Agdernæring 02 2016 by Grafisk Partner

Nr. 2 Juni 2016 18. årgang

Det skjer mye i Evje og Hornnes - FRA SIDE 2 Hvorfor blir så mange stående uten læreplass? - SIDE 14 Viktige kontakter på Agder - FRA SIDE 22 Miljø og grønn vekst - FRA SIDE 24 Sykkel som kulturog industrihistorie - FRA SIDE 44

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering

ENE MED

DEL OPPLEV FOR

I G O L O N K E T HYBRID Miljøet Lommeboka lsen Kjøreoppleve

Prius+ Seven Auris Hybrid

Nye RAV4 Hybrid

Nye Prius

Yaris Hybrid

Auris Hybrid Touring Sports

Automatgir og god samvittighet er standard på våre hybridmodeller. AURIS HYBRID ACTIVE S

NYE RAV4 HYBRID ACTIVE S 2WD

Norges mest solgte hybridbil. Med blant annet: Toyota Safety Sense, ryggekamera, cruise control og mye mer.

Norges mest populære SUV kommer nå som Hybrid. Kommer med Toyota Safety Sense, og mye mer. Levers både som 2WD og AWD.

NY!

Nå kun: 289 900,-* PrivatLeie: 2 224,-* Nå kun: 419 000,-* PrivatLeie: 4 153,-*

Fastrente 1,95% i 3 år* Forskuddsleie: 40 000,- Fastrente 2,95% i 3 år* Forskuddsleie: 40 000,-

YARIS HYBRID ACTIVE S

AURIS TOURING SPORTS HYBRID ACTIVE S

Norges mest populære småbil. Meget velutstyrt modell med blant annet Toyota Safety Sense, navigasjon, DAB+, ryggekamera, regnsensor, nøkkelfri start og mye mer

Stasjonsvognutgaven av Norges mest solgte hybridbil. Vel utstyrt utgave med Toyota Safety Sense, navigasjon, og mye mer.

Nå kun: 219 900,-* PrivatLeie: 1 404,-*

Fastrente 1,95% i 3 år* Forskuddsleie: 40 000,-

Nå kun: 305 900,-* PrivatLeie: 2 439,-*

Fastrente 1,95% i 3 år* Forskuddsleie: 40 000,-

NYE PRIUS ACTIVE STYLE 7&'?+*+/!,P;*'C;@;$!'Q@>/#L1'*)'R;$$+/+';?'>+L/+'+**'*;+*,#**+&'.S/,$+'H;L+%%+*',;H' blir bygd på Toyotas helt nye globale plattform. Med Head Up Display, Toyota Safety Sense, DAB+, blindsonevarsler, hengervekt opptil 725 kg og mye mer.

Nå kun: 329 000,-* PrivatLeie: 2 975,-*

NY!

Fastrente 1,95% i 3 år* Forskuddsleie: 40 000,-

*Inkl. frakt- lev. og reg.omk. 10 900. Årsavgift kommer i tillegg. PrivatLeie: Yaris Hybrid: Forskuddsleie/etabl. geb.: 44 790,- leieperiode 3 år/45 000 km totalpris: 95 335,-. Auris Hybrid: Forskuddsleie/ etabl. geb.: 44 790,- leieperiode 3 år/45 000 km totalpris: 124 854,-. Auris Hybrid Touring Sports: Forskuddsleie/etabl. geb.: 44 790,- leieperiode 3 år/45 000 km totalpris: 132 594,-. RAV4 Hybrid: Forskuddsleie/etabl. geb.: 44 790,- leieperiode 3 år/45 000 km totalpris: 194 298,-. Prius: Forskuddsleie/etabl. geb.: 44 790,- leieperiode 3 år/45 000 km totalpris: 151 890,-. Billån ved 35 % egen!"#$!%&'()*++ ,&-'.!,$/+*$+-'0123'41'+5&'6+*$+'7189'41'03:':::';<3')/&'=$!>%&'?+>@/'8'2A71B&'C;$!%$'0DD'9AA1B&'.!,$/+*$+-'8123'41'+5&'6+*$+'318D'41'03:':::';<3')/&'=$!>%1&'?+>@/'8'2A71B&'C;$!%$'0A:'7801B&' Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid fra 0,38 l/mil, fra 87 g/km, fra 5,7 mg/km. RAV4 HYBRID 2WD fra 0,49 l/ mil, 115 g/km, 7,1 mg/km. E/#F,'G/!':192'%<H#%1'I2'?< H1'3'H?< H'J!/#,'K@>/#L'G/!':199'%<H#%1'G/!'A3'?< H1'G/!'D'H?< H'MF/#,'K@>/#L'C;F/#*?'N";/$,'G/!':19I'%<H#%1'G/!'I3'?< H1'G/!'3'H?< H&'MO>#%L+$'H;L+%%' kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

AGDERNÆRING VISER VEI

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

Yrkesutdanning ISSN 1501-9705 NR. 2 - JUNI 2016 - 18. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Evje og Hornnes kommune har fått sin miljøgate med hyggelige møteplasser og attraktive forretninger. Evje sentrum framstår nå som en attraktivt møteplass i indre Agder. Foto: Beint Foss

Samfunnet har bruk for fagarbeidere og håndverkere og det er derfor nødvendig å legge forholdene til rette slik at tilstrekkelig antall unge velger å satse på en opplæring som fører til svenne- eller fagbrev. Den viktigste delen av av opplæringa i yrkesfag skjer ved læretid i bedriften. Dersom vi i framtida ønsker å ha malere, tømrere, rørleggere, elektrikere, bilmekanikere og andre dyktige fagpersoner som utfører skikkelig arbeid, er det avgjørende at vi legger til rette for tilstrekkelig antall lærlingeplasser. Fram til i de aller siste åra har dette ikke vært noe stort problem. Håndverkerne har hatt tilstrekkelig med oppdrag til at de anså det viktig å sikre at det hele tida var mulig å skaffe seg faglært arbeidskraft og investert i ungdommen. Samfunnet på sin side, har sluppet billig unna ved at næringslivet tok store deler av kostnadene ved fagutdannelsen. Nå har forholdene endra seg i negativ retning når det gjelder oppdrag for private. Mange aksepterer å kjøpe håndverkstjenester svart og det har ført til at Norge må kunne sies å ha blitt et eldorado for useriøse «håndverkere» fra østeuropeiske land. Dette betyr at bedrifter som arbeider «hvitt» ikke har mulighet til å konkurrere på pris når den ene tilbyderen ikke bryr seg om hverken skatt, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, arbeidstid eller sikerhet for den som utfører arbeidet. De useriøse bedriftene kan naturlig nok heller ikke hverken ta inn lærlinger eller sørge for annen opplæring av ungdommen vår. Det er derfor nødvendig at det snarest settes inn tiltak som kan gi de seriøse håndverkerne tilbake den plassen de hadde. Her peker vi igjen på forslaget fra de norske håndverkerforeningene om skatte- og avgifts fradrag ved oppussing og rehabiliteringsjobber i privatboligen. Dette forslaget vil i det minste fjerne noe av den prisforskjellen som er oppstått ved det kriminelle arbeidslivets inntog i byggebransjen. ––– Vi ønsker å benytte anledninga til å ønske alle en riktig god og solfylt sommer. Agdernæring er tilbake i oktober med stoff om miljø, utdanning og annet om det som rører seg i næringslivet på Agder. Har du et tips, ta kontakt!

––– Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadresse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

MINERALPARKEN

Vi har utført elektroarbeidene og takker for oppdraget

MINERALPARKEN

Vi bygger idrettshaller, skoler, barnehager, forretningsbygg og ellers det meste innen nybygg og rehabilitering

EVJE ELEKTROSERVICE AS Verksveien 16 – 4735 Evje - Telefon 37 92 95 00 E-post: post@ees.no - www.ees.no

Autorisert forhandler av varmepumper fra

Verksveien 28 – 4735 Evje Telefon 37 93 01 81 E-post: post@evjebygg.no

Evje og Hornnes

MINERALPARKEN I EVJE OG HORNNES

Ikke plast, men Evje og Hornnes er uten sammenlikning mineralkommunen på Agder. Her finner man Norges suverent største samling av mineraler, hvor store og små «steingale» har mulighet til å dyrke naturinteressene sine. Mineralparken, som ble åpna i 1992, er selvsagt også en flott opplevelse for mennesker uten bakgrunn i eller interesse for stein og mineraler. Parken har etter hvert blitt den viktigste turistmagneten i Setesdal og betyr mye for reiselivsnæringa på Sørlandet. Det hele starta da Arnar Hansson, en ivrig norsk samler gjennom mange år, ønska at den store mineralsamling hans ble stilt ut for publikum. Som han selv sa det: – Mineralene mine gleder meg mest når andre beundrer dem! Et naturskjønt og fredelig område i Hornnes like ved Otra ble valget for plassering av Mineralparken. Stedet er godt synlig for alle som reiser gjennom et av de mest attraktive turistområder i Norge; Setesdal. Når Mineralparken ble bygd, var ønsket å skape et sted hvor besøkende kunne se noe nytt og bli berika, oppleve

noe som ikke kunne oppleves andre steder, ikke plast eller ting som er lagd av mennesker. Gjestene skulle berøres av det ekte, særegne, av det som er annerledes – og som får oss til å føle noe. – Ingen ting er så utbytterikt for våre gjester som opplevelser som benytter historien, tradisjonen og naturgitte forhold, forteller parkens nåværende eier og leder Vegard Hansson. – Historien og naturen gir i tillegg en kraft til reiselivsnæringa som ingenting kan erstatte. Det er disse to forholdene som gir råstoffet til de ekte, sterke og meningsfulle opplevelsene. Dette får du på Mineralpark. Det er de grunnpilarene og filosofien alle vi som har vårt daglige virke i Mineralparken setter i høysete.

«Steingale» – Vi i Mineralparken ønsker å bli oppfatta som «steingale», men i den positive betydninga; at vi våger å gjøre noe som ingen andre har gjort, fortsetter Hansson. – Vi er ikke en kopi. Etter vår mening er det bare én mineralpark, de andre er kopier. Vi er fremst med utstillingsform, miljø og teknologi!

Midt i fjellet Mineralparkens hjerte ligger inne i fjellet og er utgangpunktet for alt som utvikles og arrangeres i parken. Hele området skal føles som en park av stein og mineraler. – Hvordan vi blir oppfatta er det gjesten som bestemmer, ikke vi. Vi er uansett glade for hvert et hyggelig ord som sies eller skrives om oss. Vi er også veldig glad

for det negative, så lenge det når oss. Det skal være en utfordring å rette på det.

Et historisk interessant mineralområde Både Evje og Hornnes og Iveland kommuner er kjent for et stort antall kvarts/feltspat- forekomster. Disse har vært drevet i ca. 100 år og fortsatt arbeides det med uttak av feltspat til produksjon av porselen. Ca. 500.000 tonn kalifeltspat er i årenes løp tatt ut fra de omlag 200 pegmatittbruddene vi finner i dette området og alt er eksportert til kontinentet. Kvarts utvunnet fra gruvene ble råvare for ferrosiliciumproduksjonen til Elkem ved Fiskaa Verk i Kristiansand. Blant mineralsamlere er både Iveland og Evje kjent for sine mer sjeldne pegmatittmineraler. Ca. 80 forskjellige er hittil funnet, og to av dem, Thortveititt og Tombarthitt ble først beskrevet fra dette området. De fleste mineralogiske muséer i Europa har stuffer fra forekomstene i Iveland og Evje, og mange samlere har opp gjennom årene rota i avfallshaugene etter krystaller av beryll, granat, monazitt, kojumbitt, gadolinitt, aeschynitt, fergusonitt, thortveititt osv., og lykkelig vendt hjem med en godbit til sin samling. Nevnes må også Flott nikkelkobbergruve (1872–1946) i Evje. I sin tid den største nikkelmalmprodusenten i Europa.

Mer enn én million har besøkt Mineral parken Mineralparken er en unik opplevelse for små og store, barn og voksne. Samlinga er omtalt som Europas flotteste og mest spektakulære samling av steiner og mineraler. Her glitrer det i verdens vakreste steiner. Ikke til å undres over at mer enn én million mennesker har besøkt Mineralparken siden porten ble åpna for 24 år siden. Utstillinga inne i fjellet, alle aktivitetene, de vakre omgivelsene og det helt spesielle temaet i parken, gjør den unik på verdensbasis.

Servering og overnatting I Rallaren Bistro, Rock Café serveres varme og kalde retter, noen med aner tilbake til den gang gruvearbeiderne prega dagliglivet i området, og i velkomst-

MINERALPARKENS HJERTE ligger inne i fjellet og er utgangpunktet for alt som utvikles og arrangeres i parken.

AGDERNÆRING VISER VEI

n ekte vare

NYTT BYGG. Vegard Hansson ønsker velkommen til ny resepsjon med informasjon og butikker.

senteret er det mulig å kjøpe snacks og drikke. Midt i parken ligger det koselige laftehuset som har store familierom med plass til inntil seks personer. En campingplass utsmykka i kinesisk grantitt og nydelig beliggenhet ned mot Otra hører også til parken. I elva er det gode fiskemuligheter og parken kan tilby døgnleie av båt eller kano og salg av fiskekort.

lekne barn, og prøver hele tida å utvikle oss slik at hele familien kan nyte parken på stadig nye og mer morsomme måter. – I vår høysesong, fra slutten av juni til midten av august, er det hovedsakelig norske turister som besøker oss. På vår og høst er det norske skoleklasser, pensjonistgrupper og firmaturer som kommer, i tillegg til noe tyske og nederlandske turister, sier Hanson avsluttningsvis.

Nytt av året et et flott velkomstsenter med resepsjon, informasjon og butikker. Velkomstsenteret er et selvfølgelig startsted for de besøkende. Her finner man alt av informasjon både om Mineralparken og andre aktiviteter i Setesdal. Mineralparken har to heltidsansatte. I tillegg kommer ca. 25 skoleelever og studenter fra Evje som får anledning til å tjene noen kroner i ferien.

Utvides kontinuerlig Parken videreutvikles hvert eneste år og siden 2005 har den utvendige delen av parken gjennomgått en total forandring og både små og store kan leke og kose seg både ute og inne. Den store lekeplassen, flere klatretårn på vannet, supersklie, skattejakt og alle aktivitetene som handler om stein er åpne hver dag hele høysesongen. – Vi er hele tida på leting etter nye måter å tilfredsstille nysgjerrige, lekne barn, og vil utvikle parken slik at hele familien kan nyte parken på stadig nye og mer morsomme måter, sier Hansson. – I Mineralparken er vi konstant på leting etter nye måter å tilfredsstille nysgjerrige,

STEINFIGURSKJÆRING er en kreativ aktivitet der du former en uferdig steinfigur til din egen valgfrie figur.

Evje og Hornnes

EVJE OG HORNNES KOMMUNE INFORMASJONSHOTELL

Evjemoen Næringspark AS På Evjemoens 880 daa eiendom og 60.000 m2 bygningsmasse er det nå et variert næringsliv. Det meste av bygningsmassen er utleid, og flere tomter og bygg er solgt. Med beliggenhet i hjertet av Agder og svært gunstige tomtepriser, er interessen for næringstomtene stigende. I tillegg til bedriftene er det stor aktivitet knyttet til lagerutleie, stevner og arrangement. Telefon 37 92 70 20 Mobil 90 29 60 28 www.evjemoen.no

Innfallsporten til Setesdal Sørlandets svar på Voss Evje og Hornnes kommune Kommunen har ett mangfold av aktiviteter utgjør innfallsporten til og opplevelser som gjør det vel verd et Setesdal. Evje er det største besøk. I kommunen er det flere aktivitetshandels- og servicesenteret i bedrifter som gjør at hele familien kan være her lenge uten at det blir kjedelig. Her er alt indre deler av Agder og det er fra flotte badestrender, familiepark, rafting, ikke for ingen ting kommunen sykling, klatreskog, mineralstier, gocart og ikke minst en rekke godt merkede turstier. kaller seg for «Hjertet i Skulle du ha lyst til å overnatte, er det også Agder». Her har man over gode tilbud til de som måtte ønske det. Otra Idrettslag har et godt tilbud av aktimange år bygd opp ett sterkt viteter og om vinteren er det knapt noen handelssenter med stor plass på Sørlandet som har bedre tilrettebetydning for de som bor i lagte skiløyper. Evje og Hornnes kommune er absolutt indre deler av Sørlandet og verdt et besøk – sommer som vinter! for de som besøker oss. Bolyst i Evje og Hornnes kommune Hele siste halvdel av 2015 og fram til nå er det blitt arbeidet med å bygge miljøgate i sentrum av Evje. Denne vil bli mer oversiktlig og gi bedre parkeringsforhold for de handlende. Dette vil være med på å styrke Evjes posisjon som handelssenter. Selv om vi ser at store tunge handelsregioner har slitt i 2015, har Evje klart å beholde og øke sin posisjon. Med den satsingen som er gjort i sentrum er man klare til å utvikle seg videre og befeste den gode posisjonen man allerede har.

Evje og Hornnes har en sentral beliggenhet på Sørlandet som gjør at de som holder til her føler at de bor i Indre Agders regionsenteret. Kommunen har flotte og trygge oppvekstvilkår, gode barnehager og skoler og ikke minst en fantastisk natur rett utenfor stuedøra. God kommunikasjon gjør at mange velger å slå seg ned her og heller velger å pendle til andre steder for å arbeide. På 50 minutter kommer man seg f. eks. til eller fra Kristiansand. Dette gjør at man kan få det beste ut av både byen og landet.

Kommunen er også kjent for å satse på utvikling av eksisterende og nye næringer. Til dette bruker kommunen sitt eget næringsapparat, Evjemoen Næringspark AS.

Bærekraft Reiselivsnæringen er viktig både for denne kommunen og hele Setesdal. En kartlegging foretatt i vår, viser at reiselivet skapte inntekter i 2015 på 523 millioner kroner for Setesdal. Da er både hotell/camping, private hytter og hyttebygging tatt med. Tallet viser at reiselivet, som er i konstant utvikling, er en svært viktig for området. Visit Setesdal har tatt initiativ til at Setesdal skal jobbe for å kvalifisere seg

for «Merket for bærekraftig reisemål». Bærekraftig reisemål er et nytt kvalitetsmerke for reisemål i Norge utarbeidet av Innovasjon Norge og bygger på egen standard. Med dette merket skal Setesdal synliggjøres som region og bygge troverdighet i de internasjonale markedene, som har høy bevissthet på miljø og bærekraft. Målet for Setesdal er å bli sertifisert i løpet av juni 2016. Med bærekraft menes å ivareta natur, kultur, og miljø, styrke sosiale verdier og sikre en økonomisk levedyktighet. Dette er ikke noe man bare gjør en gang, men er et kontinuerlig arbeid for stadig å bli bedre.

Evjemoen Næringspark Da forsvaret i 2002 trakk seg ut av Evje-

moen overtok kommunen et område på 880 mål med over 100 bygninger. Dette er det største næringsområde i indre deler av Sørlandet. Fra å ha vært en omstillingskommune med fraflyttingsspøkelset hengende over seg, har kommunen vist at det nytter å satse og har vist vei. Kommunen er omtalt som en suksesskommune og har i dag økende folketall og en god utvikling i både eksisterende og nye bedrifter. Kommunen snudde med andre ord en mulig krise og gjorde den om til en stor mulighet. I dag kan vi si at denne satsingen var vellykket og kommunen har de siste årene hatt en kontinuerlig befolkningsvekst, økning i antall bedrifter og arbeidsplasser, vekst i handels- og servicenæringene og ikke minst i reiselivsbedriftene. Evjemoen Næringspark er både en tradisjonell næringspark og kommunens næringsutviklingsselskap. Næringsparken tilbyr etablererhjelp og generell veiledning til gründere og nyetableringer. Dette innebærer rådgivning og hjelp med forretningsplaner, registrering i Brønnøysund, bistå med å finne mulige finansieringskilder, utarbeidelse av søknader, vise vei i tiltaksapparatet m.m. I tillegg bistår man det eksisterende næringslivet i spesifikke saker ved behov, som for eksempel være med på å utvikle og gjennomføre prosjekter i bedriftene, ren bedriftsråd-

FORT. NESTE SIDE

Evje og Hornnes

EVJEMOEN NÆRINGSPARK - FORT. FRA FORRIGE SIDE givning, eller henvise til relevant kompetanse, tilrettelegge/bistå med å sikre tilbud på aktuelle kompetanseområder osv.

Utleie Evjemoen Næringspark har en stor bygningsmasse, som stort sett er fult utleid til enhver tid. Dersom det er noen som kontakter oss med tanke på leie vil vi gjøre det vi kan for å finne egnede lokaler for dem – enten i næringsparken eller andre steder i kommunen. Vi har i dag ca. 40 bedrifter registrert på Evjemoen. I tillegg til at vi leier ut kontorer, produksjonslokaler og verkstedbygg er utleie av lager en stor del av virksomheten i parken. Her kan man leie lager for kortere eller lengre perioder. Det er mange som ønsker å lagre bobilene sine på Evje. Dette både på grunn av gode priser og et godt klima, som gjør at bilene står tørt og trygt hele året. Her har vi ikke de utfordringene man f. eks. har i forhold til sjøluften og de skadene den kan gjøre på bilene. I tillegg til utleie prøver næringsparken også å legge til rette nye tomter for bedrifter som ønsker å etablere seg i kommunen

Økt overnattingskapasistet Overnattingskapasiteten i kommunen har ikke vært den aller beste. Derfor har næringsparken tilrettelagt for utleie av det fineste bygget i parken til bedrifter som utfører jobber i kommunen og regionen. Den gamle befalsmessa er pusset opp og vi kan tilby 17 rom av god kvalitet, som skal gjøre det lettere for bedrifter som har arbeid i regionen å finne bolig for sine ansatte. Behovet viste seg å være så stort at så snart tilbudet ble kjent, fikk vi henvendelser på leie og bygget er utleid fram til jul. Næringsparken er svært fornøyd med at bygningsmassen blir brukt på en god måte.

Stevneområdet Evjemoen Næringspark kan by på noen av de aller beste faciliteter på Sørlandet når det gjelder messer og arrangementer. Opp gjennom årene har det vært arrangert landsskytterstevner, forskjellige biltreff, nordisk caravantreff, nasjonale MCtreff, speiderleir, 4-H-leir, danse- og musikkarrangement, seminarer og det årlige arrangementet til landruksnæringene «Naturligvis». I år skal det arrangeres bobiltreff, hundetreff,

AGDERNÆRING VISER VEI

«Naturligvis» og en nasjonal speiderleir på Evjemoen. Vi arbeider også for å tilrettelegge for landsskytterstevnet, som skal avvikles på Evje i 2019. Kapasiteten er svært god. Vi ønsker derfor at flere skal bli kjent med de gode mulighetene Evje og Hornnes kan by på, og at flere organisasjoner og bedrifter legger sine arrangementer her.

Miljøsertifisering Det er ikke bare reiselivsnæringen som er opptatt av bærekraft. Evjemoen Næringspark holder for tida på med et arbeid som skal sikre at man blir sertifisert som Miljøfyrtårnsbedrift fra høsten av.

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Nesten 5.000 virksomheter er sertifisert Miljøfyrtårn pr. desember 2015. Å være Miljøfyrtårn er ikke bare en engangsinnsats, men innebærer et systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen. De deltakende virksomheter må oppfylle spesifikke krav og gjennomfører tiltak for bli en miljøvennlig drift og med et godt arbeidsmiljø.

EVJE OG HORNNES KOMMUNE - et pulserende regionsenter i hjertet av Agder Det er vanskelig å komme utenom Evje hvis du beveger deg litt bort fra kyststripa på Agder. Evje og Hornnes kommune er på full fart fremover og den sentrale beliggenheten gjør det til et pulserende og aktivt regionsenter midt i Agder. Etableringslyst, næringsvennlighet og god infrastruktur får kommunen til å blomstre. Den har i dag flere innbyggere, flere bedrifter og flere arbeidsplasser enn noensinne.

OPPLEVELSE Kommunen har et mangfold av aktiviteter som gjør det til et fornøyelig sted å besøke. Handel, opplevelsesturisme, allsidig idrettsog kulturliv og et mangfold av aktiviteter gjør det til et sted du vil være lenge – uten å mangle noe.

BOSTED

KOMPETANSE

Tilrettelegging for vekst og utvikling skaper bolyst. Flotte og trygge oppvekstvilkår, attraktive fritidstilbud, gode kommunale tjenester og kort vei til det meste gjør det enkelt å bosette seg i kommunen.

Et vekstorientert næringsliv, kreativ gründer-virksomhet og tilgang på kompetent arbeidskraft bidrar til nytenking, nyetableringog et bredt utvalg arbeidsplasser.

Se mer på www.visitevje.no og www.e-h.kommune.no

Det nye Evje sentrum er et samarbeidsprosjekt mellom

Evje og Hornnes kommune og Aust-Agder fylkeskommune

Statens vegvesen er byggherre for fylkeskommune

Evje og Hornnes

NY MILJØGATE I EVJE SENTRUM

Trygg skolevei og fl Evje og Hornnes kommune er blitt et godt utvikla handelssenter for Indre Agder, og kommunen har et variert og aktivt næringsliv. For den som er glad i friluft, byr hele området på vakker natur med flotte turterreng og store muligheter for gode naturopplevelser. Om vinteren finner man milevis med innbydende skiløyper og om sommeren er det de mange flotte badeplasser langs Otra og i småvannene rundt som inviterer til en dukkert. Oppvekstmiljøet er godt, med gode skoler, full barnehagedekning og SFO. Og for den som trenger en bytur ligger Kristiansand bare en liten times kjøretur unna. Kommunestyret vedtok for et par år siden å bygge miljøgate og gjøre Evje sentrum mer attraktivt for både kommunens egne innbyggere og tilreisende. Penger til prosjektet ble bevilga i 2015 og arbeidene starta samma år. Kommuneplanen 2010–2020 viser tydelig hva politikerne ønsker skal prege Evje og Hornnes kommune i åra som kommer. For å forbedre Evje som tettsted ble det i planen bl. a. sagt at det i perioden skal arbeides aktivt for å skape et sentrum der både tilreisende og fastboende kan tilbringe tida i et trafikksikkert og innbydende miljø. Det

betyr at kommunen legger opp til en utvikling som skal gi flere butikker, et mer variert tilbud og at sentrum skal bli en møteplass for hyggelige opplevelser.

Trygg skolevei og oversiktlig kjøremønster Strukturen i Evje sentrum var tidligere tilrettelagt for bilbasert handel. Bilen kunne kjøres helt fram til butikkdøra og de myke trafikantene var dessverre nedprioritert i trafikkbildet. Veien gjennom sentrum er også skolevei for mange barn, og ny gangsykkelvei ble derfor høyt prioritert i planarbeidet. Langs Nils Heglands veg er det ny blitt et sikkert fortau på østsida av fylkesvegen mens en ny gang- og sykkelvei er på plass på vestsida. Nå ivaretas trafikksikkerheten for myke trafikanter på en helt annen måte. Det er også etablert nye parkeringsområder som gjør trafikkbildet mer oversiktlig og trygt for alle som beveger seg i sentrum.

Møteplasser og lekeareal I den nye planen for sentrumstorget, som Kari Huvestad i Aust-Agder fylkeskommune har utarbeida, er det også blitt plass til sosiale uteplasser med bl. a. leke- og oppholdsområder for barn og ungdom. På torget og på området foran Evje og Hornnes Sparebank kommer det grøntarealer og lekeplasser og det er funnet plass til flere benker som kan bli naturlige møteplasser.

AGDERNÆRING VISER VEI

Mellom gang- og sykkelveien og parkeringsarealet lang Nils Heglands veg er det utplassert granittblokker som skiller områdene fra hverandre. Blokkene kan greit benyttes som sitteplasser og de som oppholder seg på stedet kan gjerne ta seg en rast i bakken og nyte sentrumslivet. Det har vært fokus på at Evje og Hornnes skal være et regionsenter og næringsutvikling og økt bolyst har vært viktige i planlegginga. Forhåpentligvis vil et mer attraktivt kjøpesentrum tiltrekke seg flere tilreisende og gi fast-boende lyst til å tilbringe mer av tida i Evje sentrum. Planene om miljøgate i sentrum har pågått over flere år og Evje framstå nå som det regionsenteret kommunen trenger og har ønska seg. Entreprenør har vært Uppstad Transport og Anlegg AS. Prosjektet hadde oppstart i august 2015 og har hittil hatt en kostnad på cirka 20 mill. I tillegg arbeides det nå for fullt med å forlenge gang- og sykkelvegen fra kiosken og bort til Arendalskrysset. Prosjektet er et samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune som er eier av fylkesvegen og fortauet, og Evje og Hornnes kommune som er eier av gang- og sykkelvegen samt parkeringsplassen. Prosjektet er finansiert ved tilskudd fra Aust-Agder fylkeskommune og Evje og Hornnes kommune som er ansvarlig for resterende kostnader. Statens vegvesen har vært byggherrens representant i prosjektet.

lotte mĂ¸teplasser

EVJE SENTRUM

Vi utfører: ● Mur- og steinarbeider ● Hage og beplanting ● Tømrerarbeider ● Playfix fallunderlag ● Lekeplasser ● Lekeplassinspeksjon ● Sedumtak ● Vedlikehold/skjødsel ● Brostein mm

Telefon 40 00 37 70 - E-post: post@l-e.no

www.l-e.no

Vi er hovedentreprenør for Evje sentrum UPPSTAD TRANSPORT & ANLEGG AS 4748 Rysstad i Setesdal - post@uppstad.no Tlf. 91 17 70 86 - 41 43 84 02 www.uppstad.no 12

AGDERNÆRING VISER VEI

Trykksaker Setesdal digital

Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Årbøker Medlemsblader Brosjyrer Logo

Setesdal har tatt steget inn i det grøne skiftet. Strategisk satsing på digital infrastruktur er viktig for nærings- og samfunnsutviklinga her. Regionen er ein attraktiv stad for å etablere nye verksemder. Store kraftprodusentar, rein fornybar energi, egna lokasjonar og tradisjon for å vere tidlig på å ta ny teknologi i bruk – g jer heile dalen interessant for digitale næringar og vekst g jennom auka teknologibruk. Vi arbeider målretta i høve tilrettelegging av digital infrastruktur og å ta vel imot digitale næringsetableringar – Setesdal regionråd yter støtte til utvikling av nye digitale tenester og nyskaping - samt til auka bruk av ny teknologi i eksisterande næringsliv med adresse Setesdal! Nyfiken? Kontakt styreleiar Jon Rolf Næss, Jon.Rolf.Naess@bykle.kommune.no, eller dagleg leiar Signe Sollien Haugå, ssh@setesdal.no

Setesdal regionråd www.setesdal.no Setesdal regionråd

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Postboks. 384, 4664 Kristiansand post@gpartner.no

Evje og Hornnes

FRAMTIDA HAR BEHOV FOR FAGARBEIDERE

Hvorfor blir så man stående uten lærep Hvert år er det mer enn 9.000 elever fra den videregående skolen som står uten opplæringsplass. Dette er en vanskelig situasjon for både ungdommen det gjelder og for samfunnet som om få år risikerer å våkne opp til en alvorlig mangel på kvalifisert arbeidskraft. Statistikke fra Utdanningsdirektoratet viser at vel 28.000 søkte lærlingeplass i fjor. 9.000 av disse kom seg dessverre ikke ut i relevant arbeid og fikk heller ikke fullført utdannelsen som fører til fagbrev og de muligheter for å skaffe en trygg og interessant jobb dette gir. Statistikken forteller også at mer enn hver tredje yrkesfagelev i 2015 ble stoppa halvvegs på utdanningsvegen og at det trengs flere lærlingeplasser for å løse problemet. Mangelen på lærlingplasser fører med andre ord til at unødvendig mange dropper ut før utdannelsen er fullført. Vi risikrer også at de forsvinner inn i NAVsystemet og ikke finner sin plass i arbeidslivet og en sikker framtid. De fleste yrkesfag krever som kjent to år på videregående skole og to år yrkespraksis i bedrift, som samtidig gir ungdommen viktig relevant arbeidserfaring. Ikke minst får de i praksis mulighet til å vise hva de kan, og mange lærlinger fortsetter også som fagarbeidere i bedriftene etter endt læretid. Riktig nok er det mulig å fortsette skolegangen og ta fagbrevet uten læretid i bedrift, men dette er ikke en optimal løsning. Hva er så grunnen til at det de siste åra har oppstått en ubalanse mellom antall søkere og antall læreplasser og hvordan kan det bøtes på problemet? Politikerne ser at vi trenger flere lærlingplasser og store deler av det offentlige har stramma inn innkjøpspraksisen og stiller krav om at alle bedrifter benytter lærlinger på prosjektene. Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for nesten 500 milliarder kroner hvert år og dette er selvsagt et viktig marked for både håndverksbedrifter og handelsnæringa. Kravet om lærlinger gjelder forøvrig

også for utenlandske bedrifter som utfører offentlige oppdrag i Norge. Mange bedrifter ønsker å ta inn lærlinger, men det er en utfordring at norske håndverksbedrifter mister alt for mange oppdrag i privatmarkedet til arbeidsinnvandrere som overhodet ikke benytter seg av lærlinger. Derved får ikke de norske bedriftene tilstrekkelig oppdrag slik at de kan ta inn det antall lærlinger vi trenger for å beholde og videreutvikle faglige kompetanse i framtida. Lærlinger koster også tid og penger for arbeidsgiveren dersom ungdommen skal få den faglige og sosiale oppfølginga de skal ha. Økning av lærlingtilskuddet fører dessverre heller ikke nødvendigvis til flere lærlingplasser, fordi det ikke er tilstrekkelig oppdrag til å kunne holde dem med arbeid.

Offentlige virksomheter Opplæringspotensialet i offentlige virksomheter er også betydelig og bør utnyttes bedre. Stat, fylke og kommune kan gjerne legge seg litt hardere i selen når det gjelder inntak av lærlinger. Det private næringslivet står for mer enn 70% av alle inngåtte lærlingekontrakter, noe som viser at både lokale og sentrale politikere på dette området har en stor mulighet til å vise at de mener noe med innholdet i festtalene.

Kampen mot svart arbeid De senere år har bygg- og håndverksbransjen mista store deler av de private vedlikeholds- og rehabiliteringsarbeidene til arbeidsinnvandrere. Hovedårsaken er at mange utenlandske «håndverkere» opererer i det svarte markedet. Det betales i stor utstrekning hverken norske lønninger eller trekkes skatt, innberettes arbeidsgiver- eller merverdiavgift. Dette har ført til en usikker framtid for håndverksbransjen som i dag må tenke seg om flere ganger før de tar inn lærlinger. Håndverkerforeningene i Norge ønsker innført en ordning med skattefradrag (ROT fradrag) ved rehabiliteringsarbeider i private boliger. Håndverkerne mener en innføring av et ROT-fradrag, slik Sverige, Finland og Danmark har hatt siden 2008, raskt vil føre til positive endringer og at seriøse håndverksbedrifter kan gjen-

AGDERNÆRING VISER VEI

erobre privatmarkedet. En ordning med skattefradrag ved bruk av seriøse håndverkere vil også sørge for at både skatt på lønninger og arbeidsgiver- og merverdiavgift blir belasta og innbetalt der de skal. Det endelige regnestykket vi sannsynligvis vise at samfunnet tilføres mer i skatt og avgifter enn det som tilbakebetales i form av skattelettelser til de av oss som velger seriøse aktører. Dessverre har forslaget om Rot-fradrag blitt negativt mottatt av byråkrater og politisk ledelse i Finansdepartementet. De har, i motsetning til de øvrige nordiske land, falt ned på at en slik ordning vil bli svært kostbar. Den offentlige kalkulatoren har beregna at staten kan tape åtte milliarder på en norsk Rot-ordning. Dette er ganske underlig når svenskene erfarer at regnestykket minst går i balanse og sannsynligvis med overskudd. Den norske håndverksbransjen på sin side hevder at Finansdepartementets utredning er feil først og fremst fordi man tar utgangspunkt i en kraftig undervurdering av det svarte markedet i privatsektoren. og at

Opplæringskontoret for Malerfaget

nge plass?

har som formål å koordinere og bidra til god faglig kvalitet over opplæringen. Vi driver aktiv oppfølging av lærlingene og bidrar til at hver enkelt oppnår nødvendig kompetanse som kreves for å utføre selvstendige arbeidsoppgaver. Vi bidrar med informasjon knyttet til fagprøver, opplæringsplaner, regelverk og annet for bedrifter som ønsker å legge til rette for sine lærlinger.

Opplæringskontoret for Malerfaget Ægirs vei 3 - 4632Kristiansand Tlf. 38 09 70 18

Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund

ETTER 2 ÅR PÅ SKOLE er lærer på Tangen vgs Harry Hartvigsen (t.h.) glad for å kunne overrekke nye kandidater til oldermann i malerlauget Bjørn Voreland som gjerne tar i mot enda flere lærlinger som gjør seg ferdig med skolen og ønsker å arbeide i faget. Bak fra v. Christian Olsen, Harry Hartvigsen, Mads Birkeland, Bjørn Voreland. Front fra v: Dominic Dridi, Even Karlsen, Eric Nguyen og Darden Pepshi. FOTO: BEINT FOSS den for øvrig omfatter en rekke tall og antakelser som ikke stemmer med den virkelighet man har konstatert i Sverige og Danmark.

Rekrutering Formidling Oppfølging Våre fagområder er ● Helse og oppvekst i privat sektor ● Industri/IKT/logistikk ● Handel/Service og samferdsel Fagopplæring Sør er et opplæringskontor med fokus på god og tett service mot medlemsbedrifter og tilhørende lærlinger. Vi mener dette er den beste måte å ivareta fag, kvalitet på framtidens kompetanse og å øke antall læreplasser.

Hva kan gjøres? Det er fåfengt å tro at politiske vedtak som regulerer samspillet mellom det offentlige og det private næringslivet og en styrking av arbeidstilsyn og skatteetat vil være tilstrekkelig og løse de store utfordringene håndverksbransjen står overfor. Skal man sikrer framtidige generasjoner yrkesfaglig utdannelse, må det innføres ordninger som stimulerer privatkunden til å velge hvitt og derved gjør de seriøse aktørene konkurransedyktige også i det private rehabiliteringsmarkedet. Dersom man tar de nødvendige grep som normaliserer situasjonen vil håndverksbedriftene over hele landet få økt sin arbeidsmengde og derved kunne skape det nødvendig grunnlagt for økt lærlinginntak.

Fagopplæring Sør ble etablert i 1994 og er en forening som koordinerer og effektiviserer lærlingordningen mellom og i medlemsbedriftene.

Telefon 41 61 25 65 - post@fagoppsor.no

www.fagoppsor.no/bli_ny_lerebedrift Du finner oss også på FB

Utdanning og kvalifisering

Flere lærlingeplasser er hovedmålet Opplæringskontorene i Aust-Agder og Vest-Agder arrangerte sin årlige fagopplæringskonferanse på Fevik Strand Hotell 3. og 4. mai 2016. Her var representanter fra i de mange opplæringskontorene, opplæringsetatene i begge Agderfylkene, elev-representanter og medlemmer fra y-nemndene samlet. I år var det flere deltakere enn noen gang tidligere. Konferansen ble ledet av leder i Y-nemnda i Aust-Agder, LOsekretær Agnes Norgaard. Deltakerne fikk god informasjon fra fylkesadministrasjonene, fra opplæringskontorene selv og ikke minst fra utdanningsdirektoratet. I tillegg var det en egen bolk der holdninger og radikalisering var satt på dagsorden. Kvalitet på fagopplæringa og mulig-

Fagopplæringssjefene Heidi Tveide (Aust-Agder) og Kai Tore Flottorp (VestAgder).

LO-SEKRETÆR Agnes Norgaard ledet møtet.

heter for å kunne gjennomføre opplæringa fram til fagbrev, var hovedtema begge dagene. Det er nå større fokus enn tidligere på at alle som har gjennomført to år innenfor yrkesfag i videregående skole og som er klare for opplæring i bedrift og som ønsker det, skal ha et kvalitativt godt opplæringstilbud helt fram til fagbrev. Primært skal dette være en lærekontrakt med en bedrift. Elever som ikke får tegnet lærekontrakt, vil bli tilbudt en opplæringsplass i skolen. Skolen har ansvaret for en kvalitativ og god opplæring etter læreplanene, og samarbeider tett med å utplassere elevene i ulike bedrifter i deler av opplæringsløpet. Dersom det kommer nye læreplasser til underveis i opplæringsløpet, er det lagt til rette for at elever raskt tegner lærekontrakt, uansett hvor en er i opplæringsløpet. Dette gjør tilbud om opplæring i skole det tredje opplæ-

AGDERNÆRING VISER VEI

ringsåret mer populært. Antallet elever som består fagbrev øker samtidig med kvaliteten og fleksibiliteten. Dette er gode nyheter for alle ungdommene som velger fag der fagbrev er målet. Det ble også minnet om at det bør være status å ha lærlinger i bedriften. Det finnes et eget «merke» for alle lærlingebedriftene og det ble påpekt at dette bør være godt synlig for alle som besøker bedriftene eller websidene. Kommunene, fylkeskommunene og staten har mye å gå på når det gjelder lærlingeinntak. Her settes det nå inn en skikkelig offensiv.

Unge entreprenører fra Høvåg hedret FORNØYD RÅDGIVER: Lill-Margrethe Stene overrekker pengepremien til et fornøyd firkløver fra Høvåg ungdomsskole og gratulerer innsatsen for både produktutvikling og presentasjonsarbeidet på standen.

Unge mennesker har ofte gode idéer om hva de kan jobbe med som voksne. Dette fikk man mange fine eksempler på da avgangselever fra flere ungdomsskoler møttes til utstilling på Sørlandssenteret med gjenstander produsert i skolehverdagen. Høvågs skole og rådgiver Sigve Hornnes hadde med elever som stilte opp i flere forskjellige konkurranser. Han var tydelig fornøyd med det høvågelevene presentert. – Avgangselevene ved Høvåg skole har vært kjempeflinke hele dette halveåret, og de har gjort en bemerkelsesverdig jobb, konstaterer han.

Arrangørene Det var Ungt entreprenørskap Agder som stod for arrangementet. Rådgiverne Lill-Margrethe Stene og Vemund Ruud var storfornøyd der de gikk rundt fra den ene flotte utstillingen til den andre. – Vi er utrolig fornøyd. Mange elevgrupper hadde gjort seg veldig flid og det var lagt ned mye arbeid i standene.

Dette er den desidert beste utstillingen vi har hatt, sier Stene.

Førstepremie Juryen hadde en vanskelig jobb med å kåre vinnerne og førstepremien ble derfor delt mellom to bedrifter. En av disse var «Høvåg Bygg» fra Høvåg ungdomsskole. – Vi prøvde oss først med ett produkt, men det solgte ikke og vi måtte legge oss i selen og finne på noe nytt. Vi ble enige om å forsøke oss med en fakkelholder av betong. Dette viste seg å være noe markedet ville ha, og salget har virkelig tatt av, fortalte elevene da de mottok prisen. En annen høvåggruppe produserte pyntegjenstander av sammensveisa hestesko og var rimelig godt fornøyd etter å ha fått solgt to stykker. Bedriften «Bjørk EB», også den fra Høvåg, fikk riktignok ingen premie på utstillinga, men sier seg fornøyd med et salg 250 kroner og bestillinger for 300.

Fornøyd rådgiver Rådgiver Sigve Hornnes sier seg i godt fornøyd med både deltakere og arrangementet.

– Jeg opplevde denne elevbedriftsmessa som svært positiv for elevene. Det er viktig at arbeidene de holder på med i skoleåret munner ut i en konkurranse der de kan få vist seg fram. I framtida trenger vi både mange og gode gründere som får sjansen til å vise og få bedømte idéene sine. Det er også viktig at elevene kommer seg ut av skolestua av og til, og drive med praktisk arbeid i tillegg til det teoretiske, sier han. – Og høvågelevene gjorde alle et godt inntrykk på dommerne! Høvåg skole utmerka seg seg positivt fordi alle bedriftene hadde med seg gode presentasjoner på utstillinga. Og så ble det jo en pengepremie til en av dem, forteller han.

Grundig jobb Inntrykket er at bedriftene som presenterte seg på messa har jobba godt og grundig med både produkter og presentasjonen. Arrangørene overbringer også en stor takk til foreldrene som har bidratt til arrangementet med hjelp til kjøring av utstyr, transport av elever og anna. TEKST OG FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN HØVÅGAVISA

Utdanning og kvalifisering

1. PLASS, BESTE REGNSKAP. EasyBake UB fra Lister videregående skole, avd. Flekkefjord. Renate Førland, Celina Cook Jendal, Lise Omdal Navrestad, Kine Ødegård.

2. PLASS, BESTE REKLAMEFILM. Lokk UB, Arendal videregående skole. Anne Marie Tobiassen, Hannah Birkeland Rudsli. FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP.

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP.

NM FOR UNGDOMSBEDRIFTER 2016

Fire priser til ungdoms 1. plass til EasyBake UB fra Lister videregående skole, avd. Flekkefjord i kategorien Beste regnskap, to ungdomsbedrifter blant topp tre i konkurranse om beste reklamefilm; 2. plass til Lokk UB fra Arendal videregående skole og 3. plass til Clean Coffee UB fra Dahlske videregående skole, samt 3. plass til Marthe Mollestad fra SpiceGirls UB ved Møglestu videregående skole i konkurransen Beste selger! Over to dager i april har de beste ungdomsbedriftene fra hele landet konkurrert om heder og ære på Norges Varemesse. Elevene fra Lister vgs., avd. Flekkefjord, Arendal vgs.e, Dahlske vgs. i Grimstad og Møglestu vgs. i Lillesand var i forkant kvalifisert gjennom strålende innsats i egen fylkesmesse på Agder.

Beste Regnskap – oversiktlig og gode rutiner Jentene fra EasyBake UB selger rørefordelere til bakeglade mennesker i alle aldre, med mål om å gjøre bakeopplevelsen positiv og enklere, gikk til topps i Spleiselagets regnskapspris. Dette er andre året på rad at elever fra Lister vgs.,

avd. Flekkefjord posisjonerer seg helt øverst i denne nasjonale konkurransekategorien. – Det har vært en spennende og lærerik opplevelse å drive ungdomsbedrift. Vi har utfordret oss selv og sitter igjen med mye kunnskap og erfaring. Jeg er veldig stolt av alle i bedriften og av det vi har oppnådd. Det er et minne for livet(!).., sier Lise Omdal Navrestad, daglig leder i bedriften. Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) og Skatteetaten står bak Spleiselaget, som ønsker å hedre ungdomsbedrifter med et godt finansregnskap. – Bedriften har en oversiktlig og fin regnskapsperm. De har gode rutiner når det kommer til kontantsalg og varelager, og de har laget en fin resultat- og balanserapport. De har i tillegg imponert ved at de hver måned har foretatt avstemminger som ligger tilgjengelig i permen og under intervjuet viste de svært god regnskapsforståelse. Til sammen viser dette at de har regnskapet i BOKS, sier juryen i sin begrunnelse.

Beste Reklamefilm – humor og bra håndverk De fem jentene fra Lokk UB jobber med en erstatning til plastfolie, som gjør oppbevaring av mat enklere og miljøvennlig – produktet importeres fra utlandet og tilbys forbrukermarkedet.

AGDERNÆRING VISER VEI

– Vi har nå vært gjennom en lang periode preget av hardt arbeid. Det er gøy å se framgangen i bedriften, og det at vi nå mottar en pris i NM er svært stort og motiverende! Ungdomsbedrift har gitt oss muligheten til å utvikle våre personlige egenskaper, samt møte mange erfarne og kunnskapsrike mennesker, sier Hannah Birkeland Rudsli, styreleder i bedriften. – En humoristisk film med en tydelig idé! Her klarer man å fange oppmerksomheten og komme med en overraskende vri som gir budskapet slagkraft, sier juryen i sin begrunnelse. Clean Coffee UB har spesialutviklet et produkt som skal gjøre det lettere å lage kaffe i presskanne. Et eget filter skal løse utfordringer med grut i bunnen av kannen, og ulike prototyper har blitt testet ut underveis. – Skoleåret med ungdomsbedrift har vært veldig lærerikt og vi har erfart hvor viktig det er å samarbeide som gruppe, samtidig som vi også kan dra teorien fra læreboka og bruke det i praksis! Mye fokus på fellesskap i bedriften har bidratt til å både styrke kvaliteten i arbeidet og motivasjon til å jobbe videre…, sier Marius Heimdal, daglig leder i bedriften. – Bidraget skiller seg ut med meget bra håndverk! God fortellerteknikk underbygger budskapet, og filmen lander i en enkel og sjarmerende payoff.., sier juryen i sin begrunnelse.

3. PLASS, BESTE SELGER. Marthe Mollestad. SpiceGirls UB, Møglestu videregående skole. FOTO: PRIVAT

3. PLASS, BESTE REKLAMEFILM. Clean Coffee UB, Dahlske videregående skole. Hedda Louise Røinås, Ida Rasmussen, Marius Heimdal, Evy Emilie Larsen. FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP.

sbedrifter fra Agder! Beste selger – kunnskapsrik og dedikert I konkurranse med over 400 elever kapret Marthe Mollestad fra SpiceGirls UB ved Møglestu vgs. en imponerende 3. plass i kategorien Beste selger. Bedriften tilbyr et sunnere alternativ innenfor krydderblandinger til matelskere, og har fokus på smak og innovasjon. – Dette er helt rått! Jeg håper dommerne la merke til måten jeg møter kundene på og at jeg aldri gir meg før et helt klart «nei»! Arbeidet med ungdomsbedrift har blant annet bekreftet det jeg tror om meg selv; jeg er en flink selger(!).., sier salgsansvarlig Marthe Mollestad. Juryen gjennomførte intervju på salgsstand og vektla produktkunnskap, evne til å være lyttende, positiv og høflig mot alle potensielle kunder.

Berømmer elevenes resultater – Vi er veldig stolte – bidragene på NM holder et svært høyt nivå! Elever som utvikler og spisser ferdigheter innen kreativitet, personlig initiativ, samarbeids-

evne, risikovilje og nytenkning gjennom prøving og feiling i eget utdanningsløp, står bedre rustet når de skal ut i arbeid. Forståelse av hvorfor bruke og hvordan dra nytte av nettverk er også essensielt. Våre deltakende elever og deres lærere fra Agder har lagt ned et godt stykke arbeid gjennom skoleåret, og i gjennomføring av disse to NM-dagene, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder. – Det er gøy å se hvor engasjerte de unge blir når de skal etablere sin første bedrift - en ungdomsbedrift. Gjennom samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og motiverte lærere åpner vi en ny verden for mange dyktige skoleelevene – en verden som best utforskes gjennom egen erfaring og selvlæring. En ungdomsbedrift fungerer som en fin første erfaring og introduksjon til arbeidslivet – trygt innenfor skoleverket, men likevel nær det virkelige næringsliv der ute. Dette er læring for livet(!), sier Terje With Andersen, styreleder i Ungt Entreprenørskap Agder.

Utdanning og kvalifisering

er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. UE Agder: • tilbyr et tyvetalls pedagogiske programmer – fra grunnskolen til høyere utdanning. • bidrar til å bygge opp elevers og studenters entreprenørskapskompetanse. • gjennomførte 8 469 elev- og studentaktiviteter i 2015. • engasjerte 577 personer fra arbeids- og næringsliv i entreprenørskapsaktiviteter i skolen. • har samarbeidspartnere fra offentlig sektor og privat næringsliv. UNGDOMSBEDRIFT (UB) gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. Gjennom et skoleår etablerer, driver og avvikler elevene en ungdomsbedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut ifra en konkret produktidé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. Grunnlaget for bedriften er elevenes egne ideer, basert på en prosess med idé- og produktutvikling. 19

LEDELSE:

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro – det er stress nok til alle!» Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede.» Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse. ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer. Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

–ET KOMPL ET KOMPLE Det er nok av de som jakter på ledelsens innerste vesen. Men ledelsesbegrepet og ledelsesfenomenet har vist seg å være vanskelig å fange i enkle ordelag eller klare definisjoner. En populær påstand er at det finnes nesten like mange definisjoner av ledelse som det er personer som har prøvd å definere begrepet! Noen vil sågar hevde at ledelse er et av verdens mest observerte, men likevel minst forståtte, fenomen. Faktum er i alle fall at man aldri har vært i nærheten av en definisjon alle kan enes om, og at forsøkene på å finne den universelle nøkkelen inn til fenomenet ville fylle verdens største bibliotek om vi samlet alt på samme sted.

Ledelse som fag Det diskuteres dessuten fortsatt om ledelse kan betegnes som et selvstendig fagområde. Noen disiplinstatus har det vel ikke fått så langt, men den rivende utviklinga skulle tilsi at vi i alle fall klart kan kalle det et praksisområde, ganske sikkert et fagområde og kanskje også et eget vitenskapelig felt. Samtidig ser vi at det som finnes av forskning om fenomenet ledelse er influert av det fagfeltet som til enhver tid benyttes for å belyse. Det være seg økonomi, psykologi, sosiologi, statsvitenskap eller sågar filosofi, for å nevne noen. De ulike fagfeltene sørger for fokus på ulike sider ved ledelse gjennom ulike perspektiver. Ledelse kan for eksempel forstås som ansvar, makt, eller kunnskap. Det kan knyttes til beslutninger, samarbeid, sosiale prosesser eller til ulike roller og personlighetstrekk ved ulike mennesker. Ledelse blir dermed et ord som gir ulike og mangeartede assosiasjoner, forståelser og fortolkninger. Alle tenker og føler noe når de hører ordet ledelse. Alle har en oppfatning og en forståelse av hva ledelse er, men hva vi forstår og hva vi oppfatter avhenger av så mangt. Situasjonen vi står i, menneskene vi er sammen med, erfaringene vi bærer med oss, betydningen det har for oss og følelsene vi knytter til det.

Det vrimler av forskjellige utgangspunkter, perspektiver, teorier, modeller og metoder, som alle på sitt vis er med på å kaste lys over det kompliserte begrepet, og det komplekse fenomenet, ledelse. Det er mange litterære verk der ute som Norsk ledelse To rådende tilnærminger synes å ha påbeskriver hva som skal til for å lykkes virket vårt syn på ledelse her i landet. som leder. Fra populariserte biografier På den ene sida samarbeidstradisjonen, om «store menn», til de reneste «gjør som med utvikling av det selv» oppskrifter fagforeninger og samarpå god ledelse hvor det beidsforsøkene på 1960tilsynelatende bare er å tallet, legger vekt på at begeistres av visjonene partene i arbeidslivet i og følge i guruenes fellesskap skal definere fotspor, så vipps så vil hva som er godt lederman lykkes! Men så skap og et godt enkelt er det dessverre arbeidsliv. Den grunnikke. Gjennom forskFINN JEBSEN leggende idéen for ning i over 100 år har ledelse er at det må vi i det minste sett at være mulig for lederne, som sitter på ledelse ikke bare handler om hva toppen, å skaffe arbeiderne sine gode og lederen er eller gjør, men om et komstabile rammebetingelser, slik at plekst samspill mellom mange ulike arbeidsgruppene langt på vei kan styre faktorer. Ingen «kvikk fiks»! seg selv. Den andre tilnærmingen finner vi i kjølvannet av den amerikans-

«En god leder er en som oppnår resultater gjennom andre.»

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 20

AGDERNÆRING VISER VEI

LISERT BEGREP, EKST FENOMEN nemlig fortsatt en viktig symbolsk og ke ledelseskonsulenten George Kenning ble fokus satt mer på hva det er den emosjonell funksjon. Forskning på det kom til Norge første gang på femtitallet vellykkede lederen gjør, dvs. lederatemosjonelle, og på det relasjonelle som et ledd i Marshall-hjelpen. Han forferden, til man etter hvert kom fram til forholdet mellom leder og medarbeider, fektet at ledelse faktisk er en heltidsdet som kalles situasjonsbestemt ledelse. beskjeftigelse, og bidro I situasjonsbestemt ledelse er da også viktig å ta på alvor og er en av de voksende strømningene i fagfeltet i slik til å fremme profeblir omgivelsene eller dag. sjonalisering av norsk betingelsene man leder ledelse. I motsetning til under trukket inn som samarbeidstradisjonen relevante for utøvelsen av Økt kunnskap for bedre praksis var Kenning opptatt av ledelse. Makt og innflyMed økt kunnskap kan vi skape grunnlag at lederens oppgave telse kom i en enda senere for en bedre praksis. I stedet for å forsøke primært er å holde fase inn som viktige å forklare ledelse gjennom relativt enkle, fram bedriftens mål og begreper, og man la etter såkalte helhetlige modeller, har ledelsesALF C. THORKILDSEN hvert mer og mer vekt fortelle arbeiderne hva forskningen tatt inn over seg at veldig de skal gjøre. I tillegg også på ulike funksjoner mange faktorer har betydning når vi skal var Kenning å oppfatte som en talsmann og spesialområder. I dag framstår ledelses- forklare og forstå for eksempel ansattes for betydningen av generell ledelse. Med forskningen som et svært mangslungent ytelse og jobbtilfredshet. Forklaringsfakandre ord av at ledelse er en form for fagfelt, hvor disse «fasene» er utvikla torene for hvordan ledelse virker har, kompetanse som kan sidestilles med videre inn i moderne vitenskapelige gjennom de siste hundre års forskning, andre kompetanser som ingeniører, leger, rammer. med andre ord blitt både annerledes og jurister og økonomer. stadig fler. Vektleggingen av den ene sterSamarbeidstradisjonen og Kenning-tradike lederen er blitt utfordret av mange Emosjoner og relasjoner sjonen har med andre ord svært ulikt syn ulike perspektiver. Sist men ikke minst av Vår tro på ledelse er nemlig stor. Vi tror på ledelse og ledelsens betydning i at man i større grad nå ser ledelse i et både at ledere kan skape gode resultater, arbeidslivet. Likevel har de fungert side relasjonelt perspektiv, og at de kan hjelpe oss om side i norsk arbeidsliv og bidratt på der det er samspillet med alt det vi sliter med hvert sitt vis til å forme det vi i dag kaller mellom menneskene står på arbeidsplassen. Men den norske ledelsesmodellen. Siden det er det er vanskelig å måle i sentrum. Ledelse blir jo nordamerikanerne som fortsatt preger aldri bare rasjonelt og sammenhenger mellom både empirisk forskning og teoriutvikling effektivt! ledelse og eksakte resulså er det viktig at den norske konteksten tater. Lederen leder også får fokus slik at vi kan få belyst gjennom sine ansatte, Ingen enkle ledelse ut i fra andre vinkler, og dermed men som medarbeidere løsninger kanskje lære enda mer om dette manghar vi tilsynelatende stor At sannheten om ledelse LINN CECILIE MOHOLT slungne fenomenet. tro på at ledere bidrar på antagelig avhenger av en en eller flere måter. Vi nærmest uendelig rekke føler at de har betydning, og at det å bli Ung disiplin faktorer som virker sammen på ulike vis, leda påvirker oss. Dette stemmer godt På tross av den imponerende mengden gjør at vi like gjerne kan slutte med å lete med forskninga. Det er forskningsmateriale og etter de enkle sammenhengene mellom mye som tyder på at tenkning rundt ledelse ledelse og resultater. Det finnes neppe ledere faktisk har stor påsom finnes, betraktes noen å sette fingeren på! Fortsatt forskvirkning på oss emosjoledelsesforskning som ning på disse temaene er likevel viktig. nelt sett. Ledere bestemen nokså ung disiplin. Det må skapes stadig bedre kunnskap om mer i stor grad hvordan vi Den såkalte moderne både det abstrakte og det konkrete, det føler oss på jobb, og hva vi teoretisk og det praktiske ved dette komledelsesforskninga føler om jobb. Så stor er antas å ha oppstart så pliserte begrepet og komplekse fenomeden påvirkningen at jeg seint som i begynnet som kalles ledelse. Å velge å se på letror det er vanskelig å nelsen av det 20. JANNE V. SOLHEIM delse på nye måter åpner andre dører til overvurdere den følelsesårhundre. Samtidig er kunnskap enn dem man har fra før. messige kraften som det en disiplin med finnes i ledelse! Selv for høykompetente mange og lange røtter bakover i tid, ikke (Kilde: Magma 2-2016, G. Wennes) minst til filosofien. Det hele starta med et kunnskapsarbeidere som i stor grad styrer AV HANNE KRISTIN LERVIK seg selv og sin arbeidsdag vil lederen PRIORE KOMMUNIKASJON søkelys på «the great man» og hvilke kunne ha stor betydning likevel. Selv om personlighetstrekk som er avgjørende for vi er aldri så selvstendige, har ledelse å bli oppfatta som en vellykket leder. Så

«En flink leder får folk til å gå sammen med seg.»

«En god leder skal kunne tilrettelegge og delta selv for å kunne oppnå resultater.»

«Hvis man ikke er motivert til suksess, så klarer man ikke å skape den.»

Utdanning og kvalifisering

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland Tlf. 73 01 73 12 - ellef.Inge.Morland@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Nærings- og økonomisjef Frantz A. Nilsen 37 93 47 04 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 90 03 42 40 frantz.nilsen@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Samfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje Klungland Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81 rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.n www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Lindestad Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo.lindestad@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Harald Erlandsen Tlf. 48 09 30 00 - harald@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

AGDER-

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 98 29 97 01 torhild.bransdal@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Vet du når avgreiningspunktet ved mast 47 på Rakkenes sist ble vedlikeholdt?

Det gjør vi... I 100 år har vi tatt ansvar for drift og vedlikehold av strømlinjer og kabler på Agder. Hver dag er vi ute å sikrer at alt fungerer, uansett vær og uansett hvor. For oss i Otera er det en ting som motiverer mer enn noe annet; vi skal sørge for at samfunnet er tilkoblet. Finn ut mer på otera.no

NY INDUSTRIELL KOMPETANSE TIL AGDER

Kan datasentre gi grønn vekst? Sørlandet vil om får år være verdens største fornybare kraftknutepunkt. Vi vil ha et betydelig kraftoverskudd og samtidig være koblet direkte til Europas formidable fornybarsatsing. Dette gjør Sørlandet til kanskje det beste stede i verden for plassering av kraftintensive næringer. En ny slik næring kan være grønne datasentre. 1. april i år ble fikk Sørlandstinget framlagt forslag til en grønn datasenterstrategi for Agder. Strategien var utformet av DLE Consulting i samarbeid med representanter fra de to fylkeskommunene og fra de fem regionrådene. Etter som kraft utgjør over 50% av kostnadene til drift av store datasentre vil dette alene gjøre Sørlandet aktuell for denne typen investeringer. I tillegg kan regionen tilby industriell kompetanse, universitet, sentral beliggenhet, sikker kraftforsyning, kjølig klima og stabile politiske forhold – alle faktorer som datasenterbransjen anser som viktige.

FØRSTE BYGGETRINN av det nye datalagringssenteret på Støleheia i Vennesla.

ILLUSTRASJON BULK INFRASTRUKTUR

turen bli bedre. Dette gjelder både ut av regionen og internt i regionen. Et av rådene i strategien er å lære av arbeidet i Luleå-regionen i Nord-Sverige. I løpet av de siste fem årene har det i Luleå-regionen blitt investert over ti milliarder kroner i ti nye datasentre. Det blir i dag anslått at Luleå-regionen i 2020 vil ha fått en ny grønn næringsklynge med mer enn 3.000 årsverk. Dette er arbeidsplasser til drift av datasentre og underleverandører. Men også arbeidsplasser knyttet til forskning og utvikling – noe som ikke minst Universitetet i Luleå har dratt nytte av.

Fiberinfrastruktur viktig Erfaringer fra Irland og USA viser at en godt utbygd fiberinfrastruktur alene kan være den viktigste driveren for å få datasenteretableringer. Selv om Agder ikke nødvendigvis i dag har en fiberinfrastruktur som utelukker mulige investeringer, har vi heller ikke en fiberinfrastruktur som gjør at den tiltrekker seg etableringer. Skal derimot landsdelen ta mål av seg å bli en foretrukket aktør i datasenterbransjen må fiberinfrastruk-

Erfaringene fra Luleå-regionen viser at skal man lykkes med å få denne typen grønn vekst må man aktivt ut og «selge» regionen ovenfor internasjonale investorer. Derfor foreslåes det i den nye datasenterstrategien for Sørlandet å etablere et «Invest in Agder». Et slikt «Invest in Agder» skal både jobbe med å få investeringer i nye datasentre, men skal også – i samarbeid med Eyde-bedriftene – arbeide for nye investeringer i utvik-

lingen av eksiterende kraftforedlende industri i landsdelen.

Krever samarbeid Foruten forslaget om å etablere et «Invest in Agder», legger den grønne datasenterstrategien sterkt vekt på at Agder skal lykkes krever dette, slik de har klart i Luleå-regionen, et nært samarbeid mellom ulike regionale aktører. De viktigste av disse aktørene er; fylkeskommunene, kommunene, UiA, Agder Energi, Digin Eyde-bedriftene, Sørlandsbenken og Bulk Infrastructure. Skal Sørlandet lykkes med sin datasenterstrategi må vi lykkes sammen. Det er ventet at det kommer mer enn 200 nye store datasentre i Europa de neste femåra. Vi må i felleskap få noen av disse til å etablere seg på Agder. Får vi først en – får vi flere. Erfaringene fra Luleå-regionen har vist oss det. Bulk Infrastructures arbeid på Støleheia i Vennesla er derfor viktig. Lykkes Bulk på Støleheia lykkes Sørlandet, og lykkes Sørlandet lykkes Bulk Infrastructure.

AV TROND SCHRADER KRISTENSEN REGIONPLAN AGDER 2020

Enøk, miljø og grønt skifte

VENNESLA NÆRINGSFORENING

Med stolthet som kjerneverdi Med «Stolthet» som kjerneverdi er Vennesla Næringsforening i ferd med å vokse fram som et nytt talerør og bli et bindende lim for næringslivsaktørene i Vennesla kommune. Den gamle industrikommunen med lange og gode tradisjoner og sine inngrodde verdier, gjennomgår for tida store endringer. Det vokser fram mange nye bedrifter og nye næringer etablerer seg ved siden av og som erstatning for den tradisjonelle venneslaindustrien. Datalager og bryggeri Hvem kunne for få år siden – i storhetstida til Hunsfos Fabrikker – tenkt seg at Vennesla skulle bli vertskommune og senter for et av verdens største datalager, slik som det arbeids for å få til i disse dager? Hvem trodde at de gamle lokalene med papirmaskiner og celluloselukt skulle bli fylt av et yrende liv med hundrevis av ansatte i et mangfold av virksomheter? Der papirmaskinene for få år siden stod, er det i dag både bryggeri, bakeri og et mangfold av kontorer og utsalgsteder. De lokale industrielle lokomotivene er selvsagt fortsatt viktig, gir mange sikre arbeidsplasser til kommunenes innbyggere og har videreført rollen som fanebærere av tradisjon og historie. Men endringer i næringstrukturen krever tilpassing og andre måter å arbeid på. Nye bedrifter medfører andre konstellasjoner. Nye mennesker og nye ledere kommer til. Disse har ofte har andre relasjoner og ser nye muligheter for samarbeid og samhandling.

Ny næringsforening Det er med dette som bakteppe næringslivet i Vennesla har sett behovet for et nytt forum for koordinering, samhandling og oppretting av et felles talerør. En gruppe næringslivsaktører satte seg sammen sommeren 2015, og i løpet av høsten og fram mot årsskiftet ble grunnlaget lagt for etablering av Vennesla Næringsforening. Foreninga har i dag 80 medlemmer og håper å passere 100 i løpet av året. Foreningas viktigste oppgave er å være et talerør for næringslivet i arbeidet mot offentlige myndigheter, politikere og byråkrater. Samtidig skal det være et sted å møtes, både i formelle og sosiale sammenhenger. Foreninga skal også bidra til å skape samhandling og samarbeid for å stimulere til mer vare- og tjenestehandel mellom medlemmene og fokusere på de mulighetene som et slikt fellesskap gir når man skal løse utfordringer i nærmiljøet.

Partnerbedrifter Foruten vanlige medlemskap, har foreninga også et nivå med tjenesteytende bedrifter som kalles «partnere». En partnerbedrift har en avtale som både forplikter, men også gir muligheter. En partnerbedrift skal ha mulighet til å tilby sine tjenester inn mot Venmnesla Næringsforenings medlemmer via de kommunikasjonskanalene som er etablert. Samtidig skal de også være klare til å yte hjelp til et medlem som trenger det. Kort vei til samhandling skal være et motto!

God kontakt med kommunen Faste møter med kommunenes toppledelse er etablert hvor man har uformelle og formelle samtaler for lufte tanker mo nye muligheter og utfordringer for Venneslas næringsliv. Her har kommunens ledelse med ordføreren i spissen vist stor vilje til å se på mulighetene som ligger i dialog og tett kontakt med næringslivet.

AGDERNÆRING VISER VEI

Foreninga er godt i gang. Frokostmøter med 40–45 deltakere vitner om at det er til sted et behov som Vennesla Næringsforening nå ønsker å dekke. Nye kontakter og samarbeid etableres, og det er gitt mange gode tilbakemeldinger på den foreningsmodellen som er valgt. Men med en forening som drives uten fast ansatte, må det prioriteres og det må arbeides målbevisst med det som oppleves å være det viktigste. Veien går seg til etter hvert, men retningen er pekt ut, og det er mange som etter hvert velger å gå sammen. AV ODD GRØNNBERG ODD@OG-KOMPETANSE.NO

DATALAGERINGSSE

Kan bety m I fjor høst starta arbeidet på Støleheia i Vennesla kommune med opparbeidele av det som etter hvert kan bli verdens største datalagringssenter. I sommer er man bl. a. i full gang med en stålbygning som skal gi plass til flere tusen datamaskiner som skal lagre og håndtere de enorme mengder informasjon det planlegges for. Og dette er bare begynnelsen. Utbygger Bulk Eiendom AS holder i første omgang på å opparbeide et 100 mål stort industriområde. Om alt går i boks kan Støleheia utvides til bortimot 3.000 mål og gi mulighet for mange nye interessante og «grønne» arbeidsplasser! Alle større datalagre er plassert i andre land enn Norge, og Støleheia blir dermed det første prosjektet her i landet. Det er foretatt beregninger som viser at det i

VENNESLAORDFØRER Thorild Bransdal og leder av Vennesla Næringsforening Odd Grønberg.

ENTERET PÅ STØLEHEIA

mer enn tusen arbeidsplasser løpet av de ti neste årene er behov for ca. to hundre nye datasentre – bare i Europa! Bulk Eiendom AS har lenge hatt planer om et datalagringssenter i Norge. Flere steder er vurdert, men til sist falt valget på Støleheia i Vennesla, og det er det flere grunner til. I dag driftes de fleste slike anlegg med kraft fra forurensende fosilfyrte eller kjernekraftverk. Norge kan tilby rein energi fra vannkraftverk, noe som regnes som en stor konkurransefordel i denne bransjen. Støleheia er beliggende i et område med et 30 megawatts vannkraftanlegg, gode overføringsmuligheter og transformatorstasjon hvor nødvendig kraft kan hentes rett inn til drifta. At Agder ligger lavt på spotmarkedet for kraft betyr selvsagt også mye for storbrukere. Gode kommunikasjonsmuligheter som flyplass med internasjonale forbindelser, eksisterende og planlagte motorveier og gode havneforhold med containerhavn, jernbane og godsterminal like i nærheten sammen med mulighet for tilstrekkelig og godt kvalifisert arbeidskraft har også gjort sitt til at Vennesla ble valgt.

Utfordringer Det gjenstår fremdeles én stor utfordring; fiberkabel til utlandet. I dag er det fire strømutvekslingskabler mellom Norge, Danmark, Tyskland og Nederland uten fiberkapasitet. Det er helt nødvendig at fiber legges sammen med de utenlandskablene som nå er under planlegging, slik at man kan tilby tilstrekkelig overføringskapasitet til et framtidig datalagringsanlegg på Støleheia.

Store forventninger I oppstartfasen vil Bulk Eiendom ansette mellom ti og 20 mennesker i prosjektet, men at det kan fort bli snakk om veldig mange nye arbeidsplasser. – For Vennesla kommune spesielt, men også for store deler av Agder, vil en industrireising av dette formatet bety veldig mye, sier ordfører Torhild Bransdal til Agdernæring. – Nye og miljøvennlige arbeidsplasser i grønne virksomheter er midt i blinken for framtidas verdiskaping på Agder. – Bulk Eiendom antyder investeringer på fem til ti milliarder kroner og mulighet for tusenvis av nye arbeidsplasser i om-

rådet. Hva vil det kunne gjøre med Vennesla? – Vennesla kommune har vært i kontakt med vertskommuner for Facebook i Sverige og Google i Finland og sett hvilke ringvirkninger og økonomisk betydning slike etableringer har hatt. På begge steder har næringslivet skutt fart og det er skapt et betydeling antall nye arbeidsplasser. «Vårt» prosjekt er betydelig mye større og det fører selvsagt til at vi hele tida har Støleheiaprosjektet i bakhodet når vi planlegger for åra som kommer. Dette kan bli den største satsinga siden Hunsfoss og papirfabrikken ble til for over hundre år siden. For det eksisterende næringslivet betyr det helt klart muligheter for mange nye oppdrag, og det kan føre til en kraftig vitamininnsprøyting i hele distriktet. På litt lenger sikt kan det også føre til at noe av det økonomiske tyngdpunktet flytter seg fra kysten og litt innover i landet igjen. – Vennesla kommune ser i alle fall fram til at datalagringssenteret blir realisert og ønsker selvsagt Bulk Eiendom lykke til med arbeidet, avslutter ordfører Torhild Bransdal som også ønsker flere gründere velkommen til kommunen.

Enøk, miljø og grønt skifte

P R I VAT O M S O R G - R E N H O L D - B E M A N N I N G VI PAS tilbyr private omsorgstjenester

RENHOLD Vi utfører diverse renhold i både private hjem og i bedrifter, produksjonlokaler og så videre. • Industrirenhold • Nedvask • Flyttevask • Vedlikeholdsrengjøring • Maskinskuring og boning av gulver • Vask av arbeidstøy og utstyr

Våre ansatte innen pleie har lang og allsidig erfaring fra det offentlige, og er offentlig godkjente. Innen hjemme hjelp og renhold har våre ansatte solid erfaring og er effektive. Våre verdier er tuftet på respekt for det liv den enkelte har valgt å leve. Ingen oppgave eller oppdrag er for lite eller for stort – det er du som kunde som bestemmer hvordan du vil ha det.

Ta kontakt på 47 80 88 29 for en uforpliktene befaring eller tilbud på våre tjenester!

BEMANNING Rekruttering og personalutvelgelse I forbindelse med rekruttering/personalutvelgelse kan vi ta oss av hele eller deler av dette arbeid: • utvelgelse blant registrerte arbeidssøkere • annonsering • søknadsbehandling • innkalling og intervju • referansesjekk • rangering og innstilling av søkere • test av kanditat Utleie / innleie av arbeidskraft Ved behov for ekstra bemanning - under sykdom, permisjoner, volumsvingninger m.m. - vil vi kunne skaffe fleksibel bemanning som ansettes hos oss og leies ut. Vi har arbeidsgiveransvaret og ordner alt av formaliteter. Den utleide utfører oppdraget hos dere til avtalt pris. Dette er i dag en mer og mer vanlig måte for bedrifter å dekke sine bemanningsbehov på. Det kan også være en fin måte å prøve ut arbeidstakere på for en evt. senere ansettelse.

Månedsabonnement Kontakt oss for tilbud

HR-tjenester Vi kan bistå små og mellomstore bedrifter som rådgivere innen HR. Rammeavtale Vi tilbyr rammeavtaler innen bemanning/HR.

Ring oss på 38 15 79 70

Vipas.no - fleksibel bemanning

Telefon 47 80 88 29 - omsorg@vipas.no

BARE ET NÆRINGSAREAL (ELLER DATALAGRINGSPARK MED GRØNN ENERGIFORSYNING) WWW.RAMBOLL.NO

Vi er en global samfunnsrådgiver med eksperter innen bygg & arkitektur, transport, miljø & helse, vann, energi, olje & gass og management consulting. På Sørlandet finner du oss i Kristiansand og Arendal.

AGDERNÆRING VISER VEI

Ventilasjon ● Beslag ● Takrenner ● Pipehatter ● Båndtekking ● Fasadearbeid ● Prosjekter ●

VISSTE DU AT NORGES STØRSTE LEVERANDØR AV FOTBALLOG HÅNDBALLUTSTYR HOLDER TIL I VENNESLA? Vi leverer utstyr og tjenster til over 600 klubber over hele landet. Det er en stor fordel for oss at vi kan ha lager og hovedkontor her i Vennesla. Vi er stolte av våre røtter og at vi har en lokal tilknytning til en av de beste bygdene i landet.

Tjønnvoll - 4700 Vennesla Tlf. 38 15 51 27 - Mobil 90 92 61 49 post@ulsteinas.no

www.ulsteinblikk.no

Enøk, miljø og grønt skifte

N01 CAMPUS VENNESLA. Slik kan Støleheia se ut når når verdens største datalageringssenter står ferdig utbygd om noen år ILLUSTRASJON: BULK INFRASTRUCTURE

N01 CAMPUS VENNESLA

Støleheia – den optimale lokasjon for et datasenter Bulk Infrastructure er i gang med byggingen av det som har potensialet til å bli verdens største datasenterpark på fornybar energi. – N01 Campus i Vennesla er den ultimate lokasjon for datasenter i Europa, sier eier og styreleder Peder Nærbø i Bulk Infrastructure til Agdernæring.

GRUNNARBEIDENE er godt i gang på N01 Campus i Vennesla.

AGDERNÆRING VISER

Vennesla – unikt i Europa De siste fem årene har Nærbø og Bulk Infrastructure jobbet systematisk med å utvikle planene om å etablere en datasenter-campus for det som kan bli Norges nye kraftkrevende industri – datalagring. Norge har spesielle fortrinn når det gjelder datalagring i form av tilgang til store areal, et kjølig og stabilt klima og tilgang på fornybare energikilder. På Støleheia i Vennesla har selskapet sikret seg 3.000 mål tomt – et område som tilsvarer 420 fotballbaner. En del stiller seg kanskje spørsmålet om hvorfor akkurat Vennesla er egnet for denne type virksomhet? – Områdene ved Støleheia i Vennesla har en optimal infrastruktur i umiddelbar nærhet. Internasjonal flyplass, universitet, havn, jernbane og Kristiansand by i en kjøreavstand på mindre enn 30 minutter. Legger du til at det nettopp er her vi finner Europas laveste spotpris på strøm og at Norge er en nasjon med et betydelig kraftoverskudd, har du utgangspunktet for en suveren lokasjon for datasentre. På naboeiendommen

VEI

ligger også et gjenvinningsanlegg som støtter opp under vårt ønske om å utvikle en bærekraftig el-retur fra våre datasentre. Det er nettopp disse faktorene som ble vektlagt da vi besluttet at N01 Campus skulle ligge i Vennesla, sier Nærbø videre.

mer enn 30.000 m². - N01 Campus har blitt designet for å være robust, fleksibel og skalerbar og vil dermed kunne tilpasse seg veksten i det globale markedet for datalagring i årene som kommer, opplyser Nærbø.

Første byggetrinn ferdig i 2017 Mer enn 100 datasentre Bulk kommer fra eiendomsutvikling innen lager-, logistikk og industribygg, men kjøpte denne våren Data Center Technology AS (DCT). Oppkjøpet gir Bulk komplementær spisskompetanse som er viktig for den videre utviklingen av selskapet, og planen er å gjøre det samme innenfor den norske datasenterindustrien som de har gjort innen lager og logistikk – Nemlig gjøre store datasentre i Norge tilgjengelige for den internasjonale kunden. Og planene er store. N01 Campus ligger inntil 3600 MW installert kapasitet på strøm og har plass til mer enn 300.000 m² for datalagring. Dette gir fleksibilitet til bygging av mer enn 100 datasentre i varierende størrelser fra 1.500 m² til

– Når vil de første byggene være på plass? – Første byggetrinn vil ferdigstilles i første kvartal 2017. I løpet av sommeren vil det installeres to uavhengige 25 MW trafoanlegg fra forskjellige kilder og dette muliggjør åtte–ti datasentre. Det vil i første omgang bygges tre bygg. Et datasenter på 2.500 m² og to mindre bygg som skal ivareta sikkerhet og drift. – Vi gleder oss enormt til å se resultatene av byggingen i første byggetrinn. De første byggene på N01 Campus markerer en helt ny epoke for Bulk, men også for Sørlandet og på sikt for Norge som nasjon. Norge har alle forutsetninger til å lykkes med datasentersatsingen, og Vennesla kan bli navet i Europa, sier Nærbø til slutt.

Enøk, miljø og grønt skifte

ENOVASTØTTE TIL HAVNEPROSJEKTER

Millionstøtte til l i Arendal og Kr Resultatene fra Enovas første utdeling av støtte til landstrømanlegg til norske havner ble klar i mai dette året. I denne runda får 13 prosjekter til sammen 82 millioner kroner i støtte for å kutte klimagassutslipp fra skip som ligger ved kai. Enova gir støtte til de prosjekter som sikrer størst mulig overføring av el-kraft fra ikke fornybare fosile energikilder til bærekraftige fornybare kilder i forhold til investeringene. Gledelig for oss sørlendinger er at prosjektene både i Arendal og Kristiansand ble ansett som konkurransedyktige og ble tildelt støtte fra Enova.

Arendal havn Arendal havns bevisste satsing på det grønne skiftet, gav maksimal uttelling i den første utlysningsrunda og Arendal havn KF mottar dermed 15,2 millioner kroner i tilskudd fra Enova. Midlene går til både landstrøm i Eydehavn og til havneanlegget i Arendal sentrum. Eydehavnterminalen skal utvikles og ferdigstilles for å levere landstrøm til skip og rigger mens Arendals sentrumskaier blir fullt ut elektrifisert. Det er planlagt å bygge anlegget mobilt. Dette betyr at stadig flere fartøy kan skru av sine fossilt drevne generatorer når de ligger til kai, og operere alle sine tjenester med fornybar kraft levert fra land. Fram til nå har strømleveransene vært sterkt begrensa og går hovedsakelig til fartøyer som ligger i opplag. Når de nye landstrømanleggene er på plass, vil Arendals havner i tillegg kunne forsyne fullt bemannede fartøyer med strøm fra fornybare energikilder. Planen er at prosjektet i Arendal Havn skal være fullført i løpet av dette året eller seines i begynnelsen av 2017.

Kristiansand havn Kristiansand havn har fått tildelt 3,9 millioner kroner til mobilt landstrømanlegg. Havna er allerede i besittelse av et tilsvarende anlegg som i dag forsyner offshorefartøyet «Siem Daya 1» med elektrisk kraft fra fornybare energikilder. I tillegg kommer landstrømanlegget til

AGDERNÆRING VISER VEI

Color Lines «Superspeed» som de to siste åra har blitt forsynt med rein strøm fra landanlegget. Skipene det nye anlegget skal forsyne med landstrøm er i første rekke offshore supplyskip av ulik alder og størrelse og med ulik utrustning. Anlegget er ment å forsyne skip med

landstrøm ristiansand

et strømforbruk på omkring 10.000 kilowattimer pr. døgn. I tillegg skal anlegget få kapasitet som tillater bruk av forskjellige typer utstyr om bord, som for eksempel mindre kranoperasjoner o.l. Erfaringene viser at offshorefartøyer ved lengre opphold ved kai har dieselforbruk på omlag 3500 liter pr. døgn. Et mobilt landstrømanlegg, som det

havna nå har fått tildelt enovamidler til, vil gi en vesentlige reduksjon i de lokale CO2-utslippene. I tillegg vil man oppnå en god reduskjon i støynivået – til glede for både byens innbyggere og mannskapet som både har sin arbeidsplass og bolig om bord på skipene.

Enøk, miljø og grønt skifte

Agder Energi AS Agder Renovasjon Agderforskning Arendal Herregaard Spa og Resort Arendal kommune Arendal Maritime Hotel Arkitektkontoret Bengt G. Michalsen AS Asko Agder Asplan Viak ATL Grafisk Aust-Agder fylkeskommune Avfall Sør Caverion (tidligere YIT) Clarion Hotel Ernst Clarion Hotel Tyholmen Co2focus DNB Durapart AS Dyreparken Utvikling AS Flumill AS Frameworks AS Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder GRID-Arendal Grimstad kommune Gromstads Auto AS / Gromstad Motor Stoa AS Hennig-Olsen Is AS Husbanken J.B. Ugland Eiendom AS Kristiansand kommune Kruse Smith AS LOS PurITy Quality Hotel & Resort Kristiansand Rambøll Returkraft AS Risør kommune Sparebanken Sør Stiftelsen Miljøfyrtårn Sørlandet Sykehus HF Thon Hotel Arendal Universitetet i Agder Vest-Agder fylkeskommune 33

Elektronisk deklare Bedrifter som gjennom sin virksomhet; produksjon, reparasjon, vedlikeholdsarbeider m.m. blir i besittelse av farlig avfall, plikter å levere dette til godkjente mottak for destruksjon. Før transport av farlig avfall skal dette deklareres og deklarasjonen skal følge transporten helt fram til avfallet blir destruert. Mottaksbedriften har på sin side plikt til å påse at avfall som mottas er forhånds-deklarert og skal også sørge for at deklarasjonen følger alle leveranser ved videre levering. Det er Miljødirektoratet som er ansvarlig myndighet for farlig avfall og Statens strålevern er myndighet for det radioaktive avfallet. Deklarering, det vil si innrapportering av farlig avfall, skal sikre at alle som kommer i besittelse av dette og ansvarlig myndighet får nødvendige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper slik at videre håndtering av produktene kan skje på en forsvarlig måte både for naturen og personellet som skal viderehåndtere dette. Myndigheten får samtidig en god

oversikt over både hva slags og hvor store mengder farlig avfall som leveres inn til behandling. Det vil også gi et grunnlag for å vurdere hvilke målretta tiltak og virkemidler som bør settes i gang.

E-deklarering Fram til 1. mai i år har deklarering av farlig avfall foregått ved en rekke papirskjema. Fra denne datoen skal all registrering/deklarering forgå elektronisk og foretas før transport til avfallsmottaket. Det betyr at det ikke lenger er mulig å forhåndsutfylle et papirskjema eller be mottaket hjelpe til med å gjøre jobben ved levering. Nå må registreringa skje via nettstedet Avfallsdeklarering.no. Nettstedet er et samarbeid mellom Miljødirektoratet og Statens strålevern. Spørsmål om radioaktivt avfall stilles til strålevernet. I Norge regner man med at det er omlag 24.000 virksomheter som håndterer rapporteringspliktige avfallsprodukter. Ferske tall fra Norsk Forening for Farlig Avfall (NFFA) viser at det bare er ca. 2.000 av disse som har tatt systemet i bruk pr. 15. mai. Videre er det i Norge ca. 700 godkjente mottak av farlig avfall. Av disse er det i underkant av 200 som har tatt det nye systemet i bruk. Dette viser at altfor

få har registrert seg og tatt i bruk den elektroniske deklarasjonsløsningen som fra 1. mai erstatta papirdeklarasjonene. Dette på tross av den formidable innsatsen NFFAs medlemmer har gjort i form av informasjon, kurs og andre aktiviteter for at overgangen fra papir- til elektronisk deklarering skulle skje smertefritt. – Selv om vi går over fra et papirbasert til et elektronisk deklarasjonssystem, er pliktene i avfallsforskriften de samme, forteller daglig leder ved Sørmiljø AS, Kristoffer Haugenes, til Agdernæring. – Avfallsprodusentene har deklarasjonsansvaret før avfallet transporteres ut av bedriften, mens det er mottaket som skal påse at avfallet er deklarert, og «sende inn» skjemaet til myndighetene ved å kontrollere og godkjenne skjemaet elektronisk. Det er altså helt slutt på å sende inn skjemaer fysisk til myndighetene. Tilbakemeldingene fra de som er i gang med elektronisk deklarering viser at systemet er effektivt selv om det er registrert en del småproblemer med systemet. Det er også meldt om at nettsida har vært litt ustabil, noe som har ført til frustasjon blant brukerne og unødvendige merkostnader, spesielt for de som har innleid personell som skal bistå med registrering og fungere som kundestøtte.

24.000 brukere – 24.000 brukere betyr vel også at det er mange forskjellige virksomhetstyper som må forholde seg til et krevende raporteringssystem? – Ja, det er riktig, svarer Haugenes. – Større virksomheter vil sannsynligvis enkelt tilpasse seg nyordninga, mens mange småbedrifter som f. eks. mindre bilverksteder, malerfirmaer, sveiseverksteder, o.l. sikkert vil ha en del problemer med å utføre registreringsarbeidet tilfredsstillende. Dette arbeidet kan de fleste godkjente førstemottak påta seg å utføre for bedrifter med farlig avfall som skal leveres til destruksjon. Slik har det også vært fram til 1. mai i år, men fra denne datoen må registrering foretas før avfallet transporteres til mottaket. – Dersom man ønsker at mottaket skal utføre registreringsarbeidet forutsettes det også at avfallsprodusenten gir mottaker fullmakt til dette, sier Haugenes videre, og det forutsetter selvfølgelig også at mottaker ønsker å deklarere på vegne av produsenten. Derfor er det viktig å inngå avtale i god tid før avfallet skal transporteres til mottak. Både Sørmiljø og flere andre mottak har kompetanse på håndtering av farlig avfall. Hos oss har vi

AGDERNÆRING VISER VEI

ering av farlig avfall f. eks. både sikkerhetsrådgiver, kjemiingeniør og gassinspektør i bedriften. Vi kan f. eks. utføre gasskontroll og utstede arbeidssertifikater. Det er også viktig å påpeke at all aktivitet som innbefatter transport av farlig gods, skal gjøres i henhold til «Forskrift om landtransport av farlig gods». Det er utarbeida en egen «farlig gods-perm» som vil være et nyttig hjelpemiddel ved kompetansebygging eller ved ulykker eller internøvelser i bedriften. Jeg vil imidlertid minne om at det uansett er avfallsleverandøren som har deklarasjonsplikt og ansvar for at arbeidet blir utført i helhold til regelverket.

Spillolje gir penger i kassa

KRISTOFFER HAUGENES, daglig leder Sørmiljø AS i Kristiansand, regner med at flere lokale bedrifter får behov for hjelp i forbindelse med e-registrering av farlig avfall.

– Brukte oljeprodukter som ikke lenger kan benyttes til sitt opprinnelige formål, kan gi penger tilbake i kassa hvis det leveres til godkjente mottak, forteller Haugenes videre. – Ordninga for spillolje skal forhindre at helse- og miljøfarlige stoffer spres i naturen. Spillolje, som for eksempel motorolje, hydraulikkolje, varmeoverføringsolje o.l. er klassifisert som farlig avfall. For at refusjonsordninga

skal fungere må de fastsatte retningslinjer for behandlingav oljen følges. Den skal f.eks. ikke blandes med annet avfall, og spilloljen skal ikke være forurensa på annet vis. Hos oss i Sørmiljø har vi et eget tankanlegg og utstyr på våre tankbiler som sørger for at slikt avfall hentes og behandles på en forsvarlig måte.

Samdeklarering Det vil fortsatt være mulig å samdeklarere avfall ved viderelevering. Samdeklarering betyr at like typer farlig avfall som allerede er deklarert føres over på en samledeklarasjon som følger avfallet til neste mottaker til erstatning for alle enkeltdeklarasjoner en leveranse kan bestå av. De enkelte deklarasjonsnumrene må da føres over på samledeklarasjonen. Avfallsdeklarering.no er dessverre enda ikke tilrettelagt for å utføre samdeklareringa elektronisk, men det er laga et enkelt skjema som kan skrives ut og benyttes. Det er i denne sammenheng viktig at allerede deklarert avfall ikke deklareres på nytt i Avfallsdeklarering.no ved viderelevering.

hennig-olsen.no

Sammen har vi et ansvar

Hennig-Olsen Is ønsker å bidra til en grønn næringsutvikling i Agder. For å styrke vårt engasjement inngikk vi partnerskap med Klimapartnere i januar 2016. Vårt hovedfokus er å redusere utslipp.

Enøk, miljø og grønt skifte

MILJØVERNAVDELINGEN VED FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER

RAET. FOTO: ØYSTEIN PAULSEN

Agdernaturen –vår stolthet! Dette er ledetråden for arbeidet til miljøvernavdelingen ved fylkesmannen. De ønsker folk skal få øynene mer opp for den fantastiske naturen som omgir oss her syd. Agder har alt «fra reka til rypa»! – Nå mener vi tida er moden for en nasjonalpark her sør, sier miljøverndirektør ved Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Ørnulf

Haraldstad til Agdernæring. – Naturen kvalifiserer så avgjort til dette, både i fjellområdene og i kystlandskapet. Deler av raet i Grimstad, Arendal og Tvedestrand ligger an til å bli den første nasjonalparken på Sørlandet! Vi har nettopp sendt forslag til avgrensning og verneregler til Miljødirektoratet.

Havet, vassdragene, kulturlandskaog to runder med de berørte kompene, skogene og fjellene er rike på munene før vi eventuelt reiser innnaturressurser. Ressursene skal utnyttes sigelse til planen, sier Haraldstad på en bærekraftig måte. Også naturvidere. – Også etter at en innsigelse er vernområder bør brukes. Områdene er fremmet, mener vi alle som regel er vernet for å ta vare på ulike landskap, best tjent med at vi finner en løsning skog, planter, fugleliv eller villrein. lokalt. Derfor har vi tett dialog med Naturvernområdene må brukes i pedakommunen og forsøker å finne gogisk sammenheng, slik at barn og løsninger. Dersom ikke dette fører fram unge får innsikt og økt kunnskap om mekles saken hos fylkesmannen. naturen. – Vi er også Dersom dette heller positive til næringsikke fører fram, sendes utvikling i naturvernsaken til Kommunal- og områdene hvis aktivimoderniseringsdepartetetene er slik at vernementet for avgjørelse. verdiene ikke blir Det skjer heldigvis skadelidende. sjelden. Vi arbeider for å Reduksjon i forurenutvikle byer og tettsninger og i forurensteder til gode bomiljø sende aktivitet er en Miljøverndirektør for alle aldersgrupper. sentral del av miljøvernØrnulf Haraldstad Vi vil sikre gode levesavdelingens arbeidet. forhold for barn og Opprensking i forurenunge. set sjøbunn pågår i KristiansandsfjorEffektive løsninger for reduserte den, Flekkefjorden og Fedafjorden og klimagassutslipp er viktig. Kommunedet gjennomføres tilsyn med foretak for og reguleringsplaner er verktøy for å få å redusere og hindre forurensende til dette. Kommunene er planmyndigutslipp. het og Fylkesmannens oppgave er å Ivaretakelse av naturmangfoldet er sikre at kommunene gjør en god nok også en viktig oppgave for Fylkesmanjobb med å følge opp lovverket og den nen. Med naturmangfoldet menes nasjonale politikken på dette området. naturtyper, arter og den genetiske Miljøvernavdelingen legger derfor stor variasjonen innenfor artene. Tiltak for vekt på å formidle de politiske signaler å ivareta viktige naturtyper og hindre og kunnskaper til kommunene. at arter dør ut og tiltak for å bekjempe – Oppstår det uenighet, går vi både en skadelige arter, står sentralt i arbeidet.

– Sammenslåing av embetene i Aust- og VestAgder har gitt oss sterkere fagmiljøer.

MILJØVERNDIREKTØR ved Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Ørnulf Haraldstad mener tida er moden for en nasjonalpark på Agder. – Vi ønsker velkommen inn i Agdernaturen! Vi er stolt over at Lista har fått regionens første naturinformasjonssenter ble autorisert på nasjonalt nivå av Miljødirektoratet i 2015, sier han videre. 36

AGDERNÆRING VISER VEI

– Norge har det internasjonele hovedansvaret for enkelte arter og det er vår oppgave å ta vare på for eksempel laks og villrein. Vår avdeling arbeider med begge disse artene. De nye laksebestandene i sørlandselvene er et godt eksempel på at arbeidet nytter! Klima og det grønne skiftet er en felles satsing hos Fylkesmannen i år. Miljøvernavdelingen leder dette viktige arbeidet hvor medarbeidere fra landbruk, beredskap, helse og utdanning deltar internt. – Vi har nettopp arrangert et klimaseminar i samarbeid med fylkeskommunene og Klimapartnerne for å stimulere kommunene til å søke penger fra «Klimasats» – en støtteordning spesielt til klimasatsing som det er stor interesse for i kommunene. Vi arbeider tett opp mot Miljødirektoratet med. Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Austog Vest-Agder har nå om lag 40 ansatte. Avdelingen er organisert med miljøverndirektør, assisterende miljøverndirektør og faggrupper for arealplan, forurensning, naturforvaltning og artsforvaltning. Oppdragene kommer fra Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet og fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. – Sammenslåing av embetene i Aust- og VestAgder har gitt oss sterkere fagmiljøer, mener miljøverndirektøren. – Vi tror det vil gjøre oss mer effektive på sikt. Akkurat nå er utfordringen å sy sammen en enhetlig avdeling plassert på to kontorsteder, Arendal og Kristiansand. Medarbeiderne er positive, vi har hatt tett samarbeid tidligere og kulturforskjellene er ikke så store, så dette blir bra, sier Haraldstad til slutt.

Enøk, miljø og grønt skifte

LAKS FOTO: ØRNULF HARALDSTAD

BILPARKEN BLIR MER MILJØVENNLIG

Nordmenn velger hybrid Siden den første hybriden ble lansert i Norge for 16 år siden har Toyota solgt over 40.000 hybrider bare her i landet. I Europa har den samme produsenten levert mer enn én million biler med hybrid drift! Agdernæring tok en prat med salgssjef Halvor Aamot i Toyota Sør for å finne ut om hybridene er like populære på Sørlandet. Hybridprinsippet – Først og fremst – hva er egentlig hybrid? – Det ligger litt i navnet, forteller Aamot. – Hybridbiler benytter to energikilder og kombinerer motorenes egenskaper slik at de utnyttes mest mulig effektivt, kostnadsbesparende og med lave utslipp til miljøet. Toyotamodellene kombinerer en svært effektiv bensinmotor med én eller flere elmotorer. Dette gjørs fordi de utfyller hverandre meget godt; fra elmotoren får man umiddelbare krefter og dreiemoment, samt komfortabel og miljøbesparende kjøring. Samtidig gir bensinmotoren lang rekkevidde og mulighet til å kjøre i høye hastigheter. Miljøhensynet er også viktig for Toyota.

– Er dette hovedgrunnen til at så mange nordmenn velger hybridteknologi? – Det tror jeg er riktig, svarer Aamot. – Vi nordboere er som kjent også opptatt av ny teknologi, og vi mener Toyota leverer dette til konkurransedyktige priser. Vi ser at hybrideierene er våre mest fornøyde kunder. De forteller oss at de ønsker å spare både miljøet og lommeboka, og at hybridmodellene i tillegg gir en svært behagelig kjøreopplevelse. – Vi har hørt mye om kostnadene ved å skifte batteripakker i elektriske biler. Hvordan er det med batteriene i hybridmodellene? – Toyota gir ti års garanti på batteripakka. Dette er som kjent betydelig mer enn vi forventer av levetid av et vanlig bilbatteri. I løpet av de 16 årene vi har hatt hybrider på market i Norge er det solgt over 40.000 toyotahybrider. Jeg har fått opplyst av de som steller med reservedeler i Toyota Norge at det bare er utlevert en håndfull nye batteripakker til våre hybridmodeller, og at de alle er dekka av garantien. – Må man lære seg å kjøre hybridbiler? – Absolutt ikke. Det er bare å sette seg inn og kjøre, så tar teknologien seg av resten. Når det er sagt, så oppfordrer vi selvsagt alle til å kjøre mest mulig miljøvennlig og hensynsfullt. Dette er også systemene behjelpelige med. Ved normal start er det el-motoren som jobber, og siden koples bensinmotoren inn når du øker farten. Ved full akselerasjon er det bensinmotoren som tar den største jobben, og i nedoverbakke og ved bremsing lades batteriet automatisk. Veldig enkelt, men helt genialt, fortsetter han.

Genial teknologi gir avgiftsfordeler Toyota har investert enorme summer i utvikling av miljøvennlige biler og har nå lansert sin fjerde generasjon hybridteknologi med den nye Prius-modellen. Toyotas var først ute på markedet med hybridbiler og denne teknologien er ledende og patentert. I tillegg er Norge et marked hvor avgiftssystemet gir fordeler for biler med lavt forbruk, og prognosene tilsier at 75% av toyotasalget i 2016 vil være hybridbiler. Norge er en skikkelig «verdensmester» i hybridsalg, og teknologien er relevant for veldig mange bilkjøpere ettersom prisene er svært konkurransedyktige mot konvensjonelle bensin- og dieselbiler. – Men er det ikke en typisk by-bil? – Man skulle kanskje tro det, men fordelene gjør seg gjeldende for personer som også kjører mer på landeveien enn i tettbygde strøk, svarer Aamot. – Elmotoren benyttes i stor grad fram til man passerer 80 km/t, men er aller mest effektiv under 50 km/t. Displayet i bilen forteller deg til en hver tid hvilke motorer som benyttes, og du kan gjerne overstyre teknologien og benytte kun el-motoren på kortere avstander og i lave hastigheter, om du ønsker det. – Passer hybridbiler for alle? – Hybrider er veldig allsidige og kan tilfredsstille de fleste behov, fra småbiler til store familiebiler. For å finne modellen som passer den enkelte er det viktig å vurdere eget kjøremønster, plassbehov og hvor mye man ønsker å betale. De som vurderer en plug-in hybrid bør i tillegg vurdere muligheten man har til å lade på jobb og hjemme. Hvis man ikke lader den hyppig, vil forbruket i mange

TOYOYAS ÅTTE MILLIONER hybridbiler har til sammen redusert karbonavtrykket i verden med over 58 millioner tonn CO2.

TOYOTAS FØRSTE HYBRIDSUKSESS, Prius, er på markedet i fjerde generasjon med mange nyheter. Salgssjef ved Toyota Sør AS, Halvor Aamot, forteller at de ny Prius-modellene kan kjøres med et forbruk helt ned mot 0,3 liter pr. mil. tilfeller være høyere enn for en vanlig hybrid, bl. a. på grunn av økt vekt på batteriet. Pr. i dag mener vi derfor at hybridteknologien passer de fleste, og vi satser derfor deretter, forteller Aamot. – Hvordan vet man da hva som passer best? – Det avhenger som sagt av en rekke faktorer, og enhver toyotaforhandler vil kunne hjelpe deg på vei. Vi anbefaler selvsagt at man prøvekjører, for hybridene må oppleves. Vi mener Toyota har utvikla denne teknologien lengre enn andre leverandører og derfor ligger våre hybrider på samme prisnivå som det de tradisjonelle bensinbilene gjør. Når man da i tillegg har avgiftsfordeler på biler som har lavere utslipp av CO2 og NOx, så får du veldig mye bil for pengene, forteller Aamot. Så langt har Toyoyas åtte millioner hybridbiler på veiene redusert karbonavtrykket i verden med over 58 millioner tonn CO2 ifølge Toyotas egne beregninger.

– Vi hører mye prat om utslipp fra personbiltrafikken. Hvor ille kan det egentlig være? – Karbondioksid og nitrogenoksid er avgasser som skader oss både lokalt og globalt. Det vi kanskje merker aller mest er nitrogenoksidet som gir helseskader for oss mennesker. De er astmaframkallende og skadelig for folk med hjerte- og lungesykdommer, og rapporter viser at byer som Oslo og Bergen har mye høyere utslipp enn det EU-regulativene anbefaler. Når man da i tillegg tar hensyn til utslipp av karbondioksid som vi vet påvirker globale temperaturer, så er det innlysende at Toyota må produsere biler som er bærekraftige og framtidsretta, fortsetter Aamot. – De store klimaspørsmålene som har prega samfunnsdebatten de siste åra gjør det til vår plikt å drive fram innovasjon som skåner miljøet, både lokalt og globalt, og som bidrar til mindre bruk av fossilt drivstoff. Dette er grunnen til at Toyota alene bruker over 50 milliarder kroner årlig på forskning og utvikling. Og vi ser at det fungerer!

Stor økning lokalt – Våre hybridmodeller er mer populære enn noen gang før og antall lokalt inngåtte kontrakter har så langt i år økt med 32 prosent i forhold til i fjor. Toyotas hybridløsning er hovedårsak til den sterke økningen, sier salgssjefen. – I ei tid der det er stor fokus på ladbare hybridbiler, som med hyppig lading går fra 15 til kanskje 30–40 kilometer på strøm, har kundene åpenbart fått øynene

opp for Toyotas hybridløsning som har lavt forbruk og gir små utslipp på hele kjøreturen, fortsetter han. Han vil ikke snakke negativt om andre hybridløsninger som ut fra folks kjøremønster kan fungere utmerket. – Men tilbakemeldingene viser at hybridkundene er de aller mest fornøyde kundene vi har. Og de er kjempeflinke ambassadører for nettopp våre hybridbiler. Hybridbilene fra Toyota er ikke ladbare, men el-motoren tilføres energi fra bensinmotoren – ikke minst når el-motoren blir dynamo og bremser bilen i stedet for tradisjonell bremsing som sliter på skiver og klosser. Det betyr også at slike slitedeler varer opp til fire ganger lengre enn de gjør på biler uten dette systemet, sier Åmot. Han legger til at den nye generasjonen Prius har rekordlave 0,3 i forbruk, målt etter gjeldende EU-norm, og at to motorjournalister nylig kjørte nye Prius med et gjennomsnittsforbruk på 0,29 liter på mila. – Og toyotakundene nyter godt av reduserte avgifter på hybridbiler. At SUV-en Rav4 nå har forlatt dieselmotoren til fordel for hybridvarianten har ført til en kraftig oppblomstring i salget av denne modellen også. Toyota har åpenbart sett inn i krystallkula. Derfor fases diesel nå ut, og mer miljøvennlige løsninger tar over, avslutter en fornøyd Halvor Aamot, som i tillegg mener at kundene forstår at verditapet på en dieselbil kan bli større i tida framover, sammenlikna med biler med en «grønnere» løsning.

Enøk, miljø og grønt skifte

O P D ES I G N

SIKKER HÅNDTERING AV FARLIG AVFALL Sørmiljø er problemløsere for rør, tank og grunn. Vi håndterer farlig avfall på en sikker måte, og har spesialisert oss på oljeavfall og industrikjemikalier.

Våre tjenester: • Spillolje • Oljeutskiller • Tankrens • Privat oljetank • Forurensede masser • Rådgivning

Kontakt oss på telefon 38 00 38 00 eller les mer på sormiljo.no

Et spennende arbeidsmiljø med mange store og små utfordringer

RETURKRAFT

Fylkesmannen i Austog Vest-Agder MILJØVERNAVDELINGEN Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal

www.fylkesmannen.no/av/ 40

AGDERNÆRING VISER VEI

Landets fineste islager på Vallesverdmyra I mai tok direktør Tor Andersen i Isbjørnis og Isbilen turen til landets fineste islager på Vallesverdmyra. – Dette var en veldig fin anledning for meg å ta turen til Sørlandet og besøke de salgsansvarlige her. Dette er det desidert fineste og nyeste anlegget vi har. Jeg har aldri vært her tidligere, men hit kommer jeg gjerne igjen, sa direktør Andersen. Han er ansvarlig for salget av totalt 50 millioner is årlig. 30 av millionene selges gjennom isbilene, resten gjennom dagligvarebutikker på Vestlandet og landets Bunnpris-butikker. Anlegget på Vallesverdmyra har sju ansatt og det er Arnfinn Andersen

fra Trøe som ansvarlig for isbilen på Sørlandet. Tor Doughty fra Vallesverd er salgssjåfør. Arne Gulbrandsen, også han bosatt på Vallesverd, tar seg av salgskontoret. Ordfører Arne Thomassen foretok den offsielle åpningen og fikk som takk servert sprudlende drikke – og det ble selvfølgelig is både til ham og de øvrige frammøtte. – Det er hyggelig med ny aktivitet på Vallesverdmyra. Det er flott å se at grunnlaget er tilstede for en investering på fem millioner kroner i nytt anlegg. Det gleder meg som ordfører. Bygget vil være ideelt plassert her midt i turisteldoradoet, sa en fornøyd ordfører. TEKST OG FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN, HØVÅGAVISA

KONSERVERER ORDFØRERKJEDET? For første gang bar lillesandordfører Arne Thomassen ordførerkjedet i et rom med 20 kuldegrader.

ETABLERERSENTER VEST-AGDER Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) tilbyr etablererkurs, individuell rådgiving, kontorplasser i veksthus samt oppfølgingsprogram for etablerere. Vi dekker kommunene i VestAgder samt Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder. Vi holder til på EVA-senter: DOMINUSOFT AS

MARKEDSLABBEN AS

VITAM AS

3MT ENGINEERING AS

Klaus Vogstad Vi utvikler din mobilapp, nettside, nettbutikk og alt annet innen programmering Mobil 92 85 10 67 www.dominusoft.no

Klaus Vogstad Programvare for design av vindkraftparker Mobil 92 85 10 67 www.windfarmdesigns.com

Linn Kristin Brænden Vita Univers er en tjeneste for livsstilsendring, vektreduksjon og mestring. Mobil 91 86 06 35 www.vitaunivers.no

Kontakt: Jon Webb Produktutvikling og ingeniørtjenester innenfor skip og industri Mobil 91 36 18 60 www.3mt-as.no

FUNKYDORIS AS

UPC TECH. AS

Tove Trydal og Grethe Bjørk Designer og produserer interiørprodukter Mobil Tove: 92 29 96 23 Mobil Grethe: 92 41 09 53 www.funkydoris.no

Vincent Claveau Vi utvikler produksjonsprosesser innen overflatebehandling av dielektrisk materialer Mobil 92 13 29 21 www.upctech.no

IDÈKLEKKERIET AS Nikolai Høibo Helautomatisk salgstrakter for bedrifter på nett Mobil 90 87 20 31 www.klareffekt.no

BANJARA AS Vaibhav Bhutoria Vi utvikler et effektivt transportsystem. IKT. Web/mobilapp. Mobil 45 69 72 93 www.banjara.no

TRILOBITE MICROSYSTEMS AS Kontakt : Eirik Bentzen Egeland Forskning og Utvikling innenfor separasjon og renseteknologi. Mobil 99 02 38 53 www.trilobite.no

Les mer på www.evasenter.no

Etablerersenter Vest-Agder IKS Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 E-post: post@evasenter.no – Facebook: Etablerersenter Vest-Agder

Enøk, miljø og grønt skifte

SØRLANDET I SOL OG VIND

Solgangsbris i 2 Sola smeiger over Sørlandet. Det er juli 2020, og sommer, jubel og smil over landsdelen. Stadig flere går rundt med ekstra smilerynker. For sol i ansiktet betyr flere penger på kortet. Men sola skinner ikke på de grå kontorene til Agder Energi på Kjøyta. Her hersker bekymringsrynkede. Man lengter etter høst og regn. Teknokratene har regjert fram til nå og styrt med sine mange rørgater, kraftverk og kraftlinjer i årevis. Uforstyrra og i trygg forvissning om sin egen kraftfulle posisjon. Nesten som mektig Norsk Data før fallet. Noen hadde ropt varsku. Pekt på det som holdt på å skje. Men når man styrer etter kjølvannet og soler seg i solnedgangen, går det ofte galt. Først var det LED-revolusjonen som reduserte strømforbrukt til lys til en parentes. Så kom el-bil-revolusjonen med Leaf og Tesla. Distansekjøringen ble snart overvunnet. Allerede i 2017 kunne de fleste nye elbiler kjøre Kristiansand– Oslo uten å lade. Eller Trondheim– Sørlandet med to kjappe hurtigladinger mens man selv tok seg en Cafe Latte. Ladestasjonene ble snart omdøpt til «Cafe Lade» og de nye el-bilene var rimeligere enn fossilbilene. Brukte fossil-

biler ble plutselig håpløse å selge. Selv om gratis parkering og fri bompassering ble tatt bort allerede i 2018, kjøring i kollektivfelt og alle andre fordeler forsvant i 2019, var fordelene med rimelig hjemmelading og lave verkstedsregninger avgjørende for bilvalg. (Det er ikke særlig mye oljeskift på en el-bil). Fossilbilene forsvant som oljedogg i sola. Hydrogenbilene og stadig strengere miljøkrav bidro til at Norge ble det første land i verden med flere klimakjøretøy enn fossilbiler.

Men hva var det med Agder Energi? Varmere klima, småkraftverk, vindmøller, solceller og varmepumper, sammen med enorme vannreservoarer skapte et stort kraftoverskudd. Heldigvis hadde man (nesten) tilstrekkelig overføringskabler til kontinentet. Allerede i 2019 hadde Norge en stor nok el-bilpark og batterikapasitet som reservebank for strøm. Batterirevolusjonen kom for fullt i 2017. Teslas superbatterier ble selvsagt meget populære etter at den differensierte strømprisen ble lansert.

Egen kraftproduksjon Familier og bedrifter ville ha kontroll med egen kraftproduksjon. Solcelleanlegg, husvindmøller og batterirevolusjonen gjorde dette mulig. Et smarthus med solceller kunne produsere mer strøm enn familien trengte. Og Agder Energi betalte knapt glansbilder for den. Delestrøm ble

OM NOEN ÅR vil vi kanskje oppleve praktisk b et begrep. Hvem kan nekte bedrifter og naboer å selge overskuddsstrøm til andre som ikke har vært fullt så forutseende? Når et lunt og nordvendt boligområde som verken har mye vind eller sol, kunne kjøpe delestrøm fra det solrike og mer vindutsatte boligfeltet på andre sida av åsen til halve prisen av det LOS/Agder Energi eller andre leverandører forlangte – hvem kunne da nekte dem det? Hvilken politiker tør kreve at vi kun skal handle hos REMA, og bare der? Strøm funker likedan og er like fargeog lydløs om den kommer fra enden av en vindturbin på eget hustak eller fra en vannturbin i Sirdal eller Nidelva, eller fra det store solcelleanlegget hos naboen med det store sørvendte taket. Framtidsborgerne bor i passivhus, plusshus eller i grønne bokompleks med grønne arealer og bikuber på flate tak.

KOMBINASJONSANLEGG og store solanlegg vil bli et vanlig syn i Norge om noen få år.

2020?

bruk av solceller i luftfarten ohså. Grønn teknologi er blitt vanlig. Lydløse små husmøller på mønet som produserer strøm hele året, dag og natt, direkte til nettet eller til borettslagets rikholdige batteripark, gjør vinden til noe kjærkomment. Behovet for nye monstermaster i naturen er redusert, og har gjort byer og hus nesten selvforsynte med kortreist strøm og redusert strømkostnadene betydelig. Kontinentet er godt i gang med å legge ned sine mange kullkraftverk. Stadig større andel av Europas kraft kommer fra norske damanlegg og norsk overskuddskraft. Store vindmøller pumper kanskje vann tilbake til dammene etter å ha

gjort nytte i turbinene. Stablitet og sikkerhet rår. Vil Sørlandet fly høyt på sol og vind? Har vi genuin kreativitet til å utnytte de tekniske nyvinningene som er – og vil komme? Eller vil vi sove ut rusen etter oljefesten i mange år og ikke våkne til den nye morgensola? Har vi vilje og kraft til å ta grep? Til å snu kappa etter vinden? Har vi vilje til å ta kontroll over vårt eget hus eller bedrift og vår egen strømforsyning og ikke la oss styre av redselen for vår felles selvforsyning? Større grad av selvstendighet? Utfordringa er teknokrater og byråkrater som selv ønsker å være Don Quixotter i kampen mot vindmøller. Til nå har den lokale monopolleverandøren i alle fall spilt lite framtidsretta. AV KJELLAN SPINNANGR TRADEWINDSAS@GMX.COM TRADEWIND.NO

Artikkelforfatter Kjellan Spinnangr er innehaver av Tradewinds AS.

Enøk, miljø og grønt skifte

I ARENDAL LAGET PAULUS A. MØLLER en sykkel som het RECORD (t.h.). Den er bare en av mange sykkelmerker som er blitt produsert i Agderfylkene. Her ser vi også KVIKK, GLITNE, MARNAR og ODDERSJAA – alle med sykkelrammer fra Øglænd AS i Rogaland.

INDUSTRI-SØRLANDET

Sykkel som kulturog industrihistorie I Grimstad har sykkelentusiasten Torfinn Grøsle restaurert og tatt vare på eldre og spesielle norske sykler gjennom flere år. Nå er målet hans å lage en sykkelutstilling og løfte fram denne viktige delen av norsk kulturog industrihistorie.

– Ja, du vet, norske sykler er virkelig kulturhistorie, forteller 67-åringen fra Grimstad. – Bare her i landet er det registrert over 1300 forskjellige norske sykkelmerker til nå, og sannsynligvis ligger tallet nærmere 2000. De fleste byene og større tettsteder hadde i eldre tider sine egne sykkelmerker.

TORFINN GRØSLE (67) fra Grimstad holder stadig foredrag om norsk sykkelhistorie.

Sykkelen som reddet liv Firmaet Maskinhuset A/S i Stavanger (med filialer i Haugesund og Kristiansand), ble etablert i 1919 av Thorvald Veire (1882– 1952) fra Lista. Han slo seg tidlig opp på salg av symaskiner, strikkemaskiner, barnevogner, mopeder og motorsykler, samt sykkelmerket Svithun, et halvfabrikat fra Jonas Øglænd (DBS).

JON OMLAND (84) fra Evje med sin KVIKK 1938-modell. 44

AGDERNÆRING VISER VEI

På Evje kom den lokale kjøpmannen Thomas Birkeland (1882–1959) til å etablere et eget sykkelagentur under merket KVIKK, nettopp med utgangspunkt i ei sykkelramme fra Maskinhuset i Stavanger. Sykkelen var i sin tid kjent for sin tunge utveksling og spesielle vulstdekk. I dag finnes det neppe mange slike KVIKK-sykler igjen i Norge. Men den lokale ildsjelen Jon Omland (84) fra Evje har tatt vare på en Kvikk 1938-modell. Han forteller at sykkelen var et viktig framkomstmiddel for soldater på Evjemoen og for arbeiderne i gruvesamfunnet på Evje i mellomkrigstida. Dessuten kom denne lokale sykkelen til å spille en helt spesiell rolle for de lokale motstandsmennene Leif og Olav Birkeland under krigen. De ble begge sendt i fangenskap i Sachsenhausen i 1943, men overlevde trolig krigen takket være de mange timene i farens sykkelforretning: – Olav fortalte meg at han og broren hadde arbeidet i farens sykkelverksted i årene før krigen. Da de ble sendt til Sachsenhausen, fikk de arbeid innendørs som mekanikere på sykler og motorsykler. Takket være erfaringen fra sykkelverkstedet unngikk de arbeidet i steinbruddet. Olav mente senere at sykkelen reddet livet deres, forteller Omland, mens han holder et fast grep om sin KVIKK 1938-modell.

DET BLIR OFTE SAGT at varesykler bygde landet, forteller Grøsle. I fjor avduket han en varesykkel på årsmøte til Dømmesmoens venner (tidligere elver på Gratnerskolen på Dømmesmoen ved Grimstad). Her er en del av elevene samlet. – Ble det solgt mange lokale sykkelmerker i Agder-fylkene? – Ja, absolutt. Bare tenk på STJERNE fra Sverre Stålesen på Byglandsfjord og Karl Tveits FLINT i Åmli. I Åmli hadde de dessuten STERKODDER, solgt av Bernt G. Sandnæs. Selv eier jeg en sykkel som heter RECORD (1940-modell), som ble satt sammen av Paulus A. Møller i Arendal. Den har original sadelveske, Vikingdekk, kjolenett og er en skjønnhet. – Hva med Vest-Agder? – I Vest-Agder dominerer Kristiansand med over 40 forskjellige sykkelmerker. Der finner vi navn som ODDERSJAA, OTEREN, SØRLANDET, VIKING og ØRNEN, bare for å nevne noen. I Vennesla stod Arthur Syvertsen bak merkene FAVORIT og RULE, mens O. J. Skogsfjord i Mandal solgte sykkelmerket MARNAR. Selve ramma til disse lokale syklene kom stort sett fra Jonas Øglænd i Sandnes og ble så gitt et lokalt særpreg. Det kunne være et eget navneemblem, samt modifiseringer av styre, sete, bagasjebærer, kjedekasse eller pedaler. På den måten

Forts. neste side

ARTHUR SYVERTSEN Cykleforretning i Vennesla (Tjovemoen). Det er Arthur Syvertsen som står med sykkelen foran butikkvinduet. 45

Bedriftshistorie

DET ER IKKE BARE NORSKE SYKLER som blir restaurert i Grimstad. Her er en tysk 1941 Wanderer fra krigens dager, muligens den eneste i Norge med akkurat denne utrustningen. Familien Granhaug på midten på av bildet gav bort sykkelen, en annen dreide granatene, en tredje sveiset deler og dama i gult fikset læret, forteller Grøsle. Under avdukingen 7. mai i fjor ble også uniformer fra krigens dager hentet fram.

oppstod det flere hundre små «sykkelfabrikker» i Norge. – Hvordan er situasjonen i dag? – Den er heller trist. I dag produseres ingen sykler i Norge. Vi har riktignok noen sykkelmerker som designes i Norge

Sykkelsalg (Øglænd AS, Sandnes) 1935–1995 År ................... 1935................. 1940................... 1945................... 1950 .................. 1955 ................. 1960 ................... 1965 .................. 1970 .................. 1975 ................. 1980 .................. 1985 .................. 1990 .................. 1995....................

Årssalg Totalsalg 22.136 92.525 62.450 319.551 44.868 597.216 81.503 903.033 95.000 1.366.801 111.028 1.787.401 196.800 2.503.300 354.600 3.450.400 356.200 5.155.100 401.070 6.718.950 155.015 8.448.586 182.800 9.167.501 156.033 10.010.371

Totalt er det solgt nærmere 20 millioner sykler i Norge siden slutten av 1800-tallet. Omkring halvparten av dem har kommet fra Jonas Øglænd As i Rogaland. I 1932 lanserte rogalandsbedriften «Den beste sykkel» (DBS), som ble en formidabel suksess. Fram til 1990-tallet ble det solgt 10 millioner sykler/sykkelrammer fra denne bedriften. Toppåret var 1981 med hele 436 000 solgte sykler/rammer. I år 2000 ble den siste fabrikken i Sandnes lagt ned. P. Øglænd: «Firmaet Jonas Øglænd gjennom 123 år». Sandnes, 1995.

(Everest, Nakamura, Nor og Hard Rocx m.fl. red. anm.), men disse settes stort sett sammen i Østen eller i andre land. Mange av de billigste syklene i dag er også av så dårlig kvalitet at de ender på søppeldynga etter få år. Dette er lite miljøvennlig – «bruk og kast». I gamle dager ble syklene produsert for å vare. – Men da kostet syklene også mer? – Det er sant. I 1896 kostet en sykkel nesten en årslønn, i 1955 en månedslønn og i 1993 en ukeslønn. I dag koster en sykkel under en dagslønn. Det gjenspeiles i kvaliteten. – Hvorfor er det så viktig å ta vare på disse gamle syklene? – Formålet mitt med en utstilling er å vise framtidige generasjoner hvordan de norske syklene så ut for 50 og 100 år siden. Mange har fullstendig glemt at da sykkelen ble introdusert på slutten av 1800-tallet, så endret den radikalt måten folk beveget seg på. I tidligere tider kunne det ta dager å forsere lengre strekninger til fots, nå kunne det samme gjøres unna på én dag. Det var altså snakk om en menneskelig frigjøring, kanskje spesielt for kvinnene, som nå kunne forflytte seg lenger unna hus og hjem på egen hånd, uten å være avhengig av mannens hest og kjerre. – På hvilken måte har sykkelens samfunnsposisjon endret seg de siste årene? – På 1960 og 70-tallet ble sykkelens sterke stilling i Norge utfordret av bilen. Fram til da hadde det knapt eksistert privatbilisme som følge av rasjoneringslovene. Men med starten på oljealderen et lite tiår senere, ble det også mulig for flere å realisere bildrømmen eller å

AGDERNÆRING VISER VEI

kjøpe en moped. Sammen med import av billigsykler fra Østen, ble dette begynnelsen på slutten for Jonas «DBS» Øglænds sykkeleventyr i Norge. I år 2000 ble den siste sykkelfabrikken i Norge lagt ned. – Men det selges fremdeles mange sykler her i landet? – Ja, hvert år selges det mellom 300– 350.000 sykler i Norge. Og sykkelen er en fantastisk oppfinnelse som neppe noen gang vil gå av moten. Sykkelen er vel fremdeles det mest brukte transportmiddelet i verden, til jobb, fritid og trening. Det er dessuten det eneste hundre prosent utslippsfrie transportmiddelet, som kan avhjelpe miljø- og energikrisen. – Så hva med restaureringsprosjektet ditt: Tar du imot alle typer sykler? – I utgangspunktet ja. Det er selvfølgelig en fordel om sykkelen er i noenlunde brukbar stand, men jeg er interessert i det meste av eldre sykler. Jeg forsøker også å skrive ned så mye informasjon som mulig om den enkelte sykkel. Det kan være hvor den ble kjøpt, hva den kostet, hvem som har brukt den og hva den er blitt brukt til. Da får syklene mer sjel og kan fortelle en historie. Har du en eldre norsk sykkel, så ta gjerne kontakt, avslutter en smilende Grøsle, mens han sykler av gårde, selvsagt på en sykkel av god, gammel årgang. ––– Dermed er stafettpinnen overbrakt til leserne. De som måtte ha interesse av en sykkelprat med Torfinn Grøsle i Grimstad, kan ta kontakt på telefon 984 33 822 eller e-post: tgroesle@online.no AV JOHNNY HAUGEN

Bedriftshistorie

Sykkel-historikeren fra Vennesla I Vennesla arbeider Helge Aabakk (58) med ei bok om norsk sykkelproduksjon. Gjennom årene har han samlet tusenvis av brosjyrer, bilder, historier og teknisk informasjon om denne viktige delen av norsk industrihistorie. – Hva kan du fortelle om bokarbeidet, Helge Aabakk? – Først og fremst har ønsket mitt vært å vise bredden i norsk sykkelproduksjon, inkludert bedriftshistorien til alle sykkelfabrikker, sportsforretninger og sykkelverksteder i årene 1880–1980. Mange er nok ikke klar over hvor omfattende denne virksomheten har vært her i landet. Bare i Agderfylkene var det 20 sykkelfabrikker og over 70 forskjellige sykkelmerker. – Men hvorfor har ikke flere skrevet om dette tidligere? – Ja, det er egentlig ganske utrolig. Riktignok finnes det enkelte bøker om lokal sykkelproduksjon i Oslo-området og bedriftsbøker om Øglænd-konsernet i Rogaland. Men med tanke på hvilken samfunnsendring sykkelen innebar da den ble introdusert på slutten av 1800tallet, og hvordan dette la grunnlaget for nye yrker og større bedriftsvirksomhet i landet, så har norsk sykkelproduksjon

HELGE AABAKK (58) i Vennesla arbeider med et større bokverk om norsk sykkelproduksjon.

fått liten oppmerksomhet. Nå haster det å få notert ned mest mulig, før det hele går i glemmeboken. – Hva kan du fortelle om sykkelproduksjonen på Agder? – Den første sykkelfabrikken startet i Risør i 1899 under merket TORDENSKJOLD. Senere fikk vi 7 sykkelfabrikker i Aust-Agder og 13 i Vest-Agder. Ellers var det enkelte sportsforretninger og sykkelverksteder som produserte sykler. Mange drev sykkelverkstedene ved siden av hovedyrket som fisker, bonde eller annen nærings- og handelsvirksomhet. Det var viktig å ha flere bein å stå på. – Men hvordan foregikk selve produksjonen? – Den tidlige sykkelproduksjonen var stort sett vinterarbeid. De produserte sykler om vinteren, og reparerte om

sommeren. Mange lokale produsenter kjøpte inn rør fra utlandet, et slags halvfabrikata, som de så sveiset sammen og laget egne modeller av. Senere ble det mer vanlig å kjøpe ferdige rammer fra Øglænd i Rogaland, med ferdigmonterte lokale sykkelnavn. – Hvor lenge foregikk denne sykkelproduksjonen i Agderfylkene? – Den lokale sykkelproduksjonen holdt på fram til tidlig etterkrigstid. På 1950-60-tallet var de fleste lokale fabrikkene historie. Da hadde Øglænd-konsernet i Rogaland klart å knytte til seg de fleste lokale produsentene gjennom masseproduksjon av sykkelrammer og samtidig kvittet seg med konkurrentene. – Kan du nevne et sykkelmerke eller en fabrikk som har utmerket seg? – Da vil jeg trekke fram sykkelfabrikken til Nordby i Kristiansand. Fabrikken ble etablert 1901 og solgte flere sykkelmerker, bla. OTEREN som den kanskje mest populære. I tidlig mellomkrigstid produserte fabrikken mellom 2000 og 3000 sykler i året, noe som var formidabelt på denne tiden. De fleste andre produsentene lå i beste fall på noen hundre sykler. Når man tenker på alle de arbeidsplassene denne næringen skapte lokalt og nasjonalt, så er det all grunn til å løfte fram denne viktige historien, avslutter Aabakk. AV JOHNNY HAUGEN JHAUGEN@AGDER.NO

PÅ ELDRE BILDER fra 1900-tallet var hesten ofte byttet ut med sykkelen som statussymbol. Her ser vi noen syklister i Evjetraktene omkring 1915. FOTO FRA NORSK FOLKEMUSEUM/DIGITALTMUSEUM.NO

DE SISTE HELGENE har det vært opptil 30 motorsykler ved spisestedet på Vallesverdmyra. Fra venstre Ole Johannes Hagen, Jostein Bø, Rolf Arne Lakseide og Line Stangenes.

GOD STEMNING RUNDT BORDT: Frank Solheim, Tor Skjønns vik, Lill

FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN, HØVÅGAVISA

HØVÅG GJESTEHUS

Optimisme på Valles Hotell Ø kaller han det, Haavard Nyvold som for tre år siden kjøpte Høvåg Gjestehus og begynte arbeidet med å bygge det om. Nå er spisestedet ferdig ombygd og det serveres middag hver dag. Særlig i helgene kan det bli trangt om plassen. – Jeg starta forberedelsene til utvidelsen en tid tilbake og skal etter planen sette inn nye hotelmoduler i bakhagen etter hvert, forteller hotelleieren. – Vi selger de modulene som nå står i bakhagen av plasshensyn. Dette bedrer likviditet til hotellet. Den ene modulen ble sendt helt til Rena. Den ruvet godt langs veien med 350 cm bredde, men kunden var meget fornøyd, konstaterer han. Det er nå tre år og tre måneder siden Haavard Nyvold overtok overnattings- og spisestedet av Toralv Abrahamsen. I løpet av denne tida har han vært gjennom lange forhandlinger med Lillesand kommune. Endelig er alle godkjennelser og tillatelser innhenta, noe som gjør at de første «lovlige» overnattingsgjestene har vært her. For noen måneder siden

samla Håvard Nyvold entusiastene sine i andre etasje av Gjestehuset. Planer ble lagt for et motorsykkelevent. Dette ble en del av gjenåpninga av Gjestehuset. Massasje og matservering var en del av arangementet, stemninga var god og det ble gitt uttrykk for at deltakerne var fornøyd med arrangementet. – Dette ble en veldig god åpning for oss. De første motorsyklene ankom tre timer før tida og det kom langt flere enn vi hadde venta, sier en gledesstrålende innehaver Haavard Nyvold. – Det finnes 150.000 motorsykler i Norge, og nå skal vi selge overnattinger til denne gruppa! forteller han videre. – De siste helgene har vi hatt opp til 30 motorsykler på besøkt hos oss på Vallesverdmyra.

Alternativer Når det gjelder drift av overnattings- og spisestedet på Vestre Vallesverd, har det vært lansert flere driftsformer. Innkvartering av flyktninger har vært antyda, men Haavard tilbakeviser å ha søkt om dette. Nyvold kjenner heller ikke til Sannheten Norge AS’ tilbud om 130 asylplasser ved Gjestehuset. I Lillesandsposten ble det slått stort opp at verken rådmann eller ordfører i Lillesand kommune var informert om planene om å plassere 130 flyktninger i rommene på Høvåg Gjestehus. Innehaver av Høvåg Ø Hotel, som stedet nå heter, kjenner

KLART TIL ÅPNING. Jan Kåre Westberg fra Justøya og Rune Nilsen fra Arendal legger siste hånd på forberedelsen til nyåpning av Høvåg Ø Hotell.

FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN, HØVÅGAVISA

UTLEIE AV MASKINER OG UTSTYR! Velkommen til vårt innholdsrike utleiesenter i Kristiansand!

Hos oss kan du leie: BYGGMASKINER LIFTER ANLEGGSMASKINER STILLAS ELEKTROUTSTYR VARME- OG TØRKEUTSTYR LETTHUS OG TOALETTER MODULER/RIGGER

: Fra venstre Haavard Nyvold, Ellen Myren Verås, Liss Kjøsvik, lian Christensen og Jan Olav Gjesdal. FOTO: ARNT G. ARNTZEN, HØVÅGAVISA

sverdmyra heller ikke til planene. – Det må ha vært noen som bød et betydelig antall millioner for gjestehuset da det lå ute for salg. Men det ble ikke solgt, og vi vil nå drifte stedet som et spise- og overnattingstilbud, sier Nyvold.

Nordisk satsing Høvåg Ø Hotell skal også satse på et nordisk konsept. – I første omgang skal vi satse på Danmark og Sverige i tillegg til Norge, sier Nyvold. – Vi skal også drive med catering, forteller Lillian Christensen fra Tvedestrand. Hun har også ansvaret for salg og markedsføring. – Bygdefolket vil selvsagt være en viktig del av kundene våre. Jeg synes dette virker som en utfordrende jobb, og har stor tro på at dette skal kunne gå seg til, sier hun

Aktivitet Brekkestømannen Jan Kåre Westberg har fått utvida ansvarsområdet sitt på Høvåg Ø Hotell ved at han også fikk han også ansvaret for overnattingen. Innehaver Haavard Nyvold dro til nye næringsutford-

ringer i utland. Inntil da hadde Westberg hatt ansvaret for kjøkken og servering. – Kollega Rune Nilsen har også jobb i Nordsjøen og jeg tar meg derfor av overnattingene i hans fravær. Men jeg er litt skuffa over lokalbefolkninga. De burde komme og smake maten, de også, sier han. Silje Miranda Jahnsen i Villavask AS skal ta seg av reinholdet på Høvåg Ø Hotell. – Jeg har vaska mange steder siden jeg starta i denne bransjen, og ser fram til de utfordringene som venter på Høvåg Ø Hotell, sier hun. Høvåg Ø Hotell er også i gang med å engasjere bygdas unge til deltids- og feriejobber. – Mange av bygdas unge har arbeidet her opp gjennom årene. Nå trenger vi flere som kan påta seg arbeidsoppgaver på stedet, avslutter Jan Kåre Westberg, som med optimisme ser fram mot sommeren og ønsker alle som velger den gamle hovedveien mellom Lillesand og Kristiansand velkommen til det velkjente gjestehuset. AVARNT GERORG ARNTZEN HØVÅGAVISA

BARSTØLVEIEN 4, KRISTIANSAND Maskinutleie: 38 17 90 40 Stillasutleie: 38 17 90 42 kristiansand@ramirent.no

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

RONNIE SKOMEDAL TAINIO (t.v.) Aleksander Foss (29) og Maria Foss (31).

TEKST OG FOTO: ARNT GERORG ARNTZEN, HØVÅGAVISA

GRÜNDER I KRONPRINSENSGATE

«Kronprinsens Rånni» Han etablerer søndagsåpen kiosk med meieriprodukter i en del av byen som aldri har hatt noe slikt. Men det er toasten som skal bli hovedvar og varemerke for den nye kiosken i Kronprinsens gate 7 i Kristiansand. Den skal etter sigende smake himmelsk, og har en gylden historie:

Grunnen til at jeg begynte å lage denne er en feilleveranse fra Asko. Jeg fikk burgerost i stedet for vanlig gaudaost. Gaudaosten gjorde at den spesielle smaken på toasten min kom til, og kjøkkensjefen i Bakgården Restaurant anbefalte meg å kjøre på. Toast har lite svinn og god avanse og ser ut til å bli en suksess her, sier Ronnie til Agdernæring.

13 år i byen Hellenesgutten Ronnie Skomedal Tainio (30) har bodd 13 år i Kristiansand. Han flytta først til Hånes, så ble det Kvadraturen. Nå er han igang med å etablere «Rånnys» i et lite kiosklokale der han hadde fått på plass sjokolade, chips og brus da vi besøke ham. Varmretter tilbys også – som toast, panini og wienerpølser. Men mer kommer etter hvert, lover han.

Søndagsåpent Ronnie håper det kommer til å slå an med søndagsåpent utsalg i denne delen av Kvadraturen. – Ellers satser vi for tida på matservering til arbeiderne på filadelfiabygget, sier Ronnie. – Det kommer stadig nye ting i hyllene folk kommer med idéer og gode forslag. Vi satser også på søndagslevering til de mange eldre som bor i denne delen av Kristiansand. – Om det bare gjelder ei pølse, er det lett å slå på tråden til meg så kommer jeg på døra og leverer den om de ønsker det!

Flere er med Med seg i butikken sin har han kameraten Aleksander Foss (29) og kona Maria Foss (31). Disse er virkelig optimister for kioskdrift i Kronprinsens gate – bare et steinkast fra Aquarama, Filadelfias nye samlingslokaler og den videregående skolen i Kvadraturen. – Dette blir bra. Det kommer selvfølgelig til å ta sin tid a vise at kiosken er liv laga. Vi satser til å begynne med på skoleelever og anleggsfolk. Første steg er nå tatt når varene er på plass, sier de to.

Høvågavisa fyller 20 Skeptikerne var nok i flertall da Arnt Georg Arntzen gikk i gang med å lage lokalavis for Høvågbygda i 1996. Men i juni fyller Høvågavisa 20 år og man må kunne si at skepsisen utrolig nok er gjort skikkelig til skamme. – Det er fantastisk å se at barndomsdrømmen min lot seg realisere, forteller redaktør Arnt Georg, eller «Aga» som han oftest benevnes i lokalmiljøet, til Boligmagasinet. «Aga»-gutten var bare 13 år da han ble utplassert i Dagbladet Sørlandet i arbeidsuka mens han gikk i åttende klasse på Høvåg ungdomsskole. I løpet av denne uka fikk unggutten se hele 54 av sakene sine på trykk, og interessen for journalistikk ble for alvor tent! – Denne opplevelsen var med å legge grunnlaget for min karriere som «bladneger» og at jeg et tiår seinere tok sjansen på å starta min egen avis – Høvågavisa – i 1996. – Takket være mange trofaste abonnenter og annonsører har det vært mulig å holde liv i lokalavisa vår i 20 år. Jeg føler også at den har sin plass og berettigelse i den lille bygda vår og at både innen- og utenbygds lesere setter stor pris på å se hva som rører seg i Høvåg.

Arbeidskrevende Det er utrolig mange detaljer som skal på plass før ei avis kan gå i trykken. Hvor mye arbeid som ligger bak vet bare de som selv har vært innom avisdrift i en eller annen form. De fleste erfarne avisfolk vil påstå at det å starte ei lokalavis på egenhånd er galskap. En ting er det hvis man har en stab å fordele arbeidsoppgavene på. Da er det muligheter for en fridag eller to. Å drive avis aleine blir ansatt som overmot eller bortimot galskap. En tomannsredaksjon, som Høvågavisa hadde noen år, er også på grensa. I dag er staben igjen svært oversiktelig. Den består kun av redaktør, journalist, annonseselger, abonnementsanker, distributør og altmuligmann «Aga» Arntzen. Både kvelder og helger går med til å dekke små og store begivenheter og få det hele samla og sendt til trykkeriet før avisa skal i trykken. Høvågavisa ble til på Agas gutteværelse hjemme hos foreldrene i 1996. Den ble etablert uten hverken pressestøtte eller andre former for drahjelp, og kom ut de to første driftsårene uten noen som helst form for offentlige tilskudd. – Fra desember 1997 til og med 2007 mottok vi produksjonsstøtte til drifta, noe som muliggjorde at avisa kunne ha en ansatt i

EN ALLTID BLID og optimistisk høvågaviseier og Agdernærings gode venn, redaktør Arnt Georg Arntzen, er i full gang med jubileumsutgaven. tillegg til meg selv, forteller Aga videre. Fra 2008 mista vi imidlertid tilskuddet og Høvågavisa har de siste åtte åra blitt drevet uten ett rødt øre i offentlige tilskudd, annet enn noen små annonsedrypp fra kommune og fylkeskommune i ny og ne. Annonseinntektene er viktig for Høvågavisa og representert den viktigste inntektsposten. Men også inntekter fra abonnenter, løssalg og postkortsalg er viktig. Det koster å utgi avis; utgifter til redaksjon, annonsesalg, trykk og distribusjon er betydelige og overskuddet har ikke blitt allverdens. – Men det viktigste er oppnådd, sier en ukuelig Aga. – Jeg har klart å lage en avis for barndomsbygda mi. Og ikke bare har Høvågavisa vært til glede for fastboende i bygda. Mange utenfor bygdas grenser har også sett verdien av jevnlige nyhetsglimt fra lille Høvåg. Siden starten har det blitt et anselig antall utgivelser; godt og vel én million aviser fordelt på trekvart tusen utgaver har blitt påført trykkfarge og forlatt pressa siden 1996. – Nærhet og tilstedeværelse er nok lokalavisas styrke, sier «Aga». – Vi prøver å være stede der «høvdingene» samles, om det skjer noe i barnehagen eller på idrettsplassen, om det er en basar i bygda eller kommunestyret skal behandle saker av interesse for oss i Høvåg. Det slitte begrepet «Ingen sak er for liten – ingen sak for stor» gjelder også hos oss, legger redaktøren til. Han har stor tro på at Høvågavisa vil overleve noen tiår til.

Mye høvåghistore Det er mye interessant å finne ved å bla gjennom disse 20 åra med avisutgivelser.

Høvågavisa har fortalt sine lesere om mang en stor og liten hendelse fra lokalsamfunnet. Også annonsene kan være interessant lesing. Mange små og store annonsører har brukt Høvågavisa for å dekke en del av sitt behov for kontakt med kunder eller medlemmer. De fleste virksomhetene lever fortsatt, men noen har trukket inn årene og lagt ned virksomheten. – Heldigvis har det også dukka opp både gründere med nye idéer og andre som vil satse i bygda vår, sier Arntzen.

Jubileumsavis på beddinga – På samme måte som da jeg for 20 år siden begynte å tegne ut sidene til den første utgaven av Høvågavisa, er jeg nå i gang med å planlegge jubileumsavisa, forteller «Aga». – Det er bare en liten forskjell. Mens den første avisa ble til på gutterommet hjemme hos foreldre mine i Indresund, blir jubileumsavisa til i vårt eget avishus i Høvåg sentrum. Historien om avisas tilblivelse er interessant, og mer om denne kan du lese når jubileumsavisa kommer i postkassa på årets st. hansaften, 23. juni. – Klarer du å lure inn litt tekstreklame, ber Arnt Georg, – så forteller du kanskje at siste frist for innlevering av annonser og redaksjonelle bidrag er satt til tirsdag 21. juni. Men arbeidet med jubileumsutgaven er i full gang og jeg håper mange tar kontakt for å bestille annonseplass eller komme med innspill til stoff så snart som mulig. Det skal bli spennende å se om jubileumsavisa blir like stor, eller kanskje til og med litt større, enn den aller første utgaven?

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Neste utgave av Agdernæring kommer 20. oktober Vi satser på GRØNT SKIFTE, MILJØ OG ENØK og annet stoff om næringsliv og offentlig sektor i Agderfylkene Har du innspill, eller er du interessert i en annonse, ta kontakt på telefon 90 85 02 74 eller beint@gpartner.no