Med geografiske data skal løsninger bygges!

Arealregnskap er på agendaen nå. Men for at det skal være korrekt, må fundamentet først være på plass.

Tekst: Carl William Lund, Kartverket

Figur 1: Illustrasjon av det bakenforliggende arbeidet som inngår i et kart. Bildet til venstre viser ulike geografisk data i N50, men bildet til høyre demonstrerer det resulterende kartet etter bearbeiding. Hentet fra N50 Kartdatabase og Norgeskart.no

Vi bruker digitale verktøy nærmest kontinuerlig, og bak mange av disse tiltalende og velfungerende verktøyene er det lett å overse det bakenforliggende digitale og organisatoriske fundament som muliggjør løsningen. Dette er gjerne tilfellet for geografisk informasjon, som ofte må gjennom en rekke prosesser for å bli verdifulle for andre. Dette kan innebære ulike former for systematisering, standardisering eller annen bearbeiding.

Kartverket har mange oppgaver rettet mot innsamling, oppdatering, forvaltning og distribusjon av geografiske data. Et godt eksempel på hvordan dette er satt i system, er kartdatabasen N50, som er Norges mest detaljerte, landsdekkende topografiske datasett. Kartdatabasen blir oppdatert med informasjon fra en rekke kilder. Noen opplysninger hentes best gjennom avansert fortolkning av flybilder. Andre data blir hentet fra etablert kilder som matrikkelen, Norges database over grunneiendommer og bygninger. Alle dataene forvaltes i en dynamisk kartdatabase som oppdateres ukentlig og distribueres i en ulike formater.

Kartverket forvalter og formidler også data på vegne av andre aktører. En viktig del av dette er fellesløsningene, hvor blant annet terrengmodellene og flybilder inngår. Disse dataene er selve grunnlaget for en rekke verktøy og modelleringer som vi har i samfunnet, slik som flomkartlegging, maskinlæringsanalyser og datavisualisering. En annen sentral del av Kartverkets forvaltningsansvar er å bidra med datahåndtering og oppdatering av sentrale datasett som Felles kartdatabase (FKB) og Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Her pågår det et kontinuerlig samarbeid og samspill med kommunene og andre parter for å etterstrebe at dataene er ferske og kvalitetssikrede, slik at de kan benyttes i effektive digitale prosesser som arealplanlegging, bygg-prosjektering og lignende.

For utenom ansvar for viktige geodata, har Kartverket et svært viktig samfunnsoppdrag som nasjonal geodatakoordinator. Dette ansvaret omfatter blant annet koordinering av nasjonale etater, forskningsetater og alle landets kommuner. Oppgaven krever at Kartverket og våre samarbeidspartnere er fremoverlent, og utforsker mangler innenfor offentlige kartdatabaser, samt muligheter innenfor delingsteknologi. Her er Kartverkets nye FoU-satsning et viktig virkemiddel for å koordinere ulike miljøer og etater i samme retning. Et

Figur 2: Overlappende illustrasjon av høydemodell og ortofoto i kombinasjon som demonstrerer det tredimensjonale aspektet i dataene. Hentet fra Høydedata.no eksempel på slik arbeid for å styrke det offentlige kartgrunnlaget er prosjektet Landsdekkende våtmarksdatasett, hvor Kartverket samarbeider med Miljødirektoratet, NIBIO, NINA og Norsk Regnesentral for å skape et oppdatert kartgrunnlag for våtmark i Norge. Dette kan bidra til å forbedre forvaltningen innenfor flere områder.

En videre del av Kartverkets arbeid for å gjøre grunnleggende geodata anvendelig for andre aktører, er å øke tilgjengeligheten gjennom drift av den nasjonale geodatainfrastrukturen. I hovedsak kan den nasjonale portalen for deling av geografiske data Geonorge.no trekkes frem, som brukes for distribusjon av samfunnets geodata i flere formater. Et eksempel på samfunnsnyttig datasett, er årlige skyfrie satellittmosaikker over Norge basert på Sentinel-2. Resultatet leveres som analyseklare data for å være brukervennlig for flere målgrupper.

Alle disse dataene som Kartverket bidrar til å produsere, vedlikeholde og forvalte inngår i et større økosystem av data, som sammen understøtter andre aktører og tjenester som areal-, natur- og klimaregnskap. Dette er et arbeid som på mange måter ikke får anerkjennelsen det fortjener, men dog er et sterkt nødvendig bidrag inn i den geografiske infrastrukturen. Et bidrag som gir klare gevinster, og som det er verdt å investere i videre!

Geografisk informasjon som har blitt satt inn i dette systemet blir en del av våre grunnleggende geodata, der de inngår som helt essensielle byggeklosser i Norges geografiske infrastruktur.

Figur 3: Utklipp av satellittmosaikk for 2023. Hentet fra Norgeibilder.no