Ny veileder om bruk av arealregnskap i kommuneplaner

Hvordan vi forvalter arealene våre er på dagsorden og Kommunal- og distriktsdepartementet anbefaler bruk av arealregnskap i kommunal planlegging. Vi har derfor publisert veiledning om bruk av arealregnskap i kommuneplan.

Tekst: Mari Olea Lie, KDD

Planer skal være realistiske og gjennomførbare og arealregnskap er et verktøy for å kunne gjøre vurderinger rundt disponering av areal i kommuneplan. Men hva er et arealregnskap i kommuneplansammenheng? Hva skal det inneholde, hvordan bruke og formidle det og hvilke kilder har vi?

Nyttig verktøy

Bruk av arealregnskap i kommuneplanprosesser er et nyttig verktøy for å få oversikt over arealene i kommunen, løfte blikket og se arealbruken helhetlig og i sammenheng. Arealregnskap gir et bedre grunnlag for å gjøre veivalg framover og i Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging pekes det på at kommunene bør utarbeide arealregnskap som en del av kunnskapsgrunnlaget for kommuneplan.

Et arealregnskap kan gi oversikt over planlagte endringer i arealdelen av kommuneplan, og det kan vise hvilket utbyggingspotensial som ligger inne i eksisterende plan. Arealregnskapet kan også brukes til å vise kvalitetene på arealene som vurderes omdisponert til utbyggingsformål, og bidra til økt bevissthet om konsekvensene av arealendringer. Man kan kartlegge og føre arealregnskap over for eksempel karbonrike myrområder, viktige friluftsområder, naturtyper, skog, blågrønn struktur eller jordbruksarealer. Dette gir kommunen et bedre kunnskapsgrunnlag for å gjøre alternativvurderinger rundt omdisponering for å unngå tap og nedbygging av særlig verdifulle arealer. Sammenstilt med befolkningsprognoser kan arealregnskapet bidra i vurderingene rundt det reelle behovet for endringer i arealdelen ved rullering. I et bredere perspektiv er bruk av arealregnskap nyttig i samfunnsutviklingen, og ved planleggingen av arealbruk til for eksempel bolig, infrastruktur og kommunale tjenester som skole og helse.

Arealregnskap kan være et hjelpemiddel i dialogen mellom de ulike aktørene i planprosessen, for eksempel med politikere, utbyggere og regionale og statlige fagmyndigheter. Gjennom arealregnskapet kan man få felles faktagrunnlag og situasjonsforståelse og følge utviklingen i kommunen over tid.

Det offentlige kartgrunnlaget

Veilederen bygger på en forutsetning om at det er data fra det offentlige kartgrunnlaget (DOK) som brukes til å sette opp arealregnskap til bruk i planlegging etter plan- og bygningsloven. Formålet med det offentlige kartgrunnlaget er å sikre en kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling, og departementet er opptatt av at det offentlige kartgrunnlaget gir oss et best mulig kunnskapsgrunnlag. Vi oppfordrer derfor alle sektorer om å tilrettelegge sine data for kommunenes plan- og byggesaksarbeid gjennom det offentlige kartgrunnlaget.

Veilederen

Veilederen om arealregnskap i kommuneplan gir råd og anbefalinger om hvordan arealregnskap kan utarbeides som en del av kunnskapsgrunnlaget ved utarbeidelse av kommuneplaner. Den er et praktisk hjelpemiddel for kommuneplanleggere med beskrivelser av hvorfor, hvordan og når et arealregnskap kan utarbeides.

Plan- og bygningsloven gir kommunene mye ansvar og et stort handlingsrom i samfunns- og arealplanleggingen. Særlig i kommuneplanens arealdel gjøres viktige avveininger om arealbruk, og veilederen er derfor i første omgang avgrenset til å omhandle bruk av arealregnskap i arbeidet med arealdelen.

Felt i utvikling

Det pågår mye utvikling innen arealregnskapsfeltet både i Norge og internasjonalt, for eksempel rundt naturregnskap, klimaregnskap og jordbruksarealregnskap. Vi forventer at kart- og datagrunnlaget, teknologi og metoder for utarbeiding av ulike regnskap vil utvikle seg videre, og også få betydning for kommunenes arealplanlegging.

Hvert år vedtas det mange nye kommuneplaner i Norge. For Kommunal- og distriktsdepartementet er det derfor viktig at kommunene kan benytte arealregnskap som metode og kunnskapsgrunnlag nå med en gang. Med denne veilederen ønsker vi å gjøre den enkelte kommune i stand til å utarbeide et arealregnskap raskt med utgangspunkt i dagens data og metoder.

Veiledningen vil bli oppdatert fortløpende slik at den blir et best mulig hjelpemiddel for planleggere og andre som deltar og bruker arealregnskap i kommuneplanprosesser etter plan- og bygningsloven. Departementet er interessert i alle forslag til forbedringer og videre utvikling på området og har derfor åpnet for innspill via nettsidene.

Lenke til veilederen: Arealregnskap i kommuneplan