjerrig på stedet dere besøker og still spørsmål dersom dere får omvisning. Prøv å engasjere deg på elevenes vegne. Da får dere alle mer ut av besøket. Å undervise på uteskole handler ofte om å gripe sjansene som dukker opp underveis. Ta barnas innspill på alvor, og prøv alltid å arbeide et steg videre. Ha høye ambisjoner for elevene dine.

Kom dere ut – og lykke til!

9

Til læreren: praktiske tips

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

• Les gjennom aktiviteten i ro og fred på skolen hvis du har anledning, slik at du er best mulig forberedt.

• Kopier opp kopiark dersom du skal bruke det. Sørg for at du har riktig antall.

• Klipp opp og laminer alle brikker du tror du kan bruke mer enn én gang.

• A4-ark kan eventuelt oppbevares i plastlommer.

• Oppbevar laminerte brikker i zip-lock-poser, så har du orden i sysakene uten at det tar for mye plass.

• Flere av aktivitetene krever at klassen deles opp i grupper.

Små grupper er stort sett alltid å foretrekke. Det krever bedre samarbeid og minker sjansen for at noen «faller ut». Varier gruppeinndelingen.

• Det kan være lurt å ha en fløyte i tursekken. Når du blåser i den, vet alle elevene at det er samling.

• Samle alle elevene til spising, så dere spiser samtidig. Det er både sosialt og praktisk, og da risikerer du ikke at noen glemmer å spise.

• Innfør samtalering på tur. Hvis det er en omtrent lik kjønnsfordeling i klassen, er det lurt å innføre en regel om at i ringen sitter vi alltid annenhver gutt og jente. Som oftest gjør det at du unngår mange «situasjoner».

• Husk førstehjelpsutstyr hver gang dere forlater skolens område.

10

Kapittel 2

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Sosial kompetanse og klassemiljø En viktig del av uteskolen, uansett elevenes alder, bør være lek og samarbeid. På uteskolen har du som lærer en fin anledning til å sette barna i lekegrupper på tvers av konstellasjoner som ofte leker sammen. Veksle på leker og leketyper. Det er alltid ekstra gøy om læreren blir med!

«Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig.

Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen.»14 «For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring.»15

14 LK20, overordnet del, sosial læring og utvikling.

15 LK20, overordnet del, skaperglede, engasjement og utforskertrang.

11

2.1 Hei, jeg er deg!

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Hvor // når Ute. Alle årstider Gruppestørrelse // hvem Hele klassen. 1.–7. trinn Utstyr // forberedelser Ingen

Fremgangsmåte

Beveg dere på et avgrenset område. Alle skal håndhilse på hverandre og si sitt eget navn. Når en elev har hilst på en annen, skal eleven «adoptere» den andres navn. Hvis Per hilste på Jens, blir Jens Per og Per Jens. Slik går leken videre hele tiden. Per (som nå hilser som Jens) møter Trude, og Trude blir dermed Jens, og Per blir Trude. La leken fortsette en gitt tid. På signal fra deg skal barna prøve å få tilbake sitt eget navn. Det betyr at de må kjappe seg for å hilse på flest mulig og stadig endre navn til den de hilser på. De som får tilbake sitt eget navn før du har blåst av leken, har «klart seg» og kan vente utenfor området. Klarer dere å hilse slik at alle får tilbake sitt eget navn?

Variasjoner

• Sitt sammen i en sirkel. Du sier ditt navn. Eleven til venstre for deg sier så ditt navn og dernest sitt eget. Tredjemann må si ditt navn, sidemannens og sitt eget til slutt. Klarer dere å gjennomføre det hele sirkelen rundt? Har dere klart hele sirkelen et par ganger, kan dere prøve dere med etternavn neste gang. Det blir garantert en utfordring!

12

2.2 Lekeliste

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Hvor // når Ute. Alle årstider Gruppestørrelse // hvem Hele klassen og/eller små grupper.

1.–7. trinn Utstyr // forberedelser Ingen

Er du litt i beit for leker å leke med barna? Velg fra eksemplene under, eller få inspirasjon til lignende aktiviteter!

• Per Sjuspring eller Gubben og gamla (for eksempel for å telle elevene i sirkelen/ samlingen) • Ta den ring og la den vandre • Sang- og klappeleker • Dirigenten • Capture the Flag • 50-leken • 15 gjelder • Dødball • Gi et lite vink • Boksen går • Stikkball • Kims lek

• Kanonball • Dødball • Haien kommer / tannbørsten kommer • Hviskeleken • Mitt skip er lastet med • Stiv heks • Rødt/grønt lys • Sisten • Hoppe tau • Hoppe strikk • Ball i bøtte • Taudragning • Mimeleker • ALIAS • Kongen befaler / læreren befaler

• Tampen brenner • Sekkeløp • Potetløp • Slengtau • Leke butikk • Leke restaurant • Adjektivhistorie • Hinderløype • Fire/fem på rad • Gå «trillebår» • Utesjakk • Uteyatzy med store terninger • Hoppe paradis • Pepsi-Cola • Hoppe tau • Quiz • Twister

Spør gjerne barna også, de har ofte gode forslag til leker. Et tips er at barna skriver opp forslag til deg på lapper som du samler i en boks. Hvis ikke barna kan skrive selv, skriver du ned forslagene deres. Til hver uteskole trekker du én eller to lapper som barna har skrevet, og så leker dere den leken. På den måten får elevene være med på å forme til skoledagens innhold.

13

2.3 Hvem er hvem?

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Hvor // når Ute og inne. Alle årstider Gruppestørrelse // hvem Hele klassen. 1.–7. trinn Utstyr // forberedelser Lag et bingobrett med like mange ruter som dere er elever i klassen. Bruk eventuelt kopiark Orienteringsbingo. I hver av rutene skriver du en påstand du vet er riktig for en eller flere av elevene i klassen

Fremgangsmåte

Del ut et ferdig utfylt bingobrett til hver elev og utstyr dem med en blyant. Når du setter i gang aktiviteten, skal elevene vandre fritt og spørre hverandre ut ifra informasjonen som står på bingobrettet. På bingobrettet kan det stå for eksempel «har to småbrødre», «har en bestemor fra Sverige» eller «bor i et gult hus». Aktiviteten går ut på at elevene skal fylle ut et navn i hver rute, etter hvert som de møter en som stemmer med beskrivelsene. Førstemann som får skrevet navn på en hel rekke loddrett, vannrett eller på tvers, roper «bingo». Fortsett gjerne aktiviteten til noen har fylt hele brettet.

Sett dere i en samtalering etterpå og gå gjennom alle påstandene.

Kanskje noen elever ble skrevet opp flere steder, fordi flere påstander stemte for dem? Lærte dere noe nytt om hverandre?

Variasjoner

• Veksle på hvilken rute de ulike påstandene står i, slik at ikke alle har likt bingobrett.

• Gjør aktiviteten i mindre grupper.

• La elevene gå sammen og arbeide i par.

• Hvorfor ikke la elevene selv lage bingobrettet først, ved at de skriver en påstand eller egenskap om seg selv? Da får du garantert kjennskap til noe helt nytt om elevene dine!

• Gjør aktiviteten på engelsk! Det gir masse lese- og samtaletrening.

14

2.4 Ukedagene / Weekdays

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Hvor // når Ute og inne. Alle årstider Gruppestørrelse // hvem Hele klassen og/eller små grupper.

1.–7. trinn Utstyr // forberedelser Post-it-lapper med navn på ukedagene (gjerne både på norsk og på engelsk)

Fremgangsmåte

Til denne aktiviteten trenger du lapper med ukedagene skrevet på. Du kan gjerne skrive på Post-it-lapper. Målet med aktiviteten er at elevene skal kjenne igjen ordbilder og skrivemåte, og at de skal lære seg rekkefølgen på de ulike ukedagene.

Gi en «mandag»-lapp til én elev og be denne eleven stille seg opp foran klassen. Mandag er den første dagen i uken, og eleven står derfor lengst til venstre. Gi en annen lapp til en ny elev, og be denne stille seg opp på tilsvarende måte. Får elev nummer to lappen «torsdag», skal han stille seg opp slik at det er plass til to elever mellom ham og den eleven som fikk lappen «mandag». Du kan gjerne la elevene holde lappen skjult, slik at resten av klassen kan gjette hvilken lapp han fikk.

Fortsett til alle syv lappene er delt ut, og til det står syv barn i riktig rekkefølge foran resten av klassen. La barna si høyt ukedagen de representerer, slik at dere får repetert rekkefølgen både muntlig, skriftlig og billedlig. Gjenta aktiviteten flere ganger. Pass på at alle elevene har fått en ukedaglapp minst én gang hver.

Variasjoner

• Denne aktiviteten er også fin å gjøre på engelsk.

15

2.5 Månedene / Months

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Hvor // når Ute og inne. Alle årstider Gruppestørrelse // hvem Hele klassen og/eller små grupper.

1.–7. trinn Utstyr // forberedelser Kopiark Månedene på norsk og/eller Månedene på engelsk

November Desember

A3

November December

Oktober

October September

September

August

August July

Juli

Juni

June May

Mai

April Mars

April

Februar Januar

A4

March

1) Del ut et månedskort til 12 av elevene, eller la dem komme og trekke et kort hos deg. Ikke la elevene se hverandres kort.

February

Til denne aktiviteten trenger du månedskortene. Pass på at du kopierer opp og eventuelt laminerer nok lapper til at alle i klassen kan få en måned hver.

Det gjør ingenting om flere elever får samme måned.

Kopiark til aktivitet 2.5 og 2.6 Månedene på norsk / Månedene på engelsk

January

Fremgangsmåte

GAN Aschehoug 2020 • Uteskole i praksis – Håndbok for læreren • Kopiering tillatt

81

2) På signal fra deg skal elevene stille seg i riktig rekkefølge ut fra den måneden de representerer. Vær tydelig med hvor «tallinjen» begynner (altså hvor januar skal stå). Det er naturlig at januar står lengst til venstre og desember helt til høyre.

3) Gjenta aktiviteten og la alle i klassen få et månedskort. To eller flere elever som har samme måned, kan stille seg bak eller ved siden av hverandre. Kanskje blir en måned ikke representert? Pass da på at dere da lager et mellomrom. Når elevene står oppstilt på denne måten, kan dere gjerne snakke om antall ukedager i de ulike månedene, og bursdager og om årstider. Gjør dere aktiviteten på norsk, er det likevel en gyllen anledning til også å gå gjennom månedsnavnene på engelsk.

Variasjoner

• Veksle på å gjøre aktiviteten med norske og engelske ord.

• Gjenta aktiviteten, men gi elevene ulike instruksjoner: bare guttene eller bare jentene får snakke, det er bare lov å hviske, eller elevene får ikke lov til å snakke med hverandre.

16

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

• Prøve å snakke bare på engelsk. Hvis det er nødvendig, kan dere øve på frasen «I am February, who are you?» først.

• Fest månedskortene med tape på elevenes panne, slik at de ikke selv kan lese hvilken måned de «er». Prøv å få til dette samtidig som det ikke er lov å snakke!

• Istedenfor å gi elevene et fysisk kort med et månedsnavn kan du hviske et tall mellom 1 og 12. Elevene skal da plassere seg som den måneden nummeret viser til. Du kan selvfølgelig også bruke tallkort. (For eksempel kopiark Tallkort) • Istedenfor å dele ut 12 eller flere kort på en gang og la alle elevene finne sin plass samtidig kan du la én og én elev finne sin plass på den tenkte tallinjen etter hvert som de trekker eller mottar et kort. Da har dere mulighet til å stoppe opp underveis for å kontrollere at rekkefølgen er riktig.

• Fest lappene på mage eller rygg på elevene. De som får sin lapp på ryggen, må få hjelp av andre til å vite hvor de skal stå.

JUNI

MAI

17

2.6 Årstider / Seasons

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

Hvor // når Ute og inne. Alle årstider Gruppestørrelse // hvem Hele klassen og/eller små grupper.

1.–7. trinn Utstyr // forberedelser Kopiark Månedene på norsk og/eller Månedene på engelsk

November Desember

A3

November December

Oktober

October September

September

August

August July

Juli

Juni

June May

Mai

April Mars

April

Februar Januar

A4

March

Vis elevene fire ulike «baser», en til hver årstid. Er dere på skoleplassen, kan hver årstid ha base i et hjørne.

February

Til denne aktiviteten trenger du månedskortene. Pass på at du kopierer og eventuelt laminerer opp nok kort til at alle i klassen kan få et hver. Det gjør ingenting om flere elever får samme måned.

Kopiark til aktivitet 2.5 og 2.6 Månedene på norsk / Månedene på engelsk

January

Fremgangsmåte

GAN Aschehoug 2020 • Uteskole i praksis – Håndbok for læreren • Kopiering tillatt

81

Del ut et månedskort til hver elev.

Elevene starter med å bevege seg fritt innenfor et gitt område. De skal gå med en hånd i været og gi «high five» til den de møter.

Når et par møtes, skal de hilse på hverandre ved å presentere seg som den måneden de har fått, og med årstiden som etternavn.

Har en elev fått kort med «mars», presenterer hun seg dermed som «Mars Vår». Etter at begge har presentert seg, bytter elevene kort, løfter hånden i været og finner nye medelever å hilse på.

Når som helst i løpet av hilserunden roper du: «Base!» Da skal elevene løpe til den årstidsbasen de tilhører, med det kortet de har i hånden. Læreren skal prøve å fange elevene som ikke rekker å løpe til sin base. Gjenta flere runder. De elevene som er tatt, blir «på lag» med deg og hjelper til med å prøve å fange i neste runde.

(Det er altså en variasjon av «haien kommer».)

---

Når dere arbeider med årstider, har dere en fin anledning til å arbeide med statistikk. Be elevene stille seg på den basen som tilhører den årstiden de har bursdag i. Hvor mange har bursdag i de ulike årstidene? Hvilken årstid har flest elever bursdag? Færrest? Kan dere stille dere opp i en «månedsrekke» og undersøke hvor mange som har bursdag i hver måned?

18

Finnes det noen måneder da ingen i klassen har bursdag? Hvilke?

Utgangspunktet for matematiske samtaler er utømmelig. Benytt anledningene som byr seg!

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

2.7 Det ligger i kortene …

Hvor // når Ute og inne. Alle årstider Gruppestørrelse // hvem Hele klassen og/eller små grupper.

1.–7. trinn Utstyr // forberedelser Kortstokker, kopiark Det ligger i kortene, blyant

Fremgangsmåte

Kopiark til aktivitet 2.7 Det ligger i kortene

Spar

Ruter

Kløver

Hjerter / hjartar

Til denne aktiviteten trenger du én kortstokk per fire elever. Det kan være greit å bruke kopiark Det ligger i kortene, men det er ikke nødvendig.

SIT-UPS

Ruter

KNEBØY

Hjerter / hjartar

Kløver

SPENSTHOPP

82

Spar

PUSH-UPS

Del klassen i grupper på fire til seks elever. Hver gruppe trenger en kortstokk og et ark med egne øvelser eller en utskrift av kopiarket dere skal bruke.

Gruppene trenger ikke bruke samme kopiark. Dere står selvsagt helt fritt til å velge selv hvilke øvelser de fire korttypene skal vise til. Den i gruppen som har bursdag først i året, trekker kort først, deretter går det på omgang i gruppen helt til det siste kortet i stokken er trukket.

GAN Aschehoug 2020 • Uteskole i praksis – Håndbok for læreren • Kopiering tillatt

Hver kortfarge representerer en aktivitet som den som trekker kortet, må gjøre så mange ganger som kortet viser. Dersom den første eleven trekker kløver 4 og kløver krever spensthopp, skal han gjøre fire spensthopp før nestemann får trekke kort. Vis øvelsene tydelig på forhånd, og pass på at elevene har forstått hva de ulike øvelsene innebærer. Oppfordre dem til å telle repetisjoner sammen og til å heie på hverandre. Det er definitivt tungt å ta tretten armhevinger! For de yngste elevene kan ess være 1, mens det for de eldre kan være 14.

19

Variasjoner

LE - U SE td EK ra S g E fra M P bo L A ka R

• Hele klassen kan gjøre oppgaven sammen! Husk at du som lærer bør være med. Still dere i ring. Legg kortene med bildesiden ned i midten av ringen sammen med det kopiarket dere skal bruke. Trekk et kort hver etter tur, og gjør den øvelsen som kortfargen krever.

• Gjør aktiviteten i klassen eller i grupper – på engelsk! Da er det bare lov å snakke engelsk. Alle må telle på engelsk, heie på engelsk og snakke med hverandre på engelsk.

• Aktiviteten kan fint gjøres som en del av norsktimen for de yngste, i full klasse eller i mindre grupper. Bestem hvilken bokstav hver kortfarge tilsvarer, og fyll gjerne ut kopiark Det ligger i kortene. Dersom hjerter er bokstaven S, skal elevene si ord som begynner på S, like mange som tallet på kortet. Bruk gjerne en skrivebok til å skrive ned ordene som er brukt, så får dere samtidig en ordentlig lang ordliste! Kanskje elevene kan skrive ned ordene selv? Bestem på forhånd om det er lov å si ord som er sagt før, eller ikke.

• Aktiviteten kan også gjøres som en del av norsktimen for de litt eldre, prøv for eksempel med ordklasser. Kløver kan tilsvare verb, hjerter adjektiv, ruter substantiv. Avhengig av elevenes kompetanse velger du om alle fire kortfargene skal med, eller om det holder med tre. Du kan også ta ut bildekortene for å holde antallet nede. Trekker en elev hjerter 5 i denne varianten, skal hun si fem ulike adjektiv. Bestem på forhånd om det er lov å si ord som er sagt før, eller ikke.

• Aktiviteten kan også gjøres som en del av matematikktimen.

Arbeider dere med gangetabellen, kan kløver være 6-gangen, ruter 7-gangen og så videre. Trekker en elev for eksempel kløver 5, skal hun si svaret på 5x6.

20

© 2020 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-2122-6 1. utgave / 1. opplag 2020 Redaktør: Nora Brox Illustrasjoner: Thor W. Kristensen og Shutterstock Grafisk tilrettelegging: Nygaard Design Trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no www.gan.aschehoug.no Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.