Landmålere og stikningsingeniører - nøkkelen til et grønnere Norge?

Tekst Kaja Hjertaas

GeoForum Nordland i samarbeid med Statens Kartverk arrangerer lokale Geomatikkdager i Bodø medio februar. En samling av flotte folk som jobber med eiendom, GIS, oppmåling, geomatikk og data mapping. Landmålere er blitt en viktig brikke i private og offentlige prosjekter av ulike størrelser. Eiendom og matrikkel er blitt sentrale i mange sammenhenger; oppdaterte, korrekte kart har juridisk tyngde og kreves som grunnlag i både planlegging og utførelse av prosjekter. Kartleggingsverktøy har utviklet seg fra enkle, men presise instrumenter til komplekse GPS-styrte verktøy og tunge programvarer. Det å være en landmåler eller en stikningsingeniør, er en spennende og variert jobb, med mange utfordringer og stort ansvar.

Hvor er vi nå?

Autorisasjonsordningen for landmålere ble innført i 2021. Dette er et steg nærmere en beskyttet tittel som eiendomslandmåler. Men her er det heller ikke alt som er så enkelt. Det ble innført i en overgangsfase på 3 år, der dagens utøvende landmålere kunne autoriseres. Per i dag er det 524 autoriserte landmålere i Norge, og overgangsfasen er nå utvidet til 2026 – vi greier ikke å fylle arbeidsmarkedet med nok personell samtidig som behovet øker dramatisk.

Bransjen har store rekrutteringsutfordringer, spesielt i nord. Det samme gjelder stikningsingeniører. Hvordan skal vi lokke folk til å bli landmålere? Hvordan sikre nok autoriserte landmålere til 2026? Hvor mye som skal til for å få utdannet en landmåler? Hvilke fag skal en fremtidig landmåler ta?

Kompetanse i nord!

Utfordringen, men også en del av løsningen, ligger etter min mening, i utdanning. Kravet er høyt. Det kreves bachelor eller master med 120 stp innen juridiske, matrikkulære og geomatikkfaglige emner, i tillegg til autorisasjonen for landmålere.

GeoForum i samarbeid med blant annet NITO, Tekna og andre fagorganisasjoner, kan bidra til med å vekke interessen blant ungdom. Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF) har skjønt det – skolen er den eneste i landet som fra 2023 tilbyr landmålerutdanning på fagskolenivå.

Jeg tror det må kunne opprettes yrkesfaglig utdanning allerede på videregående skole. Og det må absolutt kunne skje her i Nordland. Regionen sliter med fraflytting, ungt utenforskap og gradvis og jevn nedleggelse av utdanningstilbud på videregående skoler. Her er en gyllen sjanse til å kunne opprette en ny faglinje og satse på landmåling og stikning. Det er lang rekke bedrifter – private og offentlige, som trenger slik kompetanse. Og det er mange prosjekter, store og små, – nasjonale, regionale og lokale som vil ha skrikende behov for denne arbeidskrafta.

GeoForum kan jobbe målrettet med videreutvikling av bredere utdanning av GIS-ingeniører. Ved å synliggjøre utfordringer, behov og muligheter til politikere og departementene kan organisasjonen sette saken på dagsorden. Fylkeskommunene kan være viktige samarbeidspartnere - både som ansvarlige for videregående opplæring, men også som ansvarlige for kompetansekartlegging av flyktninger og asylsøkere i regionen.

Drive med egenreklame?

Vi må også være innforstått med at det foregår en kamp om kompetanse og menneskelige ressurser. Denne kampen må tas på alvor. Aktiv rekruttering til både utdanning og jobb – gjerne sammen med bransjen og det offentlige, kan være veien å gå for å serve arbeidsmarkedet på sikt. "Innsalg" kan begynne med ungdomsskole: besøk og informasjon, jobbskygging og sommerjobb. Skolebesøk, jobbskygging, utdanningsmesser og “Road show” kan være med på å synliggjøre et spennende og utfordrende yrke. Hvor mange alminnelige 10-klassinger vet hva en stikningsingeniør gjør - og hvilke muligheter utdanning innen feltet byr på?

Utenforskap i regionen– hva har landmåling å by på?

Det kan opprettes et samarbeid med NAV og attførings- og kompetansebedrifter. Bransjen trenger folk, og folk i utenforskap kan prøve seg i en helt spesiell bransje. Ved å tenke innovativt og satse riktig, kan vi både dekke noe av behovene i arbeidsmarkedet, og være en solid entreprenør på sosial bærekraftsarena.

Det grønne yrket?

GIS-ingeniører kan være nøkkelen til bærekraftig samfunnsutvikling; bransjen – en sterk medspiller i sosial bærekraft og positive endringer i lokalsamfunnet. Dokumentasjonskravene øker stadig, og sikrer mer forutsigbarhet for framtidige prosjekter. Behov for kartlegging, registrering, simulering vil trenge seg frem når krav i forhold til arealregnskap, klimaregnskap mm gjøres gjeldende. Landmålere og stikningsingeniører vil være essensielle i Norges reise mot et nullutslippsamfunn i 2050.

(referansekilder: Posisjon, Statens Kartverk, Nordland i tall, Utdanningsnytt, Samferdselsdepartementet)