Agdernæring 01 2014 nett

Nr. 1 Mars 2014 16. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Sørlandsbenken på Stortinget - Side 4 Du trenger en aksjonæravtale - Informasjonshotell - Side 18 Arbeids- og næringsliv i Bygland kommune - Side 28 Viktige kontakter i agderkommunene - Side 40 Det haster med ny E39 - Side 44 Garasjeporter fra Høvåg - Kortreiste byggevarer - Side 54

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering_

NYE LAND CRUISER LEGENDEN

;3-) 5%1&.0% 0% 0- '0$0-)0L 2#$$0* MN ,A0% OP N%. 0%Q3%&-$ Q%3 3''0 A0%)0-.9<=%-0%H "#0 ;3-) 5%1&.0% 0% +,-.*%10%* Q,% N *3 .0$ Q%0( )0% '3-).+3M ,$ +'&(3 2#% MN )0 (0.* 0+.*%0(0 1*Q,%)%&-$0%H 60- 0% .*0%+L .(&)&$ ,$ .*= .,( Q<0''H R3(*&)&$ 0% )00'0$3-* ,$ +,(Q,%*320' S ,$ 3''*&) +'3% *&' N $& )0$ 1.'N0'&$0 +<=%0,MM'0A0'.0%H

"# $%&'' "# (&)*+,-.,'' /-)%0* &-.*%1(0-*2,%) "# %3)&,456 7,#,*3 *,189:

Gradene VX og GX har i tillegg standardutstyr som: ;/6 +<=%0> ,$ -?%'#.

5%3F' 5,-*%,' @, -3A&$3.<,GC; '#).#.*0( (H IJ 9=#**3'0%0 6BCD %3)&, K1'*& *0%%3&- (,-&*,% (H J +3(0%30% E3%(0 & %3**0* D(#0 (#0 (0%

LAND CRUISER fra 503.300,- inklusive mva, frakt samt leverings- og registreringsomkostninger. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Fra 0,81 l/mil, fra 213 g/km, fra 157 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr.

Med forbehold om trykkfeil.

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

TOYOTA ARENDAL AS Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 1 - MARS 2014 - 16. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no og

Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no

ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no

Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker

ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.

1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk.

TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE AS

Forsidefoto: Byglandsbygda Åraksbø.

FOTO: BYGLAND KOMMUNE

45 25 90 40

www.ostereng.no

Fra Vesterveien til verdensrommet

Romferger, jetmotorer og vindmøller. Hybridbiler, datateknologi, mobiltelefoner og livreddende sykehusutstyr. Nikkel har formet vår moderne sivilisasjon, og er en forutsetning for vekst og utvikling i fremtiden. 'LENCORE Nikkelverk i Kristiansand spiller en sentral rolle i denne prosessen. Med Glencore som nye eiere, starter en ny æra for det tradisjonsrike og høykompetente teknologimiljøet på Vesterveien. Glencore !" $%&'() *+ ,( -)!).%(&&( /0.1&()( .*/ .1!& 2%& 3*" 4 35"( *.. %)) % 3"!/2%,()6 Reisen har akkurat begynt. Vi gleder oss til fortsettelsen.

3

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjon for landsdelens representanter på Stortinget.

Her kan de fortelle hvordan de kan kontaktes og skrive litt om hva de arbeider med. Vi håper med dette å bidra til at veien til våre folkevalgte skal bli litt kortere for næringslivet.

Freddy de Ruiter - A - Aust-Agder

Kari Henriksen - A - Vest-Agder Mobil 90 06 76 90 - E-post: Kari.henriksen@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomité: Justiskomitéen Andre politiske verv: Innpisker, styremedlem.

Har jobba i rus- og psykisk helsevern, er utdanna spesialsykepleier og Mph. Gift, to barn, fire barnebarn. Opptatt av å utjevne forskjeller og å bidra til at alle skal ha en jobb å gå til, at de økonomiske forskjellene mellom folk er små, tilliten høy og at fellesskapet evner å fordele fellesgoder på en rettferdig måte, nasjonalt og internasjonalt.

Svein Harberg - H - Aust-Agder Mobil 90 94 56 78 - E-post: svein.harberg@stortinget.no Hjemkommune: Grimstad Stortingskomité: Har i fire år vært medlem av kirke-, utdannings og forskningskomitéen. Er nå leder for familie- og kulturkomitéen på Stortinget. Komitéen har et vidt arbeidsfelt som angår mange og driver polititisk utvikling som vil betyr mye for livskvalitet og gode opplevelser.

Kunst, musikk, teater, idrett, frivilligheten, spill, medier, litteratur, barnevern, familievern, likestilling og forbrukerpolitikk.

Åse Michaelsen - Frp - Vest-Agder E-post: ase.michaelsen@stortinget.no Hjemkommune: Mandal Stortingskomité: Transport- og kommunikasjonskomitéen. (Tidligere vært i kirke-, utdanning- og uorskningskomitéen og justiskomitéen.)

Andre politiske verv: Medlem av stortingsgruppens styre, fraksjonsleder transport- og kommunikasjon, nestleder i Norges delegasjon til organisasjonen for sikkerhet og samarbeid OSSE, leder av Sørlandsbenken.

Det viktigste for meg i denne perioden er å få omsatt mest mulig av FrP sin politikk. Utfordringen ligger i at vi har en mindretallsregjering som trenger støtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomslag. Det blir spennende å se hva vi kan få til!

Ingebjørg Godskesen - Frp - Aust-Agder Mobil 90 50 95 08 - E-post: iag@stortinget.no Blogg: www.godskesenblogg.com Hjemkommune: Arendal Stortingskomité: Transport og kommunikasjonskomitéen med ansvar for post, tele, kollektivtransport og IT. Sitter i andre periode i komitéen.

Andre verv: Medlen av Nordisk råd, kultur- og undervisningskomitéen.

Varamedlem av Europarådet. Medlem av helse- og sosialkomitéen.

Varamedlem av kultur, undervisning, forskning og IT. Medlem av Nordisk informasjonskontor. Medlem av brukerrådet. Medlem av FrPs landsstyre.

Varamedlem til FrPs gruppestyre, Privat: Jeg er skilt, og har fire voksne barn. Jeg er opptatt av trafikksikkerhet, bygging av gode, sikre, trygge veier og å utvikle et godt kollektivtilbud. Jeg ønsker Arendal lufthavn Gullkanpp alt godt. Jeg liker også at folk tar kontakt med meg for å legge frem en sak eller et problem, og derfor reiser jeg mye rundt i kommunene.

Hans Fredrik Grøvan - Krf - Vest-Agder

Kjell Ingolf Ropstad - Krf - Aust-Agder Mobil 41 10 54 34 - E-post: kjr@Stortinget.no Hjemkommune: Evje og Hornnes Stortingskomité: Andre nestleder i justiskomitéen og talsmann for arbeidslivs- og utviklings/bistandspolitiske spørsmål for KrF. Andre politiske verv: Medlem i KrFs sentralstyre og da også landsstyre.

Engasjert i de fleste felt og har bred bakgrunn fra både arbeids- og sosialkomitéen, energi- og miljøkomitéen og som leder av Kristelig Folkepartis Ungdom. Takknemlig for innspill og åpen for dialog om viktige politiske saker.

Ingunn Foss

- H - Vest-Agder Mobil: 91 58 17 07 E-post: Ingunn.foss@stortinget.no Stortingskomité: Næringskomitéen.

Spesielt fokus på forenkling og internasjonal handel.

Norunn Tveiten Benestad - H - Vest-Agder Mobil 40 40 82 74 E-post: norunn-tveiten.benestad@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomite: Kirke-, utdanning- og forskningskomitéen.

Odd Omland - A - Vest-Agder Mobil 99 21 63 11 E-post: odd.omland@stortinget.no Hjemkommune: Kvinesdal Stortingskomité: Næringskomitéen Andre politiske verv: Varamedlem Europaparlamentet og Nordisk råd.

Kompetanse og konkurransekraft Kamp om arbeidskraft

STORTINGSREPRESENTANT Norunn Tveiten Benestad, Vest-Agder

Todelingen av økonomien gjør at det blir stadig viktigere å sikre Norge flere ben å stå på økonomisk. Derfor vil regjeringen sikre næringslivet over hele landet gode rammebetingelser og styrke det norske private eierskapet.

Debatten om hva vi skal leve av i framtiden handler også om hvilken arbeidskraft vi skal utdanne. Vår evne til forskning, innovasjon og omstilling, avhenger av hvor mange kandidater vi utdanner, deres fagområder og kvaliteten på utdanningen de har gjennomført. Å styrke konkurransekraften er et av regjeringens hovedsatsingsområder. Det langsiktige målet er at innovasjonstakten økes raskere enn kostnadene.

Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for framtiden. Det gjelder også her på Agder. På Sørlandet har vi en stor eksportrettet industri som både er konjunktur- og konkurranseutsatt. Er vi ikke billigst, må vi være best. Det krever et nært samarbeid mellom nærings- og arbeidsliv og utdannings -og forskningsmiljøene våre.

Felles løft for landsdelen

«Det er ikke økonomiske ressurser eller maskinressurser som er de viktigste begrensningene for framgang i vår region i tiden framover, men at vi har tilgang til nok arbeidskraft og god nok arbeidskraft», heter det i forordet til årets Konjunkturbarometeret for Agder. Det er styringsgruppen som oppsummerer på denne måten. De fortsetter med å slå fast at det er viktig å holde folk i arbeid, og at vi må åpne opp for alle dem som i dag står utenfor arbeidslivet.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Derfor er det et viktig signal når regjeringen i sundvollenerklæringen slo fast at den vil gjennomføre en stor satsing på kunnskap. Det gir framtidsmuligheter for den enkelte, og danner grunnlaget for vekst og sosial mobilitet i samfunnet.

Vår evne til å samarbeide, vil langt på vei avgjøre hvor godt vi lykkes i framtiden.

Derfor er erfaringene som er gjort gjennom samarbeidet i NODE- og Eyde-klyngene viktige. De viser at det går an både å samarbeide og konkurrere. Nå må neste trekk være å få etablert «Sørlandslabben» som en felles fasilitet for industri, utdannings- og forskningssektoren på Sørlandet. Det vil også være av betydning når NODE søker om status som Global Center of Expertise.

Regjeringen legger opp til en sterk satsing på forskning og ønsker tydeligere fokus på kvalitet i høyere utdanning.

Ambisjonen er at Norge på sikt skal bli et av de mest innovative landene i Europa. Det er et spenstig mål. Det er krevende å skulle utvikle verdensledende universitetsmiljøer.

Spørsmålet er hvilken ambisjon Sørlandet har på dette området? Hvilken rolle skal Universitetet i Agder ta i framtiden? Hva med de andre kompetansemiljøene våre?

Frafallet i skole og høyere utdanning Når Pisa-undersøkelsene gir oss svake resultater, liker vi det ikke. Det har vært greit å trøste seg til at vi skårer bedre i PIAAC – undersøkelsene som måler kompetansen

SØRLANDSBENKEN hos voksne arbeidstakere. Men de siste resultatene fra OECD som kom i februar, viser at bildet er sammensatt og at 400.000 voksne arbeidstakere i Norge ikke har tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter i lesing og matematikk. Tallet er større enn mange av oss har trodd. Det sier noe om at kompetansebygging handler om kvalitet i opplærings- og utdanningssystemet vårt på alle nivåer. Også grunnleggende opplæring for voksne.

Det høye frafallet i videregående skole, finner vi også i høyere utdanning. Særlig innenfor ingeniør- og lærerutdanningene.

Det er etter mitt skjønn alarmerende.

Industrien roper etter ingeniører, og utdanningsorganisasjonene påpeker at vi vil mangle 11.000 lærere om ganske få år.

Rollemodeller I dag har vi en asymmetri i forholdet mellom studietilbud og arbeidslivets behov.

Vi mangler realister, ingeniører, lærere, helsepersonell og flere andre yrkesgrupper.

Samtidig vet vi at målrettet satsing og studentrekruttering kan ha effekt. I 2005 var det 128 jenter på ingeniørstudiene i Grimstad. I 2013 var tallet 362. Disse forteller om møter med gode rollemodeller og spennende yrkesmuligheter for jenter innenfor teknologifagene. Her er det åpenbart gjort en god jobb fra universitetets side.

Kvalitet Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er klinkende klar på at det nå først og fremst dreier seg om kvalitet innenfor høyere utdanning. Han har varslet at det skal utvikles en langtidsplan for høyere utdanning og forskning. Det skal også utarbeides en stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning, og finansieringssystemet skal gjennomgås.

Gjennom disse prosessene vil det de neste par– tre år legges viktige føringer for hvordan universitets- og høyskolesektoren blir seende ut i framtiden. Er vi lydhøre nok for signalene som kommer?

Universitetet i Agder er en stor drivkraft i kompetanseutviklingen i landsdelen. Det er en viktig identitetsfaktor for det moderne framtidsrettede Sørlandet. Vi trenger et universitet med et særpreg og en profil som er forankret i landsdelens egenart og konkurransefortrinn.

AV NORUNN TVEITEN BENESTAD STORTINGSREPRESENTANT (H) KIRKE, UTDANNING- OG FORSKNINGSKOMITEEN NORUNN-TVEITEN.BENESTAD@STORTINGET.NO

5

sorlandsporten-naringshage.no

Lokalt kontor: jfnilsen@1-2-tre.no | 986 20 051 1

www.1-2-tre.no

Totalleverandør av datautstyr og tjenester til grafisk bransje www.raaness.no

REGNSKAP, LØNN OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

SPISSKOMPETANSE OG PRODUKTER I VERDENSKLASSE WWW.PROZENT.NO

app

Skatt, selskapsrett, merverdiavgift og tilknyttede rettsområder T: 918 31 959 rune@skomakerstuen.no w w w.skomakerstuen.no

Advokat

Øyvind

www.sortek.no

Vi utvikler gode løsninger for web og mobil www.human-factors.no

YAPP.NO

Aakerøy

Medlem av De n Norske Advokatforening

Alminnelig praksis herunder oppdrag som forsvarer/bistandsadvokat M: 470 11 696 T: 37 15 65 00

$ Lokal leverandør av kontormaskiner $ Best på service og support Tlf. 37 15 70 50

Første helgen i august

www.tk par tner.no

w w w. t re b a t fe s t i v a l e n . n o

Risør Kommune disponerer etablererkontor i Sørlandsporten Næringshage.

For mer informasjon, kontakt næringshagen.

Iselinn Kongsten

Kastalia AS www.siva.no

Postboks 11 | 4951 Risør

Nærings- og prosjektkonsulent Tlf. 911

57 467

iselinn@sorlandsporten-naringshage.no

Arena Helse Forskning og Innovasjon

v/Hilde Holm mob. 976 77 380

Sørlandsporten Næringshage, Prestegata 7, 4950 Risør v/Michel Esnault, mob: 90131794 6

Lederskap fra hjertet RISØR I Sørlandsporten Næringshage finnes det en mann som brenner for at du skal følge hjertet dit, særlig på arbeidsplassen din, og særlig som leder av en bedrift.

Leadership by Heart, som ble startet av Peter Svenning, driver undervisning til hele verden.

I fjor kom han til næringshagen mens vinteren lå pakket godt rundt bygningen i Risør sentrum.

– Det handler om å ta ledere fra en følelse av usikkerhet, å være på feil hylle eller å ikke ha en retning, eller til og med å ikke trives på jobben fordi du ikke blir hørt eller har reell innflytelse, forteller han til Agdernæring. – Det handler om til å finne tilbake til det fokuset du lengter etter, både PETER SVENNING: – Risør Næringshage har gjort det lett for meg å starte opp.

personlig og profesjonelt, hvordan du kan føle mer selvtillit og føle deg trygg på at du er ferd med å leve ut ditt potensiale, og at går framover med det som kjennes som riktig retning. Jeg vet at vi vil mye mer med livet vårt. At du vil mer med livet ditt. Ta lederskap og skape din hverdag og en verden det gnistrer av.

Svenning tok med seg både jobb og familie da kona ville tilbake til Sørlandet. Å starte for seg selv, og samtidig bli en familie har gått veldig bra, sier han: – Vi fikk en vakker sønn og min samboer ville nærmere familien. Hun er fra Gjerstad og jeg vil se havet. Så da ble det Risør og her stortrives vi. Mottakelsen her har vært kjempefin og entusiastisk. Mange åpne mennesker som er lett å komme inn på, og en fantastisk natur.

Med Risør som klasserom Før Svenning flyttet til til Risør hadde han undervist ledere i seks forskjellige land. I Risør har han skapt Leadership by Heart Academy. Nå er han godt fornøyd med å bruke Risør som klasserom. Medlemmer

undervises via videoer og seminarer på nettet, får CDer og DVDer i posten og møtes til samlinger.

– Det er allerede en suksess. Akademiet mitt drives fra Sørlandsporten Næringshage, har flere hundre medlemmer i hele Norge nå og i år lanserer jeg det også internasjonalt. Da blir det «Med Risør som verdens klasserom».

– Hva har lokaliseringen i en næringshage å si for deg og din arbeidshverdag?

– Næringshagen har gjort det lett for meg å starte opp. Det at det er et kontor med alle fasiliteter jeg kunne begynne å bruke med en gang var supert for meg.

Jeg ble tatt svært godt imot av nye «kolleger» og næringssjefen i kommunen. Ja, til og med ordføreren har møtt meg varmt!

Som nyinnflyttet er det topp med så mange forskjellige folk å bli kjent med her. Nå føler jeg at jeg kjenner halve byen allerede.

Arbeidsdagene min er varierte og ikke helt A4. Da er det morsomt å dele lokale med folk som har fastsatt arbeidstid. Dét synes jeg er eksotisk!

AV MARI NYMOEN NILSEN

Utvikler publiseringsverktøy FOR MUSÉER OG UTSTILLINGER Anette Rattfelt er gründeren bak Laterna Vox, selskapet som har utvikla et mobilguide-system – gratis for besøkende og uten behov for noen som helst slags «app». Laterna Vox gjør et museum eller ei utstilling tilgjengelig.

Levende, personlig, med lyd og stemmer. De har enkelt sagt utvikla en effektiv og brukervennlig SENIGRÜNDER ANETTE RATTFELT lager mobilguider for gallerier og muséer. mobilguide!

– Si litt om bakgrunnen for bedriften?

– Idéen dukka opp gjennom en forespørsel fra et museum i Vest-Agder i 2010, forteller Anette til Agdernæring. Det kom fram at det var store behov i museumsbransjen for et guidesystem som var enkelt i bruk og helst også uten kostnader for de besøkende. Forespørselen falt tilfeldigvis sammen med at smarttelefonen fikk sitt store gjennombrudd, og forholdene lå godt til rette. Ved de freda fyrene i Vest-Agder ville man spre informasjon med lyd, ikke bare gjennom tradisjonelle skilt på stedet.

Systemet måtte i tillegg være tilgjengelig på andre språk slik at også utenlandske turister kunne nyttiggjøre seg informasjonen.

Derfra har vi tatt idéen videre, nå er mobilguiden i bruk på mange besøksattraksjoner, innendørs og utendørs. Interaktivitet og web er også blitt en del av systemet vårt.

– Hvor langt har dere kommet i utviklinga?

– Innhold blir kontinuerlig produsert til flere prosjekter. Verktøy og rutiner er allerede på plass. Vi har utvikla et eget publiseringsverktøy som tilpasser informasjonen, slik at den er tilgjengelig uansett hvilken 8

enhet som brukes. Mobilguiden LaternaBox, finnes i en første versjon. I løpet av fjoråret ble systemet utplassert på hele 20 steder i Norge, Sverige og Finland. Vi arbeider nå med neste versjon. Denne kommer i løpet av våren 2014.

– Hvilke muligheter ser du når det gjelder produktutvikling?

– Målet er å produsere teknikk som skal være enkel, stabil, funksjonell for alle.

Bærekraftig, med god design. Dette målet er vi i ferd med å nå, men teknikk trenger kontinuerlig utvikling, ikke minst fordi det hele tida utvikles nye smarttelefoner, lesebrett o.l. og at de besøkende har ulike behov.

– Hva med finansiering?

– Under utviklingsprosessem har vi fått økonomisk støtte av Innovasjon Norge, VRI og Lindesnesregionens næringsfond.

Dette har hjulpet oss i gang, men det vil alltid være behov for utvikling. Videre framover må vi stå på egne bein og finansiere utviklinga med bedriftens egne inntekter.

– Samarbeider dere med andre bedrifter som driver i samme eller beslektede bransjer?

– Laterna Vox samarbeider med programmerere, ingeniører og kunder i

Norge, Sverige og Finland. Viktigste samarbeidspartner er en av våre deleiere, Radiobolaget i Sverige, og programerer Jørn Gabrielsen i Mandal.

– Har dere noe mål for salg og markedsandeler?

– Laterna Vox selger tjenester og produkter. Den viktigste inntekten kommer fra de tjenestene vi tilbyr. Målet er å få salget så høyt av fortjenesten skal kunne finansiere en videreutvikling av bedriften. Laterna Vox skal være er i forkant – med nær relasjon til både kunder og brukere.

– Har Kvinnovasjonen hatt betydning for utvikling av idéen?

– Kvinnovasjonsnettverket har har gitt meg mange nye kontakter, nye idéer og satt meg i forbindelse med konsulenter og andre som deltar i videreutviklinga.

– Kunne du tenke deg å starte på et nytt prosjekt seinere?

– Ja, men jeg ville lytte mindre til «virkemiddelapparatet» i noen sammenhenger.

Samtidig er det viktig å understreke at de har de vært til stort støtte for Laterna Vox.

Et hav mulighav ete

Verden sledend e Aker Sol utions i Kris ledende leverandør tiansand er en sikrer oss tjeneste verdens av bor r og pro tillegg til både kapasitet sjekttjen eutstyr, ingeniør gassind og lokal sam ester til ustrien. petanse menstilling leveringsevne, olje- og Fra sine Dvergsn for kritisk i kon es, mekanisk s- og testkom1246 per Tangen og Sør torer på utstyr. soner ava Arena leve Gjenno verdens nse rer mb rt bor største eutstyr Året 201 rudd i Brasil oljesels operatø 2 marker kaper og til rer. te for et gjennom boreAker Sol – I 2013 utions i skal vi leve brudd i pet van Kristian Brasil ter, og vi re t kon ma san nge d, da sels er syv boresk trakt for å leve antall ans et selskap i vek store prosjek kare boreut ip som - bra atte i Kris st. I fjor bygges styr til siliansk personer, økte tiansan for det d forklare – Kontrak e markedet. r konsern med ca. 250 av Aker ten bek Sol direktør refter vår i det bra Thor Arn utions’ boreut og silia sterke pos styrsvirkso leder e for boreut nske marked opp Her Håverstad. – I et og i ma isjon styr glob tillegg har mhet, man Han stad rked alt, sen Me Lyngda et und vi og kjøpt legg erst k. Ver l Mek. Ver boresystem er til: – Marked reker Håverksted. Dis ksted og sutsikte er og rela se oppkjøp positive ne . Dette love tert utstyr gen for ene plasser erelt er Aker Solu i fremtide r godt for tryg tions leve ge arbeids teknolog n. ier strekkerrer produkter, systeme bine seg

r

Stadig på kontanter leting etter til bussen LA ST NED ?

VÅR NYE MO BIL BILLETT!

rer og fra r og tjene ster til oljei Selskape tilbyr oljeindustriereservoaret til prod t ndustrie og anve sysselsetter rund n både ingeniør uksjonsfasili n globalt. tet gjen nder tekn tjenester t 27 500 Sels nom et ologier og tekn oljefelts kapets kompeta som leve ansatte i mer ologier Flyfoto: leve nse og enn 30 rer løsn Anders land. Med for boring, feltu tid. Aker Solu Martinsen ingene Kvinne med rigg: tions kom som sels tbygging Fotografe arbeider Aker Solu kapets r, Meka er ne bruk niker: Eirik kunder tions er sin kunn og produksjon. har beh Andresen skap og ov for. , Oljerigg: skaper Anna Grav dal, Bore

maskin:

www.aker solution s.com

Erik Ruud ,

GRATIS

APP FO R iPHONE & ANDROID

GDER ARER PÅ ABRAUAR V E G G Y B 4 FE TE KORTREISPÅ GIMLEMASSA 22–2 iPhone

Android

ww

Lister Nyska ping AS Re gio na lt sel ska p for inn ova sjo n og vek st

w.a

k t. n

o

S VI TREFFE

Lister Nyskap ing ska for regionen l være en drivkraft med fokus på: G

Industri og energi G Annen for ret messig tjen ningsesteyt

ing Lister Nyskap ing skal dek behov for ke næring en støttespiller profesjonell tilrettel slivets egger/i forb knoppskyti indelse med nyskaping ng og omstill , inger E-po st: hans.fred rik.grovan@li sternyskaping .no Tlf. 90 05 09 18

Lyst på ? nytt bad

DAGENS IN DU BENYTTE SEG STRI BURDE GÅRSDAGEN MER AV S INDUSTRI.

r og hjelpe ne le jobben Vi tar he de gode løsninge ne . deg å fin ditt et ner bad

teg d. terer og rantiBa Vi prosjek års Ga med: s o m 10 deg også Spør os e hjelper rørlegger Våre 10 me per var Det kaller vi pum ren me vannbå ann var utvikling! nn, vann/v e anlegg luft/va egg fyrt varmeanl ring av ved monte isterende legg t ring av eks de røropp pra ren lig 14 renove iste ge daget 10– Det avfall ring av eks - Lør som blir til a for en hyg 9–19 gjenv esl renove g eid nn overs ved ulike sda Ve arb i innes og bli 6 - Tor typer produ service eland til nye råvar alt av ksjon, kan n.–fre. 9–1 er. Vi er hele nye løsninger tikk på Vik tiden på utkik som kan gjøre Åpent: Ma om vår bu

en Velkomm

inn

00 38 13 91 la - Telefon em iljo .no 0 Vennes n 40, 470 ww w.b ad Lundevege ice@olto.no kundeserv

k etter gammelt til tering skape nytt. Med riktig r vi lønnsomhe håndt både for deg en helhetsløsn og miljøet. Vi ing og tar oss tilbyr av alt fra brukt e biler og malin Stena Recyc gsling i Tlf. 380 00 380 Kristiansand www.stenarecyc ling.no

bokser til TV-ap parater og dekk. gjerne ubåte Kort og godt: r som plastdinos Vi gjenvinner like aurer. Så neste vet hva du skal gang du ikke gjøre med det helt gamle bilbat at vi gjerne vil teriet ditt, så ha det! Hilse husk på n Stena Recyc ling.

Papirannonser har størst tillit blant europeiske forbrukere 63% av forbrukerne har størst tillit til annonser i magasiner og aviser viser en ny ny studie gjennomført i Norge og 12 andre europeiske land.

Ny forskning har avdekket at til tross for store endringer i mediekonsumet i de siste årene, fortsetter forbrukerne å ha mest tillit til reklame i trykte medier.

Når de ble spurt hvor mye tillit de har til annonser i ulike media, ga forbrukerne magasiner og aviser en score på 63%, TV 41% og Internett 25%. Når forbrukerne ble spurt om hvilken rolle reklame spiller for beslutning om kjøp – sier sju av ti at annonser i magasiner og aviser er mest viktig for å motivere til en beslutning om kjøp. Da de ble bedt om å sammenligne DM med sosiale medier svarte nesten 90% av respondentene at de verdsatte adressert og uadressert reklame høyere enn sosiale medier.

Formålet med undersøkelsen var å få innsikt i rollen som trykte medier spiller i forbrukernes hverdag, samt måle forbrukernes holdninger til

reklame i ulike kanaler. Studien ble utført av det finske forskningsinstituttet VTT mellom april og august 2012 i 13 europeiske land. Mer enn 700 forbrukere deltok, hvorav en høy andel med godt utdannede mennesker.

Anu Seisto som leder forskningen ved VTT hadde dette å si om resultatene: «Denne studien gitt svært interessant informasjon om de viktigste faktorene som påvirker valg av medier og holdninger til reklame.

Resultatene viser at livsstil og familiesituasjon forklarer valgene bedre enn demografiske faktorer alene.»

Forskningen, som ble bestilt av Print Power Europe, dekket ni medietyper (magasin, avis, TV, radio, Internett, adressert direktereklame, uadressert direktereklame, katalog og sosiale medier).

Selv om annonsører er på vei mot digitale kanaler, har forbrukerne fortsatt størst tillit til papirbaserte budskap og ser annonser i magasiner og aviser som en viktig kilde til informasjon før man tar en beslutning om å handle. En presentasjon av forskningsresultatet kan lastes ned på nettstedet

www.printpower.eu

Psykososialt arbeidsmiljø Verdier er en viktig basis i utviklinga av et godt samspill i arbeidsmiljøet. Godt samspill er avhengig av at verdiene blir forstått og etterlevd i organisasjonen. Bevissthet i forhold til egen kommunikasjon kan få mennesker til å tenke over hvordan man snakker til andre.

• Du kan ikke endre andre!

• Begynn med deg selv!

• Vokt dine bjeff – unngå destruktiv oppførsel!

Hos oss i Agder Arbeidsmiljø IKS har vi et speil ved inngangen. På speilet står det: «Her ser du den viktigste personen i ditt arbeidsmiljø».

Et godt og åpent arbeidsmiljø skaper gode arbeidsforhold.

Systematisk HMS-arbeid bidrar til lønnsomhet og styrker bedriftens omdømme som igjen bidrar til at bedriften når sine mål.

«Organisasjoner som tar vare på sine ansatte får ansatte som tar vare på organisasjonen». (Pfeffer 1998).

Hvem har ansvaret for arbeidsmiljøet?

Arbeidsmiljøloven § 2–1: Arbeidsgivers plikter: •Følge loven •Planlegge arbeidet •Utføre HMS-arbeid •Opplæring av arbeidstakere og seg selv Arbeidsmiljøloven § 2–3: Arbeidstakers plikter: •Aktivt medvirke for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø •Forventninger og behov kommuniseres og tydeliggjøres •Følge rutiner og regler •Samarbeide ved tiltak Thorsrud og Emery (1970) formulerte psykologiske jobbkrav slik: • At arbeidet er variert • Muligheter for læring • Å kunne fatte egne beslutninger

• Mulighet for samarbeid og samhandling • Få anseelse og respekt • Se sitt arbeid i en større sammenheng • At arbeidet er forenlig med ønsket framtid.

Psykiske problemer er vanlige.

Annenhver nordmann vil i perioder i livet sitt oppleve å få psykiske problemer. Kollegers omsorg og innsats for et godt arbeidsmiljø kan bidra til trivsel og færre psykiske problemer. Erfaring viser at det hjelper å snakke om det. Det er fint å være åpne om sine problemer, men det betyr ikke at en behøver å bli privat.

Om kollegaen som sliter ikke kan sette grenser for seg selv, kan du som kollega si at dette blir for vanskelig å ta imot, og oppfordre til at problemene blir tatt opp med egen lege, eller at vedkommende kan be om sorteringssamtale hos bedriftshelsetjenesten.

I arbeidslivet må vi være åpne for nye perspektiv, justeringer og forandringer. Å bli enige om noen samspillregler i «fredstid» kan bidra til et godt psykososialt arbeidsmiljø og forebygge konflikter. Eksempler på samspillsregler: - Vi snakker med hverandre – ikke om hverandre - Vi utfordrer hverandre – gjør hverandre gode - Vi viser hverandre respekt, også for forskjellighet - Vi er lojale overfor det som er bestemt - Vi vil hverandre vel Det er nødvendig å minne om vedtatte samspillsregler ofte: For eksempel leses reglene opp på hvert personalmøte, de henges opp på hvert kontor/arbeidsplass og på toalettene. Det kan virke forpliktende å ta en rundspørring i kollegiet en gang i blant og spørre den enkelte om hva han/hun bidrar med og hva som må øves på.

MÅNEDENS HMS-TIPS: KNIP NOEN I Å GJØRE NOE BRA! AV CATHRINE MYHRE SPESIALSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER

9

Agdering Agdering er en medlemsorganisasjon som har som formål å skape samarbeid om behovsstyrt kompetanseheving og kompetanseutvikling blant medlemsorganisasjonene.

Alle virksomheter med aktivitet i Agder kan bli medlemmer. Det gjelder både offentlige og private virksomheter, forskningsog utdanningsinstitusjoner, samt samarbeidsorganisasjoner.

INNOVENTUS AS, ved Geir Hammersmark, har ansvaret for den daglige ledelsen av Agdering.

Besøks- og postadresse: Sørlandet kunnskapspark Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Kontaktinformasjon: Geir Hammersmark Tlf 970 27 798 geir@agdering.no

www.agdering.no

Kompetanse i alle himmelretninger Agderings nyvalgte styreleder er Svein Buvik, og han arbeider til daglig som organisasjonsdirektør i sjøforsikringsselskapet Gard i Arendal.

Nylig overtok han stafettpinnen i Agdering etter Arne Johan Johnsen, som har vært styreleder i fire år.

Svein Buvik er 56 år, og har arbeidet i Gard siden 1997. Sveins tilknytning til maritim virksomhet har alltid vært sterk. Før han begynte i Gard, arbeidet han 17 år i marinen i ulike funksjoner.

Fra kontoret i Arendal har han en fantastisk utsikt over Kittelsbukt.

Gard er et av verdens ledende maritime forsikringsselskap med hovedbase i Arendal. Selskapet har en solid posisjon i det internasjonale markedet, både innenfor P & I-forsikring (ansvarsforsikring) og mer klassisk sjøforsikring. En viktig årsak til at selskapet har klart å få – og holde på – en slik solid posisjon, er riktige strategiske valg, støttet av systematisk kompetansearbeid. I bresjen for dette har Svein Buvik stått.

Siden han er levende opptatt av kompetanseutvikling, har han nå også påtatt seg vervet som styreleder i det sørlandske kompetansenettverket Agdering.

– Hvor viktig har kompetanse vært for Gards suksess?

– Gards yteevne er helt avhengig av tre ting; finansiell styrke, sterke kunderelasjoner og kompetanse. Dette er våre tre «pillars of

excellence», som vi har høy bevissthet på i alt strategisk arbeid.

Vår fagkompetanse innen sjøforsikring er kjent internasjonalt innenfor vår bransje, og innen maritim industri, men den har nok begrenset relevans på Sørlandet da vi er eneste aktør på dette feltet.

– På Sørlandet er vår kompetanse innen kompetanseutvikling, ledelse og endringer noe mer kjent. Gard var stolte mottakere av Agderings kompetansepris i 2012, og vi har i ulike sammenhenger bidratt med vår kompetanse. Vi har behov for å bli mer kjent i regionen for å sikre oss kontinuerlig tilgang på god kompetanse. I de senere år har vi økt vårt samarbeid og deltakelse lokalt på Agder, og vil fortsette dette arbeidet framover.

Derfor mener jeg også at Agdering er en riktig og viktig arena å delta på, og derfor involverer jeg meg i arbeidet der.

– Hvorfor er Agdering viktig?

– Jeg mener at Agdering har riktig fokus på kompetanseutvikling og kompetansedeling, og eksempelvis kompetanseprisen synligjør dette veldig bra.

Agderings aktiviteter mobiliserer og samler virksomheter på Sørlandet som ønsker å lære av hverandre. Virksomhetene får også synliggjort seg selv gjennom deltakelse i de ulike tiltakene.

– Det siste eksemplet som tydeliggjør dette, er det høye frammøtet på årsmøtet. Årsmøtet er et formelt møte, og ikke et møte der man lærer noe nytt, men mange valgte å stille for å vise at de er del av et fellesskap.

GARDS LOKALER ligger vakkert til i Kittelsbukt i Arendal.

10

Medlemmer i Agdering

DEN NYVALGTE STYRELEDEREN i Agdering, Svein Buvik, i sine vante og maritime omgivelser på kontoret hos Gard.

– På hvilken måte utgjør Agdering en forskjell?

– Rett og slett ved at aktivitetene er matnyttige, konkrete, strukturerte – og så gir de en god læringseffekt.

Jeg opplever at Agdering har et klart faglig fokus innen virksomhetsstyring og virksomhetsledelse, og i tillegg er det et godt sted for nettverksbygging. De fleste ansatte innen en virksomhet vil ha utbytte av å delta på foreningens ulike møteplasser.

– Hvorfor sørger ikke flere virksomheter for en bedre ledelse av menneskelige ressurser (HR)?

– Det tror jeg i hovedsak skyldes fire forhold.

For det første er det nok en mangel på bevissthet og kunnskap omkring ledelse.

Videre tror jeg at man ikke evner å prioritere utvikling og refleksjon i stor nok grad. For mye av ledelsesfokuset er rettet mot daglig drift og handlinger.

For det tredje mener jeg at det avsettes for lite interne ressurser på HR-utvikling og kompetanseutvikling.

Og avslutningsvis mener jeg at det blir satt av for lite tid til å implementere infrastruktur og kultur, som kan skape varige endringer og effekter.

– Undersøkelser viser at man innenfor norsk HR er for dårlig på måling og synliggjøring av effektivitet og oppfølging av prestasjoner. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker nok at det er mye av det samme som i forrige punkt. Uten målinger kan man bli stående på stedet hvil. I Gard legger vi stor vekt på målinger innen ledelse, prosesser og engasjement, for å nevne noen eksempler. Har vi gjennomført et strategisk kompetanseutviklingstiltak er ikke evalueringen begrenset til tilfredshet ved programmets slutt. Vi måler også læringsresultat, anvendelse av denne læringen og i

hvilken grad det har ført til endring i jobbatferd etter tre–seks måneder.

– En HR-utfordring som stadig blir trukket fram er «talent management», det å tiltrekke og utvikle ressursene i egen virksomhet. Hva tenker du om dette?

– Etter hvert som virksomhetene blir større og mer komplekse, og samtidig som endringstakten øker, blir det mer behov for å ha god styring på dette. Sikre individuell yteevne, effektiv kompetanseutvikling og god kompetanseoversikt på tvers av organisasjonen.

Hvordan man bemanner for framtiden er en del av hele den strategiske kompetansestyringen.

Hva slags kompetanse man anskaffer påvirker hva man må utvikle og mobilisere. Det er ikke uvanlig at man blir ansatt pga god fagkompetanse og sagt opp pga. for dårlig sosial kompetanse. Det er derfor viktig å jobbe systematisk med atferd og «cultural fit» i forbindelse med «employer branding» og ressursplanlegging. Et «employer brand», sterkt eller svakt, godt eller dårlig, er noe man har enten man vil eller ei. Det å ta kontrollen på det gjennom gode kanaler og medier kan være avgjørende.

Langsiktig-HR arbeid gir økt avkastning på kompetanseutviklingen gjennom lavt sykefravær, lav turnover og høyt engasjement. Det er avgjørende for oss at vi beholder den kompetansen vi har i bedriften.

– Avslutningsvis, hva vil du si til de som ikke kjenner til Agdering?

– Sjekk det ut, bli medlem og dra fordelene av det! Det er en flott arena for dem som ønsker å bidra til utvikling av egen virksomhet, samt å styrke samhandlingen på Sørlandet, avslutter den nye styrelederen i Agdering, Svein Buvik.

Agder Energi Agderforskning Aker Solutions Arendal kommune Atea Aust-Agder fylkeskommune Avigo Bauer Energi BI Kristiansand Bouvet Coventure CR Group Cultiva Direktoratet for økonomistyring DNB Durapart Elkem Evje Utvikling Faveo Prosjektledelse Fibo-Trespo Fædrelandsvennen Gard GE Healthcare Glencore Nikkelverk Handelsbanken Hennig-Olsen Is Husbanken Innoventus JB Ugland Holding Kelly Services Kristiansand kommune Kruse-Smith KS Agder Lister Nyskaping Listerrådet National Oilwell Varco Nordea NorgesEnergi Noroff Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Origo Solutions OT Tønnevold Post- og teletilsynet Rambøll Skanska Sparebanken Sør Sparebank 1 SR-Bank Studentsamskipnaden i Agder Sørlandet Sykehus HF Sørlandets Kompetansefond Telenor Trainee Sør Universitetet i Agder Veidekke Vest-Agder fylkeskommune Visma Services

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan?

Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser?

Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!»

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede.»

Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt. ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging.

Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 12

Mellomlederen – to -drager – eller m «Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres…» Denne berømte setningen fra «Peer Gynt» av Henrik Ibsen er på mange måter en god beskrivelse av situasjonen mange mellomledere føler at de sitter fastklemt i. Det er nemlig ikke alltid like lett å både skulle leve opp til forventningen om å være de ansattes ridder på den hvite hest, og samtidig gjøre seg fortjent til gullsporer som sjefens trofaste våpendrager.

Paradoksal ledelse På mange måter er mellomlederens rolle derfor paradoksal, og siden paradokser pr. definisjon er motsetninger som ikke lar seg løse, så er mellomledere tilsynelatende dømt til å leve med blant annet det ledelseslitteraturen kaller det grunnleggende «organisasjonsparadokset». Situasjonen, hvor på den ene siden toppledelsen for venter at mellomlederne skal holde seg lojalt til strategier og planer, mens de på den annen side av de samme topplederne oppmuntres til å utfordre takhøyden ved å stille spørsmål ved, og være kritiske til, det etablerte. Opplevelsen av denne dobbeltkommunikasjonen fører forståelig nok gjerne til frustrasjon heller enn framdrift.

Sjelefred, mot og visdom

Som mellomleder er det derfor lett å legge ansvaret for denne tvetydigheten på toppledelsen generelt, og på lederen på hylla rett over en selv, spesielt. De andre har skylda, og dermed står jeg som mellomleder selv skyldfri, men akk så hjelpeløs tilbake.

Løsningen, eller rettere sagt veien rundt De fleste ledere er også i en eller annen dette dilemmaet er aksept og ligger derfor forstand medarbeidere. De aller fleste av snarere i mellomlederens hode enn i topposs har både en flokk forventningsfulle ledelsens hender, skal man tro Lüsher og ansatt under oss, og en Lewis som både har forska krevende sjef over oss så på det og prøvd det ut i mellomledelse preges praksis. Blant annet i den «Kor du bryggjar derfor nesten alltid av kjente danske bedriften og kor du bakar, motstridende forventLEGO. Vanligvis er aksept ninger og dilemmaer. det alltid ein, som forbundet med underkasSpesielt blir dette synlig i telse eller unngåelse, men i det ikkje smakar; endrings- og omstillingsdenne sammenhengen betyr og når den eine då det å jobbe med å forstå situasjoner. I mørket får på en måte alle katter lov disse motsetningene bedre, gjerer rop, so til å være litt grå. Så lenge og med å finne måter å leve ropar sidan den organisasjonen er i ro, og med tvetydighet på. Akkurat heile hop» produksjonen går sin som munken Frans av Assisi vante gang, så vil mellomIVAR ÅSEN ba for flere århundrer siden: lederens utfordringer «Gud, gi meg sjelefred til å godta sannsynligvis være begrende tingene jeg ikke kan forandre, sede. Men eia var vi der. mot til å forandre de ting jeg kan endre, og visdom Med dagens omstillingstempo havner til å se forskjellen», så er nøkkelen å bli trygg mellomlederen raskt i klemma. Han eller nok nok til å kunne leve i usikkerhet. hun skal håndtere både toppledelsens Sjelefred, mot og visdom. En mellomleders forventninger om smidig iverksetting, raske skjulte våpen i en tøff hverdag. resultater og større inntjening, samtidig som medarbeidernes forventninger og Omvendte fjellvettregler behov, på en skala fra full endringsvegring En annen og kanskje like grunnleggende til hoppende begeistring, skal ivaretas. Og, problematikk finner vi i kjølvannet av den for egen del, ønsker jo også mellomledere nye rollen mellomledere har fått som helst å komme fra det hele med ære og ledere, ikke bare av det moderne arbeidsintegritet i behold!

PARADOKSAL LEDELSE

oppledelsens trofaste våpenmedarbeidernes bolde ridder? livets selvgående medarbeider, men av selvHarde tak! styrte team. For hvordan kan vi fokusere på å Dette tredje paradokset håndteres imidlertid bygge gode team, når vi samtidig skal øke gjennom en helt annerledes metode som kan produktiviteten? Hvordan kan jeg som betegnes som konfrontasjon. Som mellomlederen signalisere at jeg stoler på teamet og leder må du bli kjent med deg selv, forstå dets evne til å lede seg selv, mens jeg samtidig egne tanker, følelser, frykt og forsvarsmekaovervåker det de gjør for å kontrollere, rapnismer før du så tar tak i problemene ved å ta portere og måle resultatet? Veien rundt dette de opp i teamene du er en del av. Det er problemet går en litt annen og mer praktisk imidlertid tre ting som er kjent for å være retning enn bare det å akseptere. Her kan spesielt hardt her i verden, skal Benjamin man nemlig tenke seg at det går an å splitte Franklin ha uttalt i sin tid: Stål, diamanter og problemene i flere deler. For eksempel det å lære seg selv å kjenne. Så prosessen er håndtere de to motstridende utfordringene kanskje enkel i sin form men ikke like lett å separat og sekvensielt. Fordi hver av dem gjennomføre. Men ved å gi av seg selv, være kan ofte løses, men kanskje ikke samtidig. åpen om hvilke problemer en opplever, Først bør lederen fokusere på bekymringer en har og tørre å bygge opp og løse konflikå modellere den rollen en tene i teamet, for deretter selv ønsker av sine leder«Intet menneske fokusere på produktivitet, kollegaer og teammedleminntjening og rapportering, er en øy helt for mer, så kan de lettere følge sier forskerne. Men tøft er deg på din vei. Skal du finne seg selv; ethvert det. Teambygging tar sin tid og forme din rolle som menneske er en og krever sin mann eller mellomleder i uklart og til del av kontinentet, dels urent farvann, må det kvinne med både is i magen og tro på omvendte fjellvettet stykke fastland» kanskje slike krevende regler: Fortsett framover, det konfrontasjoner til.

JOHN DONNE er ofte for tidlig å snu. Og ikke grav deg ned, selv om toppledelsens krav om raske resultater gjør at det føles nødvendig.

Løsning av

Tilhørighetsparadokset Det tredje, men neppe det siste, paradokset i denne sammenhengen som mellomlederen må leve med, eller sno seg rundt, er knytta til det at han eller hun i sin lederhverdag bokstavelig talt står med et bein i hver leir.

Som mellomleder er man gjerne en del av et lederteam, men også en leder av et produksjonsteam i en eller annen form. I arbeid med ens eget team kommer tilhørighetsparadokset ofte til uttrykk gjennom spenninger, mistro og manglende åpenhet. Ofte fordi medarbeiderne er usikre på lederens lojalitet, og om han egentlig er på deres side.

Samtidig har mellomledere også ofte problemer i lederteamene de er en del av.

Selv om disse skal være en arena hvor man kan dele erfaringer og lufte problemer. Når mellomlederen nærmer seg for å bli inkludert med sine eventuelle problemer og paradokser, så føler mange faren for å miste sin uavhengighet og individualitet som overhengende. Men hvis de isteden velger å trekke seg unna, og lukke igjen for tanker og følelser, så øker risikoen for å miste teamets støtte.

gordiske knuter Strengt tatt finnes det altså veier rundt eller forbi de fleste paradokser du som mellomleder møter dersom du legger bredsida til og er deg din rolle bevisst. Selv den gordiske knuten kunne som kjent løses opp, om det enn ble gjort på en noe uortodoks måte! Men det største paradokset av dem alle, som forskerne som gransket LEGO slett ikke kunne finne løsningen på, var at selv om mellomlederne over tid fikk klargjort de paradoksene som prega jobben deres og klarte på mange måter å håndtere dem, så ble ikke frustrasjonene over endringene som skjedde mindre i organisasjonen!

Diskusjonen gikk da selvsagt på hvorvidt alle tvetydigheter og uklarheter egentlig skyldtes toppledelsens måte å kommunisere på, eller om dette var innebygde trekk ved organisasjonen eller ved endringene i seg selv. Konklusjonen blant mellomlederne var at toppledelsens uklarheter simpelthen reflekterte reelle spenninger og motsetninger i organisasjonen slik den framsto i endringsprosessen.

Oppskrytt og uunnværlig For selv om forskningens råd til toppledere er å jobbe med bedre kommunikasjon, og dialog med mellomlederne har topp prioritet hos toppledelsen din, så er det altså ikke sikkert at meldingene blir noe klarere eller frustrasjonen du opplever noe mindre av den grunn. Men vi mellomledere kan da gjøre mye av den nødvendig jobben for oss selv gjennom det å lære å akseptere, splitte problemene og konfrontere både oss selv og teamene vi er en del av. Frihet eksisterer som kjent kun under ansvar, og den robuste mellomlederen finer sin egen vei mellom krav ovenfra og forhåpninger nedenfra. Det er derfor kanskje helt rett, som noen hevder, at toppledelse er oppskrytt, og mellomledelse uunnværlig!

AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

De elleve para doksen e P e r S ø r en s e n ( 1 9 8 6 ) , p e r s o na l s j e f i LE G O S YS T EM A/ S ) 1 . L e de re n s k a l h a e t næ r t f o r ho l d t i l s i ne m ed a r b e i d er e , m e n h o l d e n ø d v e n d i g a v st a n d.

2 . L e de re n s k a l væ r e e t sy n l i g s a m l i n g s m e r k e, m e n ho l d e s e g di sk r e t i ba k gr unn e n .

3. L edern e s kal vis e med arbeid er n e ti l l i t , m e n k o nt r o l l er e at job ben blir g jort .

4 . L e d e r n e s k a l v æ r e to l er a n te for man gfold, men være kla r o g t yd e l i g .

5. L ederen s kal plan legge g run dig, men være fleks ibel.

6. L ederen s kal t en ke på s in egen del, men være loja l mot h e l h et e n .

7. L ederen s kal s i h va h an eller h un me n e r, m e n i k k e så r e n o e n ve d å si de t.

8 . L e de re n s k a l t e nk e l a ngs i k t i g, m en løs e pr oblemen e h er og nå.

9 . L e d e r e n s k a l i n v o l v er e a l l e , m e n v i se s e g b es l u t n i ng sd y k ti g o g s k j æ re g j e n n o m.

1 0 . L e de re n s k a l t a ra sk e b e sl ut n i n ge r, m e n d e sk a l væ re g j en n o m t e nk t e .

1 1 . L e de re n s k a l væ r e st a bi l , m e n e n dri ngs vi l l i g .

13

Samarbeid om lo Dette er Knutepunkt Sørlandet Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeidsorgan for sju kommuner i Kristiansandsregionen: Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla.

Kommunene er felles bo-, arbeids- og serviceregion i sterk vekst, med korte geografiske avstander for mer enn 130.000 innbyggerne.

Knutepunkt Sørlandet arbeider aktivt for å fremme tiltak som kan skape effektive og gode løsninger for innbyggere og næringsliv.

Kontoradresse: Fylkeshuset Tordenskjoldsgate 65 4614 Kristiansand.

Kontakt: Kjell A. Kristiansen, daglig leder Mobil 98 29 97 13) www.knutepunktsorlandet.no

SEMINARET SAMLET representanter for knutepunktkommunene, brukere, spesialisthelsetjenesten og tillitsvalgte.

SEMINAR: Om lag 70 deltakere var samlet fredag 17. januar for å oppsummere prosjekt «Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet». En imponert helse- og sosialdirektør Lars Dahlen takket prosjektleder Grete Dagsvik og alle som har deltatt i utviklingsarbeidet.

Dahlen leder helse, sosial og omsorgssamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet og understreket at resultatene av prosjektet skal brukes framover. Helseog sosialdirektør Lars Dahlen åpnet seminaret foran representanter for knutepunktkommunene, tillitsvalgte, brukere og spesialisthelsetjenesten.

– Resultatene av dette prosjektet skal brukes framover og det vil også bli brukt politisk. Vi skal jobbe systematisk, og bruke dette systematisk framover, sa Dahlen som sier han er svært imponert over arbeidet som er gjort.

– Mye av det som ble lagt fram var inspirerende. Dette er vi stolte av, og dette skal vi løfte fram, sier han.

Bakgrunn

Vi ligger tett, og sammen er vi sterke!

BIRKENES

IVELAND

Hovedmålsettingen med utvikling av lokalmedisinsk senter var i første omgang å forbedre den kvalitative tilnærmingen til behandling/rehabilitering av pasienter på korttidsplasser/rehabiliteringsplasser i de syv Knutepunkt Sørlandet-kommunene. Det er i tråd med målsettingen i samhandlingsrefor -

KRISTIANSAND

LILLESAND

men i forhold til utskrivningsklare pasienter og kommunalt meransvar for pasienter før og etter innleggelse. Prosjektet har vært svært omfattende og har vært, og vil framover være, meget viktig for utviklingsarbeid i alle de syv Knutepunkt Sørlandet-kommunene og i det videre samarbeidet. Det er nå utarbeidet en rapport som oppsummer erfaringer og anbefalinger fra prosjektperioden fra 2011–2013, basert på prosesser i ulike arbeidsgrupper og prosjektgrupper, gjennomgang av nasjonale føringer, erfaringer fra andre kommuner og land, og ikke minst gjennomførte delprosjekter i prosjektperioden.

Prosjektfokus og resultater Lokalmedisinske tjenester i Knutepunkt Sørlandet må ses i sammenheng med hovedutfordringer som endringer i demografi, ressursknapphet i arbeidskraft, endring i brukergrupper, endring i spesialisthelsetjenesten og et økt ansvar for forebygging og rehabilitering. Kronikergruppene kols, diabetes, demens, kreft og hjerneslag har hatt et særlig fokus, og det er utarbeidet anbefalte pasientforløp i forhold til disse. Prosjektet er videreutviklet og har hatt flere fokusområder i perioden. Disse kan oppsummeres til fire hovedområder:.

1. Døgntilbud, korttidsplasser og rehabiliteringsplasser.

2. Bruker- og pårørendeopplæring 3. Brukerrettede koordinatorfunksjoner 4. Nye måter å organisere tjenesten på, blant annet sykepleieklinikk og hverdagsrehabilitering.

Prosjektet har dessuten sett på ulike måter å samarbeide interkommunalt på. Det er definert til tre ulike nivåer:

SONGDALEN

SØGNE

VENNESLA

okalmedisinske tjenester

A

1. Samarbeid om modell og kompetanseutvikling 2. Samarbeid om ressurser 3. Samarbeid om etablering av felles tjeneste, altså driftssamarbeid.

Arbeidet som er gjort i sammenheng med prosjektet er for stort til å gjengi kort, men noen tall kan vise bredden og omfanget: - 27 flere korttidsplasser - 286 oppfølginger hos kreftkoordinator - 37 brukere og pårørende har fått diabetesopplæring - 40 brukere og pårørende har fått kolsopplæring - 15 brukere eller pårørende har blitt intervjuet om hjerneslag - Åtte har fått tilbud om treningstilbud for personer med hjerneslag - 120 har deltatt på felles kick-off om hverdagsrehabilitering - 840 besøk ved sykepleieklinikken - 25 har fått opplæring om casebasert refleksjon - 60 deltok på stormøte for privatpraktiserende fysioterapeuter.

- 60 ansatte har deltatt på MI kurs - 30 ansatte har deltatt på COPM-kurs.

Veien videre Prosjektleder Grete Dagsvik understreket at hensikten med seminaret var å oppsummere de tre årene som har gått fra 2010–2013 og gi anbefalinger om videre samarbeid.

Anbefalingene er deretter fulgt opp av en styringsgruppe bestående av syv kommunalsjefer og to ansattes representanter. Kort oppsummert videreføres prosjektet for å oppnå flere resultater som kommer innbyggerne til gode. Det vil blant annet omfatte: - Samarbeid om spesialiserte døgnplasser skal styrkes - Erfaringer fra Kommunal øyeblikkelig Hjelp (KøH) samarbeid skal vurderes - Det skal vurderes flere brukerrettede koordinatorfunksjoner tilsvarende kreftkoordinatorfunksjonen - Samarbeid om kompetanseutvikling skal styrkes - Samarbeid om hverdagsrehabilitering skal utvikles - Det satses på mer systematisk samarbeid med privatpraktiserende fysioterapeuter.

LEDER for prosjektet er Grete Dagsvik.

Samarbeid om Forprosjekt energiprogram BAKGRUNN: Knutepunkt Sørlandet har som målsetting å ta ut stordriftsfordeler og effektiviseringsgevinster gjennom samarbeid og kompetansedeling. Basert på positive erfaringer i Kristiansand kommune har rådmennene sammen med daglig leder igangsatt et forprosjekt for å utrede gevinster ved samarbeid innen energiledelse, energitiltak og drift av energikrevende installasjoner. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet samarbeider i dag om innkjøp av kraft gjennom en felles innkjøpsavtale.

FORTS. NESTE SIDE

Fra venstre: Kjell A Kristiansen, daglig leder KnpS, Rune Rosseland, ENØKTOTAL AS, Geir Liknes og Linda Rabbe Haugen, begge Rejlers Consulting AS.

ENERGIPROGRAMMETS PROSJEKTGRUPPE. Fra venstre: Rune Rosseland, ENØKTOTAL AS, Tom Birger Urdal, Songdalen kommune, Jonny Lilletveit, Iveland kommune, Simon Tjomsland, Søgne kommune, Odd Steindal, Lillesand kommune, Merete Holtan Birknes, Birkenes kommune, Jens Nomeland, Vennesla kommune, Inger C. Neset, Vennesla kommune.

Kristiansand kommune har gjennom de siste seks årene satset svært aktivt med et tilsvarende energiprogram og har oppnådd en kostnadsreduksjon opp i mot 30%, noe som utgjør 16,5 millioner Kwh årlig. Lønnsomheten har dermed vært god med gjennomsnittlig tilbakebetalingstid på investeringer ca. seks år. Det er lagt fram planer for ytterligere betydelige besparelser i Kristiansand. Innledende undersøkelser og erfaringer

indikerer at de andre Knutekommunene også har betydelig potensial for kostnadsreduksjon forutsatt nødvendige investeringer. Forprosjektet, som ledes av Rune Rosseland fra Enøktotal AS, skal konkretisere dette nærmere.

Målsettinger Forprosjektet som helhet har følgende leveranse- og gevinstrealiseringsområder: PROSJEKTLEDER for energiprosjektet er Rune Rosseland.

- Kontrahere og gjennomføre felles teknisk Enøkkartlegging av formålsbyggene i hver kommune etter felles mal - Legge fram prioritert liste med investeringsbehov og lønnsomhet pr. kommune og samlet - Kartlegging og kontroll av areal i de enkelte bygg - Kartlegge energikilder, historisk forbruk og målere i de enkelte bygg - Utarbeide sluttrapport/beslutningsgrunnlag for et felles hovedprosjekt/ energiprogram.

- Avklare om og hvordan det kan samarbeides i driftsfase - Gjennomføre lovpålagt energimerking som del av kartleggingen for å gjøre dette rimeligere for kommunene.

Gjennomføring Som del av denne satsingen har Knutepunkt Sørlandet inngått kontrakt med Rejlers Consulting AS om leveranse av energimerking av yrkesbygninger og energivurdering av tekniske anlegg i kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Birkenes og Lillesand. Rejlers Consulting AS ble tildelt oppdraget etter en konkurranse mellom flere leverandører. Kartleggingsarbeidet skal utføres i henhold til Forskrift om energieffektivitet i bygninger. Når Rejlers har gjennomført kartlegging og framskaffet nødvendig dokumentasjon i de seks kommunene, vil data bli analysert og sammenstillt.

Deretter skal prosjektleder Rune Rosseland utarbeide en sluttrapport og beslutningsgrunnlag for et felles energiprogram de neste årene. Det blir da opp til hver enkelt kommune å ta stilling til hvorvidt dette blir et prioritert samarbeidsområde de neste årene eller hvorvidt kommunen vil gjennomføre et energiprogram på egen kjøl.

HØVÅGAVISAS GRUNNLEGGER, eier og redaktør Arnt Georg Arntzen har i 18 år drevet den hyggelige lille lokalavisa.

Høvågavisa 18 år MED LOKALE NYHETER Høvågavisa runder 18 år til sommeren. Redaktør Arnt Georg Arntzen (44) starta lokalorganet på soverommet i 1996. Fra en spe begynnelse som månedsavis gikk det via noen år med ukentlige utgivelser til dagens produkt som kommer i postkassene hver 14. dag.

Arnt Georg understreker viktigheten av de mange som kommer innom redaksjonen med tips og idéer, med annonser og leserinnlegg.

– Det er den lokale interessen som driver meg til å holde avisa i gang, forteller han til Agdernæring.

Høvågavisa så dagens lys sommeren 1996.

Mange var det som rista på hodet over denne ville idéen, men Arnt Georg var overbevist om at han kunne drive lokalavis i Høvåg-bygda.

Og det har han klart. I 18 år!

– Jeg har mang en gang sagt at jeg fortsetter så lenge abonnementsinnbetalinger og annonsekroner gjør at jeg har råd til fortsatt utgivelser. Hittil har det altså gått, men mang en gang har jeg følt at det har vært på nære nippet. Utrolig nok har jeg alltid kommet ned på beina – og det har fortsatt vært litt penger igjen på boka ved årets slutt...

I 2000 oppførte Arntzen et kombinert bygg med omsorgsboliger og avislokaler i Høvåg sentrum. I første rekke ble dette gjort for å skaffe avisa hensiktsmessige kontorlokaler, men også for at avisa skulle ha flere bein å stå på økonomisk.

– I 2009 mista Høvågavisa pressestøtta.

Medietilsynet beslutta at Høvågavisa skulle miste produksjonstilskuddet i tre år, med begrunnelsen at vi beregna husleie av et leieareal som var større enn avisas behov. De mente med andre ord at vi misbrukte pressestøtta...

Høvågavisa måtte betale tilbake pressestøtte fra og med 2008, og måtte klare seg uten pressestøtte i tre år. – Dette var et hardt slag for meg som eier, og jeg vurdere sterkt å instille videre drift. Massiv støtte fra avisas mange gode venner gjorde at jeg likevel satsa videre, nå som eneste ansatt.

– I 2011 søkte jeg på ny om pressestøtte.

Da det viste seg at det godkjente opplaget ikke oversteg 1000 eksemplarer ble søknaden igjen avslått og jeg beslutta derfor å gå tilbake til utgivelser annenhver uke fra og med høsten 2011. Høvågavisa har siden kommet annenhver uke.

Om en antyder at Høvågavisa i snitt har hatt en omsetning på 1,3 mill. kroner, vil det si at den lille lokalavisa for bygda mellom Lillesand og Kristiansand har omsatt for 23,4

45 25 90 40

millioner kroner.

Arnt Georg Arntzen har for det meste drevet avisen sin på egenhånd. I to-tre år var Tom A. Strøm redaksjonell medarbeider i lokalavisen. Det var mens den ble drevet på garasjeloftet i idylliske Indresund, med utsikt utover Kvåsefjorden. Nå driver Strøm sittt eget bussblad i Arendal. Terje Modal var avisens annonsemann i flere år, en jobb han hadde i kombinasjon med oppsett av avisens sider. Nå har han samme jobb i Birkenesavisa.

– Flere andre har også vært innom og gjort en verdifull jobb for Høvågavisa, men nå er det bare meg og kona som driver avisen. En ekte familiebedrift med andre ord!

– Til sommer planlegger jeg en totaldistribusjon. Dette er en fin måte å nå ut til nye lesere på og slik skaffe oss nye abonnenter.

Høvågavisa AS ble i 2009 et datterselskap av AGA Invest Høvåg AS med Arnt Georg Arntzen som 100% eier.

Høvågavisa settes og trykkes gjennom ATL-trykk, det tidligere Tvedestrand Boktrykkeri.

www.ostereng.no 17

Aksjonærsamarbeid i gode og dårlige tider: Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter med ca. 1.200 ansatte.

Deloitte er organisert i to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale bransjeledende foretak som blant små bedrifter som er typiske for det norske næringslivet. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu med mer enn 165.000 ansatte i 155 land.

Deloitte Advokatfirma AS Deloitte Advokatfirma yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift og selskapsrett. Totalt er vi ca. 175 advokater og advokatfullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden seks advokater ved Kristiansandskontoret.

Kontaktpersoner: Advokat Jens-Petter Pedersen, jenspedersen@deloitte.no Advokat Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Advokat Ingrid Tjessem, itjessem@deloitte.no Advokat Hanne Ribe, hribe@deloitte.no Advokatfullmektig Hans Christian Sunde, hsunde@deloitte.no Advokatfullmektig Christian Egeli, cegeli@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no 18

Ja, du trenger utvikler seg vil det imidlertid fort kunne oppstå en rekke problemstillinger som man kanskje ikke tenkte på i planleggingsfasen. I det følgende pekes på enkelte problemstillinger som ofte dukker opp.

Ytterligere vekst eller store utbytter?

Virksomheten begynner å tjene gode penger, men målsetningen er ytterligere vekst og ekspansjon i form av en ny avdeling, virksomhet mv. Slik vekst krever solid egenkapital, men enkelte aksjonærer er kanskje mer interessert i å få størst mulig utbytte ut av selskapet. Hvordan løser man dette?

Normalt ved en avtaleklausul om å holde tilbake deler av utbytte, eventuelt ved kombinasjoner med bonusavtaler eller andre lønnsavtaler.

Mindretallsaksjonærens stemme

Artikkelforfatter Hanne Ribe er advokat i Deloitte Advokatfirma AS.

Ofte ønsker mindre virksomheter å ta opp en ansatt som aksjonær i selskapet. Det er for eksempel ønskelig å utvide driften, og i den forbindelse er det behov for mer kapital. Det vil da være vanlig at den ansatte får kjøpe seg inn med en mindre eierandel, for eksempel 9%.

Dersom det fra før av var kun én aksjonær i selskapet vil ny aksjonær således være en mindretallaksjonær i henhold til aksjelovens regler. Det vil si at vedkommende i utgangspunktet ikke vil ha noen innflytelse på driften i selskapet, siden opprinnelig aksjonær sitter med den klare aksjemajoriteten. Dette kan kanskje være en ønsket løsning for aksjonæren som sitter i selskapet fra før, men for vedkommende ansatt som går inn i selskapet kan det blant annet være lurt å sikre seg en plass i selskapets styre. Kanskje er det også ønskelig å ha noe å si i forhold til for eksempel framtidig utbyttepolitikken i selskapet. Hva gjør man i så tilfelle for å få til gode løsninger for begge aksjonærer? Igjen er svaret en aksjonæravtale, som regulerer typiske forhold som sikring av styreplass, aksjeklasse, krav om ektepakt om at aksjene er særeie, eierskap betinget av ansettelse, uttreden av aksjonær, skattemessige forhold mv.

Å gå sammen med andre og drive virksomhet kan gi mange fordeler, og også kanskje gi den ekstra kapitalen eller energien som trengs for virkelig å få en virksomhet opp å gå. Ulempen med å drive en virksomhet sammen med andre er naturligvis at det kan komme situasjoner og tider hvor man ikke alltid er like enig. Når man driver virksomhet sammen med andre er det derfor Krav til viktig ikke bare å planlegge for arbeidsinnsats Videre kan det også oppstå uenighet dersom en de gode dagene, men også for er mer aktiv i driften enn den andre. Du de dagene der man kanskje ikke aksjonær som ildsjel i selskapet står på dag og natt for å er like enig. oppnå de visjonene du har for selskapet, mens En aksjonæravtale kan gi løsningen på mange utfordringer, og faktisk skape muligheter for et langt mer optimalt og lønnsomt samarbeid.

Når man starter en virksomhet er ofte fokuset på alt man er enig om, og det er som regel få skjær i sjøen. Alle er innstilt på å gjøre det beste for virksomheten, og har de beste intensjoner for drift og samarbeid. Etter hvert som driften i selskapet

din gode barndomskamerat som ble med da du startet opp ikke lengere er like interessert. Han bidrar ikke til driften, og vil helst bare ha ut sin del av overskuddet. Det kan fort føles urimelig at en passiv aksjonær får like stor avkasting på sine aksjer som den aktive som virkelig legger ned en innsats. Kan slik urimelighet unngås?

Igjen, aksjonæravtale ved oppstart av samarbeidet kan medføre at dyre tvister unngås, og vennskap består.

en aksjonæravtale!

Arv av aksjene Det kan også oppstå utfordringer hvis en av aksjonærene blir alvorlig syk eller også faktisk faller fra. Hvem overtar vedkommendes posisjon i selskapet? Du har for eksempel startet en ingeniørvirksomhet sammen med tre andre ingeniører. Dere jobber alle i selskapet og bidrar like mye. En av aksjonærene dør, og aksjene tilfaller hans kone som arv. Hun kan imidlertid ingenting om virksomheten, og har heller ingen forutsetninger for å bidra til driften i selskapet. Er dette greit for øvrige aksjonærer som da ender opp med større arbeidsbyrde? En annen ting er jo i et slikt tilfelle at arvingen vil ha like stor rett på utbytte og like stor innflytelse på selskapets drift som de arbeidene aksjonærene har, til tross for at vedkommende ikke yter noe som helst form for innsats. Er dette noe man

ønsker å forhindre? En aksjonæravtale kan regulere slik at ektefeller ikke kommer inn på eiersiden, men kjøpes ut til en på forhånd avtalt sum el. Dersom ingen avtale, vil normalt avdødes ektefelle overta askjene på like vilkår som øvrige aksjonærer.

Medsalgsplikt/medsalgsrett Det kan også tenkes at businessen går godt og en interessert kjøper kommer på banen.

Kjøperen tilbyr en veldig god pris for aksjene, og du ønsker å selge. Du har til sammen 60% av aksjene i selskapet. Din kompanjong som eier resterende aksjer er imidlertid ikke interessert i å selge. Han ønsker å videreutvikle selskapet. Hadde det vært ønskelig å kunne pålegge han salg dersom en slik situasjon oppstod? En aksjonæravtale bør normalt inneholde regulere-

ringer om både medsalgsrett og medsalgsplikt.

Vi har i Norge avtalefrihet, og det meste kan således avtales aksjonærer i mellom i en såkalt aksjonæravtale. En slik avtale er rettslig bindene for partene som har inngått den, og vil således kunne påberopes for en domstol.

Ved avtalebrudd, vil parten som bryter avtalen kunne bli økonomisk ansvarlig for de tap vedkommende har påført de øvrige avtalepartene. En aksjonæravtale er således en god sikkerhet når uenighetene oppstår.

Tar man med seg verdier inn i et ekteskap sørger man gjerne for en god ektepakt. Sørg derfor også for en god «ektepakt» når du inngår partnerskap i forretningsverden.

ADVOKAT HANNE RIBE DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Merverdiavgift og fast eiendom Avgiftsreglene kan være en betydelig utfordring for mange eiendomsutviklere både på Sørlandet og i resten av Norge. Det gjelder ikke bare for dem som driver med oppføring, utvikling og salg av typiske næringseiendommer, men også for andre aktører som utvikler større eiendomsprosjekter.

Det er ofte tale om betydelige beløp som skal investeres i forbindelse med eiendomsprosjekter, og det er helt sentralt for en eiendomsutvikler å vite hva et eiendomsprosjekt vil koste. Dette har også betydning for banker og andre som skal finansiere slike prosjekter. Det er derfor viktig med klare avgiftsregler og forutsigbarhet slik at man vet hvilket regelsett som gjelder, og hvilken avgiftsbelastning som påløper et konkret eiendomsprosjekt. I så måte har avgiftsreglene for mange aktører vært en utfordring de siste år. Grunnen er at det for mange har

vært tvil om hvordan avgiftsreglene på dette området skal oppfattes og praktiseres.

For å klargjøre reglene på dette området, utgav Skattedirektoratet i melding 8/2011 om «justeringsreglene» for fast eiendom.

Konsekvensen av denne meldingen ble imidlertid et visst antall «momsfeller» som generelt førte til mye hodebry for eiendomsutviklere og utbyggere. Meldingen førte antakelig også til både avgiftstap og likviditetstap. Nå i 2014 er de fleste av disse «momsfellene» borte, men mange stiller seg spørsmålet: «Hvilke avgiftsregler er det egentlig som gjelder nå?»

Vi skal nedenfor prøve (i korte ordelag) å beskrive hva som nå er gjeldende på dette området.

Friststart for justeringsperioden og «seksmånedersfristen» Ved eiendomsprosjekter er det sentralt å ta stilling til når justeringsperioden starter, det såkalte «fullføringstidspunktet». Ovennevnte melding skapte usikkerhet i forhold til hvordan begrepet «fullføring» skal forstås i tilfeller hvor nye byggeprosjekter tas i bruk suksessivt, dvs. i tilfeller hvor for eksempel første etasje i et bygg ferdigstilles før annen etasje. Meldingen kunne forstås slik at det

Advokat Jens-Petter Pedersen i Deloitte Advokatfirma AS.

ikke kan være flere suksessive «fullføringstidspunkt» i samme næringsbygg. I slike tilfeller gjaldt det ett – og bare ett – fullføringstidspunkt for hele næringsbygget. Gitt dette, ville både justeringsperioden på ti år og den såkalte «seksmånedersfristen» for å søke om tilbakegående avgiftsoppgjør begynte å løpe for alle arealer i et næringsbygg fra det tidspunkt ett av arealene i byggene var Forts. neste side

19

fullført. For eiendomsutviklere og utbyggere medførte dette både en svært krevende likviditetsbelastning og dessuten endelig tap av merverdiavgift.

Finansdepartementet har i ettertid (den 8.6.2012) gitt uttrykk for at man er «…uenige i Skattedirektoratets rettslige vurdering…». Det riktige er derimot at «starttidspunkt» for både justeringsperioden og seksmånedersfristen for det enkelte areal er det tidspunkt vedkommende areal blir ferdigstilt/tatt i bruk, og dette selv om andre arealer skulle være ferdigstilt/tatt i bruk.

Vi oppfatter Finansdepartementet dit hen at det også i relasjon til justeringsreglene skal anlegges en «areal-basert tilnærming».

Endringer i SkatteFUNN-

Nytt krav om «effektuering» av leieforhold?

Alle virksomheter som driver med enten forskning eller utvikling av ulike prosjekter (FoU), har krav på et særlig skattefradrag gjennom SkatteFUNN-ordningen.

Et annet forhold i meldingen som skapte usikkerhet og vansker for utbyggere og eiendomsutviklere var Skattedirektoratets innføring av et krav om «effektuering» av leieforhold, såkalt «virksom leiekontrakt», for å avbryte seksmånedersfristen for rett til tilbakegående avgiftsoppgjør. I henhold til tidligere avgiftspraksis ble det lagt til grunn at signert leiekontrakt var tilstrekkelig, men gjennom SKD melding 8/2011 ble det «over natten» stilt krav om at leietaker også måtte tiltre leieobjektet innen seks måneder fra fullføring. Med en senere tiltredelse ville eiendomsutbygger være «avspist» med å kunne kreve merverdiavgift på byggekostnadene refundert med kun 1/10 pr. år i de resterende deler av justeringsperioden.

Også på dette punkt har Finansdepartementet i ettertid (tolkingsuttalelse av 17. desember 2013) lagt til grunn at Skattedirektoretet også her har tolket avgiftsreglene feil.

Finansdepartementets oppfatning er nå at inngåelse av bindende leieavtale i seg selv tilstrekkelig for å avbryte seksmånedersfristen.

Gjelder justeringsreglene for ikke-fysiske arbeider, for eksempel arkitekter mv?

I forbindelse med eiendomsprosjekter vil det normalt påløpe kostnader til arkitekter, konsulenter, advokater og andre aktører i forbindelse med regulering, prosjektering mv.

Skattedirektoratet la i melding 8/2011 til grunn at justeringsreglene ikke gjelder for slike ikke-fysiske arbeider. Konsekvensen av slik praktisering ville bli at rett – og plikt – til justering for merverdiavgift på slike kostnader ikke kan overføres ved salg eller omorganiseringer i eiendomsprosjekter hvor det ikke også samtidig er anskaffet fysiske arbeider hvor inngående avgift utgjør minst kr. 100.000. Slik regelforståelse har medført at eiendomsutviklere er påført tap av merverdiavgift i tilfeller der eiendomsutvikler – etter at kostnadene til arkitekter, konsulenter mv. er pådratt, men før «spaden stikkes i jorden», av ulike årsaker har ønsket å dele eiendomsprosjektet i flere selskaper, typisk gjennom omorganisering, fisjoner etc.

Det er verd å merke seg at Kristiansand tingrett i høst kom til at Skattedirektoratets regelforståelse ikke er korrekt. Tingretten mente at justeringsreglene kommer til anvendelse så snart inngående merverdiavgift på kostnader pådratt i tilknytning til et konkret byggetiltak overstiger kr. 100.000, det være seg om avgiften er pådratt ved kjøp av henholdsvis fysiske eller ikke-fysiske arbeider. Tingrettsdommen er påanket, og den er dermed ikke rettskraftig. Utbyggere bør derfor inntil videre ta høyde for at Skattedirektoratets regelforståelse er riktig.

Uansett vil det framover være sentralt for eiendomsutviklere, banker og andre å ha klare avgiftsregler å forholde seg til på dette området. Det er store verdier det er tale om, og det er sentralt å kunne vite hvilken avgiftsbelastning et næringsbygg og andre eiendomsprosjekter vil ha for å kunne vurdere økonomien i slike prosjekter.

20

ADVOKAT JENS-PETTER PEDERSEN DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

- Hva som omfattes av utviklingsprosjekter er ofte mer omfattende definisjon enn mange næringsdrivende er klar over.

- Det er ikke et krav at bedriften faktisk betaler skatt. Bedrifter som ikke er i skatteposisjon, får støtten utbetalt gjennom skatteoppgjøret.

Fram til nå har rammene for fradrag vært 20% av egenprodusert forskning og utvikling oppad begrenset til 5,5 MNOK og 11 MNOK for egenprodusert og innkjøpt forskning og utvikling samlet.

Disse grensene er nå foreslått økt til: - 8 MNOK egenutført forskning og utvikling.

- 22 MNOK beløpsgrensen for innkjøpt FoU. - den maksimale timelønnssatsen for egne ansatte økes fra 530 til 600 kroner per time.

Formålet med ordningen er å stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet, og er en ordning som retter seg om alle typer virksomheter og næringer.

Den enkelte virksomheten må imidlertid selv sørge for å søke SkatteFUNN, og her ser man dessverre at kjennskap til ordningen og de fordeler den gir er ukjent for mange.

Hva er SkatteFUNN? SkatteFUNN er enkelt og greit en skattefradragsordning for FoUprosjekter. Alle norske virksomheter, enten det er enkelpersonforetak eller store konsern er omfattet. Alle bedrifter som har FoU-prosjekter, eller planlegger å starte slike prosjekter, kan søke SkatteFUNN om godkjenning av prosjektet, slik at selskapet får rett til å bruke sin rett til skattefradrag.

Gjennom ordningen kan små- og mellomstore bedrifter få fradrag opp til 20% av kostnadene til prosjektet. Etter de nye foreslåtte satsene er det nå begrenset oppad til 8 MNOK for egenført FoU og tilsammen 22 MNOK med innkjøpt FoU. Fradraget gis i forbindelse skatteberegningen, og det er altså tale om betydelige beløp som mange virksomheter har rett på fradrag for – en rettighet som dessverre mange ikke kjenner til.

Hvilke prosjekter kan man få godkjent som FoU-prosjekt?

For at et prosjekt skal godkjennes som FoU-prosjekt etter Skattefunn-ordningen må det være et avgrenset og målrettet prosjektet. Målet må være å fremskaffe «ny kunnskap eller nye ferdig-

Deloitte - Forts. fra forrige side

ord ningen Artikkelforfatter Christian Egeli er advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS.

heter» som man antar vil kunne nyttiggjøres til å utvikle nye eller bedre produkter eller produksjonsprosesser.

De fleste ordinære FoU-prosjekter vil oppfylle disse kravene, men det kan være greit å være oppmerksom på de formelle kravene som stilles når søknad om godkjennelse skal sendes, slik at man eventuelt kan innhente nødvendig bistand.

Hvilke kostnader kan man få fradrag for?

Fradragsretten gjelder både egenførte og innkjøpte FoU-kostnader. De alminnelige reglene for skattemessig fradrag gjelder, men med noen særregler. Egenført FoU-kostnader beregnes etter for eksempel etter egne satser og øvre grenser, mens innkjøpte kostnader må være fra godkjente kompetansemiljøer.

Felles er imidlertid at direkte kostnader knyttet til utviklingsprosjektet da vil medtas i grunnlaget for fradraget.

Hva må selskapet selv gjøre for å få rettigheter etter SkatteFUNN-ordningen?

Selskapet må selv søke SkatteFUNN-ordningen om godkjennelse.

Godkjenningen gjelder for ett år om gangen. Når man er godkjent så kreves fradraget på eget skjema som vedlegges selvangivelsen.

At selskapet får fullt ut nytte av ordningen krever derfor litt egeninnsats eller bistand. På den annen side vil selskapet oppnå en betraktelig skattelettelse – som faktisk gjelder uansett om selskapet er i skatteposisjon eller ikke.

Vi anbefaler derfor alle virksomheter som har utviklingsprosjekter – både store og små – å gjøre seg godt kjent med ordningen slik at man ikke går glipp av retten til skattefradrag.

ADVOKATFULLMEKTIG CHRISTIAN EGELI DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Selvbestemt abort i 36 år Selvbestemt abort betyr at det er den gravide kvinnen selv som bestemmer om hun vil ta abort eller ikke innenfor utløpet av 12. svangerskapsuke.

Slik er loven og slik har den vært praktisert i hele 36 år. Den ble kjempet igjennom av tusenvis av aktive kvinner og menn på 70-tallet. Det ble delt ut tonnevis av løpesedler og brukt tusenvis av timer på stands, i protesttog og på møter. Et folkelig engasjement førte fram etter mange års kamp. Norge fikk lov om selvbestemt abort etter en lang og meget tung kamp.

Den første abortloven fikk vi for 50 år siden. Etter loven av 1964, var kvinnene avhengige av en nemndavgjørelse. Det var en mislykka affære.

Siden 1978 har den «nye» loven fungert meget godt for kvinner i Norge. Det har vært mange konservative, religiøse menn som med visse mellomrom har jobba hardt for å undergrave den retten kvinnene fikk i 1978. Heldigvis uten noen stor støtte i befolkningen.

Da lov om selvbestemt abort ble vedtatt i Stortinget, var det ingen reservasjonsrett for helsepersonell som ikke ønsket å utføre abort eller assistere ved abortinngrep.

Først i 2001 ble det innarbeidet en paragraf (§14) der en oppfordrer helseforetak «å ta hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep». Det er altså fortsatt ingen rett til å reservere seg i selve lovteksten, men følges av en forskrift.

Noen leger og annet helsepersonell har reservert seg. Likevel får kvinner som ønsker det utført abort uten praktiske problemer. I 2013 var det 186 ansatte som hadde reservert seg. 37 av disse holder til ved Sørlandets sykehus, iflg. offisielle tall.

I dag utføres et stort flertall av aborter med medikamentelt behandling. I 2010 var tallet 73%.

Det betyr at i Norge ble 27% av abortene utført med kirurgisk inngrep i 2010.

Det har aldri vært lett for en kvinne å ta stilling til om hun skal ta abort eller ikke.

Vi vet at tallet på avbrutte svangerskap har vært det samme helt

siden 70-tallet, mellom 14.000– 15.000.

Likevel kommer diskusjonen opp igjen og igjen.

Hva er det DE vil? Tilbake til den gamle loven med nemdavgjørelser? Gi kvinner i en vanskelig valgsituasjon dårlig samvittighet? Eller hva er det egentlig de ønsker?

I alle fall er det noen få som vil gjøre det vanskeligere for kvinner til selv å bestemme. Noen ønsker tydeligvis å legge så mange hindringer eller snubletråder som mulig. Og det er disse snubletrådene det stadig blir flere av.

Og akkurat nå handler det om makt, eller etter min mening; maktmisbruk. Uten å blunke har Høyre og Fremskrittspartiet «handlet bort» plikten fastlegene har til å være der for alle pasientene sine uansett situasjon og sykdom. Når det gjelder å henvise gravide kvinner som ønsker abort, vil noen at legens samvittighet skal telle mer enn jobben som offentlig betalt fastlege og en norsk lov vedtatt i 1978.

Kristelig folkeparti med sine 5,6% oppslutning i valget 2013, har klart å binde regjeringspartiene til å gå med på at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise til svangerskapsavbrudd. Her er de gravide kvinnene «solgt på billigsalg»!

Først kom muligheten for helsepersonell til å reservere seg mot å gjennomføre en abort, så ønsker noen få at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise til et sykehus. Hva blir det neste?

Stortinget har fortsatt ikke fått et lovforslag til behandling, så vi vet ikke hvordan det går. Heldigvis stod Venstre oppreist og nektet å underskrive.

Likevel kan vi allerede nå se hvor lett det er for maktglade politikere og partier å «ofre» kvinnene.

Abortsaken er en meget viktig kvinnepolitisk sak. Selvbestemt abort ble lovfesta for 36 år siden. Det har ikke ført til flere aborter. Det er ikke noe folkekrav om å endre noe som helst. For kvinnene handler det om å bestemme over egen kropp!

Jeg tror det kan bli et folkekrav å ikke gjøre det vanskeligere for abortsøkende kvinner.

Vi er mange som vil gå i nye protesttog, dele ut nye løpesedler og ikke minst holde møter, stå på stands og aksjonere på face-book om denne viktige saken, dersom RANDI ØVERLAND loven svekkes!

21

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til daglig ledr i Lister Nyskaping, Grethe Hinderslang.

Nr. 4 - 2005 Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 2011 Helene Falch Fladmark

Nr. 2- 2011 Sol Nodeland

Nr. 3- 2011 Pernille Kring Gullowsen

Nr. 4- 2011 Marianne Sigurdson Lyngvi

Nr. 1- 2012 Rannveig Tobiassen

Nr. 2- 2012 Camilla Espedalen

Nr. 3- 2012 Rachel Funderud Syrtveit

Nr. 4- 2012 Anette Skeie Jakobsen

Nr. 1- 2013 Siri Mathiesen

Nr. 3- 2013 Anne Grete Ellingsen

Nr. 4- 2013 Linda Rabbe Haugen

22

Veien blir til mens man g Nytt år og nye muligheter! Vi har denne gangen møtt en kvinne som har valgt utradisjonelt, og som i aller høyeste grad mener at hun har vokst på det. Grethe Hindersland er daglig leder ved Lister Nyskaping, og hun tok ikke strake veien dit... Å velge utradisjonelt når det er snakk om karriere og kjønnsroller, er et tema som stadig kommer opp i mediene. Særlig på Sørlandet. Grethe Hindersland valgte en spesiell vei etter videregående skole, og hun har ikke angra på det! – Jeg søkte meg inn på Kjevik og befalsskolen og ble flymekaniker, forteller Grethe til Agdernæring. – Det var kanskje mer et tilfeldig enn naturlig valg. Jeg ville jobbe med teknologi og søkte på Kjevik, i Horten og på ingeniørskoler. Kjevik var de første jeg fikk svar fra. Jeg møtte på opptaksprøver uten å ane hva jeg gikk til.

Under opptaksuka ble vi vist rundt på de forskjellige avdelingene og verkstedene. Det var spennende.

Jeg hadde ikke trent før jeg begynte i forsvaret, så de første månedene som aspirant var heftige, og det var mange ganger underveis at jeg lurte på om jeg hadde valgt rett. Men jeg trivdes godt på skolen.

Det var et fint miljø, og vi ble godt kjent gjennom de utfordringene vi fikk. Vi ble også godt kjent med oss selv. Jeg var tre år på Kjevik og fortsatte i Bodø.

Etter hvert fant jeg ut at jeg ville ha mer utfordring, og jeg begynte på ingeniørstudier i Grimstad og tok mekatronikk. I forbindelse med det var jeg et år i Tyskland. Jeg hadde tatt permisjon fra forsvaret, og kom tilbake til Kjevik etter endt utdannelse.

Etter en tid fikk jeg jobbtilbud fra Farsund Bildelfabrikk (nå Farsund Aluminum Casting), som på den tida var under etablering, og begynte der som robotingeniør. Det var spennende å være med på noe helt fra starten, og jeg var blant de åtte første som ble ansatt. Jeg var med på å bygge bedriften, og mens bygget var under oppføring, var vi ei gruppe nyansatte som reiste til USA for å skolere oss ytterligere. Bedriften vokste stadig, og jeg fikk lederansvar for et av verkstedene. I 2000 begynte vi å jobbe med «Lean Management» og jeg fikk rollen som leanmanager i bedriften. Det er en av de mest lærerike jobbene jeg har hatt. Deretter ble jeg produksjonssjef, så administrerende leder, så jeg ble godt kjent med bedriften.

Grethes vei til der hun er i dag, har ikke gått i en rett linje. Hun har bevega seg på kryss og tvers i næringsverdenen, og med det har hun henta mye erfaring. – Jeg gikk videre som daglig leder i CG Glass Vennesla, så til Skopos, en gründerbedrift, før jeg kom til Lister Nyskaping hvor jeg er nå. Jeg fikk jobben som daglig leder etter Hans Fredrik Grøvan, som skulle til Stortinget, og jeg synes det er en kjempespennende mulighet. Jeg har hatt noen prosjekter for Lister Nyskaping i tidligere stillinger andre steder, så bedriften var ikke helt ukjent for meg da jeg kom hit. Vi har som kjent ansvar for næringshagene Lygna og Signaler i Lister. I tillegg er oppgaven min å være katalysator for vekst og utvikling i Listerregionen. Dette er en jobb som gir meg muligheter til å bli kjent med gründere og innovatører, og det gir meg mulighet til å bli kjent med de mange og spennende bedriftene i Listerregionen.

Jeg får utvida kontaktnettet mitt, og det kan være med til at jeg kan skape verdier for bedrifter og enkeltpersoner i Listerregionen. Jeg håper å kunne være en bidragsyter ved hjelp av de erfaringene jeg har. Vi har også oppgaver som går ut på omstrukturering i store bedrifter. For første gang forholder jeg meg til offentlig sektor, og jeg ser andre måter å gjøre ting på.

– Det er ofte slik at mennesker takker nei til et tilbud hvis utfordringene synes for store eller fordi man er usikker på om man har nok kompetanse. Har du aldri vært i tvil om å takke ja til noe?

– Jo, mange ganger, forteller Grethe. – Men jeg er impulsiv, og veien blir jo til mens man går den.

Erfaringene kommer med oppgavene. Jeg hadde gått glipp av mye hvis jeg hadde avvist utfordrende tilbud hver gang jeg var i tvil om jeg var god nok – og det har jeg vært mange ganger. Jeg har aldri vært full av selvtillit. Snarere er det motsatt; jeg kan være ganske sjenert, men har opplevd at møte med kolleger – særlig mannlige – har løfta meg opp og hjulpet meg fram i de ulike prosessene. Spesielt de tolv årene på bildelefabrikken opplevde jeg å få gode tilbakemeldinger fra kollegene mine på at jeg dugde. Det har økt troa på at jeg kan være med å bidra! Å jobbe sammen med hovedsakelig menn, har utelukkende vært positivt. Jeg har aldri opplevd å bli møtt med skepsis, men jeg fikk høre da jeg slutta i Bodø, at de hadde vært usikre på om ei kvinne kunne arbeide med våpensystemer på F-16, ler hun. – Det så de jo at jeg kunne, og det var ingen som gav uttrykk for tvil på min kompetanse mens jeg jobba sammen med dem! Personlig vil jeg råde unge kvinner i dag til å velge utradisjonelt. Og ikke bare jenter; gutter burde også vurdere karriereveier som ikke bare er tråkka av menn. Det finnes mange kompetente og dyktige omsorgspersoner blant menn, og jeg tror samfunnet hadde hatt godt av flere av begge kjønn i mange flere arenaer. Å slippe til både i arbeidslivet og i hjemmet på like premisser, tror jeg er sunt. Jeg ser for eksempel at det har utkrystallisert seg enkelte poler, med mammanettverk og kamp for utvida permisjon for mødrene. Jeg synes ikke vi som samfunn skal legge til rette for at mødrene skal være utenfor arbeidslivet. Med det mener jeg på ingen måte at det er et dårlig valg å være hjemme mens ungene er små – verken for mor eller far. Familier må finne sine løsninger, ta sine valg, og enhver må sette målene sine selv. Jeg gleder meg til den dagen vi ikke trenger å stille spørsmål ved at far er hjemme med barn, og mor er ute i arbeid. For å komme dit er selvsagt valgene våre viktige. Hvis vi som kvinner og menn velger tradisjonelle rollemønstre, så skyver vi bare fram i tid tidspunktet for når vi ikke setter spørsmålstegn ved at jeg for eksempel er daglig leder eller at Ola Normann er sykepleier. I dag er det altfor mye fokus på at kvinnene skal styre valgene sine, vi må utfordre gutter og menn også til å reflektere grundig over sine valg. Dessuten må vi ikke bare se på hva som er best for den lille familien her og nå, men se at vi er en del av et større samfunn og valgene våre påvirker hverdagen for de som kommer etter oss.

– Vi kan jo si som Aristoteles; vi må bruke egenskapene våre til beste for samfunnet, avslutter AV ELISABETH SMITH Grethe.

FOTO: BEINT FOSS

l g책r

23

Men hvordan få til en transformasjon der Føreland ble valg til å lede transformaSommeren 2003 ble det grunneiere har ulike interesser og i tillegg er sjonen. Først og fremst handlet det om å satt punktum for en 90 år svært kritiske til kommunen? forberede og lede planprosessen.

Hvordan få grunneierne til å trekke i Prosjektleder Jan Willy Føreland starta lang industrihistorie i samme retning? prosessen med å etablere dialog med alle Mandal. Bedriften Fundia Hvordan klare å få på plass planer som grunneiere og interessenter i området. Dette faktisk gjennomføres? for å få fram hva som var deres ønsker og Mandal Stål innstilte virkHvordan få til byutvikling? planer. Hvem hadde egne planer om utviksomheten i bydelen Nedre ling? Hvem ønsket fleksibilitet for mulig Malmø. Samtidig som en framtidig utvikling? Hvem hadde lite interUavhengig prosjektledelse esse av selv å utvikle? Åpenheten og Nedre Malmø var et lappeteppe av grunnepoke var over, dukka det dialogen gjorde at folk opplevde å bli tatt på Eiendomsstørrelsene og eierkompeopp en spennende mulighet eiere. tansen var også svært ulik. Det var skepsis til alvor. Dette gjorde også at man klarte å få fram mulighetsrom og etablere en felles til å styrke og utvide kommunen som utviklingsaktør. Samtidig plattform for grunneiernes ønsker. Dette var kommunen også grunneiere, og mange Mandal sentrum. fryktet at rollene skulle sammenblandes. For arbeidet var også grunnlaget for videre reguMandal kommune kjøpte å skape tillitt og for å få til en utvikling, leringsplan for hele Nedre Malmø. valgte Mandal kommune å knytte til seg en den største tomta i bydelen profesjonell prosjektleder for å Kostnader til infrastruktur for å sitte i førersetet for en uavhengig lede transformasjonen av Nedre Malmø. Økonomi var i fokus helt fra første stund.

Det ble lagt stor vekt på å få en plan som transformasjon fra industri var økonomisk gjennomførbar. ReguleringsFokus på mulighetsrommet til kultur. planprosessen var koordinert med analyse Faveo Prosjektledelse AS ved Jan Willy

45 25 90 40 24

www.ostereng.no

BYUTVIKLING I MANDAL

av økonomiske konsekvenser, særlig på infrastruktur. Det ble satt en grense på kr. 1.000 pr m2 eks. mva. for hva infrastrukturen kunne koste. Dette var en viktig rammebetingelse for planarbeidet. Parallelt med reguleringsplanprosessen ble det framforhandlet avtale mellom kommunen og utbyggerne i området om hvordan kostnader til infrastruktur skulle fordeles. Denne utbyggingsavtalen med klare rammer for hva utbyggerne skulle bidra med, og når det skulle skje, var viktig for å gi utbyggerne forutsigbarhet.

BUEN, MANDALS FLOTTE KULTURHUS, har glidd fint inn i havnemiljøet.

Bygget sto ferdig innenfor avtalt tid, pris og kvalitet.

BYUTVIKLING I MANDAL

Fra INDUSTRI til KULTUR Brua Basert på vedtatt reguleringsplan ble det invitert til parallelloppdrag for å synliggjøre utviklingsmuligheter på kommunens tomt, og resultatene herfra var grunnlaget for videre detaljregulering. Ny gang- og sykkelbru var en premiss i vedtatt reguleringsplan, men det var mye motstand i befolkninga.

Stemningen snudde da framstående planleggere viste resultatet av parallelloppdraget og hvor viktig brua var for byutviklinga. Det at man tidlig fikk fram forpliktende kostnader for brua var viktig for at også bystyret ville gå for beslutninga.

Kulturhus som motor for utvikling Det har vært sentralt for utviklinga at Mandal kommune kjøpte fundiatomta for å sitte i førersetet for utviklinga. Halse Eiendom AS ble etablert for å utvikle eiendommen. Reguleringsplanen forutsatte at kulturhuset og hotellet skulle ligge på denne

eiendommen, mens resten av kommunens eiendom skulle selges for å delfinansiere investeringa i kulturhuset. Reguleringsplanen var detaljert for det kommunen skulle bygge og ga åpne rammer for resten av eiendommen.

Faveo Prosjektledelse leda også prosessen med å finne investorer på vegne av Halse Eiendom. Det var en krevende prosess midt i finanskrisa, men det lyktes å selge til en solid gruppering og til en pris som forventa.

En fleksibel reguleringsplan og kopling mellom salg og byggeoppdrag for kulturhuset var avgjørende for å lykkes. Malmø Utvikling AS (Kruse Smith, BRG og en lokal investor) kjøpte resten av tomta og arbeider nå med å få realisert hotell, næringslokaler og boliger på området.

Buen kulturhus ble ferdig innenfor avtalt tid, pris og kvalitet. Kulturhuset ble bygd i en samspillkontrakt med felles forpliktelse og stor åpenhet mellom byggherre og entrepre-

nør. Ny gang- og sykkelbru som knytter bydelen til sentrum, promenade og lekepark står også ferdig. Andre grunneiere i området er også i gang med utbyggingsplaner. Mye ligger derfor nå til rette for at en kan få transformert større deler av bydelen.

Betydning for byen Mandal Buen kulturhus er blitt et kulturbygg som er i ferd med å befeste seg som et landemerke.

Bygget har kino, bibliotek, en rekke øvingsrom for kulturskolen og andre aktører, scener og konsertlokaler, kafé, kontorer og flott utsikt over en bydel i vekst. Mange virksomheter har konferanser og arrangementer i Buen Kulturhus.

Mandal kommune ønska å styrke byens sentrum. Sammen med private aktører har de fått til en utvikling som styrker Mandal og regionen. Nedre Malmø har utvida sentrum, og bydelen har gått fra å være en nedslitt og fraflytta bydel til å bli en levende bydel.

Slippen på Malmø – solsiden i Mandal skal nå bygges Prosjektet på den gamle slippen vil nå starte.

Det skal inneholde ca. 100 boenheter i 2 byggetrinn.

Eiendomsmegler 1, SR Bank vil stå for salget og salgsstart forventes i mai 2014.

Det er en av Norges mest kjente arkitekter, Reiulf Ramstad, som har utformet boligene. Det er ny og spennende arkitektur i Mandal, med byens beste solforhold.

Det vil bli tilbudt leiligheter i alle prisklasser og størrelser, mange med husbankfinansiering.

Boligene skal sette salgsrekord, ikke prisrekord!

ALTI bygg og anlegg AS Postboks 561 | 4504 Mandal

www.altiba.no

God prosjektledelse bidrar til en levende by Sentrumsutvikling krever at alle trekker i samme retning. Kompliserte grunneierstrukturer, kryssende interesser og stort offentlig fokus gjør sentrumsutvikling utfordrende, men også spennende.

Våre prosjektledere har spesialkompetanse på å avdekke interessene i prosjektet, få partene i dialog og etablere effektive modeller for gjennomføring og gevinstrealisering.

www.faveoprosjektledelse.no 26

BYUTVIKLING I MANDAL

Faveo er Nordens ledende selskap innen uavhengig, profesjonell prosjektledelse. Vi tilbyr prosjektledelse, prosjektstyring og prosjektutvikling til både små og store prosjekter.

Vi er 340 ansatte fordelt på ni regioner i Norge og Sverige. I Region Sør er vi 25 ansatte og vokser stadig.

NY NETTBUTIKK

med blikk for islandshest Gjennom nettbutikken Tølthestershop satser Hilde Homdal Larsen på salg av utstyr for islandshest til ryttere over hele landet. Nettbutikken, med tilhold på Fjære i Grimstad, har inngått partnerskap med utstyrsprodusenten Tølthester som importerer sine kvalitetsprodukter for ridesport fra Polen.

Alt dette skjer i samarbeid med noen av Norges fremste ryttere innenfor denne sporten, og navn som Thomas Larsen, Gry Hagelund, Camilla Wangen, Kristoffer Utne, Camilla Mood Havig og Ida Kathrin Nielsen rir alle i utstyr fra Tølthester.

Sal for alle hester Homdal Larsen er utdanna travtrener, men giftet inn i en familie der interessen for islandshester er stor, hvorpå to familiemedlemmer er i norgestoppen. Når muligheten for å drive nettbutikk med utstyr til idretten kom i fjor, var hun rask til å svare ja.

– Mange av salene – som egentlig er produsert for islandshester – passer ypperlig også til andre hester, som sprang-, dressurog distanseritthester, sier hun til Agdernæring. – Også travere kan bruke den

bomløse gelsalen vår. Selv rir jeg en varmblodstraver i en hrafnsal, og den fungerer ypperlig, sier Homdal Larsen.

Tidvis hektisk – Når vi kan tilby alt av utstyr til hest og rytter, det være seg ridebukser, ridejakker, hodelag, tømmer, salgjorder og saler for en hver hest, får rytteren alt på ett sted. Vårt hovedfokus er høy kvalitet, lave priser, god kundeservice og rask levering, legger hun til.

– I sommerhalvåret er Tølthestershop på mange stevner over hele landet, mens det vinterstid brukes mye tid på utvikling av nye produkter og besøk på staller for salvisning og saltilpasning. Det er tidvis hektisk, men hest – og spesielt islandshest – er en fryktelig artig og fin hobby for barn og unge, avslutter Tølthestershop-driveren.

VELGER LOKALT. Norgesmester i Gædingakeppni for islandshester, Thomas Larsen, foretrekker produkter fra Tolthestershop. Her ser vi ham under et stevne på Brimi.

27

Agdernæring har heilt sidan 2007 presentert både fylka og kommunane på Agder. Vi supplerer stoffet med eit portrettintervju med fylkesordførar/ordførar. Føremålet er at lesaren skal bli betre kjent med både kommunane og den politiske leiinga.

Bygland Areal: 1 312 km2 Befolkning: Ca. 1.200 Bygland grenser i nord mot Valle, i aust mot Fyresdal og Åmli, i sør mot Froland og Evje og Hornnes, og i vest mot Åseral, Kvinesdal og Sirdal i Vest-Agder.

Bygland er Aust-Agders nest største kommune rekna i areal. Kommunen har 7.500 da jordbruksareal og 250.000 da produktiv skog. Skoggrensa går på 650 til 700 moh. Om lag 80% av kommunens areal er fjell, myr, vatn, beite og uproduktiv skog. Størstedelen av kommunen ligg over 700 moh. Dei lågast liggande områda finn me ved Byglandsfjorden og Otra. Det høgaste punktet er Røynelifjellet; 1162 m. Busetninga finn me i hovudsak i dalbotnen, spreidd over ei strekning på seks mil; frå kommunegrensa mot Evje og Hornnes i sør til Valle kommune i nord. I tillegg til kommunesenteret Bygland, er Byglandsfjord og Ose viktige. Av andre grender kan Grendi, Jordalsbø og Åraksbø nemnast. Byglandsfjord har dei største bedriftane og alle vanlege servicefunksjonar for innbyggjarane i søndre del av kommunen.

Bygland er utgivarstad for bygdeavisa Setesdølen.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord

Nr. 2 - 2012 Reidar Saga Åmli

Nr. 3 - 2012 Bjørn Ropstad Evje og Hornnes

Nr. 4 - 2012 Arild Windsland Birkenes

Nr. 1 - 2013 Tore Askildsen Mandal

Nr. 2 - 2013 Ånen Werdal Hægebostad

Nr. 3 - 2013 Johnny Liland Sirdal

28

Nr. 4 - 2013 Janne Fardal Kristoffersen Lindesnes

Med hjarta i B Årets første ordførarintervju har vi med ein byglending som brenn for lokalmiljøet sitt. Etter nokre år utanfor heimbygda kom han tilbake til Bygland, og det tok ikkje lange tida før sambygdingane ville ha han til ordførar.

Vi har snakka med Leiv Rygg.

Leiv Rygg har vore ein samfunnsengasjert mann så lenge han kan hugse. Han har delteke i organisasjonsarbeid og studentpolitikk, og då han budde i Herøy kommune på Helgeland, jobba han i kommuneadministrasjonen og engasjerte seg i lokalpolitikken der. – Eg fekk smaken på lokalpolitikk nordpå, fortel han. – Då eg kom tilbake til Bygland i 2008, jobba eg i sentraladministrasjonen i Bygland kommune, og eg fekk god kjennskap til kva som rørte seg i dei politiske miljøa. Som mellomleiar i administrasjonen var det ikkje aktuelt å gå inn i det politiske arbeidet i bygda, men eg skifta partitilhøyre på eit tidspunkt, og då fekk eg ein førespurnad om å stille til val som ordførar. Det sa eg ja til, og fekk vervet. Det er verkeleg eit privilegium å få lov til å arbeide med politiske saker på fulltid i si eiga heimbygd. Eg kjenner meg heldig som har høve til å påverke livet og drifta i bygda. Det er ei gåve for folk som er interesserte i heimplassen sin!

I Bygland er det politiske arbeidet orientert omkring saker, og dei politiske skilja – som kan vere ei utfordring på større stader – kjem ikkje til uttrykk der. – I ein så liten kommune kjenner alle kvarandre, og dei dreg lasset i same retning. Folk her er opptekne av samhald, og det fekk vi oppleve til fulle då ei ung jente på elleve år døydde i ei båtulykke i fjor.

Då stilte alle opp for kvarandre og hjelpte der dei kunne, og dei pårørande fekk god støtte frå alle kantar. Slikt kan ikkje målast i pengar eller noko anna. Eg er stolt over å vere ein del av eit slikt fellesskap, seier han.

Ordføraren syng i kor på fritida, og han er svært nøgd med å sjå alle som kjem når dei skal halde ein konsert. – Når det skjer ting her, kjem alle. Eller nesten alle, i alle fall, smiler han. – Det er utruleg morosamt å oppleve deltakinga blant folk, og det inspirerar jo til vidare arbeid for å få i gong fleire arrangement. Det har vi tenkt å få til, og vi vil gjere det i stor skala. Vi har planer om å få meir kulturbasert næring til bygda, og vi syslar med planar om eit kultur- og næringsbygg i samband med at den gamle gymsalen på skulen skal pussast opp til idrettshall. Vi vil

lage eit signalbygg for bygda der, og vi vil fylle det med kulturverksemd samt bruke det til festlokale i samband med bryllaup og feiringar av festdagar og slikt. Der blir det plass til kunstnarar, musikarar, husflidsverksemd og arrangørar av kulturelle hendingar. Husflidslaget planlegg å lage eit lusekoftesenter, og dei vil jo ha tilhald der.

Landeskogen, som tidlegare har vore helseinstitusjon, blei nedlagt og skulle rivast ifølgje eit vedtak kommunestyret gjorde, men det er overteke av Aktive fredsreiser ved Helga Arntsen, og dei driv og byggjer det opp til eit fredssenter der dei skal drive med kursverksemd om fredsarbeid. I området rundt tenkjer dei å lage ein turistattraksjon – ein elgpark. Det er med på kommunestyret sin tanke om å auke det kulturelle tilbodet i bygda, og det blir sjølvsagt ei verdfull tilføying til dei planane kommunen elles har om å auke kulturtilbodet. Vi vil óg ha fleire turister til kommunen, og det skjer allereie mykje på Ose som det er aktuelt å byggje vidare på. Annemor Sundbø held til der, og det blir arrangert festivalar óg konsertar av ymse slag der. Bjoren er og ute med marknadsføring for seg sjølv, og cruiseturistane som kjem frå Kristiansand, skal få tilbod om å ta turar på Byglandsfjorden med den.

Bygland er i utgangspunktet ein industrikommune. – Då Setesdalsbanen kom hit på slutten av 1800-talet, blei dampsaga etablert, fortel han. – Dei tok imot tømmer, og Byglandsfjord blei det store senteret rundt saga.

– Seinare kom det til anna industriell verksemd, og i dag har vi plastfabrikken, meieriet, SP Stål & Mek pluss ein del mindre industribedriftar. Det finst fleire produksjonsarbeidarar enn turistarbeidarar her, så kommunen har mykje å støtte seg på. Bygland Varmesentral fekk bygdeutviklingsprisen i haust.

Det er tre gründarar som har stått i bresjen for den, og dei har brukt mykje tid og ressursar for å byggje verksemda opp.

Bygland kommune har hatt eit minkade innbyggartal dei siste åra, og det vil Leiv gjerne gjere noko med. – Bygda har eit godt tenestetilbod både når det gjeld skule, omsorg og helse, og i vår tid med høve til å marknadsføre seg utanfor kommunegrensa ser eg ikkje dei store vanskane med å gjere det attraktivt å bu her. Dersom vi legg godt til rette for småbarnsfamiliar, får vi eit fundament å byggje på med tanke på auka folketal. Når vi har fått til det, kjem det til å bli mange som kan nyte godt av visjonen vår – å lykkast med det vi vil. Vi er ikkje ein by, og det skal vi heller ikkje bli, men fleire og fleire folk sett pris på å bu landleg og trygt, og her har dei eit glimrande høve til det. Då blir det mange som leve opp til slagordet: «Med hjarta i Bygland!»

AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

Bygland

HMS - BEREDSKAP - SIKKERHET

29

BYGLAND VARMESENTRAL fekk bygdeutviklingsprisen for Aust-Agder i 2013. Frå venstre Erling Hellum (direktør Innovasjon Norge), Geir Skjeverak (Bygland Varmesentral), Svein Bringsjord (styreleiar Innovasjon Norge Agder), Inge Kvaale og Olav Skreland (Bygland Varmesentral) og Leiv Rygg (ordførar Bygland).

Bygland Varmesentral PRISVINNAREN For ti år sidan starta tre heimfødde byglendingar opp Bygland Varmesentral. Dei tre, Inge Kvaale, Olav Skreland og Geir Skjevrak er lokalpatriotar og ønskjer å bu i Bygland fordi det er ein god stad å ha familie på og å vakse opp – og ein god stad for vaksne også.

30

Idéen bak varmesentralen er å utnytte lokale ressursar, som er fornybare, til ein marknad som uansett allstøtt finst; nemleg varme. Vidare så er idéen å utnytte oljearbeidarturnus til noko positivt, nemleg at jobben kan gjerast når ein har friperiodar.

Og til sist; at ein utnyttar viljen til å ha kompetanse – bli flink på noko som andre ikkje er flinke på samstundes som ein også klarar å ha eit praktisk perspektiv, og ikkje berre teori!

Bygland Varmesentral AS har vore i drift i ti år og har sunn økonomi. Selskapet samlar inn råstoff frå skogen, turkar og foredler den til god brenselsflis. Selskapet leverar flis frå Hovden i nord til Kristiansand i sør. I tillegg så driv selskapet også med utstrakt sal av konsulenttenester innan området.

Hausten 2013 fekk Bygland Varmesentral Bygdeutviklingsprisen for AustAgder frå Innovasjon Norge. I samband med prisutdelinga fekk varmesentralen denne attesten frå styreleiar i innovasjon Norge Agder, Svein Bringsjord: –Bygland Varmesentral er ein viktig og sentral aktør innan bioenergi på Agder.

Med lokal nærleik og kostnadseffektive løysingar er verksemda ei viktig drivkraft i arbeidet for å ta i bruk fornybar energi basert på bruk av lokale skogressursar.

– Vårt mål er å bli ein påliteleg leverandør innan bioenergi med høg fagleg kompetanse og skape truverde i marknaden, seier dagleg leiar Geir Skjevrak.

Bu og arbeide i Bygland! næringstomter i ein kommune oppteken av å få nye arbeidsplassar Skule, barnehage, helse og omsorgstilbod på linje med det beste i landet Rikt kulturliv med mange friviljuge organisasjonar Ein fjord og ein natur mange misunner oss Plass til fleire byglendingar!

Kan det vere ein tanke for deg og dine å slå dykk ned i Bygland, kontakt oss på tlf 37 93 47 00 eller send e-post til post@bygland.kommune.no Går du i tankar om å etablere næring, spør etter ordførar eller rådmann. grafisk partner - 38021912

Ledige

Bygland kommune Med hjarta i Bygland

Vi leverer store og små stålkonstruksjoner til bolig- og industriformål! ● Trapper ● Rekkverk ● Gangbaner ● Platformer ● m.m.

4741 Byglandsfjord - Mobil 97 59 71 18 - E-post: sp@sp-solutions.no - www.sp-solutions.no AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BYGLAND KOMMUNE

31

NÅR DEI FLESTE TILSETTE er ute på oppdrag er det god plass i produksjonshallen til SP Stål & Mekanisk AS. Søren Pedersen, Espen Pedersen og Kaszemires Chapp stiller velviljug opp for fotografering.

Stål frå Byglandsfjo Dei leverer «alt» innanfor stål, både når det gjeld arbeid og konstruksjonar.

Med base på Byglandsfjord har SP Stål & Mekanisk AS bygd seg opp til å bli ei solid bedrift.

– Dyktige folk, god kvalitet og god service er grunnlaget for bedrifta, meiner Søren Pedersen, mannen bak satsinga.

32

I det gamle Felleskjøpsbygget på Byglandsfjord har han på litt over tre år bygd opp ei bedrift med 15 tilsette som har arbeidsoppdrag over heile landet. I skrivande stund er det folk frå SP Stål & Mekanisk i arbeid over mest heile landet, frå Lofoten til Agder.

– Vi har fire mann i Lofoten som arbeider med ei forskalingsvogn i samband med forskalingsarbeid i ein tunnel, på gassanlegget på Kollsnes har vi arbeid i samband med ein større trafostasjon, hjelpestål til ei jernbanebru i Vestfold, oppdrag i Oslo og tre–fire mann i arbeid her på verkstaden, fortel Søren Pedersen til Agdenæring.

– Vi har base på Byglandsfjord, og tek det herifrå, seier Søren, som meiner det er heilt naudsynt å sjå ut over regionen og landsdelen for å drive godt. Det viser også arbeidsstokken, som i tillegg til han sjølv og kona Caridad Rivera Pedersen for det meste er henta frå Polen.

– Vi veks fort, det er ein prøvelse det også. Det vart underskot i 2012, men no har vi snudd det til eit godt overskot i 2013. Vi tok grep, først og fremst med å bruke

mindre innleigd arbeidskraft. Det løner seg å ha faste folk, meiner Søren.

– Vi tek på oss alt arbeid vi kan få lokalt og regionalt. Vi har godt samarbeid med entreprenørar, seier han – og blir avbroten av telefon frå Rysstad der Nomeland Anlegg treng sveising på snøryddingsutstyr. Søren har ein mann på veg til Rysstad. – Vi kjem når vi har lova å kome, vi stiller opp og vi sender folk på kort varsel. Det kostar litt å vere kjappe, men i lengda tener vi på å alltid vere klare for service, held Søren fram.

– Vi vil gjerne ha fleire oppdrag lokalt, vi reiser ut til bedrifter og vi tek i mot oppdrag her på Byglandsfjord, men å tru at ein skal greie seg bare med arbeid her i landsdelen, det går ikkje. Ein må ut. Ein må gje god service og ha dyktige folk. Det siste er første bud, seier Søren, som også har bygd seg opp eit godt nettverk etter å ha halde på i bransjen i mange år før han starta si eiga bedrift.

I tillegg til å drive med stålkonstruksjonar på ymse anlegg, produserer SP Stål & Mekanisk AS trapper, rekkverk, større stål-

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BYGLAND KOMMUNE

STÅLKONSTRUKSJONAR fra SP Stål & Mekanisk AS blir levert over det meste av landet.

ord til heile landet SP STÅL & MEKANISK AS konstruksjon for bygg, dei tek på seg riving av stålkonstruksjonar og reparasjonar og vedlikehald. Eigentleg alt av stålarbeid, både smått og stort.

– Vi kan nok ta på oss oppdrag på fire–fem millionar med litt velvilje frå leverandørane, seier Søren, som ikkje verkar nemneverdig uroleg for at leverandørane ikkje skal syne velvilje. Med oppdrag for fleire større entreprenørar, eit bein innafor marknaden både lokalt, regionalt og på landsbasis ser framtida ljos ut for stålverksemda på Byglandsfjord.

CARIDAD RIVERA PEDERSEN og Søren Pedersen eig og driv SP Stål & Mekanisk AS.

BYGLAND KRISTNE VIDEREGÅENDE SKOLE har tradisjoner helt tilbake til 1915, da den ble etablert som skogskole for ungdom

Skole med tradisj 40.000 daa jaktt I 1915 ble halvparten av Bygland prestegard skilt ut til jordbruksskole.

I samme året ble det bygd «skulehus og skuleheim».

I 2012 ble disse bygningene knyttet sammen med et nytt administrasjonsbygg, kjøkken, matsal og møtesal til stor glede for de rundt 70 elevene og 20 ansatte som i dag er på skolen.

34

Indremisjonsforbundet overtok skolen i 2001. Skolen har godkjenning til 165 elever fordelt på byggfag, naturbruk og idrettsfag.

KVS-Bygland er en internatskole som i dag har internatplasser til rundt 80 elever.

Internatskole med stall og hundehus Hit kommer elever fra hele landet. Flesteparten av elevene kommer fra Agderfylkene, men hvert år er det noen elever som kommer mer langveis fra. I vinter har det blitt gjennomført en sjarmoffensiv i Rogaland og Hordaland for om mulig få flere elever fra disse fylkene. For de som velger KVS Bygland som skolested er det mulig å ta med seg hest. Skolen har god kapasitet i stallen som er både praktisk og romslig. Stort sett hvert år er det også noen som ønsker å ta med seg hund, enten det er for jakt eller kjæledyr. Skolen har hundehus og hage for disse.

Byggfag med lafting som fordypning Skolen har Vg1 bygg og anleggsteknikk og Vg2 byggteknikk, med fordypning innen lafting og tømrer. Arbeidspraksisen for elevene på Vg1 har i stor grad vært å bygge hytter som fraktes til et misjonssenter i Latvia. Vg2 har i den seinere tid gjort om et bygg som skolen fikk flyttet fra Kristiansand, til åtte flotte internatrom. Hvert år er det 12–15 elever som velger lafting som fordypning. Skolen ligger i et område med mange lafta bygg og har lærere med høy kompetanse. Dette er en populær linje som uteksaminerer mange svært dyktige elever.

Naturbruk med naturbasert reiseliv som fordyping Skolen har Vg1 naturbruk med fordypning innen jakt og fiske, hest og naturbasert reiseliv. På Vg2 er det hest og hovslag og

fra hele Agder.

ALLE FOTO: KVS BYGLAND

jon – og terreng skogbruk med fordypning innen hogst/skogsarbeid og naturbasert reiseliv. Det tradisjonelle skogbruket med motorsag og gardstraktor er ikke så aktuelt som for noen tiår tilbake. Dette har skolen tatt på alvor og jobber med å finne tidsaktuelle områder undervisningen kan dreies mot. Fordypning innen naturbasert reiseliv er nytt fra dette skoleåret og har blitt tatt godt imot av næringen og elevene som har valgt dette temaet til fordyping. Jakt- og fiskeguiding, rafting og hundekjøring er noe av det elevene har fått prøvd seg på. Det er også innledet et godt samarbeid med Den Norske Turistforening som gir elevene god innføring i aktuelle temaer. Det er oppretta et godt nettverk med flere reiselivsaktører som skolen håper kan gi en vinn/vinn situasjon.

Med elgjakt på timeplanen Mange av elevene som kommer til skolen er jaktinteresserte. Med skolens rundt 40.000

KVS BYGLAND

daa jaktterreng sier det seg selv at mange av disse elevene får et spennende år. Jakta er i stor grad forbeholdt elevene som har valgt jakt- og fiske som for fordypning. Men skulle elgen ikke bli skutt på første jaktdag blir jaktinteresserte elever fra de andre klassene med en dag eller to.

Idrettsfag Fra neste skoleår er det et håp om å komme i gang med Vg1 idrettsfag. Mulighetene er mange. Hest, friluftsliv, individuell idrett og ekstremsport er de tilbudene skolen nå vil gi.

Elevenes misjonsprosjekt Elevene på Vg1 byggfag er hovedaktørene i elevenes misjonsprosjekt. Hvert år samles det inn penger og det bygges hytter som fraktes til Latvia og settes opp på et misjonssenter der vanskeligstilte barn får oppleve omsorg og varme. Dette hjelpearbeidet har

flere ganger gjort et dypt inntrykk med de som deltar i prosjektet.

Skoleturer For Vg2 elevene arrangeres det fagtur til USA. Slike turer gir faglig innsikt og naturopplevelser som begge deler binder elevflokken sammen i et sosialt fellesskap som for flere varer livet ut.

En kristen videregående internatskole Skolen arbeider mot det mål å kunne gi elevene som velger å gå på KVS-Bygland en undervisning på et høyt faglig nivå. Skolen har en klar kristen profil som kommer fram i de mange tilbud og aktiviteter det legges opp til på fritida. Det er bibelgrupper og andre samlinger. Skolen ønsker å skape et godt og inkluderende fellesskap der elevene stimuleres til åndelig utvikling.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BYGLAND KOMMUNE

35 35

JAKT, FISKE OG HEST er blant skolens mange tilbud.

Et år med aktiv og menings Når rundt 80 jenter og gutter samles «under samme tak» i 24 timer i døgnet er det behov for flere og allsidige fritidstilbud for elevene. Fra skoleslutt på ettermiddagen og fram til skolestart morgenen etter har husfar ansvar for tilrettelegging av aktiviteter og ro og orden når det trengs.

De siste åra har skolen også hatt praktikanter fra Bibelskolen på Bildøy. Disse ungdommene er verdifulle i skolemiljøet.

36

Jakt og friluftsliv Skolen har ca. 40.000 dekar jaktterreng med tre hytter. Flere elever har valgt jakt og fiske som fordypning, og kan dermed bruke noe av skoletida på jakt og fiske. Flere andre jakt-interesserte elever bruker både ettermiddager og helger på skogen, etter det som det er jakttid for. En kan vel si at skolen er en drømmeplass for disse elevene. Flere elever har også tatt jegerprøven ved skolen.

KRIK Skolen har en bra idrettshall som svært ofte er i bruk. Alt fra ballspill og andre fellesaktiviteter til styrketrening i treningsrommet er så godt som daglige aktiviteter. Trening til årets Holmenkollstafett er i full gang.

Hvert år er skolen representert med et lag. I år er målsetninga å bli blant

de 100 beste, av de omtrent 1200 laga som stiller.

Verksted Verkstedet på skolen blir flittig brukt i undervisning og på fritida. Det er mange mopeder som gjennom årene har blitt reparert her.

Tirsdagsmøtene Hver tirsdag kveld er det et kristent møte i møtesalen. Flere av elevene deltar aktivt i møtene. Møtene er åpne for bygdefolk. Her får skolen ofte besøk også fra andre kristne skoler.

Sertifikat Kjøreskolene i distriktet har lagt opp et godt tilbud til elever ved skolen slik at de kan ta sertifikatet mens de er elever ved skolen.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BYGLAND KOMMUNE

KVS Bygland kan bli fornybar energi-skole på Agder Klimaendringer og global oppvarming er verdens kanskje største miljøutfordring. Fornybar energi er en voksende og framtidsretta næring, og Agder har rike energiressurser og klare mål om å utnytte dem...

ALLE FOTO: KVS BYGLAND

KVS BYGLAND

sfylt fritid Elevenes misjonsprosjekt Elevenes misjonsprosjekt består ikke bare i å bygge hyttene. I løpet av året er flere av elevene rundt på møter i distriktet og reklamerer for skolen og samler inn penger til prosjektet.

Den årlige basaren nærmer seg nå et overskudd på 100.000,- kr som går til misjonsprosjektet.

Kurs Fra tid til annen dukker det opp interesse for kurs av ulik slag. Det er flere som har tatt maskinførerbevis på skolen.

Deltidsjobber For noen elever som ønsker seg jobb har det vært muligheter for det.

Flere bønder i området har fått dyktige avløsere fra elevflokken på KVS-Bygland.

Det foregår en storsatsing på fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft, sol- og bioenergi. Økt satsing vil skape behov for kompetanse. KVSBygland er opptatt av å finne sin plass i denne utviklinga.

Sammen med lokale kapasiteter på fornybar energi har skolen utarbeidet en plan for hvordan skolen kan framstå som et fyrtårn innen fornybar energi.

NVE har hatt befaring og sett på mulighetene for et mikrokraftverk i gardstunet på skolen, Bygland varmesentral har stilt sitt anlegg til disposisjon for

undervisning og det har vært møte mellom skolen og selskap som driver med vindkraft.

Dette, og mer til, kan være grunnlag for at skolen om få år vil kunne drives med egenprodusert fornybar energi.

Vitensenteret har besøkt skolen og diskutert muligheter for utvikling av en energilab som også vil kunne brukes av ungdom som ikke er elever ved skolen.

Sist høst arrangerte Ungt Entreprenørskap en gründercamp om fornybar energi på KVS Bygland. Rundt 100 elever fra Byremo vgs og KVS Bygland deltok. Et annet tiltak som er satt i gang på skolen for å styrke realfagundervisningen er den såkalte «Lektor 2»-ordninga.

I løpet av 2014 satses det på å etablere et forsøksfelt med bioenergivekster i samarbeid med Universitetet i Agder og Norsk Landbruksrådgivning i Setesdal.

Skolen har opparbeida et godt kontaktnett og med dyktige aktører som vil være med å utvikle et skoletilbud som er aktuelt for framtida.

TINE MEIERIER SETESDAL på Byglandsfjord som leverer høgkvalitetssmør er eit eksempel på ei produksjonsbedrift i Bygland.

FOTO: ALF ANDERSEN

Industrikommunen BYGLAND I næringslivet i Bygland er offentleg sektor, særleg helse- og sosial, ei viktig næring. Dette er vanleg for mindre utkankommunar, og at det også er høgare sysselsetting innan primærnæringane enn gjennomsnittet i Norge er som venta.

At det i Bygland er godt over snittet med industriarbeidsplassar er overraskande for dei fleste. Kjenner ein historia er dette mindre overraskande. Byglandsfjord, største tettstaden i kommunen, vart bygd opp rundt endestasjonen til Setesdalsbanen og «Dampsaga». Sagbruket på Byglandsfjord starta ei godt over hundreårig historie med industriverksemder i kommunen.

Byglandsfjord Sag ANS Byglandsfjord Sag er første verksemda du kjem til i Bygland når du køyrer Rv9 nordetter. Plassert på Vassendøya rett sør for Byglandsfjord er det moderne sagbruket ei hjørnesteinsbedrift i Bygland med sine 25 tilsette.

På saga vert det teke hand om om lag 50.000 m³ tømmer kvart år og av dette vert det trelastmaterialar som forsyner byggeforretningar og industri på Sørlandet og Vestlandet .

Dette innbefatter Marnar bruk som er den største kunden som tar i mot ca. 30% av all produksjon fra Byglandsfjord sag.

Meieriet 38

for produkter i toppklasse som Kviteseidsmør, Ryfylkegome, Setesdalssmør og no også smør kinna av Geitemjølk.

Meieriet har gjennom ei årrekkje vore kjent for nytenking og for å utnytte at ein på eit mindre produksjonsanlegg kan snu seg fort, prøve ut nye ting og satse på kvalitetsprodukt.

Tre millionar liter mjølk vert teke hand om kvart år av dei ti tilsette ved meieriet.

SP Stål & Mekanisk Verksemda er nyaste tilskotet til produksjonsbedriftene i Bygland, og dei 15 tilsette tek oppdrag landet over. Meir om verksemda i eigen artikkel.

Plastposefabrikken Serviteur Bygland AS har tilhald på Nesmoen nord for Bygland sentrum.

Verksemda produserer plastposar og plastemballasje og satsar på høg kvalitet på produkta sine.

I ein konkurranseutsett marknad greier Serviteur Bygland seg mykje takka vere at dei 14 tilsette representerer ein stabil og god arbeidskraft.

Tine Meieriet Setesdal vidarerfører ein lang meieritradisjon i Setesdal og er no vel kjent AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ BYGLAND KOMMUNE

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Håndlaga bunadsylv Ring oss for pristilbod!

Aust- og Vest-Agder – Dame- og herrebunad Butikken på Evje har stort lager av bunsdsylv til gamle prisar

Velkomen innom!

Gunnar Helle AS Tlf. 37 93 42 19 E-post: post@gunnarhelle.no

Solgt Solgt Solgt

Ledig

Ledig

Solgt

Solgt

A Solgt

www.norconsult.no Norconsult AS, H. Wergelands gate 27 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

Kun 2 tomer igjen i felt A!

Solgt

• God eksponering mot vei Solgt Solgt

• Fra 1 500 m2 • Gunstige tomtepriser

tveidenaeringspark.no Kontakt EM1 Næringseiendom: John Christian Webb, tlf. 938 43 329

NÆRINGSEIENDOM

39

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677 trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no - www.bhv.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Samfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje Klungland Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81 rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 martin.due-tonnessen@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Svein Arne Jerstad Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 48 00 69 33 svein.arne.jerstad@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdalvekst.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Ingunn Foss ingunn.foss@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Leidulv Nesgård Tlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 15 leidulv@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Risør kommune

Åmli kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - jan.josdal@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Næringslivet går glipp av millioner ENERGISPARING – Mange bedrifter går glipp av millionbesparelser fordi de ikke tenker på strømsparing.

Det mener Thorbjørn Laundal, kommunikasjonsdirektør hos strømleverandøren LOS. Sørlandsbedriften, som er landets største leverandør av strøm til bedriftsmarkedet, vil nå hjelpe bedriftskundene sine med å kutte strømutgiftene så det monner.

– Mange bedrifter har dårlig energistyring og fyrer for kråkene. Ved å gjøre enkle grep i byggene sine kan de kutte strømforbruket opp mot 20–30 prosent. Beregninger viser at innsparingspotensialet samla sett for sørlandsbedriftene er flere hundre millioner kroner, sier Laundal til Agdernæring.

Bedrifter har vært langt flinkere til å bytte strømleverandør for å sikre best mulig avtale. Men dette gir langt fra samme uttelling som før. Prisforskjellene i bedriftsmarkedet er nemlig historisk små. Laundal mener LOS vil styrke sitt forhold til bedriftskundene ved å tilby rådgivning på energieffektivisering i tillegg til å ha konkurransedyktige priser på strøm i bunn.

– Alle bedrifter er opptatt av å drive mest mulig effektivt og styrke egen lønnsomhet.

Hvis vi kan hjelpe våre kunder til å redusere eget energiforbruk, får vi økt troverdighet som leverandør og samarbeidspartner, sier Laundal.

42

Han er ikke bekymret for at strømsalget skal falle når flere kunder får gode råd om strømsparing.

– Dette samarbeidet vil gi oss troverdighet som energipartner, økt goodwill og enda flere fornøyde kunder, smiler Laundal.

Samarbeid LOS har inngått et samarbeid med et nordisk rådgivende energiselskap, Rejlers, som har spesialisert seg på energirådgivning og energimerking av næringsbygg. Selskapet er et av landets ledende kompetansemiljøer på energimerking. Samarbeidet omfatter energirådgivning og energimerking av næringsbygg for LOS sine bedriftskunder.

Linda Rabbe Haugen, divisjonsleder i Rejlers i Kristiansand, sier de færreste eiere av næringsbygg og offentlige bygg er klar over hvor mye penger det er å spare på enkle enøktiltak.

– Vi ser mange tilfeller der byggeier ikke har utnytta styringsmulighetene i eget anlegg. I mange tilfeller kan strømforbruket i et bygg reduseres med mellom fem og ti prosent bare ved å finjustere varme- og ventilasjonsanleggene, sier Rabbe Haugen.

7,5 millioner LOS-kunden Flekkefjord kommune går grundigere til verks. Med Rejlers hjelp har de identifisert de største strømtyvene i sine bygg. Nå har kommunen identifisert enøkinvesteringer for 7,5 millioner kroner som kan bli nedbetalt på mellom fire og fem år.

Terje Glendrange, enhetsleder bygg- og eiendomsforvaltning i kommunen, sier energisparing allerede har vist seg å være god butikk.

– Vi investerte rundt 1,8 millioner kroner i energimerking og kartlegging av energibruken i rundt 50 kommunale bygg. Det bidrog til at vi kunne forbedre energistyringen i byggene, noe som inneværende år gir oss en innsparing på rundt en halv million kroner, sier Glendrange til Agdernæring.

Nå inviteres bystyret til å bevilge ytterligere 1,5 millioner kroner til å modernisere varme- og ventilasjonsanlegg, bedre energi-

styringen og øke gjenvinningen, i tillegg til mindre bygningsmessige tiltak. Strategien er å prioritere de tiltak som gir raskest nedbetalingstid.

– De nye tiltakene skal ifølge våre beregninger gi ytterligere 500.000 kroner i årlige besparelser fra 2015, sier Glendrange.

Linda Rabbe Haugen i Rejlers sier at mange bedrifter og kommuner har høstet tilsvarende erfaringer som Flekkefjord.

Likevel er det mange ledere i privat og offentlig sektor som ikke er klar over hvilket innsparingspotensial de har i egen virksomhet.

Både hun og Laundal har høye forventinger til enøk-samarbeidet. Mens LOS kan tilby sine kunder en ny tjeneste innenfor energieffektivisering, får Rejlers tilgang til det store bedriftskundenettet i LOS. – Det er en vinn-vinn situasjon; LOS blir en aktiv partner på energieffektivisering og styrker sin konkurranseposisjon, Rejlers får adgang til flere potensielle kunder, og flere bedrifter får mulighet til å spare penger på strømregningen, sier de to.

LOS fester grepet i bedriftsmarkedet I 2013 solgte LOS strøm for rundt 2,5 milliarder kroner til bedrifter og offentlig sektor i Norge. LOS styrker dermed posisjonen som landets største strømleverandør til denne kundegruppen , målt i volum, med en markedsandel på 20 prosent.

– Vi selger i år om lag 8 TWh strøm til bedrifter og offentlig sektor. Det tilsvarer årsforbruket til opp mot en halv million husstander , sier kommunikasjonsdirektør Thorbjørn Laundal i LOS. Han sier selskapet har ambisjoner om å befeste denne posisjonen ytterligere. I tillegg har LOS klare mål om å styrke salget til bedriftskunder i Norden. LOS har 65 ansatte og er et heleid datterselskap av Agder Energi. Omsetningen i fjor endte på 3,4 milliarder kroner..

THORBJØRN LAUNDAL, kommunikasjonsdirektør i strømselskapet LOS og Linda Rabbe Haugen, fungerende divisjonsleder i Rejlers Consulting, vil gjerne hjelpe bedriftskunder i LOS å spare penger på strømregningen.

Noe for enhver smak www.agdernering.no

6000 eks. til næringsliv og offentlig sektor Annonsepriser: 1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.Tlf. 38 02 19 12 post@gpartner.no

4 utgaver i året Neste kommer i juni 43

Det haster med ny VEIBYGGING NLF i Agder og Rogaland har ny E39 høyt oppe på sin prioriteringsliste. Det er stor entusiasme og interesse for å komme i gang med noen mer konkrete operasjoner. Vi ser at kommuner er godt i gang med reguleringsplaner. På strekningen fra Songdalen til Lyngdal blir trolig det siste reguleringsarbeidet ferdig i slutten av 2014. Flere av kommunene er klar tidligere.

I forhold til løfter gitt i valgkampen skulle det da være mulig å forsere NTP framlagt våren 2013.

Ny regjering må bevise

Møte med ordførerne

Vi får nå en mindretallsregjering som skal søke støtte i Stortinget for sine saker. Leser vi samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene ser vi at samferdsel er nevnt flere ganger. Det vil si at noen prosjekter må iverksettes i løpet av kort tid når man har lovet deler av E39 ferdig i løpet av ti år.

NLF har hatt møte med ordførerne på strekninga Kristiansand–Lyngdal. De er positive til en rask prosess på gjenstående arbeid og finne gode og raske løsninger. Vi må alle presse på departementene for god og konstruktiv framdrift på en ny og framtidsretta firefelts E39. I tillegg må kommunene ha en god og effektiv beslutnings- og reguleringsstrategi.

Timeglasset er snudd Timeglasset er snudd og vi forventer noe skjer. I og med at reguleringsarbeidet er i så god gjenge er det flere av strekningene som er klar for anleggsstart i løpet av kort tid.

Kommunene på strekningen mellom Kristiansand og bomstasjonen på Kvineheia må raskt komme til enighet om en framtidsretta trasé som tar hensyn til et godt samfunnsregnskap. For vår del er kortest mulig trasé, færrest mulig kurvaturer og minst mulig stigning svært viktig. Stigning og distanse vil gi store utslag på et samfunnsregnskap i og med at dette har stor påvirkning på et drivstofforbruk for både laste- og personbiler. Dette vil igjen gi direkte utslag på miljøutslippene.

Vinterproblematikk på E39 Hver vinter kommer spørsmålet om vinter vedlikehold opp. Hver vinter står trafikken på E39 grunnet snøfall. 13. januar i år stoppa all trafikk opp på E39 grunnet ca. fem cm nysnø. Dette er hovedveien mellom to store vekstområder, og hvor det går 1.500 vogntog hvert døgn. Det sier seg selv at med så små marginer for å stoppe en hovedferdselsåre holder dette ikke mål. Vegvesenet må ta sin del av skylda. Glemselskurven fra år til år er ganske så bratt. Men til syvende og sist er det veiens beskaffenhet som er for dårlig. Over 50% av godstrafikk mellom Øst- og Vestlandet går langs E39.

FOR TRAFIKANTER PÅ E39 ble dette en opplevelse som gjentok seg nesten hver gang det falt noen cm nysnø. Som oftest var det et

y E39!

Kabotasje – utenlandsk trafikk i Norge Når vogntog opererer i andre land kalles dette kabotasje. Alle vogntog med utenlandske skilter som kjører i Norge driver altså kabotasje. Det er ikke lov å oppholde seg i annet land mer enn sju dager. Det er kun lov med tre turer. Alt utenom dette er ulovlig kabotasje. 30% av all tungtrafikk på E39 er utenlandske biler. Det er ofte sjåfører som tjener mellom 700–1.000 euro i måneden. Om de kjører ulovlig i Norge sier det seg selv at dette blir sosial dumping. Det går ikke å leve i Norge for slike beløp. Derfor må Vegvesenet kontrollere at det kjøres lovlig i landet. Her påhviler det myndighetene – og især Vegvesenet – et tungt ansvar. Vi vil ikke ha sosial dumping i Norge. Dette er ikke noe vi sier på grunn av at vi ikke tar opp konkurransen. Den norske lastebilen har alltid konkurrert. Og det skal vi fortsette med. Men skal vi konkurrere må vi ha like vilkår i konkurransen. I dag betaler ikke utenlandske biler bompenger, ferjeavgifter, det er utstrakt tyveri av diesel og annet relevant utstyr som kjettinger etc. Og dårlig skodd utenlandsk vogntog i front.

DENNE VINTEREN ble det ofte brukt hjullås for å hindre dårlig skodd tungtransportkjøretøyer fra å kjøre videre. anmeldelser prioriteres ikke. Dessuten foregår sosial dumping på lønnsbetingelser.

Det er umulig å konkurrere på slike vilkår.

Det er rydda opp i mange sektorer i landet når det gjelder rettferdig konkurranse, så nå må det ryddes innen transport.

Oppdragsgiver må også ta ansvar!

Vi har i de fleste norske bedrifter et meget godt HMS-system. Vi har orden i våre systemer og pålagte rutiner. Når det derimot gjelder innkjøp må bedriftene bli bedre. Når man skal bestille transport må man forsikre at det ikke er underbetalte sjåfører og dårlig skodde vogntog som kommer med dine vare eller skal levere dine produkter. Det blir ditt «ansikt utad» når noe urett skjer. Sjekk derfor din transportør/speditør og finn ut av HMS-kravene i bedriften.

Ulykker Det er sammenlignende strekninger mellom Mandal–Kristiansand og Grimstad– Kristiansand. Avstand og antall biler som passer kan sammenlignes. Men ulykkesstatistikken er graverende forskjellig. Fra januar 2009 – juli 2012 ble én drept mellom Grimstad og Kristiansand mot åtte mellom Kristiansand og Mandal. Når det gjelder skadede er tallene henholdvis 31 og 116.

Må bli firefeltsvei Det er en diskusjon om midtdeler og treeller firefelts vei mellom Kristiansand og Stavanger. Det skal bygges og planlegges

med tanke på at det kan utvides til fire felt.

Det er på tide å legge denne diskusjonen død. Det er kun firefelts vei som gjelder.

Bygges det mindre vil veien være underdimensjonert før den er ferdig. Det er en sterk trafikkvekst og f. eks. i Lister Bomselskap er det registrert en økning av trafikk på ca. 5% på et år.

Legg ringvei rundt Kristiansand først Om man legger ringvei rundt Kristiansand først, vil man ta bort mye av problemene som i dag finnes på Gartnerløkka. Skal man ordne det kompliserte området i Gartnerløkka med dagens og framtidas økende trafikk, vil det bli et særdeles utfordrende prosjekt. Gartnerløkka ligger inne først i KVU’en, men her må man tenke seg om på nytt. Det er fullt ut mulig uten å forskyve prosjektet ut i tid.

Gjenta en suksess Jeg vil minne om et lite stykke veiarbeid som skjedde mellom Kristiansand og Grimstad: Ny firefelts E18 Grimstad–Kristiansand; bygd på tre år, kostnad 4,3 mrd. og lengde 38 km. Hvorfor kan vi ikke gjenta en slik suksess? Alle ser at kostnadsbildet har endra seg, men ellers kan det vel gjentas. Om politiske myndigheter lokalt og nasjonalt vil, er det tross alt mulig. Det er jo bevist!

Ledige anleggsressurser skal det i alle fall ikke stå på ifølge MEF. AV REIDAR RETTERHOLT REGIONSJEF AGDER OG ROGALAND NORGES LASTEBILEIER-FORBUND RR@LASTEBIL.NO

45

avd. Sør

– din transportpartner

Alle•typer•transport•-•hele•verden Nyhet: !"# $%&' '()*+,( -). /'+. &+)(#"( 01 2)+'0.3'.3& Nyhet: 4$(3 ").+1() '()*+,( 015-). 43$1.3&5!#%61.3& hver•uke•via•Brevik•og•Stavanger 718-).#" 015-). 9(1( *()&(3 :%3".+3()( 015-). 9(1( *()&(3 Egen•fortollingsavdeling •Tilbyr•lagring

www.seafront.no•••|•••(+47)•38•12•32•99

Vi utfører: Termotransport Langtransport Containertransport

Distribusjon Express Maskintransport

Ta kontakt med oss!

Setesdalsveien 216, 4618 Kristiansand Tlf. 47 47 22 82 - Fax 38 11 87 99 E-post: oyvind@veoy.no

www.veoy.no

VERDENS MEST FLEKSIBLE VAREBIL - Mange motoralternativer - Varerom 7,3–17m3 - Totalvekt 3,2–7,0 tonn

Kom og prøvekjør, spør etter Ragnar Mobil 95 87 29 39 - E-post: ragnar@masauto.no

Maskin & Auto Service Sør AS Mjåvannsveien 8 - 4628 Kristiansand 46

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle utvikling!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

45 25 90 40

Muliggjøring

www.ostereng.no

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering Tekstredaksjon ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid

●

I Multiconsult har vi fokusert på muliggjøring i 105 år.

For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiver- og prosjekteringsselskapet vi er. multiconsult.no

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

47

NOKRE AV TREFIGURANE som vert produsert i dag. Den populære «Pedersen» er den høge trefiguren heilt til høgre.

FOTO: KARI GLOMSÅ.

I 85 år har det vore aktivitet i leiketøyfabrikken på Støa i Øyslebø. I alle desse åra har tusenvis av treleiker og suvenirar funne vegen til hus og heimar i Noreg. Så korleis kom dette «industrieventyret» i gong?

Olav Øen (85) i Øyslebø har 67 års fartstid i fabrikken. Han fortel til Agdernæring: – Det var odelsguten Olav Fidjestøl (19041990) som starta arbeidet i 1928. Etter avslutta skulegong, kjøpte han seg ein dreiemaskin i Kristiansand. Moglegvis fann han ut at tradisjonell gardsdrift ikkje var noko for han, for han byrja å eksperimentere med dreiemaskina heime på låven i Støa. Ved eit tilfelle kom han til å dreie nokre trestykke som kunne bli leikefigurar. Dermed var mykje gjort, fortel Øen.

Dei første trefigurane Den fyrste tida laga Olav Fidjestøl seks ulike figurar. Då var delane sett saman ved hjelp av gummistrikk. Då krigen kom i 1940, blei det vanskeleg å få tak i nok strikk, så leikene blei

teken ut av produksjon. Men snart kom nye treleiker. Dei blei alle gjeve namn, og den mest populære var nok trefiguren «Pedersen», som kom allereie i 1938: – «Pedersen» var ein trefigur med ein ring nedst på ein lengre trestong, der borna kunne tre innpå nye ringar i alle regnbogens fargar. Øvst var det eit klovnehovud og ei raud topplue. Figuren er framleis populær. Andre typar leiker som har vore produsert i fabrikken er dokker, sprellemenn, hestar og trekkdyr på hjul – alt i tre, fortel Øen.

Arbeidet i fabrikken Den første fabrikkbygningen på Støa blei oppført i 1927–28. Verkstaden blei utstyrt med dreiemaskinar, pussemaskinar, boremaskinar og sag. I lageravdelinga hadde Fidjestøl ulike treemne (gjerne bjørke-emne), som han hadde skore ned frå skogen rundt fabrikken. Desse skar han så ut som fire- og åttekantar, som etter turking vart forma i verkstaden ved hjelp av dreiebenk og pussemaskinar. Alle figurane var så måla for hand og då gjerne i spreke fargar. I dette målearbeidet sysselsette Fidjestøl fleire av syskena sine, og mange bygdekvinner.

Sistnemnde fekk såleis ei alternativ inntekts-

DEN FØRSTE FABRIKKBYGNINGEN på Støa blei oppført i 1927–28. I 1947 bygde Olav Fidjestøl ein ny fabrikk ved Høyevatnet. Der ligg fabrikken framleis.

FOTO: KARI GLOMSÅ

OLAV ØEN (85) i fabrikken der han har arbeidd i 67 år. I 2012 fekk han kulturprisen i Marnardal kommune for å ha teke vare på ein viktig del av den lokale kulturhistorien. kjelde i ei tid der biarbeid for kvinner ikkje var så vanleg. Og det kunne bli mykje arbeid, minnes Øen. For nokre av figurane bestod av opp mot 30–40 delar som alle skulle målast i mange fargar.

Plast kjem på marknaden Mot slutten av 1930-talet gjekk salet frå fabrikken godt. «Olav Fidjestøl Leketøyfabrikk», som fabrikken då heitte, hadde 10–15 namn på lønningslista som produserte, monterte og måla figurane. Produkta leverte han vidare til handelsreisande og til ein distribusjonssentral i Kristiansand. Men etter andre verdskrig dukka det opp eit nytt, konkurrerande «vidunderprodukt»: Plast. Så korleis kunne tréprodukta frå fabrikken i Øyslebø hamle opp med dette?

Henta idéar utanfrå

48

Olav Øen fortel at Fidjestøl var mykje ute og reiste. Dette ga han truleg idéen til å starte opp produksjon av tresuvenirar. Fabrikken endra snart namnet til «Olav Fidjestøl Leketøy- og Souvenirfabrikk» og det blei ei vellykka trans-

STØA LEKETØYFABRIKK I MARNARDAL

ALLE GODE TING ER TRE! formering. For nå byrja så smått folketurismen å vinne fram. Folk kom syklande, seinare bilande til ukjende stader i Noreg, deriblant til Støa i Øyslebø. Og der fekk dei med seg suvenirar utforma som norske troll, norske stabbur eller kvinnefigurar i norsk nasjonaldrakt. Og Øen nemner i tillegg salt- og pepperkar utforma som barnefigurar og korketrekkarar med figurar i enden.

– Som følgje av denne auka etterspurnaden, bygde Olav Fidjestøl ein ny fabrikk i 1947. Den ligg framleis ved Høyevatnet her i Øyslebø. Nå blei alle produksjonsledda samla i ein bygning, og det var sjølvsagt ein fordel, fortel Øen.

«Olav Øen. Leketøy- og souvenirfabrikk» Og det var i 1945 at Olav Øen (f.1928), opphavleg frå Ytre Sogn, kom til Bygda. Han fekk seg raskt arbeid på fabrikken og der møtte han Aslaug, dotter til fabrikkeigaren. Etter nokre år gifta dei seg og i 1970 vart det eigarskifte. Olav og Aslaug tok over og fabrikken fekk namnet «Olav Øen. Leketøy- og souvenirfabrikk». Og dei fekk eit nytt oppsving: – Vi fekk til eit samarbeid med Den norske Husflidforening i Oslo. Dei marknadsførte og selde produkta våre og dette gjekk godt i fleire år, fortel Øen. På det meste sysselsette fabrikken over 30 personar og laga opp mot 180 000 artiklar kvart einaste år!

Ny motgang Men då jernbanestasjonen og bussruta blei lagd ned, blei det på mange måtar starten på slutten for den store aktiviteten.

– Etter dette vart det mykje vanskelegare å få sendt av garde varene og få tilsendt det

materiellet vi trong. Ein del år køyrde eg rundt med varer om kvelden etter jobb, men det var både kostbart, tungvindt og tidkrevjande, minnes Øen.

Så døydde kona Aslaug på slutten av 1990talet og masseproduksjonen tok slutt. Dei siste tilsette slutta og Olav tok til å lage leiker på minimumsnivå. I mange år så det ut til at verksemda skulle ende med Olav. Men så:

Ny giv og nye eigarar Seinhausten 2011 tok ekteparet Irene Spikkeland (39) og mannen Gerhard (42) over fabrikken. Begge har arbeid ved sidan av, men håper på sikt å kunne leve av arbeidet i fabrikken: – Målet er å ta vare på det som har vore en viktig arbeidsplass for unge og eldre i Øyslebø og bygdene ikring. I fabrikken sit historia bokstavleg talt i veggene. Her vil me føre arven vidare og forsøke å lage kortreiste kvalitetsleiker for nye generasjonar, som vi håper foreldra framleis vil kjøpe til sine born, fortel Irene, der ho nøysamt pakkar inn ei treleike bak salsdisken på Støa. Og ho legg til: – Gjennom å opne opp verkstaden for born og vaksne, så håper me at dei kan sjå korleis leikene blir til, medan dei yngste kan få lage sine eigne leiker. Målet er at leketøysfabrikken skal bli ein attraksjon for alle barnefamiliar som gjestar Sørlandet, avsluttar Irene Spikkeland.

Og mykje tyder på at ekteparet Spikkeland vil lukkast. I fjor var dei ein av fire verksemder som vart nominert til kulturminnevernprisen i Vest-Agder. I tillegg har dei fått mange godord med seg på vegen. Om du passerer Marnardal, så ta gjerne vegen innom Støa Leketøyfabrikk.

Då kan du få ein historietime med sus i og leiker med sjel i!

AV JOHNNY HAUGEN

OLAV ØEN er framleis med i fabrikken når ekteparet Spikkeland treng hjelp. Her er han saman med Gerhard Spikkeland på verkstaden.

FOTO: STØA LEKETØYFABRIKK

STØA LEKETØYFABRIKK har eige fabrikkutsal. Her har Inga Lauvdal fått med seg mange «Pedersen». Bak disken Irene og sonen Svenke Spikkeland.

FOTO: STØA LEKETØYFABRIKK

Støa Leketøysfabrikk i Marnardal ● Starta i 1928 av Olav Fidjestøl på Støa i Øyslebø ● Produserte treleiker og souvenirar i fleire titals ulike variantar ● Dagens fabrikkbygning blei oppført i 1947 og ligg ved Høyevannet ● På 1970-tallet sysselsette verksemda 35 personar og det blei produsert 180.000 einingar i året ● Olav Øen dreiv verksemda fra 1970 til 2011. Dei fyrste åra samen med kona Aslaug, seinare på eigenhand ● I 2011 tok Irene og Gerhard Spikkeland over verksemda, som nå ber namnet Støa Leketøyfabrikk ● Fabrikken er ein av Noregs eldste leiketøysprodusentar 49

«Grand Høvåg» har KORTREIST MAT – Det finnes tusenvis av forskjellige ostetyper. Bare noen av dem kommer jeg til å lage på ysteriet i Høvåg, forteller Andrea Maggioni til Agdernæring. Italienske Andrea har etablert «osteverksted» i lokalene til det nedlagte bilverkstedet og bensinstasjonen på Vallesverdmyra i Lillesand kommune.

Produksjonen foregår i leide lokaler i den gamle bensinstasjonen på Vallesverdmyra.

Innredningsarbeider og installasjon av utstyr har han stort sett utført selv og stor var gleden da godkjennelsen for osteproduksjon kom fra Mattilsynet.

Det var for et års tid siden italieneren begynte å bygge om lokalene. Lokaler som i alle år hadde romma dekk, olje og verkstedutstyr, ble erstatta av store metallbeholdere som fylles med melk. I disse gjøres innholdet om til oster. Ved siden av det største produksjonsrommet, er det også kjølerom og et lite kontor.

– Jeg liker å lage ting jeg liker å spise, sier Andrea til Agdernæring. Han bodde tidli-

gere i Vesterålen. Det var her han gikk på ostelagingskurs og fikk idéen til de fire forskjellige ostetypene han nå har satsa på.

Andrea dro tilbake til Italia en tur etter oppholdet i nord. Der arbeidet han med osteproduksjon en tid, før han igjen dro tilbake til Norge og bosatte seg på Opseng sammen med sine kjære.

Som den norgeskjenner han er, skulle han gjerne ha laget ost fra alle landets kanter, men det kommer han nok ikke til å makte. I stedet satser han på å forbedre produksjonsmetodene og knytte til seg flere butikker i nærområdet.

Siden starten av osteproduksjon på Vestre Vallesverd i september har det blitt laget over ett tonn ost. Parmesanosten «Grand Høvåg» har slått godt an!

Lokale råvarer Stemninga tok seg betydelig opp på «Fra jord til Bord»-arrangementet til Høvåg 4H da bygdas ostemann – Andrea Maggaoni – kom på besøk med flere kilo ost under armen.

– Så gøy at dere ville ha meg på besøk.

Jeg jobba med sauer og geiter i nord, da jeg begynte med litt osteproduksjon ved siden av. Da vi flyttet sørover ville jeg gjerne satse på litt osteproduksjon også her. Resultatet kan dere se gjennom vinduene til det som tidligere var verkstedhall ved bensin-

stasjonen, fortalte han til en lydhørt forsamling.

– Jeg kjøper melka lokalt, av Johan Isak Tveit på Trøe, og produserer flere typer oster med denne, forteller ostemannen, som hadde med seg fem typer ost på arrangementet.

Rundt ham stod interesserte 4H-ere: – Henter du melka selv?

– Ja, jeg må hente den hver gang jeg produserer. Men det er jo ikke snakk om så mange hundre metrene...

Selger på Agder – Hvordan lager du ostene?

– De forskjellige soter har ulik produksjonsmetode. Jeg bruker ikke konserveringsmidler. Jeg ønsker å produsere på gamlemåten, sier han. Men det er ikke alt som er like lett å selge. – Moserellaost lager jeg ikke langer. Den falt ikke i nordmenns smak. Nå lager jeg heller ostetyper som holder seg ferske en stund.

Fiskeeksperten AS er hans beste kunde.

De leverer høvågosten videre til butikkjeder og restauranter i kristiansandsområdet.

– Jeg har også solgt en del ost når jeg har stått utenfor Vinmonopolets utsalg i Lillemarkens og jeg har vært med på Bondens Marked både i Kristiansand og Arendal.

TEKST OG FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN HØVÅGAVISA POST@HOVAGAVISA.NO

SMAKSPRØVER. Andrea Maggioni med et utvalg høvågoster.

50

FLOTTE PRODUKSJONSLOKALER. Andrea Maggioni og Maurio Bencini (italiensk osteekspert) i gang med å gjøre trøemelk om til velsmakende høvågost.

sl책tt godt an!

51

Bøndene viktige KORTREIST MAT – Vi har pr. i dag 48 kontraktsdyrkere i vårt nærområde, som leverer over 2.500 tonn råvarer.

I tillegg kommer 26 potetleverandører fra hele SørNorge. Landbruksnæringa og den mulighet til å levere kvalitetsvarer er viktig for oss, sier daglig leder Jan Rommetveit i Smaken av Grimstad.

Rommetveit erkjenner at det har vært tøffe tider siden overtakelsen høsten 2011, da de klippet livslinjen fra Findus og Grimstad Konservesfabrikk (Konserves) gjenoppsto.

Med seg på leverandørsida sto flere titalls lokale bønder.

Rett før 2012 ble 2013 bytta bedriften navn til Smaken av Grimstad, økte investeringene med flere millioner og fikk for alvor fart på omorganisering og modernisering av anlegget. Nå ser man på mulighetene for utvidelse av anlegget og økt produksjon.

Lokalt Selv om kontraktsdyrkerne mistet drøyt tre uker i 2013 grunna sein vår og mye kulde, gjorde sommeren sitt til at totalresultatet ble over forventningene. Tilgangen til lokale

råvarer er stor, og «Smaken av Grimstad», har gått over til å bruke firmanavnet i markedsføringa.

– Pr. i dag har vi hele 48 grønnsaksdyrkere i lokalområdet, som fôrer oss med flere hundre tonn råvarer, sier Rommetveit til Agdernæring. – I tillegg kommer 26 potetprodusenter fra Sør-Norge, og via dem prosesserer vi 3.000 tonn. Vi produserer så mye ved fabrikken, at det ikke er nok dyrkbar mark lokalt til å dekke den store etterspørselen vi har. Spesielt ettersom «Smaken av Grimstad» de siste to årene har økt sin markedsandel i Norge fra 32 til 45 prosent innenfor kategorien «sure grønnsaker», sier fabrikksjefen.

– Vi så for oss 540 tonn agurker inn i 2013, men endte på 610 tonn. Rødbeter kom det inn 540 tonn av, mens rødkål endte på 585 tonn og hvitkål på hele 1.250 tonn. Dette viser at de dyktige leverandørene våre – som vi snart skal i forhandlinger med – er avgjørende for vår virksomhet, påpeker Rommetveit.

Øker – Ettersom det var en del investeringer i 2011 og 2012, ble det som forventa et minus i regnskapet de to årene. Selv om vi egentlig overtok et konkursbo, noe Grimstad Konservesfabrikk teknisk sett var, måtte det investeres om fabrikken skulle være liv laga. Eierne har tenkt langsiktig og dette får man nå igjen for, oppsummerer Jan Rommetveit.

Regnskapstallene for 2011 viste et resultat før skatt på minus 12,8 millioner kroner,

mens resultatet i 2012 ble minus 3,2 millioner kroner før skatt. Samtidig økte omsetninga fra 100 millioner for to år siden og til 124 millioner kroner 2012. I 2013 ble det en omsetning på over 130 millioner kroner og et overskudd på rundt én million kroner.

– Vi jobber beinhardt med å finne nye områder å satse på, slik at spesielt vår månedene også gir oss fullt trøkk. Noen planer og nye produkter har vi på gang, men dette er så langt hemmelig, røper Rommetveit.

Flere planer – Som daglig leder og medeier ser jeg sammen med våre dyktige medarbeidere stadig etter nye områder med forbedringspotensiale. Med enda flere investeringer i nytt og bedre utstyr kommer dette til å både styrke dagens arbeidsplasser, men også gi solid rom for utvidelser, sier Jan Rommetveit.

– Av det totale markedet i Norge har vi nå rundt 30 prosent, men håper å kapre enda flere markedsandeler. I så fall må vi utvide anlegget og sørge for at vi får inn enda flere bønder på leverandørsiden, tilføyer Jan. – Nye produkter er på gang, som vi har stor tro på skal slå godt an blant kundene.

Etter to tøffe år blir det et lite overskudd i 2013 og vi forventer enda større overskudd i 2014, røper Jan Rommetveit.

Livsviktig – Autoklavanlegget for hermetikk og ny skrellelinje for poteter har vært blant de større investeringer i 2012 som begge kostet HEKTISK. Produksjonsoperatør Astri Karlsen har full kontroll på produksjonslinja.

52

MARKENS GRØDE. Jan Rommetveit, daglig leder og medeier i Smaken av Grimstad AS har bokstavelig talt nok å henge fingrene i.

for «Konserves» flere mil-lioner. Og i 2011 fikk vi også inn en del nytt utstyr. Kostbart, men helt livsnødvendig for å kutte kostnader totalt sett, forklarer Rommetveit.

– Egentlig er det enda mye utstyr vi ser for oss kan byttes ut med mer moderne og effektivt utstyr her på fabrikken, men det har vi rett og slett ikke tid til pr. i dag. Folk må jo også få opplæring i bruken av utstyret , legger han til.

– Men i løpet av de neste fem årene vil jeg påstå at alt av produksjonsanlegg er lukket, slik at vi ikke får åpen transport av råvarer på bånd. Hele fabrikken er for øvrig målt opp og lagra som 3D-tegninger slik at nytt utstyr kan settes inn og passe nøyaktig. Noe slikt gjorde vi med potetanlegget, som passa som hånd i hanske til eksisterende utstyr. Også dette er investeringer som vi helt sikkert vil få igjen seinere, sier en fornøyd sjef ved storprodusenten på Bergemoen utenfor Grimstad sentrum.

Avtale I februar inngikk dessuten «Smaken av Grimstad» en avtale med Norgesgruppen, slik at en rekke av grimstadbedriftens produkter nå lanseres under eget navn, i serien «God gammeldags».

– I første rekke er det snakk om fem produkter, men dersom markedet responderer bra, utelukker jeg ikke at vi kommer til å utvide produktserien vår, sier Rommetveit.

– Å gå fra å produsere for andre til å levere under eget navn er en del av prosjektet med å styrke vårt egennavn. Grimstad Konservesfabrikk er nok fremdeles mer kjent i markedet enn Smaken av Grimstad, legger han til.

– Dessuten styrker satsninga de 40 arbeidsplassene vi har i Grimstad. Og jeg utelukker ikke at vi på lengre sikt har behov for flere ansatte, avslutter Jon Rommetveit.

SKRYT. Smaken av Grimstad AS, eierne av produksjonsfabrikken på Bergemoen, er veldig godt fornøyd med samarbeidet de har med lokale bønder.

Her fra kålhøsting i Frivolddalen.

TEKST OG FOTO: BAARD LARSEN

53

GARASJEPORT HØVÅG OVER HELE L «Grandal garasjeporter av høy kvalitet i stål og tre. Et stort utvalg av modeller og størrelser.»

Så står det å lese på nettsidene til Grandal Trevare AS. Det har gått noen år siden vi første gang leste om den lokale trevareprodusenten som lenge er blitt omtalt som pengemaskineriet i Høvågbygda mellom Lillesand og Kristiansand. Og Grandals garasjeporter er populære som aldri før! Alle skal ha en solid, vakker og ferdigmalt port – helst også med vindu og som åpner med fjernkontroll...

Stor bedrift i Høvåg Vi tok først en tur tirsdag. Da var produksjonsleder og innehaver Asbjørn Olsen i byggemøte i Lillesand. Det er nemlig Grandal som skal bygge nytt hotell og spisested på østsida av Lillesand. Dette skal de så leie ut til Geir Figenschau, som tidligere bl. a. har drevet Høvåg Gjestehus.

Dagen etter gjør vi et nytt forsøk, og treffer Asbjørn i ved inngangsdøra. Det var far til Asbjørn, Bjørn Willy Olsen, som starta Grandal Trevare i kjelleren i hovedbygget på samme eiendom som dagens bedrift holder til. Siden har bedriften blitt bygd ut hele seks ganger og er i dag en svært moderne og effektiv produksjons- og salgsvirksomhet.

Spennende historikk Fra en beskjeden mann/kone bedrift i et enkelt kjellerlokale med produksjon av vippeporter, til dagens toppmoderne lokaler i naturskjønne omgivelser ved Kjøpmannsvik, har veien vært lang. – Bedriften kan takke både dyktige og vel kvalifiserte medarbeidere og moderne maskiner og utstyr for at bedriften i dag er ledende på sitt område, sier Asbjørn Olsen til Agdernæring.

Grandal Trevare AS er fortsatt en familiebedrift der håndverkstradisjonene tas godt vare på. Gründeren Bjørn Willy har gått bort, men sønnen Asbjørn har overtatt ansvaret og er også produksjonsleder.

I tillegg til produksjonen som omfatter det meste av garasjeporter med matchende dører i tre, importeres og lagerføres isolerte

ELEMENTENE KOMMER I LENGDER på 6.10 meter og må kuttes for at de skal passe portrommet. Vidar Jørgensen (t.v.) ordner 15–20 porter i løpet av dagen. Her sammen med Karsten Kristiansen.

garasjeporter i stål fra Tyskland. Grandal importerer også velkjente Gran-O-Matic automatiske portåpnere fra dette landet.

Fra fabrikken i Høvåg, ca. 25 km øst for Kristiansand, går det ukentlige leveranser med egen bil til kunder langs E-18 mot Oslo og det øvrige østlandsområdet.

Vestlandet og kysten nordover blir ekspedert via båt mens indre deler av Norge blir forsynt med lastebiltransport. Markedet utvides stadig og bedriften er nå også i gang med eksport.

5000 garasjeporter I Kjøbmannsvik produseres det 5000 garasjeporter i året. Asbjørn har sju medarbeidere i fabrikken.

– Antall ansatte er redusert noe i takt med effektivisert produksjon og omlegginger de siste årene. Vi arbeider mer effektivt i dag.

Antall treporter er redusert, mens antall importerte stålporter har økt vesentlig, og med dyktigere medarbeidere som virkelig vet hva de skal gjøre, går butikken bra, konstaterer Asbjørn Olsen.

At bedriften går bra kan en lese ut fra regnskapstallene på internett. Resultat før skatt nådde rekordhøye 8,7 millioner kroner i 2012. Egenkapitalen har heller aldri før vært høyere – 34,4 millioner kroner kan man lese i brønnøysundregistrene – Vi har nådd disse gode resultatene takket være våre dyktige medarbeidere.

Mange har arbeidet her i en årrekke. Vidar Jørgensen som er bosatt på Hæstad noen få EFFEKTIVT PRODUKSJONSUTSTYR: Her freses garasjeport. Monteres med aluminiumsskiller. –

TER FRA LANDET kilometer lenger ut i bygda, har vært her lengst. Han ble ansatt i 1989, og til våren blir han tredjemann i bedriften som får gullklokke. Tidligere har både Arnfinn Andersen og Alf Trygve Winge fått samme påskjønnelse og gullkokke etter 25 års arbeid for familien Olsen.

GRANDALPORTENE har et stort bruksområde. Her er en port med fiskebeinsmønster kommet i sitt rette miljø, fint satt på plass i et båthus.

– Resultatet er 10–15 prosent bedre enn foregående år, sier Terje Røsnes. – Dette er nok en vekst ikke kan regne med vil fortsette, men også i inneværende år kommer vi til å øke omsetninga, skyter innehaver Asbjørn Olsen inn.

– Hva er oppskriften på en slik suksess?

– Vi leverer det produktet kunden ønsker og til den tida kunden ønsker, sier Asbjørn Olsen.

– Vi scoorer mest på at vi leverer raskere enn andre. Vi har en halv årsomsetning på lager. Og et rikholdig antall portåpnere, skyter Terje Røsnes inn. Han anslår at bedriften har 2000 garasjeporter på lager.

Bare 15% treporter

Ikke flere utbygginger

– Uten tvil på Sunnmøre – i Molde og Ålesund. Sunnmøringene er gjerrige, men heldigvis for oss; tydeligvis også kvalitetsbevisste, sier Asbjørn Olsen.

Mens stålporter males på en dag, tar det minst 14 dager å male en treport.

– Dette er hovedgrunnen til at vi har lav leveringstid på ferdige produkter, lyder det avslutningsvis fra Asbjørn Olsen, før han går i gang med neste port.

–––

Grandal Trevare ble starta for 38 år siden.

De begynte å lage treporter, men etter hvert har det blitt flere stålporter. I dag anslår bedriften at de lager 15 prosent treporter, resten er importerte stålporter.

– Produksjon av treporter kommer aldri til å stoppe opp. Stålporter vil bestandig ha et begrensa utseende. Det går f.eks. ikke an å få stålporter med fiskegarnsmønster, sier Asbjørn Olsen som fører videre det arbeidet far og bestefar begynte på Kuholmen i Kristiansand. I 1950-årene laga de vippeporter. Så gikk faren Bjørn Willy ut av hovedbedriften, med portproduksjonen i bagasjen. En stund senere bygde søsknene opp bedriften i Randesund, som nå er solgt til Skan Flex.

Grandal har lagt bak seg hele seks utbygginger av lokalene siden starten i 1975.

I tillegg er etasjene delt et par ganger.

– Vi har ingen planer om ytterligere utbygginger. Om det skal skje noe med lokalene våre, vil det eventuelt være bygging av en etasje til, sier Asbjørn Olsen.

Nå selger Grandal Trevare det meste av garasjeportene gjennom store byggevarebedrifter – som Montér, Carlsen Fritzöe og Byggeriet. Lokalt er Carlsen Fritzöe største mottaker. En trailer med logoen til Grandal Trevare kjører også ukentlig varer til Raufoss.

Derfra distribueres garasjeporter til de øvrige deler av landet.

– Hvor er det flest garasjeporter fra Grandal Trevare?

Lillesand Vekst har kåra Grandal Trevare til årets Lillesands-bedrift 2013. Vi gratulerer familien Olsen med hederen. I dag er det Asbjørn Olsen som driver videre Bjørn Willy Olsens etablering. Asbjørn har drevet Grandal siden 2004, og har fått både restaurantvirksomhet og fremtidig bensinstasjon i vestre del av Lillesand som datterselskaper.

Det er ikke første gang Høvåg-bedrifter hedres av Lillesand Vekst. Deres andre tildeling av hedersbetegnelsen Årets Lillesandsbedrift (i 2003) gikk til Skottevig Maritime senter. En framheving av lokale næringsdrivende som får det til er bare en av flere fordeler ved virksomheten til Kristian Råmunddal og Lillesand Vekst.

Omsetninga øker år for år

det ut mønster i bjørkefinérplater som blir Dette skal bli en leddport, sier Cato Nilsen.

Årets Lillesands-bedrift 2013

ASBJØRN OLSEN understreker verdien av stabile og dyktige arbeidstakere: – Vi klarer dette gode resultatet takket være våre mange dyktige medarbeidere.

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00 56

Nærings- og energiseksjonen

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid