Agdernæring 04 2017 nett

Nr. 4 DESEMBER 2017 19. årgang

Spennende framtidsmuligheter for Arendal Lufthavn Gullknapp - SIDE 4 18 sjønære leiligheter på Engøy i Farsund - SIDE 10 Fjordtorsken kan forsvinne - SIDE 16 Elkem Carbon statser på miljø - SIDE 20 Sju tiår med dører fra Iveland - SIDE 30 Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

FROLAND HANDELS- OG NÆRINGSFORENING

En viktig aktør i næringsarbeidet i Froland Froland kommune har hatt en betydelig vekst i folketallet de senere årene.

Kommunesenteret i Osedalen har vokst og stadig flere forretninger har funnet der formålstjenelig å etablere seg på stedet.

Det samme gjelder Blakstadheia næringspark som har hatt en betydelig økning i antall nye virksomheter den siste tida.

I takt med denne utviklingen meldte det seg et behov for å etablere en handels- og næringsforening i Froland.

I januar 2011 møttes elleve bedriftsledere for å stifte Froland Handels- og Næringsforening. Senere har medlemstallet steget til mer enn det dobbelte.

Foreninga arrangerer hvert år i august måned den store Frolandsdagen med gode tilbud i butikkene, mange tilreisende utstillere og spennende underholdningstilbud for alle aldersgrupper. I tillegg tilbyr foreningen alle medlemsbedriftene felles julebord for bedriftenes ansatte. Kommunen bidrar med hjelp til sekretariats- og regnskapstjenester i foreningen, mens medlemsbedriftene utfører alt arbeid med arrangementene på dugnad.

Froland handels- og næringsvirksomhet er organisert som en medlemsforening med ideelt formål, noe som gjør modellen velegnet og overførbar til andre kommuner på tilsvarende og endog mindre størrelse.

Henning Håkedal, eier og daglig leder i Håkedal AS, har vært styreleder fra starten. Han er også styreleder i 2

Henning Håkedal har vært styreleder i Froland Handels- og Næringsforening fra starten i 2011.

FOTO: FROLENDINGENE lokalavisa Frolendingen, og har lang erfaring i styrearbeid. Han har også lagt til rette for at Froland handels- og næringsforening har påtatt seg et betydelig ansvar for å tilrettelegge for en mer rasjonell utnyttelse av de etter hvert mer pressede parkeringsarealer i Osedalen, noe foreningen i utgangspunktet ser på som et «hyggelig» problem ved at trafikken i kommunesenteret er sterkt økende. Froland ønsker i første omgang ikke å innføre parkeringsordning, men ønsker derimot å legge til rette for sentralt beliggende alternative parkeringsplasser for ansatte i virksomhetene i Osedalen Foreninga blir også bedt om å uttale seg til ulike arealplaner, og var aktivt med i arbeidet med kommunens strategiske næringsplan.

AGDERNÆRING VISER VEI

Gullknapp og fengsel på Blakstadheia Froland Handels- og Næringsforening er for tida særlig engasjert i å støtte opp om den positive utviklingen på Blakstadheia og Gullknapp, og kan nevne nytt fengsel på Blakstadheia, arbeid med ny veg til Arendal lufthavn Gullknapp og de svært spennende planene Arendals Fossekompani har med utvikling av flere næringer på flyplassområdet, bl.a. planer for nytt grønt datasenter.

Selve flytrafikken er i gang, og forutsatt bindende vedtak om ny atkomstvei til Gullknapp, er eierne klare til å investere i nødvendig utbygging slik at Gullknapp om få år kan ta imot fly på inntil 70 passasjerplasser. Byggingen av fengselet starter i første halvår 2018 og forventes å stå ferdig i 2020.

Takk for i år ISSN 1501-9705 NR. 4 - DESEMBER 2017 - 19. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

ØMERKE ILJ T M

1

64

0

24 Tryk

DISTRIBUSJON:

ksak

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Arendal Lufthavn Gullknapp.

DRONEFOTO: HOMDAL & LARSEN AS

Nok et år er i ferd med å bli historie. Et år som for mye av det sørlandske næringsliv har vært bra. Mye av den tradisjonelle eksportindustrien – som skaffer oss de verdiene vi alle lever av – går rimelig greit. Dessverre sliter den oljeservicerelaterte delen av de sørlandske virksomhetene også ved dette årsskiftet og selv om det lysner litt i horisonten, er det lite som tyder på at de gode tidene kommer igjen med det første. Også byggebransjen ser ut til å gå tøffere tider i møte, med lavere boligpriser, lenger omsetningstid og derav færre igangsatte nye boliger.

Det er derfor viktig at det igangsettes tiltak som holder sysselsttinga oppe på et jevnt nivå, og det er ingen mangel på oppgaver å ta fatt i. Ett av de prosjektene som kan bety mye for økonomien er samferdselssektoren med bygging av sammenhengende firefeltsvei fra Stavanger, langs Sørlandskysten til Oslo.

Næringslivet trenger ny og bedre vei for å komme videre og alle ønsker vi kortere reisetid og større sikkerhet. Med bedre infrastruktur blir også arbeidsmarkedet større både for arbeidstakere og bedrifter – og byggeperioden vil holde hjulene i anleggsbransjen i gang.

Vi minner om at våre spalter står til disposisjon – og vi er åpne for alle typer henvendelser, enten det gjelder annonser, ulike former for redaksjonelt stoff, meninger eller informasjon og tips som er til nytte for leserne.

Det er enkelt å ta kontakt; post@gpartner, tlf. 38 02 19 12, eller ta en tur innom i Henrik Wergelands gt. 50B i Kristiansand.

Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

Agdernæring er tilbake i mars 2018 Vi ønsker våre lesere, annonsører og andre samarbeidspartnere EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT OG FRAMGANGSRIKT NYTT ÅR. Vi takker for godt samarbeid i det Agdernæring går inn i sin 20. årgang.

Går du med planer om å etablere/ bygge nye lokaler bør du se til Blakstaheia. Vi har nå ca. 100mål ledige næringstomt-arealer igjen på Blakstadheia Industriområde.

Områder for nytt fengsel er nå fastsatt, og vi har begynt med planlegging for best mulig utnyttelsen av de siste ledige tomteområdene.

De ledige tomtene ligger i fremkant av fengselet og ut mot FV42.

Tomtene egner seg både som kontorer, salg, og lagerplass, og ligger i ett ekspansivt miljø. 150 nye arbeidplasser er allerede i komminga + 200 nye arbeidsplasser i forbindelse med fengslet.

Kun 6 min fra E-18/Stoa. Industriområdet har en sentral beliggenhet både i forhold til Froland og Arendal. I tillegg får du en fantastisk flott kommune å samarbeide med videre med særdeles gode servicetilbud.

B L A K S TA H E I A N Æ R I N G S PA R K A S Trond Østereng Mobil 90 87 66 35- trond@ostereng.no

Øystein Gauslå Mobil 90 15 0210 - oystein@egauslaa.no

FROLAND

3

FLOTT BELIGGENHET! Det er ikke mye som hindrer inn- og utflygingene fra Arendal Lufthavn Gullknapp.

DRONEFOTO: ID’EN

Spennende framtidsmuligheter for Arendal Lufthavn Gullknapp Arendal lufthavn Gullknapp ble offisielt åpna lørdag 17. juni i år og flyplassen er nå i drift.

Det hele ble en en fantastisk folkefest som samla flere tusen mennesker fra hele distriktet.

Det var ledelsen ved Arendal lufthavn Gullknapp AS som sto for arrangementet.

Det var offisiell innvielse og stor og flott oppvisning av veteranfly.

Ordfører i Froland Ove Gundersen og ordfører i Arendal Robert Cornels Nordli deltok begge i denne storslagne åpningsmarkeringa. Foreløpig kan dessverre flyplassen kun trafikkeres med fly for inntil ni passasjerer og helikoptertrafikk, men med en utvidelse av sikkerhetssonene kan det tas ned fly med inntil 70 passasjerer. Flyplasselskapet har presisert at en forutsetning for å investere i utvidelsen av sikkerhetssonene er et bindende vedtak om bygging av ny atkomstveg.

Arendals fossekompani, som er flyplassens majoritetsaksjonær, har også gått ut med planer om å etablere grønt UTVIKLINGSSJEF I FROLAND, Sigurd A. Jensen, er sentral i arbeidet med å tilrettelegge for ny veg til Gullknapp.

FOTO: FROLENDINGEN

datasenter på næringsområdet like ved flyplassen. Dette kan gi økt trafikk, og vil på sikt kunne generere nye arbeidsplasser til Froland kommune.

Det arbeides nå med områdeplan for ny atkomst fra fylkesvei 42 til Gullknapp. Dette er et samarbeid mellom Arendal og Froland kommuner. Det er ikke tatt stilling til valg av trasé, men EN FORNØYD FROLANDSORDFØRER Ove Gundersen på åpningsfesten for Arendal Lufthavn Gullknapp.

FOTO: FROLENDINGEN

Froland kommune Frolandsveien 995, 4820 Froland Telefon 37 23 55 00 E.post: post@froland.kommune.no

www.froland.kommune.no

Froland kommune – når nærhet, trivsel og fellesskap er viktig Froland kommune ligger sentralt i Aust-Agder med kort avstand fra Arendal og Grimstad, og er et bindeledd mellom kysten og innlandet.

Froland kommune har ca. 5800 innbyggere, og har de siste årene vært blant de raskest voksende kommunene i Agder. Nye større områder for boligbygging sentralt i kommunen er under utvikling.

Kommunen har godt utbygde skoler og barnehager og gode omsorgstjenester, foruten et rikt kulturliv med mange og spennende tilbud for alle.

Kommunen er særlig godt rustet med gode utendørs og innendørs anlegg for kultur og idrett.

Næringslivet i Froland er allsidig og variert, med arbeidsplasser innen landbruk, bygg og anlegg, service og offentlig sektor som de viktigste.

Froland kommune ønsker at denne skal gå fra Mårvann og inn, og at det tilrettelegges med næringsarealer i støysona langs den nye vegen. Det er fylkeskommunen som har ansvar for fylkesveger, og det pågår også et samarbeid med

fylkeskommunen for å få fram en plan og en bindende finansiering av den nye vegen.

Utviklingssjef Sigurd A. Jensen i Froland kommune er sentral i arbeidet med nye veg.

Kommunesenteret Osedalen er i dag en spennende møteplass med mange gode tilbud og spennende butikker. Vi har noen ledige næringsarealer på Blakstadheia næringspark og arbeider med å tilrettelegge ytterlige sentralt plasserte næringsarealer.

Hjertelig velkommen både som etablerer og innbygger til Froland kommune Ta gjerne kontakt med kommunens ordfører eller næringsrådgiver på tlf. 372 35 500, e-post: post@froland.kommune.no, eller besøk oss på hjemmesiden www.froland.kommune.no tilrettelegge ytterlige sentralt plasserte næringsarealer.

Ove Gundersen Ordfører

Ole Tom Tjuslia kultur- og næringsrådgiver

FROLAND

5

FRA ÅPNINGA av Marte Olsbus Aktivitetspark tidligere i år.

FOTO: FROLAND KOMMUNE

LEGGER FORHOLDENE TIL RETTE FOR POSITIV FRITID

Samarbeider med utviklerene av boområder om gode aktivitetsanlegg i Froland Froland kommune har som en av sine strategier å samarbeide med eierne av nye boligområder om bygging av attraktive aktivitetsområder og -anlegg for alle aldersgrupper.

6

Dette gjøres ved at det er nær kontakt mellom arealplanlegger og kultursektoren i kommunen for å avsette egnede fellesarealer til aktivitetsområder og -anlegg med sentral beliggenhet i nye boområder. Her sørger kommunen i samarbeid med eierne for å søke om spillemidler for å bygge nye anlegg. Eierne bidrar med grunnarbeidene. Kommunen bidrar overfor beboerne med å stifte velforeninger som etter hvert også blir eiere av de nye anleggene.

AGDERNÆRING VISER VEI

24. mai i år hadde innbyggerne i Froland gleden av å åpne den nye flotte aktivitetsparken på Bliksåsen, som fikk navnet Marte Olsbus aktivitetspark. Den landskjente og populære skiskytterstjernen var selv til stede og sto for den offisielle åpningen sammen med stortingsrepresentant Svein Harberg.

Parken blir omtalt som Norges flotteste i sitt slag, og gir frolendinger en rekke ulike aktivitetstilbud både sommer og vinter.

Vi utfører alle typer elektriske installasjoner i Næringsbygg Industribygg Offentlige bygg Private boliger og hytter

Bli med mot nye høyder!

Vi setter kvalitet og sikkerhet i første rekke og utfører arbeidet til avtalt pris og leveringstid.

Våre erfarne elektromontører/ingeniører kan også gi gode råd om de beste løsninger for ditt behov. Vi bruker kun installasjonsmmateriell fra anerkjente produsenter.

DRONEFOTO: HOMDAL & LARSEN AS

Nidelvvegen 39G - Postboks 93, 4855 Froland Telefon 37 03 86 87 - post@aafroland.no

www.aafroland.no

Digitaltrykk Fargekopiering

Arendal lufthavn, Gullknapp, ligger i Froland kommune i Aust Agder. Lufthavnen ligger svært gunstig plassert ca. 10 km fra Arendal sentrum, og har svært gode inn- og utflygingsforhold.

Rullebanen er 1.199 meter og kan betjene fly med inntil ni passasjerer og helikopter.

Senere kan lufthavnen utvides til å ta imot fly med opptil 50 passasjerseter. Alt ligger til rette for å utvikle Gullknapp til en storflyplass om dette blir aktuelt i framtiden.

Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

Arendal lufthavn, Gullknapp AS, c/o Arendals Fossekompani AS, Postboks 280, 4803 Arendal Telefon 926 65 553 - jmm@gullknapp.no Telefon 38 02 19 12 - E-brev: post@gpartner.no H. Wergelands gate 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand

www.gullknapp.no

FROLAND

7

Arild Kjempekjenn og Knut Olav Breimyr.

Tidligere Blakstad videregående skole blir nytt boligområde Froland kommune har som kjent vært blant de raskest voksende kommunene på Agder de siste ti åra. Men det er store utfordringer for vekstkommunene. Blant disse er å legge til rette for gode kommunale tjenestetilbud og ikke minst legge til rette for boligbygging og ny næringsvirksomhet og økt sysselsetting.

8

Da Blakstad videregående skole i Froland ble besluttet nedlagt og elever og lærere overført til Sam Eyde vgs i Arendal, ble det tidligere skoleområdet på Blakstad solgt til lokale interessenter i selskapet Nidelvveien Utvikling AS med Åge Nystøl, Arild Kjempekjenn og Knut Olav Breimyr på eiersida. Disse er nå er i full gang med å gjøtr dette flotte området beliggende like ved Nidelvas bredd til en ny bydel i Froland. I tillegg har de solgt et flott verkstedbygg som er blitt til hardt tiltrengte og moderne lokaler for ASVO-bedriften Mølla verksted AS. Det er også på gang utvikling av et nytt større boligområde beliggende

AGDERNÆRING VISER VEI

mellom Blakstadheia og Reiersøl. Dette kommer vi tilbake til med en nærmere presentasjon ved en senere anledning.

Her er avbildet to av de optimistiske eierne og initiativtakerne Arild Kjempekjenn og Knut Olav Breimyr, og vi har også faksimile av annonsen selskapet hadde i lokalavisa Frolendingen nylig som viser den nye satsingen.

Prosjektet inngår i Froland kommunes strategi med å fortette og bygge nye boliger nær Osedalen sentrum, slik at nye beboere skal få glede av alle service- og tjenestetilbudene på stedet.

Arendals Fossekompani er stolt over å ha vært med å bygge Arendal Lufthavn Gullknapp til en sertifisert småflyplass!

Ved å fortsette det gode samarbeidet med Froland kommune og regionen ellers, håper

vi å realisere det potensialet som ligger i Gullknapp både innen luftfartsrettet virksomhet og generell næringsvirksomhet.

Sammen kan vi gjøre dette til en motor i Østre Agder!

Arendals Fossekompani ANS Postboks 280, 4803 Arendal Tlf. 37 23 44 00 - firmapost@arendalsfoss.no

www.arendalsfoss.no

Muliggjøring Multiconsults akustikkmiljø er et av Norges største og ledende fagmiljø innen akustikk, støy og vibrasjoner. !"#$%&'()*#$%!+)),*!-(./,%0)*,!1(2!0$$,!

103$&3,!/2(4$,.*%&$$&)3,2!-)5%%,%!%&$!0-#*%&--6! støy og vibrasjoner, inklusive ledelse av større sammensatte (//307,28!

Vi arbeider med støy fra havner, veger og &)9#*%2&6!*0.%!/2(*:,-%,2,2!3(9,!$591(2;($9! &!0$$,!%5/,2!453)&)3,2!*(.!*-($,26!;,$*,45336! næringsbygg og boliger.

www.multiconsult.no

FROLAND

9

LISTA BYGG AS I GANG MED SPENNENDE BYGGEPROSJEKT I FAR

18 SJØNÆRE SELVEIERLEILIGHETER PÅ ENGØY «Kaprerbyen» Farsund er en vakker og hyggelig by med et voksende handelssentrum hvor det nye Amfisenteret er det siste store tilskuddet. I sentrum møter du bygninger i forskjellige stilarter; jugendhus, sveitserhus, og store bygårder. Byen har en av landets beste gjestehavner beliggende med grei avstand til det åpne havet.

Farsund har mange spennende aktiviteter å by på gjennom året: I mai er det Farsund Marathon, i juli Kaperdagene og i oktober er det hummerfestival. Byen har trivelige kaféer og forretninger med storbyens utvalg og småbyens sjarm...

Få innseilinger er mer spektakulære enn sjøveien inn til Farsund. Byen ligger med hvite hus klatrende oppover fjellet og den sørlandske naturen viser seg på sitt aller beste en deilig sommerdag med gnistrende solskinn. For den som er glad i sjøen og båtlivet finnes det neppe et bedre sted å bo.

Boligprosjektet Engøy Syd På Engøy, bare en rusletur over brua fra sentrum, ligger boligprosjektet Engøy Syd II idyllisk til i innseilinga til Farsund. For den som vil bo både landlig, sjønært og liker bylivet, er dette det idelle stedet.

Folk snakker om Engøy, og legger gjerne søndagsturen ut på øya for å ta en titt på byggeaktiviteten. Første byggetrinn er snart ferdig og de første har allerede flytta inn.

Beliggenheten er optimal. Mange av boligene har utsikt rett til havs og man

ser rett inn i bukta og småbåthavna, mens lysene fra byen skaper eksotiske stemningsbilder kveldstid. Med sjø på alle kanter får man inntrykk av å være på «sørlandsferie» hele året. Fra balkongene og gjennom stuevinduene kan man derfor følge skipstrafikk, småbåtliv og fauna fra godstolen. Sommerstid kan man rusle ned til sjøen og ta seg en forfriskende morgendukkert før dagens plikter kaller. Noen fortrekker kanskje heller å finne fram fiskestanga og fra bryggekanten sørge for en fersk torsk på middagsbordet...

Nå er det trinn 2 som står for tur, med sine 27 varierte og moderne leiligheter i størrelse fra 68 til 123 kvadratmeter med ett, to eller tre soverom. Fasadene i dette bygget har store, lyse og romslige balkonger, et moderne preg og en lun beliggenhet som glir fint inn i landskapet.

Bygget har en moderne utforming, og er basert på høykvalitets byggemetoder.

Fasadens hovedoverflate består av pusset betong, stål og glass. Arkitekten har lagt vekt på materialer med lite behov for vedlikehold for at bygget skal holde seg pent i mange år.

Nøkkelferdige leiligheter Leilighetene leveres helt ferdig til innflytting med kjøkken- og baderomsinnred-

RSUND

ning fra Strai Kjøkken og hvitevarer som induksjonstopp, steikeovn, oppvaskmaskin og kombiskap montert på plass og ferdig til bruk. Det blir sentralstøvsuger med uttak og slangelengde som dekker hele boligen. Badet får flisbelagte vegger og gulv og det blir en nisje til vaskemaskin og tørketrommel og det installeres baderomsmøbler og komplett sanitæranlegg. Det medfølger også garderobeskap i gang/entré og alle soverom.

Alle oppholdsrom får trestavs hvitpigmentert parkett på gulvene, mens det legges gulvflis i entré/gang og våtrom.

Det meste av energien til oppvarming og varmtvann hentes fra borebrønner.

Bygget får komplett vannbåret felles varmeanlegg for oppvarming og tappevannsoppvarming. Alle rom unntatt boder får vannbåren gulvarme med egen trådløs romtermostat slik at temperatur kan styres individuelt.

Leilighetene ventileres med balansert ventilasjon og får 80% gjenvinning av varmen fra utlufta.

Til hver leilighet leveres bod i kjelleren. Boden får en stikkontakt og lysrørarmatur som styres via bevegelsesdetektor. I kjelleren blir det også parkeringsplass, hvorfra man kan ta heisen direkte opp til boligetasjene.

Badeplass vil bli ferdigstilt med natursteinsmur og med forbehold av offentlig godkjenning blir det også lagt ut en liten strand.

Det er ikke boplikt i Farsund, så kjøper kan benytte leiligheten både som bolig og fritidsbolig etter eget behov og ønske.

Prisene starter på kr. 2.750.000 for den

minste leiligheten med ett soverom og går videre opp til kr. 5.800.000 for den største og mest velutstyrte.

Utbygger er Engøy Syd AS, Lista Bygg AS har totalentreprisen mens EiendomsMegler1 i Farsund tar seg av for salget.

Det hele er planlagt å stå ferdig til innflytting i april 2019.

LISTA BYGG

Vi leverer og pumper ferdigbetong til Lista Bygg

Telefon 38 39 30 32 E-post: betong@frestad.no Postboks 34, 4557 Vanse

•Restaurering•Nybygg •Stålbygg•Kranbil 66t/m •Betongsaging/Kjerneboring •Liftutleie

Østre Vatne, 4560 Vanse - Tlf. 38 39 37 40 - Mobil 924 80 740 - post@listabygg.no

ALT I TRE OG BETONG www.listabygg.no

12

AGDERNÆRING VISER VEI

LISTA BYGG

LISTA BYGG

Leverandør av ventilasjonsystemene, tak- og membrantekking samt blikkenslagerarbeidene ved prosjektet

Leverandør av betongelementer til Lista Bygg

FLEKKEFJORD - FARSUND - MANDAL Tlf. 38 38 12 90 - post@ytterdahlas.no

www.contiga.no

Vi leverer og utfører alt i sanitær-, varme-, kjøle-, elektro- og automatikkanlegg

Lundevågveien 3C,4550 Farsund Fiboveien 2B, 4580 Lyngdal Drangeid 2A, 4400 Flekkefjord Sommerkroveien 6A,4515 Mandal Gismerøyveien 229, 4515 Mandal

Tlf. Tlf. Tlf. Tlf. Tlf.

91 38 47 38 38

65 33 82 26 26

84 11 22 45 78

84 33 33 00 (Rør) 10 (Elektro)

www.tratec.no

SJØNÆRE LEILIGHETER I FARSUND

13

LISTA BYGG

Vi utfører sterk- og svakstrømsinstallasjoner og skreddersyr alle løsninger

Hva er balansert ventilasjon?

Ta kontakt for en hyggelig prat

LRE Elektro AS Tlf. 38 33 16 60 - lre@lre-elektro.no Industriveien 7, Lyngdal - Pb 244, 4576 Lyngdal

www-elfag.no

LISTA BYGG

Vi utfører bygningsteknisk prosjektering for Lista Bygg

Ingeniør Roar Pedersen Tlf. 38 17 74 70 - E-post: post@psplan.no

Prosjektledelse - Byggeledelse Rådgivende ingeniør i byggeteknikk Industriarkiteker 14

PRINSIPPET FOR BALANSERT VENTILASJON i en privatbolig: Brukt inneluft trekkes ut fra oppvarma rom, passer en varmeveksler som trekker ut energien som igjen brukes til å varme opp frisk luft utenfra og deretter sendt rundt i bygget.

(ILLUSTRASJONEN ER FRA FLEKSITS HJEMMESIDER)

Balansert ventilasjon er den ventilasjonsløsningen som monteres i alle nye boliger og næringsbygg i dag. Kravet til bedre inneklima og redusert energiforbruk er et viktig argument for også å installere slike anlegg i ekesisterende bygg.

Men hva er egentlig balansert ventilasjon?

Vi stiller spørsmålet til Egil Qvale, daglig leder i Ytterdahl AS i Farsund, en bedrift som ble etablert i allerede i 1964 som lokal blikkenslager. I dag er bedriften blitt til en betydelig aktør i byggmarkedet med sine 30 ansatte. Firmaet samarbeider med store og mindre byggfirmaer og leverer komplett balansert ventilasjon til både bedriftsog privatmarkedet.

– Dette er en teknologi vi har hatt helt siden 1980-tallet da man begynte å montere denne typen ventilasjon, men det var først 2007 at balansert ventilasjon ble et krav ved nybygg. Kravene kom blant annet fordi man ville spare energi til oppvarming. De

SJØNÆRE LEILIGHETER I FARSUND

løsninger vi har i dag gjenvinner opptil 85 prosent av varmen fra ventilasjonslufta før denne blåses ut av huset.

Dette betyr selvsagt mye på strømregninga!

– Hvordan fungerer systemet?

– Gjennom et balansert ventilasjonsanlegg kontrollerer man både mengden tilluft og avtrekksluft, til forskjell fra f.eks. sentralavtrekk der man bare kontrollerer avtrekkslufta. Ventilasjonsaggregatet trekker ut brukt luft fra oppvarma rom.

Samtidig tilføres ny frisk luft utenfra. Balansert ventilasjon sikrer et godt inneklima i alle rom, gjennom hele året.

Balansert ventilasjon fjerner forurensninger, fukt og lukt og motvirker også radon og heksesot. Innlufta passerer et filter og varmes opp før den distribueres temperert rundt i bygget.

Lufta inne blir rein og frisk og gir god komfort. I byområder med høy forurensing vil filter i ventilasjonsanlegget stoppe blant annet svevestøv og sikre at kun frisk luft kommer inn i boligen.

Første byggetrinn på Slippen Engøy like utenfor Farsund sentrum med 18 høystandardleiligheter stod ferdig i 2016.

Nå er Lista Bygg AS i full gang med andre byggetrinn som skal stå ferdig i 2019.

LISTA BYGG AS

Solid familiebedrift

Lista Bygg AS ble etablert i 1993 av Egil Johannessen, far til dagens hovedaksjonær og daglig leder, Jan Richard Johannessen, som kom inn i firmaet i 1998.

Gründer Egil overlot ledelsen til Jan Richard i 2008 og gikk selv etter hvert over i pensjonistenes rekker.

Med bred kompetanse og kostnadseffektive rammebetingelser, er Lista Bygg AS en sentral aktør i distriktets entreprenørbransje. Bedriften har sin base i Vanse hvor de disponerer alt av nødvendig utstyr.

– Som sentralgodkjent entreprenør, er vi både ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende for anlegg, konstruksjoner og installasjoner, forteller Jan Richard til Agdernæring.

– Vi utfører hovedsaklig større oppdrag som oppføring av offentlige bygg, næringsbygg og boligblokker, men påtar oss selvsagt også mindre bygge- og rehabiliteringsoppdrag for private oppdragsgivere.

– Byggeoppdragene kommer i første rekke fra Listerområdet, men vi utfører arbeider over det meste av distriktet. I tillegg til nybygg utfører vi også restaureringsoppdrag, betongsaging og kjerneboring og vi har liftutleie og en større kranbil som også blir brukt til oppdrag for andre bedrifter.

– Vi har hatt flere interessante og varierte oppdrag de siste åra, forteller Johannessen videre. – Jeg kan nevne at Lista Bygg AS var så heldig å får oppgaven med bygge Farsund kino for noen år tilbake. Dette var en byggeprosess med mange utfordringer underveis. Bl. a. skulle den nye kinosalen senkes under den gamle slik at vi måtte grave oss ned flere meter under eksisterende gulv.

Massen ble gravd opp med gravemaskin og trilla ut med trillebår. Det resulterte i mange slitne karer ved arbeidstids slutt.

Et annet problem her var den vanskelige fundamenteringa. Vi måtte ned ca. 65 meter med stålrørspeler før vi nådde fjellgrunnen, men også dette gikk heldigvis bra og kinoen ble overlevert som planlagt. Dette bygget er som man ser blitt ganske spesielt, med de to øverste etasjene hengene utover underetasjen, og

Lista Bygg var med da Farsund skulle forskjønne sentrum med ny strandpromenade...

har gitt bygget en flott utsikt ut over fjorden.

Farsund kommune besitter store sjørelaterte arealer som har ligget brakk noen år. Nå har det endelig begynt å røre på seg og flere ønsker å bygge. Jeg kan nevne at da ASKO ønsket å etablere seg her hadde de behov for et 8.000 kvm isolert lager. Lista Bygg vant anbudskonkurransen og overleverte. første bygg på 4.000 kvm etter kun tre måneder. Bygg nr. 2, som også var på 4.000 kvm, ble overlevert tre måneder seinere. Byggeriene ble utført i 2016 med levering helt etter framdriftsplan og pris, selvsagt til kundens store tilfredshet.

Lista Bygg holder nå på med oppdrag i Lundevågen for blant andre FFS hvor det ferdigstilles et kaianlegg, og i disse dager påbegynnes et nytt verksted/lagerbygg som skal ferdigstillelse sommer 2019.

Lista Bygg AS har i dag 24 ansatte og hadde i 2016 en omsetning på hele 80 millioner kroner. – Men dette var litt spesielt. Vanligvis ligger årlig omsetning på mellom 40 og 60 millioner. Også 2017 blir et bra år for oss, og vi har allerede oppdrag som dekker 80% av neste års kapasitet, avslutter Johannessen.

... og hadde ansvar for økonomistyring og totalentreprise da kommunene innbyggere fikk sin nye kino.

Fjordtorsken på Sørlandet kan forsv Torskebestandene i sørlandsfjordene er sårbare for overfiske. Det viser Mats Huserbråtens doktoravhandling.

Han råder derfor fritidsfiskere til å begrense fisket i fjordene.

– Fritidsfiskerne står for over 75 prosent av fangsten av torsk på Sørlandet, sier forskeren.

Mats Huserbråten disputerte nylig for doktorgraden ved Universitetet i Agder (UiA) med avhandlingen Cod at Drift in the Nordic Seas. Han har forsket på rekrutteringen av torsk langs Skagerrakkysten, og er bekymret for framtidsutsiktene for torsken som klekkes og vokser opp i fjordene langs Agder-kysten.

– Vi vet at torsken i fjordene er stedfaste og at det kommer relativt lite innsig av egg, larver og yngel fra ytre skjærgård og Nordsjøen inn i fjordene. Det betyr at hvis fjordene fiskes tomme, vil de mest sannsynlig forbli tomme i uoverskuelig framtid, sier Huserbråten.

Huserbråten har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA. Doktorgraden hans er finansiert av Forskningsrådets regionale forskningsfond, Agder (prosjektet MARINE PARK).

Flyter med havstrømmene Huserbråten beskriver i doktoravhandlingen hvordan torskeegg og torskelarver sprer seg fra gyteområder i Nordsjøen og i fjordene langs sørlandskysten.

Etter gyting i februar-mars, flyter torskeegg nær vannoverflaten i rundt 20 dager før de klekkes. Larvene fortsetter å flyte omkring med havstrømmene fram mot juni. Når de er blitt cirka 2,5 centimeter, søker de ned mot havbunnen for å finne mat. Fra da av er yngelen og senere den unge torsken knyttet til det stedet der den først har slått seg ned.

fisk både i Nordsjøen og langs Skagerrakkysten, sier han.

Tall fra 2011, som var det beste året for rekruttering av torsk de siste 20 årene, viser at rundt 80 prosent av all ettårsgammel fisk langs Skagerrakkysten hadde opprinnelse fra Nordsjøen, mens bare cirka 10–20 prosent var fra de lokale fiskebestandene i fjordene.

– De tallene understreker Nordsjøens viktige rolle og fjordtorskens beskjedne rolle som leverandør av torskerekrutter langs kysten, sier Huserbråten.

Fjordtorsken er bofast Nordsjøtorsk og fjordtorsk I Nordsjøen samler torsken seg på fiskebanker for å gyte, for eksempel over Vikingbanken, Egersundsbanken eller Fiskebanken. De gyter mest sannsynlig på samme sted hvert år.

Ved hjelp av avanserte datamodeller som simulerer havstrømmer, har Huserbråten sett på hvordan torskeegg og torskelarver driver fra Nordsjøen og inn til Skagerrakkysten.

– Det kommer nye torskerekrutter fra Nordsjøen til Skagerrakkysten hver sommer. Det betyr at Nordsjøen er kildepopulasjon for mye av torsken som fanges langs Skagerrakkysten, og at alle avgjørelser som tas om kvotefiske, oljeleting og annet får betydning for tilgangen på

Nordsjøtorsken gyter på fiskebankene ute i Nordsjøen hvor egg og larver flyter langt med havstrømmene.

Fjordtorsken holder seg derimot i fjordene, og gyter der. På grunn av liten sirkulasjon av fjordvannet, blir egg og larver holdt igjen inne i fjorden. Yngelen slår seg ned inne i fjorden, hvor den blir stedfast resten av livet.

– Av nesten 10 000 torsk som har blitt merket på Sørlandet, svømte rundt 9 000 kortere enn en radius på 1 kilometer i løpet av ett år. Det betyr at torsken stort sett holder seg på ett sted, sier Huserbråten.

Bekrefter genetisk forskning Genetiske undersøkelser har tidligere vist at bestandene i fjordene er isolert fra hverandre, og at de fleste fjordene på Sørlandet har en lokal torskebestand. Den tidligere forskningen er nå bekreftet av Huserbråtens datamodellering.

– Min forskning med modellering av havstrømmene viser i tillegg to ting som ikke er påvist tidligere. For det første at mye egg som gytes i fjordene, forblir i fjordene. For det andre at det utveksles ekstremt få egg mellom fjordene. Eggene klekkes og larvene vokser opp i fjordene og blir en del av lokalbestanden, sier Huserbråten.

FJORDTORSKEN holder seg i fjordene og gyter der. Yngelen slår seg ned inne i fjorden, hvor den blir stedfast resten av livet.

AGDERNÆRING VISER VEI

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

vinne Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

MATS HUSERBRÅTEN er bekymret for torsken i norske fjorder.

Huserbråtens modelleringer viser at det er forskjell på den indre og ytre fjorden. Det er mer lokaltorsk innerst i fjordene og mer nordsjøtorsk ute i skjærgården.

Modelleringene viser likevel at det ikke kommer særlig tilførsel av egg og larver fra Nordsjøen. Havstrømmene driver nordsjøtorskens egg og larver forbi fjordene.

– At fjordene får få torskerekrutter fra Nordsjøen, understreker hvor viktig det er å ta vare på lokalbestanden i fjordene, sier Huserbråten.

Vernetiltak Forskeren tror at mye av torsken i fjordene tas før den har rukket å gyte.

– Torsken i fjordene er gyteklar i treårsalderen, mens den for eksempel gyter som sjuåring i Lofoten. På grunn av det høye fiskepresset gjennom flere generasjoner, har torsken langs

Skagerrakkysten ved menneskeskapt evolusjonspress tilpasset seg til å gyte tidligere og tidligere, sier Huserbråten.

Han viser til forskningsprosjektet som Flødevigen forskningsstasjon nå gjennomfører i den indre delen av Tvedestrandsfjorden. Der er et område av fjorden sperret av for alt fiske.

– Forskerne vil blant annet undersøke om bestanden vokser som følge av vern. Hvis resultatene fra dette pilotforsøket viser seg å ha positiv effekt på den lokale torskebestanden, bør en slik begrensning i fisket være et aktuelt virkemiddel for forvaltningen av lokale bestander i flere sørlandsfjorder, mener Huserbråten.

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering www.norconsult.no

Tekstredaksjon ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid

●

AV ATLE CHRISTIANSEN atle.christiansen@uia.no

Telefon 90 17 66 81 - 38 02 19 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand post@gpartner.no

MILJØ OG ENØK

17

BECAUSE

LAND DOESN’T CRUISE ITSELF

Â&#x20AC; Â d Â&#x201A; Â&#x192; Â&#x201E; d Â&#x2026; Â&#x2020; Â&#x2021; Â&#x2C6; Â&#x2030; Â Â&#x2020; d Â&#x2C6; d Â&#x160; Â&#x2021; Â&#x2039; Â&#x2C6; Â&#x152; Â&#x152; d Â? Â&#x2020; Â&#x192; d Â&#x17D; Â&#x192; Â&#x2021; Â&#x192; Â&#x2020; dd 7(55(1*.$0(5$ 81'(5 %,/(1 Č&#x160; 9(17,/(57( 6(7(5 7256(1 /6' ',))(5(16,$/ %$. Č&#x160; .$5266(5, 3Â )$67 5$00( Č&#x160; 3(50$1(17 :' 0<( 0(5 Č&#x160; 35,6 (.6./ 09$ )5$

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

,QNOXVLYH IUDNW OHY RJ UHJ RPN HNV PYD )UD SULV IUD JMHOGHU YDUHELO Â&#x2021;UVDYJLIW NRPPHU L WLOOHJJ )RUEUXN EODQGHW NM¡ULQJ XWVOLSS &2 RJ 12[ IUD O PLO IUD J NP IUD PJ NP $YELOGHW PRGHOO NDQ KD HNVWUDXWVW\U 9L WDU IRUEHKROG RP WU\NNIHLO

18

AGDERNĂ&#x2020;RING VISER VEI

Brannbiler, borerigger, puslespill, pølser, IT-produkter, laks, design, steamkjeler, skip, rognkjeks, industrirør, tarerigger, ørret, ventilasjon og mer. Sjansen for at produktet du ser på veien foran deg kommer fra Flekkefjord er stor!

Flekkefjord har en variert og høgteknologisk industri og er Skagerrakkystens desidert største marine

klynge. Vi ligger strategisk plassert langs E39, midt mellom storbyene Kristiansand og Stavanger.

Her har vi gode havnefasiliteter og kan tilby ypperlige næringstomter. Ønsker din bedrift å posisjonere seg til blå vekst, grønn revolusjon eller bygging av E39? Ta kontakt med Flekkefjord kommune!

Vi har ledige næringstomter.

For ytterligere informasjon, kontakt planlegger/næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 488 43 483 - E-post: Hans-Egill.Berven@flekkefjord.kommune.no

www.flekkefjord.kommune.no

Vilje til vekst!

!"#$$%&"'%&"($)*&'+,-*$"./0 www.vaf.no/tjenester/utdanning/fagopplaering/laerebedrift

Lærebedrifter er kvalitetsbedrifter!

Vi ønsker kontakt med bedrifter som er interessert i å vite mer om lærlingeordningen og de incentiver og muligheter som ligger her.

Sammen med opplæringskontor/ skoler kan vi også gjøre det lettere for mindre bedrifter å delta i lærlingeordningen.

Særlig ønsker vi kontakt med alle typer produksjonsbedrifter, mekaniske verksteder og bedrifter med kompetanse innen elektrofag.

Ta kontakt i dag for mer informasjon: Tlf.: 478 98 000 – E-post: tre@vaf.no www.vaf.no/tjenester/utdanning/ fagopplaering/laerebedrift

«En lærling er en medarbeider for framtiden!»

19

ELKEM CARBON PÅ FISKÅ STORSTATSER PÅ M

Reduserer svovelu og gjenvinner ener Elkem Carbon Fiskå i Kristiansand ble etablert etter at söderbergelektroden ble oppfunnet i 1917.

Siden 1919 har bedriften produsert elektrodemasse og markedsført denne over hele verden.

Elkem-anlegget på Fiskå er i toppsjiktet når det gjelder miljøvennlig produksjon, men har likevel sluppet ut omkring 900 tonn svovel i året, til skade for miljøet og sjenanse både for naboer og ansatte.

Bedriften har i mange år arbeidet aktivt for å bedre forholdene og redusere utslippene.

Et forskningsteam på Fiskå har lagt grunnlaget, og nå er det bygd og igangsatt et energigjenvinningsanlegg og et svovelrenseanlegg som gjenvinner store mengder energi og reduserer svovelutslippene betydelig.

For et par år siden gikk Prosessindustriens Miljøfond inn med støtte til Elkem Carbons prosjekt om svovelrensing. Prosjektet skulle rense de tre ovnene som hadde

størst utslipp av bedriftens 13 ovner. De totale investeringskostnadene endte som budsjettert på vel 141 millioner kroner og byggeperioden gikk som planlagt unna på halvannet år.

Prosessindustriens miljøfond er en stiftelse som har til formål å redusere utslipp fra norsk industri og redusere energibruken. Bedriftene betaler selv inn til fondet gjennom en avgift på svovelutslipp. Miljøfondet har eksistert siden 2001, og Elkem har bidratt med betydelige beløp til fondet helt siden starten. (For tida betales det ca. to kr. pr. kilo svovel som slippes ut i atmosfæren.) Nå har Miljøfondet snudd litt på pengestrømmen og bidratt med 78,5 millioner kroner – det største tilskuddet i fondets historie – til Elkem Carbons nye rense- og gjenvinningsanlegg for fjerning av svovelgass og gjenvinning av energi.

– Prinsippet er både enkelt og genialt, forteller teknisk sjef og leder for miljø- og energiarbeidet ved Elkem Carbon, Harald Jakobsen. – Vi sender varme og røyk fra våre tre mest forurensende ovner gjennom en varmeveksler. Den gjenvunne varmeenergien benyttes til å erstatte elektrisitet til oppvarming av lokaler, utstyr og råvarer. Deretter sendes røyken inne i en «sjøvannsscrubber» – et skorsteinsliknende renseapparat – der vi findusjer røyken med sjøvann, som på sin ferd nedover

Her feires oppstart av nytt energigjenvinnings- og renseanlegg med kake og eplesider. Helt til venstre prosjektleder Eivind Eretveit som har en sentral rolle i arbeidet.

fanger opp både støv og svovel. Sjøvannet blander seg med svovelgassen og blir til en helt ufarlig kjemisk forbindelse som deretter sendes ut i sjøen.

Vi har verifisert at vi får ut opptil 99 prosent av svovelen fra de tre ovnene anlegget er installert i. Dette betyr at nesten 70 prosent av våre totale svovelutslipp nå er borte. Både for våre naboer og oss selv betyr dette selvsagt mye friskere luft og betydelig mindre lukt.

– De tre ovnene som nå renses, stod for 70 prosent av Elkem Carbons totale svovelog støvutslipp, så dette har stor betydning for oss. Vi er derfor både glad og takknemlig for samarbeidet med Miljøfondet, sier verksdirektør Odd Olsen. – Satsinga på svovelrensing er et viktig ledd i arbeidet med å gjøre verket vårt stadig grønnere.

Storslått åpning av energi- og renseanlegget Det hele stod ferdig og ble tatt i bruk 26. oktober i år. Åpninga av nyanlegget ble en merkedag både for Elkem Carbon og for resten av dette viktige industrikonsernet.

Det var kristiansandsordfører Harald Furre som fikk gleden av å klippe snora som markerte at anlegget var i drift.

Anlegget vil gjenvinne energi tilsvarende strømforbruket til 800 eneboliger. I tall betyr dette at bedriften sparer 20 gigawattimer (20.000.000 kilo-

VERKSDIREKTØR Odd Olsen ved Elkem Car energigjenvinningsanlegget.

MILJØ

utslippet rgi wattimer) av bedriftens totale energiforbruk på 100 GWh, og er et betydelig steg på vegen mot mot målet som er et nullutslippssamfunn.

For Elkems anseelse i markedet betyr det nye anlegget også mye.

Verden etterspør stadig oftere varer fra miljøvennlig produksjon og dette har lenge vært et av Elkem Carbons konkurransefortrinn.

– Vi har et sterkt forskningsmiljø her på Fiskå, fortsetter Olsen. – Dette arbeidet med å videreutvikle Elkem Carbons produkter og prosesser. Det er flott at man kan spare så store mengder energi og samtidig gjøre det bedriftsøkonomisk lønnsomt. For alle oss som arbeider her er dette en stor begivenhet og et viktig steg i retning av å gjøre Elkem stadig mer miljøvennlig.

Mange miljøtiltak ved Elkem For lokalmiljøet betyr prosjektet ved Elkem Carbon mye, men det er også viktig at de nasjonale målene for SO2-utslipp fra prosessindustrien kan overholdes.

Elkem har ellers gjennomført mange andre miljøforbedringer og

bon er fornøyd med resultatet av

flere skal følge. Ett av tiltakene går ut på å erstatte fossilt kull med trekull i silisiumsproduksjonen, for på den måten å redusere netto utslipp av CO2.

Råstoffet kvarts består av silisium og oksygen, og kullets oppgave er å frigjøre oksygenet. Dette skjer i en kjemisk reaksjon under høy temperatur. Bruk av trekull i stedet for kull bidrar videre til at man får mer silisium ut av kvartsen, og dermed en mer effektiv og lønnsom produksjon.

Ambisjonene er store på dette feltet og selskapet forsker på muligheten for å produsere trekull på samme anlegg som man produserer ferrosilisium og siisium, og kople disse produksjons-syklusene til et varmekraftverk. Kraftproduksjonen vil ved et optimalt verk være større enn forbruket av elektrisk kraft. I tillegg vil det kunne produseres bioolje, som kan raffineres videre. Forskningsprosjektet har fått navnet Carbon Neutral Metal Production (CNMP), og har fått sju millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd over en toårsperiode. Elkems egen innsats i prosjektet er på vel åtte millioner.

Resultatene av prosjektet vil på sikt kunne endre hvordan metall produseres globalt og bli et vesentlig bidrag i arbeiet med å redusere CO2-utslippene fra smelteverk verden over.

Til nå har produksjon av metaller verden trenger vært uløselig knytta til store CO2-utslipp. Elkems ambisjon er å finne løsninger på dette dilemmaet.

Teknologiske partnere i CNMPprosjektet er Sintef Energi og Teknova. Prosjektet bygger på Elkems prinsipp om null sløsing: Alle stoffer og all energi som puttes inn i produksjonen skal utnyttes.

HARALD JAKOBSEN, teknisk sjef ved Elkem Carbon Fiskå, ved svovelrenseanlegget som reduserer SO2-utslippene i Kristiansand med 630 tonn i året.

Carbon

Forvent mer Rejlers er 2000 engasjerte, tekniske spesialister representert på 80 steder i Norge, Sverige og Finland.

Vi designer bærekraftige og digitale løsninger som skaper verdi for våre kunder.

Designing your future. Today.

rejlers.no 22

AGDERNÆRING VISER VEI

SPESIALISTER I Å FÅ NED ENERGIUTGIFTENE – Vi opplever at mange virksomheter lenge har hatt et ønske om å gjøre noe med energiforbruket, men det blir ofte med tanken. Ved å iverksette energisparende tiltak sparer bedrifter store penger, levetida på teknisk utstyr økes og klimautslipp reduseres, forteller Rune Rosseland (51), daglig leder for Enøk Total i Mandal.

Slik lykkes tiltakene Rosseland sier virksomheter må sette energisparing på dagsorden for å få suksess med det. Anlegg må driftes optimalt, det må måles og man må følge med på energiforbruket for å avdekke kostbare energiavvik. Det er estimert at norske industribedrifter taper rundt 1, 5 milliarder kroner årlig, nettopp fordi ledelsen ikke har nok fokus eller kompetanse på energisparende tiltak.

– Det er det vi kaller god energiledelse: Ved fokus på riktige, energisparende tiltak. Akkurat her kommer vi inn som viktige rådgivere, sier han.

Enova belønner god energiledelse Spesielt interessant i denne sammenheng, er det at Enova våren 2017 endra kriteriene for tildeling av støtte for eksisterende bygg: Nå blir bedrifter med implementert energiledelse eller/og energisparekontrakter prioritert.

Oppskriften på suksess innebærer også investeringer i tverrfaglige tekniske tiltak i bygg. Her skreddersyr Enøk Total en løsning og en rådgivning som er spesialtilpasset hver enkelt bedrift.

– Slik som belysningstiltak, tiltak i industriprosesser, automatikk, målesystemer, ventilasjonstiltak, behovsstyring av varme, ventilasjon og lys – med mer, forklarer Rune Rosseland.

Ledende rådgivere på Sørlandet Enøk Total ble starta opp av mandalitten Rune Rosseland i 2008, med kun seg selv som ansatt. Rosseland er utdanna elektriker og el-installatør, og sier den praktiske bakgrunnen har vært en fordel som rådgiver for bedrifter. Nå er staben økt

til seks fulltidsansatte og en deltidsansatt. Det er få spissede aktører innenfor deres felt i Norge.

– På Sørlandet er vi ledende på rådgivning innenfor energisparende tiltak. Vi har spesialkompetanse på energitiltak og hvordan man iverksetter riktig energiledelse. Selv på landsbasis er det få aktører innenfor vårt felt på rådgivning.

Vi har spesialkompetanse på å beskrive tekniske løsninger og sammenhengene mellom disse – som igjen gir store besparelser. Vår målsetning er å skape god kost/nytte for kundene. Jeg er overbevist om at vi har de beste kunnskapene på dette feltet, og ser at kunder setter pris på at vi er uavhengige. Slik kan vi bistå dem i å gjøre de riktige valgene på utstyrsfronten, sier han.

Viktig hjelp i etterkant Enøk Total er rådgivere innenfor energisparing i eksisterende bygg og anlegg, samt nyanlegg. Selskapet er ikke kun et konsulentselskap, men følger også opp kunders tekniske anlegg, hjelper dem med å optimalisere, energi-overvåke og rapportere resultater.

– Vi bidrar like mye i drift og overvåkning i etterkant. De fleste kundene våre har en annen kjernevirksomhet enn energisparing, og trenger derfor vår kompetanse på oppfølgingsarbeidet. Da inngår vi gjerne en lengre og fast driftsavtale med bedriften, som er minst like

viktig for dem som førstehåndsinvesteringen, sier han.

Kundene er innenfor et bredt spekter av bransjer – alt fra iskremprodusenter, til kjetting- og betongproduksjon, offentlige virksomheter og kommuner.

Store utgifter vil reduseres Virksomheter som har energiutgifter av betydning er de som finner størst nytteverdi av å benytte seg av omfattende energisparende tiltak.

Dette også fordi besparelsene da vil være høyere. Våre minste kunder bruker ned i 50.000 kilowattimer i året, mens våre største bruker over 200.000.000, forteller Rosseland, som tilføyer at kundene kommer fra hele landet.

På huset har Enøk Total også et eget selskap, Energy Manager, som har utvikla en ny software for å håndtere alle elementer innenfor energibesparende tiltak.

– Den er web-basert og bygget i tråd med ISO5000001. Vi bruker to typer software: Ett såkalt energioppfølgingssystem eller EOS-system, som vi også forhandler. Dessuten bruker vi vår egen software; Energy Manager. Programmet strukturer alt av oppgaver, prosjekter, avvik og gjør det enklere for bedriften å drive god energiledelse, tilføyer Rune Rosseland.

MILJØ OG ENØK

23

Støyvurderinger for Kristians Multiconsult har hatt et interessant og spennende oppdrag med støyvurderinger for havneområdet i Kongsgård–Vige i forbindelse med kommunedelplan.

Saken engasjerer flere og har stor lokal interesse.

Regelverket

Støydata for ulike skip

Multiconsult har utført sine støyberegninger etter retningslinjen T-1442 (med objektive støygrenser) som er koordinert med EU-regelverket. Iht. EUs rammedirektiv regnes støysonekart med årsmildet meteorologi, mens den Nordiske metoden regner med gunstige forhold for lydutbredelse mot naboer hele året. Den nordiske metoden er dermed konservativ mht. værforhold.

Saken har utfordret Multiconsult på flere områder, da det er stilt flere spørsmål og det har vært nødvendig med god kunnskap på flere områder. En viktig avklaring har vært å se på regelverket og hva som er blitt lagt til grunn for andre havner i Norge. Brevikterminalen har støygrenser etter eldre retningslinjer i Norge, som er vedtatt før T-1442 ble innført.

Havnene i Oslo og Bergen har støygrenser som er gitt i T-1442, og Multiconsult har lagt det samme til grunn i støyvurderingene for Kongsgård–Vige.

I henhold til retningslinjens egen tekst og praksis fra de andre havnene er støy fra havnevirksomheten beregnet som årsgjennomsnitt. I situasjoner der støy fra flere kilder overlapper, er det aktuelt å legge skjerpet støygrense til grunn. I tidligere utredninger for Kongsgård–Vige har man sett at støysoner for de ulike støykildene ikke er overlappende, og det er derfor ikke gjort skjerpinger i støygrense på grunn av flere kilder.

Noen har ment at støy fra ankomst og avgang skal være med når man vurderer havnestøy mot støygrensen som er gitt i regelverket. Multiconsult har da sett i veiledning, hvor det står at havn avgrenses utover i sjø av området hvor havneaktiviteter foregår. Det er også slik at havne- og farvannsloven angir ingen støygrense for farled.

Basert på kontinuerlig registrering av støy over lengre tid ved en havnebygning i Kongsgård-området, har Multiconsult fått gode tall på hvor mye støy som avgis fra ulike typer skip. Vi har fått målt støy fra offshore-rigger både før og etter de ble tilkoplet til landstrøm, og ved sammenlikning funnet ut hvor god støy-reduksjon landstrøm gir. Sålangt Multiconsult kjenner til, er målingene i Kristiansand de eneste kjente målinger av støyreduksjon på grunn av landstrøm for rigger. I et internasjonalt prosjekt for noen år siden, ble det gjort teoretiske beregninger av hvor god virkning landstrøm ville gi mht. støyreduksjon for ulike typer skip/fartøy.

Målingene vi har gjort mht. effekt av landstrøm for rigger, viser godt samsvar med de teoretiske beregningene i det internasjonale prosjektet. Det er interessant og nyttig når man kan se at teoretiske beregninger og målinger stemmer godt overens, og målinger (som er blitt utført i Kongsgård) er en solid dokumentasjon på den reelle virkningen av landstrøm.

Containerskipene avgir høyere støynivå, jo større skipene er. Det er tidligere gjort omfattende målinger av støy fra containerskip av ulik størrelse, både i Danmark og Nederland. De tilgjengelige støydataene gjelder skip med dieseldrift. Disse støydataene er lagt til grunn i beregningene, for containerskip av den størrelse man antar det vil være i Kristiansand havn inn i framtida. Det er ifølge dataene fra Danmark og Nederland både skip som har høyere og lavere støynivå enn vi har lagt til grunn, ved en gitt tonnasje. De høyeste nivåene for containerskip med en gitt tonnasje anses å gjelde for eldre skip med støyende teknologi (dieselgenerator og ventilasjon).

24

AGDERNÆRING VISER VEI

Variasjonen i støynivået mellom skip med en gitt tonnasje er derfor relatert til hvor mye støy dieselgenerator og ventilasjon avgir på hvert enkelt skip, og hvorvidt dieselgenerator og ventilasjon er støydempet med lyddempere. Støydataene fra Danmark og Nederland viser imidlertid at det er containerskip (ved gitt tonnasje) som er langt mer stillegående enn vi har lagt til grunn, og den teknologiske utviklingen går i retning av mer «stillegående» skip.

Det har i saken for Kongsgård–Vige vært drøftet hvor høyt støynivå som kommer fra containersmell. Støynivået er avhengig av hvordan containere håndteres, og det har vært utfordrende å finne fram til hva som er støynivå fra et «typisk containersmell».

Slike utfordringer har gitt oss mulighet til å søke mer kunnskap, også ved å se utover egne landegrenser. Vi har fått god kunnskap om støysvak nedsetting av containere ved laserteknologi som benyttes i havner i Wien og Hamburg.

Havnestøy og helsevirkninger Et viktig punkt for både beboere og beslutningstakere er støy og helsevirkninger, som flere har vært og er opptatt av. Her har vi sett på rapporter fra Folkehelseinstituttet og WHOs siste retningslinje som heter «Night noise guidelines in Europe». Multiconsult tenker at man må ha solid materiale å støtte seg til, når det skal tas viktige avgjørelser. Multiconsult opplever derfor at det er betryg-

Multiconsults akustikkmiljø har åtte kompetente akustikere i sør, med solid kompetanse og god erfaring til å håndtere de aller fleste oppdrag innenfor lyd og støy.

sand havn

Vi leverer systemer for vannbåren varme til Kristiansand kommune

Nye Teglverksvei 23 Pb. 1592 Lundsiden, 4688 Kristiansand S Telefon 38 12 74 20 - post@egeland.no

www.egeland.no

gende å kunne vise til WHOs retningslinje, som det ligger mye arbeid og erfaring bak hos sterke internasjonale fagmiljøer.

I en sammensatt befolkning vil det alltid være slik at støy oppleves ulikt. Formålet med retningslinjen T-1442 er å legge til rette for en arealdisponering som forebygger støyproblemer.

Grenseverdiene i retningslinjen er derfor lagt til grunn i våre beregninger. For nye havneanlegg er det i veilederen til retningslinje kommentert at man i enkelte situasjoner må tillate avvik utifra andre hensyn. Når støyklager fra andre havner omtales, er det viktig med en nyansert framstilling mht. om klager skyldes ordinær havnedrift eller ekstra-ordinære hendelser. Vårt inntrykk er at en del støyklager i andre havner har skyldtes ekstraordinære hendelser.

Norsk Energi har prosjektert anlegget for forbrenning av ovnsgass og varmegjenvinning ved SO2-renseanlegg og varmegjenvinning ved Elkem Carbon. www.energi.no

MILJØ OG ENØK

25

INTERNASJONAL STANDARD FOR ENERGILEDELSE Den internasjonale standarden ISO 50001 er et resultat av et samarbeid mellom eksperter på energiledelse fra mer enn 60 land. Standarden brukes av virksomheter verden over for å sikre bærekraftig energibruk og dermed redusere energiforbruk, klimautslipp og kostnader.

– Manglende energibevissthet koster norsk industri og næringsliv milliarder hvert år. Når vi ser hvor mye norske virksomheter har å hente på effektiv energiledelse er det overraskende at ikke mer enn et tjuetalls bedrifter er sertifisert i henhold til denne standarden i Norge.

Heldigvis ser vi en positiv trend, og flere virksomheter har fått øynene opp for den, sier daglig leder i Kiwa Teknologisk

Institutt Sertifisering, Jørn Are Granerud.

Granerud forklarer videre at en ISO 50001-sertifisering ikke bare bidrar til å øke lønnsomheten til virksomheten, men den bidrar også til å beskytte framtida.

Klima- og miljøproblematikk er en av de store samfunnsutfordringene vi står overfor i dag. Bedrifter som er sertifisert iht. ISO 50001 bidrar aktivt med å redusere energiforbruk og CO2-utslipp og omlegging til fornybar energi.

Første kommune som er sertifisert iht. ISO 50001 Kiwa har sertifisert Kristiansand kommune i henhold til ISO 50001, den internasjonale standarden for energiledelse.

De mener at kommunen er et godt forbilde for andre kommuner og eiendomsbesittere for øvrig.

– Kristiansand kommune har meget god kunnskap om hva som påvirker energiforbruket og har oppnådd gode

Stolt leverandør av sertifisering til Kristiansand kommune Kiwa er en ledende leverandør av sertifisering. Vi motiveres av å bidra til at våre kunder lykkes, og er stolte av det vi sammen oppnår hver eneste dag. !ISO 9001 Kvalitetsledelse !ISO 14001 Miljøledelse !ISO 50001 Energiledelse !ISO 27001 Informasjonssikkerhet !OHSAS 18001 Arbeidsmiljø !ISO 37001 Trafikksikkerhet

www.sertifisering.no

26

resultater med hensyn til energisparing.

Energiledelse har vært prioritert i kommunen siden 2007. Siden den gang har de redusert energiforbruket med 34 prosent og spart omtrent 90 millioner kroner, forteller Granerud.

– Gjennom sertifiseringsprosessen har vi sett at Kristiansand kommune lykkes med kontinuerlig forbedring gjennom systematisk energikartlegging, målinger og dataanalyser og gjennomføring av forbedringstiltak. Virksomheten kan dokumentere en effektiv energianvendelse og en kontinuerlig energieffektivisering siden kartleggingen startet i 2006. De er allerede i ferd med å nå sine 2020-mål med tanke på utfasing av oljefyring og overgang til fornybar energi. Dette viser at ledelsen setter klare mål og forventninger, og at alle ansatte har bidratt for å oppnå målene om reduserte energikostnader, økt energieffektivitet og reduserte klimautslipp, sier Granerud.

– din leverandør til det «grønne skiftet» ● SOLCELLER ● SOLFANGERE ● ENERGIRÅDGIVNING ● SMARTHUS ● VELFERDSTEKNOLOGI

www.oneco.no

NY PAKKELØSNING FOR ELTILSYN Rejlers Elsikkerhet AS lanserer ny totalløsning for tilsyn av elanlegg i boliger og næringsbygg.

– Vi kan nå ta på oss hele jobben med eltilsyn, fra planlegging og gjennomføring til rapportering. En del av pakka er et skreddersydd datasystem for tjenesten, slik at nettselskapene slipper å drifte sitt eget system, sier Asbjørn Hilde, daglig leder i Rejlers Elsikkerhet AS. Det nye systemet strømlinjeformer kontakten med nettkunden og kan brukes til å velge ut de mest aktuelle tilsynsobjektene i samarbeid med Det lokale eltilsyn.

Alle nettselskaper er pålagt av myndighetene å gjennomføre årlige tilsyn av et visst antall elanlegg til både privat- og næringslivskunder. Mange netteierne velger å kjøpe inn tilsynstjenesten, men har sine egne databaserte tilsynssystemer. Det betyr at Rejlers Elsikkerhet AS og andre aktører som leverer tilsynstjenester, må forholde seg til ulike dataverktøy.

Hilde tror mange nettselskaper vil være interessert i å få levert en totalpakke på eltilsynstjenesten.

– Det blir enklere både for oss og kunden. Med vårt eget skreddersydde datasystem for eltilsyn kan vi utføre tjenesten raskere og mer effektivt til en lavere pris. Nettselskapene sparer tid og kostnader som ellers ville gått med til å drifte sine egne systemer, sier Hilde.

For tilsynsingeniøren fra Rejlers blir systemet et skreddersydd verktøy for jobben som skal gjøres ute i felten. Det vil også kvalitetssikre valget av hvilke elektriske anlegg som skal kontrolleres, basert på en konkret risikovurdering.

Unngår bomturer Jon Cato Hovde, kvalitetssjef hos Rejlers Elsikkerhet AS, har vært sentral i arbeidet med det nye datasystemet. Han er overbevist om at det vil bidra til betydelige besparelser.

– Vi har gått gjennom prosessen, og ser at vi bruker mye ekstra tid når vi må jobbe på den enkelte kundes tilsynssystem. Kvaliteten på disse systemene varierer, og ikke alle er like oppdaterte.

For eksempel er det ofte svakheter i

– MED EGET DATAVERKTØY kan vi nå utføre tilsynsoppdrag for nettselskapene mer effektivt. Det sparer både oss og kunden for tid og penger, sier Asbjørn Hilde, daglig leder i Rejlers Elsikkerhet AS. Tilsynsingeniør Joakim Frikstad sjekker jordingen i en stikkontakt i en bolig i Kristiansand.

FOTO: KJELL INGE SØREIDE bookingsystemene, slik at nettkunder som har mottatt varsel om tilsyn, ikke får meldt fra dersom datoen ikke passer.

Dermed blir det ofte bomtur for våre tilsynsingeniører, sier Hovde.

I enkelte tilfeller har antall bomturer kommet opp i nærmere 30 prosent, noe som forsinker og fordyrer tilsynstjenesten. Til syvende og sist blir det kunden som må ta regningen. Systemløsningen fra Rejlers har blant annet en bookingmodul som gjør kommunikasjonen med huseiere og bedrifter enklere og reduserer antall bomturer.

Styrker konkurranseevnen Markedet for eltilsynstjenester stiger og utgjør i dag rundt 400–500 millioner kroner årlig. En del nettselskaper gjør tilsynsjobben selv, mens oppdrag for rundt 250 millioner kroner er konkurran-

AGDERNÆRING VISER VEI

seutsatt. Rejlers Elsikkerhet AS er en betydelig aktør i dette markedet, og utfører tilsynstjenester for over 40 millioner kroner hvert år.

Hilde og Hovde tror deres totalløsning vil gi Rejlers et konkurransefortrinn i kampen om nye tilsynsoppdrag fra de 130–140 netteierne rundt omkring i landet.

– Med vårt eget tilsynssystem kan vi levere en komplett tilsynstjeneste, hvor systemet støtter opp om tilsynsingeniørens daglige gjøremål. Dermed vil vi kunne utføre tjenesten mer effektivt og til en lavere pris enn våre konkurrenter. Vi opplever stor interesse i markedet for denne løsningen. Netteiere får en enklere hverdag, og vi får et bedre verktøy for å gjøre tilsynsjobben. En vinn vinn situasjon, sier Hilde og Hovde.

MILJØ OG ENØK

27

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland Tlf. 73 01 73 12 - ellef.Inge.Morland@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Nærings- og økonomisjef Frantz A. Nilsen 37 93 47 04 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 90 03 42 40 frantz.nilsen@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Tlf. 37 92 70 20 - Mob. 91 58 65 61 cb@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Mobil 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 48 84 34 83 Hans-Egill.Berven@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.n www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Lindestad Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo.lindestad@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Harald Erlandsen Tlf. 48 09 30 00 - harald@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Enhetsleder Plan og drift Ståle Olsen Tlf. 38 34 91 00 - Mobil 90 29 60 28 Stale.Olsen@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Songdalen kommune Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 37 19 95 60 - Mobil 91 60 21 71 anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 98 29 97 01 torhild.bransdal@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

29

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

no

Kristiansand kommune Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

Ny CNC-maskin ble installert sommeren 2017.

Vatnestrøm Trevarefabrikk i Iveland..

DØRFABRIKKEN VATN Sju tiår med dører fra Iveland – Vi bestreber oss på å være blant Norges ledende bedrifter innen produksjon av individuelt tilpassa ramtreytterdører, forteller Vidar Haugland, medeier i Dørfabrikken Vatnestrøm AS, til Agdernæring.

– Og vi skal ha den beste kombinasjonen av pris, kvalitet og service i det markedet vi arbeider i, legger han ambisiøst til.

Bedriften så dagens lys i en låve på Vatnestraum for snart 70 år siden. Det hele starta som et lite snekkerverksted med produksjon av dører, vinduer, trapper, innredninger og andre ting lokalmiljøet etterspurte av snekkerprodukter fra 1948 og utover.

30

Fra starten av og fram til 1987 ble det produsert dører, vinduer og trapper i alle utførelser. I 1987 fant man det hensiktsmessige å konsentrere seg om færre produkter og fabrikken ble en rein dør- og vindusprodusent, med rehabilitering av eldre og verneverdige bygninger som spesialfelt. Dette ble gjort samtidig med at fabrikken flytta til nye produksjonslokaler.

I 2003 ble bedriften overtatt av de ansatte og et par år seinere kom den første CNC-maskinen på plass i ei ny produksjonslinje. Produksjonen ble modernisert og det ble lagt stor vekt på å kombinere fleksibilitet med tradisjoner og godt håndverk. I 2009 ble bedriften overtatt av dagens eiere; Runar Bergskår og Vidar Haugland. Med på eiersida kom også Aust-Agder Næringsselskap.

– Vi har hatt en jevn og fin vekst de siste åra og målet er å bli Norges beste og største rammetreprodusent, sier Haugland. – Vi har har brukt noen år på å bygge oss opp for å nå de mål vi satte oss. Det var

AGDERNÆRING VISER VEI

mye som måtte på plass og mange tilpasninger er foretatt. At bedriften f.eks. har oppnådd brannsertifisering på produktene har vært minst like viktig. De siste åra er det også satsa kraftig på salg og kundekontakt og vi leverer nå våre produkter over hele landet.

Jeg vil også understreke de ansattes positive innstilling og store arbeidsinnsats. Alt dette – sammen med at vi lager de produktene våre kunder etterspør – er med på å gjøre at Dørfabrikken Vatnestrøm foretrekkes i et marked som er prega av sterk konkurranse.

– I 2016 hadde vi en omsetningsøkning på hele 20% og passerte 20 millioner kroner. Resultatet ble et overskudd på en million. Det kan vi også takke våre 21 dyktige og motiverte ansatte for. De står på og er den viktigste årsaken til at vi kan levere en kvalitet som flere og flere arkitekter og byggentreprenører foretrekker både til rehabiliteringsoppgaver og nye byggeprosjekter.

Mange kunder har sine spesielle ønsker for ytterdøra. Noen vil gjen-

Belistning for dører til en skole i Stavanger.

Produksjonsmedarbeider Frank Josef Ernst.

Premyzlaw Syldatk og Michael Eggers er CNC-operatører på dørfabrikken.

NESTRØM skape ei gammel dør mens andre kanskje ønsker et originalt design eller utseende.

Nytt bygg og utstyr i 2017 I fjor utvida dørfabrikken lagerplassen med et 250 kvm stort nybygg og bedriften disponerer nå ca. 2.000 kvm. I sommer ble også ei ny produksjonslinje til 5,5 millioner kroner tatt i bruk.

Totalt er det investert 8,5 millioner de to siste åra.

Tidligere leverte bedriften både vinduer, dører og andre snekkerprodukter. I dag er det nesten bare skreddersydde produkter som går ut av fabrikken.

– Vårt «gamle» utstyr var beregna for produksjon i serier, og omstilling til nytt produkt tok en del tid og leveringstida kunne bli lang, forteller Haugland.

– Nå har vi fått på plass en topp moderne, fleksibel og effektiv CNC-maskin med automatisk inn- og utmating som bearbeider (freser ut) materia-

lene på alle sider i samme operasjon. Den nye maskinen erstatter tre tidligere bearbeidingsmaskiner. For oss som nesten utelukkende driver med spesial- og «skreddersydd» produksjon er omstillingstida helt avgjørende. Derfor var denne investeringa helt nødvendig. Maskinen kan også produVidar Haugland og Premyslaw Syldatk ved styreenheten til CNCsere uten tilsyn i spisepauser og maskinen. en times tid etter arbeidstidas slutt.

Dørfabrikken Vatnestrøm har et av landets mest moderne overflatebehandlingsanlegg.

Alle produkter får her en firetrinns behandling som sikrer god og varig kvalitet.

– Vi benytter de beste råvarene, bearbeider og behandler dem på beste måte. Med riktig vedlikehold skal våre ytterdører holde hele husets levetid, avslutter Haugland.

Dørfabrikken Vatnestrøm fikk denne måneden sine nye internettsider på plass: Piotr, Elin og Alfredas monterer dørene ferdig. www.dorfabrikken.no

KORTREISTE BYGGEVARER

31

KILDE: CRMOFFICE.NO TLF. 98 90 54 10

Returadresse: Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Neste utgave av Agdernæring kommer i mars 2018 Vi satser på GRØNT SKIFTE, MILJØ OG ENØK og annet stoff om næringsliv og offentlig sektor i Agderfylkene Har du innspill, eller er du interessert i en annonse, ta kontakt på telefon 90 85 02 74 eller beint@gpartner.no