Gardister og gardevenner, Ansvarlig utgiver
Odd Andreas Søbstad Redaksjonssjef
Hans-Rasmus Breistein
dette har vært en hektisk høst. De tradisjonelle parader og seremonier denne høsten har blitt løst på forbilledlig vis og vi avsluttet øvingsåret med Øvelse YMER/Ex FLOTEX i Trøndelag 22.-30. november 2011. Så lenge HMKG ikke har fått delta på vinterøvelsene i Nord-Norge de siste to årene var dette en erstatning som ga mange gode utfordringer. Øvelsen var tilrettelagt slik at Garden fikk øvd på sitt operative planverk, der høy beredskap, hurtig planlegning, forflytning over lange avstander med direkte overgang til løsning av taktiske oppdrag, var de viktigste momentene.
Grafisk utforming
Morten Gresseth Redaksjon
Christoffer Sten Mørseth Johansen Vegard Evjen Valestrand Thor Håkon Ulstad Morten Gresseth Ansvarlig NGF-sider
Egil Nilsen Anders Bredesen Forsidefoto
Thor Håkon Ulstad Morten Gresseth
14. desember 2011 avslutter jeg min periode som sjef for HMKG, etter nøyaktig 28 måneder. Jeg slutter riktignok som Gardesjef, men jeg vil for alltid være Gardist! Det er med betydelig stolthet og et snev av vemod jeg nå ser tilbake på det desiderte høydepunkt så langt i karrieren. Jobben har vært både utfordrende, inspirerende og slitsom og jeg har både utnyttet og utviklet mine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. På denne ferden har jeg brukt Troskapsformaningen som kompass. Etter min vurdering kan ingen nyere «oppfinnelser» erstatte Troskapsformaningen fastsatt ved Kgl. resolusjon av 26. mai 1891. Jeg benytter derfor min siste innledning i Gardisten til å minne om det som der står skrevet: Tro mod Konge og forfatning, lydig mod foresatte, rettsindig, hæderlig og hjælpsom i al sin færd skal enhver krigsmand stedse med alvor og nidkjærhed strebe at tilegne seg de ferdigheter og egenskaber der kræves hos en god soldat, samt beredvillig og nøiagtig efterkomme gjældende forskrifter og de ham i tjenestens medfør givne befalinger. I farens stund skal han, når det kræves, villig ofre liv og blod for Konge og fædreland.
Baksidefoto
Thor Håkon Ulstad Adresse
H. M. Kongens Garde Gardisten Postboks 7 Røa 0701 Oslo Redaksjonen avsluttet
28. november 2011 Opplag
3200 Trykk
KD Grafisk Produksjon AS www.kdgrafisk.no Gardisten deles ut til alle gardister i HMKG. I tillegg sendes den til Det kongelige slott, Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, Hærstaben, utenlandske, forsvarsattachéer og ambassader i Oslo, medlemmene i gardistforeningene, velferdskontorer, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.
Jeg overlater nå ansvaret for HMKG til oberstløytnant Ole Anders Øie og ønsker ham lykke til med en utfordrende oppgave! 2. januar 2012 tiltrer jeg stillingen som sjef for Task Force-Faryab/PRT 19. Etter fem måneders trening på Setermoen deployerer vi i mai til Faryab provins i Nord-Afghanistan for en periode på seks måneder. Når vi returnerer er det snart jul igjen. Foreløpig ser det ut til at jeg får nok å fylle dagene med i 2012 også. HMKG skal også denne julen videreføre sine flotte tradisjoner. Juletretenning og julegløgg på Huseby, tett fulgt av Kirkeparade på Elverum, innleder denne julen. Deretter følger Kirkeparaden i Oslo domkirke, med H.M. Kongen til stede. På Huseby blir det tradisjonell jule- og nyttårsfeiring med et omfattende tilbud for de som skal være til stede i Oslo for å løse HMKGs oppdrag. Jeg tror tilbudet på Huseby og på vaktstedene vil kompensere for at noen gardister ikke kan feire jul/nyttår sammen med sin nærmeste familie. Avslutningsvis ønsker jeg alle gardister og gardevenner en fredelig jul og et begivenhetsrikt nytt år.
Oberstløytnant Odd Andreas Søbstad Sjef, HMKG
10
08
26
04
20
42
12
04 Stortingets høytidelige åpning
24 Gardesjefens evaluering
41 Notiser
08 Gardens årsdag
26 Wingops
42 Test av julegodteri
12 Portrettet: John Helge Samdal
34 VUPIKT
06 Innrykk
10 Infanterimerket
18 Sanitetskurs nivå 3 20 Gardens sterkeste
22 Fotogalleri: SKSK1
25 Presentasjon av ny ATV
32 Treningsguide 34 Fotogalleri: Generelt
38 Julenøtter
40 Julenøtter 44 Jul i Oslo
46 Fra arkivet
47 Norges Gardistforbund
40 ATV taler
Kjære leser, i skrivende stund har kulden latt vente på seg. Forhåpentligvis vil dette snart endre seg slik at vi kan glede oss over et vinter-Norge i hvit drakt. For ikke å nevne en hvit jul. Julen er en tid hvor man har lov til å droppe fornuften. Med en høytid med så mye god mat og drikke er det bare å gyve løs på alt det julebordet har å tilby. Det være seg juleskinke, torsk, ribbe, pinnekjøtt, lutefisk … ja, listen med tradisjonell norsk julemat er lang. Hvis norske juletradisjoner ikke faller i smak, hvorfor ikke prøve seg på andre lands tradisjoner til julemiddagen, som karpe (Polen) eller and (Danmark). Jeg velger å sitere Rolf Wesenlund: «Det kommer ikke an på hva man spiser mellom jul og nyttår, men hva man spiser mellom nyttår og jul». Nå er det ikke lenge igjen før mange av dere
reiser hjem til jul, men vi må ikke glemme de av dere som har vakt i julen. Tenk at dette er den eneste gangen i livet dere har mulighet til å stå vakt ved en av de kongelige residensene i julen. Det bør dere være stolte av! Ta vare på hverandre og nyt julehøytiden enten om det er hjemme, borte eller på vakt. Og gled dere over dette prakteksemplaret av Gardisten. I årets siste nummer av Gardisten har vi tatt turen til wingops på Gardermoen for å se nærmere på andre soldaters arbeidsoppgaver i Kongeriket. Soldatene i Huseby leir har målt krefter og Gardens sterkeste har blitt kåret. Nå som julen er like rundt hjørnet har vi også hjulpet dere med å finne det beste julegodteriet. Vinneren av RAM-prisen for MOT 2011, John Helge Samdal, er vår gjest i portrettet.
Gardisten viser seg nok en gang som et godt blad. Flere ganger tidligere har Gardisten blitt nominert til Albertprisen; en pris som blir delt ut til landets beste leiravis. Sist gang Gardisten ble nominert var i 2009, men da var det Grenseposten som stakk av med seieren. I november ble Gardisten igjen nominert til prisen for 2010. Jeg er stolt over den jobben redaksjonen gjør og de viser virkelig at de kan og behersker fagfeltet sitt. Godt jobbet! God lesning, god jul og et riktig godt nytt år!
Løytnant Hans-Rasmus Breistein Presse- og informasjonsoffiser
!
Stortingets høytidelige åpning
• Stortinget konstituerer seg første hverdag i oktober. I år falt det på lørdag, 1.oktober. • Under konstitueringen blir det blant annet valgt stortingspresident. • Første hverdag etter konstitueringen er det Hans Majestet Kong Harald som står for den høytidelige åpningen av Stortinget. • I år var det åpningen av det 156. Storting. • Under den høytidelige åpningen leser Kongen trontalen, som inneholder regjeringens programerklæring for det kommende år. • Det nyeste medlemmet i regjeringen skal i tillegg legge frem en rapport der det redegjøres for rikets tilstand. Denne redegjørelsen skal holdes på nynorsk.
4 | GARDISTEN
Siden sist Stortingets høytidelige åpning
den høytidelige åpning av det 156. storting Om man ikke hadde sjekket kalenderen de siste dagene, kunne en tung og grå himmel være en påminnelse om at den tiende måneden i året nok en gang var i anmarsj. Sommerens solskinn var forlengst erstattet med skyer preget av deprimerende farger. Været til tross, staute gardister hadde allikevel sett fram til denne dagen i flere uker. Det er en kjennsgjerning at ved Stortingets åpning skilles klinten fra hveten, gutter fra menn og aspiranter fra gardister. Da klokken slo 10:30 mandag 3. oktober forlot de velkjente HMKG-bussene Huseby med retning Akershus festning. Vel framme på den kjente grusplassen fløt praten lett mellom menige fra de forskjellige forsvarsgrenene. Som seg hør og bør ved en slik høytidelig anledning var det nemlig ikke bare Garden som skulle stå oppstilt for å vise sin støtte til Konge og fedreland. Også Luft- og Sjøforsvaret var representert denne mandagen i oktober. Her forlot presse- og informasjonsseksjonen paradestyrkene og trakk opp til Gardens hjemmebane, nemlig Karl Johan. I anledning den spesielle dagen hadde vi vært så heldige å få benytte en suite på det fasjonable Grand Hotel, der vi hadde orkesterplass til begivenhetene som skulle finne sted utenfor bygget som huser Norges lovgivende forsamling. Like før klokkene i Rådhuset varslet om at vi var halvveis til midnatt kunne musikk høres i det fjerne. Mangt et hode snudde seg mot øst der første paradestyrke, ledet an av Den kongelige norske marines musikkorps, kom marsjerende taktfast nedover den brolagte hovedstatsgaten. I de påfølgende minuttene fant de resterende paradestyrkene sin plass langs Karl Johan. Resultatet ble en gate dandert med menige og befal fra landets forsvarsgrener, med sivile
skuelystne tett i tett bak soldatene i håp om å få et glimt av en politiker – eller kanskje til og med en kongelig. Men før de kongelige kunne gjøre sin entré var det duket for både ambassadører, regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter. Som perler på snor rullet mørke biler langs de franske gjerdene og opp Løvebakken. Først ute på den røde løperen var statsminister Jens Stoltenberg, etterfulgt av blant annet Jonas Gahr Støre, Knut Storberget, Grete Faremo og Anne-Grete Strøm-Erichsen. Med regjeringsmedlemmene, samt stortingsrepresentantene, trygt plassert innenfor Stortingets dører, var det bare for gardistene og det nysgjerrige publikum å smøre seg med tålmodighet i påvente av Hans Majestet Kong Harald. Få minutter før 13:00 ble Løvebakken vert for dagens første medlem av Kongefamilien. Mens Kronprins Haakon ventet på Kongen holdt gardistene geværet i «presenter» slik de har øvd på utallige ganger for en anledning som nettopp dette. Like etter Kronprinsen, ankom så Kongen som sistemann i rekken av de mange samfunnstoppene. For anledningen kjørte Kongeparet i en bil uten tak. Kanskje for å vektlegge viktigheten av åpenhet i samfunnet, noe det i den siste tiden har vært mye snakk om. Sammen med Kronprisen forsvant deretter Kong Harald inn de massive tredørene for nok en gang å gjøre sin plikt ved å erklære det 156. Storting for åpnet. Mens det seremonielle gikk sin vante gang innenfor stortingsmurene ventet gardister, sivile og et samlet pressekorps på de kongeliges retur. Etter 45 minutter krydret med diverse kommandoer for de paradekledde, var det nok en gang tid for å presentere gevær da dørene åpnet seg. Ut kom Kongeparet, og så fort de hadde satt seg i bilen ble den velkjente fanfaren spilt til ære for majestetene. Mens den blankpolerte bilen med de celebre passasjerene rullet opp Karl Johan i retning Slottet kunne både gardister og befal notere seg nok en vel gjennomført parade på deres hjemmebane. Det 156. Storting var offisielt åpnet, og Hans Majestet Kongens Garde hadde som vanlig vært en viktig brikke i det hele.
Gardist Valestrand Korporal Johansen og Gardist Valestrand
GARDISTEN | 5
Siden sist Innrykk
6 | GARDISTEN
Morgendagens gardister - Da kan nestemann komme fram! Stemmen tilhører sersjant Erichsen fra tropp 1, i Kp. 6. Han er en av mange lag- og nestlagførere som kontrollerer at soldatene deres kan våpenreglene på rams. De ferske rekruttene har vært inne til tjeneste i snaue 20 av totalt ca 360 dager med førstegangstjeneste. Omtrent 5 % av tiden deres i det norske Forsvaret er altså tilbakelagt. I dag er troppen spredt rundt på det oktobergustne gresset utenfor kasernene til tropp 1, 2 og 3. Etter tørrtrening med våpen står nå den virkelige testen for tur. Her skal rekruttene testes, en etter en, av deres respektive lagførere i våpenreglene som har blitt repetert til det uendelige. En av de fremtidige gardistene forteller oss at noen i troppen til og med har lagd en «rap» for bedre å huske de viktige reglene. Like bortenfor gjennomfører grupper på fem og fem «tøm våpen, kontrollér» under påsyn av sersjant Bremdal. I tillegg til våpenreglene må soldatene naturligvis også kunne de praktiske føringene som gjelder ved bruk av gevær. På 60 sekunder skal de ha fått ut rødfisen som har blitt plassert i kammeret, for så å sjekke om det er tomt, før de holder våpen og magasin klare til å bli inspisert. I bakgrunnen øver gruppene som enda ikke har blitt testet, og bruker makkersjekk for å forsikre seg om at øvelsen er gjort i henhold til reglementet. Første planlagte skytedag nærmer seg nemlig med stormskritt, men vil ikke bli gjennomført før samtlige har bevist at de kan håndtere våpenet de har fått utlevert. Mens testene går sin gang befinner halvparten av hvert rom seg innendørs, og har sitt fulle hyre med morgenens indretjeneste som ikke gikk i orden. Det har nemlig blitt gitt omvask til samtlige rom, og for å fordele tiden fornuftig bytter rekruttene på hvem som vasker og hvem som gjennomfører våpenprøvene. På et av rommene er rekrutt Bjønnum fra tropp 1 i full gang med støvtørking. Mens han drar kluten over bortgjemte steder de fleste i det sivile liv ikke engang ville tenkt over, forteller han oss om sin tid på Terningmoen. - Det er klart at det har vært en omveltning i forhold til tidligere. Korte tidsfrister, ekstrem orden og tellekanter er noe man ikke er vant til før Forsvaret. Og det er kanskje spesielt viktig her i Garden, fastslår rekrutten mens han drar to fingre over et skap for å kontrollere at det er klart til inspeksjon. Bjønnum kan fortelle oss at han har søkt på stillingen som
Adm. ass i Kp. 4, og håper naturligvis å få den. Men han blir ikke skuffet om det ikke skulle gå veien. - Å bli vaktgardist er like fint det. Det er jo tross alt det man forbinder med Hans Majestet Kongens Garde, og ikke minst det man forventer å bli når man blir innkalt. Et par bygg bortenfor rommet til rekrutt Bjønnum er tropp 3 i full gang med leksjon i kart- og kompass, en viktig ferdighet for en hærsoldat. Etter at sersjant Bakke har fortalt hvordan man skal bruke verktøyene de har foran seg, kaster rekruttene seg over kartet de har fått utdelt, og peiler inn kompasset. Oppdelt i par sjekker de om makkeren har funnet riktig kurs, og hjelper hverandre så godt de kan. Om kompassleksjonene kommer til nytte når de aspirerende gardistene om noen uker setter kursen mot Huseby leir er uvisst, men vi ønsker dem uansett hjertelig velkommen til HMKG. Når vi forlater Terningmoen står fortsatt noen igjen på gressplenen for å bli testet i våpenreglene. Mens den sure høstvinden ville revet dem der de før hadde hår, ser vi de forme lydløse ord med leppene. Så får vi håpe at «rappen» sitter spikret i hjernebarken når de så blir kalt opp til sersjanten for å gjengi reglene.
Gardist Valestrand Gardist Ulstad
GARDISTEN | 7
Siden sist Gardens fødselsdag
Gratulerer med dagen, Garden! Året er 1856. En framtidig nobelprisvinner ved navn George Bernard Shaw ser dagens lys i Dublin, bare noen måneder før den anerkjente nevrologen Sigmund Freud blir født i en annen del av Europa. I USA velges Abraham Lincolns forgjenger, James Buchanan, til president 4. november. Tre dager tidligere og over 6000 kilometer unna skjer en annen historisk hendelse. Om ikke med internasjonale øyne, så i hvert fall sett med norske. Det kongelige norske Gardeskarpskytterkompagni blir nemlig opprettet i Stockholm med det oppdrag å bidra til vaktholdet rundt Kong Oscar I. 155 år senere sto dagens gardister og befal oppstilt i Huseby leir for nok en gang å feire den evigunge avdelingens fødselsdag. Allerede fra tidlig om morgenen virket det som om soldatene ikke skulle ha værgudene på sin side. Slik en leirvakt nekter adgang til en person uten ID-kort, fungerte også den grå himmelen på samme måte overfor sola denne morgenen. Den nektet å slippe den inn. Men selv en skypreget himmel kunne ikke legge en demper på stemningen blant gardistene den første dagen i november. Fødselsdagen til Norges største bataljon skulle feires, selv om solskinn ikke var blant presangene. Istedenfor å stille rom klare til inspeksjon sto de forskjellige kompaniene heller ikledd drillantrekk på sine respektive oppstillingsplasser kl 07:40. Oppdelt i tropper marsjerte de så ut til den nyreparerte X-plassen for å gjennomføre generalprøven. Etter et par treningsøkter tidligere skulle det sjekkes at alt satt før leiren åpnet portene for både militære og sivile gjester som ville være en del av den spesielle dagen. Da både Gardesjef og Vakt- og paradesjef så seg fornøyde med
8 | GARDISTEN
gjennomføringen av programmet, gikk de ulike kompaniene tilbake til 0-plan for å få tilbakemelding fra deres befal. Mens noen kanskje fikk påpekning på armsving, sto volumet på sangstemmene i fokus for andre. Det var uansett på tide å trekke tilbake til rom for å finne fram paradeantrekket, dampe plym og epåletter, sjekke at skoene glinset som aldri før og at buksepressen var knivskarp. To timer etter generalprøven var gardistene nok en gang oppstilt på X-plass, etter å ha blitt ledet ut av troppsbefal. Denne gangen i deres fineste uniform, som mang en menig i det vidstrakte land nok misunner dem. Etter en nøyaktig snorinnretting av samtlige roder, og avmelding til kompanisjef, marsjerte nestkommanderende i Garden fram. Før den særegne fanen til HMKG kunne rulles ut måtte major Ottesen først få bekreftelse på at samtlige gardekompanier stilte klare til parade. Da det ikke kom noen overraskelser på akkurat det punktet var hele bataljonen
klar for å bli overlevert til Gardesjef. Oberstløytnant Søbstad tok så ordet for å fortelle litt om fanens historie og betydning for vår avdeling, mens den ble båret rundt på X-plass til allmenn beskuelse. Deretter var det duket for inspeksjon av samtlige soldater i Hans Majestet Kongens Garde. Akkompagnert av flotte toner fra Kp. 3 passerte Gardesjefen rode etter rode for personlig å se til at samtlige soldater var i henhold, og for eventuelt å slå av en prat med tilfeldig utvalgte. I påvente av selv å bli satt under lupen var det nok flere spørsmål som dukket opp i gardistenes hoder. - Har jeg husket å lukke begge hempene på jakken? Sitter hatten for høyt, eller kanskje litt skjevt? Hvordan skulle jeg melde meg hvis han stopper for å prate med meg? Et gammelt ordtak sier at den som tier samtykker, og etter denne logikken kunne alle kompanier konstatere at det ikke hadde vært
noe å utsette på deres holdning eller uniform. En og annen var heldige nok til å få en kort samtale med deres øverskommanderende, mens medsoldatene ventet tålmodig. Vel tilbake foran fanevakten informerte Søbstad om at utdelingen av Gardemedaljen i bronse ville finne sted. Mange var spente på hvem som skulle bli tildelt æren denne gang, men de trengte ikke vente lenge før fenrik Egil Johannes Grønner i Kp. 1 ble bedt om å melde seg hos Gardesjef. Med hele avdelingens øyne rettet mot seg fikk han anerkjennelse for sine egenskaper, og gode arbeid i tjenesten. - Fenrik Grønner stiller høye krav til sine underordnede, såvel som til seg selv, og har gjort en god innsats her i Hans Majestet Kongens Garde. Etter å ha festet den prestisjetunge medaljen på fenrikens bryst, og bedt han om å tre tilbake til sin posisjon, rettet Søbstad seg
mot resten av forsamlingen på X-plass. Den tradisjonelle Troskapsformaningen ble fremført og et rungende «JA!» kunne høres over hele leiren. Etter de besøkende barnehagebarnas entusiasme å dømme kan det være det satt noen framtidige soldater blant dagens skuelystne. Dernest ventet det første verset av Kongesangen. En god flyt og tyngde bak ordene ledet til en vel gjennomført opptreden, selv om Sølvguttene ikke bør frykte konkurranse av den grunn. Neste post på bursdagsprogrammet var feltprestens bønn, der major Henriksen hadde plukket ut et nøye utvalgt bibelord fra «Paulus' brev til galaterne» om å bære hverandres byrder. Fra det trakk han paralleller til gardister som strever med gardeperiode og andre dagligdagse situasjoner som kan forekomme både i og utenfor leir. Viktigheten av samarbeid og samhold blant soldatene sto med andre ord i fokus. Den religiøse delen av oppstillingen ble så avsluttet
med «Fader vår» og tre ganger tre klokkeslag fra presteassistenten. vEtter å ha tredd av feltpresten, beordret Gardesjef soldatene «på aksel gevær» før han overlot kommandoen til kompanisjefene. Herfra kommanderte de sine respektive kompanier opp til «presenter», før oberstløytnanten marsjerte ut av X-plass ikke langt bak major Ottesen og fanevakten. Deretter ble den folksomme plassen sakte, men sikkert, tømt mens kompaniene marsjerte tilbake til deres respektive oppstillingsplasser. Gardens bursdag var nok en gang feiret på en verdig måte, men ikke alle dager kan være en fest. Nå ventet den sedvanlige hverdagen på gardistene, men ikke før de hadde fått seg en velfortjent paradelunsj!
Gardist Valestrand Gardist Ulstad
GARDISTEN | 9
Siden sist Infanterimerket
10 | GARDISTEN
med merket i sikte Torsdag 11. november var det igjen duket for det tradisjonsrike Infanteriløpet i den velkjente Fossummarka. På startsstreken stod en forventningsfull blanding av gardister og befal, fra Hans Majestet Kongens Garde, med ett mål for øyet: Infanterimerket. I alt 114 soldater hadde møtt opp for å delta på løpet, som ikke bare er en fysisk prøvelse, men hvor man også er avhengig av å ha hodet på rett plass for å kunne nå toppen. I løpet av den 10 kilometer lange løypen var det lagt inn seks poster hvor soldatene skulle vise sin kompetanse, i jakten på gode resultater og muligheten til å kunne feste det bronsekledde merket på permuniformen. Klokken 09.00 presist - etter militær standard - ble de to første deltakerne vinket avgårde av idrettsassistentene. Med to minutters mellomrom startet det ene makkerparet etter det andre, til det klassiske nedtellingssignalet fra tidtakermaskinen. Med våpenet på ryggen, la de på sprang ut i den oppmerkede løypen, hvor utfordringene stod i kø. Etter bare 3-400 meter støtte de på dagens første oppgave. På en hvit plakat var det nedskrevet en stridsmelding, som soldatene skulle memorere til slutten av løpet. Når meldingen var brent fast i minnet, fortsatte soldatene raskt videre innover i skogen. Etter noen kilometer i skogkledde omgivelser støtte de på andre post, og ble møtt av et skilt med påskriften «avstandsbedømmelse». Her skulle de angi avstanden til fem ulike mål, fra 59-167 meter som var satt ut på et åpent område. Soldatene pekte og målte med blyanten, og etter noen minutter hadde de skrevet ned det de mente var de korrekte avstandene. Deretter bar ferden videre inn i skogen og mot neste post: skyting. Skytingen fant sted på Løvenskiold skytebane. Her fikk deltakerne utdelt fem skarpe skudd, som forhåpentligvis skulle gi dem så mange poeng som mulig. Andpustne soldater kom som perler på en snor ned mot skytebanen, hvor de ble henvist til sine plasser av skytebanelederen. Med 114 deltakere var det mildt sagt et kaos av skyteskiver i enden av banen, men soldatene klarte å opprettholde konsentrasjonen og avfyrte fem skudd, i eget rolig tempo, mot sine respektive skiver. Med ingen tid å miste kontrollerte de at våpenet var tomt, slang rifla på ryggen og konstaterte at 3 av 6 utfordringer var unnagjort.
pust i bakken. Ved slutten av løypen skulle stridsmeldingen de hadde memorert skrives ned. En minste feil, enten på navn eller stedsnavn, ville gi poengtrekk, så det gjaldt å holde tungen rett i munnen. Med 6 av 6 gjennomførte poster, gjenstod kun de siste 100 meterne over grusplassen på Fossum Idrettsanlegg og over målstreken. Deltakerne fikk umiddelbare, dog ufullstendige, resultater av speaker kaptein Frøland ved målgang. Resultatlisten lot enda vente på seg, ettersom soldatenes resultater i de ulike deløvelsene enda ikke hadde kommet inn. Men selv om soldatene enda ikke visste hvorvidt de hadde bestått Infanteriløpet eller ikke, kunne de likevel feire målgangen med vafler og saft i klubbhuset på Fossum idrettsanlegg. En av de som var i strålende humør etter infanteriløpet var befalselev Kjetil Øversveen. Mens han tar en stor bit av vaffelen, spør vi om han er fornøyd med egen innsats. - Jeg er usikker på om jeg bestod, men jeg følte at det gikk bra og er veldig fornøyd med egen innsats, smiler Øversveen og tar nok en velfortjent bit av vaffelen. Med dette tok soldatene en etterlengtet helgeperm, og den påfølgende mandagen var resultatene fra årets infanteriløp klare. Foran hele bataljonen, på X-plass, kunngjorde Gardesjefen vinnerne av Infanteriløpet i de ulike aldersklassene. Best av de menige i klasse MI ble befalselev Rasmus Riise fra 7. Gardekompani, som sammen med to andre oransjestripete soldater utgjorde topp 3-listen i denne klassen. Riise fikk også beste tiden sammenlagt av alle deltakerne. I klasse MII var det kaptein Lars Samuelsen som gikk helt til topps, mens i klasse MIII var det major Børge Gamst som kunne skilte med å være bestemann blant den «eldre garde». Totalt 45 av de 114 deltakerne kom seg innfor tidskravet, og kunne med stolthet motta infanterimerket. Samtlige av soldatene hadde lagt ned en enorm innsats og vist stort pågangsmot, men spesielt nevneverdig er soldatene fra 7. Gardekompani, som hadde hele syv deltakere blant de ti øverste plassene. Gardisten gratulerer, og takker for innsatsen!
På de to neste postene var det nok engang viktig å ha hodet på rett plass. Først var det orientering, hvor soldatene skulle finne fem poster som var merket på kartet. Her gjaldt det å kunne sin kart- og kompassteori slik at man ikke brukte for lang tid på oppgaven. Etter orienteringen var det måloppdagelse som stod for tur. Skogsområdene på hver side av veien var delt inn i 16 forskjellige sektorer. I åtte av sektorene var det gjemt grønne pappfigurer, og soldatenes oppgave var å søke og registrere hvilke sektorer som inneholdt de provisoriske målene. Korporal Johansen
Med både orientering og måloppdagelse vel utført, gjenstod kun én post før soldatene kunne ta en velfortjent
Gardist Ulstad
GARDISTEN | 11
Portrettet John Helge Samdal
Han var i utgangspunktet lite innstilt på å gjennomføre førstegangstjenesten. Nå er han prisbelønnet for sitt arbeid i Afghanistan.
John helge samdal Da grenader John Helge Samdal fikk forespørsel om å tre inn i en stilling som midlertidig sersjant og NCO-mentor i mentorstyrken OMLT (Operational Mentor Liaison Teams) i Afghanistan, var han i utgangspunktet spent på om han var kvalifisert nok til jobben. Nå er den 28 år gamle haugesunderen vinner av RAM-prisen 2011 for utvist MOT. Det er en solfylt novemberdag i Huseby leir. Utenfor trener aspirantene fra 1. Gardekompani mot morgendagens evaluering i vaktavløsning, flaggheising og andre viktige ferdigheter som skal til for å bli en fullverdig gardist. Gardisten befinner seg på kapellet i Huseby leir, hvor vi har avtalt et intervju med John Helge Samdal. Klokken har for lengst passert avtalt tid, men Samdal glimrer med sitt fravær. Etter 30 minutter kommer den blide fenriken, med den umiskjennelige Haugesund-dialekten. Han beklager at han er seint ute, men forteller at det var viktige gjøremål som var skyld i forsinkelsen. - Jeg har vært kontrollør på skytebanen, i forbindelse med evalueringen av de kommende gardistene i 1. Gardekompani, smiler han og etterlater ingen tvil om at han er en travel mann. Med intervjuobjektet trygt på plass, setter vi oss ned i rolige omgivelser i kapellet i Huseby leir, for å ta en prat med haugesunderen. Samdal setter seg godt til rette i sofaen, legger beinene i kors og innleder praten med å fortelle litt om seg selv. For gardistene er han bare kjent som fenrik Samdal, nestkommanderende i tropp 1 i 4. Gardekompani, men bak den ene stjernen befinner det seg så mye mer.
John Helge Samdal ble født i Haugesund i 1983. Han beskriver oppveksten sin som normal og karakteriserer hjemmet som ”møblert”. I sine ungdomsår var han en aktiv gutt, og friluftsliv var en sentral del av hverdagen. Ved siden av å gå studiespesialiserende på Skeisvang videregående skole, jobbet han også som avløser for bøndene på gårdene i nærområdet. Samdal var ingen mønsterelev i løpet av sine år på skolen, og innrømmer at han skulket en god del. Han plasserer seg likevel midt på karakterskalaen og konkluderer med at han var en middels skoleelev. Etter videregående skole gikk han ett år på folkehøgskole, i periode, 2002-2003, hvor han drev med hundekjøring. Dette fortsatte han med det påfølgende året, denne gangen noen kilometer vest – i Alaska. Her jobbet han på en kennel, og fikk ansvaret for 30 hunder som han skulle trene opp. Deretter bar ferden ut i det snøkledde Alaska: Samdal, 30 hunder, en slede og et telt. I 2004 gikk han inn i førstegangstjenesten i Panserbataljonen, hvor han fungerte som stridsvognskytter. Dette var hans første møte med det norske Forsvaret, men det var ikke en selvfølge at han valgte å gjennomføre førstegangstjenesten. - Jeg var i utgangspunktet veldig lite innstilt på å gjennomføre førstegangstjenesten, men dro likevel, forteller Samdal. - Hvordan vil du beskrive førstegangstjenesten din? - Den var vel som førstegangstjenester flest: dersom du gjør jobbet din så godt du kan, så er det ikke noe stress. Men i det øyeblikket du stritter imot – det er da det blir vanskelig, forklarer han. Etter ett år i Panserbataljonen hadde han ingen umiddelbare planer om å fortsette karrieren i Forsvaret. Samdal flyttet til Bergen og begynte på arkeologi-studier ved Universitet i Bergen, men ga seg med studiene etter kun ett år.
- For å gjøre en lang historie kort: jeg hadde en kjæreste på den tiden som ville at jeg skulle komme til Bergen, og derfor flyttet jeg dit og begynte å studere. Men da hun dumpet meg etter kun to måneder, begynte jeg å se meg rundt etter andre ting, forteller han. Og det var her det militære eventyret startet for den blide haugesunderen. Han vervet seg til Telemark bataljon i 2006, etter tips fra en kamerat som hadde gått inn i nettopp TMBN etter førstegangstjenesten. - Hvorfor valgte du Forsvaret? - Det er veldig utfordrende, og ikke minst spennende. Jeg liker å ha en jobb som gir meg noe i andre enden. Vi produserer sånn sett ingenting, men vi bidrar i alle fall. En annen grunn til at jeg gikk tilbake til Forsvaret etter studiene var fordi jeg hadde lyst til å reise til Afghanistan. Og utenlandsreise ble det for alvor for den daværende grenaderen. Etter to år i TMBN reiste han til Afghanistan, nærmere bestemt Meymaneh, i det som den gang var den aller første oppsetningen av en Task Unit i PRT-en (Provincial Reconstruction Team). Dette var på den tiden hvor det fortsatt var relativt rolig for de norske styrkene. - Første gang jeg var ute så var jeg «top cover», altså skytter på toppen av kjøretøyene. På dette tidspunktet var den norske sektoren ganske rolig. Vi hadde noen småhendelser her og der, men ellers skjedde det ikke så veldig mye. Det var litt sånn, ja ikke kall det ”sydentur”, men en slags turisttur, forklarer han. Deretter skulle det gå ytterligere to år før han kom seg til utlandet igjen, men denne gangen i en helt annen rolle. Troppen hans fra TMBN fikk oppdraget om å bistå i det norske mentorprogrammet og bli en del av en OMLT-styrke, som skulle veilede og mentorere afghanske
GARDISTEN | 13
Portrettet John Helge Samdal
soldater. - Andre gang jeg var ute var jeg en del av OMLT-styrken, som var forlagt i Qeysar, en liten landsby vest for Meymaneh. Vi holdt til på en liten FOB (Forward Operating Base) som kanskje var på størrelse med X-plass, selv om hovedsetet for OMLT-styrken var ved FOB Ghowrmach. Jeg var opprinnelig grenader, men ble midlertidig sersjant da jeg reiste ut, noe som ga meg mange flere utfordringer og mye mer ansvar enn første gang jeg var ute. Stillingen jeg skulle bekle var som NCO-mentor. Dette innebærer at man skal mentorere og trene underoffiserene opp til troppssjef. Du blir en del av et afghansk kompani, og du skal være med å planlegge trening og operasjoner, så vel som å delta i operasjoner. - Byr dette på utfordringer? - Du må jo hele tiden prøve å vinkle det inn
14 | GARDISTEN
på deres kultur, for det er ikke alltid det nytter å si at ”sånn er det”, ettersom de har en litt annen måte å kommunisere på. I tillegg måtte vi veldig ofte gå bort fra det ”standardiserte” som vi norske soldater er vant til. Det være seg elementære ting som inndeling i lag og tropper. Til tider kunne vi være en 5-6 mann sammen med et annet kompani et eller annet sted – som oftest isolert. Vi hadde også noen problemer med en kompanisjef, som ikke kunne jobbe sin, og som kanskje ikke burde vært kompanisjef. En generell tendens for de afghanske soldatene er at de veldig ofte gjør som de selv vil, selv om planen er en annen. De gangene de følger planen er det bare for å gjøre oss fornøyde, forklarer han. Men utfordringer til tross, Samdal understreker at han har tatt med seg mange positive erfaringer hjem til Norge og at arbeidet gjennom OMLT har vært veldig givende. Et eksempel han trekker fram er utviklingen til den afghanske bataljonen i
løpet av de månedene han tjenestegjorde i Afghanistan. - Vi har bidratt til å gjøre den afghanske bataljonen bedre. De har hatt en veldig positiv utvikling, og var vesentlig mye bedre da vi reiste fra Afghanistan enn når vi kom, smiler han og legger til: - Militært sett har arbeidet vært veldig givende. Det er en god følelse når du ser at det du har trent på over lengre tid fungerer i praksis. Mange fikk nok en ”aha-opplevelse” etter de første gangene vi gikk i kontakt, fordi man da så at ting fungerte. Samtidig vil jeg påstå at man aldri lærer så fort som når man blir skutt på. Da går læringsprosessen ganske mye fortere, og du skjønner hva som må til. - Har du vært mye i kontakt? - Ja, det har jeg, sier han med rolig stemme, og etterlater seg noen sekunder stillhet i rommet.
Portrettet John Helge Samdal
- Hvordan er den følelsen? - Det er kanskje verdt å nevne at det er to ulike typer kontakt. Noen ganger går man i kontakt og føler at man har kontroll, at man har overtaket på fienden. Dette har veldig mye med avstand å gjøre. Det suser kanskje litt kuler og sånn, men blir du truffet i disse situasjonen er det mer uflaks enn noe annet. Men så har du selvfølgelig de situasjonen hvor man går i kontakt veldig tett på fienden. Da blir det helt annerledes. Jeg pleier å sammenligne det med når du er ute å kjører bil og skal skifte CD. Du titter ned på CD-spilleren og i det øyeblikket du titter opp igjen er du i ferd med å krasje. Adrenalinet skyter inn i kroppen og blir værende der. Det er først i ettertid at du virkelig ser hvor nærme det egentlig var, spesielt når du finner kuler i noe av utstyret du bruker. I tillegg har en del av oss kamera festet til hjelmene, og da ser du ting i ettertid som du ikke fikk med deg der og da. Da hender
det at man tenker ”OH SHIT!”. Som med alt annet er det også en bakside av medaljen når man reiser på oppdrag til utlandet. Det er ikke alltid at alle soldatene som reiste ut på en operasjon returnerer i live. Da vi spør om Samdal har opplevd nære dødsfall tenker han seg om før han begynner å telle på fingrene: fem soldater fra det afghanske kompaniet ble drept i løpet av hans kontingent, i tillegg til at amerikanerne de bodde sammen med mistet en mann. - Det skaper en veldig seriøs tone, når noen rundt deg mister livet i kampene. Det går opp for veldig mange at det faktisk er stor risiko forbundet med arbeidet. På en annen side blir folk mer skjerpa og innser at det ikke er mye rom for feil i det arbeidet vi gjør, forklarer han. Samdal forteller at det var flere anledninger har vært nervøs eller redd, og det er spesielt en hendelse som har brent seg fast i minnet
til 28-åringen. Sammen med fem andre nordmenn og en annen tropp, endte de opp ganske isolert på en fjellrygg etter at operasjonen de var ute på ble dreid vekk fra det originale og de havna til fots. Her skulle de ligge en natt, i det han beskriver som et ”halvspenstig område”. - Midt på natten kom det Taliban-soldater ned langs den ryggen vi lå på. Vi var i et område som vi greit kunne forsvart, men vi hadde relativt dårlige uttrekningsveier og ingen gjensidig støtte, som vi i all hovedsak baserer oss på. Jeg var på dette tidspunktet veldig nervøs, men valgte ikke å si noe til afghanerne om at Taliban var på vei mot oss og håpet at de skulle velge en annen rute….. og det gjorde de. Heldigvis, forteller han. I 2011 ble Samdal nominert til RAM-prisen, i kategorien ”MOT”, for sitt arbeid i OMLT.
GARDISTEN | 15
Portrettet John Helge Samdal
RAM er forkortelsen for ”Respekt, ansvar, mot”, bedre kjent som kjerneverdiene i det norske forsvaret. Hvert år deles prisene ut til den eller de personer som har bemerket seg eller fremstått på en god og verdig måte innenfor minst én av disse kategoriene. Samdals arbeid ble for alvor lagt merke til, og han endte til slutt opp som vinneren av den prestisjetunge prisen. - Hva er historien bak prisbelønningen? - Jeg ble innstilt til prisen av kaptein Christian Slinning, som var min sjef under arbeidet i OMLT og som nå er kompanisjef i 4. Gardekompani, samt resten av troppen. Begrunnelsen for at jeg ble innstilt var at jeg hadde behersket en befalsstilling – som innebar mye ansvar – til tross for at jeg ikke var befal. Vi havnet i en del hissige situasjoner i løpet av de månedene jeg var ute, hvor jeg måtte ta en rekke avgjørelser, og heldigvis tok jeg de rette. Jeg tror riktignok at hvem som helst i den situasjonen hadde gjort det samme, i alle fall mye av det samme, og at det var rene tilfeldigheter at det nettopp var jeg som var i de situasjonene. Vi lagde også en reportasje
16 | GARDISTEN
som ble vist på Lørdagsrevyen, hvor jeg stod frem med fullt navn og fortalte min historie. Dette var også noe som ble lagt merke til, forteller han. Men det er spesielt en hendelse som har etterlatt seg spor, både hos ham selv og hans medsoldater. Under en operasjon mot landsbyen Meydanak måtte soldatene skyve fra seg den opprinnelige planen, og dele kompaniet i to for å kunne løse oppdraget. På den ene siden stod Samdal, alene med et halvt afghansk kompani. - Vi var på vei til Meydanak sammen med det afghanske politiet, den afghanske hæren, den amerianske mentorstyrken og den norske OMLT-styrken. Oppdraget var å kjøre inn i landsbyen og sette opp en cordon (sikring, red.anm.) rundt landsbyen slik at politiet kunne gå inn og foreta et søk etter noe de hadde fått informasjon om. På forhånd hadde vi blitt forespeilet at vi kunne kjøre helt inn, men grunnet ugunstig lende havnet vi til fots og måtte splitte det afghanske kompaniet i to. Dette endret operasjonen drastisk og jeg endte opp alene med dette kompaniet i to døgn,
oppe i fjellene. Hele situasjonen bar preg av mestringsøvelse. Vi var tomme for mat, fikk lite søvn og det var veldig kaldt om nettene. I tillegg var vi i ildstrid fra tidlig om morgenen til langt ut på ettermiddagen, men vi klarte å unngå tap, forteller han. - Ble du overrasket over at du var nominert til prisen? - To uker før prisen skulle deles ut ble jeg kalt opp på bataljonssjefens kontor. Jeg var helt sikker på at jeg skulle få en skikkelig overhøvling for et eller annet, og ble derfor veldig overrasket når jeg fikk vite at jeg var nominert. Også ble jeg, ikke minst, veldig stolt når jeg fikk lese alle navnene som hadde skrevet under på innstillingen. Det var jo alle de gutta som jeg hadde reist ut med! smiler han. ”MOT: Hærens medarbeidere skal utvise mot i den daglige tjeneste så vel som i strid; ha mot til å tanke og utfordre – seg selv og andre, holdninger og beslutninger; til å endre og utvikle; til å engasjere fienden”.
Portrettet John Helge Samdal
Vinnerne av RAM-prisene i 2011: Kjartan Søyland, Tone Floor og John Helge Samdal.
- Er dette noe du kjenner deg igjen i? - Jeg tror de fleste kjenner seg igjen i det, i alle fall den siste biten som handler om å ”engasjere fienden”. Det er noe alle har – det er en iboende ting. Men som tidligere nevnt tror jeg det er tilfeldig at det nettopp var jeg som vant denne prisen. Du kan si jeg var på feil sted, til rett tid. Prisen deles ut for MOT, men jeg tror ikke det er noen som kan vinne noe sånt uten den hjelpen man har rundt seg. Det er ikke vanskelig å være modig når man har gode gutter på linja. Og med tanke på at de står side og side med deg, så er jo de like modige de også, sier den ydmyke prisvinneren. Nå har haugesunderen tatt fatt på en helt ny hverdag i Hans Majestet Kongens Garde. For noen uker siden ble han befal, og fungerer nå som fenrik og nestkommanderende i tropp 1. Men til tross for at forskjellene er store fra å jobbe i en profesjonell avdeling, til å bli befal i en vernepliktig avdeling, er han fornøyd med tiden i Garden så langt.
- Livet mitt har jo forandret seg veldig i det siste, med tanke på at jeg har blitt far. Rent personlig vil jeg gjøre en god jobb som far, og har ingen andre ambisjoner enn det. Jeg må ha en jobb og et hus, men har ikke tenkt så mye på det. Jeg kommer nok til å fortsette i Forsvaret en stund til, men jeg har jo planer om en gang å kunne fullføre studiene jeg begynte på, så vi får se hva som skjer, sier han. - Hvis du oppsummerer karrieren din i Forsvaret så langt: 28 år, fem år i TMBN, to turer til Afghanistan, vinner av RAM-prisen og nå befal i HMKG. Hadde du sett dette for deg da du var yngre? - Absolutt ikke. Mitt liv preges i stor grad av tilfeldigheter. Det var tilfeldig at jeg begynte i TMBN, like tilfeldig var det at jeg reiste til utlandet, vant RAM-prisen og begynte å jobbe i HMKG, forklarer Samdal. - Men jeg angrer ikke på valgene jeg tok – i alle fall ikke foreløpig, legger han til avslutningsvis
- Det har vært veldig annerledes enn det jeg er vant til. Hovedforskjellen er at det veldige mange soldater å forholde seg til, og derfor veldig mye å gjøre. Det er så mye jeg gjerne skulle fokusert på og lært bort, men jeg har faktisk ikke tid til det. Men jeg trives veldig godt i Garden. Jeg har fått en lynkurs i SLO og vaktdrill, og jeg føler at det går veldig bra. Jeg lærer noe nytt nesten hver eneste dag. I tillegg syns jeg det er interessant å jobbe med vernepliktige, nettopp fordi de er så ”ferske”, smiler fenriken.
Fenrik, 4. Gardekompani 28 år Fra Haugesund, bosatt i Oslo Gift, 1 barn Folkehøgskole 2002-2003 Hundekjøring i Alaska 2003-2004 Førstegangstjeneste som stridsvognskytter i Panserbataljonen 2004-2005 Studerte arkeologi ved Universitetet i Bergen 2005-2006 Telemark bataljon 2006-2011 Top Cover i Task Unit 1.1 i Afghanistan 2008 NCO-mentor i Operational Mentoring Liasion Team (OMLT) i Afghanistan 2010 HMKG 2011 -
Korporal Johansen
Og ikke bare er Samdal nybakt fenrik, han ble også for kort tid siden nybakt far. Da vi spør om ambisjonene hans videre har han kun ett mål for øyet: å være en god far for sin nyfødte datter.
John Helge Samdal
Vinner av RAM-prisen 2011 i kategorien MOT.
Side 12: Gardist Ulstad Side 14 og 15: Harald Henden, VG Side 16: Privat Side 17: Forsvarets mediesenter
GARDISTEN | 17
Reportasje Sanitetskurs, nivå 3
Førstegangstjeneste som redder liv Skyting, nærkamp og stridsteknikk er alle viktige elementer i en soldats grunnutdanning. Men noen få utvalgte trener for å redde liv, istedenfor for å ta liv. Møt sanitetssoldatene i Hans Majestet Kongens Garde, som i løpet av tre uker skal tilegne seg nok kompetanse til å kunne redde et menneskeliv. Gardisten ble med soldatene gjennom en av de mange knallharde undervisningsdagene under kurset Sanitet nivå 3. Sanitetssoldatene som tjenestegjør i HMKG må gjennom et kurs i Sanitet nivå 3, for å kunne kalle seg godkjente sanitetssoldater. I motsetning til Sanitet nivå 2 – et kurs i kvalifisert førstehjelp som er obligatorisk for alle soldater i Forsvaret – får sanitetssoldatene avansert utdanning innenfor førstehjelp. Sanitet nivå 3 blir også kalt «videregående førstehjelp» og er det høyeste nivået, av i alt fem nivåer, man kan ha uten medisinsk utdanning. Kurset strekker seg over en treukers-periode, hvor soldatene blant annet får en grundig og avansert innføring i ABCDE-prinsippet, i tillegg til sykdomslære, psykisk førstehjelp, psykiske stridsreaksjoner, folkerett og død. Da Gardisten besøkte soldatene i undervisningslokalene var det sprøytestikk som stod på dagsorden. I løpet av dagen skulle gardistene bli kjent med å sette sprøyter, og sette inn venekanyler i armen for injisering av væske og medikamenter. Mye av teorien var allerede tilbakelagt den foregående uken, men enda gjenstod den praktiske gjennomføringen. For mange er det å sette sitt første sprøytestikk en psykisk utfordring, men gjennom nøye kursing og veiledning skal
18 | GARDISTEN
man jobbe for å overvinne frykten og kjenne seg trygg på å kunne utføre slike prosedyrer i hardt pressede situasjoner. - Vi psyker oss opp De første vi møter når vi entrer klasserommet er gardistene Myklebust og Stedjan. Ved første øyekast ser de tilsynelatende uberørt ut av det som snart venter dem, men bak fasaden skjuler det seg en voksende følelse av nervøsitet. De skal snart bryte en psykisk barriere, og ta et steg nærmere tjenesten som godkjent sanitetssoldat. - Vi psyker oss opp. Vi skal jo tross alt stikke hverandre! utbryter Myklebust på spørsmål om hvordan stemningen er. Gardisten setter seg ned sammen med soldatene for å slå av en prat og se hvordan de takler å sette sitt første sprøytestikk. På bordet foran oss ligger det sanitetsutstyr i hopetall, som de snart skal ta i bruk. Etter hvert kommer også resten av de som danner gruppe 1 og setter seg ned sammen med oss. - Jeg har tatt med tourniquet i tilfellet en blodåre revner, ler gardist Iversen.
Latteren bidrar til at stemningen stiger i gruppen, men den blir fort dysset ned i det øyeblikket instruktørene kommer inn i lokalene. Hovedinstruktør denne dagen var Lt. Skaret. Han hadde også med seg ekstern hjelp i Dr. Ravnestad fra Forsvarets sanitet og Fenr. Torgersen fra Heimevernet, kjent fra tv-serien «Sykehuset» på TV3. Lt. Skaret startet med å innlede kurset og gjøre soldatene oppmerksomme på hva som var den klare målsettingen for dagen: å gjøre soldatene trygge på sitt første sprøytestikk. Nervøse blikk ble sendt rundt i klasserommet mellom gruppene, men Skaret var rask med å understreke at det ikke var noen fare forbundet med dagens gjøremål. - Jeg har konferert med doktoren og ingen har dødd av blodtap, smilte Skaret. - I alle fall ikke så mange, spøkte Dr. Ravnestad, kanskje som et forsøk på å roe de anspente nervene hos sanitesspirene. Stakk hull på teorien Etter en siste gjennomgang av prosedyren, var det soldatenes tur. Gruppe 1 var første gruppe ut, og i makkerparet Stedjan/Myklebust var
det Myklebust som skulle få æren av å stikke hull på teorien om at sprøytestikk er skummelt. Stedjan skulle være levende nålepute, men til tross for instruktørens tidligere forsøk på å berolige soldatene, var det en gnagende følelse av ubehag som viste sin tilstedeværelse hos overnevnte. - Jeg har sprøyteskrekk, sier Stedjan med uro i blikket. - Hvordan forbereder du deg psykisk til noe slikt, når du har sprøyteskrekk? - Jeg strekker ut armen og titter bort, sier han med et skjevt smil mens han vugger urolig på stolen. Alvorets time nærmer seg. Myklebust gjør de siste forberedelsene, både utstyrsmessig og mentalt. Han fester staseslangen rundt armen til Stedjan, slik at pasientens blodårer skal komme tydeligere fram. Området som skal stikkes vaskes med et presist sveip med AntiBac. Lt. Skaret overværer det hele for å veilede og gi råd under prosessen. - Nå stikker jeg, nå stikker jeg! Med et konsentrert blikk og en noe skjelvende hånd fører Myklebust sprøytespissen mot håndbaken til Stedjan, og i løpet av få sekunder har nålen penetrert det tynne hudlaget på oversiden av hånden. - Det gjorde litt vondt. Jeg er nesten mer redd nå, enn det jeg var i stad, smiler den lite sprøyteglade soldaten, og legger til: - Han sa «nå stikker jeg, nå stikker jeg», men det tok noen sekunder før stikket kom. Jeg fikk nesten krampe i halsen! Myklebust på sin side var relativt fornøyd med egen innsats. Han hadde brutt en psykisk barriere ved å sette sitt livs første sprøytestikk. - Jeg bommet litt på første stikket, men jeg er ellers fornøyd. Det gikk jo tross alt bra – han døde jo ikke! sier han. Første godkjente stikk Som det militære ordtaket sier: «en god soldat hviler aldri» og sanitetskurset var intet unntak. Bare minutter etter at Myklebust hadde satt sitt første stikk var det klart for stikk nummer to. Denne gangen var det en venekanyle som skulle settes i armen. Venekanyle, eller venekateter, er et plastrør som settes inn i armen slik at man på en enkel og trygg måte kan gi legemidler eller væsker
intravenøst under behandling. Lt. Skaret hadde på forhånd sagt at soldatene skulle ha fem godkjente stikk med venekanyle for å få godkjent kurset. Myklebust tok utfordringen på strak arm og ett stikk, og litt blod, senere kunne Skaret meddele til resten av klassen at Myklebust hadde dagens aller første godkjente stikk. - Det føltes godt å få det første godkjente stikket. Og flere skal det bli! smiler Myklebust etter gjennomføringen. Med dette forlot Gardisten de hardtarbeidende soldatene, slik at de i fred og ro kunne praktisere sine livreddende kunstner med sprøytespissen. Da vi besøkte klasserommet igjen noen timer senere, var det fortsatt god stemning i gruppa. Seks stykker hadde nådd grensen på fem godkjente stikk. De resterende jobbet hardt for å få så mange godkjente stikk som mulig før dagen var omme. Til og med undertegnede måtte «under sprøytespissen» og bidra med friske og hele blodårer slik at en av gardistene fikk mulighet til å notere seg enda et godkjent stikk før tiden rant ut. Det ble med en punktert blodåre, men med smilet og helsa i behold. En militær hemmelighet Dette ble også det siste stikket før Lt. Skaret rundet av det som hadde vært en lang dag, med blod, svette og tårer for noen. «Er det mange som har gjort noe i dag som de ikke trodde de skulle gjøre» spurte Skaret, og ikke overraskende rakk samtlige opp hånden. Selv om gardistene hadde gjort en imponerende innsats i løpet av dagen, var det likevel en god del skuffede ansikter i salen hos de som ikke hadde nådd grensen på fem godkjente stikk. Gleden var derfor enorm da Skaret kunne fortelle de det han beskrev som «en liten militær hemmelighet»: - Alle dere har bestått. Det var aldri noe krav om fem godkjente stikk. Det eneste kravet er at dere skal bli kjent med det å sette deres første sprøytestikk, smilte han. Lettelsen spredte seg som ild i tørt gress hos samtlige i klasserommet, og påfølgende klemming og applaus var på sin plass. Også Fenr. Torgersen var imponert over innsatsen til sanitesspirene. - Dere har vært kjempeflinke og tøffe som har prøvd. Det startet med tårer og nå er det bare et stort «YES!», smilte fenriken.
Gardistens utsendte, Korporal Johansen, stilte velvillig som forsøkskanin.
helskinnet gjennom en av de mest utfordrende dagene i løpet av det tre uker lange kurset. Mange hadde overvunnet frykten for å sette sprøyter, mens noen hadde også utviklet seg personlig og overvunnet frykten for å bli satt sprøyte på. Sprøytestikk var bare ett ledd i en lang rekke av undervisning. To av tre uker var unnagjort, men enda gjenstod den siste, og avgjørende delen, nemlig eksamen. Den tredje og siste uken gikk med til casetrening og forberedelse til både praktisk og teoretisk eksamen. Det er spesielt den praktiske eksamensdelen som er mest krevende, da den tar for seg et virkelighetsnært skadescenario, som soldaten skal løse på kortest tid og best mulig måte. Tre uker med teori skal oppsummeres i en enkelt gjennomføring, og det er her man skiller hvem som er egnet som sanitetssoldater og ikke. Tallene etter eksamensavviklingen viste at det var 27 soldater som bestod, og fire som ikke bestod. Til tross for resultatene, var troppsjefen i sanitet, Lt. Thomassen, meget fornøyd etter kurset. - Under hele kurset har hver elev blitt vurdert om han eller hun skikker seg som kvalifisert førstehjelper nivå 3, og dette er noe alle har fått erfare både på godt og vondt. Jeg har selv stått foran elevene når det har blitt lest opp hvem som har bestått og ikke bestått ukas prøve, og det er tydelig at skuffelsen har vært stor hos enkelte. Men det skal sies at samtlige har gjort en vanvittig god innsats under hele kurset. Folk har gitt alt for å prestere, og det har gitt stor motivasjon til instruktørene også, sier løytnanten, som samtidig har en melding til de nye sanitetssoldatene i Hans Majestet Kongens Garde: - Takk for god innsats, og gratulerer så mye med bestått eksamen!
Korporal Johansen
- Takk for god innsats Gardistene hadde kommet seg
nokså
Gardist Ulstad
GARDISTEN | 19
Reportasje
Gardens sterkeste Kun to dager etter at gardistene i HMKG fikk satt sin statiske muskelstyrke på prøve under Gardens stiftelsesdag, var det klart for å kåre den sterkeste allrounderen. Torsdag 3. november skulle det deles ut en prestisjetung tittel da det årlige arrangementet «Gardens sterkeste» gikk av stabelen i X-hall. Vinneren kan det neste året skilte med å være den mest muskuløse soldaten i Norges største bataljon. Høyt testosteron, stor viljekraft og kompaniære var nøkkelordene denne spesielle kvelden.
20 | GARDISTEN
Reportasje Gardens Sterkeste
Men før de 11 påmeldte gikk løs på konkurransens første øvelse var det duket for et innslag fra cheerleaderlaget Super Crew Lakers. Med velkoreograferte trinn og luftig akrobatikk fikk gruppen noen og enhver til å måpe, og økte kanskje motivasjonen hos deltakerne et par hakk. Etter jevne resultater i kveldens første styrkeprøve bestående av MB-trekk, var benkpress neste post på programmet. Reglen var enkel: om å gjøre å klare flest repetisjoner med 80 kg på stanga. Bak benken sto det til enhver tid en medsoldat som tok over om det skulle bli for mye. En som derimot ikke trengte hjelp var gardist Akvama, som med hele 27 løft var tidlig ute med å sikre seg viktige poeng i sammendraget. Barneskirenn Da det var tid for Hercules hold fikk deltakerne utdelt to ammunisjonskasser de skulle holde vannrett ut fra kroppen så lenge de orket. Ved det minste tegn til senking av en arm ble klokken stoppet, og tiden deres notert. To og to ble de plassert overfor hverandre for å øke konkurranseinnstinktet ytterligere. Mens heiarop og applaus fylte salen, lyste det intens konsentrasjon fra øynene til de to i sentrum av begivenhetene. Enda spenningen var til å ta og føle på under Hercules hold var nok høydepunktet da de 11 skulle konkurrere i markløft. Etter en innledende runde med 120 kg økte vekten jevnt og trutt med 10 kg for hver runde. Og selv om mange av gutta løftet mer enn det dobbelte av sin egen kroppsvekt, var det ikke å spore i holdningene deres. - Barneskirenn?, undret velferdsoffiser Frøland seg, som for anledningen fylte rollen
som speaker. Tross den gode starten ble de fleste likevel overrasket da det fortsatt sto seks stykker igjen på 180 kg. Men da det virkelig spisset seg til var det idrettsassistent Tuft som til slutt trakk det lengste strået etter å ha løftet solide 210 kg! Om det var noen som enda ikke var imponert endret de nok fort mening under dipsøvelsen. Hver mann holdt fast i et stativ der de så senket kroppen til armene var 90 grader, før de måtte trekke seg opp igjen. I tillegg til å løfte sin egen kroppsvekt valgte de selv hvor mange ekstra kg de skulle ha hengende fra en kjetting rundt livet. Et symbolsk tegn på de store vektene som var i bruk denne kvelden var da hempa som holdt kjettingen regelrett bøyde seg, og måtte bukke under for de massive kiloene. - Motivert av publikum Sliten eller ei, det ble ikke tid til stort mer enn et pust i bakken før siste hinder sto for tur, nemlig farmers walk. Oppgaven til de håpefulle var å komme seg så langt som mulig på 90 sekunder, men med to haker; en 40 kilos vanndunk i hver hånd. Etter å ha nærmest sprintet de første lengdene kollapset vinneren av øvelsen til slutt, og etter nøye regning kom dommerne fram til at 184,4 m var kveldens lengste løp. Mens publikum fikk nyte enda et høytsvevende innslag fra Super Crew Lakers, ventet kveldens hovedpersoner i spenning på at sekretariatet skulle legge sammen poeng og dobbeltsjekke resultatene. Og drøye to timer etter arrangementets start kunne kaptein Frøland endelig gratulere Jevis Akvama fra Kp. 2 med å være Gardens desidert sterkeste. I tillegg til heder og ære ble han også den glade eier av et glass prydet med HMKGs logo, og et
Vinner av Gardens Sterkeste 2011, gardist Akvama.
gavekort på seks pizzaer og brus fra kantinen. Og hva sa så seiersherren om den harde konkurransen? - Det er klart det var digg å vinne, men jeg ble overrasket! Mye vakt den siste tiden har resultert i lite trening, og personlig trodde jeg Tuft skulle ta førsteplassen. Men tunga på vektskåla for min del var det fantastiske publikummet som lagde så mye liv. Man blir virkelig motivert til å presse seg selv til det ytterste når man hører øredøvende jubel og applaus for hvert løft man tar, smilte den fornøyde vinneren. PS: Du kan se den fullstendige resultatlisten på side 34. Gardist Valestrand Gardist Ulstad
GARDISTEN | 21
Fotogalleri SKSK1
2. Gardekompani på øvelse «SKSK1» i Elverums skoger. Gardist Ulstad
GARDISTEN | 23
Reportasje
Gardesjefens evaluering
Onsdag 9. november var datoen nesten 300 aspiranter hadde ventet på i mer enn fem uker. Intense økter med SLO, uniformsplikt og indratt nattog helgeperm skulle forhåpentligvis bli historie etter Gardesjefens evaluering. Spente og smånervøse hadde de sett fram til dagen som etter planen skulle forvandle dem fra en fersk menig til en godkjent vokter av Kongefamilien. Fra en beretbærer til en soldat med gardelue. Fra aspirant til gardist. 08:00 sto samtlige som skulle evalueres oppstilt på X-plass. Her holdt nestkommanderende i Garden, major Ottesen, et kjapt sammendrag av hva de har gjort, og hva som ventet. - Dere har brukt to måneder på Terningmoen for å lære dere de grunnleggende egenskapene for å bli en soldat. De siste ukene på Huseby har dere vært gjennom en periode som hele tiden har ledet opp mot dagen i dag. Denne evalueringen er Gardens måte å teste at dere kan alt dere trenger å kunne for å stå vakt ved de kongelige residenser. Etter Ottesens korte tale begynte dagens fullpakkede program for aspirantene. Mens en tropp trakk inn i Undervisningsbygget
24 | GARDISTEN
for å avlegge teoretisk eksamen, ble de paradekledde i tropp 1 og 2 stående på X-plass der de skulle vise at de kunne gjennomføre en vaktavløsning til punkt og prikke. Posttjeneste var også en stasjon alle måtte innom. Her var det diverse caser som simulerte hendelser som kan forekomme ved de forskjellige vaktstedene. Hvordan forholder man seg til nysgjerrige fotografer på Slottsplassen, eller pratsomme eks-gardister som har fått litt for mye å drikke? Etter hver case fikk medsoldatene mulighet til å komme med innspill om hva som ble gjort bra, og hva som kunne vært bedre, før instruktøren ga endelig tilbakemelding. Det finnes neppe en annen bataljon i Norge der en del av opplæringen består i å heise flagg korrekt, og til en nøyaktig angitt tid. Da vi er kjent for vår upåklagelige stil, perfeksjonisme og øye for detaljer er nemlig dette også en eksamen man må bestå. Men de som tror Garden har for lite fokus på fysisk fostring og stridsteknikk burde tatt seg en tur til X-hall.
Her fløy høylytte rop og raske bevegelser om hverandre når troppene skulle teste nærkampkunnskapene. Mens fenrik Grønner observerte og ga instrukser, la aspirantene hverandre ned i bakken med innøvde grep. Etter vel gjennomført eksamen gjenstod kun det tradisjonelle lueløpet den påfølgende natten før aspirantene med rette kunne kalle seg gardister. Dagen derpå fikk sivile på Hovseter og omegn se slitne soldater komme gående langs veien i retning Huseby leir. Trøtte, men fornøyde ble de møtt av velferdsassistenter som sto parat ved grillen, og delte ut hamburgere som seg hør og bør etter lueløp. Da gjenstår det bare å gratulere den nye kontingenten med vel overstått gardeperiode, og ønske dem velkommen inn i våre rekker!
Gardist Valestrand Gardist Ulstad
Reportasje Presentasjon av ATV
Avdelingstillitsvalgt – soldatenes stemme
Til de av dere som har vært innom det tomme ATV-kontoret i det siste og lurt på om det ikke har blitt valgt en ny, kan vi forsikre dere om at det har det. Maren Berge Vik er en entusiastisk jente med et brennende ønske om å ivareta soldatenes rettigheter, og å videreføre det tette samarbeidet mellom tillitsvalgte og befal her i Hans Majestet Kongens Garde. Men de siste ukene har hun vært opptatt med gardeperiode. Det å kjempe for det kollektives beste har lenge ligget i Stavangerjentas natur. Helt fra barneskolen til videregående har Vik vært involvert i elevrådsarbeid, men det var ikke for å bli tillitsmann hun valgte å stille på sesjon. - Jeg har aldri vært typen til å følge strømmen, så førstegangstjeneste var noe jeg ville gjennomføre siden de fleste jenter takker nei. Jeg ville bevise for meg selv at dette var noe jeg kunne mestre. I tillegg var jeg ikke klar for å studere enda, så jeg trengte et år til å vurdere alternativene mine. Men samtidig ville jeg få noe ut av året også, konstaterer 19-åringen. Fra sesjon bar det videre til Gardens rekruttskole på Terningmoen. Her søkte
hun kompaniassistent i Kp. 5, og var selvsagt fornøyd da hun fikk stillingen. Men etter en samtale med en av KTVene fra Huseby ble noe vekket i henne. Kanskje avdelingstillitsvalgt kunne være noe for henne?
Nei, jeg må erfare det samme som dem jeg representerer, slår vår avdelingstillitsvalgt fast.
- Som jente i Forsvaret hadde jeg allerede brutt én barriere, og etter å ha klart meg gjennom de første månedene tenkte jeg at jeg ville prøve meg på denne utfordringen også. På forhånd var jeg usikker på om jobben var noe for meg, men under intervjuet merket jeg at jeg fikk mer og mer lyst på stillingen etter hvert som de fortalte om den. Veien ble på en måte til mens jeg gikk, forklarer Vik ivrig.
- Å se alt og alle blir naturligvis vanskelig, men jeg lover å gjøre mitt beste. Ting som skjer innad i mitt kompani blir selvsagt lettere for meg å håndtere raskt, men hvem som helst kan komme til meg hvis de har noe de vil ta opp. Jeg har allerede erfart at TMO-strukturen her fungerer veldig bra, og ledelsen spiller på lag med oss. Begge parter deler jo målet om en så god tjeneste som mulig for de vernepliktige. Personlig syns jeg også det er viktig at jeg er tilstede på Terningmoen, og informerer om hva som venter rekruttene på Huseby. Vi har en lei tendens til å glemme Gardeskolen litt, selv om de er et fullverdig kompani på lik linje med de andre.
Og veien var tydeligvis den riktige. Kort tid etter fikk hun den gledelige nyheten om at hun hadde fått jobben, og ble sendt til Huseby for å ha overlapping med den daværende ATV. Vik beskriver opplæringstiden på to uker som kort, og med en bratt læringskurve. Samme dag som hun begynte i stillingen tok også gardeperioden hennes fatt. Å sjonglere de to pliktene har ikke vært lett, men Stavangerjenta er klar på at det var viktig for henne å ha en fullverdig gardeperiode. - Som Avdelingstillitsvalgt for over 1 300 mannskaper er det viktig at jeg er med på det samme som de er, for på denne måten å få en større forståelse for deres situasjon. For min del hadde det jo vært helt fjernt å bare ha to uker gardeperiode, for så å forsvinne til kontoret, og bli sittende der til jeg dimmer.
- Hva vil bli den største utfordringen?
Men dette går vår nye Avdelingstillitsvalgt inn for å endre. Selv om det til tider kan være en hektisk stilling å inneha ser hun lyst på framtiden. - En utfordrende hverdag blir det nok, men man må bare prøve å se løsninger så går det nok fint!
Gardist Valestrand Gardist Ulstad
GARDISTEN | 25
Presentasjon Wingops
26 | GARDISTEN
Presentasjon:
Wingops Da den sør-afrikanske presidenten ankom Norge i sommer var Eric Issa en av de første som møtte han. Møt en jordnær soldat som har sitt daglige virke ved luftens sentralbord.
27 | GARDISTEN
Presentasjon Wingops
Gardisten har som mål å bevisstgjøre leserne om andre steder det går an å avtjene førstegangstjenesten. I vår første presentasjon får du møte Eric Issa, operasjonsassistent på wingops, Gardermoen flystasjon. Etter noen minutter på venterommet får Gardisten endelig beskjed om at mannen vi er her for å besøke nå er tilgjengelig for intervju. En jevnaldrende soldat med blåfarget distinksjon ukjent for en alminnelig gardist møter oss i gangen på Gardermoen flystasjon. Samtidig som den vanlige arbeider har lunsjpause, forteller de mørke ringene rundt øynene til Eric alt om den uregelmessige døgnrytmen til en soldat på wingops. Likevel er han opplagt når vi hilser, og følger oss inn til et ledig kontor der vi kan slå av en prat. Hvordan har det seg at du havnet her? - Helt ifra ung alder har jeg alltid vært interessert i fly, så da brevet fra Forsvarsministeren kom var jeg ikke i tvil om hvilken forsvarsgren jeg ville tjenestegjøre i. Mitt førstevalg var riktignok å være sjåfør for Generalinspektøren for Luftforsvaret, men i ettertid er jeg glad jeg ikke fikk stillingen. Bare tenk hvor kjedelig det hadde å vært å sitte bak rattet et helt år. Ren nysgjerrighet om hva slags type bil jeg ville få kjøre var også en grunn til at jeg søkte, innrømmer Eric med et smil. Istedenfor bilkjøring ventet heller åtte uker på Madla for den ferske rekrutten Eric Issa. Da han fikk muligheten til å påvirke hvor han skulle tilbringe sine neste 10 måneder, var ikke gutten fra Oppegård vond å be. Han søkte operasjonsassistent på wingops både som første- og andrevalg for at det ikke skulle levnes noen tvil om hva han ville. Ønsket gikk i oppfyllelse, og Issa ble stasjonert på Gardermoen flystasjon. Hvordan var den første tiden i din nye stilling? - I starten var det naturligvis mye stress, som det sikkert er for de fleste i nye jobber. I tillegg til å sette seg inn i stillingsbeskrivelsen var det mange tidkrevende oppgaver og mer ansvar enn jeg var vant til på Madla. Den første uken av opplæringsperioden gikk for min del ut på å sitte i bakgrunnen, og observere hvordan de andre utførte jobben jeg snart skulle overta. De resterende ukene fikk jeg gradvis mer å gjøre, og ved endt opplæring hadde jeg god kontroll over arbeidesoppgavene
28 | GARDISTEN
!
Wingops
• Åtte ukers rekruttperiode på Madla • Har som daglig virke å assistere daglig drift av skvadronen og flystasjonen. • Arbeider fra operasjonsrommet, som er et slags sentralbord for både pilotene ute og alle andre på flybasen. • Operasjonsassistentene får i løpet av tjenesten en innføring i forskjellige datasystemer, meteorologi, aerodynamikk, navigasjon og samband. • De får i tillegg nødvendig opplæring for å kunne bistå Mission Support med deres registrering av planlagte flyturer. • Operasjonsassistentene jobber turnus, og bemanner operasjonsrommet døgnet rundt. • Krav: Førerkort klasse B og plettfri vandel • Fordel med gode data- og språkkunnskaper
jeg nå utfører, forteller den entusiastiske operasjonsassistenten. Celebert besøk Når Gardisten spør om hvordan hverdagen fortoner seg nå som han har blitt varmere i trøya nøler Issa et sekund. - Først vil jeg presisere at ingen dager her på kontoret er like. Det kan veksle mellom en veldig avslappet atmosfære til et stressende arbeidsforhold på få minutter. Jeg husker en dag da jeg så gjennom samtlige bilannonser som var å oppdrive på Finn.no, ler 21-åringen.
Men han er rask til å nevne hans mest hektiske dag på jobben da hele syv flygninger fant sted i løpet av hans vaktskift. - En normal arbeidsdag med middels aktivitet inneholder ofte mye variert tjeneste. Ideelt sett kontakter flyet oss i god tid før landing, og forteller oss hva de trenger av support. I tillegg til drivstoff får det besøkende mannskapet såkalte værpakker som inneholder informasjon om værforholdene i luftommet, og ved de andre flyplassene flyet eventuelt skal videre til. Når alt går på skinner er delen min i oppdraget over på snaue 45 minutter.
- Kommer det derimot en VIP inn for landing byr det på ekstra arbeidsoppgaver. I tillegg til å ha kontakt med flyet må VIP-rommet ryddes, og kaker og kaffe blir satt fram for at den celebre gjesten skal få en så trivelig velkomst som mulig. Sammen med befal går jeg ned for å ta imot han, og i slike situasjoner er det nyttig å ha gode engelskkunnskaper, som jo er en stor fordel i denne jobben. Luftens sentralbord I tillegg til å fungere som et luftens sentralbord tar operasjonsassistene også imot henvendelser fra sivilpersoner som har en
høne å plukke med de ansatte på Gardermoen flystasjon. - I løpet av min tid har jeg mottatt mange telefonsamtaler med veldig varierende innhold. En gjenganger er bønder som klager over bråket fra flyturer som de mener har gått for lavt. De forteller oss at dyrene blir skremt av den ukjente lyden, og det er selvfølgelig bare å beklage. Andre ganger er det veteraner som bare vil slå av en flyprat. Men det er én spesiell hendelse som har brent seg fast i minnet til Eric Issa.
- Vi fikk en gang en telefon fra en kvinne som kunne sverge på at hun sto i 2. etasje i huset sitt, og kunne se ned på et forbipasserende Hercules-fly. Det er klart det var fristende å le, men da vi tar alle henvendelser seriøst forsikret vi henne om at dette neppe kunne ha vært tilfelle, og at flyet hadde forholdt seg korrekt til det gjeldende regelverket, konstaterer Issa. Firestjerners minne - Hva er det morsomste med jobben? -
Som
tidligere
nevnt
er
en
av
GARDISTEN | 29
Presentasjon Wingops
arbeidsoppgavene mine å ta imot VIP’er som lander her, slik som presidenter eller andre statsoverhoder på statsbesøk i Norge, ulike ministere eller høytstående offiserer. En av de aller viktigste personene jeg har tatt i mot var en amerikansk general. Det var veldig stas! Ellers er det jo deilig når alt går som det skal. Når utenlandske fly tar forbindelse på radioen og vi kan ha alt klart for dem når de ankommer. Det er en god følelse, sier Issa med glimt øyet.
ikke tar forbindelse med oss før de lander, slik at vi ikke har mulighet til å forberede noe. Da kan de fort bli kranglete, men det løser seg alltid, forteller han.
For min del hadde jeg en fordel i at jeg hadde jobbet som selger før jeg ble kalt inn til førstegangstjenesten, så jeg klarte å tilpasse meg situasjonen relativt raskt.
Videre arbeid, eller ikke - det hersker liten tvil om at soldaten på andre siden av bordet trives godt der han er i dag. Og når hovedpersonen selv skal oppsummere tjenesten så langt forteller han at han har tilegnet seg positive erfaringer og egenskaper fra tjenesten på wingops.
Ambisjoner om utenlandstjeneste Det har gått syv måneder siden innrykk og jobben har for alvor gitt mersmak. Issa har begynt å tenke framover og har store ambisjoner om å kunne fortsette i en lignende stilling etter endt førstegangstjeneste.
- Multitasking er nøkkelordet. Og evnen til å kunne tenke klart i pressede situasjoner. Dette er ting jeg har lært i løpet av tjenesten.
- Jeg kunne godt tenkt meg en karriere i Luftforsvaret. Stillingen på wingops har vært utrolig spennende og lærerik. Arbeidsmiljøet
- Hva med negative opplevelser? - Jeg kan bruke eksempelet med utenlandske fly igjen. Det hender jo fra tid til annen at de
30 | GARDISTEN
er upåklagelig og forholdet mellom befal og soldater er svært godt. Jeg angrer ikke et sekund. Faktisk så kjeder jeg meg når jeg er hjemme på perm, smiler han.
eller Rygge. Mange av dem som tidligere har vært på wingops har gått direkte fra førstegangstjenesten til Gardermoen lufthavn eller tilsvarende stillinger, så det er ingen tvil om at denne tjenesten gir svært gode jobbmuligheter videre, forklarer han.
Når vi spør om hvor han kunne tenke seg å tjenestegjøre videre, kommer svaret lynraskt fra den ambisiøse Jeg kjeder meg operasjonsassistenten. hjemme på perm.
“
Etter intervjuet tar Issa oss med opp til kontoret sitt. Før vi får tre inn i det aller Eric Issa helligste blir vi minnet om at - Wingops i Afghanistan eller Tyskland! Jeg har hørt at det er gode mobiltelefoner ikke er tillatt innenfor denne jobbmuligheter der, spesielt i Tyskland. Men døren, da visse ting er hemmeligstemplet. dersom jeg ikke får jobb videre i Forsvaret, Gjennom vinduet kan vi i det fjerne skimte har jeg vært inne på tanken om å søke en det sivile flytårnet på Gardermoen lufthavn. sivil stilling i flytårnet på Gardermoen Mens Issa viser oss rundt i rommet kaster
han stjålne blikk mot det som kan være hans fremtidige arbeidsplass. Men før Eric Issa eventuelt kan spre vingene og skyte fart mot nye jobbmuligheter har han enda et par måneder igjen ved wingops på Gardermoen flystasjon. Hvem vet? Kanskje det er Eric Issa som trygt tar i mot flyet med gardister fra Kp. 3 etter neste utenlandsopptreden. Gardisten ønsker han uansett lykke til med framtiden, og takker for oss. Korporal Johansen og Gardist Valestrand Gardist Ulstad
GARDISTEN | 31
Info Treningsguide
Slik holder du kroppen i form i vinter Trening Trening bør være variert og lystbetont. Det er mange veier til en god helse, men alle går gjennom regelmessig bruk av kroppen. Intensiteten bør følge pyramideprinsippet, der man trener mye på lav og moderat intensitet, mens den hardeste treningen danner toppen av pyramiden. Trening skal danne grunnlaget for en god fysisk kapasitet, som er plattformen ferdighetene skal bygge på. Fysisk robusthet vil være avgjørende for nærkampteknikker, sluttet orden eller stridsteknikk. Grunnmuranalogien vil nok en gang være den beste måten å beskrive dette på.
Høy intensitet
Moderat intensitet
Lav intensitet
Hva betyr dette i praksis for gardistene? Det er kontinuitet og variasjon som bør danne basisen for treningen, men all trening er bra. Riktig trening bør være fokuset til dere som trener regelmessig, mens trening bør være fokuset til de inaktive. Alle gardister bør trene minst 5 økter i uka, der to er harde, en middels og to rolige økter. Gjennom daglig tjeneste kommer det flere økter på middels og lav intensitet som gjør pyramiden komplett. Trening er både en god sosial møteplass, en arena for konkurranse, et middel for velvære og godt selvbildet. Trening er mer enn muskler og oksygenopptak, men det er viktig å ha i bakhodet at fysisk form er ferskvare. Gamle prestasjoner og storhetstider har liten effekt på kroppen i dag, hvis kontinuiteten i treningen er borte. Se opp og frem. Gjør noe med helsa i dag, gevinstene kommer overraskende fort!
32 | GARDISTEN
Kosthold Kroppen trenger litt av alt. Den gylne middelvei kommer stadig med de beste løsningene. Slik er det nesten uansett hvilket næringsstoff vi ser på. Alle næringsstoffene er viktige, men de er viktigst i riktig mengde. Tenk deg en omvendt U-kurve, der dosen er positivt opp til et optimalt nivå, for så å bli gradvis dårligere. Slik er det i ernæringen også. Vitaminer og mineraler er livsviktig for kroppen, men det er ikke slik at jo mer jo bedre. Når behovene er dekket, har ikke næringsstoffene lenger noen positiv verdi, de kan tvert i mot være med å forgifte kroppen.
Bra for kroppen
Optimalt
Mengde
Energibehovet til en tjenestegjørende soldat kan variere fra 3000 kcal til 4500 kcal i døgnet. Ved skoletjeneste kan denne være enda lavere, mens øvelsesaktivitet kan øke forbruket til rundt 8000 kcal. Dette viser at inntaket må varieres både i mengde etter aktivitet, men også i hvilken mat vi spiser. Ved stor aktivitet skal vi prioritere fett og karbohydratrik mat, mens i rolige perioder skal vi prioritere grønnsaker, proteiner og langsomme karbohydrater. Mengden og hvilke næringsstoffer vi spiser skal bestemmes av aktiviteten, men alt i moderate mengder. Ernæring dreier seg om variasjon, moderate mengder og en forståelse av helheten. Det som ofte glemmes i blant næringsstoffene er vann. Drikk nok vann, det er fortsatt gratis!
Løytnant Østerman Idrettsoffiser
GARDISTEN | 33
VUpikt
Idretten God ferie til alle jenter og karer, i jula kan dere spise alt dere klarer. Blir dere i dårlig form på nyåret, bli ikke gretten, kom heller og tren med oss på idretten. Vekk skal magens pomp og prakt, Lehman og Tuft fjerner'n med makt.
Ski og kjelker lånes ut En fin form for trening nå som vinteren nærmer seg er vår nasjonalsport, nemlig ski. Vi har fått inn nytt utstyr vi kan friste alle gardister med. Kom innom idrett- og velferdskontoret for å låne blant annet rulleski, langrennski, hodelykt og kjelker.
gardens sterkeste 2011 – Resultater
Haga «Hulken» Kp. 2, Tropp 4
Fallhei Kp. 5, Sanitet Alfa
Breines Kp. 5, Sanitet Alfa
«Pappa» Tuft Kp. 5, Stab
Akvama «Jay» Kp. 2, Tropp 2
Knudsen Kp. 1, Tropp 1
Olsen Kp. 5, Logistikk
Pedersen S Kp. 1, Tropp 1
Gya «Babyface» Kp. 1, Stab
Målbakken Kp. 1, Tropp 2
Sobieski Kp. 1, Tropp 2
34 | GARDISTEN
MB-trekk (sek)
Benkpress (rep)
Hercules Hold (sek)
Markløft (kg)
Dips (kg)
Farmer's walk (meter)
Poeng totalt
10,11
3
24
2
63,00
2
150
10
75
2
144,4
2
21 3
10,85
7
8
8
42,16
10
170
7
55
6
144,3
3
41 7
11,22
11
6
9
44,13
9
190
3
75
2
95,4
10
44 8
09,66
2
19
3
63,00
2
210
1
80
1
88,8
11
20 2
09,15
1
27
1
68,61
1
200
2
65
4
184,4
1
10 1
10,90
8
11
5
47,14
8
140
11
50
7
119,5
7
46 10
11,12
10
4
10
48,69
5
170
7
40
9
99,0
9
50 11
10,30
4
1
11
57,25
4
160
9
0
11
142,1
5
44 8
10,76
6
11
5
34,55
11
190
3
50
7
142,7
4
36 4
10,41
5
10
7
48,23
7
180
5
40
9
123,7
6
39 6
10,98
9
13
4
48,55
6
180
5
60
5
105,3
8
37
5
VUpikt
Velferden Arrangement Musikkquiz | 8. desember Med Christer Falck og Askil Holm.
Julekalender | 1. - 24. desember I hele adventstiden blir det julekalender og aktiviteter hver dag i kantina, med trekning av premier. Følg med på nærmere info fra Velferden.
The human calculator | 1. februar The human calculator, Scott Flansburg, holder show. Den største «artisten» som har besøkt Huseby de siste ti årene. Amerikaneren er verdenskjent for sine utrolige ferdigheter, og har gjestet blant annet Oprah, CNN, Discovery channel, Tonight Show og mye mer. Kan han hjelpe deg med å skru på DIN menneskelige kalkulator? Kl. 18:00 i X-hall.
Prestetjenesten Prestekontoret har i lengre tid samlet inn tomflasker fra vaktstedene. De pengene som blir samlet inn på denne måten, går til fjernadopsjon av tre barn. To fra La Paz i Bolivia og ett fra Calcutta i India. Familiene deres er fattige og har ikke råd til å sende barna på skolen. Uten utdannelse er det bortimot umulig å komme seg ut av fattigdommen. Tomflasker er ikke søppel, de er omsorg og utdanning! Strømmestiftelsen, som vi adopterer gjennom, driver i samarbeide med lokale menigheter skoler for fattige barn. I La Paz gis det ettermiddagsundervisning, i Calcutta drives det fortausskoler. På denne måten kan barna få seg en utdannelse og en mulighet til å komme ut av fattigdommen. Dette er en av de mest effektive måter å gi hjelp på. Gir man kun penger vil krisen oppstå i det øyeblikket pengestrømmen opphører. Med høyere utdanningsnivå vil landets innbyggere selv kunne øke både sine egne og landets inntekter. Hvis alle tar dette på alvor forandrer vi livene til tre små! Ikke kast tomflasker, sett dem i vår kasse. Hvis kassen blir full eller mangler, så si ifra til VK eller prestekontoret. For øvrig går våre faste arrangementer sin gang. Gudstjenester med vafler og kaffe på mandager 20.30 og quiz på onsdager til samme tid (med ettertraktede premier!).
Siden sist Velferden gratulerer Thomas Smith Eide fra Kp. 1 som vant Mil-up showet tidligere i høst, og gikk videre til finalen på Haakonsvern. En gratulasjon til gardist Lerdal fra Kp. 3 er også på sin plass, etter å ha kapret tredjeplassen i Karaoke-NM!
Fokus
Ellers er det verdt å få med seg at musikkrommet i Huseby leir er oppgradert med blant annet ny gitarforsterker og diverse annet utstyr. Er det noe som mangler, har du inspill eller ønsker om arrangementer og aktiviteter Velferden kan gjennomføre, oppfordres det å sende en melding til Velferdsoffiser Frøland på Facebook.
Rabatter Tryvann Vinterpark har tilbud på heiskort for gardister.
10 % rabatt på Elkjøp Superstore Ullevål for gardister.
Åpningstider på Velferden Hverdager 08.30 - 22.00 Lørdag 12.00 - 22.00 Søndag 14.00 - 22.00
Vår nye lærling, Tobias Tisthammer Antonsen
I novemberutgaven av Soldatnytt ble Fokus Oslo og andreårslærlingen Asifa Malik presentert. I november fikk vi også en ny lærling i Fokus. Han heter Tobias Tisthammer Antonsen, og blir å treffe på Fokus fram til han skal avlegge fagprøve i kontorfaget sommeren 2013. Han vil blant annet betjene ekspedisjonen og vil kunne svare på spørsmål vedrørende kurs dere måtte ønske. Gå inn på vår Facebook-side «Fokus Oslo» og trykk «Like». Da vil du få en kontinuerlig oppdatert kursoversikt og få svar på dine spørsmål.
GARDISTEN | 35
Fotogalleri Generelt
Gardist Ulstad
Julenøtter – Fasit finner du på side 41 –
Rebus Espen og Påls bror
÷
R +
Musikksjanger
÷
Espen og Påls Svar:bror
O +
÷
÷
R +
Trener for Tufte IL
I +
+
Musikksjanger
÷
O
Trener for Tufte IL
H +
÷
÷
I
A
+
H
÷
A
Espen og Påls bror
÷
+
R +
÷
+ Svar:
÷
÷+ M + ÷
÷
Musikksjanger
R
O +
E + E +
÷ +
E +
Trener for Tufte IL
÷
I +
+
E +
Taktfaste bevegelser
÷
O +
÷
E +
Taktfaste bevegelser
÷
O +
+
H +
÷
KL +
5. bokstav
÷
KL +
5. bokstav
O ÷ +O 2.+vokal
÷
+ 63 / 7 +
O + ÷
÷
KL +
5. bokstav
2. vokal
O +
2. vokal
Svar:
Quiz 1. Hvem spiller
Julenissen i film
en «Julenissen»
2. Hvilket land ko
mmer skikken m
3. Hva kalles Ju
lenissen på dans
4. Hvilken uked
k?
ag er julaften på
5. Hvilken jødisk
(«The Santa Clau
ed å pynte juletre
se»)?
fra?
i år?
høytid feires i de
6. Hvordan feire
r Jehovas vitner
7. Jesus blé svøp
sember?
jul?
t og lagt i en …
8. Kaustisk soda brukes bl.a. til å rense avløp og julerett. Hvilken til å lage en ? 9. Hva betyr «a
spesiell
dvent»?
10. Hvilken nors
k by har erklært
38 | GARDISTEN
seg som Juleniss
A
÷
Taktfaste bevege ÷lser
+ 63 / 7 +
M + R +
+
÷
+ 63 ÷ /7 E + +
M + R + ÷
+
ens hjemsted?
Hodebry
1. En s taut ga rdist he Derette nger fra r går ha seg felt n hund blir et p lua og få re mete erfekt h r bind fo r, snur se ull midt r øynen forklarin g og sk i lua. B e. gen på yter ett in d et for ø dette m s kudd. D ynene v estersk et ar helt uddet? 2. En m tett, så ann inv hva er iteres p invitasjo å besø nen og k til Ga sender «Hvis je rdeleire følgend n. Han g kan s e meldin blir glad å komme Manne g som s for r jeg ikk n har g var til G lemt to e. Hvis ardesje komma jeg ikke fen: i meldin kan så 3. Kan gen. Hv komme en man r a jeg». er yrke n gifte s t hans? eg med sin enk es søste r?
Kryssor Sicilian
sk mart
Komisk
d
bivirknin
g ved h
øyt innta
k av jule brus ed en s pesiell Gardiste type ka r er bes tter seg slå t tt av dis på kongesan gen, m se når e d n e Periode t komm m er til jule å seg før lang perm i sanger desemb er Dansin g med epålette r Miljøve n n lig pakketr ansport yr som
feires m
Populæ r julemid e syv s dag orter, s amt be på gard tegnels ist etter gardeb e allet Taktfas te beve gels både til er som passe r parade Populæ og juletr godt rt spise efest sted bla nt gard ister Inneha ver av m ystiske nøtter Nødven dighet v e d ø nsk om leng er julefe e rie
En av d
39 | GARDISTEN
ATV Taler God dag alle sammen! ATV HMKG Gardist Vik 23 09 83 88 990 98 285 KTV kp. 1 Gardist Larsen 993 82 958 KTV kp. 2 Gardist Jacobsen 412 51 150 KTV KP. 3 Aspirant Opedal 934 02 629 KTV KP. 4 Korporal Grieg 954 41 148 KTV KP. 5 Korporal Faitas 926 13 943 KTV KP. 6 Korporal Kirkerød 482 24 044 KTV KP. 7 Befalselev Tyssedal 928 81 026
Mitt navn er Maren Berge Vik, og jeg har tatt over som avdelingstillitsvalgt i Hans Majestet Kongens Garde. I den forbindelse vil jeg gjerne dele noen tanker jeg har rundt mitt møte med Forsvaret. Å være sivil er en enkel oppgave. Man er et individ som står for egen suksess og for egne feiltrinn. Du blir sett uavhengig av alle rundt deg. I Forsvaret blir du en del av noe større. Alle dine feil, mangler og kvaliteter skal passe inn i en tropp, i et kompani, i en bataljon. Her må du svare for troppen din, og din suksess blir målt som en helhet av dine medsoldater. Du lærer deg å være et medmenneske, en person som spiller andre gode, og du kan sitte igjen med en utrolig samholdsfølelse. Få avdelinger i Forsvaret har et slikt samhold som HMKG. Samhold er vår nøkkel til suksess. Vårt operative vaktoppdrag krever at vi står sammen; ingen kan gjøre det alene. Det krever at man kan stole på hverandre, stole på at alle gjør sin del. Bildet andre har av oss handler om samhold. Det nytter ikke at noen av oss behersker sluttet orden, om ikke samtlige henger med. HMKG består nemlig av cirka 1500 individer. Blant disse har man klart å finne Gardens sangfugl, Gardens morsomste og Gardens sterkeste etter møysommelig utvelging. Alle disse kvalitetene skal fungere og arbeide sammen for å skape Forsvarets beste avdeling. For det er ikke bare på parade, på fotografiet eller i felten vi må stå sammen, men også ellers i hverdagen er vi avhengige av det samholdet vi skaper i tjenesten. Den 1. november kunne vi gratulere HMKG med 155 leveår og for at vi skal kunne fortsette i 155 nye er det viktig at vi alle tar vare på hverandre. At vi står opp for makkeren når ting ikke er som de skal og har øynene rettet mot utvikling. Som ATV ønsker jeg å være deres samarbeidspartner for at vi skal kunne holde på dette samholdet som gjør oss så gode, og at vi alle kan bidra til at HMKG er en viktig del av et sterkt og slagkraftig Forsvar. Samhold i avdeling; vernepliktig, fenrik eller oberstløytnant – vi trenger alle hverandre. Det nærmer seg jul, dimisjon av kontingent 11/01 og mottak av en ny gjeng med gardeaspiranter. Det nærmer seg altså slutten for noen, men allerede før vi begynner på et nytt kalenderår tar vi i mot flere spente og nye ansikter. En tid hvor vi egentlig trenger hverandre og samholdet mer enn noen gang. Gode venner skal skille lag, nye bekjentskap skal stiftes og flere skal fortsette i sin daglige tjeneste. Både de som drar og de som kommer står på terskelen til noe nytt og ukjent, noe som de i likhet med HMKGs oppdrag, ikke gjør best alene.
“
Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess. Henry Ford
Så ta vare på hverandre – aldri tre av fra makkertjenesten!
Gardist Maren Berge Vik Avdelingstillitsvalgt, HMKG
40 | GARDISTEN
Notiser Gardens Facebook-side har snart 5 000 fans. Her postes bilder og videoklipp fra den daglige tjenesten og fra spesielle arrangementer. Logg inn og «lik» Hans Majestet Kongens Garde.
Refleksbåndet skal settes på høyre støvel, og er påbudt ved bruk av uniform, både innenfor og utenfor leir.
Garden kvitrer selvfølgelig også. Hold deg oppdatert ved å følge @HMKongensGarde. I tillegg har Kp. 3, Musikk & Drill en egen profil: @musikkogdrill.
PIO søker ny journalist Er du en del av januarkontingenten? Har du lyst på en kreativ og utfordrende førstegangstjeneste? Presse- og informasjonsseksjonen søker en journalist til vårt fagblad Gardisten. Vi kan tilby, i våre øyne, Gardens mest spennende tjeneste. Vi er der det skjer, når det skjer og du kan være med på å utforme budskapet. Ta kontakt med oss på info@garden.no eller vent i spenning til vi tar turen innom Terningmoen for å informere nærmere angående stillingen.
Fasit på julenøtter 3. Selvsagt ikke. Når din kone er enke, er du død.
7. Krybbe
S Ø K N A D
6. De feirer ikke 5. Hanukka 4. Lørdag 3. Julemanden
3. Dorullnisse
2. Tyskland
2. Nyttårsløfte
1. Tim Allen
1. Pepperkakehus
Rebus
GARDISTEN | 41
Quiz
10. Drøbak 9. (Herrens) ankomst 8. Lutefisk
2. Mannen er bonde. Kommaet skal stå bak ordet «så» i hver setning, hvilket betyr at bonden ikke kommer om han må være hjemme og så korn. 1. Gardisten hengte lua over geværløpet.
Hodebry
A S F
A
E
K
S
S
M E
L
S T
G R R
E
I
N
T
I
P O
E
G A R D
V
A D
L
Y B E
I
O S
A
R A
L T
N
L
S Ø
L V G U
I
U C
K K
H
Kryssord
T
G M A N N
A N D D
S
T
A O
I
A E
T
T
E
N
E
Test Julegodteri
Godteri med julemotiv starter å fylle butikkhyllene allerede i oktober, men hva er egentlig det beste julegodteriet å sette tennene i når nettene blir lange og kulda setter inn? «Gardisten» bestemte seg for å finne svaret, og kjøpte ti forskjellige julegodteriprodukter fra Meny på Røa. Vi har vurdert varene etter følgende kriterier: Pris i forhold til innhold, julestemning, smak, x-faktor og hvor fort man går lei.
Gardist Ulstad
Testvinner:
Taper:
Laban juleseigmenn 49,90 kr
Haribo merry christmas 99,90 kr
4,6
Laban i juledrakt har en noe høy pris, men til gjengjeld inneholder posen mange seigmenn. Posen er full av julemotiver, og seigmennene har til og med fått nisseluer. Laban leverer igjen; i tillegg til de kjente og kjære smakene inneholder posen seigmenn med julebrussmak. Morsomt tiltak. Med en score på 4,6 poeng, er dette testens ubestridte vinner.
“
Kan spises til man stuper!
42 | GARDISTEN
2,2
Selv om den ytre posen har julemotiv, har innholdet ingenting med høytiden å gjøre. Her finner vi kun vingummi med kunstig frukt- og colasmak. Tross grei konsistens blir dette litt for ensformig. De små posene i pakken passer antagelig bedre for småbarnsforeldre som lager julekalender enn det gjør for godtesyke gardister.
“
For barn – ikke gardister.
Kinder julenisse 28,50 kr
Julemarsipan, pose 47,90 kr 3,7
4,2
Julenisse av sjokolade fint innpakket i fargerikt folie. Man får følelsen av at den kommer rett fra julekalenderen. Sjokoladen som skjuler seg bak innpakningen er av samme sort som kinderegget, men manglen på en leke trekker julenissen noen hakk ned.
“
En gang Kinder, alltid Kinder.
Juleskum 39,90 kr
En tradisjonsrik pose, med klassisk marsipan og god sjokolade. Dette er derimot ikke den optimale posen for de som ikke liker marsipan, selv om sjokoladen trekker opp. Prisen er dessuten noe høy i forhold til antall biter.
“
Posen som passer best for tradisjonsrike besteforeldre med sans for marsipan.
Kinder maxi surprise 69,90 kr 3,4
Testpanelet er splittet i meningen om smaken hos Cloettas Juleskum. Mens noen sier det smaker «himmelsk», er «kvalmende jordbærsmak» å høre fra andre siden av bordet. Grafikeren i testpanelet mener designet på pakken ser billig ut, men motivet har en viss grad av julestemning. Pakken holder for øvrig en god pris og inneholder mye godteri.
“
Godt og syntetisk, akkurat som jula.
Marsipangris 21,50 kr
4,2
Dette er et forvokst kinderegg, både i størrelse og pris. Sjokoladeegget har en flott innpakning, og inni finner vi den velkjente, gule lekebeholderen, for anledningen i strutsestørrelse. De store lekedelene som med kyndighet kan forvandles til et fly, er et pluss i boka. Smaken er som Kinder alltid har vært, med både brun og hvit sjokolade.
“
Artig for ongan!
Juleskum m/sjokolade 19,90 kr
4,3
Marsipangrisen er selve symbolet på julegodteri, men smaken er som baken; den er delt. Grisen får toppkarakter av de som foretrekker marsipan, i forhold til de i testpanelet med andre smaksløker som gir grisen laveste karakter. Dette er, og blir, hele Norges favorittgris.
“
Mye gris for penga!
Freia juleglede 59,90 kr
2,5
Det eneste positive må være den lave prisen, resten er ganske skuffende. Posen inneholder lite og innpakning er kjedelig. Smaken er dessuten intetsigende og kan minne om melkeerstatningspulver trukket med et tynt lag av lavkvalitetssjokolade. Her må man regne med å fort bli kvalm.
“
Snøkuler 34,90 kr
4,4
I denne posen finner vi alle de klassiske sjokoladeproduktene fra Freia samlet i en stilig juleinnpakning. Flere av sjokoladene har også fått julemotiv, noe som trekker opp helhetsinntrykket. Prisen er grei med tanke på posens størrelse og det varierte innholdet. Dette gjør Freia Juleglede til en fullgod erstatter for både fattigmann og goro på kakefatet.
“
En av verdens beste melkesjokolader!
Anbefales ikke!
3,9
Grei pris og fin pose. Posen inneholder sjokoladekuler med to typer fyll: Den ene er fylt melkesjokolade og den andre med en kjerne av karamell- og melkeskum. Kulene har en fyldig og rund aroma som setter seg i ganen en stund. Man blir fort lei, men et par Snøkuler til kaffen er noe alle bør prøve. Hver kule er for øvrig pakket pent inn i veldekorert sølvpapir.
“
Følelsen av å spise overklassegodteri.
GARDISTEN | 43
Arrangementer
Jul i Oslo
Befinner du deg i Oslo i julen, og ikke helt vet hva du skal bruke tiden din på? Gardisten gir deg tips til hva du kan gjøre i førjulstiden.
Putti Plutti Pott og Julenissens skjegg Per Asplins Putti Plutti Pott og Julenissens skjegg har blitt en av de store juleklassikerne og har gledet over én million mennesker med sin hyggelige og spennende historie om den lille nissegutten Putti Plutti Pott. Stykket passer for alle mellom 2 og 100 år. Her treffer du den syngende, dansende og sprell levende Onkel Per, en varm og festlig nissemor, Glupe Gløgg, Nisselands hemmelige sikkerhetspoliti, agent nr. 00Nix, nissen Jokkum Jokkumsen Jokkum, som lider av grøtomani, og den spretne ekspedisjonssjefen Hannibal. Julenissen spilles selvsagt hvert år av selveste julenissen. Melodier som "Vi ha'kke tid, for vi må finne skjegget" og "Hei hå, nå er det jul igjen" er blitt 'evergreens', og synges og spilles ved alle juletrefester. Oslo Spektrum. 16. - 18. desember 290 kr
44 | GARDISTEN
Game
Søker du humor i adventstiden er Latter på Aker Brygge stedet for deg. Her arrangeres det stand up med hyppige mellomrom i hele førjulstiden.
Vestkystrapperen Jayceon Terrel Taylor, bedre kjent som «Game», gjester Oslo i desember og bringer hip-hop inn i førjulstiden. Debutplata «The Documentary» har solgt over fem millioner og gikk til nummer én i USA. Nå er han aktuell med det kritikerroste albumet «The R.E.D Album», hvor han har samarbeidet med artister som blant annet Lil Wayne, Chris Brown, Big Boi, Nelly Furtado og Kanye West.
Latter, Aker Brygge 280,-
Sentrum Scene, 20. desember 395,-
Stand up
Nøtteknekkeren Julemarkeder er en kjent og kjær tradisjon i adventstiden, og heller intet unntak i år. I Spikersuppa blir det et intimt, spennende og koselig julemarked med servering, underholdning, juledelikatesser, julepynt og annet håndverk for voksne og barn! For de som vil unngå store folkemengder i hovedstaten kan både Sandvika og Bærums Verk friste med hver sine intime og koselige markeder i helgene før jul.
Nøtteknekkeren er juletradisjon for mange tusen store og små. Og ikke uten grunn: Denne klassiske balletten er fylt av magi, eventyr, skjønn musikk og dans av beste merke. Vi møter lille Clara som etter familiens juleselskap legger ut på en drømmereise. Sammen med Nøtteknekkerprinsen besøker hun blant annet snødronningens og blomsterfeens land. Her er dans fra alle verdenshjørner, store og små ballerinaer og fargerike kostymer, alt til Tsjajkovskijs fantastiske musikk. Velkommen inn i Nasjonalballettens eventyrverden! Spilles hele julen.
Spikersuppa, hver dag t.o.m. 20. desember Gratis inngang
Den Norske Opera & Ballett Pris i forhold til plass
Julemarkeder
Sølvguttene synger julen inn Fjorårets adventskonserter med Sølvguttene og Drammen Symfoniorkester ble en stor suksess, og vil i år gjentas med fire konserter, - to i Oslo Domkirke og to i Bragernes kirke i Drammen. Under ledelse av Sølvguttenes faste dirigent Fredrik Otterstad, fremfører kor og orkester klassiske verk og utvalgte julesanger. Oslo Domkirke, 18. des kl 17:00 & 19:30 325,-
45 | GARDISTEN
Det historiske hjørnet
fra Arkivet
Året er 1998. Garden feirer sin 142. årsdag på sedvanlig vis, og mønstergardist Alf Louis Solvang pryder et nylansert frimerke laget i anledning Slottets 150-årsjubileum. Ute i verden blir en rekke europeiske land enige om å forby kloning av mennesker, mens Norge slår Brasil 2-1 i fotball-VM. Hjemme i Norge åpner Oslo Lufthavn, Gardermoen og TVtraveren «Hotel Cæsar» har premiere. Velferden på Huseby arrangerer dette året Gardemesterskap i Ludo med 80 engasjerte deltakere og stor suksess (noe til etterfølgelse?). I årets siste nummer av Gardisten ser vi av forsiden at selveste Julenissen har tatt turen innom for å glede en heldig vaktgardist.
46 | GARDISTEN
NGF Norges Gardistforbund
President
Visepresident
Anders Bredesen
Nils S. Egelien
Sekretær
Kasserer
Kjell Pedersen
Jan O. Weidemann Brevad
Styremedlemmer
Kjell Martinsen Oddmund Olsen Trond A. Svensson
Harald Kaldestad Torgeir Haugen
Hedmark Gardistforening
Formann Kjell Martinsen Telefon privat: 62 53 00 20 e-post: kmartins@bbnett.no Halden og omegn Gardistforening
Formann Olav Ring Mobil: 928 25 221 e-post: osring@halden.net Oslo og Akershus Gardistforening
Formann Egil Nilsen Mobil: 454 22 614 e-post: post@oagf.org
Presidenten har ordet Vi har lagt bak oss en våt og lang høst, ikke det beste været å gå vakt i kan jeg huske fra egne vakter. Men, så er det slik at Garden ikke tar værforbehold. Døgnet rundt, året rundt, i alt slags vær står gardistene på vakt. Står en våt og kald på forport og ser klokkene i byen formelig snegle seg frem, hjelper det kanskje lite at vi veteraner tenker på dere. Men, dere skal vite at vi tenker på dere. Det var hverken verre eller bedre «i gamle dager». Og det er nettopp denne tidsuavhengige felles opplevelsen som gjør gardistforeningene til et hyggelig samlingspunkt. Uansett tjenesteår, kan vi dele opplevelsene sammen. Og sammen kan vi gjøre noe for dagens gardister. Vi kan ikke gjøre forporten mindre våt eller varmere, men vi kan vise at vi bryr oss. Spesielt viktig er dette i den høytiden vi nå går inn i. Som sagt står Garden på vakt døgnet rundt, året rundt. Det betyr at på juleaften står det gardister på vakt, gardister som sikkert heller ville vært hjemme hos familien. Det betyr at på nyttårsaften står det gardister på vakt, gardister som kanskje ville ha feiret kvelden sammen med kjæresten eller venner. Da er det kanskje et lite plaster på såret at veteranene kommer innom med en liten oppmerksomhet.
Buskerud Gardistforening
Formann Kjell Pedersen Mobil: 906 13 681 e-post: kje-harp@online.no Vestfold Gardistforening
Formann Knut Henriksen Telefon: 33 38 63 78 e-post: noetgaa@online.no Telemark Gardistforening
Formann Per Helge Pedersen Mobil: 911 51 332 e-post: pepe@funnemark.toyota.no Sarpsborg og omegn Gardistforening
Formann Oddmund Olsen Mobil: 970 17 157 e-post: oddmund.olsen@sa.no Oppland Gardistforening
Sekr. Jon Inge Vesterås Mobil: 951 20 297 e-post: jon.inge.vesteras@norgespost.no
Dette arbeidet hverken betaler seg selv eller gjør seg selv. Som medlem i en gardistforening er du direkte med på å finansiere disse oppmerksomhetene vi gir. Og vil du gjøre noe, er det alltid mulig å bli med på å besøke vaktene under årets høytider. Så hvis du er gardist, nåværende eller tidligere, så meld deg inn i en gardistforening. Så bidrar du direkte til velferd for dagens gardister. Det følger ingen oppgaveforpliktelser med et medlemskap, men vi har tilbud om å delta på våre mange aktiviteter. For eksempel å besøke Edinburgh Military Tattoo som du kan lese mer om på våre sider. Og er du medlem allerede, så kanskje du kan verve en bekjent. Det er svært enkelt, bare gå inn på www.gardistforbundet.no eller bruk QR-koden til høyre. Alt for en god sak. Jeg vil avslutningsvis få ønske alle gardister, befal, ansatte, veteraner og andre gardevenner En riktig god jul og et godt nyttår!
Norske Gardeveteraners Drillkontingent
v/ Lars A Bull Telefon: 938 33 122 e-post: post@gardeveteraner.no Veteran Gardemusikken 1969
Leder Tore Bjønnes Mobil: 907 69 659 e-post: thu-bjoe@online.no
Anders Bredesen President, Norges Gardistforbund
Gardens Befalsklubb
President: Frode Nilsen Mobil: 483 55 800 e-post: frnilsen@mil.no
GARDISTEN | 47
NGF
Nytt fra forbundet 1. De to veteranskytinger som er avholdt er trolig de mest vellykkede skytearrangementer på mange år. BGF og OAGFs Fronth skyting hadde samvær og kameratskap i høysetet! 2. NGF-kontoret i leiren blir nå tilgjengelig 3-5 økter i uka istedenfor 1, ved at OAGF også flytter inn på NGF-kontoret. 3. Aggerhusische Garnisons Compagnie No 2 består av veteraner fra mange avdelinger og organisasjoner, også fra Garden. 4. NGF har et meget hyggelig og verdifullt samarbeid med disse veteraner som har sitt fine hovedkvarter sentralt på Akershus (Bygning 40).
5. Det nye 1. Gardekompani hadde en meget fin gardedebut på 1. november oppstillingen forleden. Aftenposten hadde et uheldig og tabloid bilde i sin avis dagen etter. Jeg ringte redaktøren og påpekte bladets fravær av grunnleggende stoff gjennom noen år, som for eksempel Kp 3's kjempemessige representasjon på Den Røde Plass i Moskva. Redaktøren var glad for henvendelsen og kontakten er nå som i tidligere år! 6. Moskva Tattooen i sommer ble en meget spesiell, fargerik og utfordrende NGF-reise. Takket være vår faste turoperatør Tommy Berntsen (Gardemusiker 1975) og våre kontakter i Moskva strømmer nå takksigelsene inn fra reisedeltagerne.
7. NGF håndboken blir nå en realitet takket være Harald Kaldestad fra BGF. 8. Dimmekompaniets etikettekurs for 190 gardister med etterfølgende gardeball er rapportert vellykket. 9. OAGF's «Kringlefond» er i beste utfoldelse; to meget fortjente gardister i leiren er bekringlet!
Nils S. Egelien Visepresident, Norges Gardistforbund
SKYTING OM Lars Fronth-pokalen
Helt fra den første gardistforeningen ble stiftet, har det vært skyting om Lars Fronth pokalen. Lars Fronth var både en av stifterne av Gardens Soldatforening, og han var også en av foreningens første formenn. Lars Fronth var en meget omtalt og avholdt formann, og han var også den mest formelle og administrative formann, i motsetning til sin gode venn, Thorolf Chr. Eriksen, som var den mest spirituelle. Men de var et utmerket radarpar til å dele ansvaret for utviklingen av veteranbevegelsen. Lars Fronth satte i 1951 opp en vandrepokal, og han laget statuetter for at denne pokalen skulle leve evig. Da Norges Gardistforbund ble stiftet i 1963, overtok NGF ansvaret for skytekonkurransen.
48 | GARDISTEN
Senere ble ansvaret for gjennomføringen av konkurransen overlatt til Drammen og omegn GF, senere Buskerud GF. Fra og med 2011 er konkurransen igjen tilbake hos Oslo og Akershus Gardistforening, og ble nå arrangert i Huseby-leiren siste søndag i oktober.
Klasse o/70 år 1. Sverre Øverland
GBK
78 poeng
Klasse 50-70 år 1. Viggo Andreassen
OAGF
83 poeng
Klasse u/50 år 1. Steffan Ruyter
GBK
86 poeng
Selve skytingen foregår på innendørsbanen i Garden, og OAGF gjør sitt ytterste for at det skal være en sosial ramme rundt arrangementet, og har laget et lunsjrom i Veteranrommet i Garden. Dette var meget vellykket, og alle deltagerne fikk seg en god bit mat i hyggelig omgivelser. Hele arrangementet ble i år arrangert uten de store feil, og alle var meget fornøyd etter en god lunsj og en hyggelig premieutdeling.
Gjesteklasse 1. Thomas Stensrud Beste 3-mannslag Gardens Befalsklubb Steffan Ruyter Tor Egelien Sverre Øverland Vinnere av Lars Fronths pokal 1. Steffan Ruyter 2. Viggo Andreassen 3. Tor Egelien
85 poeng
GBK
243 poeng 86 poeng 79 poeng 78 poeng
GBK OAGF GBK
86 poeng 83 poeng 79 poeng
NGF
GARDESLIPS NGF og lokalforeningene har i samarbeid utviklet et nytt Gardeslips for salg. Slipset følger ideen fra så vel De Danske Garderforeninger som Sveagardesföreningens slips. Det er helt nytt design og grunnfargen er mørk marineblå. Det er ingen logo på slipset, men til gjengjeld beisene (stripen red.anm) vi kjenner igjen fra paradebuksa. Stoffet er 100 % silke og meget god engelsk kvalitet. Slipset faller pent og er langt nok for de fleste. Det selges til en pris av kr 300,- inkl. frakt. For å kjøpe årets julegave, ta kontakt med egen forening eller forbundskontoret.
Nytt fra utlandet Edinburgh Military Tattoo 2012
Vi minner om orienteringen i forrige nummer av Gardisten. Mange har varslet interesse på forskjellige måter og vi har trolig notert det meste. Vi ber imidlertid om at dere varsler uforbindtlig interesse på nytt og slik: Enten på mail til meg: megelien@ online.no eller i posten til meg: Egelien, Iver Holters gt. 40,3041 Drammen. Din melding må inneholde: Navn. Telefon, postadresse og mail hvis du har. Invitasjonen til gardistenes foreldre går ut i januar 2012. Det arbeides intenst med opplegget for tiden og meget spennende saker har kommet i tillegg til tidligere erfaringer! Vi gleder oss!
Marit og Nils Egelien
Et stille sted Stockholm har også sine grønne pletter langt unna storbyens mas. Kirkegården ved den engelske kirke, Church of St. Peter & St. Sigfrid er et slikt sted. 29. september i år ble det avduket et fornminneskilt over denne historiske garnisonskirkegården. Her er bl.a. mannskapsgraver for Kungl. Svea Livgarde, Kungl. Göta Livgarde, Kungl. Livgardet til hest og en norsk gardist: furir Styrvold. Som ansvarlig for denne siste graven, ble Oslo og Akershus Gardistforening invitert og var representert med HansErik Grimsrud og Trond A. Svensson. Oppdalingen og gardebefalet Ingebrigt Olsen Styrvold ble gravlagt her under Gardens Stockholmsperiode. Svært hyggelig var det at Norges fremste trønder i byen, ambassadør Anne K. Lund, var til stede under seremonien.
Over: Oppdal Historieforening har hjulpet OAGF og Norges Gardistforbund med flere opplysninger rundt «vår mann i Stockholm» bl.a. at riktig fødselsdato er 25.august og ikke 28. september som det står hugget inn i stenen. Mer om furir Styrvold og Gardens Stockholmstid i et annet nummer av Gardisten.
Til venstre: Ambassadør Anne K. Lund ved gravstenen til furir Styrvold etter nedleggelsen av en krans i norske farger fra OAGF og planting av roser fra vår vert Gunnar Hafström i Garnisonsminnesföreningen.
Trond A. Svensson Styremedlem, Norges Gardistforbund
GARDISTEN | 49
NGF
Nytt fra foreningene Buskerud gardistforenings høsttur 2011 Torsdag 15. september reiste 27 medlemmer og fruer på årets høsttur; denne gang til Rjukan og Vemork. Reisen gikk via Kongsberg Jondalen og opp den gamle Rjukanveien. Mye svinger, - en vei som i følge vår eminente sjåfør Laurits fra Th. Liens turistbusser, fortalte var lagt etter et gammelt revespor! Første stopp var ved kafeen i Austbygda, - kaffe og napoleonskake smakte fortreffelig, før turen gikk videre til Mæl. Her ble Tinnsjøfergen «Ammonia» besøkt. Vår glimrende guide Arild Kittelsen tok oss ombord, hvor vi fikk historien om båttrafikken fra Mæl til Tinnoset. Disse fergene var jernbaneferger som også tok passasjerer. Selve jernbanen gikk fra Notodden til Tinnoset, så over på fergen til Mæl, og derfra opp til Rjukan og Vemork. Videre fortalte han om Sam Eyde, Hydro og produktene som ble til, og om tungtvannet. Byen har også sin historie - arbeiderhistorie; at sjefsfruene var de første som ble betjent i butikkene, så kom arbeiderfruene! Dette forteller litt om gamle dager! Hydro hadde også tanke for sine ansatte. Som kjent, har
oslo og akershus gardistforening NYE KONTORLOKALER OAGF har i den senere tid leide seg et kontor på HV-huset bak Njård-hallen. Dette har fungert utmerket, men lokalene har ikke vært gratis. For å finne en løsning på dette, spurte vi om Garden kunne se på muligheter i leiren, bl.a. kunne vi tenke oss å sette opp en brakke bak Velferdsbygget. Etter en tid fikk vi beskjed på vårt årsmøte i år, om at vi kunne sette opp en brakke bak Velferdskontoret. Gardesjefen satte noen krav til dette, bl.a til bruk og opphold etc. men de var ikke verre enn at disse kunne vi godkjenne umiddelbart. Vi gikk til søking etter en brakke, og fant ut at heller ikke dette var gratis. Men, vår tidligere gardesjef Schanche, ville gjerne være med på finansieringen. Vi fikk et meget hyggelig brev fra han, hvor han var villig til å støtte prosjektet med penger fra sin stiftelse. Men, før vi rakk å sette opp noen brakke, startet anleggsarbeidet med flytting av plasthallen på Huseby. Vårt prosjekt ble «dyttet» ut i
50 | GARDISTEN
Rjukan sin «mørketid» om vinteren. Sola er bak fjellet. For at arbeiderene skulle få «se lyset» også på denne tiden, og med håp om bedre helse, anla de «Krossobanen», fra dalen og opp på fjellet! Så videre til Vemork, en gang verdens største kraftverk! Elektrisitet var hovedsaken for produksjonen på Rjukan, deriblant tungtvannet. Som kjent, ble dette benyttet i produksjon av atombomber! Så inn på tungtvannsaksjonen. Tyskland måtte for all del ikke få tak på tungtvannet! Vi ble vist «sabotørveien» som ble benyttet under aksjonen. Imponerende, - for et ufremkommelig terreng! Det hele ble avsluttet med «en snutt» fra tungtvannsfilmen. Hyggelig å se tidligere Gardesjef Poulsson i mørket, og så var vi like langt. Men igjen smilte lykkens gudinne til oss. Vi ble tilbudt å dele kontor med NGF. Det passer utmerket. NGF benytter kontoret hver onsdag, og OAGF kan benytte kontoret de øvrige dagene. OAGF flyttet inn i begynnelsen av november, og vi vil avlaste NGF med å selge effekter, svare på henvendelser, samt drifte egen foreningsaktivitet. Gardens bursdag feiret med kringle 1. november Garden arrangerte sin bursdag på tirsdag 1. november, og hele Garden var oppstilt i parade. En meget stilig oppstilling. Under slike oppstillinger kan det bli varmt under paradehatten, og har du ikke fått i deg nok mat og drikke på forhånd, kan det skje noe. Dessverre så gjorde det det. En av gardistene ble uvel, besvimte og gikk i bakken. Og det kan skje den beste, men det som var litt leit, er at Aftenpostens fotograf fikk tatt bilde av dette, og det bilde blir trykket i avisen på onsdag morgen. Det er det eneste bilde. Hvorfor? Hvorfor kan en ikke fokusere på den flotte oppstillingen, og ikke på den
denne sammenheng. Så adjø til Vemork og Rjukan! Det bør her nevnes at en av tinnsjøfergene lastet med tungtvann ble sprengt på vei til Tinnoset! Turen gikk så videre opp til Gaustadblikk turisthotell for middag. Etter dette fortreffelige måltidet fortsatte vår reise over Gaustadplatået ved foten av Gaustadtoppen 1863 moh. Tindrende klart vær – høstsol med et panorama badet i lys startet turen ned fra fjellet og i retning Tuddal Notodden og hjem til Drammen.
Kjell Pedersen Formann, Buskerud Gardistforening
uheldige gardisten? OAGF synes det hele var litt leit, så vi ville gi den uheldige gardisten en oppmerksomhet. Nå ble den uheldige gardisten lagt inn på sykehuset i leiren etter oppstillingen, og på fredag var OAGF’s nestformann, Trond A. Svensson innom på sykehuset, og overleverte OAGF’s berømte kringle. For å hedre gardisten ekstra, fikk hun også en T-skjorte med vår «G», VeteranG’en. Vi ønsker den unge gardisten lykke til videre, og håper det positive ved oppstillingen huskes. VERVEDAGER OAGF arrangerer vervedager rundt om i sitt nye og utvidede område; Oslo og Akershus. Først ut er Lillestrøm, deretter vil Eidsvoll, Drøbak og Asker få besøk av ivrige ververe. Følg med på nettet og se annonser i dagspressen. De av våre medlemmer som ønsker å være med på noen av disse arrangementene, bes ta kontakt med styret.
Nils S. Egelien Visepresident, Norges Gardistforbund
NGF
Oppland gardistforening
NGD deltar i The Birmingham International Christmas Tattoo
For 20. gang får Oppland gardistforening besøk av Gardemusikken på Raufoss. Dette er et mange års nært samarbeid mellom OPGF, Garden, Vestre Toten kommune og lokalt næringsliv. Konserten finner sted i Raufoss Kulturhus 4. desember 2011, kl. 18.00.
Årsmøte i HEDMARK GARDISTFORENING
Hedmark gardistforening tar navnet sitt på alvor, og således ble årets årsmøte lagt riktig godt sør-øst i fylket. Nærmere bestemt ble årsmøtet holdt på Dæssbekken Villmarksenter på Finnskogen. En buss med gardister og gardiner ankom villmarksenteret lørdag 29. oktober, 2 dager før selve stiftelsesdatoen. Mens gardinene ble sittende i hyggelige omgivelser, flyttet medlemmene seg opp til møterommet hvor møtets formelle del ble gjennomført. Presidenten hadde også navigert seg til Finnskogen. Sentralt på agendaen var planene om en sammenslåing med Oppland gardistforening. Årsmøtet ga sin tilslutning til denne saken, og de to styrene jobber nå sammen for å realisere dette i 2012 under navnet Hedmark og Oppland gardistforening. Etter harde forhandlinger, smakte det godt med en skikkelig Finnskogs-middag før bussen igjen satte retningen nordover.
Kjell Martinsen Formann, Hedmark Gardistforening
Like staute gardister
Norske Gardeveteraners Drillkontingent (NGD) er i disse dager svært opptatt med de siste forberedelsene til årets store begivenhet, The Birmingham International Military Tattoo i England. Det er en stor kontingent som setter snuten mot England 9. - 12. desember med en besetning på 83 medlemmer fordelt på Hovedkorps, Signalkorps og Drilltropp. 2011 i korte trekk: • Jubileumsball i Oslo Militære Samfund • Deltakelse i barnetoget 17. mai i Oslo • Stolthetsparaden for bevegelseshemmede i Oslo sentrum • Gardens Dag • Sørlandet Tattoo • Oppmarsj og drilloppvisning på Brokelandsheia • 9. - 12. desember: Birmingham Tattoo, England Birmingham er Englands nest største by med ca. 3,6 mill. innbyggere og det er mye aktivitet der rundt juletider og derfor omtales også tattooen som The Birmingham International Christmas Tattoo og arrangeres for 23. året på rad. Tattooen holdes i The National Indoor
Det er 66 år siden Ole Peder Aanensen som nittenåring meldte seg til tjeneste som gardist i 1945. Nylig besøkte han den nyeste gardeleiren. Her møtte han Daniel Friestad fra Sandnes, MG-mann i Kp. 4, en like staut gardist. Den første gardeleiren etter krigen var tyskerbrakker ved Ullevål stadion. Etter en kort rekruttskole og noen få vakter ble gardist Aanonsen kommandert fra Gardebataljonen til Terningmoen for å lære engelske soldater å
Arena (NIA) som tar 10 000 publikum pr. forestilling. Ryktene skal ha det til at det i skrivende stund snart er utsolgt. I årets utgave deltar i overkant av 1 000 militære musikere fra Band of Her Majesty's Royal Marines, Band of The Liberation Army fra Nederland, The Scottish Pipers, Royal Air Force Cosford Queen's Colour, for å nevne noen. I sin omtale av NGD skriver arrangøren følgende: «As well as sending their annual Christmas tree to Trafalgar Square in London, the Norwegians this year are sending to Birmingham their own musical ambassadors in the form of the spectacular Norwegian Guard Veterans Band and their Drill team». Det hører med til historien at arrangøren har forsøkt i tre år å få de norske gardeveteranene til å delta, og i år lykkes de altså med det. Og vi gleder oss alle sammen! Neste år arrangerer England de olympiske leker og vi i NGD har derfor et spesiallaget innslag myntet på dette i vår drilloppvisning som er en forkortet versjon på 13 nøye tilmålte minutter.
Lars Bull Kontingentsjef
gå på ski. Som MILORG-kar og Oslo-gutt med marka som nærmest nabo, var skiferdighetene på topp. På brakka hadde de tyske tjenere!
Trond A. Svensson Styremedlem, Norges Gardistforbund
GARDISTEN | 51
Avsender H. M. Kongens Garde PIO - Seksjonen Postboks 7, Røa 0701 Oslo
Gardisten ringer julen inn!
God Jul og Godt Nyttar! Hilsen pio-seksjonen