Agdernæring 03 2014

Nr. 3 Oktober 2014 16. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Viktige kontakter i agderkommunene - Side 4 Ny utenlandsterminal på Kjevik - Side 6 Med fokus på Lillesand - Side 12 Hva er BEPS? - Side 30 Kutter strømregninga med millionbeløp - Side 40 Kortreiste byggevarer - Side 52

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering_

VI HJELPER DEG Å STÅ FRAM I MENGDEN >> Vi er stolt av å levere kvalitet gjennom hele produksjonen, fra idè og design til trykk og digitale løsninger. Med mange års erfaring i grafisk bransje er du i trygge hender hos oss.

Avd. Birkeland tlf 37 28 01 00 • Avd. Kristiansand tlf 38 12 94 94 www.synkronmedia.no • www.facebook.com/synkronmedia

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 3 - OKTOBER 2014 - 16. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no og

Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no

ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.

1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk.

TRYKK:

Fornybar energi Energi er en ettertrakta ressurs og kanskje den viktigste grunnen til vår velstand. Dessverre er det ofte miljøet som må betale prisen for produksjon av det som vi alle anser er en selvfølge skal strømme ut av ledningnettet.

Den energien verden bruker mest av, kommer fra produksjonsmetoder som er i ferd med å endre både klima og livsmiljø på planeten vår.

Nærmere 3/4 av den energien vi globalt bruker er varme og elektrisitet fra forbrenning av kull, olje og gass. Dette er imidlertid engangsenergi som etter hvert må erstattes og vi må se oss om etter andre alternativer. Vi må heller ikke glemme at når vi forbrenner én kilo av ovennevnte produkter, strømmer det ut omkring tre kilo CO2 og andre miljøskadelige stoffer.

Selv om vi i vårt land får det aller meste at vårt el-forbruk fra ikkeforurensende vannkraft må vi hele tida se framover, finne nye miljøvennlige energikilder og produksjonsmetoder som sikrer kraft til en stadig økende velstand. På dette området er det mye vi kan gjøre. Utvikling av klimavennlige energikilder som vannkraft, solenergi, vindkraft, bølgekraft og energi fra jordvarme er økende, men det er langt igjen før disse kildene vil bety noe særlig for vårt totale forbruk.

Men vi kan effektivisere og utnytte den energien vi allerede produserer.

Dette er etter alt å dømme den mest kostnadseffektive metoden og det er ikke forurensende. Potensialet i energieffektivisering er stort. Mye av teknologien for å utnytte dette potensialet er allerede utvikla, og det dukker hele tida opp nye løsninger både for transport, industri, offentlige bygg og privatboliger.

I denne utgaven av Agdernæring har vi derfor sett nærmere på noen av de alternativene som finnes når det gjelder energisparing i større bygg.

–––

Får du ikke Agdernæring?

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE

Forsidefoto: En flott dag i Lillesand tidlig i oktober .

Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista.

Velkommen som leser!

Agdernæring er tilbake i desember. God høst og god lesing!

www.volkswagen-nyttekjoretoy.no

Parkeringsvarmer og Bluetooth-pakke • • • •

Bluetooth handsfree Multifunksjonasratt for betjening av radio/telefon Stor kjørecomputer Parkeringsvarmer m/fjernkontroll

Kampanjepris: Kr 3.900,-*eks. mva.

DSG-Automatgir Kampanjepris:

Kr 9.900,-*eks. mva.

Nå kan du høste gode tilbud hos Volkswagen Nyttekjøretøy.

Arbeidsdager kan bli lange. Særlig om høsten. Og vi vet jo ikke, men vi tror faktisk at et lynrask girsystem kan gjøre en forskjell. Det vi er sikre på er at det er mer behagelig å sette seg i en varm enn i en kald bil. Og at det er smart å ha originalmontert handsfree til mobiltelefonen, slik at du har begge hendene på rattet når du ringer. Kjøper du ny Caddy varebil mellom 18. august og 30. november, får du gode priser på god komfort. God høst! !"#$%&'()*+,--(#./0(-/,1*+!0'($*2($-*3!34"50(*&06(78$3"&$$*39*:0(*;.4"1 *Tilbudene gjelder ved kjøp av ny Caddy varebil fra 18.08.2014 til 30.11.2014. DSG-automatgir er tilgjengelig på Caddy med 1,6 TDI 102 hk eller 2,0 TDI 140 hk/170 hk.

Volkswagen Caddy pris fra 169.750,- eks. mva. veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg.

Forbruk blandet kjøring 0,51 - 0,66 l/mil. CO2-utslipp 134 - 174 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

Gumpens Auto Vest AS Setesddalsvien 90, 4617 Kristiansand - Tlf. 24 03 48 00

www.gavinfo.no

3

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677 trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no - www.bhv.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Halvor Nissen Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 91 37 63 01 halvor.nissen@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 martin.due-tonnessen@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Odd Omland Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11 odd.omland@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 07 as@kvinesdalvekst.no - www.kvinesdalvekst.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Ingunn Foss ingunn.foss@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Leidulv Nesgård Tlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 15 leidulv@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Risør kommune

Åmli kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - jan.josdal@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

5

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Ny utenlandsterminal til 100 mill. på Kjevik Ny utenlandsterminal på Kristiansand lufthavn Kjevik er under bygging og skal stå ferdig i 2015. Terminalen, som blir på hele 3.700 kvm, er tegnet av ARCHUS arkitekter AS. Norconsult er engasjert som rådgivende ingeniører for prosjektering og rådgivning innen flere fagområder.

Nybygget bygges samtidig som det er full drift i eksisterende innenlands- og utenlandsterminal. Totalt blir terminalen utvidet med ca. 3.700 kvadratmeter, hvorav ca 3.000 kvadratmeter er publikums-arealer. Resten skal disponeres av politi, toll, lager m.v. Den nye terminalen bygges i nordlig retning i enden av dagens terminal.

Den nye utenlandsterminalen vil bli tilrettelagt med fire nye gater og en ny og stor Duty-Free-butikk, nytt serveringsted, en stor ankomsthall og nye fasiliteter for toll, politi og varemottak. Samtidig med dette vil arealer i dagens avgangshall for innland bli frigjort ettersom arealer som i dag har vært benyttet til utenlandsreisende skal frigjøres til innenlandsreisende.

– Samferdsel, bygg og eiendom er store og viktige markedsområder i Norconsult og da Norconsult ble tildelt oppdraget via rammeavtale med Avinor, så vi umiddelbart dette som et svært interessant og utfordrende prosjekt, ikke minst regionalt viktig for Kristiansandsområdet, forteller sivilingeniør i Norconsult Roy Schjønberg til Agdernæring.

Det har vært en rekke utfordringer knyttet til både tekniske optimale løsninger og det å fullføre prosjektet innen gitte tidsfrister gjorde sitt til at flere krefter i Norconsultmaskineriet ble satt i sving. Ikke minst i forhold til at den nye terminalen skal bygges

på arealer som ble bygget og planert under andre verdenskrig. Det har derfor vært stor usikkerhet knyttet til hva slags materialer og miljøutfordringer som ville avdekkes under asfalten når man begynte å grave for den nye terminalen. I tillegg har det vært gjort en rekke utbedringer og tiltak opp gjennom årene som ikke nødvendigvis er dokumentert og dermed var det stor usikkerhet knyttet til eksisterende infrastruktur som lå i bakken og som ville bli berørt ved igangsetting av byggearbeidene.

Ettersom deler av den eksisterende utenlandsterminalen er i drift i byggeperioden vil nybygget oppføres i faser og man vil gradvis ta den nye terminalen i bruk etter hvert som deler av den ferdigstilles.

– Norconsult er Norges – og en av Nordens – største tverrfaglige rådgivere rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering, og har gjennom lang erfaring bygd opp et solid fundament som en toneangivende aktør både nasjonalt og internasjonalt, forteller Schjønberg videre. – Vi bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet rådgivning – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftstøtte. Vi er opptatt av at det i rådgivning og valg av løsninger vises omtanke for samfunnets sårbarhet, og har betydelig kompetanse innenfor miljø, sikkerhet, risiko og beredskap.

Norconsult, med hovedkontor i Sandvika utenfor Oslo, har over 40 lokalkontorer, hvorav Kristiansand er ett. Hverdagen i Norconsult er gjerne slik at det er et utstrakt samarbeid og utveksling av ressurser mellom hovedkontoret i Sandvika og lokalkontorene.

Både ressursmessig og kompetansemessig er Norconsult derfor i stand til å håndtere store, komplekse og tverrfaglige prosjekter.

Der eventuelle ressurser ikke finnes lokalt, hentes disse fra en annen avdeling. Og den nye utenlandsterminalen har i sin kompleksitet absolutt avkrevd Norconsults tverrfaglighet og ressurser fra både hovedkontoret i Sandvika og avdelingene i Kristiansand og Trondheim.

Den røde tråden?

– Et hovedgrep for Norconsult har vært å arbeide «ovenfra og ned», sier Schjonberg.

– Det høres muligens litt rart ut, men i det ligger at allerede ved oppstart ble det lagt en struktur for sluttleveransen. Dette er viktig for å få en oversikt over helheten i prosjektet så tidlig som mulig og klarhet i hvordan de enkelte deler av arbeidet hang sammen.

Mange grensesnitt og kritiske faser i prosessen ble på denne måten klarlagt og tatt høyde for. Slik blir prosessen målrettet.

Oppdraget er svært sammensatt og krever tett samarbeid mellom alle fagdisiplinene.

Måten å håndtere dette på er å legge hoved-

ansvar på tverrfaglige ledere som igjen samarbeider tett med fag- og ressurspersoner. Hele oppdragsorganisasjonen ledes av oppdragsleder, som i dette tilfellet er Roy Schjønberg fra Sandvika-kontoret.

BIM som metodikk Norconsult har lang erfaring med prosjektering ved bruk av 3D DAK (BIM), bygningsinformasjons-modellering. Prosjektering av den nye utenlandsterminalen har benyttet BIM og alle de ulike fagene har tegnet sine fagmodeller som deretter er satt sammen til en felles modell som kan benyttes til å foreta koordinering, beregninger og kollisjonskontroller, m.m. BIM-modellen er brukt i utstrakt grad i oppdraget med utenlandsterminalen på Kjevik og har vært en effektiv måte å få ut informasjon til de involverte.

ILLUSTRASJONER: ARCHUS ARKITEKTER AS

NYTT TERMINALBYGG PÅ KJEVIK

7

SMARTE LØSNINGER TAR VERDEN VIDERE Våre erfarne prosjektledere sikrer suksess for ditt prosjekt.

På Sørlandet finner du oss i Kristiansand og Arendal.

Kontakt oss på telefon 994 28 100.

WWW.RAMBOLL.NO

Nytt terminalbygg Kjevik

VI SIKRER VERDIER PÅ KJEVIK FLYPLASS

Totalleverandør av armering til nytt terminalbygg på Kjevik

Celsa Steel Service AS Avd. Kristiansand Protan Tak AS, Avd. Kristiansand Telefon: 38 00 05 90 protan.no

8

Mjåvannsveien 76, 4628 Kristiansand Telefon 38 18 52 60 - Fax 38 18 19 85 E-post: post.kristiansand@celsa-steelservice.com

www.celsa-steelservice.no

Ny utenlandsterminal Kjevik

Vi utfører blikkenslagerog ventilasjonsarbeidene

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Tjønnvoll - 4700 Vennesla Tlf. 38 15 51 27 - Mobil 90 92 61 49 post@ulsteinas.no

www.ulsteinblikk.no

Ventilasjon ● Beslag ● Takrenner ● Pipehatter ● Båndtekking ● Fasadearbeid ● Prosjekter ●

www.norconsult.no Norconsult AS, H. Wergelands gate 27 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

Vi er generalentreprenør for den nye utenlandsterminalen på Kjevik

Tlf. 38 14 56 00 - www.kruse-smith.no Kontakt: firmapost@kruse-smith.no

NYTT TERMINALBYGG PÅ KJEVIK

9

Ny utenlandsterminal Kjevik

Ny utenlandsterminal Kjevik

Pelearbeidene er utført av

Forusbeen 78 4033 Stavanger Tlf. 51 80 00 00

www.seabrokers.no

ELEKTROARBEIDET ER UTFØRT AV PROSJEKTAVDELINGEN TIL

KRISTIANSAND Tlf. 41 48 40 00

Bravida er Skandinavias ledende totalleverandør av tekniske installasjonsog servicetjenester for bygg. I Norge har Bravida avdelinger på 25 steder og rundt 2.300 ansatte.

Selskapet tilbyr spesialkompetanse innen elektro, rør og ventilasjon. På disse områdene kan selskapet ta ansvar for hele installasjonsprosessen.

Metall Bygg leverer stålkonstruksjonen til ny utenlandsterminal på Kjevik

Vi leverer betong til nytt terminalbyggpå Kjevik

www.betongsor.no Hovedkontor Kristiansand Arendal Grimstad 10

Tlf. 452 88 000 Tlf. 934 27 214 Tlf. 934 45 683 Tlf. 934 45 679

Mjåvannsveien 72, 4628 Kristiansand Tlf 90 98 60 79 - post@metallbygg.no www.metallbygg.no

Metall Bygg AS er en av landsdelens ledende stålbyggentreprenører. Vi har solid erfaring med å optimalisere nærings- og industribygg både i forhold til kostnader og behov.

NYTT TERMINALBYGG PÅ KJEVIK

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjon for landsdelens representanter på Stortinget.

Her kan de fortelle hvordan de kan kontaktes og skrive litt om hva de arbeider med. Vi håper med dette å bidra til at veien til våre folkevalgte skal bli litt kortere for næringslivet.

Freddy de Ruiter - A - Aust-Agder

Kari Henriksen - A - Vest-Agder Mobil 90 06 76 90 - E-post: Kari.henriksen@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomité: Justiskomitéen Andre politiske verv: Innpisker, styremedlem.

Har jobba i rus- og psykisk helsevern, er utdanna spesialsykepleier og Mph. Gift, to barn, fire barnebarn. Opptatt av å utjevne forskjeller og å bidra til at alle skal ha en jobb å gå til, at de økonomiske forskjellene mellom folk er små, tilliten høy og at fellesskapet evner å fordele fellesgoder på en rettferdig måte, nasjonalt og internasjonalt.

Svein Harberg - H - Aust-Agder Mobil 90 94 56 78 - E-post: svein.harberg@stortinget.no Hjemkommune: Grimstad Stortingskomité: Har i fire år vært medlem av kirke-, utdannings og forskningskomitéen. Er nå leder for familie- og kulturkomitéen på Stortinget. Komitéen har et vidt arbeidsfelt som angår mange og driver polititisk utvikling som vil betyr mye for livskvalitet og gode opplevelser.

Kunst, musikk, teater, idrett, frivilligheten, spill, medier, litteratur, barnevern, familievern, likestilling og forbrukerpolitikk.

Åse Michaelsen - Frp - Vest-Agder E-post: ase.michaelsen@stortinget.no Hjemkommune: Mandal Stortingskomité: Transport- og kommunikasjonskomitéen. (Tidligere vært i kirke-, utdanning- og uorskningskomitéen og justiskomitéen.)

Andre politiske verv: Medlem av stortingsgruppens styre, fraksjonsleder transport- og kommunikasjon, nestleder i Norges delegasjon til organisasjonen for sikkerhet og samarbeid OSSE, leder av Sørlandsbenken.

Det viktigste for meg i denne perioden er å få omsatt mest mulig av FrP sin politikk. Utfordringen ligger i at vi har en mindretallsregjering som trenger støtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomslag. Det blir spennende å se hva vi kan få til!

Ingebjørg Godskesen - Frp - Aust-Agder Mobil 90 50 95 08 - E-post: iag@stortinget.no Blogg: www.godskesenblogg.com Hjemkommune: Arendal Stortingskomité: Transport og kommunikasjonskomitéen med ansvar for post, tele, kollektivtransport og IT. Sitter i andre periode i komitéen.

Andre verv: Medlen av Nordisk råd, kultur- og undervisningskomitéen.

Varamedlem av Europarådet. Medlem av helse- og sosialkomitéen.

Varamedlem av kultur, undervisning, forskning og IT. Medlem av Nordisk informasjonskontor. Medlem av brukerrådet. Medlem av FrPs landsstyre.

Varamedlem til FrPs gruppestyre, Privat: Jeg er skilt, og har fire voksne barn. Jeg er opptatt av trafikksikkerhet, bygging av gode, sikre, trygge veier og å utvikle et godt kollektivtilbud. Jeg ønsker Arendal lufthavn Gullkanpp alt godt. Jeg liker også at folk tar kontakt med meg for å legge frem en sak eller et problem, og derfor reiser jeg mye rundt i kommunene.

Hans Fredrik Grøvan - Krf - Vest-Agder Mobil: 90 05 09 18 E-post: hans-fredrik.grovan@stortinget.no Hjemkommune: Lyngdal Stortingskomitéer: Transport- og kommunikasjonskomitéen og Kontroll- og konstitusjonskomitéen.

Andre verv: Varamedlem til Europarådets parlamentarikerforsamling, leder for Israels Venner på Stortinget, nedlem av KrFs landsstyre.

Ta gjerne kontakt for innspill og råd!

Kjell Ingolf Ropstad - Krf - Aust-Agder Mobil 41 10 54 34 - E-post: kjr@Stortinget.no Hjemkommune: Evje og Hornnes Stortingskomité: Andre nestleder i justiskomitéen og talsmann for arbeidslivs- og utviklings/bistandspolitiske spørsmål for KrF. Andre politiske verv: Medlem i KrFs sentralstyre og da også landsstyre.

Engasjert i de fleste felt og har bred bakgrunn fra både arbeids- og sosialkomitéen, energi- og miljøkomitéen og som leder av Kristelig Folkepartis Ungdom. Takknemlig for innspill og åpen for dialog om viktige politiske saker.

Ingunn Foss

- H - Vest-Agder Mobil: 91 58 17 07 E-post: Ingunn.foss@stortinget.no Stortingsk omité: Næringskomitéen.

Spesielt fokus på forenkling og internasjonal handel.

Norunn Tveiten Benestad - H - Vest-Agder Mobil 40 40 82 74 E-post: norunn-tveiten.benestad@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomite: Kirke-, utdanning- og forskningskomitéen.

Odd Omland - A - Vest-Agder Mobil 99 21 63 11 E-post: odd.omland@stortinget.no Hjemkommune: Kvinesdal Stortingskomité: Næringskomitéen Andre politiske verv: Varamedlem Europaparlamentet og Nordisk råd.

Agdernæring har helt siden 2007 presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Formålet er at leseren skal bli bedre kjent med både kommundne og den politiske ledelsen.

Lillesand Flatvidde: 190 km2 Innbyggertall : 10.106 pr. 31.12.2013 Beliggenhet: Grenser mot Grimstad, Birkenes og Kristiansand.

Ordfører: Arne Thomassen

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord

Nr. 2 - 2012 Reidar Saga Åmli

Nr. 3 - 2012 Bjørn Ropstad Evje og Hornnes

Nr. 4 - 2012 Arild Windsland Birkenes

Nr. 1 - 2013 Tore Askildsen Mandal

Nr. 2 - 2013 Ånen Werdal Hægebostad

Nr. 3 - 2013 Johnny Liland Sirdal

Nr. 4 - 2013 Janne Fardal Kristoffersen Lindesnes

Nr. 1 - 2014 Leiv Rygg Bygland

Nr. 2 - 2014 Bjørgulv S. Lund Aust-Agder

12

Erfaring og tyn i ordførerstolen Vi har tatt turen til Lillesand og ordføreren der igjen. Forrige gang vi besøkte ham, var han også som en erfaren politiker å regne, og denne gangen har han mer enn dobbelt så lang fartstid som ordfører. Siden 2003 har Lillesands befolkning hatt Arne Thomassen på øverste plass i kommunestyret.

Tida går fort, og da Arne Thomassen gikk for sin første periode som ordfører i 2003, var planen å gjøre en veldig god jobb i fire år og så overlate roret til andre. Slik gikk det ikke. – Nei, det gjorde ikke det, smiler Arne.

– I løpet av den første perioden jeg satt, fikk partiet 25% økning, og det inspirerte naturligvis til å fortsette en stund til. Da vi gikk til valg i 2007, hadde vi 44,5% oppslutning, og i 2011 var den steget ytterligere til 47,5%. Det motiverer til å fortsette, men det er ikke bare derfor jeg kommer til å stille enda en periode.

Jeg synes jeg har en spennende jobb. Jeg leder sakene for kommunestyret samt regionale saker i fylket. Jeg er også involvert i saker som har med befolkninga å gjøre, og jeg opplever at det er god kjemi mellom meg og innbyg gerne i kommunen. Den tette kontakten med folk er viktig, og det er mange gode kommunikasjonsverktøy som gjør det mulig å være oppdatert på det som skjer blant folk. Sosiale medier er også med på å fremme den, men jeg må sørge for at det ikke blir for mye press på administrasjonen. Det er en balanse mellom det å møte alle enkeltpersoner i sine saker og samtidig sørge for at det ikke blir misforhold mellom noen.

Lillesand fikk et oppsving med nye E18.

Fra 2003 og til i dag økte innbyggertallet fra 8.900 til 10.300. – Veksten har jevna seg litt mer ut nå, forteller han. – Men aktiviteten i kommunen er stor, og vi regner med at det kommer til å være en jevn vekst også i årene framover. Vi arbeiderer med en ny kommunestruktur som kommer til å generere nye oppgaver. Som kommune kunne vi godt tenke oss å slå oss sammen med Birkenes kommune, og det ville gitt en storkommunen med et innbyggertall på 16.000. Økonomien i kommunen er et spennende område, og det er mange muligheter der.

Blant annet jobber vi for å komme i mål med

planene om sykehus og fengsel. På boligmarkedet skjer det også mye. Den etablerte boligmassen i Lillesand er prega av mange eneboliger med sjøutsikt, og disse ligger ikke i den laveste prisklassen, men vi bygger leiligheter og rekkehus som gjør boligmarkedet tilgjengelig for flere.

Sommerbyen Lillesand har et yrende turistliv, og mange av disse er kristiansandere med sommerboliger. – Jeg er litt overraska over at ikke flere kristiansandere flytter hit på per manent basis, sier Arne. – Det er en komplett kommune med mange gode rekreasjonsområder. Vi har tre idrettshaller, en fin svømmehall samt flotte kunstgressbaner. Flere ballbinger er plassert til allment bruk, og det er stor aktivitet i det frivillige arbeidet som foregår i for eksempel idrettsklubbene. Røde Kors er en aktiv organisasjon her, og både menigheter og humanistiske enheter tilbyr aktiviteter. Jeg opplever at det er mye raushet, og innbyggerne er i alle aldersgrupper. Helsevesenet er godt utbygd – vi får gode tilbakemeldinger fra den arenaen.

Det samme gjelder barnehage og skole. Vi investerer mye i barnehager for øyeblikket, og vi opplever at folk som arbeider i undervisningssektoren, er dyktige og stabile. Det gjelder også de som har sitt virke i helsevesenet og på de tekniske områdene.

Sørlandet har etablert knutepunktkommuner som samarbeider på gitte områder, og Lillesands ordfører ser ikke helt bort fra at det kunne bli aktuelt å knytte seg til dem.

– Det kommer helt an på hvilke oppgaver som dukker opp i forbindelse med det. Er oppgavene attraktive, vurderer vi det selvsagt. Men jeg er først og fremst opptatt av kommunen og dens innbyggere. Jeg regner med at det kommer til å bli ett Agder i framtida, og det er også en omorganisering som må ses i lys av kommunestrukturen. Nå ser jeg fram mot nytt valg i 2015, og det blir spennende å se om Lillesands innbyggere fremdeles synes at vi gjør en god jobb, smiler han.

AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

ngde n

13

TRENGER DU PARAFIN, FYRINGSOLJE ELLER DIESEL? Ta kontakt med oss på tlf. 415 35 242 Vi kjører i begge Agder-fylkene til både privatpersoner og bedrifter.

BILVERKSTED FOR ALLE TYPER STORE OG SMÅ KJØRETØYER Reparasjon av alle bilmerker ● Eu-kontroll Service ● Bremsereparasjoner Salg og omlegging av dekk og felg Aircondition ● Kjøleaggregater ● Ruteskift Vi kan hente og bringe bilen!

Storemyrsletta 2- 4790 Lillesand Åpningstider: Mandag –Fredag: 07.30-16.00 Telefon 37 26 90 40 E-post: svein@bilogtrailer.no - knut@bilogtrailer.no

DIESELANLEGG Vi har 9 kortautomater langs hovedveiene på Agder.

Ta kontakt dersom du er interessert i kort.

Storemyrsletta 1, 4790 Lillesand Telefon 965 12 000 - rita@bendiks-transport.no

www.bendiks-transport.no

www.bilogtrailer.no

Storemyr Næringspark i Lillesand Næringstomter like ved E-18 til salgs 12.000 kvm (kan deles) - Fra kr. 500.- pr. m2 Storemyrheia 3, 4790 Lillesand Tlf. 37 26 13 00 - E-post: post@heldal.as

www.heldal.as 14

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LILLESAND KOMMUNE

STOREMYR NÆRINGSPARK

Midt i Agderbyen Nye E 18 har gjort Lillesand til et enda mer sentralt punkt på Agder. Både private og offentlige virksomheter ser nytten av å etablere seg midt på Sørlandet med kort vei til Arendal, Grimstad og Kristiansand med Sørlandsparken, Kjevik lufthavn og gode sjøveisforbindelser til resten av verden. Lillesand kommune har i samarbeid med private aktører lagt til rette for nye næringsområder med kort avstand til firefeltsvegen.

På riksvegen mellom Birkeland og Lillesand finner vi ett av ovennevnte områder; Storemyr Næringspark, som totalt er på ca. 320 dekar og delvis utbygd. Næringsparken på Birkelandsveien ble etablert 2005 og det er Heldalgruppen AS i Lillesand som står bak prosjektet. Heldalgruppen driver med utvikling av bolig- og næringsarealer i Aust og Vest Agder.

– Foreløpig har ca. 25 bedrifter funnet seg til rette i området, men det er fremdeles tomter tilgjengelig, forteller Bjørn Heldal til Agdernæring. – Blant anna har vi et sammenhengende område på tolv dekar klart til bygging. Jeg kan forøvrig også opplyse at tomteprisen er helt nede i 500 kroner pr. kvadratmeter. Det er en pris vi mener bedrifter som ønsker å etablere seg så pass sentralt som på dette stedet, lett kan akseptere, legger han til. – Tomta, som ligger vest for riksvegen, kan gjernes deles opp og slik gi plass til flere bedrifter.

– Har dere andre prosjekter du ønsker å nevne?

– I Arendal/Froland-området har vi

Noe for enhver smak Annonsepriser: 1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.Tlf. 38 02 19 12 post@gpartner.no

4 utgaver i året Neste kommer i desember

www.agdernering.no

6000 eks. til næringsliv og offentlig sektor

omkring 300 boligtomter og noe areal for næring, i Grimstad kommune har vi 40 boligtomter, mens vi i Lillesand har ca. 50 boligtomter og 50 dekar næringsareal.

En helt ny gang- og sykkelveg langs Fv 402 fra Lillesand til Birkeland passerer like ved næringsparken, og vil oppleves svært positivt for både bedrifter, ansatte og andre som har sitt virke eller et ærend i parken. I tillegg til den store gevinsten som gang- og sykkelveien vil ha for ferdselen på Birkelandsveien, gir den også et viktig miljøsignal. Denne vegen for de myke trafikantene ventes å være framført til Birkeland i løpet av 2016.

Storemyr Næringspark i Lillesand ● Sentral beliggenhet i Agderbyen ● 500 meter til motorvegen ● 20 min. til Kristiansand og Kristiansand Lufthavn Kjevik ● 15 min. til Grimstad ● 30 min. til Arendal ● Konkurransedyktige tomtepriser ● Ligger fint plassert i et flott område med et grønt preg ● Tar vare på tomteverdier og områdets omdømme ● Gang/sykkelveg til Lillesand

15

MAGNE GITMARK & CO. AS

50 år med maskiner til landbruk, kommuner og anleggsbransjen Det starta i begynnelsen av 1960-årene på gården Gitmark helt øst i Lillesand, med salg av små landbruksmaskiner til bøndene på Sørlandet. Etter noen år som representant for Reinhardt & Co i Kristiansand fant Magne Gitmark at tida var inne til å etablere seg med egen virksomhet, og firma Magne Gitmark & Co så dagens lys i 1968. Vareutvalg, antall ansatte og omsetning økte raskt, og etter fire års drift var det hensiktsmessig å gå over til aksjeselskap. Dagens firma, Magne Gitmark & Co AS, ble etablert i 1972.

De første årene var det som nevnt landbruket som var bedriftens satsingsområde.

Hesten var bytta ut med traktor og etterspørselen etter stadig mer effektivt utstyr og verktøy førte snart til at Magne Gitmark ble en velkjent leveradør hos sørlandsbøndene.

Salget ble etter hvert flytta over til maskiner for bergverk og anlegg. Mest kjent ble Gitmark & Co for AMAs kompressorer og Geita borerigger Men Magne Gitmark var ikke aleine om virksomheten. Hans kone Helga, som på 1970-tallet var miljøvernminister i Korvalregjeringa, var en viktig del bedriften. Det var mye arbeid med både å holde kontorene i orden, drive kantina og være innkjøpssjef.

Nevnes må også at Gitmark var flink til å knytte til seg dyktige medarbeidere. Bl. a. var Johannes Bjørknes en nøkkelperson i denne fasen av bedriftens oppbygging. Han hadde erfaring med administrasjon, beherska flere språk og var også en god mentor for neste generasjon Gitmark, Thor Aage, som begynte i firmaet i 1983.

Avfallshåndtering Det var i 1960- og 70-åra forbrukersamfunnet gjorde sitt inntog og stadig mer søppel ble en del av den kommunale hverdagen.

Dette så Magne Gitmark tidlig og valgte å satse på maskiner og utstyr som kunne gjøre avfallshåndteringa litt enklere for kommunene. Velstanden ført til store avfallsmengder og problemet var å finne en måte å håndtere det på. Det gikk med store arealer til deponering. Spesielt rundt byene ble det vanskelig å finne egna områder.

Men det fantes løsninger. En teknikk gikk 16

ut på å trykke avfallet sammen med store, tunge maskiner, eller kompaktorer, som bransjefolket kalte utstyret.

Gitmark, som var medlem av teknisk utvalg i Lillesand, kjente godt til denne problemstillinga. Han fikk kontakt med en produsent av avfallsbehandlingsutstyr i Finland, pakka kofferten og dro til Jyväskylä og besøkte Tana-fabrikken. Her oppnådde Magne å få agenturet for kompaktorer i både Norge og Sverige. Nå hadde bedriften funnet et helt nytt område som etter hvert skulle utgjøre en viktig del av virksomheten; maskiner og utstyr til kommunene. Tana avfallskompaktorer var firmaets hovedprodukt til langt ut på 90-tallet.

Videre vekst – I 1985 starta vi opp med Fico spylebiler og slamsugere, minnes Thor Aage Gitmark.

– Både Fico og Tana har siden vært markedsledende i Norge og var medvirkende til at bedriften vokste seg større, og på slutten av 80-tallet var vi seks personer som hadde vårt arbeid i bedriften.

Utover pa 80-tallet ble det trangere om plassen på Gitmark og maskiner og utstyr var blitt så store og tunge at det ikke var forsvarlig å frakte disse på Vatneveien med den bratte kleiva opp fra den gamle E-18.

Jakta på et nytt sted å være ble intensivert og Magne og Thor Aage fant at Tingsaker kunne egne seg for et nybygg. Nå starta en lang prosess med skjema og offentlig byråkrati før bygginga kunne komme i gang, og etter fire år sto nybygget endelig klart til innflytting.

Dette var et stor løft for Magne Gitmark

& Co AS. De måtte kjøpe hele området på 25 dekar, og for egen regning legge både kloakk- og vannledninger og bekoste ny bru over Moelva. Det ble riktignok ei moderne bru hvor de kommunale ledningene lå i selve bruspennet, men det økte prisen på anlegget.

– Vi flytta inn i det nye bygget våren 1990, minnes han. – Som et strategisk ledd vedtok vi samtidig å styrke virksomheten.

Bl. a. bestemte vi oss for at ingen av våre leverandører skulle stå for mer enn 20% av vår totale omsetning.

– I løpet av forholdsvis kort tid ble vi en fullskala-leverandør av landbruksmaskiner, med Agder-fylkene som hovedmarked. I tillegg fulgte vi hele tida med i det som skjedde innen avfallspolitikk både her hjemme og ute i Europa, slik at vi var oppdatert med både offentlige bestemmelser og tekniske løsninger. Vi var tidlig ute på dette feltet, og kunne derved sikre oss avtaler med de mest habile produsentene av maskiner og utstyr for kompostering, flishugging, sikting av masser osv.

Ved utgangen av 90-tallet var det 16 personer på lønningslistene.

Thor Aage overtok formelt ansvaret for den daglige drifta fra 1. januar 1996

115 millioner Magne Gitmark & Co A/S omsatte i 2013 for 100 millioner kroner og sysselsatte 23 årsverk. I tillegg kommer datterselskapet Stoa Masin AS i Arendal med tre årsverk og 15 millioner.

Virksomheten i Lillesand er tredelt. Den ene delen omfatter butikk med stort utvalg i hagemaskiner, verktøy, arbeidsklær, tilhen-

gere, motorsager m.m. Den andre avdelinga driver med salg og service av landbruksmaskiner, hovedsaklig i agderfylkene. Den siste avdelinga arbeider med import, salg og vedlikehold av spesialmaskiner til avfallsbehandling, med hele Norge som arbeidsfelt.

– Vi er landets eldste og største importør av spesialmaskiner for sikting, avfallsbehandling, slamsuging, høytrykksspyling m.v. forteller Thor Åge Gitmark. – Vi leverer og har service på bl. a. flis-, og avfallskverner, trommelsikt, stjernesikt, kompostmaskiner, suge-, og spylebiler, spylevogner og tilbehør. Jeg vil også benytte anledninga til å understreke at bedriften er sertifisert som sakkyndig virksomhet, er godkjent verksted og Miljøfyrtårn.

Butikk Butikken har et stort utvalg av gressklippere, arbeidstøy, skogs-,og vedutstyr, gjerdeutstyr, landbruksrekvisita, tilhengere m.m fra kjente leverandører som Honda, Husqvarna, Stihl og Blåkläder.

Traktorshow I samarbeid med A-K Maskiner AS – en av landets ledende importører av landbruksmaskiner og redskaper – arrangerer Magne Gitmark & Co AS jevnlige traktorshov på Tingsaker. Store blankpolerte traktorer og anna utstyr står på rad og rekke og nye og gamle kunder kommer for å orientere seg om det som skjer på maskinfronten.

– Hvem har behov for dette utstyret?

– Det er alt fra store entreprenører og kommunale virksomheter til hus- og hytteeiere, forteller Gitmark. Her kan man for eksempel prøvekjøre en traktor, få nødven-

dig informasjon om utstyret av både importører og verkstedansatte og så gå hjem å tenke over et eventuelt kjøp i ro og mak. Vi maser ikke på våre kunder. For oss er det viktig at rett utstyr kommer på rett sted.

Miljøsektoren

Kristiansand kommune og Septikservice AS fikk også nytt utstyr for kort tid siden.

– Kommuner, private firmaer og offentlige instanser over hele landet er på kundelista. Vi har levert vårt utstyr til Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø kommuner, samt til Forsvaret og Avinor på Gardermoen flyplass.

Gitmark har bl. a. levert avfallsbehandlingsutstyr og komposteringsanlegg til Avfall Sør (tidligere RKR). I sommer fikk bedriften nytt 3. generasjon stjernesikt for å skille uønska partikler fra Tredje generasjon Gitmark er på plass i kompostjorda. bedriften. Thor Aages sønn Trond er med på Avfall Sørs kompost- og jordproduksjons- laget og har fått ansvaret for ettermarked anlegg ligger på Støleheia avfallsanlegg i kommunalteknikk.

Vennesla. – Avfall Sør var våre første kunde For å frigjøre tid til salgsarbeid og utvikinnen kompost- og jordproduksjon som ling av selskapene, overlot Thor Aage jobben bytta ut de tradisjonelle trommelsiktene med som daglig leder til Dag-Ivar Berntsen fra stjernesikt i 2005, forteller Gitmark. – Denne januar 2014. bedriften har stor erfaring i bruk av stjernesikt. Der sikter man kompost, jord, DAGLIG LEDER Dag-Ivar Berntsen (t.v.) og Thor Aage bark og flis i en lang sesong Gitmark på bedriftsbesøk i Østerrike. og man er ikke lenger avhengig av godt vær for å utføre dette arbeidet. Nytt utstyr gjorde at kapasisteten på anlegget ble dobla og det er blitt færre lange dager med overtid i perioder med godt «siktevær». De vel 50.000 tonnene som bedriften behandler hvert år går greit unna.

– Det er vi som har levert de aller fleste spyle- og sugebilene på Sørlandet. Vår siste leveransene lokalt var til Arendal kommune, og AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LILLESAND KOMMUNE

17

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. Denne gangen presenterer vi Lillesands velkjente kulturforkjemper Else Rønnevig.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005 Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 2011 Helene Falch Fladmark

Nr. 2- 2011 Sol Nodeland

Nr. 3- 2011 Pernille Kring Gullowsen

Nr. 4- 2011 Marianne Sigurdson Lyngvi

Nr. 1- 2012 Rannveig Tobiassen

Nr. 2- 2012 Camilla Espedalen

Nr. 3- 2012 Rachel Funderud Syrtveit

Nr. 4- 2012 Anette Skeie Jakobsen

Nr. 1- 2013 Siri Mathiesen

Nr. 3- 2013 Anne Grete Ellingsen

Nr. 4- 2013 Linda Rabbe Haugen

Nr. 1- 2014 Grethe Hindersland

18

Brennende eng for kulturvern Det er blitt snakka mye om bevaring og -vern på mange områder i det norske kulturlandskapet opp gjennom åra. Men det skjer noe når mammon får råde og nye trender forblinder folk. Da raseres det over en lav sko, og vindustrenden på syttitallet med store, blanke vindusflater på gamle sørlandshus fikk interessen til Else Rønnevig til å utvikle seg nærmest til en livsstil.

«Mange ganger i løpet av disse årene har jeg følt meg som David i kamp mot Goliat, eller som Kjerringa mot strømmen.» Dette er henta fra innledninga i Else Rønnevigs bok «Gamle hus – Inspirasjon og mange gode råd» som kom ut i 2012. – Det som var en interesse og en hobby, har blitt en livsstil, og det stemmer at jeg har jobba fryktelig mye i motvind, smiler Else.

Hun har en helt spesiell historie å fortelle.

Vi møter henne på Sandsmyra i Lillesand, der hun har gjort et funkishus fra 1946 om til en genuin funkisperle. – Arbeidet mitt begynte da jeg satt i bygningsrådet i Lillesand, forteller hun. – Jeg oppdaga at folk begynte å skifte ut de opprinnelige vinduene i sørlandshusene sine med trendy, høyprofilerte tolagsvinduer. Uten sprosser. Jeg synes det var en fryktelig uting og helt i strid med gammel bygningskultur, så jeg protesterte. Jeg greide å få flertall for å sende ut brev til offentlige instanser med spørsmål om det ikke skulle være søknadsplikt for å endre fasadene på husene sine slik folk gjorde med vinduene på den tida.

Det fikk vi gjennomslag for på høyeste hold, og med det var den første kampen min vunnet. Det var i den konflikten – for det ble jo konflikt av det – at prost Jacobsen ga meg tilnavnet «Sprossa». Det var ikke et positivt lada ord, for å si det mildt, men jeg tok det som et tegn på at engasjementet mitt var viktig, og jeg ga meg aldri. Det har båret frukter, og i dag lever jeg av kulturminnevern. Jeg snudde også tilnavnet til noe positivt og kalte firmaet mitt Sprossa. Tenkte at da måtte de jo forstå at jeg mente alvor.

Allerede i 1954 la Else merke til et hus med en spesiell fasade. At hun mange år senere skulle stå foran det og konstatere at det var i en elendig forfatning, visste hun selvsagt ikke i -54. Heller ikke at hun skulle stormforelske seg i det, kjøpe det og la det bli et livsprosjekt som hun førte i havn og etablerte Villa Snøringsmoen. – Villa Snøringsmoen ble et prosjekt der jeg ville gi folk muligheter for å komme og oppleve. Oppussingsarbeidet var møysommelig.

Jeg hadde svært lite penger, men jeg bodde i huset og hadde engasjement og kreative løsninger. Jeg gjorde det beste ut av det jeg hadde, og resultatet ble veldig bra. Da jeg søkte kommunen om støtte til videreutvikling av Villa Snøringsmoen, fikk jeg svar om at jeg var innvilget kroner 0,- i støtte, ler hun. – Det var ikke morsomt den gangen, men jeg har spart på svarbrevet som en kuriositet.

Else reiste mye rundt og holdt foredrag om temaet hun brant for – nemlig bevaring av gamle hus – og dermed kom hun på tanken om at hun kunne samarbeidet med trevarebransjen. Hun markedsførte tross alt produktene deres, dører og vinduer, og hun inviterte dem til en lunsj der hun inviterte til et samarbeid hvor de kunne betale henne en liten symbolsk sum penger årlig mot at hun promoterte produktene deres.

Det fikk hun ikke gjennomslag for. – Jeg gav meg ikke, understreker hun. – Jeg søkte kommunen igjen, og da fikk jeg et tilskudd på ti tusen kroner for å

markedsføre Snøringsmoen. Etter hvert retta jeg blikket mot næringslivet, og jeg opplevde mye rart underveis. Blant annet fikk jeg en henvendelse fra ei dame som gjerne ville lage en reportasje til magasinet «På norske vinger» i Braathen. Jeg diska opp en helaften til henne, hun overnatta og jeg serverte frokost, og hun skulle ta kontakt med meg etter en uke eller to. Det gikk tre uker, og jeg ringte for å høre hvordan det gikk. Det viste seg at dama ikke eksisterte, og jeg var rett og slett blitt lurt av en person som ønska litt spenning og ekstra oppvarting i hverdagen sin. Sånt må man jo bare smile av.

Jeg har hatt verre motbør enn det. Men jeg har også hatt gode opplevelser. Da jeg introduserte den gamle vedfyrte bakerovnen som et bruksverktøy i kjøkkenet, hadde jeg unge Trond Moi på nitten år på kurs i bruken av slike. Han hevdet da at når han fikk seg sin egen restaurant, skulle han ha en slik. Og det gjorde han også! Vi er fortsatt gode venner og har mye gøy sammen, det er fint når arbeidet mitt bærer frukter av en slik art.

I dag er mange steder og tradisjonsrike gårder pussa opp og restaurert til serveringssteder med kortreist mat og genuint interiør i henhold til gammel kultur. – Jeg var svært tidlig ute, for det samme starta jeg med i 1991, påpeker Else. – Det har vært en kronglete vei, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg har tatt kampen og jobba med det som har stått hjertet mitt nærmest. Jeg kjøpte Sandsmyra i 2001, og det var som med Snøringsmoen – kjærlighet ved første blikk. Jeg har alltid snakka med husene mine, og jeg har hatt en god dialog med dem. Folk rundt meg forsto ikke hva jeg så i funkishuset på Sandsmyra, men det gjør de nok nå, når de ser hvordan slike hus faktisk så ut før de ble invadert av det moderne uttrykket som ikke kler dem i det hele tatt.

I forbindelse med at Else hadde samlet seg opp over 70.000 poeng på flyreiser, hadde hun nok til å ta en tur til USA. Men så kom det en spesiell forespørsel. – Jeg fikk et brev fra ei kvinne i Kristiansund som gjerne ville ha hjelp til å redde samboerens gamle familiehus fra 1700-tallet. Etter litt hoderegning kom jeg fram til at for flypoengene mine kunne jeg få sju turer fram og tilbake til Kristiansund, så mitt neste prosjekt er å sette breisida til for å gi gode råd og følge arbeidene med istandsetting av huset med tilhørende båt- og eldhus for dette unge paret som har sansen for det opprinnelige. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å hjelpe dem!

Else har ikke bare levd av gamle hus, hun har levd i dem. Til neste år jubilerer hun på flere områder. Hun blir 75 år, Sprossa AS blir 30 år, hun har fronta bakerovntradisjonen i 25 år, hun har vært forfatter i 20, og hun feirer at hun kan leve av dette! Jubiléet skal markeres ved en norgestur i bil der hun skal til over tretti steder for å holde foredrag, presentere ulike tema innenfor byggeskikk og bevaringstradisjoner, være bakstekone og møte folk med budskapet sitt om å bevare. – Når nedarva kunnskap går i glemmeboka og våre bygdeomgivelser forringes eller forsvinner, mister vi vår identitet, våre røtter. Ei slik utvikling er ingen tjent med og våre etterkommere vil uten tvil bebreide oss for våre egoistiske og kortsiktige valg, slår hun fast. – I dag bruker vi for mye syntetisk materiale, bearbeiding går for fort, det er ikke i kontakt med menneskehender, og vi sløser altfor mye. Det må vi slutte med! .

AV ELISABETH SMITH - FOTO: BEINT FOSS

gasjement

NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

19

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet POST- OG TELETILSYNET ENDRER NAVN OG BLIR

Post- og teletilsynet (PT) i Lillesand skifter navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Årsaken er endringene i tilsynets oppgaver og vektinga av myndighetsutøvelsen. Det nye navnet gjelder fra 1. januar 2015. Årsaken til navneendringa er at utviklinga innenfor elektronisk kommunikasjon har gitt PT en rekke nye oppgaver. Samtidig har posttjenestene blitt langt mindre viktige enn de var før. Innholdet i begrepet «tele» er også kraftig utvida.

Må forklare – Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er langt mer dekkende for oppgavene våre i dag og framover, og mer i tråd med navnene på søsterorganisasjonene i utlandet, sier direktør Torstein Olsen i PT. Han mener at dagens navn skygger for det ansvaret virksomheten har.

– Vi bruker til dels mye energi til å forklare og på å heve både vår og bransjens røst på arenaer der man ikke alltid tenker at en myndighet med vårt navn har sin naturlige plass, utdyper han.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er en betegnelse som skal være i stand til å favne nye oppgaver i årene framover – uten at det skal være behov for å skifte navn flere ganger.

Fellesnevneren er kommunikasjon – PT er i dag i mye større grad en rådgivende myndighet enn tidligere. Den sterke betoninga av sikkerhet og beredskap i alle valører av ordet, ressursforvaltninga og utøvelse av myndighet i andre deler av markedet enn der vi tradisjonelt har vært mest til stede, gjør at vi må ha et mer balansert navn, understreker Olsen.

– Fellesnevneren for vårt arbeid er kommunikasjon, også innenfor postområdet. Vi tar derfor eierskap til et ord som er generisk nok til å innbefatte både dagens og framtidas oppgaver, men dette betyr ikke at tilsynsoppgavene våre tones ned, sier han.

Endringa skjer 1. januar 2015, og det engelske navnet er Norwegian Communications Authority.

Bytta navn før Post- og teletilsynet ble etablert i 1987, og het da Statens teleforvaltning. I 1997 fikk tilsynet også ansvaret for posttilsyn, og navnet Post- og teletilsynet ble tatt i bruk.

Deretter har betydninga av elektronisk kommunikasjon i samfunnet nærmest eksplodert, og dette er en viktig årsak til navneskiftet.

Om Post- og teletilsynet/Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Post- og teletilsynet (PT) regulerer og overvåker post- og telekommunikasjonssektoren og har ansvar for radiofrekvensforvaltning og nummerforvaltning. Tilsynet er underlagt Samferdselsdepartementet.

PT har cirka 150 ansatte, hvorav rundt 130 har sin arbeidsplass på hovedkontoret i Lillesand.

Torstein Olsen tiltrådte stillingen som PTs direktør i 2011. Elisabeth Aarsæther er assisterende direktør og er direktørens stedfortreder.

PT er organisert i fire avdelinger: • Marked • Nett • Frekvensforvaltning • Administrasjon PT har også distriktskontorer i Lødingen, Trondheim, Lillehammer, Bergen og Ski. Etaten forvalter ekomloven (lov om elektronisk kommunikasjon) og postloven.

Ekomlovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og framtidsretta elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon.

Postlovens formål er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet.

Etaten er også tillagt tilsynsansvar etter esignaturloven (lov om elektronisk signatur).

I 2003 beslutta Stortinget å flytte PT fra Oslo til Sørlandet, og tilsynet var på plass på Nygårds jorde i Lillesand i mai 2007.

Tilsynet er i hovedsak finansiert av gebyrer fra de PT har tilsyn med, og ikke over statsbudsjettet.

POST- OG TELETILSYNET har hatt sitt hovedkontor på Nygårds jorde i Lillesand siden mai 2007.

Fra 1. januar 2015 endres navnet til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

BYENS BANK I OVER 160 ÅR! Lillesands Sparebank ble grunnlagt i 1852 med et grunnfond på 273 spesidaler.

Direksjonen var bredt sammensatt med sakfører, lensmann, to kjøpmenn, konsul og kirkesanger. Siden har banken utviklet seg i takt med endringene i lokalsamfunnet. Gjennom over 150 år har de fleste i Lillesand hatt sparepenger eller lån i sparebanken. Det lokale næringslivet har hatt stor nytte av en bank som kjenner lokalmarkedet til fingerspissene. I dag er Lillesands Sparebank en moderne bank med et fullverdig tilbud til privat- og bedriftskunder. Samtidig er banken stolt av sin historie, og er fortsatt levende opptatt av å bidra til positiv utvikling i Lillesand!

Honda snøfres kjøper du hos Magne Gitmark i Lillesand!

Gratis hjemkjøring!

Honda snøfresere fra kr

7990,-

Alle modeller på lager! en mye Like billig, m . hyggeligere..

DEN BESTE SERVICEN FÅR DU HOS OSS! Åpningstider: Mandag-fredag 07.00-16.00 Torsdag 07.00-16.00 Lørdag 09.00-13.00 MAGNE GITMARK & CO. A/S 4970 Lillesand - Tlf. 37 26 89 00

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LILLESAND KOMMUNE

21

Fra bensinstasjon til ysteri KORTREIST MAT

VESTRE VALLESVERD: Etter ett års drift, sier italieneren Andrea Maggioni seg godt fornøyd. Osteverkstedet ser ut til å gå greit!

I august/september for ett år siden begynte den første prøveproduksjonen av ulike italienske oster i garasjen til tidligere Høvåg Vegservice, hvor man før hadde stått og skifta dekk og reparert bilmotorer.

1,8 tonn ost Totalt er det blitt produsert 1,8 tonn ost i garsjen, med lagerkapasitet i naborom.

– All melka har jeg henta på et nabobruk, konstaterer Andrea.

Han er bosatt med kone og barn på Opseng.

– Hvordan vil du karakterisere salget?

– Det tar tid, men jeg kan ikke klage.

Det tar tid å bygge opp et marked. Alle her er vant til å spise brunost. Det tar tid å få dem til å spise andre oster, sier han til Agdernæring.

– Stort overskudd økonomisk?

– Ikke mye enda, men det kommer...

Det siste tilskuddet på salgsstammen hans er Matkompaniet i Stavanger.

Flere suksesser I løpet av det tilbakelagte året har Andrea oppretta kontakt med Fiskeeksperten i Kristiansand som kjører osten videre til sitt store kontaktnett i begge agderfylkene. Andrea har også begynt å selge ulike oster gjennom Matkroken på Indre Årsnes. Men aller mest selger han på Bondens Marked, som flere ganger i måneden arrangeres på ulike steder over hele Sørlandet. I sommer har han også deltatt med salgsstand på Bondens Marked i Kargerø.

ANDREA MAGGIONI er fornøyd med produksjonslokalene, men må dessverre si nei til kunder som kommer til Høvåg for å kjøpe ostene hans.

Han lager flere forskjellige typer ost. I utgangspunktet varierer han mellom ti forskjellige oster. Lillesand latino, en ost med chili-smak, har slått an. Det samme har Grand Høvåg, Steindal Supremo og Blindleia Bunglorno.

– Det slår tydeligvis an med lokale navn med italiensk vri, sier Andrea.

Restaurantsuksess Særlig på restauranter har ostene hans blitt en suksess. Fiskeeksperten selger

nemlig ostene hans videre til flere forskjellige restauranter – som Måltid, Bryggerhuset og Bakgården i Kristiansand. Også i Mandal har ostene hans slått an i restaurantbransjen.

– Det er gøy at ostene mine blir kjøpt inn av restauranter over hele Sørlandet, sier han fornøyd.

Ikke salgssted En kan ikke få kjøpt oster i produksjonslokalet hans. På dette området er mattilsynet strenge.

– Flere har kommet med ønske om å få kjøpt ost. Men jeg får ikke lov til å selge fra produksjonslokalet. Dessverre, sier han.

For å komme inn i lokalet må en ta på seg en annen drakt.

– Men selv om jeg ikke får solgt så mye ost herfra, er jeg glad for at jeg satte i gang denne osteproduksjonen for vel et år siden. Salget tar tid, men sånn er livet, konstaterer Andrea før han arbeider videre med å lufte sine siste osteproduksjoner...

TEKST OG FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN HØVÅGAVISA POST@HOVAGAVISA.NO

Lillesand kommune – et naturlig midtpunkt på Agder • • • • •

Sjarmerende sentrum Byggeklare næringstomter langs E18 Attraktive boligområder Fantastisk skjærgård Flotte rekreasjonsområder

Velkommen til Lillesand! www.lillesand.kommune.no

Foto: Trine Wilhelmine Rønnevig

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering Tekstredaksjon ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid

●

Vi hjelper folk i arbeid!

Vi trenger praksisplasser til motiverte personer som vil tilbake til jobb.

Ønsker din bedrift å bidra?

Kontakt oss for en prat om muligheter.

Tlf. 37 26 80 00

Gamleveien 90 - Pb. 192 - 4792 Lillesand

www.avigo.no 24

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ LILLESAND KOMMUNE

Kun få tomter igjen! g di Le

32 00 m2

So lg t

35 00 m2

• God eksponering mot vei

Ledig Ledig

B

Solgt

Solgt

Ledig

Ledig

A Solgt

Solgt

Solgt

Solgt

Solgt

Solgt

• Fra 1 500 m2 • Gunstige tomtepriser

Solgt

tveidenaeringspark.no Kontakt EM1 Næringseiendom: John Christian Webb, tlf. 938 43 329

NÆRINGSEIENDOM

Omsorgsboliger i Høvåg Mens det ropes høyt om at det bør igangsettes bygging av nye omsorgsboliger, bl. a. i Lillesand, strever Arnt Georg Arntzen med å få leid ut omsorgsboenhetene sine i Høvåg sentrum.

For 15 år siden ble Høvågavisbygget ført opp i Høvåg sentrum. I første etasje av ble det bygd fire omsorgsboliger. I en av disse har det bodd en person

siden starten, de tre øvrige har hatt inn- og utflyttinger kontinuerlig.

Her hadde Høvågavisa sine kontorlokaler i andre etasje, og det var også en leilighet for utleie. Etter hvert har behovet for avislokaler blitt mindre, og andre etasje er derfor blitt ombyd og benyttes av familien Arntzen som bolig.

Det bor eldre mennesker i tre av omsorgsboligene, men den fjerde har de siste to åra vært leid ut til en drosjesjåfør fra Kristiansand.

– Da jeg bygde avishuset i Høvåg, inngikk jeg en avtale med Lillesand kommune om utleie av omsorgsboligene, forteller Arnt Georg til Agdernæring. Dette har stort sett gått greit. Men da jeg skulle leie ut nevnte leilighet for to år siden, var det ingen som var interessert. Derfor måtte jeg leie den ut til en privat interessent.

– Heldigvis har jeg fått muligheten til det av kommunen. I avtalen har vi skrevet under på

AGA INVEST HØVÅG AS har fire omsorgsboliger for utleie i dette moderne bygg sentralt i Høvåg. at jeg kan leie ut til andre i inntil ett år, dersom det ikke finnes interesserte leietakere blant omsorgsboligbrukerne, forteller han videre.

– Men jeg synes det virker litt

rart at noen er så voldsomt ute etter bygging av flere omsorgsboliger når vi ikke får fylt opp eksisterende! Da er det ikke noe reelt behov etter mitt syn, sier Arnt Georg Arntzen til slutt.

25

4ginalen RroAmV ot or T

å...“ s g o r å i r e t in v “Det blir nok

Se eksklusive intervjuer med utstemte 71° Nord-deltakere på facebook.com/ToyotaNorge

RAV4 med 4WD får du fra kr 347.900.- 2WD fra kr 312.100.Komplett velutstyrt bil : Toyota Rav4 2,0 D-4D 4WD Active Style

Kun

RAV4 - originalen fyller 20 år !

Active Style utstyrspakke Inneholder blant annet: - Multimedieskjerm med navi og ryggekamera - DAB+, Dual auto-ac, cruisecontrol,autloys, - regnsensor, mørke ruter, 18” felg, - el. bakluke, smart start og låsesystem.

399.900.-

Prisen inkluderer også metallc lakk, komplette vinterhjul samt 3 år/50.000 km vedlikeholdsavtale.

Prisene inkl. frakt, lev- og reg.omk samt 3år/50.000 km vedlikeholdsavtale. Forbruk blandet kjøring/utslipp CO2/NOx: RAV4 VVT-i fra 0,72 l/mil, 166 g/km, 13 mg/km RAV4 D-4D fra 0,49 l/mil, 127 g/km, 143 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

TOYOTA FLEKKEFJORD AS

ÅPENT ÅPENT Trøngsla 4 Mandag, onsdag onsdag og og fredag fredag 07.00 07.00 - 16.00 Mandag, 4400 Flekkefjord - 16.00 Tirsdag og torsdag 07.00 20.00 Tirsdag og torsdag 07.00 Tlf. 38 32 60 60 -- 20.00 Lørdag http://flekkefjord.toyota.no 10.00 -- 15.00 15.00 Lørdag 10.00

Autorisert og og stolt stolt forhandler forhandler TOYOTA Autorisert

Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

ARENDAL AS

www.smithsauto.no www.smithsauto.no

Skarpnes SØRLANDSPARKEN SØRLANDSPARKEN 4560 Vanse 4823 Nedenes Tlf. 38 05 05 60 60 00 00 Tlf. Tlf. 38 39 63 00 Tlf. 37 05 80 0038 http://farsund.toyota.no http://arendal.toyota.no

INNEKLIMAET PÅ ARBEIDSPLASSEN:

Å investere i luft Begrepet «inneklima» er mest kjent med ordet «dårlig» foran – særlig i skoler og barnehager, men også i kontorer.

Dårlig inneklima var et tilbakevendende tema i offentlige rapporter, avisoverskrifter, kommunale risiko-vurderinger for en generasjon siden.

Hva har skjedd etter dette?

Astmatikere og allergikere led seg gjennom arbeidsdagen, det samme gjorde tusenvis av elever, lærere, og andre i barnehager og kontorer. Skolenes ventilasjonsanlegg hadde stort sett for lengst takket for seg.

Rør og kanaler var i beste fall symbolske bilder på et avtrekkssystem fra 1959. Barnehagene var stort sett tette og fuktige. I kontorer og arbeidslokaler ellers hang sigarettrøyken lavt i lokalene. For 20 år siden var det nemlig helt vanlig å røyke på jobb.

Tørr luft En av de mest omtalte feilene med inneklimaet var «tørr luft». Lufta var tørr fordi man hadde vegg-til-vegg-teppe (som alt for sjeldent ble renset) og man hadde gardiner og puter som gjorde lufta tørr. Trodde man.

ANNE METTE AMDAHL, yrkeshygieniker hos Agder Arbeidsmiljø IKS.

Eller det vil si … lufta var ikke tørr, det var de tusener av mikroskopiske svevepartiklene i lufta som fikk lufta til å kjennes tørr ut. Til stor sorg for dem som levde av å selge luftfuktere.

På tross av oppdagelsen av disse svevepartiklene fortsatte folk å kalle lufta tørr. Til stor sorg for dem som visste at det var svevepartikler som hadde skylden. Av den grunn var det også vrient å endre på reinholdsprosesser (blant annet der støvet mellomlandet – slik som oppå skap og hyller) – eller å få ut teppegulvet, eller rett og slett be folk rydde bort skrot i barnehager. Fordi alle disse faktorene som feil reinhold, tepper og tunge gardiner, og skrot, som samler mye støv – ble jo folk indirekte allergiske og i dårlig form av.

For dette svevestøvet er ikke synlig, og da tror man liksom ikke på det, og når det er så smått at det nesten kan kalles nanopartikler – i alle fall supersmå – så kan man nesten ikke ta dem alvorlig heller. Men om du opplyser folk om at det godt kan være 50.000 supersmå støvpartikler pr. cm3 luft, (altså omtrent like mye volum som en yatzyterning) – da forstår man at lufta kjennes tørr ut. Og når man videre får høre at disse støvpartiklene stort sett består av døde hudceller, slitasje fra tekstiler, samt ekle ting man har tatt med seg inn mellom mønsteret i skosålene – ja da forstår de fleste at det kjennes ut som tørr luft. Men det mange ikke var klar over var at dampen fra luftfuktere i noen tilfeller akselererte veksten av sengemidd, muggsopp og liknende, så fikk man dette i tillegg.

Bedre ventilasjon – bedre luft – bedre folk Luftfukterne ble gradvis byttet ut med ventilasjonsanlegg både i skoler og barnehager i Arendal gjennom 1990- og 2000tallet. Nye skoler ble bygd. Ventilasjonsanleggene ble bedre, filtre ble byttet og lufta ble bedre. Svevestøvet ble tynnet ut, Co2verdiene sank, temperaturen ble til å leve med. Bygningene er i dag av en betydelig bedre standard sammenliknet med slik de var for 20 år siden.

Nå har altså samfunnet investert i luft.

Men hva skjer med dem som oppholder seg i de godt ventilerte bygninger. Får de det så mye bedre?

En kubikkmeter luft veier ca. 2 kg. Og vi mennesker puster ca. 15 kg luft hvert døgn.

Mye luft passerer luftveiene, og vi oppholder oss rundt 90% av tida innendørs.

Hva betyr det da at lufta er god?

Professor Pawel Wargocki besøkte Arendal for litt over et år siden hvor han holdt foredrag i Kunnskapshavnen.

Wargocki jobber ved København tekniske universitet, og er leder for den internasjonale inneklimaorganisasjon (ISIAQ).

Wargocki har satt tall der andre benytter ord. Han har regnet på forbedring av personlig ytelse knyttet til inneklima. Blant annet har han funnet en generell reduksjon i sykefravær på 35% der man har økt ventilasjonen fra 12 til 24 liter luft pr. sekund.

Flere ulike undersøkelser bekreftet det samme. Frisk luft (Co2-nivåer under 1000 ppm) og rett temperatur (ca. 20 grader) hadde betydelig målbar virkning på konsentrasjon, og karakterer. Og PISA poeng for skoleelever.

Dersom en ser dette i en stor skala kan man prøve å tenke seg hvor mange tusen barnehagebarn, elever og lærere som hvert år drar nytte av de investeringer som er gjort i løpet av de siste 20 årene i skoler og barnehager. Og la oss si rundt 5% bedret prestasjon i snitt. På alle. Det er noe annet enn en luftfukter kunne klare.

Og her er vi også ved en av kjerneområdene for bedriftshelsetjenesten. Forbedringer, ikke bare ved å redusere det som gjør oss syke og dårlige, men også reduksjon av helsemessige miljømessige og sosiale irritasjonsmomenter, bryderi og heftelser. Og sist men ikke minst, kompetanse til å finne det som gjør oss friskere.

Agder Arbeidsmiljø IKS har kompetanse på å utføre målinger av inneklima, samt gi råd og veiledning på gode tiltak for å forebygge utvikling av dårlig inneklima.

Et godt inneklima er viktig for et godt arbeidsmiljø.

AV YRKESHYGIENIKER FRANK BECK, FOR TIDEN HOS AGDER ARBEIDSMILJØ IKS

Agder Arbeidsmiljø IKS er godkjent bedriftshelsetjeneste og veileder, bistår og underviser innen alle HMS områdene.

E-post: agder.arbeidsmiljo@aa-miljo.no - Tlf. 37 00 67 80

27

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan?

Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser?

Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!»

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede.»

Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt. ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging.

Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Personlighet og and Når vi leter etter de ideelle lederegenskapene er det lett å bli forført av de medieprofilerte gutta på toppen. De med talegaver, maskulin pondus og umiskjennelig mål- og resultatorientering på toppen av store, private bedrifter. De gir oss mer vanlige ledere og medarbeidere en mulighet til å danne oss en oppfatning om hva som kjennetegner ledere som lykkes, men holder våre legmannsoppfatninger om god ledelse egentlig mål? Det er nemlig mye som tyder på at vi, stikk i strid med den allmenne oppfatning, finner de beste lederne i offentlig sektor og at kvinnelige ledere på flere områder synes å ha bedre anlegg for ledelse enn menn. Og, ikke minst, at den mest effektive lederstilen vi kan tenke oss faktisk er helt uavhengig av utøverens kjønn.

Ledere i offentlig sektor skårer høyere både på nytenkning, støtte og målrettet grundighet enn sine kollegaer i privat sektor, mens kvinnelige ledere synes å ha noe bedre personlighetsmessige anlegg for ledelse enn sine mannlige kollegaer når det gjelder både tydelighet, nytenking, støtte og målrettet grundighet.

Disse funnene stammer fra en stor norsk undersøkelse på området som ble gjennomført i 2013. Med utgangspunkt i at en leders personlighet er vel så viktig som intelligens når det gjelder å ha knekt lederkoden, har Øyvind Martinsen og kollega Lars Glasø ved Handelshøgskolen BI, analysert store mengder data hentet fra AFFs omfattende lederundersøkelse som sist ble gjennomført i 2011.

Høy over hele linja Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 28

Vi antas nemlig alle å ha personlighetstrekk i form av stabile tendenser til tenking, følelser og atferd når vi står i en valgsituasjon. Forskning har over tid identifisert hele fem slike sentrale trekk som til sammen antas å gi et godt bilde av personligheten vår. Disse danner til sammen det som kalles for femfaktor-modellen eller «Big Five», og de fem trekkene som inngår i

denne er: Følelsesmessig stabilitet, utadvendthet, åpenhet for nye erfaringer, omgjengelighet og planmessighet.

En rekke internasjonale studier viser videre at de beste lederne har høye verdier over hele linja. De skårer høyt på alle de fem trekkene, og for ledere spiller personligheten antagelig en enda mer sentral rolle enn for mange andre yrker. Resultatene i den norske undersøkelsen utfordrer jo dessuten våre oppfatninger og stereotypier både om kvinnelige ledere og om ledere i offentlig sektor.

Marginale kjønnsforskjeller Kvinner er feminine og menn er maskuline.

Feminin ledelse er annerledes enn maskulin ledelse. Kvinner leder annerledes enn menn, og derfor er det viktig å ha en kjønnsbalanse i arbeidslivet slik at vi sikrer oss det beste av to verdener. Et ikke ukjent resonnement i rettferdigheten og likestillingens navn. Men lederstil ser faktisk ut til å være uavhengig av biologisk kjønn. Det er forskjell på maskulin og feminin ledelse, men det er ikke slik at menn og kvinner konsekvent representerer forskjellige typer ledelse.

– Man skal trå varsomt når man jobber med kjønnsbalanse og likestilling i organisasjoner, sier Anne Grethe Solberg og kaster enda en brannfakkel inn i ledelsesdebatten. Solbergs relativt ferske doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo handler om kjønn og innovasjonsledelse, og i sin studie viser hun at forskjellen mellom kvinner og menns lederstil faktisk er marginale. Studien hennes baserer seg på omfattende spørreskjemaer fra 917 toppog mellomledere i privat næringsliv i Norge, 34 prosent av de spurte var kvinner.

Spørreskjemaene målte ledernes egen oppfatning av kjønnsrolleidentitet, lederstil og innovasjonsklima.

Maskulint myte Menn og kvinner fordeler seg i utgangspunktet tilnærmet likt mellom de fire kategoriene lederstil som ble undersøkt: Maskulin, feminin, androgyn og udifferensiert.

Femininitet forbindes gjerne med hengivenhet, det å være imøtekommende, følsom for andres behov, forståelsesfull, medfølende og trøstende, varm, øm og vennlig, mens det maskuline knyttes til det å være en naturlig leder som er handlingsrettet, sjansevillig, sterk, pågående og dominerende. Den androgyne lederen kombinerer både typiske feminine og maskuline trekk, mens den udifferensierte ikke trekker veksler på noen av delene. Den psykolo-

FEMININ ELLER MASKULIN LEDELSE?

drogynitet slår biologisk kjønn giske betydningen av begrepet androgyn i denne sammenhengen må da for ordens skyld ikke blandes sammen med biologisk androgynitet, som betyr at man er tvekjønnet, eller den seksuelle androgynitet, som innebærer biseksualitet Så langt så godt. Det virkelig interessante kommer når man ser nærmere på resultatene for feminin og maskulin tilnærming til ledelse. Det viser seg da at det er omtrent like mange menn i lederstillinger som leder med feminin lederstil som det er kvinnelige ledere med maskulin lederstil! Totalt sett er maskuliniteten i mindretall. Det vi forbinder med menns typiske måte å lede på (maskulin lederstil) – som altså omfatter både kvinner og menn – utgjør bare om lag 30 prosent av utvalget. At ledelse er knyttet spesielt til det maskuline er med andre ord antakelig i dag mer en myte enn en dokumentert påstand.

Androgyn ledelse i førersetet Ifølge Solbergs studie rapporterer androgyne ledere om det beste innovasjonsklimaet i sine grupper. Et godt innovasjonsklima handler om å ha tydelige felles mål og visjoner, skape trygghet for deltakere i arbeidsgruppen, å legge til rette for idéutveksling og kreativitet, og å holde gruppas arbeid saksorientert.

Det er kjent stoff innenfor ledelsesforskingen at de gode lederne ikke er de autoritære og dominerende, men de som spiller fram andre og gjør dem gode, samtidig som de ikke setter seg selv først i rekke.

Framtidas arbeidsliv krever innovasjon og endring og tilhørende satsning på kunnskap og medarbeidere. Ifølge studien til Solberg er det den androgyne lederen som har de egenskapene som skal til for å få til dette.

– Androgyne ledere har mindre behov for å putte folk i båser enn de feminine og de maskuline. De har en mer coachende stil, er empatiske, forståelsesfulle, demokratiske og deltakerorienterte. De er opptatt av endring og er også motoren som driver diskusjonen framover, sier Solberg i et intervju med nettstedet Forskning.no. Ledere som er rent maskuline eller bare feminine i sin væremåte skaper mindre åpne grupper, og dermed et dårligere klima for blant annet innovasjon. Mye tyder dessuten på at maskuline og feminine ledere har tendenser til å sette sine medarbeidere mer i «bås» og tilskrive kvinner og menn bestemte egenskaper.

De androgyne lederne er imidlertid mindretall i utvalget, cirka 22 prosent av lederne havner i denne kategorien. Om lag like mange mannlige som kvinnelige ledere besitter imidlertid denne androgyne lederstilen.

Heterogenitetsmyten

De lykkeligste lederne

Solbergs resultater utfordrer slik tanken om at kjønnsbalanse i organisasjoner nødvendigvis leder til økt effektivitet, kreativitet og lønnsomhet slik argumentasjonen som Norges verdensberømte styrekvotering faktisk hviler på. En god fordeling av de beste av både feminine og maskuline egenskaper skjer jo i følge denne forskingen slett ikke bare fordi man har både kvinner og menn i et styre eller i en gruppe. Ut fra denne måten å se ledelse på så må man lage heterogene grupper ut fra at folk er forskjellige og har ulike måter å være på og lede på, uavhengig av biologisk kjønn.

I følge nestor på kjønnsforskning, psykologiprofessor Per Schioldborg, er psykologisk androgyne personer både varme og pågående, viljesterke og vennlige. Samtidig.

Kombinasjonen av disse egenskapene har ifølge Schioldborg klare positive effekter både profesjonelt og privat.

I sosiale sammenhenger er de androgyne de beste lytterne, de er flinkere til å kommunisere og får lettere kontakt med andre mennesker. Androgyne personer ser også ut til å ha bedre hukommelse og fantasi, fordi hukommelsen er like god både for feminine og maskuline egenskaper. Sist men ikke minst så er androgyne, i tillegg til å være gode ledere, de beste elskerne!

– En androgyn elsker er mer tosidig orientert med hensyn til det å gi og ta. Mens den maskuline er mer genital, orgasmeorientert og korttidspreget, og den feminine er sensuell, kontaktkrevende og langtidspreget, finner den androgyne en balanse mellom disse ytterkantene! De bryter færre parforhold og har færre problemer i sexlivet enn de kjønnstypiske maskuline og feminine, hevder Schioldborg. Ut fra egen forskning ser jeg at de androgyne er de som er mest lykkelige. De er svært fornøyd med sitt selvbilde, sitt sexliv, sitt parforhold og livet generelt, hevder han i et intervju med studentavisen Universitas.

Ingen dårlig utsikt. Så hva venter du på?

Utvikle dine maskuline og feminine sider til en uslåelig kombinasjon!

Lett feminin bekymring….

Noe skiller imidlertid menn fra kvinner i de to undersøkelsene som er skissert i denne artikkelen. Det som i størst grad skiller kjønnene i Solbergs utvalg er spørsmålene om deres forhold til likestilling. De mannlige lederne i utvalget har ikke like sterke meninger om likestilling som det de kvinnelige lederne har. Professorene Martinsen og Glasøs innspill til debatten om kjønnenes distinkte ulikheter er menns tilsynelatende høyere skåre på personlighetsdimensjonen følelsesmessig stabilitet. Undersøkelsen indikerer nemlig at kvinnelige ledere jevnt over har en noe sterkere tendens til å bekymre seg.

Noe som i neste omgang kan ha betydning for evnen til å tåle press og stress i jobben.

Kompetent og motivert for jobben Martinsen og Glasø undersøkte også om det finnes noen sammenhenger mellom lederes personlighet og deres motivasjon for lederjobben. I første rekke om lederne var indre eller ytre motiverte for jobben sin. Som indre motivasjon regnes en genuin interesse for jobben i seg selv, at lederen opplever arbeidet sitt som meningsfullt og at hun eller han har en opplevelse av selvstendighet. Ytre motivasjon derimot henspiller på at motivasjonen er styrt av ytre belønninger som for eksempel lønn, bonusordninger eller andre frynsegoder. Resultatene her viser at høye verdier på de fem trekkene i femfaktor-modellen faktisk også er forbundet med indre motivasjon.

Kort fortalt innebærer det at de som har en grunnleggende personlig kompetanse for lederjobben i kraft av sin personlighet også er de som har gunstig indre motivasjon for å gjøre jobben! En vinn-vinn-situasjon uten sidestykke! Arbeidsmotivasjonen er derfor ytterligere en grunn til å bruke tid på å identifisere lederkandidater med personlighetsmessige anlegg for å bli effektive ledere.

AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Tol v kj en neteg n v ed dyktig e led er e 1 ) A nd ro gy n e – b a l a n se r t f o r ho l d me l l o m de t m a sk u l i ne o g f e mi n i ne 2 ) F ø l e l s e sm e ss i g s t a bi l e 3 ) U ta d ve nd te 4 ) Å p n e f o r n y e e r f a r i ng er .

5) O mgjen gelige 6 ) P l a n me s si g e 7 ) P a s se se l vs i k r e 8 ) I n te l l i g e nt e 9 ) U tv i k l e r e n vi s j o n , o g b ruk e r d e tt e a k t i vt s o m s t y ri n g s m iddel.

1 0 ) U tv i k l e r g o d e re l a s j o n e r t il m edarbeid ern e 1 1 ) U tv i k l e r bå de se g se l v o g s in e medar beidere.

12) I n oen grad oppt at t av m ål o g res ult at er.

29

Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter med ca. 1.300 ansatte.

Deloitte er organisert i to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale bransjeledende foretak som blant mindre og mellomstore bedrifter. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu med mer enn 180.000 ansatte i 155 land.

Deloitte Advokatfirma AS yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift, selskapsrett og eiendom. Totalt er vi ca. 185 advokater og advokatfullmektiger på landsbasis, per i dag syv adokater/advokatfullmektiger på Sørlandet. Vi har kontorer i Grimstad, Kristiansand og Lyngdal.

Kontaktpersoner: Partner Jens-Petter Pedersen jenspedersen@deloitte.no Mob. +47 958 88 025 Partner Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Mob +47 975 26 627 Advokat Ingrid Tjessem itjessem@deloitte.no Advokat Hanne Ribe hribe@deloitte.no Advokat Hans Christian Sunde hsunde@deloitte.no Advokat Christian Egeli cegeli@deloitte.no Advokatfullmektig Kjetil Bergem kbergem@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

30

Hva er BEPS? G-20 landene (gruppe bestående av de 19 landene i verden med sterkest økonomi i tillegg til EU) har satt i gang det mest omfattende og utfordrende skattearbeidet verden har sett i det såkalte BEPS-prosjektet.

«BEPS» står for «Base Erosion and Profit Shifting», som fritt oversatt betyr «uthuling av skattefundamentet og overskuddsflytting». «Base Erosion and Profit Shifting» er navnet på en rapport fremlagt av OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development) i 2013, senere fulgt opp med en handlingsplan.

Etter finanskrisen 2008 har mange land også måttet gjennomføre innstramninger og skatteøkninger for å balansere offentlige budsjetter.

Samtidig skaper beskyldninger om at store multinasjonale selskaper betaler svært lite skatt, relativt sett, stor medieoppmerksomhet (jf. bl.a. den i media mye omtalte saken om kaffekjeden Starbucks mf.)

Av strategier som benyttes for å redusere skatteplikten, eller redusere skattegrunnlag, kan her for eksempelets skyld nevnes kjente metoder som å etablere «bostedsbeskatning» ved selskap i lavskatteland, aktivt bruke ulikheter i landenes kriterier for at et selskap anses skatterettslig hjemmehørende, eller ulikheter i landenes klassifisering av selve skattesubjektet.

Videre har man gjerne etablere selskapsstrukturer med passive enheter i skatteavtaleland for gjennomstrømming av inntekter, eller organisere virksomhet slik at skatteplikt etter skatteavtaler unngås i kildestaten. Andre mer konkrete eksempler kan være tynn kapitalisering av selskaper i land hvor operativ virksomhet foregår eller prising av interntransaksjoner over landegrensene som kanskje strekker grensen for armlengdeprinsippet

Handlingsplanen har i korthet som mål å forhindre at enkeltlands skattegrunnlag eroderes gjennom multinasjonale selskapers aktive bruk av ulike lands nasjonale skatteregler, incentivordninger og bilaterale skatteavtaler mv. i ulike kombinasjoner. Målet er med andre ord en annen fordelingen av skattebyrden, og at multinasjonale selskaper skal betale sin «rimelige» andel skatt, uten at det i det videre tas stilling til hva som er en «rimelig skatt».

Handlingsplanen går ut på å gjennomføre en intensiv prosess for å gjennomgå, analysere, avdekke svakheter og foreslå tiltak i internasjonalt skatteregelverk, men også i nasjonale skatteregimer.

Arbeidet så langt

Bakgrunn Eksisterende skatteregler i de enkelte land, samt skatteavtalene, er i stor grad utformet i en tid da internasjonal virksomhet var organisert med fullverdige selskapsenheter i de land der virksomhet faktisk ble utøvet. Handel med varer og tjenester lot seg nokså klart avgrense og knytte til de enkelte land. Internasjonale virksomheter opererer nå mer som integrerte enheter.

Forretningsmodellene samt forsyningskjeder er sammensatt av fragmenterte innsatsfaktorer i lagdelte produksjonsprosesser fra anskaffelse av råvarer til ferdig produksjon og salg i markedene. Tjenester, immaterielle verdier, digital teknologi og elektronisk kommunikasjon, som er mindre stedsavhengig, har også økt sin betydning i verdensøkonomien. Tradisjonelle skatteregler og avtaler blir derfor ofte vanskelig å anvende når det gjelder identifisering og stedstilknytting av virksomhet mv.

OECDs handlingsplan fra 2013 lanserte 15 tiltak som adresserer de globale utfordringene knyttet til skatteerosjon. Disse tiltakene skal følges opp med konkrete retningslinjer og anbefalinger fra OECD. Retningslinjene til de første syv tiltakene ble presentert i slutten av september i år. De resterende åtte vil bli presentert i løpet av 2015.

Så langt har OECD i korthet bl.a. gitt anbefalinger knyttet til digital virksomhet, «hybridstrukturer», uheldig skattekonkurranse ved bruk av skatteincentiver, skatteavtaler («traktatshopping»), immaterielle eiendeler, internprising og muligheter for multinasjonale avtaleinstrumenter (jf. dagens 3000+ bilaterale skatteavtaler).

I bunn for alle forslagene ligger det en forutsetning om at selskaper i større grad må åpne bøkene for myndighetenes innsyn.

Det mest kontroversielle forslaget i denne sammenheng er trolig et krav til land for landrapportering, dvs. at multinasjonale selskaper må oppgi langt mer informasjon i alle land de har virksomhet i. For hvert land vil OECD at de multinasjonale selskapene skal oppgi samlede inntekter, resultat før skatt og inntektsskatt. De skal også oppgi antall ansatte, egenkapital, tilbakeholdt overskudd og materielle verdier i hver skattejurisdiksjon de opererer i. I tillegg skal de identifisere hver enhet i konsernet som har virksomhet i hvert enkelt land, og indikere hva de driver mv.

Slike retningslinjene vil utvilsomt gi god hjelp til skattemyndighetene.

Hva kan vi vente oss av BEPS og hvilken betydning har dette for norske virksomheter BEPS er et stort og komplekst internasjonale skatterettslige prosjektet som man prøver å gjennomføre på rekordtid. Det forhold at det er politisk drevet innebærer normalt, at mye vil bli søkt gjennomført, selv om det ikke nødvendigvis er fullt gjennomarbeidet. Prosjektet vil få stor betydning for konsern som driver virksomhet over landegrensene i lang tid fremover. Ballen begynnnt for alvor å rulle nå i slutten av september, og det blir vesentlig for internasjonale virksomheter å forstå skattemessige, praktiske og ikke minst kommersielle konsekvenser av tiltakene som foreslås.

BEPS-prosjektets rapporter er så langt fremlagt i henhold til fastsatt tidsplan, og det er verdt å merke seg at OECD i samarbeid med G20-landene har bestemt seg for å arbeide mot «Base Erosion and Profit Shifting». Arbeidet utføres av representanter for myndighetene i de deltagende 44 landene, som totalt representerer mer enn 90% av verdensøkonomien. Det er enighet om innholdet i de fremlagte rapportene, og det er en uttalt målsetting om tilslutning til resultatet av arbeidet fra verdens øvrige land.

Den enigheten som nå foreligger tilsier i utgangspunktet at vi vil se omfattende endringer i skatteregler, skatteavtaler og internasjonale retningslinjer i tiden som kommer. Enigheten tilsier en raskere implementering av endringer enn mange skeptikere har forventet. Det er nedlagt et betydelig arbeid i rapportene og viktige konklusjoner er trukket.

Arbeidsgruppene har imidlertid dels utsatt noe arbeid og dels tatt forbehold om endringer i sine konklusjoner, som en følge av at arbeidet i disse syv arbeidsgruppene må samordnes med arbeidet i de åtte øvrige arbeidsgruppene, som etter planen altså skal

ferdigstille sine utredninger i 2015. Det er viktig å påpeke at det er et krevende arbeid som gjenstår. Prosjektet skal resultere i retningslinjer til statene om hvordan de skal utforme sin nasjonale skattelovgivning samt forslag til endringer i skatteavtalene og OECDs retningslinjer for internprising.

Det er fortsatt åpent hva som blir det endelige resultatet av prosjektet, og det er mye politikk. Flere har også pekt på at når landene går sammen for å sikre en mer «rettferdig» beskatning av de multinasjonale selskapene, så kan resultatet fort bli at alle ønsker en størst mulig «bit av kaken».

Resultatet kan da bli at samme overskudd skattlegges flere ganger, og at det blir skadelig dobbeltbeskatning. I tillegg kan det være en fare for at de store G-20 landene sikrer seg en større del av kaken på bekostning av de små landene, inkludert Norge.

Historien har også vist at det ofte blir kompromisser og vage retningslinjer når arbeidet er så politisk styrt som i dette tilfellet.

Uansett er arbeidet viktig. «Taperne» med dagens system der alle land har ulike skatteregler, er bl.a. de nasjonale selskapene som ikke har mulighet til å utnytte ulike skatteArtikkelforfatter Svein Aage Larsen er regimer. Det sier seg selv at det på sikt blir advokat og partner i Deloitte Advokatfirma vanskelig for nasjonale selskaper å konkurrere med multinasjonale selskaper, som samlet betaler lite eller ingen skatt overhode. Ved en provenynøytral tilnærming gir eventuelle høyere norske skatteinntekter fra Således vil resultatet av BEPS-prosjektet multinasjonale selskaper rom for generelle påvirke alle virksomheter i Norge, også de lempinger og motsatt. som kun driver virksomhet i Norge. Også Det blir nå vesentlig å forstå skattemesnasjonale skatteregler og rammevilkår sige, praktiske og ikke minst kommersielle generelt vil måtte endres fremover og da med virkning for alle. Her nevnes bare kort, konsekvenser av BEPS-prosjektet. Generelt som eksempel, reduksjon av norsk selskaps- er skatt satt ettertrykkelig på agendaen. De endringer som nødvendigvis kommer skatt og formuesskatt m.v., begrunnet bl.a. skaper både muligheter og potensielle utmed «konkurransen» fra resten av verden, som lenge har vært på agendaen, og selvsagt fordringer den enkelte virksomhet bør være best mulig forberedt på, samt hensynta har betydning for all norsk virksomhet. løpende.

Videre er det slik at størrelse på Norges ADVOKAT SVEIN AAGE LARSEN skatteinntekter fra multinasjonale selskaper PARTNER | TAX & LEGAL har betydning for skattetrykket generelt.

DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

«Oppsigelser til besvær» Som arbeidsgiver vil man ofte før eller siden havne i den situasjon at det er nødvendig å si opp en eller flere arbeidstakere.

Grunnlaget for oppsigelsen kan være forhold ved arbeidstakeren selv, eller økonomiske vanskeligheter for virksomheten mv. I de fleste tilfeller vil det uansett være vanskelig og utfordrende som arbeidsgiver å måtte ta en slik beslutning.

Når man havner i en situasjonen der oppsigelse er nødvendig, er det dessverre mange virksomheter og arbeidsgivere som trår feil.

Gjennom vår erfaring har vi sett at feil som er gjort på et tidligere stadium ofte forlenger prosessen, og skaper unødig splid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. En dårlig gjennomført oppsigelsesprosess kan også påvirke resterende ansattes respekt for, og lojalitet til, bedriften. Når også en arbeidstaker kan ha rett til å fortsette i stillingen mens det pågår forhandlinger etter uenighet om en oppsigelse, kan det skape vanskelige

forhold på arbeidsplassen.

Arbeidsmiljøloven har strenge krav til gjennomføringen av oppsigelser. Vernet om arbeidstakers rettigheter er sterkt i norsk rett.

I en tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er sistnevnte i lovens forstand alltid den «svake» part, noe man som arbeidsgiver bør ha i tankene gjennom hele oppsigelsesprosessen.

Samtidig må det være et klart utgangspunkt at det er arbeidsgiver som til enhver tid må vurdere nødvendigheten av oppsigelser.

Forts. neste side

31

Deloitte - Forts. fra forrige side

Formelle krav De formelle krav til oppsigelsesprosessen etter loven skal sikre at arbeidstaker får tilstrekkelig opplysninger om situasjonen.

Arbeidstaker har i de fleste tilfellene rett til et drøftingsmøte der grunnlaget m.v. for en eventuell oppsigelse skal gjennomgås før en endelig beslutning om oppsigelse fattes.

Nettopp her trår mange feil ved at arbeidsgiver har konkludert før drøftelsesmøtet er gjennomført.

Det er videre klare krav til skriftlighet.

Arbeidstaker kan kreve å få en skriftlig begrunnelse for oppsigelsen. Ved oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold må arbeidsgiver dokumentere at det er gjennomført en grundig analyse av behovet.

Når det er forhold ved arbeidstakeren som ligger til grunn, ligger bevisbyrden på arbeidsgiver.

Oppsigelse på grunn av forhold ved arbeidstakeren Når en arbeidstaker sies opp på grunn av forhold som vedrører arbeidstakeren selv, er de vanligste grunner at vedkommende ansatt ikke fungerer i jobben, har misligholdt sine forpliktelser etter arbeidsavtalen, eller begått pliktbrudd. Hva som følger av arbeidsavtalen og arbeidsinstrukser vil da ofte være avgjørende for om det foreligger grunnlag for oppsigelse.

Som arbeidsgiver kan det være vanskelig å vurdere om det foreligger tilstrekkelig gode grunner til å bringe et arbeidsforhold til oppgjør. Rettspraksis de siste årene har vist at terskelen for å si opp en arbeidstaker er høy, og begrunnelsene må være gode for at det skal kunne skje.

I en sak som var oppe for Høyesterett i 2011 var spørsmålet om det forelå saklig grunn for oppsigelse ved brudd på rutiner.

Arbeidstakeren jobbet som kabinpersonale i et flyselskap, og hadde skaffet en vikar for seg da hun forlot en stand-by-vakt, uten å varsle arbeidsgiveren om forholdet.

Arbeidsgiveren begrunnet oppsigelsen med brudd på arbeidsavtalen, nærmere bestemt ulovlig fravær og grovt illojal opptreden fra den ansattes side.

Etter en vurdering av flere momenter kom Høyesterett til at det ikke forelå saklig grunn til å si opp den ansatte, fordi det ikke kunne anses rimelig og naturlig å bringe arbeidsforholdet til opphør etter en slik hendelse. Etter rettens vurdering burde en skriftlig advarsel vært et tilstrekkelig virkemiddel fra selskapets side.

Som det fremgår av dommen fra Høyesterett gjelder det et proporsjonalitetsprinsipp, hvor arbeidsgiver må vurdere om mindre inngripende reaksjoner kan benyttes i stedet.

Selv om arbeidstakeren ikke har oppfylt sine plikter etter arbeidsavtalen, kan ikke oppsigelse benyttes som reaksjon hvis 32

arbeidsgiver kunne ha iverksatt tiltak for å bedre situasjonen. Hvis det er mulig, må omplassering i bedriften være prøvd før oppsigelse kan skje. Det må være gitt tilstrekkelig opplæring og oppfølging av den ansatte gjennom arbeidsforholdets varighet.

Også arbeidsgivers handlinger etter en oppsigelse kan ha betydningen for en senere sak. I dommen om arbeidstakeren som var ansatt som kabinpersonale la Høyesterett vekt på at arbeidsgiver ikke hadde endret vaktbytterutiner i selskapet etter oppsigelsen.

Oppsigelse på grunn av forhold hos arbeidsgiveren Oppsigelse kan etter lovens vilkår også skje når det er saklig begrunnet i virksomhetens forhold. Foreligger det et bedriftsøkonomisk begrunnet behov for å redusere eller justere bemanningen, vil det ofte være nødvendig og lovmessig å foreta oppsigelser.

Mange arbeidsgivere trår likevel feil når de skal si opp en ansatt.

Skal man foreta en nedbemanning må det skje en utvelgelse av hvem som faktisk skal sies opp. Det er her egne krav til utvelgelseskrets og kriterier som skal ligge til grunn for utvelgelsen. Er ikke dette gjort, eller er andre formelle krav ikke fulgt av arbeidsgiver, kan følgen bli at oppsigelsen blir ugyldig.

Artikkelforfatter Kjetil Mogård Bergem er advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS.

Konsekvenser av ugyldig oppsigelse Er en oppsigelse kjent ugyldig blir konsekvensen vanligvis at arbeidstaker har rett til å tre tilbake i sin stilling. Hvis arbeidsgiver har ansatt en ny person i stillingen, kan det oppstå en vanskelig situasjon hvis en oppsigelse kjennes ugyldig. Det fremgår av rettspraksis at det arbeidsgiver som må ta risikoen med at en oppsigelse kan kjennes ugyldig. Ved helt særlige tilfeller kan likevel arbeidsgiver få medhold i at arbeidsforholdet skal opphøre, hvis det vil være åpenbart urimelig at arbeidstaker trer tilbake i stillingen, selv om oppsigelsen i utgangspunktet er ugyldig.

Loven åpner videre for at arbeidstaker ved ugyldig oppsigelse kan kreve erstatning fra arbeidsgiver. Det gjøres da en vurdering av arbeidstakerens økonomisk tap, og andre forhold ved arbeidstaker og arbeidsgivers side. Grove forhold fra arbeidsgivers side vil således kunne medføre økt erstatning til arbeidstaker.

Oppsummering Vår erfaring er at arbeidsgivere ofte bekymrer seg for å gjennomføre oppsigelser fordi man ikke vet om det foreligger tilstrekkelig grunnlag for oppsigelsen, og fordi selve prosessen ofte vil være krevende både for ledelsen og øvrige ansatte. Vår oppgave som advokater er å bistå med juridiske råd, for å sikre at virksomheten kan gjennomføre en oppsigelsesprosess på en ryddig og lovmessig måte, der også arbeidstaker hensyntas i tilstrekkelig grad.

AV ADVOKATFULLMEKTIG KJETIL MOGÅRD BERGEM DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Trykksaker Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Bøker Aviser Brosjyrer Logo

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Postboks. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

«En god start for alle!»

Overskriften relaterer seg til et stort forskningsprosjekt det har vært mye debatt om det siste halvåret.

Programmet kalles «Agderprosjektet – en god start for alle».

Debatten har gått på om prosjektet har en metode som er bra for barna eller ikke.

Hovedintensjonen med prosjektet er å sikre at barn i Agder i større grad har samme – eller i alle fall mye likere – læringsgrunnlag ved skolestart.

Mange forskningsresultater viser at tidlig stimulering av bl.a. barns språk- og tallforståelse er utrolig viktig for å lykkes i utdanningsløp og arbeidsliv. Det samme er god evne til selvregulering og, ikke minst, sosiale ferdigheter hos det enkelte barn.

Dette vet vi. Og vi vet at Agderfylkene ligger lavest av alle på noen av de viktigste levekårsindeksene. Da er det etter min mening ekstra viktig at vi på Agder tar tidligstimulering og gode lekemiljø på alvor så tidlig som mulig.

Jeg tror dette prosjektet er en god begynnelse på noe viktig: Nemlig å sette inn ekstra tiltak og flere voksenpersoner allerede i barnehagen. Viktigst er selvfølgelig dette for de som ikke får den nødvendige støtten og lærings-stimulansen heime.

Denne type tiltak kan bli avgjørende for det enkelte barns muligheter seinere i livet.

Og vi er mange som ønsker at alle skal få de samme mulig-

hetene til utdanning og arbeid.

I prosjektet er det snakk om to timer veiledet lek fire dager i uka for femåringer. Etter det jeg kan se, er det meningen at det skal være flere voksne i de 50 barnehagene som det er plass til i prosjektet.

Det vil bli gitt videreutdanning til barnehagelærerne. I tillegg kan ansatte medvirke i utviklinga av førskoleopplegget.

Prosjektet skal følges nøye og evalueres etter siste år i barnehagen og etter gjennomgått første klasse i grunnskolen.

Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Sørlandets kompetansefond, Aust-Agder fylkeskommune og Norges forskningsråd støtter allerede prosjektet, som er tenkt skal gjennomføres av forskere fra Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder.

Det var ikke flertall for prosjektet i Hovedutvalget for kultur og utdanning i VestAgder 2. september 2014. Heldigvis ble det et klart flertall for prosjektet i Fylkesutvalget midt i september.

Takk til de som utgjorde flertallet i prosjektet! Vi trenger å prøve ut «Agderprosjektet – en god start for alle». Vi må høste erfaringer for å få svar.

Jeg er helt sikker på at vi bør sette i gang flere prosjekt for barn i tidlig alder, nettopp for å gi noen en bedre sjanse enn de ellers ville fått.

Vi er mange som vil følge prosjektet nøye. Lykke til!

RANDI ØVERLAND

33

Plasserer vindmøller over hele verden FOR JOHN AMUND LUND, Klaus Vogstad og Vaibhav Bhutoria er det vindkraft som gjelder.

Her avbilda med egenutvikla programverktøy for vindkraft, som selges over hele verden.

Et lite selskap med stor betydning De har jobba med vindkraft bygges årlig 1000 vindkraftparker siden de fullførte utdannelsen. Det globalt. Det blir mange vindturbiner å Som ansatte i Agder Energi plassere. Hver vindturbin koster i størrelsesorden millioner kroner, og da gjelder det å prosjekterte de vindkraftparker plassere25vindturbinene slik at de gir best i regionen. Som konsulenter mulig inntjening. – Det er nettopp denne jobben vårt program gjør best, forteller har de utforma vindkraftKlaus Vogstad til Agdernæring. parker over hele Skandinavia, Det inspirerer å tenke på at en liten forog med eget selskap lager de bedring i vår programkode, øker produksjonen med noen prosent. For en vindkraftnå programvare som plasserer park gir dette betydelig gevinst, og dersom vi summerer gevinstene til alle nye vindkraftvindmøller over hele verden.

PRØV WINDOKU! Hvor mye vind klarer dere å fange ved å plassere ti vindmøller i vindkraftparken?

Det må være minst to ruter hele mellom hver av vindmøllene, også diagonalt.

34

parker vil dette gi betydelige økonomiske og miljømessige gevinster.

Hvordan programmet ble til Da vi prosjekterte vindkraftparker så vi et forbedringspotensial for eksisterende metoder og verktøy – spesielt under norske forhold der det er stor variasjon i terreng og vindforhold, forteller han videre. – Sammen med eksperter utvikla vi en metode som gir en bedre plassering av vindturbinene enn eksisterende verktøy.

På samme måte som de steinete jordene på Jæren gjorde Kværnlands ploger kvalitetsmessig overlegne, har de norske vindforholdene gitt oss et forsprang med vårt produkt. Da vi begynte, benytta man samme framgangsmåte som for utforming av vindkraftparker i Danmark, med enklere vindforhold i flate terreng. I utfordrende terreng med skiftende værforhold varierer kvaliteten på vinden mye, og riktig turbinplassering er avgjørende. Det speselle med vår teknologi er at den i tillegg til vindstyrke også vurderer kvaliteten på vindforholdene ved plassering av turbiner.

John Amund Lund har vært sentral i utviklinga av programmet ParkOptimizer, og mange av de framtidige norske parkene på Fosen og i Rogaland er utforma med ParkOptimizer. Vaibhav Bhutoria kom fra Purdue University for å utvikle produktet WindFarmDesigns, som vil gjøre vår teknologi tilgjengelig i nettskyen forteller

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

Klaus Vogstad – idéhaveren bak den skybaserte tjenesten WindFarmDesigns.com

Holder til på EVA-senteret i Kristiansand – Etablerersenteret i Vest-Agder er en skjult perle, sier Klaus Vogstad. Senteret ligger sentralt i Kristiansand og gir gründere hjelp og kontorplasser i etableringsfasen. Gründere møter ofte de samme utfordringene, og her får de både nettverk, rådgivning og praktisk veiledning når det trengs. – Innovasjon Norge har også vært en viktig støttespiller for oss og har bidratt til at vi har kommet dit vi er i dag.

– Vår visjon er å plassere vindmøller over hele verden – via vår programvare. For å nå denne målsetningen må vi både forbedre og videreutvikle produktet samtidig som det må nå ut i markedet; som skytjeneste via web, som egen applikasjon og som en integrert del av eksisterende programvare, avslutter Vogstad.

Over hele verden – I dag selges Parkoptimizer til Kina, Europa og Amerika med god hjelp av samarbeidspartneren WindSim, som videreselger vår programvare, fortsetter han.

Til sist gir de oss en utfordring.

Klarer dere å løse vår Windoku?

www.windokuchallenge.com

ETABLERERSENTER VEST-AGDER Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) tilbyr etablererkurs, individuell rådgiving, kontorplasser i veksthus samt oppfølgingsprogram for etablerere. Vi dekker kommunene i VestAgder samt Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder.

Vi holder til på EVA-senter: C-SOL AS Cay-Ove Vallesverd Utvikling av teknologi m.v. for håndverksbransjen.

Mobil 90 92 42 14 www.c-sol.no

DOMINUSOFT AS Mads Ottersland Vi utvikler din mobilapp, nettside, nettbutikk og alt annet innen programmering Mobil 40 61 34 04 www.dominusoft.no

JAN LEDANG AS Jan Ledang Rådgivning innen internasjonalisering og kulturforståelse.

Kurs og foredrag innen personalledelse, samarbeid og konflikthåndtering.

Mobil 91 59 86 22 www.janledang.com

MINOs AS Mona Johansen og Ina Heiland MINOs jobber med forebyggende og helsefremmende informasjonsog samhandlingssystemer gjennom kultur og IKT. Mobil daglig leder Mona Johansen 40 40 11 13 prosjektkoordinator Ina Heiland 46 69 31 79

NETMAKE AS Espen Johnsen Hjemmesider og SMS tjenester for bedrifter. Mobil 92 06 99 55 MARKEDSLABBEN AS Klaus Vogstad Programvare for design av vindkraftparker Mobil 92 85 10 67 www.windfarmdesigns.com IDÉKLEKKERIET AS Nikolai Høibo Helautomatisk salgstrakter for bedrifter på nett.

Mobil 90 87 20 31 www.klareffekt.no

TRADE WIND AS Kjellan Spinnangr Salg og promotering av små vindmøller, solceller og kortreist energi.

Mobil 92 82 51 34 www.tradewind.no tradewindsas@gmx.com VITAM AS Linn Kristin Brænden VITAM utvikler løsninger som fremmer livsstilsendring og mestring.

Mobil 91 86 06 35 www.vitaunivers.no Blogg: purefoodlifestyle.no

Les mer på www.evasenter.no

Etablerersenter Vest-Agder IKS Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 - Fax 38 02 42 21 E-post: post@evasenter.no

og flere andre

35

Med relansering av nettstedet Kompetansetorget ønsker Universitetet i Agder å invitere flere aktører inn til samarbeid med UiAs studenter og fagmiljø.

Portalen gir mulighet for å kom-

me med oppgaveforslag og stillinger til UiAs studenter. Bak Kompetansetorget finner du Karrieresenteret UiA, som er et bindeledd mellom arbeidslivet og studenter/fagmiljø.

Kompetansetorget ønsker arbeidslivsnære prosjektoppgaver Lav terskel for kontakt – UiA er en stor virksomhet, og vi vet at mange der ute syns det er vanskelig å vite i hvilken ende man skal starte, hvis en ønsker å samarbeide med oss. Heldigvis har vi mange engasjerte ansatte med gode nettverk, som også studentene nyter godt av.

Kompetansetorget er en kanal som viser fram samarbeidsprosjektene Kompetansetorget http://kompetansetorget.uia.no/.

Det sier karriereveilederne Erna Synnøve Kjensjord og Charlotte Nilsen Fossli. Sam-

36

men med rådgiver Øivind Eskedal fungerer de som et første kontaktledd for virksomheter som ønsker å komme i kontakt med studenter for faglig samarbeid eller rekruttering. Nå har de også en digital møteplass å invitere inn til.

Mangler kunnskap om arbeidsmarkedet – Studentene finner stor motivasjon i å skrive oppgaver som arbeids- og næringsliv etterspør, sier karriereveileder Erna Synnøve Kjensjord. Mange studenter ønsker å ta

direkte kontakt med arbeidsgivere selv, men de har begrenset oversikt over hvilke virksomheter som befinner seg i regionen. Vi ser at studentene har behov for større kjennskap til mulighetene i arbeidslivet, slik at de kan bli bevisste jobbsøkere når de er ferdig utdannet. Kompetansetorget er en etterlengtet kanal for å synliggjøre de aktørene som har interesse for UiAs studenter og deres kompetanse.

Virksomheter i arbeidslivet som ønsker å knytte til seg ny kompetanse, kan registrere seg som en virksomhet på Kompetanse-

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

KARRIERESENTERET VED UNIVERSITETET I AGDER administrer nettstedet kompetansetorget.uia.no, som setter virksomheter i kontakt med aktuelle studenter og fagmiljø. Fra venstre: prosjektmedarbeider Øivind Eskedal, fungerende leder Erna Synnøve Kjensjord og karriereveileder Charlotte Nilsen Fossli.

FOTO: UIA/TOR MARTIN LIEN torget. –Ved å registrere virksomheten sin, får en synliggjort seg selv som en attraktiv arbeidsgiver. Samtidig vil vi på UiA få kontaktpersoner som vi kan nå med informasjon om aktuelle nyheter, invitasjon til karrieredager, forespørsel om gjesteforelesning og annet.

Høysesong i høst Det er i løpet av høsten at de aller fleste studentene skal velge tema for bacheloroppgave, mens selve arbeidet i hovedsak foregår i vårsemesteret. Det betyr at det er i FORTS. NESTE SIDE FERSK KUNNSKAP: Studenter motiveres av samarbeid med arbeidslivet, og de kan tilføre nye faglige perspektiver til bedriftene.

FOTO: UIA/JON-PETTER THORSEN

HSH ENTREPRENØR AS fikk i fjor høst bachelorstudenter i kommunikasjon ved UiA til å utarbeide en markedsplan for å nå unge boligkjøpere til et nytt boligkonsept.

og flere andre

37

FORTS. NESTE SIDE hovedsak foregår i vårsemesteret. Det betyr at det er i disse dager at bedrifter og offentlige virksomheter i regionen må kjenne sin besøkelsestid. Det første leddet er å registrere seg selv og virksomheten sin på Kompetansetorget. Med en profil kan en så publisere oppgaveforslag og stillingsannonser i portalen. Oppgaveforslagene bør være registrert innen november, dersom en skal rekke å bli vurdert for kommende vårsemester.

Rammer for samarbeidet – Når en skal inngå samarbeid om oppgaver, er det viktig å være bevisst på at UiA og fagmiljøene har noen rammer for å sikre det vitenskapelige nivået på arbeidet.

Et oppgavesamarbeid er ikke det samme som en jobb. Oppgaveforslaget må alltid godkjennes av studentens faglige veileder før arbeidet kan starte.

Det er ikke alltid lett for de eksterne virksomhetene å vite om temaet deres passer best for bachelor- eller masternivå. – Ved en «vid» bestilling, involverer vi de aktuelle fagmiljøene, for å vurdere nivået på oppgaven.

Når oppdragene er uklare eller for vide, må problemstillingen ofte snevres inn for å bli håndterbar. Samtidig må en være bevisst på at UiA ikke kan love at alle forslag ender i et oppgavesamarbeid. Kompetansetorget gir oss uansett mulighet til å se, vurdere og

følge opp alle forslag, påpeker Nilsen Fossli.

De aller fleste bedriftene som har erfaring med denne typen samarbeid, er svært fornøyde. De trekker også fram kontakten med fagmiljøet som et pluss, sier Kjensjord.

Nye perspektiver fra kommunikasjonsstudenter Da HSH Entreprenør AS i fjor høst skulle nå en ung målgruppe med et nytt boligkonsept, inngikk de et samarbeid med studenter ved UiA. De trengte idéer til hvordan de skulle nå unge voksne, og ville veldig gjerne bruke kompetansen til bachelorstudentene i kommunikasjon ved UiA. – Vi jobba med dette samarbeidsprosjektet gjennom noen måneder. Studentene ble delt i grupper som konkurrerte mot hverandre i å levere det beste konseptet, forteller universitetslektor Hans-Olav Hodøl.

Prosjektet var del av et andreårsfag i journalistikk og PR, og inngikk som del av den praktiske eksamenen.

– De lagde markedsføringsmateriell og kommunikasjonsplaner som ble presentert for oppdragsgiver HSH. Det var mange ulike idéer – alt fra bok om boligkjøp til førstegangskjøpere til sykkelsetetrekk som skulle spres i byen, fortsetter han.

tidligere og bli inspirert til å utforme nye oppgaveforslag.

– Vi vil gjøre virksomhetene oppmerksomme på bredden av kompetanse som studentene representerer. Kanskje er det studenter innenfor innovasjon og kunnskapsutvikling som kan gi perspektivene du trenger? Og kanskje kan du ta tak i problemstillinger som krever kompetanse som din virksomhet normalt ikke har i egen stab?

LinkedIn og Facebook Sosiale medier blir også tatt i bruk for å spre bevissthet om mulighetene for samarbeid.

– Nå finner du Kompetansetorget på Facebook, og vi kommer til å bruke UiAs LinkedIn-side til å informere om prosessene og aktuelle saker. Vi vil oppfordre potensielle samarbeidspartnere til å følge oss der, avslutter Kjensjord.

Dersom du ønsker å få mer informasjon om samarbeidsmulighetene, eller diskutere hva slags kompetanse din virksomhet kan rette seg inn mot, kontakt Karrieresenteret på kompetansetorget@uia.no eller telefon 38 14 20 05.

Les mer på www.kompetansetorget.uia.no

Et bredt spekter av fagområder På Kompetansetorget kan en finne eksempler på oppgaver som er blitt gjennomført

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle n li utvik g!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

38

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

Kun 8,2 prosent av ingeniørstudentene vil jobbe på Sørlandet For andre året på rad havner Sørlandet, sammen med Nord Norge, på jumboplass når det gjelder hvor ingeniørstudentene ønsker å arbeide.

Sørlandet har mye å hente på å reklamere mer for jobbmulighetene landsdelen har å by på.

Det er ikke holdbart når våre bedrifters kompetanse er mer kjent i Brasil, Houston og Singapore enn i Oslo, Trondheim og Bergen. Sammen med bekjempelse av myter og dårlige levekår, er informasjon et viktig tiltak for å gjøre Sørlandet mer attraktivt for unge teknologer.

BLIDE OG ENGASJERTE sørlandsingeniører på samling på Bokhotellet Lyngørporten.

1.Rekke fra vestre: Oddbjørn V. Osmundsen, Malini S. Espeland, Raymond Haugli.

2. rekke: Camilla Johansen, Ingerid S. Konsmo, Gro Søvik, Asbjørn M. Pettersen, Jan Egil Hopen.

3 rekke: Leif Thorbjørnsen, Merete Varpe, Åge Sæveland, Øyvind Rosenvinge.

En undersøkelse blant 10.000 studenter viser at kun 8,2 prosent av disse vil arbeide på Sørlandet etter ferdig utdannelse. Landsdelen innehar dermed for andre året på rad jumboplassen sammen med Nord Norge (8,0 prosent). Flest studenter ønsker å arbeide på Østlandet (39,6 prosent).

Bekymringsfullt Dette er bekymringsfullt. Noen av landets viktigste teknologiske miljøer ligger på Sørlandet. Vi er helt avhengig av å tiltrekke oss dyktige ingeniører til disse for å opprettholde nivået og videreutvikle bedriftene. De samme gjelder de offenlige virksomhetene, hvor ikke minst kommunene også har et skrikende behov for teknisk kompetanse på et høyt nivå.

Rekruttering var derfor ett av temaene da tillitsvalgte fra NITO i Aust- og Vest-Agder var samla på Bokhotellet Lyngørporten. Her drøfta fagorganisasjonen blant annet hvordan landsdelen skal klare å tiltrekke seg unge ingeniører.

Møtet kom fram til følgende konklusjon:

1. Bekjemp mytene Mange forbinder Sørlandet kun med sommerferie og Sabeltann, men landsdelen er mye mer enn sol og sommer. Det er viktig å få fram at Sørlandet er et utviklende og godt sted å bo og jobbe hele året. Her har både næringsliv, kommuner og organisasjoner som NITO en jobb å gjøre. Alle kan bli flinkere til å fortelle om de spennende arbeidsoppgavene og gode levekårene Sørlandet har å by på. Her gjelder det å bruke både messer, konferanser og andre aktuelle arenaer.

2. Vær stolt av lokal industri Sørlandske ingeniørbedrifter er verdenseledene på flere områder. Men dette er for utenforstående ofte en godt bevart «hemmelighet». Lokale ansatte opplever at bedriftenes kunnskap er mer kjent i Brasil, Houston og Singapore enn i Oslo, Trondheim og Bergen.

3. Ta vare på de som har kommet NITOs studentundersøkelse viser at det er en sammenheng mellom hvor de unge studerer og hvor de vil jobbe. Sørlandet «rammes» dermed av at landsdelen har få

og flere andre

teknologiske utdanningsmiljøer. Samtidig så opplever Universitet i Agder en gledelig økning i antallet søkere til teknologiske fag.

Det er viktig at vi tar godt vare på disse studentene, slik at det velger en ingeniørkarriere i nærområdet i stedet for å flytte etter endt utdanning. Både offentlige og private virksomheter bør knytte kontakter og utvikle gode relasjoner med studentene under studietida.

NITO

er Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med 75.000 medlemmer, herunder 5.200 fra Agder.

Kontaktpersoner: Raymond Haugli, styreleder NITO Aust-Agder, mobil 90 82 59 62, og Oddbjørn V. Osmundsen, styreleder NITO Vest-Agder, mobil 91 10 72 06

39

Hovedkontor: Kjøita 18, 4630 Kristiansand Mandag til fredag 08.00–15.30 Postboks 603 Lundsiden, 4606 Kristiansand Regionkontor: Lysaker Torg 45, 1366 Lysaker Stoaveien 14, 4848 Arendal

www.los.no

LOS • LOS er Norges største strømleverandør i bedriftsmarkedet, og landets tredje størst strømleverandør totalt.

• Kjernevirksomheten er strømprodukter tilpasset kundenes behov. Selskapets egne kraftforvaltere minimerer kundenes risiko ved å analysere råvarebørsene og de gjeldene strømprisene.

• Hovedkontoret ligger i Kristiansand med regionkontorer i Arendal og Lysaker utenfor Oslo.

• Selskapet er et heleid datterselskap av Agder Energi AS, og omsatte for 3,9 milliarder kroner i 2013.

• I 2012 ble LOS kåret til landets best likte strømleverandør av EPSI-Norway og ble kåret til årets kundeservice i kategorien «Energi» av TNS Gallup.

• LOS er Miljøfyrtårnsertifisert og medlem av Klimapartnere.

40

Kan kutte strømregninga med millionbeløp For bedrifter på Sørlandet ligger det et stort potensial i energieffektivisering. Samla sett kan et sørlandsk næringsliv spare flere hundre millioner kroner på et mer bevisst forhold til energiledelse.

Næringslivet på Sørlandet kan trolig spare 20–30 prosent på energi-effektivisering. Når det gjelder energieffektiviseringstiltak ligger en stor grad av inntjeningen i bevisstgjøring av strømforbruket, sier Geir Tønnesland, administrerende direktør i LOS.

Kompetansemiljø LOS samarbeider med noen av de fremste kompetansemiljøene på energimerking av yrkesbygg i Norge, og tilbyr sine kunder ulike typer energirådgiving både mot private og offentlige byggeiere. Ved behov og kundens ønsker kobles spesialrådgivere inn.

Lønnsomt for bedriftene –Våre samarbeidspartnere har god erfaring med energimerking av private- og offentlige bygg over hele Norge, og mange av byggeierne ønsker også råd om hvilke tiltak de bør starte med for å bli litt mer energieffektive enn de er i dag.

Erfaringen er at fokus på energi-effektivisering er svært lønnsomt for bedriftene, forteller Geir Tønnesland.

Obligatorisk energimerking I fire år har det vært obligatorisk med energivurdering av tekniske anlegg og energimerking av større yrkesbygg, men fram til nå har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nøyd seg med å informere om forskriftene. Etter en kontroll av 92 bygg tidligere i år, mangla over 60 energivurdering. Disse får nå varsel om tvangsmulkt.

– Det kan bli en dyr affære hvis sørlandsbedrifter dropper energivurderinga, sier Geir Tønnesland. LOS er Norges største strømleverandør i bedriftsmarkedet, og har trolig flere hundre kunder som ennå ikke har gjennomført de lovpålagte tiltakene. – Vi har sterk tro på at fokus på interne forbedringer kan bidra til å redusere energiforbruket, og dermed reduseres også energikostnadene. Den økonomiske nytteverdien kan være stor dersom energieffektivisering tas på alvor, avslutter Geir Tønnesland.

GEIR TØNNESLAND, administrerende direktør i LOS, oppfordrer sørlandsbedriftene til strømsparing.

God service og konkurransedyktige priser

– ALLE LIKER GOD PERSONLIG SERVICE. Her har enkelte andre strømleverandører noe å lære av LOS, sier Espen Ringøen (t.h.) og Geir Kristiansen, henholdsvis driftsansvarlig bygg og leder i eiendomsforvaltningsavdelingen i Forvaltningspartner AS i Kristiansand.

Kristiansandbedriften Forvaltningspartner AS holder styr på nær 200 næringseiendommer over hele Sørlandet på vegne av ulike eiere. I en travel hverdag er det godt å ha en strømleverandør som legger vekt på god service og konkurransedyktige priser.

– Noen ganger skjer det mye på én gang.

Nylig hadde vi et eierskifte på et stort næringsbygg, da det plutselig dukka opp noen strømregninger som skulle til andre mottakere. En kjapp telefon til vår kontaktperson i LOS, så var alt i orden. Det er slik kundebehandling vi setter pris på, sier Espen Ringøen begeistret. Han er driftsansvarlig for bygg hos Forvaltningspartner AS. Hos enkelte andre strømleverandører har Ringøen opplevd mye byråkrati og lite tilgjengelige kundebehandlere. Det er irriterende å vente på svar man trenger raskt.

– Jeg kan spørre kundebehandleren på LOS om stort og smått, og jeg får følelsen av at jeg er bedriftens viktigste kunde når jeg

ringer. Da tenker man ikke på å bytte strømleverandør med det første, sier Ringøen.

Personlig oppføling Personlig service og konkurransedyktige priser er alfa og omega for Ringøen og hans ti kolleger i Forvaltningspartner AS. Den oppskriften har sikret at stadig flere eiendomsaktører ber dem om å sørge for drift og vedlikehold av næringsbygg.

Forvaltningspartner er huseiers regnskapsførerselskap og krever inn husleie, i tillegg til å administrere blant annet innkjøp av strøm til fellesanlegg, forsikringer, vaktmestertjenester og alle tekniske fag for å ivareta plikter og krav som følger med eiendomsdrift.

– Vi drifter nå rundt 350.000 kvadratmeter næringsbygg og kjøper inn en rekke tjenester på vegne av eiere. Vi er avhengige av rask og god service for å kunne gjøre en god jobb for våre oppdragsgivere. Her er LOS et forbilde, sier Geir Kristiansen, daglig leder i Forvaltningspartner.

Smart handel At LOS er kjappe på ballen er viktig. Minst like viktig er det at selskapet har konkurransedyktige priser. Strøm er nemlig en av de

viktigste kostnadsfaktorene i eiendomsdriften. Forbruket løper opp i flere millioner kilowattimer årlig, og da gir selv små endringer i strømprisen store utslag for huseier.

De siste årene har Forvaltningspartner brukt en fondskraftavtale for sine eiendomskunder. Det sikrer at strømprisen aldri blir høyere enn en avtalt makspris i avtaleperioden.

– Dette har fungert meget bra for oss.

Avtalen sikrer forutsigbare strømpriser, noe som er svært viktig for kundene våre.

Dessuten deler LOS gevinsten med oss når forvalterne deres gjør det skarpt på kraftbørsen. Og det gjør de ganske ofte, sier Kristiansen.

Administrerende direktør Geir Tønnesland i LOS setter pris på at kunder gir tydelige tilbakemeldinger om noe kan bli bedre og at de tar seg tid til å gi ros når det er fortjent.

– Det er alltid gøy å få ros. Takk for det!

Vi er glade for samarbeidet med Forvaltningspartner, som bidrar til at vi forsterker posisjonen som Norges største strømleverandør for bedriftsmarkedet, sier Tønnesland.

ENERGI/ENØK/MILJØ

41

Varmepumpe med Bitzer Ecoline stempelkompressor Varmepumpene tillater høy temperatur på radiatorvannet.

Opptil 80°C med Oilon Chill Heat P-serien!

80°C

Energiservice

Markedsleder på leveranse av SDanlegg og systemer for energireduksjon og enklere og mer effektiv drift av bygg.

Ta gjerne kontakt for en prat eller bestilling av gratis ENØKanalyse (500m2 og større).

Jon Olav Østebøvik

Oilon ChillHeat P150 - P380 Høyeste temperatur 80°C

Seksjonssjef - Mobil 918 61 522 jonolav.ostebovik@skagerak-elektro.no

Store boligbygg 5000-15000m² Kombinert kjøling og oppvarming Varmegjenvinning fra kjøleanlegg (ammoniakk, HFC, CO2) Varmegjenvinning fra industrielle prosesser (fordampere, kjøletårn, tørketromler) Varmegjenvinning fra spillvann

Oilon Chill Heat P varmepumper genererer varmtvann svært effektivt opp til 80°C selv når du ikke kjører på full kapasitet.

Mange års forsknings- og utviklingsarbeid har gjort Bitzer i stand til å produsere energieffektive og pålitelige stempelkompressorer som holder drifts- og vedlikeholdskostnadene lave.

Alle P serie varmepumper bruker R134a kjølevæske som standard.

For spesialtilpassede løsninger kan annen type kjølevæske spesifiseres.

SGP Varmeteknikk AS www.sgp.no • post@sgp.no

42

Jan Ola Kile

Energi og salgskonsulent Mobil 918 77 393 JanOla.Kile@skagerak-elektro.no

SKAGERAK ELEKTRO AS Energiservice

Osedalen - 4820 Froland - Tlf. 38 00 04 44 www.skagerak-elektro.no

Tar grep om energibruken Flere sørlandsbedrifter tar i bruk energiledelse som verktøy for større bevissthet rundt egen energibruk. Norske industribedrifter kan spare milliardbeløp på å gjøre det samme.

Siden november 2012 har over 100 norske bedrifter har fått 77 millioner kroner i investeringsstøtte av Enova til å innføre energiledelse. Det er et redskap til å̊ arbeide systematisk med energibruk i bedriften, og er både lønnsomt og bra for klimaet.

En av bedriftene som har fått støtte, er Nor Element. De er landets største produ-

ADM.DIR. JOHANNES TOFTE tok initiativet til å søke om støtte fra Enova til å innføre energiledelse i Nor Element.

sent av betongtrapper, og fra tre fabrikker på Sørlandet leveres prefabrikkerte betongelementer over hele Norge.

Administrerende direktør Johannes Tofte har erfaring fra energiledelse fra sin tid i Elkem. Han tok initiativet til å søke om støtte fra Enova til å innføre energiledelse også i Nor Element.

– Det er lett å si i ettertid, men dette burde vi innført for lenge siden. Nå får vi oversikt over energiforbruket på de ulike produksjonsstedene, og finner ut hvor vi kan kutte utgifter. Det styrker konkurransekraften vår, sier Tofte til Agdernæring.

Anslag fra Enova viser at norske industribedrifter taper mellom én og to milliarder kroner hvert år på manglede bevissthet og kompetanse om bedriftens energibruk.

Energiledelse kan på en enkel måte hjelpe bedrifter å sette energibruk på dagsordenen.

– Målet med energiledelse er å synliggjøre energibruk i en bedrift, for deretter å sette inn tiltak for å redusere forbruket. Vi ser at mange av de bedriftene som tar i bruk energiledelse umiddelbart finner tiltak som gir effekt. Deretter starter arbeidet som kan gi langsiktige virkninger for et lavere energiforbruk, sier Oskar Gärdeman som er markedssjef Industri, anlegg og fornybar energi i Enova.

I Tyskland er det over 12.000 bedrifter som er ISO-sertifisert innenfor energiledelse. Selv om prinsippene for energiledelse er basert på ISO-kravene, stiller ikke Enova samme krav.

– Dette er et lavterskeltilbud. Det er lett å søke og mange kommer innenfor kriteriene, sier Gärdeman.

Støtten utbetales etter at bedriften har fått tilsagn, innført energiledelse og levert sluttrapport med tiltaksliste. Enova følger opp bedriften i etterkant, og kan gi støtte for å gjennomføre tiltakene.

Administrerende direktør Johannes Toft i Nor Element sier selv at bedriften har grepet fatt i de lavthengende fruktene, som bedre styringssystemer for strøm og ventilasjon og alternative varmekilder. I tillegg har energiledelse avdekket hvordan trevirke til bruk i produksjonen kan brukes som energikilde fremfor å måtte fraktes bort som kostbart avfall. I tillegg til 200.000 kroner i støtte til energiledelse, har Nor Element har nettopp fått 1,6 millioner kroner til å gjennomføre større energieffektiviserende tiltak.

ENERGI/ENØK/MILJØ

OSKAR GÄRDEMAN, ENOVA: – Målet med energiledelse er å synliggj øre energibruk i en bedrift, for deretter å sette inn tiltak for å redusere for bruket.

FOTO: ENOVA – Dette er utløsende midler som vipper oss i riktig retning. Nå reduseres den økonomiske risikoen og prosjektene blir lønnsomme å gjennomføre, sier Johannes Toft i Nor Element.

Dette er energiledelse • Planlegge, gjennomføre, kontrollere og følge opp bedriftens energibruk • Basert på den internasjonale standarden ISO 50001, men kan gjøres enklere • Enova støtter inntil 50% av prosjektkostnadene ved innføring av energiledelse • To programmer -Bedrifter som bruker 1-10 GWh kan få inntil kr 200.000 i støtte -Bedrifter som bruker over 10 GWh kan få inntil én million i støtte • I tillegg gir Enova støtte til gjennomføring av energireduserende tiltak 43

MAREN INGVALDSEN bytta ut oljefyren med ei effektiv bergvarmepumpe og fikk bedre varmekvalitet og lavere fyringsutgifter.

I følge Statistisk Sentralbyrå sank salget av fyringsolje og fyringsparafin med 28% fra første halvår i fjor til første halvår i 2014. I Agderfylkene er nedgangen enda større, fra 7,3 til 4,3 millioner liter. Dette betyr en nedgang på hele 41%.

Dyrt og forurensende Det er mange årsaker til at bedrifter, borettslag, offentlige bygg og privatpersoner nå kvitter seg med de gamle og forurensende oljefyrene. Regjeringen økte mineralolje-

EN ENEBOLIG PÅ SØRLANDET som varmes opp med parafinkamin koster beboerne 18.000 kroner mer pr. år enn en tilsvarende bolig med varmepumpe.

FIGUR/GRAFIKK: REJLERS OG LOS.

avgiften med 52 øre per liter fra første januar, så oljefyring er relativt sett blitt en dyrere måte å varme opp bygg og boliger på.

Samtidig har strømselskapet Los i samarbeid med Natur vernforbundet gjort en betydelig innsats for å spre informasjon om at oljefyrens tid er forbi.

Los har etablert et samarbeid med konsulentselskapet Rejlers om energisparing i yrkesbygg. Rejlers bidro til kampanjen med å beregne driftskostnadene for en husstand på Sørlandet som varmer opp huset med parafinkamin, og sammenlignet dette med driftskostnadene dersom kaminen ble byttet ut med ei varmepumpe. Besparelsen kan bli opp til 18.000 kroner pr. år. Det vil si at investeringer i nye oppvarmingssystemer fort blir tilbakebetalt.

Bergvarme i Brekkestø

44

Naturvernforbundet har besøkt flere familier på Sørlandet som har kvittet seg med den gamle oljefyren, og intervjuet dem om erfaringene med både ny og gammel oppvarmingsmetode. Disse intervjuene er blant annet publisert på nettsida www.los.no/oljefri.

Felles innsats mot oljefyr Salget av fyringsolje stuper. På Sørlandet samarbeider Naturvernforbundet og strømselskapet LOS for å få faset ut de siste fossile oljefyrene.

DE GAMLE OLJETANKENE må bort før de ruster i stykker og miljøfarlig parafin og fyringsolje renner ut i grunnen.

ORDFØRER ARNE THOMASSEN mottok på vegne av Lillesand kommune Naturernforbundets oljefridiplom.

Størst inntrykk gjorde historien til familien Ingvaldsen fra Brekkestø i Lillesand. De overtok et 70-tallshus med stor oljefyr i kjelleren, og selv om de brukte fyringsolje for tusen kroner pr. uke ble det ikke varmt. Nå er fyren bytta ut med bergvarmepumpe, og familien fryser ikke lenger. I tillegg har strømregninga gått ned! Dette skyldes den effektive bergvarmepumpa som henter varme opp fra grunnen, og utskifting av den gamle og ineffektive varmtvannsberederen som var integrert i oljefyren. Den slukte mye strøm når det ikke var fyringssesong..

Oljetankene må opp En annen viktig grunn til å skifte ut gamle oljefyrer et at de oljetankene som ble gravd ned i hagene på 60- og 70-tallet nå ligger og ruster. Det er stor lekkasjefare fra gamle oljetanker, og dersom olje lekker ut og forurenser din og naboens grunn kan det bli svært dyrt å rydde opp.

Los og Naturvernforbundet inviterte TV2 med da Septikservice skulle grave opp en gammel oljetank på Søm i Kristiansand, og

resultatet ble et innslag på TV2-nyhetene om risikoen for oljelekkasje.

Samarbeid med næringslivet Strømselskapene og Naturvernforbundet har felles interesse av å få fjernet de siste oljefyrene, og samtidig oppfordre forbrukerne til å velge mer klima- og miljøvennlige varmeløsninger. Samtidig er det viktig å samarbeide med dyktige firmaer i bransjen som kan skru, grave, kople og montere. Naturvernforbundets Oljefri-prosjekt samarbeider med kvalitetssjekkede tilbydere over hele landet som har interesse for og kompetanse på fornybare oppvarmingsløsninger. Noen kan energianalyser og energirådgivning, andre kan solfangere, reintbrennende vedovner, eller ulike typer varmepumper. Det er enkelt å komme i kontakt med dyktige tilbydere gjennom nettsiden oljefri.no, og få et uforpliktende tilbud på hva som bør gjøres i ditt hus eller din bygning.

vedtatt å forby oljefyring i private boliger innen 2020. Høyre- og Frp-regjeringen skriver i sin regjeringserklæring at oljefyring i offentlige bygg vil bli forbudt i 2018.

Dette er ikke noe problem for Lillesand kommune, som ikke har kjøpt fyringsolje på fire år. Odd Steindal, enhetsleder for bygg- og eiendomsforvaltning i Lillesand, sier i et intervju med Lillesandsposten at de miljøvennlige tiltakene i kommunale bygg har redusert hans enhets årlige kostnader med rundt tre millioner kroner siden 2004.

Naturvernforbundet takket for innsatsen mot oljefyring ved å overrekke Lillesand kommune et Oljefri-diplom. Diplomet ble mottatt av ordfører Arne Thomassen, som kunne fortelle at han som rørleggermester har installert mange oljefyrer i sin tid. Men nå er det helt slutt med oljefyring i alle de kommunale byggene i sørlandskommunen, og det er høyreordfører Thomassen stolt av.

TEKST OG FOTO: MARTE ROSTVÅG ULLTVEIT-MOE, NATURVERNFORBUNDET/OLJEFRI

Snart «Game over» Det blir også jobbet politisk for å fase ut oljefyringen i Norge. Stortinget har tidligere ENERGI/ENØK/MILJØ

45

Muliggjøring

Vi utfører alt innen

varmeanlegg til boligog industribygg

I Multiconsult har vi fokusert på muliggjøring i 105 år.

For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiver- og prosjekteringsselskapet vi er. multiconsult.no

Storemyrlia 6, 4790 Lillesand Tlf. 37 27 05 55 - E-post: post@ibvarme.no

SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP

Vi trenger mer kraft Sira-Kvina kraftselskap er en spennende arbeidsplass og kan by på utfordringer og mange muligheter. Du finner mer informasjon om Sira-Kvina Kraftselskap på www.sirakvina.no

46

produserer fornybar energi i 7 vannkraftverk med nedslagsfelt i Rogaland, Vest- og Aust-Agder. Årsproduksjonen er på vel 6300 GWh, noe som tilsvarer omtrent 5 % av Norges kraftproduksjon. Selskapet er sertifisert i henhold til ISO-9001 kvalitetsstandard og ISO-14001 miljøstandard.

Selskapet har 100 ansatte, og hovedkontoret med driftssentral og sentralverksted ligger på Tonstad i Sirdal. Sira-Kvina kraftselskap DA eies av Lyse Produksjon AS, Statkraft Energi AS, Skagerak Kraft AS og Agder Energi Produksjon AS.

● ● ● ● ●

Vi planlegger og prosjekterer ● varmeanlegg

R ens a v oljet anker Hø ytrykkss py ling Rørinspeksjon V an n lekka sjely tti ng Rørfornying

● sanitæranlegg ● kjøleanlegg ● kjøl

og fryseanlegg ● sprinkleranlegg ● ventilasjonsanlegg

Postboks 5503 Voiebyen, 4677 Kristiansand S Holskogveien 81, 4624 Kristiansand S Tlf. 38 00 04 90 - post@septikservice.no

SIV. ING. MRIF

ØIVIND B. BERNTSEN AS

www.septikservice.no ● ● ● ● ●

RÅDGIVENDE INGENIØR VVS TEKNIKK Rådhusgaten 14 Telefon 37 00 01 80 E-post: post@berntsen.no

Slamtømm ing Høytrykks spyling Rørinspeksjon V a n nle kk a sj e lytt in g R ør f orn yin g

4836 Arendal Fax 37 00 01 81 Østerskogen 62, 4879 Grimstad Tlf. 37 04 18 06

ALT INNEN RØR, ELEKTRO OG KJØLEINSTALLASJONER

Lundevågveien 3C,4550 Farsund Stasjonsgt. 9, 4580 Lyngdal Drangeid 2A, 4400 Flekkefjord

Tlf. 91 65 84 84 Tlf. 38 33 11 33 Tlf. 47 82 22 33

ww w.tratec.no ENERGI/ENØK/MILJØ

47

VARMEPUMPER i næringsbygg Finnes det gode og dårlige varmepumper, eller er det riktig å spørre om varmepump er riktig for ditt bygg?

FRYDENHAUG VP og akkumulatortank: En varmepumpe tar plass, men ved riktig planlegging er det likevel mulig å få plass til enheten. Her en 110 kW varmepumpe fra SGP Varmeteknikk på Frydenhaug skole i Drammen.

De nye byggeforskriftene, samt de kommende, setter strenge krav til energiforbruk i nye bygg, og bygg som rehabiliteres. Over 60% av energiforbruket skal komme fra en fornybar energikilde.

I næringsbygg er varmepumper den overlegent mest foretrukne løsningen for å imøtekomme myndighetskravene i forhold til fornybar energi. Mange varmepumpeinstallasjoner i næringsbygg fungerer imidlertid dårlig, og gir hverken de økonomiske eller energimessige besparelsene de er tiltenkt. Hvorfor er det slik?

48

Løsning er like enkel som den er vanskelig: Velg rett maskin til rett bruksområde. Denne artikkelen forsøker å strukturere hvilken

prosess en bør gå gjennom for å sikre at en får en riktig varmepumpe til riktig bygg.

En enkel prosess som sikrer et godt varmepumpeanlegg

Definer behov Ved å definere behovet korrekt i en tidlig fase legges grunnlaget for valg av teknologi. Behovet defineres gjennom å identifisere hvor mye energi man trenger i bygningen og hvilken temperatur som kreves for at man skal kunne nyttegjøre seg av den. Å identifisere en bygnings maksimale varme og kjølebehov er en komplisert prosess der man vurderer bygningens struktur, solinnstråling, interne laster og så videre. Vi vil i denne artikkelen ikke gå i dybden på dette fagfeltet, men det anbefales å benytte ekstern bistand til dette. Det

er imidlertid ikke uvanlig at bygningens totale effektbehov overestimeres av mange parter – både fordi man ønsker å være veldig sikker på at bygningen får nok varme, men også fordi en ikke i stor nok grad hensyntar de interne lastene i bygningen (mennesker avgir betydelig varme i løpet av en arbeidsdag). Det er av tekniske og økonomiske årsaker ikke ønskelig å ha en varmepumpe som er for stor i forhold til totalt effektbehov. Ut fra et økonomisk perspektiv er det veldig enkelt å forstå – varmepumper (og eksempelvis borehull) er kostbare, og en ønsker ikke å betale for mer effekt enn det som trengs. Ut fra et teknisk perspektiv

vil en varmepumpe normalt ha godt av å arbeide i lange perioder med jevn drift. Dette oppnår en dersom varmepumpen er noe mindre enn maksimalbehovet (maksimalbehovet er definert som de absolutt kaldeste dagene i året, og det er jo heldigvis de færreste).

Temperaturmessig er det gunstig dersom varmepumpa kan jobbe så «lett» som mulig – det vil si at den ikke trenger å løfte temperaturnivået mer enn nødvendig. Ei varmepumpe jobber betydelig mer effektivt dersom en løfter temperaturen fra 4°C i borehullet til 35°C på gulvvarmekretsen, enn om den må løfte vannet til 70°C til radiatorkretsen. Du må derfor som byggherre alltid forsøke å identifisere tiltak for å holde turtemperaturen så lav som mulig i anlegget. Er det et nytt anlegg benytter man ofte gulvvarme og viftekonvektorer, mens man ved rehabilitering kan vurdere å skifte ut enkelte radiatorer som krever høy temperatur, eller bytte ut ventilasjonsbatteriet til et batteri som kan gi samme effekt ved lavere temperaturer.

Identifiser rammefaktorer (energikilder og muligheter) og velg grunnlast (VP) Når man har definert behovet starter gjerne prosessen med å se på hvilke energikilder som er tilgjengelige og mest aktuelle. Ligger bygget svært nær sjøen kan sjøvann være en aktuell energikilde. Ligger bygget i mildt klima kan uteluft være den mest aktuelle løsninga. For innlandsklima velges ofte energibrønner. Et meget viktig element å undersøke er om det finnes energikilder med høy temperatur i nærheten som for eksempel avløpsvann fra meieri eller andre prosesser, da man ved hjelp av slike energikilder vil oppnå betydelig høyere COP (effektfaktor) enn ved borehull. I tillegg vil det være svært lønnsomt dersom man klarer å kombinere et kjølebehov med et varmebehov. Da kan varmepumpa levere begge deler samtidig hvilket vil betydelig øke lønnsomheten.

For å få et velfungerende varmepumpeanlegg er det 3 faktorer som er viktige: 1. Hvilke temperatur har du behov for i ditt bygg (jo lavere, jo enklere/bedre)?

FORTS. NESTE SIDE ENERGI/ENØK/MILJØ

Et eksempel; Frydenhaug skole Frydenhaug skole er et godt eksempel på at ei varmepumpe (i dette tilfellet sammen med solfangere) kan gi et betydelig løft til en bygnings energibehov.

Skolen har et totalt effektbehov på ca.

300 kW, og Drammen kommune hadde en tydelig ambisjon om å skape en miljøvennlig skole som skal bruke utrolig lave 37 kWh/m2år. For å klare dette har kommunen valgt å benytte ei 110 kW varmepumpe med stempelkompressor.

Stempelkompressor er valgt på grunn av høy ytelse på dellast, samt stor temperaturfleksibilitet og lang levetid.

Varmepumpa jobber mot borehull med relativt lave temperaturer, men Drammen kommune har her gått et steg lenger, og installert 150 kvm solfangere på taket. Solfangerne benyttes til å forvarme tappevann opp til maksimalt 60°C, og deretter benyttes solfangerne til å gi høyere tempeatur på borehullskretsen. Resultatet er lavere temperaturløft for varmepumpa, med tilhørende høy effektfaktor/COP.

2. Hvilke temperatur har du tilgjengelig som energikilde – og hvor stabil er denne?

3. Hvordan sikrer en riktig innregulering og drift av varmepumpeanlegget?

Velg riktig varmepumpe-type (kompressortype vs. behov) Det finnes varmepumper som er godt egna for gulvvarme, for radiatorsystemer og for tappevannsproduksjon. I tillegg er det varmepumper tilpassa industrielle prosesser.

Felles for disse ulike VP er at de har ulike egenskaper. Hvordan velge rett varmepumpe til de ulike bruksområdene? Da må man først finne ut hva som gjør at maskinene har ulike egenskaper. Det kan i korthet forklares med at de benytter forskjellige typer kompressorer.

Det er i utgangspunktet tre ulike kompressortyper: • Scrollkompressorer • Stempelkompressorer • Skruekompressorer De ulike kompressortypene har distinkte egenskaper og fordeler som man bør være klar over når man skal velge en varmepumpe.

Scrollkompressorer er som regel den rimeligste varianten og kjennetegnes ved at den har et relativt begrensa temperaturområde, samtidig som at den trives absolutt best om den får lov til å operere på mer eller mindre full drift (den har da best effektfaktor). Scrollkompressorer bør derfor velges der det er lavtemperatur varmedistribusjon med små- og eller langsomme svingninger.

Stempelkompressorer kan arbeide med en betydelig bredere temperaturområde, samtidig som at de «trives» bra med varierende effektbehov da effektfaktoren ofte blir bedre ved lavere last. Stempelkompressorer bør velges der det kreves høyere tur vannstemperaturer enn 55°C, og der det vil være brå og store svingninger i varmedistribusjonen. Ei varmepumpe med stempelkompressor har normalt vesentlig lenger levetid enn en maskin med scrollkompressorer Skruekompressorer benyttes ofte i tilfeller med svært høye effektbehov, og der er ikke så godt egnet for dellast. Skruekompressorer er oftere benyttet i industrielle prosesser.

Installer enheten på riktig måte Gi varmepumpa riktig vannmengde Ei varmepumpe er følsom i forhold til vannmengder og antall start og stopp av kompressorer. For lave vannmengder fører til problemer på både kald og varm side av maskinen, så det er viktig å sørge for at maskinen har tilgang til tilstrekkelig vann så lenge kompressorene er i drift. I tillegg er det viktig at maskinen får lov til å gå ei stund når den først har starta. Maskinen bør 50

FRYDENHAUG EFFEKTFAKTOR: Dette er resultatene alle ønsker å oppnå – en COP på over 5 størstedelen av døgnet – dette betyr 80% besparelse!

ha minimum 20 liter vann pr. minste effekttrinn. Det vil si at ei varmepumpe som har to scrollkompressorer og har en total effekt på 100 kW må ha vannmengde tilsvarende 50 kW x 20 liter/kW = 1000 liter akkumulatorvolum.

Dersom varmeanlegget er designet slik at det er varierende vannmengder ut på radiatorsystemer og ventilasjon bør tanken koples inn i anlegget slik at varmepumpa fungerer uavhengig av vannmengdene ut på anlegget. Normalt løses dette ved at akkumulatortanken monteres med fire innkoplingspunkter. To mot varmepumpa og to mot varmeanlegget.

Sørg for at varmepumpa får riktige temperaturer Ei god varmepumpe er designet for spesifikke temperaturer som vi har diskutert ovenfor. Det er viktig at varmepumpa får mulighet for å jobbe med disse temperaturene. Tiltak må derfor gjøres (spesielt i eksiterende bygg) for å sikre at varme- (og kjøle)-distribusjonsanlegget fungerer tilfredsstillende. Dette punktet er ofte en stor kilde til dårlig fungerende varmepumpeanlegg.

Sikre at det ikke er praktiske begrensninger i prosjektet Størrelse på teknisk rom Det er ofte en konflikt i et næringsbygg der det skal installeres et varmeanlegg. Jo større teknisk rom, desto mer synker leieinntektene på bygget. Likevel er det viktig at det settes av tilstrekkelig plass rundt de tekniske installasjonene til at det er mulig å utføre vedlikehold effektivt og tilfredsstillende.

Lokalisering av teknisk rom (innsjauing) Det er viktig å huske på at tekniske installasjoner i forbindelse med et vannbårent varmeanlegg ofte er både store og tunge.

Det optimale er at utstyret kan kjøres på jekketralle fra avlastingspunkt til endelig lokasjon. Spesialtilpasning av utstyret er som regel kostbart og medfører lang leveringstid.

Følg opp drift løpende Veldig mange anlegg følges i for liten grad opp etter at det er overtatt. En må huske at på samme måte som at en bil trenger service for å fungere godt, trenger også et varmepumpeanlegg service for å sikre at anlegget gir de besparelser det skal. Denne servicen inkluderer naturligvis service på selve ENERGI/ENØK/MILJØ

varmepumpa, men også service på anlegget som varmepumpa står i – slik at en sikrer at varmepumpa fremdeles arbeider under optimale forhold.

Husk at ei varmepumpe representerer en stor investering som skal gi besparelser i framtida – uten løpende oppfølging vil disse besparelsene reduseres og lønnsomheten i installasjonen blir vesentlig redusert.

For å måle ei varmepumpes besparelse benytter man ofte effektfaktoren COP som begrep. COP er avgitt energi i forhold til tilført elektrisk energi. På varmepumpeanlegg uten kjøling vil COP kunne ligge på alt mellom 2 til 5, og energibehovet til varme vil derfor kunne reduseres fra 100% til mellom 50 og 20% – en betydelig besparelse.

Avslutning Ved å gjennomføre en strukturert prosess så kan ei varmepumpe spare ditt bygg for mye penger. Definer behov, velg teknologi, sikre gode forhold for varmepumpa og følg opp investeringene dine.

Varme- og kjøleanlegg bygget på fornybare energikilder er ikke bare en kostnad – de kan også være svært lønnsomt dersom det gjøres riktig.

Varmepumpas virkemåte (suksesskriterier/ snømåker) Ei varmepumpe henter energi ved å la et underkjølt kjølemiddel hente energi fra omgivelser (fordi kjølemiddelet er kaldere enn energikilden) for så å komprimere kjølemiddelet som hever temperaturen betydelig. Kjølemiddelet avkjøles så igjen (som da varmer opp ditt varmeanlegg) i kondensatoren (en varmeveksler) før prosessen gjentar seg selv.

Varmepumpas effektfaktor er avhengig av hvor mye varmepumpa må komprimere kjølemiddelet/heve temperaturen fra kilde til bruksområde. En får derfor alltid høyest effektfaktor ved å løfte temperaturen minst mulig – enten ved å kunne nyttegjøre seg av en relativt lav temperatur, eller ved å finne en høytemperert energikilde.

Tlf. 37 09 85 07 - 90 91 73 30 Pb. 1629 Stoa, 4857 Arendal

ENERGIBORING!

Trykksaker

● Tekstredaksjon ● Utforming ● Magasiner ● Brosjyrer ● Trykksaker ● Scanning ● Bildebehandling ● Digitalprint

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand - Telefon 38 02 19 12 - post@gpartner.no 51

JA, DET SKAL ME FÅ TIL! RYSSTAD LAFTEBYGG har ført opp mange flotte hytter både i Setesdal og på andre stader over heile Sørlandet.

I dagens utgåve av «Kortreiste byggevarer» er turen komen til vallebedrifta Rysstad Laftebygg.

Heilt sidan bedrifta blei starta av Hallvard K. Rysstad i 1976 har «Ja, det skal me få til!» vore Rysstad Laftebygg si haldning til kundanes ynskjer og behov.

52

Det var Hallvard K. Rysstad, far til noverande eigar og dagleg leiar, som sette det heile i gong for 37 år sidan.

Det starta, som namnet seier, med lafting av hytter og hus som viktigaste produkt. Etter kvart har verksemda utvida på fleire nye område; sagbruk, laftehøvleri, møbelproduksjon, transport, modellverkstad, kurs i AMO-regi m.m.

– Vi har lafta tømmerhytter og tømmerhus heilt sidan 1976, seier han vidare. Størstedelen av omsetnaden, på vel ti mill. kroner, kjem frå folk som vil ha seg ei norsktilverka hytte eller eit hus frå Setesdal med rot i norsk handverkstradisjon.

Sagbruk

«Vi tek vare på dei gamle tradisjonane til det kjem noko nytt som er betre!»

– Vi tek oss av tømmerstokken gjenom heile verdikjeda – frå han blir teken ut av skogen via vår eiga sagverksemd – til hytta eller huset står klar til innflytting, fortel eigar og dagleg leiar Knut H. Rysstad til Agdernæring.

– Skal resultatet bli godt er det viktig at råvarane er av god kvalitet. Ein laftestokk må tørke i fleire år før ein kan starte arbeidet med å lafte. Våre tilsette har opparbeidd god røynsle med å velje ut dei rette råvarane som etter kvart skal bli til nye ferie- eller heilårsbustader.

Knut starta i tømrarlære hjå Rysstad Laftebygg i 1988. Fagbrev fekk han i 1990 og meisterbrev i 1995. Han trivst best ute på byggjeplassen med hammar og sag i hendene og kjører alle slag kjøretøy i bedriften – frå snøscooter til gravemaskin og tømmerbil. Dagleg leiar har han vore frå 1995.

Trelast er meir enn berre 2x6 og 2x4 og verksemda har spesialisert seg på både grove dimensjonar og spesialmål etter kundanes ynskjer. Ved sagbruket på Rysstad lagar dei i fyrste rekkje laftetømmer, men dei produserer også andre trevarer som kledningsbord, reisverk og dreide stolpar – både som bestillingsvarer til sjølvbyggjarar og for eige bruk.

Mange hyttemodellar – Ein treng ikkje gje slepp på komfort om ein vil ha ei ekte tømmerhytte.

Gamle handverkstradisjonar kombinert med nye produksjonsmetodar gjer at kunden kan få det som han vil. – Vi kjem sjølvsagt med gode råd og tips under vegs, men det er alltid kundens

ynskje som er viktigast for oss, understrekar Rysstad, som legg til at bedrifta også leverer både hytter og hus i vanleg reisverk.

– Skal du byggje hytte på fjellet kan eit torvtak gjere hytta finare. Vi legg torv frå grasrota eller i nettingsekk og storsekk frå Nittedal Torvindustri AS. Han fortel også at det berre er å gløyme gamle skrekkhistorier om hyttetak som lek eller blir salrygga.

– Moderne takmembranar sørgjer for at fukt og kulde blir verande der det skal og dei torvtaka vi har levert på hyttene dei siste åra har halde det vi har lova. – Men, seier han, – vi tek sjølvsagt vare på dei gamle bygningstradisjonane heilt til det kjem noko nytt som er betre!

Modellverksemd Valle Modellverksted, ei anna velkjend verksemd på Rysstad, blei starta opp i 1975 av Kristiansand Jernstøperi AS. I 2011 la dei ned drifta i Valle og dei tilsette fekk tilbod om å ta over. Bedrifta lagar kjernekassar og modellar for metallstøyperi, former og ferdige produkt i glassfiber og epoxy, lafta produkt og trearbeid/møblar. Dei driv óg utleige av folk og reparasjon av båtar.

I dag er verksemda ei avdeling av Rysstad Laftebygg AS. – Vi har god kompetanse på modellbygging og kan levere modellar av ymse slag i tre og plast på bestilling, fortel Knut. – Eg kan også nemne at vi produserer både badestampar med og utan tak, anneks og scooterkasser i glasfiber med sete og

– EG TRIVST BEST på byggjeplassen, seier Knut H. Rysstad.

presenning. Verksemda har dessutan ei avdeling for treproduksjon som kan produsere det meste når det gjeld prototypar og mindre seriar.

Ser lyst på framtida Trass dei ustabile tidene vi ser i bustadmarknaden i dag, ser Knut framtida lyst i møte. Rysstad Laftebygg, som blei omdanna til aksjeselskap frå 1. januar i år, syner solid økonomi. – Vi er for tida ti tilsette i dei ymse verksemdene våre. Alle er innstilt på å leggje vekt på å gjere eit godt arbeid og levere ein kvalitet vi kan vere stolte av. I 2014 har vi hatt ein ordreinngang som venta, og vi ser mogelegheit for vekst i åra framover, avsluttar ein optimistisk Knut H. Rysstad.

BADESTAMPEN frå Valle Modellverksted har blitt populær.

Leverandører av kortreiste byggevarer i Agder Resurs A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arendal Listhøvleri AS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arendal Snekkerverksted . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avigo A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aleris Ungplan avd. Verket . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bergene Holm, avd. Nidarå. . . . . . . . . . . . . . . . .

Bosvik A/S. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bico A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Birkeland Bruk A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Br. Hillesund Garasjeportfabr. . . . . . . . . . . . . . . .

Byglandsfjord Sag ANS . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bykle Vinduet A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

C.G.Glass A/S. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dørfabrikken Vatnestrøm A/S . . . . . . . . . . . . . . .

Eikås Sag AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fokus AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Elefsen Snekkerverksted A/S . . . . . . . . . . . . . . .

Foss Fabrikker A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frode Henriksens Snekkeri A/S . . . . . . . . . . . . .

Gjeving Trevare A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjerstad Trevare A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grindland Trevarefabrikk A/S . . . . . . . . . . . . . . .

Gjennestad Snekkerverksted A/S . . . . . . . . . . . .

Grandal Trevare AS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hamran Snekkerverksted A/S. . . . . . . . . . . . . . .

Hamran Sag & Høvleri A/S . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hansen & Justnæs A/S. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

HMI Haugland Miljøinnredning A/S . . . . . . . . . . .

Hisøy Trevare A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Høye Sag A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hægeland Trevarefabrikk A/S . . . . . . . . . . . . . . .

Iglandgarasjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Industritre A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Karl o. Larsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kokkeplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konsmo Fabrikker AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lindalhus AS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lista Treindustri A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

L-Trapp A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lunden Snekkerverksted A/S . . . . . . . . . . . . . . .

Løvdals Trevare A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mandal Industrier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Moelven Limtre Agder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

M3 Interiør A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Møbler på Mål Snekkerverk.A/S . . . . . . . . . . . . .

Naglestad Bruk A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nansen Produkter A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nord Audnedal Bruk A/S. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nidelv Nautic A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nordic Dørfabrikk A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Portspesialisten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pyrokno A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Røyrås Treindustri A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Risør Snekkerverksted A/S . . . . . . . . . . . . . . . . .

Risør Trapp A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Scanflex A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sjølingstad Snekkerverksted A/S . . . . . . . . . . . .

Smeland Byggservice . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Solfjeld A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spind Treindustri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stoa Trevare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Strai Kjøkken A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stas Kjøkken og Interiør A/S . . . . . . . . . . . . . . . .

Sør-Innredning A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sørlandslisten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Terna Snekkeri A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trevaren A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Treskjærer Jonny Vindfjell . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ugland Industrier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Uldal A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vegårshei Trevare A/S. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vegårshei Trappeverksted A/S . . . . . . . . . . . . . . Øvrebø Snekkerverksted A/S . . . . . . . . . . . . . . . Øvrebø Kjøkkenprodukter A/s. . . . . . . . . . . . . . .

Vennesla Trevarefabrikk A/S . . . . . . . . . . . . . . . .

Valhalla Verksted A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øydna Sagbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åseral Industrier A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aanesland Fabrikker A/S . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kvarstein Saltrød Arendal Lillesand Froland Åmli Risør Kristiansand Lyngdal Kristiansand Byglandsfjord Bykle Vennesla Vatnestrøm Hægebostad Songe Vågsbygd Birkeland Arendal Tvedestrand Gjerstad Finsland Rykene Høvåg Snartemo Snartemo Kristiansand Kristiansand Arendal Marnardal Hægeland Grimstad Grimstad Hisøy Hisøy Konsmo Vegårshei Vanse Lillesand Kollungtveit Songe Mandal Vatnestrøm Vennesla Brennåsen Naglestad Ubergsmoen Konsmo Bjorbekk Lyngdal Lyngdal Bykle Finsland Risør Risør Birkeland Sør-Audnedal Hornnes Tvedestrand Farsund Arendal Kristiansand Sunde Bru Søgne Grimstad Akland Eydehavn Gjerstad Grimstad Birkeland Vegårshei Vegårshei Søgne Øvrebø Vennesla Kristiansand Byremo Åseral Birkeland

(Denne lista er ikke ferdig gjennomarbeid.

Er det noen som mangler så gi oss gjerne beskjed. )

Annonse Agdernæring sendes adressert til næringsliv- og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder Neste utgave kommer i desember

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand Telefon . . . 38 02 19 12 post@gpartner.no

e i Agdernæring?

1/4 side 4.000.- ● 1/2 side 7.000.- ● 1/1 side 13.000.-

www.agdernering.no 55

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00 56

Nærings- og energiseksjonen

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid