Agdernæring 02 2017 nett

Nr. 2 JUNI 2017 19. årgang

Ny generasjon næringskjøretøy fra Toyota - SIDE 4 En havn for næringslivet - SIDE 8 Ny E18 Tvedestrand–Arendal i rute - SIDE 16 Tvedestrand får ny videregående skole - SIDE 20 På vei mot en felles næringsarealstrategi i Østre-Agder - SIDE 26 Høvågavisa legger inn årene etter 21 år - SIDE 34 NO1 Campus på Støleheia i rute - SIDE 48 Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

TOYOTA VAREBILER FÅR JOBBEN GJORT!

<,/&'!(!#)&7,)-3"5&I%=-&+J$&/=&!5&/3##&1$.)&,#&,"2,%#0&!4,$-32#%35&!5&#$(5#&@3%L!%/&/,$&/=& samler dine bilholdsutgifter på en månedlig faktura. I Toyota Leasing Plus prisene under er O!23)"&43"#,$L6=%0&.,#)%%3?&%)220&-,$43?,)4#)%,&!5&/$34-#!>2!$#&)4#)%,&3"2%=/,$#*.

PROACE COMPACT COMFORT Regnsensor • DAB+ • Xenon lys med LED kjørelys • Autolys Fullverdig 3-seter • Svingradius som en personbil • 12mm gulv i varerom LED-lampe i varerom • Smar Cargo (mulighet for ekstra lang last)

Toyota Leasing Plus: 1 250,-/md* eks. mva.

Startleie: 55 000,- eks. mva.

HILUX X-CAB SR Kjøleboks foran • Autolys • DAB • Skinnratt • Ryggekamera • Cruise control 17” Alu.felger • Hill Assist • Tilhenger kontroll system !"#$!%&'!(!#)&*)+,#(&*,"-,&.,/&$)/)$0&1%-23+#4)$-%,$&!5&-23%#56,"26,""3"5 Active Traction control • Downhill Assist Control • 220 volt uttak i midtkonsoll

Toyota Leasing Plus:

!"#$,-/md* eks. mva.

Startleie: 55 000,- eks. mva.

LAND CRUISER DLX Ryggekamera • Skinnratt • DAB+ • Smart Entry og Start System Cruise Control • Hill Assist Control • Downhill Assist Contro Active Traction Control • 220 volt strømuttak i varerom • LED kjørelys 789&":$%(-&;&<)"=,%%&/3>&%!?2&@)2&!5&')2$)3%-

Toyota Leasing Plus: 3 390,-/md* eks. mva.

Startleie: 55 000,- eks. mva.

*Alle priser eks. mva. Leasing: Proace Compact: Startleie inkl. etabl. geb.: 58 832,- Leieperiode 3 år/60 000 km. Totalpris: 103 832,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Proace fra: 0,51 l/mil, fra 133 g/km, fra 34 mg/km. Hilux fra: 0,68 l/mil, fra 178 g/km, fra 94 mg/km. Land Cruiser: fra; A0BC&%D.3%0&+$)&EFB&5D2.&!5&CE&.5D2.G&H,/&'!(!#)&7,)-3"5&I%=-&.J&#!&)4&/3--,&#3%%,55-#6,",-#,",&4:$,&.,/K&*,$43?,)4#)%,0&9$34-#!>2!$#0&9,22L!#,%%& eller Toyota Forsikring. Kostnader ved forsikring, drivstofkort og dekkhotell er ikke bereget i pris. Serviceavtale gjelder 3 år/60 000 km. Tilbudet 56,%/,$&2="&4,/&%,)-3"5&56,""!.&1$.)&G&M4@3%/,#&.!/,%%&2)"&L)&,2-#$)=#-#($G&M4@3%/,#&I$!)?,&,$&3&-#N$$,%-,"&<,/3=.G&H3&#)$&+!$@,L!%/&!.&#$(22+,3%G

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

2

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

AGDERNÆRING VISER VEI

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

God sommer!

ISSN 1501-9705 NR. 2 - JUNI 2017 - 19. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

1

64

0

24

DISTRIBUSJON:

Det er enkelt å ta kontakt; post@gpartner, tlf. 38 02 19 12, eller ta en tur innom i Henrik Wergelands gt. 50B i Kristiansand.

ØMERKE ILJ T M

Tryk

ksak

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Vakre Tvedestrand klar til sommerens store innrykk.

FOTO: ATLE J GOUTBEEK

Etter nok en lang vinter og en ganske kjølig vår med både med- og motgang for vårt lokale næringsliv, står vi igjen foran en ny ferie som skal gi oss en pust i bakken og påfyll av krefter til ny innsats for familie, samfunn og arbeidsliv. Sommeren har til nå ikke vært mye å skryte av, men vi håper det snart kommer et brukbart ferievær sigende innover landet, med tid til avslapping, familie og venner – og selvsagt også ny framgang og gode økonomiske tider for vårt sørlandske næringsliv.

Agdernæring har i denne utgaven en del samferdselsstoff og en presentasjon av noe av det som skjer i Tvedestrand kommune. For oss er det hyggelig å ha med stoff som viser at det skjer noe utenfor de store pressområdene, og at det er virksomhet og vekst over hele Agder.

Vi fortsetter serien med artikler om kunnskap, jobb og karriere – et samarbeid vi innleda med Universitetet i Agder og en rekke andre lokale aktører for noen år siden.

Vi minner om at våre spalter står til disposisjon – og vi er åpne for alle typer henvendelser, enten det gjelder annonser, ulike former for redaksjonelt stoff, meninger eller informasjon og tips som er til nytte for leserne.

Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon). Velkommen som leser!

Vi ønsker alle våre hyggelige forbindelser og lesere en riktig god og glad sommer til påfyll av krefter og pågangsmot til nye krafttak.

Agdernæring er tilbake i oktober.

Noe for enhver smak www.agdernering.no

5300 eks. til næringsliv og offentlig sektor Annonsepriser: 1/4 side 4.500.1/2 side 8.000.1/1 side 14.000.Tlf. 90 85 02 74 38 02 19 12 beint@gpartner.no

4 utgaver i året Neste kommer i oktober KOMPETANSE

3

NY GENERASJON NÆRINGSKJØRETØY

Toyta Sør satser i næringsmarkedet Med en helt ny generasjon av både Hilux og Proace på plass, i tillegg til evig unge Land Cruiser, har Toyotas varebillinje vind i seilene. I en slik grad faktisk, at selskapet fra høsten 2016 ansatte Jesper Elimar Krumm som ny salgsansvarlig i næringsmarkedet.

I Toyotas organisasjon er det sterkt fokus på næringssalg og det å være tettere på en viktig del av kundemassen. Utvalget av varebiler i markedet generelt er større enn noen gang, og derfor er ikke bare produktene viktige. Også opplevelsen av å eie en Toyota skal være en i særklasse god opplevelse. Det håper salgsansvarlig på næring, Jesper Elimar Krumm, å bidra til.

Etter flere å innen data og kommunikasjon ser han lyst på en ny tilværelse i bilbransjen. – For meg har bil vært en hobby og en lidenskap i mange år, forteller han til Agdernæring. – Jeg så vel egentlig ikke for meg at jeg selv skulle havne i bilbransjen, men her er jeg og jeg stortrives, sier Krumm. Han har også stor tro på produktene Toyota disker opp med i næringssegmentet. – Helt nye Proace, som er vårt alternativ i kasse- og servicesegmentet, er blitt en fantastisk bil med mye tilgjengelig utstyr. Øverste utstyrsnivå, Comfort Plus, tar denne bilen inn i personbilsegmentet når det kommer til komfort- og sikkerhetssystemer. I tillegg kommer den nå i vår som Proace Verso, som blir en familieorientert slektning av varebilene. Perfekt også for storfamilien, smiler Krumm.

Løsninger for alle Nevnte Proace stiller i følge Krumm også med et sterkt parti når det kommer til motorisering. Fire motrorer med varieren-

DET ER LITE SOM SKILLER komforten i Toyotas varebiler fra den vi finner i personbilene.

de kraft er tilgjengelige; to på 1.6 liter og to på 2.0 liter. Hestekreftene spenner fra 95 til 177 i antall. Sistnevnte fås kun med automat. Bilene kommer også i tre lengder. Compact er en utfordrer til mindre servicebiler. Fordi den har rette vegger sluker den mer last enn de fleste av sine konkurrenter, og selv denne minste bilen rommer to euorpaller! En annen fordel er at man sitter høyt, og at alle Proace varebiler har plass til tre i forsetene, inkludert sjåføren. Medium lengde har litt større akselavstand, og er nok mer den klassiske kassebilen. Lang versjon deler akselavstand med medium, men har noe mer overheng bak bakhjulene. Bilene sluker fra 4.3 til 6.1 kubikk med last og kan trekke fra 1.8 til 2.5 tonn på hengeren.

Ny Hilux Også ikonet Toyota Hilux har i år blitt helt ny, selv om konstruksjonen fortsatt er ivaretatt på samme måte som alltid. Nettopp hvordan bilen er bygget, og hva den tåler, gjør den til førstevalget for eiere

HELT SIDEN LANSERINGEN i 1968 har Hilux vært en populær arbeidshest.

som stiller høye krav til brukervennlighet og holdbarhet. Enten man er på et anleggsområde langs E39, på et gardstun i vårt lange land, eller for den del midt i en ørken, er Hilux et vanlig syn. I den nye modellen har Toyota i større grad vektlagt komfortelementene, og det er noe ganske SUV-aktig over å stige inn i nye Hilux.

Støynivået i bilen er betydelig redusert, og dette kan nå like gjerne være en familiecruiser som en bil for de tøffeste oppgavene. Ny Hilux kan trekke opp til 3 500 kg.

Legenden Land Cruiser Også Land Cruiser henger i aller høyeste grad med i Toyotas varebillinje. I følge nevnte Krumm er den kanskje også blant de mest komfortable lukkede firehjulstrekkerne på markedet. – Land Cruiserkunden verdsetter komfort og kvalitet på en helt spesiell måte. De vet hva de får når de kjøper disse bilene, og det er årevis med problemfritt bilhold. Sammen med relativt høyt utstyrsnivå er det med å på å klistre brede glis rundt munnen på den jevne eier, og lange blikk fra bilkjennere over hele landet bærer vitne om at de fleste vet hva dette er. Land Cruiser på grønne skilter er en rommelig og stor varebil, og byr på mil etter mil med kraft og ren kjøreglede og trekkevne på 3 tonn avslutter Krumm.

– DET SKAL VÆRE EN GOD opplevelse å eie eller kjøre en Toyota. Dette gjelder selvsagt også våre nyttekjøretøy, lover salgsansvarlignæring ved Toyota Sør AS, Jesper Elmar Krumm, her med siste generajon ToyotaProace.

Nye skatteregler for firmabil på grønne skilter Det har lenge vært strenge regler for privat bruk av varebil på grønne skilter, men i 2016 ble disse reglene myket noe opp til stor glede for mange som benytter slik bil i hverdagen. De nye reglene videreføres i 2017.

Salgsansvarlig næring på Toyota Sør, Jesper Elimar Krumm, forteller Agdernæring at mange nok har kjørt til butikk, barnehage og andre private ærend med et visst spenningsnivå i kroppen i mange år. Dette har det egentlig ikke vært adgang til med biler på grønne skilter, men i 2016 kom nye forskrifter som myker opp regelverket og gjør slik bilordning langt mer fleksibel. – Hvis vi skal se litt firkantet på det kan vi si at tidligere var det vanskelig å få en fornuftig løsning på privat bruk av bil på grønne skilter, mens det nå er ganske greit å løse. Hvilken løsning som er den beste avhenger av omfanget av den private bruken, sier Krumm.

Skattegrunnlaget Krumm forteller at beregningsgrunnlaget for firmabilskatt er 30 prosten av bilens listepris opp til 293 200, mens det er 20 prosent av listeprisen over den

summen. Dernest kommer det noen unntak som eksempelvis går på biler som kjøres mer enn 40 000 kilometer i året i ren yrkeskjøring. En slik bil skal kun verdsettes til 75 prosent av listeprisen som ny. Det samme gjelder dersom bilen er mer enn tre år gammel pr 1. januar i innteksåret. – Jeg får ofte spørsmål fra kunder som lurer på hva som egentlig skal inkluderes når man til skattemyndighetene skal oppgi «bilens listepris som ny». Svaret på det er egentlig alt, sier Krumm og presiserer: – Det utstyret som er på bilen skal telle med, uansett om dette er kjøpt sammen med bilen eller etter at den var ny. Faktisk skal det også telle med selv om brukeren har betalt utstyret selv. Som ekstrautstyr regnes fast og løst utstyr som skiboks, hengerfeste, utstyr til mobiltelefon og så videre, men ikke for selve mobiltelefonen. Har bilen spesialmontert utstyr som kun er relevant for den yrkesfaglige bruken av bilen skal dette ikke telles med. Det vil si at en snekkerinnredning ikke skal telle som grunnlag for privat beskatning presiserer Krumm.

Valgfri beregningsmodell Den rette betegnelsen på bilene dette gjelder er «yrkesbil» og i praksis betyr det varebil kl 2 og lett lastebil. – For at reglene skal gjelde må det foreligge et såkalt tjenstlig behov, og det vil i praksis si at bilen er nødvendig for utførelsen av

arbeidsoppgavene brukeren har, fortsetter Krumm. Det er to valgfrie måter å beregne skatten på: Enten ved såkalt sjablongbeskatning hvor man egentlig skattes som en vanlig firmabil, men har anledning til å trekke fra 50 prosent, men maks 150 000 kroner på bilens listepris i beregningsgrunnlaget. Deretter skattes det av dette grunnlaget som man normalt ville gjort av en firmabil på hvite skilter, og man kan kjøre akkurat så mye man vil. Den andre modellen går ut på at man skatter etter faktisk forbruk.

Da legges det 3,4 kroner på inntekten for hver kjørte kilometer som er privat – eller med andre ord all kjøring som er ut over dokumentert yrkeskjøring. For å godtgjøre dette må bilen utstyres med elektronisk kjørebok som er lett å få tak i og rimelig i bruk.

Med andre ord er det kombinasjonen av omfanget av privat bruk, sammen med bilens pris som er utslagsgivende for hvilken av disse to modellene som vil være mest gunstig for arbeidstakeren.

Arbeidsgiver og arbeidstaker står fritt til å bli enige om den modellen som passer best. – Som i mye annet av offentlig regelverk kan det være krevende å føle seg sikker på de nye reglene. Om noen skulle ha spørsmål knyttet til dem, eller hvilke bilmodeller som her kommer gunstig ut, så er de mer enn velkommen til å ta kontakt med meg så finner vi gode løsninger sammen over en kaffekopp avslutter Krumm.

Thomas Pettersen. overtar som adm. direktør i Rejlers Norge AS.

Ny adm. direktør i Rejlers Norge Etter tre år som adm.dir for Rejlers Norge AS, valgte Morten Thorkildsen å forlate sin stilling.

Thomas Pettersen, adm.dir. i Rejlers Embriq AS, er gitt utvidet tillit og trådt inn som adm.dir. også for Rejlers Norge AS. Thorkildsen vil være tilgjengelig for konsernet og den nye norske ledelsen i en periode framover.

– Morten Thorkildsen har lagt grunnen for Rejlers’ virksomhet i Norge. Han har konsolidert et antall virksomheter, bidratt til å vinne et antall viktige kontrakter, og stått sentralt i oppkjøpet av Embriq. På denne måten har han også bidratt til utforming av Rejlers’ digitale strategi innen fagområder som bygg, energi, telecom og samferdsel, sier Peter Rejler, VD og konsernsjef for Rejlers. – Styret og jeg er takknemlig for Mortens bidrag, og ønsker ham alt det beste videre.

– Jeg er stolt over det vi har fått til. Vi har etablert Rejlers i Norge som en viktig aktør innen rådgivning, prosjektering og drift av samfunnskritisk infrastruktur. Det har vært en stor glede å arbeide med så mange kompetente medarbeidere, og jeg ønsker alle lykke til videre. Etter drøye tre år i rollen føler jeg nå at tida er inne for å ta fatt på nye oppgaver der fokus vil være på verdiskapning og digitalisering, sier Morten Thorkildsen.

VI GJØR DEN KORTESTE VEIEN LØNNSOM OG EFFEKTIV

Den korteste veien til Europa går gjennom Kristiansand Havn. For å ta imot stadig økende trafikk, utvider vi havna med store arealer og bygger et moderne samlastingssenter. Her tilbyr vi store lagringsarealer med god tilgang til vei og bane. Alt for å oppnå maksimal, dynamisk logistikk for våre kunder.

Det lønner seg å velge den korteste veien.

Besøk oss på kristiansand-havn.no

AGDERNÆRING VISER VEI

7

KRISTIANSANDS NYE HAVN

En havn for næringslivet Kristiansand og vår landsdel har alltid levd av handel. Det er vår historie og det er vår framtid.

Landet trenger en moderne infrastruktur med god kapasitet. Det gjelder både veg, jernbane og sjøtransport. Vi kan ikke asfaltere oss ut av disse utfordringene, men er avhengig av helhetlig planlegging som binder det hele effektivt sammen.

En storstilt satsing på Kristiansand Havn som regionens viktigste transportknutepunkt er en del av løsningen. Dette krever store ressurser, og det krever at samfunnet setter av nødvendige arealer til ei havn som kan møte næringslivs framtidige behov.

Med godt samarbeid, høye ambisjoner og vilje, kan Kristiansand Havn utvikles til en nasjonal havn og få en sterk internasjonal posisjon. En slik satsing vil bety mye for Kristiansand og gi positive ringvirkninger for hele regionen.

Kristiansand er landsdelens hovedstad, og dermed motoren i et av landets fremste eksportfylker. Til høsten skal kommunedelplanen for nytt havneområdet nord behandles politisk. Utover å få på plass et vedtak som vil sette i gang transformasjonen av dagens havneområde i sentrum til nye attraktive byområder, vil planen sette rammene for havneutviklingen til en av Norges største havner. For oss som er opptatt av samferdsel, logistikk og et dynamisk næringsliv er det siste det klart viktigste. Det er åpenbare fordeler ved å flytte containerhavna, og dermed mesteparten av havnedriften ut til Kongsgård/Vige. For havna gir det unike muligheter for å etablere en effektiv, moderne og rasjonell havnedrift i et langsiktig perspektiv. Det gir forutsigbarhet til næringslivet, og det gir oss muligheten til å utvikle oss som en motor for regional vekst.

På toppen av dette kommer fordelene ved å frigjøre attraktive arealer i sentrum til andre formål.

Politikerne uttaler ofte at vi må jobbe for å bedre rammevilkår for næringslivet.

Et viktig mål, men som av og til kan være vanskelig å konkretisere. Nå har vi sjan-

sen til å gjøre ord om til handling. Det gjør vi ved å vedta en kommunedelplan som gir rom for en effektiv havn som utvikler seg videre i framtiden i takt med veksten i næringslivet. Havna er en betydelig aktør for regionens næringsliv, og en forutsetning for mye av verdiskapningen som skjer i landsdelen.

Kristiansand er den største byen i landets fremste eksportfylke, og byens historie forteller oss om en stolt kjøpmannstradisjon som i dag lever videre og er representert ved byens importbedrifter. I dag utgjør det en tilnærmet retningsbalanse som er unik i norsk sammenheng. På toppen av det kommer lokale, regionale, nasjonale og internasjonale målsettinger om å flytte last fra veg til bane og sjø.

Spesielt viktig er det at vi flytter store deler av tungtransporten ut av sentrum av Kristiansand. Det gir en forbedret støysituasjon for Kvadraturen, og det gir en reduksjon av lokale utslipp i bykjernen.

Gjennom prosessen med ny havneplan og kommunedelplan for havneområdet nord har næringslivet spilt inn flere momenter som vi mener må ivaretas i planen. Det handler først og fremst om å

AGDERNÆRING VISER VEI

få på plass en containerhavn i Kongsgård Vige og avsette tilstrekkelig areal for framtidig vekst. Det er viktig å sikre en infrastruktur som legger til rette for økt konkurransekraft – blant annet ved å utrede muligheten for jernbanetilknytning. Ved å ivareta hensyn som nevnt her vil Kristiansand Havn få de rammebetingelsene de behøver for å utvikle seg inn i framtiden og være en moderne og effektiv havn til det beste for regionens næringsliv. Er politikerne bevisst på dette vil det resultere i at Kristiansand kommune utøver en god og offensiv havnepolitikk, og det gir også utslag i god næringspolitikk og økt verdiskapning for regionen. For oss er det viktig å presisere at havna ikke har egne behov, men kun er ment som et verktøy for næringslivet. Vi tilpasser og utvikler oss i takt med omgivelsene rundt oss, og vi skaper ringvirkninger til det beste for hele landsdelen.

Prosessen rundt ny Havneplanen etterlater ingen tvil. Næringslivet på Sørlandet trenger en moderne og effektiv havn i Kristiansand. Det er et politisk ansvar å gi næringen det verktøyet, så er det opp til næringslivet å bruke det for å fortsette veksten inn i fremtiden.

Den jobben skal vi gjøre sammen, men da trenger vi offensive politikere som ser framover!

TRANSPORT og LOGISTIKK

Hva er viktig for at den norske lastebilen skal overleve?

Motarbeide utbredelsen av kabotasjevirksomhet

Siden mye av utfordringene i næringen er knyttet til internasjonal konkurranse, foregår mye av det viktigste arbeidet til Norges Lastebileier-Forbund (NLF) i Brüssel. Her er det opprettet et eget kontor som utelukkende fremhever norske og skandinaviske interesser i transportrelaterte spørsmål. I tillegg settes det nå i gang en omfattende kampanje rettet både mot transportører og transportkjøpere under fanen «Fair Transport».

Kabotasje (utenlandske transportører i Norge), både «lovlig» og ulovlig, har de siste årene gitt næringen enda flere utfordringer. Dette innebærer spørsmål om konkurranse, miljø og trafikksikkerhet.

NLF arbeider både på nasjonalt plan og på EU-plan for å innføre overvåkingssystemer og reguleringer for å redusere og hindre utbredelsen av uønsket kabotasjevirksomhet.

Vi må for eksempel ha det slik at alle som driver veitransport – og ikke bare de norske – betaler bompenger, og det må bli slutt på fylling av avgiftsfri diesel hos våre utenlandske konkurrenter. Arbeider man med transport i Norge må man betale minstelønn. Vi må derfor ha et strengere kontrollregime slik at det blir en rettferdig konkurranse.

Til tross for å ha bidratt til etablering av allmenngjort minstelønn i 2015, har kontroller utført av Arbeidstilsynet vist at hele 73% av de utenlandske bedriftene som opererer i Norge fortsatt ikke betaler lovpålagt minstelønn og diett. Samtidig bor utenlandske sjåfører i lastebilene i flere måneder i strekk. NLF har arbeidet med å avdekke forhold knyttet til sosial dumping og har bedt myndighetene utføre en offisiell kartlegging av omfanget i Norge.

NLF vil styrke trafikksikkerheten gjennom aktivt arbeid Yrkessjåførenes arbeidsplass er på vegen, og den skal være trygg. Derfor har NLF flere initiativer og programmer for å styrke trafikksikkerheten: Holdningsprogrammer og kvalitetssystemer rettet mot bedriftene, opplæringsinitiativet «Venner på veien» rettet mot barn, «Kollegahjelpen» som stiller opp for sjåfører hvis de opplever traumatiske hendelser, samt et aktivt samarbeid med Trygg Trafikk.

10

Avdekke og belyse sosial dumping i transportnæringen

Vi trenger flere døgnhvileplasser Lovpålagt kjøre- og hviletid kan vanskelig opprettholdes hvis det ikke finnes tilstrekkelig med hvileplasser. Derfor har NLF i alle år satt dette på agendaen, både lokalt og sentralt. Arbeidet gir frukter, og det åpnes nå flere døgnhvileplasser enn noen gang før. På bakgrunn av anbefalinger og innspill fra blant andre NLF har myndighetene nå lovet næringen totalt 90 døgnhvileplasser innen 2023.

AGDERNÆRING VISER VEI

Yrkessjåførenes arbeidsplass er på vegen,

Underviser barn i trafikksikkerhet Trafikksikkerhetskampanjen «Venner på veien» er et initiativ fra Norges Lastebileier-Forbund i samarbeid med If forsikring, med støtte fra Samferdselsdepartementet og Trygg Trafikk. Målgruppen er barn i de tidligste skoletrinnene, som får besøk av en lastebil på skolen og blir fortalt om de viktigste trafikksikkerhetsfaktorene. Undervisningsopplegget blir ledet av NLF-representanter med spesialkompetanse innen trafikksikkerhet og opplæring. Venner på veien blir allerede utført på skoler over hele Norge. Målsetningen er å nå ut til flest mulig barn i alderen 6–9 år.

Tungtransporten går foran i miljøsaken!

Husker du hvordan det var å ligge bak et vogntog for et par tiår siden? Kjenner du fortsatt eksosen i neseborene? Ser du for deg den tjukke røyken bak hengeren?

Ingen ønsker at vi skal ha det slik! Vår næring har jobbet knallhardt med miljøsaken de siste 25 åra. Mye fordi vi måtte.

Europeiske krav til motorene, gjorde at

og den skal være trygg. Derfor har Norges Lastebileier-Forbund flere initiativer og programmer for å styrke trafikksikkerheten. det ble satt fokus på dette arbeidet. Seks ganger er kravene skjerpet. Lastebilen har blitt 600 ganger renere! Revolusjonerende motorteknologi har redusert utslipp av nitrogenoksider, NOX og avgasspartikler (PM) redusert med over 90 prosent i forhold til tidligere generasjoner tunge kjøretøy.

Og lastbilfabrikkantene er ikke tatt i juks slik leverandører av mindre kjøretøy ble. Motorene er også nøye kontrollert av norske myndigheter. Det er et faktum at en Euro 6-diesel personbil slipper ut tre ganger mer NOX enn en Euro VI-lastebil.

Mens lastebilene har fått topp moderne revolusjonerende renseteknologi under skallet, henger diesel-personbilene etter.

Ikke bare har de et høyere utslipp av NOX i de oppgitte forbrukstallene; nærmere undersøkelser utført av uavhengige instanser har avslørt at det faktiske utslippet i praksis er enda verre. Euro VI-lastebilene har på den andre siden vist seg å være enda renere enn kravet.

Tungtransporten tar ansvar. Framskrittene har vært enorme de siste åra.

CO2 er fortsatt en utfordring, men brans-

jen er i ferd med å få gjennomslag også på dette området.

CO2-fond som kan brukes til klimareduserende tiltak, er en meget god idé.

NLF står sammen med flere andre organisasjoner bak et veikart for næringslivets transporter. Vårt mål er å sikre miljø- og klimavennlig transport for næringslivet frem mot 2050. Vi jobber for å redusere klimautslippene med minst 50 prosent innen 2030 og sikte mot null utslipp i 2050. Økonomikjøring, betydelig lavere drivstofforbruk og andre typer «hester» under panseret, gir også gode miljøforbedringer. Det er ikke like enkelt med el, gass- eller hydrogenmotorer på større kjøretøy som for privatbiler, men utviklingen går i riktig retning. Investeringene er store når man kjøper ny lastebil og en gulrot vil virke bedre enn økte avgifter.

I Norges Lastebileier-Forbund, mener vi at biodiesel med betegnelsen HVO100 er best for miljøet. Dette drivstoffet vil gi store kutt i CO2-utslippene. Men vi må være sikre på at det produseres nok HVO100 og at vi kan fylle tanken over

hele landet. Prisen biodiesel inkludert avgifter må selvsagt ligge på samme nivå som vanlig diesel. (Våre utenlandske konkurrenter kommer inn med fulle tanker).

Vi må også ha trygghet for at avgiftene ikke plutselig endres. Et stort tilbakeslag i miljøsaken kom i 2009. Biodiesel ble mer og mer brukt på store biler. Så valgte den daværende regjeringen, til tross for at den ble advart, å øke avgiften med 1,67 kroner pr. liter. Lastebilen som var på riktig kurs framover, ble satt i revers!

Slike politiske grep er det viktig å unngå!

AV REIDAR RETTERHOLT REGIONSJEF AGDER OG ROGALAND NORGES LASTEBILEIER-FORBUND RR@LASTEBIL.NO

TRANSPORT og LOGISTIKK

11

Sikrer trygge transpo Samferdsel er et av fylkeskommunens største tjenesteområder, og viktig for å nå målene om styrket regional utvikling og iverksetting av nasjonal politikk. Samferdselsutformingen har blant annet betydning for befolkningsutvikling, arealplanlegging, byutvikling, næringsutvikling, arbeidsmarkeder, pendlingsmuligheter, klimautslipp, folkehelse, turisme mv.

Hovedveinettet for Agder I tilknytning til Vest-Agder er strekninger på E18, E39 og Rv41/Rv451 prioritert i gjeldende NTP. Dagens strekning mellom Kristiansand og Stavanger har lav standard med dårlig fremkommelighet, særlig for tungtransporten.

Regjeringen har lagt frem flere stortingsmeldinger som gjelder veisektoren, og «Nye veier AS» har ansvar for regulering, utbygging og drift av E18/E39 fra Telemark til Rogaland.

Utbygging av Rv41/451 fra Timeneskrysset til Kjevik, omtales som et eget fremtidig prosjekt.

Fylkeskommunen vil gjennom politisk påvirkning jobbe for at utbyggingen av disse strekningene skjer så tidlig som mulig.

Framtidsrettet jernbaneutvikling på Agder Vest-Agder fylkeskommune har også i 2016 vært engasjert i Jernbaneforum sør. Gjennom forumet samarbeider fylkeskommunene fra Vestfold til Rogaland for en moderne jernbaneløsning på strekningen Oslo– Kristiansand– Stavanger. Hovedprosjektet er sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen (også kalt Grenlandsbanen), noe som vil gi vesentlig bedre transporttilbud og kortere reisetid. Fylkeskommunen har i 2016 gitt innspill til arbeidet med konseptvalgutredning (KVU) for Grenlandsbanen. Fylkestinget gav sin høringsuttalelse til utredningen juni 2016.

Jernbaneplattform Agder er et nytt jernbanepolitisk samarbeid mellom kommuner, regionale myndigheter og organisasjoner for å styrke det tverrpolitiske arbeidet for å få en raskest mulig etablering av dobbeltspor mellom Kristiansand og Oslo. Jernbaneplattform Agder skal jobbe for at toget skal være et moderne og effektivt reisemiddel i landsdelen. Samarbeidet ble etablert høsten 2016 og består av en plenumssamling med representanter fra alle kommunene på Agder, fylkeskommunene, NHO, LO og fylkesmannen. Styringsgruppen består av en representant fra hvert av de fem regionrådene, en fra hver fylkeskommune, Kristiansand kommune, samt NHO, LO og fylkesmannen.

Kristiansand lufthavn Kjevik Flytransport utgjør en viktig del av transportsystemet og av landets transportinfrastruktur. Et godt luftfartstilbud er viktig for sysselsetting, bosetting og næringsliv, både i sentrale områder

12

og for distriktene. Regjeringen har ambisjoner om et lufthavnnett som gir befolkningen god tilgang på flytransport. Kristiansand lufthavn Kjevik, betegnes av Avinor som en nasjonal lufthavn og har rute- og chartertrafikk til både nasjonale og internasjonale destinasjoner.

Flyplassen konkurrerer med andre lufthavner, spesielt Sandefjord lufthavn Torp og Stavanger lufthavn Sola, og andre transportformer som vei og bane. I 2015 forelå en godkjent reguleringsplan for Kjevik, som i tillegg til selve lufthavnen omfatter utvikling av infrastruktur, næringsarealer, hotell og ny atkomstvei. Det er likevel behov for å heve ambisjonene ytterligere for å sikre en videre utvikling av lufthavnen og styrke dens strategiske posisjon.

Kristiansand havn Kristiansand havn ligger nærmest transportkorridorene gjennom Europa, og er en naturlig samarbeidspartner for Nordic Link og andre logistikksamarbeid innenfor og utenfor EU. Transportkorridoren Nordic Link tilhører det europeiske transportnettverket TEN-T og er hovedforbindelsen mellom Norden og det europeiske kontinentet. TEN-T er et nettverk som integrerer land, sjø og lufttransport.

Nettverket ble etablert for å sikre at varer og mennesker raskt og enkelt kan transporteres mellom medlemsstatene i EU. Målet er å fremme bærekraftig transport under best mulige miljø- og samfunnsmessige forhold.

Nordic Link omfatter ferjeruten mellom Kristiansand og Hirtshals. Havna har tidligere deltatt i Interreg-prosjekter på transportsektoren, slik som Nordlig Maritime korridor. For å realisere gevinstene av koblingen til EUs transportnettverk, bør havnas infrastruktur, standard og tjenester utvikles mest mulig i samsvar med dansk side.

Samfunnssikkerhet og beredskap

pende tiltak. Nullvisjonen i Vest-Agder omfatter alle kommuner unntatt Kristiansand.

Strategien for trafikksikkerhetssatsingen i VestAgder bygger blant annet på felles strategiplan for Agderfylkene og samarbeidsavtalen med Trygg trafikk. Trafikksikkerhetstiltakene, 18pluss, Trafo og Nullvisjonen i Vest-Agder er nå permanente tiltak forankret i handlingsprogrammet for fylkesvei. Filmene i Trafo er skiftet i 2016 og framstår nå i en mer moderne utgave.

Bymiljøavtale Samferdselspakke for Kristiansandsregionen Fase 1 går mot slutten, men er foreslått forlenget ut 2019. De fleste tiltak er gjennomført eller under oppstart. Noen tiltak blir ikke gjennomført. Bymiljøavtalen skal løse transportutfordringene regionen står overfor i årene fremover. Avtalen skal rettes inn mot å nå den overordnede målsettingen om nullvekst for personbiltrafikken. Regionen må ha et helhetlig perspektiv på alle transportformer. Tiltakene som foreslås må henge sammen og gi et forbedret transportnett som stimulerer til at flere reiser kollektivt, sykler eller går. Det har blitt utarbeidet fagrapporter og satt sammen et forslag til portefølje og et grunnlagsdokument for en bymiljøavtale for Kristiansandsregionen.

Sommeren og høsten 2015 har det blitt gjennomført en høringsprosess i de syv kommunene og de to fylkeskommunene i knutepunktsamarbeidet. Etter høringsrunden har bystyret i Kristiansand og fylkestinget i Vest- Agder oppsummert høringsuttalelsene og vedtatt likelydende vedtak om prinsippene for bompengefinansiering av en fremtidig bymiljøavtale. Dette vil sammen med forslaget til portefølje og tiltak være regionens forhandlings-grunnlag. Grunnlagsdokumentet er sendt til Samferdselsdepartementet og vi forventer at forhandlingene med staten starter opp i løpet av 2017. Den endelige prioriteringen av tiltak vil først bli klar etter at det er gjennomført forhandlinger med staten. Det er laget en hjemmeside for prosjektet hvor man kan få ytterligere informasjon: ww.bymiljøavtalen.no

Fylkeskommunen er en viktig aktør i arbeidet med å gjøre transporttjenestene sikre og robuste på regionalt og lokalt nivå.

Fylkeskommunen har ansvar for organisering av transportberedskapen i fylket ved større kriser eller krig. Beredskapsarbeidet er tilpasset regionale utfordringer og behov, og er integrert i fylkeskommunenes løpende arbeid med transportsystemet i fylket. Transportberedskapen koordineres i samarbeid med Statens vegvesen, operatørene og andre beredskapsaktører i fylket. Fylkeskommunen har en administrativ beredskapsplan som følger opp Samferdselsdepartementets strategi for samfunnssikkerhet og beredskap, samt forskrift om sivil transportberedskap.

Fylkesveinettet utgjør 52 prosent av det offentlige veinettet og består blant annet av.

• 2 070 km fylkesvei • 79,4 prosent fast dekke • 90 km gang- og sykkelvei • 18 tunneler, hvorav åtte er over 500 meter • 19 000 skilt, 6 300 kummer, 25 500 stikkrenner, 1 500 veikryss, 3 200 lyspunkt • To ferjesamband

Trafikksikkerhet

Reasfaltering

Trafikksikkerhet er en høyt prioritert oppgave i Vest- Agder. Nullvisjonen, en visjon om null drepte og hardt skadde i trafikken, ligger til grunn for arbeidet. Nullvisjonen er forankret i Regionplan Agder 2020 og andre sentrale plandokumenter. Det jobbes prosjektorientert med særlig vekt på informasjon og holdningsska-

Det ble i 2016 brukt 79,6 mill. kr brutto til reasfaltering av fylkesveinettet i Vest-Agder, hvorav 2,9 mill. kr. som ble brukt til gang- og sykkelveinettet. Dette er en økning fra 2015, hvor det ble brukt 69,8 mill. kr brutto. Asfaltprisen var 20 prosent lavere for Vest-Agder.

AGDERNÆRING VISER VEI

Fylkesveier

TRANSPORT og LOGISTIKK

orttjenester Skredsikring Skredsikringsmidlene benyttes til utbedringer i tråd med den regionale skredsikringsplanen. Store skredsikringstiltak er satt opp som egne prosjekter i økonomiplanen.

I 2016 ble tiltak langs Fv975 ved Ortevatn ferdigstilt. Det ble utført prosjektering av Fv455 Stredefjellet som nå er det høyest prioriterte tiltaket på skredsikringsplanen. Kontrakt på tiltaket inngås i januar 2017. På Fv352 Ljoslandsveien er veien mellom turisthytta og skianlegget blitt sikret mot nedfall av løsmasser, i et spleiselag med Åseral kommune.

Oppgradering av tunneler Det er montert DAB-anlegg i tunneler over 500 meter.

To tunneler mangler nå kringkastingsanlegg; Fv42 Gåsehellertunnelen og Fv465 Lerviktunnelen.

På grunn av stor kostnad blir det søkt om utsettelse for sikkerhets-oppgradering av Fv42 Gåsehellertunnelen.

AV VIDAR OSE SAMFERDSELSSJEF, VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

ALT INNEN TRANSPORT ❏ Lokal- og ❏ Massetransport langtransport ❏ Planeringsarbeid ❏ Termotransport ❏ Gravingsarbeid ❏ Distribusjon ❏ Containerutleie ❏ Spesialtransport ❏ Truckutleie ❏ Kranarbeid ❏ Aut. maskinentreprenør

Tlf. 38 34 32 00 - 4580 Lyngdal E-post: post@agdervei.no

www.agdervei.no

Vi har 18 biler og vi reparerer det meste selv på eget verksted

Leif Hodnemyr Transport AS er samarbeidspartner for både store og små entreprenører

Vi er til sammen 16 ansatte

Stor kapasitet, punktlighet og lang erfaring er utgangspunktet for jobben vi skal utføre, vi kan håndtere, og levere alle typer masser.

Vår virksomhet drives stort sett i området Stavanger - Oslo - Haukelifjell

Massetransport med Tippbiler/4-akslet /Tipp-semier Kranbiler med Grabb - Krokbiler og containere Maskintransport - Sikteverk for sortering av masser Godstransport

Vi har: 8 tankbiler - 8 tippbiler 2 bulkbiler - 3 maskintilhengere og 1 hjullaster

Stallemovegen 63, 4715 Øvrebø Tlf. 91 86 54 72 - E-post: 57oddvar@online.no 14

AGDERNÆRING VISER VEI

VI PRODUSERER OG LEVERER • Jord som anleggsjord, hagejord, park-mix®, Hagemix® proffjord og barkprodukter • Knuste fjellmasser, sprengstein, subbus, singel, pukk, grus, maskinkult • Fyllmasser, leire, myr, renskmasser • Alle typer sand, som pussesand, støpesand, fallsand, (EU)sand, strøsand • Leveranser av rorvtak i bulk med kran/grabb • Levering av kalkprodukter til landbruk

Tlf. 380 90804

WWW.LHT.AS

TRANSPORT og LOGISTIKK

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

Samferdselsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune har planleggingsog forvaltningsansvaret for kollektivtrafikk, fylkesveier, arealbruk samt transportsamarbeidet og bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen.

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

www.norconsult.no

Den ekstra kraften, en motor i prosjektet. Som øker farten, finner løsningene og får flere til å jobbe bedre sammen. Som bidrar med kompetanse og en visjon om hvordan saker og ting kan forbedres.

Hos oss møter du spesialiserte ingeniører med bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater! Vi kaller det Energized Engineering – det får du hos Rejlers. rejlers.no

15

E18 Tvedestrand–Ar Nye Veier AS står for bygging av 23 km ny firefelts E18 motorveg mellom Tvedestrand og Arendal. Arbeidet starta opp i 2015 og vegen skal tas i bruk 2019. I tillegg skal det bygges ca. 14 km lokalveg, blant annet mellom Longum og Krøgenes, 25 bruer, to nye planfrie kryss, fire tunneler og ni kulverter og driftsunderganger. Strekningen er delt opp i to delstrekninger og totalkostnadene på hele prosjektet, inkludert 14 km lokalveg mm, ble estimert til ca.

5,5 milliarder kroner.

Multiconsult AS, som ble engasjert av Statens vegvesen i 2014, har utarbeida forprosjektet på strekningen.

Bakgrunn for prosjektet er at nåværende E18 Tvedestrand–Arendal ikke tilfredsstiller dagens krav til vegstandard. Verken vegbredde, kurvatur, kryssløsninger eller fartsgrense er tilfredsstillende. Et særlig problem for trafikksikkerheten er også at der er mye bebyggelse langs veien og et stort antall avkjørsler. Sammen med stor trafikk har dette ført til flere alvorlige ulykker og dårlig framkommelighet. Dagens trafikk skaper

– Det er både spennende og gøy å få lov å være med å bygge nye motorvei mellom Tvedestrand og Arendal. Veien er etterlengtet av de fleste som bor i området, og den er viktig for gjennomfartstrafikken fra Oslo til Stavanger. sier Tordis Vandeskog, utbyggingssjef for E18 Tvedestrand-Arendal.

derfor store miljø- og trafikksikkerhetsproblemer for både de som ferdes langs vegen og de fastboende.

En moderne transportkorridor Ved å bygge ny E18 vil man oppnå vesentlig bedre framkommelighet og sikkerhet, samtidig som den gamle vegen vil få en funksjon som fylkeveg/lokalveg med rimelig god standard. Miljøforholdene for de som

bor langs den gamle vegen vil derved bedres vesentlig når den nye motorvegen står klar i 2019. Motorvegtraséen er lagt slik at den inngår som en del av en ny og effektiv transportkorridor mellom Oslo og Stavanger. Den nye vegen skal oppfylle det overordnede målet for transportpolitikken i Nasjonal transportplan 2014–2023 som er å «tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljø-vennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling».

Prosjektet har gått gjennom ulike planfaser; kommunedelplan, områderegulering og detaljreguleringsplaner for strekninga er godkjente i de ulike kommunene og prosjektet som nå er under utførelse bygger på disse planene. Feltarbeidet starta allerede i 2015 med hogst og rydding av traséen og etablering av nødvendige tilførselsveger.

Dette er ellerd den første kontrakten Nye veier har signert. Entreprisen gjelder prosjektering og bygging av komplett ny motorvei mellom Tvedestrand og Arendal. Den historiske kontraktsigneringen ble markert med et stort arrangement på Nye Veiers prosjektkontor på Longum i Arendal. Nye Veier, hovedentreprenør, underleverandører og samarbeidspartnere var til stede.

Det har vært meget stor interesse og skarp konkurranse blant mange kompetente og seriøse aktører som ønska å delta i prosjektet. Anskaffelsesprosessen har vært svært grundig gjennomført og arbeidsmodellen er meget kostnadseffektiv og inneholder mange gode løsninger som etter hvert også kommer de vegfarende til nytte.

Nye Veier AS Nye Veier er et fullt ut statlig eid aksjeselskap. Selskapets oppgaver omfatter å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde våre viktigste hovedveier som binder landet vårt sammen, og knytter Norge til veinettet i utlandet.

Nye Veier skal være en slank og effektiv byggherreorganisasjon, med som mål å sikre helhetlig og kostnadseffektiv utbygging og drift av trafikksikre hovedveier.

Denne infrastrukturen vil raskt styrke næringslivets konkurranseevne, gi innbyggere mer effektiv, forutsigbar og tryggere veitransport og mer vei for pengene. Dette skaper en merverdi, utover utbygging i tradisjonell forstand.

Selskapets visjon er: «Vi skal bygge gode veier raskt og smart». Våre verdier er fornyer, forbedrer og forsikrer.

AGDERNÆRING VISER VEI

rendal – Vi ønska oss og har fått seriøse samarbeidspartnere, sier administrerende direktør Ingrid Dahl Hovland i Nye Veier. – Ved å involvere entreprenør og rådgivere tidlig i den teknisk utførelse, har vi oppnådd rasjonelle løsninger og lav kostnader. Vi ser at markedet nå er gundtig for kontrakter i denne størrelsesorden. Nye Veier bygger ut hele strekninga på 23 km og får tatt ut stordriftsfordeler f. eks. gjennom effektiv massehåndtering og andre kostnadsbesparende tiltak. Dette gir lavere bygge- og vedlikeholdskostnader og derved også lavere bompengesatser for trafikantene i åra framover, sier Dahl Hovland.

Anleggsarbeidene er i full gang på motorvegstrekninga Tvedestrand–Arendal.

FOTO: IMI VEGGE, NYE VEIER

– Nye Veier AS har også stilt strenge krav til både hovedentreprenør og underleverandører når det gjelder HMS og samfunnsansvar.

Det har vært en grundig evalueringsprosess og det er avholdt gode forhandlinger med de prekvalifiserte entreprenørene for å sikre at den som får kontrakten har alle nødvendige kvalifikasjoner for å gjennomføre et så omfattende veiprosjekt, sier utbyggingssjef Tordis Vandeskog, til nyeveier.no.

– Målet med forhandlingene var ikke bare å utpeke en vinner. Vi har også benytta muligheten til å utvikle alle tilbyderne slik at det endelige tilbudet har bli best mulig.

Den historiske kontraktsigneringa ble markert med et stort arrangement på Nye Veiers prosjektkontor på Longum i Arendal der hovedentraprenør, underleverandører og samarbeidspartnere også var til stede.

Fra venstre: Prosjektleder Erik Frogner, samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og , prosjektdirektør for E18 Langangen-Grimstad, Magne Ramlo, Nye Veier.

FOTO: IMI VEGGE, NYE VEIER

ILLUSTRASJONEN UNDER ER HENTA FRA INFORMASJONSBROSJYREN TIL HUSSTANDENE I TVEDESTRAND OG ARENDAL

TRANSPORT og LOGISTIKK

17

Vi er ledende innen merking av veg og parkeringsplasser i Agder Jomåsveien 1047, 4820 Froland Tlf. 99 27 81 65 - E-post: post@agdervegmerking.no

NÆRINGSTOMTER i Tvedestrand Tlf. 91 13 48 53 TVEDESTRAND NÆRINGSOMRÅDE AS Industriveien 15 - 4900 Tvedestrand Telefon 91 13 48 53 E-post: o-finsru@frisurf.no

DIN BEDRIFT MELLOM NATUR OG FREMTID.

Bli med å bygge den nye næringsparken i Tvedestrand. Moderne infrastruktur, fleksible løsninger og nærhet til nye E18 er bare noen av fordelene du får ved å etablere din bedrift i Tvedestrand.

For mer informasjon om tomter og løsninger, ta kontakt med næringssjef i Tvedestrand kommune Anne Torunn Hvideberg på telefon 37 19 95 66

18

A67_annonse_A5.indd 1

AGDERNÆRING VISER VEI

02/06/17 09:45

www.bokbyen-skagerrak.no Telefon 37 16 40 30 - Følg oss på facebook

• Mange, varierte bokutsalg, bokkroker og antikvariat • Arrangement for store og små • Koselige spisesteder Nye bøker fra Bokbyen Forlag:

399.-

Vi er hovedentreprenør for Tvedestrand videregående skole

248.298.-

248.-

www.veidekke.no Tvedestrand vgs

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering Tekstredaksjon ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid

●

Telefon 90 17 66 81 - 38 02 19 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand post@gpartner.no

Sweco har følgende ansvar i forbindelse med Tvedestrand videregående skole: • BYGGETEKNIKK • GEOTEKNIKK • BRANNTEKNIKK • AKUSTIKK • BYGNINGSFYSIKK • ELEKTROTEKNIKK • FDV/LCC • SIKKERHET • VEI OG VA • ITB Kontakt vårt regionkontor i Kristiansand på telefon 38 17 86 66 eller besøk oss på Sustainable engineering and design www.sweco.no

TVEDESTRAND

19

Tvedestrand får ny videregående skole i 2020 Aust-Agder fylkeskommune bygger ny videregående skole med plass til 690 elever like utenfor Tvedestrand sentrum.

På samme sted anlegges det i samarbeid med Tvedestrand kommune et moderne og sterkt etterlengta idrettsanlegg.

Det er Veidekke i samarbeid med Link Arkitektur og Snøhetta som står bak utforminga av dette flotte skoleanlegget.

Den økonomiske ramma på prosjektet med skole, tilførselsveier og en idrettsfaciliteter er på ca. 865 millioner kroner.

Tvedestrands nye videregående

Vedtaket om ny videregående skole i Tvedestrand ble tatt av Aust-Agder fylkeskommune i 2015. Skolen ble lokalisert til et flott naturområde ved Mjåvann like utenfor Tvedestrand sentrum. Året etter ble det lyst ut arkitektkonkurranse for en skole med et brutto areal på omkring 15.000 kvm, plass til 690 elever og 140 ansatte og overlevering til undervisningsbruk innen skolestart august 2020. Anbudsutlysninga inkluderte også utearealer med veier, park- og idrettsanlegg med en hall på ca. 4000 kvm.

Byggestart ble antyda høsten 2017.

Ved fristens utløp hadde den oppnevnte juryen, ledet av siv. ark. Amund Gulden i FuthArk Arkitekter AS, mottatt fem forslag til løsning. Det var forslaget «KAPLA» fra Veidekke AS med Link Arkitektur som arkitekter og Snøhetta som landskapsarkitekter som vant den utlyste konkurransen om utvikling og bygging av både skole- og idrettsanlegg.

Forslaget Kapla vant konkurransen fordi det etter en samla vurdering best tilfredsstiller konkurransens tildelings-kriterier.

Skolens hovedfunksjoner er godt plassert i anlegget, noe som vitner om inngående forståelse av intensjonene i prosjektets rom- og funksjonsprogram og

Arkitektene lar lys og omgivelser slippe elegant inn i skolebyggenes store fellesområder.

20

ILLUSTRASJON: 3D ILLUSTRATØR: ARCHIVISUALS, ARKITEKT: LINK ARKITEKTUR LANDSKAP: SNØHETTA

AGDERNÆRING VISER VEI

skole skal stå klar til å ta imot 690 elever og 140 ansatte ved skolestart 2020.

ILLUSTRASJON: 3D ILLUSTRATØR: ARCHIVISUALS, ARKITEKT: LINK ARKITEKTUR LANDSKAP: SNØHETTA

de pedagogiske idéene bak denne. Veger, bygg og øvrig anlegg er nøye plassert på en måte som utnytter tomta godt.

Arkitektene har utvikla et prosjekt der skolen vil få flere ulike nivåer som tilpasses omgivelsenes naturlige dimensjoner.

Utforminga slipper landskapet og naturen inn i de ulike fløyene, og ute og inne, natur og kultur flyter elegant sammen og skal utgjøre en viktig del av undervisningsmiljøet. Skoleanlegget får flere horisontale volumer stabla på hverandre slik at bygget trappes ned i terrenget og tilpasses tomtas topografi. Volumene er stort sett i en etasje, noe som gjør at den forholdsvis store bygningskroppen inndeles i mindre bestanddeler. Dette gjør at skolen er svært godt tilpassa omgivelsenes dimensjoner.

Skolens rom og funksjoner er organisert langs et vrimle- og fellesrom som på en vellykka måte følger terrengfallet helt fra en kolle i syd til idrettsbanen i nord.

Dette rommet samler skolen og blir et spektakulært og aktivt sted som vil være naturlig å gå innom for alle på vei mellom gjøremålene i løpet av skolehverdagen. Rommenes ulike nivåer gir nærkontakt til omgivelsene ved direkte utganger til terreng og takterrasser i flere nivåer. Skolen har ellers en skulpturell og nedskalert kvalitet som gir assosiasjoner til dimensjonene i Tvedestrands tradisjonelle trehusbebyggelse.

Ute og inne er det et rikt utvalg av rom som byr på ulike kvaliteter og muligheter.

Prosjektet er planlagt slik at det i framtida enkelt kan påbygges både vertikalt og horisontalt for å øke bruksarealet. Alle tekniske og strukturelle installasjoner har plassering som enkelt muliggjør bruks- og størrelsesendringer i arealene. Logistikkfunksjonen er løst slik at en oppnår stor frihet til enkel utvidelse. Selv om bygget strekker seg langs allmenningen er det også mulig å nå alle nivåer via en sentral heis.

En energiproduserende skole Både skole og idrettsanlegg er designet for å tilfredsstille Futurebuilts defininsjon av «Plusshus». Det betyr at energibehovet til drift av bygningen skal dekkes av fornybar energi på stedet. I tillegg skal det produseres 2 kWh/m² overskuddsenergi pr. år. Plusshusmålet har satt en rekke premisser for utforming av bygningskroppen, tekniske løsninger og valg av energiforsyning.

Det er lagt stor vekt på å utnytte naturlig dagslys. Derfor er alle undervisningsrom plassert mot utvendige fasader med direkte dagslys. Dette er en viktig premiss i miljøprogrammet. Samla vindus- og dørareal utgjør hele 18 prosent av byggets BRA – noe som er mye til skolebygg å være. Det legges til rette for gode dagslysforhold og utsyn, samtidig som vindusarealet ikke gir et uakseptabelt stort varmetap.

Utnyttelse av dagslys og bruk av avanserte tekniske løsninger skal redusere

byggets energibehov til et absolutt minimum. Energiforsyninga er i første rekke basert på varmepumpedrift som skal utnytte termisk energi fra energibrønner og luft. Til oppvarming av varmt tappevann benyttes en innovativ CO2 varmepumpe.

Bruk av varmepumper med drift på energibrønner og luft muliggjør dessuten energieffektiv kjøling.

For å tilfredsstille plusshuskravet, om å produsere overskuddsenergi på 2 kWh/m² BRA pr. år, benyttes det også solcellepaneler til produksjon av elektrisk energi.

Disse er plassert på byggets tak og deler av fasadene. Prinsippet om at driftskostnadene skal være lavest mulig sett i et livsløpsperspektiv, har vært avgjørende i valget av energiløsningene.

Idrettsanlegg Som en del av skolen bygges det også et moderne idrettsanlegg inneholdende bl.a. dobbel håndballhall, klatrehall og et styrke- og kondisjonsrom. Ute blir det nytt friidrettsanlegg og fotballbane med undervarme i tillegg til diverse nærmiljøanlegg. Selv om alt dette kommer som del av skolebygget, skal anleggene også være åpne utenfor skoletid for lokale idrettslag. Prosjektet er utvikla i tett samarbeid mellom kommune og fylke og lokalbefolkninga får tilgang til fine arealer både til både idrett og andre aktiviteter, inkludert ei flott storstue for større forsamlinger.

TVEDESTRAND

21

Det bygges i Tvedestrand Jeg tror at stadig flere kommer til å se hitover, nå som ny videregående skole og ny E18 kommer, sier tvedestrandordfører, Jan Dukene.

Tvedestrand satser på neste generasjon • Ny videregående skole er under oppføring ved Mjåvann, like utenfor sentrum. Her kommer det også et moderne idrettsanlegg. Skolen skal stå ferdig i 2020 og huse 690 elever og 140 lærere.

• Kommunen bygger ny barneskole på Ramsdalsmyra ved Lyngmyr med plass til 350 elever fra høsten 2020.

• Det skal bygges ny barnehage i sentrum, planlagt ferdig 2021.

• Nye næringsområder som åpner for vekst og utvikling.

Tvedestrand er den minste av sørlandsbyene, men det er her det skjer! Med en fot festa i historien, tufta på jernverk, jordbruk og seilskuter, og en annen på full fart inn i framtida, settes det i gang mange nye byggeprosjekter.

De første spadetakene er tatt på den nye E18 mot Arendal, og et helt nytt næringsområde tett på avkjørselen til Tvedestrand tar form. Videre er Aust-Agder fylkeskommune i full gang med å bygge ny videregående skole i Tvedestrand, og like rundt hjørnet kommer kommunen med ny barneskole og ny barnehage.

Læring og idrett i flotte omgivelser Når Aust-Agder fylkeskommune bygger ny videregående skole i Tvedestrand, skjer dette i tett samarbeid med kommunen. Samarbeidet gir i tillegg innbyggerne et fantastisk idrettsanlegg beliggende i et naturskjønne omgivelser like øst for sentrum. Den nye videregående skolen dimensjoneres for 690 elever og 140 ansatte. Skolen vil ha et bruttoareal på omkring 15.000 kvm. Skolestart er planlagt i august 2020. I tillegg kommer en idrettshall på ca.

4.000 kvm.

Det var forslaget «KAPLA» fra Veidekke AS med Link Arkitektur som arkitekter og Snøhetta som landskapsarkitekter som vant konkurransen om ny videregående skole og idrettsanlegg i Tvedestrand. Skolen skal bestå av flere ulike nivåer som blir godt tilpasset omgivelsenes naturlige dimensjoner. Utforminga lar både landskapet og natur slippe inn mellom de ulike fløyene, og samspillet mellom ute og inne, natur og kultur, blir en viktig del av skolen og undervisningsmiljøet.

Gjennom felles satsing mellom kommune og fylkeskommune får Tvedestrands befolkning flotte og godt egna arealer både til idrett og andre aktiviteter, og en flott storstue for større forsamlinger

Fornøyd ordfører – Den nye skolen vil bidra til å gi et løft for Tvedestrand, sier ordfører Jan Dukene til Agdernæring. – Jeg tror også at stadig flere kommer til å se hitover, nå som både en flott videregående skole og en effektiv motorvei snart er på plass, sier ordføreren videre.

Som en del av skolen bygges det et moderne

Aust-Agder fylkeskommune bygger ny

idrettsanlegg med en dobbel håndballhall, klatrehall og et styrke- og kondisjonsrom. Ute blir det nytt friidrettsanlegg og en fotballbane med undervarme i tillegg til diverse nær miljøanlegg. Selv om alt dette kommer som del av skolebygget, skal anleggene også være åpne utenfor skoletid for bruk av de lokale idrettslagene.

Ny barneskole Det eldste bygget ved dagens barneskole i Tvedestrand er 150 år gammelt og det har lenge vært behov for noe nytt. Tvedestrand kom-

videregående skole i Tvedestrand. mune bygger derfor ny barneskole på Ramsdalsmyra ved Lyngmyr. Skolen skal være et moderne og framtidsretta anlegg og bygget skal være miljøvennlig med robuste og slitesterke materialer hvor bruk av tre vil stå sentralt. Også denne skolen skal stå klar til skolestart høsten 2020.

Den nye barneskolen er planlagt med plass for inntil 350 elever fordelt på sju trinn, pluss en spesialpedagogisk avdeling for inntil 15 elever. Ved behov på et seinere tidspunkt, kan skolen enkelt utvides til opptil 525 elever.

ILLUSTRASJON: 3D ILLUSTRATØR: ARCHIVISUALS, ARKITEKT: LINK ARKITEKTUR LANDSKAP: SNØHETTA

Ny barnehage

Tvedestrand Næringspark

Kommunestyret har valgt Bronsbu som lokalisering for ny barnehage i sentrum. Også dette vil bli et framtidsretta bygg med store muligheter for bruksendringer. Nybygget skal erstatte to-tre mer eller mindre uegna barnehagebygg i sentrum. Her er ferdigstillelse planlagt til høsten 2021.

Med utgangspunkt i ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand skal det etableres et næringsområde i tilknytning til motorveiavkjørselen til Tvedestrand. Overskuddsmasse fra veibyg gingen skal bidra til å etablere et attraktivet næringsområdet tett opp mot avkjørselen og Tvedestrand kommune arbeider nå med å utvikle dette til et attraktivt sted for næringslivet.

Området vil blir på ca. 250 dekar og det meste skal stå klar for næringslivet når E18 åpnes i oktober 2019. Pr. i dag er det sju bedrifter i området; Ertec, Suntec, Teloks, Tore Olsen AS, Pretre, Lisand og RTA og Agderbuss.

Motorvei til Arendal Bygging av 23 km ny motorvei er allerede godt i gang. Dagens utdaterte og trafikkfarlige E18 skal erstattes med firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t. Dette skal korte ned reisetida mellom Tvedestrand og Arendal med rundt åtte minutter. Med 110 km/t vil det ta altså ca. 13 minutter fra du kjører ut på veien fra Tvedestrand til du kjører av på Harebakken. Veien er planlagt ferdig 15. oktober 2019.

Dette er Nye Veiers første totalentrepriseprosjekt. AF Gruppen er valgt som hovedentreprenør og skal bygge veien. Totalprisen er på rundt fem milliarder kroner. Entreprisen omfatter også 14 km fylkesvei, to store toplanskryss, fire tunneler, ni kulverter/driftsunderganger, 27 bruer, kollektivter minal og en døgnhvileplass for trailere ved avkjørselen til Tvedestrand.

Aktiv rast Tvedestrand kommune ønsker også å utvikle og etablere Norges første aktive rasteplass.

Målet er et attraktivt og aktivt stoppested som kanskje kan bli en ny felles standard for morgendagens rasteplasser for alle vegfarende, og der folkehelse står sentralt.

Kommunen har som målsetting at konseptet skal utvikles i tett samarbeid med lokalt næringsliv.

–––

Kommunen er godt i gang på mange områder og drt skal skje mye i Tvedestrand de kommende åra. Som et resultat av dette forventes økt tilflytting, flere nyetableringer og utvikling av eksisterende bedrifter

Tvedestrad sentrum.

FOTO :ATLE J GOUTBEEK

TVEDESTRAND

23

«Kjærligheten ligger i detaljene» Det er med disse ordene du blir møtt når du går inn på den nye nettsida til Tvedestrand By. – Vi hadde et behov for å markedsføre byen vår bedre, og å vise både de som bor her og besøkende utenfra hvilke kvaliteter og hva slags handel og tjenester du finner i byen vår, forteller avtroppende leder av næringsforeningen (Tvedestrand By), gullsmed Morten Johannessen tl Agdernæring.

Håndverk og handel Tvedestrand er en liten by med mye stolt historie, tufta på sjøfart, jern og jord. I næringsforeningen Tvedestrand By er de opptatt av å ta vare på historien og tradisjonene, samtidig som de ønsker et aktivt og levende handelsmiljø i det historiske sentrumet.

– Byens særtrekk er viktig for oss, vi glemmer av og til at vi holder til i unike omgivelser. Vår styrke er «skomakergata»-faktoren med det intime og idylliske, samtidig som vi har håndverkere og butikker som ikke er preget av kjedetilhørighet og den type masseproduksjon.

Selv er Morten gullsmed, og ellers i gata hans finnes det både salmaker, keramiker og baker.

Løfte blikket Noen ganger må man rett og slett løfte blikket får å se hva som finnes rett foran deg. Næringsforeningen har derfor hatt som mål å vise fram alt Tvedestrand har i byen og i områdene rundt på sin nye nettside, tvedestrand-by.no.

– Vi trenger ikke være noe annet enn oss selv. Vi har mye å tilby. Det har dessuten skjedd mye spennende i Tvedestrand de siste par årene, for eksempel har prosjektet Byløft med hovedgata ned mot brygga i ny prakt hatt mye å si rent estetisk for byen vår, mener Morten.

Framover vil det også skje mye, med ny E18, ny videregående skole og etableringen av Raet nasjonalpark. Det er litt tidlig å si akkurat hva dette vil bety for den yndige lille sørlandsbyen som Einar Rose sang om på 30-tallet. Men at det vil ha en betydning, det er de fleste enige om.

– Vi føler vel alle at vi er inne i en oppgangsperiode preget av optimisme.

Og da er det gøy å drive butikk i verdens fineste by, smiler Morten.

TEKST OG FOTO: SIRI FOSSING

AVTROPPENDE LEDER av Næringsforeningen Tvedestrand By gullsmed Morten Johannessen.

MANGE VET Å SETTE PRIS PÅ GATEHANDELEN og det er et yrende folkeliv i Tvedestrand sommerstid.

FOTO: ATLE J. GOUTBEEK

NÆRINGSSJEFEN I TVEDESTRAND

Ønsker samarbeid på tvers av kommunegrensene

– En viktig oppgave som næringssjef er å være bindeleddet mellom kommun og bedriftene. Å finne ut hva kommunen kan bidra med, og hvordan vi kan være en ambassadør for bedriftene.

Jeg har som mål å være både kobler og brobygger og derved bidra til at bedriftene i Tvedestrand utvikler seg og vokser og at nye idéer ser dagens lys, sier Tvedestrands næringssjef Anne Torunn Hvideberg til Agdernæring.

– Det viktigste er å komme seg ut til bedriftene. Jeg trenger innsikt i hvilke utfordringer de næringsdrivende har foran seg, og hvordan de ser på framtida, sier Hvideberg.

Hun har allsidig erfaring og et imponerende nettverk. Hun har jobbet i både det private og offentlige arbeidsliv, i akademia, vært konsulent samt drevet for seg selv. I tillegg så har hun erfaring i styrearbeid fra en rekke både små og store bedrifter.

Samarbeid på tvers Ellers bistår næringssjefen gjerne bedriftene i å benytte de fradragsmuligheter og støtteordninger som finnes. – Det er så mange som ikke kjenner til mulighetene til å søke om støtte eller fradrag på skatten når du gjøre utviklingsarbeid, sier hun.

Sammen med de andre kommunene i østregionen arrangerte vi i vår en såkalt «Pengekveld» der vi skisserte noen av de mulighetene som finnes. Det var så gøy å se at over 30 møtte opp den dagen, fort-

Anne Torunn Hvideberg har vært kommunens nye næringssjef i ti måneder.

– Dette er en utrolig gøy jobb, og nå skjer så mye bra i kommunen, og det er mye positiv energi som vi må bygge videre på, sier hun. setter hun ivrig. Det viser at det trengs informasjon!

Framover vil næringssjefen samarbeide med de andre næringssjefene i Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli – der det inviteres til enkle lunsjmøter for å hjelpe bedriftene i gang med Skattefunn søknader.

Teknologi og nyskaping I Tvedestrand har seriegründer Tor Arne Hauge en viktig satsing på gang som det er verdt å nevne, påpeker næringssjefen.

Tenk-Senteret er en teknologi- og entreprenørskapssatsing som skal trekke til seg og bistå gründere. Målet er at dette skal bli det østre Agders nyskapingsmiljø nummer én. Allerede nå, mindre enn ett år etter oppstart, huser senteret sju bedrifter.

Under dem formelle åpninga i fjor høst, påpekte ordføreren: «Dere har satt dere høye mål, men jeg er ganske sikker på at dere vil nå dem.»

AGDERNÆRING VISER VEI

Attraktive næringstomter Tomtesalg i det kommende næringsområdet tett på den nye E-18 er en viktig oppgave for næringssjefen. – Vi er i ferd med å utvikle nettsider og prospekt for området, og det ligger oppe til politisk behandling et navn på området med logo og visuell identitet, forteller hun.

Her kommer det mange flotte tomter like ved hovedåra gjennom landsdelen og i kort avstand fra sentrum. Tomtene vil variere i størrelse, og tilpasses bedriftenes behov. Nærheten til E18, Arendal havn og flyplasser vil være viktig – og også det at vi tenker å etablere Norges første aktive rasteplass i tett samarbeid med næringslivet i regionen Tomtene er klare fra høsten 2019, og næringssjefen oppfordrer interesserte å ta kontakt for prospekt og mer informasjon.

TVEDESTRAND

25

Kommunene i Østre Agder (Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Vegårshei, Gjerstad, Risør og Tvedestrand) har samla seg rundt en målsetning om en sysselsettingsutvikling som overstiger landsgjennomsnittet. Skal regionen få til dette, og være konkurransedyktige i møte med framtida, må kreftene forenes og regionen framstå som en samla attraktiv region.

På vei mot en felles næringsarealstrategi i Østre Agder Siden november 2016 har kommunene i Østre Agder samarbeidet om en felles næringsarealguide der regionens mest attraktive næringsarealer på tvers av kommunegrensene markedsføres.

Nærings- og planmedarbeiderne fra alle kommunene i regionen og fra

fylkeskommunen er samstemte i at det er faglig fornuftig å ta dette samarbeidet et steg videre. Næringsnettverket for Østre Agder (næringssjefene i deltakende kommuner) jobber nå derfor for å få på plass en felles næringsarealstrategi for hele regionen.

BLAKSTADHEIA INDUSTRIOMRÅDE er i gang. Området egner seg både forhold til Froland og Arendal.

Et grunnleggende utgangspunkt for å arbeide sammen om en næringsarealstrategi er at kommunene er et felles bo- og arbeidsmarked. Arbeidsplassene og de attraktive arealene for næring befinner seg «tilfeldigvis» i en kommune, mens etableringer i en av kom-

OGSÅ BROKELANDSHEIA vil være viktig i en videre strategisk utvikling av næringsareal i Østre Agder.

Et viktig lokalsenter med med mange og tydelige fortrinn.

26

i Froland kommune. Områder for nytt fengsel er nå fastsatt, og planlegging for best mulig utnyttelsen av de siste ledige tomtene som kontorer, salg, og lagerplass, og ligger i ett ekspansivt miljø. Blakstadheia Industriområdet har en sentral beliggenhet både i BILDE: BLAKSTADHEIA NÆRINGSPARK AS

munene er et gode for hele regionen.

Hovedformålet med en næringsarealstrategi er å bidra til å legge til rette for en næringsarealpolitikk som skal gjøre Østre Agder mer konkurransedyktig regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og å gi en større samla verdiskapningsevne. Med en bevisst strategi på tvers av kommunene kan man sikre at det er arealer tilpassa alle aktuelle behov, men samtidig unngå at alle kommuner båndlegger areal for alle typer formål. Det kan ikke, og skal ikke, lages bindende føringer på tvers av kommunegrenser, men prosessen vil sikre at Østre Agder i størst mulig grad framstår som en region med en felles bevissthet og strategi omkring om arealene.

Skal man lykkes trenger regionen et sterkt politisk og folkelig eierskap til prosjektet. Formannskapene i alle kommunene vil derfor bli inviteres med på en felles samling, hvor målet er å skape politisk eierskap og drivkraft til arbeidet. Skal strategien bli realisert er regionen avhengig av at enkeltkommunene og fylkeskommunen hver på sin måte finner strategiene hensiktsmessige, og innarbeider dem i sine plandokumenter. Når arbeidet med næringsarealstrategi skal gjennomføres er det derfor viktig at kommunestyrene i hele regionene har et aktivt eierskap til denne.

Dette innebærer at de har vært invol-

vert i hele prosessen, og at de har kunnet påvirke sluttproduktet.

Næringsnettverket i Østre Agder er tydelig på at alle kommunene i regionen har næringsarealer med noen tydelige komparative fortrinn. Det gjelder å finne og reindyrke disse fortrinnene, men et viktig premiss for strategien må være at den bygger opp under byene som vekstmotorer. I tillegg vil det være naturlig at prosessen definerer og identifisere noen «strategiske regionale områder». Definisjonen av disse områdene må komme ut i fra størrelse, beliggenhet og innhold, og områdene må få rammebetingelser som gjør at de kan fylle rollen over tid.

Enkelte næringer stiller særegne krav til lokalisering, som man må sikre at regionen kan møte på både lang og kort sikt. Dette kan for eksempel være nærhet til naturressurser, kraftforsyningsnett, jernbane, flyplass, havn eller at det er tilgang på dypvannskai. Småbyene og lokalsenterne, for eksempel Osedalen, Myra og Brokelandsheia, har også noen tydelig komparative fortrinn en eventuell strategi må understøtte og utnytte.

Forslaget om en felles næringsarealstrategi kommer i en tid der det er mange pågående prosesser å spille på lag med. I tillegg til at regionen har samlet seg om en felles næringsarealbank pågår det grundige prosesser og

AGDERNÆRING VISER VEI

gode analyser knyttet til både areal- og transportplanarbeidet i Arendalsregionen (ATP), og i flere kommunale prosesser knyttet til strategisk utvikling av næringsareal. En felles næringsarealstrategi skal gi et løft til allerede pågående prosesser.

Det er behov for å være konkurransedyktige i møte med det ukjente, men minst like viktig er det at det utvikles en strategi for å gi bedriftene som i dag eksisterer i regionen de optimale vekstbetingelsene. På vei mot en felles næringsarealstrategi skal det derfor fokuseres på å analysere og diskutere behovene for det eksisterende næringslivet, samtidig som det også skal gjøres grundige analyser av trender og framtidsutsikter, og derved sikre at det er arealer til å møte framtidas behov.

Ut over at strategien gjøres om til handling i den enkelte kommune gir prosessen forhåpentlig økt bevissthet om felles arealer og deres ulike kvaliteter. Basert på denne bevisstheten er det et mål at regionen samla jobber aktivt mot en mer systematisk markedsføring av arealene.

NÆRINGSEIENDOM

27

Bu og arbeide i Bygland!

Bygland kommune Med hjarta i Bygland

WWW.OSTREAGDER.NO/NAERING En felles portal for næringsareal og ledige lokaler i hele Østre Agder.

SAMARBEID PÅ TVERS I ØSTRE AGDER 28

AGDERNÆRING VISER VEI

grafisk partner - 38021912

Ledige næringstomter i ein kommune oppteken av å få nye arbeidsplassar Skule, barnehage, helse og omsorgstilbod på linje med det beste i landet Rikt kulturliv med mange friviljuge organisasjonar Ein fjord og ein natur mange misunner oss Plass til fleire byglendingar!

Kan det vere ein tanke for deg og dine å slå dykk ned i Bygland, kontakt oss på tlf 379 34 700 – tast 5 for rådmannen sin stab og spør etter næringssjef eller tast 6 for ordførar.

Du kan og sende e-post til post@bygland.kommune.no»

Byglandsfjord industribygg – godt næringsbygg tett ved Rv. 9.

BYGLAND MED TRU PÅ FRAMTIDA – BYR PÅ

«Gratis» bustadtomter og rimelege næringsareal Det skal ikkje koste for mykje å etablere seg i Bygland kommune, verken for næringsdrivande eller for privatfolk.

– Vi har rimelege næringstomter, gode og rimelege næringslokale til leige, og svært rimeleg bustadtomter, seier ordførar Leiv Rygg i til Agdernæring Næringslivet i Bygland kommune har lenge vore stabilt, med Byglandsfjord Sag, Tine Meierier Setesdal, Serviteur Bygland og SP Stål og Mekanisk som flaggskip.

– Vi har om lag like mange som pendlar inn til Bygland frå nabokommunane, som det er utpendlarar. Ein skulle kanskje tru det hadde vore meir utpendling med Evje som eit tydeleg sentrum rett sør for oss, men slik er det altså ikkje, fortel Rygg.

Svært billege bustadtomter i heile kommunen For kommuneøkonomien er det om å gjere å ha flest moglege innbyggjarar, og Bygland kommune gjer no eit lite stunt med svært billege bustadtomter.

– Vi veit vi har kvaliteter både som bu- og arbeidskommune, men dei siste åra har det vore liten omsetning av bustadtomter, og endå mindre bygging. Vi vil difor selje nokre tomter til «kostpris», dvs at vi sel dei for prisen det koster å koble seg til vatn, avlaup og slikt. Sjølve tomta blir i praksis gratis, seier ordføraren.

Det blir fem tomter som vil bli seld for ein svært billeg penge, så det er om å gjere å vere om seg for å nytte sjansen. Så håper kommunen at aktivitet i bustadfelta vil få fleire på trua til å byggje og etablere seg i kommunen.

– Det er gjerne slik at når ein først

NÆRINGSEIENDOM

set i gang, så dreg det andre med seg, smiler Rygg.

Attraktive næringslokale og tomt, kloss ved Rv.9 Om privatfolk kan etablere seg for ein rimeleg penge, så blir det og lagt til rette for næringslivet.

– Eg vil trekkje fram området ved rundkøyringa på Byglandsfjord. Der har kommunen ei svært attraktiv næringstomt vest og sør for rundkøyringa, og vi har gode næringslokale klare for bruk i næringsbygget rett nord og vest for rundkøyringa. Her ligg det til fint rette for all slags nærings-

aktivitet. Og pris for tomt og leige vil det nok vere råd å bli einig om, held Rygg fram.

Bygland kommune har næringstomter og lokale fleire stader i kommunen, og står framfor ei større industrietablering på Ose. Ose Water er i full gang med å gjere klart til produksjonsstart i år. Det vil gje eit oppsving i nordre del av kommunen. Og ordføraren har trua: – Vi har den fordelen at vi har svært god veg gjennom heile kommunen.

Kommunikasjonar til resten av Agder og til Vestlandet er ypperlege. Her er ei god framtid som næringsdrivande i Bygland.

Her, tett ved Rv.9, ligg ei næringstomt (lilla område) og eit næringsbygg seg (raud strek) klar for dei som kan tenke seg å åtablere seg i Bygland.

Neste utgave av Agdernæring kommer 19. oktober Vi satser på GRØNT SKIFTE, MILJØ OG ENØK og annet stoff om næringsliv og offentlig sektor i Agderfylkene Har du innspill, eller er du interessert i en annonse, ta kontakt på telefon 90 85 02 74 eller beint@gpartner.no

30

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle utvikling!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

MILJØ OG AVFALLSBEHANDLING

31

I ET VERKSTED kan det være mange ulike kjemikalier. Bedrifter er pliktig til å finne fram til produkter som har minst risiko for helse- og miljøskade.

MANGE BEDRIFTER må bli bedre på lagring

FOTO: FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER

MILJØGIFTER PÅ Kjemikalier, avfall og jord kan eller jord kan det føre til store skader.

Organismer som lever her er sårbare for inneholde skadelige stoffer. påvirkning av kjemiske stoffer. I tillegg kan miljøgiftene bli spredt i miljøet, og Feil håndtering kan føre til man har da liten kontroll med hvor store skader både på menstoffene havner. Derfor er det viktig med nesker og natur. Bedrifter må korrekt håndtering av produkter for å hindre skade både på helse og miljø. bli mer bevisste hvilke kjemi- Informasjon om hvilke forbindelser som kalier som kjøpes inn og er i et produkt finnes på sikkerhetsdatahvordan avfall skal lagres og bladene. leveres. Det gjelder også jord Liten bevissthet blant bedriftene som forflyttes. Jord og Miljømyndigheter som fører tilsyn, som for eksempel Fylkesmannens miljøvernavmasser som kjøres vekk deling, opplever at mange bedrifter ikke defineres som avfall og inne- har et bevisst forhold til sine kjemikalier.

Det er begrenset kunnskap om hvilke holder i mange tilfeller både kjemikalier som inneholder farlige stoffer, miljøgifter og fremmede arter. sikkerhetsdatabladene brukes svært sjelden og det er liten oppfølging av Slike masser må leveres til substitusjonsplikten. Substitusjonsplikten godkjent avfallsmottak. innebærer at bedriftene skal finne fram Farlige stoffer Kjemikalier kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. Stoffene kan føre til kreft, reproduksjonsskade/infertilitet, lærevansker m.m. Noe av det mest alvorlige er at stoffene blir overført fra en generasjon til den neste gjennom blant annet morsmelk. Mens man for 60 år siden kunne finne seks-sju forskjellige skadelige stoffer i menneskekroppen, finner man nå mellom 200 og 400 (kilde: Framsenteret). Forskere er bekymret for effekten av samvirke av disse stoffene.

Dersom kjemikalier kommer ut i vann

32

til produkter som har minst risiko for helse- og miljøskade, og gå over til mindre skadelige alternativer der det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. I denne prosessen vil bedriftene også få et mer bevisst forhold til valg av produkter og hvilke farlige stoffer som finnes i disse.

Farlig avfall: Kjemikalier og bygningsavfall Når kjemikalier eller bygningsavfall skal kasseres, er det viktig å kjenne til om avfallet er definert som farlig eller ikke.

Farlig avfall inneholder miljøgifter som er skadelig for helse og miljø. Det medfører

AGDERNÆRING VISER VEI

at det er strenge krav til håndtering, lagring og merking av slikt avfall. Videre må avfallet kasseres riktig og slik at miljøgifter ikke spres.

Tilsyn viser at mange bedrifter må bli bedre til å ha oversikt over hva som oppstår av farlig avfall og ha oppdaterte rutiner for sine ansatte. Som regel vet bedrifter at tradisjonelle avfallsfraksjoner som olje, spraybokser, lakk og bilbatterier er farlig avfall. Det er mindre oppmerksomhet om nyere typer miljøgifter i bygningsdeler som for eksempel ftalater i vinylbelegg, bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer og elektronisk utstyr, kreosotimpregnert trevirke, PCB i maling og murpuss osv.

PCB-innholdet i en enkelt kondensator i lysarmatur er nok til å gjøre 1,4 tonn jord om til farlig avfall, eller forurense 30 milliarder liter vann.

Perfluorerte stoffer, som for eksempel teflon, har vært i bruk en stund, men det er først nå det er kjent at forbindelsene finnes i blodet hos mennesker og dyr.

Stoffene finnes i mange ulike produkter som smøremidler, maling og lakk, impregneringsmidler, brannskum, mat- og bakepapir m.m.

Næringsavfall generelt, det vil si alt annet av avfall hos bedrifter enn farlig avfall, skal også leveres til godkjent avfallsmottak. Miljømyndighetene kan godkjenne bruk av avfall til annet formål dersom det er et reelt behov, for eksempel bruk av betongavfall, men det skal da ikke være risiko for forurensning og avfallet må heller ikke være skjemmende.

MILJØ OG

og merking av farlig avfall.

FOTO: FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER

OPPGRAVDE JORDMASSER kan inneholde avfall og miljøgifter. Forurensa jord skal leveres til godkjent avfallsmottak.

FOTO: FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER

Å AVVEIE Jord med miljøgifter og fremmede arter Det skal lite til for at jord/masser blir forurenset av ulike miljøgifter. For eksempel vil avrenning fra veier føre til at jorda langs veiene våre er forurenset både av organiske og uorganiske stoffer.

Overflateavrenning fra byer og tette flater inneholder også ulike miljøgifter.

Og bedrifter med aktiviteter utendørs er også en potensiell kilde til forurensning av grunnen. Det er viktig å ha i mente at forurensning som regel ikke er synlig.

Entreprenører graver opp og flytter jordmasser på vegne av en tiltakshaver.

Det mange ikke er klar over er at masser som graves opp defineres som avfall og det er strenge krav til hvordan massene skal håndteres og hvor de skal leveres.

Tiltakshaver har hovedansvar for å påse at regelverket følges, men entreprenørene må også ha gode rutiner. Leveres forurenset jord til en godkjent avfallsmottaker med tillatelse fra forurensningsmyndighetene, overtar denne ansvaret for massene. Men dersom forurenset jord leveres til andre, for eksempel til en gårdbruker, skjer ikke det med befriende virkning, som det heter. Det vil si at tiltakshaver og/eller entreprenør kan stilles til ansvar dersom massene er forurenset.

Jord kan også inneholde fremmede, eller svartelistede, plantearter i form av planterester, røtter og frø. Det er et stort problem for norsk natur når slike arter tar over og fortrenger de stedlige artene.

Det vil si at økosystemet blir endret. Det

AVFALLSBEHANDLING

har igjen konsekvenser for andre artsgrupper knyttet til de berørte økosystemene, som insekter og fugler. Mange av disse fremmede artene spres ofte ved at masser forflyttes. Eksempler på slike arter er hagelupin, parkslirekne, vinterkarse, bjørnekjeks og boersvineblom. Enkelte av artene er også giftige, og kan skape store

problemer for landbruk og friluftsliv.

Tiltakshaver og entreprenører er lite bevisste på at dette bør kartlegges før massene kjøres vekk.

AV SOLVÅR REITEN SENIORINGENIØR FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN

Informasjon Tilsyn gjennomført av miljømyndighetene har vist at bedrifter må bli bedre på å følge opp regelverket som gjelder for miljø, inkludert for kjemikalier, farlig avfall og masser som nevnt ovenfor.

Informasjon finnes blant annet på disse nettsidene: Miljødirektoratet: http://www.miljodirektoratet.no/ Er Det Farlig: http://www.erdetfarlig.no/ Prioritetslisten på Miljøstatus: http://www.miljostatus.no/prioritetslisten Hvilke regler som gjelder for din bedrift: http://www.regelhjelp.no/

FORFLYTNING AV MASSER innebærer ofte at fremmede arter spres. Bildet viser lupiner på en massetipp hos en entreprenør.

FOTO: FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER

GUTTEDRØMMEN SLUTT ETTER 21 ÅR

Høvågavisa legger inn årene Høvågavisa gir opp!

Spørsmålet er nå: Kommer det en etterfølger?

– Det har blitt vurdert, men foreløpig ser det dårlig ut, svarer aviseier, redaktør og altmuligmann Arnt Georg Arntzen, eller AGA som han signerer artiklene sine.

– Det har vært en smertefull prosess, men avgjørelsen er tatt. Nå er jeg i full gang med å se meg om etter noe annet å stelle med og håper selvsagt noen har bruk for meg.

Arnt Georg er født i Kristiansand. Drømmen om å bli journalist ble vakt allerede i tiårsalderen da pappa Kay ble intervjuva av sørlandetjournalist Eivind Pedersen om en tam rev familien Arntzen hadde i bakgården i Møllevannsveien. I 1980 flytta familien fra Grim til Skottevik i Høvåg. På gutterommet med utsikt over Ramsøysundet satt unggutten og lekte redaktør, skrev stoff og tegna ut avissider.

Som ungdomsskoleelev tilbrakte han ei arbeidsuke i Dagbladet «Sørlandet» som redaktør Arne Tumyrs disippel. I løpet denne uka fikk kan utrolig nok 50 saker på trykk, og da var det – ifølge ham selv – ingen vei tilbake....

Deretter ble stoff og bilder fra Høvåg sendt til Dagbladet Sørlandet og Lillesandsposten. Dette ga også litt småpenger i lomma, og drømmen og ønsket om å utgi sin egen avis ble enda sterkere.

– Etter å ha hatt avis som fordypning på Gimlekollen Mediasenter, to måneder som journalist i Ferieavisen og fire år for Lindesnes Avis i Mandal, tok jeg mot til meg og avla Flekkerøyposten et besøk for å se hvordan det var mulig å drive avis i et lite samfunn. Besøket var både interessant og spennende og jeg mente dette var en avismodell som også kunne forsøkes i Høvågbygda. Når man kunne drive avis på Flekkerøy, måtte da jeg få det til her også...

34

Soverommet som redaksjon Arnt Georg realiserte avisdrømmen i 1996. Da forlot den første utgaven av Høvågavisa rotasjonspressa. Først kom landets minste avis ut som månedsavis, så ble det annenhver uke. Utgiver var til å begynne med AGA Press, seinere omgjort til Høvågavisa AS slik at avisa kunne søke produksjonsstøtte. Og statlig støtte fikk den. I 14 år kom avisa ukentlig. I ti av disse årene var avisa berettiga pressestøtte og økonomien var rimelig god.

Aviseieren fikk oppført et bygg for både seg selv, fire omsorgsboliger og kontorlokaler i Høvåg sentrum. Her har redaksjonen hatt tilhold siden 2000. På det tidspunktet hadde Høvågavisa fem ansatte. Terje Modal hadde ansvar for annonsene, Torill Arntzen for korrektur, Line Frøysaa for det grafiske, og Arnt Georg Arntzen for administrasjon og redaksjon. De første årene var også Øystein Nilssen fra Ulvøysund leid inn til å bistå med regnskapet.

I 2008 mistet Høvågavisa pressestøtta.

Alle vendte tommelen ned og trodde det skulle føre til en rask avvikling. Men den seige lille avisa har kommet annenhver uke i ni og et halvt år. – Men nå går det ikke mer! sier Arnt Georg.

– Da det ble slutt på penger fra det offentlige for ni år siden, begynte det å gå nedover, forteller han. – Vi var nødt til å redusere utgiftene, og etter kort tid var jeg eneste ansatt. Hovedgrunnen til at vi nå legger ned virksomhet, er at abonnementsinntektene sakte, men sikkert, har svunnet hen. I dag har vi bare 1/3 av det antall abonnenter vi hadde i Høvågavisas glansperiode ved tusenårsskiftet.

Annonsørene har også forsvunnet og med dem dessverre også den den andre store inntektskilda. Vi har forsøkt flere tiltak; utgiftene er redusert, forskjellige inntektsgivende aktiviteter vurdert, men dette har bare gitt kortvarige pusterom og ikke vært nok til å redde avisa.

Flere engasjert – Da alle pengene var brukt opp ved påsketider i år og det ikke var ei krone igjen på kontoen, måtte jeg gå til det

drastiske skritt å informere mine samarbeidspartner i ATL Grafisk og Agderposten Trykk på Stoa og fortelle at Høvågavisas siste utgave ville bli levert til produksjon midt i juni, forteller AGA. – Jeg ville ikke fortsette virksomheten til konkurs var uunngåelig. Aksjeselskapet Høvågavisa skal videre, men ikke som avisutgiver. Avisdrifta har kosta for mye og det har blitt for lite igjen, konstaterer Arnt Georg. Inntekter fra annen virksomhet, som vikarsjåfør for Fædrelandsvennen og salg av artikler til andre media, har blitt tilført virksomheten. Men det var ikke nok, og Høvågavisas inntekter ble for små.

Flotte år Høvågavisa har hatt kontakt med mange i medienorge gjennom Arnt Georgs medlemskap i Redaktørforeningen. De siste årene har foreninga hatt rimelig medlemskap som har vært bedre tilpassa småavisenes stramme økonomi. Dette har gjort at Høvågavisas redaktør har kunnet delta på samlinger sammen med andre avisforkjempere. – I slutten av april var jeg f. eks. med Redaktørforeningen på tur til Stockholm. Høvågavisa har også vært medlem av Landslaget for Lokalaviser i ti år, og hadde stor glede og nytte av dette kontaktnettet også.

Ansatte og samarbeidspartnere – Det er mange som har vært med og trukket lasset i Høvågavisa og som fortjenere takk for innsatsen, understreker den nedtrappende aviseieren.

– Terje Modal hadde i flere år ansvar for annonser og grafisk oppsett. Han arbeiderer nå i Birkenesavisa. Line Frøysaa arbeidet med det grafiske noen måneder.

Tom A. Strøm var aktiv i Høvågavisa en periode. Strøm er journalist og driver Bussmagasinet i Arendal. Torill (Arntzen) Røiland) hadde ansvaret for korrekturen en periode. Audun Kjøstvedt har jobba i avisa som frilansreporter. Svein Erling Lode var gjennom flere år til uvurderlig hjelp på datafronten. Lars Roar Ruud arbeidet som journalist i Høvågavisa noen måneder mens han tok medieutdannelse i Kristiansand.

Arnt Georg Arntzen har drevet lokalavis for Høvågbygda i 21 år, men nå er det slutt...

Arnt Georg retter også en takk til trykkerier og andre samarbeidspartnere som har vært med og gjort en utmerket jobb for avisa. De første utgavene av Høvågavisa ble trykt på Setesdaltrykk i Bygland.

Deretter var det Vennesla Tidende Trykk som overtok ansvaret for trykkinga.

Redaktørens far, Kay Georg Arntzen, som ofte henta avisene og distribuerte dem til løssalgsstedene fortjener også en stor takk. De aller fleste utgavene av Høvågavisa er imidlertid trykt ved Tvedestrand Boktrykkeri. – Her vil jeg spesielt nevne Knut Larsen ved Tvedestrand Boktrykkeri som har gjort en fantastisk jobb. Han fortjener stor takk, understreker Arnt Georg. For fire år siden ble også dette trykkeriet lagt ned og fram til den aller siste utgaven av Høvågavisa forlot avispressa den 15. juni er det Agderposten Trykk på Stoa som har utført trykkearbeidet.

Aktiv redaktør Høvågavisa har vært med i en rekke organisasjoner. En periode var bedriften med i Næringsforeningen for Kristiansandsregionen. De var også med i Lillesand Vekst for noen år siden. Et medlemskap som ble tatt opp igjen inneværende år og som Arnt Georg mener betyr mye for det lokale næringslivet.

– Jeg synes Lillesand Vekst gjør en flott jobb for å få opp aktiviteten i det lokale næringslivet, og har mye å gi alle som driver næring her i kommunen vår.

Høvågavisa er videre med i Bedriftsforbundet, der AGA i flere perioder var styremedlem. Ett år var han også leder for

region Sør som omfatter Agder, Telemark og Vestfold. Flere hundre næringsdrivende bare i disse fylkene er med i organisasjonen. Seinest i begynnelsen av juni var Høvågavisas mann med på kongress i Trondheim. Arnt Georg var også med i Coop-styret om medlemsvalgt representant noen år. – Selv om dette vervet var privat, har det gitt meg mye også i avissammenheng, forteller han.

Høvågavisa har i løpet av sin eksistens gitt ut en rekke aviser for andre. «Treskoposten» for Scott-selskabet er et eksempel på slike utgivelser.

Avisa har hedra mange lokale pådrivere i Høvåg ved tildeling av «Årets juleglede».

Helt fra 1998 AGA fått lokale helter fram i lyset. Linda Ribe Stokke er den siste som mottok denne hederen i 2016.

Og så, etter 21 år, er det slutt....

– Jeg er takknemlig for de tilbakelagte 21 årene. Jeg har hatt mange hyggelige opplevelser. Noen mindre hyggelige har det selvsagt også vært, men heldigvis er det slik at når vi tenker tilbake, glemmer vi ofte det negative og sitter heldigvis bare igjen med alt det positive, minnes Arnt Georg. – Omsetninga passerte i gullårene to millioner kroner. De siste årene har inntektene blitt kraftig redusert og lå rundt millionen i fjor. Men et anslag for 21 års drift, vil nok være en totalomsetning på omkring 30 millioner.

– Når jeg tenker tilbake er det mye som kunne vært nevnt og mange som burde takkes for innsatsen. Jeg selv har hatt en flott og priviligert jobb og blitt kjent med mange interessante mennesker

FOTO: JULIANNA SVALENG ARNTZEN

både i bygda vår og andre steder. Dette har gitt meg mye glede og hygge.

Men nå er det slutt også for Høvågavisa. På Redaktørforeningens tur til Stockholm (etter at avgjørelsen om nedleggelse av Høvågavisa som papiravis var tatt) kom det fram at de fleste nordiske avisene sliter med kostnadene og de store satser sterkere på nyhetsformidling på nett og mobil.

– Jeg tror imidlertid Høvågbygda er for liten til at slik virksomhet er mulig, sier Arnt Georg. – Jeg synes det er veldig leit å måtte legge ned avisvirksomheten, men har vært forberedt på dette hvert eneste år siden starten. Hver gang vi har sendt ut giroer for abonnementsfornyelse, har jeg spurt meg selv om det kunne gå bra enda et helt år til? Og sannelig; det har gått – helt til sommeren 2017. Jeg er virkelig lei meg for at vi ikke har hatt ressurser til å lage det produktet leserne har krav på.

Dette er nok hovedårsaken til at det ikke gikk lenger.

Men nå er det slutt på pengene. Høvågavisas eier har betalt både redaktørens lønn og utgifter til oppsett og trykk de to siste månedene. – Vi merka en sterk svikt i abonnementinnbetalingene for 2017 og løssalget har svunnet hen, forteller Arnt Georg, som vil være åpen for krav fra abonnenter som synes de fortjener å få igjen pengene for de avisene de ikke får.

– Dere må gjerne sende krav, så skal vi se om det dukker opp noen kroner til dette, avslutter redaktøren, som igjen retter en stor takk til annonsørene, abonnentene og løssalgskjøperne.

35

VIL FÅ FLERE INNVA TIL Å STARTE EGEN Innvandrere utgjør 11,5% av befolkningen på Agder, men er underrepresentert på arbeidsmarkedet. Prosjektet «Flerkulturell verdiskapning» skal tilpasse opplæringa for bedriftsetablering, og få flere innvandrere til å starte egen bedrift. 9. mai bevilga fylkesutvalget 300.000 kroner til det treårige prosjektet.

Aust-Agder fylkeskommune har tidligere bevilga 200.000 kroner .

Prosjektet «Flerkulturell verdiskapning» skal øke kunnskapen om bedriftsetablering til innvandrere som har opphold i Norge og er bosatt i kommuner på Agder. Slik skal flere innvandrere kunne delta i arbeidslivet og bidra til økt verdiskapning i landsdelen. Prosjektets målgruppe er innvandrere som er med i NAVs introduksjonsprogram for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn, men andre innvandrere som ønsker å starte bedrift er også velkomne.

Prosjektleder Tine Mette Falck i Aust-Agder fylkeskommune er fornøyd med at «Flerkulturell verdiskapning» kommer i gang.

– Vi vet at mange innvandrere sitter med mye kunnskap og erfaring fra sine hjemland, men det kan være vanskelig

å sette seg inn i et nytt regelverk på et nytt språk. Vi ønsker å gjøre det lettere å lære hvordan man starter egen bedrift i Norge, slik at vi kan få ut det store potensialet som mange innvandrere sitter med.

Flerkulturell verdiskapning er basert på et forprosjekt som Etablerersenteret i Vest-Agder gjennomførte i fjor. Prosjektet har engasjert EVA-senteret til å levere innhold i prosjektet i samarbeid med Sørlandsporten Næringshage og Lindesnesregionens Næringshage.

Etablerersenteret er også med i arbeidet videre.

Fylkesutvalget bevilga 300.000 kroner Fylkesutvalget valgte 9. mai å følge fylkesrådmannens innstilling, og bevil-

ETABLERERSENTER VEST-AGDER Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) er et offentlig eid selskap.

Formålet vårt er å styrke veksten av nyetablerere samt bidra til å skape nye levedyktige bedrifter.

Vi ønsker å dekke et viktig samfunnsmessig behov for rådgiving og tilrettelegging tidlig i idèutviklings- og etableringsfasen.

EVA fungerer som en førstelinjetjeneste for alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet og samarbeider nært med øvrige aktører i virkemiddelapparatet.

Alle som har planer om å utvikle og starte egen virksomhet eller som på generell basis ønsker å vite mer om å etablere egen virksomhet, er velkommen til å ta kontakt med EVA for å melde seg på kurs eller bestille en rådgivningssamtale.

Les mer på www.evasenter.no

Etablerersenter Vest-Agder IKS Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 - post@evasenter.no Følg oss på facebook: https://www.facebook.com/etablerersenterva/ 36

AGDERNÆRING VISER VEI

ANDRERE N BEDRIFT Fra et av Etablerersenter Vest-Agders gründerkurs for innvandrere.

ETABLERERSENTER VEST-AGDER IKS (EVA)

En støttespiller for økt verdiskaping

Prosjektleder Tine Mette Falck i Aust-Agder fylkeskommune. ga 300.000 kroner til «Flerkulturell verdiskapning». Begrunnelsen var at prosjektet følger opp en rekke mål i Regionplan Agder 2020 og dens underliggende planer for Verdiskapning og Innovasjon (VINN-planen) og Likestilling, Integrering og Mangfold (LIM-planen). Tidligere har Aust-Agder fylke stilt 200.000 kroner til disposisjon for prosjektet.

I Regionplan 2020 er et av tiltakene å «Stimulere initiativ som inkluderer flere i arbeidslivet, uavhengig av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, religion, seksuell orientering og sosial bakgrunn».

Vedtaket ble vedtatt 10 (H, Ap, KrF, V, SV, Sp) mot én stemme (FrP).

Mange samarbeidspartnere Aust-Agder fylkeskommune skal være prosjekteier, med Vest-Agder fylkeskommune som hovedsamarbeidspartner.

Flerkulturell verdiskapning får også støtte fra IMDI, Kristiansand kommune, Setesdal regionråd, Regionalt næringsfond Arendal, Grimstad og Froland, og Regionalt næringsfond Østregionen. Totalt er bevilgningene på 1,25 millioner kroner.

Bevilgningen fra Vest-Agder fylkeskommune forutsetter at prosjektet fullfinansieres som planlagt.

De siste årene har det vært vesentlig høyere innvandring til landet enn tidligere. Dette gjelder også agderfylkene og omfatter både flyktninger og arbeidsinnvandrere. Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) er en viktig støttespiller for økt verdiskapning og sentral aktør i «Flerkulturell verdiskapning Agder».

Mange innvandrere har utfordringer knytta til språk, kulturforståelse, og gjeldende regelverk for etablering av bedrift. Enkelte opplever vanskeligheter med å skaffe seg arbeid som igjen kan medføre utfordringer i forhold til integrering.

Arbeidsledighet blant innvandrere er dobbelt så høy som den er for resten av befolkninga. Samtidig har mange som kommer til landet vårt faglige forutsetninger fra sitt hjemland til å kunne drive egen næringsvirksomhet.

Dermed har Aust-Agder fyl-

keskommune og Vest-Agder fylkeskommune gått sammen om Prosjektet «Flerkulturell verdiskaping Agder». Prosjektet er støtta av Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi), Kristiansand kommune, Regionalt næringsfond for Østregionen, Regionalt næringsfond for Arendal, Grimstad, Froland og Setesdal Regionråd.

På oppdrag fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har EVA et koordineringsansvar for gjennomføring av prosjektet.

Prosjektet skal bidra til økt verdiskaping, bedre integrering av innvandrere og gjennom dette bidra til at innvandrere kan få et bedre og mer meningsfullt liv i Norge.

Prosjektet er delt inn i fire faser; mobilisering, rekruttering, kvalifisering og verdiskapning.

Prosjektet er nå midt i mobiliseringsfasen med hovedfokus på å gjøre prosjektet kjent for medarbeidere i NAVs introduksjonsprogram, voksenopplæring, innvandrerforeninger og selvsagt virkemiddelapparatet.

KOMPETANSE

37

Langgata 15, 4515 Mandal - Tlf. 38 27 17 74 post@byggfagmandal.no - www.byggfagmandal.no

Bedrifter som ønsker å bli godkjent lærebedrift innen et eller flere elektrofag, kontakt

www.eosor.no

Faglig opplæring gir kompetanse

En lærling er en ung, motivert medarbeider!

Har du plass til en?

Vil din bedrift vite mer om det å ta inn en lærling? Kontakt Vest-Agder fylkeskommune v/ fagopplæringssjef Kai Tore Flottorp på tlf. 928 12 829 38

AGDERNÆRING VISER VEI

Kjøita 6, 4630 Kristiansand firmapost@eosor.no - Tlf. 38 12 96 50

BYGGEBRANSJEN:

– Vi må stille krav til fast ansatte på byggeplassene De siste ti årene har andelen fast ansatte på de store byggeplassene gått kraftig ned. Prosjektansatte fra Øst Europa med lave lønnskrav, har blitt en konkurransefaktor som mer eller mindre hele entreprenørbransjen i Norge benytter seg av. Siden 2004 har det vært bortimot ubegrenset tilbud av ufaglært arbeidskraft fra Øst-Europa. I Oslo er ca. 80% av utførende arbeidere ansatt i bemanningsbyrå eller hos underentreprenør.

Vi vet at flere store entreprenører i Osloregionen kjører rene innleieløsninger og noen har opprettet egne bemanningsbyråer. Dette fører igjen til at økningen i dagpengebruk har økt kraftig. Forskningsstiftelsen FAFO har beskrevet dagpengebruken som at den står som en svingdør mellom byggeplass og NAVkontor. Også håndverksbedrifter tvinges i økende grad til å følge det samme sporet.

En konsekvens av dette er færre fast ansatte og færre lærlingeplasser i bransjen.

Siden 2015 har Statsbygg krevd at 40% av utført arbeid på deres byggeplasser skal utføres av personer med fag- eller svennebrev. Dette var et steg i riktig retning.

Imidlertid innebærer det at når det er ti håndverkere på byggeplassen, vet man at fire er faglærte mens seks gjerne kan være alt fra baltiske asfaltarbeidere til polske skorsteinsfeiere. All respekt for disse faggrupper, men det må være lov til å stille spørsmål ved om de er kompetente til å utføre det de holder på med på byggeplassene i Norge? Og hva betyr dette for framtida for den norske byggebransjen?

Situasjonen er vanskelig å komme ut av uten hjelp fra sentrale myndigheter.

Tyskerne har innført forbud mot bruk av «løsarbeidere» på byggeplassene, fordi man innså at bransjen var i ferd med å bli ødelagt. I Frankrike stiller man i flere regioner krav om fransk språk på byggeplassene. I Storbritannia var dette blant de utfordringer som førte til Brexit. Hele

DET ER ET bortimot ubegrenset tilbud av ufaglært arbeidskraft fra Øst-Europa på norske byggeplasser. Situasjonen er uoversiktelig og mange bedrifter tvinges til korttidsansettelser for å være konkyrransedyktige. Resultatet er færre lærlinger og mangel på norsk arbeidskraft i framtida.

Europa sliter med de samme problemene, men i Norge ser det ikke ut som myndighetene har tenkt å foreta seg noe med situasjonen, på tross av at SSB i 2016 kom fram til at Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere i 2035!

Håndverksbransjen i Norge sliter med mange utfordringer, hvorav ovennevnte bare er én av dem. Konkurransesituasjonen som i akselererende grad påvirkes av svart arbeidskraft, er en annen utfor-

dring som ødelegger mye og som truer eksistensen til mange seriøse håndverksbedrifter.

Sentrale myndigheter må komme på banen og våge å innføre tiltak som setter en stopp for, eller begrenser, utglidningene – eksempelvis slik de har gjort i Tyskland.

PER ANDERS OLSEN NÆRINGSPOLITISK REPRESENTANT KRISTIANSAND HÅNDVERKERFORENING

KOMPETANSE

39

3. PLASS, BESTE UNGDOMSBEDRIFT. Huffda UB, fra 1. PLASS, BESTE HR-BEDRIFT. BAGZ UB fra Drottningborg Drottningborg videregående skole. Thea Morlandstø, Stian videregående skole. Anne Marie Bakken, Anna Knutsen, Tone Mersland, Oskar Kasbo, Emma Olafsrud, Jan Erik Lerbrekk Wik Kåsa, Veslemøy Kjosavik Søby. Ødegård, og Amalie Berg.

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP. FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP.

Tidenes beste innsats f på NM for ungdomsbe NM for Ungdomsbedrifter ble fullført 4.–5. mai med tidenes beste innsats og hele fem priser til ungdomsbedrifter fra Agder!

Gjennom to dager konkurrerte de beste ungdomsbedriftene fra hele landet om heder og ære på Norges Varemesse. De seks ungdomsbedriftene fra Drottningborg videregående skole, Tangen videregående skole, KVS Lyngdal og Eilert Sundt videregående skole, avd. Lyngdal var i forkant kvalifisert gjennom strålende innsats i egen fylkesmesse på Agder i mars.

40

NM-deltakelse resulterte i 3. plass til Huffda UB i den aller gjeveste kategorien; Beste ungdomsbedrift, hele to 1. plasser til EcoSound UB i kategoriene Beste forretningsplan og Beste markedsføring, og 1. plass til BAGZ UB for Beste HR-bedrift – alle tre ungdomsbedrifter fra Drottningborg videregående skole. LiftUp UB fra KVS Lyngdal tok en god 2. plass i kategorien Beste HR-bedrift.

Beste Ungdomsbedrift – kreativitet og helhetsforståelse Huffda UB produserer et nytt og innovativt krus som forhindrer kaffedråper og liknende å renne ned på overflater, og skape stygge merker. De 19 beste ungdomsbedriftene fra hele landet, av totalt 12000 registrerte ungdomsbedrifter i skoleåret 2016–17, kjempet om tittelen; Norges Beste Ungdomsbedrift. Huffda UB tok en sensasjonell 3. plass i særdeles hard konkurranse. Prisen ble delt ut av H.K.H. Kronprins Haakon.

– Vi er overveldet, og veldig fornøyde!

Vi setter utrolig stor pris på all hjelp fra våre støttespillere, og spesielt vår lærer Hans Vidar Levinsen. Vi gleder oss masse til å videreutvikle både produktet og bedriften vår, sier Thea Morlandstø, daglig leder i Huffda UB. «Bedriften viser god forståelse for utvikling og drift av ungdomsbedrift.

Juryen vil løfte fram det gode lagarbeidet og en meget grundig rapport.

AGDERNÆRING VISER VEI

Kreativiteten kombinert med helhetsforståelsen er imponerende», sier juryen i sin begrunnelse.

Beste HR-bedrift – sjarm og god rollefordeling Med hele 43 påmeldte i konkurranse om å bli Beste HR-bedrift tok Agder hjem både 1. og 2. plass – fordelt på Aust- og VestAgder.

De fire engasjerte jentene i BAGZ UB, med entreprenørskap og bedriftsutvikling som programfag, tilbyr en nyskapende bag med et ambisiøst mål om å redusere bruk av plastposer, samtidig som de vil synliggjøre brukeren i trafikken.

– Dette er helt sjukt – vi kommer aldri til å lande! Det er utrolig gøy at dommerne ser hvor gira vi er, og hvor mye arbeid som er lagt ned i dette, sier Anne Marie Bakken, daglig leder i BAGZ UB. «De er bevisste på å motivere og bygge hverandre opp. De ansatte anerkjenner hverandres betydning og lærer av hverandres erfaringer. De overbeviste og sjarmerte juryen i senk», heter det i juryens begrunnelse.

LiftUp UB tilbyr en bærestropp, som skal gjøre de tyngste løft lettere. Produktet fremheves som trygt, skadeforebyggende, med god pris.

– Samarbeid innad i bedriften, med mentor og næringslivet er nøkkelen til både trivsel og suksess. Vi har mange gode rutiner, trivsel og kommunikasjon, så

2. PLASS, BESTE HR-BEDRIFT. LIFTUP UB FRA KVS LYNGDAL. Kristoffer Rugsland, Sandra Løining, Tom Stian Seland, Håkon Nilsen. Elevene fra KVS-Lyngdal fikk et godt møte med H.K.H Kronprinsen – minutter senere hentet de hjem NM-sølv.

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP.

or Agder-elever drifter! kommer alt det andre etter, sier Sandra Løining, daglig leder i LiftUp UB. «Bedriften reflekterte godt rundt oppgave- og rollefordeling. De gjorde tidlig erfaringer med viktigheten av rett person på rett plass. De tok tak og byttet roller, de ansatte påpekte at dette ga økt motivasjon og bedre samarbeid og derigjennom bedre økonomiske resultater», sier juryen i sin begrunnelse.

Beste forretningsplan og Beste markedsføring – leverer på alle kriterier EcoSound UB har utviklet en miljøvennlig høyttaler, som ikke går på noen form for elektrisitet – funksjon, design og miljøaspektet står sentralt. Ungdomsbedriften har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid, og NM ble intet unntak med to ganger til topps!

– Vi hadde aldri drømt om at vi skulle ta to 1. plasser på NM, men er selvfølgelig veldig glade og stolte… Dette viser hvor langt man kan komme med godt samarbeid(!), sier daglig leder Marie Weydahl.

«EcoSound har gjort et svært godt arbeid ved å forankre sin strategi og sine aktiviteter i analyse og fastsatte mål.

Gruppen evner også å begrunne valg av kanaler for å bygge kjennskap og nå potensielle kunder og samarbeidspartnere», heter det i juryens begrunnelse for 1. plass i kategorien Beste markedsføring.

«En strukturert, innholdsrik og gjennomtenkt forretningsplan som leverer på alle kriterier. Den utmerker seg gjennomgående positivt og har en god og realistisk fremdriftsplan som tillater videre utvikling av bedriften», heter det i juryens begrunnelse for 1. plass i kategorien Beste forretningsplan.

Berømmer elevenes resultater – helt rått!

-– Dette er helt rått! Vi er veldig stolte – bidragene på NM holder et svært høyt nivå! Elever som utvikler og spisser ferdigheter innen kreativitet, personlig initiativ, samarbeidsevne, risikovilje og nytenkning gjennom prøving og feiling, står bedre rustet når de skal ut i arbeid. Forståelse av hvorfor bruke og hvordan dra nytte av nettverk er også essensielt. Våre deltakende elever fra Agder har lagt ned et godt stykke arbeid gjennom skoleåret, og i gjennomføring av disse to NM-dagene – dette er virkelighetsnær læring! sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder.

– Ungt entreprenørskap kombinerer teori med praksis og gir elevene en ny forståelse for hvordan det er å drive en bedrift. Det er veldig inspirerende å se hva elevene får til, hvilke idéer de har og hvor profesjonelle presentasjonene utvikler seg til å bli gjennom lokale, regionale og til

FORTS. NESTE SIDE

KOMPETANSE

UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

UE Agder: • tilbyr et tyvetalls pedagogiske programmer – fra grunnskolen til høyere utdanning • bidrar til å bygge opp elevers og studenters kompetanse på innovasjon, samspill og entreprenørskap • gjennomførte over 12 000 elev- og studentaktiviteter i 2016 • engasjerte 650 personer fra lokalt arbeids- og næringsliv, og nærmere 1 300 lærere i entreprenørskapsaktiviteter i skolen • har samarbeidspartnere fra offentlig sektor og privat næringsliv http://www.ue.no/Agder UNGDOMSBEDRIFT (UB) gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. Gjennom et skoleår etablerer, driver og avvikler elevene en ungdomsbedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut ifra en konkret produktidé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg.

Grunnlaget for bedriften er elevenes egne ideer, basert på en prosess med idé- og produktutvikling.

FORTS. FRA FORRIGE SIDE til å bli gjennom lokale, regionale og til slutt nasjonale konkurranser. Mange av deltakerne vil skape framtidas arbeidsplasser, og alle de seks deltakende ungdomsbedriftene fra Agder har fått en opplevelse for livet, sier Clare Jortveit, styremedlem i Ungt Entreprenørskap Agder.

jubileum. På landsbasis har nær 200 000 elever fått erfaring med ungdomsbedrift siden oppstarten.

– Aldri har Ungt Entreprenørskap vært mer relevant enn nå. Dagens unge er framtidas ledere i næringslivet og de skal utvikle velferdssamfunnet framover.

Innovatører trengs overalt! Ungt

Entreprenørskap i Agder har hatt en fantastisk vekst, men vi har ambisjoner om at alle elever og studenter i våre to fylker skal få tilbud om entreprenørskap i utdanningen sin. Det er et stykke igjen til vi er der, sier Terje With Andersen, styreleder i Ungt Entreprenørskap Agder.

Bygger bro mellom skole og næringsliv I 2016 var over 650 personer fra arbeidsog næringsliv på ulike måter involvert i Ungt Entreprenørskaps aktiviteter på Agder. Flere av disse har vært mentorer for ungdomsbedriftene.

– Gjennom Ungdomsbedrift får elevene praktisk erfaring i samarbeid med næringslivet, og for mange er dette deres første møtet med arbeidslivet.

Bedriftene får møte neste generasjon medarbeidere og utfordre ungdom på oppgaver og problemstillinger de vil møte i framtida. Norge står overfor store omstillinger – Ungt Entreprenørskap har en unik rolle som brobygger mellom skole og framtidas næringsliv, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder.

20-åring med ambisjoner Ungt Entreprenørskap ble startet i 1997, og organisasjonen feirer i år 20-års

1. PLASS, BESTE MARKEDSFØRING. EcoSound UB fra Drottningborg videregående skole. Marie Weydahl, Julie Espenes, Mari Bendikte Brødsjømoen, Maria Thoresen, Solveig Flaa. Ikke tilstede: Andrea Haugesten. Prisutdeler: Haakon Dahl, Kitchen FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP.

Sørlandets største takstmiljø med kontor i Kristiansand og Arendal Lang erfaring i tilstandsregistrering av bygg/eiendommer

Digitaltrykk Fargekopiering Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

Ægirsv. 10, 4632 Kristiansand Sørsvannsv. 1 - 4848 Arendal Tlf. 38 11 11 45 - post@nestortakst.no

www.nestortakst.no 42

AGDERNÆRING VISER VEI

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 post@gpartner.no

Roboter distraheres ikke av følelser Filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn ved Universitetet i Agder er teknologiog framtidsopitimist.

Han vil ha en hånd på rattet når ingeniørene ved forskningssenteret CAIR utvikler en robot som kan ta moralske valg.

– Filosofer og all verdens humanister kan ikke stoppe den teknologiske utviklingen. Den går sin gang. Derfor gjelder det å være med på utviklingen, hive seg på og sørge for at teknologien utvikles etter en moralsk standard, sier Bøhn.

Bøhn blir ingen festFilosofiprofessor Einar Duenger Bøhn ser fram til å samarbeide med ingeniører om å lage en brems på teknologene robot som kan ta moralske valg.

FOTO: ANNIE OKALLA ved Universitetet i Agders nye Senter for med maskinene enn at de overstyrer oss, beidet mellom ingeniørene og meg som kunstig intelligens, som åpnet tidligere i sier Bøhn. filosof meget viktig, sier Bøhn. mars. Han er framtidsoptimist, tror på Han viser til helsevesenet og bruken Han skal følge opp og diskutere konseteknologien og mener den på noen av kunstige skuldre, knær og pacemaker kvensene av kunstig intelligens underområder kan være mennesket overlesom eksempel på sammensmeltningen veis med ingeniørene. Det blir satt opp gent. mellom maskin og menneske. ukentlige møter hvor resultater og idéer – Evolusjonen er betinget av arv, diskuteres.

Etisk bra muta sjoner og miljøtilpasninger. Muta– Idéen er at en rekke praktiske og – Teknologien kan bidra til en effektivisjoner er tilfeldige genforandringer. I dag sering av trafikken, og det er moralsk sett visjonære ingeniører samarbeider med kan vi styre evolusjonen med bioteknoen filosof for å utvikle en maskin som en god utvikling. Selvstyrte biler kan logi. Da har vi allerede smeltet sammen kan ta moralske valg, sier Bøhn. bety færre kollisjoner. Maskiner lar seg med teknologien og tatt kontroll over nemlig ikke distrahere av at et kanalmutasjoner og evolusjonen, sier Bøhn.

Maskinen og mennesket skifte på radio, ungenes mas i baksetet Han tror det vil utvikles datamaskiner eller andre innskytelser som kan prege Nytt forskningsfelt som er klokere enn mennesket, og som mennesker bak rattet. Maskinen lar seg Robotetikk er et nytt, voksende og releda vil overstyre oss. Teorien kalles singukort sagt ikke distrahere av følelser, sier vant forskningsfelt i USA og Europa. laritetsproblemet og har blant annet Bøhn.

– Forskningsfeltet er ganske nytt for vært fremmet av Stephen Hawking.

Han understreker at det er et stykke meg også, og det er et spennende felt å Bøhn tror derimot denne utviklingen igjen før maskinene opptrer moralsk bevege seg inn i, sier Bøhn. høyverdig. En selvstyrt bil kan for eksem- tar lenger tid enn Hawking anslår. DessFra neste år kan også masterstudenter uten er Bøhn mer optimistisk og tror det pel komme ut for dilemmaet at den må er smartere om vi styrer utviklingen i ret- ved Universitetet i Agder ta del i forskvelge å kjøre inn i en unge jente eller en ningsfeltet. Våren 2018 settes det opp ning av et forsterket samarbeid mellom gammel mann for å unngå å krasje med masterstudium i filosofi med spesialisemenneske og maskin. Den teorien kalles en annen bil. ring i emnekretsen menneske versus tektranshumanisme.

– Det er ingen enkel oppgave å lære nologi.

– Vi er allerede der i dag på mange maskinene å gjøre slike moralske overområder, og det er bedre at vi smelter veielser. På disse punktene blir samarAV ATLE CHRISTIANSEN

KOMPETANSE

43

UiA åpner senter fo med internasjonale Forskningssenteret CAIR ved Universitetet i Agder sikter seg inn mot den internasjonale forskningsfronten på kunstig intelligens. Samtidig vil de være en ressurs både nasjonalt og i regionen.

– Kunstig intelligens er et fagområde som vi har bygget opp over lang tid ved universitetet. Samtidig har det foregått en revolusjon innen forskningen på feltet, og kunstig intelligens har blitt en viktig faktor i samfunnsutviklingen og i næringslivet, sier professor Ole-Christoffer Granmo ved Universitetet i Agder (UiA).

Han leder universitetets Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR), som åpnet 2. mars 2017. Målet er å utfordre internasjonale giganter som Google og IBM på kunstig intelligens.

Senteret samler 14 forskere som tidligere har jobbet med de samme teknikkene, men på ulike fagområder. Samlokaliseringen gjør at forskerne nå kan

jobbe sammen for å utvikle helt nye konsepter innen kunstig intelligens.

Samtidig er også to filosofer knyttet til senteret for å problematisere etiske spørsmålsstillinger – for eksempel hvordan selvkjørende biler skal forholde seg i ulykker.

Maskinlæring, resonnering og kunstig språk Forskerne på CAIR skal konsentrere seg om tre områder av kunstig intelligens. Det ene er maskinlæring, hvor datamaskinene selv kan eksperimentere, utforske og lære av feilene sine. Dette kan være nyttig for eksempel for å maksimere inntektene i kraftproduksjon, men også innen medisinsk rådgivning.

– Datamaskinene kan prøve ut milliarder av strategier, og prøve og feile på en helt annen måte enn tidligere. Kombinasjonen av nye algoritmer og store mengder data har skapt en revolusjon som vi bare har sett starten av, sier Granmo.

Det andre satsingsområdet er resonnering. Her tar maskinen til seg store meng-

Professor Ole-Christoffer Granmo, leder for Centre for Artificial Intelligence Research ved Universitetet i Agder (i midten), sammen med leder for industriell forskning Bernt Viggo Mathisen (t.v.) og nestleder, førsteamanuensis Morten Goodwin.

FOTO: MARIE ROSENBORG WADAHL 44

AGDERNÆRING VISER VEI

der informasjon, og trekker ut kunnskap eller vitenskapelige modeller fra dataene.

Bruksområder her kan være informasjon om helse eller vær.

– Med ekstrem regnekraft kan maskinene pløye gjennom millioner av dokumenter og finne sammenhenger man ikke var i stand til før – rett og slett fordi mennesker ikke kan lese så mye data og gjøre så mange koblinger selv, sier Granmo.

Det tredje området er bruk av naturlig språk. For mange er det ikke naturlig å bruke en datamaskin, og i noen sammenhenger er det heller ikke praktisk. Da er det viktig å ha mulighet for å ha en dialog med datamaskinen.

– Det finnes allerede systemer som kan lese og forstå innhold i twittermeldinger, og bruke informasjonen til å for eksempel kartlegge en krise. Andre bruksområder kan være chattetjenester på internett, sier Granmo.

Han forteller om prosjektet Social Health Bots som blir ledet av SINTEF.

or kunstig intelligens ambisjoner

Gruppen på forskningssenteret (f.v.): Mehdi Ben Lazreg, F. LeRon Shults, Jivitesh Sharma, Ole-Christoffer Granmo, Bernt Viggo Matheussen, Arne Wiklund,Einar Duenger Bøhn, Morten Goodwin, Sigurd Kristian Brinch, Per-Arne Andersen, Tonje Sti, Tor Oddbjørn Tveit, Geir Thore Berge.

FOTO: MARIE ROSENBORG WADAHL Målet her er at unge kan stille spørsmål om helse til chatboter som samler inn kunnskap ved hjelp av maskinlæring.

Grunnforskning møter samfunnsnytte Professor Granmo forteller at CAIR har ambisjoner om å bli et forskningssenter i det internasjonale toppsjiktet. Samtidig ønsker Granmo å bygge en bro mellom grunnforskning og samfunnsnytte, og har opprettet en møteplass for prosjektutvikling innen kunstig intelligens.

Den såkalte AI-sirkelen (AI for artificial intelligence, eller kunstig intelligens) har representanter fra så ulike sektorer som helse, forsvar, finans, utdanning og forsikring, både nasjonalt og internasjonalt. Disse får så møte nasjonale eksperter på kunstig intelligens fra norske forskningsinstitusjoner, og delta

på workshops, kurs, foredrag og prosjektutvikling.

– Dette er av måtene senteret ønsker å nå ut med forskningen sin på. AI-sirkelen blir et nasjonalt kontaktpunkt med internasjonale forgreninger, sier Granmo, som legger til at responsen på AI-sirkelen blant potensielle deltakere har vært overveldende.

UiA satser på kunstig intelligens Rektor Frank Reichert sier kunstig intelligens er den neste store teknologien som kommer til å endre livene våre, og nevner eksempler som selvkjørende biler og intelligente, digitale assistenter.

– UiA har vært aktive på dette området i over ti år, og vi kan vise til solide resultater innen kunstig intelligens og hvordan den kan brukes til daglig, sier

Reichert.

Han sier at samarbeidet med Agder Energi, hvor datamaskiner selv skal lære seg å styre kraftproduksjonen, viser at mulighetene på feltet er uendelige.

Styret ved UiA har diskutert viktigheten til det nye senteret, og rollen senteret vil spille i framtiden. Rektor forteller at styret var svært positivt, og han forventer seg at kunstig intelligens vil bli et satsingsområde for UiA fremover.

– UiA har et ansvar for å være langt framme når det gjelder forskning og utdanning, spesielt på områder som er økonomisk viktige og som vil påvirke alles liv. Kunstig intelligens kommer til å ha samme innvirkning på oss som internett hadde i sin tid, sier Reichert.

AV WALTER NORMAN WEHUS

KOMPETANSE

45

– Skipsfarten har p kjønnsrollemønster Det sier professor Berit Eide Johnsen ved Universitet i Agder.

Sammen med førsteamanuensis Gustav Sætra har hun skrevet den prisbelønte boken om sørlandsk skipsfart gjennom 400 år, Sørlandsk skipsfart 1600–1920.

– Skipsfarten har vært viktig for landsdelen. Den har formet vår identitet og kultur, og er en premissleverandør for dagens levekår og kjønnsrollemønster på Sørlandet på samme måte som religion og industrisysselsetting, sier Berit Eide Johnsen, professor ved Universitetet i Agder (UiA).

Professor Berit Eide Johnsen og førsteamanuensis Gustav Sætra ved UiA fikk nylig Sørlandets litteraturpris 2017 for boka om skipsfarten. Sætra skriver om perioden 1600–1814, mens Eide Johnsen skriver om tiden 1814–1920.

Samlet framstilling Idéen til boka kom for flere år siden.

Sætra, Eide Johnsen og førsteamanuensis

Olav Abrahamsen underviste studenter i skipsfart, men de hadde ikke noen samlet framstilling av historien på Sørlandet.

Det har vært et hovedpoeng for forfatterne å vise at den regionale skipsfarten ikke utviklet seg i et vakuum, men i samspill med utenlandske aktører og det internasjonale markedet. Tidligere er det skrevet enkelthistorier om redere og sjøfarten i ulike byer på Sørlandet, men dette er den første samlede framstilling av sørlandsk skipsfart gjennom 400 år i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Eide Johnsen mener skipsfartens betydning er viktig å ta med når levekår og kjønnsrollemønster på Sørlandet debatteres.

– Skipsfarten bidro til at det ble etablert klare og tydelige kvinneyrker og mannsyrker i vår landsdel, mens menn og kvinner gjerne arbeidet sammen for eksempel på småbruk på Østlandet. I vår landsdel dro mange menn til sjøs på 1600tallet og videre framover. De dro til Holland og USA for å få seg arbeid. De kvinnene som ble tilbake, var sterke og selvstendige.

De hadde viktige arbeidsoppgaver.

Men livet var likevel delt i en mannsverden og en kvinneverden, sier Eide Johnsen.

Internasjonal landsdel

Professor Berit Eide Johnsen har skrevet om perioden 1814–1920.

46

Skipsfarten er også en del av forklaringen på hvorfor Sørlandet har utviklet seg til å bli en av de mest eksportpregede regioner i Norge. Gustav Sætra tror mange innbyggere på Sørlandet betrakter skipsfartshistorien som lokalhistorie, og innrømmer at historikerne har noe av skylden for dette. Mange historikere har vært kvikke til å legge et lokalhistorisk perspektiv på skipsfarten.

– For oss har det vårt et hovedpoeng å se på Sørlandets skipsfartshistorie som noe mer enn et lokalt fenomen. Handelen med utlandet er både utgangspunktet og meningen med skipsfartsvirksomheten.

Allerede på 1600-tallet ble grunnlaget lagt for dagens eksport og den internasjonale orienteringen som preger leverandørindustrien og sørlandsk handelsliv, sier han.

Han understreker at det finnes andre historikere som har skrevet om skipsfarten i internasjonalt perspektiv, og trek-

AGDERNÆRING VISER VEI

Førsteamanuensis Gustav Sætra har skrevet om skipsfarten i årene 1600–1814. ker særlig fram seksbindsverket til Jacob S. Worm-Müller, «Den norske sjøfarts historie fra de ældste tider til vore dager».

Den prisbelønte sjøfartsboken er likevel den første som gjennomfører et internasjonalt perspektiv på Sørlandets sjøfartshistorie gjennom 400 år. Våre tre største og viktigste handelspartnere har vært Nederland, Storbritannia og Frankrike. Og samarbeidet har ikke bare vært bestemt av lokalt initiativ og internasjonale konjunkturer.

– Rederne driver internasjonal handel og nyter også godt av sine internasjonale kontakter og det nettverket av samarbeidspartnere de etter hvert bygger opp. Nettverket av utenlandske handelspartnere er viktig for de sørlandske rederne, sier Sætra.

Faglig fundert historieskriving Gustav Sætra er glad for prisen, særlig fordi den markerer historiefaget i det offentlige rom, og formidles til et allment historieinteressert publikum. Boken er basert på forskning. Den er skrevet som et historievitenskapelig verk og vurdert av fagfeller før utgivelse.

påvirket dagens r på Sørlandet – Det er dokumentasjonen, kildehenvisningen og sammenligningen og drøftingen av ulike kilder som gjør verket vitenskapelig, sier Gustav Sætra.

Han peker videre på at det gjelder å formulere presise problemstillinger: Hvorfor gikk det godt en periode og hvorfor gikk det etter hvert dårlig?

Og for perioden 1820-1890: Hvordan klarte Sørlandet å posisjonere seg så sterkt og vokse som skipsfartsaktør?

– Historieforskning dreier seg mye om evnen til å stille gode spørsmål, men også å forfølge spørsmålene og gi gode svar og drøftinger, sier Sætra.

Suksess og tragedie – Kort oppsummert er sørlandsk skipsfartshistorie en suksesshistorie fra 1820 til cirka 1880, og deretter en tragedie fram til 1920, sier Eide Johnsen.

Sætra oppsummerer skipsfarten på Sørlandet fra 1600-1920 i 5 punkter: 1. 1600-tallet: Bønder, skogeiere og sagbruk solgte tømmer, særlig til Nederland, men overlot frakten til nederlenderne.

2. 1690-årene og framover: Bøndene blir også redere og tar over mer av frakten selv. Stor vekst i Arendal, her frakter de tømmer både fra Agder og for aktører fra Christiania og andre steder i landet.

3. 1800-tallet: Sterk vekst fram til 1807, deretter krig 1807-14 og etterkrigskrise fram til begynnelsen av 1820-årene.

Oppgangsperiode fram til cirka 1880.

4. 1850-1880 er den store gullalderen i skipsfarten med enorm vekst i skipsbygging og rederivirksomhet på hele Agderkysten.

5. 1880-1920 er preget av det store Arendalskrakket i 1886, oppgangen under første verdenskrig og nedgangstider fra 1920.

Kilde: Berit Eide Johnsen og Gustav Sætra: «Sørlandsk skipsfart 1600-1920».

Portal forlag, 2016.

AV ATLE CHRISTIANSEN

KOMPETANSE

N01 Campus på Støleheia er i rute – Bulk er i rute med byg gin gen av N01 Campus på Støle heia, og vi ser fram til ferdigstillelse av første byg ge trinn i 2017, sier Torbjørn T. Moe i Bulk Infrastructure til Agdernæring.

Bygging etter timeplanen Bulk Infrastructure vil ferdigstille første byggetrinn på Støleheia i løpet av dette året. I første omgang bygges tre bygg. Et datasenter på 2500 m² og to mindre bygg som skal ivareta sikkerhet og drift.

To 25 MW trafoanlegg er allerede installert, og disse alene muliggjør flere datasentre. Trafoanleggene er dimensjonert for videre utvidelse til 100 MW hver.

– Vi har jobbet systematisk med å utvikle og etablere N01 Campus de siste fem–seks årene, og gleder oss derfor enormt til å nå denne milepælen som ferdigstillelse av første fase er, sier Peder Nærbø i Bulk Infrastructure.

Flere nyansettelser Det er for tida høy aktivitet på N01 Campus. 15 arbeidere jobber på stedet for dida, mens det i høyaktivitetsperioden fram mot høsten vil være det dobbelte. – Det er en intensiv periode med stor aktivitet vi går inn i nå, sier prosjektleder for utbyggingen på N01 Campus, Hans-Kristian Odland. Bulk har den siste tida gjennomført flere nyansettelser med base på Sørlandet, tre av disse er direkte tilknytta utbyggingsprosjektet på Støleheia. – Bulk er et selskap i sterk vekst. I 2016 vokste vi fra 27 til 45 ansatte. I år ligger vi an til ytterlig å ansette ti personer, hvorav halvparten av disse får tilholdssted i Agder, sier HRsjef, Cathrin Brentzeg i Bulk.

Fortsetter utviklinga Byggetrinn 1 markerer starten. – Vi har stor tro på prosjektet og videre utvikling av planene er fortsatt store. N01 Campus har 1000 MW tilgjengelig strøm og kapasitet til mer enn 300.000 m² for datalagring. I dette ligger en fleksibilitet til bygging av mer enn 100 datasentre i

BULK OPPLEVER VEKST i antall ansatte.

48

AGDERNÆRING VISER VEI

SLIK VIL ET FERDIG UTVIKLA N01 Campus på varierende størrelser fra 1.500 m² til mer enn 30.000 m². Vi er i oppstartsfasen med å se på neste byggetrinn og ser optimistisk fram til videre utvikling av området, sier Hans-Kristian Odland i Bulk Infrastructure.

STATUS FOR BYGGEARBEIDENE pr. mai 2017.

Støleheia kunne se ut om alle byggetrinn gjennomføres.

Datalagringssenteret

Stolt leverandør av dører, vinduer, lås og beslag til det nye datalagringssenteret

NØKKELEN TIL TRYGGHET Rigedalen 40 - Pb 55, 4661 Kristiansand Mer informasjon om oss finner du på www.norlock.no ● 380 77 277

Trykksaker og fargekopiering ● Tekstredaksjon ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Originalarbeid ● Digitalprint

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand Telefon 90 17 66 81 38 02 19 12 post@gpartner.no

DATALAGRING

49

Sørlandske S I Sørlandske Sommernetter er vi fullt i gang med – vår 18. sesong.

Universitetets Auditionkonsert, Universitetets Festkonsert og Dyreparkens VIP dag i samarbeid med Sørlandske Sommernetter er allerede gjennomført med suksess.

Nå ser vi fram til herlige forsommerkonserter i juni, sommerkonsert med Helene Bøksle i juli, låtskriverkonsert i august og sensommerkonserter i september.

Vi har gleden av å ha med oss en rekke laugsmedlemmer.

Vi håper og tror at vi virkeliggjør våre mål om å løfte fram talenter, samtidig som vi viderefører satsingen «Kultur i Næring – Næring i Kultur» på en utfordrende måte, som gir gode opple- UiA har i sin undervisning integrert UiA Auditionkonsert. Utøvere fra Rytmisk og fra Klassisk konkurrerte om å bli kandidater til UiA Festkonserten 26.4. Det var UiAs velser i livet for alle som deltar! egne undervisere som utgjør juryen. Seks flotte finalister ble utvalgt til Festkonserten.

Universitetets auditionkonsert 30. mars

UIA Festkonsert 26. april i Multisalen på Kilden Festkonserten på Kilden ble en flott opplevelse i livet for både finalistene, laugsmedlemmene i Sørlandske Sommernetter og publikum.

Vinnerne ble: • Klassisk: Frida Dahl Hovdar - vant 1.premien på kr 10.000 gitt av Nordea og KRNCoaching • Rytmisk: VIAN - vant 1.premien på kr 10.000 gitt av Hennig Olsen IS Fakultet for Kunstfag på Universitetet i Agder uteksaminerer stadig fantastiske talenter.

Sørlandske Sommernetter ønsker å bidra til gode opplevelser med disse studentene som vi vet er av ypperste klasse. Sammen skaper vi en årlig Festkonsert!

Tre kandidater fra Klassisk og tre kandidater fra Rytmisk, som var valgt ut i Auditionkonserten 30. mars av en jury deltok i konkurransen med en fagjury og en «folkejury» (avstemning via sms). Vi synes det er litt stas at Festkonserten har utviklet seg slik at vi i år arrangerte den i Multisalen på Kilden.

50

Sommernetter – herlige opplevelser i livet Sørlandske Sommernetters laug Lauget ønsker med Sørlandske Sommernetter å skape gode opplevelser på Sørlandet i spennende arenaer med entusiastiske

utøvere. I tillegg ønsker vi å bidra til å løfte fram talenter fra hele Sørlandet, gjerne i samarbeid med flere, alt basert på vårt

fundament «Kultur i næring, Næring i kultur», og gjøre vårt for å fremme Sørlandet som et godt opplevelsesbegrep!

Kunnskap og unik kompetanse i inkluderende team!

Sørlandske Sommernetter har ambisjon om å skape opplevelser i forskjellige musikkarter for folk flest. Vi ser derfor styrken i å få med oss spisskompetanse innenfor de respektive arrangementene. Vi har et team for hvert arrangement der vi for med oss topp kompetanse og entusias-

tiske deltakere, og en programansvarlig med kompetanse på området!

Sørlandske Sommernetters egenart er den integrerte satsinga fra et eget laug av næringsselskaper, kommuner og Universitetet i Agder, alle med

ønske om å løfte fram talenter i gode opplevelser.

Sørlandske sommernetter er av medlemmene beskrevet som en ideell kombinasjon av deltagere og ansvarlige fra ulike samfunnssektorer; kultur, myndigheter og næringsliv.

Familie ViP-dag – Samspillkonsert i Dyreparken og Kjuttaviga I samarbeid med Dyreparken ønsker vi Sørlandske Sommernetter å skape en opplevelse i livet – for hele familien – fra elleville barn til ivrige besteforeldre. Vi

startet kl 14.00 – der vi deltok i Dyreparkens VIP-dag – fullpakket av opplevelser for hele familien. Kl 16.00 var det forestilling i Kjuttaviga – der Frida Dahl Hovdar

(fløyte) vinner av 1. premie Klassisk i Sørlandske Sommernetter Festkonsert deltok.

Sommerkonsert med Helene Bøksle «Ved havet» Paradisbukta Farsund 20. juli kl. 19.00 Det blir spennende å arrangere en konsert i juli i flotte Paradiskbukta sammen med Helene Bøksle. Vi benytter Seilskuta Adella som scene.

Paradisbukta Farsund 20. juli kl 19.00.

Forts. neste side

51

Forsommerkonserter 20., 21. og 22. juni Bandet Måneskinn holder til i det rytmiske miljøet ved Universitetet i Agder. Musikerne er alle nåværende og tidligere studenter ved Institutt for Rytmisk Musikk. Felles er at de lar seg inspirere av jazz og av mer moderne R&B stilarter. Bandet spiller «nedpå»-musikk som smyger seg godt inn under huden en fin forsommerkveld.

Bandet har blitt utfordret av Sørlandske Sommernetter til å sette musikk til tekster av de to sørlandsdikterne Gabriel Scott og Vilhelm Kragh. En utfordring de tok med glede. Begge disse dikterne er skriver utrolig flott, og griper tak i tilhørerne på hver sin måte.

20.06: Strand Hotel Fevik kl. 20.00.

21.06: I hagen på Grønt senter på Odderøya, Kristiansand kl. 20.00.

22.06: Lindesnes Havhotell kl. 20.00.

Prosjektleder: Tore Bråthen

fra venstre bak: Kim Andre Tønnesen (lyd), Bruno Gagro (tangenter), Trygve Tambs-Lycke (trommer), Tore Bråthen (trompet). Foran fra venstre: Vilde Torheim Skjerdal (vokal), Trygve Rypestøl (saksofoner), Espen Grundetjern (bass) John Rune Jacobsen (saksofoner) var ikke tilstede da bilde ble tatt.

Om Lauget Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: • • • • • • • • • • • • • • • •

Telenor Nordea Kristiansand Dyrepark Multiconsult Styringsgruppen Regnskap Hennig Olsen Is Artpilot Dots Universitetet i Agder CLF Norge Tokla Lindesnes Havhotell Rosfjord Strandhotell Strand Hotel Fevik Gorine KRNCoaching 52

Styret i Sørlandske Sommernetter

Om Sørlandske Sommernetter

Per Sigurd Sørensen, UiA, styrets leder Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is, nestleder Roy Bjerke, Kristiansand Dyrepark Olav Breen, Universitetet i Agder Tore Bråthen, Universitetet i Agder Gaute Ubostad, Rosfjord Strandhotell og Lindesnes Havhotell Torbjørn Ravnaas, CLF Norge

Sørlandske Sommernetter er i år 18 år og ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999. Visjonen til Sørlandske Sommernetter er å skape arrangementer som gir gode opplevelser i livet for laugsmedlemmene og publikum basert på Kultur i Næring samtidig som vi løfter fram talenter.

Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Mobil 90 09 66 09 KRNCoaching as krn@krncoaching.no Sørlandske Sommernetter støttes av Vest-Agder fylkeskommune

Følg med på: www.SørlandskeSommernetter.no

Låtskriver Camp Sør og låtskriverkonsert Lindesnes Fyrmuseum/Lindesnes Havhotell 21.–24. august Vi ønsker å videreutvikle en Låtskriver Camp Sør som vi gjennomførte første gang i 2016 i samarbeid med Universitetet i Agder.

Her inviteres unge talentfulle låtskrivere til en samling under ledelse av kjente dyktige låtskrivere.

Studentene fra den nyopprettede låtskriverlinja som ble startet på UiA i 2015, studenter fra 2016 og de nye studentene som starter på samme linja høsten 2017 inviteres til Låtskriver Campen.

Her blir de utfordret til å skape nye låter. Noen basert på en «bestilling» laget av oss og noen fra studentenes egne ønsker og ideer. UiA setter sammen et samspillband som skal framføre de nye låtene i nye arrangement. Det legges opp til at studentene skal bo på Lindesnes Fyr museum/Lindesnes Havhotell.

Fjellhallen Lindesnes Fyrmuseum 24. august (ute hvis været tillater det) Siste dag av Låtskriver Camp Sør legger vi opp til en låtskriverkonsert. Her utfordres Låtskriver Camp-deltakerne til å framføre det beste av det de har utviklet på Låtskriver Campen.

Sensommerkonserter med gruppa VIAN 21. til 28. september Gruppen VIAN er sammensatt av UiA studenter og vant 1.premien på Festkonserten i år.

De vil fremføre egne låter sammen med låter fra kjente artister som har forlatt oss de siste par årene.

Sensommerkonsertene arrangerer vi over hele Sørlandet fra vest til øst; Sjørøverteateret i Dyreparken, Kristiansand, Strand Hotel Fevik og Lindesnes havhotell. Prosjektleder: Tore Bråthen

53

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland Tlf. 73 01 73 12 - ellef.Inge.Morland@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Nærings- og økonomisjef Frantz A. Nilsen 37 93 47 04 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 90 03 42 40 frantz.nilsen@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Tlf. 37 92 70 20 - Mob. 91 58 65 61 cb@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Mobil 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 48 84 34 83 Hans-Egill.Berven@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.n www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Lindestad Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo.lindestad@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Harald Erlandsen Tlf. 48 09 30 00 - harald@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Songdalen kommune Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 37 19 95 60 - Mobil 91 60 21 71 anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 98 29 97 01 torhild.bransdal@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

55

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

no

Kristiansand kommune Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

KILDE: CRMOFFICE.NO TLF. 98 90 54 10

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Bjelland næringsområde

Ideelt for bedrifter med Sørlandet som arbeidsfelt – kun 45 minutters kjøretur til det meste på Agder Fleksible tomtestørrelser og meget konkurransedyktige tomtepriser Flere opplysninger ved rådmann Kjell Rune Olsen Telefon 90 10 53 80 - kjell.rune.olsen@marnardal.kommune.no http://www.bjellandutvikling.no/tomter

MARNARDAL KOMMUNE – den grønne kommunen!

4534 Marnardal Sentralbord 38 28 90 00 - www.marnardal.kommune.no