Agdernæring 01 2016 nett

Nr. 1 Mars 2016 18. årgang

Enøk, miljø og grønt skifte - FRA SIDE 2 Agderfylkenes grønne mulighet - SIDE 4 Stadig mer miljøvennlig produksjon - SIDE 6 Klimapartnere - SIDE 10 Fra avfall til viktig ressurs - SIDE 12 Den siste olje - SIDE 14 Sørlandet deltok med spennende meny - SIDE 16 Nytt moderne bysenter i Farsund - SIDE 20 Lærer unge å unngå luksusfella - SIDE 24 Skal bidra til mestring og vekst - SIDE 28 Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering

TOYOTA HYBRID

Bidrar til friskere Sørlandsluft Ledende hybridteknologi utviklet gjennom 19 år

Auris Hybrid

Nye RAV4 Hybrid

Nye Prius

Prius+ Seven

Auris Hybrid Touring Sports

Yaris Hybrid

Visste du at: • Toyota Hybrid har lavt CO2 utslipp og svært lavt partikkelutslipp • Toyota Hybrid har kun 5-15 mg/km NOx utslipp • Toyota Hybrid lader seg selv under kjøring • Toyota Hybrid har automatgir som standard • Toyota Hybrid har lave drifts- og vedlikeholdskostander Kjøp

PrivatLeie

Yaris Hybrid Active S

219 900,-*

1 269,- /md*

Auris Hybrid Active S

282 100,-*

2 123,- /md*

Auris Touring Sports Hybrid Active S

297 600,-*

2 263,- /md*

NYE Prius Active Style

324 900,-*

2 207,- /md*

Prius+ Seven Executive

366 800,-*

2 490,- /md*

RAV4 Hybrid Active S 2WD

413 900,-*

3 990,- /md*

forhåndssalget har startet

Metallic lakk og vinterhjul er inkludert i prisene

*Inkl. frakt- lev. og reg.omk. 10 900. Årsavgift kommer i tillegg. PrivatLeie: Yaris Hybrid: Forskuddsleie 50 000,- leieperiode 3 år /45 000 km totalpris: 100 474,-. Auris Hybrid: Forskuddsleie 50 000,- leieperiode 3 år /45 000 km totalpris: 131 218,-. Auris Hybrid Touring Sports: Forskuddsleie 50 000,- leieperiode 3 år/45 000 km totalpris: 136 258,-. Prius: Forskuddsleie: 62 500,- leieperiode 3 år/ 45 000 km totalpris: 146 742,-. Prius+ Seven: Forskuddsleie 62 500,- leieperiode 3 år/ 45 000 km totalpris: 156 930,-. RAV4 Hybrid 2WD: Forskuddsleie 62 500,- leieperiode 3 år/ 45 000 km totalpris: 210 930,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid fra 0,38 l/mil, fra 87 g/km, fra 5,7 mg/km. RAV4 HYBRID 2WD fra 0,49 l/mil, 115 g/km, 7,1 mg/km. Yaris Hybrid fra 0,33 l/mil, fra 75 g/km, fra 6 mg/km. Prius fra 0,39 l/mil, 89 g/km, 5 mg/km. Prius+ Seven fra 0,35 l/mil, fra 79 g/km, fra 6 mg/km. Auris Hybrid Touring Sports fra 0,38 l/mil, fra 85 g/km, fra 5 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

2

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

AGDERNÆRING VISER VEI

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

Enøk og miljø ISSN 1501-9705 NR. 1 - MARS 2016 - 18. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Fylkesordfører i Vest-Agder Terje Damman (t.h.) og rådgiver Trond Schrander Kristiansen. Begge er sentrale i fylkeskommunens arbeid med datalagringssenteret på Støleheia. Se også artikkelen om agderfylkenes grønne mulighete på neste side.

Foto: Beint Foss

Også i denne utgaven av Agdernæring fokuserer vi på enøk, miljø og arbeidet fram mot «det grønne skiftet». På dette feltet er det store muligheter og det skjer mye på Sørlandet og i mange sektorer gir en renere produksjon en betydelig markedsfordel. På Sørlandet finner vien rekke virksomheter som ligger langt framme i arbeid med miljøteknologi og som har gode forutsetninger for å ta nye markedsandeler. Samfunnet må derfor øke innsatsen og legge enda bedre til rette for at vi kan skape grønn vekst slik at det sørlandske næringsliv kommer enda mer i front når det gjelder utvikling og bruk av klimavennlige løsninger og teknologi.

På side 6 kan du lese om Glencore Nikkelverk i Kristiansand. Bedriften og de 500 ansatte har tatt miljø og energisparing så alvorlig at de har oppnådd en halvvering av energiforbruket i løpet av en 30-årsperiode. Ny produksjonsteknologi utvikla ved nikkelverket har også gitt betydelig økonomisk gevinst og sikrer bedriften og viktige industriarbeidsplasser i et langt perspektiv. Den kraftforedlende industrien på Sørlandet er i verdenstoppen når det gjelder klimaeffektivitet og miljø, og dette må videreutvikles.

Dessverre er det ikke alt som går som man håper for den sørlandske miljøvirksomheten. Departementes avslag på havvindmølleparken på Siragrunnen umuliggjør farsundsbedriften Arons planer om storstilt produksjon av havvindmøller i Lundevågen. Med avslaget svant også håpet om mer enn tusen nye teknologi- og industriarbeidsplasser. Avgjørelsen, som dessverre ikke kan ankes, er et stort tilbakeslag i arbeidet med å skaffe Sørlandet nye og miljøvennlige arbeidsplasser. Havvindmøllene kommer uansett hva vi gjør i Norge. Bare i de nordeuropeiske havområdene skal det utplasseres 15–20.000 vindmøller, men dessverre ingen produsert i Farsund...

––– Agdernæring er tilbake i juni med mer miljøstoff. Har du et tips, ta kontakt!

––– Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

Enøk, miljø og grønt skifte

3

MILJØLANDET SØRLANDET

Agderfylkenes g I desember i fjor var fylkesordfører i Vest-Agder fylkeskommune, Terje Damman, på besøk i Olje- og energidepartementet hvor han holdt innlegg om Sørlandets grønne mulighet. På vegne av Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner fortalte Damman til blant andre oljeog energiminister, Tord Lien, at Sørlandets tilgang på sikker og rimelig fornybar kraft er unikt – også i en global sammenheng.

Koplinga mellom et stort overskudd regionalt og nye utvekslingskabler mot de nye store vindparkene i og rundt Nordsjøen har gjort Sørlandet til verdens største fornybare kraftknutepunkt. Fylkesordførerens klare budskap på vegne av landsdelen var at vi må bli gitt mulighet til å utnytte den unike posisjonen til ny grønn vekst.

Sørlandets kraftoverskudd utgjør i dag mer enn halvparten av Norges samlede overskudd (7–8 TWh). I klimaframtida vil tilgang på denne mengden fornybar kraft være et stort fortrinn. At den samtidig er sikker og rimelig, gir Sørlandet en unik posisjon for framtidige kraft-intensive investeringer. Det er godt nytt for den betydelige kraftintensive industrien i landsdelen, men det åpner også opp for nye næringer.

Prosessindustrien Før det første gjelder dette prosessindustrien. Allerede nå er denne industrien betydelig på Agder. Beviset på dette er industriens egen klynge; Eyde Cluster, som i fjor fikk status som NCE (Norwegian Centres of Expertise).

Medlemmene i Eyde Cluster er kraftintensive bedrifter som produserer varer og produkter som klimaframtida trenger. Dette gjelder silisium, aluminium, ferrolegeringer, kopper, nikkel og liknende som klimafremtida trenger. At disse bedriftenes produkter framstilles på fornybar kraft, fører til millioner av tonn med klimagassreduksjoner globalt hvert eneste år. At denne kraftintensive industrien også i framtida får tilgang på rimelig, sikker og grønn kraft er helt avgjørende for fortsatt utvikling av denne for Sørlandet så viktige næring.

Hvis terrenget ikke stemmer med kartet, påtar vi oss å forandre terrenget.

Sørlandets største maskinentreprenør Adresse : 4516 Mandal, Doneheia 138 Tlf : 38 28 95 00 - www.ttas.no

Utfører grunnarbeider ved N01 Campus Støleheia 4

AGDERNÆRING VISER VEI

Grønne datasentre En annen industri som trenger tilgang på fornybar kraft er datasenternæringa.

I 2020 vil fem milliarder «mobil, nettbrett og andre duppedingser» være knytta til internett. Datamengden i verden dobles hver 18. måned. «Sky» er en metafor, noe som svever der – over hodene våre – vektløst og ubekymret. I virkeligheten er dette alt annet enn lette skyer, men enorme kontorbygg fulle av kraftige dataanlegg.

El-kraft utgjør opptil 60% av driftsutgiftene for datasentrene, og de største bruker like mye kraft som de største industribedriftene på Sørlandet! Det

grønne mulighet Agdernæring kommer i neste utgave tilbake med mer stoff om datalageringssenteret på Støleheia

POLITIKERE, NÆRINGSSJEFER OG BEDRIFTSLEDERE på studietur til datalagringssenteret i Luleå i Sverige.

Fra venstre: Andre Jørgen Ugland, Uglandkonsernet, Nils Ola Olsbu, plan- og samferdselssjef AA, Janne Fardal Kristoffersen (H), ordfører Lindesnes, Tore Askildsen (KrF), fylkesvaraordfører VA, Per Kristian Lunden (Ap) ordfører Risør, Jan Sigbjørnsen (H), ordfører Flekkefjord, Terje Damman (H), fylkesordfører VA, Helge Sandåker (Ap), ordfører Marnardal, Trond Schrader Kristiansen, næringrådgiver VA, Tellef Inge Mørland (Ap), fylkesordfører AA, Kjetil Glimsdal (KrF), ordfører Grimstad, Bård Vestøl Birkedal, prosjektleder Arendal kommune, Ole Andreas Sandberg, næringssjef Gjerstad kommune, Gisle Meininger Saudland (FrP), hovedutvalgsleder samferdsel, areal og miljø, Reidar Saga (Ap), ordfører Åmli, Jon-Olav Strand (KrF), fylkesvaraordfører AA, Gro Anita Mykjåland (Sp), ordfører Iveland, Oddmund Ljosland (Sp), ordfører Åseral, og Torhild Bransdal (KrF), ordfører Vennesla.

FOTO: CAMILLA THOMASSEN, VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE stadige økende kraftbehovet har ført til at datasenterbransjen i dag står for større globale klimautslipp enn verdens samlede flytrafikk. Det er derfor databransjen trenger ny, sikker og rimelig fornybar kraft.

Datasenterindustrien vokser med 30% årlig, og trenger både rimelig og grønn kraft. Det er derfor det på Sørlandet nå snakkes om «Grønne datasentre». Bulk Infrastucture har allerede starta første trinn av et gigantisk datasenter-anlegg på 4.000 mål på Støleheia i Vennesla.

Sats på Sørlandet Det er ikke tilfeldig at Bulk satser på Sørlandet. Hovedgrunnen er akkurat at landsdelen har et betydelig kraftoverskudd og samtidig er kopla direkte til Europas formidable fornybarsatsing.

Bulks klimasatsing på Støleheia er samtidig også en grønn mulighet for hele landsdelen.

I Luleå-regionen i Sverige bestemte Facebook seg i 2011 for å etablere et nytt datasenter. Dette har i etterkant ført til at det har kommet ni andre datasentre til

området. Det blir i dag anslått at Luleåregionen i 2020 vil ha fått en ny grønn næringsklynge med mer enn 3.500 årsverk. Dette er i første rekke arbeidsplasser knytta til drift av datasentrene og hos underleverandørene, men det er også skapt mange nye arbeidsplasser knytta til forskning og utvikling – noe som ikke minst Universitetet i Luleå har hatt stor nytte av.

AV TROND SCHRADER KRISTIANSEN VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

Enøk, miljø og grønt skifte

5

GLENCORE NIKKELVERK

Stadig mer miljøve Nikkelverket i Kristiansand passerte 100 år i 2010 og er uten sammenlikning den enkeltvirksomheten som har hatt størst økonomisk betydning for kristiansandsregionen og dens innbyggere de siste to generasjonene.

Situasjonen ved nikkelverket var fram til slutten av 1970-åra prega av store utfordringer med hensyn til bedriftens ytre og indre miljø. Kombinasjonen av strengere miljøkrav og – ikke minst – bedriftens vilje og evne til å gjøre noe med utfordringene, førte til en mangeårig storsatsing og resultatene uteble ikke...

Bedriften utvikla en helt ny prosess for nikkelproduksjon som både støtter de strenge Glencore Nikkelverks pilotanlegg for ny kopperelektrolyse. miljøkravene og gir bedriften gode økonomiske resultater.

Siden 70-tallet har nikkelverket – i tillegg til gode økonomiske resultater – levert når det gjelder helse og miljø. Grønnfargen er tilbake rundt bedriften og Kristiansandsfjorden er rehabilitert etter at så godt som alle utslippet er stoppa.

Nikkelverket har kontinuerlig drevet forskning og utvikling av ny teknologi for rensing av produksjonsprosessen.

Spranget fra forurensende og helsefarlig fabrikk til miljøbevisst høytekno logibedrift er langt, men den tidligere miljøverstingen framstår i dag som et lysende eksempel på at store miljømål og teknologiutvikling gir betydelige resultater. Bedriften kjennetegnes av framtidsretta tenking, høy kompetanse og et utmerka arbeidsmiljø. Glencore Nikkelverk har forplikta seg til prinsip-

pene om bærekraftig utvikling, og tar i alle deler av virksomheten hensyn til sosiale, miljømessige og økonomiske faktorer i planlegging og produksjon.

– Vi har satt oss som mål å vise vei i utviklinga mot en bærekraftig framtidig nikkelproduksjon, forteller direktør for Operational Excellence Kai Johansen til Agdernæring. – Nikkelverket har satsa på energieffektivisering over lang tid og det er med stolthet vi i dag kan vise til en halvering av energiforbruket i løpet av de 30 siste åra. Det kan som eksempel nevnes at nikkelverket siden 2004 også har levert overskuddsvarme fra bedriftens svovelsyreproduksjon til Agder Energis fjernvarmeanlegg, og derved bidratt til at spillvarme har blitt en viktig ressurs. Spillvarme fra Kolsdalen bidrar i

6

AGDERNÆRING VISER VEI

dag til oppvarming av flere tusen husstander i kristiansandsområdet.

Som et ledd i satsinga på mer bærekraftig produksjon, bestemte bedriften seg i 2013 for å fokusere enda mer på energieffektivisering og ansatte sin første energileder til å følge opp og styrke satsinga på dette feltet. Bedriften søkte og fikk støtte fra ENOVA til tiltaket.

Prosjekt «Energiledelse» starta i september samme år, og satsinga har så langt gitt gode resultater og det er lagt ei solid plattform for det videre arbeidet på dette feltet.

– Det første året var fokus retta mot støtteprosesser og den mest energiintensive produksjonen; nikkel-, kobolt- og kopperelektrolyse, sier forskningsdirektør Per Ramsdal. – Flere betydelige

ennlig produksjon resultater er oppnådd og de mål som ble avtalt med ENOVA i forbindelse med støtte er mer enn innfridd. Som et eksempel kan nevnes at vi har redusert energibruken til trykkluft og byggninger med mer enn 1,4 GWh pr. år.

Som en del av arbeidet med energiledelse – og i tett samarbeid med ENOVA – er flere store prosjekter realisert. Totalt er det så langt investert flere titalls millioner kroner, og i løpet av 2016 regner vi med at resultatene vil vise at mer enn 30 GWh blir spart pr. år – bare på Glencore Nikkelverk. Satsinga på et helt nytt teknologisk konsept for framstilling av kopper vil være kvantesprangprosjekter og et godt eksempel på mulighetene for forbedringer.

ENOVA har gitt bedriften tilsagn om 380 millioner kroner til prosjektet, som det siste året har vært igjennom en svært vellykka pilotfase. Det nye konseptet vil ikke bare gi gode forbedringer innen HMS, men også redusere energiforbruket til kopperproduksjon på nikkelverket med hele 35%, øke produktkvaliteten betydelig og sist, men ikke minst, bidra til en kraftig effektivisering av kopperproduksjonen både i Kristiansand og andre steder. Dette nye teknologiske konseptet gir nikkeleverkt store muligheter for overføring av ny og energieffektiv teknologi til andre industrivirksomheter over hele verden.

Som et synlig bevis på at fokuset på energiledelse er integrert i bedriftens styringssystemer, mottok Glencore Nikkelverk i februar – som en av de første 20 bedriftene i Norge – ISO 50001sertifikatet. Denne bekreftelsen vil være et viktig dokument i den videre satsinga på en stadig mer bærekraftig utvikling ved nikkelverket, en utvikling som både kunder og samarbeidspartnere i stadig større grad etterspør og krever.

FORSKNINGSDIREKTØR Per Ramsdal og direktør for Operational Excellence, Kai Johansen, leder sammen Glencore Nikkelverks arbeid med miljø- og energiforbedringer.

– Her på Nikkelverket bruker vi i stor grad lokale leverandører av varer og tjenester til både vedlikeholdsarbeider og forbedringsprosjekter. Samspillet med forsknings- og utviklingsmiljøer, andre bedrifter på Sørlandet og tjenesteytende næringer er også en viktig suksessfaktor når det gjelder fornying og forbedringer ved våre produksjonsanlegg. I 2016 planlegger vi å bruke nær 300 millioner kroner til utskifting og forbedring av prosessutstyr, sier forskningsdirektør Per Ramsdal avslutningsvis.

Enøk, miljø og grønt skifte

Glencore Nikkelverk Glencore er et verdensomspennende industrikonsern børsnotert i London, Hongkong og Johannesburg.

Hovedkontoret ligger i Baar, Sveits.

Konsernets virksomhet innbefatter produksjon, foredling og bearbeiding av metaller, mineraler, i tillegg til viktige energi- og landbruksprodukter som kull, olje, korn, sukker og bomull.

Glencore har betydelige markedsandeler innen nikkel, kopper, ferrokrom, vanadium og sink. Virksomheten foredler videre gull, kobolt, bly og sølv og leverer en rekke teknologiprodukter. Glencore har 90 kontorer i 50 land og sysselsetter rundt 200.000 mennesker. Bedriften i Kristiansand har norsk styre og norsk ledelse.

Nikkelverket har en sentral plass i Kristiansand, og er med sine ca. 500 ansatte en av Sørlandets største industriarbeidsplasser. De økonomiske ringvirkningene av bedriftens virksomhet er betydelige for samfunnet.

7

Vi fokuserer på miljøet!

2 01 5

STOLT VINNER AV

ÅRETS HEDERSPRIS 2015 FRA NHO AGDER

www.maren.no

Brennevinsmyra Miljøpark: Skjernøyveien 21 4516 Mandal Telefon 38 27 26 00 - post@maren.no - www.maren.no

Prisen er tildelt oss for vår satsning på utdanning av lærlinger og ansatte!

Grip lyset, vinden og varmen Solceller, husvindmøller og solvarme Bolig - bedrift - næringsbygg - hytte

Telefon 92 82 51 34 - 47 44 19 51 Rigetjønnvn 3, 4626 Kristiansand tradewindas@gmx.com

www.tradewind.no 8

AGDERNÆRING VISER VEI

Vi leverer byggetjenester til Glencore Nikkelverk AS – med sterk fokus på sikkerhet, kvalitet og fleksibilitet

SUN-NET SKAL LEVERE SOLCELLE ANLEGGET TIL ASKO LILLESAND ØNSKER DERE Å LEGGE SOLCELLER PÅ TAKET? TA KONTAKT MED SUN-NET AS > morten@sun-net.no / Telefon: 92494333

Enøk, miljø og grønt skifte

9

Asko Agder får Norges største solcelleanlegg På taket til Asko i Lillesand skal det installeres et solcelleanlegg som skal produsere 600 MWh – tilsvarende strømforbruket til omlag 40 husstander.

Og lokaliseringa er perfekt.

Statistikken fra Meteorologisk institutt viser at Lillesand er et av de mest solrike stedene i landet.

I tillegg har Asko store takflater som egner seg godt til solceller.

Allerere denne måneden setter Asko i gang med installeringen av Norges største solcelleanlegg. Da skal totalt 2.825 solcellepaneler legges på det 4.500 kvm. store taket på engroslageret i Lillesand. Anlegget skal etter planen være ferdig installert den 22. april gi en effekt på 720 kW – nesten dobbelt så stort som Asko-anlegget i Vestby på 371 kW – som i dag har norgesrekorden.

Pr. år ventes solcellene å gi en produksjon på 600 MWh. Dette utgjør ca. 15 prosent av byggets eget energibehov.

Det er ikke tilfeldig at det er i Agder at Asko velger å satse på solceller. Det er

på Sørlandet det er flest soltimer i året i Norge; rundt 1000 timer. Det gjør at solcellanlegget på Asko-anlegget i Lillesand kan produsere mer fornybar energi enn det ville ha gjort plassert på noen andre av selskapets bygninger i Norge.

Askos miljøambisjon er å bli klimanøytral, herunder å bli selvforsynt med rein energi, og Asko jobber aktivt hver dag for å nå sin ambisjon.

Det er gledelig å se at Asko satser på framtidsretta og klimavennlige løsninger, og at aktører på Sørlandet bidrar til å fylle begrepet «Det grønne skiftet» med konkret innhold.

TAKET PÅ ASKO i Lillesand produser strøm tilsvarende forbruket i 40 eneboliger.

Miljøvennlige løsninger på Holt videregående skole Fylkestinget i Aust-Agder vedtok den 18. februar enstemmig at ny driftsbygning for videregående skole på Holt skal være helt i front ved valg av miljøvennlige løsninger.

10

Ved Holt videregående skole i Tvedestrand og Åmli videregående skole benyttes i dag fyringsolje som hovedoppvarmingskilde. Dette blir det snart en slutt på og med en betydelig tilhørende klimagevinst. Fylkestinget har vedtatt at det skal bygges et pilotanlegg for biogass for oppvarming ved Holt. Dette betyr at man skal produseres miljøvennlig energi av husdyrgjødsel og matavfall fra skolen.

Hittil er det ingen slike anlegg i Agder-fylkene og skolen er først ute – forhåpentligvis også til inspirasjon for andre.

For å dekke en større del av energibehovet, skal en kombinere biogassanlegget med et flisfyringsanlegg. Biogassanlegget og flisfyringsanlegget vil da tilsammen tilføre frn nødvendige energien til oppvarming av bygningsmassen på Holt.

Videre skal det på taket til et nytt sauefjøs også installeres solceller for strømproduksjon. Strømproduksjonen fra solcellene vil bli på 25–30.000 kWh pr. år, eller nok til å dekke 5% av skolens strømforbruk.

Vi gir en stor applaus til Aust-Agder fylkeskommune som tenker miljøvennlig og framtidsretta. Med disse tiltake tar samtidig fylkeskommunen også farvel med sin siste oljekjele...

HOLT VIDEREGÅENDE SKOLE bytter ut oljefyren med egenprodusert biogass og flisfyring.

AGDERNÆRING VISER VEI

FREDRIK KRABBE-KNUDSEN i Gromstad Motor Stoa (t.h.) og Torstein Thorsen Ekern i Klimapartnere gleder seg over stadig flere lokale ladestasjoner for el-biler.

Muligheten for å kjøre elektrisk stadig bedre Fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder legger til rette for flere elbiler og økt miljøvennlig transport.

Fire nye hurtigladestasjoner i Setesdal ble åpna i løpet av 2015, og Evje, Bygland, Valle og Bykle ligger nå åpent for el-bilen!

I Vest-Agder har fylkesordfører Terje Damman hatt gleden av å åpne nye ladestasjoner i Mandal, Lyngdal og Flekkefjord.

Det er også vedtatt at to nye hurtigladestasjoner i Aust-Agder. Disse kommer i h.h.h Åmli og Froland (Hynnekleiv-Myklandområdet) og skal stå ferdig i løpet av 2016.

Flere ladestasjoner legger selvsagt også til rette for økt salg av elektriske biler. Gromstad Auto og Gromstad Motor Stoa er blant dem

som selger flest elektriske biler på Agder. I disse dager lanserer Nissan en ny LEAFutgave med 30 kWh batteripakke og rekkevidde på opptil 250 kilometer. Det gjør elbilen attraktiv for enda flere kundegrupper og blir et reelt alternativ til biler med forbrenningsmotor.

– At man nå i prinisppet kan kjøre Arendal–Oslo på én lading er naturligvis en viktig milepæl, sier salgssjef Fredrik KrabbeKnudsen i Gromstad Motor Stoa. – Samtidig ser vi at mange fremdeles velger 24 kWhmodellen fordi de opplever at rekkevidden holder i massevis til deres daglige bilkjøring Gromstad Motor Stoa selger nå også en elektrisk sjuseter, Nissan E-NV200. Denne modellen åpner opp for at helt nye brukergrupper kan kjøre elektrisk, deriblant større drosjer og store barnefamilier. Andre og tredje seterad i bilen er nedfellbare, slik at bilen også enkelt kan brukes som en stor varebil.

SETESDAL FIKK FIRE nye ladestasjoner i 2015. Her ser vi ladestasjonen i Bykle.

Enøk, miljø og grønt skifte

Agder Energi AS Agder Renovasjon Agderforskning Arendal Herregaard Spa og Resort Arendal kommune Arendal Maritime Hotel Arkitektkontoret Bengt G. Michalsen AS Asko Agder Asplan Viak ATL Grafisk Aust-Agder fylkeskommune Avfall Sør Caverion (tidligere YIT) Clarion Hotel Ernst Clarion Hotel Tyholmen Co2focus DNB Durapart AS Dyreparken Utvikling AS Flumill AS Frameworks AS Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder GRID-Arendal Grimstad kommune Gromstads Auto AS / Gromstad Motor Stoa AS Hennig-Olsen Is AS Husbanken J.B. Ugland Eiendom AS Kristiansand kommune Kruse Smith AS LOS PurITy Quality Hotel & Resort Kristiansand Rambøll Returkraft AS Risør kommune Sparebanken Sør Stiftelsen Miljøfyrtårn Sørlandet Sykehus HF Thon Hotel Arendal Universitetet i Agder Vest-Agder fylkeskommune 11

MAREN AS

Fra avfall til viktig Avfall er en ressurs som kan brukes som råstoff for nye produkt og tjenester gjennom ombruk eller gjenvinning. Tidligere ble håndtering av avfall først og fremst sett på som et problem og en kilde til forurensingg. I dag er det ressursperspektivet som betyr mest – både nasjonalt og internasjonalt.

Mandalsegionen – kommunene Audnedal, Lindesnes, Mandal og Marnardal – har siden 2001 samarbeida om innsamling og behandling av avfall fra husholdninger og virksomheter gjennom det interkommunale selskapet Maren AS. Regionen har vel 23.000 innbyggere fordelt ca 9.500 husholdninger. I tillegg kommer ca. 3.000 hytter og noen hundre virksomheter.

levere sortert og nyttbart avfall som metall, plast, papir/papp, trevirke, elektrisk avfall, klær/sko, restavfall og farlig avfall som kjemikalier, maling m.v. Også asbest kan leveres kostnadsfritt til gjenvinningsstasjonen, men det er viktig at slikt avfall pakkes og merkes på forskriftsmessig måte. Kapasiteten på gjenvinningsstasjonene er noe begrensa og større mengder bør leves på Brennevinsmyra.

Genvinningsstasjonene mottar også ulike typer avfall fra næringslivet. Leveranser fra virksomheter er imidlertid avgiftsbelagt.

I tillegg til gjenvinningsstasjonene er det i området også plassert ut 18 miljøstasjoner hvor man kan levere glass, metall og klær. Tilbudet varierer en del på de ulike stasjonene og det er derfor å anbefale at man orienterer seg litt om mulighetene på forhånd.

For hyttefolket er det utplassert containerne flere steder i Mandal og Lindesnes hele året. Disse containerne er beregna for husholdningsavfall fra fritidsboligene, og alt annet hytteavfall, som inventar, hvite-/brunevarer, farlig avfall m.v., skal leveres til en av gjenvinningsstasjonenne eller Brennevinsmyra Mijøpark.

Innsamling av avfall fra husholdningene skjer i fem hovedseksjoner; plast, papir, glass/metallemballasje, matavfall og restavfall. Andre avfallstyper leveres til en av avfallsselskapets gjenvinning- eller miljøstasjoner. Maren har en betjente gjenvinningstasjon i hver av kommunene; Bladalen i Audnedal, Vigeland i Lindenes, Heddeland i Marnardal og Brennevinsmyra Miljøpark i Mandal. På gjenvinngstasjonene kan privatpersoner gratis

Brennevinsmyra Miljøpark

Norge og store deler av verden fokuserer på gjenvinning.

12

Marens hovedanlegg er plassert på Brennevinsmyra i Mandal kommune. Her mottas og behandles ca. 30.000 tonn forskjellig typer avfall pr. år. I dag går ca.

50% av avfallet fra regionen til resirkulering eller gjenvinning mens resten går til forbrenning ved energigjenvinningsanlegget i Kristiansand. Mengden forventes å stige betydelig i åra framover og det stilles nasjonale krav om at sorterings-

Marenbil på veien med husholdningsavfall

AGDERNÆRING VISER VEI

graden skal økes. Dette vil føre til at behovet for kapasitetsøkning og utvidelser etter hvert vil melde seg.

I dag består Brennevinsmyra av administrasjons og velferdbygg fra 2006, sorteringshall for plast, papir og papp fra 2005, mens ny sorteringshall med sorteringsmaskin ble tatt i bruk 2010. På Brennevinsmyra finner vi også et deponi med dobbelt bunntetting. Deponiet brukes kun til ikke-organisk avfall som tungt rivningsavfall, stein/jordmasser, aske o.l.

Alt annet restavfall som ikke kan materialgjenvinnes vil i framtida gå til energiproduksjon ved forbrenning.

– Det er mer og mer fokus på sortering og klassifisering av avfall, forteller daglig leder Alf Gotfred Møll til Agdernæring. – Med Maren ønsker vi i åra som kommer å utvikle oss til å bli en betydelig aktør når det gjelder behandling av avfall på Sørlandet.

– Det er fire grunnleggende metoder for miljøvennlig avfallsbehandling – når vi ser bort fra «den gamle metoden» hvor problemene kort og godt bare ble studd bort i søppeldynger og fyllinger og oversett: 1. Avfall som inneholder nyttbare ressurser må sorteres og gjenvinnes som råstoff i nye produkter.

2. Avfall som kan forbrennes på en forsvarlig måte brukes til energiproduksjon i forbrenningsanlegg.

3. Avfall som ikke kan gjenvinnes eller nyttes til energiproduksjon må plasseres (deponeres) på en miljøforsvarlig måte.

3. Sist, og kanskje den viktigste metoden; hindre at avfall oppstår.

Rent trevirke blir til ved som selges på Brennevinsmyraanlegget.

g ressurs

DAGLIG LEDER I MAREN AS Alf Gotfred Møll har ansvaret for innsamling, sortering, gjenvinning og deponering av 30.000 tonn avtall i året.

Litt om gjenvinningsarbeidet på Brennevinsmyra Når Maren får inn avfallet fra husholdningene skjer følgende: PAPIRET som innsamles blir gjenvunnet til nytt papir; hovedsakelig avispapir og toalettpapir.

PLASTEN blir enten til ny plast eller forvandles til energi ved forbrenning.

MATAVFALLET går til kompostering og blir enten til jord eller jordforbedringsmiddel. Produktet er også etterspurt som plantejord. METALL blir smelta om til nytt metall. PAPP blir til ny papp. GLASS blir til nytt glass eller isolasjon (åtte syltetøyglass blir f. eks. én kvm Glava).

Innsamla papir fra husholdningene blir hovedsakelig til avis og toalettpapir.

ELEKTRISK AVFALL demonteres og gjenvinnes (i tv-apparater blir hele 98% gjenvunnet). Plast fra BILBATTERIER kan f.eks. bli til videokassetter, blyet kan bli nytt bly og batterisyre kan bl. a. brukes i reingjøringsmidler.

– Slik kan vi gjenvinne det meste fra de fleste avfallstyper. Det er viktig – og det nytter! sier daglig leder Møll.

– De siste delen som går til forbrenning og deponering ønsker vi å gjøre så liten som mulig, sier han videre. – På den måten kan vi også holde renovasjonsavgiften et akseptabelt nivå.

Innsamla glass på vei inn i sorteringsanlegget.

Maren inn i framtida – Vi arbeider for å videreutvikle løsninger for husholdningsrenovasjonen slik at innsamlinga blir så effektiv som mulig og at kildesorteringsgraden økes. Nasjonale og internasjonale krav og hensynet til miljøet gjør at framtida vil bringe flere og større kildesorteringsløsninger og vi må videreutvikle anlegget på Brennevinsmyra for å takle behandling av både større mengder og nye avfallstyper. Vi ønsker også å være en framtidsretta innsamler av husholdningsavfall og en regional aktør når det gjelder mottak og behandling av de fleste typer næringsavfall.

Her er glasset ferdig granulert og klart til omsmelting til nye flasker og glass.

Enøk, miljø og grønt skifte

13

ENERGILANDET SØRLANDET

Den siste olje Jeg så en gang en artig naturfilm om en forsker som studerte hvalrossens liv. En dag et av dyrene solte seg i strandkanten etter en krabbetur på havets bunn, dukket et par ryggfinner opp i nærheten. Spekkhoggerne hadde fått øye på sitt neste måltid. Forskeren syntes det var leit at det flotte dyret skulle ende på denne måten, og løp til mens hun hojet og skrek for å gjøre det oppmerksom på faren.

Hvalrossen så tydeligvis de sorte finnene som nærmet seg, men la seg likevel dovent tilbake i sovestilling. Det gikk som det måtte gå. Er landsdelens oljeindustri å likne med denne hvalrossen? Det er uansett underlig at næringa ikke har sett farene, og handlet deretter..

DANSK TESTSTASJON for Hva gjør Norge? Hva gjør Agder? Sover vi vår sorgfrie hvalrossøvn? Tenk om vi hadde videreutvikla Think til Tesla?

Selvsagt hadde vi kompetanse til det!

Tenk om vi hadde vært like åpne for vindmøller og solceller som i våre naboland? Tenk om vi hadde forstått kontinentets behov for grønn energi.

Solceller Solinstrålingen på Sørlandet er minst like god som i Nordtyskland. Et solanlegg kan vare i 25–30 år, levere strøm til ca. 60 øre pr. kWt, alt inkludert, og sola garanterer stabile og lave priser. LOS ligger idag på ca. 90 øre pr kWt, alt inkludert, og vil muligens ta kr. 1,50 i snitt de neste 30 år – når vedlikehold og smarte målere skal betales?

At solceller blir en stadig bedre inves-

tering har ASKO, Stormberg og Os kommune forstått. Det samme har Fornebu senter, Hvaler og Oslo kommuner. Men ikke Agder, ikke landets mest solrike fylker. Verken landsdelens politikere eller næringsliv har sett lyset eller følt hvilken vei vinden blåser. Ingen av landets ti største solanlegg ligger på Sørlandet. Alle er på Østlandet. Det Grønne skiftet har enda ikke inntrådt hos oss.

Når oljealderen snart gir oss sin siste olje, kan elektrisk kraft bli vår fremste eksportartikkel. Europa fyrer fortsatt med kull- og atomkraft og er fortsatt avhengig av olje og gass fra et stadig mer ustabilt Russland. De få og små kraftoverføringskablene må bli større og flere. Da vil ny strømproduksjon bidra til å redusere kontinentets klimagassutslipp og skape nye rene arbeidsplasser. Til nå har vi

HAVVIND. Det er planlagt flere store havvindmølleparker i den sørlige delen av Nordsjøen. Men i Norge ble det nei til Siragrunnen.

dyktig bygd ut vannkrafta. Tida er nå inne for vind og sol! Muligens også biokraft? Kanskje bør vi bygge opp et elfond etter mønster fra petroliumsfondet og sikre kommunene inntekter...

Med bedre isolerte hus, flere varmepumper, lokale vind- og solanlegg på industribygg, boliger, kommunale tak og kulturbygg i samme omfang som i Tyskland, økt bruk av husvindmøller, solvarme, fjern- og vannbåren varme – vil vi redusere strømforbruket betydelig.

Nybygg blir plusshus og netto strømleverandører. Strømregningene blir like lave som i dag, selv om strømprisen pr. kW øker. Lokale håndverkere vil få mye å gjøre i åra framover, og landsdelen vår masse overskuddskraft til eksport. Eierne, dvs. oss selv, får gjennom god kommunal forvaltning, sikrere, renere, og varige inntekter og flere grønne arbeidsplasser.

Og ut av disse prosessene vil det kunne skapes nye, kreative bedrifter og arbeidsplasser. Et stadig våtere klimaet sikrer oss sikkert fulle vannmagasiner. Småkraftverkene blir mer lønnsom enn i dag og det samme gjør vindmøller. Visjonære og modige politikere som ser mulighetene må ta grep slik at mulighetene ikke glir fra oss.

«Nasjonalt ressurssenter for kortreist energi»

14

Norge har ingen ressurssenter for rein og kortreist kraft. Det er et stort behov for et sted hvor publikum, bransjefolk, skoler, «markedet» og gründere kan henvende seg til for å hente data, inspirasjon, teste nye produkter og høste kunnskap. Slike sentra fins i både England, Tyskland, Sverige og Danmark, men ikke hos oss!

AGDERNÆRING VISER VEI

solvarmere, solceller og nye solenergiprodukter Norge har Europas største vindressurser, langt bedre solinnstråling enn tidligere antatt, og rike muligheter innen bølgekraft og biomasse. Det grønne skiftet og behov for nye arbeidsplasser betyr at Norge trenger et nasjonalt ressurssenter for rein, kortreist og urban energi.

En innovatør som vil teste et patent for bølgekraft, en hytteeier som ønsker informasjon om solceller og batterier, en rørlegger som skal installere en solvarmer, en kommune som vurderer solbasert gatebelysning, en bonde som ønsker kontakt med leverandør av ei 20 kW’s vindmølle, en innovatør som vil teste ut speils effekt for solceller, en bedrift som trenger informasjon om taket på bedriften bærer et 40 kW solanlegg og en skole-

klasse som vi vite om de store mengdene tang og tare på strendene kan brukes til biogass: Hvor skal man henvende seg?

Mener man alvor med det grønne skiftet, må et slikt ressurssenter etableres raskt.

Lønner det seg med solceller eller vindmøller til gatebelysning?

Lokaliseringa må naturligvis være til Agder. Den bør ligge i skjæringspunktet for det mest energirike området i landsdelen, og med naturgitte forutsetninger for å kunne teste utstyr for nye kraftkilder. Produkter må tåle framtidas ekstremvær. Kvalitetssikring og sikkerhet må stå sentralt. ETT sted utmerker seg umiddelbart: LISTA i nye Lister kom-

LØNNER DET SEG med solceller eller vindmøller til gatebelysning?

mune. Med sitt unike lys, røffe vindforhold, mektige bølger og store mengder biomasse, fins ikke bedre sted å høste erfaringer. Lista flystasjon /næringspark har unike muligheter for å lande viktige resultater på en av landets lengste, men fortsatt ledige flystripe.

Kjevik er landets mest solrike og opplyste sted på norgeskartet. Sørlandet har landets beste solinstråling. Likevel har Agder det laveste antallet solceller pr. innbygger.

AV KJELLAN SPINNANGR

DET ER ET VOKSENDE marked for små privat vindmøller i Europa.

Men hva yter, hvor mye vind tåler de – og hvor mye lyd lager de?

Enøk, miljø og grønt skifte

15

VERDENS STØRSTE MAT OG REISELIVSMESSE

Sørlandet deltok me I januar i år deltok Sørlandet for første gang på verdens største kombinerte mat- og reiselivsmesse, Internationale Grüne Woche.

Sammen med et kokketeam på seks og en lefsebaker fra Setesdal serverte de elleve utstillerne 13 ulike smaksprøver basert på råvarer fra over 20 lokale mat- og drikkeprodusenter. De elleve utstillerne representerte en spennende miks av opplevelser fra hav til hei basert på mat, kultur og natur, alle med en genuin interesse for, og tro på lokal mat og drikke som drivkraft for utvikling.

Store aktører som Kristiansand Dyrepark, Fiskeeksperten Reinhartsen, Jens Eide og Nøgne Ø sto side om side med mindre bedrifter som Røyland Gård. I tillegg bidro Visit Sørlandet AS med generell profilering av regionen.

Lokal mat og drikke Råvarene inkluderte bær, frukt, meierivarer, grønnsaker, fiskemat, bakervarer og ulike kjøtt- og kjøttprodukter. På ingredienslista sto bl.a. grønnkålkjeks, gresskar, morellsirup, tyttebærsyltetøy, solbæris, rognkjekskaviar, reinsdyrfilet, lammepølser, elgburger, fiskekaker, piggvar, makrell og laks. Alt fra ulike lokale produsenter og leverandører på Sørlandet.

Gunnar Sagstuen fra Røyland gård i Birkenes stilte både som produsent og utstiller. Til tross for travle dager var han både glad for og stolt over å bli invitert med som utstiller for Sørlandet, og ser på dette som et kvalitetsstempel.

I dag produserer ekteparet og familiebedriften Pernille og Gunnar Sagstuen 6.000 glass årlig med ulike syltetøyprodukter, og ambisjonene er enda høyere...

– Det var utrolig gøy å bli spurt om å bli med som utstiller på Grüne Woche og representere Sørlandet og Norge.

Det er en veldig stor messe, så vi håper det vil styrke merkevaren vår også her hjemme. Vi ble med for å få innsikt i hva folk liker. Vi er også veldig spente på å få testa produktene våre for et så stort publikum. Det kom overveldende mye folk på messa og vi fikk mange gode tilbakemeldinger fra publikum om både den norske standen og smaksprøvene våre.

Fiskemat Fiskeeksperten Reinhartsen i Kristiansand deltok på Grüne Woche for aller første gang. Daglig leder Reidar Fredriksen tok bl.a. med seg «Norges beste røykelaks» (fem gullmedaljer i høst) til Berlin.

– Det var en stor ære å bli valgt ut som representant og utstiller for Sørlandet på en av verdens største matmesser. Vi var med for første gang, og synes det er stort å kunne vise frem våre sjømatspesialiteter for publikum i Berlin.

På åpningsdagen ble for øvrig Fiskeekspertens varmrøkte «Asiatisk laks»

NINA SUNDQVIST, Matmerk, Reidar og Siren Fredriksen fra Fiskeeksperten Reinhartsen og statsråd Jon Georg Dale.

FOTO: LMD

ed spennende meny hedra med spesialitetmerket for unik smak fra Matmerk. Det var landbruks- og matminister Jon Georg Dale som delte ut prisen og han kunne ikke få rost laksen nok og trakk fram at kombinasjon av topp råvare, røyking på lav temperatur og spennende krydder gjør denne laksen til en fabelaktig spesialitet.

Ytrefilet av elg En annen av utstillerne var Slakter Jens Eide fra Lillesand. De deltok for fjerde gang på messa, og hadde denne gangen med seg karbonader, rostbeef og ytrefilet av elg.

– Det er en kjensgjerning at tyskere er begeistra for skogens konge, både å se til og ikke minst smake, så det er bare naturlig at vi tar med oss elg og elgprodukter til Berlin.

13 spennende smaksprøver En viktig del av det som skjer på standen på Grüne Woche er smaksprøver.

Kokketeamet fra Sørlandet brukte en god del tid og ressurser i forkant på å komponere en rekke ulike smaksprøver basert på råvarer fra hele regionen. Slik ble menyen: • Røkt laks fra Fiskeeksperten Reinhartsen servert med grønnkålkjeks fra Hesnes kjøkken, Grimstad • Røkt makrell fra Fiskeeksperten

Reinhartsen i Kristiansand på flatbrød laga av Reppens bakeri i Flekkefjord.

• Fiskekaker fra Jentan på Båly, Spangereid i Lindesnes, med gulrot fra Renate Quale, Vanse i Farsund.

• Piggvar fra Stolt Seafarm, Kvinesdal med sylta kålrot fra Bringsverd gård og rognkjekskaviar fra Fiskeeksperten Reinhartsen.

• Roastbeef av elg fra Jens Eide slakteri med røkt ost fra Osteverkstedet, Høvåg, begge deler fra Lillesand.

• Elgburger fra Jens Eide slakteri med sylta gresskar fra Austlid Frilandsgartneri i Arendal.

• Speka reinsdyrfilet fra Fjellgarden Hovden med krydra tyttebærsyltetøy fra Røyland Gård i Birkenes.

• Speka lam fra Fjellgarden Hovden med eplegelé fra Røyland Gård i Birkenes.

• Elgpølser fra Skogly gård, Arendal med Honningsennep, laga av Lynghonning fra Alf Løvjomås, Froland med lefser fra Hånes lefsebakeri i Kristiansand.

• Tyttebæris og Solbæris fra Blåne is og Åse Bente Sinnes, Sirdal.

• Ost fra Jørn Martinsen, Tjamsland gård, Birkenes med morellsirup fra Høgetveit gård, Evje.

• Lapper med Bringebær fra Vintlands bringebær, Lyngdal.

• Lefser fra Margit Bjåen, Hovden, med Søren så godt smør, Hodne gard, Evje.

AV SIV HEMSETT

INGEBJØRG NYBØ fra Nøgne Ø, Gunnar Sagstuen, Røyland gård, Ulrike Schenk, Grimstad turistkontor/Visit Sørlandet, Barbro Hillestad, Hillestad galleriog feriesenter, og Roy Bakke, Hovden Fjellstoge.

FOTO: SIV HEMSETT

MAT- OG REISELIVSMESSE

GUNNAR SAGSTUEN fra Røyland gård under åpningsdagen på Grüne Woche.

FOTO: SIV HEMSETT

Fakta om Grüne Woche - Er en internasjonal møteplass for landbruk, mat og reiseliv - Ble arrangert 15.–24. januar 2016 i Berlin for 81. gang.

- 400 000 - 500.000 besøkende hvert år, 1.500 utstillere fra 60 land - 5.000 journalister fra 70 land besøkte messen Berlin - Norges stand var på nærmere 400 m2 og vi deltok for 29. gang - Blogg mer informasjon: www.grunewochesorlandet.wor dpress.com - Disse utstillerne var med fra Sørlandet: Nøgne Ø, Slakter Jens Eide, Det norske Brenneri, Fiskeeksperten Reinhartsen, Røyland gård, Hillestad galleri og feriesenter, Lindesnes Havhotell, Hovden Fjellstoge, Lindesnes fyr, Kristiansand dyrepark og Lillesand Hotell Norge.

Det beste av det meste innen sjømat, vilt og spesialiteter!

Vi har utført mur- og flisarbeider på Amfi Farsund

www.fiskeeksperten.no Følg oss på og

Mur i sør as Østre Lohen Lier 84 - 4640 SØGNE Tlf. 95 82 90 00 - E-post: post@murisor.no

www.murisor.no Farsund Amfi

Vi bidrar til trivsel ved bordet!

Mat skaper trivsel og vi setter vår ære i at kvaliteten alltid skal være den ypperste og smaken den aller beste.

Derfor selger vi kun kvalitetskjøtt fra lokale bønder i Agder og Telemark. Kjøtt som vi bruker i alle våre produkter; tradisjonsrik spekemat, knallgode pølser, spennende patéer og smakfullt pålegg.

Handler du hos oss, er veien til et velsmakende måltid kort.

Vi utfører prosjektering byggeteknikk på Farsund Amfi

Tordenskjolds gate 9, 4612 Kristiansand Telefon 911 88 228 E-post: olol@cowi.no

www.slaktereide.no 18

MAT- OG REISELIVSMESSE

www.cowi.no

Farsund Amfi

Alt av grunnarbeid for Farsund Amfi er utført av oss

Røssevika - 4560 Vanse Telefon 38 39 66 61 post@br-thorkildsen.no

Vi har prosjektert alle røranlegg og sjøvannsvarmepumpe for Farsund Amfi

www.rivco.no

www.brthorkildsen.no

RIVCO AS UTFØRER BYGGELEDELSE, PLANLEGGING OG PROSJEKTERING AV ALLE TYPER VVS-ANLEGG

Vi har levert stål, fasader, trapper og rekkverk til Amfi Farsund

VI KAN TAK Protan Tak AS avd.

Kristiansand har med stolthet utført alt av taktekking og radonsikring på Amfi Farsund. Vi gratulerer med nytt kjøpesenter!

Protan Tak AS avd. Kristiansand Tlf.: 38 00 05 90 protan.no

AMFI FARSUND

Dalenveien 9, 3160 Stokke - Telefon 33 33 58 04 Entreprenør

www.stokkestaal.no 19

MODERNE BYSENTER I FARSUND

Amfi Farsund m Farsund sentrum har fram til nå vært uten kjøpesenter, men 12. mai i år står første byggetrinn i Amfi Farsund ferdig med 15.500 kvadratmeter, ca. 25 butikker under samme tak og gode parkeringsmuligheter klart til å ta imot fastboende og tilreisende.

Bygget er prosjektert, utvikla og eid av Nordkapp Utvikling AS, et selskap Glastad Farsundgruppen, mens det er landsomfattende Amfi Drift AS som skal stå for drift og markedsføring av handelssenteret.

– Vi så at det var et voksende behov for et sentrumsnært sted farsundsfolk kunne finne varer og tjenester på samme sted og under samme tak, forteller Hans Petter Hagen i Glasted Farsund AS til Agdernæring. – Det er i dag en betydelig handelslekkasje til andre sentra med stort utvalg av forretninger og dette ville vi gjøre noe med. I samarbeid med Farsund Vekst AS og kommunen satte vi i gang planlegging av det som snart står klart som byens største forretningsbygg.

Innenfor 45 minutters kjøretur bor det i overkant av 50.000 mennesker og kampen om de handlenes gunst vil nok skjerpe seg betydelig utover våren og videre framover.

Med et nytt og moderne kjøpesenter vil Farsund i stor grad bli selvforsynt med forretninger innenfor kommunegrensa. I tillegg til et godt utvalg butikker, er det også avsatt plass til et treningssenter på

850 kvm og det blir 1250 kvm til kontorarbeidsplasser. Når boligdelen står ferdig vil bygget bli levende gjennom store deler av døgnet, og forhåpentligvis gi et godt og variert tilbud til byens innbyggere.

Flott beliggenhet Som så mye annet i denne byen ligger også Farsund Amfi i sjøkanten, har i tillegg lang strandlinje, egen havn med promenade og flott utsikt over fjorden.

Det blir direkte innkjørsel til senteret fra byens hovedinnfartsåre og gode parkeringsmuligheter. Forholdene ligger også vel til rette for bruk av sykkel eller å benytte seg av de kollektive transporttilbud, for de som ønsker det.

Det nye kjøpesenteret er blitt et stort bygg i Farsund sentrum. Derfor har utbyggeren, i samarbeid med arkitekt, entreprenør og andre innvolverte, arbeidet bevisst for å unngå at Amfi Farsund

ÅPNER 12. MAI

med 25 butikker det 25 forretningslokalene er utleid til nå, opplyser Hagen. – Vi regner imidlertid med at de siste ledige arealene er på plass i løpet av kort tid og at Farsund Amfi framstår som et attraktivt tilbud til både folk fra nærområdet og tilreisende før sommeren og turistinnrykket setter inn.

Senteret har trukket en rekke nye forretninger til kommunen. Blant dem som åpner dørene i Amfi Faresund kan nevnes landsdekkende kjeder som Euronics, Hageland, Cubus, BurgerKing, Princess, Kitch’n, Ringo, Vita, Nille, Hey Honey Frisørsalong, SMART Trening og Helse, som alle skal være plass i Farsund fra 12. mai i år. Om ikke lenge vil også Vinmonopolet, Rema 1000, Eurosko og Apotek 1 være å finne i senteret.

Som leder av Amfi-senteret er ansatt Elisabeth Stølen som ser fram til å å være med utvikle handelen i Farsund sentrum.

Neste byggetrinn

skal framstå som et fremmedelement i dette ellers så vakre bybildet. Gjennom formspråk og materialbruk bidrar nybygget til en spennende fornyelse av den gamle hvite kaperbyen.

Det er Asplan Viak AS i Kristiansand som har utført arkitektarbeidene og Kruse Smith AS har vært hovedentreprenør.

Kort byggetid – Avtalene om tomteervervelsene ble signer i 2010 og rammetillatelsen for utbygginga ble gitt i april 2014. Deretter har det gått slag i slag med IG-tillatelse februar 2015 og byggestart allerede en måned seinere. Som kjent skjer åpninga 12. mai i år og vi må kunne si at byggetida ble uvanlig kort.

– Totalt er det ca. 15.500 kvm nybygg som i dag står ferdig til innflytting. 21 av

– Hva med neste byggetrinn i området?

Er arbeidene kommet i gang?

– Dagens bygg er konstruert for ytterligere to etasjer, svarer Hagen. – Alt av teknisk utstyr, som heiser, trapper, elinstallasjoner, vann, avløp osv. er planlagt for utvidelser oppover og utover. Vi ser for oss en utvideles i to etapper. Byggetrinn to vil i første rekke inneholde leiligheter og vi regner med å finne plass til mellom 50 og 80 boenheter i bygget.

Planlegginga av neste trinn starter først neste år og innflytting vil tidligst skje tre år fram i tid.

Når det hele står ferdig utbygd om noen år, vil senteret totalt kunne ha 35.000 kvm gulvflate og parkeringsplass til ca. 500 biler.

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

En annonse i Agdernæring trenger ikke å være så stor!

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Telefon 38 02 19 12 - 90 85 02 74 Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

beint@gpartner.no Henrik Wergelands gt. 50B Postboks. 384, 4664 Kristiansand

ALT INNEN RØR, ELEKTRO OG KJØLEINSTALLASJONER

www.norconsult.no

Lundevågveien 3C,4550 Farsund Fiboveien 2B, 4580 Lyngdal Drangeid 2A, 4400 Flekkefjord

www.tratec.no 22

AMFI FARSUND

Tlf. 91 65 84 84 Tlf. 38 33 11 33 Tlf. 47 82 22 33

Hørselstap er mer enn tap av hørsel Det å tro at sanseapparatet vårt er stabilt gjennom livet er en mildest talt optimistisk tanke.

Endringene som eksempelvis hørselen gjennomgår i løpet av de ti årene mellom 50 og 60 er tydelige. Hadde de samme hørselsendringene skjedd i løpet av noen minutter hadde nok de fleste ringt et nødnummer.

Temaet tap er vanskelig. Særlig gjelder dette når vi snakker om tapet av våre egne sanser som knytter oss til verden og menneskene rundt oss.

«DALY» er et begrep fra folkehelseområdet. Forkortelsen betyr «Disabilityadjusted life years», noe som kan forstås som «År av livet du mister på grunn av manglende muligheter». Eller for å si det på en annen måte; dersom dine gener har gitt deg en mulighet for å leve til du er 85 år, men at du dør tidligere på grunn av sykdom, eller om du tilbringer de siste ti årene uten å høre noe, snakker vi om «DALY».

En rapport utarbeida av Verdens helseorganisasjon – (Burden of disease from environmental noise) gjør et forsøk på å beregne tapte sunne leveår i Europa på grunn av støy. Resultatet herfra indikerer at minst en million sunne leveår i (vest)Europa går tapt på grunn av trafikkstøy og generell forstyrrelse.

Helseplagene er knyttet til hjerte og karsykdommer på grunn av støy/ søvnvansker, tinnitus og lærevansker blant barn på grunn av støy.

Støy rammer hørselen vår – og tar samtidig fra oss energi i form av forstyrrelser, dårlig søvnkvalitet, lærevansker og større grad av sosial isolasjon.

Ironisk nok kan en med dårlig hørsel plages mer av forstyrrende bakgrunnsstøy sammenliknet med en med god hørsel.

Det er vanligvis det indre øret som får skader, nærmest som tretthetsbrudd i de små hårcellene innerst i øret. Som regel er det diskantlyder som blir borte. Dette medfører at enkelte bokstaver som S, P, T og F blir vanskeligere å skille fra hverandre. Ordforståelsen svekkes. En helt normal hørselsskade krever med andre ord at det er ganske stille for å kunne høre.

Stillhet og gode lytteforhold er helt nødvendig for at tunghørte skal kunne forstå hva som sies. Dårlig akustikk, (mye klang) bakgrunnsstøy, vifter og motorer ødelegger ofte det lille håpet tunghørte har for å tyde det som blir sagt til dem.

I tillegg plages mange eldre av øresus.

Enkelte kan også fortelle at øresus oppleves mer belastende etter hvert som hørselen svekkes. Kraftig øresus kombinert med manglende frekvenser i ørets oppfattelse av lyd er heller ingen god situasjon å komme i. Øresuset tar liksom «plassen» i det begrensede mottaterapparatet.

Videre er det kjent at hørselen har sitt eget system for å filtrere bort uønska lyd.

Eksempelvis muligheten man har til å skille stemmen fra en person som man snakker med i et selskap – fra alle andre som snakker samtidig. (Cocktail partyeffekten.) Enkelte opplever også at dette apparatet svikter med årene, noe som medfører at forstyrrelser, vind, biltrafikk, viftestøy og alt annet av natur og unatur kommer tettere på, og stenger for stemmen til den man snakker med.

Disse tap av hørsel gjør at man taper mer enn bare lydene. De med tinnitus taper også stillheten. Mange taper også evnen til kommunikasjon, særlig der det er mye lyd fra før, og lyd er det jo som oftest de stedene det er kommunikasjon.

Derfor bør du bruke hørselvern dersom du jobber i støyende omgivelser, er med i skytterlag, eller være(og vær) litt varsom med bruk av høy musikk og ørepluggmusikk. Kontakt gjerne bedriftshelsetjenesten om du trenger flere tips.

Hørselen var vel opprinnelig ment for å brukes i naturen.

AV FRANK BECK YRKESHYGIENIKER MASTER PUBLIC HEALTH. AGDER ARBEIDSMILJØ IKS

Agder Arbeidsmiljø IKS er godkjent bedriftshelsetjeneste og veileder, bistår og underviser innen alle HMS områdene.

E-post: agder.arbeidsmiljo@aa-miljo.no - Tlf. 37 00 67 80

HELSE

23

ENTREPRENØRSKAP OG PERSONLIG ØKONOMI I AGDERSKOLEN:

Lærer unge å unngå luksusfella

INNGÅR SAMARBEID. Fra venstre: Sissel Seljom, Gunnar Thomassen leder i Ungt Entreprenørskap Agder.

Ungt Entreprenørskap Agder vil i samarTakket være en langsiktig beid med Sparebanken Sør bidra til at samarbeidsavtale kan nå flere elever i ungdom- og videregående skole får tilbud om programmene Økonomi og elever på Agder motta besøk av bankansatte i klasserommet karrierevalg, samt Sjef i eget Liv!. med fokus på holdninger og Aktiv læring Økonomi og karrierevalg gir ungdomsverdier, risikovilje og kontroll – skoleelever mulighet til å reflektere over å kunne synliggjøre konseegne utdannings- og karrierevalg gjenkvenser av egne valg knyttet til nom å øke bevisstheten om egne interesser, holdninger og verdier, i tillegg til elevenes personlige økonomi!

«Hva kan jeg gjøre for å ha kontroll på

Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

UE Agder: • tilbyr et tyvetalls pedagogiske programmer – fra grunnskolen til høyere utdanning.

• bidrar til å bygge opp elevers og studenters kompetanse på innovasjon, samspill og entreprenørskap.

• gjennomførte ca. 9000 elev- og studentaktiviteter i 2015.

• engasjerte ca. 600 personer fra arbeids- og næringsliv i entreprenørskapsaktiviteter i skolen.

• har samarbeidspartnere fra offentlig sektor og privat næringsliv.

Les mer om UE Agder på http://www.ue.no/Agder

min personlige økonomi?», risiko og forsikring. Finans Norge (FNO), Husbanken og NAV har i samarbeid med Ungt Entreprenørskap utvikla Sjef i eget liv! for ungdom i videregående skole.

Programmet setter elevene inn i ulike valgsituasjoner, som synliggjør konsekvenser av egne valg knytta til deres personlige økonomi og mulighetene for en gang å kunne kjøpe seg en egen bolig – Vi skal sammen inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier gjennom å påvirke etiske holdninger og bidra med ansvarsbevissthet til framtidige valg – kritisk tenkning, Samtidig ønsker vi å fremme entreprenørielle ferdigheter; kreativitet, personlig initiativ, samarbeidsevne, risikovilje og nytenkning. Ønsket effekt på lengre sikt er økt etableringsrate gjennom innovativ produkt- og tjenesteutvikling, samt innovasjon og forretningsutvikling i etablert virksomhet, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder, til Agdernæring.

– Ungt Entreprenørskap jobber som brubygger i spennet mellom skole og næringsliv, og arbeider for å styrke båndet mellom læring og næring, økt relevans, samt praksis og variasjon i hele utdanningsløpet. Læringsstrategi er forankra i Kunnskapsløftet, for å kunne imøtekomme krav til spesifikke kompetansemål i læreplaner. Ungt Entreprenørskap Agder og Sparebanken Sør vil over tid samarbeide for utvikling av unges ferdigheter og evne til å mestre sin fremtid.

Opplæring om personlig økonomi for unge – Unge mellom 18 og 30 år er de mest sårbare forbrukerne. Dagens utvikling med økende boligpriser og rekordlav rente, fører til økende gjeldsvekst og antall betalingsforpliktelser. Denne utviklinga fører igjen til økonomiske klasseskiller for den unge generasjonen, skillet går mellom de som har oppsparte midler til å komme seg inn på boligmarkedet, og de som allerede i ung alder har forbrukergjeld. Mange norske ungdommer mangler grunnleggende kunnskap om privatøkonomi, og Sparebanken Sør ønsker derfor å bidra til å lære ungdom å håndtere privatøkonomien sin, sier Gunnar Thomassen direktør for personmarked i Sparebanken Sør. Sparebanken Sør har inngått en samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap i Agder og Telemark, og vil sammen med dem bidra med kunn-

Kunnskap - Jobb - Karriere - I samarbeid me

Arnfinn Jensen ny advokat ved NHO Agder

og Nina Sørensen fra Sparebanken Sør og Aleksander Lien, daglig FOTO: SPAREBANKEN SØR

skapsformidling om egen økonomi på ungdomsskoletrinnet og i videregående skole. Vi vet det er viktig å begynne i tidlig alder, og håper derfor å kunne nå flest mulig ungdom gjennom disse programmene. Målet vårt er å bidra til at ungdom får en best mulig start på sitt økonomiske liv, avslutter Thomassen.

Ønsket av politikerne Det har i flere år vært et samla storting og tverrpolitisk enighet om handlingsplanen Entreprenørskap i utdanning – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014. Satsinga på entreprenørskap i utdanning har vært bredt forankra i flere departementer og gjennom flere dokumenter siden starten på 2000-tallet. Dette ble videreført gjennom regjeringas egen gründerplan; «Gode idéer– framtidas arbeidsplasser», presentert oktober 2015.

Denne presiserer: Utdanningssystemet er et sentralt virkemiddel for å utvikle gründeres talent og kompetanse, og fremme ferdigheter og kultur for entreprenørskap. På Agder er denne satsinga forankra i Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015–2030 («VINN Agder»), samt i flere kommunale handlingsplaner.

ed Universitetet i Agder og andre

Arnfinn Jensen overtar som advokat ved NHOs regionkontor Agder.

Arnfinn Jensen (30) er ansatt som advokat ved NHO Agder. Han har store deler av oppvekst fra Bygland i Setesdal og kommer nå fra stilling som advokat i advokatfirmaet Føyen Torkildsen.

Arnfinn Jensen overtar stillinga ved NHOs regionkontor etter Nils Thorsrud som går av på grunn av den bedriftsinterne aldersgrensa i NHO. Nils Thorsrud har etter 18 år i NHO opparbeida seg en helt unik posisjon som rådgiver og støttespiller for medlemsbedriftene i regionen. Organisasjonen er derfor svært glad for å ha lykkes med å knytte til seg en medarbeider med spesialkompetanse innen arbeidsrett, en

kompetanse som er viktig for medlemsbedriftene.

Arnfinn Jensen har arbeidet spesielt med arbeidsrett, immaterielle rettigheter og generell kontraktsrett. Han har fordypa seg særlig innen arbeidsrett og har skrevet masteroppgave knytta til både individuell og kollektiv arbeidsrett.

Arnfinn ser virkelig fram til å begynne i stillingen. Store deler av oppveksten hans var i Bygland i Setesdal, og han har fortsatt familiær tilknytning til landsdelen. Han kjenner landsdelen godt og gleder seg til å flytte tilbake etter over fire år i Oslo. Han synes at det blir både spennende og inspirerende å bli nærmere kjent med medlemsbedriftene på Sørlandet, ikke minst i en periode som er prega av stor omstilling og mange krevende utfordringer.

Han begynte i stillinga 1. mars 2016, mens Nils Thorsrud fratrådte ved nyttår.

25

SLETT SPILL PÅ ARBEIDSPLASSEN:

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan?

Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser?

Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro – det er stress nok til alle!»

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede.»

Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling.

For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse. ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging.

Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 26

Når jobben blir og du føler de En usikker liten djevel kan stikke hodet fram i hver og en av oss hvis vi føler at selvbildet vårt er truet, eller avmakten tar overhånd. Da handler det ikke nødvendigvis om avansert maktspill eller maktmisbruk på toppen av arbeidslivets hierarkier, men om små grep og subtile handlinger som vi alle kan kjenne igjen i hverdagen. Liten tue kan imidlertid, som kjent, velte store lass.

Når vi glemmer å spille hverandre gode, og isteden framhever oss selv på andres bekostning, settes hele organisasjonen i fare. Svært få vil imidlertid innrømme at de oppfører seg dårlig, mange vil derimot gjennom et langt yrkesliv oppleve å være utsatt for slett spill på arbeidsplassen. Også du som er leder.

ikke vil dem vel. Det gjelder også deg som er leder. Det er en flott egenskap at du har tillit til dine medarbeidere! Men har du tillit, må du også være forberedt på at det vil oppstå situasjoner hvor tilliten brytes. Hvor du står igjen og føler deg utnyttet eller lurt.

Det er en kunst å få andre til å føle seg små, og noen behersker kunsten til perfeksjon. Bevisst ryktespredning er simpelt. Men utrolig effektivt! Det «fine» med rykter er nemlig at de sprer seg raskt og er veldig vanskelig å rette opp etterpå. Når det settes ord på noe, blir ordene hengende igjen som avtrykk i våt sement, selv om de ved nærmere ettertanke faller på sin egen urimelighet.

«Alt» kan bli galt

Som leder har du gjerne en stor arbeidsbelastning, regelverk og økonomiske begrensninger å forholde deg til, og du kan sjelden gjøre alle til lags. Det gjør jo at du står lagelig til for hugg. Det er alltid en misnøye å spille på, en beslutning å være uenig i, et utsagn å mistolke.

Sjenerøsitet kan være rota til alt ondt.

Den som vil føle seg oversett og forbi«Mennesker vil la deg leve i fred hvis du gått kan lett mane fram følelsen av å ikke ha blitt begunstiget. Å lykkes som ikke truer deres makt og ære», påsto leder kan fort bety at andre føler seg Niccolo Machiavelli i sitt verk «Fyrsten» mislykket, og når de som han skrev allerede kjenner etter så på 1500-tallet. kjennes det som om Sannsynligvis vil du også du har tråkket på finne at mennesker som dem på din vei til er usikre på seg selv, på suksess. En åpen og sin egen kompetanse og konstruktiv dialog er posisjon vil være mer avgjørende for å opptilbøyelig til skittkasting nå læring og utvikling og maktspill, enn de som på en arbeidsplass. står med begge beina Den som vil føle seg trygt plantet på jorda.

MACHIAVELLI tråkket på har imidFolk er med andre ord lertid sjelden vanskeforskjellige, og forholder seg til sine ligheter med å tolke ordene dine som omgivelser på svært ulike måter. Noen kritikk. tolker det meste med positivt fortegn, mens andre tar ethvert tegn til endring som et mørkt omen og griper raskt til Også et ledelsesproblem? ulike strategier for å trygge seg selv.

Som leder kan du ikke ta ansvar for dine Noen av disse strategiene handler dessmedarbeideres følelser og personlige verre om å stikke kjepper i hjulene for problemer. Hvis din bedrift eller organiandre, for så å kunne hevde seg på deres sasjon har en form som bidrar til usikbekostning. kerhet, og du som leder i tillegg ikke demmer opp for dette, så er slett spill på arbeidsplassen på mange måter likevel Ikke alle vil deg vel noe du som leder må ta medansvar for.

Gjennom et langt yrkesliv vil de fleste dessverre ganske sikkert møte noen som Mye tyder for eksempel på at utydelige

«Utsettes du for folkets hat, vil selv ikke den sterkeste festning være deg til hjelp.»

r et sjakkspill eg som en bonde! mål og oppgaver for noen trigger usikkerhet. Det samme gjelder informasjon.

Noen tåler godt å ikke vite alt, mens andre trenger hver eneste detalj for ikke å uroes. Spesielt hvis det er, eller man tror at det er, endringer på gang! Hvis du som leder ikke tar hensyn til disse tingene, så byr det på problemer. Mangler du i tillegg et godt system for oppfølging og tilbakemelding til ELEANOR medarbeiderne dine, er du kanskje med på å bidra til grobunn for problemene.

tar du tilbake makten i situasjonen!

Bildet er sjelden helt svart eller hvitt. Det finnes mange nyanser av grått. I det sorte er det ofte prikker av hvitt. De fleste reagerer utrolig godt på ros og gode ord.

Finn de positive tingene og forsterk dem. En liten flørt for eksempel, handler egentlig om å bli sett, og det kan være akkurat det motstanderen trenger for å avslutte sitt slette spill! Det er imidlertid ROOSEVELT ikke tvil om at det også koster, og at det ikke alltid er mulig å få til. Du er kanskje leder, men fortsatt bare et menneske. Av kjøtt og blod. Med tanker og følelser.

«Ingen kan såre deg med mindre du samtykker i det selv.»

Blanke våpen Men hva kan du gjøre hvis du oppdager at du er blitt en brikke i noens skitne spill og maktens skygge ligger over hele situasjonen? Det finnes ulike strategier du kan følge.

Konfrontasjon for eksempel, er på mange måter en modig reaksjon, men den er dessverre ikke alltid vellykket.

Sjansen er til stede for at problemene eskalerer.

Hva du enn gjør, så svar ikke med samme mynt! Du trenger ikke tie og tåle, men du må gå i krigen med «blanke» våpen. Det vil for det første si å være åpen og ærlig. Si det du mener, men virkelig det du mener! La aldri spillet bety mer enn saken! Tenk alltid «timeout. Svar aldri spontant eller i sinne.

Bruk knep hvor du gir deg selv et pusterom før du svarer. Så slipper du å angre på det du sa og gjorde i stridens hete.

Vennlighet som strategi

Er det verdt det?

En tommelfingerregel er at du virkelig må kjenne etter om saken er viktig for deg og bedriften din. Først når du er sikker på det, kan du velge å trekke på deg boksehanskene og gå i ringen.

Forbered deg på at det kan bli en lang og slitsom kamp, og at du på tross av rent spill kan ende opp som «Svarteper».

Verden er nemlig av og til et urettferdig sted!

Noen ganger kjennes imidlertid livet for kort til å bruke tid og energi på ett problem eller en person. Husk at du også kan velge å ikke bry deg i det hele tatt. Du kan gjøre deg selv forbløffende uavhengig ved simpelthen gi blaffen, og bruke tida di på noe annet. For eksempel ødsle av din tid og omsorg på de som spiller på lag og vil deg vel.

«Hvis du har masse å gjøre og har det kjempegøy på jobben, så har du verken tid eller lyst til å spille maktspill.»

La trollene sprekke

Det er aldri feil å være Det er ubehagelig å UKJENT LEDER føle seg oversett, føle at imøtekommende og man ikke betyr noe, hyggelig. Mye tyder på at frykte for sin egen posisjon eller føle på vennlighet som strategi virker. Ingenting manglende selvrealisering og at livets virker så dempende på et surt fjes og en muligheter renner ut som sanden i timebitende kommentar som en positiv glasset. Følelsene er reelle for de som har respons. Du kan jo ikke endre på andre, dem. Overalt vil det være mennesker som bare på deg selv. Din respons er ditt valg. strever med livet. Slett spill dukker opp Er du hyggelig og vennlig, uansett hva over alt i større eller mindre grad. Det som møter deg, kan gevinsten være stor. foregår ofte ubevisst for det handler Med en slik strategi har du kontrollen vanligvis om mennesker som tar i bruk over dine egne følelser og reaksjoner. Da

sine innebygde forsvarsmekanismer. Det kan ikke unnskyldes av den grunn, men med litt innsats kan kanskje slett spill avsløres og ubevisste handlinger gjøres bevisste. I sola sprekker som kjent trollet, for det finnes ikke noe forsvar for handlinger som ikke var godt ment. Det er ingen som er tjent med at jobben blir et sjakkspill, hvor du føler deg som en bonde.

AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Fire maktspill i arbeidslivet 1. Imperiebygging. Det handler om å bygge sitt imperium, sin maktbase. Få tildelt prestisjefylte oppgaver, prosjekter, budsjetter og roller med større eller mindre makt over andre.

Dette er ofte ledernes spill.

2. Omdømmebygging. Dette handler om å bygge en fasade som er bedre enn dine potensielle konkurrenter internt eller i markedet. Det gjelder å være klar når det er muligheter for opprykk eller sitte trygt når omstillingens vinder blåser.

3. Rivalisering. Dette dukker opp når det er flere som konkurrer. Vil ha samme oppgaver, roller, goder osv.

Kanskje spesielt tydelig når det er knapt med ressurser eller svært gode tider 4. Autoritetspillet. Dette kan sies å være folkets spill, og går på å motsette seg autoriteter, autoritetenes beslutninger og legge skyld på dem for alt som er galt.

Sutre over ledelsen isteden for å ta ansvar og bidra til løsninger er en del av spillet.

Denne artikkelen er inspirert av boka «Makt og innflytelse.

Om påvirkningens kunst» av Anita Bemer.

27

LISAND INDUSTRIER AS

Skal bidra til mestrin TONE OG MAYLINN er gode kolleger rund pakkebordet med kluter.

28

Lisand Industrier AS er en allsidig bedrift innen skjerma virksomhet med lokalisering i østregionen av Aust-Agder, nærmere bestemt Tvedestrand.

Det er kommunene Risør, Gjerstad, Vegårshei og Risør som er eiere av bedriften. Som alle andre aksjeselskap er det krav til drift og lønnsomhet, men med en liten forskjell; et eventuelt utbytte forblir i bedriften for å styrke kompetanse, mangfold og muligheter for ansatte og brukere.

Selskapets formål er å være

tjenesteleverandør av arbeidsmarkedstiltak for mennesker som av ulike årsaker er falt ut av, eller ikke kommet inn i det ordinære arbeidsmarkedet.

Bedriften skal dekke markedsbehovet innen nevnte området og tilby varige tilrettelagte tiltaksplasser (VTA), hvor det primært prioriteres mennesker med psykisk utviklingshemming, basert på behovet fra eierkommunene og innenfor NAVs rammer.

Pr. i dag er det 15 ordinært ansatte og 38 ansatte på varig

ng og vekst tilrettelagt arbeide. I tillegg kommer mellom 200 og 250 mennesker som har vært gjennom bedriften for å få hjelp på veien ut i ordinær jobb.

Produksjon spenner over et vidt felt; mekanisk arbeid, trebearbeiding og tekstil. Nevnes kan bl. a. SK3-hoppbakker i samarbeid med Norges Skiforbund, aktivitetsflater og ballbinger for Idrettsfinans og Lisand Industriers egen merkevare; bomullskluten «Norgeskluten», som bl. a. selges i stort antall over det ganske land av skolelever som

på denne måten finansierer skoleturer og andre fellesaktiviteter.

Lisand gjennomfører også tiltak for sykmeldte og personer i attføring, slik som • Avklaring og oppfølging • Systematisk kartlegging, vurdering av arbeidsevne og andre behov for bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet/beholde nåværende arbeid.

• Oppfølgingstiltaket skal gi deltakerne tilrettelagt oppfølging for å få nytt eller beholde sitt faste arbeid.

LITT AV ARBEIDSSTOKKEN som holder trådene samla på Lisand.

Stabil arbeidskraft Av Lisands mange ansatte er Knut Hølland Lisand Bedrifters mest trofaste medarbeidere. Han har vært med de siste 20 årene.

Men denne historien kunne vært helt annerledes. Historien forteller hvordan en ulykke kan endre livet og livssituasjonen...

Knut er født i 1966 og har akkurat feira sin 50-årsdag. Oppvokst på Vegårshei og sterkt tilknytta alt som har med skog og friluft å gjøre. 23 år gammel overtar han ansvaret for slektsgården, et lite småbruk med tilknyttet skog. Knut er en praktisk mann og starta med skogsarbeid rett etter gjennomført grunnskole.

Arbeida sammen med en annen kar med tømmerdrift. Drev også i egen skog og ble lagt merke til som en kar som tok vare på tradisjoner. Når han drev tømmer i egen skog var hesten hans arbeidskamerat og «traktor». Knut var nok en av de yngste tømmerhoggere i vårt distrikt som drev i skogen med hest som 23 åring.

Det var også i forbindelse med skogsarbeid at livet til Knut ble snudd helt rundt. En arbeidsulykke førte til at ryggen brakk. Tragisk ulykke med

AV DE MANGE arbeidsoppgavene Knut Hølland utfører, er pakking og kontroll av kluter som skal leveres kunder i innog utland.

sykehusopphold og opptrening på Sunnås Rehabilitering i et halvt år. Han trener seg opp, men har fått livet framover knyttet til rullestolen. Knut er en sterk kar og sterk i troa og har derfor troa på at han skal klare livet videre. Får etterhvert tilbake førerkort og får seg tilpassa bil, etterhvert finner han seg kone som han fremdeles er lykkelig gift med.

Forsøker forskjellige jobber Tilbake i arbeidslivet som skogsarbeider kommer han ikke, men å sitte uvirksom vil han heller ikke. Via den gang A-etat kommer han i kontakt med arbeidsmarkedstiltak. Forsøker seg med litt forskjellig jobb og kommer i kontakt med Lisand Industrier. Prøver seg i jobb og blir fast ansatt i VTA (Varig Tilrettelagt Arbeid) fra 1995. Han er fremdeles ansatt i Lisand, og er en av bedriftens mest positive medarbeidere.

Hverdagen på Lisand er å komme seg opp og i bilen hver morgen og noen kilometer til jobb så er han alltid på plass.

Arbeidsoppgavene har gjennom årene endra seg mye, men Knut har omstilt seg og utfører de fleste oppgaver.

– Han er en stor ressurs i bedriftens vedproduksjon, forteller daglig leder Tor Kristian Johansen, til Agdernæring. – Lisand har med seg en liten utegruppe som tar på seg ryddeoppgaver i skog og hage, og hvem ellers enn Knut filer opp motorsager!

– Lisands hovedproduktet er imidlertid rengjøringskluter. Vi produserer og

leverer ca. 10.000 kluter i måneden og til det trengs det medarbeidere til å utføre arbeidsoppgaver knytta til denne produksjonen, opplyser Johansen videre. – Knut tar mye kvalitetskontroll og pakker disse for utsendelse til kunder.

Lisand har mange medarbeidere som kan slite både med fysiske og psykiske plager og da er Knut en god samtalepartner og kollega.

Viktig arbeidstilbud For mange er et arbeidstilbud viktig. Om det er ordinært arbeid eller ved en bedrift som tilpasser arbeidet til hver enkelt er ikke det viktigste, men at det er noe som trygger hverdagen og gir livskvalitet er veldig positivt. Som også Knut selv sier: – Det er vanskelig å vite hvordan livet kunne vært, og det er godt å ha jobben å gå til.

Selv om jobben er viktig er det også viktig med ei aktiv fritid. Knut har ordna seg slik at han er selvforsynt med ved og gjør alt arbeidet selv bortsett fra å felle trærne. Med vedkløyve og øks, lagrer han opp vinterveden og er klar for fyring på kalde vinterdager. Han kan også observeres langs veien med rullestol og staver med stålpigger. Da må det trimmes!

Lisand flytta høsten 2015 inn i helt nye lokaler hvor alt er mye bedre tilpasset og Knut er godt fornøyd med endringa. Alle fasiliteter og produksjon er samla på ei flate og lett tilgjengelig for alle.

29

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland Tlf. 73 01 73 12 - ellef.Inge.Morland@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Nærings- og økonomisjef Frantz A. Nilsen 37 93 47 04 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 90 03 42 40 frantz.nilsen@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Samfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje Klungland Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81 rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.n www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Lindestad Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo.lindestad@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Harald Erlandsen Tlf. 48 09 30 00 - harald@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

AGDER-

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 98 29 97 01 torhild.bransdal@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

DESIGN • TRYKK

DIGITALPRINT STORFORMAT > EN LEDENDE AKTØR PÅ SØRLANDET INNEN DESIGN, DIGITALTRYKK, STORFORMAT OG OFFSETTRYKK. > Telefon Birkeland 37 28 01 00 / Kristiansand 38 12 94 94 > marked@synkronmedia.no > www.synkronmedia.no > facebook.com/synkronmedia