Agdernæring 01 2015 nett

Nr. 1 Mars 2015 17. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Internasjonal dobbeltbeskatning - Side 8 Framtidas bokonsept i Kristiansand - Side 12 Viktige kontakter i agderkommunene - Side 18 Kunnskap, jobb og karriere - Side 24 Fokus på Vegårshei kommune - Side 42 Kortreiste byggevarer fra Agder - Side 64

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering_

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle utvikling!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

Visste du at 1 dieselbil forurenser like mye

Auris Hybrid Prius

Toyota Hybrid bidrar til friskere vinterluft!

Det betyr at du kan kjøre en hybridbil på jobb i hele 30 dager før du har forurenset like mye som dieselbilen gjør på 2 dager. Slikt blir det renere luft av!

1,95%te* n fastrpeå alle

i 3 år r ybride våre h

Yaris Hybrid

AURIS HYBRID Active+ kun 284 900,- Kampanjepris inkl. met.lakk, kompl. vinterhjul, navigasjon og 3 år/50 000 km vedlikeholdsavtale PRIUS fra 299 300,- YARIS HYBRID Active kun 219 900,- Kampanjepris inkl. met.lakk, kompl. vinterhjul, navigasjon og 3 år/50 000 km vedlikeholdsavtale PRIUS+ SEVEN fra 345 500,- AURIS HYBRID TOURING SPORTS kun 299 900,- Kampanjepris inkl. met.lakk, kompl. vinterhjul, navigasjon og 3 år/50 000 km vedlikeholdsavtale PRIUS PLUG-IN fra 340 500,-. Inkl. frakt, levering og reg.omkostninger samt 3 år/50 000 km vedlikeholdsavtale. Årsavgift kommer i tillegg. Eksempel billån: Betinger minimum 35% kontantandel Effektiv rente 4,49% Lånebeløp 150 000 o/5 år Etableringsgebyr 2 917,- Totalt 168 238,-. *Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal markedsrente. **Eksempel med forholdstall 15-1, er regnet ut fra et NOx utslipp på diesel på 75 mg/km. Det er brukt 5 mg/km for Hybrid. Hensikten med forholdstallet er kun å illustrere bensinhybridens energieffektive bykjøring, som har tilnærmet null utslipp av NOx. Dette er er underkommunisert for forbrukere. Et stort utvalg fra OFV på biler i mellomklassen viser at NOx utslipp fra diesel varierer fra 32-174 mg/km. Forholdstallet kan derfor variere på enkeltmodeller fra 6-1 til 34-1. NOx utslipp på den beste hybriden <1 mg/km (Prius Plug-in).

Beste hybrid mot beste diesel gir forholdstallet 32-1. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: AURIS HYBRID fra 0,38 l/mil, fra 87 g/km, fra 5,7 mg/km PRIUS fra 0,39 l/mil, 89 g/km, 5 mg/km YARIS HYBRID fra 0,33 l/mil, fra 75 g/km, fra 6 mg/km PRIUS+ SEVEN fra 0,35 l/mil, fra 79 g/km, fra 6 mg/km AURIS HYBRID TOURING SPORTS fra 0,38 l/mil, fra 85 g/km, fra 5 mg/km PRIUS PLUG-INHYBRID fra 0,21 l/mil, fra 49 g/km, fra 0,9 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

2

Svart arbeid i byggebransjen!

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 1 - MARS 2015 - 17. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og

Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.

1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk.

TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Vegårshei ski- og aktivitetssenter.

BYGGENÆRINGA HAR ERKLÆRT KRIG mot svart arbeid. Beregninger viser at det unndras et tresifra milliardbeløp årlig fra beskatning i byggebransjen.

– Vi ønsker derfor at det innføres et skattefradrag for de som benytter seg av seriøse håndverkere for å pusse opp eller renovere boligen sin ved hjelp av håndverkere, sier sekretær Per Anders Olsen i Kristiansand Håndverkerforening. – Vi er i ferd med å få en todelt bransje bestående av de som følger lover og regler og de som bryter både arbeidslivets regler og lar være å betale skatt og avgifter.

SITUASJONEN ER I FERD MED Å BLI ALVORLIG for store deler av de tradisjonelle håndverkerkerne og vi mener det er nødvendig å snu denne trenden. Kristiansand Håndverkerforening har i samarbeid med en rekke organisasjoner i bygningsbransjen foreslått at det innføres et såkalt ROT-fradrag etter modell fra Sverige og Danmark. Dette betyr at forbrukere som benytter seriøse bedrifter ved renovering av boligen sin, får tilbakebetalt en del av de skatter og avgifter som framkommer på fakturaen fra håndverkeren. I vårt naboland er både skatteetat og bransje enige om at ROT-fradraget har ført til betydelig mindre svart arbeid og at samfunnet får inn mer penger enn det som er refundert til boligeierne.

VI KAN OGSÅ TA MED at bedrifter som benytter seg av svart arbeidskraft kan tape på dette. Ved forsikringsskader eller feil er det ikke lett å finne tilbake til den som er ansvarlig, dersom det ikke foreligger faktura og garantibevis. En kortsiktig gevinst kan altså fort bli til et betydelig tap!

TIDA ER INNE til at det settes inn tiltak dersom vi ikke skal bli stående uten en seriøs bygningsbransje om noen år.

––– Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser! Agdernæring er tilbake i juni. Har du et tips, ta kontakt!

FOTO: BEINT FOSS.

lokalt som 15 Toyota hybridbiler?**

Prius+ Seven

Prius Plug-in

Auris Hybrid Touring Sports

Automatgir er standard på alle våre hybridmodeller!

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

TOYOTA ARENDAL AS Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

3

Foto: Jan Peter Lehne

HOTELLET I STRANDKANTEN På Strand Hotel Fevik sovner du til bølgene som skyller innover sandstranden og våkner til en ny dag med utsøkte måltider.

Det er livlig i lobbyen. En forretningslunsj er nettopp avsluttet, og helgegjester booker inn til velværeavdelingen, kveldens konsert og en bedre middag.

– Glede og lidenskap kombinert med litt galskap, svarer hotelldirektør Agnes Berntsen på spørsmål om hvordan hun klarte å forvandle et nedslitt hotell folk kjørte forbi, til et ettertraktet sted å gifte seg, holde konferanser eller bare ha et avbrekk fra hverdagen.

Den store, hvite trebygningen i funkisstil med salong og spisesal ut mot stranden lokker med mer enn Sørlandets beste dansegulv. Her lever historien i veggene,

4

Foto: Arnfinn Nyland

Å komme inn på Strand Hotel Fevik, er som å ta inn på et eksotisk fristed i skjærgården mellom Arendal og Grimstad. Vedkubber som spraker i peisen, kaffelukt og dype lenestoler med utsikt til havet og dovne bølger som skyller innover sandstranden.

“Glede & lidenskap” -Hotelldirektør Agnes Berntsen kjøkkenet har svingt seg opp på et høyt nivå, og beliggenheten får tankene hen mot Middelhavet.

I den legendariske spisesalen der hav og himmel fyller vinduene satt også den

verdensberømte forfatteren Roald Dahl med sin Oscarbelønte skuespillerkone Patricia Neal. De ferierte i årevis på Strand Hotel.

Nærområdet rundt Fevik er et skattkammer av råvarer, og hotellts gjester kan fryde seg over fersk sjømat og grønnsaker fra Hesnes Gartneri få kilometer unna. Reddalspotetene som kongehuset får spesialtilsendt hver vår, det lokale ølet fra Nøgne Ø, og eksklusive norske spekeskinker og en Mozzarella fra en italiener som produserer oster i Høvåg utenfor Lillesand.

Hotellets kjøkkensjef skifter meny etter årstider og tilgang på ferske råvarer. Og hvem takker vel nei til hotellets berømte, klassiske fiskesuppe?

Og utsikten? Den tar pusten fra deg.

Enten fordi det blåser stiv kuling midt imot, eller fordi du lar deg fylle av den stemningen som følger treenigheten: hav, himmel og strand. I skiftende lys.

SØRLANDSSOMMER, KURS OG KONFERANSER PÅ IDYLLISKE STRAND HOTEL FEVIK 25 minutter fra Dyreparken finner du Sørlandets eneste funkishotell, beliggende i havgapet mellom Arendal og Grimstad. Med nytt hotellbygg og doblet kapasitet, 90 lyse og innbydende rom/leiligheter/suiter, velværeavdeling, kortreist mat og Sørlandets mest spektakulære utsikt, er vi et naturlig førstevalg for kurs og konferanse, ferie og feiring gjennom hele året. Velkommen!

Egne kampanjepriser på enkelte kategorier hotellrom for barnefamilier i sommer!

FAKS 37 25 00 01

•

•

4870 FEVIK TELEFON 37 25 00 00

design: innoventi / foto: JP Lehne

STRAND HOTEL FEVIK

EMAIL BOOKING@STRANDHOTELFEVIK.NO

WWW.STRANDHOTELFEVIK.NO

5

Til påske åpner Sjøfartsmuséet i AustAgder som er et helt nytt tilbud i museumsverdenen. Muséet er plassert i de historiske omgivelsene i Hasseldalen i Grimstad kommune.

FRA UTSTILLINGA: Stålbarken «Pehr Ugland» av Arendal var en vanlig skipstype i Aust-Agder på 1890-tallet. Skipet ble bygd i Grangemouth, Skottland, i 1891.

Modellen av skuta er laga av Thorleif Bredesen.

SJØFARTSMUSÉET I AUSTAGDER ÅPNER 1. APRIL Stedet har tidligere vært skipsverft helt siden seilskutetiden, og rommer i dag rederivirksomhet.

Utgangspunktet for formidlingen er hele Aust-Agders maritime historie. Når muséet åpner, får publikum oppleve to utstillinger som på ulike vis forteller om sjøfarten og hvilken betydning havet har hatt for regionen.

Kysten og havet som levebrød har hatt en stor betydning for utviklinga av Aust-Agderregionen. Sjøfartsmuséet i AustAgder favner, som navnet tilsier, det maritime feltet til hele fylket.

Det har fokus på både kulturelle, sosiale og økonomiske sider ved sjøfarten, og dens betydning for regionen i fortid og nåtid.

Formidlinga vil skje både innendørs og utendørs. Det vil også bli trukket veksler på andre maritime kultursteder i regionen. Muséet åpner med to utstillinger. Den ene heter «...har hvide seil oss bragt».

Gjennom tre historier om førstereisgutten, kapteinen med frue og skipsrederen får publikum innblikk i sjøfartens oppturer og nedturer, farer og gleder.

Utstillingen er produsert i samarbeid med oslofirmaet SixSides.

Den andre utstillingen «Sol, sommer og Sørland» har fokus på framveksten av sommerferiekul-

6

turen rundt plastbåten etter krigen og fram til 1970-tallet.

Uten gode støttespillere hadde ikke sjøfartsmuseet sett dagens lys. Tilbudet om lokaler hos Bergshav Management i 2012 var det som satte i gang hele prosessen, noe som betød at Grimstad bys muséer fikk muligheten til å flytte sitt eksisterende sjøfartsmuseum inn større lokaler.

Dette åpnet også for å tenke sjøfarten i en bredere kontekst for å vise hvordan regionen har levd av og utvikla seg på grunn av sin beliggenhet. Grimstad kommune og Aust-Agder fylkeskommune har i hele prosessen fulgt opp både med finansiell støtte og faglig bistand. Like viktig har også det faglige samarbeidet med sjøfartsmuséer i det nasjonale museumsnettverket og universitetet i Agder vært. Når muséet nå kan åpne etter tre års planlegging, er dette takket være offentlig og privat engasjement og støtte.

– Vi gleder oss nå til å åpne dørene til et nytt og moderne sjøfartsmuseum med egen restaurant og museumsbutikk som er tilrettelagt for alle, både store og små, sier Anita Estensen, avdelingsleder for Grimstad Aust-Agder museum og arkiv IKS.

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering Tekstredaksjon ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid

●

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

www.karttjenester.no / post@karttjenester.no t LBSUQSPEVLTKPO t HFPHSBĂśTL BOBMZTF t UFNBLBSU t t t t

SFHVMFSJOHTQMBO % WJTVBMJTFSJOH MBOENĂ&#x152;MJOH VUTUJLLJOH NJMKÂ&#x201C;GBHMJH VUSFEOJOH

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter bĂĽde i Kristiansand og i resten av landet.

www.norconsult.no Avd. Sirdal (hovedkontor): Fokusbygget, Tonstad Tlf: 38 37 05 63

Avd. Kristiansand: Rigetjønnveien 3 (KEAS-bygget) Tlf: 38 62 05 86

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

Kraftfull NĂŚr Nyskapende

Attraktive boligâ&#x20AC;&#x201C; og nĂŚringstomter i Sirdal Sirdal kommune tilbyr nĂĽ nye boligâ&#x20AC;&#x201C; og nĂŚringstomter for salg. Ta gjerne kontakt: www.sirdal.kommune.no / post@sirdal.kommune.no / Tlf. 38 37 90 00

7

Deloitte Advokatfirma AS yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift, selskapsrett og eiendom.

Totalt er vi ca. 185 advokater og advokatfullmektiger på landsbasis, per i dag syv adokater/advokatfullmektiger på Sørlandet. Vi har kontorer i Grimstad, Kristiansand og Lyngdal.

Kontaktpersoner: Partner Jens-Petter Pedersen jenspedersen@deloitte.no Mob. +47 958 88 025 Partner Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Mob +47 975 26 627 Advokat Ingrid Tjessem itjessem@deloitte.no Advokat Hanne Ribe hribe@deloitte.no Advokat Hans Christian Sunde hsunde@deloitte.no Advokat Christian Egeli cegeli@deloitte.no Advokatfullmektig Kjetil Bergem kbergem@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

8

Internasjonal do utfordring for ma I et globalt og sammensatt marked er det et økende antall bedrifter som jobber på tvers av landegrensene. Som følge av dette oppstår det komplekse og sammensatte problemstillinger, blant annet spørsmål knyttet til beskatning av den næringsinntekten som oppebæres i det aktuelle land.

I Deloitte Advokatfirma har vi sett flere tilfeller der det har blitt trukket skatt på vare- og tjenesteleveransen i det aktuelle land på bakgrunn av landets interne skatteregler. Dette til tross for at denne praksisen i enkelte tilfeller kan være i strid med skatteavtalen som Norge har med det aktuelle land.

Beskatningsreglene Utgangspunktet i norsk intern rett er at selskap hjemmehørende i Norge er skattepliktig hit for hele sin inntekt etter det såkalte globalinntektsprinsippet. Dersom en norsk virksomhet, hjemmehørende i Norge, gjør et oppdrag i f.eks.

Singapore, har Norge etter norske skatteregler beskatningsrett til inntekten. På samme tid kan skattereglene i Singapore, der varene eller tjenestene leveres, komme til motsatt konklusjon, altså at inntekten skal skattlegges i dette land. Oppstår en slik situasjon kommer det andre lands skatteregler i konflikt med den norske beskatningsretten; både norske og utenlandske skattemyndigheter krever skatt for samme inntekt.

Internasjonal dobbeltbeskatning er ikke forbudt etter alminnelig folkerett og forebygges heller ikke av folkeretten. Likevel er det allmenn enighet om at slik dobbeltbeskatning er uheldig.

Det finnes derfor både nasjonale og internasjonale regler som tar sikte på å forebygge internasjonal dobbeltbeskatning. De internasjonale reglene finner vi først og fremst i skatteavtalene. Dette er avtaler som Norge har inngått med ulike stater rundt om i verden, og som skal forebygge konflikt mellom regelsettene og avklare hvem som har beskatningsrett når det oppstår en konflikt om dobbeltbeskatning. For å avklare hvilket land som har

den endelige beskatningsrett må derfor disse avtalene tolkes, sett i lys av de faktiske forhold i hver enkelt sak.

Reglene varierer fra stat til stat og fra skatteavtale til skatteavtale, men et spørsmål som ofte kommer opp i saker som nevnt her er om den norske bedriften har et «fast driftssted» i landet varen eller tjenesten er levert. Utgangspunktet i mange skatteavtaler er at «fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der». Begrepet «fast driftssted» må derfor vurderes særskilt der flere forhold er avgjørende. I vurderingen vil det blant annet være av betydning hvor foretaket har sin ledelse, om foretaket har en filial, et kontor, fabrikk, verksted e.l. eller hvor lenge ansatte oppholder seg i den aktuelle stat, Har man arbeidstakere utplassert over en lengre periode og har leid et forretningslokale i landet, kan det derfor i noen tilfeller være nok til at Norge ikke lenger har beskatningsrett etter skatteavtalen.

Grensedragningen som må gjøres er svært konkret, og skatteavtalene kan som nevnt være ulikt utformet og følgelig ha forskjellige momenter som vektlegges.

Det betyr derimot ikke at den norske virksomheten må betale skatt i begge land. For det tilfellet at skatteavtalen tillegger eksklusiv beskatningsrett til det annet land, finnes det norske interne regler om fradrag i norsk skatt for skatt betalt i fremmed stat. Den aktuelle skatteavtale angir den metode som skal anvendes for å unngå dobbeltbeskatning; enten kreditmetoden eller den alternative fordelingsmetoden, der kreditmetoden er den mest praktiske og forekommer hyppigst.

For det tilfellet at skatteavtalen tillegger eksklusiv beskatningsrett til Norge, og den annen stat allerede har trukket skatt slik vi ved flere anledninger har erfart, vil man måtte påberope seg skatteavtalen mellom eksempelvis Norge og Singapore og kreve den tilbakeholdte skatten refundert fra riktig instans i det aktuelle land.

Vi opplever at flere land, særlig i Asia og Sør-Amerika, har som praksis å foreta forskuddstrekk, uten å ta hensyn til skatteavtalen med Norge. I praksis skjer dette ofte ved at den utenlandske oppdragsgiveren trekker fra skatten direkte på fakturaen fra det norske selskapet når denne betales. Våre klienter har opplevd, i strid med skatteavtalen Norge har med det aktuelle land, at millionbeløp er holdt tilbake. Gevinsten

bbeltbeskatning – en ange Sørlandsbedrifter er derfor stor ved å kreve refusjon av denne skatten. Lar man vær å kreve beløpet refundert kommer man i den situasjon at det er betalt skatt for samme inntekt i to land.

Norske skattemyndigheter vil da i beste fall innrømme et inntektsfradrag i henhold til skattelovens § 6-15, for skattebeløpet som er endelig pådratt og dokumentert betalt i det andre land.

Tilbakebetaling av urettmessig tilbakeholdt skatt Våre erfaringer er at de utenlandske skattemyndighetene responderer på henvendelsene om refusjon, likevel slik at selve tilbakekrevingsprosessen kan være tidkrevende og omstendelig.

Når det gjelder den faktiske tilbakeføring av pengene opererer enkelte stater fortsatt med såkalt bankremisse eller sjekk. Ofte kreves omstendelig dokumentasjon, godkjennelser og bekreftelser fra virksomheten før slike utstedes. Bankremissen sendes så per post til Norge, hvoretter den må signeres av virksomheten og heves i en norsk bank. Videre må den norske banken kreve inn pengene fra skattemyndighetene før pengene utbetales.

Vi har opplevd at flere sørlandske bedrifter nærmest har gitt opp å få tilbake urettmessig trukket skatt i utlandet, selv om det dreier seg om relativt store beløp de har krav på, grunnet de uoversiktlige og rigide reglene, samt den omstendelig praksis for refusjon mange land har.

Deloitte har kontorer i de fleste land i verden, og i tillegg til vår lokale kunnskap har vi muligheten til å benytte oss av den kompetanse som finnes på andre kontorer rundt om i stater der norske virksomheter opererer. I tillegg har vi direkte kontakter med skattemyndigheter i enkelte land, noe som ofte kan være en fordel. Normalt får man tilbakebetalt urettmessig trukket skatt i utlandet, og det er i det minste verdt å få undersøkt mulighetene.

ARTIKKELEN ER SKREVET AV: SVEIN AAGE LARSEN, PARTNER/ADVOKAT, DELOITTE ADVOKATFIRMA HANNE RIBE, ADVOKAT, DELOITTE ADVOKATFIRMA KJETIL MOGÅRD BERGEM, ADVOKATFULLMEKTIG, DELOITTE ADVOKATFIRMA

Avtaler med eget selskap Dersom man har eierposisjoner i et selskap på personlig hånd, så er det fullt mulig at man inngår ulike avtaler med seg selv.

Dette kalles ofte «avtaler mellom nærstående».

Utfordringen med disse avtalene er at de ofte ikke er balansert nok, og at ubalansen ofte er i selskapets disfavør – til eiers gunst med positive skattemessige konsekvenser for denne. Skatteetaten har nå et godt kommunisert, uttalt fokus på avtaler mellom nærstående som de omtaler som «Riksprosjekt nærstående». Her ønsker etaten å få skattyter til å handle riktig i slike transaksjoner – som betraktes som et risikoområde.

I den videre fremstilling vil vi kort gjøre rede for noen fallgruver og utfordringer knyttet til dette, med utgangspunkt i to tradisjonelle avtaletyper mellom en personlig aksjonær og et aksjeselskap.

Lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær: I dagligtalen omtales dette som et «aksjonærlån», og omfanget av slike avtaler har økt vesentlig i omfang de siste årene. År

2006 2008 2010 2012

Lån til personlig aksjonær fra selskap med mindre enn seks eiere (i mrd. kr.)

. . . . . . . . . . . . . . . . 6,7 . . . . . . . . . . . . . . . . 15,5 . . . . . . . . . . . . . . . . 17,8 . . . . . . . . . . . . . . . . 20,6

Kilde: NOU 2014:13 – Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (Scheel)/Skattedirektoratet

Bakgrunnen for denne utviklingen antas å være skattleggingen av lovlig utdelt utbytte som ble innført f.o.m. 2006, og ved aksjonærlån får man hentet ut kapital fra selskapet uten å utløse skatt. Det er imidlertid et ubetinget krav i den skattemessige vurderingen at låneavtalen har realitet.

Utgangpunktet er at utbetalinger fra selskapet til nærstående anses som lønn eller utbytte, og at det er skattyters plikt å dokumentere hvorvidt utbetalinger er en del av et underliggende reelt låneforhold.

Når man skal vurdere om låneforholdet er reelt skattemessig, så legges det vekt på om det foreligger en skriftlig låneavtale mellom partene. Låneavtalen må inneholde bestemmelser som fastsetter partenes plikter i tråd med praksis ved utlån; herunder hvem som er låntaker, lånets størrelse/låneramme, rente- og tilbakebetalingsbetingelser. Den bør også omtale den sikkerhet som er stilt for lånet.

I tillegg må lånet være i samsvar med regnskaps- og selskapsrettslige bestemmelser. Aksjeloven har bl.a. utfyllende regelsett som regulerer adgangen til å yte kreditt til nærstående, herunder særskilte krav til betryggende sikkerhet for tilbakebetaling.

Skattekontorene tar en særskilt vurdering av sikkerheten for lånet dersom aksjonærlånet er fleksibelt med kun en øvre ramme.

Aksjonærlån må behandles formelt i selskapets styre, og må dessuten fremgå av ligningspapirer til både selskap og aksjonær.

Det er også viktig at låneavtalen etterleves i praksis. Man er i faresonen for omklassifisering dersom ikke man kan dokumentere at lånebestemmelsene er etterlevd hensett til tilbakebetaling, lånebeløp og rentebestemmelser.

Forts. neste side

9

Deloitte - Forts. fra forrige side

Ovenfor har vi kun nevnt et utdrag av de vurderinger skattemyndighetene vektlegger i slike saker, og flere andre forhold tillegges ulike vekt fra sak til sak.

Spesielt om rentenivå: Hovedregelen ved aksjonærlån er at renten skal fastsettes etter armlengdeprinsippet. I praksis har Skatteetaten i en årrekke praktisert dette slik at det er «normrenten for lån i arbeidsforhold» som skal legges til grunn som den laveste rentesatsen selskapet kan gi uten at det medfører en skattemessig fordel for aksjonæren. Fra og med 1.1.2015 har skattemyndighetene endret denne praksisen, og rentesatsen skal nå gjenspeile hva uavhengige parter i et låneforhold ville avtalt – det blir således naturlig å se hen til hva aksjonæren kan få via ordinære banker basert på sin kredittverdighet på lånetidspunktet. Dersom det avdekkes en differanse mellom den rentesats aksjonæren er gitt, og hva som er gjeldende markedsrente, vil det medføre hhv. uttaksbeskatning for selskapet, og utbyttebeskatning for aksjonæren, av differansen.

Leieavtaler mellom personlig aksjonær og aksjeselskap: En avtaletype vi ser fra tid til annen, er leieavtaler mellom en personlig aksjonær og et aksjeselskap. Selskapet leier lokaler aksjonærens bolig, og ikke sjeldent er denne boligen

fritakslignet, noe som medfører at man vil kunne fradragsføre leiekostnadene i selskapet, men leieinntekten blir ikke skattepliktig for utleier/aksjonær.

Utgangspunktet i disse avtalene er også at de må inngås på armlengdes avstand, og at leieforholdet må være reelt. Vurderingen av dette beror på en helhetsvurdering hvor en rekke ulike momenter inngår, herunder om det foreligger skriftlig leieavtale, hvorvidt selskapet har eksklusiv bruk over leiearealene, at leieobjektet har nødvendige fasiliteter, egen inngang mv.

Dersom leieforholdet vurderes til å være reelt, så må det foretas en vurdering av hva som er markedspris for lokalene. I en fersk underrettsdom legges det til grunn at markedsleie bl.a. må ta utgangspunkt i aktuell markedspris for kontorlokaler i samme område – hva utleier kunne fått ved utleie til boligformål får ikke betydning. Den nevnte dommen vektlegger i tillegg at leie av kontorer i boligfelt generelt er mindre attraktivt sammenlignet med kontor/næringsbygg. En rekke forhold får betydning i disse sakene, og avtalene bør vurderes nøye før de får økonomisk virkning. Man risikerer å bli ilagt tilleggsskatt dersom Skatteetaten foretar kontroll og avdekker misligheter. I tillegg kan leie av lokaler i egen bolig også få skattemessige konsekvenser vet et eventuelt salg av boligen.

Ovenfor er det kun gitt en innføring i problemstillingene, og det er all grunn til å trø varsomt ved inngåelse av slike avtaler.

AV ADVOKAT CHRISTIAN EGELI DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

ArtikkelforfatterChristian Egeli er advokat i Deloitte Advokatfirma AS.

VERDENS MEST FLEKSIBLE VAREBIL - Van of the year 2015.

- Verdens mest fleksible varebil - Varerom fra 7,3–19,6 m3 - Totalvekt 3,5–7,0 tonn - 8 trinns automatgir Kom og prøvekjør, spør etter Ragnar Mobil 95 87 29 39 - E-post: ragnar@masauto.no

Maskin & Auto Service Sør AS Mjåvannsveien 8 - 4628 Kristiansand 10

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjon for landsdelens representanter på Stortinget.

Her kan de fortelle hvordan de kan kontaktes og skrive litt om hva de arbeider med. Vi håper med dette å bidra til at veien til våre folkevalgte skal bli litt kortere for næringslivet.

Freddy de Ruiter - A - Aust-Agder E-post: freddy.de-ruiter@stortinget.no

Kari Henriksen - A - Vest-Agder Mobil 90 06 76 90 - E-post: Kari.henriksen@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomité: Justiskomitéen Andre politiske verv: Innpisker, styremedlem.

Har jobba i rus- og psykisk helsevern, er utdanna spesialsykepleier og Mph. Gift, to barn, fire barnebarn. Opptatt av å utjevne forskjeller og å bidra til at alle skal ha en jobb å gå til, at de økonomiske forskjellene mellom folk er små, tilliten høy og at fellesskapet evner å fordele fellesgoder på en rettferdig måte, nasjonalt og internasjonalt.

Svein Harberg - H - Aust-Agder Mobil 90 94 56 78 - E -post: svein.harberg@stortinget.no Hjemkommune: Grimstad Stortingskomité: Har i fire år vært medlem av kirke-, utdannings og forskningskomitéen. Er nå leder for familie- og kulturkomitéen på Stortinget. Komitéen har et vidt arbeidsfelt som angår mange og driver polititisk utvikling som vil betyr mye for livskvalitet og gode opplevelser.

Kunst, musikk, teater, idrett, frivilligheten, spill, medier, litteratur, barnevern, familievern, likestilling og forbrukerpolitikk.

Åse Michaelsen - Frp - Vest-Agder E-post: ase.michaelsen@stortinget.no Hjemkommune: Mandal Stortingskomité: Transport- og kommunikasjonskomitéen. (Tidligere vært i kirke-, utdanning- og uorskningskomitéen og justiskomitéen.)

Andre politiske verv: Medlem av stortingsgruppens styre, fraksjonsleder transport- og kommunikasjon, nestleder i Norges delegasjon til organisasjonen for sikkerhet og samarbeid OSSE, leder av Sørlandsbenken.

Det viktigste for meg i denne perioden er å få omsatt mest mulig av FrP sin politikk. Utfordringen ligger i at vi har en mindretallsregjering som trenger støtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomslag. Det blir spennende å se hva vi kan få til!

Ingebjørg Godskesen - Frp - Aust-Agder Mobil 90 50 95 08 - E-post: iag@stortinget.no Blogg: www.godskesenblogg.com Hjemkommune: Arendal Stortingskomité: Transport og kommunikasjonskomitéen med ansvar for post, tele, kollektivtransport og IT. Sitter i andre periode i komitéen.

Andre verv: Medlen av Nordisk råd, kultur- og undervisningskomitéen.

Varamedlem av Europarådet. Medlem av helse- og sosialkomitéen.

Varamedlem av kultur, undervisning, forskning og IT. Medlem av Nordisk informasjonskontor. Medlem av brukerrådet. Medlem av FrPs landsstyre.

Varamedlem til FrPs gruppestyre, Privat: Jeg er skilt, og har fire voksne barn. Jeg er opptatt av trafikksikkerhet, bygging av gode, sikre, trygge veier og å utvikle et godt kollektivtilbud. Jeg ønsker Arendal lufthavn Gullkanpp alt godt. Jeg liker også at folk tar kontakt med meg for å legge frem en sak eller et problem, og derfor reiser jeg mye rundt i kommunene.

Hans Fredrik Grøvan - Krf - Vest-Agder Mobil: 90 05 09 18 E-post: hans-fredrik.grovan@stortinget.no Hjemkommune: Lyngdal Stortingskomitéer: Transport- og kommunikasjonskomitéen og Kontroll- og konstitusjonskomitéen.

Andre verv: Varamedlem til Europarådets parlamentarikerforsamling, leder for Israels Venner på Stortinget, nedlem av KrFs landsstyre.

Ta gjerne kontakt for innspill og råd!

Kjell Ingolf Ropstad - Krf - Aust-Agder Mobil 41 10 54 34 - E-post: kjr@Stortinget.no Hjemkommune: Evje og Hornnes Stortingskomité: Andre nestleder i justiskomitéen og talsmann for arbeidslivs- og utviklings/bistandspolitiske spørsmål for KrF. Andre politiske verv: Medlem i KrFs sentralstyre og da også landsstyre.

Engasjert i de fleste felt og har bred bakgrunn fra både arbeids- og sosialkomitéen, energi- og miljøkomitéen og som leder av Kristelig Folkepartis Ungdom. Takknemlig for innspill og åpen for dialog om viktige politiske saker.

Ingunn Foss

- H - Vest-Agder Mobil: 91 58 17 07 E-post: Ingunn.foss@stortinget.no Stortingskomité: Næringskomitéen.

Spesielt fokus på forenkling og internasjonal handel.

Norunn Tveiten Benestad - H - Vest-Agder Mobil 40 40 82 74 E-post: norunn-tveiten.benestad@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomite: Kirke-, utdanning- og forskningskomitéen.

Odd Omland - A - Vest-Agder Mobil 99 21 63 11 E-post: odd.omland@stortinget.no Hjemkommune: Kvinesdal Stortingskomité: Næringskomitéen Andre politiske verv: Varamedlem Europaparlamentet og Nordisk råd.

11

«Q42» – BYGGET MED MULIGHETER

Framtidas bokons Filadelfiamenigheten i Kristiansand, som er eier av en stor del av kvartel 42 på hjørnet av Dronningens gate og Elvegata, fikk for noen år siden behov for mer og bedre plass til sin omfattende virksomhet. Samtidig så menigheten at de også kunne være med å bidra til å utvikle et godt og variert bomiljøet i Kristiansand. Flere ulike løsninger ble lansert og vurdert før man kom fram til det prosjektet som nå er i ferd med å reise seg i seks etasjer på en av byens mest sentrale tomter.

Et flott bygg med en spesiell arkitektur, tegna av den prisbelønte arkitekten Kristin Jarmund.

Bakgrunnen Norge står overfor en seniorbølge. Den kommer også til Kristiansand. I 2035 vil det være over 8.000 flere personer over 67 år her i byen enn i dag. Undersøkelser viser også at stadig flere eldre ønsker å bo på et sted med mulighet for både felleskap og sosialt nettverk.

– Etter flere år med planlegging, er vårt prosjekt endelig i ferd med å realiseres. Vi er fornøyd med planløsningene og glad for å kunne presentere innholdet i «Q42», som nå er i ferd med å reise seg på hjørnet av Elvegata og Dronningens gate, sier daglig leder Billy Øksendal i Kvartal 42 AS. – Med Q42 Trivselbolig ønsker vi å ta seniorenes ønsker på alvor. Vi vil legge til rette for de som ønsker en seniortilværelse i en sentralt beliggende leilighet med

nærhet til Kristiansands store og mangfoldige kultur- og servicetilbud.

Utbyggerne har investert mye i å skape et bygg som etter hvert skal fylles med både trivsel og trygghet. Hele bygget oppføres som lavenergihus med livsløpsstandard og det er lagt stor vekt på gode og framtidsretta løsninger.

Leilighetene skiller seg fra mange andre boligprosjekter ved bygget får mange sosiale treffpunkter og et godt og tilrettelagt helseog omsorgstilbud. – Vi legger til rette for en trygg og aktiv lisvsstil; rik på muligheter for fellesskap og sosialisering når man ønsker det. Samtidig som man kan nyte privatlivets fred i din egen leilighet når det passer bedre, fortsetter Øksendal.

Et godt sted å bo Beliggenheten på hjørnet av Elvegata og Dronningens gate gjør det enkelt å ta seg rundt i byen. Det er kort vei til bystranda, båthavna og den vakre strandpromenaden som strekker seg sammenhengende fra Odderøya til Ferjefjellet, videre langs Otra og helt opp til Strai. Byens nye bade- og velværeanlegg Aquarama, og flere dagligvarebutikker, ligger i umiddelbar nærhet. Bussmetroen stopper rett utenfor døra. «Q42» er utforma som et fredelig sted i sentrum av Kristiansand. Når bylivet myldrer utenfor byggets vegger, kan man trekke seg tilbake til leiligheten, delta i sosialt samvær på et av de tilgjengelige fellesarealene eller delta i aktivitetene i bygget. Morgenkaffien kan nytes sammen med en god nabo, om man ønsker det, med flott utsikt over bylivet og en fargerik horisont.

Det arrangeres allerede turer selv før bygget står klart der beboere og andre kan melde seg på. Har man en god hverdag og felleskap med andre mennesker er dette helsebringende.

– Vi ønsker å motvirke ensomhet og vil bruke både teknologi og menneskelige ressurser for å yte et best mulig tilbud til alle beboere i «Q42», sier Øksendal.

Innholdsrikt På gateplan blir det vrimleområde med ulike serverings- og servicetilbud og kongressenter for møter, konserter, underholdning og andre aktiviteter. Filadelfiamenigheten skal holde til i bygget og stå for arrangementer av forskjellige slag.

I andre etasje blir det en stor usjenert og tilbaketrukken takhage som beboerne kan benytte utover de lange sørlandske sommerkveldene. I denne etasjen kommer det også et trivselssenter som vil legge til rette for en rekke tjenester og servicetilbud for beboerne.

Her kan man for eksempel bli med på trening og en masse andre aktiviteter av forskjellig salg, spise et godt måltid eller få tilgang til helse- og omsorgstjenester. Det er selvsagt opp til den enkelte å benytte det man ønsker. Ønsker man å invitere til selskap, men synes leiligheten er litt for liten, er det fullt mulig å bruke byggets egne selskapslokaler og hjemmekoselige hotell.

Velutstyrte leiligheter Høyt i huset, fra 3. til 6. etasje med gode lysog solforhold, finner man boligdelen bestående av 71 velutstyrte to-, tre- og fireroms leiligheter i forskjellig størrelse og prisklasse.

De minste leilighetene blir på ca. 41 kvm pluss uteplass på fra 8 kvm, mens den største leiligheten blir på hele 134 kvm pluss to uteplasser på hhv. 9 og 15 kvm. Prisleiet er heller ikke avskrekkende til sentrumsleilig-

sept i Kristiansand heter å være! De rimeligste enhetene kommer på ca. 2.350.000 kroner pluss parkering.

Det blir heis fra parkerings- og inngangspartiet og opp til leilighetene, for den som ikke foretrekker den mosjonen trappa gir. Alle leilighetene får lyse og hyggelige rom med store vinduer som slipper lyset inn. Det er lagt vekt på praktiske løsninger og boligene får livsløpsstander, blir terskelfrie, får store og moderne bad, gode garderobeløsninger og det blir en bod både i leiligheten og ved parkeringsanlegget. Alle leilighetene får en solrik balkong og utsikt til takhagen i andre etasje.

I samarbeid med LOS vil Q42 utvikle tilleggsfunksjoner som tilbys til alle som kjøper leilighet.

Ved hjelp av brukervennlig teknologi vil beboer for eksempel kunne styre lys og låser. I tillegg ønsker vi å skape gode bomiljø for eldre og andre med spesielle behov ved mulighet til å koble inn kamera og bevegelsessensorer. Dette vil være med å skape trygghet og sikkerhet for beboer og de pårørende.

Om en beboer skulle falle og ligge, uten mulighet til å komme i kontakt med noen, så vil dette bli registrert av bevegelsessensoren som gir alarm til personalet på bygget. Ved hjelp av for eksempel kamera, kan man kommunisere med beboer og utøve rask hjelp.

Parkeringsetasjene i bygget har plass til omkring 78 biler, hvorav 73 i grunnplanet og 5 på plan 1. «Q42» blir tilgjengelig fra både dronnings gate og Elvegata.

––– Av 71 leiligheter er 46 enheter (66% av verdien) allerede solgt, nesten halvannet år før innflyyting.

EiendomsMegler1 forestår salget.

ET FLOTT felles uteområde i ly for trafikk og annen bylarm, står til beboernes disposisjon.

FDV-dokumentasjon er ikke lenger det den var I 2015 stiller byggeier og myndigheter strenge krav til hvordan FDV-dokumentasjonen (Forvaltning Drift og Vedlikehold) skal se ut og hva den skal inneholde. Før var det nok med en perm – eller gjerne fem.

Hvis et bygg skal fungere optimalt i dag, må de som skal drifte og vedlikeholde bygget ha riktig og lett tilgjengelig dokumentasjon. Det er gjerne eksterne firma som utfører denne jobben, og da blir det kostbart for byggeier hvis man må bruke kostbar arbeidstid på å lete fram nødvendig dokumentasjon – og kanskje ikke engang finne det man leter etter...

– Tekniske forskrifter og Plan- og bygningsloven setter strenge krav til riktig dokumentasjon. Dette er noe alle vi i entreprenør- og byggbransjen må forholde oss til. I tillegg er der mange byggherrer som stiller krav ut over lovens minstekrav og vil ha all nødveding dokumentasjon lett tilgjengelig på sitt eget skrivebord eller på

nettbrettet, forteller regionleder i Sweco Kristiansand, Øystein Østerhus til Agdernæring.

– Dagens bygg er komplisert å forvalte, med avanserte styringssystemer for ventilasjon, lys og varme – for å nevne noe. Nødvendig informasjon må derfor finnes lett tilgjengelig på et elektronisk format.

Generell informasjon og produktbrosjyrer tilfredsstiller ikke dagens krav. Noen byggherrer kan være fornøyd med et enkelt Excel- eller Adobesystem. Andre velger et lett tilgjengelig web-hotell, mens de som drifter mange og avanserte bygg gjerne har et eget elektroniske FDV-system.

– FDV-dokumentasjonen lever med bygget. Den må derfor oppdateres når vegger flyttes og nye produkter kommer inn. Ellers er den lite verd! I Sweco har vi lang lang erfaring med FDV-rådgivning og kan bistå i et hvert prosjekt, sier Østerhus til slutt.

Q42

Spunt- og pelearbeidene ved Q42-anlegget er utført av

www.seierstad.no

Leverandør av trelast og byggevarer

NEUMANN BYGG AS - KRISTIANSAND Sørlandsparken • Barstølveien 28B • tlf. 38 12 27 70 Mjåvann • Mjåvannsvegen 26 • tlf. 38 18 18 94

14

Q42

Q42

Vi levere ventilasjon og klimaløsninger

Sweco har hatt ansvar for følgende i Q42: • BYGGETEKNIKK • GEOTEKNIKK • BRANNTEKNIKK • ENERGIVURDERING • AKUSTIKK • TILSTANDSREGISTRERING • FDV DOKUMENTASJON Kontakt vårt regionkontor i Kristiansand på telefon 38 17 86 66 eller besøk oss på www.sweco.no

Q42

Q42

Rørleggerarbeidet utføres av

Ægirsvei 10 - 4632 Kristiansand Telefon 97 10 13 30 E-post: kh@moi-ror.no

www.moi-ror.no

Elektroarbeidene utføres av

www.oneco.no Q42 - framtidas bokonsept i Kristiansand

15

NO

K KVALI T RS ET

«Vi gleder oss!»

ÅR 19

2 9-2 014

VI HAR GLEDEN AV Å VÆRE LEVERANDØR TIL PROSJEKTET STRAI KJØKKEN. Avenyen Sørlandsparken. Tlf. 47 45 20 00. salg@strai.no. Åpningstider. Hverdager 10-20. Fredag 10-18. Lørdag 10-16.

strai.no

BEBOERNE I Q42 får mulighet til å benytte stedets eget treningssenter.

Q42 sin trivselgruppe er i full sving allerede. Det lover godt for det sosiale miljøet! Her er Grethe (62) og Tom-Georg (61) på tur i Baneheia sammen med en del av gruppa.

De to har allerede kjøpt i Q42.

Nå storgleder de seg til neste år.

Da flytter de inn til en lekker, vedlikeholdsfri leilighet og supre tjenester og fellesrom: Hage, kafé, fellesstue, gjestehotell, vaktmester, trimrom, badstue, bevertning og strålende service.

Se www.q42.no eller ring Janne på 48 11 72 78 for en hyggelig prat om hvordan Q42 kan passe for deg. Over halvparten er solgt, men vi har veldig gode ledige leiligheter fra 41 til 134 m2.

16

Q42 - framtidas bokonsept i Kristiansand

HAR DU GODE BELYSNINGSFORHOLD?

«UNGE MENNESKER MED GAMLE GENER» Dagens mennesker har mer enn 98 % felles genmateriale med steinaldermennesket som levde for rundt 10.000 år siden. Vi endrer oss raskt sosialt og kulturelt, men biologisk går det heller langsomt. De menneskelige forutsetningene er dermed knyttet opp til forhold vi levde under for flere tusen år siden. Da var vi ute mesteparten av tida, men nå er vi mest inne.

I sammenheng med dagslys er dette viktig. Hva gjør lys med oss mennesker?

Dannelse av viktige stoffer som melatonin er avhengig av at vi er ute i sollys. Legene anbefaler sollys tidlig på dagen for å opprettholde en god døgnrytme, sola er også en viktig psykologisk energikilde. Årsaken til dette er at sola gir hele det viktige spekteret av lysfarger og stråler. En lyspære kan gi masse lysstyrke, men bare et lite fargespekter. Man kan nesten sammenlikne dette lyset med et bitte lite utsnitt av regnbuen.

Behovet for lys øker også med alderen Det er slett ikke rart at vi monterer opp flere lamper hjemme etter hvert som vi drar på årene. En 40-åring trenger dobbelt så mye lys som en 20-åring – og er du 60 år trenger du det dobbelte av dette igjen. I arbeidslivet

kan dette lett glemmes. Dersom en person sitter i en hule lik et steinaldermenneske med dårlig lys, forstår vedkommende fort at noe er galt. Hvordan er det da å sitte i et kontor uten vindu, eller med lite dagslys, eller for den saks skyld med lys som gir begrenset lysfarge?

Kontorene blir på et vis designet for en frisk 20 åring, slik ser det i alle fall ut på bildene i planer og annonser. Men allerede i 30–40- års alderen skjer det endringer som gjør at opplevelsen av rommet blir annerledes, både lyd- og lysmessig.

Et eksempel: Øyets hvilemodus er ikke lik avstanden til dataskjermen (ca. 70 cm), men opp mot sju–åtte meter fra naturens side. Dette er også gener arvet fra steinaldermennesket.

For oss alle er det viktig å se klart og tydelig. Vi ser også ansatte ved dataarbeidsplassen som «leser» på seg sittestillinger som er usunne i det lange løp. Det er lurt å tenke at kontorarbeidsplasser skal være mest mulig fleksible, slik at avstander endres, lys endres, sittestillinger endres – det anbefales også å stå og jobbe. Menneskekroppen er laget for variasjon. Kontorene våre er dessverre ofte begrensende i så måte.

Noen ansatte er plassert rett ved vinduene, og mange ønsker dette. Kanskje er det slik at mennesket fra naturens side ønsker å ha utsyn og oversikt? Spørsmålet er i så fall om genene av og til lurer oss litt.

Dagslys er viktig, men sola kan også bli for sterk. Da blir det ubehagelig varmt og man blendes, i tillegg blir det store variasjoner i lysmengde, noe som også er anstrengende for øynene. Et slikt arbeidsmiljø er opplagt heller ikke bra for arbeidslyst, produktivitet og kreativitet.

Når nye kontorer planlegges henter man

ofte inn eksperter på lys, men disse er ikke nødvendigvis eksperter på mennesker.

Bedriftshelsetjenesten blir vanligvis kontaktet når noe går galt i arbeidsmiljøet. I den senere tid har arkitekter og planleggere også begynt å kontakte oss for å få innspill i planleggings-fasen. For å si det slik: – da snakker vi…

Et lite eksempel til slutt Kunstnere og utstillere har ofte god greie på lys, (kunsten skal framstå i et godt lys kan man vel si). Legg merke til hvordan lys benyttes for å få fram farger og nyanser.

Ikke for mye, men riktig farge og dybde.

Legg merke til lyssetting neste gang du besøker en kunstutstilling, og la oss håpe at norske arbeidsplasser også snart får se lyset...

AV YRKESHYGIENIKER FRANK BECK OG ERGOTERAPEUT TONE MARIE TRONDAL AGDER ARBEIDSMILJØ IKS

Vurdering av det fysiske arbeidsmiljøet inngår som en del av kravene i Arbeidsmiljøloven § 4–4.

Lysforhold nevnes spesielt.

Arbeidsmiljøloven § 4-6.

Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.

ARBEIDSPLASSFORSKRIFTEN https://lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2011-12-06-1356 FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING http://www.lovdata.no/for/sf/ad/ ad-20111206-1355.html FORSKRIFT OM KRAV TIL UTFORMING OG INNRETNING AV ARBEIDSPLASSEN http://www.lovdata.no/for/sf/ ad/ad-20111206-1356.html FORSKRIFT OM UTFØRELSE AV ARBEID http://www.lovdata.no/for/sf/ ad/ad-20111206-1357.html

Agder Arbeidsmiljø IKS er godkjent bedriftshelsetjeneste og veileder, bistår og underviser innen alle HMS områdene.

E-post: agder.arbeidsmiljo@aa-miljo.no - Tlf. 37 00 67 80

LYSKULTUR http://www.lyskultur.no/

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Samfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje Klungland Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81 rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - E-post: willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tlf. 37 23 55 00 - E-post: ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune

Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Birkenes kommune

Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Bykle kommune

Grimstad kommune

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune

Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no - www.bhv.no

Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Evje og Hornnes kommune

Ordfører Svein Arne Jerstad Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 48 00 69 33 svein.arne.jerstad@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no

Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Kvinesdal kommune

INNOVASJON KVINESDAL Daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 lkarlerik@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Risør kommune

Åmli kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

19

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Passiv brannsikring angår oss alle Hvert eneste år er det flere tusen bygningsbranner her i landet. Mange menneskeliv går tapt og verdier for milliarder går opp i røyk. Alle som har vært så uheldige å oppleve en brann vet hvor forferdelig det kan være.

I et moderne samfunn er det i praksis uunngåelig at branner oppstår – uansett hva vi gjør. Men det vi absolutt kan gjøre noe med er å velge materialer som vil hindre at en eventuell brann sprer seg, inntil den blir slukket eller dør ut av seg selv.

Hva menes med passiv brannbeskyttelse?

Byggeforskriftene stiller konkrete krav til sikkerhet ved brann i et bygg. Det er imidlertid viktig å huske på at dette er minimumskrav! Kravene gjelder for både boliger og næringsbygg. I hovedsak er brannbeskyttelsen i en bygning delt inn i passiv og aktiv brannbeskyttelse.

I motsetning til aktive brannsikringstiltak, som kjennetegnes ved at de aktiveres ved brann eller av mennesker (eks. brannalarmer, slukkesystemer, dørlukkere osv.), er den passive brannbeskyttelsen «innebygd» i konstruksjonen slik at bygningen kan motstå en brann i en nærmere angitt tidsperiode.

Passiv brannsikring handler om at man hindrer eller forsinker en brann fra å spre seg fra en branncelle til en annen. En branncelle kan f. eks. være et rom eller en boenhet. Dermed er den passive brannsikringen med på å opprettholde bygningens stabilitet og bæreevne, begrense skadene og gi tid og sikkerhet evakuering.

I praksis innebærer den passive brannsikringen at man bygger slik at spredning og gjennomslipp av flammer, røyk og brannfarlige gasser hindres. Viktige tiltak i denne sammenheng er blant annet: - brannsikker avstand mellom bygninger - inndeling i brannsikringsenheter (brannceller) og brannvegger - brannbegrensende materialer og overflater i vegger, gulv og tak - både innvendig og utvendig - sikring av gjennomføringer (ved rør, kabler og kanaler) i brannvegger etc

Steinull – den sikre brannbeskyttelsen Valg av bygningsmaterialer og hvordan de brukes kan være helt avgjørende for om man oppnår det forskriftsmessige kravet til passiv brannbeskyttelse. At ulike typer av isolasjonsmaterialer kan ha ulik virkning på den passive brannbeskyttelsen er noe ikke mange tenker på.

Omfattende dokumentasjon og tester viser at isolasjonsmaterialer reagerer svært forskjellig på høye temperaturer eller brann-

påvirkning. ROCKWOOL steinull er blant markedets mest brannsikre isolasjonsmateriale og har et smeltepunkt på over 1000 °C. Dette gir ikke en sikkerhet mot at en brann kan oppstå, men dersom uhellet er ute vil en konstruksjon med steinull motstå en vesentlig lenger enn en konstruksjon med andre typer isolasjonsmaterialer. Dette kan gi verdifull tid til å redde liv og verdier.

Spesialprodukter av steinull I tillegg til de anerkjente steinullproduktene, som for eksempel ROCKWOOL FLEXI A-PLATE og REDAir FLEX, finnes det også spesialprodukter til passiv brannsikring.

Prinsippet bak passiv brannsikring er at alle konstruksjoner og materialer som benyttes skal bidra til å hindre en brann i å spre seg eller en konstruksjon i å miste bæreevnen og kollapse. Passiv brannsikring fungerer ved å beskytte de kritiske punktene (eksempelvis konstruksjoner av stål eller betong) i en bygning mot varme – for å hindre kollaps og muliggjøre et trygt slukkearbeid.

De ulike steinullproduktene fra AS Rockwool i produktserien Conlit er utvikla nettopp til brannbeskyttelse av stål, betong og gips, for ikke å glemme ventilasjonskanaler som også kan isoleres med Csonlit for å hindre brannspredning gjennom kanalsystemet.

Conlitproduktene kan ofte brukes som alternativ til brannsikring med f. eks. sprinkleranlegg, branngips og brannmaling.

Passiv brannsikring er en kontinuerlig prosess I et nybygg er den passive brannsikringen noe som tas hensyn til ved oppføringen av bygningen – både når det gjelder selve konstruksjonen og materialene som benyttes.

Men en bygning er ikke statisk – verken når det gjelder innhold eller bruk. Derfor er det grunn til å være spesielt oppmerksom på hvordan man opprettholder, eller aller helst forbedrer, den passive brannsikringen i forbindelse med bruksendringer, ombygninger og rehabilitering. Slurv og unnlatelse på dette området kan koste svært dyrt.

20

BRUK AV RIKTIG isolasjon gir økt brannsikkerhe.

STORE VERDIER går årlig tapt i bygningsbranner.

Støy på arbeidsplassen?

Vi hjelper dere med støyforholdene på arbeidsplassen. Vi utfører : • Støymålinger • Vibrasjonsmålinger • Måling av støyeksponering (dosimetri) • Kartlegging av støykilder • Målinger av etterklang/akustisk demping • Tiltaksvurderinger

GODE RÅD OM LYD

Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker

Rådgivende ingeniører – MRIF AKUSTIKK – STØY – VIBRASJONER

SINUS AS avd. Kristiansand Skippergata 4 - 4611 Kristiansand S Tlf. 38 12 07 70

www.sinusas.no Beredskap og sikkerhet

21

Aktiv brannsikring vår profesjon Trøffelveien 92, 4824 Bjorbekk Telefon 918 12 546 Barstølveien 3, 4836 Kristiansand Telefon 958 61 827

www.agdersprinkler.no E-post: kta@agdersprinkler.no

Noe for enhver smak Annonsepriser: 1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.Tlf. 38 02 19 12 post@gpartner.no

www.agdernering.no

6000 eks. til næringsliv og offentlig sektor

4 utgaver i året Neste kommer i juni 2015 22

Beredskap og sikkerhet

Beredskap – også et ansvar for den enkelte De siste årene har beredskap blitt synonymt med terror i Norge, men det har vært nok av andre typer hendelser som har satt beredskapsapparatet på prøve. En rekke ekstremvær, branner i Lærdal, på Flatanger og på Frøya, flommer i Gudbrandsdalen, Østerdalen og på Vestlandet er noen eksempler på hva beredskaps-Norge har måttet håndtere. Felles for alle disse hendelsene er at hele samfunn har blitt rammet og ikke avgrensede grupper.

Norge er et rikt land. Rike land er ofte opptatt av moderne teknologi som erstatning for kvantitet. Dette gjelder også beredskapsetatene. Men dessverre er det slik at i omfattende kriser er det ofte hender til å løfte og bære man trenger og ikke så mye moderne teknologi. I beredskaps-Norge er det i dag svært få aktører som har særlig kvantitet å stille med i store kriser.

I praksis betyr dette at det ved omfattende kriser vil være kamp om ressursene.

Disse må prioriteres i forhold til hvor behovet er størst. Jo færre problemer man trenger å håndtere i en krise, jo lettere vil det være å prioritere innsats.

Og her er det egenberedskapen kommer inn. Hva mener vi med egenberedskap?

Egenberedskap er det den enkelte gjør eller ikke gjør for å kunne klare seg best mulig i en krisesituasjon og for ikke å være en byrde for beredskapsapparatet. Med andre ord: Hvilket ansvar kan den enkelte av oss ta for å gjøre krisehåndteringen så god som mulig?

La oss starte med hva man ikke trenger å gjøre. Man trenger ikke sette seg selv unødig i situasjoner som gjør at beredskapsetatene

må bruke ressurser på å berge en, ressurser som det er bruk for andre steder.

Ekstremværturisme ser ut til å være en vekstnæring her i landet, en næring som underbygges av medias gjentagende oppfordringer om å «sende inn bilder av ekstremværet». Det er spennende å se på et ekstremvær i full utfoldelse men man behøver ikke å håndhilse på det. Og hvis det er meldt rufsete vær i fjellet så kan kanskje bilturen over Haukeli vente en liten stund, selv om det er kolonnekjøring.

Det var noe av det man ikke trenger å gjøre. Hva så med det man bør gjøre? For det første bør man tenke gjennom hva som kan skje hvis en krise oppstår. Strømmen kan gå, telefon og internett kan forsvinne og det kan bli vanskelig å komme seg ut av huset og dit man vil. Og hvis man kommer seg til butikken kan det være umulig å komme seg inn fordi de elektriske dørene ikke åpner seg fordi strømmen har gått. På bakgrunn av det man ser for seg kan skje, bør man forberede seg også hjemme.

Man kan eksempelvis lage seg et lite lager med nødvendigheter som ved, hermetikk, batterier til den batteridrevne radioen, flaskevann, mel, gjær, stearinlys, fyrstikker osv.

Hvis familien har flere mobiltelefoner bør man vurdere å ha forskjellige tjenesteleverandører. Det kan f. eks. godt være at Netcoms mobilnett fungerer selv om ikke Telenor sitt gjør det – og omvendt.

Man bør også tenke gjennom hva man bør gjøre i sitt hus eller på sin eiendom dersom for eksempel et ekstremvær skulle ramme der du bor. Som nevnt over er det da en del ting man bør ha i hus, og ting man må gjøre. En fornuftig løsning kan være å lage en sjekkliste for din egen eiendom, noe som vil gjøre at man husker bedre og man kan også forberede andre medlemmer i husstanden bedre, i tilfelle man ikke er der selv.

Rense sluk/kum utendørs, sjekke takrenner og nedløp, samt andre steder hvor man vet

det kan samles opp vann. For hvis man først får en lekkasje eller vann på ville veier, blir skaden ofte ganske stor.

Kristiansandskonferansen 2015 21. april går den tredje Kristiansandskonferansen av stabelen i Kilden.

Kristiansandskonferansen er et samarbeid mellom Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Kristiansand kommune og Fylkesmannen i Vest-Agder.

Hovedmålsettingen med konferansen er å bringe beredskapsaktørene på Sørlandet sammen slik at de blir bedre kjent og kan samarbeide bedre i det daglige og samvirke bedre ved hendelser.

Den første konferansen i 2013 hadde som mål at beredskapsaktørene skulle bli bedre kjent med hverandre – kort og greit. I den andre konferansen ble det satt fokus på læring. I årets konferanse vil vi sette søkelyset på den uventede hendelsen og hvordan vi best kan forberede oss på den.

Som nettverkskonferanse har Kristiansandskonferansen en klar funksjon. Ringvirkningene er allerede identifisert gjennom tettere kontakt og samarbeid med industrien, men potensialet for ytterligere synergier er stort. For ytterligere informasjon om årets konferanse: http://www.fylkesmannen.no/VestAgder/Kurs-og konferansekalender/ Kristiansandskonferansen-2015/

23

UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER I SAMARBEID MED STATENS VEGVESEN OG UNIVERSITETET I AGDER

INNOVATIONS CAM FOR INGENIØRSTUDENTER 12.–13. februar ble det gjennomført Innovation camp ved UiA i samarbeid med Statens vegvesen og Ungt Entreprenørskap Agder. 120 ingeniørstudenter på bachelorprogrammet byggdesign, samt 15 australske utvekslingsstudenter konkurrerte om å utvikle de beste løsningene.

Ungt Entreprenørskap tilbyr innovasjoncamp som metode for å fremme fokus på innovasjon, entreprenørskap, kreativitet og tverrfaglig samarbeid.

Studentene arbeidet i grupper gjennom to intense dager, for å finne nye løsninger på reelle problemstillinger gitt av Statens vegvesen Region sør.

FORNØYD VINNERE. Foran fra v.: Gerhard Gravdal, Daniel Chaille, Torill Furenes og Adrian Bugge Halvorsen. Bak fra v.: Kjell Inge Davik, regionvegsjef Statens vegvesen og Vemund Ruud, rådgiver Ungt Entreprenørskap Agder.

FOTO: STATENS VEGVESEN

Styrket samspill mellom skole og lokalt næringsliv Ungt Entreprenørskap jobber som brobyg ger i spennet mellom skole og næringsliv, og arbeider for å styrke båndet mellom læring og næring, økt relevans, samt praksis og variasjon i utdanning. Ved å fasilitere program som Innovation camp stimuleres det til samarbeid til fordel for involverte parter.

– Jeg er glad for at vi har utviklet en kultur for nært samarbeid med universitetet. Vi er heldige som har UiA så nært oss geografisk, og universitetet er en viktig rekrutteringskilde når det gjelder nyutdannede sier Ken Hugo Jørgensen i HR-seksjonen i Statens vegvesen, som er leder av kontaktutvalget mellom Vegvesenet og UiA. Det er i år fjerde gang Innovation camp

KREATIVE GRUPPEPROSESSER. FOTO: STATENS VEGVESEN

24

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

MP

arrangeres ved UiA i samarbeid med Ungt Entreprenørskap og Statens vegvesen. Samarbeidet har medført at flere ingeniørstudenter nå velger vegfag som fordypningsemne. Fagkoordinator Paul Svennevig sier det har vært en merkbar dreining fra at nærmere 80 prosent valgte konstruksjon, til at det nå er en relativ lik fordeling mellom konstruksjon areal- og vegplanlegging.

– Det har sin klare sammenheng i at Vegvesenet er mye mer synlig i fagene på studiet, og at de har vært med på Innovation camp og karrieredagen her hos oss, sier Svennevig.

Kreative og nyskapende dager utenom det vanlige I to intense dager jobbet ingeniørstudentene på Innovation camp i tverrfaglige grupper for å komme frem til nye løsninger på reelle problemstillinger. Innledningsvis ble studentene utfordret på å ta i bruk ulike kreative øvelser for å stimulere til idémyldring og

løsningsorienterte prosesser.

– Å hevde seg på innovation camp krever initiativ, samarbeidsevner, kreativitet, samt det å kunne formidle egne idéer.

Entreprenørielle ferdigheter er etterspurt i næringslivet, og det er nettopp slike ferdigheter vi liker å trigge, sier Vemund Ruud, rådgiver i Ungt Entreprenørskap Agder.

De hadde så 30 timer på å løse et selvvalgt oppdrag fra Statens vegvesen. Løsningsforslaget ble til slutt presentert for en jury som vurderte løsningene ut fra et sett med kriterier hvor innovasjon, tverrfaglighet, gjennomførbarhet og presentasjon ble vektlagt. Veiledere fra Statens vegvesen og UiA var tilgjengelige underveis. 19 grupper deltok og i finalen konkurrerte seks av gruppene om heder og ære, samt flotte premier.

En ny tilnærming For flere av studentene er dette en helt ny måte å tilegne seg kunnskap på, og campen

og flere andre

blir derfor en skikkelig utfordring. Mange av deltakerne har heller ikke tidligere jobbet sammen, dagene preges av usikkerhet og tidspress med behov for tett samarbeid, samtidig som det skal tas en rekke viktige beslutninger underveis i prosessen. Dette er faktorer som bidrar til økt læring, og stimulerer til nye refleksjoner for mange av studentene.

– En interessant del av denne prosessen var å definere og finne sin rolle i gruppa.

Gruppedynamikk og gruppesammensetning blir ekstremt viktig, sier ingeniørstudent Adrian Bugge Halvorsen.

Det var også flere australske utvekslingsstudenter som deltok på campen, og for dem var dette også en ny opplevelse.

– It was interesting because the way we worked involved building and evolving each idea, and try to make it grow. Some of the ideas were not that innovative, so when we finally picked one, we thought: win big or lose big. Sometimes you have to take risks, sier student Daniel Chaille.

25

Fellesløft for robotisert framtid for Sørlandet 1. mars starter kompetanseprosjektet som skal gjøre Sørlandet til Norges ledende region innen automasjon og robotisering – «Future Robotics». I løpet av to år skal 4,5 millioner kroner gi økt kunnskap og flere roboter i bedriftene.

– UiA deltar for å øke vår generelle kunnskap om hvordan roboter og automasjon kan brukes i produksjonssammenheng, i vid forstand fra mekanisk verksted til borerig ger, sier seniorrådgiver ved UiA og prosjektmanager i GCE-NODE, Søren Kragholm, til Agdernæring.

Sterke krav om kostnadseffektivitet Sørlandet har mange bedrifter som bruker roboter og automatisert produksjon i dag.

Nå gjelder det å ta i bruk erfaringene – og øke bruken – for å oppnå målet om lederposisjon. Da handler det om to ting: Å utvikle automatisert produksjon og roboter som en forretning i seg selv, og å ta i bruk roboter og automasjon som integrert verktøy i produksjonen for å levere bedre og billigere produkter.

Kravene om kostnadseffektivitet øker, ikke minst offshore i takt med synkende oljepriser. For å få levere industrivarer i det internasjonale markedet er det nødvendig å øke bruken av roboter og automatisering både ved framstillingen av produktene og innebygd i produktene selv.

Derfor gjelder det å øke kompetansen, både i forskningsmiljøene og ute i bedriftene. Høyt kompetansenivå gjør det lettere å oppnå kontakt med ledende bedrifter internasjonalt – og kanskje rekruttere ledende forskere til Sørlandet også.

– En forutsetning for å bygge opp miljøet er at deltakerne i «Future Robotics»programmet deler erfaringer, problemstillinger, løsninger og resultater med hverandre. Det vil øke muligheten for å skape innovative produkter og løsninger som

DETALJ FRA STEWART-PLATTFORMEN i MIL-laboratoriet på UiA Campus Grimstad. Stewart-plattformen brukes til å generere bølgebevegelser som igjen skal kompenseres av en hydraulisk arm.

Utstyret kan etterligner værforholdene i for eksempel Nordsjøen, og er viktig for forskningen innen mekatronikk.

26

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

FØRSTE MØTE I «FUTURE ROBOTICS». Fra venstre: Marie Søraker (Eyde), Kjell G. Robbersmyr (UiA), Raymond Johnsen (Innoventus/VRI), Per Arnt Tellefsdal (STN), Marit Dolmen (NODE), Fabian Aaberge (NODE), Ronny Glöckner (Eyde), Merethe Nøsted von Zernichow (SINPRO), Bjørn Saltermark (NODE-SMB program), Søren Kragholm (UiA), Thore Jarle Sørensen (Teknova), Alf Holmelid (UiA) og Sverre Lunøe-Nielsen (Virtex/Digin). kundene ønsker seg i fremtiden, konstaterer Kragholm.

Dessuten vil et sterkt fagmiljø også kunne utvikle prosjekter som kan få finansiering gjennom EUs Horizon 2020 eller Forskningsrådet, og slik ytterligere bidra til at den positive spiralen fortsetter oppover.

Starta opp 1. mars «Future Robotics» hadde offisiell oppstart 1. mars 2015. Universitetet i Agder er prosjekteier, øvrige deltakere er EYDE-nettverket, GCE-NODE, SINPRO, DIGIN, STN (Sørlandsportens Teknologinettverk).

Totalbudsjettet er 4,5 millioner over to år.

Sørlandets kompetansefond støtter med 2,5 millioner kroner. I tillegg bidrar de deltakende bedriftsnettverkene – NODE, EYDE, DIGIN, SINPRO, STN og Lister-Alliansen med 1,6 millioner, og de resterende 400.000 kronene er UiAs andel gjennom MIL – Mechatronics Innovation Lab, som har automasjon og robotikk som sentral aktivitet.

«Future Robotics» satser også på økt finansiering gjennom for eksempel EUs Horizon 2020, Forskningsrådets programmer og andre muligheter nasjonalt og ikke minst internasjonalt.

UiA deltar også i EU-programmet «The European Robotics Public Private Partnership (Robotics PPP)».

Dette er et samarbeid mellom ledende europeiske partnere i automatiseringsindustrien, forskning, akademia og EU-kommisjonen, sistnevnte som folkets og forbrukernes representanter. Formålet med Robotics PPP er å styrke posisjonen Europa har innen automatisering.

Robotics PPP i EU er naturligvis en viktig kraft for det mer spesialiserte, regionale Future Robotics-programmet.

– Alle deltakerne i «Future Robotics» har robotikk og automasjon høyt på dagsordenen, i SINPRO er for eksempel automatisering og robotisering ett av tre hovedområder som medlemmene ønsker å samarbeide om.

Når vi koordinerer innsatsen vil vi styrke kompetansen og kapasiteten på dette for hele Sørlandet, sier Kragholm.

Eyde har allerede sitt «automasjonsforum» i aktivitet, mens NODE la vekt på robotikk og automasjon i den innvilgede søknaden om GCE-status (Global Centre of Expertise) og i søknaden om Senter for forskningsdrevet innovasjon - SFI Offshore Mechatronics.

MIL – første trinn i Sørlandslab UiA er spesielt opptatt av roboter og –automatisering, særlig i sammenheng med Mechatronics Innovation Lab (MIL) ved Fakultet for teknologi og realfag på UiAs Campus Grimstad. MIL er meget viktig også for «Future Robotics». Robotikk og automasjon er alt i dag en del av arbeidet som gjøres i lab’en, både i form av forskning og testing av eksisterende utstyr.

– I Europa er mekatronikk betraktet som «the science of robotics». Derfor er koplingen region – MIL – PPP Robotics viktig for fremtidens utvikling for Sørlandet, sier Kragholm.

Målet er at MIL skal bli betraktelig utvidet. Ved dette ressurssenteret vil industrien kunne teste nyvinninger og sertifisere produkter under et nøytralt tak. En konsekvens av rollen er også at UiA vil kunne delta i forkant av utviklingen i «real life», samtidig som industrien har tilgang til forskningsfronten. Vinn-vinn, med andre ord.

TEKST & FOTO: TOR MARTIN LIEN

UiA også i EU-program

og flere andre

27

SUBMITDELTAKERE fra Agder på stortingsbesøk.

Summit – et annerledes le En gang i måneden møtes 30 mennesker for å lære av hverandre, utfordre hverandre og løfte Sørlandet. Det er morgendagens ledere fra næringslivet, akademia, offentlig og frivillig sektor som deltar i det regionale leder utviklingsprogrammet «Summit». Programmet er initiert av NHO Agder i samarbeid med Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Universitetet i Agder. Fylkesmannen i VestAgder og Fylkesmannen i Aust-Agder er også bidragsytere.

28

Summit er et annerledes lederprogram der hovedfokuset er noe mer enn egenutvikling.

Deltakerene får innsikt i hvordan næringslivet, offentlig sektor og politikk henger sammen.

NHO Agders regiondirektør Siri Mathiesen sier at vekst og læring hører sammen. – En god leder handler om å være en god rollemodell – en inspirator, slik at handlekraft utløses. NHO Agder inviterer igjen til et nytt og spennende lederprogram – SUMMIT 3, hvor mulighetsmuskulaturen skal trenes systematisk. Agder trenger mer enn noen gang å bygge en felles kultur for å dyrke potensialet og ta vare på talentene. De som tenker og kanskje er litt annerledes, sier Mathiesen til Agdernæring. – Det er viktig for ledere å forstå sammenhenger og utvide nettverket sitt. Det gir bedre ledere og bedre bedrifter. Det gjør at Sørlandet klarer å markere seg nasjonalt og internasjonalt.

Suksessformelen er å velge ut kandidater fra ulike bransjer som ikke bare ønsker seg egenutvikling, men som også brenner for å bygge regionen. Det funker. Årets kull blir ferdig i mai, og NHO er allerede på jakt etter

kandidater til neste kull som starter til høsten.

Daglig leder for Sound of Happiness og summitdeltaker Vidar Mortensen sier at han har fått mange nyttige kontakter gjennom programmet, og mye innspill på professionalisering av organisasjon og ledelse. – I min bransje er det utrolig viktig. Summit gir oss muligheten til å sammenlikne erfaringer og vi finner faktisk mere likheter enn forskjeller, og det gjør det utrolig interessant.

Studieturen til København Summit består av seks døgnsamlinger i Agder, en tur til Oslo og en studietur til utlandet. I år gikk studieturen til København for å lære mer om hvordan danskene lykkes med innovasjon. Deltakerne møtte de fremste policymakers i Dansk Industri, den norske ambassadøren, fikk foredrag ved Copenhagen Business School, jazzkonsert på Tivoli og god tid til å bli kjent med hverandre.

Kvalitetsleder ved GE Healthcare Lindesnes og Summit deltaker Siri Tønnessen trekker fram turen til Danmark som et

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

Trykksaker Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Bøker Aviser Brosjyrer Logo

ederprogram høydepunkt. – Det var spennende å se hvor proffe Dansk Industri var, forteller hun. – For meg personlig har jeg møtt masse nye mennesker som jeg ikke ville møtt til vanlig. Jeg jobber i private næringslivet og det er spesielt spennende å møte de som jobber i kommunen og offentlig sektor.

I tillegg til samlingene får hver deltaker en mentor med mange års ledererfaring. Deltakerne blir enda bedre kjent med hverandre gjennom gruppearbeid mellom samlingene.

– Det viktigste i tillegg til det faglige, og vi er innom veldig mange temaer innenfor ledelse spesielt, er de diskusjonene vi har mellom oss, sier Per Christian Nygård, leder for småbåthavnen i Kristiansand kommune og summitdeltaker. – Det er det mest verdifulle, føler jeg person-

lig.

Tema for Summit er innovasjon, endring og omstilling, internasjonalisering, kommunikasjon og mediehåndtering, etikk og omdømme, og balansert ledelse.

Foredragsholdere kommer fra UiA og BI, og deltakerne får hyppig besøk av framtredende ledere fra både privat of offentlig sektor.

– Jeg synes det viktigste er å bli kjent med mennesker på tvers av faglinjer på hele Agder, sier Birgitte Klækken, redaktør for Kristiansand Avis og summitdeltaker. – Jeg lærer ganske mye av å se meg selv i ulike situasjoner og jeg lærer mye av å se på andre i ulike situasjoner. Så har vi hatt mange interessante forelesere og en flott tur til København.

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Postboks. 384, 4664 Kristiansand post@gpartner.no

og flere andre

29

MED I TALENTJAKTEN Universitetet i Agder har mer enn 100 ulike studiemuligheter på bachelor- og masternivå. – UiA var midt i blinken for meg, sier masterstudent Kingsley Dankwah. Han er en av 20 deltakere i årets «Talentjakten».

Talentjakten har som mål å framheve og utfordre Norges toppstudenter, med ekstra engasjement, driv og skaperkraft.

– Det var egentlig en tilfeldighet at jeg ble med, men jeg sendte inn en søknad og tenkte at det verste som kan skje er ingenting, så jeg hadde ikke noe å tape, fortelelr han til Agdernæring. – Jeg er glad for å være med, det er en utrolig interessant og lærerik opplevelse. For meg er det viktig å alltid si ja og prøve å takle utfordringer man blir presentert. Det lærer man mye av. Som min far sier; «man må være i bevegelse for å snuble over noe», sier Dankwah.

I august i fjor begynte 27 år gamle Kingsley Dankwah på en master i industriell økonomi og teknologiledelse (IndØk), og forteller at han vurderte flere alternativer før han valgte UiA. – Jeg tok bachelorgrad på Høgskolen i Oslo og Akershus, men ønsket å ta masteren i litt roligere og mindre stressende omgivelser enn i hovedstaden. Jeg hadde flere muligheter, men da jeg kom over IndØk på UiA forstod jeg raskt at det var det riktige studiet og det riktige studiestedet for meg.

Etablerte eget firma I sitt andre år av bachelorstudiet, etablerte Dankwah agenturfirmaet My Alter Ego, hvor han importerer klær og tilbehør til norske butikker.

– Jeg og kameraten min var lei av det litt kjedelige utvalget i butikkene og valgte å gjøre noe med det selv. Driften av dette

MASTERSTUDENT KINGSLEY DANKWAH er en av 20 deltakere i årets utgave av «Talentjakten». selskapet var en viktig faktor i mitt valg av IndØk-studiet. Jeg ønsket nemlig en bred kompetanse i stedet for å spisse meg inn mot ett enkelt fagområde, og det får jeg her.

IndØk-studiet på UiA gir blant annet fordypning innen bedriftsøkonomi, strategisk økonomistyring, ledelse av verdikjeder, innkjøp, prosjektledelse og risikostyring.

– Det er ikke tvil om at jeg vil dra stor nytte av dette studiet videre inn i arbeidslivet. Foreleserne er dyktige, og vi er en flott gjeng i klassen som alle er motiverte for å lære mer.

involvere meg, og har allerede inntatt rollen som leder for linjeforeningen IndØk Sør, som sørger for møtepunkter og tett kontakt mellom studenter og bedrifter. Jeg er også medlem i Karrieredagen og har vært med på å starte Innovasjon UiA, et program som i samarbeid med DNB skal gi kapitalstøtte og veiledning til studenter med gode forretningsidéer.

– Alle studentforeningene og aktivitetene skaper et godt samhold blant studentene her, og gjør det gøy å være student på UiA, sier Dankwah.

Engasjert student

Les mer:

Selv om studiene krever sitt, passer han på å finne tid til annet enn skole. – Det finnes en rekke studentforeninger og arrangementer.

Jeg er en type som ikke klarer å la være å

Les mer om studentforeningene ved UiA. Bachelorstudent Ola Haraldstad er også valgt ut til Talentjakten. Her ser du alle deltakerne.

KINGSLEY DANKWAH er meget imponert over Grimstad, som han omtaler som en fin liten by med et flott campus.

30

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

Folkefinansieringsarbeid skaper internasjonal oppmerksomhet Bare et snaut år etter at UiA fikk i oppdrag å utvikle et mer folkefinansieringsvennlig Norden, har arbeidet vakt internasjonal oppmerksomhet.

Det er klart etter at både UiA og Senter for Entreprenørskap ble framhevet i et omfattende intervju på nettstedet crowdfundinsider.com rett før jul – som en av folke-finansieringsaktørene i Europa som har framhevet seg i året som har gått.

– Dette er fantastisk eksponering på internasjonalt nivå. Vi er stolte og ydmyke over å bli nevnt på crowdfundinsider.com, som sannsynligvis er den ledende globale nettsiden dedikert til nyheter om folkefinansiering, sier førsteamanuensis Rotem Shneor ved Senter for Entreprenørskap/Handelshøyskolen ved UiA. I oppslaget går det særlig fram at det er arbeidet med å tilrettelegge for folkefinansierte prosjekter (crowdfunding) over landegrenser som vekker oppmerksomhet. Akkurat dette er også tidligere omtalt i det amerikanske næringslivsmagasinet Forbes.

– Å få internasjonal omtale rundt vårt arbeid styrker også vår tro på at vi har kommet opp med noe viktig som har implikasjoner for et bredt publikum, sier Shneor.

Startet i mars i fjor Det var i mars i fjor at Senter for Entreprenørskap ved UiA påtok seg ledertrøyen da Nordisk innovasjon, som er en del av Nordisk ministerråd, etablerte den nordiske folkefinansieringsalliansen Nordic Crowdfunding Alliance. Alliansen er et samarbeid mellom akademia og næringslivet. Medlemmene er: - Booomerang.dk (Danmark) - Bidra.no (Norge) - Invesdor.com (Finland) - Karolina Fund (Island) - Mesenaatti.me (Finland) - UiAs Senter for Entreprenørskap Hovedmålet er å utvikle et mer folkefinansieringsvennlig Norden, og samtidig fremme gründervekst gjennom samarbeid over landegrensene.

– Vi tror blant annet at ved å la kampanjer kjøre på flere plattformer i forskjellige land samtidig, vil det bidra til at prosjektene får større eksponering, samt

PROFESSOR BALTASAR BEFERULL LOZANO skal lede forskningsarbeidet som har fått støtte fra Petromaks 2-programmet. forbedre sjansene for å både få og heve summen de trenger. De vil også kunne forbedre produktene sine ved det de lærer gjennom dialog med interesserte publikummere, sier Shneor.

Selvstendig fra 2017 I første omgang går prosjektet fram til 2017.

Håpet er da at alliansen vil fortsette å operere som et selvstendig organ viet til å fremme, støtte og utvikle folkefinansiering i Norden.

– Det er nytt, og mange synes folkefinansiering er et spennende område. Uansett hvor jeg drar og hvor jeg snakker om dette, så er folk interessert, sier han.

Folkefinansiering kan løse finansieringsproblemer for grupper som har slitt med økonomien i lang tid – for eksempel gründere, innovatører, kunstnere, sosiale aktivister, ja også forskere som ønsker å komme i gang med gode prosjekter.

Det åpner også for at flere folk kan delta i prosesser knyttet til ting de er interesserte i og lidenskapelig opptatt av.

– Spesielt i forbindelse med egenkapital åpner folkefinansiering nye muligheter. En er ikke lenger avhengig av få og rike beslut-

og flere andre

ningstakere som håndplukker få prosjekter de investerer i. Gjennom folkefinansiering styrkes bunnen av pyramiden, så å si, og gir flere folk muligheten til å engasjere seg på et tidlig stadium i vellykkede – og mislykkede – prosjekter, sier Shneor.

Enkelt å forstå Det er enkelt å delta i et prosjekt som fremmes gjennom folkefinansiering. For eksempel via nettsidene til medlemsvirksomhetene i Nordic Crowdfunding Alliance. Bidragene kan varieres etter innskyterens ønske, kanskje fra så lite som 50 kroner og oppover til flere tusen. Dersom målet nås, finansieres prosjektet. Dersom ikke målet nås og prosjektet skrinlegges, tilbakeføres pengene til innskyteren.

Sosiale medier, nettsamfunn og betalingsteknologi har gjort det enklere å nå fram til potensielle tilhengergrupper og betaling kan skje trygt og til en lav kostnad. Et av de kanskje mest kjente formidlingsselskapene er amerikanske Kickstarter, som har formidlet prosjekter siden 2009 for over 1 milliard dollar på verdensbasis.

TEKST: JAN ARVE OLSEN FOTO: TOR MARTIN LIEN

31

Fikk 20 mill. kr. til banebrytende offshorerelatert forskning IKT-miljøet ved Universitetet i Agder blir sentral i arbeidet med å øke utvinningsgraden og redusere klimagassutslippene fra oljeplattformene i Nordsjøen.

Det er klart etter at UiA gjennom Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og Fakultet for teknologi og realfag nylig fikk 19,96 millioner kroner til forskning på intelligente datasystemer og sensorteknologi som kan gi nye muligheter for bedre overvåking og vedlikehold av både produksjonsprosesser og maskineri på offshore oljeplattformer.

Tilskuddet er et av de største direkte forskningstilskuddene i universitetets historie, og sees på som en klar bekreftelse på at IKT-miljøet ved UiA er blant de ledende i landet.

– Målet er at vi etter hvert kan utvikle løsninger som blant annet kan forbedre vedlikeholdet på plattformene gjennom økt smidighet og reaksjonsevne, økt operativ tilgjengelighet, redusere livsløpstotale eierkostnader og også øke sikkerheten om bord, sier professor og prosjektkoordinator Baltasar Beferull Lozano ved Institutt for IKT, som leder arbeidet på UiA, til Agdernæring.

Petromaks 2 Tildelingen til UiA kommer fra Norges forskningsråd og storprogrammet Petro-

PROFESSOR BALTASAR BEFERULL LOZANO skal lede forskningsarbeidet som har fått støtte fra Petromaks 2-programmet. maks 2. Dette er ett av Norges og Forskningsrådets sju store forskningsprogram, der hensikten er å bygge langsiktig kunnskap for å stimulere til innovasjon og økt verdiskaping og å medvirke til å løse prioriterte samfunnsutfordringer.

For Petromaks 2 sin del er målet å utøve et helhetlig ansvar for forskning som fører

til en best mulig forvaltning av de norske petroleumsressursene og en framtidsrettet næringsutvikling i denne sektoren.

I alt fordelte styret i Petromaks 2 hele 250 millioner kroner til forskningsmiljøene og den oljerelaterte industrien i Norge på sitt siste styremøte 18. desember i fjor.

Tildelingene går til 13 prosjekter på universitetene og forskningsinstituttene og 9 prosjekter hos bedriftene i Norge.

Les mer om prosjektet i utvidet nyhetssak på uia.no/forskning TEKST OG FOTO: JAN ARVE OLSEN

PLATTFORM I NORDSJØEN. ILL.FOTO: WIKIPEDIA

32

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

Lærling til din bedrift?

Visste du at 95 prosent av norske lærebedrifter synes lærlingordningen er en god måte å rekruttere ansatte på?

I Aust-Agder er 1 000 lærlinger i arbeid hos lærebedrifter innen 160 ulike fagområder.

Likevel trenger vi flere læreplasser til dyktige elever som skal ut i lære fra høsten 2015!

Les mer om tilskuddsordningene til lærebedrifter på www.austagderfk.no/larebedrift eller kontakt fagopplæringen på telefon 37 01 73 00.

og flere andre

33

ETABLERERSENTER VEST-AGDER Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) tilbyr etablererkurs, individuell rådgiving, kontorplasser i veksthus samt oppfølgingsprogram for etablerere. Vi dekker kommunene i VestAgder samt Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder.

Vi holder til på EVA-senter: MINOS Mona Johansen Online plattform for informasjon og samhandling innen forebyggende arbeid blant barn og unge: OKEI – fra bekymring til samhandling.

Daglig leder Mona Johansen Mobil 40 40 11 13 www.minos.no C-SOL AS Cay-Ove Vallesverd Utvikling av teknologi m.v. for håndverksbransjen.

Mobil 90 92 42 14 www. c-sol.no

DOMINUSOFT AS Mads Ottersland Vi utvikler din mobilapp, nettside, nettbutikk og alt annet innen programmering Mobil 40 61 34 04 www.dominusoft.no

TRADE WIND AS Kjellan Spinnangr Salg og promotering av små vindmøller, solceller og kortreist energi Mob. 92 82 51 34 tradewindsas@gmx.com www.tradewind.no

VITAM AS Linn Kristin Brænden VITAM utvikler tjenester for ivsstilsendring, vektreduksjon og mestring.

Mobil 91 86 06 35 www.vitaunivers.no

IDÉKLEKKERIET AS Nikolai Høibo Helautomatisk salgstrakter for bedrifter på nett.

Mobil 90 87 20 31 www.klareffekt.no

BANJARA AS Vaibhav Bhutoria og Ida Ulrikke Karlsen Vi utvikler et effektivt transportsystem. IKT. Web/mobilapp.

Vaibhav: Mobil 45 69 72 93 Ida : Mobil 92 20 87 07 http:/banjara.no

ENTO AS Marianne Furuholt Driver rådgivning innen energiledelse og immaterielle rettigheter Mobil 94 50 17 12 post@entoas.no www.entoas.no

MARKEDSLABBEN AS Klaus Vogstad Programvare for design av vindkraftparker Mobil 92 85 10 67 www.windfarmdesigns.com

Les mer på www.evasenter.no

Etablerersenter Vest-Agder IKS Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 E-post: post@evasenter.no – Facebook :Etablerersenter Vest-Agder

We are a global family We believe in purposeful innovation We believe in service above all

34

Gladmelding til våre annonsører!

INGEN PRISØKNING I 2015 1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.-

Neste utgave kommer i juni

H. Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

«Kvinneundertrykking i agderversjon» Samme dag i to forskjellige aviser: «Rett vest i Sør» er overskriften Siri Mathiesen, regiondirektør i NHO Agder, får i Dagens Næringsliv fredag 27.02.2015.

«Vi er nødt til å ta inn over oss begredelighetens tall og løfte blikket», sier hun.

Saken gjelder NHOs Nærings-NM, der Sørlandet raser nedover resultatlistene.

Kristiansandregionen, inkludert Vennesla, Iveland, Birkenes, Søgne, Songdalen og Lillesand, ligger på 42.-plass av landets 80 regioner. Til og med Vest-Finnmark ligger foran.

«Det å levere barna i barnehagen fordi man måtte få kabalen til å gå opp pga. økonomi og forpliktelser, det er hva jeg har opplevd som mest undertrykkende i forhold til det å være kvinne», sier bystyrerepresentant fra Høyre, Hannah Dybesland, i Mandal bystyre.

Fædrelandsvennen gir saken førstesideoppslag.

Dette er Agder 2015. Begredeligheten har visst ingen ende.

Fra næringshold blir det hevdet at vi har et for ensidig næringsliv på Agder og at vi er for dårlige til å tenke nytt. Andre sier vi er for dårlige til å samarbeide. Alt det er sikkert riktig.

Og samtidig føler høyrerepresentanten det undertrykkende å måtte bruke barnehagen for å få den økonomiske kabalen til å gå i hop.

Ingen nekter noen å være hjemme med barna sine. Noen er av ulike årsaker i en livssitua-

sjon der det også er nødvendig.

Vi har i forhold til alle andre land, gode ordninger i slike situasjoner.

Andre velger å være hjemme. Det er et valg som vi må respektere. Men derfra til at samfunnet skal betale for dette, er meningsløst. Like meningsløst som det ville være at man kunne holde skole for egne barn og be om at samfunnet betalte det en skoleplass i realiteten koster. Vi som i årevis har kjempet for barnehager, fordi vi mener at samfunnet har bruk for oss i arbeidslivet og fordi barn har godt av tilbudet, gremmes over den holdningen som uttales fra talerstolen i Mandal bystyre.

Og det er da jeg undres på om ikke en vesentlig del av årsaken til et ensidig næringsliv, liten evne til nytenking og samarbeid, nettopp er manglende deltakelse av flere kvinner med massevis av talent, alternative idéer, organiseringskompetanse, virkelyst, entusiasme og gjennomføringskraft. Sørlandet har en stor ubrukt arbeidskraft.

Vi er en landsdel med «Norgesmesterskap» i deltidsarbeidende kvinner og kvinner helt ute av arbeidslivet.

Bare vi selv kan gjøre noe med det.

Spørsmålet er hvordan vi skal klare å få en mer positiv og motiverende holdning til å arbeide, til å bidra til fellesskapet med verdiskapende virksomhet. Jeg mener det gjør oss alle rikere i dobbel forstand.

35

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. Denne gangen presenterer vi Lillesand Sparebanks sjef; Anne Grethe Sund.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005 Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 2011 Helene Falch Fladmark

Nr. 2- 2011 Sol Nodeland

Nr. 3- 2011 Pernille Kring Gullowsen

Nr. 4- 2011 Marianne Sigurdson Lyngvi

Nr. 1- 2012 Rannveig Tobiassen

Nr. 2- 2012 Camilla Espedalen

Nr. 3- 2012 Rachel Funderud Syrtveit

Nr. 4- 2012 Anette Skeie Jakobsen

Nr. 1- 2013 Siri Mathiesen

Nr. 3- 2013 Anne Grete Ellingsen

Nr. 4- 2013 Linda Rabbe Haugen

Nr. 1- 2014 Grethe Hindersland

Nr. 3- 2014 Else Rænnevig

36

VEIEN BLIR TIL MAN GÅR DE Administrerende banksjef i Lillesand Sparebank er en av ganske få kvinnelige banksjefer i landet, og hun er den femte banksjefen i ei rekke på fem siden banken ble grunnlagt i 1852. Og den første kvinnelige i den samme rekka. Hun heter Anne Grethe Sund, og hun er dette nummerets kvinneportrett.

At bankbransjen har vært et mannsdominert arbeidsområde, er vel ikke ukjent for de fleste, men at det fremdeles finnes såpass få kvinner i topplederstillinger, kan virke litt underlig i 2015. Anne Grethe Sund er den første kvinnelige banksjefen i en av landets få gjenværende selvstendige sparebanker.

– Jeg fikk en telefon i 2010 fra et rekrutteringsbyrå som spurte om jeg kunne tenke meg å søke på denne jobben. Det kunne jeg, og jeg fikk den, smiler hun over kaffekoppen. – Det er jo ofte tilfeldig hvor man havner i et yrkesliv, særlig når man har en noenlunde bred kompetanse. Min utdannelse startet med to-årig økonomisk administrasjon på AID etter videregående, forteller hun til Agdernæring.

– Jeg trives med å jobbe med mennesker og ikke bare tall, så jeg valgte å gå videre med personalledelse og kompetanseutvikling i tillegg til økonomi. Karrieren starta i Stavanger som cost-controller i Aker Offshore Partner.

Det ble ledig en stilling som personalkonsulent, og vi ble der til vi flytta tilbake til Lillesand. Vi venta familieforøkelse, og da synes vi det var greit å komme hjem igjen. Jeg begynte på Hydralift som cost controller og kom etter hvert over i personalavdelinga der. I 2001 utlyste Bravida en stilling som personal- og økonomiansvarlig i Agder, og der fikk jeg en utfordrende tid med mye omstillingsprosjekter som innebar en del nedbemanning. Slike omstillinger er krevende, både for den som skal iverksette dem, og for de som blir utsatt for det. Det må gjøres på en mest mulig smidig måte, og vi lykkes med å få til det. Slike erfaringer er nyttige å ta med seg.

Svigermora til Anne Grethe hadde sitt eget regnskapskontor, og i 2000 ville hun gå av. Da bestemt Anne Grethe seg for å kjøre porteføljen og bygge det opp.

– Jeg tok autorisasjon som regnskapsfører og fikk firmaet til å vokse fra én ansatt til fem.

Like før hadde jeg vært med i Female Future.

Der tok jeg også styrerkompetanse. I tillegg tok jeg en del økonomifag på BI. Det var mye jobb å drive regnskapsfirmaet, men det var utrolig lærerikt, forteller hun.

Så kom telefonen fra rekrutteringsbyrået.

– Jeg var egentlig ikke på jakt etter ny jobb, men magefølelsen sa at dette var noe jeg kunne tenke meg. Det er jo en bank med lange tradisjoner og stabile ledere. Å være den femte banksjefen siden 1852 sier en del om stabilitet, og det er ikke så vanlig i vår tid. Forgjengeren min hadde sittet i sjefsstolen i 37 år. Å overta som første kvinne var også litt spesielt, men jeg har aldri opplevd at det har vært vanskelig.

Tvert imot synes jeg at mine mannlige kolleger gjennom hele min yrkesaktive karriere har bidratt til å løfte meg opp og fram. Ikke fordi de var i tvil om kompetansen min, men fordi de hadde tillit til meg. Det er et paradoks at det finnes mange kvinner i mellomlederstillinger, som ofte innebærer mange store utfordringer, enn det er kvinner i topplederstillingene.

Kvinner burde tørre mer og satse mer, mener hun.

Hun opplever av og til at journalister stiller henne spørsmål som en mann aldri hadde fått.

Blant annet om hvordan hun greier å kombinere en sånn jobb med familie.

– Familien kommer først, påpeker Anne Grethe. – Men det er ikke bare den ene forelderen som har ansvar for at det skal gå rundt.

Jeg er veldig opptatt av at ungene mine skal ha det greit, og det er faren også. Jeg føler meg heldig som har en fleksibel jobb som gir meg muligheten til å jobbe mye hjemmefra. Jeg får energi av å oppleve at det blir resultater av det vi gjør, og det er veldig givende å lede og jobbe med mennesker. Energien bruker jeg på hjemmebane. Jeg har fått med meg et ordtak fra min mor: «Du kan hvis du vil!» Det er en viktig ting å lære ungene sine – uansett om det er gutter eller jenter, og jeg tror nok at dagens unge kvinner er bedre skodd enn sine for mødre når det gjelder frihet i yrkesvalg. Det hadde vært fint om man kunne kåre årets leder i stedet for årets kvinnelige leder, men jeg ser jo at det fremdeles er nødvendig å skyve kvinner fram for å utjevne forskjellene.

Det er vilje, styrke og kompetanse i dagens kvinner, og Anne Grethe er et bevis på det. Vi heier henne videre mens vi stadig etterstreber en samfunnsgagnlig balanse som får flere mennesker inn på arenaer de ikke kunne entre for hundre år siden.

AV ELISABETH SMITH - FOTO: BEINT FOSS

L MENS EN

37

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan?

Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser?

Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!»

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede.»

Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt. ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging.

Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 38

Lederen som kultu «Slik gjør vi det her hos oss» Organisasjonskulturen er som lufta de ansatte puster inn i løpet av arbeidsdagen, og du som leder er nødt til å sørge for at lufta er frisk og helsebringende slik at de ansatte får mulighet til å yte sitt beste, utvikle seg og gjøre en god jobb.

En god organisasjonskultur er imidlertid ikke noe man bare kan bestemme seg for å innføre over natta, men et resultat av målrettet, systematisk og strategisk arbeid over tid.

Når det gjelder å lede en bedrift eller organisasjon er det nemlig en liten, men slett ikke uvesentlig, forskjell på å gjøre ting riktig og det å gjøre de riktige tingene!

Der to eller flere er samlet skapes det over tid en mer eller mindre felles måte både å tenke på, og å gjøre ting på. Det kan fort begås ufrivillige «dødssynder» om man som eplekjekk, nyansatt leder, eller medarbeider, ikke utviser tilstrekkelig nennsomhet og snubler i organisasjonens uskrevne «dyder». For nåde den som ikke gjør ting slik vi alltid har gjort dem! Ser man nøyere etter så vil man nemlig kunne finne at alle bedrifter og organisasjoner har sin mer eller mindre distinkte kultur. Kleskode, stammespråk, tenkemåte og væremåte.

Organisasjonskulturen sitter først og fremst i medlemmenes hoder og

hjerter, og påvirker både hvordan man fortolker det man opplever, hvordan man oppfører seg og hva man tenker og føler. Den er kanskje ikke helt felles blant alle organisasjonens medlemmer, men man kan absolutt ane en tilstedeværelse av noe som knytter de ansatte sammen. Noe som gjør at det er et «vi» i motsetning til «de andre». Kulturen er likevel ikke statisk. Den skapes og gjenskapes kontinuerlig, samtidig som den overføres til nye medlemmer og etter en tid blir tatt mer eller mindre for gitt.

På godt eller ondt Organisasjonskulturen bidrar til å farge de ansattes oppfatning av situasjonen de står i og vil ha stor betydning for den enkeltes tanker om egne muligheter til å utgjøre en forskjell, og hvilken muligheten man har til å påvirke sin egen situasjon. I en positiv, støttende og motiverende kultur vil de ansatte ha engasjement og motivasjon og føle seg frie til å gjøre sitt beste, uten redsel for å feile, fordi de faktisk har tro på at man sammen kan skape konstruktive og gode resultater. I en negativ, konkurransepreget og destruktiv kultur vil folk derimot holde seg tilbake og trå forsiktig. Frykten og angsten som ofte gjennomsyrer en slik organisasjon holder de ansatte fra å stikke hodet for langt fram, og bedriften går dermed glipp av deres potensielt verdifulle bidrag.

Spille mot samme mål En omfattende studie som ble gjort i USA for noen år siden, hvor 23.000 ansatte i ulike bedrifter ble spurt om sitt forhold til arbeidsplassen sin og jobben sin, må kunne sies å male et heller deprimerende bilde av nivået på de ansattes engasjement og motivasjon; bare 37 prosent av de spurte gav nemlig uttrykk for at de hadde en klar forståelse av hva som egentlig er orga-

MELLOM DYDER OG DØDSSYNDER:

urbygger og endringsagent sjoner som har blitt snudd på hodet og skjellen i en bedrifts suksess eller fiasko, oppnådd utrolige resultater gjennom skal vi tro D’Aprix . Slik er det den bevisst kulturbygning og kulturendring. ansatte selv som sitter på nøkkelen som De ansattes engasjement i jobben sin er kan slipper fri entusiasme, energi og et område som i så måte får mye begeistring og slik bidra til organisasjooppmerksomhet. Effekten av engasjenens suksess. ment og begeistring fenger. Ledere og trenere leter etter de engasjerte, drivkraftige menneskene til teamene sine.

Forskere og forfattere skriver nesten Men dersom det er den ansatte selv som uten stopp om engasjementet og begeist- sitter på nøkkelen, hva er det lederen ringens effekt på organieller treneren kan og må sasjonen. Og mye tyder bidra med? Det er ansvaret på at virkelig engasjerte for å gjøre det de kan for å «Kultur spiser medarbeidere faktisk har skape en organisasjonskultur minst tre viktige fortrinn. hvor de tre første spørsmåstrategi til De framsnakker arbeidslene i rekka lett kan besvares frokost.» plassen sin til kollegaer, på en ærlig og oppriktig kunder og jobb-kandimåte, og dermed bane vei for UKJENT dater. De ønsker virkelig å de tre neste. Som leder har være en del av organisadu nemlig ansvaret for gjøre sjonen eller bedriften de jobber i og de er det du kan for å skape et slikt arbeidsdedikerte i sin innsats for å bidra med miljø og en slik kultur på arbeidsplassen sitt beste. at dette blir naturlig. Gjør du ikke det, hvordan kan du da vente at dine ansatte skal bidra med sitt beste? Som leder bør du derfor forsøke å sikre deg nettopp at alle vet hva som er deres jobb. Gi dem en enkel oversikt over viktige arbeidsoppgaver, deres plass i organisasjonen og Roger D’Aprix, som er en kjent amerien klar oppfatning hva du, som leder, kansk organisasjonskonsulent har for venter av dem. De ansatte må også få skissert et enkelt, men like fullt spenvite hvordan det går. Du som leder må nende perspektiv på ansattes engasje«keiseren er naken»! ment. Han mener ansatte leter etter klare jevnlig gi feedback på jobbutførelsen.

Hva som er bra og hvor det trengs Endringer oppstår imidlertid ikke bare svar på seks sentrale spørsmål. De tre fordi vi ønsker oss bedre resultater. I det første er indremedisinske for den enkelte forbedringer. Dagens mennesker lever i miste må vi legge merke til, og tørre å arbeidstakeren: Hva er min jobb? Hva er et multimediasamfunn og er vant med øyeblikkelig respons. De ønsker, og påpeke, at keiseren faktisk er naken: At det jeg gjør her? Er det i det hele tatt trenger, enkel, umiddelbar og høyorganisasjonskulturen noen som bryr seg? faktisk ikke virker fremHar den ansatte svarene frekvent feedback. Nærmest på en daglig «Not everything basis. De må også vite at du faktisk bryr mende, men derimot på disse, så er han deg. Så gi ikke bare den jevne tilbakemeldirekte hemmende på kanskje klar for å that is faced can dingen i årvisse medarbeidersamtaler, måloppnåelse og resulspørre videre med et be changed, but men anerkjennelse og belønning som tater. Derom strides blikk på hele organisastår i stil med de oppnådde resultatene riktignok de lærde, om sjonen: Hvordan har vi nothing can be hvor enkelt eller det her hos oss? Gjør vi når som helst det passer. Da bygger du changed until it tillit, og tillit er sakens kjerne. Forskning vanskelig, for ikke å si vår del? på bedrifter som nyter stor tillit fra sine umulig, det er å endre en Og, sist men ikke is faced.» inngrodd kultur, men minst, hva kan jeg gjøre ansatte leverer alltid gode resultater! Mye JAMES BALDWIN tyder på at den tilliten du skaper til dine ingenting skjer i alle fall for å hjelpe? Og det er ansatte er veien til «best i test»! før man har prøvd. Om det siste spørsmålet i det ikke er lett å se løsningene sånn ved rekka som er den virkelige nøkkelen til AV HANNE KRISTIN LERVIK første blikk, så finnes det faktisk mange ansattes engasjement, energi og motivaPRIORE KOMMUNIKASJON gode eksempler på bedrifter og organisa- sjon. Det som kan utgjøre den store for-

nisasjonens mål , hva en prøver å oppnå og hvorfor. Bare en av fem var videre entusiastiske med tanke på å nå målene og samme antallet, cirka en av fem, sa de hadde en klar forståelse av sammenhengen mellom egne arbeidsoppgaver og organisasjonens måloppnåelse. Bare 15 prosent av de spurte trodde dessuten organisasjonen kunne gjøre dem i stand til å nå de viktige målene. To av ti stolte fullt ut på den organisasjonen de jobbet for.

Bare tenk om de var et fotballag som var spurt i undersøkelsen, og det viste seg at bare cirka fire av de elleve spillerne egentlig visste hvilket mål som var deres eget. Mens det bare var to av dem som egentlig brydde seg om det. Det var dessuten bare to av spillerne på laget som forsto hvilken posisjon de skulle spille og hadde en klar formening om hvorfor de var på banen i det hele tatt.

Nesten alle spillerne, ni stykker, ville altså faktisk på en eller annen måte heller konkurrere mot sitt eget lag istedenfor mot motstanderen. Sånnt blir det jo ikke særlig god butikk ut av! Vi kan vel være enige om det?

Tørre å si at

Tillit og respekt

Nøkkelingrediensen

SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

39

Under mottoet «Nå er det din tur» har Klima- og miljødepartementet tatt initiativet til at 2015 skal være friluftslivets år. Og det er liten tvil om at de lokale friluftsorganisasjoner følger opp. I Kristiansand ble oppstarten markert tirsdag 13. januar.

FRILUFTSLIVETS ÅR

EN TRIVELIG TURPRAT VED BÅLET.

Flere friluftsorganisasjoner: Turistforeningen (DNT-Sør), Midt-Agder Friluftsråd, Kristiansand Jeger og Fisk, Kristiansand Orienteringsklubb (KOK), Kristiansand Kajakk-klubb og Skogselskapet hadde alle gått sammen om en stand på nedre torg mot Markensgate. Her luktet det bål og det ble servert grillet fisk og kaffe. En god bringebærdessert ble også tilbudt. Selve åpningen ble markert av ordføreren i Kristiansand og fylkesordføreren ved at de i felleskap saget over en bjørkestokk. Grovt anslag viser at omtrent 400–500 mennesker var innom «friluftsarenaen». Mange fikk ORDFØRER I KRISTIANSAND Arvid Grundekjøn og Vest-Agders fylkesordører Terje Damman erklærer friluftlivets år åpnet.

40

FOTO: LARS VERKET

FOTO: HARALD FLÅ

sikkert et lite puff til å komme seg ut i naturen.

I en brosjyre utgitt av Miljødirektoratet sakser vi litt av formålet med å ha et eget friluftslivets År: «Året skal gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen, og være med på å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. Året skal gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelsen.» De lokale friluftsorganisasjoner, som har vært svært aktive i en årrekke, trenger kanskje ikke noe ekstra impuls, men de tar i hvert fall utfordringen ved å tilby ekstra mange friluftstiltak i år. Friluftsrådet, MAF, som for øvrig hevder at hvert år er et friluftslivets år for dem, har spesielt som mål å tilrettelegge for friluftslivet. Ikke minst om vinteren er det de som gir oss god informasjon gjennom sin WEB-side om hvor de gode skiløypene

finnes. Ellers kan nevnes at MAF satser på friluftsskole, organiserer naturlosturer, opparbeider løyper og har et flott tilbud i Helleviga for å nevne noe. Turistforeningen legger til rette for opp imot 200 aktiviteter i 2015. Det er ny rekord! For de helt unge er Barnas Turlag et godt tilbud, for de noe eldre Fjellsportgruppa og for de tilårskomne er seniorgruppa et god alternativ. For øvrig arrangerer turistforeningen fellesturer i fjellet både i vinter og til sommeren. Så her er det bare å melde seg på. På WEB-sidene til turistforeningen www.dntsor.no og friluftsrådet www.midtagderfriluft.no kan du finne nesten alt det du ønsker om friluftsliv.

Det er mange som setter pris på organiserte tiltak i forbindelse med friluftslivet, men de fleste kommer seg nok ut på egen hånd. Å komme seg ut i skog og mark både vinter og sommer krever lite ut over et initi-

ativ. Mange setter pris på å ta seg ut på tur sammen med andre. Det er ikke få vennegrupper som regelmessig treffes på tur i skog og mark. De fleste har nok en tendens til å gå på kjente løyper og stier, men det kan være spennende å komme ut i ukjent terreng. Med litt kunnskap og trening i bruk av kart og kompass på tur i ukjente områder, kan turen bli ekstra spennende og trivelig. Ønsker du å lære litt mer om bruk av kart og kompass anbefales kontakt med Kristiansand orienteringsklubb (KOK).

«Ut på tur, aldri sur», er en sannhet uten modifikasjoner. Kom deg ut og du vil merke at humøret stiger. At det har betydning både for den fysiske og mentale helsen er hevet over tvil. Forskning bekrefter det.

God tur med eller uten ski!

AV HARALD FLÅ

41

Agdernæring har helt siden 2007 presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Formålet er at leseren skal bli bedre kjent med både kommundne og den politiske ledelsen.

Vegårshei Flatvidde: 355 km2 Innbyggertall : Ca. 2000.

Beliggenhet: Grenser mot Nissedal, Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli.

Ordfører: Kjetil Torp.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord

Nr. 2 - 2012 Reidar Saga Åmli

Nr. 3 - 2012 Bjørn Ropstad Evje og Hornnes

Nr. 4 - 2012 Arild Windsland Birkenes

Nr. 1 - 2013 Tore Askildsen Mandal

Nr. 2 - 2013 Ånen Werdal Hægebostad

Nr. 3 - 2013 Johnny Liland Sirdal

Nr. 4 - 2013 Janne Fardal Kristoffersen Lindesnes

Nr. 1 - 2014 Leiv Rygg Bygland

Nr. 2 - 2014 Bjørgulv S. Lund Aust-Agder

Nr. 3 - 2014 Arne Thomassen Lillesand

Nr. 4 - 2014 Richard Ivar Buch Farsund

42

STABIL DUGN OG STERKT F For noen år siden var vi på besøk hos den daværende ordføreren i Vegårshei, og vi fikk et solid inntrykk av at dugnadsviljen var sterk hos innbyggerne der. Fellesskapet ble også høyt verdsatt. Nå har vi vært der igjen og truffet Kjetil Torp. Det ser ut til at vegårsheiingene har den samme holdningen til dugnad og fellesskap fremdeles.

Kjetil Torp sitter som ordfører for KrF og forteller at det kanskje ikke var helt tilfeldig at han havnet i politikken. – Jeg ble på en måte flasket opp med politikk fra jeg var liten, sier han til Agdernæring. Min far var aktiv i KrF, og som 11-åring var jeg med på mange samlinger i «Nei til EF» (EU). Det var nok gjerne det som vekket samfunnsengasjementet mitt. I tillegg bidro nok mamma til sosialt engasjement. Jeg ser ikke på meg selv som en typisk politiker, men jeg er generelt interessert i samfunnsspørsmål, og jeg er veldig engasjert i Vegårshei som kommune.

Ikke så rart, kanskje – jeg bor jo her, smiler han.

Kjetil kom til Vegårshei som 31-åring, og det var da den politiske aktiviteten slo rot. – Jeg synes politisk aktivitet er et feil ord. Jeg kaller meg heller en engasjert vegårsheiing som liker å ta del i det som skjer. På grunn av engasjementet mitt ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å stille som ordførerkandidat, og det sa jeg ja til, forteller han.

Når vi spør ham om hvordan han synes det er i den jobben, svarer han resolutt: – Arbeid.

Det er mye arbeid. Men det er et veldig spennende arbeid, påpeker han. – Jeg får anledning til å stikke nesa borti det som foregår, jeg treffer utrolig mange foretaksomme og dyktige mennesker. Det er jo gjerne sånn at de som vil noe, de tar kontakt med meg. Og vi har mange flinke folk som vil noe her. Det er et privilegium å møte dem. Det høres kanskje ut som om ordførerjobben bare er fryd og gammen, og det er det selvsagt ikke. Det finnes også tunge saker som skal håndteres. Men vi har gode folk i kommunestyret som er i stand til å løse utfordringer på tvers av partipolitikk. Det er lite taktikkeri.

Folk er ikke ute etter å mele sin egen kake, men fellesskapets, og det er et gemyttlig miljø og en behagelig enighet om de store linjene. Heller ingen store skurringer i uenighetene. Det betyr ikke at det er et tannlaust kommunestyre eller tannlause politikere eller kommunemedarbeidere. Det er stor vilje til smidighet og samarbeid for å drive kommunen framover. Vi trekker som regel i samme retning.

Vegårshei er en kommune med stor vekst i folketallet. På de siste tre årene har innbyg gertallet årlig vokst med 1,45 % årlig, og det er tredje mest i fylket. – Grunnen til den store tilflyttinga er nok velferdstilbudene kommunen

har. Småbarnsforeldre vil gjerne at ungene skal vokse opp i trygge forhold, og vi har alt en familie trenger for å kunne trives her. Fritidsaktivitetene er mange, det er full barnehagedekning, og vi planlegger å bygge ut ungdomsskolen i løpet av få år fordi vi trenger mer plass til flere ungdommer. Det er veldig hyggelig, synes vi. Elever fra kommunen har rekordlavt frafall i videregående skole – under ti prosent – og vi ser at elevene har gode resultater. Det tyder gjerne på høy trivsel, og det blir en god sirkel. Kriminalitet og rus finnes det relativt lite av, og det er også en grunn for at familier med barn vil slå seg ned her.

Diskusjonen omkring kommunesammenslåing går høyt om dagen, og vi kan ikke la være å spørre ham om hva han tenker om den saken.

– Jeg tror at vi som kommune kan klare oss fint på egen hånd, men det er sentrale politikere som også har en stemme i den debatten.

Kommunalt arbeid handler om å ta strategiske valg til beste for kommunen og dens innbyggere, og vi erfarer at vi finner gode løsninger. Vi er for eksempel i gang med å utvikle digital infrastruktur og har som mål å få full fiberdekning i hele kommunen. For å få det til må mange trekke lasset sammen. Vi kan bare innse at Vegårshei ikke en kommersielt interessant kommune, så vi må derfor ta tak i prosessen selv. Vi har fått midler fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (tidl. Post- og teletilsynet), og opplever at mange innbyggere stiller med den kompetansen de har for at det skal lykkes. Folk her bryr seg om mer enn seg selv, og dugnadsånden løfter bygda. Nærhet til kommunehus og administrasjon slik at folk enkelt kan komme innom når det passer, gjør at det er lettere å få utrettet ting. Politikerne er ikke fjerne figurer, men naboer og folk du kjenner og har et forhold til. Vår erfaring er at dette blir det god lokalsamfunnsutvikling av. Det er veldig positivt å se etableringen av nye arbeidsplasser – unge mennesker med nye idéer og pågangsmot driver kommunen framover! Jeg skulle like å se den storkommunen som ville prioritere å drive lokalsamfunnet Vegårshei framover på samme måte!

Vi er på besøk en solrik februardag midt i vinterferien, og det er stor aktivitet i skibakken.

Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter AS er i sterkt utvikling og blir presentert og som vi presenterer grundigere i en annen artikkel i denne utgivelsen. Det er i alle fall liten tvil om at utkantkommunene har mye å by på, og at ordføreren vil gjøre det han kan for at tilbudet skal øke ytterligere. Å rette blikket bort fra storbyene og sentrumsområdene er i sannhet en hyggelig opplevelse...

AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

NADSÅND FELLESSKAP

43

ILDSJEL OG TRADISJONSBÆRER Gode minner fra barndomshjemmet på Langmyr i Tvedestrand var bakgrunnsteppet for Aud Vegerstøl (58) da hun starta sin egen bedrift i 2012.

Farmor kom på besøk til småbruket, fyrte i bakerovnen og bakte brød. Alle ungene i søskenflokken fikk lov til å bake sitt eget lille brød, og smaken og luktene sitter ennå igjen som frydefulle minner.

Vegårshei kommune deltok i et prosjekt som ble kalt Den levende bygda for noen år tilbake, og Aud fikk oppgaven med å skaffe kommunen en vedfyrt bakerovn. Hun fant en passende ovn i Italia, og bestilte like godt en til

seg selv også. Etter en vellykka innvielse av den kommunale ovnen med NRK Sørlandet til stede, fikk Aud mange henvendelser fra folk som også ønska seg ovn.

– Og da var du i gang?

– Ja, etter å ha importert noen få ovner som raskt ble solgt, bestemte jeg meg for å satse skikkelig og bestilte 20 ovner. Disse ble også revet vekk, og de siste årene har jeg importert ca. 60 ovner hvert år, samt en del eltemaskiner til større deiger. I tillegg arrangerer jeg kurs, og til nå har jeg nok lært opp 300 mennesker rundt omkring i landet. Ca. 20% av de som går på kurs, ender opp med å kjøpe en ovn også.

– Og hvorfor ble det import fra Italia, finnes det ikke produsenter nærmere?

– Nei, ingen lager byggesett til vedfyrte ovner eller ovner på hjul i Norden, og min velrenommerte og familieeide produsent i Italia har eksistert siden 1950. De leverer ovner til hele verden, og jeg tror nok at pizzatradisjonen har bidratt til at italienerne er så gode på dette. Halvparten av ovnene jeg tar inn er komplette på hjul, mens resten er byggesett. De minste har plass til åtte runde brød, mens de største tar 60.

– Hva er det som er så stas med en vedfyrt bakerovn?

– Jeg synes at selve fyringen er veldig fascinerende, også er det veldig sosialt. Man kan lage maten sammen, og man kan lage nydelig mat til mange gjester. Mine egne favoritter er brød som hever lenge og har lite gjær, jeg har oppskrifter som gir meget saftige og gode brød. Også langstekt lammelår, det er noe helt spesielt. Ellers kan man lage all slags mat i ovnen, det er bare fantasien som setter grenser.

– Hvem er en typisk kunde hos deg?

– Det er like mange menn som kvinner som er interessert i vedfyrte ovner, og alder er 40 pluss. Kundene mine er veldig sosiale mennesker, som er glade i å tilberede mat.

Jeg har også solgt ovner til frivilligsentraler, kommuner, skoler, barnehager og lag og foreninger. Ovner fra meg er plassert mange AUD FYRER OPP TIL BRØDBAKST.

44

FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

10. KLASSE på Vegårshei skole koser seg med nystekte brød til lunsj hver 14. dag.

FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN steder i landet, f.eks. står det en på Lindesnes fyr, en på Norges vestligste punkt på en øy ved Stadt og en i Hammerfest!

– Hvordan ser du på framtida for firmaet?

– Nå har jeg ca. 50% stilling i firmaet, og har fast jobb ved siden av. Jeg ønsker å fortsette med virksomheten så lenge det er et marked for produktene, så lenge jeg synes det er moro og jeg sitter igjen med en akseptabel økonomi. Jeg samarbeider med min datter og svigersønn som driver en gård ved Lillehammer, og etter hvert kan det være aktuelt at de driver virksomheten videre. Det er absolutt liv laga for forretningsidéen!

– Har du møtt på noen spesielle utfordringer underveis?

– Det har gått fint. I oppstarten var det en del utfordringer med tanke på logistikk og lager, men dette fungerer bra nå. Jeg fikk også et tilskudd fra Regionalt næringsfond for Østregionen, noe som var til stor hjelp.

Da fikk jeg bl.a. mulighet til å gjennomføre et viktig markedsføringsframstøt. Jeg har ikke opplevd noen hindre fordi jeg er kvinne, og jeg synes det har vært gøy og spennende å skape noe eget. Jeg kan svært lite italiensk, men kommunikasjonen med produsenten i Italia går fint på engelsk. Vi har vært på besøk hos hverandre, og kjemien stemmer!

AV LIV STRAND

VEGÅRSHEI KOMMUNE Vi ønsker alle hjertelig velkommen til kommunen vår som vokser i folketall – og vi har god plass til deg også!

Vi har flotte boligtomter i Mauråsen-feltet i sentrum til salgs. I tillegg har vi mange muligheter for spredt boligbygging i hele bygda.

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat, enten det gjelder bolig, næring eller gode opplevelser.

Telefon 37 17 02 00 www.vegarshei.kommune.no post@vegarshei.kommune.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

45

46

BLOMSTRENDE SAMARBEID I TRE GENERASJONER Vi møter Heidi Larsen (48) og Siw Elena Larsen (26) en tidlig morgenstund i blomsterbutikken i Myra sentrum.

Butikken er lys og intim, det lukter godt fra et stort utvalg av planter som er lekkert utstilt og det er koselig og varmt å komme inn.

Mor og datter har tid til en prat før kundene inntar butikken, og før kranser og buketter skal ordnes og leveres til en forestående begravelse.

De jobber fulle stillinger begge to, og samarbeidet dem imellom karakteriserer de som godt og fruktbart.

Hvordan begynte det hele?

Heidi forteller at det var hennes mor, Kjellaug Sørensen, som starta med butikkdriften i 1989 sammen med Signe Opdal, ved at de overtok et konkursbo etter en annen blomsterhandler. De fikk mange dystre advarsler om at dette nok ikke ville gå, men de jobba knallhardt – og mer enn 25 år senere lever butikken i beste velgående!

Den gang ble det solgt langt flere potteplanter enn i dag, og store, grønne planter var populært. Det samme var tørka blomster – som ble tørka i sand på bakrommet.

I 1994 bygde Kjellaug og mannen nytt hus et steinkast unna med butikklokale i første etasje, og her har butikken vært siden.

MOR OG DATTER-BUTIKK: Siw Elena Larsen og Heidi Larsen ønsker velkommen til blomsterbutikken i Myra sentrum.

Og så kom neste generasjon inn i bildet Heidi jobba sporadisk i butikken i flere år, men bestemte seg for å kjøpe seg inn og satse for fullt i 2005.

– Min mor fikk tidlig i stand en avtale om å levere blomster til Hellerdals Begravelsesbyrå, og i dag er dette vår viktigste kunde.

Denne avtalen er grunnlaget for at vi kan tilby privatkundene våre et bredt utvalg av ferske varer. Vi leverer blomster til ca. 130 begravelser i året.

Mye snittblomster I dag selger vi mye flere snittblomster enn tidligere, det er en økende trend fra fire–fem år tilbake. Vi ser at kundene i stadig større grad kjøper friske blomster til seg selv i helga, og ikke lenger bare til spesielle anledninger. Roser selger fremdeles mest, og det er som kjent sesong for roser hele året. Min egen favoritt på denne årstiden er helt klart tulipaner.

serer på å levere på et høyt nivå. Og det er viktig å følge med tida og fornye seg!

Arbeidsglede De dyktige damene understreker at de er veldig glade i de lokale, faste kundene sine, og at det er veldig koselig å jobbe i butikken.

– Vi gleder oss til å gå på jobb hver morgen, det er aldri kjedelig her. De trofaste kundene våre er viktige for oss, og vi satser på å yte en god service. Vi gjør alt for å skaffe det kundene ønsker seg, og gir råd og veiledning! Vi har lange arbeidsdager og stramme frister for levering, men vi stortrives og ønsker å videreutvikle virksomheten vår. Vårt mål er at det skal være både nyttig og opplevelsesrikt å handle på Vegårsheia!

AV LIV STRAND

Nye trender er viktig Heidi og Siw Elena presiserer at blomster er den viktigste varen, men at de hele tida er bevisste på betydningen av mersalg.

– Butikken har alltid tilbudt andre varer som lys og servietter, og interiør- og pyntegjenstander er et viktig supplement i dagens varesortiment. Det er viktig å følge nøye med på trendene, slik at vi til enhver tid har de produktene som kundene etterspør.

Den nyeste kosten Siw Elena har etter mange år flytta tilbake til hjembygda, og gikk inn i familiefirmaet i 2012. Etter hennes inntreden har omsetninga økt etter en noe tung økonomisk periode. Med seg i bagasjen har hun fagbrev som blomsterdekoratør.

– Jeg og mamma arbeider veldig godt sammen, og utfyller hverandre på en fin måte. Arbeidsmessig er det rom for i alle fall en halv stilling til, og vi vurderer å utvide staben på sikt om økonomien tillater det. Jeg ønsker å bidra til at driften styrkes, og foku-

FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

47

På Killand i Vegårshei ligger Vegårtun leirsted idyllisk til ved vannet Vegår, en av de største innsjøene i Agder.

Stedet er velegnet for leirer og arrangementer hele året, og har god kapasitet på overnatting med sine 197 sengeplasser, spisesal, møtesal, grupperom, gymsal og andre oppholdsrom. Uteområdet er solrikt, med mye plen, ballbinge, sandvolleyballbane og lekeplass, badestrand, brygge, kanoer med mere.

IDYLLISKE V Helt avhengig av dugnadsarbeid Vi møter daglig leder Laila Sigridnes Løwe (41) og faren hennes som er styremedlem i Vegårtun AS, Gudmund Sigridnes (66). Laila har 60% stilling som daglig leder, ellers drives Vegårtun på dugnad. De forklarer at Vegårtun ikke kunne ha blitt sånn det er i dag, uten ildsjelene og den store dugnadsinnsatsen. Det er mange engasjerte mennesker som holder vedlike byggene og uteområdet. Vegårtun eies og drives av 35 menigheter tilknytta Misjonsforbundet, og har vært i drift siden 1962. Driften er helt avhengig av ildsjeler og dugnadsarbeid. Engasjementet er stort: styret er representert med medlemmer fra Skien til Kristiansand.

Daglig leder Laila kommer fra Åmli, studerte og bodde i Kristiansand fram til 2011 da hun flyttet til Vegårshei med familien sin Da hun var ung tilbrakte hun de fleste sommrene på Vegårtun på bibelcampen, som blant annet faren hennes hadde ansvaret for.

Den første bibelcampingen var i 1979, og gjentas fortsatt årlig.

Utviklinger I dag er Vegårtun leirsted et populært, stort område med flere bygg og mange muligheter.

I 2011 stod det ferdig et nytt internat med 20 rom med bad. Vegårtun har pr. i dag 197 soveplasser fordelt på fire internat. Men behovet er større. Laila forklarer at de er i gang med å bygge to mindre leilighetsbygg, hver med fire leiligheter. Reguleringsplanen for området legger til rette for ytterligere tre leilighetsbygg.

48

DAGLIG LEDER Laila Sigridnes Løwe og styremedlem Gudmund Sigridnes sier Vegårtun ikke kunne ha blitt det er i dag uten ildsjeler og stor dugnadsinnsatsen.

Laila forteller at Vegårtun leies mest ut i helgene og i sommerferien. Leietakerne er ofte menigheter og speidere, men også andre uten slik tilknytning som for eksempel skoler eller bedrifter som har kursopplegg eller seminarer.

I 2014 var det aktivitet på Vegårtun i 40 helger og fem hele uker, og sommerens bibelcamp er en stor suksess. Stedet er også populært for bygdas egne innbyggere, særlig om sommeren. Vegårtun er et sted hvor man kan slappe av og bygge gode relasjoner hvis man vil. – Vi får mye gode tilbakemeldinger fra de som leier Vegårtun og har arrangementer her, forteller Laila til Agdernæring.

Vegårtun egner seg også godt for kursopplegg, teambuilding og seminarer. Det er mulighet for matservering og overnatting.

– Slike arrangementer og kursprogrammer kunne vi gjerne hatt flere av. Vi kan både sørge for matserveringen og hjelpe til med å sette sammen en kurspakke, sier Laila.

Vegårtun leirsted markedsfører stort sett seg selv gjennom relasjoner og menighetene.

Ellers har de egen hjemmeside og finnes på Facebook.

Om Vegårtun leirsted - Etablert i 1962 - Eid av Misjonsforbundet (35 Menigheter) - Kapasitet: 197 sengeplasser - Kan leies med full pensjon - Hjemmeside: www.vegartun.no TEKST: CHANTAL VAN DER LINDEN FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN OG SIGMUND LINDTVEIT

VEGÅRTUN LEIRSTED

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

49

GRÜNDERNE Gunnar Lindtveit (t.v.) og Anders Nilsen på plass foran Fjordbygd kafé og brukthandel.

Lindtveit kafé og handel Den skal tidlig krøkes…..

Gunnar Lindtveit (13) er kanskje Vegårsheis yngste gründer. I en alder av elleve år etablerte han egen bedrift.

Det fortjener Agdernæring sin oppmerksomhet!

– Virksomheten starta som bruktbu, men nå selger vi ut og satser på kafédrift. Det blir kaffi, brus, ferske boller, potetgull, sjokolade, pommes frites og pølser.

Gunnar og kompanjong Anders Nilsen (13) har nettopp gått av skolebussen foran Fjordbygd kafé og brukthandel. Med seg på laget har de Rune Smeland (13), og de tre utgjør bedriftens styre. I ei nyoppussa bu, få meter fra veien, starta Gunnar butikk høsten 2013. På veggen mot veien står logoen «L$H» med store bokstaver – Lindtveit Handel.

Den lille og koselige kaféen i nærheten av regionens største innsjø; Vegår, holder åpnet på lørdagene og i de fleste feriene. Folk kommer særlig om sommeren og våren; fra 50

leirstedet Vegårtun som ligger rett rundt hjørnet, fra de mange hyttene langs Vegår eller er beboere i Fjordbygda.

– Vi vil lage en liten veranda foran kaféen slik at folk kan sitte og spise i solveggen, sier Gunnar og Anders Daglig leder Gunnar er kjøkkensjef og Anders er butikkansvarlig og servitør. Begge to driver butikk og kafé fordi de synes «det er gøy og for å treffe folk».

– Vi markedsfører bedriften gjennom vår egen hjemmeside, Facebook og plakater

som henges opp i Fjordbygda og i Vegårshei sentrum.

– Velkommen til oss, avslutter de i kor.

Om «L$H» - Bruktbutikk etablert høsten 2013 - Fjordbygd kafe framover - Yngste daglig leder på Vegårshei: 13 år TEKST OG FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

UTSALG. Anders Nilsen (t.v.) og Gunnar Lindtveit skal tønne butikken og satse på kafédrift.

Med firmaet på flyttelasset Rune Aune tok med seg firmaet sitt og ble med kona Magnhild til hennes slektsgård på Haukenes, Vegårshei i 2012. Ingen av dem har angra på det valget!

Vi møter Rune (41) og Magnhild på kontoret i Myra lenge etter normalarbeidsdagens slutt; – Ungene er på vinterferie hos besteforeldrene i Klæbu, så vi kan bruke dagene akkurat som vi vil – ganske så uvant.

Og ekteparet bruker nok vanligvis tida godt. Han har tatt med seg firma sitt til Vegårshei, mens hun er i ferd med å etablere sitt eget i disse dager.

– Firmanavnet «Quattro Vidcom» gir behov for forklaring Rune – hva holder dere på med?

– Vi er leverandør av et såkalt «in-storevideopromotion-konsept». Vi selger varer med video som salgsfremmer. Varesortimentet er innenfor byggevarer, kjøkkenartikler og leker.

– En interessant kombinasjon?

– Vi er gode på video, men ikke spesialister på spesielle varesortimenter. Det som kjennetegner en god videoartikkel er at det er et smart og innovativt produkt som likevel trenger en forklaring…

Rune forteller at varene kommer fra Kina, og at «Quattro Vidcom» har samarbeid om innkjøp og videoproduksjon med seks–sju tilsvarende firmaer i andre europeiske land.

– Vi reiser sammen til Kina i april og oktober, gjør innkjøp og planlegger. Kineserne er dyktige på handel og ryddige å forholde seg til.

Han forteller videre at de største varehandelshusene i Norge; Coop, Bauhaus, Megaflis m.fl er å finne blant kundene. Det arbeides bevisst og målretta for å utvide kundekretsen, og han mener det er potensiale for ekspansjon – firmaet er stort sett er ene-rådende på konseptet i Norge.

– Tidligere var firmaet etablert i Oslo. Hva er erfaringene etter 2 år på Vegårshei?

– Prisen for en container fra Kina er den samme. Faktisk er fraktkostnadene totalt sett gunstigere med Vegårshei som base, og leiepris for lager langt lavere. Minusfaktor er at jeg må reise noe mer til Oslo, men det veies mer enn nok opp av reisetid daglig til jobb. Tidligere brukte jeg mellom 40 min

og 1,5 time både til og fra jobb – her går det ti minutter, også i «rushtia».

– Noen har spurt meg hvordan det er mulig å drive fra Vegårshei. Jeg spør heller hvorfor i alle dager det ikke skulle være mulig?

Han forteller videre at overgangen fra Gjerdrum til grenda Haukenes har gått bra for guttene Daniel (11) og Andreas (9). De stortrives med alle de mulighetene livet på landet gir. Foreldrenes lille bekymring om at kanskje sosiale aktiviteter kunne bli en utfordring er også gjort til skamme. Med vilje til nødvendig skyssvirksomhet er det ikke noe problem.

Men noe kunne vært bedre på Haukenes: Mobil- og internett-muligheter:

– Det er viktig både for oss som næringsdrivende og familie. Vi er derfor glad for at kommunen har engasjert seg for å legge til rette for et bedre mobil- og bredbåndstilbud.

Quattro Vidcom er en spennende nyskapning i det lokale næringsliv: Trolig har firmaet en skjerm i et varehus nær deg...

Om Quattro Vidcom - Etablert i 1986 - Heleid av Rune Aune siden 2012 - In-store video promotion - 4 ansatte i dag, i tillegg til 2 selvstendige salgsagenter

TEKST: KJETIL TORP

OGSÅ ET SMART PRODUKT trenger en forklaring. Rune Aune ved en av Quattro Vidcoms mange videostander.

FOTO: QUATTRO VIDCOMS

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

51

Vegårshei skiog aktivitetssenter

OMFANGSRIKT: Vegårshei ski- og aktivitetssenter er alpinbakke og så mye mer.

FOTO: HÅVARD SMELAND

Aksjeselskapet Vegårshei ski- og aktivitetssenter (VSA) ble stifta 25. april i 1990. VSA er et senter der både store og små kan få utfoldet seg i naturskjønne omgivelser. Vegårshei ski- og aktivitetssenter ligger i Myra, sentralt i Vegårshei kommune. Aksjene i selskapet er fordelt mellom Vegårshei kommune, Vegårshei idrettslag, Aust-Agder Næringsselskap og Aust-Agder skikrets.

Stor bygningsmasse Aud Torunn Vegerstøl er daglig leder for Vegårshei ski- og aktivitetssenter. Hun forteller om stor aktivitet vinterstid, og muligheter for sommeraktiviteter.

– Vi har et omfattende anlegg å drifte. Vi har verksted, garasjer, nytt klubbhus, tre gapahuker, grillhytte, trekkbu og målbu. Ved hoppbakken vår er det et dommertårn og et laftet hus som kan brukes til varmestue. I tillegg drifter vi det kommunalt eide bygget Fjellheim, sier hun.

Fjellheim inneholder festsal, kjøkken, garderober, kontorer, overnattingsdel, samt en innendørs skytebane.

Vinter og sommer – I anlegget har vi alpinbakken med tilstøtende skogsløyper og akebakke, vi har langrennsløype på 10 kilometer, turløype for skigåere på 12 kilometer og lysløype på om lag 5,5 kilometer, forteller Aud. I tillegg har skiskytterstadion, og en 90-meters hoppbakke som for tiden ikke er i drift, informerer hun.

– Det er naturlig å tenke at dette er et anlegg for vinteraktiviteter. Det er det i aller høyeste grad, men det er også viktig å merke seg at langrennsløypene er utmerkede til bar markstrening som for eksempel løping og sykling, frem-

holder Aud.

Stor arbeidsplass I tillegg til Aud er gjerne Torgny Straum å finne på anlegget.

– Han er teknisk leder ved senteret. I vintersesongen når alpinbakken er åpen så har vi også over 20 sesongarbeidere i sving. De hjelper til med kiosk, billettsalg, parkering, løypekjøring, snøproduksjon og med å kjøre skitrekket, kommenterer Aud. – Det at vi trenger en del sesongarbeidere genererer arbeidsplasser for flere ungdommer i bygda, legger hun til.

Mange besøkende Vegårshei ski- og aktivitetssenter har en variert brukergruppe. Gammel som ung benytter seg av de flotte skiløypene, alpinbakken er åpen hver helg og to kvelder i uka gjennom sesongen.

I tillegg har slalåmklubben i Arendal faste treningskvelder.

– Vi har besøkende fra et stort omland. Det er mange som sokner hit, mener Aud. Vi har hver vinter besøk av skoleklasser fra Risør i øst, til Arendal i vest. De benytter seg først og fremst av alpinbakken, men også av skiløypene, informerer hun. Ellers er anlegget mye brukt av alle barnehagene i Vegårshei kommune, av bofellesskap for utviklingshemmede, lag og foreninger som leier bakken til egne tider, fortsetter Aud fornøyd.

LEDER ANLEGGENE: Selskapets styreleder Reiulf Heen og daglig leder Aud Torunn Vegerstøl samarbeider godt om å fremme senteret.

FOTO: LIV-TORILL HEEN ESPELAND

52

Ser lyst på framtida – Etter min oppfatning er økonomien til Vegårshei ski- og aktivitetssenter sunn. Etter mange år med negative resultater, er vi nå inne i en positiv trend, sier den daglige lederen.

– Framover ønsker jeg at vi skal legge til rette for at flest mulig skal kunne bruke anleg gene. Det skal være attraktivt å være her. Vi ønsker å tjene penger slik at vi kan investere i anleggene slik at de kan bli enda mer attraktive for folk å oppsøke, fortsetter hun.

– Det er verd å merke seg at i så å si alle boligannonser for hus og hytter som skal selges på Vegårshei, så står det opplyst at det er kort avstand til VSA der man finner alpinbakke og langrennsløyper, avslutter hun stolt.

VIL BLI BEDRE Styreleder i Vegårshei ski- og aktivitetssenter, Reiulf Heen, forteller at selskapet holder på med et utviklingsprosjekt. – Målet er et prosjekt som kan styrke og utvikle VSA på en slik måte at vi blant annet kan bidra til god folkehelse. Vi ønsker også å bidra til lokal og regional næringsutvikling, framholder Heen.

– VSA er under en kontinuerlig utvikling, i tillegg har vi nå et konkret prosjekt der vi ser på ulike utviklingsmuligheter, forteller han. Utviklingsprosjektet styres av en prosjektgruppe ledet av Kjetil Torp, ordføreren i Vegårshei kommune.

Flere hoppbakker – I tillegg til å forbedre dagens anlegg, ønsker prosjektgruppa blant annet å få på plass en asfaltert rulleskiløype og en offpist løype for terreng-

VIL UTVIKLE: Tidligere styreleder i VSA, Kjell hopplandslaget Clas Brede Bråthen og andr

sykling. Dette er anlegg som styrker VSAs tilbud i sommerhalvåret, mener styrel-ederen. I planene ligger det også et område for skileik, med skibånd, slik at også de minste barna får et godt alpintilbud, fortsetter han.

Det største punktet i utviklingsprosjektet er en utvidelse av dagens hoppanlegg. – Pr. i dag har vi en K-90 meters bakke. Den må rustes opp. I tillegg ønsker vi å anlegge fire bakker til i størrelsene K-10, K-20, K-40 og K-70, informerer Heen. Dette er den største enkeltinvesteringen i prosjektplanen.

– Etablering av hoppsenter på Vegårshei glir rett inn i Skiforbundets filosofi om «komplette» sentre for vinteridrett og aktivitet. Geografisk lokalisering er helt ideell, mener Clas Brede Bråthen som er sportssjef for hopplandslaget

l Asbjørn Straum, viste sportssjefen for re rundt i anleggene som skal utvikles.

FOTO: ØYSTEIN K. DARBO/TVEDESTRANDSPOSTEN

Bred utvikling – Vi ønsker også en utvidelse av langrennsløypene, slik at vi kan binde sammen hoppanlegget med alpin- og langrennsanleggene som ligger der i dag, forklarer han. Styrelederen nevner at skøytebane, treningssenter, større lager, opprustning av utstyr til snøproduksjon, ny kommunal badeplass og gangsti langs den kommunale veien mot hoppanlegget også er blant oppgavene som ligger i prosjektet.

– De innholdsrike planene kan først realiseres om generalforsamlingen sier ja til det, bekrefter Heen.

kunstgressbanen i sentrum av Vegårshei har avla mange fotballspillere. I tillegg vil mange i en vid geografisk utstrekning se til Vegårshei for å benytte seg av anleggene her, mener Heen bestemt.

– Med den sentrale plasseringen Vegårshei ski- og aktivitetssenter har i forhold til skolen, bosetting, næringsliv og offentlige tjenester ser vi det som spesielt viktig at VSA utvikles som et helårs aktivitetssenter, og at det legges til rette med tanke på fysisk aktivitet for barn, ungdom, voksne og eldre, understreker Geir Waagsnes som er daglig leder for Friluftsrådet Sør.

Bra for regionen

Vil øke rekrutteringen Prosjektgruppa jobber for tida med å kvalitetssikre prisene de har lagt til grunn i kostnadsoverslagene sine.

– Slik det ser ut nå vil alle investeringene som kan gjøres i forbindelse med utviklingsprosjektet få en total kostnadsramme på nær mere 60 millioner kroner, informerer Kjetil Torp.

Finansieringa skal etter planen gjøres gjennom bruk av spillemidler, dugnad, momsrefusjon, bidrag fra eierne og sponsorbidrag.

– Vi har også fått klare signaler fra sentrale fylkespolitikere, med fylkesordføreren i spissen, om at de vil støtte opp om prosjektet, bekrefter Torp.

– 60 millioner kroner er en høy sum, erkjenner Heen som er sikker på at investeringene vil gi positive effekter. Vi vet at tilgjengelighet til gode idrettsanlegg øker rekrutteringen. Vi kan bare se til håndballgruppa her på Vegårshei. I løpet av de få åra vi har hatt idrettshall her, så har håndballgruppa opparbeidet seg om lag 80 spillere fordelt på vel ti lag. Det er kjempebra, mener Heen. Et annet eksempel er at den nye

– En ny alpinbakke er også på ønskelista til prosjektgruppa.

– Vi ser for oss en ekstra nedfart, med nytt trekk, i samme område som hoppanlegget blir liggende. Hoppanlegget og dagens alpinbakke ligger på hver sin side av en ås, så det vil være veldig positivt å få alpinbakker på begge sider av heia, mener Heen.

– Vi i Arendal slalåmklubb ser på VSA som vårt hjemmeanlegg, og ønsker langsiktighet i bruk og tilknytning. Utvikling av anlegget med ny nedfart og nytt trekk vil gi oss muligheter til å gi tilbud til flere barn og unge, sier lederen i klubben Camilla Koch Christensen. Hun legger til at de gjerne bidrar med dugnadshjelp under anleggsperioden.

-Prosjektgruppa er ikke i tvil om at en utbygging av VSA vil være en av Vegårshei sine fremste muligheter til å bidra til positiv utvikling for vår region, fremholder vegårsheiordfører Kjetil Torp. Vegårshei er idrett og friluftsliv, og vi må utvikle oss på det vi er gode på, sier han videre.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

AV LIV-TORILL HEEN ESPELAND

53

Birgit Løvdal Bakken (34) har ankra opp på Vegårshei – ingen selvfølge for ei dame med fartstid på seilskuter og supplybåter.

BIRGIT BAK DISKEN. Lukten av kanelboller og nystekte brød blir aldri feil!.

– MMMMMM! Amalie Lunner Karlsen nyter Birgits sjokoladedrikk.

Matglede i sentrum!

– Jeg trivdes veldig godt med tida på sjøen, fikk oppleve mange spennende destinasjoner og fantastiske seilaser over de store havene, forteller Birgit Løvdal Bakken til Agdernæring. – Men, skiftordning, små barn og familieliv er en vanskelig kombinasjon. Nå er jeg veldig godt fornøyd med livet her på Vegårshei!

– Hvorfor «Matglede», Birgit?

– Det var endel navneforslag, og vi endte med noe som står i stil med det vi ønsker å formidle. Det er mye glede rundt god mat, og gode måltider gir mening!

Birgit forteller at hun alltid har likt seg på kjøkkenet, og det var ingen tvil om at det var kokk hun skulle bli. Hun har som så mange andre hatt drømmen om å starte for seg selv, en drøm hun realiserte litt tidligere enn opprinnelig tenkt.

– Jeg hadde egentlig tenkt å vente til begge ungene var begynt på skolen, men jeg hadde så lyst, og torde ikke vente – tenk om andre starta opp før meg. Det valget angrer jeg ikke på!

Firmaet starta med cateringvirksomhet i 2011 og utvida med cafédrift i 2014.

Etableringsfasen til kaféen var særlig hektisk med oppussing og ombygging av et tidligere butikklokale omtrent midt i «Myrakrysset».

– Det hadde aldri gått uten hjelp fra familie og venner. Familien trår fortsatt til når det trengs, og jeg hadde nok ikke turt sette i gang uten å ha full støtte derfra.

I den korte tida intervjuet pågår kommer kunder med og uten barnevogner, og de gir tydelig uttrykk for at et slikt tilbud var savnet. Lukten av nystekt brød og kanelboller blir aldri feil, og lattergenerasjonen har også inntatt Vegårshei. Birgit forteller at hun

MATGLEDE – en trivelig og viktig møteplass.

54

får mye skryt både for bløtkaker og koldtbord. Lokale råvarer bruker hun også: Elgkjøtt fra Espeland, svinekjøtt fra Bakken og kalvekjøtt fra Løvnes.

– Jeg opplever lojale kunder som stadig kommer med tips og innspill både til meny og annet, men ikke mer lojale enn at de tør klage hvis de ikke er fornøyd... Tilbakemeldinger er viktig for å kunne bli bedre. Heldigvis er det stort sett «go»-ord å få!

Nettopp nære og små forhold opplever Birgit som en stor fordel, og hun mener vegårsheiinger generelt er opptatt av å benytte lokale tilbud – folk vet at det ikke er noen selvfølge at en har «alt».

– Lokale bedrifter og private er den viktigste kundegruppa for cateringvirksomheten, og det å kunne kombinere kafedrift seks dager i uka med catering er ideelt. Virksom hetene bygger opp under hverandre.

– Du har traktert mannskap på supply-båter i Mexicogulfen og i Nordsjøen, og vært i byssa på skoleskipene «Sørlandet» og «Statsråd Lehmkuhl».

Hva har du tatt med deg av lærdom fra sjøliv?

– Å jobbe på en båt krever mye disiplin.

Det er ingen mulighet til å stikke over veien og kjøpe noe man trenger til neste måltid, man må klare seg med det en fikk ombord før båten la fra kai. Krav til ryddighet, hygiene og effektivitet er også høyere på sjøen enn på land. Erfaringene fra sjøen har gjort meg godt rustet for å drive egen bedrift.

Matglede - Etablert i 2011 - Kaféen etablert i 2014 - Eid av Birgit Løvdal Bakken - 5 ansatte, heltid selv, deltid de andre - Catering og kafédrift TEKST: KJETIL TORP FOTO CHANTAL VAN DER LINDEN OG MATGLEDE

Næringsrådgiverens spalte Jeg innehar en stilling som kalles «rådgiver for næring og miljø», og innenfor denne tittelen arbeider jeg i en liten kommune med mange ulike oppgaver, deriblant næring.

Kommunen selv er største arbeidsgiver i bygda med over 200 årsverk, og ca. 50% av den arbeidsføre delen av befolkningen krysser kommunegrensa for å komme seg på jobb. Vi har befolkningsøkning i kommunen, og ser at alt som er godt for østregionen er godt for oss – og omvendt. Østregionen er et felles bo- og arbeidsmarked.

Tradisjonelt har Vegårshei vært en sterk skogbrukskommune, og i dag er fremdeles avvirkningen relativt høy og det er god aktivitet innenfor skogkulturen. Tidligere var pelsdyrnæringa også viktig, noe som reven i kommunevåpenet tydelig viser. Det er få pelsdyrgårder i drift i kommunen i dag. Kommunen har et variert næringsliv, med en dominans av trebearbeidende industri og små- og mellomstore tømrerbedrifter. Handels- og tjenestetilbudet er begrensa, men bygdefolket er flinke til å bruke de lokale butikkene og tjenestene som finnes.

Både nyetablerere og etablerte bedrifter har mulighet til å søke tilskudd i Regionalt næringsfond for Østregionen til ulike utviklingsprosjekter. Fondet er et svært viktig virkemiddel, i tillegg til egen veiledningstjeneste. Kommunen er aktivt med i et nytt initiativ i regi av Østre Agder, der målet er å styrke næringssamarbeidet. Sammen med Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Åmli, Arendal og Grimstad arbeides det med en felles Strategisk næringsplan for regionen, som alle kommunene skal behandle politisk i løpet av våren. Et slikt samarbeid er helt nødvendig for å imøtekomme alle utfordringer vi står ovenfor i framtida! Det er nytt og spennende å arbeide sammen om så mange oppgaver, og målet er at dette skal være effektivt og fruktbart LIV STRAND for næringslivet i regionen.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

55

BENDIK (8) peker på nabohuset og gleder seg sammen med Tomine (9), Margit (4) og Julie (2) til naboinnflytting.

Lykken er gode naboer!

Arnold og Kristine Simonstad fant mange gode grunner til å overta slektsgården Simonstad i 2013, men det var ett minus: Det kunne godt vært noen flere naboer. Da prosessen med ny kommuneplan ble satt i gang tok de skjeia i egen hånd og fikk regulert flere tomter rundt vakre Simonstadvann til boligformål.

Responsen lot ikke vente på seg. I dag er det byggearbeider på 2 tomter! – Det er veldig kjekt å kunne se vinduer med lys i og ha nabolag med leikekamerater for ungene, sier Kristine til Agdernæring.

– Vi har flotte naboer, og naboforhold er kanskje viktigere her enn for de som bor mer sentralt. Derfor vil vi gjerne ha noen flere, sier Arnold.

Nærmeste nabo, Gunnar Haugaas har ikke flytta inn enda, men vi treffer den tidligere holtingen i det som i løpet av året blir hans, kona Guros og sønnen Jonas nye hjem.

– Er det ikke en risiko å legge mye penger i ny bolig ei mil fra sentrum?

– Dette er drømmeplassen for oss som er 56

interessert i frihet og aktivitet – litt som å være på hytta 365 dager i året. Det er en stor avgjørelse, men vi ser ikke for oss at vi noen gang skal selge. Noen lurer på hvorfor vi vil bo «så langt fra der ting skjer», men når de kommer hit forstår de. Dessuten – det er jo her det skjer!

De valgte Vegårshei av mange grunner, men god skole, bra miljø og sunne oppvekstvilkår var viktigst. De hadde nytt hus på Nesheia, men var redd for at skolen på Holt kom til å forsvinne og ønska ikke at ungene når den tid kom skulle måtte ta bussen til Tvedestrand fra første klasse.

– Vi opplever at en i Vegårshei har lagt forholdene til rette for folk som ikke ønsker å bo i byggefelt, noe som bidro positivt til avgjørelsen om å flytte.

Dette er ingen unik historie i Vegårshei, snarere tvert imot. Over 150 tomter er tilgjengelige i rundt 50 ulike områder for de som måtte ønske å bo utenfor sentrum. De siste årene har det vært omfattende boligbygging i kommunen, og mange av de nye boligene er nettopp blitt reist på denne type tomter. For tida er fire slike byggeprosjekter på gang. Et lite kommunalt tilskudd på 30.000 til «spredt boligbygging» betyr kanskje ikke all verdens rent økonomisk,

men viser i hvert fall at kommunen setter pris på nye innbyggere som er med å skape liv og vekst også i kretsene.

Når vi spør Gunnar om det er noe han vil ha sagt på slutten av intervjuet er han resolutt: – Vi har et stort ønske om at Vegårshei kan fortsette å være en egen kommune!

Vegårshei blir ikke det samme som i dag hvis vi blir en del av en storkommune , men det er jo politikk….

Ja Gunnar – det er det i høyeste grad…!

TEKST OG FOTO: KJETIL TORP

DETTE ER MIN DRØMMEPLASS, sier Gunnar Haugaas.

MED TRADISJONSRIK BUTIKK INN I FRAMTIDA Navnet Myra Manufaktur kan lure deg til å tro at du ikke finner annet enn buksestrikk og helsetrøyer i denne butikken, men der tar du skammelig feil! Butikken er vel verdt et besøk, og når du kommer innenfor dørene møter du et stort vareutvalg og en svært vennlig, proff og blid betjening.

Tre generasjoner med dyktige kvinner står bak familiebedriften som har eksistert på Vegårshei siden 1961. Astrid Olimstad (80), Ingunn Knuten (53), Stina Knuten Dalen (30) og søster Guro Knuten Haugaas (27) er et godt team som evner å samarbeide godt.

Hvordan det hele begynte Astrid er fra Vegårshei, og som ung flytta hun med egen familie inn i nytt hus som lå langs «gata» i sentrum av bygda. Astrid drømte om egen virksomhet, og starta snart butikk i første etasje med dame- og herreklær, samt garn. I tillegg solgte hun også mye stoffer, og tok på seg gardinsøm.

Astrid utdyper: – Jeg har alltid hatt så mange gilde kunder, flest fra Vegårshei, men også fra Gjerstad, forteller hun til Agdernæring.

– Etter hvert måtte jeg utvide butikkarealet og tok i bruk garasjen som lå ved siden av.

Jeg hadde små barn, og hadde en kjempeflink barnepike, som også fungerte som hushjelp og butikkmedarbeider. Vi løp om hverandre opp og ned trappene her for å få alt til å fungere!

Skulle butikken leve videre?

Astrid drev butikken godt, og inntjeningspila pekte oppover fra starten til Astrid begynte å nærme seg pensjonsalder. Da stagnerte det litt, mye på grunn av at det ikke sto noen klare til å overta virksomheten.

– Jeg hadde jo arbeidet i butikken i perioder, men ikke noe fast, forteller Ingunn. – I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt at dette også skulle bli min arbeidsplass, men så endra dette seg litt etter litt, og i 2002 bestemte jeg meg for å satse for fullt. Nå eier jeg bedriften, og har utvida vareutvalget etter hvert. Jeg synes vegårsheiingene er flinke til å stikke innom her og bruke

GURO, ASTRID, STINA med vesle Aron og Ingunn er kvinnene du møter på Myra Manufaktur.

FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN butikken før de eventuelt reiser til byen, og jeg har trofaste kunder.

Vareutvalget vårt er fremdeles garn, håndarbeidsprodukter og klær til dame og barn, men vi har utvida dette betraktelig etter hvert.

Ny generasjon på banen Stina og Guro har tatt utdannelse og bodd utenfor Vegårshei i mange år, men har nylig tatt med seg familiene sine og bosatt seg på Heia. De tok med seg nye vaner, og så dermed et potensiale for mersalg i butikken.

Stina har 40% stilling i butikken, og Guro har fått tittelen tilkallingsvikar.

– Vi savna mange tilbud lokalt, og det var jo ingen grunn til at vi ikke skulle gjøre noe med det, sier Stina. – Vi fikk overbevist mamma om at dette var en god idé, og har fått temmelig frie tøyler til å utvide vareutvalget. Jeg er interessert i interiør og farger, og har i hovedsak valgt ut varer som jeg liker selv. Nå har vi komplettert med mer barnetøy til unger opp til seks år, velværeprodukter og husholdningsprodukter, kaffe, te og godteri samt ulike interiørprodukter.

– Vi bruker Instagram og Facebook aktivt som markedsføringskanal, og jeg legger daglig ut nye oppdateringer slik at leserne får en liten ny smak hver dag. Det blir gjerne kveldsarbeidet i sofaen etter at ungene har sovna, det er en gullkanta tid.

Resultatet har vært økt besøk og omsetning den siste tida!

Framtidsutsikter Ingunn og Stina er samkjørte, men også forskjellige. – Vi er flinke til å samarbeide, og har vår egne nisjer som vi er gode i, sier Ingunn. – Stina er rask, og jeg blir utfordra på å ta avgjørelser med korte frister. Det er uvant, men jeg ser nødvendigheten av å følge med på trender og utnytte nye markedskanaler.

– Det beste med jobben er at jeg møter så mange fine folk, og at jeg får utfolde kreativiteten min. Jeg er veldig glad for at Stina og Guro nå er med i drifta, det gjør det ennå gildere å jobbe her. Vi ønsker å drive en butikk der kunder med både rullatorer og barnevogner kan trives!

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

TEKST: LIV STRAND

57

VEGÅR VOCALE på arrangementet «Smak av Yme».

KULTURSNEKKEREN Det er gått 3 år siden Asbjørn Olimstad (50) slo til på et slitent gammelt ungdomshus i utkanten av Ubergsmoen. Han var egentlig på jakt etter et lager, men den planen ble fjernet med Plumbo!

– Jeg kjøpte bygget usett, men etter en gjennomgang så jeg at her var potensiale. Vegarheim var i bedre forfatning enn først antatt, og siden jeg egentlig er snekker klødde det litt i fingrene etter å få noe mer ut av bygningen.

Derfor satte den foretaksomme gründeren i gang innvendig make-up, fikk brukt inventar fra Petter Stordalen, booket Plumbo og leide lys og lyd-utstyr. Det ble knallsuksess med stinn brakke og 100.000 i overskudd.

– Da var jeg solgt – dette hadde jeg lyst til å holde på med!

Siden den gang har bygget blitt totalrenovert innvendig i tillegg til utvendige

bygningsmessige forbedringer. Leid teknisk utstyr er bytta ut med nytt og selveid av høy kvalitet. «Vegarheim» er blitt Ubergsmoens «Fugl Føniks», til glede for alle med gode minner derfra.

– Det er mye arbeid, og ingen opplagt forretningside å bli rik på, men jeg hadde lyst til å få til noe «heime på Vegårshei» etter mange år i Oslo.

Og at han mener alvor er tydelig. Jobben i Oslo er sagt opp, og snekkeren Asbjørn satser på musikk og kultur. Lokalene med plass til drøyt 400 er i ferd med å gjenvinne gammel popularitet. Han opplever stor pågang fra både artister og publikum og kan skilte med navn som TNT, Vassendgutane og evig unge Rune Rudberg.

– Det er ikke så mange lokaler som dette igjen. Vi har god gammeldags scene og artistene kommer nær publikum. Vi kan tilby bygdefester med positivt fortegn i et komplett konsertlokale med mye historie i veggene!

Festene på Vegarheim hadde i sin tid et visst rykte….

– Joda, vi har jo bar, men det er stort fokus på at det skal være trivelig å være på arrangementer på Vegarheim. På konsert med Vassendgutane var det 25 på jobb – mange av disse er vakter og sørger for ro og orden. På større helgearrangementer er politiet også flinke til å komme innom. Det er sjelden problemer.

Han forteller at i tillegg til konserter er lokalene populære til selskaper konfirmasjon, bryllup, bursdager og møtevirksomhet for lag og foreninger. Nylig var helseminister Høie på besøk.

– Det hadde vært veldig kjekt med fler lokale kulturarrangementer, bygdekvelder og liknende. Jeg ønsker at Vegarheim kan være et samlingssted for alle – et kulturhus i ordets beste forstand.

Neste store booking er Åsmund Åmli Band 4. april, og det er tydelig at kultursnekker Asbjørn gleder seg. Planene for videreutvikling av lokaler og uteområde er mange, og idéer og tanker popper opp under intervjuet.

– Denne virksomheten kan jeg tenke meg å holde på med til jeg blir pensjonist!

De som kjenner Asbjørn tviler vel på om han noen gang kommer til å pensjonere seg, men det er en annen sak…

Om Vegarheim Kulturhus AS - Etablert i 2012 - Eid av Asbjørn Olimstad - Møte- selskaps- og konsertlokale TEKST OG FOTO: KJETIL TORP

58

ASBJØRN OLIMSTAD hadde lyst til å få til noe «heime på Vegårshei».

DIGITAL FRAMTID – også på Vegårshei Vegårshei er som mange andre innlandskommuner på Agder; det kan være så som så med mobildekning og det er langt mellom fibertilkoblingene. Derfor har kommunestyret engasjert seg sterkt for å bedre den digitale infrastrukturen.

Kommunen søkte og fikk 500.000 kroner fra Post og teletilsynet (nå Medietilsynet) til bredbåndsutbygging på Ubergsmoen, og i disse dager sluttføres anbudsforhandlinger med to tilbydere. Resultatet av dette blir etter alt å dømme at samtlige av de drøyt 130 husstandene i området vil få tilbud om fiber.

– Dette er starten på det vi håper skal bli utbygging av

fibernett i hele kommunen, så nå er det viktig at folk på Ubergsmoen kjenne sin besøkelsestid, uttaler en ivrig varaordfører, Lars Espeland til Agdernæring.

– Jeg tror god digital infrastruktur vil være avgjørende for at vi skal oppleve befolkningsvekst også i årene som kommer.

Derfor prioriterer vi dette høyt.

Espeland er medlem av den såkalte «Fiberkomitéen» nedsatt av kommunestyret. Det er bare å erkjenne at kommersiell utbygging i hele den vidstrakte kommunen ikke er realistisk.

Derfor legger en inn et element vegårsheiingene er kjent for, nemlig dugnadsvilje. Alle «kretsene» har valgt «fiberkontakter», og en er nå i starten av en prosess med kartlegging for forberedelser. Planen er å bygge ut fibernettet fra kant. Søknad om statlig tilskudd til bredbåndsutbygging til rundt 25 husstander på Haukenes og Romunstad ga dessverre ikke uttelling. Likevel er det dialog mellom oppsittere, tilbydere og

kommunen for å se på muligheter for realisering.

Det Digitale Agder (DDA) er på vegne av kommunene og fylkeskommunene på Agder ansvarlig for gjennomføringene av mobilprosjektet og har også en koordinerende rolle for kommuner som søker Medietilsynet om tilskudd til bredbåndsprosjekter. I DDA er Kjell Pedersen Rise sentral, og han er tydelig på at engasjerte politikere og lokalsamfunn kan være utslagsgivende.

– Vegårshei har fått god uttelling både i mobilprosjektet og mht. statstilskudd til bredbånd. Det er ingen tvil om at det store lokale engasjementet så langt har gitt resultater til beste for kommunens innbyggere.

Inge Vaaje bor på gården Våje og har over flere år jobbet for bedre mobilforhold og muligheten for bredbånd. Han er svært fornøyd med kommunens og velforeningen Tangen Grendelag sitt engasjement.

– At Ubergsmoen i løpet av

2016 sannsynligvis har både full mobildekning og tilbud om høyhastighets bredbånd til samtlige husstander er en svært god nyhet. Jeg mener at denne type tilbud bør være likt overalt i landet.

Når DDAs mobilprosjekt avsluttes i 2016 vil det fortsatt være områder på Vegårshei som har dårlig mobildekning. Derfor er det viktig å opprettholde trykket for videre utbygging av mobilnettet.

– Jeg er sikker på at også det nye kommunestyret vil følge opp det gode arbeidet som er i gang både når det gjelder mobil og fiber, avslutter en svært engasjert varaordfører.

AV KJETIL TORP

Alt innen betongarbeid ● Forskaling,

armering og støyping ● Gulvstøyp med pussing, bolig- og industrigulv ● Betongsaging og kjerneboring

LARS ESPELAND – engasjert varaordfører som jobber for god digital infrastruktur.

FOTO: LIV-TORILL HEEN ESPELAND

roald@nilsenentreprenor.no AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

59

LITT AV STEINARS FLOTTE STAB! Ved siden av Steinar står Eilef Vierli, Tonje Ettestøl, STEINAR SUNDE har skapt et firma som er Anne Sofie Lia, Kirsten Myren, Vigdis Vatne Alfsen og Stian Sunde.

Støttespiller som står Tilbaketrukket og diskré, innerst på industriområdet Myrvang, ligger et nytt og moderne kontorbygg som huser en av kommunens viktigste virksomheter. Jeg trår innenfor en tidlig marsmorgen, og møter Steinar Sunde (40), sjef for kommunens eneste autoriserte regnskapsførerfirma.

Steinar er ekte vegårsheiing, og har bosatt seg i huset etter sin farmor og farfar.

– Farfar Nils var selvlært regnskapsfører, og jeg husker godt at jeg lå på gulvet på loftet og sorterte bilag. Det er gode barndomsminner med atmosfæren der oppe, luktene og lydene, den rødglødende Jøtul-ovnen om vinteren og at jeg fikk være med å hjelpe fra sju–åtteårsalderen.

Farfar drev med denne virksomheten fra 60-tallet og hele sitt yrkesaktive liv, og far mor serverte kaffemat da folk kom med sjølmeldinga, forteller Steinar Sunde til Agdernæring.

Kanskje det var disse opplevelsene i tidlige år som påvirka Steinar til å bli revisor, og i 1998 startet han sitt eget firma på 60

Vegårshei. Kundene kom sigende litt etter litt, og i 2001 ble det rom for å ansette en ny medarbeider. I årene som fulgte fortsatte den positive utviklinga, og i 2005 ble virksomheten et AS og i dag har Steinar ni ansatte i ca. seks årsverk. I 2013 flytta hele virksomheten inn i eget bygg, velegna for effektivitet og trivsel for både ansatte og kunder.

– Hva driver egentlig et regnskapsfirma med?

– Vi fører regnskap, rapporterer moms og skatter, fører lønn, sender inn årsoppgjør osv., forklarer han. – Kort sagt har vi ansvar for at kundene har alt på stell i forhold til sine økonomiske forpliktelser. Vi er tre stykker i firmaet som er autoriserte regnskapsførere, noe som er et krav for å drifte en slik virksomhet. Vi har ikke spesialisert oss på en bransje, men har kunder fra veldig mange virksomheter, både store og små fra hele Aust-Agder. Nå har vi ca.

380 kunder, noe som er en passende mengde oppdrag med nåværende bemanning.

– Hva bruker du mest tid på i løpet av dagen?

– Sant og si fører jeg ikke mye bilag selv, jeg har en mer overordna rolle der jeg fordeler arbeidsoppgaver på de ansatte og har ansvar for kvalitetskontroll. Jeg har ofte den direkte kundekontakten på kontoret, på telefon og e-post, noe som jeg liker svært godt. Det er mange som ønsker rådgiving, spesielt gründere og nyetablerere som skal starte for seg selv, og de kommer ofte innom her. Jeg legger vekt på at det skal være lett å komme over dørstokken og prate!

Et regnskapsførerfirma har konkurrenter over hele landet, men det er svært få som bytter ut Steinar. Steinar er en beskjeden kar, men forklarer slik: – Jeg har så mange gilde kunder, som jeg liker godt å ha kontakt med. Jeg er bevisst på at vi alltid har et forbedringspotensiale, og legger stor vekt på at vi skal gjøre det beste for kunden. Vi bruker tid på kundene, og bryr oss med hva de steller med. Du vet, økonomi er noe som påvirker mange sider av livet, og etter hvert kjenner vi folk både på godt og vondt. Det har vi stor respekt for.

Det er også tre andre viktige ting som må være på plass for at kundene skal være fornøyde med tjenestene våre. Prisen må være konkurransedyktig, kvaliteten på arbeidet må være god og vi må respondere kjapt på spørsmål så folk slipper å mase for å få svar.

– Hva tenker du om framtida?

– Jeg ser at vi etter hvert går mer og mer over på elektronisk dokumenthåndtering, og kommer til å jobbe mer og mer parallelt med kunden og inneha en mer spesifisert kontrollfunksjon. Mine framtidige kunder blir nok mer og mer vant til sky, dropbox og pdf-filer, og vi må hele tida være påpasselige med å henge med på den teknologiske utviklingen. Jeg må huske på at når jeg er 65 år har jeg kunder på 25 som jeg skal serve!

Vegårshei næringsforening ga Steinar den lokale næringslivsprisen for 2014, og understrekte med det virksomhetens be-

svært viktig for mange næringsdrivende.

VIRKSOMHETEN FLYTTET til nye lokaler i 2013.

trygt på egne bein tydning for annet næringsliv i kommunen og regionen. Steinar avslutter med å nevne noen av de drivkreftene som forklarer

hans engasjement i firmaet: – Det aller viktigste for meg er å yte service for andre. I tillegg er det veldig

moro å skape noe, og kunne ha folk i arbeid. Fikk du forresten notert at jeg har noen flotte medarbeidere?

TEKST OG FOTO: LIV STRAND

Klassisk Vegårshei – klassisk interiør Det er stor sannsynlighet for at det siste tilskuddet av vegårsheifirmaer i Brønnøysundregistrene bærer navnet Vegårshei Klassisk Interiør AS. Og hva er vel mer klassisk for Vegårshei enn produksjon basert på tømmerstokken?

Magnhild Dalen Aune (39) deler eierskapet med sin onkel Reidar, eier av Vegårshei Trevare AS. – Vår produksjon vil foregå i samme lokaler, sier Magnhild til Agdernæring. – Vi vil med et nært samarbeid kunne benytte den kompetansen Vegårshei Trevare har opparbeidet seg gjennom 30 år i bransjen.

MAGNHILD DALEN AUNE satser på salg av godt Vegårshei-håndverk.

TOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

Hun forteller at forretningsidéen er salg, produksjon og montering av måltilpassa kvalitetsinnredninger til kjøkken, bad og garderobe. – Vegårshei Trevare har produksjon som strekker seg mot det ytterste av hva som er mulig å lage; en tidkrevende og svært komplisert produksjon. Vegårshei Klassiske Interiør AS satser på produkter som er tilpassa en noe større kundegruppe, men med samme gode kvalitet og service.

– Men hva er din bakgrunn for å satse på interiør produksjon?

– Jeg har arbeidet med salg i 20 år, er interessert i interiør og har blitt kjent med bransjen gjennom min onkels firma. Dessuten har jeg har vokst opp på et av de

mange sagbrukene på Vegårshei, etablert av min bestefar, drevet videre av min far og nylig overtatt av meg.

Flis i fingrene har Magnhild hatt gjennom hele barndommen – oppvekst på gårdsbruk og sagbruk har gitt glede over å kunne skape, og forståelse av viktigheten av arbeid. Et godt utgangspunkt for å lykkes!

Vegårshei Klassisk Interiør AS - Etablert 2015 - Eiderskap: Magnhild Dalen Aune (50%) og Reidar Dalen (50%) - Produksjon av interiør; bad, kjøkken og garderobe TEKST: KJETIL TORP

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

61

Produktiv og kreativ avhopper Sigmund Lindtveit (33) har ikke bidratt til Vegårsheis oppsiktsvekkende gode statistikk når det gjelder drop-out fra videregående skole. Han sluttet. Siden den gang har han begynt med svært mye!

– Jeg har gode minner fra tida på Vegårshei skule – men litt mindre gode fra videregående. Når en hopper av skolegang tvinges en til å finne fram kreativiteten.

Og kreativ er han. I løpet av sitt unge liv har han blant annet etablert og utvikla selskapet Agder Linjerydding AS, kjøpt og totalrenovert et gårdsbruk, bygd driftsbygning for slaktegris og regulert et stort område for hyttebygging og boliger.

Han beskriver seg selv som «en guttunge fra Nes» som liker å ta initiativ, tenke «utenfor boksen» og finne og utnytte potensialer.

Han er utadvendt og glad i folk. Som tidligere fotballspiller er han en tro unitedfan og engasjert i Guds Menighet på Vegårshei.

– Det er sikkert noen som synes jeg er litt stressende å forholde seg til…

Etter sommerjobb i skogen og arbeid for AT-skog tok han utfordringen da Agder Energi satt linjeryddinga ut på anbud. Han var med og etablerte det som i dag er Agder Linjerydding AS og styrer nå en virksomhet med over 20 mann i jobb. Arbeidstakerne er både unge mennesker som ønsker fysisk arbeid og mer voksne lokale grunneiere.

Selskapet inngikk ny treårskontrakt med Agder Energi ved nyttår og har hele fylket bortsett fra Setesdalsregionen som virkeområde.

– Det skal bli spennende å se hva Agder Linjerydding er om noen år!

Driver en virksomhet og får kontakt med ulike mennesker åpner det seg stadig nye muligheter. Det er plutselig ikke så mange begrensninger!

Sigmund har nettopp inngått avtale om kjøp av tomt i sentrum for å se på muligheten for å realisere et næringsbygg – I dag er vi et relativt anonymt firma.

Det å ha en plass å drive utfra, og bli mer synlig, vil kunne løfte virksomheten. Det er ikke nødvendigvis enkelt å etablere nye næringsbygg på Vegårshei, men jeg håper virkelig vi kan få det til.

– Du er svinebonde også?

– Når vi kjøpte gårdsbruket på Nes ønska vi å se på muligheten for å drive med en eller annen form for dyrehold. Det ble en stor investering i det som kan oppleves som en usikker næring, men vi angrer ikke.

På gården ligger området Husfjell, der Sigmund og kona Monica har regulert inn 120 hyttetomter. Det er høyt, fritt og solrikt, hyttene vil få god utsikt til Vegårsheis perle , innsjøen Vegår; eller «Fjorden» som folk lokalt kaller den. De håper å kunne starte utbygging der i sommer.

Sigmund hoppa av fra videregående, og også fra sin første jobb: – eg fikk ikke permisjon for å gå på elgjakt….

GÅRDEN NES VESTRE – totalrenovert med nytt grisefjøs.

62

Ingen tvil om at den mannen er ekte Vegårsheiing!

Om Agder Linjerydding AS - Oppretta i 2004 (Vegårshei Skogservice) - Omsetning 2014 8,5 mill - Årsverk 15, fast ansatte og innleid

Nes Vestre Slaktegris - Oppretta 2007 - Årlig omsetning 4,5 mill - 0,5 årsverk pluss avløser for 100 000,til ungdom TEKST: KJETIL TORP FOTO: SIGMUND OG MONICA LINDTVEIT

SIGMUND LINDTVEIT i kjent positur med caps, solbriller og mobil

RENÉ (39) OG SADIFE GAEMERS (27) er i full gang med å omskape det et gamle lensmannskontoret på Vegårshei til «Koselig Butikk og Velvære».

Etablerer butikk for velvære midt i sentrum Midt i Vegårshei sentrum, bygger nyetablerere René (39) og Sadife Gaemers (27) det gamle lensmannskontoret om til «Koselig Butikk og Velvære».

Rene og Sadife flytta sammen med sin datter Angelina fra Nederland til Vegårshei på vårparten i fjor, og er dermed den sjuende nederlandske familien som har bosatt seg på Vegårshei. De inngikk leiekontrakt og overtok lokalene 1. januar 2015.

Da vi møter dem, holdt de på med å rive ut de gamle vinduene for å erstatte disse med nye og større vinduer. De har tatt bort noen vegger og har akkurat kledd skranken og en av de veggene med bord og gitt det hele et malingstrøk. Det begynner å bli synlig at dette blir «koselig», men det gjenstår en del arbeid. Rommet er egentlig større enn forventa når du står på utsida; det er på hele 100 kvm. For å bygge lokalene om til butikk har de hjelp fra den lokale snekkeren Lucas

Hric, også han er innflytter til Vegårshei og driver selvstendig snekkervirksomhet under navnet Liten Husservice.

Så snart oppussinga er fullført, skal de åpne sin nye butikk, som skal etgter hvert skal få et både varierende og spennende innhold.

– Vi gleder oss, og er veldig spent på hvordan folk vil ta imot oss, sier René og Sadife til Agdernæring. De forteller at det skal selges blant annet leketøy, interiørartikler, make-up og et assortiment med produkter for hud- og kroppspleie. I tillegg har de to behandlingsrom til «beauty treatments» og massasje. Sadife gir klassiske wellnessmassasje og hot stone-massasje mens René skal gi sine kunder japansk trykkmassasje.

Det blir også et lite kaffehjørne med salg av kaffe, kake, sunne smoothies, fruktshakes m.m. De har fått tilskudd fra regionalt næringsfond for å kunne komme i gang.

Det varierende assortimentet de ønsker å tilby på vegårsheiboerne, kjennetegner nok også Rene og Sadife som personer. De har begge forskjellige evner og interesser og er aktive og kreative som forretningsdrivende.

Sadife elsker for eksempel å danse og er for tida danseinstruktør for flere dansestiler som hiphop, powerswing, yoga, magedans

mm. på danseskoler i Tvedestrand og Gjerstad.

René er medeier av selskapet XionPG, som er spesialisert på sikkerhetsbekledning for stuntmenn, forsvar, politi og ekstremsportutøvere. Fremdeles blir Rene leid inn for å bidra med struntmannoppdrag i ulike filmer og jobber også litt for Norsk Stuntgruppe (Fiksern) i Oslo.

Tilbake til «Koselig» på Vegårshei. Rene og Sadife håper å gi et bidrag til det fine vegårsheisamfunnet ved å åpne denne butikken. Åpningstider blir fra tirsdag til og med lørdag, mens behandlinger gis etter avtale.

De skal markedsføre butikk og behandlinger ved bruk av hjemmeside, Facebook og lokalavisa. Men først prioriteres det å ferdiggjøre butikken.

– Velkommen til Koselig på Myra, avslutter de i kor!

Koselig butikk og velvære - Åpner i april 2015 - Interiørartikler, leketøy, kafé, hud- og kroppspleie og velværsbehandlinger - drives av Rene og Sadife Gaemers opprinnelig fra Nederland TEKST OG FOTO CHANTAL VAN DER LINDEN

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

63

KORTREISTE TAKSTEIN:

TAK FRA GRIMSTAD I 96 ÅR

I vår serie om kortreiste byggevarer er turen kommet til en sørlandsbedrift mange huseiere og de fleste utbyggere og andre i boligbransjen har et forhold til; Skarpnes AS i Grimstad – som i snart 100 år har gjort sand og sement om til vakre tak. Den første taksteinen fra grimstadbedriften så dagens lys så tidlig som i 1919....

Familieforetaket Skarpnes AS er landets største produsent av takstein og leverer til kunder over hele landet. I dag er det fjerde generasjon i familien Tveite som sitter ved roret og både omsetning og produksjon av betongtakstein er høyere enn noen sinne.

Bedriften ble etablert i 1919. Etter bare to års drift hang konkursspøkelset tungt over bedriften og i 1921 overtok Sigvart Tveite det hele. Kjøpesummen var 40.000 kroner. Siden den gang har bedriften vært styrt av Tveite-familien, og i dag er det brødrene Jens, Jon og Jørn Tveite som eier bedriften i fellesskap. De har alle tre sentrale lederroller i den daglige drifta.

Som fabrikksjef har Jens ansvaret for produksjonen, Jørn er logistikksjef og tar hånd om ordremottak, ekspedisjon og vareflyt, mens Jon tar seg av den tekniske biten med utstyr, tekniske forbedringer og vedlikehold av maskinparken.

– Vår målsetting er at vi alltid skal være best i markedet på service, leveringssikkerhet og kvalitet. Et godt tak skal i tillegg til å ta vare på verdiene, også være en investering for framtida, forteller Jens Tveite til Agdernæring.

En viktig faktor bak Skarpnes’ ubestridte posisjon i markedet, er at bedriften har ligget langt framme på det teknologiske området. På 1960-tallet begynte for alvor satsingen på nye tekniske løsninger og mye arbeid ble nedlagt i å automatisere produksjonen. En prosess som

64

kulminerte i 1989 da det nye fabrikkbygget på Østerhus i Grimstad sto ferdig med landets mest moderne produksjonsanlegg for takstein. Men ikke før produksjonen i de nye lokalene hadde starta opp, slo en sterk og langvarig konjunkturnedgang inn over landet. Byggenæringa lå snart med brukket rygg – samtidig som Skarpnes hadde satt seg i gjeld for å få realisert det nye fabrikkanlegget. – Fabrikken var til tider på konkursens rand, forteller Jens Tveite. – Den gang var det vår far, Knut, som sto midt oppe i problemene og styrte bedriften gjennom de – spesielt for byggebransjen – økonomisk dårlige tidene.

Nytt utstyr Satsing på nytt produksjonsanlegg viste seg imidlertid å bære frukter, og når krisa først var over og byggebransjen hadde henta seg inn igjen, var Skarpnes klare til å høste gevinsten av de investeringene som var gjort i forbindelse med nybygget.

– Jeg vil også understreke at vi har mange dyktige og engasjerte medarbeidere som gjennom årene har vært – og er fortsatt – med og drar lasset i riktig retning. De er vår viktigste ressurs og bedriften er takknemlig for den innsatsen vår 40 ansatte gjør.

– Som aktive og langsiktige eiere er vi også sterkt opptatt av å ta vare på arven fra generasjoKortreiste byggevarer fra Agder

nene før oss og er innstilt på å gjøre de riktige grepene for å bringe virksomheten videre framover.

– Som eiere deler vi også en felles interesse om å bevare merkenavnet Skarpnes og ser det som vær viktigste oppgave å trygge arbeidsplassen til våre ansatte. Utover det er vi forskjellige som typer og opptatt å spille på hver våre sterke sider, påpeker Jens Tveite. Brødrene har hver for seg over 20 års fartstid i familiebedriften, og har alle lært seg yrket fra bunnen av. Selv om det nok kan hende at de er uenige seg i mellom, er fordelene med at eierne deler lederfunksjonene mange: – Det er lite byråkrati og korte beslutningslinjer med denne eiermodellen, noe vi ser på som en stor fordel, sier Jørn Tveite.

Overskudd fra drifta investeres i stor grad i stadig nytt og mer moderne produksjonsutstyr, slik at bedriften hele tida ligger i forkant av den teknologiske utviklinga i bransjen.

Ser framover De tre brødrene ser verdien av å bygge stein på stein i arbeidet med beholde Skarpnes’ sterke stilling i markedet. Gode produkter og et topp moderne produksjonsanlegg er viktig i så måte, men like avgjørende er det å beholde det gode, velfungerende teamet på fabrikken: – Vi er om lag 40 ansatte i dag og har vært så heldig å beholde våre finke medarbeidere over mange år. Ellers er det hardt arbeid som gjelder for å lykkes, og målet vårt er å drive bedriften på en fornuftig måte også i åra som kommer. Skarpnes er kjent for å levere kvalitet. Det er forretningsidéen og oppskriften for at også framtidas huseiere vil foretrekke våre takstein, sier de tre Tveitebrødrene.

Fra sand til takstein Skarpnes bruker sand fra et lokalt sandtak i produksjonen av betongtakstein. Det er sandens spesielle sammensetning og karakter som gir skarpnessteinen sin unike styrke. Fra

LYSE UTSIKTER. Familieforetaket Skarpnes AS vokser seg større, til glede for eierne Jørn (t.v.), Jens og Jon Tveite og de omlag 40 medarbeiderne på fabrikken. sandtaket kjøres sanden til selskapets to fabrikker i Grimstad og Arendal. Her blir sanden sammen med sement, vann og farge for vandla til solide takstein. Det datastyrte poduksjonsapparatet sørger for at taksteinene får lik sammensetning, form og farge. Etter at sandkorn er blitt til førsteklasses takstein er de klare for å legges på tak over hele landet. – Mange kunder ønsker takstein levert direkte på tak, og skarpnessjåførene er kjent for sin punktlighet, forteller Jens.

20% teglstein – Omkring 20% av salget vårt består av tegl-

PÅ REKKE OG RAD. Takstein på vei til tørk, herding og pakking på paller.

stein, sier Jon. Tegl produseres dessverre ikke lenger i Norge og vi får denne varen fra Tyskland, der vi har forbindelse med en produsent av kvalitetstegn med 120 års erfaring som tilvirker av tegl. Denne kan vi trygt anbefale lagt på norske tak med de utfordringene vårt nordlige klima byr på.

Takteglene skal som kjent vare betydelig lenger enn sementstein og vil beskytte huset mot vær og vind i generasjoner.

Skarpnestak over hele landet Bedriften og dens 40 ansatte omsatte for ca.

110 millioner kroner i 2013. Bak dette tallet ligger det omkring 10.000 tak. Når produksjon og leveranser går for fullt er det stor trafikk til og fra fabrikken på Østerhus. – I høysesongen sender vi ut opptil 100 tak om dagen, forteller logistikkansvarlig Jørn. – Ett tak veier i snitt ca. fire tonn og det betyr at i løpet av en hektisk dag er det bortimot 400 tonn som forlater lagerplassen. I tillegg skal det inn store mengder sand, sement og andre varer til produksjonen. Vi bruker omkring like mange tonn sand og sement til produksjonen, så det sier seg selv at logistikk er et område som vies stor oppmerksomhet.

– Er bedriften avhengig av svingningene i boligbygginga?

– Vi er selvsagt påvirka av svingningene i boligbygginga. Men markedet er stort og vi leverer over hele landet. Mange av våre leveranser går også til å renovere eldre hus. Salg av stein til utskifting av eldre tak betyr mye for oss og vi satser sterkt på å være den foretrukne leverandøren også i dette markedet.

65

HUNTONITPLATER FRA VENNESLA I 65 ÅR

Fra lokalt råstoff til miljøvennlige bygningsplater ADM. DIR. Roy Kenneth Grundetjern og hovedaksjonær Geir Drangesland.

Det er hyggelig å kunne presentere en bedrift mange boligeiere og håndverkere over hele landet har et forhold til; huntonittfabrikken på Vigeland i Vennesla.

Huntonitt AS, eller «Wallboarden» som den ofte omtales i agderfylkene, er i dag den største private arbeidsgieren i Vennesla og blant Sørlandets største byggevareprodusenter. Bedriften kan sies å være en typisk representant for norsk industrireising etter 2. verdenskrig Initiativet til wallboardfabrikken ble tatt av Vennesla kommune i 1946. Dette var ei tid med stort behov for nye arbeidsplasser, skogeierne trengte avsetting for mindreverdige trevirke og sagbrukene hadde store menger flis og kapp som kunne videreforedles.

Industrikonsulent Olaf Ruenes ble engasjert av kommunen for å ta seg av prosjektet, og en invitasjon til aksjetegning i AS Vennesla Wallboardfabrikk ble lagt ut. Minimumskapital var ikke nådd ved utløpsdato, og Ruenes tok kontakt med Mosvold Shipping i Farsund for å se om det var andre finansieringsmuligheter.

Mosvoldfamilien er lokale mest kjent for sine rederivirksomheter, men det er også mye sørlandsindustri som kan takke «mosvoldingene» for sin eksistens. Av byggrelaterte virksomheter kan nevnes at velkjente bedrifter som fibonittfabrikken (Fibo-Trespo AS) i Lyngdal og ferdighusfabrikken AgderBygg AS kom i

66

VENNESLABEDRIFTEN er gjennomrasjonalisert og klarer seg godt i et krevende marked.

gang med initiativ og kapital fra Mosvoldfamilien.

Mosvoldrederiet påtok seg å bygge fabrikken i Vennesla og å drive den som eneinnehaver med Martin Mosvold som styreformann.

Oluf Ruenes ble ansatt som første administrerende direektør. Våren 1948 kom anleggs- og byggearbeidene i gang for det som skulle bli Norsk Wallboardfabrikk AS med det etter hvert velkjente produkt- og merkenavnet Fibonete.

12. mai 1950 produserte fabrikken sin første trefiberplate. Da starta fabrikken med ei produksjonslinje for harde umalte plater i tykkelse 3 til 6 mm. Antall ansatte var 95 ved produksjonsstart.

Både huntonitfabrikken og produktene har i løpet av disse 65 årene vært gjennom mange endringer, opp- og nedturer, og det har vært en voldsom utvikling når det gjelder både produktspekter og produksjon. Det har vært flere eier og en enorm utvikling i produksjonsteknologien i løpet at årene. Torry Mosvold overtok som styreformann i 1959 og satt i vervet til 1973. I 1971 fusjonerte bedriftene Hunton Bruk AS på Gjøvik med Norsk Wallboartfabrikk AS skifta navn til Norsk Wallboard AS og tok i bruk merkenavnet Huntonit. Samarbeidet varte til 1986 da partene skilte lag, men fortsatte et salgssamarbeid på en del produkter. Dagens hovedaksjonær Geir Drangsland overtok og bedriften skifta navn til Huntonit AS og er nå et selskap i den velkjente og børsnoterte Byggma Group som kontrolleres og eies Geir Drangsland og hans familie.

Det meste av produksjonen går til det norske markedet, men de ferdig behandlede platene selger også bra i både Skandinavia og en del andre europeiske land.

I dag er Huntonit AS landets eneste produsent av harde trefiberplater.

Kortreiste byggevarer fra Agder

Miljøvennlige produkter – Alle våre plater produseres av miljøvennlige råvarer, forteller direktør Roy Kenneth Grundetjern til Agdernæring. – Huntonit produseres etter våtmetoden og består utelukkende av treflis fra furu og gran. Som bindemidel bruker kun lignin – også et naturprodukt fra treet. Huntonitplatene avgir ingen giftige gasser, og alle våre produkter, inkludert våre ferdigmale takplater, veggplater og panelbord er – som de eneste bygningsplatene på markedet – anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund. Huntonitproduktene er også godkjent av Det Danske Teknologiske Institutt i København og kan merkes med Dansk Indeklima Mærke.

Store ringvirkninger – Produksjonen av trefiberplater er viktig for både skogeierne og treforedlingsbedriftene på Sørlandet og i Telemark. Råvarene til produksjonen henter vi hovedsaklig inn fra nærområdet vårt. Vi benytter både hele tømmerstokker som ikke egner seg til skur, sagspon, hunved, annet sekundær virke og flis.

Uten vår tilstedeværelse ville f. eks. sagbrukene i Sør-Norge hatt problemer med å finne avsetning for flis, hunved og andre restprodukter fra skurtømmeret.

Unike produkter

Venneslabedriften leverer mest ferdigbehandla interiørprodukter for vegg, tak og gulv, men et av de eldste produktene, oljebehandla undertakplater (sutakplater), har vært en del av produksjonen fra 1973. – Til nå har vi produsert 89,5 millioner kvadratmeter av denne kvaliteten, forteller Grundetjern.

– Vi har utvikla en helt ny produksjonsmetode hvor vi presser forskjellige strukturer og overfalter inn i platene. Denne teknikken, som vi er aleine om, har gitt oss et fortrinn våre konkurrenter ikke har tilgang til.

Huntonit har også utvikla og tatt verdenspatent på en ny metode for påføring av maling. Platene kan leveres i et utall fargevaiasjoner, hvitkalkede, laserte, med betong preg og mange andre lekre overflater og design.

– Hvor stor er årsproduksjonen?

– Vi hadde en fin økning i både omsetning og resultat fra 2013 til 2014. Sluttlinja på fjorårets regnskap viser et solid overskudd på hele 104 millioner etter en omsetning på 1.8 milliarder. I 2014 produserte og solgte vi over 50.000 tonn, eller vel sju millioner kvadratmeter, svarer Grundetjern. – Til dagens produksjon går det med i overkant 90.000 kubikkmeter tømmer, så det sier seg selv at vi FRA TØMMERSTOKK via oppmalt tre til er en betydelig kunde hos de lokale skogeihuntonitplater... erne.

– Vi har pr. i dag konsesjon på å foredel 60.000 tonn trevirke. Med bortimot 20.000 kvadratmeter produksjonslokaler og ei tomt på 78 mål, har vi også muligheter for vekst godt utover hva dagens konsesjon tillater.

Bedriften har i dag 170 ansatte og omsetninga var i 2013 like i underkant av 450 millioner kroner. – Vi har mange dyktige og engasjerte medarbeidere som gjennom årene har vært med og bidratt til en solid utvikliong.

Dette er vår viktigste ressurs og bedriften er takknemlig for den innsatsen våre ansatte yter.

Nytt produksjonsutstyr Huntonitt AS skal investere 55 millioner i løpet av inneværende år. Færst og fremst gjøres dette for å effektivisere produksjonen slik at konkurransefortrinnet opprettholdes og arbeidsplassene i bedriften sikres, men investeringene vil også gi en betydelig reduksjon i energiforbruket.

...som viderebehandles til ferdig profilerte og malte interiørplater.

67

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser

Seksjon for samfunnsog næringsutvikling

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid