Agdernæring 03 2016 nett

Nr. 3 Oktober 2016 18. årgang

Ny bygges framtidas datasenter - SIDE 4 Kvinesdals nye signalbygg snart ferdig - SIDE 8 Aksjonærlån beskattes som utbytte - SIDE 10 Et skoleeksempel på framtidsretta energibruk - SIDE 12 Viktige kontakter i agderkommunene - SIDE 16 Utdanning og kvalifisering - FRA SIDE 20 Enøk, miljø og grønt skifte - FRA SIDE 28 Næringseiendom - FRA SIDE 34 Strædet Automobilverksted i Marnardal - SIDE 40 Ledelse mellom fornuft og følelser- SIDE 46

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

TOYOTA VAREBILER FÅR JOBBEN GJORT! Med Toyota Leasing Plus !"#$%#&'#$())#*"+,#-)#-./-0)1#&2-"3(/)0('#&'#)"4')#5(06&0$#$-"#$%#3,+0-"#$(.-# bilholdsutgifter på en månedlig faktura. Velg minimum to av disse tilleggstjenestene: 7"(23)&8/&") •Serviceavtale m/Toyota Express Service •Toyota Forsikring •Dekkhotell

TOYOTA LAND CRUISER

• • • •

750 kg nyttelast 3 tonn hengervekt Varerom - volum: 2,376 m3 Varerom - lengde: 1,730 m

NYE TOYOTA HILUX

• • • • •

Hengervekt: 3,2 tonn Nyttelast: 1 tonn Multimedia med DAB+ Ryggekamera Kjøleboks i hanske-rommet

NYE TOYOTA PROACE Medium har: • 1 tonn nyttelast • Hengervekt 1,8 tonn • Varerom-volum 5,3 m3 • Varerom-lengde: 2,42 m

Fra priser eks. mva inkl. frakt og levering Kristiansand. Land Cruiser fra kr. 407 377,-. Hilux X-Cab fra kr. 317 620,- D-Cab fra kr. 303 168,-. Proace Compact fra kr 223 658,- Medium kr 248 075,-.

Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Hilux fra: 0,68 l/mil, fra 178 g/km, fra 94 mg/km. Proace fra: 0,51 l/mil, fra 133 g/km, fra 34 mg/km. Land Cruiser: fra; 0,74 l/mil, fra 197 g/km og 41 mg/km.

Dekkhotell gjelder 1 år. Serviceavtale gjelder 3 år/60 000 km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

2

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

AGDERNÆRING VISER VEI

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

ISSN 1501-9705 NR. 3 - OKTOBER 2016 - 18. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

ØMERKE ILJ T M

1

64

0

24 Tryk

DISTRIBUSJON:

ksak

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Jåbekk industriområde i Mandal.

Hva gjør du med avfallet ditt?

Det meste av det vi forbruker har negativ påvirkning på miljøet. Både produksjon, transporteres og til slutt, når vi ikke lenger har nytte av produktet og skal kvitte oss med det, fører ofte til miljøbelastninger. Derfor er det viktig å tenke seg om før anskaffelse og velge så miljøvennlige produkter som mulig.

Dessverre er det også slik at vår økende levestandard også gir økt forbruk og en derav økende mengde avfall. Vi bør derfor alle være med og stille miljøkrav til produkter og tjenester og derved påvirke leverandører og produsenters vilje til å velge best mulig miljøprofil for sine varer.

Resirkulering av avfall er også en effektiv måte å oppnå miljøgevinst. Hvert år bytter vi ut hundretusenvis av mobiltelefoner, pc-er og et utall andre komponenter og gjenstander. Alle har det til felles at de inneholder miljøgifter som bly, krom, kvikksølv, kadium, plast og andre ting vi ikke ønsker å finne igjen i naturen. Vi må derfor alle ta ansvar og sørge for at dette blir levert til godkjente mottak for gjenvinning og sikker behandling.

En måte å redusere problemet kan være å innføre ei panteordning på f.eks. elektronisk utstyr, slik at det blir økonomisk interessant å levere problemavfallet til resirkulering og destruksjon. Men inntil det kommer effektive virkemidler, er det opp til den enkeltes samvittighet og miljøbevissthet.

Vi oppfordrer alle til å tenke gjennom problemet og være med og gjøre en innsats for framtida.

––– Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det

bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadresse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

Noe for enhver smak www.agdernering.no

6000 eks. til næringsliv og offentlig sektor Annonsepriser: 1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.Tlf. 38 02 19 12 post@gpartner.no

4 utgaver i året Neste kommer i desember 3

Nå bygges framtidas datasenterpark – N01 Campus i Vennesla N01 CAMPUS VENNESLA. Slik kan Støleheia se ut når når verdens største datalageringssenter står ferdig utbygd om noen år ILLUSTRASJON: BULK INFRASTRUCTURE

Bulk Infrastructure utvikler i disse dager verdens største datasenterpark basert på fornybar energi.

Det prosjekterte området er på 3.100 mål på og ligger på Støleheia i Vennesla kommune.

– Første byggetrinn på område én av i alt ti er i gang, sier Peder Nærbø, styreleder og eier i Bulk Infrastructure, til Agdernæring.

– Vi bygger nå framtidas datasenterpark.

Store investeringer

PEDER NÆRBØ er i gang med bygging av N01 Campus på Støleheia 4

FOTO: BULK INFRASTRUCTURE

Bulk kommer fra eiendomsutvikling innen lager-, logistikk og industribygg, men kjøpte i vår Data Center Technology.

Oppkjøpet gir Bulk komplementær spisskompetanse som er viktig for den videre utviklingen av selskapet, og planen er å gjøre det samme innenfor den norske datasenterindustrien som de har gjort innen lager og logistikk – nemlig gjøre store datasentre i Norge tilgjengelige for den internasjonale kunden. N01 Campus i Vennesla, krever store investeringer. – Planene våre innebærer store investeringer over mange år og det er gledelig å se at vi holder god framdrift og driv i prosjektet, sier Nærbø.

AGDERNÆRING VISER VEI

Milepæler For ett år siden startet tomteopparbeidelsen og det aller første spadestikket ble tatt. Denne høsten står Bulk ovenfor en rekke milepæler. I forrige nummer skrev Agdernæring om at første byggetrinn vil ferdigstilles i første kvartal 2017. I løpet av sommeren har det blitt bygget og installert to 25 MVA trafoanlegg fra forskjellige kilder og dette muliggjør åtte til ti datasentre. De første tre byggene er under oppføring og vil stå tette i løpet av høsten.

De første byggene tar form De siste fem årene har Nærbø og Bulk Infrastructure jobbet systematisk med å utvikle planene om å etablere en datasenter-campus for det som kan bli Norges nye kraftkrevende industri; data-

lagring. – At vi nå har kommet til det punktet hvor vi endelig ser fysiske resultater av langsiktig og målrettet jobbing, føles bra, sier Nærbø videre. – Første byggetrinn består av et datasenter på 2.500 m² og to mindre bygg som skal ivareta sikkerhet og drift. Datahallen, to sikkerhetsbygg og et servicebygg med hovedfunksjoner innen vakthold, kontorer og fibertilknytning bygges nå. I løpet av en måned blir byggene tette, i tillegg ferdigstilles utvendig og teknisk infrastruktur innen utgangen av 2016.

matorstasjon. En ytterligere transformatorstasjon vil få strøm i oktober og dette betyr at N01 Campus på dette tidspunktet har klargjort to uavhengige strømforsyninger på 25 MVA. Begge stasjonene er tilrettelagt for en senere utvidelse til full kapasitet på 100 MVA. – Med etablering og strømsetting av transformatorstasjonene har Bulk Infrastructure oppnådd første delmål i utviklingen av N01 Campus ved å etablere en redundant strømforsyning, sier Prosjektleder Rune Bang i Bulk Infrastructure.

markedsføringen av N01 Campus mot kunder. – Vi har foreslått for flere at Agder som region bør markedsføre seg som «Electric City Agder» for å få fokus på den store kraftproduksjonen regionen har og det sterke strømnettet. Vi vil jo at alle skal forstå at vi ligger midt i smørøyet og får gjerne hjelp til det, sier Nærbø, som mener Electric City Agder vil kunne vekke nysgjerrighet for annen kraftkrevende næring også.

AV NINA KRISTINE MADSEN-GEELMUYDEN NKM@BULK.NO

Strømforsyning på plass Datasenterbransjen er en kraftkrevende industri. For å kunne drifte et datasenter kreves store mengder strøm. Bulk har i september fått satt strøm på en transfor-

BYGGENE PÅ N01 CAMPUS bygges etter Bulks standardmoduler som de har utviklet gjennom selskapets kjernevirksomhet innen eiendom, lagerog logistikk.

Markedsføring starter Nå som selskapet begynner å få kontroll på leveranser og ferdigstillelse av de første byggene skal Bulk begynne

N01 CAMPUS har i oktober klargjort to uavhengige strømforsyninger på 25 MVA

Datalagringssenter

5

DATALAGRINSSENTERET I VENNESLA

Vi er med og bygger datalagrinssenteret på Støleheia

Vi er arkitekter for Kvinabadet Drammensveien 130 C1 N-0277 Oslo Tlf. 41 52 11 11 post@ratioark.no www.ratioark.no

Tlf. 38 15 44 30 Vikeland, 4700 Vennesla www.vef.no

Metall Bygg AS har hovedentreprisen når byggetrinn 1 på Støleheia realiseres

Metall Bygg AS er en av landsdelens ledende stålbyggentreprenører.

Vi har solid erfaring med å optimalisere nærings- og industribygg både i forhold til kostnader og behov.

6

AGDERNÆRING VISER VEI

METALL BYGG AS www.metallbygg.no Tlf 90 98 60 79 post@metallbygg.no

Datalagringssenter

KVINABADET

Vi har levert alt av sanitær, varme, kjøle, elektro og automatikkanlegg

Lundevågveien 3C,4550 Farsund Fiboveien 2B, 4580 Lyngdal Drangeid 2A, 4400 Flekkefjord

Tlf. 91 65 84 84 Tlf. 38 33 11 33 Tlf. 47 82 22 33

www.tratec.no KVINABADET KVINABADET

VI UTFØRER MEMBRANOG TAKTEKKINGSARBEIDENE PÅ KVINABADET

Vi utfører mur- og flisarbeidene MURMESTER

Arnt Kristensen AS Telefon 908 45 784 - arntkris@gmail.com Solheiveien 9, 4580 Lyngdal

NY SVØMMEHALL I KVINESDAL

7

«KVINABADET»

Kvinesdals nye signalbygg snart ferdig KVINABADET har mange gode kvaliteter og vil få stor betydning og være til glede for kvindølene i mange år framover.

3D-TEGNING: RATIO ARKITEKTER AS

Kvinesdal kommunestyre vedtok allerede i 2010 at det skulle bygges ny svømmehall i kommunesenteret Liknes. Politikerne ønska en svømmehall som kunne bidra til positiv aktivitet for både innbyggere og besøkende, samtidig som bygget skulle framstå som et signalbygg i Liknes og være med å gjøre Kvinesdal kommunen mer attraktiv.

Sentral beliggenhet Kvinabadet ligger på Faret i Liknes sentrum, i tilknytning til torget som er anlagt ved vestenden av gangbrua. Anlegget blir et sentralt bygg i Liknes, lett tilgjengelig fra så vel sentrum som skoler, idrettsanlegg og den nye aktivitetsparken like ved med sitt stort spekter av attraksjoner.

Den eksisterende gangveien langs elva og aktivitetsparken forlenges norover forbi svømmehallen. Form og fasadeuttrykk gjenspeiler at svømmehallen er et større, frittliggende bygg, som skal oppleves både på avstand og på nært hold

Spennende arkitektoniske uttrykk Eksteriørmessig faller bygget fint inn i omgivelsene og Kvinabadet gir formmessig et positivt tilskudd og fin varisjon mot terrenget. Bygget er gitt en enkel

I 2012 ble det utlyst plan- og designkonkurranse for den framtidige svømmehallen. Etter gjennomgang av fem innsendte forslag fra forhåndsgodkjente tilbydere, valgte kommunen å gå videre med forslaget fra oslofirmaet RATIO arkitekter AS. RATIO vant plan- og designkonkurransen, med utkastet «Over bekken etter vann». Kommunestyret vedtok våren 2013 å videreføre vinnerprosjektet og forprosjektet til «Kvinabadet», som kommunen bestemte at svømmehallen skal hete, forelå i slutten av september 2014. Arbeidet med detaljprosjekt og anbudsinnhenting ble igangsatt. Byggestarten var i mai 2015, og svømmehallen skal stå ferdig før jul 2016.

8

AGDERNÆRING VISER VEI

form, der de to oppbyggene – henholdsvis over klatrehallen og over stuptårnet – gir bygget et særegent uttrykk. Utenfor kan trappeanlegget mot torget også benyttes som sitte- og hvileplasser RATIO har valgt en betongkonstruksjon av hensyn til både energieffektivitet og bygningsfysikk. Miljøaspektet er selvsagt tillagt stor betydning og Kvinabadet vil når det står ferdig være et meget energigjerrig bygg. Det er blant annet innstallert ultrafiltrering som tar vare på avløpsvann fra dusjer og filterspylevann ved at vannet filtreres og brukes på nytt til etterfylling av bassengvann. På den måten bruker man mindre vann, samt at man får betydelig redusert andel oppvarming for dette vannet. Ventilasjonsanleggene har over 80 prosent varmegjenvinning. Aggregatene som forsyner svømmehallen med luft, avfukter også lufta og bruker denne

energien til å varme opp friskluft og bassengvann. I tillegg er det installert ei svært effektiv væske-vann-varmepumpe som henter varmen fra grunnvannet under svømmehallen og bruker denne til å varme opp resterende varmebehov som ikke dekkes av spillvarme. Det samme grunnvannet brukes til kjøling av ventilasjonsluft i den varme årstida – nesten uten å bruke energi.Totalt skal gjenvinninsgsanlegget sørge for at inntil 70 prosent av spillvarmen blir brukt til ny oppvarming.

Utvendig er fasadene kledd i spesialforma aluminiumskasetter i en lys, metallisk farge, som speiler forandringene i dagslyset gjennom døgnet og årstidene, og som assosieres til vannflaten i bassenget.

Interiøret i svømmehallen er vakkert med en gjennomgående himling av eikespiler, og et lite atrium midt i bygget lig-

ger som en overraskelse. Tribuneanlegg med kapasitet til 150 tilskuere er utforma som en del av gulvet og gir god kontakt med bassengene. Tribunene kan også brukes som hvile- eller møteplass for de besøkende og til å samle små grupper, for eksempel i undervisnings- eller treningssituasjoner.

I alle de større rommene står betongveggene ubehandla, mens den nedhengte himlingen er utforma i eikespiler som et sammenhengende element. Eik går ellers igjen i detaljer både utvendig og innvendig. Hovedmateriale på gulvene er keramisk flis. Forøvrig er alt av materieler i bygget av en robust og varig kvalitet og tilpassa de funksjonene de er beregna på.

Inngangspartiet har fått en fin løsning med en frittliggende resepsjon og en serveringsdel med god orientering mot basseng, barnebasseng og utearealer.

Vakt- og pauserom for personale er lagt som innskutte messaniner i hovedetasjen.

Inngangshallen utgør også en klatrehall og det første som møter de besøkende er Sørlandets høyeste klatrevegg.

Mange muligheter I alt rommer svømmehallen tre bassenger. Hovedbassenget måler 25x15,5 meter og får seks seks baner. I umiddelbar nærhet til kaféen, ligger et romslig plaskebasseng for barn. I tillegg rommer anlegget også boblebad – og ute i atriet;

OGSÅ INNVENDIG arbeides det for fullt for bassengene i Kvinabadet skal kunne fylles opp i løpet aa desember måned.

en varmtvannskulp. Svømmehallen har ellers en terapiavdeling med et 50 m2 stort varmtvannsbasseng. På «familiedager» kan terapibassenget og velværeområdet inngå i et samletilbud til besøkende.

For de stupeinteresserte vil badet ha et enmeters sviktbrett, stuptårn svitkbrett på tre meter og plattform på fem meter.

Stuptårnet er også adkomsten til både en stor sklie med fall på ca. 6,5 meter og en mindre sklie fra tremetern.

Universell utforming Bygget er planlagt for framkommelighet med rullestol på alle plan. Planløsninga er lett å orientere seg i og alle gangsoner ligger med godt tilfang av dagslys. Garderober og dusjer er dimensjonert for rullestol. Det er selvsagt benytta materialer og beplantning som ikke er allergifremmende. For øvrig er det gode orienteringshjelpende tiltak i bygget, som bruk av kontrastfarger, ledelinjer og kantmarkeringer.

Det samme kravet til universell utforming gjelder også for utearealene. Det blir selvsagt god tilgjengelighet med trinnfrie løsninger/ramper for alle brukere mot samtlige inngangspartier.

Bygginga starta juni 2015 og når det hele står ferdig i desember i år ventes prislappen å bli på ca. 142 millioner kroner.

––– (RATIO arkitekter AS har gjennomført flere prosjekter på Sørlandet, som Kulturtorvet i Lindesnes, Minne kultursenter i Åseral og Åmli rådhus.)

NY SVØMMEHALL I KVINESDAL

9

Deloitte Advokatfirma AS yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift, selskapsrett og eiendom.

Totalt er vi ca. 200 advokater og advokatfullmektiger på landsbasis, per i dag syv advokater/advokatfullmektiger på Sørlandet. Vi har kontorer i Grimstad, Kristiansand og Lyngdal.

Kontaktpersoner: Partner Jens-Petter Pedersen jenspedersen@deloitte.no Mob. +47 958 88 025 Partner Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Mob +47 975 26 627 Advokat Ingrid Tjessem itjessem@deloitte.no Advokat Hanne Ribe hribe@deloitte.no Advokat Hans Christian Sunde hsunde@deloitte.no Advokatfullmektig Kjetil Mogård Bergem kbergem@deloitte.no Advokatfullmektig Marit Elise Stenstad mstenstad@deloitte.no

Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

10

AKSJONÆRLÅN SOM UTBYTTE Med virkning fra 7. oktober 2015 er det innført regler om at lån fra selskap til personlig aksjonær og aksjonærens nærstående skal skattlegges som utbytte etter aksjonærmodellen på aksjonærens hånd. Bakgrunnen for bestemmelsen er at myndighetene blant annet ville begrense opptak av aksjonærlån, da det angivelig medførte at beskatningen av utbytte reelt ble forskjøvet til et senere tidspunkt.

Fremstillingen nedenfor skal fokusere på hvilke praktiske problemstillinger som kan komme opp, i forbindelse med det nye regelverket.

Reglene omfatter både at selskapet gir lån og yter sikkerhetsstillelse til aksjonæren. Regelverket omfatter derved lån fra en uavhengig tredjepart til aksjonæren hvis selskapet har stilt sikkerhet for lånet. Lån fra andre selskaper i samme selskapsrettslige konsern er også omfattet. Det er oppstilt visse identifikasjonsregler, slik at også aksjonærens nærstående faller inn under reglene. Lån eller sikkerhetsstillelse til for eksempel aksjonærens ektefelle eller barn, rammes derfor også.

Selskap som aksjonæren har eierinteresser i, faller imidlertid utenfor bestemmelsene (fritaksmetoden).

Utgangspunktet er at reglene vedrørende utbyttebeskatning av aksjonærlån gjelder for lån som er tatt opp etter 7. oktober 2015. Endringer av en allerede eksisterende låneavtale som er inngått før 7. oktober 2015, kan imidlertid medføre at det må anses som et nytt lån.

Endringer av tidligere låneavtaler kan derved utløse utbyttebeskatning. For lån inngått før 7. oktober 2015, er det sentrale spørsmålet hvor stor endringen må være, før det kan karakteriseres som et nytt lån. Et eksempel er når lånesaldoen økes eller låneperioden forlenges. Dette medfører utbyttebeskatning. I tillegg er det viktig å være klar over at dersom renter og gebyrer ikke betales, men tillegges lånesummen, kan det også betraktes som et nytt lån som medfører utbytteskatt. Det kan videre være problematisk å avtale avdragsfrihet og lignende.

Ved omstrukturering av virksomhet, samt

transaksjoner, er det særlig viktig å være oppmerksom på de nye reglene. Dette fordi ny sikkerhetsstillelse, debitor – eller kreditorskifte kan medføre at det blir ansett som et nytt lån.

Hvor stor endringen av låneavtalen må være før det kan karakteriseres som et nytt lån, kan ikke fastlegges generelt. Det viktigste er at endringer av låneavtaler tatt opp før 7. oktober 2015, vurderes konkret opp mot det nye regelverket.

Vi har erfart at aksjonærlån er et satsingsområdet for skatteetaten. De nye reglene kan derved være et insentiv til å gjennomgå både eldre og nyere låneforhold i selskapet. Dette gjelder særlig mellomregningskontoer. Dersom skatteetaten oppdager at det er en mellomregningskonto i selskapet, kan dette etter en konkret vurdering bli beskattet som lønn, utbytte eller lån.

Aksjonæren risikerer da å bli ilagt tilleggsskatt.

Som tidligere nevnt, gjelder de nye reglene for aksjonærlån tatt opp etter 7. oktober 2015. En særlig praktisk problemstilling er hva som blir konsekvensen, dersom lånebeløpet tas opp og gjøres opp innen kort tid (altså et kortsiktig lån).

TRENDE Deloitte gjennomførte nylig en omfattende undersøkelse i Norge og internasjonalt om HR-arbeid og talentutvikling i bedrifter.

I undersøkelsen «Global Capital Trends 2016» ble arbeidsgivere og arbeidstakere spurt spørsmål om ulike trender i arbeidslivet, og hvilken betydning disse hadde for dem.

Resultateten gir noen interessante svar: endringshastigheten øker i de fleste markeder og bedrifter må bli mer fleksible og tilpasningsdyktige for å holde tritt med den raske endringstakten, digital teknologi utfordrer forretningsmodeller og endrer arbeidsplassen og hvordan arbeidet gjøres, og yngre ansatte krever rask karrierevekst og en engasjerende og fleksibel arbeidsplass.

Dette viser seg eksempelvis konkret ved at ansatte som «alltid er på», også forventer at arbeidsgiver er det. Det betyr tettere oppfølging med medarbeidersamtaler og tilbakemeldinger,

BESKATTES Dette kan for eksempel forekomme i tilfeller hvor aksjonæren ikke er klar over det nye regelverket. Spørsmålet er da om aksjonæren kan reversere lånet ved å tilbakebetale pengene til selskapet. Utgangspunktet er at dersom aksjonæren først har tatt ut pengene av selskapet, så har skatteetaten beskatningshjemmel.

Det er gitt noen unntak fra det nye regelverket. Det er blant annet gitt unntak for kreditt til aksjonæren under kr 100 000, dersom kreditten innfris innen 60 dager.

Dette omfatter forskudd på utlegg aksjonæren har i forbindelse med tjenestereiser.

Reglene gjelder heller ikke kundefordringer som inngår i selskapets ordinære virksomhet, som gjøres opp innen 30 dager.

Arbeidsgiver kan også gi kreditt eller yte sikkerhetsstillelse til aksjonær, som også er arbeidstaker i selskapet, uten at det omfattes.

Forutsetningen for dette er at verken arbeidstaker eller hans nærstående eier mer enn 5% av aksjene i selskapet eller i et selskap i samme konsern.

Tilbakebetaling av kreditt som tidligere er beskattet som utbytte av aksjonæren, skal anses som innbetalt kapital. Betalingsbeløp som senere tas ut av selskapet er dermed

tilbakebetaling av innbetalt kapital, og skattlegges derfor ikke. Dersom selskapet på et senere tidspunkt for eksempel skal selges, er det viktig å være klar over dette da den innbetalte kapitalen øker aksjenes kostpris.

Ettergivelse av tidligere beskattet lån, eller motregning mot senere vedtatt utbytte, får heller ingen skattemessige konsekvenser for aksjonæren.

De nye reglene vedrørende utbyttebeskatning av aksjonærlån reiser flere problemstillinger. Reglene medfører med all sannsynlighet at det vil bli færre aksjonærlån.

Det er viktig å være klar over de nye reglene, og hvilke låneforhold som eksisterer i selskapet. Bommer man her kan det medføre utbyttebeskatning, og eventuell tilleggsskatt.

Dersom en er i tvil om et lån faller inn under de nye reglene, men likevel kommer frem til at det faller utenfor, er det viktig at det opplyses om dette i selvangivelsesdokumentasjonen.

ARTIKKELEN ER SKREVET AV: MARIT ELISE STENSTAD, ADVOKATFULLMEKTIG - TAX & LEGAL DELOITTE ADVOKATFIRMA E-POST: MSTENSTAD@DELOITTE.NO MOBIL 99 36 50 33

Advokatfullmektig Marit Elise Stenstad i Deloitte Advokatfirma AS jobber særlig med selskapsrett og skatterett.

ER I ARBEIDSLIVET som naturlig nok vil kreve merarbeid for arbeidsgiver. Samtidig kan dette være en mulighet for virksomhetens ledelse til å samkjøre kulturen på arbeidsplassen med forretningsmålene, ved at man får en bedre løpende dialog med de ansatte, noe som også fremheves som en svært viktig trend av de fleste spurte i undersøkelsen.

I et arbeidsrettslig perspektiv er dette interessant, da hyppigere samtaler og dokumentert oppfølging av ansatte styrker arbeidsgivers posisjon når man skal sørge for at de mest motiverte ansatte blir med videre hvis en omstilling blir nødvendig. Etter vår erfaring er det svært ofte manglende dokumentasjon som gir uheldige utfall ved arbeidskonflikter.

I rådgivning til lokale bedrifter hjelper vi med utforming av dokumenter og rutiner for å skape forutsigbarhet og trygghet både hos arbeidsgiver og arbeidstaker.

For å opprettholde lønnsomheten har mange bedrifter de siste årene blitt nødt til å ta grep for å effektivisere arbeidet og utnytte arbeidskraften på best mulig måte. Dette har kommet klarest til syne i oljeservicebransjen, også her på Sørlandet, hvor det har vært store nedbemanninger og endringsprosesser. Skal

man være sikker på at bedriften består fremover i tid, kan en nødvendig løsning være oppsigelse av ansatte, og at man samtidig må stille tydeligere krav til de man har med videre. Norske arbeidstakere har et sterkt stillingsvern, og viktigheten av å opptrå i samsvar med det som følger av arbeidsmiljøloven og rettspraksis må ikke undervurderes. Ved å sørge for at man står på fast juridisk grunn og har gode rutiner, kan man jobbe sammen med de ansatte for å skape en bedrift som følger med på utviklingen og som er en trygg arbeidsplass.

ARTIKKELEN ER SKREVET AV: KJETIL MOGÅRD BERGEM, ADVOKATFULLMEKTIG, DELOITTE ADVOKATFIRMA E-POST: KBERGEM@DELOITTE.NO TELEFON 91 52 95 11

Advokatfullmektig Kjetil Mogård Bergem i Deloitte Advokatfirma AS jobber særskilt med arbeidsrett og tvister i arbeidsforhold. Han bistår også lokale virksomheter med rådgivning innen selskapsrett og skatt.

11

Fakta om nye Justvik skole • Veidekke Entreprenør AS sørger for en bygningskropp med minimalt varmetap.

• Agder Ventilasjon AS leverer behovsstyrt ventilasjonssystem langt mer energieffektivt enn krav gitt i passivhusstandarden. Videre leveres ventilasjonsaggregatet tilpasset drift mot CO2-varmepumpe og for bruk av gratis kjøling fra energibrønnene.

• OneCo AS sørger for energieffektiv LED-belysning og avansert lysstyring som overgår krav gitt i passivhusstandarden, samt et svært avansert SD-anlegg for energioppfølging og overvåking av de øvrige tekniske anleggene.

• Norconsult har hatt ansvar for energiløsningen på skolen, og har i tillegg ansvar for bl.a. VVSprosjektering og bygningsfysikk.

Veidekke og deres samarbeidspartnere er overbevist om at energiløsningen planlagt ved Justvik skole vil bli et skoleeksempel for fremtidige bygg!

Når elevene går inn dørene på nye Justvik skole i 2018, vil de befinne seg i et av Norges mest energigjerrige undervisningsbygg. Veidekke AS bygger skolen som et passivhus – en bygning med betydelig lavere varmetap sammenlignet med dagens forskriftskrav.

33 % lavere forbruk enn energimerke A Ambisjonene stopper imidlertid ikke der. Gjennom flere ulike tiltak skal skolebygget strekke seg et godt stykke videre. Bygget er prosjektert til å ha et energiforbruk som er 33% lavere enn kravet for å oppnå energimerke A! Det viktigste tiltaket i så måte er det som trolig er en verdensnyhet på varmepumpefronten. Norconsult har, sammen med rørlegger Halvard Thorsen AS, utvikla en systemløsning hvor en CO2-varmepumpe benyttes på en helt ny måte, og til å forsyne alle oppvarmings-

poster i bygningen (CO2-varmepumper benyttes i dag stor sett til oppvarming av tappevann). Løsningen vil øke varmepumpas energidekning betraktelig, samtidig som varmepumpas effektivitet opprettholdes. Systemet er utvikla med bakgrunn i metoder som til en viss grad er omtalt i forskning og utprøvd i prototypeanlegg, men det har ikke blitt realisert i større bygninger.

Det er beregna at varmepumpa skal dekke minst 90 % av skolens oppvarmingsbehov, inkludert oppvarming av varmt tappevann.

Dette med en beregna årsvarmefaktor for varmepumpesystemet på minst 3,4 (årsgjennomsnittlig COP).

CO2 er et naturlig varmepumpemedium og en harmløs klimagass sett i denne sammenhengen. Tradisjonelle varmepumper inneholder kunstig framstilte varmepumpemedium som kan ha flere tusen ganger sterkere drivhuspotensiale enn CO2. I tillegg er CO2 helt ufarlig, ettersom det ikke er giftig eller brennbart.

Varme fra energibrønner Varmepumpeløsninga skal hente varme fra energibrønner i berggrunnen for å varme opp bygningen i fyringssesongen. I sommerhalvåret tilføres disse energibrønnene varme fra skolens ventilasjonssystem.

Energibrønnene blir da «ladet opp»,

AGDERNÆRING VISER VEI

VERDENSNYHET PÅ JUSTVIK

Et skoleeksempel på framtidsretta energibruk slik at de står bedre rusta til å gi fra seg varme igjen i fyringssesongen. En positiv bieffekt ved dette er at skolen forsynes med gratis kjøling, og en opprettholder et godt inneklima på varme dager.

Enovastøtte Prosjektet har fått støtte av Enova som et forbildeprosjekt for energieffektive nybygg. I hovedsak var det den innovative varmepumpeløsninga som var utløsende

for at prosjektet kom inn under dette støtteprogrammet, men også andre tiltak bidrar til at dette skal være et forbildeprosjekt.

ANLEGGGSLEDER ANDERS TELLEFSEN t.v og prosjektleder Atle Monan fra Veidekke Entreprenør AS er meget godt fornøyd med at kommunen valgte deres prosjekt og er glade for å være i gang på byggetomta.

FOTO: BEINT FOSS 13

Justvik skole

JUSTVIK SKOLE

JUSTVIK SKOLE

Leverandør av betongelementene

www.norelement.no

Elektroarbeidene utføres av

www.oneco.no

Vi har OPS-kontrakten for Justvik skole Veidekke er et av Skandinavias største entreprenørselskap med ca. 7.000 ansatte og en omsetning på 24,5 milliarder kroner (2015). Virksomheten omfatter bygge- og anleggsoppdrag, boligutvikling, asfaltvirksomhet, pukk og grus og veivedlikehold.

Våre verdier er profesjonell, redelig, entusiastisk og grensesprengende.

Våre mål for helse, miljø og sikkerhet (HMS), er likestilt med de økonomiske målene. Veidekke kjennetegnes ved en desentralisert organisasjonsmodell med en sterk bedriftskultur og stor grad av medarbeiderinvolvering.

Halvparten av de ansatte er medeiere og har til sammen rundt 20% av aksjene i Veidekke. Selskapet er notert på Oslo børs, og har siden starten i 1936 aldri gått med underskudd.

www.veidekke.no 14

AGDERNÆRING VISER VEI

JUSTVIK SKOLE

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

Trykksaker Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Årbøker Medlemsblader Brosjyrer Logo

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Vår kunnskap bidrar til et mer vedifullt samfunn

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

JUSTVIK SKOLE

Vi utfører varme-, sanitærog brannslukkingsarbeidene ved Justvik skole www.norconsult.no

Skibåsen 42A - 4636 Kristiansand Telefon 3812 29 30 firmapost@halvard-thorsen.no www.halvard-thorsen.no

Justvik skole

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Postboks. 384, 4664 Kristiansand post@gpartner.no

15

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland Tlf. 73 01 73 12 - ellef.Inge.Morland@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Nærings- og økonomisjef Frantz A. Nilsen 37 93 47 04 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 90 03 42 40 frantz.nilsen@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Mob. 91 58 65 61 cb@evjemoen.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Samfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje Klungland Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81 rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.n www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Lindestad Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo.lindestad@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Harald Erlandsen Tlf. 48 09 30 00 - harald@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

AGDER-

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 98 29 97 01 torhild.bransdal@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

17

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

6.000

eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring?

1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.-

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no 18

AGDERNÆRING VISER VEI

Hvordan påvirkes helsa når man ikke sover om natta?

Som hms-rådgiver i Agder Arbeidsmiljø IKS møter jeg ofte ansatte som sliter med søvnproblemer i form av en opplevelse av å ikke få nok søvn. I denne artikkelen vil jeg beskrive litt om kroppens funksjoner gjennom døgnet, og relatere helserisikoen til nattarbeid. Men slik jeg ser det, er det nettopp det at man ikke sover nok, som utgjør den største risikoen for helsa, og det gjelder i høyeste grad for oss som har arbeidstid 08–16 også.

AV VIBEKE PAULSEN HMS-RÅDGIVER/SYKEPLEIER AGDER ARBEIDSMILJØ IKS I Arbeidsmiljøloven står det at arbeid om natta ikke er tillat med mindre arbeidets art gjør at det er nødvendig. Med nattarbeid menes arbeid i tidsrommet kl.

21.00–06.00. Arbeidsmiljøloven §10–11 (7) «Arbeidstaker som hovedsakelig utfører arbeid om natten, skal gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom.»

Med jevne mellomrom vil ifølge anbefalte retningslinjer medføre en helsefokusert samtale omtrent hvert tredje år. Dette følges opp av bedriftshelsetjenesten.

Tradisjonelt er det i helsevesenet og industrien man har hatt 24 timers drift.

Men i de siste årene har vi sett at stadig flere bransjer innfører mer eller mindre døgnåpent, noe som medfører at flere arbeidstakere jobber skift som strekker seg inn i nattetimene.

Kroppen vår er innstilt på å følge døgnets rytme, i mange sammenheng bruker vi uttrykket; 24timers-mennesket. Vi kan dele døgnet grovt sett inn i tre faser: Åtte timer arbeid, åtte timer fritid/familie og åtte timer søvn. Allerede her vil nok noen tenke at det foregår en viss forskyvning av disse fasene gjennom en arbeidsuke. Vi sover nok ikke alltid åtte timer, arbeidsdagen inkludert reise til og fra overstiger åtte timer, og tida til husarbeid, barn, familie og fritidsinteresser strekker ikke til. For å få «puslespillet» til, velger vi ofte å forskyve på søvnen. Dreier dette seg om én til to timer, vil det for de fleste ikke påvirke helsen i særlig grad, mange av oss tar dessuten igjen noe av søvnmangelen i når vi

har fri. Kroppen er innstilt på søvn om natta. En rekke funksjoner i kroppen har sine ulike rytmer som følger døgnet, uavhengig av om vi sover eller er våkne. Når vi er våkne i stedet for å sove om natta kan funksjonene forstyrres/hemmes.

Som jeg nevnte innledningsvis er fokuset i artikkelen arbeid om natta, men det utelukker ikke at det å være våken om natta av andre grunner, er mindre uheldig for helsa. Kanskje snarere tvert imot, avhengig av årsak og hyppighet. Den beste søvnen har vi i tidsrommet kl. 24.00–06.00. Hvem kan ha nattarbeid? Kun 10% trives med det, 70% holder ut på et vis og 20% kan ikke klare det fordi de har en kronisk sykdom som er vanskelig å kombinere med endring av døgnrytme, eller de blir syke av det.

Når vi er våkne om natta endres/hemmes produksjonen av hormonet melatonin, også kalt den «biologiske klokka». Melatonin er viktig for cellenes reparasjonsevne og immunforsvaret vårt, det fungerer som et slags antioksidant. Produksjonen av dette hormonet foregår i en liten kjertel som heter epifysen. Den sitter inne bak øyet og påvirkes direkte av lys. Dvs. produksjonen stopper/hemmes når vi utsettes for lys. Noe av den tapte produksjonen kan vi ta igjen når vi sover om dagen, men ikke alt.

En annen funksjon som endres med døgnrytmen er produksjon av Adrenalin.

Adrenalin er viktig for å ivareta reaksjonsevne og alarmberedskap. Denne produksjonen er på topp når det er dag, slik at vi blant annet skal kunne være i stand til å ivareta sikkerhet i arbeidssituasjonen.

Vi bruker ca 85% av døgnets totale energiforbruk om dagen. Dette via muskler og hjerne. Indre organer og fordøyelse prioriteres når det er natt.

Dette endres ikke med at vi endrer døgnrytme, kroppen vil hele tiden kjempe imot, drive med sitt og slett ikke forsøke å tilpasse seg en annerledes rytme. Som et eksempel på dette kan jeg nevne kroppstemperaturen. De fleste kjenner sikkert til at feberen stiger mot kvelden. Temperaturen stiger mot kvelden også på friske personer og er på det laveste tidlig om morgenen. Dette kan vi se også hos de som har vært våkne hele natta. Blodtrykket fungerer på samme måte, lavt om morgenen og høyere om kvelden. Dette gir seg hos mange (de fleste), utslag i at man ved 03–04-tida fryser. Kroppen er på lavbluss, fokuserer på å gi blod til indre organer og fordøyelse, ikke til muskelgrupper og hjerne.

Man har økt risiko for ulike sykdommer/lidelser når man er våkne om natta. Risikoen for å bli syk, øker i forhold til antall netter etter hverandre og over hvor mange år. Man kjenner ikke til den direkte årsaken, dette forskes det mye på. Det er en risiko for å rammes av lettere psykiske sykdommer. Denne «gruppa» diagnoser, utgjør en stor del av det totale sykefraværet her i landet (ca. hver femte sykemelding).

Mange får plager fra fordøyelsen, spesielt «sure oppstøt», fordi det om natta produseres mer fordøyelsessafter. Det er også påvist en økning i hjerte/kar-lidelser, personer med alvorlig dødelig hjertesykdom i nær familie bør derfor ikke jobbe om natta.

Gravide har økt risiko for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og tidlig abort. Det er også påvist økt forekomst av brystkreft (sykepleiere med seks eller flere netter etter hverandre over flere år).

Jeg vil minne om at livsstilsvaner allikevel er den største risikoen for sykdommer som nevnt over. Manglende fysisk aktivitet, dårlig spisevaner og røyking i kombinasjon med nattarbeid, øker selvfølgelig risikoen for å bli syk betraktelig.

Risiko for ulykker/feilvurderinger er sju ganger så høy etter en våkenatt. Tida det tar fra en hendelse inntreffer, til man reagerer, øker dessuten nattvakt nummer to.

Mange av de store ulykkene vi kjenner til har funnet sted om natta. (Blant annet Excon Valdes 1988 og Tjernobyl i 1986).

Hvordan kan vi forebygge, minimere og imøtekomme den risikoen det er å jobbe om natten?

Det viktigste er å sørge for god søvn, prioritere å sove selv om sola skinner, og om man skulle hentet litt tidlig i barnehage eller ha middagen klar når resten av familien kommer hjem. Søvnkvaliteten er veldig viktig. Ikke for tungt fysisk arbeid om natta, eller mentalt krevende oppgaver mot slutten av vakten. Spise lette måltider. Ha få våkne netter etter hverandre og kjenne etter om du er en av dem som klarer dette bra eller om du ikke er det. Kjenner du at du går på akkord med din helse, må du se deg om etter arbeid med annen arbeidstid.

Søvnmangel, er hos flere enn nattarbeidere, med på å gjøre oss slitne, syke og/eller stresset. I disse sosiale-multimedia tider er det vanskelig for mange å slå av lyset i tide.

For lite søvn over tid vil hos de fleste kjennes på kroppen. Er du ikke uthvilt etter god søvn og hvile, bør du se om du kan endre døgnrytmen og prioritere nok timer til søvn før problemet blir for stort.

Agder Arbeidsmiljø IKS er godkjent bedriftshelsetjeneste og veileder, bistår og underviser innen alle HMS områdene.

E-post: agder.arbeidsmiljo@aa-miljo.no - Tlf. 37 00 67 80

Arbeidsmiljø

193 års erfaring med bedriftsetablering GRUPPEARBEID. Lærerne jobber i grupper og utvikler forretningsidéer, som presenteres i plenum.

Mindre ordinære forelesningsøkter, til fordel for «learning-by-doing» og erfaringsutveksling.

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER

Å bruke bedrift som metode for læring har disse lærerne lang erfaring med – til sammen 193 år. De er samlet en hel uke på Lesvos for kursing, erfaringsutveksling og testing av nye idéer. Fra Kristiansand i sør til Båtsfjord i nord deltar lærere på dette kurset, som arrangeres av Universitetet i Agder i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Agder.

Innovasjon og entreprenørskap i skolen Det studiepoenggivende kurset; Entreprenørskapsbedrifter i skolen – aktiv, praktisk og meningsfull læring, gir deltakerne innsikt i bedriftsetablering som egen undervisningsmetode. En helt spesiell kombinasjon hvor elevene lærer definerte kompetansemål i skolen, samtidig som de bygger innovasjonskompetanse. Lærerne på kurset skal utarbeide handlingsplan for egen skole med utgangspunkt i ulike problemstillinger knyttet til disse læringsprosessene, eksempelvis; hvordan bygge eierskap til forretningsidéer, motiverende oppstart i bedriftsetablering, hvordan bygge bro mellom skolen og lokalt arbeids- og næringsliv, hvordan fremskaffe mentorer til Elev- og Ungdomsbedrifter.

20

Anne Selvik Ask, førstelektor ved UiA, har brorparten av æren for utvikling av dette kurset. Hun bruker selv Studentbedrift som metode ved universitetet når hennes lærerstudenter skal gjennom pensum. Hun ble i år også kåret til Årets entreprenørskapslærer på Agder.

– Jeg snakket nylig med to tidligere studenter, som hadde vært i et jobbintervju hvor de ble direkte utfordret på om de hadde kjennskap til entreprenørskap som læringsstrategi og bedriftsetablering som metode. Det viste seg å være en fordel at de kunne fremvise attest på etablering, drift og avvikling av egen studentbedrift, sier Anne S. Ask. – Dette er å tenke seg inn i fram-tidas skole, og behovene for framtidas skole melder seg nå!, sier hun videre og refererer til det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget, som i fjor la fram sin rapport med klare anbefalinger; kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsing defineres som kompetanser skolen bør bidra til å utvikle.

Bedriftsetablering innenfor trygge rammer – fra oppskrift til oppdrag!

Elevbedrift (ungdomsskole) og ungdomsbedrift (videregående skole) gir elever erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer.

– Elevene starter, driver og avvikler sine egne bedrifter med lærer og representanter fra arbeids- og næringsliv som veiledere. Elevene utvikler egne forretningsidéer, de produserer og markedsfører varer og tjenester, de utarbeider

AGDERNÆRING VISER VEI

budsjetter og fører regnskap – og sist, men ikke minst; de jobber sammen i team for å oppnå resultater, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder. Vårt samarbeid med blant andre Brønnøysundregisteret, Skatteetaten, Sparebanken Sør og Finans Norge muliggjør helt reelle rammer for stiftelsesmøte, registrering og bedriftskonto, i tillegg til parallelle holdningsskapende program for allmennopplysning innen personlig økonomi og forsikring, sier Lien.

På Lesvos legges det også til rette for erfaringsutveksling gjennom eksemplifisering og refleksjon i plenum – nyttige øvelser for engasjerte lærere. Hans Vidar Levinsen, lærer ved Drottningborg videregående skole, forteller om når en av hans elever ble intervjuet på radio i forkant av NM for ungdomsbedrifter; - Eleven ble spurt om det var gøy å drive ungdomsbedrift? Ja det er gøy, men det viktigste er at

DET JOBBES TIDLIG OG SENT på hotell Votsala i Thermi.

Lill-Margrethe Stene er rådgiver i Ungt Entreprenørskap Agder, og allerede kl. 07:30 er hun i fullt arbeid etter å ha startet dagen med en god svømmetur.

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER

dette er det jeg har lært mest av i hele mitt liv, svarte eleven. Siri Ovanger, lærer ved Kristiansand Katedralskole Gimle, er helt tydelig på at - entreprenørskap er mer enn Ungdomsbedrift, det kan brukes i alle fag! Lars Eirik Høiskar, lærer ved Sam Eyde videregående skole, følger opp med å fortelle om to av sine elever som tidligere drev Ungdomsbedrift, og som nå har etablert AS og samtidig er mentorer for nye ungdomsbedrifter. Hele denne seansen med kursdeltakerne ble filmet.

Redigert kortversjon ble deretter videreformidlet til Kunnskapsministeren, som denne høsten jobber med en fornyelse av Kunnskapsløftet fra 2006; en norsk skolereform som blant annet førte til endringer i skolens innhold. Lærernes hjertesukk til departementet er at det må gis mer rom for dybdelæring – i dag er det for mange kompetansemål å forholde seg til.

Andreas Aase, førstelektor ved UiA, bidrar

med fokus på ulike personligheter og roller i en bedrift for å lykkes. – Jeg har nå jobbet i skoleverket i over 40 år, og entreprenørskap er for meg det mest meningsfulle jeg har vært med på. Når jeg får tilbakemeldinger fra egne kursdeltakere, og ser hva som skjer ute i skolene, da får jeg gåsehud, sier Aase.

Mange opplever undervisningen i norsk skole som for mye preget av spesifikk oppskrift med påfølgende fasit; læreren «vet svaret» – elevene «pugger og svarer».

– Entreprenørskapsbedrifter handler om at elevene bruker den kunnskapen de har tilegnet seg og tester den i praksis.

Med kobling til lokalt arbeids- og næringsliv blir skolehverdagen både mer relevant og praktisk. Når de i tillegg utvikler innovasjonskompetanse, da er det moro å stå på sidelinja og heie fram både elever og lærere, sier Anne S. Ask.

Hvorfor akkurat Lesvos?

Omgivelsene og distanse hjemmefra legger til rette for gode prosesser med program fra kl. 09.30–20.00 hver dag. Selv under måltidene summer det i entreprenørskapsprat fra bordsettingene.

– Jeg tok meg en svømmetur en ettermiddag, mens lærerne jobbet i grupper.

Med ett hørte jeg raske padletak, og opp på siden svømmer en kursdeltaker med spørsmål; «(..)du, den handlingsplanen vet du, jeg bare lurte på om…» Så den som tror at dette er sydenferie, trenger ikke komme her, understreker Ask. Hun framhever også et lavere kostnadsnivå sammenliknet med Norge, og viktigheten av å støtte lokalbefolkning og næringsdrivende på Lesvos, som de siste årene har tatt imot enormt mange flyktninger samtidig som andelen turister er betydelig redusert. – Både Lesvos og Hotell Votsala i Thermi er akkurat like vennlig, trygt og åpent som før, med god mat og nydelige fasiliteter, avslutter hun.

ANDREAS AASE OG ANNE SELVIK ASK, begge førstelektorer ved UiA.I bakgrunnen konsentrerte kursdeltakere søker skygge.

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER

Utdanning og kvalifisering

21

Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører arbeider for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

Ungt Entreprenørskap Agder: • tilbyr et tyvetalls pedagogiske programmer – fra grunnskolen til høyere utdanning.

• bidrar til å bygge elevenes vilje og kompetanse til kreativitet, personlig initiativ, samarbeidsevne, risikovilje og nytenkning • gjennomførte 10.000 elev- og studentaktiviteter i 2014.

• engasjerte over 250 frivillige fra lokalt arbeids- og næringsliv i fjor.

• samarbeida med 700 lærere i 2014 med fokus på pedagogiske utfordringer gjennom tverrfaglighet, kreative prosesser med fokus på problemløsning, samt aktuelle case presentert av lokalt arbeidsog næringsliv.

• har samarbeidspartnere fra offentlig sektor og privat næringsliv.

Les mer om UE Agder på http://www.ue.no/Agder

Ungdomsbedrift (UB) gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. Gjennom et skoleår etablerer, driver og avvikler elevene en ungdomsbedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra en konkret produktidé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. Grunnlaget for bedriften er elevenes egne idéer, basert på en prosess med idé- og produktutvikling.

VI TRENGER FLERE LÆREPLASSER! Det er stort behov for flere læreplasser i industrien på Agder og vi håper din bedrift kan bidra til at flere ungdommer kan få opplæring til fagbrev.

Vi ønsker at bedriftene skal oppleve det som enkelt å bli lærebedrift, og bistår gjerne med kartlegging i forhold til lærefag og det formelle som kreves for å kunne ta inn lærlinger.

OTEK Agder har over 20 års erfaring med yte service til lærebedrifter og kvalitetssikring av læretiden til lærlinger.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon om lærlingeordningen og hva som skal til for å bli godkjent lærebedrift!

Tlf. 38 02 90 04 - 48 89 74 21 - frankr@otek.no Rigedalen 36 - Pb. 1528, Lundsiden, 4688 Kristiansand

www.agder.otek.no/

Bedrifter som ønsker å bli godkjent lærebedrift innen et eller flere elektrofag, kontakt

www.eosor.no

Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder aleksander.lien@ue.no Telefon 40 60 19 00

Kjøita 17, 4630 Kristiansand firmapost@eosor.no - Tlf. 38 12 96 50 22

AGDERNÆRING VISER VEI

ETABLERERSENTER VEST-AGDER Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) er et offentlig eid selskap.

Formålet vårt er å styrke veksten av nyetablerere samt bidra til å skape nye levedyktige bedrifter.

Vi ønsker å dekke et viktig samfunnsmessig behov for rådgiving og tilrettelegging tidlig i idèutviklings- og etableringsfasen.

EVA fungerer som en førstelinjetjeneste for alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet og samarbeider nært med øvrige aktører i virkemiddelapparatet.

Alle som har planer om å utvikle og starte egen virksomhet eller som på generell basis ønsker å vite mer om å etablere egen virksomhet, er velkommen til å ta kontakt med EVA for å melde seg på kurs eller bestille en rådgivningssamtale.

Les mer på www.evasenter.no

Etablerersenter Vest-Agder IKS Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 - post@evasenter.no Følg oss på facebook: https://www.facebook.com/etablerersenterva/

En lærling er en ung, motivert medarbeider!

Har du plass til en?

Vil din bedrift vite mer om det å ta inn en lærling? Kontakt Vest-Agder fylkeskommune v/ fagopplæringssjef Kai Tore Flottorp på tlf. 928 12 829

Utdanning og kvalifisering

23

Stort behov for l Norske bedrifter vil også i framtida ha behov for fagarbeidere.

Hvorfor er det da så mange unge som etter videregående skole står uten lærlingeplass?

Er det fordi private og offentlige virksomheter ikke ser at det er nødvendig å ansette lærlinger for å sikre seg framtidig kompetent arbeidskraft eller er det fordi man tror lærlinger betyr stort ansvar og mye arbeid?

I år var det ca. 8.000 ungdommer som sto uten læreplass etter å ha gjennomført VK 2 i den videregående skole. Verst er det for de unge det gjelder, men vi risikerer også at Norge om få år kan oppleve en alvorlig mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Tallet forteller at hver tredje yrkesfagelev bare kom halvvegs på utdanningsvegen og at det trengs flere lærlingeplasser for å løse problemet. Mangelen på lærlingplasser fører til at altfor mange dropper ut før utdannelsen er fullført og risikrer å havne i NAV-systemet og ikke finne en plass i arbeidslivet og en sikker økonomisk framtid.

De fleste yrkesfag krever vanligvis to år på videregående skole og to år yrkespraksis i bedrift, noe som også sikrer lærlingen viktig erfaring fra arbeidslivet.

Ikke minst får de god mulighet til å vise hva de kan og mange lærlinger fortsetter som fagarbeidere i bedriftene etter endt læretid. Riktig nok er det mulig å fortsette skolegangen og ta fagbrevet uten læretid i bedrift, men dette er ikke den beste løsninga.

Dessverre er det mange bedrifter som ikke benytter seg denne flott muligheten de har til selv å forme sin framtidige arbeidsstokk ved bruk av lærlinger. Samfunnet yter økonomisk støtte og annen hjelp til fagopplæring i bedrift. De sist åra har det også kommet flere nye yrker med i fag- eller svennebrevordninga. Blant de nye områdene kan nevnes helsefag, oppvekstfag, IT, design og håndverk, medier og kommunikasjon, service og samferdsel med flere.

Ved å ta inn lærlinger i virksomheten tar bedriften et samfunnsansvar som vil

24

ELEKTRIKER ER ET POPULÆRT YRKE som gir gode jobbmuligheter over hele landet. være med å bidra til å gi et godt omdømme.

Opplæringspotensialet i offentlige virksomheter er betydelig og stat, fylke og kommune bør derfor legge til rette for økt inntak av lærlinger.

Det er imidlertid det private næringslivet som står for de fleste inngåtte lærlingekontrakter i Norge. Dessverre er det mange norske håndverkere som mister oppdrag i privatmarkedet til arbeidsinnvandrere som gjerne opererer svart og priser langt under hva de seriøse kan tilby. Dette fører til at de seriøse bedriftene ofte ikke får tilstrekkelig oppdrag slik at de kan ta inn det antall lærlinger vi trenger for å beholde og videreutvikle faglige kompetanse i framtida. Derfor er det viktig at det etableres kontrollord-

AGDERNÆRING VISER VEI

ninger som kan sette en stopper for de useriøse aktørene. I Kristiansand har man nettopp fått på plass en A-Krimgruppe som skal jobbe mot svart arbeid og ulovlige forhold i arbeidslivet. Gruppa består av skattemyndighet, politi og arbeidstilsyn. Når de har tilstrekkelig grunnlag for det rykker de ut på uanmeldte kontroller.

Lærlinger koster både tid og penger for arbeidsgiveren dersom ungdommen skal få den faglige og sosiale oppfølginga de skal ha. Det er derfor viktig med gode tilskudd til lønn og opplæring.

Politikerne ser også at vi trenger flere lærlingplasser og flere kommuner og fylker har stramma inn innkjøpspraksisen og stiller nå krav om at bedrifter som ønsker å selge sinne tjenester benytter

lærlingeplasser at fag- eller svenneprøve blir avlagt.

Bedriften må imidlertid ansette lærlingen og ta lønns- og arbeidsgiveransvar.

Virksomheten kan også være selvstendig lærebedrift som gjennom egen faglig leder sørger for den daglige opplæring og melder lærlingen opp til fag- eller svenneprøve ved læretidas slutt.

Økonomisk støtte

FOTO: BENTE RANDBY, OPPLÆRINGSKONTORET EOSØR

lærlinger på prosjektene. Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for nesten 500 milliarder kroner i år og dette er selvsagt et viktig marked for både håndverksbedrifter og handelsnæring.

Hvordan bli godkjent lærebedrift Før bedriften kan inngå lærekontrakt må virksomheten godkjennes av fylkeskommunen. Dette forutsetter at virksomheten kan tilby arbeidsoppgaver som muliggjør opplæring som fører til at lærlingene får den kompetanse om kreves i de aktuelle læreplaner slik at fagbrev kan oppnås.

Bedriften må enten være medlem av et opplæringskontor eller ha sin egen faglig ansvarlig som skal påse at lærlingene får arbeidsoppgaver i samsvar med

opplæringsloven. Når virksomheten er godkjent utsteder fylkeskommunene et godkjenningsbevis.

Hvordan velge lærlinger Når bedriften er godkjent, bestemmer denne selv hvem som skal ansettes. Dersom bransjen har eget opplæringskontor vil dette vanligvis ha en oversikt over ungdom som er ferdig med VK2 og ønsker læreplass. Også fylkeskommunene vil være behjelpelig med å å finne aktuelle kandidater.

Når den rette kandidaten er funnet, må det tegnes lærekontrakt og utarbeides arbeidsavtale. Dersom det finnes et opplæringskontor for bransjen kan dette inngå arbeidsavtalen med lærlingen og ta det faglige ansvar for opplæringa og påse

Lærebedrifter som har tegna kontrakt med lærlinger vil motta økonomisk tilskudd. Det er et Basistilskudd I som utbetales for lærlinger med rett til videregående opplæring. Dette tilskuddet utbetales for opplæringsåret og ikke verdiskapingsåret. Dette betyr at bedriften vanligvis får dette tilskuddet for ett år mens det andre året må lønnes av bedriften selv. Tilskuddet fordeles imidlertid over hele perioden. Det vil si at et tilskudd for ett år fordeles over tjuefire måneder, eller den tida opplæringskontrakten varer.

Videre er et et tilskudd til bedrifter som ansetter lærlinger som er over tjueen år ved kontraktsinngåelse og som får hele opplæringa i bedrift. Denne ordninga kalt Basistilskudd II gjelder også for lærlinger som tidligere har fått oppfylt retten til videregående opplæring. Et eksempel på dette er en lærling som har gått tre år på et studiespesialiserende utdanningsprogram, og som seinere tegner lærekontrakt med sikte på fag- eller svennebrev. Lengden på læretida vil bli beregna etter gjeldende regelverket.

Basistilskudd II ytes for både opplæringsog verdiskapningstida.

Det er også ordninger med ekstraordinært tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilt behov. Dette er tilskudd har til hensikt å stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger og lærekandidater som ikke kan benytte de ordinære tilbudene i bedriften. Ofte vil dette gjelde ungdom som har hatt spesialundervisning i skolen, men det kan også være andre årsaker som kan gi rett til ekstraordinære tilskudd.

Tilskudd kan i tillegg også gis for kandidater som har opplæringskontrakt og sikter mot praksisbrev. Bedrifter kan videre søke støtte til nødvendige ekstra personellressurser for å følge opp lærlingen eller lærekandidaten.

Søknad sendes til fylkeskommunen som behandler denne og sørger for at den videresendes til Utdanningsdirektoratet.

Utdanning og kvalifisering

25

ETABLERERSENTER VEST-AGDER

Flerkulturell verdiskaping gir nye arbeidsplasser Prosjektet kom i gang etter initiativ av styreleder Thorkild A. Haus og daglig leder Atle Tjelflaat ved Etablerersenter Vest-Agder IKS og Sigvart Bariås fra Vest-Agder fylkeskommune.

Utgangspunktet var ønsket om å benytte Etablerersenter VestAgder (EVA-senteret) aktivt i arbeidet med integrering av flyktninger og migranter.

GRÜNDERE FRA FLERE VERDENSDELER deltar i verdiskapingsprosjektene ved Etablerersenter Vest-Agder.

– Vi følte at Kristiansand kommune var den mest naturlige samarbeidspartneren og tok derfor kontakt med Elisabeth Engemyr, forteller daglig leder ved EVAsenteret, Atle Tjelflaat, til Agdernæring. – Hun var selvsagt interessert i dette og samarbeidet med kommunen ble etablert. Litt seinere kom det også et initiativ fra bystyremedlem Astrid Melissa Lesamana og det ble deretter innkalt til møte med representanter fra Kristiansand kommune, NAV og EVAsenteret.

Møtet munnet ut i et forprosjekt kalt «Flerkulturell verdiskaping». Prosjektet er beskjedent i omfang, men visjonene rundt en eventuell videreføring er store.

Samtlige deltakere i forprosjektet er sterkt opptatt av å bidra på en positiv måte.

– Vi vet at det er vanskelig for innvandrere å få arbeid i Norge, sier Tjelflaat videre. – Utgangspunkt for arbeidet med prosjektet er å legge forholdene til rette for gründerne slik at de kan gis mulighet til å etablere nye virksomheter innenfor de fagområdene de allerede har

26

med seg kompetanse fra sine hjemland.

– Etablering av egen næringsvirksomhet innenfor et fagområde de behersker og som de er motivert for, vil således kunne bidra til økt integrering, bedre livskvalitet og redusere behovet for hjelp til livsopphold. Vi vet at dette ikke er enkelt, men det er vår jobb å se til at gründerne får et så godt grunnlag som mulig til å ta de nødvendige avgjørelser før de setter i gang med egen virksomhet.

Forprosjektet har også vakt stor interesse hos samfunnsaktører som LO, NHO og Universitetet i Agder. – Vi håper selvsagt disse vil bidra ved en eventuell videreføring og utvikling av prosjektet.

EVA-senteret i samarbeid med NAV Kristiansand introduksjonsavdelingen og Kristiansand kommune gjennomfører nå et forprosjekt hvor man skal høste erfaringer og vurderer ulike veivalg.

– Første samling var 17. august med deltakere fra seks forskjellige land. Vi er nå i en kvalifiseringsprosess hvor forretningsidé, kompetanse, personlig motivasjon og kunnskaper i norsk skal for-

AGDERNÆRING VISER VEI

bedres. Forprosjektet skal vare ut januar 2017 og så må det hele evalueres og beslutning om eventuell vidre drift må tas.

EVA-senteret arbeider i år med omkring 50 prosjekter hvor gründerne ikke er født i Norge. Av disse er halvparten fra ikke-vestlige land.

– I år har vi hatt en økning av antall prosjekter og antall personer involvert er også større enn det som har vært vanlig.

Ut fra dette vil vi vurderer om det er hensiktsmessig å strukturere arbeidet vårt annerledes og selvsagt også tilpasse og effektivisere metoder og systemer slik at de gir størst mulig effekt, sier Atle Tjelflaat til slutt.

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen har i samarbeid med IMDI allerede høsta erfaringer fra denne type etablerervirksomheter som kan brukes i arbeidet med å få flere innvandrere i gang med egen virksomhet også på Sørlandet.

Utdanning og kvalifisering

Otera vant gigantavtale Otera blir den største leverandøren av tjenester i strømnettet på Agder. Kontrakten har en verdi på mellom 100 og 200 millioner kroner årlig.

– Vi er svært fornøyd med å ha fått fornyet tillit fra Agder Energi Nett. Dette er en stor og viktig avtale som vi har jobbet mot lenge. Konkurransen er tøff mellom flere dyktige entreprenører, og vi er veldig fornøyde med å komme så godt ut sier Geir Aabel, leder for Elkraft Agder i Otera Infra.

Hvert femte til sjette år konkurranseutsetter Agder Energi Nett beredskap, drift og vedlikeholdsoppgaver i strømnettet. Til sammen er det over 20.000 kilometer med strømlinjer og kabler som forsyner de omlag 190.000 nettkundene i agderkommunene.

– Vi har valgt å dele agderfylkene inn i tre kjøpsområder, med to leverandører i

hvert område for å sikre god kapasitet og god geografisk dekning, forklarer administrerende direktør i Agder Energi Nett, Svein Are Folgerø.

Otera er valgt som A-leverandør i to av områdene, og B-leverandør i det tredje.

Dermed har selskapet sikret seg over halvparten av det totale volumet.

– Otera er valgt som leverandør fordi de leverte det beste tilbudet, målt som en kombinasjon av pris og kvalitet, i to av tre områder. Otera er et kjent selskap som Agder Energi Nett har samarbeidet med i lang tid og har et godt forhold til.

For oss som kunde er det en trygghet i å oppleve at eksisterende leverandører er konkurransedyktige i et krevende marked, sier Folgerø.

Agder Energi Nett bruker rundt 300 millioner kroner på drift, vedlikehold og mindre investeringer hvert år, slik at den totale avtalen – med inntil seks års løpetid – har en verdi på inntil 1,8 milliarder kroner. For Otera vil det utgjøre mellom

100 og 200 millioner kroner årlig.

– Avtalen gir arbeid til nærmere 100 ansatte. Den gir oss en forutsigbarhet og et solid fundament til å videreutvikle virksomheten på, sier Aabel.

Otera har alltid vært en stor leverandør av tjenester i strømnettet på Agder.

Etter at nettselskapet begynte å konkurranseutsette oppdrag i 2006, har Otera hatt oppdrag i store deler av regionen.

– Våre ansatte er bosatt i hele regionen og har god lokalkunnskap. Oppgaven vår er å sikre en trygg og god strømforsyning. Dersom det oppstår feil, for eksempel som følge av uvær, så skal feilen rettes raskt. Det innebærer at vi alltid har en beredskapsstyrke tilgjengelig. I åra som kommer vil vi ta i bruk mye ny teknologi for å gjøre denne jobben enda mer effektivt, sier Aabel.

Avtalen starter opp 1. januar 2017 og varer i tre år, med opsjoner på ytterligere to og ett år.

OTERA

• Otera bygger, drifter og vedlikeholder teknisk infrastruktur i Norge og Sverige.

• Kundene er offentlige og private virksomheter innenfor elkraft, samferdsel og telekom.

• Otera består av fire selskaper med til sammen ca. 430 ansatte.

• Otera er eid av Agder Energi, Norges fjerde største energiprodusent.

• For ytterligere informasjon: www.otera.no

KONTRAKTSIGNERING. F.v. adm. dir. i Agder Energi Nett, Svein Are Folgerø og adm.dir i Otera Infra, Finn Rune Johansen.

27

Stadig mer industriavfall blir gjenbrukt Økonomisk vekst bidrar til både økt forbruk og mer avfall. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det aldri tidligere har vært samla inn større mengder enn i 2014 og de siste åra har også vist en betydelig økning.

Heldigvis blir vi også flinkere til å resirkulere.

Materialgjenvinning Enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til framstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, andre typer plastemballasje eller fleecejakker. Bruk av avfall til framstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning.

De største avfallsmengdene kommer fra industrien som bidro med 22 prosent av alt avfallet i 2014. Deretter følger husholdningavfall og det som leveres inn fra byggog anleggsnæringa.

Norsk industri kan imidlertid vise til en nedgang i avfallsmengdene de siste ti åra.

Det er fra husholdningene økningen kommer og denne avfallstypen står nå for mer enn 20 prosent det som samles inn nasjonalt. I snitt kaster hver enkelt av oss mellom 400 og 500 kilo husholdningsavfall hvert eneste år. Av husholdningsavfallet gjenvinner vi ca 75 prosent og stadig mer av farlig avfall fra husholdningene blir levert til godkjente mottak.

Fra 2009 har det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall og det er nå bare tillatt å deponere avfall med lavt TOC-innhold. Det avfallet som ikke kan gjenvinnes, restavfallet fra husholdninger og næring, skal sendes til forbrenningsanlegg og gjøres om til energi.

Mye kan gjenvinnes og brukes i nye produkter Avfall inneholder mange ressurser som det er viktig å utnytte. Plastavfall kan for eksempel brukes til å lage plastsekker, av gamle melkekartonger og annen kartongemballasje lages nye papir- og kartongprodukter, glass smeltes om og kan f. eks. brukes til isolasjon og det blir nytt papir eller energi av så og si alt det som kom mer i postkassa. For drikkevareemballasje er det en egen miljøavgift som reduseres

med økende returandel. Avgiften har utvilsomt vært viktig for å oppnå den høye innsamlingsprosenten vi har for drikkevareemballasje av metall i dag.

Hele 80 prosent av det ordinære avfallet blir nå enten material- eller energigjenvunnet. Det er kommunene som har ansvar for at husholdningene kan kvitte seg med avfall på en god måte.

Metallavfall kommer fra flere kilder; blant annet utrangerte kjøretøy, emballasje, EE-avfall, diverse fritidsprodukter som utrangerte sykler og annet som ikke lenger gjør nytte for seg. Det samles inn ca. 750.000 tonn metallavfall i Norge hvert år og nesten alt går til materialgjenvinning. Dessverre er det også en del metallavfall som kastes sammen med restavfallet og den totale mengden metallavfall er derfor noe høyere enn den utsorterte og innsamla mengden.

Næringslivet har selv ansvar for at eget avfall blir levert til godkjente mottak og får en forsvarlig behandling. For enkelte typer kasserte produkter, f.eks. elektriskog elektronisk avfall og batterier, gjelder det egne ordninger og produsentansvar.

Dette er ordninger hvor produsenter og importører er pålagt å bidrar til at avfall samles inn og får en forsvarlig behandling.

På Sørlandet er det flere godkjente bedrifter som tar imot og sørger for at innsamla avfall fra industrien blir gjenvunnet seller får en forsvarlig behandling.

Det er inngått avtale mellom næringslivet og Klima- og miljødepartementet om

AGDERNÆRING VISER VEI

innsamling og gjenvinning av metallemballasje og optimering av gjenbruket, og gjennvinningsprosenten fra næringslivet er økende.

Utover disse ordningene blir metallavfall i Norge samla inn uten særskilt regulering. Selv om prisen på skrapjern og andre metall varierer ganske mye, er metallprisen jevnt over så høy at det bidrar til at vi har et ganske velfungerende marked for metallavfall.

95 prosent av bilvrakene gjenvinnes En betydelig del av metallavfallet er bilvrak som samles inn og gjenvinnes gjennom returordninga for kasserte kjøretøy.

For å sikre tilfredsstillende innsamling og sikker behandling av utrangerte kjøretøy har vi i Norge hatt en vrakpantordning for biler under 3,5 tonn. Denne ordninga ble drevet av staten fram til 2007 da ansvaret ble overtatt av produsenter og importører.

I dag samles mer enn 140.000 – eller over 95 prosent – av de utrangerte bilene inn gjennom denne ordninga. Kravet til gjenvinning er satt til 95 prosent av vekta, noe som er oppnådd.

Gjennvinning av bilvrak dreier seg hovedsakelig om materialgjenvinning av metall (ca. 75 prosent), men det er også ombruk av flere andre ressurser og en del energutvinning.

Problemavfall skal E-deklareres før transport til mottak For å unngå at miljøgifter havner i naturen, er det viktig at farlig avfall tas forsvarlig hånd om. Dette skal derfor ikke blandes sammen med annet avfall, men leveres til godkjent mottaksordning slik at det kan bli tatt hånd om på forsvarlig vis.

Bedrifter som gjennom sin virksomhet; produksjon, reparasjon, vedlikeholdsarbeider m.m. blir i besittelse av farlig avfall, plikter å levere dette til godkjente mottak for destruksjon. Før transport av farlig avfall skal dette deklareres elektronisk og deklarasjonen skal følge transporten helt fram til avfallet blir destruert.

Mottaksbedriften har på sin side plikt til å påse at avfall som mottas er forhåndsdeklarert og skal også sørge for at deklarasjonen følger leveransene ved videre levering.

Det er bedriftene som selv har ansvaret for at problemavfallet blir deklarert elektronisk før transport til godkjent mottak. Større virksomheter vil sannsynligvis enkelt tilpasse seg denne ordninga, mens mindre bedrifter som f. eks. mindre bilverksteder, malerfirmaer, sveiseverksteder o.l., sikkert vil ha en del problemer med å utføre registreringsarbeidet tilfredsstillende og kan med fordel overlate oppgaven til mottaket. Dersom man overlater registreringsarbeidet til avfallsmottaker forutsetter det at avfallsprodusenten gir mottaker en fullmakt til dette.

Betong- og teglavfall Ifølge Miljødirektoratet ble det i 2013 utsortert og levert omtrent 814 000 tonn betong- og teglavfall i Norge. Dette utgjør ca. 75 prosent av total mengd bygningsavfall. Mesteparten kom fra bygge- og anleggsvirksomhet. I tiåra framover forventes det at flere bygninger, anlegg og offshore-installasjoner rives. Det vil trolig føre til en dramatisk økning i betong- og teglavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet.

Betong- og teglavfall kan være forurensa av miljøgifter som for eksempel PCB, PAH og tungmetaller. Mesteparten av de tunge bygningsmassene fra riving er imidlertid så reine at de kan gjenvinnes eller brukes på nytt. Slike masser kan egne seg for eksempel til bærelag og forsterkningslag i veier og parkeringsplasser, til andre tekniske formål eller til tilbakefylling der betong erstatter steinmasser.

Bygningsavfallet må selvsagt ikke brukes ukritisk som fyllmasse eller som erstatning for naturlige steinmasser, for eksempel i myrområder eller under grunnvannstanden.

Miljømyndighetene har utarbeida forskrifter om forsvarlig bruk av lett forurensa bygningsavfall.

Enøk, miljø og grønt skifte

29

MILJØMYTE:

Trykksaker og

papir er sløseri med ressurser!

Fakta: Papir er et av de produktene det resirkuleres mest av i hele verden! Den europeiske gjenvinningsgraden for papir er nå over 70 %, 79 % i Storbritannia og over 80 % i Norge.

Den europeiske papirindustrien er ledene i verden når det gjelder gjenvinning, og etter hvert som lokale innsamlingssystemer blir bedre, vil gjenvinningsgraden øke betydelig.

Papiravfall er nå en verdifull og ettertrakta ressurs der

30

markedsetterspørselen er høy.

Over 83 % av alt papir som samles inn i Europa blir også resirkulert i Europa. 17 % blir eksportert til andre land for resirkulering.

Greenpeace melder at elektronisk avfall nå er den raskest voksende delen av den kommunale avfallsstrømmen.

Mengden av elektroniske produkter som kasseres globalt har de siste åra gått til himmels, og 20–50 million er tonn avfall genereres årlig. I Europa øker det elektroniske avfallet med 3–5 % i året.

Dette er nesten tre ganger raskere enn den totale avfallsstrømmen!

AGDERNÆRING VISER VEI

AGDER ENERGI AS AGDER RENOVASJON AGDERFORSKNING ARENDAL HERREGAARD SPA OG RESORT ARENDAL KOMMUNE ARENDAL MARITIME HOTEL ARKITEKTKONTORET BENGT G. MICHALSEN AS ASKO AGDER ASPLAN VIAK ATL GRAFISK AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE AVFALL SØR CAVERION (TIDLIGERE YIT) CLARION HOTEL ERNST CLARION HOTEL TYHOLMEN CO2FOCUS DNB DURAPART AS DYREPARKEN UTVIKLING AS FLUMILL AS FRAMEWORKS AS FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER GRID-ARENDAL GRIMSTAD KOMMUNE GROMSTADS AUTO AS / GROMSTAD MOTOR STOA AS HENNIG-OLSEN IS AS HUSBANKEN J.B. UGLAND EIENDOM AS KRISTIANSAND KOMMUNE KRUSE SMITH AS LOS PURITY QUALITY HOTEL & RESORT KRISTIANSAND RAMBØLL RETURKRAFT AS RISØR KOMMUNE SPAREBANKEN SØR STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN SØRLANDET SYKEHUS HF THON HOTEL ARENDAL UNIVERSITETET I AGDER VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

ENERGILEDELSE

– et viktig verktøy for systematisk enøk-arbeid

I de senere årene har det blitt mer fokus på energieffektivisering i eksisterende bygg, spesielt i et klima- og miljøperspektiv. I forbindelse med vedtaket av Energimeldingen i år har Stortinget bedt regjeringa fastsette et mål om å redusere energibruken fra eksisterende bygg. Målsetningen er en energireduksjon på 10 TWh. Det brukes ca 80 TWh årlig til drift av bygninger, tilsvarende ca 40% av netto innlands sluttforbruk av energi i Norge.

For å oppnå de ønskede nasjonale målsetningene må det blant annet tilrettelegges for virkemidler, utnytte effektive verktøy og få energiledelse implementert i næringslivet. Det må være en økonomisk gevinst og lønnsomhet i tiltakene som gjør at det vil være attraktivt for byggeiere og andre for å gjøre investeringer i enøk-arbeid.

Systematisk oppfølging av energibruken og fokuset på energieffektivisering er viktig å forankre i organisasjonen.

Energiledelse vil være en kontinuerlig forbedringsprosess i virksomhetene med årlige evalueringer, hvor man setter seg nye ambisjoner og målsetninger om energireduksjoner. ISO-standarden NS-EN ISO 50001: 2011 – Energiledelsessystemer har satt standarden for hvordan man bør gjennomføre denne prosessen.

Energiledelse dreier seg om å gjennomføre organisasjonsmessige tiltak, holdningsskapende arbeid blant brukerne av byggene, samt tekniske- og driftsmessige tiltak i bygningsmassen.

I bunnen ligger EOS (EnergiOppfølgingsSystem) for oppfølging av energibruken, og for å se utviklingen i energibruk ved gjennomførte tiltak. EOS brukes også som et rapporterings- og benchmarkingsverktøy.

EOS har gjerne flere moduler som energibruk-, vannforbruk-, avfallsmodul, registrering av miljøparametere (CO2, CH4, SF6 osv) og kan dermed også brukes til å utarbeide klimagassregnskap for virksomhetene.

Energiledelse i praksis Figuren beskriver hvordan man kan gjennomføre energiledelse i praksis, herunder definere målsetninger, organisering (for eksempel ved etablering av et koordinerende team), kartlegging av energibruken, utarbeidelse av handlingsplan, energistyring og rapportering på nøkkeltall/KPI og årlige evalueringer. For å lykkes med denne ledelsesmodellen må man integrere prosessene i hele organisasjonen fra toppledernivå med god ledelsesforankring og ut til den enkelte bruker og driftspersonellet. Motivasjon, samt det å skape godt engasjement i organisasjonen er viktige stikkord for å lykkes med energiledelse.

Det skal være mulig å nå opp til 20% besparelse gjennom aktiv energiledelse med god implementering i organisasjonen. Mange av de gode sparetiltakene dreier seg om driftsoptimaliseringer som ikke nødvendigvis krever store investeringer, samtidig som man kan oppnå relativt store besparelser.

En utfordring og barriere for at byggeiere skal gjennomføre investeringer i enøk-tiltak er faktureringsmodellen av energikostnader mellom leietaker og byggeier, hvor leietakere ofte betaler strømregningen selv og byggeier står for investeringene. Etter investeringen av

tiltakene vil leietakerne sitte igjen med den økonomiske gevinsten uten at byggeier tar direkte del i gevinsten. Da trengs det noen incitamenter for å oppheve denne barrieren. Konseptet grønne leieavtaler er lansert og tatt i bruk som en mulig løsning.

Eksempler på modeller er: Økning av felleskostnader tilsvarende reduksjon av energikostnader Felleskostnad øker tilsvarende reduksjon av energikostnad som gjør at leietaker ender opp med å betale det samme i totale kostnader, men i stedet for å betale for strøm betaler de for enøkarbeid. Økningen av felleskostnad settes typisk ut ifra det en tror energireduksjonen for kommende år vil være. (Hvis leietakere har eget strømabonnement).

Frysing av energikostnader Frysing av energikostnader i prosjektperioden gjør at leietaker fortsatt har de samme strømutgifter gjennom hele prosjektet, men den reelle besparelsen på energi blir brukt til enøkprosjektet.

(Hvis huseier fakturerer leietaker for strøm ut fra fordelingsnøkkel).

AV ANDRÉ DALENE GRUPPELEDER ENERGI - REJLERS NORGE AS ANDRE.DALENE@REJLERS.NO WWW.REJLERS.NO

Enøk, miljø og grønt skifte

31

Første elektriske lastebil på norske veier Dagligvaregrossisten ASKO presenterte nylig landets første elektriske distribusjonsbil. Ellastebilen skal distribuere dagligvarer til butikker i osloområdet.

Snart kommer det også en elektrisk lastebil til ASKO sitt anlegg i Lillesand.

ASKO har en ambisjon om å bli klimanøytrale og ønsker å være en foregangsbedrift med banebrytende tiltak som gir positive miljøeffekter. Målet er at ASKO innen 2020 kun skal bruke 100% forny-

ASKO HAR AMBISJON om å bli klimanøytrale og ønsker å være en foregangsbedrift med banebrytende tiltak som gir positive miljøeffekter.

bar energi og utelukkende 100% fornybart drivstoff. Introduksjon av elektriske distribusjonsbiler er et viktig skritt på veien mot å nå det ambisiøse miljømålet.

Den elektriske distribusjonsbilen som ble presentert kan ta 18 paller og har en rekkevidde på omtrent 20 mil. Rekkevidda gjør at bilen egner seg til bydistribusjon, og vil lades når den er innom rampen på lageret. Det er ingen lokale utslipp verken fra bil eller kjøleaggregat.

Bilen er av merke EMOSS og er bygd i Nederland. Den vil ha lavere drifts- og vedlikeholdskostnader enn dieselbiler. Årlig dieselbesparelser er på 17.500 liter.

Sammenliknet med tilsvarende dieselbil,

forventes det en årlig energireduksjon på 116 500 kWh. Tradisjonell drivlinje og motorpakke er erstatta med elektromotor og batteripakker. Motoren yter 200 kW har et maks dreiemoment på 3500 Nm. For å danne et godt erfaringsgrunnlag for hvilke muligheter og begrensninger som ligger i elektrisk drift, skal ytterligere to elektriske distribusjonsbiler settes i drift. En av disse skal kjøre i distriktet Lillesand og Kristiansand. Erfaringene ASKO gjør gjennom testperioden, vil danne beslutningsgrunnlag for en større innfasing av elektriske distribusjonsbiler i denne bedriften.

Agder Energis fjernvarmesentral i Kristiansand er nå helt fossilfri

32

Agder Energi Varmes fjernvarmesentral i Kristiansand forsyner cirka 400 leiligheter og rundt 170 næringsbygg med varme. Anlegget bruker spillvarme fra Glencore Nikkelverk og Returkraft som grunnlast til oppvarming av vannet som går ut til kundene.

Oljekjelen, som fram til nå har blitt fyrt med fyringsolje, fungerer som spisslast i kalde perioder og fossilfri grunnlast ved utfall av spillvarme.

– Erfaringsmessig bruker vi bare kjelene mellom tre og fire uker i året, forteller driftstekniker Oddbjørn Hansson i Agder Energi Varme AS. I løpet av september ble fyringsoljen skifta ut med bioolje. Til det har Agder Energi Varme gjort en avtale om å få levert 200 tonn bærekraftig bioolje i året. Det betyr at fjernvarmeanlegget i Vesterveien i Kristiansand har gått fra å være 97% fossilfri til å bli 100% fossilfri.

AGDERNÆRING VISER VEI

Enøk, miljø og grønt skifte

Bjelland næringsområde

Ideelt for bedrifter med Sørlandet som arbeidsfelt – kun 45 minutters kjøretur til det meste på Agder Fleksible tomtestørrelser og meget konkurransedyktige tomtepriser Flere opplysninger ved rådmann Hans S. Stusvik Telefon 90 10 53 80 - hans.stusvik@marnardal.kommune.no http://www.bjellandutvikling.no/tomter

MARNARDAL KOMMUNE – den grønne kommunen!

4534 Marnardal Sentralbord 38 28 90 00 - www.marnardal.kommune.no

Næringseiendom

33

Kvimo industriområde:

Næringstomter midt i Agder BJELLAND NÆRINGSOMRÅDE ligger fint plassert like ved fylkesveg 455.

Fra. v.: Rådmann Hans S. Stusvik og ordfører Helge Sandåker i Marnardal kommune, styremedlem i Bjelland Næringsutvikling, Gunnar Ravndal, og styreleder i samme selskap, Tore Foss.

Næringsområdet på Kvimo i Marnardal kommune ble etablert for snart tre tiår siden. Planlegging og regulerinsplan ble utarbeida, Marnardal kommune leide området av Opplysningsvesenets fond på en langsiktig festekontrakt og rydding og planering på de første 35 av totalt 70 mål ble utført.

Bjelland næringspark ● Sentral beliggenhet midt i Agder ● Ca. 40 minutters kjøretur til Mandal ● Det meste av Agder ligger bare en 45 minutters kjøretur unna ● Konkurransedyktige tomtepriser ● Ligger fint plassert i et flatt og oversiktelig område med et grønt preg ● Tar vare på tomteverdier og områdets omdømme ● Åpent for alle typer virksomheter

– Deretter skjedde det kke så mye de neste årene og området grodde til igjen, og det var ikke lett å se at dette var et sted man skulle etablere virksomheter og skape nye arbeidsplasser, forteller Tore Foss, styreleder i Bjelland Næringsutvikling AS, til Agdernæring.

Få hadde så langt vært interessert i å etablere seg på industritomtene på Kvimo og utviklinga kom aldri skikkelig i gang. – For et par år siden ble det derfor tatt et nytt initiativ. Engasjerte bjellandsfolk forsto at skulle man få nye arbeidsplasser og virksomheter til bygda og gjøre det attraktiv for ungdom å etablere seg på stedet, var det nødvendig å ta et krafttak.

Som en del av dette organiserte Bjelland Næringsutvikling en dugnad og fikk rydda området for kratt og skog og området er nå godt synlig for forbipasserende. Det er også satt opp et skilt mot veien som opplyser om at det er ledige næringstomter på stedet. – Vi skal arbeide videre for å holde området reint for kratt og skog, og ønsker også at den grunnleggende infrastrukturen skal opparbeides. Marnardal Kommune har gitt tilsagn om tre millioner kroner til opparbeiding av infrastruktur hvis det blir en kommunesammenslåing.

Formelt sett er det Marnardal kommune som driver industriområdet og leier tomtene videre ut til næringsdrivende som ønsker å etablere virksomhet på stedet, men det er Bjelland

Næringsutvikling AS som står for profilering og markedsføring av området.

I dag er det to driftsbyninger oppført på Kvimo. Disse huser bl. a. en ubetjent bensinstasjon, byggmester Arild Trygve Roland, Rune Svensson Transport AS, Ånen Trygsland AS – som driver med varmepumper og ovner – samt noen andre mindre virksomheter. Bjelland Næringsutvikling har også et kontor på stedet.

Bjelland Næringsutvikling Bjelland Næringsutvikling, som ble stifta i 2015, har som formål å bidra til å etablere nye og videreutvikle eksisterende virksomheter i Bjelland. Det gjøres ved aktiv deltakelse, tilrettelegging, rådgiving og ved markedsføring av mulighetene i bygda. Selskapet skal drive fram og delta i utviklingsprosjekter, inkludert å ta eierskap i andre næringsvirksomheter i Bjelland, om det er formålstjenelig.

Et av hovedprosjektene for Bjelland Næringsutvikling har vært engasjementet med industriområdet på Kvimo.

Målsettinga er å få nyetablerere til området, og Bjelland Næringsutvikling har engasjert seg direkte i dette arbeidet.

Blant annet er det et tett samarbeid med kommunen for å gjøre området kjent og attraktivt for både gründere og andre som kan tenke seg å lokalisere virksomhet til Marnardal.

– Vi legger opp til å drive en åpen virksomhet og ønsker å bidra til et

AGDERNÆRING VISER VEI

ster utvi Vi ø vikt og u rett utvi Fos – tank er u hjel retn styk med ring arb finn fles finn opp og m bist du k sier mae fore som

Hv seg

–H for – nes kom

rkt engasjement for næringsikling blant bygdas befolkning. ønsker å øke forståelsen for tigheten av å sikre eksisterende utvikle nye arbeidsplasser og tiltelegge for at flere skal kunne ikle egne virksomheter, sier ss.

– Har du en drøm eller noen ker om å drive for deg selv, men usikker hva du må gjøre? Vi kan lpe deg å lage en foreløpig forningsplan og få ideén din et kke videre. Vi er behjelpelig d prosjektplanlegging, vurdeg av forretningsplan og kan uteide finansieringsplaner eller ne finansieringskilder. For de ste er det et krevende arbeid å ne nødvendige tid og midler i pstartfasen. Vi har lang erfaring mange kontakter, og kan derfor tå med å rettlede deg i hvordan kan skaffe deg nødvendig finanring. Vi hjelper deg med skjeer og søknader og kan også eta registrering av den nye virkmheten, om det er aktuelt.

vorfor etablere g på Bjelland?

Har du et par gode argumenter å etablere seg på Bjelland?

– Bjelland ligger næringsmessig sten så midt på Sørlandet vi kan mme. Innenfor en kjøreradius

på tre kvarter til en time når man viktige områder som Flekkefjord i vest og Mandal og Storkristiansand i sør. Skal du til Grimstad og Arendal i øst legger du til noen minutter så er du der også, forteller Foss. – For en håndverker som har sitt virkeområde spredt over dette området vil jeg gå så langt som å si at Kvimo er helt ideelt! Det er like før vi får fiberkabler lagt til både Kvimo og andre sentrale deler av kommunen, noe som har stor betydning når man skal drive næringsvirksomhet i dag.

Jeg vil også understreke at disse næringstomtene er svært prisgunstige sett i forhold til aktuelle tomteområder langs kysten. Dette er ikke minst viktig i en etableringsfase hvor hver krone teller når avgjørelsen skal tas. Jeg kan også fortelle at Marnardal kommune er meget imøtekommende og behjelpelige både når det gjelder nyetableringer og eksisterende virksomheter.

––– Totalt tilgjengelig regulert område er på ca. 70 mål, hvorav 35 mål er enten tatt i bruk eller kan enkelt klargjøres for nye virksomheter.

Interesserte kan kontakte Marnardal kommune ved rådmann Hans S. Stusvik.

Næringseiendom

JÅBEKK I MANDAL

Sentralt plassert industriområde Jåbekk industriområde ligger svært strategisk til både hva gjelder avstand til de større regionale markedene og i forhold til den næringsvirksomheten som er lokalisert på Sørlandet. Mandal har lang tradisjon som industrikommune og har en av de største og beste havnene i den sørlige delen av landet; Strømsvika, med unik beliggenhet i forhold til det markedet man trenger skip for å nå.

Jåbekk industriområde i Mandal ● Meget god beliggenhet i forhold til de sentrale områder på Sørog Sørvestlandet ● Kort avstand til Strømshavna – Sørlandets største havn ● Stor fleksibilitet i tomtestørrelse og konkurransedyktige priser ● Ligger fint plassert i et oversiktelig område ● Tar godt vare på tomteverdier ● Passer for både produksjons-, håndverks- og handelsnæring.

Det er TT Eiendom AS som står for regulering og salg av Jåbekk industriområde, mens TT Anlegg har ansvaret for opparbeidelsen. Området er totalt på ca. 600 dekar og av dette er rundt 200 dekar solgt.

Områdets beliggenhet i forhold til andre industriarbeidsplasser har vært viktig for lokalisering til Jåbekk og både opparbeide og ferdigstille vil bidra til felles vekst og videre utvikling i en kommune som allerede har gode industritradisjoner.

TT Eiendom har flere områder – Våre største industriområder er Jåbekk Industriområde i Mandal og Lohnelier i Søgne, forteller daglig leder Tom Eikså til Agdernæring. Lohnelier ligger rett ved E-39 og har god tilkomst for tungtransport. Både på Jåbekk og i Lohnelier har vi for øyeblikket industritomter i flere størrelser og prisklasser klare for salg.

Det er bare å ta kontakt så finner vi sikkert noe som passer. Vi strekker oss langt for å finne en god løsning.

– Hvilke typer næringsvirksomhet passer for etablering på Jåbekk?

– Jåbekkområdets beliggenhet med nærhet til det meste gjør at stedet passer mange bedriftstyper, svarer Eikså. – Her

kan produksjonsbedrifter og mekaniske verksteder med behov for havnekontakt lett fungere effektivt og nærheten til Mandal by og andre befolkningstette områder vil også være interessant for virksomheter som byggevareforretninger, bilforretninger, bilverksteder, entreprenører eller håndverkere. Jeg vil også nevne fleksibiliteten med hensyn til tomtestørrelsen, fortsetter Eikså, som understreker at tomtene kan tilpasses de fleste behov; fra større lagerbygg og produksjonshaller til kontorbygg med god utsikt til havna i Strømsvika og havet.

– For de som ikke ønsker å bygge selv, eller har lite plassbehov, kan nevnes at vi setter opp en hall på omkring 3.000 kvadratmeter for salg eller leie. Dette er en hall som lett kan deles opp i seksjoner fra ca. 70 kvm og oppover.

Til slutt vil jeg nevne planene for fengsel for opptil 150 innsatt og omtrent like mange ansatte, sannsynligvis vil bli plassert i Jåbekkområdet. Regjeringa har bevilga midlert til et forprosjekt, og med god framdrift kan bygginga komme i gang allerese neste år.

AGDERNÆRING VISER VEI

Næringstomter og seksjoner av næringsbygg til salgs Jåbekk og Lohnelier Kontakt: Tom Eikså - 91 11 11 10 - tom@ttas.no Se også www.tts.no

Næringseiendom

37

Froland kommune Frolandsveien 995, 4820 Froland Telefon 37 23 55 00 E.post: post@froland.kommune.no

www.froland.kommune.no

Når nærhet, trivsel og fellesskap er viktig Froland kommune sentralt i Aust-Agder rett nord for Arendal og Grimstad, og er et bindeledd mellom kysten og innlandet. Froland kommune har ca. 5600 innbyggere, og har de siste årene vært blant de raskest voksende kommunene i Agder.

Kommunen har godt utbygde skoler og barnehager og gode omsorgstjenester, foruten et rikt kulturliv med mange og spennende tilbud for alle.

Kommunen er særlig godt rustet med gode utendørs og innendørs anlegg for kultur og idrett.

Næringslivet i Froland er allsidig og variert, med mange arbeidsplasser innen skogbruk, bygg og anlegg og offentlig sektor.

Kommunesenteret Osedalen er i dag en spennende møteplass med mange gode tilbud og spennende butikker.

Hjertelig velkommen både som etablerer og innbygger til Froland kommune

6.000 eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring?

1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.-

d e v t t a b 15% ra av tegning e! l a t v a s r å

Ta gjerne kontakt med kommunens ordfører eller rådmann På tlf. 372 35 500, e-post: post@froland.kommune.no, eller besøk oss på hjemmesiden

www.froland.kommune.no Ove Gundersen Ordfører

Willy Hægeland rådmann

Telefon 38 02 19 12 Postboks 384 4664 Kristiansand post@gpartner.no

www.agdernering.no

38

Næringseiendom

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjon for landsdelens representanter på Stortinget.

Her kan de fortelle hvordan de kan kontaktes og skrive litt om hva de arbeider med. Vi håper med dette å bidra til at veien til våre folkevalgte skal bli litt kortere for næringslivet.

Freddy de Ruiter - A - Aust-Agder E-post: freddy.de-ruiter@stortinget.no

Kari Henriksen - A - Vest-Agder Mobil 90 06 76 90 - E-post: Kari.henriksen@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomité: Justiskomitéen Andre politiske verv: Innpisker, styremedlem.

Har jobba i rus- og psykisk helsevern, er utdanna spesialsykepleier og Mph. Gift, to barn, fire barnebarn. Opptatt av å utjevne forskjeller og å bidra til at alle skal ha en jobb å gå til, at de økonomiske forskjellene mellom folk er små, tilliten høy og at fellesskapet evner å fordele fellesgoder på en rettferdig måte, nasjonalt og internasjonalt.

Svein Harberg - H - Aust-Agder Mobil 90 94 56 78 - E-post: svein.harberg@stortinget.no Hjemkommune: Grimstad Stortingskomité: Har i fire år vært medlem av kirke-, utdannings og forskningskomitéen. Er nå leder for familie- og kulturkomitéen på Stortinget. Komitéen har et vidt arbeidsfelt som angår mange og driver polititisk utvikling som vil betyr mye for livskvalitet og gode opplevelser.

Kunst, musikk, teater, idrett, frivilligheten, spill, medier, litteratur, barnevern, familievern, likestilling og forbrukerpolitikk.

Åse Michaelsen - Frp - Vest-Agder E-post: ase.michaelsen@stortinget.no Hjemkommune: Mandal Stortingskomité: Transport- og kommunikasjonskomitéen. (Tidligere vært i kirke-, utdanning- og uorskningskomitéen og justiskomitéen.)

Andre politiske verv: Medlem av stortingsgruppens styre, fraksjonsleder transport- og kommunikasjon, nestleder i Norges delegasjon til organisasjonen for sikkerhet og samarbeid OSSE, leder av Sørlandsbenken.

Det viktigste for meg i denne perioden er å få omsatt mest mulig av FrP sin politikk. Utfordringen ligger i at vi har en mindretallsregjering som trenger støtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomslag. Det blir spennende å se hva vi kan få til!

Ingebjørg Godskesen - Frp - Aust-Agder Mobil 90 50 95 08 - E-post: iag@stortinget.no Blogg: www.godskesenblogg.com Hjemkommune: Arendal Stortingskomité: Transport og kommunikasjonskomitéen med ansvar for post, tele, kollektivtransport og IT. Sitter i andre periode i komitéen.

Andre verv: Medlen av Nordisk råd, kultur- og undervisningskomitéen.

Varamedlem av Europarådet. Medlem av helse- og sosialkomitéen.

Varamedlem av kultur, undervisning, forskning og IT. Medlem av Nordisk informasjonskontor. Medlem av brukerrådet. Medlem av FrPs landsstyre.

Varamedlem til FrPs gruppestyre, Privat: Jeg er skilt, og har fire voksne barn. Jeg er opptatt av trafikksikkerhet, bygging av gode, sikre, trygge veier og å utvikle et godt kollektivtilbud. Jeg ønsker Arendal lufthavn Gullkanpp alt godt. Jeg liker også at folk tar kontakt med meg for å legge frem en sak eller et problem, og derfor reiser jeg mye rundt i kommunene.

Hans Fredrik Grøvan - Krf - Vest-Agder Mobil: 90 05 09 18 E-post: hans-fredrik.grovan@stortinget.no Hjemkommune: Lyngdal Stortingskomitéer: Transport- og kommunikasjonskomitéen og Kontroll- og konstitusjonskomitéen.

Andre verv: Varamedlem til Europarådets parlamentarikerforsamling, leder for Israels Venner på Stortinget, nedlem av KrFs landsstyre.

Ta gjerne kontakt for innspill og råd!

Kjell Ingolf Ropstad - Krf - Aust-Agder Mobil 41 10 54 34 - E-post: kjr@Stortinget.no Hjemkommune: Evje og Hornnes Stortingskomité: Andre nestleder i justiskomitéen og talsmann for arbeidslivs- og utviklings/bistandspolitiske spørsmål for KrF. Andre politiske verv: Medlem i KrFs sentralstyre og da også landsstyre.

Engasjert i de fleste felt og har bred bakgrunn fra både arbeids- og sosialkomitéen, energi- og miljøkomitéen og som leder av Kristelig Folkepartis Ungdom. Takknemlig for innspill og åpen for dialog om viktige politiske saker.

Ingunn Foss

- H - Vest-Agder Mobil: 91 58 17 07 E-post: Ingunn.foss@stortinget.no Stortingskomité: Næringskomitéen.

Spesielt fokus på forenkling og internasjonal handel.

Norunn Tveiten Benestad - H - Vest-Agder Mobil 40 40 82 74 E-post: norunn-tveiten.benestad@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomite: Kirke-, utdanning- og forskningskomitéen.

Odd Omland - A - Vest-Agder Mobil 99 21 63 11 E-post: odd.omland@stortinget.no Hjemkommune: Kvinesdal Stortingskomité: Næringskomitéen Andre politiske verv: Varamedlem Europaparlamentet og Nordisk råd.

39

FJØS BLE VERKSTED

Strædet Automobilverksted i Marnardal Strædet Automobilverksted er trolig Norges eldste restaureringsverksted for førkrigskjøretøy – og som fortsatt er i drift.

Familiebedriften som ligger i Marnardal, har eksistert siden 1984 og er stadig fylt opp av gamle bilvrak i den ombygde driftsbygningen.

Strædet Automobilverksted - Ligger i Marnardal (Laudal) i Vest-Agder - Startet av Svein Arild Strædet i 1984 - Har spesialisert seg på restaurering av biler fra 1920og 30-tallet - Produsere bildeler som ikke lenger lar seg oppdrive originalt - Tilbyr guidet gruppeomvisning i verkstedet

– Ja, det er et nitidig arbeid å restaurere eldre biler, forteller Svein Arild Strædet (58), mannen bak Strædet Automobilverksted. Han forteller at bedriften har spesialisert seg på kjøretøy fra 1920- og SVEIN ARILD 1930-tallet. Disse STRÆDET. kjøretøyene har en helt annen konstruksjon og krever en helt annen kunnskap og tilnærming enn dagens biler.

– Ofte kan det ta flere tusen timer å bringe et gammelt bilvrak fra denne tidsperioden tilbake til et ferdigstilt kjøretøy.

Den største utfordringen er som regel å få

LUKSUS. En Cadillac 341B Imperial Limousin den ofte, forteller Svein Arild Strædet. tak i originale deler. Nå med Internett er alt blitt mye enklere, forteller han.

Produserer egne deler Og skulle det ikke la seg gjøre å få tak i originaldelene, så kan det meste lages i det ombygde uthuset på slektsgården Strædet. Her finnes alt fra sand- og glassblåsingsutstyr til fjerning av rust, til materiale for sying og trekking av gamle kalesjer og seter, samt spesialverktøy for produksjon av nye karosserideler. I den sammenhengen nevner Strædet en karosseripresse som han kjøpte fra nedlagte Repstad Karosserifabrikk i Søgne, som etter sigende skal være den eneste hydrauliske karosseripressen i Norge. Ved hjelp av denne kan han lage deler som ikke lenger er mulig å få tak i.

ne 1929 ble registrert uten anmerkninger på Setesdal Trafikkstasjon for noen år siden. – Bilen går nå i Tyskland og eieren bruker

– Noe nærmere originaldelene kan man knapt komme, mener han. Her kan jeg lage så mange pressformer jeg vil.

Dessuten bytter verkstedet ut treverket i de gamle bilene, helst med bøk eller kvistfri ask.

– Jeg foretrekker disse tresortene, fordi de holder best på skruene og fordi mange av bilene kom med dette originalt, forteller han.

Starten For mange innen historielagsbevegelsen på Sørlandet er nok Svein Arild Strædet best kjent som aktivt medlem av Marnardal Historielag og for å ha vært med på å bygge opp en stor bilde-

Fortsettelse neste side

BEDRIFTEN KAN NÅ TILBY GUIDET OMVISING ved automobilverkstedet.

Her får besøkende en omvisning av Svein Arild Strædet. Bilen i forgrunnen er en Mercedes Benz 230 Cabriolet B 1937modell.

EN OPEL BLITZ 3 TONNER fra 1944 i forskjellige stadier av oppbyggingen. Det nederste bildet viser bilen ferdig registrert og er tatt under et veteranvognløp i Tyskland hvor eieren deltok.

TO CHRYSLER TYPE 65 1929-modell Roadster som verkstedet restaurerte. Foran på bildet ser vi treskjelettet ferdig oppbygd. Bilen bakerst ble brukt som mal. samling i kommunen, delvis på dugnad.

Men også restaureringsarbeidet startet opp som en hobby tilbake på 1980-tallet.

– Det hele startet da jeg dro med meg hjem noen sørgelige rester av en A-Ford fra nabogården. De var i så dårlig forfatning og så mangelfulle at det tok over ett år før jeg fant ut hvilket bilmerke det var.

Da ble det nødvendig å investere i spesialverktøy, om jeg skulle komme meg videre.

Etter hvert som det ble kjent at jeg hadde skaffet meg utstyr til restaurering, så har det blitt mer arbeid på andres kjøretøy enn mine egne, humrer Strædet.

FAKSIMILE fra Vi Menn i 1989.

Allerede den gangen fikk bilrestauratøren fra Marnardal nasjonal oppmerksomhet for sin virksomhet.

SLIK SÅ EN Mercedes-Benz 290 Cabriolet D 1934-modell ut da den ankom verkstedet...

Trygg arbeidsplass Og siden starten i 1984 har det gått slag i slag for den lille bedriften i Marnardal.

Totalt er flere titalls biler blitt restaurert og oppbygd på verkstedet i løpet av de 32 årene. Sønnen Sølve (38) er ansatt på det 16. året, for å ta unna ordrelistene. Han er fagutdannet platearbeider, og har et stort ønske om å føre håndverkstradisjonene videre.

– Ingen av oss har fagbrev som karosserimakere, men jeg var godt i gang med denne yrkesskoleutdanning da myndighetene fjernet denne yrkesgrenen fra utdanningstilbudet. Dermed endte jeg i stedet

opp som platearbeider, med det siste praksisåret som lærling på veteranbiler.

Det har jeg ikke angret på, forteller han.

Bilvern Og ordrebøkene til Strædet Automobilverksted er mer enn velfylte.

Det er ikke det minste rart. Svein Arild Strædet har skaffet seg et ry som en grundig bilrestauratør, med oppdrag fra bilentusiaster fra hele Norge og Europa.

Spesielt liker han kjøretøy der eierne kan fortelle en historie knyttet til bilen.

– Om kundene kommer med bilder fra foreldrenes eller besteforeldrenes biler, og kan fortelle en historie knyttet til kjøretøyet, så gir det ekstra mening for meg som lokalhistoriker. På den måten kan vi knytte historie og bilvern sammen, for

EN FORD A TOWN SEDAN 1930-modell ved tiden. Kristiansand Auto skal ha solgt denne da vedkommende skulle starte et bilverksted.

…og slik så Mercedes’n ut da den nesten var ferdig. Her står Sølve Strædet med nyrestaurerte deler til dashbordet...

…og her er bilen ferdig restaurert. Uttrykket «fra vrak til skjønnhet» kan neppe være mer passende enn for denne Mercedes’n.

dette handler om å videreføre kunnskap om fortidens biler til kommende generasjoner, mener han.

kjøretøy som er svært autentisk i forhold til det som trillet ut fra fabrikken for nesten hundre år siden.

Autentisitet

Oppfølging

Så hva er hemmeligheten bak suksessen?

Strædet sr. må tenk seg om. – Jeg tror mye skyldes at vi gjennomfører inngående studier av de forskjellige bilene vi arbeider med. I dag har vi eksempelvis bygd opp et omfattende bibliotek på nærmere 1000 delekataloger, verkstedhåndbøker og annen relevant litteratur.

Det meste av dette er ikke lenger tilgjengelig i vanlig salg. I tillegg dokumenterer vi hvert kjøretøy med bilder og tekst etter hvert som de blir demontert. På den måten får vi god oversikt over bilens oppbygning, og sluttresultatet blir et

Så hva koster en fullrestaurering? Svein Arild Strædet vrir litt på seg, han vil helst ikke snakke om pris.

– For mine kunder handler det mer om lidenskap til et gammelt kjøretøy enn en bestemt pris. Vi forsøker alltid å gjøre restaureringen så rimelig som mulig uten at det går ut over kvaliteten. Med de mange arbeidstimene som legges ned, så blir det selvsagt noen kroner – noe kundene våre også vet. Men mange av dem har travle dager uten mulighet og kunnskap til å restaurere kjøretøyet selv. Vi strekker oss derfor langt for å gjøre eierne delaktige gjennom hele restaureringsprosessen, med hyppige rapporter og mange

bilder, og vi tilpasser progresjonen på arbeidet etter kundens ønsker og økonomi. Vårt mål er fornøyde kunder, og så langt har vi lykkes godt med det, avslutter en smilende Strædet.

AV JOHNNY HAUGEN

FORD A 68-B Convertible Cabriolet 193-modell som verkstedet hadde noen småjobber på.

siden av en Sun testbenk fra mellomkrigsstore testbenken til en setesdøl på 1950-tallet

REDAKSJONSKOMITÉEN i Marnardal Historielag besøkte verkstedet i 2015 da de hadde «samferdsel i Marnardal» som tema i årsskriftet. Bilen på bildet er en Hupmobile 1931-modell med åtte sylindre. Skiltet på taket tilhører ikke denne bilen, men er et originalt skilt som har stått på en av de første tilsvarende rutebilene i Marnardal.

43

RUNE SVENSSON TRANSPORT AS

Transportgründere

Rune Svensson Transport AS ble starta av Rune Svensson for 16 år siden.

Firmaet hadde ved starten 1,2 årsverk og utførte oppdrag for Kristiansand Sentralvaskeri (nå NorTekstil AS). I dag er de sju ansatte og hovedkunden er fortsattt Nor-Tekstil AS, men det kjøres også godstransport for andre ved behov. Firmaet påtar seg leietransport fra Flekkefjord i vest til Drammen i øst og Hovden i nord. I slutten av august i år ble firmaet nominert til «Årets Sørlandsbedrift».

– Hvorfor starta du egen virksomhet?

– Jeg har alltid hatt lyst til å drive for meg selv og ønska å skape noe nytt, forteller Rune Svensson. På slutten av 90-tallet var jeg medeier i et annet transportfirma og hadde ansvar for kjøreoppdragene for Kristiansand Sentralvaskeri. Jeg fikk spørsmål fra vaskeriet om jeg ville overta kjøringa selv, men hadde vanskelig for å bestemme meg. Jeg lot tanken om egen virksomhet modnes i ett års tid, og bestemte meg for å ta sjansen...

44

RUNE SVENSSON TRANSPORT er blitt en betydelig virksomhet. Her er de fleste ansatte McDermot, Christian Olsen, Preben Aas og Alf Joakim Tønnesen.

– Hva er mest krevende ved å starte egen virksomhet?

– Hvis jeg skulle gjort alt selv, hadde det blitt veldig krevende og tatt lang tid.

Derfor kjøpte jeg inn mange av de tjenestene som trengtes for å starte opp. Jeg kontakta regnskapsbyrå og revisor som ordna alt papirarbeidet og tok seg av formalitetene. Dermed kunne jeg konsentrere meg om jobben min.

– Har du noen råd til andre med tanker om å starte for seg selv?

– Man må våge å satse, og man må tåle å tape litt noen år. Det tar tid å bygge opp en ny virksomhet, og man må ikke kalkulere med overskudd fra dag én. Det er derfor lett å forstå at mange ikke har lyst til å starte noe nytt satse på en risikabel gründervirksomhet når de har en godt betalt ni-til-fire-jobb. Det er de eventyrlystne som våger å ta sjansen!

Når det gjelder selve oppstarten, er mitt råd å ta kontakt med noen som kan ta seg av papirarbeid, det er vel anvendte

en i Marnardal

og eierne samla. Fra v.: Willy Svensson, gründer Rune Svensson, og sjåførene Terence penger. Hvis man skal gjøre alt selv, er sjansen stor for at man mister motet underveis. Investering i oppstarthjelp gjorde at jeg kunne konsentrere meg om jobben min og jeg angra ikke på det. Jeg anbefaler nyetablerer å leie folk til det man ikke kan selv, så lærer man selv underveis.

Hvis en er gift eller har samboer, er det selvsagt viktig å ha vedkommende med på laget fra første stund – og at de involverte er klar over hva det innebærer å

starte for seg selv. Dette er ingen vanlig «ni til fire-jobb», men heller en livsstil som krever det meste av tida! Man må alltid være tilgjengelig og forstå at en ikke har råd til å si nei. Man må ofre mye, f.eks. blir det lite tid til ferie.

– Hva er bra med å drive i Bjelland?

– Vi bor her, men kjører ut fra Kristiansand. Vi har bilene våre stående hos NorTekstil, men kjører dem hjem på kveldene eller i helgene for å skru, vaske og ta litt vedlikehod. Tidligere fylte bilene opp

tunet hjemme, men nå har vi leid oss inn i næringsbygget på Kvimo hvor vi har vårt eget verksted.

– Hva er de største utfordringene i det daglige arbeidet?

– Det er rett og slett å få tida til å strekke til! Døgnet har for få timer og uka har for få dager.

– Har dere noen planer om endringer eller utvidelser av drifta?

– Hittil i år har vi gjennomført både endringer og utvidelser av drifta. Vi har som sagt kjøpt oss inn i næringsbygget på Kvimo og vi har starta opp igjen bensinstasjonen på stedet i samarbeid med Ånen Trygsland AS. Vi har også utvida bedriften med én ansatt og det er planer om å kjøpe nok ei trekkvogn i løpet av høsten. Så jeg vil påstå at 2016 har vært ganske ekspansivt!

– Hva tenker du om framtida for Rune Svensson Transport AS? – Sønnen min, Willy, er blitt med på eiersida. Vi deler samme interesse, så hvis helsa holder tror jeg vi kan holde på i mange år framover. En av utfordringene er å være konkurransedyktig på pris. Det er litt for mange useriøse aktører i bransjen vår, som dumper prisene og ikke bryr seg om kvalitet og gode arbeidsforhold.

Men vi er opptatt av å levere god kvalitet og det er kanskje det største fortrinnet vi har.

– Hva mener du kan gjøres for at flere skal etablere seg i Bjelland?

– Jeg tror vi er på riktig kurs med opprettelsen av Bjelland Næringsutvikling AS, og at mulighetene for etablering markedsføres. Det er også bra at industriområdet på Kvimo er planert ut slik at de som kan tenke seg å etablere seg på stedet raskt kan komme i gang. Jeg håper at det kommer minst ett bygg til på stedet så snart som mulig. Da ville folk se at ting skjer og det kan føre til at flere blir inspirert til å bygge.

– Hva med å arrangere en idédugnad med premiering til de som klarer å sette noen av idéene ut i livet. Jeg mener vi trenger flere som er villig å satse og legge forholdene til rette for gründervirksomheter. Det vil være positivt for bygda vår.

– Vi får også håpe at nye E39 vil være med å sette fart på utviklingen, sier Svensson til slutt.

AV GIDSKE RUE

45

RASJONELL ELLER EMOSJONELL

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan?

Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser?

Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro – det er stress nok til alle!»

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede.»

Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling.

For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse. ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging.

Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

LEDELSE M FORNUFT O Når vi gjør det vi mener er rett og riktig, så føler vi oss vel. Om vi gjør noe som vi vet ikke helt er i tråd med verdiene våre, vil vi kjenne det også. Vi har det best når det er samsvar mellom det vi føler og hvordan vi handler. Følelser styrer oss med andre ord kanskje mer enn vi liker å innrømme, også i arbeidslivet. Selv om vi er på jobb, så er vi jo fortsatt først og fremst mennesker! Akkurat det gjelder oss alle, ledere som medarbeidere. Følelsene våre gir oss informasjon som påvirker både våre egne og andres tanker, adferd og helse. Lederens følelsesmessige kompetanse og bevissthet kan derfor ha stor betydning både for hvor vellykket lederskapet blir, og for medarbeidernes ve og vel. Men det går også en grense mellom det emosjonelle og det rasjonelle.

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 46

«Emosjonelt arbeid» Ledelse kan nemlig tenkes å bestå av en betydelig del «emosjonelt arbeid». Følelser blir et slags arbeidsredskap som brukes for å skape en stemning, en følelsesmessig reaksjon eller opplevelse.

For har du som leder noen gang prøvd å engasjere hele gjengen med medarbeidere bare ved hjelp av faktainformasjon?

Det er ikke lett. For ikke å si direkte umulig. Medarbeidernes motivasjon for å gjøre, eller for den saks skyld ikke å gjøre ting, kommer først og fremst fra den følelsen handlingen utløser eller ikke.

Det er ikke uten grunn at medarbeidere som føler seg nyttige og opplever jobben sin som viktig, ofte også er svært fornøyde og produktive medarbeidere.

Selge drømmer At ledelse ikke bare er fornuft, og at ledere ikke alltid opptrer som rasjonelle aktører, det har vi jo visst lenge. Det er imidlertid ikke helt det samme som å innrømme at ledelse på mange måter er fylt av følelser, eller enda verre, styrt av følelser! At utøvelse av ledelse antagelig bygger mer på tro, håp og følelser enn på den rasjonelle fornuften alene, er nok for mange tungt å svelge. Vi har fortsatt en kultur hvor det å føle for mye, spesielt som leder, lett blitt sett på som lite seriøst, uønsket feminint og et tegn på svakhet.

Følelser virker og påvirker

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

har effekter på både godt og vondt. Å bevisst ta med i betraktninga «magefølelsen» i din utøvelse av ledelse, kan faktisk være viktig og ha betydning for om du lykkes som leder eller ikke.

Det er imidlertid lite empirisk forskning å finne om hvordan våre biologiske følelsessystemer faktisk påvirker samspill og ledelse. Det vi likevel kan si vi vet, er at de omgivelsene lederen er med på å skape, bidrar til å aktivere både positive og negative følelsessystemer hos ansatte, og ikke minst hos lederen selv. Når du som leder skal planlegge for framtiden kan det derfor være lurt å ta innover seg at vi er følelsesmessige dyr som styres av mange, både bevisste og ubevisste, følelsesmessige prosesser. Prosesser som

Tenk gjerne også litt tilbake på historiens store ledere som hadde et budskap å formidle. De argumenterte sjelden med fakta. De brukte følelser og de viste følelser! «I have a dream», sa Martin Luther King, og malte følelser med bred pensel og store ord. Mange ledere synes likevel å være redde for å knytte følelser til det å lede. Idealet om den rasjonelle, intelligente, maskuline lederen lever i beste velgående. Beslutninger skal tas på bakgrunn av grundige vurderinger av fakta. Spørsmålet er jo bare hvor grundige vurderinger av fakta du som leder egentlig er i stand til å ta, og hva fakta i denne sammenhengen egentlig er? Ditt syn på verden vil uten tvil farges av hvem du er. Av den ballasten du har med deg inn i lederjobben din. Oppvekst, skolegang, politisk- og religiøst syn. Av mennesker du har møtt, opplevelser du har hatt. Det du har følt vil påvirke både hvilke fakta du tar med i betraktningen, og hvordan du tolker den informasjonen du har foran deg.

Følelser som fakta Så hvorfor skal ikke følelser rett og slett kunne ses som nyttig informasjon? Som

L?

MELLOM OG FØLELSER en form for fakta? Følelsene dine er jo på sett og vis resultatet av den informasjonen du ubevisst og bevisst har samla. Det er dine ubevisste og bevisste tanker som gir deg beskjed om tingenes tilstand. All ny forskning viser at den emosjonelle delen av hjernen er minst like mye med i avgjørelse som den faktabaserte delen.

Problemene oppstår når vi benekter følelsene og signalene de gir oss. Ekspertene sier at om følelsen er veldig sterk, er den kanskje ikke til å stole på, men i moderat mengde en viktig informasjonskilde om en totalsituasjon som vi kanskje ikke bevisst klarer å vurdere. Følelsene våre har nemlig fordelen av å være atskillig raskere, og fanger opp langt mer subtil informasjon, enn den bevisste, fornuftige hjernen klarer. Når vi er bevisst følelsene, kan vi dessuten styre disse med tanken, men om vi undertrykker de, vil de være uten kontroll. Påvirkning har de likevel.

Da er det bedre at vi er bevisst hvilken retning påvirkningen går og hvilke teknikker skal vi bruke for å finne ut om det vi gjør er riktig og ønskelig! Mange ganger bør vi derfor faktisk stole på intuisjonen – eller «magefølelsen» – som en del av det totale bildet. Da utnytter vi nettopp underbevissthetens genuine evne til å samle informasjon vi ellers ikke registrerer. Samtidig skal vi ikke la oss styre av sterke følelser alene.

Konflikter Følelser er nemlig ikke helt «ufarlige» i arbeidslivet. Når du involverer følelsene, vil det også vises i kroppsspråket ditt.

Kroppsspråket avslører også lett holdningene dine. Du kan kanskje ikke så lett feilsiteres, men du kan definitivt feiltolkes!

Utfordringene og misforståelsene på jobben starter ofte når folk sier ord de ikke mener, og den verbale beskjeden ikke stemmer med den fysiske som kommer fram gjennom kroppsspråket. Når lederens kroppsspråk ikke stemmer med budskapet, får de ansatte en følelse at noe «skurrer» og at lederen ikke snakker sant.

Det vil ofte være tilfelle, men lignende «beskjeder» kan også bli sendt ut fra kroppen på grunn av usikkerhet og dårlige forberedelser. Kroppsspråket vårt gir uansett uttrykk for den emosjonelle delen, og den vinner alltid over det rasjo-

nelle! Du er overbevisende først når kroppsspråket og ordene dine stemmer overens. Det gjør de når du er trygg og tror på det du selv sier!

Samspillet mellom omgivelsene og kroppen påvirker dessuten både hva vi føler og tenker om oss selv og om andre.

Det påvirker forhold og stemninger på jobb. Forståelsen av sammenhengen mellom kroppsspråk og følelser kan hjelpe i kommunikasjon mellom lederen og medarbeiderne. Det viktigste da er å huske at ditt eget kroppsspråk sender like sterke signaler som de du ser rundt deg. Kjenn hvordan du påvirkes. Vit hvordan du påvirker.

Tanker først, så følelser Følelsene våre starter med en tanke som så fører til en følelse. Det er vanskelig å bli redd, om vi ikke har tenkt at det kan være farlig! Tankene kontrollerer på sett og vis følelsene våre, mens følelsene i sin tur styrer handlingene våre. Da er det viktig hva vi fokuserer på i hverdagen: Er du opptatt av hva du ønsker å oppnå, eller av det du frykter skal skje? Tenker du mest på det du har og er takknemlig for det, eller er det det som mangler i livet ditt du er opptatt av? Fokuserer du på det du lykkes med eller kretser tankene dine rundt det du ikke får til? Er det løsningene du leter etter eller ser du bare problemene?

Er dine styrker det som er viktigst eller er det svakhetene du legger merke til hos deg selv? Gjentar vi tanker med samme følelsene, blir de til vaner. Vaner skaper holdninger. Vi begynner å tro at det er sant det vi føler. Når hjernen vår i tillegg fra naturens side er designet til å prioritere det negative fremfor det positive, så har vi en jobb å gjøre!

Vi tenker oss triste Tenk på noe som har skjedd og som gjorde deg trist eller noe du synes er leit.

Kjenn ordentlig etter, se gjerne ned mot gulvet, synk sammen, heng med leppa og du vil innen minuttet er gått begynne føle deg trist. Det vil vises på deg. Du kommer ganske så lett i den triste stemninga, gjør du ikke? Rist det av deg og tenk en glad tanke. På noe konkret som gjorde deg glad eller lykkelig i det siste.

Rist løs, hopp og dans omkring, og du vil

føle deg bra. Du vil ufrivillig smile, løfte opp blikket og hodet, og rette opp ryggen. Det vises tydelig at du er glad.

Prøv så begge deler samtidig. Smil bredt, løft blikket mot himmelen og hopp og dans rundt omkring og tenk samtidig triste tanker. Det er nesten umulig å få til, da kroppen og hjernen vår hele tida snakker sammen! Kroppsspråket ditt som representerer følelser, vil vinne over den triste tanken og gjelder dette for deg som leder, gjelder det nok også for dine medarbeidere!

Vår egen lykkes smed De fleste av oss snakker og tenker oss dessverre langt nedover på følelsesregisteret. Tenk gjennom hvor mye energi du bruker på negative tanker og negative følelser. Hvordan snakker du egentlig til deg selv? Hvilken tone har din indre dialog? For de fleste er den dialogen så negativ og krenkende at de aldri ville finne på å snakke på samme måten til andre mennesker! Den som ikke har det så bra, er trist og nedstemt og synes ikke godt om seg selv, har dessverre også tyngre for å være god med andre. For deg som leder er dette en ond sirkel. Ved å ta tak i dette kan du bli din egen, og andres, lykkes smed. Om du ønsker å praktisere mental trening, kan du for eksempel repetere øvelsen med å tenke en glad tanke, smile bredt, løfte blikket oppover og hoppe og danse hver gang når du bli lei deg. Du bør helst øve i en periode på en måneds tid til kan du «ankre» den gode følelsen, og lære deg å utløse gladfølelsen straks uten å gjøre de fysiske bevegelsene. Du velger nemlig dine følelser ved å velge hvilke tanker du vil styrke!

Mye tyder nemlig på at hodene til oss ledere må tenke positive tanker for at vi skal føle gode følelser som igjen fører til de beste handlingene. Både for oss selv og for våre medarbeidere.

Denne artikkelen er inspirert av: Ledere bør kunne mer om følelser (forskning.no) Ledelse og følelser ( ledernytt.no) AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

47

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Neste utgave av Agdernæring kommer 15. desember Vi satser på GRØNT SKIFTE, MILJØ OG ENØK og annet stoff om næringsliv og offentlig sektor i Agderfylkene Har du innspill, eller er du interessert i en annonse, ta kontakt på telefon 90 85 02 74 eller beint@gpartner.no