Skråbilder av store deler av Norge

Norgesarkivet består av opp mot 1,5 millioner georefererte skråbilder (flyfoto) fra perioden 19822013. Bildene gir en unik historisk dokumentasjon og kan inneholder detaljer som ikke fremkommer i flybilder tatt i forbindelse med kartlegging. Bildene blir brukt av offentlig sektor i byggesaksbehandling og i saksfremlegg for politikere, men likefult brukt av de private for å dokumentere. Det unike med arkivet er at skråbildene er georeferert.

Mapaid

Lasse Tur er eier av Mapaid og har fotografert omtrent 1 mill. av bildene. I starten var formålet med bildene dørsalg av papirkopier til privatpersoner som ønsket bilde av sin eiendom. Fra midten av 1990 – tallet er bildene tatt med formål å brukes i offentlig sektor.

Frem til 2002 var fotografiene basert på analog film. De siste 15 årene er det gjort et omfattende arbeid med å skanne og georefererer de historiske bildene.

Lasse Tur kommer fra Asker, men har de siste 15 årene bodd i Estland der han driver sin virksomhet Mapaid. Tilgang til gode fagfolk til fotoprosessen gjorde at Mapaid, Estland ble etablert i 2007.

Lasse er oppvokst i en fotofamilie.

Faren var pressefotograf og moren drev en fotobutikk i Oslo med avtale med Kodak.

Lasse startet opp med å fotografere skoleklasser og hver enkelt elev. Han fotograferte 40 000 individer pr år. Når fotografering stoppet i sommerferien var det om å gjøre at maskinene var i bruk for å holde kjemikalene ved like. Det ble starten på flyfotografering i 1988.

Kobling mot GIS og kart

Tidlig i 1995 var det en liten notis i Aftenposten om at alle bygg var koordinatfestet. – Da så jeg en mulighet til å koble bilder til bygningskooordinat. Jeg kontaktet Norsk eiendomsinformasjon i august 1995. Det ble deretter gjennomført tre prøveprosjekt i 1996; Oslo, Hvaler og Fredrikstad. Tanken var at privatpersoner skulle bestille bilder på nett. Store datamengder og kapasiteten på internett var en utfordring. Drammen kommune kom inn i bilde i 1999, deretter Lier kommune og Oslo kommune. Det siste prosjektet er fra Troms fylke 2020 – 2021.

Bildene ble flittig brukt i byggesak. Politikerne krevde etter hvert at skråfoto fulgte med alle sakene som skulle behandles. Omfortografering ble utført hvert tredje år for mest mulig oppdaterte bilder. Lagringsmedium var en utfordring. Bildene ble lagret på CD. Det kunne lagres 300 bilder pr CD – og det kunne ta 3-4 timer før en CD var ferdig og kontrollert.

Nå er bildene lagret på eksterne harddisker. Det fungerer.

Bruken av bildene

Bildene brukes til å avdekke ulovligheter fra det offentlige, og til privatrettslig dokumentasjon. Lasse Tur forteller: - En fyr ringte meg. Problemet hans var at den gamle brygga var ødelagt, og det var bare store fundamenter igjen på bunnen. Ortofoto og kart viste ingenting, så spørsmålet var om jeg hadde eldre bilder som kunne vise steinene på bunnen. Det hadde jeg!

Fotodekning over Bærum kommune i 2007 som viser teppedekning av en by. Hver enkelt flate (polygoner) inneholder data til et konkret bilde, som bl.a koordina ter og høyre for hvor bildet er fotografert fra, samt retning.

Et annet eksempel han trekker frem var fra en arkitekt som tok kontakt i forbindelse med et prosjekt han var engasjert i der to eldre bygninger skulle erstattes med en ny. Prosjektet lå tett opp mot strandsonen, men tilgangen til sjøen var ikke enkel på grunn av det bratte terrenget. En gammel trapp som ga tilgang til sjøen ble revet og erstattet med en ny. Kommunen reagerte og erklærte det som ulovlig, påstående at det aldri hadde vært noen trapp der. Spørsmålet var om mine bilderbilder fra Mapaid kunne belyse saken. Bilder fra 23 år siden viste tydelig at trappen hadde eksistert, og det løste saken.

Flere ganger har det kommet spørsmål angående loftsleiligheter med utvidede uteplasser. Dette har hovedsakelig dreid seg om dokumentasjon på når arbeidene ble utført, samt bildebevis på dette.

Politiet har ved flere anledninger etterspurt bilder. Det har vært alt fra lagringsplasser for containere, for å verifisere om containere faktisk var på stedet eller ikke, til å dokumentere utfyllinger i ulike tidsintervaller. Ulovlig hogst på statseid eiendom har også vært et gjentakende tema.

I det offentlige er det både statsforvaltere, fylkeskommuner og enkeltkommuner som er brukere. Bruken går ut på å få oversikt over statusen for områdene og ikke minst bruke bildene som dokumentasjon. Fotodato følger med alle bilder.

Veien videre

Lasse er opptatt av at arkivet skal tas vare på. I tillegg til skråfoto inneholder det også byer sett ovenfra – hele 24 bøker i alt.

Det er tydelig at gamle fotografier har en betydelig verdi når det kommer til å dokumentere historie og rettslige spørsmål. Fra å avdekke gamle strukturer under vann til å bevise eksistensen av bygningsverk som er blitt revet, er bildene essensielle verktøy. Med nøyaktig datostempling gir de også uimotståelig bevis på tid og sted. Fotografier blir dermed ikke bare et estetisk eller personlig uttrykk, men også en viktig del av rettslige og historiske arkiver.

Store endringer i Kartverkets tilbud av cache(WMTS)-tjenester

Kartverket ønsker å levere gode, raske og oppdaterte karttjenester på nett. Gjennom årenes løp er det akkumulert en stor mengde slike tjenester. Det er uoversiktlig, og gjør det ressurskrevende å utvikle fremtidsrettede tjenester for brukerne. Kartverket må derfor å redusere antallet tjenester. I første omgang er det snakk om visningstjenester av typen Cache (WMTS).

De fleste av dagens cachetjenester stenges 30. juni, som tidligere varslet i nyhetsbrev og på geonorge.no.

De tre mest brukte tjenestene (topo, topo gråtone og toporaster) vil bli relan- sert i nye, oppgraderte versjoner. Disse settes i drift i løpet av mai.

Fire av dagens tjenester - fjellskygge, europakart_forenklet, sjokartraster og norge i bilde – vil videreføres med et begrenset antall koordinatsystemer.

Øvrige cachetjenester vil stenges, så brukerne må skifte til WMS eller til en alternativ cache-tjeneste. Se mer detaljer på geonorge.no Ny tjenestestuktur (geonorge.no)

Tilsvarende opprydning i Kartverkets WMS-tjenester vil skje i løpet av høsten.

Minneord For Olav Mathisen

Professor emeritus Olav Mathisen, en bauta innen norsk geodesi, har gått bort. Han vil bli husket for sin betydelige innsats innen geomatikkfagene gjennom hans store bidrag til blant annet utvikling av moderne metoder for kvalitetssikring og standarder.

Hans bortgang etterlater et stort tomrom fra en lang karriere preget av dedikasjon, nysgjerrighet og en helt sjelden evne til å formidle komplekse teorier på en forståelig måte.

Olav, født på Hamarøy i Nordland, var ikke bare en usedvanlig dyktig foreleser, men mest av alt en vennlig og jordnær person som bar med seg en bit av sitt hjemsted i alt han gjorde. Hans varme og åpne natur gjorde ham til en favoritt blant studenter og kollegaer.

Som pensjonist fortsatte Olav å være en del av fagmiljøet, og han var en mann som alltid hadde tid til en prat og var en uvurderlig støtte for sine kolleger og studenter. Hans arbeid med generell relativitet og en utrettelig støtte til doktorgradsstudenter er bare noen eksempler på hans vedvarende bidrag til instituttet og vitenskapen.

Vi skylder Olav en enormt stor takk for hans støtte og veiledning, og for hans vennlige vesen og lune humor som har gjort våre liv rikere. Han var innerst inne en jordnær fyr fra Hamarøy og en stor inspirasjon for alle som hadde gleden av å kjenne ham.

Olav Mathisen vil bli husket som en kjær kollega og mentor for oss alle. Hans arv vil leve videre i de mange livene han har berørt.

På vegne av kollegaer ved institutt for geomatikk ved NMBU.