– Ny fagbok på Karnov forlag om utskiftningsloven av 1821

Det er en som har sagt: «Det kan skrives bøker om alt det jeg ikke vet.» Utskiftningsloven 1821 – ulike perspektiver kommer i denne kategorien for meg. Per Kåre Sky, Lars August Hafting Kvestad og Børge Aadland gir i disse dager ut fagbok med nevnte tittel på Karnov. I det følgende bruker jeg dagens ord jordskifte, og ikke utskiftning.

I 1814 ble vi «løyst» fra danskene og fikk konge sammen med Sverige. I 1821 hadde den nye nasjonen behov for jordskiftelov. Den nye nasjonen satte ikke i gang en systematisk kartlegging av eiendommene (før på 1960-tallet). I 1821 hadde vi behov for endring Vi prioriterte ikke kartleg ging av det eksisterende. Det eksisterende var kjent. Det var i bruk.

På Ås hørte jeg om 1821-loven. Jeg lærte at eiendomsskatten skulle dobles dersom eierne ikke forlagte jordskifte innen åtte år, og at jordskifte ble utført av lekfolk. Det var nærliggende å tenke at det ikke var noen som ar beidet med jordskifte på heltid før i 1859. Jeg har i 33 år vært jordskiftedommer eller jordskifterettsleder. Min erfaring med gamle jordskiftesaker er stort sett saker fra 1870-tallet og opp til i dag. Jeg har en «håndfull» ganger vært borti saker etter 1821-loven, og kanskje et tilsvarende antall saker fra de første årene etter at 1857-loven trådte i kraft. Den nye boka inneholder følgelig mye ny kunnskap for min del. I første kapittel settes 1821-loven inn i en større sammenheng. I andre kapittel gjennomgår de faglitteratur med henblikk på 1821-loven. Jeg ser at det er skrevet en del om loven – altså ut over det jeg lærte på Ås.

Kapittel tre er på 40 sider. Her gjennomgås de 17 paragrafene i 1821-loven. Forfatterne kommenterer den enkelte paragraf. De har til og med klart å finne avgjørelser som de kan knytte til den enkelte paragraf. Dette er dels gamle avgjørelser, og dels nye avgjørelser som viser til jordskifter fra før 1859.

I 1821 klarte de seg med 17 paragrafer. Jeg antar at en del var åpenbart. De så nytten av jordskifte, og hadde kun behov for å få avklart de store rammene.

På side 61 skriver forfatterne at «… behovet for loven i stor grad var motivert av at man trengte en lov hvor loddeierne i et jordfellesskap kunne tvinge sine medloddeiere til å skifte jorden, uten at det ble anlagt søksmål og dom». Dette høres ut som en særdomstol. Staten hadde behov for en ordning for å fjerne «ondet» jordfellesskap. Jeg forstår det slik at det ikke var krav om flertall. Forfatterne går så i kapittel fire over til saksgang og framgangsmåte etter 1821-loven. I kapittel fem gjennomgås de materielle vurderingene ved jordskifte etter 1821-loven.

På side 82 heter det at paragraf 9 «… foranlediget denne boka, men det er nok ikke den mest brukte bestemmelsen i loven ettersom vi ser at det finnes langt flere forretninger hvor det ikke ble tatt opp kart, enn forretninger hvor det ble tatt opp kart.»

Forfatterne bruker 80 sider til kart. Kapittel seks og sju gjelder jordskiftekartene. I kapittel åtte lister forfatterne opp 18 utskiftningsmenn som laget kart. I kapittel ni vurderes kartenes relevans og else i dag.

Mitt første møte med det som nå har blitt bok, var et spørsmål fra Per Kåre Sky: Kjenner du til jordskiftekart fra 1821-loven? Jeg hadde aldri sett slike kart. Jeg forstår boka slik at det er flest kart i Hedmark og Oppland. Det finnes også kart i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Trøndelag samt Møre og Romsdal. I og med at det var den eller de som ville ha kart som måtte betale for kartene, så kan det ha gått tapt kart. Fra 1859 skal vi ha kontroll på de fleste(?) kart som jordskifterettene har laget. Det å finne kart fra 1821-loven er langt vanskeligere.

For jordskiftekartene omtales sentrale tema som eiendomsinformasjon, tittel mv., målestokk, arealberegning, navn, arealbruk, bonitet og topografi.

Riss omtales kort. Det heter på side 209: «Avriss, riss eller skisser er enkle grunntegninger som ikke er i målestokk.» Jeg er godt kjent med riss, spesielt i saker etter 1882-loven. Riss er et godt hjelpemiddel for å forstå teigstruktur. I og med at de ikke er i målestokk, må de brukes med forstand.

Det er fort gjort å tenke at en stor teig på risset er en stor teig i terrenget. Det trenger ikke å være slik.

Boka avsluttes så med 17 sider om overgangen til 1857-loven, herunder etablering av det som i dag er jordskifteretten. På side 256 til 285 i vedlegget listes jordskiftekartene opp.

I forordet heter det at boka har flere formål. «Den er for det første en dokument- asjon av en tidsperiode som ikke har fått så mye oppmerksomhet tidligere.» Mitt inntrykk er at her kan vi gi forfatterne full «score». «For det andre er den tenkt brukt i undervisningen i eiendoms- og utskiftningshistorie.» Her må kommentaren kanskje bli at det stilles andre, og kanskje høyere, krav til dagens studenter enn det jeg husker fra Ås fra 1982 til 1986. «For det tredje tror vi at kunnskap om utskiftningskartene og utskiftningsloven av 1821 kan være et bidrag når gårdshistoriene skal fortelles, og når utskiftningene fra denne perioden skal tolkes.» Her er det vel også all grunn til å gi forfatterne full «score». De tre forfatterne publiserte i 2022 en artikkel «Om utskiftningene og kartene som ble utarbeidet etter utskiftningsloven av 1821». Se kart og plan side 199-222 den 18.10.2022.

Om utskiftningene og kartene som ble utarbeidet etter utskiftningsloven av 1821 | Kart og Plan (idunn.no)

Arve

Konstali

Jordskifterettsleder Agder jordskifterett

FAKTA

Lov 17. august 1821 angaaende Jords og Skovs Udskiftning af Fælledsskab var den første landsdekkende utskiftningsloven, og den gjaldt fram til 1859. Den har fått liten oppmerksomhet, men det viser seg at det har blitt gjennomført et stort antall utskiftninger etter denne loven.

Et av formålene med utskiftningsloven av 1821 var å legge til rette for at flest mulig saker skulle løses i minnelighet, uten at saken måtte behandles av forlikskommisjonene eller domstolene. De fleste utskiftningene ble gjennomført av bøndene selv. Det var derfor stor variasjon i hvordan utskiftningene ble gjennomført.

Utskiftningsprotokoller og kart fra perioden 1821 til 1859 blir i dag ofte lagt fram som bevis i tvister om eiendomsgrenser og rettigheter. Forfatterne kommenterer de ulike lovbestemmelsene og viser eksempler på utskiftninger. Boka er illustrert med utskiftningskart og kartutsnitt fra ulike deler av landet.

Boka er relevant for ansatte i domstolene, landmålere og de som studerer eiendoms- og utskiftningshistorie.