Arealregnskap – Begrep og metoder

Arealregnskap er et annet ord for arealstatistikk, men gjerne brukt i en sammenheng hvor formålet med arealstatistikken er å utvikle, iverksette eller etterprøve politikk.

Tekst: Geir-Harald Strand, NIBIO Kart og statistikk

Den enkleste formen for arealregnskap er rene opptellinger som viser status i form av hvilke arealer man har eller hvordan de brukes. Et eksempel er NIBIOs Arealbarometer, en tjeneste som gir oversikt over arealressursene i kommunene. Denne statistikken oppdateres årlig. Et annet eksempel er SSBs arealbruksstatistikk. For å benytte regnskapsterminologi, viser disse statistikkene kassabeholdningen i form av arealressurser eller arealbruk.

Ulike typer arealregnskap

Ved siden av slik elementær arealstatistikk brukes begrepet arealregnskap også om to mer spesialiserte former for arealstatistikk: Endringsstatistikk og lagdelt (stratifisert) statistikk. Endringsstatistikk sammenligner arealstatistikken for to ulike tidspunkter og beregner hvilke og hvor store endringer som har funnet sted. Lagdelt arealstatistikk rapporterer arealstatistikken fordelt på kategoriene i en uavhengig arealinndeling, for eksempel en kommuneplan.

Endringsstatistikk

Endringsstatistikk tar utgangspunkt i arealstatistikk utarbeidet for to ulike tidspunkter. Deretter beregnes arealendringene mellom disse tidspunktene. Statistikkdatabanken (Tabell 09594) gir for eksempel mulighet til å hente ut en oversikt over arealbruken i enkeltkommuner for hvert enkelt år siden 2011. Differansen mellom tallene i SSBs arealbruksstatistikk for to årstall gir en statistikk over arealbruksendring. Slik statistikk viser de endringene som faktisk har funnet sted, dvs. de realiserte endringene. Arealregnskap for jordbruket, som Stortinget har bestilt i tilknytning til den nasjonale jordvernstrategien, vil også bli en slik endringsstatistikk. Et siste eksempel er arealdelen av økosystemregnskapet som skal utarbeides av SSB.

Lagdelt statistikk

Lagdelt arealstatistikk er en arealstatistikk fordelt på kategoriene i en uavhengig arealinndeling, for eksempel arealdelen av en kommuneplan. Arealregnskap i form av lagdelt arealstatistikk benyttes primært for å undersøke konsekvensene av planlagte arealendringer. Kommuneplanens arealdel forteller hvordan de ulike arealene er tenkt brukt i fremtiden. En arealstatistikk som viser status innenfor områdene som er satt av til de ulike planformålene vil både gi informasjon om planreserven, det vil si hvor mye areal som er disponibelt innenfor hver kategori, og konsekvensene av å gjennomføre planen. Kommunale planregnskap er en form for lagdelt arealstatistikk som gir informasjon om utnyttelsesgrad og disponibelt areal avsatt til ulike utbyggingsformål. Miljøregnskapene som noen av naturvernorganisasjonene arbeider med er også en form for lagdelt statistikk der en rapportere hvilke naturtyper, økosystem eller miljøkvaliteter som finnes innenfor areal avsatt til forskjellige formål i kommuneplanen.

Brutto og netto endring

Innenfor endringsstatistikk går det et sentralt skille mellom netto- og bruttostatistikk. Utgangspunktet for endringsstatistikk er arealstatistikk utarbeidet på to ulike tidspunkt. Arealstatistikken viser totalbeholdningen av de ulike arealklassene på de to tidspunktene. Differansen beskriver netto endring. For å bruke regnskapsmetaforen er netto endring et spørsmål om hvorvidt kassabeholdningen øker eller minker i løpet av perioden. Netto endringsstatistikk tar ikke hensyn til de transaksjonene som skjer underveis. Alternativet til et slikt netto arealendringsregnskap er å utarbeide et bruttoregnskap. I bruttoregnskapet innarbeides alle enkelttransaksjonene. I arealstatistikk betyr dette at man tar med informasjon om hver enkelt arealendring i kartet. Hvis en kommune i løpet av et år både har tillatt nedbygging av 100 dekar jordbruksareal og nydyrking av 100 dekar skog vil det ikke være noen netto arealendring for jordbruksareal, men et brutto arealregnskap vil dokumentere både avgang og tilgang på jordbruksareal. Et brutto arealregnskap gir dermed mer detaljert informasjon om arealendringene.

Eksempel

Figur 2 og 3 viser to kart over arealbruk på tidspunktene T1 og T2. I løpet av denne tidsperioden har et tidligere næringsområde blitt sanert og konvertert til boliger. Som erstatning er et jordbruksareal omdisponert og utbygd til næringsområde. I tillegg er det opparbeidet en næringspark i et skogsområde, samtidig som jordbruket har fått tillatelse til å dyrke opp noe tidligere skogsmark. I eksemplene nedenfor er det utarbeidet arealstatistikk for området. Arealenhetene er rasterruter.

For å utarbeide netto endringsstatistikk tar en utgangspunkt i arealstatistikken for de to tidspunktene og beregner differanser. Netto-statistikken viser at arealene som brukes til bolig og næring har økt, mens skogarealet minker. Dette er korrekt, men samtidig skjuler denne statistikken flere interessante detaljer.

Brutto endringsstatistikk summerer opp de enkelte arealovergangene i perioden og rapporterer disse i en endringsmatrise. Ved å telle opp arealene på diagonalen i matrisen går det frem at bare 16 av de 20 arealenhetene er uberørt av endringer. Matrisen dokumenterer hvilke typer arealendringer som ligger bak nettotallene.

Kartgrunnlaget

Kvaliteten på arealstatistikken, og dermed også på arealregnskapet, er avhengig av kvaliteten på kartgrunnlaget som benyttes. Ufullstendighet, manglende standardisering og dårlig ajourhold forplanter seg inn i arealstatistikken, noe som vil føre til arealregnskap med feilaktig og villedende informasjon.

Data som inngår i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) skal ha en kvalitet som er egnet for bruk i arealregnskap. Kartverket, NIBIO, SSB og Miljødirektoratet har gått sammen om å tilrettelegge de meste brukte datasettene, Arealressurskartene AR5 og AR50 samt SR16 og SSB Arealbruk, i en egen pakke: Grunnkart for bruk i arealregnskap. I denne pakken er arealene også gitt en økosystemkoding som vil være nyttig for arealregnskap som skal omfatte konsekvenser for naturmangfold.

Etterslepet

Et kart gir sjelden et presist øyeblikksbilde av omverden. Både kartlegging og ajourhold tar tid. Endringer, for eksempel nedbygging av jordbruksareal, kommer ikke til syne i kartet før hendelsen er registrert og kartet er ajourført. Dette tar tid, noe som resulterer i et etterslep som er en utfordring ved all arealstatistikk.

Arealregnskapet gir informasjon om registrerte endringer i regnskapsperioden. Dette vil som oftest også omfatte noen endringer som skjedde før perioden startet, men som først ble registrert i databasene noe senere. Samtidig vil enkelte endringer som skjedde i perioden mangle i regnskapet fordi de ennå ikke er registrert.

Etterslepet gir geodatamiljøet to sentrale utfordringer: Den første er å forklare fenomenet for brukerne. Den som tolker og bruker et arealregnskap må kjenne og forstå effekten av etterslepet. Den andre er å styrke verktøy og rutiner for ajourhold med sikte på å korte ned på etterslepet. Dette må gjøres uten at kvaliteten på data forringes.

Planregister

Lagdelte arealregnskap benytter gjerne arealplaner for inndeling av studieområdet. Hensikten kan være å få informasjon om utnyttelsesgraden av arealet i de ulike plankategoriene. Det kan også være å studere hvordan planen påvirker miljøet eller jordvernet. For denne typen arealregnskap er manglende standardisering og fraværet av et digitalt, nasjonalt planarkiv en alvorlig utfordring.

Figur 2: Arealregnskap som viser netto endringer mellom tidspunktene T1 og T2

Figur 3: Arealregnskap som viser brutto endringer mellom tidspunktene T1 og T2