Agdernæring 02 2015 nett

Nr. 2 Juni 2015 17. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Mot «det grønne skiftet» - Side 3 Sørlandske Sommernetter - Side 6 Agdernærings kvinneprofil - Side 14 Vegbygging på Sørlandet - Side 19–35 Boligmessa skaper relasjoner - Side 36 Mental styrketrening satt i system - Side 42

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering_

Lengst øst i Agder er det et levende og ekspansivt industrimiljø med store ambisjoner for framtiden. Mange av industribedriftene i denne regionen har solid kompetanse innen bearbeiding av stål og metaller. Flere av bedriftene leverer egenutviklede produkter som er markedsledende innen sine nisjer og har oppnådd stor anerkjennelse internasjonalt. Gjennom klyngesamarbeidet Sørlandsporten !"#$%$&'#!(()!*" ,- ./ 0121*3!'4!0 4!( $2 "$25!(1#0!6!)'#& '##!# 7!*! fagområder, FoU-prosjekter med Sintef og UiA, samt klynge til klynge samarbeid.

Til sammen sysselsetter disse bedriftene rundt 700 personer og har en totalomsetning på godt over en milliard kroner. For mer informasjon: www.sortek.no.

www.lisand.no

www.hergun.no

8889:;'<"71#&!9<$2

www.risore.no

www.aba-tech.no

www.teamtec.no

www.ag-mekanikk.no

www.ertec.no

www.bandakgroup.com

www.tellefsdal.no

www.letti.no

www.olsengruppen.no

Risør Engineering

www.imsgroup.no

2

www.rsm.com

www.suntec.no

www.durapart.no

www.gjerstad.com

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 2 - JUNI 2015 - 17. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og

Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.

1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk.

TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Riksveg 9 gjennom Setesdal skal få gul stripe fra Kristiansand til Hovden innen 2023.

KAN GI 500 INDUSTRIARBEIDSPLASSER. I Lundevågen i Farsund kommune ligger forholdene til rette for eksportretta industribedrifter. Her kan det lages havvindmøller som produserer miljøvennlig energi som reduseres dagens behov for bruk av forurensende kull. Installasjonene kan slepes ut på havet helt ferdig, og starte elproduksjonen i løpet av en dag eller to.

Farsundindustriens muligheter i «det grønne skiftet» Mer enn 500 nye arbeidsplasser kan etableres dersom Amon får bygge fundamentog installasjonsfabrikk i Lundevågen i Farsund kommune.

I tillegg kommer ringvirkningene, som kan gi distriktet ytterligere 1.000 industri- og teknologiarbeidsplasser!

I ei tid der vi opplever nedgang med reduksjoner når det gjelder olje- og gassrelaterte arbeidsplasser, er det noen entusiaster som ser muligheter for mer fart i arbeidet mot «det grønne skiftet»!

Teknologisk utvikling, forskning, innovasjon og industriutvikling som skaper nye arbeidsplasser innenfor fornybar energi er det viktigste vi kan gjøre for å øke farten mot mer miljøvennlig energiproduksjon. I Norge er det til nå brukt mer enn 750 millioner forskningskroner på havvind, men fremdeles har vi ikke sett en eneste vindmølle i våre havområder!

Nå er imidlertid muligheten her, og vi kan få Norges første havvindmøllepark plassert vest i Agder, på Siragrunnen, med gode bunnforhold og ideelt beliggenhet like utenfor Flekkefjord og Sokndal i Rogaland. En slik installasjon vil bli et utstillingsvindu for norsk teknologi og en flott demonstrasjonspark med idell beliggenheten ikke langt fra land.

Hele landet – og spesielt på Sør-

landet – er det stort behov for nye kompetansekrevende arbeidsplasser som erstatning for de som forsvinner i oljeindustrien. Farsundbedriften Amons planer om å starte produksjon av havvindmøller i Lundevågen er et eksempel på landsdelens muligheter når det gjelder grønn energi.

Lundevågen har en geografisk beliggenhet som gir bedriften et viktig fortrinn i en internasjonal konkurransesituasjon, og utviklinga med nedbemanning i oljeindustrien frigjør høyt kvalifisert arbeidskraft en slik bedrift har behov for.

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har imidlertid vendt tommelen ned for havvindmølleparken. I begrunnelsen for avslaget om utbygging av Siragrunnen heter det bl. a.: «Selv om NVE konkluderer med avslag, vil vi understreke at det ved en tyngre vekting av argumentet om teknologiog industriutvikling kan være et grunnlag for å gi konsesjon.»

Idéskaperne og eierne bak Amon; Kruse Smith, Einar Øgrey Farsund og FFS er en kraftsamling av kompetanse og energi som kan realisere den mest kostnadseffektive fundament- og installasjonsfabrikk for havvindparker, der markedet blir hele den sørlige delen av Nordsjøen. Dette vil kunne gi Norge en helt ny eksportindustri som treffer midt i «det grønne skiftet», som store deler av det politiske Europa ønsker seg.

Det er beundringsverdig å se den bredden anken som er sendt Olje- og Energidepartementet har fått. Her står Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Listerrådet, Sokndal kommune, Dalanerådet, Vest-Agder fylkeskommune sammen med næringslivet representert ved Amon, Kruse Smith, Einar Øgrey Farsund, FFS og Siragrunnen.

Sørlandsbenken, og ikke minst «Vest-Agder-benken» på Stortingent står også på for å få gjennomslag hos statsråd Tord Lien.

Så får vi håpe at våre folkevalgte fra både lokalt, regionalt og sentralt nivå, sammen med ovennevnte framsynte virksomheter, får gjennomslag for dette steget mot «det grønne skiftet», og det så raskt at etableringen kan skje nå! Det er ikke gitt at et like godt tidspunkt dukker opp igjen i landsdelen.

Gir departementet Siragrunnen rettskraftig konsesjon, så ligger forholdene til rette for at Norges første havvindmøllepark blir en realitet.

3

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 – Fax 38 38 20 01 – Mobil 900 83 555 post@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Samfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje Klungland Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81 rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - E-post: willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tlf. 37 23 55 00 - E-post: ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Bygland kommune

Hægebostad kommune

Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no - www.bhv.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

4

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Svein Arne Jerstad Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 48 00 69 33 svein.arne.jerstad@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob: 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - lkarlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune

Åseral kommune

Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

5

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Sørlandske S Sørlandske Sommernetter er fullt i gang med sin 16. sesong.

Universitetets Auditionkonsert og Dyreparkens VIP-dag i samarbeid med Sørlandske Sommernetter og Universitetets Festkonsert, er allerede gjennomført med suksess.

– Nå ser vi fram til herlig Sommerkonsert med Soultrain i august og hele fire Sensommerkonserter i september, sier daglig leder Kjell Rune Nakkestad til Agdernæring.

– Vi har gleden av å ha med oss en rekke laugsmedlemmer.

– Vi håper og tror at vi virkeliggjør våre mål om å løfte fram talenter, samtidig som vi viderefører satsingen «Kultur i Næring – Næring i Kultur» på en utfordrende måte, som gir gode opplevelser i livet for alle som deltar!

Universitetets audition- og festkonsert

AUDITIONKONSERTEN på Universitetet i Agder torsdag 23. april ble en flott deltok i konkurransen. Tre i klassisk og tre i rytmisk ble av juryen valgt ut til å

Dyreparkens VIP-dag i samarbeid med Sørlandske Sommerne I samarbeid med Dyreparken arrangerte Sørlandske Sommernetter nok en opplevelse i livet – for hele familien – fra elle-

ville barn til ivrige besteforeldre! En herlig festkonsert i Kjuttaviga med over 2.500 publikummere som storkoste seg.

«BRUMLEMANN AND THE CARROTEATERS» ledet av Tore Bråthen, er sammensatt av studenter på UiA; Nicholas Van Eck (kapellmester og gitar), Niclas Pedersen (saksofon), Idar Pedersen Eliassen (trompet), Bård Landro (trompet), Andreas Røsshol (laptop og elektronikk), Sebastian Rolland (piano), Kjetil Halleråker (bass) og Tobias Solbakk (trommer).

6

Sommernetter – herlige opplevelser i livet Sensommerkonserter Tribute to Sting

opplevelse i livet. 17 dyktige musikere gå videre til Festkonserten 21. mai .

Årets Sensommerkonserter vil være satt sammen av perler på en snor fra Stings rike repertoar. Det er så mye flott, vakkert og tøft å ta av. Dette er en aften å se fram til, med mulighet for store opplevelser for musikkinteresserte sørlendinger. Sangere fra konservatoriemiljøet på Universitetet i Agder vil velge sine favoritter fra Sting, og sammen med et band satt sammen av UiA studenter og lærerkrefter, vil dette bli en konsert der det beste av Sting skal løftes fram. Framført på musikernes egne premisser.

Sensommerkonsertene blir lagt til Sørlandet i perioden 16. til 24. september; Sjørøverteateret i Kristiansand Dyrepark 16. september, Lindesnes Havhotell 17. september, Vigeland Hovedgård i Vennesla 23. september og til sist Strand Hotel Fevik 24. september.

etter 10. mai

Forts. neste side

7

Universitetets festkonsert Universitetets festkonsert 21. mai ble en stor opplevelse i år. Alle stoler var besatt. Her fikk tilhørerne en storslagen konsert med de beste utøvende studenter på Universitetet i Agder. For dem var det også stort å få være

med – de konkurrerte nemlig om to priser på 10.000 kroner gitt av Hennig Olsen is og Nordea/Multiconsult.

Avstemmingen foregikk i beste European Concert-stil. Etter at alle seks konkurrerende

Deltakere rytmisk

«lag» hadde framført sine verk, fikk tilhørerne anledning til å stemme på sin favoritt på SMS. Og det kom inn mer enn 1000 stemmer!

Deltakere klassisk TORA RØSTVIK framførte «Grand polonaise» av Theobold Boehn.

Tora har vunnet flere musikkonkurranser. I år vant hun solistprisen til Ung klassisk, som medfører at hun får være solist med Kristiansand symfoniorkester. Hun har også gjort seg bemerka som solist i flere sammenhenger.

BANDET JOHN OLAV COLLECTIVE. Slik beskriv dei seg sjølv: «Ein somardag i August 2014, møtte sju gutar kvarandre for første gong. Dette viste seg å vere starten på Kristiansands mest pretensiøse kollektiv. Jon Olav Collective er ei jazzpopgruppe med bakgrunn frå mange sjangrar. Dette resulterer i ein herleg miks som er på veg mot noko spanande!»

SARAH EVELYN er vokalist og låtskriver innen soul, r'n'b og jazz.

Bandet har nettopp spilt inn sin første EP hos Roald Råsberg i Sanden Studio, og håper på en turné til høsten hvor de kan drive med det de elsker. De framførte to av hennes egne låter. I bandet finner vi Emilie Bjørnstad og Kristin Dahl på kor, Audun Johnsen på keys og låtskriverpartner og Marius Trøan Hansen på trommer.

KIÆR, framførte to av sine egne låter: «Til Elise» og Sidemannen». Bandet består av; Anne Ingrid Tangen Kiær (vokal), Øystein Heide Aadland (piano), Auver Gaaren (synth), Jaran Gustavson (bass) og Pål Gunnar Dale (trommer).

De sier selv: «Vi lager sanger med ærlige tekster pakka inn i et drømmende og euforisk jazz-pop landskap.»

SARAH EVELYN vant førstepremien i rytmisk, på kr. 10.000, gitt av Nordea/Multiconsult. Juryens begrunnelse: Energi, sikkerhet, balansert, stilforståelse, kollektiv spilleglede og dynamikk 8

MARIT BRIKEDAL AAS framførte Alberto Ginastera – Danzas Argentinas: «Danza del gaucho matrero» op. 2, nr. 3 (klaver).

Marit Birkedal Aas ble denne våren ferdig med studier i klaver på UiA, og til høsten skal hun studere videre på masternivå i utøving ved Norges musikkhøgskole i Oslo.

ALEKSANDRA DJORDJEVIC og FRIDA DAHL framførte «Noe der» av Henrik Hellstenius. Frida Dahl Hovdar er fløytist på faglærerbachelor. Hun har spilt i nasjonal semifinale i ungdommens musikkmesterskap og har også vunnet Lørenskog kommunes kulturstipend i 2014. Aleksandra Nygaard Djordjevic er sanger på faglærerbachelor. Hun har bl. a. framført operetter sammen med Asbjørn Arntsen på Kilden.

MARIT BIRKELAND AAS vant førstepremien i klassisk på kr. 10.000, gitt av Hennig Olsen Is. Juryens begrunnelse: Flott formidling, elegant teknisk, energi og dynamikk.

JURYEN hadde en krevende oppgave også denne gangen. Fra v.: Ingolf Haaland, Peter Wëmø, Bjørn Ole Rash (leder av juryen), Adam Gruchot og Stefan Skjøld.

Sommerkick og årsmøte 28. mai i år hadde Lauget i Sørlandske Sommernetter den tradisjonsrike Sommerkicken i Dyreparken.

Programansvarlige Universitetets audition- og festkonsert: Tore Bråthen fra Universitet i Agder Sommernattkonserten: Erik Gunvaldsen fra Universitetet i Agder Sensommerkonsertene: Fredrik Sahlander og Tore Bråthen fra Universitetet i Agder

Om Lauget

LAUGET FIKK EN EKSKLUSIV omvisning i Hakkebakkeskogen, der Roy Bjerke ga oss et engasjert innblikk i denne nye attraksjonen.

Sommerkonsert med SoulTrain i august

Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: - Telenor - Nordea - Kristiansand Dyrepark - Caverion - Multiconsult - Accountor - Sparebanken Sør - Hennig Olsen Is - Artpilot - Fundator - Sabra Fokus reiser - Universitetet i Agder - Kristiansand Kommune - Mentor Partner - Innoventus - Gorine - KRNCoaching

Styret i Sørlandske Sommernetter

Vi gleder oss stort til sommerkonserten med SoulTrain som finner sted kl. 19.00 den 7. august på Odderøya ved Kommandørboligen/Grønt Senter.

«Vår kjære» Knut Marius Djupvik er frontvokalist sammen med andre gode sangere, som alle løftes fram av bandet som består av: Steinar Revheim (vokal), Ole Jørgen Bardal (sax), Tore Bråthen (trompet), Vidar Bø (tangenter), Erik Gunvaldsen (gitar), Per Kolstad (tangenter), Wallen Mjåland (bass) og Bruce Rasmussen (slagverk).

SoulSista`s; Emilie Bjørnstad (vokal), Kristin Dahl (vokal) og Sarah Fullerton (vokal).

«Vi varmer opp» i Artpilothagen på Odderøya fra kl. 18.

Her blir det «aperitiff» fra utøverne, noe å spise og et herlig felleskap!

Roy Bjerke, Kristiansand Dyrepark Olav Breen, Universitetet i Agder Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is Nils Olav Larsen, Multiconsult Tore Bråthen, Universitetet i Agder Kari Pettersen, Nordea Torbjørn Ravnaas, Mentor Partner Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Mobil 90 09 66 09 KRNCoaching as - krn@krncoaching.no Sørlandske Sommernetter støttes av Vest-Agder fylkeskommune Følg med på: www.SørlandskeSommernetter.no

Om Sørlandske Sommernetter

Sørlandske Sommernetter er i år 16 år og ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999. Visjonen til Sørlandske Sommernetter er å skape arrangementer som gir gode opplevelser i livet for laugsmedlemmene og publikum basert på Kultur i Næring samtidig som vi løfter fram talenter.

9

Dette er Knutepunkt Sørlandet

Hvordan blir framti i Kristiansandsregio

Knutepunkt Sørlandet er et samarbeid mellom kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla.

De sju kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked for mer enn 135.000 innbyggere og utgjør en sterkt integrert byregion med korte geografiske avstander og stor grad av pendling mellom kommunene. www.knutepunktsorlandet.no www.facebook.com/knutepunkt Knutepunkt Sørlandet sender ut nyhetsbrev om kommunereformarbeidet, du kan melde deg på via nettsidene.

Kontoradresse: Fylkeshuset Tordenskjoldsgate 65 4614 Kristiansand.

Kontakt: Kristian Råmunddal, daglig leder (telefon 476 10 163)

FELLES formannskapsmøte 28. mai

Hvilke utfordringer vil kommunene møte i framtiden? Hvordan vil ulike alternativer for sammenslåing og kommunesamarbeid påvirke kommunenes muligheter til å levere et godt tjenestetilbud til innbyggerne? Denne typen spørsmål er sentrale i forbindelse med kommunereformen og bygging av nye kommuner i Kristiansandsregionen.

nene har analysert de mest sannsynlige framtidige kommunealternativene på et faglig grunnlag. Endelig rapport fra dette arbeidet sendes ut til alle kommunene for videre behandling i kommunestyrene før sommeren.

– Vi skal bygge kommuner som er rigget for framtidens utfordringer. Vi kan ikke utrede oss til eventuelle kommunesammenslåinger, men ønsker å gi kommunene et verktøy på veien videre. Videre lokalt arbeid vil kreve sterkt politisk engasjement og lederskap. Involvering av innbyggere vil bli viktig i den videre lokale prosessen, sier daglig leder i Knutepunkt Sørlandet, Kristian Råmunddal.

Regjeringens mål er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette skal gjøre kommunene bedre i stand til å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Det nye kommunekartet skal bli til gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene selv kan vurdere hvilke nabokommuner de ønsker å slå seg sammen med.

Arbeidet har resultert i fem alternative modeller for ny kommunestruktur i regionen, som ble presentert under et felles formannskapsmøte for alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet 28. mai.

De fem modellene beskriver ulike scenarier for å bygge en ny kommune, fra at kommunene beholder dagens geografiske grenser, til en sammenslåing av alle kommunene. Mellom disse finnes flere mulige alternativer der noen av kommunene slår seg sammen.

Utredningsgruppen har vurdert kriterier som befolkningsutvikling, befolkningssammensetning, arbeidskraftbehov, økonomiske konsekvenser, kapasitet og kvalitet i tjeneste-

Lokal utredning Knutepunkt Sørlandet har valgt å starte sin lokale prosess med å lage en felles utredning som danner et godt felles beslutningsgrunnlag for alle kommunene. En egen utredningsgruppe med representanter fra alle kommu-

Fem modeller for ny kommunestruktur

idens kommuner onen? produksjon og myndighetsutøvelse, regionens utvikling og posisjon i forhold til andre regioner og ulike demokratiske aspekter.

Nærhet til tjenestetilbud, lokal identitet og stedskvaliteter er også viktige faktorer.

Prosessen videre Mye er fortsatt usikkert om kommunenes fremtidige oppgaver, organisering og oppgaver til folkevalgt regionalt nivå, fremtidig inntektssystem for kommunene og hva som skjer i andre regioner både regionalt og nasjonalt. Dette gjør utredningsarbeidet mer komplisert, og fører til at det må tas noen forbehold når rapporten skal skrives.

Utredningsgruppen skal avslutte sitt arbeid før sommeren. Da sendes en rapport til kommunene. Med en felles utredning som faglig beslutningsgrunnlag, skal kommunestyrene i hver enkelt kommune selv vurdere hva som er best for deres kommune. I denne fasen blir det viktig å involvere innbyggerne på best mulig måte, gjennom aktiviteter som folkemøter, fokusgrupper, høringer og opini-

onsundersøkelser. Noen kommuner vurderer også rådgivende folkeavstemming.

En eventuell beslutning om å bygge nye kommuner skal gjøres i hvert enkelt kommunestyre innen 1. juli 2016. På nasjonalt nivå blir den nye kommunestrukturen vedtatt i Stortinget våren 2017 og igangsatt innen 1. januar 2020.

Den nye kommunestrukturen vil prege den nasjonale og regionale utviklingen i mange år fremover. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet vil gjøre sitt beste for å sikre en godt koordinert prosess, og ser frem til et godt samarbeid i årene fremover – uansett hvilke grenser som tegnes på det nye kommunekartet.

AV RANDI RØINAAS LOMELAND, ORDKRAFT OG KRISTIAN RÅMUNDDAL OG JOHN ÅNON JONASSEN, KNUTEPUNKT SØRLANDET

De fem alternativene for å bygge nye kommuner i regionen På vegne av kommunene i Knutepunkt Sørlandet har en utredningsgruppe gjort en faglig gjennomgang av fem ulike modeller som kan være aktuelle for en framtidig kommunestruktur.

De fem modellene er bygd opp etter en felles mal, som beskriver geografi, nøkkeltall, KOSTRA-tall, samt en analyse av fordeler, ulemper, muligheter og trusler for den enkelte modellen. Hvem modell oppsummeres med tjenester, samfunnsutvikling, regional rolle for Agder, demokrati og økonomi.

Modell 1: Beholde dagens grenser med 7 kommuner Modell 2: Beskriver en modell hvor alle kommunene har over 15.000 innbyggere (eks. Lillesand + Birkenes, Vennesla + Iveland, Søgne + Songdalen, Kristiansand) Modell 3: Beskriver en modell hvor en kommune har over 100.000 innbyggere (eks Kristiansand + Søgne + Songdalen, Lillesand + Birkenes + Grimstad, Vennesla + Iveland) Modell 4: Beskriver en modell med kystkommuner og innlandskommuner (eks Søgne + Kristiansand + Lillesand, Birkenes + Iveland + Vennesla + Songdalen) Modell 5: Alle 7 kommuner samlet i en felles knutepunktkommune

Les mer om de ulike modellene på Knutepunkt Sørlandets nettsider www.knutepunktsorlandet.no

DAGENS KOMMUNEGRENSER brukes som utgangspunkt for å vurdere fem ulike modeller.

Agdernæring har helt siden 2007 presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Formålet er at leseren skal bli bedre kjent med både kommundne og den politiske ledelsen.

Vest-Agder Flatvidde: 7.276,4 km² Innbyggertall : Ca. 178.000.

Adm.senter: Kristiansand.

Fylkesordfører: Terje Tamman.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord

Nr. 2 - 2012 Reidar Saga Åmli

Nr. 3 - 2012 Bjørn Ropstad Evje og Hornnes

Nr. 4 - 2012 Arild Windsland Birkenes

Nr. 1 - 2013 Tore Askildsen Mandal

Nr. 2 - 2013 Ånen Werdal Hægebostad

Nr. 3 - 2013 Johnny Liland Sirdal

Nr. 4 - 2013 Janne Fardal Kristoffersen Lindesnes

Nr. 1 - 2014 Leiv Rygg Bygland

Nr. 2 - 2014 Bjørgulv S. Lund Aust-Agder

Nr. 3 - 2014 Arne Thomassen Lillesand

Nr. 4 - 2014 Richard Ivar Buch Farsund

12

Nr. 1 - 2015 Kjetil Torp Vegårshei

ALLE ER TJENT LØSNINGER Allerede som fjortenåring var Terje Damman interessert i politikk, og da EFdiskusjonen raste i 1972, var han på banen og fulgte diskusjonene. Han har også vært opptatt av lokalpolitikk, og lenge var han den eneste på tilhørerbenken i bystyresalen i Mandal.

Terje Damman er fylkesordfører i VestAgder. Han representerer Høyre, og han har vært i fylkestinget de siste fem periodene. De fire første periodene satt han i samferdsels-, areal- og miljøutvalget – de tre siste som leder, og den siste perioden som er nå, sitter han som fylkesordfører.

– Jeg har vært interessert i politikk siden jeg var ganske ung og samfunnsfag var favorittfaget på skolen, forteller han til Agdernæring.

– Etter EF-avstemningen i syttito begynte jeg å se grundigere på de politiske partiene, og Høyre var det som samsvarte best med mine verdier, så der meldte jeg meg inn. Jeg ble aktiv i Unge Høyre, og ble etter hvert listekandidat. I 1983 ble jeg valgt inn i bystyret , og jeg satt der i to perioder. Skolepolitikk ble arbeidsområdet mitt, og jeg var leder i skolestyret den siste perioden. På grunn av at jeg fikk jobb som kommunerevisor, måtte jeg bryte med politikken. Den jobben var ikke forenlig med politiske verv, men det tok ikke veldig lang tid før jeg bevegde meg ut på den politiske arenaen igjen. I 1995 kom jeg inn i fylkestinget og resten kjenner du jo til.

Vest-Agder har altså en fylkesordfører med lang fartstid i politikken, og han har hatt ett bestemt interesseområde; å tjene innbyggere og velgere, samt å finne gode løsninger på de utfordringene landsdelen står overfor. – Det begynte ikke slik at jeg var brennende engasjert i én bestemt sak, men jeg har vært opptatt av helheten, god styring og fornuftige løsninger. Vest-Agder har en god tradisjon med politikere som får til gode løsninger på de store sakene ved konstruktivt samarbeid på tvers av parti-

politiske grenser. Det er viktig, påpeker han. – Vi ser at skal vi få gjennomslag sentralt for viktige beslutninger for Sørlandet må vi trekke i samme retning.

Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder sammen med kommunene på Agder arbeider utfra Regionplan Agder 2020 som sitt viktigste dokument. Et plan som har 5 hovedsatsingsområder der vi beskriver hvor vi vil at Agder skal være i 2020 innen klima, det gode livet, utdanning, kommunikasjon og kultur. Dette er et spennende arbeid som prioriterer de viktige målene, og hvor vi gjennom samhandling og fellesskap ser det er større mulighet for å nå de store overordnede målene. Og vi blir lagt merke til fra sentralt hold når det gjelder samarbeidet vårt i begge agderfylkene. Vi ser at det gir effekt, blant annet i saken om nytt fengsel på Agder, utbyggingen av ny E39 og det nye veiselskapet, og jeg nevner også 20 millioner i revidert budsjett til prosjektet som tidligere het Sørlandslabben, nå Mechatronic Innovation Lab. Et viktig testlaboratorium for uttesting av forskningen som foregår i landsdelens viktige teknologiske bedrifter.

Terje Damman kjenner politikken godt, og han er også veldig godt kjent med geografien i Vest-Agder etter mange år med samferdsel. Vi spør om han aldri føler at han brenner seg ut? – Nei, svarer han. – Jeg kjenner jo at jeg skal passe på meg selv for ikke å gjøre det, men når engasjementet og lysten til å bidra er så sterk, blir det vanskelig å si nei til arbeidsmengde og møter. Fylkesordfører er ikke en ni-til-firejobb. Man er på tjuefire/syv, som det heter i våre dager. Så lenge jeg liker det, kommer jeg til å holde på. Gevinsten er jo enorm; jeg treffer utrolig mange flotte mennesker og får innsyn i veldig mange saker. Og hver periode er like spennende; nye valg og nye folk skaper nye utfordringer. Nye mennesker som skal jobbe sammen, må skape en felles god kjemi som gir fruktbare samarbeidsvilkår. Sånn sett kan jo dette aldri bli kjedelig, avslutter han.

AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

Se tidligere ordførerportretter på www.agdernering.n

T MED GODE

no

13

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. Denne gangen presenterer vi styrelederen i Kruse Smith, Sissel Leire.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005 Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 2011 Helene Falch Fladmark

Nr. 2- 2011 Sol Nodeland

Nr. 3- 2011 Pernille Kring Gullowsen

Nr. 4- 2011 Marianne Sigurdson Lyngvi

Nr. 1- 2012 Rannveig Tobiassen

Nr. 2- 2012 Camilla Espedalen

Nr. 3- 2012 Rachel Funderud Syrtveit

Nr. 4- 2012 Anette Skeie Jakobsen

Nr. 1- 2013 Siri Mathiesen

Nr. 3- 2013 Anne Grete Ellingsen

Nr. 4- 2013 Linda Rabbe Haugen

Nr. 1- 2014 Grethe Hindersland

Nr. 3- 2014 Else Rænnevig

Nr. 1- 2015 Anne Grethe Sund

14

JEG ER NYSG LEVER I FRAM Agdernærings rekke av kvinneportretter fortsetter, og vi har snakka med styrelederen i Kruse Smith, Sissel Leire, på skype fra London. At intervjuobjektet er en travel person er ingen hindring for en god samtale i vår utviklede digitale verden.

Kruse Smith er Norges sjette største entreprenør og en betydelig eiendomsutvikler.

Konsernets primære markedsområde er SørNorge, men engasjementet strekker seg over hele landet. Selskapet har delt aktiviteten inn i forretningsområdene bygg, byggfornyelse, anlegg og bolig- og eiendomsutvikling. Som leder i styret for dette sitter Sissel Leire, som arvtaker i firmaet som morfaren bygde opp.

– Det er litt pussig å tenke på at da jeg var liten, synes jeg ikke det var det minste rart at det var pappa som alltid frontet jobben i mediene, signerte avtaler og slikt, og ikke mamma, som jo hadde fått det etter sin far, forteller hun til Agdernæring. – Jeg var nær ved å hisse meg litt opp over det da jeg var ung og unyansert, men jeg skjønte jo at det var bare fordi mamma jobbet bedre i kulissene og trivdes dårlig i rampelyset, at det var slik, smiler Sissel. – Mamma gjorde valgene sine selv, og ikke på lagte premisser om at sånn og sånn må det være. Det beundrer jeg henne for, og slik vil jeg også ta mine egne valg.

Det er fremdeles slik at i enkelte kretser reageres det på en annen måte når kvinner går inn på en mannsdominert arena, men det foregår gjerne i gemyttlige former. – Som eneste kvinne i et mannsdominert miljø blir jeg jo synlig, men det er på ingen måte sjenerende. De jeg jobber sammen med, har jeg en god tone med, og vi kan godt fleipe litt om kjønnsroller hvis jeg går og henter kaffe, for eksempel. Det er ingen som mener noe vondt med det, og selv er jeg veldig lite interessert i hvorvidt det er en mann eller dame som gjør en jobb. Blir jobben gjort, er jeg fornøyd, og slik må det være, understreker hun. – Jeg er ikke rødstrømpe, men opptatt av samhandling.

Sissel fikk et valg om å overta styreledelsen, og hun hadde en utdannelse innenfor alternativ medisin. Hun har også tatt en formell forretningsutdannelse, og da hun bestemte seg for å si ja til styrelederjobben, hadde hun en klar formening om hvordan ting skulle gå for seg. – Prosess er viktig, sier hun. – Samhandling gir svar, og på den veien synes jeg at uenighet er konstruktivt. Ikke for uenighetens skuld, men fordi det kan belyse ting fra flere hold, og det gir perspektiv. Som leder får jeg flere alternativ å vurdere. Måten man er uenig på, kan være ulik, men selve uenigheten er ikke en trussel i min tilværelse, og jeg liker det. Jeg triver i det hele tatt veldig godt i jobben min, og jeg ser hva det er som gjør den berikende. Jeg får mulighet til å påvirke og bidra, jeg blir hørt, og ikke minst får jeg mulighet til å høre andre. Det er vel så viktig. Jeg er nysgjerrig av natur, og jeg mener diskusjoner kan føre til handling og dermed endring der det trengs.

I 2014 lanserte regjeringen Bygg21, som er et organ mellom bygg- og eiendomsnæringen og staten. Bygg21 skal arbeide med å heve byggenæringens innovasjonsevne, produktivitet, bærekraft og dens evne til å dele kunnskap og erfaringer. Sissel sitter som styreleder der, og hun rives godt med en rolle uten agenda der hun slipper å tenke på hva hun selv kan få ut av det, men heller hvordan hun best kan gjøre noe for andre. – I England snakker jeg med folk som definerer det de kaller en trippe bunnlinje, forteller hun. – Det er et større perspektiv, og de fire P’ene – People, Planet, Profit og Purpose, baker inn et større og mer helhetlig perspektiv. Bygg21 går rett inn i den modellen, og det passer meg veldig bra.

Helhetstenking er viktig på en generelt plan, og hun fungerer dårlig hvis hun går på akkord med sine egne verdier. – Jeg søker det enkle livet der ting ikke tar opp for mye plass og oppmerksomhet. Jeg trenger å være til stede for å kunne ta beslutninger, og meditasjon er en måte å holde meg bevisst og klar.

Den postmoderne verdenen er smekkfull av uviktigheter, og jeg vil ikke ha dem i min tilværelse. Det er de enkle tingene som virker best i livet, smiler hun.

AV ELISABETH SMITH - FOTO: BEINT FOSS

Se tidligere kvinneportretter på www.agdernering.no

GJERRIG OG MTIDA

15

Lærlingeløft – for hvem?

Tall fra Klassekampen 12. mai 2015 viser at Norge vil mangle 100 000 fagarbeidere i helsefag og 110 000 i bygg, elektronikk og mekaniske fag innen 2030.

Det er bare 15 år til 2030! Vi vet at det tar 4–5 år å utdanne en fagarbeider. Det betyr at vi har dårlig tid!

Pr. 20. mai i år finnes det 532 personer i Vest-Agder fylkeskommune som venter på læreplass. De håper på å skrive lærekontrakt med en arbeidsgiver så raskt som mulig.

Ser vi på tallene for helse, bygg, elektronikk og mekaniske fag i Vest-Agder, er det 352 som venter på læreplass. 108 har tegnet kontrakt innenfor nevnte fagområder.

Alle disse unge innbyggerne har allerede investert to år av sine 17 leveår på å lære seg et yrkesfag.

Vi voksne sier stadig vekk at de trengs og at det er viktig med nettopp fagarbeidere i det faget de har valgt. Da forventer selvfølgelig elevene at det finnes læreplasser i det arbeidsmarkedet «alle» sier de trengs så sårt!

Jeg håper inderlig at samtlige av disse 532 unge som ønske å gjøre ferdig utdannelsen sin, ta fagbrev i det faget de har valgt, får realisert drømmen sin. Ikke bare fordi det er grunnleg gende

viktig for hver enkel av disse unge personene, men også for regionen, næringslivet og lokalsamfunnene vi lever i.

De er viktige i et framtidig arbeidsmarked og for utvikling og bosetting i regionen vår!

For ett år siden var 180 unge i Vest-Agder uten lærekontrakt midt i september. Disse fikk tilbud om tredje påbyggingsår, som fører til studiekompetanse, eller å ta opplæringen i regi av skolen i samarbeid med ulike bedrifter. Alle hadde en lovfestet rett til opplæring fram til studiekompetanse eller fagbrev.

Problemet med dette opplegget er at mange faller av underveis i påbyggingsåret eller de tror ikke de nyopprettede opplæringsplassene i regi av skolen er interessante og gode nok. Enkelte arbeidsgiverrepresentanter er raskt ute med å si at personer som har tatt fagbrevet i regi av skolen, vil de ikke ansette. Jeg har selv møtt den holdningen.

Jeg tror opplæringsplasser i regi av skolen der de arbeider nært med utplassering i en eller flere bedrifter, kan være kvalitativt meget gode tilbud, men det

er etter min mening alt for seint å komme opp med et «haste»tilbud i slutten av september.

Det viste seg at ca. 100 av de 180 som stod uten læreplass medio september 2014, ikke tok imot tilbudet de fikk.

Jeg håper og tror at de 34 uten læreplass i helsefag, får en strøm av tilbud fra de ulike kommunene i Vest-Agder. Det vil ikke minst ha betydning for rekrutteringen framover.

Det samme gjelder mitt ønske for de resterende 99 i byggfag, 68 i elektronikkfagene og 151 i de mekaniske fagene!

I 2016 burde alle med opplæringsrett i Vest-Agder og som har investert to år i en yrkesopplæring, få kontrakt for å kunne fullføre opplæringen fram til fagbrev. Kontrakten må på plass før sommerferien.

Førsteprioritet må være læreplass i bedrift. Med et krafttak og god planlegging fra fylkeskommunens side, burde en sammen med private bedrifter, offentlige etater, opplæringskontorene og skolene, kunne klare dette løftet for regionen vår.

Regionrådssamarbeidet Østre Agder med samarbeid på mange felt ● ● ● ● ● ● ● ●

Østre Agder brannvesen betjener 7 kommuner Østre Agder krisesenter betjener 8 kommuner Arendal kommunale legevakt betjener 10 kommuner Østre Agder kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) betjener 10 kommuner Felles oppfølging og planlegging av gatelys 8 kommuner Strategisk næringsplan for 7 kommuner Drift av Alternativ til vold (ATV) Felles barnevern for 5 kommuner

Viktige pågående prosjekter ● Felles prosjekt for utbredelse av velferdsteknologiske løsninger herunder digitalt nattilsyn for brukere med bistand fra kommunen i 4 kommuner og med erfaringsformidling til de 4 resterende ● Felles prosjekt for utbredelse av velferdsteknologiske løsninger nerog med

16

Arendal

Froland

Åmli

Tvedestrand Vegårshei

Gjerstad

Risør

Grimstad

FORNØYDE KURSDELTAKERE fra STN på innkjøpskurs i Risør.

ET GODT OG FRAMTIDSRETTET KLYNGESAMARBEID Lengst øst i Agder er det et levende og ekspansivt industrimiljø med store ambisjoner for framtiden. Mange av industribedriftene i denne regionen har solid kompetanse innen bearbeiding av stål og metaller. Flere av bedriftene leverer egenutviklede produkter som er markedsledende innen sine nisjer og har oppnådd stor anerkjennelse internasjonalt.

Sørlandsporten teknologi nettverk Vanntette og brannsikre dører til cruiseskip fra IMS, avanserte forbrenningsovner for miljøskadelig avfall fra TeamTec og sveiseløse flenser til rør fra Quickflange er anerkjente kvalitetsprodukter over hele verden.

Gravemaskinskuffer fra Gjerstad, snøploger fra Tellefsdal og vindskjermer til båter fra

Ertec er eksempler på produkter fra noen av klyngebedriftene som er markedsledende i Norge.

Gjennom klyngesamarbeidet Sørlandsporten Teknologinettverk (STN) samarbeides det om kompetanseheving innen flere fagområder, tilskuddsordninger, innkjøp, produksjon, FoU og klynge til klynge samarbeid. Siste kurs er et omfattende program innen innkjøp. Kurset ga en solid innføring i og forståelse for innkjøpsprosessen og andre innkjøpsrelaterte temaer.

I dag er det i hovedsak virksomheter innen mekanisk industri/engineering som er medlemmer i STN. Klyngen er i stadig utvikling og teknologibedrifter fra andre bransjer vil også kunne bli nyttige medlemmer. Det viser seg at klynger som arbeider tverrfaglig ofte blir mer nyskapende. På denne måten kan STN bli en enda tyngre aktør i nærings- og samfunnsutviklingen i regionen. Målsettingen er minst 20 medlemsbedrifter som til sammen vil omsette for to milliarder og ha 800 ansatte.

Mens mye av industrien på sør- og vestlandet er rettet inn mot olje- og gassektoren er bedriftene i STN-samarbeidet i hovedsak rettet inn mot andre kunder. Dermed er ikke disse bedriftene i like stor grad avhengig av

aktiviteten innen offshoremarkedet, selv om også en del medlemsbedrifter for tida merker nedgangen i olje- og gassmarkedet.

STN-klyngen deltar i prosjektet «Future Robotics». Målet med dette er at bedriftene gjennom å ta i bruk avanserte roboter kan beholde mer av produksjonen i Norge og aller helst ta tilbake produksjon som er flyttet ut på grunn av kostnadsnivået. I samarbeid med UiA, BIBA i Bremen og Sintef gjennomføres for tida et større BIAprosjekt med tittelen «Innovativ Kraft».

Dette er delvis finansiert av Forskningsrådet, og flere av bedriftene i STN-klyngen er aktive deltakere i dette prosjektet.

Klyngen planlegger å søke om opptak i ARENA-programmet neste år.

Den dårlige infrastrukturen har hemmet utviklingen i regionen. Gjennomføring av de nye og ambisiøse planene for utbygging av E-18 og sammenkopling med Vestfoldbanen på Brokelandsheia vil utvilsomt endre dette og åpne et langt større bo- og arbeidsmarked. Bedriftene i STN gjør regionen mer attraktiv for tilflyttere, for industrielle samarbeidspartnere, for mulige nye etableringer øst i Agder og samarbeid med universiteter, høgskoler og norske og internasjonale forskningsinstitutter.

17

AV PER ARNT TELLEFSDAL

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjon for landsdelens representanter på Stortinget.

Her kan de fortelle hvordan de kan kontaktes og skrive litt om hva de arbeider med. Vi håper med dette å bidra til at veien til våre folkevalgte skal bli litt kortere for næringslivet.

Freddy de Ruiter - A - Aust-Agder E-post: freddy.de-ruiter@stortinget.no

Kari Henriksen - A - Vest-Agder Mobil 90 06 76 90 - E-post: Kari.henriksen@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomité: Justiskomitéen Andre politiske verv: Innpisker, styremedlem.

Har jobba i rus- og psykisk helsevern, er utdanna spesialsykepleier og Mph. Gift, to barn, fire barnebarn. Opptatt av å utjevne forskjeller og å bidra til at alle skal ha en jobb å gå til, at de økonomiske forskjellene mellom folk er små, tilliten høy og at fellesskapet evner å fordele fellesgoder på en rettferdig måte, nasjonalt og internasjonalt.

Svein Harberg - H - Aust-Agder Mobil 90 94 56 78 - E-post: svein.harberg@stortinget.no Hjemkommune: Grimstad Stortingskomité: Har i fire år vært medlem av kirke-, utdannings og forskningskomitéen. Er nå leder for familie- og kulturkomitéen på Stortinget. Komitéen har et vidt arbeidsfelt som angår mange og driver polititisk utvikling som vil betyr mye for livskvalitet og gode opplevelser.

Kunst, musikk, teater, idrett, frivilligheten, spill, medier, litteratur, barnevern, familievern, likestilling og forbrukerpolitikk.

Åse Michaelsen - Frp - Vest-Agder E-post: ase.michaelsen@stortinget.no Hjemkommune: Mandal Stortingskomité: Transport- og kommunikasjonskomitéen. (Tidligere vært i kirke-, utdanning- og uorskningskomitéen og justiskomitéen.)

Andre politiske verv: Medlem av stortingsgruppens styre, fraksjonsleder transport- og kommunikasjon, nestleder i Norges delegasjon til organisasjonen for sikkerhet og samarbeid OSSE, leder av Sørlandsbenken.

Det viktigste for meg i denne perioden er å få omsatt mest mulig av FrP sin politikk. Utfordringen ligger i at vi har en mindretallsregjering som trenger støtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomslag. Det blir spennende å se hva vi kan få til!

Ingebjørg Godskesen - Frp - Aust-Agder Mobil 90 50 95 08 - E-post: iag@stortinget.no Blogg: www.godskesenblogg.com Hjemkommune: Arendal Stortingskomité: Transport og kommunikasjonskomitéen med ansvar for post, tele, kollektivtransport og IT. Sitter i andre periode i komitéen.

Andre verv: Medlen av Nordisk råd, kultur- og undervisningskomitéen.

Varamedlem av Europarådet. Medlem av helse- og sosialkomitéen.

Varamedlem av kultur, undervisning, forskning og IT. Medlem av Nordisk informasjonskontor. Medlem av brukerrådet. Medlem av FrPs landsstyre.

Varamedlem til FrPs gruppestyre, Privat: Jeg er skilt, og har fire voksne barn. Jeg er opptatt av trafikksikkerhet, bygging av gode, sikre, trygge veier og å utvikle et godt kollektivtilbud. Jeg ønsker Arendal lufthavn Gullkanpp alt godt. Jeg liker også at folk tar kontakt med meg for å legge frem en sak eller et problem, og derfor reiser jeg mye rundt i kommunene.

Hans Fredrik Grøvan - Krf - Vest-Agder Mobil: 90 05 09 18 E-post: hans-fredrik.grovan@stortinget.no Hjemkommune: Lyngdal Stortingskomitéer: Transport- og kommunikasjonskomitéen og Kontroll- og konstitusjonskomitéen.

Andre verv: Varamedlem til Europarådets parlamentarikerforsamling, leder for Israels Venner på Stortinget, nedlem av KrFs landsstyre.

Ta gjerne kontakt for innspill og råd!

Kjell Ingolf Ropstad - Krf - Aust-Agder Mobil 41 10 54 34 - E-post: kjr@Stortinget.no Hjemkommune: Evje og Hornnes Stortingskomité: Andre nestleder i justiskomitéen og talsmann for arbeidslivs- og utviklings/bistandspolitiske spørsmål for KrF. Andre politiske verv: Medlem i KrFs sentralstyre og da også landsstyre.

Engasjert i de fleste felt og har bred bakgrunn fra både arbeids- og sosialkomitéen, energi- og miljøkomitéen og som leder av Kristelig Folkepartis Ungdom. Takknemlig for innspill og åpen for dialog om viktige politiske saker.

Ingunn Foss

- H - Vest-Agder Mobil: 91 58 17 07 E-post: Ingunn.foss@stortinget.no Stortingskomité: Næringskomitéen.

Spesielt fokus på forenkling og internasjonal handel.

18

Norunn Tveiten Benestad - H - Vest-Agder Mobil 40 40 82 74 E-post: norunn-tveiten.benestad@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomite: Kirke-, utdanning- og forskningskomitéen.

Odd Omland - A - Vest-Agder Mobil 99 21 63 11 E-post: odd.omland@stortinget.no Hjemkommune: Kvinesdal Stortingskomité: Næringskomitéen Andre politiske verv: Varamedlem Europaparlamentet og Nordisk råd.

NÅ MÅ SØRLANDET VISE VEI

Etableringen av det nye statlige veiselskapet gir Sørlandet fantastiske muligheter. Nå er det viktigere enn noensinne at vi evner å ta vare på disse mulighetene.

Ineffektive planleggingsprosesser, manglende forutsigbarhet når det gjelder finansiering og stadige lokale interessekonflikter har bidratt til at norsk veibygging har stått i stampe. Derfor er det på høy tid at det tas grep. Det har regjeringen gjort med etableringen av det statlige veiselskapet.

Sørlandet har kommet svært godt ut av denne prosessen Landsdelen er prioritert og satset på. Vi har i lyktes med å få gjennomslag for at både E18 og E39 gjennom begge Agder-fylkene innen overskuelig framtid skal være utbygd som firefelts motor vei, dimensjonert for 110 km/t.

Det er mange som skal ha æren for dette.

Først og fremst er det grunn til å gi regjeringen og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ros for at de våger å tenke nytt på et samfunnsområde som virkelig har behov for reform. Det er spesielt gledelig at Sørlandet er en vinnerregion i denne sammenhengen. Det skyldes nok i stor grad at vi har fått anerkjennelse for det vekstpotensialet som finnes i vår region, og de mulighetene som forløses med bedre vei. Dette har vært mulig fordi det har vært bred enighet i hele landsdelen om prioriteringene. Likevel er det særlig grunn til å framheve det gode arbeidet som samferdselsministerens egne partifeller i regionen har gjort, med Åse Michaelsen som leder av Sørlandsbenken i fremste rekke. Hun har hatt god drahjelp av de fleste av sine stortingskolleger fra landsdelen, og det er også veldig gledelig at dette er en av de sakene der regjeringen har involvert samarbeidspartiene Venstre og KrF i arbeidet. Det faktum at stortingsflertallet stiller seg bak regjeringens forslag, gir forutsigbarhet og gjennomføringskraft. Det avgjørende er at hele landsdelen har klart å turnere denne veisatsningen etter hvert på en forbilledlig måte. Hele Sørlandet har stått samlet med felles budskap.

april og kan dokumentere at den samfunnsøkonomiske nytten av en ny vei mellom Kristiansand og Ålgård er langt større enn tidligere beregnet. Den nye rapporten slår imidlertid fast at veiens økonomiske lønnsomhet kan bli 13.7 milliarder kroner gjennom en tidsperiode på 75 år.

Det er fortsatt ikke avgjort hvor det nye statlige veiselskapet skal få sitt hovedsete, men med det mest naturlige vil være at administrasjonen legges til Sørlandet. Det er i vår landsdel selskapet har sin største satsing, og det må derfor uansett ha en rekke medarbeidere i regionen. Det mest naturlige konsekvensen er derfor å legge hovedadministrasjonen i vår region, og det bør være neste felles mål som vi må arbeide for å få gjennomslag for.

Vi har grunn til å forvente raskere og mer effektiv veibygging i vår region nå. Alt i alt er det snakk om 315 km med ny motor vei som skal bygges og selv om man bygger like raskt som man gjorde mellom Grimstad og Kristiansand (1 km ny vei i måneden), så vil det ta en god del år før hele strekningen er ferdig utbygd – selv om man bygger flere av prosjektene parallelt.

Regjeringen har i denne omgang ikke lagt opp til å gjøre endringer i plan- og bygningsloven som kunne gitt rom for å bruke statlig reguleringsplan for å sikre raskest mulig fremføring. Det stiller store krav til våre lokale folkevalgte, først og fremst dem som står på valglistene foran høstens kommunevalg. Nye veier er store og krevende byggeprosjekter. Det ligger i sakens natur at nye veier også representerer naturinngrep, og man vil mange steder måtte håndtere interessekonflikter fordi en ny vei vil kunne oppleves som en trussel mot ulike lokale hensyn. En ny vei må legges et sted, og det innebærer jo at areal som kunne vært brukt til andre formål blir båndlagt. All erfaring forteller oss at dette kan skape lokale konflikter som hindrer en rasjonell og fornuftig framdrift i planleggingsprosessene.

Det aller verste er de prosessene som utløser endeløse omkamper, fordi nye interessegrupper kommer på banen for å kjempe for akkurat sin hjertesak – etter at planene er vedtatt. I Arendal forsøker nå en aksjonsgruppe å mobilisere til omkamp om deler av E18-prosjektet fordi de mener viktige naturinteresser er truet. Dette skjer til tross for at

«Regjeringens prioritering av landsdelen har skapt helt nye muligheter.»

Mer lønnsom enn antatt Ekstra gledelig er nyheten om at en ny E39 vil bli mer lønnsom enn antatt. En fersk rapport fra Menon Business Economics ble lagt fram for felles fylkesutvalgsmøte mellom Rogaland og Vest-Agder mandag 27.

REGIONDIREKTØR SIRI MATHIESEN, NHO Agder, er glad for at Norge får et statlig selskap som skal styre vegutbyggingen. alle reguleringsplaner er endelig vedtatt, og prosjektet med å bygge nye E18 mellom Tvedestrand og Arendal i realiteten er igangsatt. Dersom slike interesser mot formodning skulle få gjennomslag, så vil det sette hele framdriften i veiprosjektet mange år tilbake. Og enda verre; regionens troverdighet vil stå på spill, dersom man ikke har kraft til å gjennomføre vedtatte planer.

Sørlandet står foran et historisk samferdselsløft. Regjeringens prioritering av landsdelen har skapt helt nye muligheter. Derfor må nå våre egne politikere være sitt ansvar bevisst og sørge for gode, effektive planprosesser på kommunalt nivå. Kommunene må være samkjørte og sørge for at prosessene løper parallelt, slik at ikke lokale småkrangler ødelegger for videreutviklingen av en hel region. I denne sammenhengen kan det være relevant å minne om Gro Harlem Brundtlands gamle påpekning om at «alt henger sammen med alt». Vi har stått sammen som region i kravet om et samferdselsløft. Nå må vi stå sammen som region også om å bygge veiene.

Sørlandet må rett og slett vise vei.

Sammen.

AV SIRI MATHIESEN REGIONDIREKTØR NHO AGDER

VEGBYGGING PÅ AGDER

19

DRIFT OG VEDLIKEHOL Fylkeskommunene har siden 1. januar 2010 vært landets største vegeiere. På denne datoen trådte en forvaltningsreform i kraft som overførte ansvaret for en rekke tidligere riksveger til fylkeskommunene.

Fylkeskommunene overtok derved det aller meste av det som tidligere ble kalt «øvrige riksveger». For Vest-Agder fylkeskommune innebar dette at det ble mulig å se på transportpolitikken på en helt annen og mer helhetlig måte enn tidligere.

I Vest-Agder er det 2070 kilometer fylkesveg, av dette er 449 kilometer grusveger og 90 kilometer er gang- og sykkelveg. Andelen fylkesveg er 52 prosent, kommunale veger 42 prosent og riksveger seks prosent. Med for valtningsrefor men fikk fylkeskommunen et betydelig ansvar for det offentlige vegnettet i fylket med de utfordringene det innebærer. Som en del av arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) for 2014–2023 har Statens vegvesen foretatt en kartlegging av hvor mye det vil koste å fjerne forfallet/vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. For fylkesvegene i Vest-Agder er dette omfattende arbeidet beregnet å koste anslagsvis 2,5 milliarder kroner. (Skredsikring er ikke med i anslaget.)

Vest-Agder fylkeskommune fikk ansvaret for ytterligere 750 km veg Forvaltningsreformen ga VAF ansvaret for 750 km av det tidligere riksvegnettet, inkludert ett ferjesamband. Endringene som følger av reformen handler ikke bare om overføring av et visst antall kilometer veg, men like mye om overføring av ansvar fra staten til 18 fylkeskommuner, med et tydelig budskap om at de som kjenner de ulike regionale utfordringene er best egnet til å finne de gode løsningene i regionen.

På bakgrunn av intensjonen med forvaltningsreformen er det naturlig at fylkeskommunene tar et større ansvar for utviklinga innenfor drift og vedlikehold av fylkesvegnettet.

Dette er også i tråd med målene i «Regionplan Agder 2020» om et velfungerende transportnett i regionen.

Hva er drift og vedlikehold?

Drift av vegnettet innebærer alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at vegnettet og vegutstyret skal fungere som planlagt. Driftstiltak skal sikre en trygg og god framkommelighet på vegnettet. Mange av tiltakene er aktivitet som gjøres med relativt korte intervaller, som for eksempel brøyting, strøing med salt eller sand, og reinhold av vegbanen. Andre driftsoppgaver har lavere frekvens, som for eksempel oppretting av skilt, drift av grøntarealer og vegskråninger, drift av lysanlegg, samt opprydding etter ras og flom. I tillegg kommer blant annet trafikkstyring og trafikantinformasjon, som skal sørge for at uønskede hendelser på vegnettet får minst mulig konsekvenser for brukerne.

Med vedlikehold av vegnettet menes tiltak med en lengre tidshorisont, som gjøres for å opprettholde standarden på vegdekke, grøfter, bruer, tunneler og tekniske anlegg samt installasjoner i tråd med fastsatte kvalitetskrav. Dette er tiltak som gjennomføres sjeldnere enn driftstiltak. Slike tiltak er blant annet rehabilitering av murer, bruer og kaier, dekkelegging, samt vedlikehold av skilt, drenering og stikkrenner.

FLERE TUNNELFORNYINGSPROSJEKTER må vil sannsynligvis komme statlige føringer for forlengelsen av EU-direktivet som krever økt utlyse en tilsvarende kontrakt for Sirdalsområdet.

Hensikten med en toårskontrakt er å øke kontraktenes attraktivitet, slik at flere entreprenører ønsker å være med i konkurransen. Man håper samtidig dette vil kunne gi lavere pris på asfaltarbeidet. En mobil oppstillingen av asfaltproduksjonen har også vært en målsetning, men ikke et krav i utlysninga. Et av de viktigste for målene ved dette er miljøgevinsten man oppnår i form av lavere utslipp fra transport ved at det brukes lokale steinmaterialer som dermed gir færre kjørte kilometer. Dette gir også lavere transportkostnader.

Siden 2010 er det årlig gjort tiltak på reasfalteringsprogrammet på om lag 100 kilometer fylkesveger. Budsjettet for 2015 er litt over 70

Målsetninger for driftog vedlikeholdsarbeidet I arbeidet med handlingsprogram for fylkesvegnettet skal følgende mål legges til grunn for prioritering av drift og vedlikeholdstiltak: 1. Prioritere trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø, og sikre best mulig grad av kostnadseffektivitet i nye drifts- og vedlikeholdskontrakter på veg.

2. Stoppe forfallet på fylkesvegnettet og innhente noe av etterslepet på de viktigste fylkeskommunale vegene.

Asfaltprogrammet

HANDLINGSPROGRAM for fylkesvegenene i Vest-Agder 2014–2017 er et viktig styringsverktøy.

20

I Vest-Agder fylkeskommune er driftskontraktregimet satt på dagsorden for sikre at offentlige vegbevilgninger brukes på best mulig måte.

Erfaringen fra toårskontrakten som ble inngått i 2013 er at det var god konkurranse og at pristilbud innhentes. Derfor vurderer man nå å

Vegsikring og oppsetting av rekkverk utgjør en vesentlig del av de fylkeskommunale arbeidene på riksvegnettet.

FOTO: LASSE MOEN SØRENSEN, VAF

LD AV FYLKESVEGENE

gjennomføres i løpet av perioden, og det oppgradering av fylkesvegtunnelene i sikkerhet i riksvegtunnelene.

FOTO: LASSE MOEN SØRENSEN, VAF

millioner kroner for asfalt og dekkelegging. Om lag 20% ble brukt på forarbeider og tiltak man kunne gjøre i forkant av asfaltering; dreneringsarbeid, masseutskifting, kantforsterkning og justering av fender/autovern. Det er en stor fordel at slike arbeider blir utført året før selve dekkelegginga gjennomføres.

Det er flere kriterier som legges til grunn i en asfaltplan. Spordybde gjelder spesielt strekninger med høy årsdøgntrafikk (ÅDT). Et annet viktig kriterium er dekkeskader, som sprekker, krakelering og hull. Lapping av slike skader tar mye av det ordinære driftsbudsjettet.

For å unngå skader anbefales et tykkere dekke på vegen på utfordrende strekninger, eller der det kun er lagt ett asfaltlag.

Det ble utarbeida en fireårig asfaltplan for perioden 2012 til 2015. Denne har ført til at i underkant av 100 km ny asfalt på fylkesvegene hvert år i denne perioden. Asfaltprogrammet innbefattet både asfalterings- og fresearbeider, enkelte av fresestrekningene blir liggende med frest dekke. Slike strekninger bør normalt asfalteres innen tre til fem år.

Statens vegvesen utfører årlig tilstandsregistrering av hele fylkesvegnettet. De årlige planene for reasfaltering vil kunne fravike noe fra langtidsplanen fordi tilstanden på vegnettet kan endre seg. Spordybden er et hovedkriterium for å utløse dekketiltak, men det må også tas hensyn til bevaring av vegkapital. På strekninger med kun ett lag asfalt er det viktig at lag to blir lagt før vegens overbygning/-dekke blir ødelagt. Slike vurdering fører til at det årlig gjøres omprioriteringer som følge av skader som blir dokumentert etter vårløsningen.

Ulike dimensjoner innenfor drift og vedlikehold Som en del av arbeidet med å håndtere det store etterslepet og forfallet på fylkesvegnettet legges det i «Handlingsprogram for fylkesveg

2014–2017» opp til en opptrapping fokusert på drift- og vedlikeholdsoppgaver. Dette er en enorm oppgave når man vet at etterslepet på fylkesvegnettet bare i Vest-Agder er estimert til rundt 2,5 milliarder kroner.

De ordinære drift- og vedlikeholdsmidlene er langt fra tilstrekkelige til å kunne endre dagens situasjon vesentlig. Det er derfor lagt opp til at det også bevilges midler via investeringsprogrammet, noe som muliggjør at man kan ta fatt på større og mer kostbare prosjekter som er nødvendige for å hindre et ytterligere forfall på fylkesvegnettet.

Investeringsbudsjettet har med dette fått en ny bevilgningsgruppe: Fornying av vegfundament og utstyr, hvor det er vedtatt midler til slike tiltak. Programposten tilsvarer de eksisterende programområdene med rammebevilgninger Tunnelfornyingsprosjekter må også gjennomføres i perioden, og det vil sannsynligvis vedtas statlige føringer for oppgradering av fylkesvegtunnelene, i forlengelsen av EU-direktivet som krever økt sikkerhet i riksvegtunnellene.

Uavhengig av dette direktivet er det nødvendig å ta grep for å stoppe forfallet, slik at man sikrer og foredler vegkapitalen og unngår at det økonomiske innsatsbehovet for å komme à jour med kvalitet og standard stadig øker, noe som eventuelt vil gi en ytterligere økonomisk belastning for fylkeskommunen i framtida.

Fylkeskommunen har vært bevisst på at det har vært stort forfall på vegnettet siden 2010 og har derfor styrka drift- og vedlikeholdsbudsjettet med om lag 20 prosent. Dette merkes særlig innenfor asfaltering og dekkelegging på

vegene i fylket. Før forvaltningsreformen ble iverksatt, tok det i gjennomsnitt 30 år mellom hver gang en fylkesveg ble asfaltert. Nå skal dette arbeidet gjennomføres om lag hvert 16. årt.

Siden 2010 er det årlig gjort tiltak på reasfalteringsprogrammet på om lag 100 kilometer fylkesveger, men til tross for alt det positive som gjøres på fylkesvegene er det fremdeles et stort behov for å styrke budsjettene ytterligere.

Selv med dagens budsjetter øker dessverre forfallet langs fylkesvegene i Vest-Agder. For å å stoppe forfallet, må staten bevilge mer penger til disse arbeidene. Den sittende regjering har imidlertid satt fokus på innhenting av etterslepet, og man forventer økte statlige rammer.

Veglister – tilrettelegging for tømmernæringen For å styrke konkurransevilkårene for skogsindustrien har SAM-utvalget i sak 97/13 bedt Statens vegvesen om å vurdere fylkesvegene i forhold til tømmervogntog med maks lengde på 24 meter, 60 tonn totalvekt og 10 tonns akseltrykk. Alle veger som kan oppskrives uten at dette går på bekostning av vegkapitalen (standarden) skal derfor oppjusteres.

Statens vegvesen har gått gjennom alle bruer og oppskrevet de som automatisk kan skrives opp ift. tåleevne. For de bruene som automatisk ikke kan skrives opp skal det gjøres en mer omfattende faglig vurdering. Det gjøres også en faglig vurdering på selve veglegemet.

På kartet under vises hvilke veger som er skrevet opp for tunge tømmerbiler.

I VEST-AGDER er det skrevet opp et betydelig antall med veger på fylkesvegnettet.

Kartet viser at agderfylkene har skrevet opp det meste av hovedvegnettet til store tømmerbiler. Det er fortsatt en del flaskehalser på strekningene, hovedsakelig bruer, så det er viktig at transportør sjekker veglistene først for å planlegge kjøringen. Vest-Agder fylkeskommune regner med å ha vurdert hele vegnettet innen 2017.

VEGBYGGING PÅ AGDER

21

EFFEKTIVE KNUTEPUNKT SKAPER LEVENDE BYER (OG SMARTE FORBINDELSER) WWW.RAMBOLL.NO

Autovernmontasje AS har erfaring fra rekkverksarbeider siden 1975.

Vi utfører alt av bru- og veirekkverk.

Tar oppdrag i hele Sør-Norge.

Har lager i Lyngdal, Haugesund og på Ålgård.

God service - høy kompetanse.

www.autovern.no

22

Sørlandets største takstmiljø med kontor i Kristiansand og Arendal Lang erfaring i tilstandsregistrering av bygg/eiendommer

Vi tar på oss all type asfaltering – fra det minste gardsrom til større veiprosjekter SVV/Kommuner/Entrepenører/Private

Magnus Barfotsv. 9b - 4633 Kristiansand Sørsvannsv. 1 - 4848 Arendal Tlf. 38 11 11 45 - post@nestortakst.no

www.nestortakst.no

ASFALT SØR AS Industriveien 4 - 4484 Øyestranda Tlf. 95 55 71 00 - post@asfaltsor.no

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Vi er ledende innen merking av veg og parkeringsplasser i Agder www.norconsult.no Norconsult AS, H. Wergelands gate 27 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

Jomåsveien 1047, 4820 Froland Tlf. 99 27 81 65 - E-post: post@agdervegmerking.no

VEGBYGGING PÅ AGDER

23

Tunnelrehabilitering FLEKKEFJORD

Regjeringa har satt av åtte milliarder kroner til oppgradering av alle vegunneler i landet som er lenger enn 500 meter. Dette arbeidet er igangsatt for å imøtekomme EUs sikkerhetskrav til unneler og skal være ferdig i løpet av 2019. I Norge er kravene til tunnelsikkerhet nedfelt i Tunnelsikkerhetsforskriften som kom i 2007.

I Region sør det det i alt 32 unneler over 500 meter som skal rehabiliteres. Alle unnelene er på TEN-T-vegnettet eller på riksvegnettet. Fire av unnelene er på OPS-prosjektet E39 Handeland– Feda.

Om prosjektet

Unnelene i prosjektet og tiltakene som skal gjennomføres er veldig forskjellige. I noen unneler er det aktuelt med bare noen få tiltak, mens i andre vil man gjennomføre omfattende utbedringer for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet i forhold til Trafikkavvikling i byggeperioden kravene. Det er utarbeida framdriftsplaner En av prosjektets største utfordringer for de forskjellige strekningene, men det ligger i å få avvikla trafikken samtidig som kan bli endringer underveis og planene vil rehabilitering pågår. Det bli løpende revidert etter hvert som I Vest-Agder omfatter betyr at når en tunnel stenges vil trafikken arbeidet skrider u t b e d r i n g s a r b e i d e n e måtte overføres til andre fram. f ø l g e n d e t u n n e l l e r : deler av vegnettet. Selv Det er mye arbeid om det ikke er mulig å som skal gjøres. Bl. E39: Kirkehei, Vatland, foreta rehabiliteringsa. blir det foretatt utTeistedal, Fedahe, arbeider uten at det får skifting av elektroFosseland, Austad, konsekvenser for teknisk utstyr. Mye trafikk avviklinga, planav det gamle sikkerDrangeid, Loga legger vegvesenet slik at hetsutstyret skal skifog Skjeggestad ulempene skal være til tes ut og de fleste E 1 8 : Oddernes og minst mulig ulempe for unneler får ny belysBaneheia trafikantene.

Derfor leg ning samt nødutrustges det opp til kortest ning som ledelys på mulig stengeperioder. tunnelveg ger, skilting av nødutganger, nye For å sikre god framdrift i prosjektene nødskap, fjernstyrte bommer ved og kortest mulig anleggstid, må derfor innkjøringene, rødblinksignaler og andre enkelte tunneler stenges samtidig som det variable visningsskilt. jobbes intensivt for å bli ferdig. Av hensyn Det blir også utbedringer av frihøyder i

I VEST-AGDER er elleve tunneller med i rehabiliteringsprosjektet.

24

enkelte unneler, samt bergsikring og andre tiltak slik at unnelene bedre skal tåle frost og vann. I noen unneler må det også etableres ny brannbeskyttelse på vann- og frostsikringsbeskyttelsen som tilfredsstiller dagen krav til brannmotstand.

LOGATUNNELLEN. Tunnelportal syd.

i Vest-Agder

AUSTADTUNNELEN. Tunnelportal nord.

til arbeidernes sikkerhet kan det ikke tillates trafikk i tunnelene mens arbeidene pågår.

Det er svært krevende å få alle bitene til å passe i et så kompleks puslespill. Mye av planlegginga handler derfor om å få til den mest optimale og effektive organiseringa av stengetidspunkter, men det vil ikke være mulig å gjennomføre prosjektet uten at det

FOTO: STATENS VEGVESEN

enkelte steder vil føre til sterkt redusert framkommelighet i perioder.

Rehabiliteringsprosjektet i Vest-Agder starta opp med tunnelene Loga, Drangeid og Austad på E39 i Flekkefjord. Arbeidene avsluttes i disse dager og alt skal stå ferdig innen sommertrafikken 2015 setter inn.

Derettet blir det et opphold i Vest-Agder

FOTO: STATENS VEGVESEN

fram til våren 2016 når arbeidene starter i Kirkeheitunnelen i Mandal. Så følger tunnelene på rekke og rad; Skjeggestad, Fedahei, Teistedal og Vatland på E39.

I 2017 starter arbeidene med Baneheiog Oddernestunnelene i Kristiansand.

Hele prosjektet skal for Vest-Agders del være avslutta høsten 2018.

OMKJØRING. Trafikken er bl.a. omdirigert til gamle E18.

VEGBYGGING PÅ AGDER

25

ASPLAN VIAK er engasjert av Statens vegvesen på prosjektet E39 Vigeland–Lyngdal vest med utarbeidelse av kommunedelplan med konsekvensutredning.

Vi dekker følgende fagfelt: • LANDSKAP • NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV • NATURRESSURSER • NATURMANGFOLD • KULTURMILJØ • VEG • TUNNEL • STØY • TRAFIKK Vi fortsetter det gode samarbeidet med Statens vegvesen

Besøk oss på: www.asplanviak.no www.facebook-com/AsplamViakAS 26

Vegplanlegging • Arealplanlegging • !"#$$"%"&'()!*+ ,)-.!"#$$(./'*+ 01234(5"&4()!4%-*+ ,"%%2*6-*"3&/7*+ 08*9:*;8*<;*=*34"%63"$!(>%6

SVEISEHUSET LISTER as Leverandør til industrien av • Festematriell • Sveis • Gass • Handverktøy • Elektroverktøy • Kapp og slip • Bor og skjærende verktøy • Løfteutstyr • Verneprodukter • Vedlikeholdsprodukter Sentraltelefon 99 33 22 55 E-post: firmapost@sveisehuset-lister.no

www.sveisehuset-lister.no

Tunellarbeider i Fjekkefjord

TRATEC NORCON VI TAR TEKNOLOGIEN ETT SKRITT VIDERE

Oppgradering av komplett elektro- og SRO-anlegg i 3 tunneler i Flekkefjord utføres av oss

STYRE- OG KONTROLLSYSTEMER BRANNDETEKSJON NØDTELEFONI ITV PA

KRISTIANSAND Tlf. 41 48 40 00

www.bravida.no

www.tratec.no

Bravida er et av Skandinavias ledende leverandør av installasjons- og servicetjenester innen elektro, rør og ventilasjon. Vi leverer løsninger til både privat- og bedriftsmarkedet, både spesialisttjenester som helhetsløsninger, fra design og prosjektering, til installasjon, drift og vedlikehold. Vi er totalt ca 9 000 medarbeidere, hvorav Bravida Norge har ca 2 300 medarbeidere fordelt på 40 kontorer i hele landet. Kontakt ditt nærmeste lokalkontor for rask og effektiv service.

VEGBYGGING PÅ AGDER

27

E18 TVEDESTRAND– Delstrekning 2 – fra Sagene til Harebakken i Arendal kommune Statens vegvesen planlegger bygging av 22,8 km ny 4-felt E18 mellom Tvedestrand og Arendal i perioden 2016–2019. I tillegg kommer ca. 14 km lokalveg, blant annet mellom Longum og Krøgenes.

Strekningen er delt opp i to delstrekninger, som begge er i byggeplanfasen. Totalkostnadene på hele prosjektet er estimert til 5,5 milliarder kroner.

Multiconsult AS er engasjert av Statens vegvesen til å utarbeide byggeplanene for delstrekning 2, som strekker seg fra Sagene i Tvedestrand, til Harebakken i Arendal.

Bakgrunn for prosjektet er at dagens E18 Tvedestrand–Arendal ikke har tilfredsstillende standard sammenliknet med dagens vegkrav. Verken vegbredde, kurvatur, kryssløsninger eller fartsgrense er tilfredsstillende. Et særlig problem for trafikksikkerheten er mye bebyggelse langs veien og et stort antall avkjørsler. Sammen med stor trafikk fører dette til alvorlige ulykker og dårlig framkommelighet. Dagens trafikk skaper store miljø- og trafikksikkerhetsproblemer på strekningen.

tet, som nå er i byggeplanfasen, bygger på disse planene. Multiconsult har ansvar for utarbeiding av arbeidstegninger og oppfølging i byggetida. Multiconsults oppdrag omfatter 10,1 km firefelts E18, 9,7 km fylkesveger, ett nytt planskilt kryss med kollektivanlegg, tre tunneler, elleve bruer, hvorav fire på E18 og sju for lokalvegene og seks underganger.

Prosjektering av delstrekning 1 – Rømyr i Tvedestrand kommune til Sagene i Arendal kommune – utføres av Norconsult AS.

En moderne transportkorridor

Stort planarbeid

Ved å bygge ny E18 vil en oppnå en vesentlig bedre framkommelighet og sikkerhet, samtidig som den gamle vegen vil få en riktig funksjon i forhold til sin standard som fylkeveg/lokalveg. Miljøforholdene for de som bor langs den gamle vegen vil også bedres vesentlig. Traséen skal bygges ut slik at den kan inngå som en del av en moderne transportkorridor mellom Oslo og Kristiansand. Den nye vegen skal oppfylle det overordnede målet for transportpolitikken i Nasjonal transportplan 2014–2023 som er å «tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling».

Prosjektet har gått gjennom ulike planfaser; kommunedelplan, områderegulering og detaljreguleringsplaner for strekningen er godkjente i de ulike kommunene og prosjek-

Multiconsult er et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning, utredning og prosjektering. Fagmiljøene er store, og i overkant av 1700 ansatte er spredd ut på kontorer i hele landet. Miljøet ved lokalkontoret i Kristiansand har ca. 70 ansatte. Fagmiljøene inneholder mye kapasitet og spesialkompetanse og det foregår mye samarbeid på tvers av de ulike kontorer og fagmiljøer.

Den store arbeidskapasiteten og kompetansen gjør at lokalkontorene i store oppdrag kan tilby ressurser fra andre kanter av landet. I arbeidet med byggeplanen opplyser Multiconsults oppdragsleder, Morten Abrahamsen, at mye av arbeidet innenfor de ulike fagene blir utarbeidet på lokalkontoret i Kristiansand, men at man også spiller på ressursene fra flere av de andre kontorene i landet. I tillegg har man et samarbeid med et svensk rådgiverfirma som utarbeider deler av jobben på vegne av Multiconsult. Oppdraget er stort og omfattende, og det er også et nært og godt samarbeid med fag personene til Statens vegvesen. Dette samarbeidet er en viktig del av oppdraget og pågår kontinuerlig gjennom hele arbeidsprosessen.

Multiconsults arbeid med byggeplanene er nå godt i gang. Arbeidet startet høst/vinter 2014 og de første arbeidstegningene er allerede levert Statens vegvesen. Multiconsult leverer alle fag, utenom ingeniørgeologi, som er etterspurt i en byggeplanfase. Dette inkluderer fagmiljøene blant annet innenfor oppdragsledelse, elektro, vann og avløp, landskap, ytre miljø, vegprosjektering, akustikk, konstruksjon og støytiltak. I tillegg leverer Multiconsult geotekniske undersøkelser. Grunnforholdene på den aktuelle strekningen skal også undersøkes. Dette er et omfattende arbeid hvor flere borerigger skal ta ut mange hundre prøver i løsmasser som skal analyseres, og arbeidet med dette pågår kontinuerlig. De analyserte prøvene vil videre legge premissene for arbeidet med vegstrekningen

SLIK KAN LONGUMKRYSSET bli seende ut fra lufta når motorveien står fredig.

28

–ARENDAL

BEFARING OG SAMHANDLINGSMØTE. Oppdragsmedarbeidere fra Multiconsult og Statens vegvesen.

Arbeidet er spennende og byr på ulike utfordringer hvor de ulike fagene må samarbeide for å komme fram til de beste løsningene. Blant annet er området ved Harebakken, som innehar tre bruer og flere lokalveger som skal kobles på E18, et komplekst område for flere fag.

Krysset ved Longum er et annet komplekst område med flere lokalveger, rundkjøringer og bruer.

Noe av det spesielle ved jobben er at Multiconsult gjennomfører den som et modellbasert prosjekt hvor all prosjektering foregår i en 3D-modell. Alle fagene har etablert en modell basert på detaljplanene.

Disse modellene settes sammen til en tverrfaglig modell. Modellen er det viktigste arbeidsverktøyet hvor alle fagene samles og jobber sammen. Effektivt, modellbasert arbeid forenkler koordinering, dialog og kvalitetssikting i prosjekteringsfasen og den brukes aktivt i prosjekteringsmøter hvor den gir et godt grunnlag for å belyse eventuelle konflikter og utfordringer. 3D-modellen blir også benyttet som dokumentasjon på at alle konflikter er løst. Modellbasert prosjektering er i stadig utvikling og Multiconsult har en uttalt målsetting om å være pådriver for denne utviklingen. Komplett og endelig 3D-modell skal videre benyttes av valgte entreprenører i anleggsfasen. Fra modellen kan man ta ut 3D-animerte bilder av de

valgte løsningene som vist ved Harebakken og Longumkrysset. Bildene gir en pekepinn på hvordan løsningene vil kunne se ut ved ferdigstillelse, men dette er kun foreløpige skisser.

Multiconsult er stolt av sammen med Statens vegvesen å kunne bidra til utvikling av et godt, trygt og framtidsrettet transport-

system mellom Oslo og Kristiansand.

Arbeidet med byggeplanene vil pågå videre utover sommeren og høsten 2015.

Allerede til høsten 2015 starter arbeidet med hogst i veglinja og etablering av anleggsveger. Anleggsperioden vil pågå fra 2016 fram til ferdigstillelse i løpet av 2019.

AV ELIN DALE NYGÅRD 3D-ANIMASJONER: MULTICONSULT

VED HAREBAKKEN planlegges tilkobling til eksisterende vegnett samt oppgradering av dagens kryss.

VEGBYGGING PÅ AGDER

29

Foto: Anne Lise Norheim

R AMMER SLIPPER IDEENE LØS Vår verden er det muli ges kunst. kommersie Det er ll kreativit e t innenfor ty rammer. K delige ruse Smith er selskape identifisere t so m r de gode ideene – o gjennomfø g som har ringskrafte n til å sette i livet. Derf dem ut or er ”fra id é til virkelig vår ledestje het” rne.

Fra idé til virkelighet

30

VEGBYGGING PÅ AGDER

Liten, stor, større, størst.

Og alt du måtte trenge i mellom.

Nyhet!

N Nå kommer en ny generasjon Transporter og Caddy som kommer til å sette ny standard i si sine klasser! Ta gjerne turen innom for mer me informasjon!

Volkswagen Nyttekjøretøy Volk N kj h har N Norges bred bredeste modellutvalg odellu al av varebiler, med en mengde valgmuligheter innenfor alle klasser. Så enten du trenger større plass, større kraft, ekstra påbygg eller annet spesialutstyr, finner du en bil som passer din arbeidshverdag hos oss. Samtidig får du en moderne bil med suveren kjørekomfort og høyt sikkerhetsnivå. En nyhet er også at garantien på nye Volkswagen Caddy, nye Transporter og Amarok utvides til 5år / 200 000 km på alle 2016 modeller.

Volkswagen Nyttekjøretøy.

Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul.

Gumpens Auto Vest AS Setesdalveien 90, 4617 Kristiansand. Tlf.: 24 03 48 00. www.gav.no Kjetil Stien: 900 64 665 / Morten Sogn: 400 36 237 / Freddy Kaalsaas: 488 67 316

31

RIKSVEG 9 – LIVSÅRA I SETESDAL

Rv9 er ein viktig del av vegnettet på Agder. Kommunane i Setesdal har i mange år hatt stort engasjement og arbeidd aktivt for utbygging av vegen gjennom dalen. Målet er som kjent ein god og sikker veg med gul midtstripe frå Kristiansand til Hovden.

Setesdalspakka I 2003 blei «Setesdalspakka» etablert, med innkrevjing av bompengar.

Innkrevjinga gav små inntekter, og i 2014 blei bommen teken ned. AustAgder fylkeskommune vedtok i 2010 å bruke 100 millionar kroner av konsesjonskraftinntekter til eigenfinansiering av restutbygging på Rv9. I tillegg har Setesdal regionråd løyvd omlag ein million kroner pr. år til planlegging.

Setesdalsregionen deltek aktivt i arbeidet med hovudutfordringane innanfor vegutbygging i landsdelen.

Dette blir illustrert med at Agder står saman om «ankeret», med E18, E39 og Rv9 som dei høgast prioriterte utbyggingane.

Setesdalspakka gjeld utbetringar langs Rv9 i Bygland, Valle og Bykle kommunar. Planen inneheld ei rekkje tiltak som har delfinansiering frå bompengar, statleg finansiering og tilskott frå dei tilknytta kommunane og Aust-Agder fylkeskommune. Mange av tiltaka i Setesdalspakka er gjennomført. Det har vore stor semje om prioriteringane mellom Setesdal Regionråd (beståande

av dei involverte kommunane), fylkeskommunen og Statens vegvesen.

Kostnadsoverslaget var i 2007 669,5 mill. kroner. Dette inkluderte prosjekt som blei fullført og avslutta i 2014 samt prosjekt som er med i den fyrste perioden (strekninga Skomedal–Hovden), Tveit–Langeid som blei gjennomført før 2014 og til ein kostnad av 120 mill. kroner (av desse kom 30 mill. kroner frå bompengar).

Universell utforming For å få eit riksvegnett som tilfredsstiller krava til universell utforming krevst ulike tilretteleggingstiltak. Dei viktigaste er å sikra godt tilgjenge for fotgjengarar, som bl.a. krev universell utforming av holdeplassar, knutepunkt, kryssingspunkt (overgangar, undergangar, gangfelt), gang- og sykkelvegar, fortau m.v. og lasteplassar, samt ferger og fergekai der det måtte vere behov.

Felles prioriteringar på Agder

32

Når ein planlegg utbetring av vegnettet i Noreg, legg ein til grunn følgjande krav til resultat: Regionforstørring, næringsutvikling, betring av levekår og trafikktryggleik.

I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det prioritert til saman 600 millionar kroner i statlege midlar i tiårsperioden til utbetringar av Rv9 i Setesdal. Saman med 100 millionar kroner i eigenfinansiering, inneber dette at fullfinansieringa av restutbygginga med gul midtstripe til Hovden er sikra.

Etter tilleggsløyving i statsbudsjettet

TRAFIKKFARLEG. Kvaliteten på Rv9 gjennom Setesdal er ikkje i samsvar med dagens krav.

for 2015, er det no økonomiske rammer til å byggje ferdig Sandnes–Harstadberg og Skomedal, og til å starte opp arbeidet med Frøysnes i gjeldande handlingsplanperiode.

Det er naudsynt at det blir lagt inn tilstrekkeleg statlege midlar i første fireårsperiode

av Nasjonal transportplan 2018–27, slik at gjeldande vedtak om fullføring innan 2023 kan oppretthaldast. Dette vil også vere i tråd med transport- og kommunikasjonskomitéen sine merknader i samband med handsaminga av statsbudsjettet for 2015.

Parsellar som skal byggjast ut i perioden 2014–2023

Nasjonale mål for vegbygging I Norsk transportplan 2014–2023 er det bl. anna utforma følgjande mål for utviklinga av transportsystemet: ● Betre vegkvalitet og reduserte avstandskostnader for å styrkje konkurranseevna til verksemdene og bidra til å oppretthalde hovudtrekka i busettingsmønsteret. ● Transportpolitikken skal byggast på ein visjon om at det ikkje skal førekome ulykker med drepne eller hardt skadde i transportsektoren. ● Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslepp, redusere miljøskadelege verknader av transport, og bidra til å oppfylle nasjonale mål og Noregs internasjonale pliktar på miljøområdet. ● Transportsystemet skal vere universelt utforma.

VEGBYGGING PÅ AGDER

33

VI ER EN VIKTIG DEL AV SETESDAL

RV 9:

GUL MIDTSTRIPE TIL HOVDEN INNAN 2023 Voss

Bergen

www.sbr.no Oslo

E134 Haukeli

Hovden

Setesdal Bilruter driver rutevirksomhet fra Arendal i øst til Hægebostad i vest, fra Kristiansand i sør til Haukeli i nord.

Haugesund Bykle

Setesdal

Valle

Sandefjord Larvik

Rv41

Stavanger

Kragerø

Rv9

Bygland

Åmli

E18

Aust-Agder

Vest-Agder

Evje Arendal

Egersund

Grimstad

als sh

als

t Hir

Hir tsh

Ti l

Til

Sørlandet er aktivum for landet Markert standardheving av infrastrukturen bind landsdelen saman, fremjar vekst og forsterkar regional utvikling!

Vi deltek aktivt for vegutbyggingar i landsdelen, og vi står saman med landsdelssamarbeidet om «ankeret» - E18, E39 og Rv 9 som dei prioriterte vegprosjekta no.

Setesdal regionråd

34

T 37 93 75 00 E post@setesdal.no www.setesdal.no

derik shavn Til Fre

Til H

Kristiansand Mandal

Til København og Kiel

E39

irtsh als

Flekkefjord

Vi utfører landmålingsoppdrag for vegvesenet, konsulentfirmaer og entreprenører over hele Agder.

Avd.kontor: Vigeland, Evje, Arendal og Kristiansand Oppmåling av Eiendom - Bygg - Anlegg Tlf. 91 56 40 16 E-post: te@landmaaler.no

6.000

eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring?

1/4 side 1/2 side 1/1 side

4.000.7.000.13.000.-

LOS kjøper Enfo Nordic For å forsterke den nordiske satsinga innen forbrukerfleksibilitet og energieffektivisering kjøper LOS AS selskapet Enfo Nordic AS. Overtakelsen skjedde 1. mai, og LOS tilbyr fra samme dag tjenester innen forbrukerfleksibilitet og energieffektivisering i hele Norden.

JOHN ARILD RAAEN, daglig leder i Enfo Nordic AS.

– Ved å overta selskapet får LOS sikra seg noen av de ypperste hodene i Norge knytta til forbrukerfleksibilitet og energistyringssystemer, sier Steffen Syvertsen, styreleder i LOS.

Teknisk kompetanse og markedsmakt Etter oppkjøpet vil LOS Energy tilby bedriftskunder tjenester basert på aktiv styring av forbrukerfleksibilitet, en felles desk for fysisk markedsoperasjon og energistyring i kombinasjon med mer tradisjonelle strømleveranser.

De to selskapene, som blir samlokalisert hos LOS Energy på Lysaker, har hatt et tett samarbeid siden våren 2014, men ser at for å kunne møte et nordisk marked, står man sterkere fullt integrert.

– Vår organisasjon består hovedsakelig av personer med svært teknisk bakgrunn. Gjennom mange år har vi forska, testa og implementert systemene våre, men vi har aldri hatt tilstrekkelig markedskraft til å løfte løsningene til neste nivå. Dette får vi nå sammen med LOS, sier John Arild Raaen, daglig leder i Enfo.

Alene med nordisk løsning Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

VEGBYGGING PÅ AGDER

– Enfo Nordic har unik kompetanse knytta til løsninger som kan dempe investeringsbehovet i eksisterende nett og stabilisere

kraftleveransen. Ved å integrere deres tekniske løsninger med vår markedsstrategiske tilnærming kan LOS, som den eneste nordiske energipartneren, tilby større bedrifter å kople ut strømmen i korte perioder for så å selge den tilbake til de som har ansvar for nettet, sier Steffen Syvertsen, som også peker på at selskapet er i tett dialog med Statnett og NVE for å videreutvikle anvendelsesområdet knytta til forbrukerfleksibilitet.

Om LOS • LOS AS er, målt etter volum, den største strømleverandøren i det norske bedriftsmarkedet, og tredje størst i privatmarkedet. LOS er et heleid datterselskap av Agder Energi.

• I 2014 omsatte selskapets 65 ansatte for 3,2 milliarder kroner.

• Hovedkontoret ligger i Kristiansand med regionskontorer i Arendal og Lysaker utenfor Oslo.

• LOS har i flere år vært helt helt i toppen på nasjonale kundeservice- og tilfredshetsundersøkelser.

• Selskapet er miljøfyrtårnsertifisert og tilbyr opprinnelsesgaranti til privat- og bedriftsmarkedet.

35

BOLIGMESSA SKAPER en boligmesse. – Dette er et ekstraordinært utstillingsvindu som kun tilbys en gang årlig, og det lønner seg å bli med og vise seg fram, forklarer hun. – Hit kommer jo alle som enten skal pusse opp eller bygge nytt. Om de ikke er i kjøpemodus akkurat på messa, går de rundt for å hente inspirasjon til framtidige prosjekter. Da er det viktig for de lokale tilbyderne å være tilstede, snakke med folk og dele ut visittkort etc. slik at de blir husket på den dagen kunden trenger produktene og tjenestene de tilbyr.

Gode skussmål fra utstillerne

NINA VON GEGERFELT NIELSEN: – Vi er i vinden som aldri før, og har lykkes godt med konseptet vårt. Boligmessa har blitt møteplassen hvor publikum møter tilbydere av boligrelaterte produkter og tjenester for å få tips og råd.

Med mottoet «Relasjoner skapes best ansikt til ansikt» reiser Compass Fairs AS til 20 byer årlig for å arrangere boligmesse. Det har vist seg å være en lønnsom affære for både arrangøren, utstillere og publikum.

– Vi gir i prinsippet boligbransjen et ansikt, og samler alle utstillerne under ett tak slik at vi kan invitere alle som bygger og bor til et skikkelig boligevent i de respektive byene, sier prosjektleder Nina von Gegerfelt Nielsen til Agdernæring. Hun forteller at nordmenn pusser opp for nærmere 70 milliarder årlig, og derfor strømmer publikum til når boligmessa kommer til byen. – Våre besøkende er interessert i å gjøre boligen sin bedre, og kommer for å få eksperthjelp, tips og messekupp, sier hun.

Snart fullbooka i Arendal For 3. gang arrangeres det boligmesse i Arendal, og det har vært en suksess fra første gang messen ble arrangert i 2013. – Vi har kun tre plasser igjen på høstens messe i Arendal, og vi vil gjerne ha mer interiør- og detaljvarer til boligen, smiler von Gegerfelt Nielsen, som kan fortelle at det lokale næringslivet i Arendal og omegn har sett hvilke muligheter det ligger i å være med på 36

Fjorårets messe i Arendal ble en suksess med rekordbesøk fra både lokalbefolkninga og folk fra omegnen. – Tilbakemeldinga fra våre utstillere viser at de traff de ulike målgruppene sine, og at messa fungerer både til detaljhandel og til å fylle opp ordrebøkene for sesongen, sier von Gegerfelt Nielsen.

– En utstiller fra rørleggerbransjen forklarte veldig enkelt hvorfor de alltid prioriterer å sette av ressurser til å bli med på våre boligmesser: «En messesamtale har lang levetid, og man får plantet mange frø i folks bevissthet.»

Noen plasser ledig i Skien I disse dager er prosjektleder Toril Hallan i full gang med å fylle opp boligmessa i Skien Fritidspark med relevante og spennende utstillere. Hun har jobba målretta med å finne en god miks på utstillerne, slik at flest mulig bransjer blir representert. Det er totalt plass til ca. 75 utstillere i Fritidsparken. – Det

er fremdeles noen ledige plasser i Skien, sier Hallan. Hun ønsker nå å få med utstillere som tilbyr interiør og møbler, kategorier som ofte etterspørres på messene.

– Interiørarkitekter, boligstylister, møbelsnekkere og alt av møbler, lamper og tekstiler til bolig og hytte er interessant for våre besøkende. Når tak, vegger og alt av det nødvendigste er i orden i boligen, er det jo inventar og estetikk som står for tur, smiler Hallan, som gjerne hadde ønsket seg enda flere tilbydere av kjøkken også. – Folk har helt klart en umettelig appetitt på kjøkkenoppussing, så her det plass til flere.

Ballongslipp og premiesjanser Boligmessa passer også for de som bare vil kikke og få litt moro på kjøpet. – Vi har fullt program med morsomme aktiviteter og flotte premier, forteller Hallan. – I år som i fjor kommer vår populære makker Otto Robsahm både lørdag og søndag. På programmet hans står «Spør Otto», «Handy Girl + partner» og trekning i messekonkurransen «Jakten på boligdrømmen» med hus og garasje fra Hedalm Anebyhus i premie (finale i november). Under «Ballongslippet» slipper vi 250 ballonger over publikum, hvor noen har premielapper med supre premier fra utstillerne som benytter en ekstra mulighet til egen markedsføring. Dessuten har vi alltid messekafé så man kan ta en pust i bakken mellom alle inntrykkene, og barneparken for barn over tre år er en kjærkommen tumleplass for de minste, avslutter Hallan.

OTTO ROBSAHM kommer på hver eneste boligmesse i 2015. Der svarer han på spørsmål i «Spør Otto» og leder konkurransen «Handy Girl + partner».

RELASJONER

GODT BESØK. 3.017 mennesker var innom boligmessa i løpet av lørdagen under fjorårets arrangement i Arendal.

– Boligmessene har blitt en viktig og riktig markedsplass – Den gode trenden fra fjoråret har fortsatt gjennom vårsesongen, sier administrerende direktør Stewart Stjernholm i boligmessearrangøren Compass Fairs AS. Han og kollegene avslutta nylig sesongen med braksuksess i Stavanger, hvor over 11.800 besøkte messa.

Fra hovedkontoret på Skedsmokorset i Akershus planlegges i disse dager høstens ti boligmesser, og det er travle dager. Det siste året har Compass Fairs AS brukt store ressurser på å få med seg interessante utstillere som kan berike boligmessekonseptet og øke kvaliteten på kundeopplevelsen.

Viktig markedsplass I tillegg til salg på de ulike messene bidrar selgerne som rådgivere for utstillerne, og bistår med tips og råd for hvordan man lykkes. Selskapet har også investert i målretta markedsføring i ulike kanaler for å fange oppmerksomheten til alle boliginteresserte.

– Vi må sikre at rett målgruppe kommer på messene, sier Stjernholm. – Boligmessene har utviklet seg til å bli en viktig og riktig markedsplass for tilbud og etterspørsel av alt til boligen, og vi er veldig glade for økt besøk av barnefamilier og den yngre garde, sier direktøren videre. Han tror oppussingsfokuset i mediene gjør at det drypper litt ekstra på boligmessene. De har dessuten Otto Robsahm med på laget. Han gjør stor

avslutta i Stavanger i helga 24.–26. april.

– Endelig er vi der vi skal være i rogalandsbyen, smiler Stjernholm, og forteller at det ble hele 87% økning i besøkstallet sammenlignet med fjorårets Stavangermesse. Totalt for hele vårsesongen økte arealsalget med hele 17%. – Mersalget betyr flere utstillere og større messer enn på lenge. I år har vi også fått med oss flere kjeder innen kjøkken, elektronikk, byggevarer, interiør og møbler, og de har bidratt med flotte utstillinger og ekspertise. De, sammen med mange mindre, lokale utstillere, har gitt boligmessen økt kvalitet og relevans til glede for både utstillere og publikum.

Fornøyd samarbeidspartner STEWART STJERNHOLM, administrerende direktør Stewart Stjernholm i Compass Fairs AS ser tilbake på en god vårsesong for boligmessene. suksess med oppussingsprogrammet «Sinnasnekker'n» på TVNorge, og gikk i helga videre som finalist i Gullruten.

– Vi er på rett sted til rett tid nå, og boligbransjen i hele 19 byer kan glede seg over en unik salgsarena de tre dagene boligmessene varer.

Sesongavslutning med braksuksess Denne våren har Compass Fairs AS avvikla ni boligmesser, og med 100 utstillere og hele 11.848 besøkende ble messesesongen

Entusiasmen rundt boligmessen sprer seg, og flere nye aktører ønsker å delta. - Det finnes knapt andre steder hvor man får besøk av flere tusen interessenter i løpet av en helg, og det gir garantert økt oppmerksomhet og salg om man har forberedt seg godt, mener Stjernholm. Det er Tore Reite Larsen, salgssjef i Hedalm Anebyhus, enig i.

Husleverandøren er mangeårig messedeltaker, og sponser årets messekonkurranse med hus og dobbelgarasje verdt 1,3 millioner kroner. – Det er en herlig atmosfære på boligmessene, og vi får kundene servert på sølvfat, sier Larsen, som har hatt en meget bra vårsesong. – Vi har fått mange nye kontakter, så nå er det er opp til oss å pleie dem på best mulig måte med god og rask oppfølging.

37

NYE KUNDER? MØT DEM PÅ NORGES STØRSTE

boligmesse Interessert i å delta? Vi arranger boligmesse i:

Arendal, Sør Amfi 2.- 4. okt. • Skien, Skienshallen 9.- 11. okt.

Prosjektleder Skien Toril Hallan E-post: toril@boligmesse.no

Prosjektleder Arendal Nina von Gegerfeldt Nielsen E-post: nina @boligmesse.no

Økt oppmerksomhet - Økt troverdighet - Økt radius - Økt salg #boligmesse

facebook.com/boligmesse

boligmesse.no

boligmesse

FOTO: JARLEHAGEN.NO

R E L I B E R A V A T O TOY

HILUX. Unbreakable.

LAND CRUISER. Legenden.

* Hilux 2,5 2,5 X'cab X’cabSR SR kun kun 294.505.294.505.-* ekskl. mva.

Hilux ekskl. mva.

Hvorfor velge Toyota varebil?

Ledende på kundetilfredshet*** Ledende på garantihåndtering***

Lave driftskostnader 5 år / 160 000 km Toyota Garanti

* LandCruiser VXVX automat kunkun 498.999.-* ekskl. mva.

Land Cruiser automat 498.999.ekskl. ! "#$%&'()!*$+$%'),'$(%-.%$'$(),! fra Toyota Financial Services

Express Service: Originalservice #&/.,&!01!23!4'$5!4)$%!6#!7)$&),

Priser er inkl. frakt, lev. og reg.omk. Alle priser er ekskl. mva. Årsavgift kommer i tillegg. Landcruiserpris er inkl. metallic lakk, Hilux pris er inkl. metallic lakk, hengerfeste og innerkasse, ProAce pris er inkl. metallic lakk samt komplette vinterhjul. *** !"#$%&'%(')*)+*,%(-%)#&+%(-."%/-%()!,%()0%(%)1(2)3!(4(#")4/5&+%')"6.(*&78#'-/*99):;<)!7)=;>?)@(!5A%)B(5)CDEF)/8$*/D)B(5)GEH)78"$D)B(5)<CI)$78"$)J*/#>)<DK) LF )B(5)CDHM)/8$*/D)B(5)GNI)78"$D)B(5)<MC)$78"$) O5&+):(#*-%()B(5)CDHG)/8$*/D)B(5)<GM)78"$D)B(5)GKI)$78"$2)P,4*/+%')$!+%//)"5&)Q5)%"-'(5#'-'R(2)S*)'5()B!(4%Q!/+)!$)'(R""B%*/2

*

38

Sk

PROACE. Får jobben gjort!

Kontakt oss for spesialtilbud!

Proace 2,0 diesel 128 hk lang Proace kun 244.093.-* mva.

2,0 dieselekskl.

128 hk lang kun 244.093.-*

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

TOYOTA ARENDAL AS Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

39

Helsekontroller i arbeidslivet – hva er det?

Arbeidsmiljøloven (AML) er arbeidslivets grunnpilar.

Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Etter AML, har arbeidsgiver ansvar for sine arbeidstakeres helse og sikkerhet. Dette innebærer plikt til å identifisere de arbeidstakerne som er utsatt for eksponering som kan gi helseskade.

Vi ser på et eksempel: Støy/hørsel (Forskrift: Utførelse av arbeid, spesielt § 14): Hvorfor? Forebygge hørselsskader forårsaket av støy, og motvirke sjenerende støy i arbeidet. Hvordan? Arbeidsgiver har ansvar for å måle støyen. Dersom målingene overskrider forskriftens grenseverdier, jobber de ansatte i støysoner! De skal da følges opp etter prosedyre. Dette innebærer at de skal bruke hørselsvern i støysonene. BHT utfører hørselstesten, og følger opp med samtale om resultater, støyplager, og gir informasjon om forebygging av støyskader.

Her er noen andre eksempler på risikoforhold hvor det er lovpålagt med helsekontroller:

Bedriftshelsetjenesten (BHT) er ofte den faginstansen som identifiserer farer, og derved jobber forebyggende med råd, veiledning og helsekontroller. BHT skal også bistå arbeidsgiver med tiltak som kan få ansatte til å fortsette i arbeidslivet.

• Farlige kjemikalier, for eksempel: Kreftframkallende stoff • Støv med asbestfiber, for eksempel: Isoleringsmateriell • Biologiske faktorer, for eksempel: Bakterier og virus som gir sykdom • Ioniserende stråling, for eksempel: Radon

Helsekontrollene kan deles inn i 3 grupper: Gruppe 1: Lovpålagte helsekontroller Myndighetenes krav (AML): Dette gjelder når arbeidstakerne utsettes for definerte risikoforhold som kan gi skade eller sykdom. I denne gruppa har vi lover og forskrifter som regulerer hvor mye, og hvor lenge man kan utsettes for risikoen.

Helsekontrollene utføres etter prosedyrer. Mange forbinder disse helsekontrollene med blodtykk, blodprøver og vekt. I noen tilfeller stemmer dette, men ofte er det opplæring, informasjon og veiledning som gir best resultat.

Gruppe 2: Helsekontroller etter risikovurdering og faglig anbefaling: I denne gruppa risikovurderer arbeidsgiver, ofte sammen med BHT, om det skal tilbys helsekontroll, ut i fra type, og mengde eksponering/helseskadelige forhold den ansatte utsettes for.

Vi ser på et eksempel: Vaksiner : Vaksinering av arbeidstakere skjer i henhold til AML § 4.

Hvorfor? Unngå at den ansatte utvikler sykdom etter smitteeksponering.

Hvordan? Omfanget av vaksinering vurderes ut i fra arbeidets art.

Arbeidsrelaterte vaksiner er vaksiner mot hepatitt A og B, stivkrampe, difteri, polio og skogflåttencefalitt.

Agder Arbeidsmiljø IKS er godkjent bedriftshelsetjeneste og veileder, bistår og underviser innen alle HMS områdene.

E-post: agder.arbeidsmiljo@aa-miljo.no - Tlf. 37 00 67 80 40

I tillegg til forebyggende vaksinering, vil også ansatte som har vært utsatt for smitteeksponering, bli fulgt opp med vaksiner og blodprøver etter prosedyre.

Her er noen andre eksempler på risikoforhold hvor det kan være aktuelt å risikovurdere arbeidsmiljøet: • Vold/ trusler • Løft/forflytning Gruppe 3: Generelle helsekontroller, ikke krav fra myndighetene: Her er det ikke noen definerte risikoforhold i arbeidsmiljøet etter myndighetenes krav.

Generelt kan vi si at det anbefales å bruke fastlegen til vanlige helseproblem.

Etter AMLs § 5–3, har legen ansvar for å melde skriftlig til Arbeidstilsynet, dersom det framkommer kunnskap om at pasienten lider av en yrkessykdom, eller annen sykdom som skyldes arbeidssituasjonen.

Dersom det derimot gjelder problem som har med arbeidet å gjøre, må leder informeres. I mange tilfellene kan BHT bistå.

AV CATHRINE MYHRE OG UNNI EIKELAND, HMS-RÅDGIVERE/SYKEPLEIERE VED AGDER ARBEIDSMILJØ IKS

Ny daglig leder i LOS Anders Gaudestad (42) overtar som administrerende direktør i LOS AS etter Geir Tønnesland, som har takka ja til en stilling utenfor Agder Energi.

– Vi er svært tilfredse med at Anders har sagt ja til jobben. Han har en personlighet som passer selskapet. Gjennom tidligere lederjobber i HP, PwC, Vetro Solar, SAE Vind og Agder Energi har Gaudestad bevist at han har kraft og evne til å utvikle et selskap og se forretningsmessige muligheter, sier Steffen Syvertsen, styreleder i LOS AS.

Utprega strategisk perspektiv – Energibransjen vil gjennomgå store endringer i årene framover. En strømleverandør vil trolig være annerledes enn det man forbinder det med i dag. Smarte hjem, forbrukerfleksibilitet, energieffektivisering og tilbakesalg av strøm fra forbruker til leverandør er bare noen av endringene som kommer. Anders er rett mann til å manøvrere LOS inn i dette spennende landskapet, sier Syvertsen.

– Jeg gleder meg til å starte arbeidet som administrerende direktør i LOS, og går til jobben med respekt for det arbeidet som er gjort, og de prosesser selskapet er inne i.

Som leder blir det viktig å sikre lønnsom forretningsutvikling, et svært tydelig kundefokus og kontinuerlig forbe-

dring, sier Anders Gaudestad. Vi som strømleverandør må se muligheter og utvikle forretningsmodeller som styrker vår markedsposisjon i en framtid med adskillig hurtigere endringer enn tidligere, påpeker han.

Anders Gaudestad, som har vært styremedlem i LOS, tiltrer som administrerende direktør 1. juni. Geir Tønnesland har leda LOS i nær fire år.

– Geir har lyktes med å utvikle kundeporteføljen og utført en omorganisering i selskapet, og vi ønsker ham alt godt på veien videre, sier Syvertsen.

Anders Gaudestad (42): • Anders Gaudestad er utdanna sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU, og har en MBA International Management fra USA. • Han har solid og bred toppledererfaring, kompetanse fra mange styreverv samt arbeidet mye med strategiutvikling og konsulentarbeid i ulike bransjer.

• Han er gift med Tone. Sammen har de fire barn og bor i Kristiansand.

ANDERS GAUDESTAD (42) overtar som administrerende direktør i LOS AS

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle utvikling!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

41

LEDELSE I EN TID MED UUT Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan?

Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser?

Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!»

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede.»

Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt. ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging.

Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 42

MENTAL STYRKET Til tross for materiell velstand så viser samfunnet generelt, og arbeidslivet spesielt, mange tegn på at alt ikke er riktig som det burde være. Kanskje er det tilværelsens uutholdelige letthet som tar knekken på oss. Jaget etter det gode liv, de lettvinte hverdagene og helgens sus og dus. Kanskje er det tvert imot en jobbhverdag preget av opplevd press og stress, resultatkrav, effektiviseringer og endringer som skviser oss ut på sidelinja. Uansett er det store menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske kostnader knyttet til et høyt og til dels økende sykefravær i vårt lille land som synes å bunne i en tristhet, misnøye og frustrasjon som ikke helt står i stil til de mulighetene vi har, og den levestandar den vi opplever.

Forskere anslår at vi mennesker tenker et sted mellom 12.000 og 50.000 tanker hver eneste dag. Det viktigste funnet er likevel egentlig ikke det tilsynelatende faktum at så mange tanker virvler gjennom hodene våre daglig, men at de fleste av disse tankene antagelig er negativt ladede. Og som om ikke det var nok; at vi gjerne tenker, eller kverner, de samme negative tankene om igjen og om igjen. Dagen lang. Og natta med...

Tankens kraft At å leve i denne negative tankestrømmen neppe kan sies å være verken særlig konstruktivt eller helsefremmede, er vel ikke å ta for sterkt i.

Spesielt ikke når vi siden den kognitive revolusjonens spede begynnelse for over 50 år siden har visst at vår oppfatning av den virkeligheten vi lever i først og fremst formes av hva vi gjennom våre tankeprosesser velger å fokusere på. WHO anslår for eksempel at 70 prosent av all sykdom i vesten innen 2020 faktisk vil være stressrelatert. Du kan altså tro at du kan, og du kan tro at du ikke kan. Uansett vil du antagelig få rett! Det er nemlig mer enn et gammelt visdomsord fra folkemunne at det ikke alltid er hvordan du har det som betyr noe, men hvordan du tar det! Tankene har i denne sammenhengen en utrolig styrke.

Mentale tigre Antakelig er mye i vår atferd og våre reaksjonsmønstre innlært for bruk i en tidligere tid, et annet samfunn og helt andre situasjoner enn slik vi lever her og nå. Levende tigre i buskene er erstattet med mentale tigre i møte med andre mennesker. Tidligere tiders valg mellom å flykte eller kjempe er for eksempel lite egnet i møte med vanskelige mellommenneskelige relasjoner.

Stresset og frustrasjonen kan derfor fort bli stor når ryggmargsrefleksen går på tvers av det omgivelsenes forventninger.

Aldri så galt…

Men har vi noen gang systematisk lært å «avlære» det som ikke lenger fungerer? Antakelig ikke. Blant annet måten hodene våre evolusjonsmessig er skrudd sammen på betyr derfor at mange i dagens samfunn lever et tyngre og tristere liv enn de trenger å gjøre.

Fordi de sliter med å få det til å stemme. Samtidig kan problemer,

THOLDELIG LETTHET OG TYNGENDE KRAV:

TRENING SATT I SYSTEM plager og sykdommer som ikke uten videre kan løses eller helbredes med verken tradisjonell arbeidsmiljøinnsats, medisinske tiltak eller kirurgiske inngrep likevel motvirkes med relativt enkle grep!

Bokstavelig talt er aldri noe så galt at det ikke er godt for noe. Tankene dine har du nemlig mulighet til å jobbe med og ta kontroll over. Sitter det mellom øra, og overraskende mye knyttet til motivasjon, pågangsmot, lykke og livskvalitet finner vi jo nettopp der, så gjelder det å lære å ta kommandoen over egne negative tankemønstre og snu strømmen. Sånn sett så er det mye å lære av både fortidas Robinson Crusoes pragmatiske holdning til sin ensomme tilværelse på en øde øy.

Og av nåtidas Cato Zahl Pedersens livsutfoldelse på tross av manglende lemmer.

Både av og på Mental trening handler i det hele tatt om både prestasjon, restitusjon og robusthet.

Det å kunne skru knappen både AV og PÅ. Målet med mental trening er både å fungere bedre, prestere bedre, kunne takle både opp- og nedturer, men også ikke minst å finne indre ro og balanse og ganske enkelt ha det bra med seg selv.

Det er den virkelige nøkkelen til en bedre tilværelse.

Mentale «muskler»

Det er moderne hjerneforskning og kognitiv psykologi som ligger bak prinsippene i mental trening. På lik linje med fysisk trening, tenger vi å trene våre mentale «muskler» for å kunne oppnå Det som er sikkert er at verden er et topp prestasjoner, ta omskiftelig sted og at det de riktige valgene, ha vil den være også i større grad av tilframtida. Hva skal til for å «Du klarer ikke stedeværelse og slik mestre disse «skiftende værforholdene», prestere alt med en positiv oppnå mer livskvalitet. Vi bruker jo godt på jobb og ha en god tankegang, men ofte slike ferdigheter opplevelse av livskvalitet og teknikker, gjerne tross alt? For det er utfordet kommer til å ubevisst i en eller drende å være både leder hjelpe deg å klare annen form. Men vi og medarbeider i dag. er ofte lite målrettet i Likevel rettes det sjelden alt bedre enn forhold til dette, fokus på mentalt utviknegativ tankegang jobber usystematisk lingsarbeid og mental og ikke over lang nok trening. Det er fortsatt gjør.» tid. Ennå eksisterer både «nytt» og «annerledes» nemlig mange myter å drive mental styrketrening ZIG ZIGLAR rundt mental trening. på arbeidsplassen for bygge En av disse er at opp en større grad av indre mental trening kun er for psykisk syke styrke, spenst og fleksibilitet. Resiliens, eller for de som er i en kritisk livssituaeller psykologisk motstandskraft, er de sjon. En annen er at slikt er kun for faktorene som har sammenheng med at toppidrettsutøvere. Slik vi oppmuntrer man beholder en psykisk styrke og helse til tross for stress og påkjenninger. Både i våre, helt vanlige, ansatte til å holde livet og i jobben. Å være resilient vil si at kroppen i form og tilrettelegger for man er robust. At man føler «..at det kan fysisk aktivitet for helsas skyld, så burde vi også, kanskje i enda større grad, pushe koma det som må», for å sitere en av på for mental styrketrening satt i system Bjørn Eidsvågs mest kjente sanger. Av individuelle trekk som tyder på robusthet og utøvd i praksis. scorer nettopp optimisme, god selvfølelse og evne til å omformulere negative tanker til konstruktive og positive, høyt.

Robusthet

Alle monner drar Vi kan velge å gå inn med alt fra de enkle små tiltakene som å drive positivt selvsnakk, velge å være takknemlig, stoppe opp for så sjekke ut alternative og mer positive måter å forklare det som skjer på, til omfattende treningsopplegg over tid som bygger på ulike mentale basisferdigheter som målsetting, visualisering, indre dialog og avspenning. Alle monner drar, og mental trening vil for mange oppleves som riktig! Hodet er nemlig veldig, veldig viktig!

AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Gevinster av mental trening • b e d r e pr e st a sj on e r g je n n o m b ev iss t f ok us o g m en t al t i lst e de v ær e l se • fo ku s p å d et so m er vi ktig , b ed r e ko nse nt r as jo n • t a kler p r es s og st r es s b ed r e • p o sitiv e hels eeff ekter • b e d r e ba la n s e m e l lo m jo b b o g p r iv at l iv • b ed r e hånd t er i ng a v uf or u t s ig b ar h e t o g a v kr e ve n de o p p ga ver • mer styri ng i eg et l iv • b e d r e k o mm u n i k as j o n s- og r e las jo nsf er d ig het er (k ild e : le de r n y t t .n o )

43

Norges sydlig Fra middelalderen og fram til slutten av 1800tallet var sjøveien mellom nordsjø- og østersjølandene en av de viktigste handelsrutene i NordEuropa. Sammen med Skagens odde på nordspissen av Danmark var Lindesnes den viktigste landkjenninga for navigasjonen ut og inn gjennom Skagerrak.

skjær. Sjøfartshistorien er spekka med dramatiske beretninger om forlis og strandinger i det ureine farvannet rundt Norges sydspiss.

Farlig farvann

350 år...

Seilskutene søkte helst opp langs norskekysten hvor det fantes gode naturhavner, framfor den åpne og grunne «Jammerbugten» på danskesiden.

Likevel var farvannet rundt Neset berykta for den kraftige strømsjøen som dannes når kyststrømmen fra øst møter bølgene fra havet i vest. Ofte fikk seilskutene problemer med å komme rundt Neset når uværet satte inn. Vind og strøm pressa skipene mot land, og tvang dem til å søke nødhavn.

I storm og dårlig sikt var det mange som ikke klarte å finne inn mellom holmer og

Norges første fyr 27. februar 1656 ble Norges første fyrlys tent på Lindesnes.

Det besto av 30 talglys som brant i toppen av et treetasjes tårn. Selv om de ble erstatta med et kullbluss samme høst, førte stadige klager fra de sjøfarende til at kongen ga ordre om at fyret skulle slukkes etter bare noen måneders drift. Først i 1725 ble fyrdriften gjenopptatt. Det ble da bestemt at det skulle være to lys ved Lindesnes, for å unngå forveksling med fyret på Skagens Odde! Fram til 1844 var det kullblussfyr både på Neset og på Markøy, fire km mot nordvest.

Mellom de første blafrende talglys og dagens halogenlamper ligger 350 års norsk fyrhistorie.

I løpet av denne perioden har de fleste fyrtekniske løsninger vært representert på Lindesnes: Åpne og lukkede kullbluss, oljelamper, gassbrennere og elektriske lamper.

I 1854 ble linseapparatet installert – et system av glasslinser som roterte langsomt rundt lyskilda og fikk konsentrerte lysbunter til å feie over horisonten. Det fire tonn tunge linseapparatet ble dreid rundt av et urverk trukket av tunge lodd.

Loddene måtte trekkes opp med håndmakt flere ganger om dagen.

I 1915 ble linseapparatet flytta over i et nytt støpejernstårn, hvor det fortsatt er i bruk. I dag dreies linsa rundt av en elektrisk motor. Når mørket faller på, tennes det 1000 watt sterke halogenlyset og fyret møter de sjøfarende med det spesielle lyssignalet som kjennetegner Lindesnes: Et kraftig blink hvert 20. sekund, med et svakere fast lys som «bakgrunn».

Fyrstasjonen i dag Bygninger og anlegg på Lindesnes er stort sett bevart slik fyrstasjonen var på begynnelsen av 1900-tallet. Den gang levde tre familier med barn og husdyr sine fredelige I DEN FLOTTE FJELLHALLEN på Lindesnes fyr er det stadig aktiviteter for barn og unge. Her fra en utstilling av flotte pepperkakefyr jula 2013.

44

FOTO: FYRVOKTER KJELL

liv på fyrområdet. I dag er det rundt 70.000 mennesker som besøker fyret hvert år.

Tåkeluren, som var et viktig hjelpemiddel for de sjøfarende er nedlagt i dag, men brukes stadig til øredøvende demonstrasjoner for publikum. Siste søndagen i juli hvert år er det tåkelurens dag med stor folkemasser som drar til fyret for å høre tåkeluren.

Fyrstasjonen lever videre, både som navigasjonshjelpemiddel og kulturminne. I dag er Lindesnes fyr også fyrmuseum med utstillinger, film og fortellinger om et langt liv i sjøfartens tjeneste.

I år 2000 ble Lindesnes fyr valgt som Vest-Agder fylkeskommunes tusenårssted, og det ble bygd et publikumsbygg inne i fjellet under fyrstasjonen. Her er det rom for film og forestillinger, utstillinger, kafé og møterom, og stedet har siden åpninga i 2004 vært flittig brukt til konserter, konferanser og møter – men først og fremst som en del av tilbudet til fyrmuséets mange besøkende, både turister og folk fra nærmiljøet.

Det er mange ulike arrangementer ute på sydspissen av Norge; konserter, seminarer og det kommer mange busslaster med besøkende fra nær og fjern, innland og utland.

Mange lokale lag og foreninger bruker også stedet flittig og Lindesnes fyr er svært fleksibelt med hensyn til opplegg for de som måtte ønske det.

Lindesnes kammermusikkfest arrangeres i begynnelsen av september hvert år og er en konsertserie over tre dager med et internasjonalt ensemble. Det er en Dagny Wenkk Wolf som bor i Østerrike, som er primus

gste punkt motor for disse konsertene. I år går den 12. konserten i rekken.

Hver vinter har fyret et opplegg for VestAgder fylkes sjuendeklassinger. Et tretimes opplegg med læring om alt det Lindesnes fyr har vært og er i dag. Til sammen mellom 2.000 og 2.500 skoleelever er hvert år på fyret og deltar på dette opplegget. Dette er et flott tiltak av fylket, som gjør det mulig for skoleklassene å være med på dette i forbindelse med «Den Kulturelle Skolesekken».

Lindesnes fyr er det aller sydligste punktet i Lindesnes kommune og også det sydligste punktet av Norges fastland. Flere titalls mennesker bruker dette stedet som start eller mål for tur Norge på langs. Mange sykler, går, går på ski, padler, ror, ja egentlig alle varianter av det å gjennomføre turen fra Nordkapp til Lindesnes.

Området innenfor og rundt fyret Lindesnes fyr ligger helt syd på Lindesneshalvøya og er Lindesnes kommunes sydligste punkt. «Heiene» innenfor fyret er også et spesielt område med kystlynghei. Det er anlagt flere km med turstier innover disse heiene med utgangspunkt i fyret. Dette er også et mye brukt tilbud og begynner å bli oppgått og synlige. Det er turer i ulike lengder og med ulike utfordringer. Løypene går i fantastisk terreng og med flere flott utkikkspunkt.

Hver siste halvdel av august arrangeres det en naturlostur, dette er turer som det regionale friluftsrådet arrangerer. Turene i Lindesnes går selvfølgelig i kystlyngheiene

NORGES SYDLIGSTE FYR er et populært besøksmål. Årlig besøker mellom 80–90.000 mennesker det helt spesielle stedet.

FOTO: FYRVOKTER KJELL og det er også innlagt informasjon om naturen eller andre ting knyttet til stedet.

Lindesnes fyr er i bruk som severdighet hele året og det er også en mulighet for alle til å oppleve å bo på et fyr. En av leilighetene, som tidligere var en av fyrvokternes bolig, brukes i dag til utleie og det er mulig for alle

å få oppleve det å bo på et flott sted der du får naturen bokstavelig talt på kroppen. Det er stor pågang av gjester fra fjern og nær, foreløpig flest norske, men det blir flere og flere fra Tyskland og andre europeiske land som har oppdaga dette unike botilbudet, med utsikt rett mot havet.

Andre tradisjoner blir også holdt i hevd, blant annet blir det bakt brød på gamlemåten, stekt i vedfyrt bakerovn. Brødene er spesielle også på andre måter, fordi de er bakt på sjøvann, tang og tare. Disse brødene blir brukt til servering i kaféen.

Ellers er det mulig å besøke fyret hele året, dag og natt. Det er også mange som gjør akkurat det, flest på sommeren, selvfølgelig, men fyret er en vel så stor opplevelse i den kalde årstida med stormer og uvær, som man kan oppleve uten alt for stor risiko. Det å besøke fyret på nattestid er også en uforglemmelig opplevelse.

TÅKELURENS DAG: Det har blitt en tradisjon at man feirer tåkelurens dag hvert år. Det er et arrangement som trekker mye folk, til tross for at det er mye lyd på Fyret denne dagen.

FOTO: FYRVOKTER KJELL

45

Millionsatsing i Norges vakreste skjærgård Du finner Skjærgården i Lister vest for Lindesnes/Spangreidkanalen og øst for Åna Sira.

Den byr på et Norge i miniatyr!

Karl Igland gir oss en smakebit fra Sandebukta i Fedafjorden.

Området ved Sandebukta på Feda ble oppgradert for nærmere 1,7 millioner kroner.

Etter planen skulle Skjærgårdsparken oppgraderes med midler fra Miljøverndepartementet på 700.000 kr. Kvinesdal kommune la så inn en million kroner i prosjektet for å gjøre området enda mer attraktivt. Strandpromenade, sandstrand og en steinbelagt oppholdsplass med benker er blant resultatene etter den omfattende opprustningen.

Fasiliteter og muligheter Skjærgårdsparken Lister omfatter 69 prosjekter. Noen er store og andre små. Oppgraderingen på Sande er det største prosjektet i Kvinesdal. Nå ligger området til rette for en rekke aktiviteter for store og små.

Sandstranda er på om lag 100 meter og promenaden er godt og vel 200 meter. Her finnes faciliteter som lekeapparater, areal for fotball, vollyball, mulighet for rappelering og et godt turnett i området like ved, er det en flott del av Skjærgårdsparken for hele familien.

Skjærgårdparken på nett Hjemmesida til Skjærgårdparken Lister www.sorlandskysten.no gir alle som ønsker muligheten til å finne ut mer om de vakre perlene skjærgården byr på. Attraksjoner, mat

og drikke, aktiviteter, turstier og overnatting er blant opplysningene man finner svar på. En enkel oversikt med det som er verdt og vite.

Nye prosjekter i regi av Skjærgårdsparken ble tatt i brun sommeren 2014. Bl. a. er det gjort diverse tiltak på Kjøpsøy ved Korshamn i Lyngdal og på Langøy og Bugdøy i Farsund.

Skjærgårdsparken Lister gjør skjærgården tilgjengelig for allmennheten på en utmerket måte. Bryggeanleggene settes opp i naturstein, det legges gressplener og sandstrender. Her kan båtfolket ferdes fritt, det er grillplasser med bord og benker og flere sanitæranlegg er satt opp. Vedlikeholdstjenesten passer på at disse er reine og at søppel blir fjernet.

Prestøy Det er skrevet mye om vår vakre skjærgård.

Dette er klippet fra www.havna.com: «Prestøy ligger nokså godt beskyttet i innseilingen til Farsund. Det er Farsund Motorbåtforening som eier øya, og har tilrettelagt med brygger for besøkende båtfolk. Alle er velkomne til å legge til ved bryggene. Det er best plass ved bryggene i sundet mot Urøy.

Sundet heter Skottehavn, og er en gammel uthavn fra seilskutetiden. Det er grunt lengst sør ved bryggene, og det er et skvalpeskjær ved den lille utstikkeren.»

Det er holmer og skjær som beskytter mot havet utenfor, men sterk sønnavind vil likevel merkes godt i Sundet. Da er det greit å ligge på nordsiden isteden. Her er det også brygger, og fine forhold, men utsatt mot nordlig vind. Det er også fint å legge til på Urøy, eller ligge på svai i bukta. Legger du

deg et stykke inn, blir det passe dypt.

Farsund Motorbåtforening har gjort en stor innsats med å legge øya til rette for besøkende.

Her forventes ikke annet tilbake enn at du rydder etter deg, og respekterer bålforbudet.

Det er satt opp benker og griller langs bryggene, og det er toaletter og søppelkasser.

Paradisbukta Denne vakre bukta ligger på Skjoldneshalvøya, like vest for Tjuvholmen og nord av Bjørnsundet, og kan også besøkes via veien til Skjoldnes. Her er det anlagt en fin sti fra parkeringsplassen til bryggeanlegget. Skjærgårdsparken har liggende inne til godkjenning hos Fylkesmannen en søknad om å få opparbeidet en sandstrand i bukta. Denne ville være en kjærkommen lekeplass for de minste.

TEKST: GRETHE BERG NESHEIM MÅNEDSMAGASINET

ELI SOLGAARD OG HELGE GRØNLI bygger tak over grillen på Bronseplassen.

Pensjonister rigger til Bronseplassen i Høvåg Dugnadsarbeid er en viktig del av hverdagen på Bronseplassen i Høvåg. Pensjonistene Eli Solgaard (72) og Helge Grønli (71) har satt tak over grillen ved langhuset.

Dette er ifølge dem selv årets store nyhet på stedet. Men de har også andre nye ting av interesse å by på.

– Også denne gangen kommer det til å bli mer plass til både telt og markedsplasser på årets store vikingmarked som finner sted 10.–12. juli. Denne julihelga er det Agder vikinglag som inviterer til vikinghandel. Det er vårt 19. vikingmarked, forteller Eli og Helge.

Europeisk format De karakteriserer markedet sitt som et marked av europeisk format. – Agder vikinglag har fått dette til å bli et flott arrangement.

Med enormt med folk fra hele landet og mere til, sier de.

Agder vikinglag overtok arrangementet i 2008. Det at de får ha dette arrangementet en gang i løpet av sommerferien, gir Eli og Helge gode dugnadshender ved at de bl. a. har hjulpet med klargjøring av barkestokkene.

Forfatter Helge Grønli er til daglig i full jobb med litterære prosjekter av ulike slag. Før påske var han ferdig med ei ny bok om urner. Men i motsetning til vanlige bøker, gir han folk muligheten til å lese disse på nettet.

– På internett kan de gratis laste ned bøkene. Om de liker det de leser, har mulighet til å sende noen kroner som skal være med og dekke kostnadene, sier Helge, som synes dette er en bedre måte å gjøre det på enn om han skulle ha tatt kontakt med forlag for å få gitt tankene ut som papirbøker.

– Jeg hadde vel blitt 80 år før jeg hadde fått et positivt svar....

Skuespill For noen år siden arrangerte man et meget vellykka skuespill på Bronseplassen, nemlig «Den siste kongen på Agder». Overskuddet

FORFATTER HELGE GRØNLI har bl. a. skrevet skuespill for Bronseplassen.

ble benytta til å dekke reise og kostnader for samtlige 30 som spilte sine roller.

– Fem fulle hus og overskudd, gjør at jeg nå er igang med ei bok om dette spennende skuespillet.

Helge skal også skrive ei bok som etter planen skal utgis på Commentum forlag i Sandnes. Han skriver bok om sin far og håper denne skal være klar for salg i godt tid før jul.

Flere nyheter På Bronseplassen står smia klar til bruk i sommer. Denne stod ferdig i fjor. Og den populære bakerovnen på Bronseplassen kommer nok flere til å benytte seg av i år også, den var klar til bruk i forfjor.

– Nå er vi på jakt etter blåleire. Vi skal reparere langhuset og trenger store mengder leire til dette arbeidet, sier Eli og Helge som tydeligvis har problemer med legge ned arbeidet med drift og velikehold på Bronseplassen.

– Så om noen kan hjelpe oss med blåleire, vil vi bli veldig glad!

TEKST OG FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN HØVÅGAVISA

ELI SOLGAARD OG HELGE GRØNLI ved bakerovnen.

47

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser

Seksjon for samfunnsog næringsutvikling

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid