Agdernæring 04 2015 nett

Nr. 4 Desember 2015 17. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Enøk, miljø og grønt skifte - FRA SIDE 2 Strømproduksjon i åpent hav - SIDE 4 Arendals kunnskapshavn - SIDE 8 Miljøforbilde for hele landet - SIDE 12 Miljøvennlig og trafikksikker SUV - SIDE 20 Store muligheter for makroalger - SIDE 31 Innovasjonscamp for Lista ungdomsskole - SIDE 34 Venneslas store entreprenør - SIDE 44

Enøk, miljø og grønt skifte i samme bilde Inntaksdammen til Nomeland kraftstasjon i Iveland Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering_

ENERGISPARING:

MANDALSBEDRIFT REDUSERTE ENERGIBRUKEN MED 40% Arbeider videre mot en halvering – og vel så det!

Nor Element er landets største produsent av betongtrapper, og en totalleverandør av betongelementer til det norske markedet.

Fra tre fabrikker på Sørlandet, tilbyr denne bedriften et bredt spekter av prefabrikkerte betongelementer.

Høsten 2013 deltok Nor Element på et energiseminar arrangert av Lindesnesregionens Næringshage. Enøktotal AS holdt der et motiverende foredrag om temaet og muligheten innenfor energiledelse.

– Vi tente umiddelbart på dette og engasjerte Enøktotal til å gjøre et mulighetsstudie og hjelpe oss i prosessen videre, forteller daglig leder i Enøktotal AS Rune Rosseland til Agdernæring.

Energiledelse – Det første vi gjorde var å søke Enova om støtte til energiledelse, og fikk innvilga 50%.

Deretter etablerte vi rutiner, arenaer for oppfølging, tiltakslister, utpekte ansvarlige osv.

Deretter fikk vi på plass et energioppfølgingssystem som automatisk samler inn data fra en del sentrale energimålere, sier han videre.

Bedriften foretok så en fysisk gjennomgang i fabrikkene og utarbeida en prioritert liste over tiltak med estimat over kost/nytte ved gjennomføring av tiltakene. Produksjonsmedarbeiderne ble intervjuva med tanke på prosessendringer og forbedringer i metoder og prosessen. I tillegg til dette ble naturligvis også varmeanlegg, ventilasjon, trykkluft, belysning, automatikk og liknende vurdert.

Enøktotal hadde ansvaret for denne prosessen og utarbeida et beslutningsgrunnlag til styret og 2

søkte samtidig Enova om støtte.

Støtten ble på hele 23% av totalinvesteringene. Det ble også gitt støtte til interne timer nedlagt i prosjektet

Investeringer Neste fase ble innleda ved å sette i gang med å gjennomføre tiltakene i prioritert rekkefølge.

Energirådgiveren utarbeida kravspesifikasjoner for de ulike tiltakene og bistod med konkurranseutsetting og stilte funksjons- og kvalitetskrav. Han var også en viktig støttespiller i kontakten med entreprenørene.

Anbudene viste store forskjeller i pris og at det var svært viktig å inny til en anbudskonkurranse.

Investeringer er foretatt i løpet av 2015 og resultatene er forbløffende.

på oppgavene er viktig, sier han videre.

– Vi snakker om en årlig besparelse – bare i vår fabrikk i Mandal – på mellom 1,3 og 1,5 millioner kwh. Dette gir en tilbakebetalingstid på investeringene på ca. 3,5 år. Riktig nok uten å ha finregna på det, skyter han inn. – Vi gjør opp status ved årets slutt, og skal da korrigere for produksjon, energipriser, deler av forbruket og for temperatur avslutter Johannes Tofte.

Rune Rosseland i Enøktotal AS sier at dette har vært et artig prosjekt å jobbe med. Han trekker fram følgende som viktige suksessfaktorer i prosjektet:

– Det er alltid avgjørende med solid ledelsesforandring.

Det faktum at direktøren fatta stor interesse og har vært en pådriver har vært en av suksessfaktorene. Jeg vil også berømme resten av ledergruppa, som hele tida har deltatt i framdriften.

Dette gir korte beslutningslinjer, og forbindelser til den interne kompetansen, som er svært viktig.

Enøkprosjekter handler om både teknikk, organisering, motivasjon og samarbeid, så det har ikke minst vært viktig og givende å diskutere både prosessen og mulighetene i detalj med de som jobber med utfordringene til daglig.

Reduksjoner – Målingene viser at vi i Mandal har en reduksjon på i overkant av 40%. Her har vi som mål å halvere energiforbruket i produksjonen, forteller adm.dir i Nor Element AS Johannes Tofte. – Alt tyder på at vi klarer det – og vi har fremdeles tiltak som ikke er igangsatt.

– I tillegg til det rent økonomiske er dette selvsagt også bra for bedriftens omdømme og i samsvar med vår miljøprofil og det samfunnsansvaret vi har. En bieffekt er redusert slitasje på utstyr og at en del av investeringene erstatter gammelt utstyr som uansett måtte fornyes, så det påvirker også vedlikeholdsbudsjettet positivt

Lønnsomhet Han skryter av de støtteordningene Enova yter industrien; man kan oppnå hele 50% til målinger, EOS og energiledelse: – Det viser seg at energiledelse i seg selv gir gode resultater.

Oppfølging av energiforbruk, registrere avvik, oppdage potensialer, ansvarliggjøring og fokus

AGDERNÆRING VISER VEI

Mikkelsmyrveien 4 - 4515 Mandal Kontor/vakttelefon 38 27 13 90

www.elektro-sor.no

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 4 - DESEMBER 2015 - 17. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og

Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.

1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk.

TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Enøk, miljø og grønt skifte i et og samme bilde. Her en vakker høstdag på Ivelandsida av inntaksdammen til Nomeland kraftstasjon. Foto: Beint Foss

TAKK FOR I ÅR!

Så er enda et år blitt historie, et år som inneholder både gode og mindre gode dager for kultur- og næringslivet på Agder. Nye virksomheter har kommet til, en del har blitt borte og noen har redusert virksomheten i løpet av disse tolv månedene. Vi skal derfor være glad for at det finnes noen som våger penger og tid for å skape ny virksomhet og arbeidsplasser.

I denne utgaven av Agdernæring fokuserer vi på enøk, miljø og arbeidet fram mot «det grønne skiftet». På dette feltet er det mange muligheter og det skjer mye på Sørlandet. På side 2 kan du lese om Nor Element i Mandal som har som mål å halvere energiforbruket.

I Farsund arbeides det med å få i gang produksjon av havvindmøller. Selskapet Amon vil slepe komplette havvindmøller ut i åpent hav. Fundamentet skal produseres, vindturbinen monteres og det hele testes i Farsund, før den ferdige installasjonen slepes til Siragrunnen like utenfor Sokndal. Gründerne bak Aron tror dette kan gi 1.100 nye arbeideplasser.

Målet er at vindmøllene skal leveres helt ferdig til produksjon, slepes på plass, tilkobles og levere el-kraft til nettet praktisk talt samme dag som de slepes ut! I de nordeuropeiske havområdene skal det utplasseres 15–20.000 vindmøller. Utviklinga skjer raskt og dersom vi vil være med og ta en del av dette industrieventyret, er det viktig at våre folkevalgte raskt gjør de nødvendige vedtakene. Vindmøllene kommer, et sted skal de produseres – og vi har de nødvendige kunnskaper og en gunstig plassering for produksjon. Dette kan du lese om på side 4.

Sørlandet har etablert seg som en region for nyskaping. I Arendal har Sørlandet Kunnskapshavn blitt en betydelig institusjon for gründerskap og utvikling. På side 8 kan du lese litt om den spennende kunnskapshavna som har fått navnet «Eureka».

Sørlandske Sommernetter ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999, med en visjonen om å få fram nye kulturtalenter fra Sørlandet, samtidig som man ønsker å skape en arena for gode musikalske opplevelser for både medlemmer og andre, basert på idéen «Kultur i Næring, Næring i Kultur». Årets sesong ble en suksess, og planlegging av 2016-sesongen – den 17. i rekka – er nå i full gang. På vegne av alle som setter pris på en kulturopplevelse, takker vi lauget i Sørlandske Sommernetter for dette flotte initiativet!

––– Helt på tampen av året ønsker vi alle våre lesere, annonsører, skribenter, og andre samarbeidspartnere ei fortreffelig jul og et godt, framgangsrikt nytt år og takker for samarbeidet i det bladet vårt er på vei inn i sin 18. årgang.

––– Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, epost og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

Agdernæring er tilbake i mars. Har du et tips, ta kontakt!

Enøktotal AS er en kunnskapsbedrift innen faget energiledelse og energieffektivisering.

Bedriften holder til i Mandal og vi er tre ansatte. Vi jobber geografisk i området mellom Stavanger og Telemark. Våre kunder er hovedsakelig innen industri,offentlig og næringsvirksomhet. Vi har et betydelig antall referanseprosjekter.

I STIKKORDSFORM JOBBER VI MED FØLGENDE: Etablering av energiledelse ● Analysekartlegging av muligheter og behov ● Rapporter/besluttningsgrunnlag/ saksframlegg ● Søknader om økonomisk støtte ● Utarbeidelse av tverrfaglige beskrivelser for konkurranseutsetting ● Innkjøpsprosesser i offentlig og privat regi ●

Prosjektledelse og oppfølging av utførende ● Kontroll ved overtakelse ● Optimalisering av nye og eksisterende anlegg ● 3-partkontroll ved nyanlegg ● Komplette målesystemer og software for energiledelse ● Resultatrapporter, årsrapporter etc. ● Kurs ● Kraftavtaler ●

ENERGILEDELSE ● RÅDGIVNING ● KURS Telefon 90 57 55 02 - rune@enoktotal.no - www.enoktotal.no

Enøk, miljø og grønt skifte

3

Havgul Clean Energi inviterte våren 2013 t il en prekvalifiseringsrunde for fundamenter og installasjon for Siragrunnen havvindpark.

Prosessen ble ledet av Rambøl.

Tre finalister ble plukket ut og ble oppfordra av Innovasjon Norge til å tenke serieproduksjon ut mot havvindmarkedet i sørlige Nordsjøen.

Lokale aktører i Listerregionen tok utfordringa: Kruse Smith AS, FFS Farsund Fortøyningsselskap AS og Einar Øgrey Farsund AS danna et bedriftskonsortsium, som senere fikk navnet Amon AS. Forsommeren 2014 starta planlegginga av en fundament- og installasjonsfabrikk ved industriområdet i Lundevågen i Farsund.

S t a t o i l , S t at k r af t o g DN V G L e r me d i e n referansegruppe som vurderer løsningene til A mo n .

Siragrunnen havvindpark (200MW) skal produsere 790 GWh i året, t ilsvarende forbruket til 40.000 husstander.

Siragrunnen vindpark skal ha 28 turbiner på 7 megawatt. Nærmeste t urbin vil ligge ca. en kilometer fra land.

Amon Fundament og installasjonsfabrikk og Siragrunnen Vindpark er prosjekter regjeringen ikke har råd til å si nei til. De bidrar til løsning av tre av Norges største samfunnsutfordringer: Omstilling, sysselsetting og klima! ● Omstilling Dette er nyskapende norsk industri, med stor eksportpotensiale. Det er eksempel på den nødvendige omstillinga som vårt næringsliv må gjennom, der norsk kompetanse fra olje og gass brukes til bærekraftig og miljøvennlig energi-produksjon.

Norges behov for omstilling er blitt ytterligere understreka av debatten rundt stats-budsjettet for 2016.

Havvind er en del av svaret og løsninga!

● Store sysselsettingsmuligheter Amon og Siragrunnen vindpark vil gi om lag 1100 nye arbeidsplasser, i hovedsak gjennom fundamentproduksjon og installasjon hos Amon i Farsund og tilknytta virksomheter i Agder og Rogaland. Det vil skape vekst i geografiske områder som er ekstra hardt ramma av nedgangen innen oljeindustrien.

● Klimavennlig Økt produksjon av klimavennlig energi, slik Norge har forplikta seg til, vil bidra til det utslippsfrie samfunnet!

AGDERNÆRING VISER VEI

I november møtte fylkesordfører og ordførere minister Tord Lien i Olje- og energidepartementet (OED) i Oslo og la fram sin begrunnelse for sin klare forventning om et positivt konsesjonsvedtak for Siragrunnen.

– Politikerne er opptatt av at næringslivet må omstille seg. Amon viser hvordan det kan gjøres. Dette er et prosjekt basert på nyskapende, norsk

STRØMPRODUKSJON I ÅPENT HAV

AMON Et stort og riktig skritt på veien til det grønne skiftet SLIK KAN LUNDEVÅGEN ta seg ut om noen år når planene om Siragrunnen vindmøllepark skal realiseres. industri med et stort eksportpotensiale. Her kan vi ta i bruk kompetanse fra olje og gass, og bruke den til å skape miljøvennlige energiløsninger til en betydelig redusert kostnad for offshore vind, blir det sagt fra delegasjonen.

Teknologien har potensiale langt ut over leveranse til Siragrunnen; den vil kunne serieproduseres for utenlandske markeder, og mye kan leveres av norske leverandører. Uten

Siragrunnen Vindpark som eksempelprosjekt, vil det imidlertid være et for tungt og risikabelt løft å prøve seg mot det internasjonale markedet.

Innovasjon Norge har beregna at Amon og Siragrunnen vindpark vil gi cirka 1100 oljeuavhengige og sårt tiltrengte arbeidsplasser i en region der 70 prosent av industriarbeidsplassene har vært tilknytta olje og gass og der arbeidsledigheten vokser urovek-

kende. Det er et politisk ønske å få et mer mangfoldig næringsliv, og denne etableringa bidrar til at man lykkes med den politiske målsetninga. Å gi konsesjon til Siragrunnen er sannsynligvis den største enkeltsak hvor regjeringa, i hele sin regjeringsperiode, direkte kan utløse etablering av et så stort antall nye arbeidsplasser.

Offshore vind er en fornybar energiform som kan hjelpe til å møte kravene til et CO2nøytralt samfunn innen 2030. Gjennom utbygging av Siragrunnen Vindpark kan man bruke kompetansen man har fått gjennom olje og gass til å bygge framtida med miljøvennlige energikilder. Ferdig utbygd vil Siragrunnen Vindpark produsere energi som fortrenger «skitten» elektrisitet, og de samla CO2-utslippene vil bli redusert.

Ingen slike prosjekter har bare oppsider, men klima- og miljømessig er de positive FORTS.NESTE SIDE FRA MØTET MED OLJE- OG ENERGIMINISTER TORD LIEN. Fra venstre: Terje Damman, fylkesordfører i Vest Agder, Jan Sigbjørnsen, ordfører i Flekkefjord, Statsråd Tord Lien, Kjell Rune Nakkestad, prosjektleder i Amon, Arnt Abrahamsen, ordfører i Farsund og leder for Listerrådet, og Trond Arne Pedersen, ordfører i Sokndal

Enøk, miljø og grønt skifte

5

sidene større enn de negative. Konsekvenser for fugler er blitt trukket fram som et problem, særlig for ringgjess som trekker gjennom området. Moderne teknologi og nøye overvåkning gjør imidlertid at skadevirkningen kan begrenses. Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) har vurdert innvendingene og sier det er lite sannsynlig med bestandsvirkninger. Dersom det gjennomføres avbøtende tiltak, er dette temaet etter NVEs vurdering ikke avgjørende for om det skal gis konsesjon eller ikke.

Initiativtakerne er både utålmodige og spendte – Siragrunnen er for Amon et pilotprosjekt.

Får vi dette til, kan vi skape en betydelig eksportbedrift i Farsund med 5–600 arbeidsplasser – kanskje enda flere.

Amon er selskapet som vil etablere en fabrikk for produksjon av betongfundamenter til vindmøllene på Siragrunnen.

Investeringene i fabrikken er beregna til vel 200 millioner kroner fram til produksjonsstart.

– Konseptet er at alt av testing og montering vil skje ved land. Det betyr enorme besparelser sammenlikna med hvordan havvindmøller installeres andre steder.

Dette har aldri vært gjort før, og målet er at vindmøllene skal begynne å produsere strøm innen 24 timer etter installasjon, sier Kjell Rune Nakkestad, prosjektleder i Amon.

– De 28 møllene til Siragrunnen er en forutsetning for å få etablert fabrikken akkurat her. Det er egentlig utrolig at ikke myndighetene griper dette prosjektet begjærlig. Det er både et betydelig klimaprosjekt samtidig som det vil skape mange arbeidsplasser i en region som sliter nå, legger han til.

Planen er at anlegget i Lundevågen etter hvert skal produsere 50 fundamenter i året.

Selskapet har anslått at det skal installeres 15.000 vindmøller til havs fram til 2030, særlig i Nordsjøbassenget, og at markedet dermed er enormt.

Tidligere værmelder Siri Kalvig, som har doktorgrad i havvind, er blant prosjektets støttespillere.

– Alle er enige om at vi skal videreutvikle offshorekompetansen vår i nye retninger.

Norske myndigheter har brukt

SIRAGRUNNEN og resten av Nordsjøen ligger strategisk til med tanke på produksjon i Farsund.

ILL.: MULTICONSULT nærmere en milliard kroner på havvindforskning siden 2007, og endelig skjer det noe konkret. Dette er en ny mulighet for Norge. Toget går nå, og det ville være en utrolig sløsing med ressurser om vi ikke får en testmulighet her hjemme, sier hun.

– Jeg ville aldri gått for dette prosjektet om konsekvensene var betydelige for miljø, fisk eller fugl, legger hun til.

Også Marius Holm i miljøstiftelsen Zero støtter utbygging av Siragrunnen – i motsetning til resten av miljøbevegelsen.

– Dette er nettopp den typen prosjekter vi trenger. Havvind kommer for fullt nå, og med industrialiseringa vil turbinprisene falle, slik vi har sett med solceller og vindmøller på land, sier Holm.

– Vi mener miljøkonsekvensene er til å leve med. Skal vi gjøre alvor av å fase ut fossilt, må vi bygge dette, selv om det er en viss risiko for sjøfugl, og selv om utsikten fra stuevinduet blir påvirka. Vi skal absolutt ikke bygge ut hva som helst, men her har vi et prosjekt med akseptable konsekvenser.

Det er behov for store mengder vann- og vindkraft for å redusere de enorme utslippsmengdene fra kullkraft i Europa, sier han til slutt.

6

AGDERNÆRING VISER VEI

Fakta om Amon ● Etablert

i Farsund ● Har som mål å produsere betongfundamenter i Lundevågen Farsund ● Vil skape 5–600 arbeidsplasser ● Investeringer på mer enn 200 millioner ● Eiere er Kruse Smith, Einar Øgrey Farsund og FFS Farsund ● Arne Marthinsen er daglig leder, Hans Ragnar Uthus er styreleder ● Prosjektledelse Kjell Rune Nakkestad og Sigmund Kroslid

Fakta om Siragrunnen: ● Eid

av Havgul Clean Energy ● 28 havvindmøller på Siragrunnen ● Samla investering på over fem milliarder kroner ● Daglig leder Harald Dirdal ● Styreleder: Harald Nordvik

Tlf. 37 09 85 07 - 90 91 73 30 Pb. 1629 Stoa, 4857 Arendal

ENERGIBORING!

Et spennende arbeidsmiljø med mange store og små utfordringer

RETURKRAFT

Fylkesmannen i Vest-Agder MILJØVERNAVDELINGEN - LANDBRUKSAVDELINGEN

Postadresse: Postboks 513 Lundsiden, 4605 Kristiansand Besøksadresse: Fylkeshuset i Vest-Agder, Tordenskjoldsgate 65 - Tlf. 38 17 60 00

www.fylkesmannen.no

Enøk, miljø og grønt skifte

7

Arendals kunnska – Skanska har fundamentert byggene, Sørlandet har etablert seg delvis gjennom den gamle kaia, med stålsom en region med nykjernepeler ned til fjell, mens de innerste delene er satt direkte på fjell, forteller proskapende og slagkraftige sjektleder Kjell Magne Jacobsen i Skanska. bedrifter. Flere av dem er – Det ble først bygd en vanntett kjeller til verdensledende innen sin bruk som tekniske rom og garderober beliggende på havnivå, mens bunnen av heisbransje. I Arendal har sjakta ble liggende 1,5 meter under. Å bygge Sørlandet Kunnskapshavn vanntett bød på en del utfordringer, men blitt en betydelig institusjon, arbeidene ble gjennomført etter planen, og dermed en viktig del av forteller han videre. – Også de spennende pelearbeidene gikk uten for store problemer.

Arendals og hele Sørlandets Trang byggeplass næringsstrategi.

Bakgrunnen Da det ble vedtatt å legge Universitetet i Agder (UiA) til Grimstad, bestemte Arendal kommune seg for å avhende sine aksjer i det den gang framtidige kunskapshavna til Skeie Eiendom. Opprinnelig var det planlagt å oppføre tre bygg, men et gamelt kanonbatteri og kommunale reguleringshøyder førte til at området ble flytta og fikk dagens plassering og de tre byggetrinnene ble omgjort til to.

Eureka-byggene ligger rett øst for sentrum på den dypvannskaia som tidligere var kjent som Tollbukaia. Tollbua med tilhørende bygg ble revet, men betongkaia ble bevart.

Skanska ble valgt som totalentreprenør for begge Eureka-byggene.

Store utfordringer i byggetida Samtidig med Skanskas bygningsarbeider utførte BMO Entreprenør kairehabiliteringsarbeider i en egen entreprise for Arendal kommune. Kaia ble vannmeisla fra undersida, fikk nytt armeringsjern og mørtel og påført ny beskyttelse for å unngå rustangrep på bærekonstruksjonene.

Anleggesområdet har vært trangt og byggeplassen bød på en del transporttekniske utfordringer. På den ene sida foregikk bygging av et parkeringshus i fjell helt inntil Eurekaprosjektet, samtidig som Arendal kommunes VA-prosjekt pågikk på den andre sida.

For ikke å skape for store rystelser ble det valgt å bruke wirekutting for å få ut fjellmassene i stedet for vanlig sprenging. Dette førte til en litt forsinka oppstart av prosjektet. Tunnelsprenginga like ved førte også til en del skader på veggene i nybygget.

Arendal kommunes pålegg om at gangog sykkeltrafikken skulle gå forbi i hele byggetida, utvida uteservering i Pollen på sommerstid og kravet om at biltrafikken måtte passere i anleggsområdet, slik at beboerne fikk kjørevei til sine eiendommer, skape også en del utfordringer.

– Å ivareta sikkerheten for alle, både ansatte og trafikkanter, var viktig for Skanska og underentreprenører og ble en høyt prioritert oppgave, forteller Jacobsen.

Hva er Sørlandet Kunnskapshavn?

Sørlandet Kunnskapshavn er Arendals største satsing på læring, utvikling og

næring. I den gamle havna – i området som strekker seg fra Grandhjørnet til Barbubukt – er det et yrende liv. Kunnskapshavna består foreløpig av fire bygg; Eureka 1, Eureka 2, Havnegården og Barbu brygge.

Totalt areal er på ca. 22.000 kvadratmeter, og rundt 450 arbeidstaker har sitt daglige virke i kunskapshavna.

Selve Eurekabygget ble oppført i to trinn; det første ble ferdigstilt til innflytting i oktober 2012 mens det andre trinnet stod ferdig våren 2014. Byggetrinn 1 består av arealer for næring og læring mens trinn 2 også inneholder leiligheter. Til sammen utgjør Eurekabyggene ca. 14.000 kvadratmeter.

Vitensenteret I Kunnskapshavna finner vi blant annet Agders regionale vitensenter – Vitensenteret Sørlandet. Arendal kommune ønsker å samle viktige institusjoner med ansvar for voksenopplæring, etter- og videreutdanning, næringsutvikling, kreativitet og realfag i et felles offentlig læresenter i Eurekabygget på Tollbodkaia. I Vitensenteret finner vi også kantina – «Vitenbiten» – for de som har sitt daglige arbeid på stedet.

I Eurekabyggets fjerde etasje ligger et senter for kunnskapsbedrifter. Her er det skapt et innovativt og ekspansivt næringsog kompetansemiljø. Målet for dette miljøet er at det gjennom samarbeid med offentlig for valtning og aktuelle innovasjonsaktører skal være med å få til både nyskaping og gründerskap over hele Sørlandet.

Dette vekstmiljøet samarbeider med flere foreninger og nettverk. Bl. a. kan nevnes at Arendal Næringsforening, som holder til i Havnegården, og Innoventus og Connect er viktige samarbeidspartnere.

Arendal kommunes etablerersenter er operatør for senteret.

Eureka 2 er planlagt for flere bruksområder. Fordelt over de fire øverste etasjene ligger 20 leiligheter mens tilhørende parkeringsgarasje og boder ligger i kjelleren.

Halvparten av første etasjen blir brukt som konferansesenter for Arendal kommune og den andre delen brukes sammen med arealer i Eureka 1 til Vitensenteret. Andre og tredje etasje er i bruk som kontor for private bedrifter. Bedriftene tilbyr bl. a. gründerkurs i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune og det arrangeres fagkurs og bedriftsintern opplæring til sørlandske gründere og næringslivsledere.

Eureka-byggene miljøsertifisert etter kravene i BREEAM-NOR Kunnskapshavna (Eureka 1 og 2) er blitt vurdert i henhold til BREEAM-NOR og

AGDERNÆRING VISER VEI

apshavn «Eureka»

har oppnådd en poengscore på 57,3%.

Trinn 1 fikk sitt sertifikat 20. februar i fjor, der de ble ratet som «Very good» med en overall score på 57,9%.

To av de ni områdene i BREEAM-NOR som skiller seg ut på Kunnskapshavnas trinn 2-prosjekt er transport og avfall. Belig genheten nær sentrum og ved sjøen gjorde det til et attraktivt prosjekt med en attraktiv offentlig promenade for syklende og gående langs vannet. Kategoriene «Transport», «Waste» og «Pollution» oppnådde høyest score på henholdsvis 89, 86 og 83.

En plan for avfallshåndtering på byggeplassen med klare retningslinjer og fordelte ansvarsområder var på plass tidlig i byggefasen. Ved overlevering av prosjektet hadde Skanska klart å levere sorteringsgrad på over 90% av materialer brukt på prosjektet.

Eurekabygget er det første bygget på Sørlandet som miljøsertifiseres i BREEAM og målsettinga er klasse «very good».

– Men vi er ikke helt i mål enda, forteller Kjell Magne Jacobsen. – Det er en prosess som pågår med å få all dokumentasjon godkjent hos BREEAM i England. «Very good» er den tredje av fem forskjellige nivåer «pass», «good», «very good», «excellent» og «outstanding». Det er langt fra noen plankekjøring, og det er en ganske omfattende dokumentasjon som skal på plass. Skanska har spesialister i Oslo som hjelper oss med det, og vi har god tro på at det skal gå veien.

Energi er for eksempel bare ett av ni–ti

kapitler i BREEAM-manualen som også omfatter økologi, transport, avfall, helse/ innemiljø og materialer. Vann er f.eks. et eget område, hvor man bl. a. har fokus på å redusere forbruket, forteller Jacobsen.

Han framholder at byggherren har vært opptatt av miljøet fra dag én. Derfor har lokalene blitt foretrukket av leietakere som vektlegger miljøkvalitetene i Eurekaprosjektet.

– Det samsvarer også godt med Skanskas egne målsetninger. Det kan nevnes at vi blant annet har hatt ekstra fokus på brakkeriggen «Grønn rigg» der vi har fått ventilasjonsaggregater og solskjerming som har gitt gode forholdene for oss som arbeider på prosjekt, sier han.

Skanska Norge AS og BREEAM-NOR Skanska Norge AS ble anerkjent av NGBC (Norwegian Green Building Council) for strategisk implementering av BREEAMNOR i forretningsdrift, og for vilje til å investere i kompetansebygging og bærekraftig byggeri.

Da NGBSs pris til foregangsbedrifter ble utdelt i Oslo 26. august 2015, var det Skanska Norge AS som stod på seierspallen.

Skanska Norge AS har klart å implementere miljøkompetanse og BREEAM-NOR i sin egen virksomhet, samtidig som de bidrar sterkt til å øke miljøambisjonene blant andre aktører i markedet.

Litt om BREEAM-NOR BREEAM er verdens eldste og Europas ledende miljøklassifiseringsverktøy for bygninger. BREEAM-NOR er den norske tilpassinga av BREEAM og bransjens eget verktøy for å måle miljøprestasjon. Verktøyet er utvikla av Norwegian Green Building Council (NGBC) i tett samarbeid med byggog eiendomsnæringen i Norge. Formålet er å motivere til bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosjektet – fra tidlig i planleggingsfasen til byggene overleveres.

Et BREEAM-NOR sertifikat utstedes i fem nivåer; Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. Klassifiseringa er basert på dokumentert miljøprestasjon i følgende ni kategorier: Ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi og forurensning Hvert område består av en rekke emner som beskriver hvordan miljøpåvirkning fra et nytt eller rehabilitert bygg kan reduseres.

Hvert emne beskriver i detalj et formål med tilhørende kriterier og dokumentasjonskrav.

Kriteriene spesifiserer den eller de ytelsene som valgte løsninger skal innfri. Der prosjektet kan dokumentere at kriteriene er innfridd, kan BREEAM-NOR-poeng tildeles.

Enøk, miljø og grønt skifte

9

EUREKAPROSJEKTET

Leverandør av betongelementene

Vi har hatt ansvaret for brannteknisk og konstruksjonsteknisk prosjektering for Eureka-prosjektet Stærk & Co. har kompetanse innen: ● Bygge- og anleggsteknisk prosjektering ● Prosjektadministrasjon ● Arealplanlegging ● VVA-teknikk ● Betongrehabilitering ● Brannteknikk ● Bygningsforvaltning

RÅDGIVENDE INGENIØRER

www.norelement.no

HAVNEGATEN 1, 4838 ARENDAL TLF. 37 00 57 50 - FAX 37 00 57 51 E-post: post@staerk.no

www.staerk.no EUREKAPROSJEKTET

VI HAR VÆRT TOTALENTREPRENØR FOR EUREKAPROSJEKTET

Skanska Norge AS - Arendal Region Agder Telefon 37 08 68 00 - Kittelsbuktveien 1, Arendal

www.skanska.no

10

AGDERNÆRING VISER VEI

FOTO: ESPEN LARSEN, MILJØDIREKTORATET

95% av bilvrakene gjenvinnes Etterlatte bilvrak forsøpler nærmiljøet og gir utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Innsamling og gjenvinning av bilvrak er derfor strengt regulert.

Hvert år leveres det inn ca. 140.000 bilvrak i Norge.

For å sikre tilfredsstillende innsamling og behandling av utrangerte biler ble det etablert en pante- og returordning for kjøretøy med totalvekt under 3,5 tonn på slutten av 1970-åra. Denne ordninga ble drevet av staten og varte fram til 2007. Fra 2007 ble det innført fullt produsentansvar for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy.

I dag samles over 95 prosent av de utrangerte bilene inn gjennom denne ordninga. Hvert år blir det i gjennomsnitt levert inn ca. 140.000 bilvrak.

Bilvrak inneholder miljøgifter og farlig avfall Bilvrakordninga handler både om å ta vare på ressurser, og å ta hånd om farlige stoffer på en god måte.

Bilvrak inneholder en rekke deler som kan skade miljøet, blant annet batterier, balansevekter i bly, kvikksølvkomponenter samt komponenter med andre tungmetaller og katalysator. I tillegg finnes det en rekke miljøfarlige væsker som spylevæske, drivstoff, frostvæske, kjølemedium og bremsevæske.

Alle godkjente biloppsamlere skal fjerne disse delene og væskene fra bilvrak de mottar. Dette sparer miljøet for store mengder miljøgifter og farlig avfall, og gjør det mulig å gjenvinne de delene som egner seg for dette. Med et stålinnhold på over 800 kg per bilvrak spares miljøet for belastninger knyttet til produksjon av en relativt stor mengde nytt stål.

I dag er det imidlertid ikke krav om at setetrekk og tekstiler må fjernes før bilene

hugges opp. I en nyere undersøkelse er det påvist høye verdier av bromerte flammehemmere i setetrekk og tekstiler i 20–30 prosent av bilene.

En god del av de farlige stoffene i bilvrak havner i restproduktet fra fragmenteringen, den såkalte «fluffen». Dette er dermed farlig avfall, med strenge krav til behandling.

Produsentansvar for innsamling og gjenvinning Etter at det ble innført fullt produsentansvar for innsamling og gjenvinning av bilvrak etablerte bilimportørene returselskapet Autoretur AS. Autoretur AS har ansvar for å samle inn og gjenvinne kasserte kjøretøy. Selskapet har god geografisk dekning for mottak av bilvrak.

Vrakpanten ble økt i statsbudsjettet for 2015. Ved kjøp av ny bil betales en vrakpantavgift på 3.000 kroner. Når den utrangerte bilen blir levert til godkjent mottaksanlegg får den som eier bilen utbetalt en vrakpant på 3.000 kroner.

KILDE: MILJØSTATUS I NORGE (HTTP://MILJOSTATUS.NO/)

Fra 1. januar 2015 er det også tatt med et krav om at 95 prosent av vekta i bilvrakene skal gjenvinnes. Returselskapet Autoretur AS har rapportert at de har oppnådd 94 prosent i 2014 og gjennomfører kontinurlig nye tiltak for å klare kravet. Gjennvinning av bilvrak dreier seg hovedsakelig om materialgjenvinning av metall (73 prosent), men også noe ombruk av deler, samt energigjenvinning. Resten går til sluttbehandling.

Enøk, miljø og grønt skifte

11

STJERNEBYGG BORETTSLAG I KRISTIANSAND

Miljøforbilde for hele landet Totalrenovert til lavenergiklasse 1 I Stjernehus borettslag går beboere en bedre og varmere vinter i møte etter at en stor miljørehabilitering ble ferdigstilt for noen måneder siden. Håndverkere fra en rekke bedrifter har i løpet av et års intensivt arbeid gjennomført en total renovering av fasader, tak, vinduer, balkonger og ventilasjonsystemet i det elleve etasjers bygget fra 1960-årene. I tillegg har byggene selvsagt fått bedre isolasjon, ny hovedinngangsdør og nye inngangsdører i alle leilighetene. Den gamle oljefyren er bytta ut med miljøvennlig fjernvarme fra Agder Energis anlegg.

Stjernehus borettslag, som er en del av Sørlandets boligbyggelag, ligger på Tinnheia i Kristiansand kommune.

Borettslaget ligger i gangavstand fra sentrum og flere av beboerne nyter byens fineste utsikt over sentrum og havet. For et par år siden ble tida funnet inne til å foreta en vurdering av bygningenes tilstand og en rapport ble utarbeida. Denne konkluderte med at man burde investre i en vesentlig oppgradering både utvendig og innvendig for å bedre bokvaliteten og redusere energiutgiftene for beboerne.

Valg av totalentreprenør Etter anbudskonkurranse ble entreprenøransvaret overlatt til Kruse Smith AS og arbeidet med å finne underetreprenører og leverandører starta opp våren 2013. Totalentreprisen var på 25 millioner kroner og for venta byggetid ble stipulert til ca. tolv måneder.

Planleggingsarbeidet starta i mars 2013. Sammen med Sørlandet Boligbyggelag og styret i Stjernehus Boretts12

lag ble det danna ei arbeidsgruppe for sammen å finne de beste løsningene for framdrift, slik at det praktiske problemene for beboerne skulle bli minst mulig. Viktig var det også å finne de beste økonomiske løsningene og at borettslagets forventninger til framtidig energibruk, miljø og kvalitet ble innfridd.

Stort behov for vedlikehold Bygget hadde generelt stort oppgraderings- og vedlikeholdsbehov. Blant annet var det betydelige varmetap (kuldebruer) i betongkonstruksjonen som førte til et stort oppvarmingsbehov og merkbare fyringsutgifter.

Enova bevilga 50.000 kroner ved prosjektstart og Husbanken la 100.000 på bordet til tilstandsvurdering og energiundersøkelser.

Sommeren 2013 var det meste av forposjektet ferdig, underleverandørene var på plass og endelig pris for det hele – 25 millioner kroner – var klar. Renoveringsarbeidene ble vedtatt i ekstraordinær generalforsamling 17. oktober samme år og byggestart fastsatt til uke 14 i 2014 med ferdigstillelse mars 2015.

Blokka som ligger i Kobberveien er en del av Kristiansands «skyline». Det ble derfor lagt vekt på en god arkitektonisk utforming, noe som også er med på å grunnlaget for et godt sosialt miljø.

Ambisjonsnivået på energisida ble ubeskjedent satt til lavenergiklasse 1.

Kuldebroene ble kartlagt ved hjelp av termografi og fjerna eller minimalisert ved etterisolering. Fasadeplater ble asbestsanert og fasaden fikk ny kledning og utsende. Vinduer og dører ble skifta og nye innglassa balkonger montert foran fasadene uten konstruktiv kontakt med de innvendige betongkonstruksjonene.

Værutsatt Vinden var den viktigste klimautfordringa for det frittliggende høybyg get.

Det har derfor vært spesielt fokus på bruk av tette løsninger og vedlikeholdsvennlige materialer i prosjektet.

AGDERNÆRING VISER VEI

Innglassing av balkongen har gitt beboerne et helt nytt helårs uterom skjer ma for vær og vind. Dette ble også ansett å være et viktig trivselstiltak som ga betydelig flere brukskvadratmeter til leilighetene. Balkongene kan brukes store deler av året og mange får en spektakulær og flott utsikt.

Lavenergiklasse 1 På energisida ble det gjort store forbedringer. Et balansert ventilasjonsanlegg med gjenvinning av var men i utlufta ble montert og oljefyren slukka og erstatta med varme fra Agder Energis fjernvarmeanlegg.

– Vi er stolt over å ha nådd de ambisiøse målene vi satte oss allerede i planleg gingsfasen, sier Olav Rønningen hos Kruse Smith til Agdernæring. – Energieffektivisering, reduksjon av klimagassutslipp ved overgang fra fyring med olje til fjernvarme, bedring av komfort og inneklima samt en tiltalende og holdbar fasadekledning har ført til at Stjernehus Borettslag er lagt merke til i flere nordiske land. Blokka klassifiseres nå som lavenergihus klasse 1 og CO2-utslippene er redusert tilsvarende de årlige utslippene fra ca. 70 personbiler. Det reduserte energibehovet var også blant forutsetningene for tilskuddet fra Enova og en gunstig husbankfinansiering.

– Jeg vil også understreke betydninga av det gode samarbeidet vi har hatt med arkitekt, konsulenter og underleverandører gjennom hele byg geperioden, sier Rønningen videre.

– Også beboerne har utvist stor tålmodighet med oss. Det er ikke til å unngå at det blir både støv, støy og vanskelig om plassen ved så store byggearbeider.

Prosjektet fikk 2.250.000 kroner til gjennomføring og er fullfinansiert ved husbanklån på 40 millioner kroner Stjernehus Borettslag er et av fire prosjekter Kristiansand kommune har hatt med i programmet «Framtidens bygg», og har som tidliger nevnt blitt et miljøforbilde for andre borettslag i hele Norden.

Enøk, miljø og grønt skifte

13

Stjernebygg Brl. i Kristiansand

GRUNNARBEIDENE ER UTFØRT AV OSS

Stjernebygg Brl.i Kristiansand

You make it, We break it!

MASKINENTREPRENØR

TORGEIR ÅSLAND Telefon 90 82 09 54 - 38 08 64 37 Holskogveien 48, 4624 Kristiansand S

Alle typer riveopdrag

Telefon 90 55 60 88 Topdalsveien 153 - 4658 Tveit

www.rivogknus.no Stjernebygg Brl. i Kristiansand

Prosjektleverandør av listverk og foringer ● Ferdigmalt ● Pre-cut

Easy-foringer ● Spikerfrie lister

Sweco har hatt ansvar for følgende i Stjernebygg Brl.prosjektet: • BYGGETEKNIKK • MILJØKARTLEGGING • BRANNTEKNIKK • ENERGIVURDERING • FDV DOKUMENTASJON

Se hele sortimentet på www.sorlandslisten.no

Reddalsveien 35, 4886 Grimstad post@sorlandslisten.no - Tlf. 37 04 40 60 14

AGDERNÆRING VISER VEI

Kontakt vårt regionkontor i Kristiansand på telefon 38 17 86 66 eller besøk oss på www.sweco.no

Foto: Anne Lise Norheim

VI GJØR BYGG FINE  OG ENERGIØKONOMISKE

Rehabilitering handler både om estetikk og god økonomi. Noe alle borettslag, sameier og forvaltere av forretningseiendommer burde være opptatt av.

Stjernehus Kobberveien 20 i Tinnheia, Kristiansand Stjernehus Borettslag i Kristiansand fikk ros av klima- og miljøministeren. Boligblokken med 60 leiligheter var en av landets kaldeste. Vi oppgraderte den til lavenergihus kl. 1 og reduserte energibehovet med 70 %!

Energieffektivisering gir lavere fyringsutgifter, bedre inneklima, økt trivsel, bedre helse og komfort. Det gir også gode miljøgevinster.

Sunn helse, sunt bomiljø og sunn økonomi på en og samme gang.

For mer informasjon: Kruse Smith Telefon 38 14 56 00 post@kruse-smith.no (e-posten merkes Byggfornyelse) Les mer om oss på kruse-smith.no

Fra idé til virkelighet

Enøk, miljø og grønt skifte

15

KOMFORT, TRIVSEL OG LIVSKVALITET

STØY OG AREALPLANLEGGING Hensynet til forurensning

og global oppvarming påvirker samfunnets arealplanlegging. For å redusere transportbehovet rundt byene, etableres boligområder tett på transportaksene. Er dette forenlig med ønsket om å redusere antall mennesker som utsettes for støy i sine nærområder?

1,4 millioner nordmenn utsatt for støy I følge miljødirektoratet var 1,4 millioner mennesker utsatt for støy over 55 dBA utenfor hjemmet sitt i 2011. Veitrafikkstøy er den klart verste kilden. Fra 1999 til 2011 økte antallet mennesker som ble utsatt for veitrafikkstøy over 55 dBA med en kvart million til litt over 1,2 millioner. Forskning viser at støy bl.a. kan gi søvnproblemer, psykisk stress og være medvirkende årsak til sykdommer som høyt blodtrykk og hjertesykdom. I tillegg gir støy redusert komfort, trivsel og livskvalitet.

Gul og rød støysone

Planlegging

Miljødirektoratets retningslinje, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, angir såkalte gule og røde støysoner.

Allerede i 2011 bodde hver fjerde nordmann inenfor støysonene, dvs. områder hvor støy er en premiss for hvordan arealene utnyttes. Med ønske om grønt skifte, reduksjon av biltrafikk og fortetting langs transportaksene vil en vesentlig andel av boligbyggingen de nærmeste årene foregå innenfor støysonene, også rød sone.

Gode støyforhold kan planlegges. På støyutsatte tomter bør støy være premissgiver allerede i utarbeidelse av reguleringsplaner og i de første skissene for å oppnå både gode støyforhold og høy utnyttelse av tomta. Støyforhold i hele bomiljøet må vurderes. Figuren nedenfor, hentet fra veilederen til retningslinje T-1442, viser støy i seks ulike punkter som bør tas hensyn til.

En fornuftig framgangsmåte kan være å starte planleggingen med uteområdene: «Hvor og hvordan kan vi oppnå gode uterom?», for deretter å planlegge bygningene rundt uteområdene.

På enkelte tomter kan det være krevende å få til tilfredsstillende støyforhold. Ofte kan det være nødvendig/fornuftig å se større områder i sammenheng for å komme fram til gode løsninger. Spesielt på mindre tomter med begrenset tilgjengelig areal, kan man kanskje løse støyutfordringene ved å samarbeide med naboen.

Hvordan skape gode boforhold innenfor støysonene?

Dagens byggeforskrifter stiller krav til innendørs støynivå i boliger. Selv på svært støyutsatte tomter er det som regel fullt mulig å tilfredsstille innendørskravene.

Tunge fasader, doble fasader og doble vinduskonstruksjoner gjør at man kan bygge tett opp til sterkt trafikkerte samferdselsårer.

Den største utfordringen med å skape gode boforhold i støyende områder er først og fremst hvordan man kan utforme gode utendørs oppholdsareal med tilfredsstillende støynivå og oppnå en stille side for alle boligene. Med tilfredsstillende støynivå på uteplass og stille side menes områder med døgnekvivalent støynivå lavere enn 55 dBA, dvs. utenfor gul og rød støysone.

Helhetlig arealplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har andre kriterier som ofte vil komme i motsetningsforhold til støy. Da er det viktig å utarbeide helhetlige planer som hensyntar flere forhold. I noen prosjekt vil det innebære at man ikke klarer å oppfylle alle støy-kriteriene for alle boenhetene. T-1442 er en ikke juridisk bindende retningslinje som er utformet slik at man kan gjøre slike helhetlige vurderinger. Den åpner altså for at man kan etablere støysensitiv bebyggelse innenfor støysonene, også rød sone.

Undersøkelser viser at man kan akseptere høye støynivå utenfor deler av boligen og på uteplass dersom man har tilgang til en annen stille side, samt alternative uteområder med gode kvaliteter med hensyn til bl.a. støy- og solforhold. Det er derfor fullt mulig å etablere gode boforhold innenfor støysonene, men det forutsetter at man tar hensyn til støysituasjonen i overordnede planer og ved utforming av uteområder og bygninger.

AV HOLGER HOTT - SINUS AS HH@SINUSAS.NO

STØYFORHOLD I HELE BOMILJØET må vurderes. Figuren viser støy i seks ulike punkter som man bør ta hensyn til.

ILL.: VEILEDEREN TIL RETNINGSLINJE T-1442 16

AGDERNÆRING VISER VEI

TRAFIKKSTØY bør tidlig inn i planleggingen av boliger, skoler og barnehager.

GRØNNE BYROM GIR TRIVSEL (OG KREVER FLERFAGLIG SAMSPILL) WWW.RAMBOLL.NO

Vi er en global samfunnsrådgiver med eksperter innen bygg & arkitektur, transport, miljø & helse, vann, energi, olje & gass og management consulting. På Sørlandet finner du oss i Kristiansand og Arendal.

Enøk, miljø og grønt skifte

17

ENERGI OG MILJØ I BYGG

Miljøvennlige bygg handler om mer enn energimerke A. Det er også å ta ansvar for fremtidige generasjoner ved å redusere bygningers klimagassutslipp og skape varige bygg som er gode å være i. Mer dagslys, støyfri ventilasjon og miljøvennlige materialer skaper trivelige omgivelser for menneskene.

Fritjof Salvesen Energi og Miljø Asplan Viak

TJENESTER INNENFOR ENERGI OG MILJØ I BYGG INTEGRERT ENERGIDESIGN ENERGIBEREGNINGER BREEAM RÅDGIVNING OG REVISJON HELHETLIGE MILJØANALYSER (LCA) MATERIALVURDERINGER KLIMAGASSBEREGNINGER ENERGIFORSYNING ENERGILEDELSE SOLCELLER VARMEPUMPER BIOENERGI NATURLIG OG HYBRID VENTILASJON DAGSLYS

asplanviak.no

Foto: Powerhouse Kjørbo - Chris Aadland

18

AGDERNÆRING VISER VEI

KLIMAPARTNERE AGDER:

Viktig nettverk for klima-arbeidet i regionen Målet til Klimapartnere Agder er et mer klimavennlig og framtidsretta Agder.

Klimapartnere er et nettverk for systematisk klimaarbeid i regionene. Klimapartnere Agder består av virksomheter som går foran med konkret handling innenfor klima og miljø. Dette gjøres på to måter: 1. Reduserer klimagassutslipp innad i virksomhetene 2. Går foran med grønn samfunns- og næringsutvikling utad

Det er nå totalt 41 virksomheter som er klimapartnere i Agder med til sammen godt over 20.000 ansatte. Mange ulike bransjer er representert og både offentlige og private virksomheter er med fra begge fylker.

Klimapartnere er også etablert i Hordaland og flere andre fylker er på gang.

Vi ser at Klimapartner-konseptet gir resultater og at man lykkes med å bidra til vesentlige utslippsreduksjoner på hjemmebane. Partnere som har vært med siden starten i Agder i 2008 har samla redusert sine klimagassutslipp med 38%. I 2014 gikk utslippene til Klimapartnere Agder samla ned med 13%. Resultatene viser at det nytter og hvor viktig det er at virksomhetene tar klimaarbeidet på alvore, og at alle gjøre noe.

Bevissthet og forståelse for eget klimaregnskap er et viktig grunnlag når man skal

gjennomføre og fremme nye grønne produkter og tjenester utad. («Walk the talk»). Samspillet i Klimapartner-nettverket på tvers av bransjer og mellom offentlig og privat sektor styrker satsingen og omstillingen til et grønnere Agder ytterligere.

Agder Energi med hele konsernet, er nyeste medlem av Klimapartnere. Under ser vi litt på hva Agder Energi har gjort av innsats på hjemmebanen det siste året.

Klimapartnere er også involvert i konkrete prosjekter utad og i de neste numrene av Agdernæring vil vi presentere fler prosjekter hvor Klimapartnere er involvert.

Krafttak for klima i Agder Energi Agder Energi gjennomfører i 2015 et prosjekt som kalles Krafttak for klima.

Agder Energi har gått løs på klimaverstingene i sin egen virksomhet.

Målet til Agder Energi var følgende: • Å kutte flyreiser, bilkjøring og kjøttforbruk med 30 prosent.

De foreløpige resultatene ble presentert på årets Zero-konferanse i oktober. Agder Energi har klart å oppnå følgende:

• Har redusert bruk av rødt kjøtt i kantinene med 100 prosent.

• Har redusert CO2-utslipp for flyreiser med 22 prosent.

• Har redusert CO2-utslipp for bilkjøring med 12 prosent.

Krafttak for klimakampanjen gjør at Agder Energi nå er mer bevisste på klimaspørsmål og det legges til rette for at ansatte kan gjøre gode klimavalg i arbeidshverdagen. Agder

AGDER ENERGI-konsernet er nyeste medlem av Klimapartnere. Her ser vi Torstein Thorsen Ekern fra Klimapartnere og Unni Farestveit fra Agder Energi signere samarbeidsavtalen.

Energi har kjøpt el- og hybridbiler til tjenestekjøring. Flere av de ansatte tar tog i stedet for fly når de er på tjenestereiser. Agder Energi ser på disse resultatene kun som en start på sin videre ferd mot å bli en enda mer klima- og miljøvennlig virksomhet.

Og hvorfor gjør Agder Energi dette?

Agder Energi vil gjennom eksempel og informasjon hjelpe sine ansatte til å tenke og handle til klimaets beste både på jobb og i fritid.

AGDER ENERGIS KONSERNSJEF Tom Nysted engasjerte sine ansatte da startskuddet for klimakampanjen «Krafttak for klima» gikk.

Enøk, miljø og grønt skifte

19

Nye Toyota RAV4 Hybrid

Miljøvennlig og trafikksikker SUV Idéen om et alternativt drivverk for biler dukka opp hos Toyota allerede i 1960-åra.

Men det var først tidlig 90tallet selskapet tok initiativ til et utviklingsprogram med serieproduksjon av miljøvennlige bilteknologier som mål. Prosjektet med å skape en «grønn og miljøvennlig bil» starta i 1994. Målet var å konstruere en miljøvennlig bil med samme kjørekomfort og kjøreglede som andre biler.

Fra revolusjonerende idé til verdensledende teknologi Med lanseringa av Prius i 1997 fikk vi verdens første serieproduserte hybridbil, en milepæl i utviklinga av miljøvennlige biler og for mer bærekraftig transport. Ved lanseringa av tredje generasjon Prius i 2009 starta produksjonen av den første fullhybridserien med Prius+ Seven og Prius Plug-in Hybrid som kom i 2012. Auris Hybrid, og Yaris Hybrid fulgte i 2012. Deretter fulgte lanseringa av den praktiske Auris Hybrid Touring Sports i 2013.

I 2014 ble det solgt 178.041 fullhybrider fra Toyota i Europa, en økning på 13% fra året før. Dette bragte det samla antall toyotahybrider solgt i Europa til totalt nesten én million biler siden lanseringa av den første Prius i 2000. I dag har Toyota solgt mer enn åtte millioner fullhybridbiler verden over.

Dette har ført til en beregnet reduksjon av CO2-utslipp på ca. 58 millioner tonn.

maksimalisere nytta og oppnå en god balanse mellom ytelser og drivstoffeffektivitet. Når bilen senker farten eller bremser, fungerer de elektriske motorene som generatorer som sender strøm tilbake til batteriene. Normalt blir bevegelsesenergien omdanna til varme, men med hybridsystemet blir den gjenvunne som elektrisk energi som lagres i batteriene.

Moderne fullhybridsystemer er konstruert for å eliminere bruken av bensinmotoren så ofte som mulig ved bykjøring. Toyotas egne data viser at den samla effekten av fullhybriddrift fører til en meget stor andel med elektrisk drift og tilnærma nullutslipp ved kjøring i lave hastigheter.

og effekt – samt mulighet for å trekke tilhenger eller campingvogn med totalvekt opp til 1.650 kg, sier han videre.

– Dette er en modell vi forventer oss mye av når den kommer til Norge over nyttår. Vi har allerede skrevet 37 kontrakter, og det før noen i det hele tatt hverken har sett eller prøvd denne modellen. Prisen er også en god grunn til at vi venter mange vil velge denne RAV4-modellen. Den rimeligste utgaven med 2-hjulstrekk starter på ca. 380.000 kroner. Ønsker du 4-hjulstrekk, må du ut med ca.

418.500. Prisene inkluderer også en tre års (50.000 km) vedlikeholdsavtale, opplyser Aamodt.

Stor interesse lokalt

Drivstoffgjerrig og miljøvennlig

Nå lanserer den japanske bilprodusenten RAV4-serien og med den er Toyotas første kompakte SUV med hybridteknologi i dette segmentet på vegen.

– Hybridsystemet i RAV4 kombinerer en 2,5 liters bensinmotor med med en effektiv elektrisk motor, forteller salgssjef Halvor Aamodt ved Smiths Auto til Agdernæring.

– Modellen kommer både med to- og firehjulsdrift. RAV4 Hybrid AWD har en bakmontert elektrisk motor som gir ekstra grep

TOYOTA RAV4 HYBRID. Nok motorkraft, høy bakkeklaring og 4-hjulsdrift gjør RAV4 Hybrid til et interessant alternativ for den som skal dra lass i bratt terreng.

Hybridprinsippet Hybridsystemet bruker effekt fra både bensinmotor og en eller flere elektriske motorer, sammen eller hver, for seg for å 20

Hybridsystemet får en samla maksimaleffekt på 197 HK, som sørger for at 0 til 100 km/t går på 8,7 sekunder. Forbruket ved blanda kjøring ligger på under halvliteren pr. mil og CO2-utslippet er 115 g/km. Hybridsystemet sørger for at alle RAV4-modellene nå oppfyller kravene i Euro 6-normen. Det lave forbruket bidrar også til at modellene får et fordelaktig avgiftsnivå

AGDERNÆRING VISER VEI

ALDRI FØR har jeg opplevd så stor interesse for en bil før den er kommet i butikken, sier salgssjef Halvor Åmot hos Smiths Auto. Vi har allerede skrevet 37 kundekontrakter, og det før noen i det hele tatt har sett eller prøvd bilen. Så dette lover godt!

RAV4 kan også leveres med en forbedra 2,0 liters bensinmotor i kombinasjon med manuell eller automatisk girkasse. Denne har en effekt på 151 HK, dreiemomentet er 195 Nm og CO2-utslippene er 149 g/km.

Kjøreopplevelsen i Toyotas hybridmodeller er forsterka i den nye RAV4 og både kjøreegenskaper, komfort og støynivå er blitt bedre. Bl. a. er Toyota Safety Sensesystem utvida med aktive sikkerhetsteknologi med 4,2” multi-informasjonsskjerm plassert på instrumentpanelet og en 7” fargeskjerm i midtkonsollet med Toyota Touch 2 multimediasystem. Sjutommeren viser 360 graders bilde av bilens omgivelser i fugleperspektiv som hjelp i forbindelse med parkering og manøvrering i lave hastigheter.

Som Toyotas første modell i Europa, er RAV4 Hybrid AWD utstyrt med en egen elektrisk motor bak som utvikler 50 kW. Den sørger for firehjulsdrift uten at det er behov for mellomaksel. Motoren for bakhjulene drives uavhengig av hybridsystemets elektriske motor foran og effekten tas bare ut på bakhjulene. Nyvinningen E-four kopler inn firehjulsdrift raskt og mykt ved start fra stillestående eller om veibanen plutselig blir glatt, og sørger for maksimalt veigrep, stabilitet og bedre kontroll krevende kjøreforhold.

Den betydelige ekstrakrafta som kommer med E-four gir også betydelige fordeler for

alle som ønsker seg en anvendbar og fleksibel bil, siden den nye RAV4 Hybrid AWD kan trekke tilhenger eller campingvogn med totalvekt opptil 1.650 kg – en av de høyeste kapasitetene som hittil er oppnådd med en hybridbil.

Innovasjon – sikkerhet og avansert teknologi De nye RAV4-modellene er utstyrt med Toyota Safety Sense en rekke aktive sikkerhetsteknologier som er utviklet for å forhindre eller begrense kollisjonsskader i flere forskjellige trafikksituasjoner. For å registrere risikosituasjoner best mulig, bruker Toyota Safety Sense i RAV4 kamera og radar i kombinasjon. Funksjonene omfatter kollisjonsvern (PCS) med fotgjengerregistrering, filskiftvarsling (LDA), adaptiv fartsholder (ACC) og automatisk fjernlyskontroll (AHB).

I hastighetsområdet fra 10 km/t og opp til bilens maksimalhastighet, oppdager kollisjonsvernsystemet objekter foran bilen og reduserer risiko for kollisjon. Om systemet registrerer mulighet for en kollisjon, varsles føreren med lyd- og lyssignal. Samtidig klargjøres bremsesystemet til å levere ekstra bremsekraft når bremsepedalen trykkes inn.

Men dersom føreren ikke reagerer i tide, aktiverer systemet bremsene automatisk og reduserer hastigheten med ca. 40 km/t eller

også bremser ned til full stans for å forhindre eller begrense kraften i en kollisjon.

Systemet kan også oppdage risiko for kollisjoner med fotgjengere og vil da aktivere bremsene i relative hastigheter mellom ti og 80 km/t, og kan redusere bilens hastighet med ca. 30 km/t.

Kjøreegenskaper – høyere komfort og bedre styrefølelse Spesielt med tanke på at passasjerene i baksetet skal ha høy komfort og kunne prate sammen, er det lagt ned mye arbeid for at den nye RAV4 skal ha mindre støy, vibrasjoner og annet som hindrer vanlige samtaler i kupéen. Overflata på støydempinga i gulvet er gjort større og støyabsorberende materialer er plassert flere steder rundt i gulvet for å dempe lyd og støy fra vei, dekk og eksosanlegg. Det er også brukt mer støydempende materialer i dørene og bak instrumentpanelet for å minske overføring av støy fra motor, dekk og vind.

Antallet sveisepunkter er økt og det er lagt støtputer på den bakre fjæringsbjelken og kryssbjelken i gulvet. Disse tiltakene gir større stivhet og styrke i karosseriet samtidig som det demper lydbølger og vibrasjoner slik at du får en bedre kjøreopplevelse.

Enøk, miljø og grønt skifte

21

OLJEFYREN FASES UT:

Er «føre var» – bytta oljefyren ut med varmepumpe

Familien Andersen i Arendal bor i en 220 kvadratmeter pumpe, kunne store deler av det gamle vannbårne varm

I nær framtid kommer oljefyring i privatboliger til å bli forbudt.

Nedgravde oljetanker representerer også en stor risiko for miljøet, ettersom de ofte er gamle og derfor utgjør stor lekkasjefare.

Dette tok arendalsfamilien Andersen høyde for da de bestemte seg for å bytte ut oljefyren med ei effektiv varmepumpe.

Tidligere ble huset til Kåre Andersen varma opp med oljefyring og familien hadde en oljetank på 3.000 liter nedgravd i hagen. De begynte prosessen med å bli oljefri da de for ei tid tilbake installerte ei luft/luft-varmepumpe, men i 2015 tok de et skritt videre, og bytta oljefyren ut med ei effektiv luft/vannvarmepumpe.

Bruker det eksisterende varmeanlegget Familien bor i en enebolig fra 1972 med et boligareal på rundt 220 kvm. Hovedårsaken til at valget av ny oppvarmingsløsning falt på luft/vann-varmepumpe, var at de kunne bruke store deler av det vannbårne varmesystemet fra oljefyren, og at de da også ville få varme i badegulvene.

– Vi skifta ut tre gamle radiatorer med nyere og mer effektive utgaver, men utover dette er både gamle rør og radiatorer i bruk, forteller Kåre Andersen.

– Varmepumpa er også tilkopla varmtvannstank i kjelleren, og varmtvann varmes 22

opp til ca. 50 grader. Resterende oppvarming til 65 grader blir gjort med elektrisitet, sier han.

Luft/vann-varmepumpe ble installert tidlig i 2015, og familien holder fremdeles på å finne ut hvordan den kan brukes mest mulig effektivt. Foreløpig har de valgt å skru av luft/vann-varmepumpa i sommersesongen, da de føler det er unødvendig energibruk når det likevel er varmt og huset trenger minimal oppvarming. Denne sommeren har de derfor kun brukt elektrisitet.

– Etter at vi fikk installert luft/vannvarmepumpa, tror jeg luft/luft-varmepumpa strengt tatt er litt overflødig, sier Andersen.

Han har likevel erfart at denne kan være fin å ha i skuldersesongene før det vannbårne oppvarmingssystemet tas i bruk.

Behagelig med vannbåren varme Kåre Andersen og resten av familien er foreløpig god fornøyd med det nye systemet.

– Det gir en god, jevn og behagelig grunnvarme i huset, sier han.

Varmepumpa er i prinsippet nok til å varme opp hele huset, og de har ikke behov for andre oppvarmingsløsninger i tillegg.

– Vi har en peis i kjellerstua, men det er mest for hyggens skyld.

Usikker på besparelsen Totalkostnadene for installering av det nye systemet var 194.600 kroner, av dette fikk de 20.000 kroner i støtte fra Enova. Ved hjelp av et par venner fikk Andersen selv fjerna og kjørt vekk den gamle oljefyren, så her sparte

AGDERNÆRING VISER VEI

han noen kroner. Han sier at det har vært vanskelig og heller ikke så veldig interessant å regne på konkrete besparelser på det nye oppvarmingssystemet. For det første er vintrene på Sørlandskysten veldig variable, sist vinter var usedvanlig mild. For det andre så har han tre døtre som etter hvert har flytta ut. Han mener derfor det er stor variasjon i blant annet varmtvannsforbruket, og derfor vanskelig å foreta en sikker sammenlikning med tidligere år.

Fornøyd med hjelpa Kåre Andersen brukte nettsida oljefri.no da han skulle skifte oppvarmingsløsning. På nettsida finner boligeiere informasjon om hvordan man kan erstatte fossil oljefyring med fornybar energi. Nettsida kan også brukes til å velge kompetente installatører.

Han er fornøyd med Varmepumpeservice AS og Sørmiljø Tankrenovasjon AS som han fant på oljefri.no, og som han endte opp med å benytte til jobben.

Oljefris kampanjeansvarlig på Sørlandet, Marte Franck, er glad for at kampanjen kan være til hjelp.

– Vi synes det er veldig bra hvis vi kan være til hjelp, og gjøre det lettere for flere å kutte klimagassutslippene. Sørlendingene har gjort en kjempejobb, og utslippene fra oljefyring har gått mye ned, men det er fortsatt mange som må finne en fornybar erstatningsløsning innen 2020, sier hun.

FOR MER INFORMASJON, KONTAKT MARTE FRANCK MILJØRÅDGIVER OG MILJØFYRTÅRNKONSULENT MARTE@KLIMAALLIANSEN.NO

stor enebolig fra 1972. Når de gikk over til luft/vann-varmemesystemet fortsatt brukes.

Vi planlegger og prosjekterer ● varmeanlegg ● sanitæranlegg ● kjøleanlegg ● kjøl

og fryseanlegg ● sprinkleranlegg ● ventilasjonsanlegg SIV. ING. MRIF

ØIVIND B. BERNTSEN AS RÅDGIVENDE INGENIØR VVS TEKNIKK Rådhusgaten 14 4836 Arendal

Telefon 37 00 01 80 E-post: post@berntsen.no

Kontakt oss når du trenger service og ettersyn på ditt varmeanlegg

www.bragdo.no Telefon 38 04 51 01 - 90 15 69 88

CTC Ferrofil varmepumper Enøk, miljø og grønt skifte

23

Støy i nærområdet?

Vi hjelper dere med støyforholdene og utfører:

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

• Støyberegninger • Støymålinger • Vibrasjonsmålinger • Kartlegging av støykilder • Tiltaksvurderinger GODE RÅD OM LYD

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Rådgivende ingeniører – MRIF AKUSTIKK – STØY – VIBRASJONER

SINUS AS avd. Kristiansand Skippergata 4 - 4611 Kristiansand S Tlf. 38 12 07 70

www.sinusas.no

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

PROBLEMLØSERE FOR RØR, TANK OG GRUNN www.norconsult.no

24

AGDERNÆRING VISER VEI

Bare luft?

Hva kan bedriftshelsetjenesten bidra med ved nybygg og ombygninger?

I denne artikkelen fokuserer vi på inneluft.

I løpet av en vanlig arbeidsdag puster et menneske rundt fem kilo luft. Luft inneholder ofte mye forskjellig. I tillegg til det vi oppfatter som lukt, finnes det ofte en viss del organiske løsemidler fra renholdsmidler, avdamping fra maling, lakk osv, det finnes bakterier og soppsporer, pollen og mikrostøv. I tillegg finnes mange kjemikalier som vi foreløpig vet lite om.

Mikrostøvet er fascinerende. Et annet navn på dette støvet er «ultrafine partikler».

«Ultrafine» handler i denne sammenheng ikke om finhet i betydningen «vakker». Her er det kun størrelsen som teller. Slikt støv er nemlig mindre enn en titusendels millimeter. Så små støvpartikler oppfører seg spesielt. Blant annet svever støvet så lenge i innelufta at man kunne tro at støvet ikke påvirkes av tyngdekraften. Videre har dette støvet nesten ikke noen masse, mer en slags overflate. Denne overflaten kan bli påvirka av elektrisitet, bli magnetisk, og deretter «bunte» seg sammen til det vi populært kaller hybelkaniner.

Men det er mye annet i lufta. Gassen CO2, som vi selv produserer og puster ut, kan bli plagsom dersom det blir for mye av den. Et lite rom med mange mennesker kan i løpet av få minutter bli ubehagelig «tett» av CO2. Mye CO2 gjør oss både døsige og samtidig mindre motiverte.

De fleste foretrekker en temperatur på rundt 20–21 grader innendørs. Temperaturen er et godt eksempel på at lufta «gjør noe med oss». Dersom romtemperaturen endres noen grader opp kan man tydelig se endringer i produktivitet og konsentrasjonsevne. Det samme gjelder dersom Co2- innholdet stiger over det naturlige nivå.

Eksempel på sammenheng mellom utøvelsen av arbeid ved forskjellige temperaturer. Allerede ved 25 grader har man 5% lavere produktivitet i kontorer. Det optimale er 20–21 grader. KILDE: PAWEL WARGOCKI, PH.D., ASSOCIATE PROFESSOR/PRESIDENT ISIAQ, Dårlig regulert temperatur medfører ikke bare små forandringer i adferd – vi snakker om kostnadskrevende konsekvenser blant annet i form av redusert produktivitet. (Se illustrasjon).

Og hva med alt det andre, støvet, gassene og soppsporene – hva gjør de med produktiviteten? Dette er vanskelig å si sikkert, noen blir syke av støvet, andre blir slappe og mindre motiverte av luftas innhold. Når man måler antall ultrafine partikler i rom som har «tørr luft» kan man finne over 50.000 støvpartikler, pr. kubikkcentimeter!

Enkelte kaller dette «tørr luft». Ved slike antall vil de aller fleste oppleve at det er noe galt med pustelufta.

Hvordan inneklimaet på en arbeidsplass er – handler mye om ventilasjon, renhold, innredning, møbler, og ikke minst bruken av rommene.

Fagfolk fra bedriftshelsetjenesten observerer samspillet mellom menneskene og rommet. Det er ikke alltid nødvendig å måle noe som helst dersom arbeidstakere sitter

for nærme varmekilder, er utsatt for trekk, eller sitter feilplassert ut fra rommets egenskaper. Målinger foretas som oftest når man skal dokumentere, og man trenger en tallverdi å sammenlikne med. Særlig gjelder dette rom som de ansatte i lengre tid har følt ubehag ved.

Mennesker er nemlig delvis styrt av en rekke automatiske reaksjonsmønstre, nærmest som små «App’er» i hjernen.

Eksempelvis reagerer vi raskt dersom vi kjenner en helt ny lukt, reaksjonen i seg selv kan skape en endret tankebane, en forstyrrelse og en utsettelse av det man holdt på med, etter en tid venner vi oss til denne nye lukta og jobber videre. Dette er antakeligvis en «App» som var viktigere i tidligere tider, da man hadde reelle fiender rundt seg.

Liknende app’er finnes for lys, bevegelse, lyd etc.

Det er derfor egenskaper ved arbeidslokaler som direkte og indirekte påvirker arbeidslyst, motivasjon og produktivitet er så viktig. Dårlig inneklima kan føre til økt sykefravær. Bedre inneklima kan føre til høyere produktivitet.

Vi som jobber i bedriftshelsetjenesten bidrar gjerne med råd når neste bygg skal planlegges. Dette kan igjen redusere etterspørsel etter målinger senere. Forebygging lønner seg!

AV TONE MARIE TRONDAL, HMS RÅDGIVER/ERGOTERAPEUT OG FRANK BECK, HMS RÅDGIVER/YRKESHYGIENIKER, AGDER ARBEIDSMILJØ IKS.

Agder Arbeidsmiljø IKS er godkjent bedriftshelsetjeneste og veileder, bistår og underviser innen alle HMS områdene.

E-post: agder.arbeidsmiljo@aa-miljo.no - Tlf. 37 00 67 80

Enøk, miljø og grønt skifte

25

SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP

Vi trenger mer kraft Sira-Kvina kraftselskap er en spennende arbeidsplass og kan by på utfordringer og mange muligheter. Du finner mer informasjon om Sira-Kvina Kraftselskap på www.sirakvina.no

produserer fornybar energi i 7 vannkraftverk med nedslagsfelt i Rogaland, Vest- og Aust-Agder. Årsproduksjonen er på vel 6300 GWh, noe som tilsvarer omtrent 5 % av Norges kraftproduksjon. Selskapet er sertifisert i henhold til ISO-9001 kvalitetsstandard og ISO-14001 miljøstandard.

Selskapet har 100 ansatte, og hovedkontoret med driftssentral og sentralverksted ligger på Tonstad i Sirdal. Sira-Kvina kraftselskap DA eies av Lyse Produksjon AS, Statkraft Energi AS, Skagerak Kraft AS og Agder Energi Produksjon AS.

FOTO: JARLEHAGEN.NO

R E L I B E R A V A T O TOY

HILUX. Unbreakable.

LAND CRUISER. Legenden.

Hilux 2,5 2,5 X'cab X’cabSR SR kun kun 294.505.294.505.-** ekskl. ekskl. mva.

Hilux mva.

Hvorfor velge Toyota varebil?

Ledende på kundetilfredshet*** Ledende på garantihåndtering***

Lave driftskostnader 5 år / 160 000 km Toyota Garanti

* NYE Landcruiser aut. m/skinn og precrash, Land Cruiser VXVX automat kun 498.999.ekskl. kun ! "#$%&'()!*$+$%'),'$(%-.%$'$(),! fra Toyota Financial Services

Express Service: Originalservice #&/.,&!01!23!4'$5!4)$%!6#!7)$&),

Priser er inkl. frakt, lev. og reg.omk. Alle priser er ekskl. mva. Årsavgift kommer i tillegg. Landcruiserpris er inkl. metallic lakk, Hilux pris er inkl. metallic lakk, hengerfeste og innerkasse, ProAce pris er inkl. metallic lakk samt komplette vinterhjul. *** !"#$%&'%(')*)+*,%(-%)#&+%(-."%/-%()!,%()0%(%)1(2)3!(4(#")4/5&+%')"6.(*&78#'-/*99):;<)!7)=;>?)@(!5A%)B(5)CDEF)/8$*/D)B(5)GEH)78"$D)B(5)<CI)$78"$)J*/#>)<DK) LF )B(5)CDHM)/8$*/D)B(5)GNI)78"$D)B(5)<MC)$78"$) O5&+):(#*-%()B(5)CDHG)/8$*/D)B(5)<GM)78"$D)B(5)GKI)$78"$2)P,4*/+%')$!+%//)"5&)Q5)%"-'(5#'-'R(2)S*)'5()B!(4%Q!/+)!$)'(R""B%*/2

*

26

AGDERNÆRING VISER VEI

Agder Energi Varme leverer miljøvennlig og fornybar fjernvarme og fjernkjøling.

Våre energikilder er spillvarme, biogass, skogsvirke og kaldt sjøvann til kjøling.

Kontakt oss: | tlf 38 60 70 00 | e-post: aev@ae.no | www.aevarme.no

PROACE. Får jobben gjort!

Kontakt oss for spesialtilbud!

527.320.- * ekskl. mva.

Proace 2,0 diesel 128 hk lang Proace kun 244.093.-* mva.

2,0 dieselekskl.

128 hk lang kun 244.093.-*

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

TOYOTA ARENDAL AS Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

Enøk, miljø og grønt skifte

27

E18-UTBYGGINGA MED VANN PÅ DAGSORDENEN:

Kartlegging av mil tilstanden i vassdra

K

Det er de siste åra blitt økt fokus på miljøtilstanden i vannet omkring oss – fra grunnvannet vårt til vann i bekker, elver, innsjøer og fjorder. Foruten en generelt økende bevissthet rundt miljøet og hvordan det påvirker oss, skyldes fokuset en innskjerping av regelverket på landsbasis og i Europa.

Målet er å sikre en helhetlig forvaltning av vannforekomstene våre.

Hovedmålet er at alle vannforekomster skal ha god miljøtilstand innen 2021.

Krav ved bygging av ny E18 Når det nå skal bygges ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand, har Fylkesmannen i Aust-Agder stilt krav om overvåking av miljøtilstanden i vassdragene omkring den planlagte traséen. Multiconsult har siden april derfor undersøkt de berørte vassdragene innenfor den vestre delen av strekninga; Mørfjær-, Songe- og Barbuvassdraget, for å kartlegge miljøtilstanden før anleggsarbeidene begynner.

Denne førkartlegginga består av undersøkelser av mengder og arter av fisk, alger og bunndyr i vassdragene, samt vannprøvetaking for bestemmelse av vannets fysiske og kjemiske tilstand (som pH og innhold av partikler, næringsstoffer, metaller, oljeforbindelser osv.). Det er også undersøkt for amfibier (frosker, salamandre osv.) i enkelte dammer og tjern i området.

Kravene til innhold i førkartlegginga henger nøye sammen med regelverket i vannforskriftene.

SALAMANDERBESTANDEN kartlegges før arbeidene settes i gang.

Viktig informasjon

Vannprøvetaking i Rånakanalen.

28

AGDERNÆRING VISER VEI

Forundersøkelsene er viktige fordi de gir et bilde av hvor sårbare/robuste vassdragene er for ytre påvirkning, f.eks. om det finnes arter av spesiell verdi eller som tåler endringer i vannmiljøet spesielt dårlig. Slik kan man bestemme hvilke tiltak som må gjøres for at fisk og andre beboere i vassdragene skal bli værende og trives best mulig mens veien bygges og videre i framtida. Resultatene kan f.eks. brukes som grunnlag når det skal søkes om tillatelse til utslipp i forbindelse med anleggsarbeidene under veibygginga.

Undersøkelsene er også viktige for å samle kunnskap om «normalsituasjonen» i bekker og innsjøer og hvilke variasjoner vi kan forvente oss i vannstand, partikkelinnhold og kjemi i løpet av et år. Slik er det lettere å følge med på vannkvaliteten mens veien bygges og drives, og gjøre tiltak hvis det oppdages noe unormalt.

ljøag Foreløpige resultater Hittil har undersøkelsene vist at det er store naturverdier knytta til de kartlagte vassdrag og områdene omkring disse. F.eks. er det funnet amfibier i mange dammer og tjern, og det viser seg at sjøaure og ål går langt opp i alle bekker og vassdrag. I Barbuelva går det også laks, men her blir fisken stoppa av en demning oppe i Barbudalen. Det er også oppdaga at problemfisken sørv sprer seg i vassdragene, og dette er en trussel mot både aure og annen fisk.

Undersøkelsene har gitt mye kunnskap om økologi og kjemi i vannforekomstene gjennom året. Den kjemiske miljøtilstanden ser generelt ut til å være god i alle bekker og tjern, med unntak av litt mye jern og organisk materiale som det i mange tilfeller kan være naturlige årsaker til.

Det viktige arbeidet med overvåking av vannkvaliteten vil fortsette, og vil pågå helt til veien står ferdig.

AV ANNE GURI WEIHE STEINDAL MILJØGEOLOG MULTICONSULT FOTO: MULTICONSULT anne.guri.weihe.steindal@multiconsult.no

BRA MED FISK. Også aurebestanden ble registrert.

Røydalsbekken med lav vannstand i april.

Enøk, miljø og grønt skifte

29

NORDMENN DROPPER ENERGITILTAK NÅR DE PUSSER OPP 56 prosent av de spurte husholdningene i en undersøkelse gjort av TNS Gallup for Enova, oppgir at de planlegger boligoppgradering i løpet av de neste tre årene. Under halvparten av disse planlegger imidlertid å gjennomføre energieffektiviserende tiltak som en del av oppussinga.

– For oss som strømleverandør er dette interessant. Mange er nok ikke klar over hvor mye moderne varmeløsninger og etterisolering kan øke bokomforten, sier Rolf Bjarne Eriksen. Han er leder for salg og produktutvikling i LOS privat.

ROLF BJARNE ERIKSEN er leder for salg og produktutvikling i LOS privat.

Rekordlave strømpriser – Helt fram til oktober har vi hatt rekordlave strømpriser. Kanskje de laveste på 15 år. Dette gjør nok at mange tror det er lite å spare på energieffektivisering. Det er feil.

Gjør du noe med varmebehovet eller varmeløsningene dine, er det mange penger å spare, sier Eriksen.

– Høsten har begynt å sette sitt preg på landsdelen. De første frostnattene er for lengst registrert mange steder. Strømforbruket stiger i takt med synkende utetemperaturer. Det er nå det gjelder å bruke strømmen fornuftig, oppfordrer Eriksen.

Tiltak lønner seg – Går du med planer om å pusse opp, bør du vurdere mulige energireduserende tiltak. Både små og store tiltak har effekt. Selv om strømprisen så langt har vært lav, vil den stige i takt med synkende temperaturer ute, sier Rolf Bjarne Eriksen.

– Kostnadene ved å gjøre energitiltak som å isolere og tette bedre er marginal, dersom man først skal skifte kledningen på huset, sier han videre.

Tilskuddsordning Er du kommet så langt at du går med planer om energieffektivise-

rende tiltak i din bolig er det mulighet for støtte fra Enova.

Tilskuddsordninga ble endra fra 1. januar 2015, og den store forskjellen fra tidligere ordning, er at du ikke lenger trenger å søke om støtte til tiltak før gjennomføringa.

Du må selvsagt dokumentere at tiltaket er gjennomført. Det er derfor viktig at du tar vare på kvitteringer og eventuelt annen dokumentasjon på utgiftene dine.

Velg riktig – Konkurransen i strømmarkedet er hard. Det finnes flere aktører som har lokketilbud med null i påslag, og lover deg besparelser på tusenvis av kroner på strømregninga. Når fakturaen kommer kan imidlertid virkeligheten være en helt annen. Virker tilbudet for godt til å være sant, er det gjerne det.

Velg derfor en strømleverandør du kjenner – og kan stole på, oppfordrer Rolf Bjarne Eriksen.

ALT INNEN RØR, ELEKTRO OG KJØLEINSTALLASJONER

Lundevågveien 3C,4550 Farsund Fiboveien 2B, 4580 Lyngdal Drangeid 2A, 4400 Flekkefjord

ww w.tratec.no 30

AGDERNÆRING VISER VEI

Tlf. 91 65 84 84 Tlf. 38 33 11 33 Tlf. 47 82 22 33

MILJØGRÜNDERE I VEST:

Store muligheter for makroalger Hva skal vi leve av etter oljen? I en landsdel som identifiserer seg med «tean i tanga» er dyrking av makroalger en mulighet som absolutt må undersøkes.

Sørlandets kompetansefond og Innovasjon Norge støtter et prosjekt som nettopp vil gjøre det.

Både mikro- og makroalger er råvarer med økende etterspørsel på det internasjonale markedet. Anvendelsesområdene er nær sagt uendelige, fra sushi og kosttilskudd til biodiesel og råvare for kjemisk industri. Årlig høstes det omtrent 200.000 tonn tare fra naturlige bestander langs norskekysten. Dette er i hovedsak stortare som går til produksjon av alginat.

Konsepstudie for dyrking, høsting og prosessering av makroalger på Sørlandet – det er tittelen på et arbeid som næringsutviklingsselskapet Lister nyskaping AS har tatt initiativ til. I samarbeid med selskapene Ocean Forest AS og SeaweedProduction AS, er dette organisert som et prosjekt med to års varighet.

– Vi har en visjon om en bærekraftig storskalaproduksjon av biomasse

og energi langs norskekysten, sier Harald Sveier, daglig leder i Ocean Forest AS, et selskap som ble stifta i 2013 av Lerøy Seafood Group ASA og Bellona. Gjennom konsepstudien ønsker man få et bedre grunnlag til å kunne realisere den visjonen.

Med sin offshore og maritime leverandørindustri har Sørlandet særlige ressurser og fortrinn i utviklinga av nye, marine næringer.

Omstillinga i petroleumssektoren gjør det enda mer aktuelt å finne nye måter å utnytte regional kompetanse og infrastruktur. I tillegg til å styrke konkurranseevnen i eksisterende markeder, har GCE NODE også som mål å flytte kompetansen til nye markeder.

– Storskaladyrking av makroalger, enten offshore eller i mer kystnære anlegg, er definitivt interessant, sier Marit Dolmen, forsknings- og utviklingssjef i teknologiklynga GCE NODE, til Agdernæring. – Dette er et eksempel på en ny næring der vår kompetanse er svært anvendelig og overførbar.

Idéen om en konseptstudie på dyrking, høsting og prosessering av makroalger på Sørlandet er et resultat av Cleantech Agderprosjektet som Teknova leder. Her arbeider man praktisk med å utvikle den grønne, eller kanskje blågrønne økonomien, gjennom å koble ulike ressurser og kompetansemiljøer.

Mer om prosjektet på nettadressen: lister.no/makroalger AV LIV BIRKELAND PROSJEKTLEDER I LISTER NYSKAPING AS

Cleantech Clean technology miljøteknologi Ethvert produkt eller tjeneste som forbedrer drift, produktivitet eller effektivitet og samtidig reduserer kostnader, energiforbruk, avfall eller forurensning.

Kilde: www.cleantech-agder.no

ER DETTE FRAMTIDAS RÅVARE som kan skaffe oss energi og mat på en klimavennlig måte?

Sukkertare fra sørlandskysten.

FOTO: TROND RAFOSS.

Enøk, miljø og grønt skifte

31

SEAWEEDPRODUCTION arbeider med å finne gode løsninger for effektiv produksjon av makroalger. Her fra en studietur til Irland, der Øyvind Kristoffersen diskuterer med Paul Flannery fra Dingle Bay Seaweed utstyret som brukes for sette ut liner med småplanter på.

FOTO: LIV BIRKELAND

MILJØGRÜNDERE I VEST:

Et hav av muligheter Ofte er det vanskelig å se sammenhengen mellom vårt lokalt næringsliv og globale utfordringer som klimaendringer, matmangel og bevaring av biologisk mangfold. En nyetablert bedrift i Flekkefjord har imidlertid tatt disse utfordringene som utgangspunkt for sin virksomhet, kombinert med de unike muligheter som regionen har. Det handler om tang og tare, blå-grønn vekst og evnen til å få store idéer til å fungere i en værhard virkelighet.

Det siste året har gründerne Rune Vatland og Andreas Lindhom fått stadig mer anerkjennelse og oppmerksomhet gjennom firmaet Norsk oppdrettsservice. I august mottok de Fiskeridirektoratets miljøpris for arbeidet med å løse lakselus-problemet i oppdrettsnæringa. Med base på Abelsnes i Flekkefjord tilbyr Norsk oppdrettsservice flere typer rensefisk (rognkjeks og leppefisk) i kombinasjon med rådgivning og oppfølging av oppdrettsanlegg. Selskapet tok også andre-

plassen i kåringa «Årets Sørlandsbedrift» og er en gasellebedrift som leverer bærekraft i vid forstand.

Gjennom selskapet SeaweedProduction AS ønsker gründerne nå å gi seg i kast med en helt ny produksjon, nemlig tang og tare.

– Det var Trond som hadde den opprinnelige id´een, der målet er å skape arbeidsplasser som er bærekraftige og økonomisk lønnsomme, sier Rune Vatland til Agdernæring, og sikter til forsker og naturforvalter Trond Rafoss. I tareselskapet har de også med seg Øyvind Kristoffersen fra kristiansandsbaserte OK Marine, som er leverandør av en rekke spesial- og nisjeprodukter til fisk- og havbruksnæringa i Norge og utland.

Tar havet i bruk

GAMETOFYTT-STADIET er et av flere trinn som må beherskes i sukkertarens utvikling, dersom man skal lykkes med dyrking.

FOTO: ANDREAS LINDHOM. 32

– Vi er nødt til å ta havet mer i bruk for å løse de store utfordringene knytta til klimaendringer og tilgang til mat og energi, forteller Trond Rafoss, daglig leder i Seaweed Production. – Og mye tyder på at Sørlandskysten er godt egna for dyrking av tare, fortsetter han. – Temperatur- og lysmessig tilbyr disse farvannene gode forhold for vekst av makroalger. Den i dag miljømessig uheldige overgjødslinga av Skagerak fra kloakk og landbruk, er i denne sammenhengen en positiv mulighet. Forskning har vist at tare

AGDERNÆRING VISER VEI

har potensiale til å ta opp og nyttiggjøre seg av slike næringssalter til økt biomasseproduksjon.

Det siste året har SeaweedProduction bygd kunnskap og ferdigheter innen for mering og utvikling av småplanter, såkalte sporofytter. For dyrking i sjøen er det nemlig et krav at lokalt genetisk materiale må benyttes. Dermed er mange timer tilbragt under vann i skjærgården i Lister for å finne egna morplanter. Og videre arbeidet med dette materialet i samarbeid med selskapet Hortimare for å knekke kodene for sporeslipp, gametofyttdannelse og andre stadier av tarens ganske så kompliserte formeringssyklus.

– De siste åra har det vært stadig mer oppmerksomhet på makroalger. Bare i Norge er det satt i gang flere forsknings- og utviklingsprosjekter. Felles for disse, er et sterk fokus på prosessering og mulighetene som finnes i makroalger som råvare. I Seaweed Production er vi ikke så opptatt av hva som skjer med makroalgene når de er kommet i land på brygga, sier Trond Rafoss.

– Vi er mer interesserte i å utvikle en smart og effektiv storskaladyrking av disse vekstene, og finne egnede systemer for høsting og logistikk.

Som naturforvalter og forsker er Trond Rafoss også opptatt av de mange positive

Sørlandets største takstmiljø med kontor i Kristiansand og Arendal Lang erfaring i tilstandsregistrering av bygg/eiendommer

Magnus Barfotsv. 9b - 4633 Kristiansand Sørsvannsv. 1 - 4848 Arendal Tlf. 38 11 11 45 - post@nestortakst.no

www.nestortakst.no

effektene dyrking av makroalger kan ha på miljøet. – I tillegg til binding av karbon og næringssalter i sjøen, kan anlegg for dyrking av makroalger bli veldig interessante biotoper for fisk og andre organismer. Rett og slett gode fiskeplasser for tyske fisketurister, legger han til med et smil.

SeaweedProduction har sett seg

ut noen lokaliteter som kan være aktuelle for denne type anlegg. En begrensende faktor lokalt på Sørlandet kan være at få arealer er satt av til akvakulturformål i kommunenes arealplaner.

Mer om prosjektet på nettadressen: lister.no/makroalger AV LIV BIRKELAND PROSJEKTLEDER I LISTER NYSKAPING AS

Muliggjøring

Litt om makroalger Makroalger (tang og tare) er flercellede planter som vokser på fast underlag i fjæra og heilt ned til 30–35 meters dyp. De trives spesielt godt i tempererte farvann.

Til sin fotosyntese trenger makroalger lys, CO2, nitrogen, fosfor og andre næringsstoffer som tas opp fra vannmassene. Gjennom fotosyntesa frigir makro-algene O2 mens karbon bygges inn i glukose-molekyler. På denne måten kan store mengder karbon bindes i tang og tare. Tall fra SINTEF viser at et hektar med tare kan med dagens teknologi binde 66 tonn CO2.

Norge er sammen med Chile, Kina og Japan de nasjonene i verden som høster mest tang og tare fra naturlige forekomster. De siste ti år har det årlig blitt høsta om lag 1,1 millioner tonn tang og tare globalt, og om lag 150.000 tonn i norske farvann.

I Multiconsult har vi fokusert på muliggjøring i 105 år.

For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiver- og prosjekteringsselskapet vi er. multiconsult.no

Enøk, miljø og grønt skifte

33

UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER I SAMARBEID MED ALCOA LISTA

Innovasjonscamp for Lista ungdomsskole 18. november ble det gjennomført Innovasjonscamp for 70 elever på 9. trinn ved Lista ungdomsskole, i regi av Ungt Entreprenørskap Agder med Alcoa Lista som samarbeidspartner og oppdragsgiver. Skolen har starta elevbedrifter i år og dette skal stimulere til kritisk tenkning og problemløsning.

Ungt Entreprenørskap tilbyr Innovasjonscamp som metode for å fremme fokus på innovasjon, entreprenørskap, kreativitet og tverrfaglig samarbeid. Elevene arbeidet i grupper for å finne nye løsninger på reelle problemstillinger gitt av Alcoa Lista.

Dette arrangementet var også inkludert i programmet til Gründeruka Agder, som ble arrangert for første gang som en del av Global Entrepreneurship Week som gjennomføres i 157 land.

Styrker samspill mellom skole og lokalt næringsliv

KREATIVE GRUPPEPROSESSER.

Ungt Entreprenørskap jobber som brobyg ger i spennet mellom skole og næringsliv, og arbeider for å styrke båndet mellom læring og næring, økt relevans, samt praksis og variasjon i utdanning.

– Innovasjonscampen var en veldig

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP

positiv opplevelse for oss fra Alcoa. Det er tross alt disse ungdommene som vil være våre framtidige ledere og arbeidstakere. Jeg var imponert over måten elevene tok tak i utfordringene på, og den profesjonelle måten de ble leda gjennom programmet, sier Jan Werner Hansen, verksdirektør ved Alcoa Lista.

Ungt Entreprenørskap Agder og Alcoa Lista vil over tid samarbeide for utvikling av unges ferdigheter og evne til å mestre sin framtid.

– Vi skal sammen inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier gjennom å fremme entreprenørielle ferdigheter; kreativitet, personlig initiativ, samarbeidsevne, risikovilje og nytenkning. Ønska effekt på lengre sikt er økt etableringsrate gjennom innovativ produkt- og tjenesteutvikling, samt innovasjon og forretningsutvikling i etablert virksomhet, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder.

En annerledes skoledag

34

– Innovasjonscamp er en form for treningsleir i kreativitet med fokus på problemløsing over en tidsavgrensa periode. Med vekt på samarbeid og kreativitet, utfordres elevene til

AGDERNÆRING VISER VEI

Kunnskap - Jobb -

ELEVGRUPPE FRA 9. trinn presenterer sin løsning for dommerpanelet. å være nyskapende og løsningsorientert, sier Lill-Margrethe Stene, rådgiver i Ungt Entreprenørskap Agder.

Det er viktig å synliggjøre framtidige kompetansebehov for regionens ungdom, samt trigge interesse for spesifikke bransjer, yrker og fagområder. Alcoa Lista har i denne sammenheng også bidratt aktivt med aktuelle problemstillinger fra eget virke. Elevene kunne velge blant oppdrag relatert til utnyttelse av spillvarme fra Alcoa, effektivitet og intern kommunikasjon, automatisering av produksjonsprosesser, samt hvordan tiltrekke seg relevant kompetanse.

– Det er bra at elevene fikk kjennskap til en lokal bedrift, både i forhold til hva bedriften er gode på og hva slags utfordringer de står overfor i framtida. Elevene fikk samarbeide i grupper, de måtte være kreative og nytenkende for å løse problemstillingene. De fikk en annerledes skoledag med muligheten til å konkurrere mot hverandre på en god måte, sier Mette Aanensen Heimdal, fra ledelsen ved Lista ungdomsskole.

En av elevene kommenterte underveis; «Dette er kjempegøy, vi skal vinne!», noe de også gjorde med en egen applikasjon som løsning på en av problemstillingene.

Andre supplerte med «Det er fint at lærerne ikke bestemmer og styrer hva vi skal gjøre(!) – vi må samarbeide i gruppa for å finne det vi synes er den beste løsningen».

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP

Fra venstre: Lill-Margrethe Stene, rådgiver i Ungt Entreprenørskap Agder, Jan Werner Hansen, verksdirektør ved Alcoa Lista, Anne Jahr, Alcoa Foundation i Norge.

FOTO: FARSUND KOMMUNE

Fra produksjonen i Alcoa Lista.

FOTO: ALOCA

Karriere - I samarbeid med Universitetet i Agder og andre

35

UNGT ENTREPRENØRSKAP:

Marthe og Eirin var toppledere for en dag En onsdag i oktober inntok Marthe Bratseth Mollestad (Lillesand) ledelsen i Visma Software, og Eirin Braatlund Fossberg (Grimstad) tok plass i sjefsstolen i Storebrand. De ble valgt ut til å representere Agder på «Leder for en dag», sammen med toppledere Erlend Sogn og Odd Arild Grefstad.

Over 11.000 elever driver ungdomsbedrift hvert år. Marthe og Eirin har vært daglig leder i hver sin ungdomsbedrift, og utmerka seg som to av de aller beste. De er derfor valgt ut som to av totalt 30 elever til å delta på «Leder for en dag». Denne oktoberdagen ble en skoledag helt utenom det vanlige. Marthe «skygga» administrerende direktør i Visma Software, Erlend Sogn, og Eirin var like tett på konsernsjef i Storebrand, Odd Arild Grefstad gjennom arbeidsdagen.

– Vi er veldig stolte over å ha blitt valgt til å delta på «Leder for en dag», forteller Eirin. Det var både lærerikt og spennende å få innsyn i hvordan en toppleder arbeider og tenker, sier de unge gründerne som begge gjorde en utmerket jobb som leder i hver sin ungdomsbedrift.

Leder for en dag ble arranget for trettende året på rad. H.K.H. kronprins Haakon, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Innovasjon Norges direktør Anita Krohn Traaseth var blant topplederne som deltok på årets arrangement.

MARTHE BRATSETH MOLLESTAD fra Lillesand drev sin ungdomsbedrift ved Møglestu videregående skole. Hun leda Visma Software en dag i oktober. FOTO: PRIVAT

Nye helter «Leder for en dag» arrangeres i samarbeid mellom Ungt Entreprenørskap og ManpowerGroup. I tillegg til å gi elevene en dag de sent vil glemme, ønsker initiativtakerne å synliggjøre unge gründere og ledere som tør å stikke seg fram.

– Vi har kultur for å dyrke idrettsstjerner og kjendiser som helter. Unge som tar risiko og utfordrer seg selv fortjener mer oppmerksomhet. Det er de som på sikt skal bidra til økt etableringsrate gjennom innovativ produkt- og tjenesteutvikling, samt innovasjon og forretningsutvikling i allerede etablerte virksomheter, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder.

EIRIN BRAATLUND FOSSBERG drev ungdomsbedrift ved Drottningborg videregående skole. Hun deltok i Storebrands toppledelse en dag i oktober.

FOTO: FOVEA 36

Heier på ungdom Og det er ingen små virksomheter jentene fikk et innsyn i. Storebrand-konsernet er en ledende aktør i det nordiske markedet for

AGDERNÆRING VISER VEI

langsiktig sparing og forsikring. Visma er på sin side ledende leverandør av produkter og tjenester som gjør organisasjoner mer effektive. De leverer blant annet tjenester innen programvare, outsourcing og konsulentvirksomhet. Selskapet har 6.700 ansatte og virksomheten hadde i 2014 en omsetning på 7.100 millioner kroner.

– Visma og Storebrand heier på de unge!

Gjennom Ungt Entreprenørskap får ungdommer mulighet til å utfordre seg selv, se muligheter og oppleve mestring. Erfaringen og kompetansen de får med seg vil komme både dem og samfunnet til gode.

Dette ønsker vi personlig, Visma og Storebrand å gi vårt bidrag til, sier Erlend Sogn, administrerende direktør i Visma Software, og Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand.

Kunnskap - Jobb -

Ungt Entreprenørskap

6.000

Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører arbeider for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Ungt Entreprenørskap Agder: • tilbyr et tyvetalls pedagogiske programmer – fra grunnskolen til høyere utdanning.

• bidrar til å bygge elevenes vilje og kompetanse til kreativitet, personlig initiativ, samarbeidsevne, risikovilje og nytenkning • gjennomførte 10.000 elev- og studentaktiviteter i 2014.

• engasjerte over 250 frivillige fra lokalt arbeids- og næringsliv i fjor.

• samarbeida med 700 lærere i 2014 med fokus på pedagogiske utfordringer gjennom tverrfaglighet, kreative prosesser med fokus på problemløsning, samt aktuelle case presentert av lokalt arbeidsog næringsliv.

• har samarbeidspartnere fra offentlig sektor og privat næringsliv.

Les mer om UE Agder på http://www.ue.no/Agder

Ungdomsbedrift (UB) gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. Gjennom et skoleår etablerer, driver og avvikler elevene en ungdomsbedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra en konkret produktidé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. Grunnlaget for bedriften er elevenes egne idéer, basert på en prosess med idé- og produktutvikling.

Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder aleksander.lien@ue.no Telefon 40 60 19 00

Annonse i Agdernæring?

1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.-

d e v t t a b 15% ra av tegning e! l a t v a s r å

Telefon 38 02 19 12 Postboks 384 4664 Kristiansand post@gpartner.no

www.agdernering.no

Karriere - I samarbeid med Universitetet i Agder og andre

37

MAKT SOM EN POSITIV KRAFT: Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag!

Men kanskje vet du ikke helt hvordan?

Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser?

Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro – det er stress nok til alle!»

Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede.»

Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse. ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging.

Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 38

Inspirerende ledere m Vil du si at du har makt?

Tør du si at du ønsker deg mer makt? Antakelig ikke.

Vi snakker ikke om makt.

Makt er tabu. Samtidig finner vi makt over alt.

På jobben og hjemme.

I politikken og i vennekretsen. Noen har mer makt enn andre. Noen ønsker seg mer makt enn de har. Makt kan defineres som evnen du har til å påvirke andre til å handle i samsvar med de målene eller den retningen du ønsker. Den virkelige makta i både i arbeidslivet og hjemme ligger imidlertid ikke i å ha makt til å påvirke andre mot deres vilje. Den ligger i evnen til å få andre til å ønske det selv!

kraft. Kraft er det som skal til for å få til en bevegelse, en endring, få utviklet noe. Om det er deg selv, bedriften din eller hele samfunnet det er snakk om. Og vi er jo i mange sammenhenger avhengige av at noen leder – og kanskje også til syvende og sist bestemmer. Motsetning til struktur og ledelse er ofte skjære kaos, så kanskje er det fordi vi blander begrepene makt og maktmisbruk vi misliker makt så sterkt? Fordi vi ikke skiller hva det vil si å ha «makt over noen» og det å ha «makt til noe»?

Maktas to ansikter Om du har evne til å påvirke andre er altså det sentrale punktet for å avgjøre om du har makt eller ikke. Hvorfor akkurat du har denne evnen, hva som er basen for at din makt kan være forskjellig. I all hovedsak snakker vi likevel om to måter å påvirke andre menneskers atferd på: Det ene stikkordet er kontroll. Du kan påvirke andre til å handle i samsvar med dine mål hvis du kan bestemme hva de skal gjøre som følge av din stilling eller din kontroll over ressurssene. Da har du makt over andre, og kan kontrollere eller styre atferden deres. Men du kan også påvirke andre gjennom å inspirere og begeistre! Det er den andre måten å se det på. Da er påvirkning noe du skaper gjennom måten du kommuniserer på, troverdigheten i budskapet du kommer med, din innlevelse og kraft. Du kan nemlig definere virkeligheten dersom du evner å inspirere andre! Da er det din personlighet og væremåte, mer enn din formelle posisjon, som gir deg makt til å få andre til å følge deg og dine tanker.

Makt er et relativt, og mange ganger flyktig begrep. Makt er nemlig ikke noe en person har hele tida og over alt. Selv om du som leder kan oppleve å ha stor Maktas kilder innflytelse over mange av Du har makt når dine medarbeidere, på dagsandre tiltrekkes av deg orden og på hvilken retning og respekterer og din bedrift eller organisabeundrer det du står sjon skal gå, så kan du for. Denne makta er likevel føle deg som den på mange måter underlegne part i mange men kan MAKTUTREDNINGEN uformell, sammenhenger. Selv om du være svært sterk i det har makt i en situasjon, kan den er basert på at du med andre ord i neste øyeblikk oppleve mennesker vi ser opp til gjerne blir rolleat du er temmelig maktesløs. modeller vi sammenligner oss selv med, og som vi gjerne vil ligne på. Makt har du også dersom du har kunnskaper og ferdigheter Negativ klang som gjør at du blir hørt og lyttet til. Da har Når makt defineres som evne til å få andre du påvirkningskraft fordi andre har respekt til å gjøre det du ønsker, så har i tillegg og beundring for din kompetanse. Legitim maktbegrepet i mange sine ører en negativ makt besitter du derimot om du har en klang. Kanskje er det engelske ordet sosialt akseptert rett til å kreve at andre «power» bedre. Oversatt til norsk betyr det hører på deg. Som for eksempel når du ikke bare makt, men også kraft. Makt er

«Makt er noe mange av oss ikke vil identifisere oss med, men samtidig – innerst inne – skulle ønske vi hadde litt av.»

makter å få andre med seg sitter i en lederjobb. Som leder, og i en rekke andre roller, har du dessuten mulighet til å styre andres atferd gjennom straff og belønning. Da sitter makta i det du kan gjøre for eller mot dine medmennesker. Til sist, men faktisk ikke minst, har du makt hvis du i ditt nettverk har tilgang til en spesiell person som det er avgjørende å påvirke for å få beslutta eller gjennomført noe. Makta ligger i at vedkommende hører på deg. Som George W. Bush skal ha sagt det : «I have accsess to my father. My accsess is my power». Som sønn av en president kan man utvilsomt ha makt, selv om man altså ikke selv innehar en presidentrolle!

Indre eller ytre makt De to førstnevnte punktene, innflytelse basert på beundring for deg og for din kompetanse, gir deg makt til å definere virkeligheten for andre. Denne makta kommer fra deg som person. En indre, iboende makt. De tre siste punktene, din rett til å bestemme, din mulighet å straffe og belønne og din tilgang til et mektig nettverk, gir makt i den forstand at det er et avhengighetsforhold mellom deg som har makta og den som utsettes for den. Dette er en ytre påvirkningskraft som du har fått gjennom din posisjon eller stiling. Denne makta springer ut fra rollen din. Som leder vil du kunne ha tilgang til flere av disse maktbasene, men først og fremst har du som leder allerede en legitim makt med rett til å bestemme, straffe og belønne. Hvorfor skulle du så søke makt ut over den legitime rollen du har?

verdier og syn på verden. Vi organiserer erfaringene våre og atferden vår. Hva vi velger å bruke tida vår på, følger av hvordan vi ser verden. Dette skaper struktur, helhet og harmoni inni oss. Vår særegne oppfatning av virkeligheten gjør også at vi ofte har sterk tro på våre egne tanker og budskap! Så stor tro at vi ønsker å jobbe aktivt for å få andre med på tankene våre fordi vi faktisk mener det vil føre oss framover til noe bedre. Noen går virkelig langt i sin tro på eget budskap. Mor Teresa for eksempel jobba fra sitt ståsted aktivt for å få andre med på sine tanker, fordi hun virkelig mente at det ville gi en bedre verden for alle! Så stort tenker vi kanskje ikke alltid, men det er de samme kreftene som er utgangspunktet for mye motivasjon i arbeidslivet også. Du vil utgjøre en forskjell! Jobber du hardt for å få gjennom ditt eget budskap, så er du aktivt med å definere hva som er «sannheten» og de riktige holdningene for mange mennesker. Troen på ditt eget budskap som leder er derfor en positiv kraft som kan føre deg mye lenger enn din legitime makt. Hvis makt er en kraft, så husk at det er din egen drivkraft og energi som er din viktigste personlige maktbase, det er denne som kan ta deg som leder virkelig langt.

Inspirasjon

Påvirkning gjennom inspirasjon er dessuten utvilsomt det mest attraktive både for den som påvirker og den som påvirkes. Tenk hvor mye bedre det føles å ta et tak etter et inspirerende møte som har gitt deg gode og nye innspill til hvordan du skal jobbe videre. Det er ikke like Ønsket om morsomt når noen har mer makt tredd oppgavene ned Du er et menneske. Det er over hodet på deg, og i naturlig for deg å søke ROGER PEYREFITTE tillegg bestemt hvordan innflytelse. Som mennesker du skal løse dem. Enkle har vi iboende, grunnleggrep som hjelper deg som leder på veien til gende psykologiske behov som å ville bli sett, positiv påvirkningskraft er å være sterk og bli anerkjent og akseptert av andre rundt oss. tydelig i dine budskap, men også åpen for Et annet grunnleggende behov er ønsket om andres innspill. Være en glødende forteller, å stadig øke egen kompetanse. Går vi for men også en god lytter. Gripe tusjen og gå til lenge uten at vi føler at vi utvikler oss vil vi tavla for å strukturere problemstillingene, søke i retning av å få dekket dette behovet. men også oppsummere og konkludere diskuLykken for et menneske ligger nemlig sannsjonene. Alle liker forandring, men ingen synligvis ikke i å ligge på en strand på liker å bli forandra. Man ønsker å oppleve at Rivieraen og bare vifte med tærne. Vi har man har vært med på det selv. Eller som behov for å utvikle oss, og gjøre nytte for Nietzsche visstnok skal ha sagt «Den som oss, for å føle lykke. For mange er lederforstår hvorfor, tåler ethvert hvordan». jobben i seg selv et steg i en slik retning. Men vi har også gjerne et mer eller mindre uttalt behov for å leve livet vårt i forhold til egne

«Den virkelige makthaveren bærer sin makt på innerlomma, ikke i knapphullet.»

Påvirkningspotensiale Noen mennesker er naturlige autoriteter og har lettere for å få innflytelse enn andre.

Noen er født med mer energi og pågangsmot enn de fleste av oss. Men vi har alle et stort potensial hvis vi velger å jobbe med å utvikle oss. Jobber du fokusert mot dine mål og drømmer vil du ende opp med en innflytelsesrik posisjon. Husk bare at det å få til noe i verden ikke kommer bare av det vi gjør, men av det vi er mens vi gjør det.

AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Ma kta s 10 bu d 1. Du må h a en erg i o g h an dl ekra ft – d et fi n n es i n gen l e tt vi n te ve i e r ti l in n f ly te ls e 2. Du må br uke b åd e s an s en e d i ne o g h o d e t di t t – b å de ma ge f øl e l se o g in t e ll e kt 3 . D u m å t e n k e b å d e nå t i d o g f ra mti d – g jø re e n go d j obb i da g og byg ge f or f ramt id i g in n f ly t e ls e 4. D u må h a l it t fl ak s! S uk se s s n å r de t g j e ld e r å f å ti l d e t d u ø ns k e r b e st å r a v bå de h a rdt arb e id og l i tt h e l l.

5. D u må s e m ul ig h e te n e og g ri pe d em – i kke un d erv urd e r i n it ia tiv e ts makt 6 . B r uk k r e ft e ne p å n o e d u g lø de r f or – di n e n tus i as me o g ar be i ds gl e d e b l ir t il p å v ir k ni n gs k r a ft 7 . D u m å h o l de f o k u s – hv is d u i kke tr or p å det du s el v f re mme r vi l i n ge n la se g p åv irk e av d e g.

8. Tren b åd e k rop p og tanke – d e t k r e v e r s in k o nd i s o g k un n sk ap å b eveg e an d re 9. G i rom f or d e t go de i li ve t – v i t ren ger b al an s e fo r å få f ra m det b est e i o ss sel v 10 . Du m å væ re et med menn es ke – n å r du g i r an dr e e n f øl el se a v å be ty n oe og du er gl ad i dem, d a bl i r de g la d i de g ogs å. D e t v il gi a ll e me r d ri vkra ft !

D e n n e art ikk e le n e r i n sp ir e rt av b oka « M akt og i n n fl y tel s e. O m p åvi rkn i n ge n s k un st » av A n it a Bemer .

39

Sørlandske S Sørlandske Sommernetter har nå gjennomført sin 16. sesong. Universitetets Auditionkonsert, Dyreparkens VIPdag i samarbeid med Sørlandske Sommernetter, Universitetets Festkonsert, Sommerkonsert med Soultrain og Sensommerkonsertserien «Tribute to Sting» er alle gjennomført med suksess.

– Vi har gleden av å ha med oss en rekke laugsmedlemmer, forteller Kjell Rune Nakkestad.

– Vi håper og tror at vi virkeliggjør våre mål om å løfte fram talenter, samtidig som vi viderefører satsingen «Kultur i Næring – Næring i Kultur» på en utfordrende måte, som gir gode opplevelser i livet for alle som deltar.

«BRUMLEMANN AND THE CARROTEATERS» ledes av Tore Bråthen og er sammensatt av studenter på UiA; Nicholas Van Eck (kapellmester og gitar), Niclas Pedersen (saxofoner), Idar Pedersen Eliassen (trompet), Bård Landro (trompet), Andreas Røsshol (laptop og elektronikk), Sebastian Rolland (piano), Kjetil Halleråker (bass), Tobias Solbakk (trommer). De bidrog alle på en ypperlig måte å skape et herlig festarrangement.

40

Universitetets auditionkonsert

AUDITIONKONSERTEN på Universitetet i Agder torsdag 23.april ble en flott opplevelse. Hele 17 deltok i konkurransen. Juryen valgte ut tre i klassisk og tre i rytmisk som gikk videre til festkonserten 21. mai

Dyreparkens VIP-dag I samarbeid med Dyreparken hadde vi i Sørlandske Sommernetter en opplevelse i livet – for hele familien – fra elleville barn til ivrige

besteforeldre! – En Festkonsert i Kjuttaviga med over 2.500 publikummere som storkoste seg.

Sommernetter – herlige opplevelser i livet Sørlandske Sommernetters laug Lauget ønsker med Sørlandske Sommernetter å skape gode opplevelser på Sørlandet i spennende arenaer med entusiastiske

utøvere. I tillegg ønsker vi å bidra til å løfte fram talenter fra hele Sørlandet, gjerne i samarbeid med flere, alt basert på vårt

fundament «Kultur i næring, Næring i kultur», og gjøre vårt for å fremme Sørlandet som et godt opplevelsesbegrep!

Kunnskap og unik kompetanse i inkluderende team!

Sørlandske Sommernetter har ambisjon om å skape opplevelser i forskjellige musikkarter for folk flest. Vi ser derfor styrken i å få med oss spisskompetanse innenfor de respektive arrangementene. Vi har et team for hvert arrangement der vi for med oss topp kompetanse og entusias-

tiske deltakere, og en programansvarlig med kompetanse på området!

Sørlandske Sommernetters egenart er den integrerte satsinga fra et eget laug av næringsselskaper, kommuner og Universitetet i Agder, alle med

ønske om å løfte fram talenter i gode opplevelser.

Sørlandske sommernetter er av medlemmene beskrevet som en ideell kombinasjon av deltagere og ansvarlige fra ulike samfunnssektorer; kultur, myndigheter og næringsliv.

ROY BJERKE SOM KONFERANSIER leda et festarrangement som ga oss alle en herlig opplevelse og smakebiter på alt det Dyreparken har å by på av opplevelser.

Forts. neste side

41

Universitetets festkonsert Universitetets festkonsert 21. mai ble en stor opplevelse i år. Alle stoler var besatt. Her fikk tilhørerne en storslagen konsert med de beste utøvende studenter på Universitetet i Agder. For dem var det også stort å få være

med – de konkurrerte nemlig om to priser på 10 000 kroner gitt av Hennig Olsen is og Nordea/Multiconsult.

Avstemminga foregikk i beste European Concert-stil. Etter at alle seks konkurrerende

«lag» hadde framført sine verk, fikk tilhørerne anledning til å stemme på sin favoritt på SMS. Og det kom inn mer enn 1.000 stemmer!

DELTAKERE RYTMISK

SARAH EVELYN er vokalist og låtskriver innen soul, r'n'b og jazz. Bandet har nettopp spilt inn sin første EP hos Roald Råsberg i Sanden Studio, og håper på en turné til høsten hvor de kan drive med det de elsker. De framførte to av hennes egne låter. I bandet hennes finner vi Emilie Bjørnstad og Kristin Dahl på kor, Audun Johnsen på keys og som låtskriverpartner, og Marius Trøan Hansen på trommer.

BANDET JOHN OLAV COLLECTIVE. «Ein somardag i August 2014, møtte sju gutar kvarandre for første gong. Dette viste seg å vere starten på Kristiansands mest pretensiøse kollektiv. Jon Olav Collective er ei jazzpopgruppe med bakgrunn i frå mange sjangrar. Dette resulterer i ein herlig miks som er på veg mot noko spennande!» – er slik de beskriver seg sjølv.

KIÆR FRAMFØRTE TO EGNE LÅTER: «Til Elise» og «Sidemannen». Bandet består av; Anne Ingrid Tangen Kiær på vokal, Øystein Heide Aadland på piano, Auver Gaaren på synth, Jaran Gustavson på bass og Pål Gunnar Dale på trommer.

De sier selv: «Vi lager sanger med ærlige tekster pakka inn i et drømmende og euforisk jazz/poplandskap.»

DELTAKERE KLASSISK

MARIT BRIKEDAL AAS framførte Alberto Ginastera Danzas Argentinas: Danza del gaucho matrero op.2, no.3 (klaver). Marit Birkedal Aas er denne våren ferdig med studier i klaver på UiA, og til høsten skal hun studere videre på masternivå i utøving ved Norges musikkhøyskole i Oslo.

TORA RØSTVIK framførte Grand polonaise av Theobold Boehn. Tora har vunnet flere musikkonkurranser. I år vant hun solistprisen til Ung Klassisk, som medfører at hun får være solist med Kristiansand symfoniorkester. Hun har også gjort seg bemerka som solist i flere sammenhenger.

VINNERNE

SARAH EVELYN VANT 1. PREMIEN I RYTMISK på 10.000 kroner gitt av Nordea/Multiconsult. Juryens begrunnelse: «Energi, sikkerhet, balansert, stilforståelse, kollektiv spilleglede og dynamikk.»

42

MARIT BIRKELAND AAS vant førstepremien i Klassisk, på kr 10.000 gitt av Hennig Olsen Is. Juryens begrunnelse: «Flott formidling, elegant teknisk, energi og dynamikk.»

Sommerkick og årsmøte 28. mai hadde Lauget i Sørlandske Sommernetter den

tradisjonsrike Sommerkicken i Dyreparken.

Programansvarlige Universitetets audition: Tore Bråthen fra Universitet i Agder

«Brumlemann and the Carroteaters»: Tore Bråthen Sommerkonserten: Erik Gunvaldsen fra Universitetet i Agder Sensommerkonsertene: Fredrik Sahlander og Tore Bråthen fra Universitetet i Agder

Om Lauget LAUGET FIKK EN EKSKLUSIV OMVISNING i Hakkebakkeskogen, der Roy Bjerke ga oss et engasjert innblikk i denne nye attraksjonen.

Sommerkick og årsmøte «Vår kjære» Knut Marius Djupvik var frontvokalist sammen med andre gode sangere, som alle ble løftet fram av bandet som bestod av: Steinar Revheim, vokal, Ole Jørgen Bardal, sax, Tore Bråthen, trompet, Vidar Bø, tangenter, Erik Gunvaldsen, gitar, Per Kolstad, tangenter, Wallen Mjåland, bass, og Bruce

Rasmussen, slagverk. Soul Sista`s; Emilie Bjørnstad,vokal, Kristin Dahl, vokal, og Sarah Fullerton, vokal «Vi varma opp» i Artpilothagen på Odderøya fra kl. 18. Her ble det «aperitiff» fra utøverne, fiskesuppe og et herlig felleskap!

Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: • Telenor • Nordea • Kristiansand Dyrepark • Caverion • Multiconsult • Accountor • Sparebanken Sør • Hennig Olsen Is • Artpilot • Dots • Sabra Fokus reiser • Universitetet i Agder • Kristiansand kommune • Mentor Partner • Innoventus • Gorine • KRNCoaching • Lindesnes Havhotell og Rosfjord • Strandhotell

Styret i Sørlandske Sommernetter VI FIKK EN HERLIG OPPLEVELSE I LIVET denne flotte sommernatta. «Oppvarming» i Artpilot hagen og flott konsert med SoulTrain.

Sensommerkonserter Årets Sensommerkonserter har vært satt sammen av perler på en snor fra Stings rike repertoar, med låter som; Englishman in New York, Evry Breath You Take, Fields Of Gold, Roxanne, Shape of My Heart – det er så mye flott, vakkert og tøft å ta av.

– Dette ble sensommerkvelder for de store opplevelsene. Sangere fra Universitetet i Agder hadde valgt sine favoritter fra Sting sammen med et band satt sammen av UiA studenter. Dette ble en konsert der det beste

av Sting ble løftes fram. Framført på de unge talentenes egne premisser.

Utøverne var: Anne Ingrid Tangen Kjær, vokal, John Rune Jakobsen, saksofon, Johannes Vaage, gitar, Johan Jenssen Bakken, keyboard, Espen Bakke, el.bass/kontrabass, Torgeir Aase Løseth, trommer. Ledere var Tore Bråthen og Fredrik Sahlander. Sensommerkonsertene ble en herlig opplevelse i livet for alle de entusiastiske publikummere som deltok på «Tribute to Sting»-konsertene.

Nils Olav Larsen, Multiconsult, styrets leder Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is, styrets nestleder Roy Bjerke, Kristiansand Dyrepark Olav Breen, Universitetet i Agder Tore Bråthen, Universitetet i Agder Kari Pettersen, Nordea Torbjørn Ravnaas, Mentor Partner Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Mobil 90 09 66 09 KRNCoaching as krn@krncoaching.no Sørlandske Sommernetter støttes av Vest-Agder fylkeskommune Følg med på: www.SørlandskeSommernetter.no

Om Sørlandske Sommernetter Sørlandske Sommernetter er i år 16 år og ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999. Visjonen til Sørlandske Sommernetter er å skape arrangementer som gir gode opplevelser i livet for laugsmedlemmene og publikum basert på Kultur i Næring samtidig som vi løfter fram talenter.

43

Venneslas store entreprenør LEDELSEN I VEF: F.v. Ole Petter Omdal, daglig leder Rune Carlsen, Tor Skomedal, Håkon Honnemyr og Hans Omdal.

VEF Entreprenør AS ble etablert i 1992 som Vennesla Entreprenørforretning AS. Bak bedriften stod sju av Venneslas håndverkere.

Ved etableringa hadde virksomheten en arbeidsstokk på tolv og årsomsetninga var på beskjedne 1,5 millioner kroner. Siden den gang har bedriften hatt en jevn vekst både når det gjelder ansatte og omsetning. I dag har 72 personer sitt daglige virke i bedriften og omsetninga har nesten 100-doblet seg; til 137 millioner kroner som var tallet i 2014.

VEF Entreprenør AS (VEF) har kontorer på Vikeland i Vennesla og markedet sitt finner bedriften i begge Agder-fylkene.

Kjerneområde er utvikling og oppføring av både små og større bygg, enten i egen regi eller på det åpne anbudsmarkedet.

VEF er delt inn i tre hovedavdelinger som driver med eiendomsutvikling, totalentrepriser og service/rehabiliteringsarbeider.

I tillegg til tradisjonelt tømrer- og forskalingsarbeid har bedriften bred kompetanse på spesialfag som betongkutting, betongsaging, asbestsanering og branntetting.

– Vi har lang erfaring som totalentreprenør både i offentlige og privat sektor og

har sentral godkjenning for de fleste tiltaksklasser forteller daglig leder i VEF Entreprenør AS Rune Carlsen til Boligmagasinet.

– Vår godt utbygde kontaktnett bestående av underleverandører, konsulenter og arkitekter gjør oss i stand til å utføre alle typer byggeoppdrag på en ryddig og trygg måte for kunden. Kvalitet og høy standard på sluttproduktet, samt fornøyde kunder er overordna mål for hele vår organisasjon.

– I planlegging og gjennomføring av alle byggprosjekter fokuserer vi på HMS, kvalitet og økonomi, sier han videre.

– I VEF vil vi at HMS skal være en naturlig del av våre daglige arbeidsprosesser på

byggeplassen slik at vi tar vare på oss selv og hverandre. Bedriftens tjenester skal også oppfylle kundens krav til kvalitet og punktlighet til en hver tid. I 2014 ble bedriften miljøfyrtårnsertifisert og vi leg ger sterk vekt på miljøhensyn både ved utvikling av boligområder, nybygg og rehabiliteringsoppdrag.

VEF er blant distriktets beste til å ta inn lærlinger i håndverksfagene. Pr. i dag har bedriften ni lærlinger i betong- og tømrerfagene. – Dette arbeidet ser vi på som svært viktig, både for vår egen virksomhet og for samfunnet.

Mye av VEFs aktivitet handler om rehabilitering. – Vi holder for tida på med rehabilitering av flere borettslag, kirkebygg og kontorbygg. I tillegg så har vi flere andre oppdrag for industrien og det offentlige, forteller Carlsen videre.

Privatmarkedet er også en viktige del av VEFs virksomhet. – Vi har egen serviceavdeling hvor du kan få tegna boligen din, ordna med byggesøknad til kommunen eller annet du trenger hjelp til i forbindelse med byggearbeidet. Vi har tømrere som kan bygge den boligen, hytta, garasjen eller det tilbygget du måtte ønske. Denne avdelinga har god erfaring med utskiftning av gamle vinduer, kan bytte kledning eller legge nytt tak om du trenger hjelp til det.

Bjørn Erik Nilsen og Jan Eddy Ryen utenfor en enebolig i betong under oppføring i Vennesla.

VEF hdde generalentreprisen for praktbygget som huser mange av Venneslas kulturaktiviteter.

Serviceavdelinga i VEF håndterer alle typer byggmester- og forskalingsoppdrag av mindre karakter. Radonmåling og asbestsanering er også blant oppdragene VEF Entreprenør påtar seg.

Bedriften har en rekke rammeavtaler med faste kunder i agderregionen. Avtalene kan omfatte vedlikeholdsarbeid, ombygginger eller utbygginger i så vel lokal industri og næringsliv, som for kommunale og statlige organisasjoner.

Vennesla kulturhus VEF var generalentreprenør ved oppføring av Vennesla flotte kulturhus og bibliotek.

Det særprega kulturbygget ble overlevert byggherre Vennesla kommune i slutten av 2011 og ble i 2012 tildelt «Årets trebyggeripris» for 2011 og «Statens byggeskikkpris» for 2012. Bygget ble bredt omtalt i lokalavisene og nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter.

Den verdenskjente nettavisa The Huffington Post starter sin artikkel om praktbygget i Vennesla med spørsmålet «Is the Vennesla Library the most beautiful Library in the world?» og bygget er presentert med flotte illustrasjoner og rosende omtale.

Alle bærende elementer i bygget er i limtre, VEF er en aktiv aktør når det gjelder mindre bygg. Her fra et at de senere prosjektene; Smedens kjerr i Birkeland Sentrum.

og konstruksjonen er prega av de 27 ribbene i taket som gir et inntrykk av at man befinner seg i et hvalskjelett.

– Dette er et prosjekt alle ansatte i VEF har grunn til å være stolt over og vi er meget takknemlig for å ha fått anledning til å utføre det slik bygg, sier Carlsen. – Jeg vil også understreke den store betydning et godt samarbeid med dyktige underentreprenører, arkitekt, konsulenter – som alle har dratt i samme retning for å få til dette fantastiske bygget – har hatt for sluttresultatet.

Noen pågående prosjekter For tida arbeider VEF med flere lokale prosjekter. Blant de største oppdragene kan nevnes grunnarbeider og fundamenter ved Huntonit i Vennesla, rehabiliteringsarbeider ved Kristiansand frikirke, nytt verksted for Kristiansand ingeniørvesen på Dalane, nye fabrikklokaler for Glencore Nikkel, administrasjonslokaler til Vennesla musikkgymnasium, rehabilitering og oppgradering til lavenergiklasse 1 av to nietasjers blokker for Høybygg Borettslag i Kristiansand kommune, innglassing av balkonger for Stasjonstunet Borettslag og Solsiden Bopark og fasaderehabilitering i Heptekjerr Borettslag.

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland Tlf. 73 01 73 12 - ellef.Inge.Morland@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Nærings- og økonomisjef Frantz A. Nilsen 37 93 47 04 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 90 03 42 40 frantz.nilsen@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Samfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje Klungland Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81 rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.n www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Lindestad Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo.lindestad@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Harald Erlandsen Tlf. 48 09 30 00 - harald@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Songdalen kommune Orrdfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 98 29 97 01 torhild.bransdal@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

47

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

no

Kristiansand kommune Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser

Seksjon for samfunnsog næringsutvikling

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid