Revisjon av vedtatte planer for fremtidig utbygging

Over 80% av Norges arealer forvaltes gjennom plan- og bygningsloven. Den gir fylkeskommuner og kommuner fleksibilitet til å tilpasse planleggingen, men også ansvar for å balansere ulike samfunnsinteresser. Med nye retningslinjer for bærekraftig forvaltning forventes det å vurdere og oppdatere tidligere vedtatte planer.

Tekst og illustrasjoner: Gry Hege Thorslunn, Norkart

De fleste kommuner har avsatt eller regulert langt mer utbyggingsreserver enn det som er ønskelig eller realistisk å gjennomføre. Mange av planene er vedtatt uten den kunnskap vi har i dag innen klima og natur, fare og risiko og ut fra hva som er hensiktsmessige utbyggingsløsninger.

En gjennomgang av slike planer gir kommunene et grunnlag for å vurdere planendringer. Kommunene kan ta ut områder som av ulike grunner ikke er aktuelle som utbyggingsområder, noe som vil kunne ha stor samfunnsnytte. I tillegg til å sikre naturkvalitetene i slike områder, vil en planrevisjon også kunne skape større forutsigbarhet for utbyggere med hensyn til hvilke områder i kommunen det i dag er politisk aksept for å videreutvikle.

Grunnlag for vurdering av planendringer

I de Nasjonale forventningene har regjeringen fastslått at det er ønskelig at alle kommuner gjennomgår sine vedtatte arealplaner og vurderer om tidligere godkjente arealbruk bør endres med hensyn til klima, naturmangfold, kulturmiljø, jordvern, reindrift, klimatilpasning, samfunnssikkerhet og et hensiktsmessig utbyggingsmønster. Dette innebærer forventningen om at kommunene nøye kartlegger og evaluerer allerede vedtatte planer for fremtidig utvikling.

Mange kommuner opplever det som utfordrende å gjennomføre en revisjon av planene, og det er også en del usikkerhet knyttet til både prosessen og virkningene av de beslutningene som tas. I tillegg kan det være skepsis blant lokalpolitikere når det gjelder å gjøre en ny vurdering av allerede vedtatte planer. Dette skyldes i stor grad manglende kunnskap om hvilke samfunnsgevinster som kan oppnås ved å oppdatere de gjeldende planene.

Forpliktende klimamål Parisavtalen spiller en sentral rolle i rapporten om Nasjonale forventninger og støtter opp under de ambisiøse målene regjeringen har satt for klima, miljø og jordvern. Avtalen legger et press på alle nivåer av forvaltningen, både nasjonalt og lokalt, inkludert fylkeskommuner og kommuner. Dette krever konkret handling for å redusere klimaendringer og fremme bærekraftig utvikling i lokale samfunn. For å kunne gjennomføre en grundig og systematisk revisjon av planene, har Holth & Winge, Norkart mfl. (NINA, Rambøll/Henning Larsen) utarbeidet en veileder om planrevisjon på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Holth & Winge og Norkart har som mål å bidra til at kommunene får et best mulig faglig grunnlag for å gjennomføre planrevisjonen, ved å tilby assistanse til alle kommuner som trenger hjelp med dette.

Holth & Winge består av jurister med spisskompetanse innen plan- og bygningsrett. De tilbyr blant annet kurs og juridiske utredninger. Siden valget høsten 2023, har om lag 100 kommuner gjennomført politikerskolen med Holth & Winge. Sammen har Holth & Winge og Norkart spesialisert seg på planrevisjon, blant annet i prosjektet «Operasjon planvask» finansiert av Norges forskningsråd og ved å utarbeide en veileder om planrevisjon på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (leveres i april 2024).

Illustrasjon 1: Grunnlagsdata - eksempel fra Stavanger sentrum: Til venstre generert sant ortofoto i 4 kanaler (RGB-IR) basert på orienterte bilder (Omløpsfoto 2019).

«NATURENS DIGITALE TVILLING»:

2: llustrasjon 3: CIR-bilde viser hvor godt man kan skille mellom vegetasjon (rødt) og ikke-vegetasjon (turkis), og filtrere på dette i punktskyen. Det er også benyttet FKB-B-data over hele kommunen til fjerning av enkelte menneskeskapte objekter, men dette er ikke strengt nødvendig.