Agdernæring nr 2 2019

Nr. 2 OKTOBER 2019 21. årgang

Ønsker mer gods på jernbanen – SIDE 2 Reduserer energiforbruket med 90% – SIDE 8 Et skifte mot en mer bærekraftig maritim sektor - SIDE 14 Mobile samler alle sine merker i Sørlandsparken – SIDE 16 Nytt omsorgsbygg i Åseral – SIDE 22 Gründeruka 2019 – SIDE 27 Ønsker flere lærebedrifterer – SIDE 28 NM for ungdomsbedrifter– SIDE 34 Viktige kontakter på Agder – SIDE 38

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

SØRLANDETS GODSTERMINAL LANGEMYR:

ØNSKER MER GODS PÅ JERNBANEN Storting og regjering ønsker å legge til rette for at mer av godstransporten skal overføres fra vei til bane. Årlig fraktes det mellom 270 og 300 millioner tonn på det norske vegnettet, og en god del av dette kan med fordel overføres til bane dersom det er miljømessig og økonomisk fornuftig.

Og jernbanen er konkurransedyktig, spesielt på de litt lengre distansene og gjerne i kombinasjon med store mengder gods.

På de lengste strekningene, som fra Oslo til Bergen, Stavanger, Trondheim, Bodø og Narvik har jernbanen i dag en markedsandel på mellom 50 og 90%.

Sørlandsbanen er dessverre i det nedre sjiktet her.

Godsterminalen på Langemyr i Kristiansand er et viktig knutepunkt i godstrafikken på Sørlandet. Her møtes jernbaneog vegtransport i et godt og effektivt samarbeid for å finne de beste løsningene både for transportkjøperne og miljøet.

På Langemyr finner vi jernbanebedrif-

2

ter som CargoNet AS som kjører godstogene, RailCombi som tilbyr løfte-, skifte- og terminaltjenester samt flere transportaktører som Schenker og PostNord. De to sistnevnte er blant bedrifter de fleste kjenner, siden de tilbyr vare transport både til bedrifter og privatpersoner og har mange uniformerte biler på vegen over hele landet.

RailCombi, som står for inn- og utlevering samt lasting og lossing, har fire årsverk på terminalen, mens CargoNet, som kjører det aller meste av godsjernbanen i Norge, har ni lokomotivførere og en til å ta seg av de administrative oppgavene for de to avdelingene ansatt på Langemyrterminalen. Fra neste år regner man med at staben vil utvides.

– Samarbeidet mellom bedriftene på stedet er svært godt, og vi utfører selv de fleste oppgavene, forteller terminalansvarlig Sigjørn Lie til Agdernæring.

– Sikkerheten står selvsagt i fremste rekke i alt vi gjør. Transport av gods på tog er, og skal alltid være trygt, og det beste alternativet for kunden, understreker han. – Våre kunder er opptatt av sikkerhet, punktlighet og bærekraftig transport – og det er det vår oppgave å gi dem!

Langemyr har kapasitet til å behandle 48.000 20 fots containere årlig. I 2018 ble 18.000 containere håndtert. I år blir det kun ca. 5000. – Det betyr at vi har store muligheter til vekst og venter at det skal skje mye positivt med jernbanen fram -

AGDERNÆRING VISER VEI

over, sier Lie. – Togtransport er vinneren når det gjelder klima og miljø. Heldigvis er det stadig fler som tar miljøhensyn når transport skal planlegges. Jernbane transport kan gi et vesentlig bidrag når det gjelder å redusere negative klimautslipp. Og det er nødvendig at dette skjer gjennom et nært samarbeid med kommuner, fylker, stat og brukere.

Blant de øvrige storbrukerne av Langemyrterminalen finner vi Posten, Glencore Nikkel og Voss Water.

– For Voss Water frakter CargoNet en årlig godsmengde tilsvarende 8.500 trailere, mellom fabrikken på Vatnestrøm i Iveland og Kristiansand havn, sier Lie. – Gjett om alle som bor langs Rv9 og Fv 405 er glade for det! Hvert tog fra Iveland transporterer 1,2 millioner flasker vann. Transporten veier ca. 1100 tonn og hvert tog betyr 24 færre trailere fram og tilbake på våre smale og svingete sørlandsveger!

Glencore er også en av våre store bru kere. Jeg kan nevne at det i fjor gikk 36.000 tonn saltsyre med toget fra det velkjente nikkelverket i Kolsdalen til destinasjoner i Europa. I tillegg mottar og sender Glencore mye anna gods med jernbanen.

Noe av det godset som er innom Langemyr går videre til havna for sjø transport videre ut i verden. På Kristiansand havn er det GreenCarrier og Seafront som losser og laster bl. a. for Voss Water.

Yrkesutdanning ISSN 1501-9705 NR. 2 - OKTOBER 2019 - 21. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no

TRYKK:

ØMERKE ILJ T M

1

64

0

24 Tryk

DISTRIBUSJON:

ksak

POSTEN NORGE

Framsidebilde: Risør havn.

Samfunnet har bruk for fagarbeidere og håndverkere. Derfor er det viktig at forholdene legges til rette slik at unge mennesker velger å satse på en opplæring som fører til svenne- eller fagbrev.

Den viktigste delen av av opplæringa i yrkesfag skjer ved læretid i bedriften.

Dersom vi i framtida ønsker å ha malere, tømrere, rørleggere, elektrikere, bilmekanikere og andre dyktige fagpersoner som utfører skikkelig arbeid, er det avgjørende at vi legger til rette for tilstrekkelig antall lærlingeplasser. Fram til de aller siste åra har dette ikke vært noe stort problem. Håndverkerne har hatt tilstrekkelig med oppdrag til at de anså det viktig å sikre at det hele tida var mulig å skaffe seg faglært arbeidskraft, og investert i ungdommen. Samfunnet på sin side, har sluppet billig unna ved at næringslivet tok store deler av kostnadene ved fagutdannelsen.

Nå har forholdene endra seg i negativ retning når det gjelder oppdrag for private. Mange aksepterer å kjøpe håndverkstjenester svart og det har ført til at Norge må kunne sies å ha blitt et eldorado for useriøse «håndverkere» fra østeuropeiske land. Dette betyr at bedrifter som arbeider «hvitt» har vanskelig for å konkurrere på pris når den ene tilbyderen ikke bryr seg om hverken skatt, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, arbeidstid eller sikerhet for den som utfører arbeidet.

De useriøse bedriftene tar naturlig nok ikke inn lærlinger eller sørge for annen opplæring av ungdommen vår.

Det er derfor nødvendig at det snarest settes inn tiltak som kan gi de seriøse håndverkerne tilbake den plassen de hadde. Her peker håndverkerforeningene på en ordning med skatte- og avgifts fradrag ved oppussing og rehabiliteringsjobber i privatboligen. Dette forslaget vil i det minste fjerne noe av den prisforskjellen som er oppstått ved det kriminelle arbeidslivets inntog i byggebransjen. Og sist, men ikke minst; kontrollapparatet må settes i stand til å avsløre svindlerne!

––– Vi ønsker å benytte anledninga minne om at vi gjerne tar imot tips til saker vi kan ta opp i våre spalter. Har du en idé, ta kontakt!

–––

Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no.

Oppgi navn og postadresse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

Med et C-Ce-D-sertifikat har du en god mulighet på arbeidsmarkedet

Leif Hodnemyr Transport AS er samarbeidspartner for både store og små entreprenører Stor kapasitet, punktlighet og lang erfaring er utgangspunktet for jobben vi skal utføre, vi kan håndtere, og levere alle typer masser.

Vi hjelper deg med førerkort til ● Lastebil

● Buss

● Vogntog

● Liten

Lastebil ● Minibuss ● Henger til personbil ● Adr-kurs ● Traktor og T-50-traktor ● Yrkessjåfør grunnutdanning og etterutdanning ● Vi har også maskinførerkurs, truckførerkurs og krankurs Ta kontakt med oss Tlf. 37 02 55 00 - post@agder-storbilskole.no

www.agder-storbilskole.no

Massetransport med Tippbiler/4-akslet /Tipp-semier Kranbiler med Grabb - Krokbiler og containere Maskintransport - Sikteverk for sortering av masser Godstransport VI PRODUSERER OG LEVERER • Jord som anleggsjord, hagejord, park-mix®, Hagemix® proffjord og barkprodukter • Knuste fjellmasser, sprengstein, subbus, singel, pukk, grus, maskinkult • Fyllmasser, leire, myr, renskmasser • Alle typer sand, som pussesand, støpesand, fallsand, (EU)sand, strøsand • Leveranser av torvtak i bulk med kran/grabb • Levering av kalkprodukter til landbruk

Tlf. 380 90804

WWW.LHT.AS

TRANSPORT OG MILJØ

3

I 2028 er det firefelts motorvei

–BORTSETT FRA GJEN Scenario 2028: 4-felt fra Oslo til Stavanger med unntak av gjennom Kristiansand Nye veier AS bygger i godt tempo. Slik det ser ut nå er det ikke usannsynlig at det er 4-felts motorvei fra Oslo til Stavanger i 2028 med unntak av gjennom Kristiansand (og mulig OPS Kvinesheia og tre-felten over Brokelandsheia). I 2028 er det fremdeles to felts vei fra Kolsdalen (Circle K-stasjoner) og til Breimyr (Shell-stasjoner). Vi må ikke havne i en slik situasjon. Vi må ha Ytre ringvei på plass tidligere. Nye veier skal bygge helhetlig, billigere og raskere og da må Ytre ringvei være en del av veinettet mellom Oslo og Stavanger.

Er det realistisk å tro at Kristiansand får 11–14 milliarder til vei?

Det er håpeat vi får bygge Ytre ringvei, Gartnerløkka samt fra Kolsdalen til Breimyr. Men samtidig er det vel neppe realistisk å tro på det. Det vil i så fall bety at Kristiansand får ca. 11–14 milliarder til prosjekter i og rundt byen.

Ytre ringvei 6–7 milliarder Gartnerløkka 3–5 milliarder Kolsdalen–Breimyr ca. 2 milliarder Vi er opptatt av flyt gjennom byen. Ca. 50.000 biler passerer hver dag og tålegrensa er nådd. Nå skal vi i tillegg sette på anleggstrafikk fra Gartnerløkka og byggearbeidene på Quadrum og sykehuset. Anleggstrafikken som skal av og på E18/E39 på grunn av dette arbeidet er nok til å gjøre rushtida helt uforutsigbar for bedriftene som har lager på hjul. Og den er uforutsigbar nok som den er i dag...

Hadde Ytre ringvei vært på plass hadde problemene vært løst Nye veier AS bygger etter samfunnsøkonomisk nytte. Ytre ringvei kommer dårlig ut med ÷0,55. Men Gartnerløkka kommer faktisk enda dårligere ut, den 4

har nemlig ÷0,66 i samfunnsøkonomisk nytte. Hadde Nye Veier AS hatt ansvar for begge disse prosjektene så hadde Ytre ringvei blitt bygd før Gartnerløkkaprosjektet nettopp på grunn av disse parameterne. Dagens situasjon er imidlertid at Statens Vegvesen, som styrer etter andre prinsipper, har fått i oppdrag å bygge Gartnerløkka. Og her er det ikke krav til prioriteringer eller konkurranse med andre samfunnsnyttige prosjekter.

Tidligere prosjektleder i Vegvesenet Asbjørn Heieraas antok i 2014 at 25.000 biler i døgnet ville velge Ytre ringvei når denne ble bygd. Dette viser med tydelighet hvor viktig denne omkjøringsveien er for den delen av næringslivet som er avhengig av transport.

Statens vegvesen er også helt åpne på at det hadde vært en stor fordel om Ytre ringvei var på plass før Gartnerløkka ble bygd. Ref. prosjektleder Nils R Tvedt: «Med ringvegen først reduseres risiko og redsel for uakseptabel kø».

Samferdselssjef i Vest-Agder Vidar Ose har uttrykte sin bekymring for framkommeligheten under arbeidet med Gartnerløkka.

Forutsigbarhet er viktig for næringslivet Det går daglig store mengder gods (mye mat) mellom Øst- og Vestlandet. Denne transporten er helt avheng av effektiv framføring. Vi liker heller ikke at godstrafikken skal «tvinges» gjennom sent rum med de miljø- og trafikkutfordrin gene dette gir.

Reduksjon fra 20 til fem godstog i uka gjør ikke bildet lysere. De ekstra trailerne med gods dette medfører skal også gjennom trakta på Gartnerløkka.

Industrien skal ha råvarer inn og ferdigvarer ut. Dette skal skje til avtalt tid. Det er ikke godt nok at det kommer med neste ferje eller betydelig forsinket på grunn av store trafikale utfordringer gjennom Kristiansand. Da kan produksjonen stoppe opp der råvarene står i kø. Det er «just in time» prinsippet som gjelder for mange industribedrifter.

Vi snakker arbeidsplasser… Derfor

AGDERNÆRING VISER VEI

krever vi endringer for et minimum av forutsigbarhet om ikke Ytre ringvei kommer først: 1. Flytt ferjeavganger 2. Rimeligere/gratis buss i rushtiden 3. Næringslivet i kollektivfeltet 4. Formell organisasjon i samarbeidet mellom Nye veier AS og Vegvesenet 5. Framskynde Ytre ringvei Transportører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå har den siste tiden hatt store kostnadsøkninger på grunn av bl. annet bompenger. Nå er vi redd at kostnadssprekken på Gartnerløkka vil gjøre at bompengene stiger ytterligere.

Noen tall rundt Gartnerløkka Går vi inn og ser på nøkkeltallene som ligger i NTP, ser vi at byggingen finan sieres med 1.2 milliarder fra Staten og 1.8 milliarder fra «annen finansiering», les bompenger. Samfunnsøkonomisk netto nytte er minus 0,66 (Ytre ring ÷0,55 pt), utbyggingen gir økt Co2-utslipp på 340 tonn pr. år og utbyggingen gir ifølge NTP null minutter i tidsbesparelser.

I Fædrelandsvennen 8. juni sier OddLeif Berg, plan- og utviklingssjef i Kristiansand havn, at havnestyret vil få en orientering om status for ny ferje terminal. Norconsult og Via Nova har laget en oppsummering der det framkommer det at hele prosjektet kan få en prislapp på opptil 1,44 milliarder.

Er det Kristiansand havn som tar denne regningen eller er det Kristian sand kommune? Det er kun avsatt 443 millioner til grunnerverv. Så her er det en milliard i differanse. «Noen» må betale den ekstra millirden.

Andre nøkkel i forbindelse med Gartnerløkka: Veg ................................... 637 millioner Bruer og kulverter.......... 932 millioner Fjelltunnel....................... 102 millioner Andre tiltak (ledninger, rør, jernbanespor)........... 291 millioner Prosjektering og byggeledelse.................... 454 millioner Grunnerverv ................... 443 millioner Usikkerhet ...................... 201 millioner

fra Oslo til Stavanger

NNOM KRISTIANSAND?

Finansieringen på Gartnerløkka er ikke bærekraftig når Ytre ringvei bygges Om Gartnerløkka skulle bli bygd før Ytre ringvei vil ikke finansieringen av Gartnerløkka være bærekraftig. Som nevnt over er det trolig bortimot 50% av trafikken som settes over på Ytre ringvei. I det øyeblikket det skjer er det bare langt under halvparten av bilene igjen til å bompengefinansiere Gartner løkka.

I og med at gjennomgangstrafikken blir borte (den går ofte tur-retur) faller ca. 50% av inntektene bort. Og da sprekker finansieringen ganske så grundig.

Derfor settes Ytre ringvei i fare om Gartnerløkka bygges først.

Etter valget i 2021 er det ikke sikkert det blir satt av like mye penger til vei.

Da kan Ytre ringvei bli ofret i et stramt budsjett om Gartnerløkka er igangsatt.

Det er en europavei som går gjennom Kristiansand Det er ingen andre byer som arbeider hardt for en Europavei gjennom sent rum. Det gir økt utslipp av lokale utslipp som svevestøv, NOx og andre partikler. I tillegg øker det Co2-utslippet når det er kø, kork og kaos.

Vi håper Stortinget overtar nødvendige beslutninger for å få flyt på E18/E39. Dette er ikke et lokalt veikryss.

Det er hovedferdselsåre mellom Øst og Vestlandet samt E39 fra Danmark. La Nye veier AS overta alle prosjektene i

Kristiansands-området. Da vil vi få synergier og ett selskap vil få ansvaret for trafikkflyten på E18/E39. Da kan vi også hente ut de nødvendige økonomiske synergier. De har til nå spart ca.

20% på veibygging. 20% på prosjektene i Kristiansand tilsvarer minimum 2 milliarder.

AV REIDAR RETTERHOLT REGIONSJEF AGDER OG ROGALAND NORGES LASTEBILEIER-FORBUND RR@LASTEBIL.NO

TRANSPORT OG MILJØ

5

VEIEN TIL KLIMANØYTRAL TRANSPORT Framtidsutsiktene og mulighetene for Transportsektoren er fantastiske. Ifølge Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP) viser estimatene nær en dobling i transportbehovet innen år 2050.

Som en konsekvens av blant annet befolkningsvekst, økonomisk vekst og endrede kjøpemønster anslås det at godstransport på veg i Norge vil gå mot en dobling i løpet av de neste 30 årene.

Dette gir transportnæringen i Norge et utrolig flott utgangspunkt for videre vekst og utvikling, samtidig som det gir oss en del utfordringer som må løses på veien dit hen. Vi skal i denne artikkelen fokusere på utfordringen en slik vekst gir inn mot miljø og da spesielt NOx- og klimagassutslipp til luft.

En så betydelig økning i godstransport på veg stiller store miljøkrav til framtidas transportløsninger Samfunnet står overfor store miljøutfordringer knyttet til blant annet klimagassutslipp, og Norge må ta sin del av ansvaret for å redusere dette i henhold til de mål en har satt seg gjennom internasjonale avtaler. Transportsektoren står for ca 30% av de norske utslippene. I følge tall fra SSB var det i 2017 et utslipp til luft på 8,8 millioner tonn Co2-ekvivalenter fra veitrafikk totalt, hvorav ¼-del

av dette var utslipp fra tunge kjøretøy og varebiler.

Når det gjelder NOx-utslipp (lokale miljøutfordringer) har det vært en utrolig utvikling fram til dagens Euro 6dieselmotor. Utslippene fra en lastebil med Euro 0 motor (år 1993) tilsvarer utslippene av NOx fra 600 Euro 6-motorer. Innfasingen av AD Blue var en sterk bidragsyter til dette kvantespranget.

Med den veksten som ventes i transportsektoren vil det være avgjørende at framtidens transport foregår med betydelig «renere» transportmidler enn i dag. Så er spørsmålet hvordan norsk transportnæring skal løse dette.

Målet er at en innen ikke alt for mange år skal ha en såkalt klimanøytral transport i Norge!

Hvordan er klimanøytral godstransport mulig?

Det jobbes med bred tilnærming til denne utfordringen, fra blant annet transportører, billeverandører, motorleverandører, myndigheter, forskningsinstitusjoner, drivstoffleverandører og Enova.

Dette går på videreutvikling av dagens dieselmotorer, innfasing av el-motor, biogass, hydrogendrevet motor, utvikling av veinettet slik at det kan tillates større tonnasje pr. kjøretøy (modulvogntog og større tillatt totalvekt), dekk med lavere rullemotstand, etc.

Hva som blir den langsiktige løsningen skal vi ikke spekulere i, men det vi i Transportkompetanse er veldig opptatt av er å bistå bransjen i å gjør det beste ut av den til enhver tid tilgjengelige teknologi (les: transportmidler) på veien fram

6

AGDERNÆRING VISER VEI

til en klimanøytral transport en gang i ikke for lang framtid.

Transportkompetanse bidrar på to hovedområder inn mot våre kunder for å oppnå en miljøvennlig transport: 1. Optimal utnyttelse av kundens tilgjengelige transportmidler med mål om mest mulig kilo pr. kjørte kilometer.

Vårt bidrag her er knyttet til vår kom petanse på hvilken type kjøretøy som er best egnet, ruteplanlegging innenfor gjeldende regelverk (kjøre- og hviletid og arbeidstid) og arbeidstids/skiftordninger.

2. Optimal utnyttelse av kjøretøyet.

Dagens lastebiler er relativt komplekse rent teknologisk sett, og utviklingen går veldig fort. Hvor flinke dagens yrkessjåfører er til å utnytte de muligheter som ligger i de moderne lastebiler er helt avgjørende for blant annet dieselforbruk og tilhørende utslipp til miljøet. Vi holder oss løpende oppdatert i forhold til utviklingen hos billeverandørene, og tilbyr våre kunder kurs i optimal utnyttelse av de ulike kjøretøy de disponerer.

Kunne du tenke deg en spennende og utfordrende jobb sammen med oss i Transportkompetanse, så er det anledning til å søke på ledig stilling nå!

Ta kontakt – se også stillingsannonse annet sted i bladet.

FRANK ILEBEKK LEDER KONSULENTAVDELING TRANSPORTKOMPETANSE HAUGESUND AS FRANK.ILEBEKK@TRANSPORTKOMPETANSE.NO

Lorem ipsum

Vi tilbyr våre kunder: ✔ Tilgjengelighet. ✔ Fleksibilitet. ✔ Pålitelighet og høy kvalitet. ✔ Skreddersydde løsninger.

• Daglige ruter mellom Sørlandet og Østlandet.

• Flere ukentlige avganger mellom Sørlandet, Rogaland, Hordaland og Trøndelag.

• Daglig distribusjon via vår terminal i Arendal til Aust- og Vest-Agder og Porsgrunn/Skien.

• St.gods / partigods til hele landet etter avtale. !"#$ %$"&'()$* '+$*#,'+$* Les mer på: fairtransport.no Transport-Service AS Åsbieveien 25, 4848 Arendal post@transportservice-as.no | Tel. 3700 5720

VI UTFØRER ALT AV BRU- OG VEIREKKVERK Tar oppdrag i hele Sør-Norge Har lager i Lyngdal, Haugesund og på Ålgård God service - høy kompetanse AUTOVERNMONTASJE AS HAR ERFARING FRA REKKVERKSARBEIDER SIDEN 1975

Samferdselsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune har planleggingsog forvaltningsansvaret for kollektivtrafikk, fylkesveier, arealbruk samt transportsamarbeidet og byvekstavtale for Kristiansandsregionen.

TRANSPORT OG MILJØ

7

LANDSTRØMANLEGG VED KRANA HAVN I RISØR:

Reduserer energiforbruket med 90 Landstrømanleggene sørger for at skip kan stanse hjelpemotorene som produserer strøm til lys, varme og annet mens de ligger ved kai. Dette betyr at skipene verken slipper ut helseskadelige stoffer som NOx, svovel, sotpartikler, CO2 eller andre klimagasser. Ved Krana havneanlegg i Risør ble et slikt anlegg tatt i bruk i 2018. Anlegget har kapasitet på inntil seks fartøyer samtidig og forventer at antall liggedøgn vil ligge mellom 300–400 pr. år. I forhold til bruk av hjelpemotorer innebærer dette en reduksjon av utslippene på anslagsvis mer enn 1.300 000 kilo CO2ekvivalenter.

En stor del av klimagassutslippene fra skipsfarten kommer fra skip som ligger ved kai. Landstrømanlegg har vist seg å være en effektiv og rimelig måte å kutte slike utslipp. I Norge vil man kunne reduser CO2-utslippene med mer enn 350.000 tonn årlig ved å etablere landstrømanlegg i de 30 største havnene, ifølge en rapport. Anleggene er allerede på plass ved flere norske havneanlegg og nå er det opp til rederiene å klargjøre sine fartøyer for landstrøm. Dessverre er det fremdeles ikke noe påbud om dette, men rederiene har mulighet til å søke om støtte fra både Enova og andre offentlige ordninger til ombygging av norske fartøyer.

Risør havn, Krana Også ved flere mindre havneanlegg etableres slike anlegg, og i 2018 tok Risør Engineering AS i bruk et landstrømanlegg på Krana kai. – Vi er opptatt av miljø og energiøkonomisering, og ønsker at vår aktivitet skal være så miljø- og energivennlig som mulig, forteller markedsavarlig Rolf A. Skogli til Agdernæring.

– Og det er gledelig at det viser seg mulig å skape ny aktivitet basert på de naturgitte forutsetningene med nærhet til sjøen, slik vi har i Risør og Krana Havn.

Risør Engineering AS ble etablert i 2007, har ca. 30 ansatte og leverer tjenester og prosjekter innen industri, olje og gass, i tillegg til ettersyn og service på fartøyer ved kaianlegget lokalt. I tillegg kommer lokale underleverandører og tjenesteytende samarbeidspartnere ved større og mindre ombyggings- og serviceprosjekter på fartøyer som er inne ved kaianlegget på Krana.

– I forbindelse med nedgangen i offshoresektoren i 2014–2015, starta vi en prosess med å finne andre forretningsområder for vår virksomhet, og i 2016 bestemte vi oss for å undersøke mulighetene for å etablere et tilbud for service og vedlikehold av offshorefartøyer i Risør, sier Skogli videre.

– Dette leda til en samarbeidsavtale med IMS Eiendom AS, som eier Krana Kai, med sikte på å utvikle et tilbud på havna for å skape ny aktivitet og nye

1000 KvA omformercontainer ved Krana kai.

8

AGDERNÆRING VISER VEI

arbeidsplasser lokalt. Vi så raskt at en viktig del i en slik satsing var muligheten for å kunne legge fartøyene på landstrøm.

Dette både av miljøhensyn og for å redu sere energibruken.

Hovedkomponenten i anlegget er en 1000 KvA omformercontainer for transformering av strøm fra 400V/50 Hz til skipsfartens behov for 440V/690 V 60 Hz. Totalkapasiteten på 1.000 A gir mulighet for levering til seks skip samtidig.

Til denne enkeltinvesteringa har vi søkt om tilskudd fra Enova, som via sitt program for energi og klimatiltak i industri og anlegg har gitt et prosjekttilskudd på 47%.

1.300 tonn lavere CO2-utslipp og energigevinst opp mot 90% Det første driftsåret har svart til forventningene. Resultatet fra Krana-anlegget viser en beregna reduksjon på hele 1.350.000 kg CO2- ekvivalenter pr. år. Dette er oppnådd ved at man går fra bruk av hjelpemotor drevet på diesel til bruk av landstrøm. I tillegg til reduksjon av miljøskadelige utslipp kommer en betydelig energigevinst i form av redusert og bedre tilpassa energiforbruk i forhold til de reelle behov ombord på de landliggende fartøyene. Energiforbruket kan ved opti mal drift reduseres med bortimot 90%.

Viktig for Risør Enigeering AS Prosjektet har tilført bedriften ny kompetanse. Det er investert i ny teleskoptruck og løfteutstyr m.v. som er med på å legge forholdene bedre til rette for å gjøre virksomheten mer konkurransedyktig i et tøft marked. I tillegg har også samarbeidspartner og kaieier IMS Eiendom AS foretatt utbedringer av infrastrukturen på og ved kaia. – Vi regner med hyppigere anløp, lengre liggetid ved Krana, samt økt aktivitet i form av nye vedlikeholdsprosjekter og tjenesteleveranser i tida som kommer.

– Vi håper selvsagt også at dette skal være med å trygge og utvikle flere lokale arbeidsplasser, og være et ekstra bein for vår virksomhet i framtida, sier Skogli til slutt.

0%

TRANSPORT OG MILJØ

9

TRANSPORT i Sør-Norge og lokalt på Agder Transportkompetanse Haugesund AS er en kompetanseleverandør til transport-, logistikkog entreprenørbransjen. Gjennom kvalitetssikrede tjenester kan Transportkompetanse tilby den kunnskap og kompetanse som yrkessjåfører og bedrifter trenger for effektiv og sikker drift.

Transportkompetanse er et landsdekkende selskap med hovedkontor i Haugesund. Selskapet har avdelingskontor i flere norske byer og tettsteder.

Selskapet er en del av TK Gruppen.

Vi søker etter ny

Instruktør

Semitrailere Kranbiler

Containerbiler Distribusjonsbiler

Bendiks Transport AS holder til på Storemyr Industriområde i Lillesand Transportvirksomheten er delt i to biter, en lokal del som hovedsakelig driver transport i nærområdet og en langkjøringsdel som driver transport i Sør-Norge.

Vi har daglig linjebiler mellom Kristiansand og Oslo Kristiansand og Stavanger

med stasjoneringssted i Kristiansand.

Arbeidsoppgaver: Sjåfør- og bedriftsopplæring Etter- og videreutdanning for yrkessjåfører Volvo sjåføropplæring Annen kursvirksomhet

• • • •

Ønskelige kvalifikasjoner og erfaring: God bransjekjennskap, entreprenør eller transportfaget Fagbrev innen fagfeltene Førerkort tyngre klasser Ønskelig med pedagogisk utdannelse og/eller erfaring Positiv og utadvendt, med evne til å bygge relasjoner Fleksibilitet, samt evne til å arbeide selvstendig

• • • • • •

Vi tilbyr deg: Inspirerende og spennende utfordringer, både personlig og faglig Å være en del av et Kompetansemiljø Gode forsikrings- og pensjonsordninger Konkurransedyktige betingelser

• • • •

Storemyrsletta 1, 4790 Lillesand kaare@bendiks-transport.no hilde@bendiks-transport.no

Telefon 96 51 20 00 Mobil 41 53 52 20

www.bendiks-transport.no

ALT INNEN TRANSPORT Tank - Tipp - Bulk

Relevant arbeidserfaring vil kunne kompensere for eventuelt manglende formell utdannelse. Personlige egenskaper vil bli vektlagt.

For nærmere informasjon om stillingen, ta kontakt med leder konsulentavdeling Frank Ilebekk - Tlf. 479 12 991 frank.ilebekk@transportkompetanse.no Søknad med CV sendes til frank.ilebekk@transportkompetanse.no 10

AGDERNÆRING VISER VEI

Stallemovegen 63, 4715 Øvrebø Tlf. 91 86 54 72 E-post: 57oddvar@online.no

• Leverandør av teknisk fagpersonell til prosjekter World Wide. !"#$%&'($)*+",)(-.(+)/#"0)1-#/(2+(34$1-*)(5)*+",)62*78%(+)/(9*2&2(:2+&'(;"$8*< Vårt personell utfører installasjon, idriftsettelse, service og vedlikehold på alle typer mekanisk, hydraulisk og )#)07*-=1%/*2>#"$0(>7$7%*(6-*(34$1-*)'(?2&/@2$)*7(A&/>$7*"(-.(B&)*."$)07-*)&< C)/(9*2&2(:2+&("(;"$8*(72*(+"("D-7($0"E(6-*(0-*7)*)()##)*(#)&.*)(#2&/#"..)'(+)/#"0)1-#/'(-EE.*2/)*"&.'(#8E)&/)($)*+",)( oppgaver og tilsynstjenester.

9-&7207(-$$(.F)*&)(6-*()&(1%..)#".(E*27(-D(/>(12*(@)1-+(6-*(&-)&(2+(+G*)(7F)&)$7)*H Risør Engineering AS Caspersensvei 51 IJKL(;"$8* Tlf +47 915 37 217 B=D2"#M(6*"7N<#>&/@)*.O*"$-*)<&-

Tlf +47 900 34 695 B=D2"#M(*-#6<2*&)<$0-.#"O*"$-*)<&-

LOGISTIKK TRANSPORT LAGRING

Pentagon Freight Services AS er en komplett logistikkleverandør som med spesialkompetanse, nettverk og infrastruktur tilbyr et fullspekter sortiment innen logistikk, transport og lagring.

Vi er svært bevisste på service, og målet vårt er å tilby markedet de aller beste løsningene basert på en kombinasjon av pris, kvalitet og service.

Pentagon Freight Services AS har hovedkontor i Kristiansand, med avdelinger i Stavanger, Larvik og Oslo.

Vi er en global aktør som tilbyr tjenester over hele verden.

Gjennom eget nettverk er vi representert på alle kontinenter, og kan derfor tilby sømløse løsninger med lokal kunnskap og globalt tankesett.

Pentagon Freight Services AS Telefon 982 95 000 Mjåvannsveien 154, 4628 Kr.sand Eksport: exports.norway@pentagonfreight.com Import: imports.norway@pentagonfreight.com

www.pentagonfreight.com

TRANSPORT OG MILJØ

11

Pentagon Freight Service AS

MED HELE VERDEN SOM ARBEIDSOMRÅDE viklet seg til å bli en betydelig tranTrenger man transport av sportør av stål, betong, byggevarer og last på veien, sjøen eller i andre industriprodukter. lufta, gjerne flere av disse og – Selskapet har stort fokus på kvalitet, personellkunnskap og presisjon, og kombinert med behov for vi har ambisjoner om å være den beste lagringsplass, grensepasleverandøren av transporttjenester for seringer og kompliserte og våre kunder, forteller daglig leder Lars Reidar Grimestad til Agdernæring. ofte vanskelig forståelige Den norske avdelingen har sitt fortollingsregler, er det for de hoved kontor i Kristiansand og operafleste fornuftig å kjøper sjonelle avdelinger i Stavanger, Larvik tjenestene fra bedrifter med og Oslo. Både Kristiansand og Stavan ger har moderne lager med fullt 3PLspesialkompetanse og oppsett. Selskapet, som har 80 erfarne utstyr. medarbeidere i Norge, har hatt en betydelig vekst siden starten i 2011 og Her presenterer vi en av omsetter for over 300 millioner i 2019. landets store aktører på dette markedet, Pentagon Serviceområder Freight Service AS, som har Pentagon har lang erfaring i å håndtere alle typer logistikk og transportsitt hovedkontor i Kristianbehov innen sjøfrakt, og håndterer et sand. stort antall skipsanløp. Gjennom

Pentagon Freight Services AS Pentagon Freight Services ble grunn lagt i England i 1974 av Geoff Smith, og Smithfamilien er fremdeles hovedeier i dette verdensomspennende kon sernet. Pentagon i Norge ble stiftet i 2011 med Seafront Group AS i Kristiansand som 50% medeier og lokal drivkraft. Firmaet var i begynnelsen en ren olje- og gasspeditør, men har nå ut-

CarePak-produktene tilbyr bedriften også spesialtilpassede løsninger for preservering av offshoreutstyr og byg ging av transportemballasje.

– Vi har et nært samarbeid med de største linjerederiene på global basis, og tilbyr løsninger på stykkgods, containerfrakt, breakbulk og spesiallast, sier Grimestad videre. – Når det gjelder flytransport opererer vi som IATAagent og tilbyr gode løsninger og gjen-

nomfører et stort antall forsendelser for et vidt spekter av kunder.

Bedriften har også en stor flåte av trailere. Denne består av bl. a. 50 åpne trailere i forskjellige utførelser og 40 profilerte kapelltrailere med skyvetak som trafikkerer hele Nordsjøområdet.

Lastebilflåten tilfredsstiller selvsagt de nyeste miljøstandardene og alle bilene har lavutslippmotorer Pentagon i Kristiansand har en inn vendig lagerkapasitet er på 3.800 kvm med full synlighet for kundene gjennom en egen nettportal. Utvendig er lagringsarealet på ca. 12.000 kvm. Her disponerer bedriften også gaffeltrucker i alle størrelser opp til 18 tonn.

Innenlands utfører firmaet de fleste typer transport og har regulære opp drag i hele Sør-Norge samt også til Sverige og våre andre naboland. Pentagon har også spesialiserer seg på transport tjenester for både oljebransjen og bygg- og anleggsnæringen.

– Vår prosjektavdeling har spesialkompetanse for håndtering av alle typer prosjektlast, og gjennom vårt store nettverk av rederier og under leverandører gjennomfører vi oppdrag fra enkle transporter til komplekse logistikkprosjekter på global basis.

Agency & skipsklarering – Vi påtar oss oppdragene over hele landet, selv om det er her sørpå vi

Pentagons helt nye og moderne fasiliteter i Risavika, Tananger. finner vårt største kundegrunnlag. Vi betjener rederier og lasteiere knyttet til både olje og gass, offshore og industri og påtar oss ansvaret for all koordinasjon og tilrettelegging ovenfor rederier, lasteeier, havnemyndigheter og offentlige instanser.

Lager og fortolling Pentagon eier og drifter egne lager i Kristiansand og Stavanger. – Vi tilbyr også lagerkapasitet internasjonalt der våre kunder måtte ønske dette, sier Grimestad. – Gjennom våre godt kvalifiserte medarbeidere yter vi fortollingstjenester for våre kunder. Vi

har egne toll-lager i Kristiansand, Stavanger og Larvik, og bistår våre kunder med råd og veiledning i forhold til lover og regler.

– Det er bare å ta kontakt, så finner vi sikkert en god løsning, sier Grimestad til slutt!

ET SKIFTE MOT E KRAFTIG MARIT Kristiansand Havn er en sentrumsnær havn, i en by som jobber mye med nullutslippsmål. Vi vet at vi er en viktig aktør for å sikre nullutslipp i byen vår og jobber derfor for en grønnere egendrift, legger til rette for at trafikken til og fra kan være bærekraftig, og ikke minst tar vi rollen som en aktiv påvirker.

Kristiansand havn er en mellomstor havn med en omsetning på 103,9 millioner i 2018. Ferjetrafikken til og fra Hirtshals er vårt største forretningsområde med 1.210.035 passasjerer på et år. Over ferjehavna går også halvparten av godset til og fra Kristiansand havn, med 404 208 tonn gods i 2018. I containerhavna ble det håndtert 49 934 TEUs i 2018. Vi er også cruisehavn og offshore supplyhavn, noe som betyr at vi ofte har store rigger og skip liggende til kai i den sentrumsnære havna vår.

Grønnere egendrift Kristiansand havn har lenge hatt et fokus på å bli en mer bærekraftig havn. Vi har derfor gjort endringer i hvordan vi jobber, hvordan vi bruker energi og hvordan vi planlegger for framtiden. Vi ønsker å

Kristiansand havn skal gjøres så miljøvennlig som mulig, og har blant annet installert solcellepanel og elektriske kraner. gjøre vår drift så effektiv og miljøvennlig som mulig, og har blant annet installert solcellepanel, elektriske kraner og deltar i en rekke prosjekter som skal effektivisere og gjøre driften vår grønnere.

Tilrettelegging for skip ved kai Samtidig som vi vil gjøre vår egen drift mer bærekraftig, er vi også del av en bransje som nå legger om til miljøvennlige standarder. Vi vil derfor gjøre det lett for trafikken som kommer inn til oss å drifte så miljøvennlig som mulig. Vi har satset mye på å tilby landstrøm til både ferjer, offshore-fartøy og cruiseskip.

Foreløpig har vi det eneste landstrømsanlegget for cruiseskip i Norge og det største anlegget i Europa, men heldigvis er flere havner på vei etter.

Vi har hatt store rigger liggende i

opplag over lenger tid, og det at de ligger på landstrøm har vært en viktig forutsetning for å få dette til. Vi har også en Color Line-ferje som ligger på landstrøm hver natt, noe som reduserer utslippene i byen, og ikke minst støybildet for de som bor i nærheten. Etter at vi åpnet landstrømsanlegget for cruiseskip i 2017, har vi hatt en økende etterspørsel etter landstrøm for cruiseskip, og vi ser at de neste årene vil vi ha en mye større andel på strøm enn vi først regnet med. I 2018 ble 6,5 mill kWt formidlet gjennom landstrøm i Kristian sand, tallene for 2019 er langt større.

I tillegg har vi innført differensierte havneavgifter i henhold til Environmental Shipping Index (ESI). Dette betyr at skipene får rabatt basert på hvor god score de har på indeksen. Vi venter også på den nye ordningen, kalt

EN MER BÆREIM SEKTOR Environmental Port Index (EPI). Der ESI måler skipets miljøvennlighet når det seiler, måler EPI miljøvennlighet mens skipet ligger til kai. De to ordningene utfyller hverandre, og vil gi gode incentiver for mer miljøvennlig drift.

Det større bildet Vi er opptatt av utslippene i byen vår, men den virkelig store gevinsten, ser vi best om vi løfter blikket og ser på utslippene i et større perspektiv enn vår egen kommune. Det er tross alt viktigere at vi oppnår en global nedgang i utslipp, enn at vår kommune får gode tall. Derfor er vi også veldig opptatt av hvordan vårt arbeid kan være en bidragsyter inn i et større påvirkningsarbeid i den maritime bransjen.

Kristiansand havn har fått mye oppmerksomhet for landstrømsanlegget for cruiseskip som vi etablerte i 2018, og vi ser at vi allerede påvirker næringen i en positiv retning. Vi prioriterer skip som kan koble seg på landstrøm. De får førsterett til å komme og får de beste kaiene.

Kravene går også andre veien, og cruiserederiene som investerer i utstyr til å ta imot landstrøm, prioriterer havner som kan gi landstrøm. Dette påvirker flere havner til å gjøre miljøvennlige investeringer. Vi ser at investeringen vår blir lagt merke til, og som en konsekvens er det stadig flere cruiseselskaper som velger oss. I 2019-sesongen hadde vi 52 anløp, mens vi i 2021 nærmer oss det dobbelte.

Rundt 50 prosent av anløpene som kommer i 2021 har meldt fra at de vil kunne ta imot landstrøm.

Levering av landstrøm til kailiggende skip betyr et godt bidrag til reduksjon av CO2 og støvpartikler i Kristiansand.

Krav ikke forbud I Norge har vi de beste forutsetninger for å få til store endringer i den maritime næringen. Vi har dyktige miljøer som jobber med marinteknikk, og det skjer innovasjon i stor skala. Kravene om nullutslipp i verdensarvfjordene blir møtt med et mylder av nye ideer. Vi må oppfordre den maritime bransjen til å bedre seg, ikke ved forbud, men ved krav og reguleringer. Industrien vil jobbe for å oppfylle kravene.

Vi trenger politisk vilje til å sette strenge miljøkrav, men også støtte til dem som finner løsninger. Vi vil være en aktiv og moderne havn med stor trafikk, og en aktør som kan påvirke til bedring i industrien. Vi mener at det å jobbe for bedre klima er et globalt spørsmål, og at vi derfor er helt nødt til å se rollen vår i et større perspektiv enn bare hva vi får til av utslippskutt her i vår egen bakhage. Vi må være en aktør som kan sette krav og som kan påvirke til endring.

AV HAVNEDIREKTØR I KRISTIANSAND HAVN KF HALVARD AGLEN FOTO: KRISTIANSAND HAVN

Mazda, Huyndai, Honda og Citroën under samme tak

Ny bilforretning og verksted i Kristiansand Mobile samler sine merker i Sørlandsparken Det gamle Fun-senteret/NOVbygget i Sørlandsparken er renovert og ombygd. Bygningsmassen – som først ble benyttet til leik og moro for store og små, deretter til kontorer og lager – er nå knyttet sammen med et nytt mellombygg for gi plass til Mobiles forretningsaktiviteter i Kristiansand. Mobile skal samle alle sine salgssteder og verksteder i Kristiansand på én plass og både Mazda, Huyndai, Honda og Citroën blir å finne her fra desember i år. Byggherre er Automobil Holding AS. Blant de største på Sørlandet Mobile er en av landets største bilforhandlerkjeder med over 30 lokale forhandlere. I Kristiansand er tidligere Røynås Bilforretning i Vågsbygd og Abrahamsens Auto i Sørlandsparken overtatt av Mobilegruppen. Lokalitetene skal brukes til bilforretning for nye og brukte biler og det er etablert et moderne og framtidsrettet bilverksted, også med tanke på el-biler og det som kommer av tekniske og miljømessige nyheter på kjøretøyfronten. Samlet areal er ca. 7 800 kvm, hvorav verkstedet utgjør ca. 1 000 kvm.

Prosjektet er gjennomført som totalentreprise. Totalentreprenør er BRGrup pen AS. Arkitekt har vært Spiss Arkitek tur og Plan AS. Sweco har vært energirådgiver i prosjektet hadde i tillegg den bygningstekniske prosjekteringen. Rive arbeidene er utført av Rive- og Knuse service AS. BJ Miljø AS har vært konsu lent for GK Inneklima og Moi Rør som var tekniske entreprenører på henholds vis ventilasjon og rør. De elektriske installasjoner er levert og utført av Elektroxperten AS.

SPISS ARKITEKTER

satte fasader får effektiv solavskjerming.

Eksisterende bygningsmasse hadde elektrisk oppvarming, og byggherren besluttet å konvertere til vannbåren varme. Agder Energi Varme leverer fjern varme til varmesentralen, som er lokalisert på en mellometasje i verkstedet sammen med sprinklerventilsettet. Kravene til det nye mellombygget er basert på TEK17.

Sweco har på vegne av byggherren søkt Enova om tilskudd for bruk av best tilgjengelige teknologi for eksisterende bygning. Enova har støttet prosjektet med 6,2 millioner kroner. Byggherren ønsket å etablere et system for energi ledelse, og forplikter seg til rutinemessig rapportering av avleste energidata fra et energioppfølgingssystemet (EOS) som er etablert i bygget.

For å tilfredsstille TEK og krav fra Enova, er det installert til sammen åtte energimålere som samler inn data til for målsdelt distribusjon av termisk energi. I tillegg registreres levert elektrisk energi.

VVS-tekniske installasjoner Miljøvennlig og energigjerrig Kravene til energi i forhold til TEK10 er skjerpet. Vegger og tak er etterisolert og det ble satt et krav til U-verdien for vin dusfasader på 0,70 W/kvm 0C og solut -

16

Oppvarming av sanitærvann og vann til avspylingshall for bruktbiler skjer via tappevannsveksler i fjernvarmesentralen.

Det er etablert system for varmtvannssirkulasjon slik at varmt forbruksvann er

AGDERNÆRING VISER VEI

raskt tilgjengelig ved fjerntliggende uttak.

Termisk energi til oppvarming av ventilasjonsluft og romoppvarming skjer via varmeveksling mot fjernvarme. Beregnet effekt til romoppvarmig er 195 kW. Etter varme for ventilasjonssystemene er beregnet til 170 kW. Fire relativt nye ventilasjonsanlegg er beholdt i eksisterende bygg. Disse anleggene har en samlet kapasitet på 43.000 m3/h. Virkningsgrad på roterende varmegjenvinnere er anslått til å være 75%.

Det er installert to nye ventilasjonssystemer. Ett anlegg for bilverksted, og ett anlegg for nytt mellombygg, som inneholder kundemottak, kontorer og delelager. Samlet kapasitet for de to anleggene er 16.500 m3/h. Virkningsgrad på roterende varmegjenvinnere er 82%.

I avspylingshall for bruktbiler er det installert forsert ventilasjon ved hjelp av avtrekksvifte som trekker friskluft gjennom ytterveggs-rist når spjeld åpner. I bilverksted er det innstallert eksosavsug, trykkluft og smøreolje-distribusjon.

Hele bygningsmassen er fullsprinklet.

Etter krav fra Kristiansand kommune håndteres overflatevann via fordrøyningsbasseng for å redusere påslipp til kommunalt overvannsnett når nedbørintensiteten er høy.

Mobile i Sørlandsparken

Vi utfører de elektriske installasjonene i nybygget til Mobile i Sørlandsparken

Vi har levert og montert Stålkonstruksjon ● Selvbærende takplater ● Sandwichelementer ● Blikkenslagerarbeider ●

til Mobile i Sørlandsparken

Gunnar Knudsensveg 144, 3712 Skien Postboks 2518, 3702 Skien Telefon 35 50 39 20

TLF. 38 10 70 00 Industrigt. 13 - 4632 Kristiansand S

Mobile i Sørlandsparken

Mobile i Sørlandsparken

Leverandør av ventilasjonsløsninger

Rørentreprenør hos Mobile i Sørlandsparken

Skibåsen 24B, 4697 Kristiansand Tlf. 38 10 66 81 - post@gk.no Ægirsvei 10 - 4632 Kristiansand Telefon 97 10 13 30 E-post: kh@moi-ror.no

www.gk.no GK er Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner og leverer smarte løsninger innen ventilasjon, kulde, byggautomasjon, elektro, rør og sikkerhet.

www.moi-ror.no

MOBILE SØRLANDSPARKEN

17

Citroën varebiler med 3 seter – omgående levering. Inkludert vinterhjul.

Citroën Berlingo Leasing fra kun

1.790,–*/mnd. ekskl. mva.

Van of The Year 2019: Citroën Berlingo Van er en overlegen arbeidsplass med 3 seter, kjørekomfort, teknologi og lasteevne.

Kjøpspris fra 165.900,– ekskl. mva.

Les mer om bilene her.

Hold kamera over QR-koden.

(Du trenger ingen app).

Citroën Jumpy Leasing fra kun

2.980,–*/mnd. ekskl. mva.

Citroën Jumpy integrerer de nyeste generasjonene førerassistentsystmer og motorer, noe som gjør bilen til den ideelle partner for “hverdagsheltene”.

Kjøpspris fra 235.900,– ekskl. mva.

*Citroën Berlingo Van L1: Forskuddsleie 29.900,– 36 mnd./36.000 km. Termingebyr 85,– og etableringsgebyr 3.150,– Rente 3,95%. Totalpris: 100.550,– ** Citroën Jumpy Proff L2: Forskuddsleie 44.900,– 36 mnd./45.000 km. Termingebyr 85,– og etableringsgebyr 3.150,– Rente 3,95%. Totalpris 155.415,– Alle priser er ekskl. mva.

Mobile Sørlandsparken AS

Skibåsen 4, Sørlandsparken, 4636 Kristiansand S Tlf: 38 05 87 00 • sorlandsparken@mobile.no www.mobile.no

18

Tor Arne Myhra Mob: 476 59 062

AGDERNÆRING VISER VEI

Halvor Barikmo Einar Kolstad Mob: 66 930 Mob: 915908 48 658

Kommer også som 5-dørs

COROLLA TS STASJONSVOGN HYBRID ACTIVE TECH PrivatLeasing*** Startleie: 80 000,60 000,40 000,-

Pris pr. md.

1 690,2 265,2 835,-

Kjøp: 371 900,-* Fastrente i 3 år: 1,95%** Vinterhjul og metallic lakk inkludert

RASK LEVERING

TOYOTA C-HR HYBRID LOUNGE TECH PrivatLeasing*** Startleie: Pris pr. md.: 80 000,2 190,60 000,40 000,-

2 760,3 335,-

Kjøp: 369 900,-* Fastrente i 3 år: 1,95%** Vinterhjul og metallic lakk inkludert

60 000,40 000,-

4 370,4 950,-

Kjøp: 504 900,-* Fastrente i 3 år: 2,95%** Vinterhjul og metallic lakk inkludert

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

RAV4 HYBRID AWD-i ACTIVE PrivatLeasing*** Startleie: Pris pr. md.: 80 000,3 790,-

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

*Inkl. frakt- lev. og reg.omk. 11 900,-. Fra pris inkluderer ikke vinterhjul og metallic lakk **Startleie/etabl.gebyr ved Privatleasing er 85 490,-. Privatleasing eks. RAV4 Hybrid: Startleie/etabl.gebyr 85 490,-. Md. pris: 3 790,-. Totalt 221 930,-. 3 års bindingstid, kjørelengde 45 000 km. ***Priseks. Billån v/35 % egenkapital: Nom. rente 1,95 !"#$%"&'()'"*!+, !"-./%///"01"."2&%"#)345%6'4%"+"***!7%"80)35)"-,,"9:/!7%";&<='>=%"?<552("@1+." "'6'(>3A<)35B"C0D%"&'()'"E!F." !"'$%"&'()'".!+F" !"-./"///"01."2&%"#)345%"6'4%" +"***!7%"80)35)"-:/"FE:!7%"G'()'("'&"=H4=<I<'&)"<"+"2&"J0&"I'&'))'&"2"45<"KH=)'&)")<5"(0&D35"=356=&'()'%"L0&4&H>"453(I')">KM&<(6!"H)=5<AA"NOP"06"COQB"NOGORRS"TU?GVW"J&3"/!+*"51 D<5!"J&3":,"61>D!"J&3"+"D61>D%"80X0)3"N7TG"TX4&<I"J&3"/!+9"51D<5!"J&3"9,"61>D!"J&3".!,"D61>D%"GSY*"TU?GVW"J&3"/!*."51D<5!"-/E61>D!"E!-"D61>D. Vi tar forbehold om trykkfeil.

19

ÅSERAL OMSORGSBYGG

Vi har levert rivningen og grunnarbeidet og skal levere utomhusarbeidet Selvfølgelig er alt arbeid med vann, avløp og overvann også utført av oss

ÅSERAL OMSORGSBYGG

Leverandør av betongelementene

Telefon 970 86 102 Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand E-post: post@bst.no

www.bst.no

www.contiga.no

ÅSERAL OMSORGSBYGG

Vi leverer konstruksjonsstål til Åseral Omsorgshus

Telefon 91 51 63 82 Postboks 99, 4523 Lindesnes E-post: post@sormek.no 20

AGDERNÆRING VISER VEI

Takk for oppdraget.

Glass og aluminium er levert av:

ÅSERAL OMSORGSBYGG

ÅSERAL OMSORGSBYGG

Maler- og gulvarbeider utføres av

Vi leverer låser og beslag til Åseral omsorgsbygg

AVDELING KRISTIANSAND Vige Havnevei 6, 4633 Kristiansand Tlf. 417 00 190 - kristiansand@lassenteret.no

www.lassenteret.no

FLERFAGLIGE TJENESTER GIR OPTIMALE LØSNINGER (FOR ÅSERAL OMSORGSBYGG) www.ramboll.no L2

Vi er en global samfunnsrådgiver med eksperter innen bygg & arkitektur, samferdsel & byutvikling, Energi, Vann, Miljø & Helse og Management consulting.

ÅSERAL OMSORGSBYGG

21

ÅSERAL:

Nytt omsorgsbygg i Kyrkjebygd Får uteområder for sansing og rekreasjon Åserals nye omsorgsbygg er i ferd med å reise seg ved kommunesenteret i Kyrkjebygd. Totalt skal senteret få et samla gulvareal på ca.

3.700 kvm, fordelt på et nytt toetasjers hovedbygg under oppføring med ca. 2.900 kvm, samt to eldre bygg på til sammen ca. 800 kvm renovert til dagens standard.

Senteret skal når alt er ferdig, gi plass til 23 beboere.

Det hele er kostnadsestimert til ca. 115 millioner kroner og skal ifølge planen stå ferdig høsten 2020.

Prosjektets hovedføringer Områdeskisse som viser omsorgsbyggenes beliggenhet. A er nybygget med plass til åtte leiligheter og sju store beboerrom for til sammen 15 perso ner, B og C er eksisterende bygg med plass til hhv. fem og tre beboerne.

22

- Lite nok til at man kjenner nærhet.

- Alle enheter skal være på ett plan og kunne yte heldøgns omsorg og pleie for eldre.

- Det er lagt vekt på et hjemlig preg og at alle fellesrom skal være lett til gjengelig.

AGDERNÆRING VISER VEI

- Bygningsmassen skal ha muligheter for individuell tilpasning.

- Nær kontakt med gode utearealer og sansehager tilrettelagt for alle.

- Selvstendige boenheter for yngre brukere i et eget bygg.

- Muligheter for utvidelse ved framtidige behov.

Det gamle sykehjemmet – Åseral heimen – lå i Kyrkjebygd, hvor også kommunens administrasjon er lokalisert. Åseralheimens funksjoner var tidligere spredd over tre bygg. To av disse er nå ombygd og renovert til dagens krav og er allerede tatt i bruk, mens det tredje bygget er revet.

Prosjektet har vært gjennom en omfattende og grundig behandling og Husbanken har gitt de nødvendige tilsagn og finansieringa var på plass i løpet av 2018. Planarbeidet var også ferdig i 2018 og kommunestyret fatta deretter de nødvendige vedtak om oppstart i sitt novembermøte samme år. Anleggsarbeidene tok til i januar 2019 og det er kalkulert med en byggetid i underkant av to år.

Flere aktører Byggherre er Åseral kommune og som arkitekt falt valget på Egerdahl & Nordbø AS. Generalentreprisen ble tildelt BRG Entreprenør AS. Videre ble Rambøll Norge AS enga-

sjert med alle prosjekteringsfag unntatt arkitektarbeidene. Ventilasjons entreprenør er GK Inneklima AS, ERV Teknikk Lyngdal AS er valgt som VVS-entreprenør, el-installasjonene håndteres av Evje Elektriske AS, mens MJA Maler & Gulvbelegg AS skal utføre gulv- og malerarbeidene.

Universell utforming Av hensyn til bevegelseshemmede er det etablert et eget heis- og trappehus ved Coop, som skal lette adkomsten til leilighetene over forretningen. Det også planlagt heisforbindelse mellom Gardsvegen og omsorgsbygget for å binde omsorgsbygget sammen med kommunens sentrum.

Det nye omsorsbygget får en ryd dig utforming som faller fint inn i ter renget. Det har vært viktig å få et bygg med fleksible arealer, med mu ligheter for endringer og framtidige utvidelser ved behov. Det gamle byg get gikk over fire etasjer mens nybyg get består av to. Her blir det omsorgsleiligheter i andre etaje og tekniske rom, administrasjon etc. i under etasjen. I tillegg til boenhetener skal nybygget også gi plass til fysioterapi behandling, storkjøkken, dagsenter, kontorer, fellesrom, lager og nødvendige rom for tekniske faciliteter.

Velferdsteknologi I prosjektet er det satsa på optimal og innovativ bruk av teknologiske løs ninger for å styrke kommunens muligheter til å løse oppgavene innen helse- og omsorgtjenesten. Kommunen har fokusert på teknologistøttet organisasjonsutvikling for å kunne yte best mulig og bærekraftig eldreomsorg.

Bruk av velferdsteknologi og innovative løsninger skal bidra til bedre samhandling mellom ansatte og beboere og dermed gi omsorgstjenester av best mulig kvalitet. Åseral omsorgsbygg skal være et tilbud for mennesker som har behov for heldøgns omsorg.

Omsorgsbygget skal bl. a. også ivareta oppgaver som medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet, være et avlastningstilbud, ha tilbud om permanent opphold for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ha egen skjerma avdeling for demente. Det skal videre gis tilbud om dagopphold, nattopphold og terminalpleie.

Plass for organisert legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleietjeneste skal også dekkes.

Sansehager Utenfor boenhetene på øvre hovedplan er det planlagt en skjerma sanse hage på sydsida av «Parken» og mel -

lom «Parken» og nybygget. Sansehagene blir universelt utforma og alle beboerne får tilgang til disse. Det planlegges å etablere en ut- og innvendig rundgang gjennom sansehagen, delvis gjennom boenhetene. Til sammen er denne sansehagen på ca.

500 kvm hvor kontakt med naturen har stor verdi for eldre mennesker.

Fra Husbanken heter det bl. a.: «Sansehagen skal ikke bare være til for sansing og rekreasjon, men også være et sted for naturlig observasjon av ferdigheter som motorikk, tempo, evne til samhandling og funksjoner som språkforståelse, evne til å uttryk ke seg, hukommelse, utholdenhet samt konsentrasjons- og observasjonsevne. Sansehagen kan også bidra til at brukerne kan oppleve mestring, som ‘Jeg kan plukke rips’ o.l.

Mestring er viktig for å bevare et godt selvbilde. Opplevelser i sansehagen kan danne grunnlag for terapeutiske samtaler både inne og ute, der og da, men også i etterkant.»

Mot syd, utenfor fysioterapien, allrommet og dagsenteret på nedre hovedplan, er det tenkt et flott hagerom med universell utforming. I tillegg blir det mindre uteområder mot øst og vest. I forbindelse med dagsenteret vil også hagearealet delvis være utforma som sansehage.

ÅSERAL OMSORGSBYGG

23

DESIGN NYHET

TEKNOLOGIFAG GIR MULIGHETER! For å dekke et økende behov for rekruttering av nye fagarbeidere innen prosess- og mekanisk industri ønsker vi at flere ungdommer skal velge utdanningsprogrammet Teknikk og Industriell Produksjon som sin videregående utdanning, og industribedrifter på Agder som sitt lærested. Vi vil gjerne ha flere bedrifter med på laget som kan hjelpe ungdom med sitt utdanningsvalg.

Vil din bedrift åpne dørene for elever i ungdomsskolen som trenger praksisplass i arbeidsuker, ta i mot elever på klassebesøk, eller bli ny lærebedrift i lærlingeordningen?

Vi hjelper dere gjerne med dette.

OTEK Agder har mer enn 25 års erfaring med rekruttering til yrkesfagene og oppfølging av lærlinger i Industribedrifter på Sørlandet.

Kontakt oss for mer informasjon om lærlingeordningen og hvordan din bedrift kan bidra til rekruttering av fremtidens fagarbeidere!

/ HTH LEVERER KJØKKEN TIL ÅSERAL OMSORGSBYGG

HTH KRISTIANSAND Festningsgata 45 • 4612 Kristiansand Tlf. 38 05 29 00

Tlf. 38 02 90 04 - 48 89 74 21 - frankr@otek.no Rigedalen 36 - Pb. 1528, Lundsiden, 4688 Kristiansand

www.otek.no

ÅSERAL OMSORGSBYGG

Vi er generalentreprenør ved bygging av Åseral omsorgsbygg

24

AGDERNÆRING VISER VEI

ÅSERAL OMSORGSBYGG

2019

28.oktober â&#x20AC;&#x201C; 3. november Se program: grunderukaagder.no

Grunderuka Flyer 2019.indd 1

25

29.08.2019 12:32

UTDANNING OG KVALIFISERING

Start smart for å lykk Har du planer om å starte bedrift, men vet ikke hvor du skal begynne? Eller har du hatt en bedrift i noen år og har lyst til å vokse deg større? Fylkeskommunen arrangerer gratiskurs for gründere i hele fylket.

Fotograf Mona Hauglid er glad for at hun fikk med seg et par av disse kursene på vei inn i sin egen bedriftsoppstart.

– Galskap, sier fotograf Mona Hauglid og skrattler så hun nesten faller ned fra sofakanten hun sitter på nede i sitt fotostudio i Torvgata 7 i Arendal.

Du er kanskje en av de mange som har tatt portrettbilde her nede i studioet som er fylt med utstyr og latter. Når hun skal beskrive det å starte opp egen bedrift med ett ord, er det galskap hun velger –

uten betenkningstid. Men bak galskapen ligger også hardt arbeid siden oppstarten av fotostudioet i 2017. Hadde hun hørt om gratiskursene til kommunen litt før, tror hun at det hadde kanskje vært litt enklere. Noen måneder etter oppstarten kom hun over et kurs i sosiale medier og ett økonomikurs i regi av fylkeskommunen og Etablerersenteret i Arendal.

kursene får de en god, faglig ballast, sier Langerød.

For Mona Hauglid ble kurset en god økonomisk vekker i budsjettføring og hvilken verdi hun skulle sette på seg selv som selvstendig fotograf. Kurset i sosiale medier gav henne trygghet på at hun faktisk ikke var så helt på jordet i å markedsføre seg her.

Fire ulike gratiskurs

Skaper arbeidsplasser

– Vi anbefaler alle som skal starte bedrift, å starte med «Smart Start»-kurset. Da får de også en oversikt over hva de trenger av de andre kursene, sier Nils Langerød, rådgiver ved næringsavdelingen i Agder fylkeskommune.

Totalt fire ulike gratiskurs tilbys av fylkeskommunen. «Smart Start» er det første. Her får du tips og råd om hvordan du kan komme i gang. De tre andre kursene går gjennom økonomi, hvordan drive markedsføring i web og sosiale medier og juss.

– Vi ønsker at flest mulig skal lykkes med det de driver med. Uansett om de skal starte kiosk eller en avansert ingeniørbedrift, vil vi gi dem god hjelp. Ved

500–600 personer har årlig vært innom kursene fylkeskommunen arrangerer i samarbeid med de ulike kommunene i Agder. Aust-Agder fylkeskommune arrangerer gratis gründerkurs i samarbeid med kommuner, Etablerersenteret IKS, Sørlandsporten Næringshage og Setesdal Regionråd.

Gründere kan også få god hjelp fra næringsansvarlig i sin hjemkommune, Etablerersenteret IKS i Arendal eller Innovasjon Norge i Grimstad. For kom munene Lillesand, Birkenes og Iveland kan også Eva-senteret i Kristiansand benyttes.

– Hva slags type bedrifter ønsker dere aller helst å dyrke fram?

Fotograf Mona Hauglid ser en stor fordel i å både ta kurs i forkant av oppstarten av bedrift og å få et større nettverk å støtte seg til. Hun er en av de 20 prosentene som fortsatt holder på etter to års drift av eget selskap.

FOTO: BIRTE HEGERLUND RUNDE

kes med oppstarten – Aller helst bedrifter som har vekstpotensiale, og som kan skape arbeidsplasser. Det gir mye tilbake til samfunnet, og er kjempespennende. Derfor støtter vi også Innoventus Sør, som er en inkubatorordning som hjelper gründere til vekst.

Men vi ønsker også å dyrke fram de som skaper sin egen arbeidsplass, og bare er én person, presiserer Langerød.

20 prosent overlever oppstarten Bare 20 prosent av alle nyoppstartede bedrifter overlever etter de to første åra,

viser statistikken. Mona Hauglid har klart seg de to første årene.

– Du vet ikke hva du begir deg ut på før du er der. Men du står på og biter tennene sammen for du vil jo lykkes. Men det koster, sier fotografen.

Om du deltar på noen kurs i oppstarten, kan du være en av de 20 prosentene som fortsatt driver bedriften din etter de to første vanskelige årene.

– Oppsøk kompetansen. Ikke vær redd for å be om hjelp. Snakk med mange som har gjort dette før deg. Å få økonomisk

hjelp er skambelagt for mange, derfor forteller de ikke at de har fått hjelp av NAV i starten. Det er dumt. Hadde jeg visst at det var mulig, hadde det ikke vært så drittøft i starten, sier Hauglid.

Her kan du søke støtte: - Etablererstipendordningen - Innovasjon Norge - Regionale Næringsfond Hør også med NAV om de kan hjelpe til med en overgang til egen bedrift.

Gründeruka 2019 uke som både Sørveiv Tech i Kristiansand og TEDx Arendal, slik at man sammen skaper en uke som setter Agder på kartet også nasjonalt.

– Vi trenger flere vekstkraftige bedrifter i Agder. Vi har sterke kompetanse- og teknologimiljøer. I samarbeid på tvers av næringer kan det ligge potensiale for mange spennende og levedyktige bedrifter. Men vi trenger en sterkere kultur her i regionen for å våge å satse. Gjennom å dele erfaringer, bygge nettverk og spre kunnskap, kan vi bidra til at flere tør å ta sjansen. Gründeruka skal bidra til det, sier Wenche Fresvik.

Få kontakt med investorer

Næringssjef i Aust-Agder fylkekommune, Wenche Fresvik, håper Gründeruka Agder bidrar til at flere tør å ta sjansen på å skape en bedrift.

For å gjøre det enda mer attraktivt å starte opp nye bedrifter og arbeidsplasser arrangerer fylkeskommunen sammen med kommunene i Agder hver høst en uke fullstappet med program for gründere eller andre med interesse for næringslivet i Agder.

AGDERNÆRING VISER VEI

–Alle med interesse for entreprenørskap er hjertelig velkommen, enten du er gründer, student, investor, politiker eller fra næringslivet. Gründeruka er også for deg som kun har en vag forretningsidé, eller som lurer på om det å starte bedrift er noe for deg, sier Wenche Fresvik, næringssjef i Aust-Agder fylkeskommune.

Gründeruka Agder har som mål å bidra til at det skapes flere vekstkraftige gründervirksomheter i landsdelen. Under uka kan man få informasjon, dele erfaringer, delta på kurs, workshops og andre arrangemen ter, og opprette kontakt med investorer og gode hjelpere i virkemiddelapparatet.

– Gjennom et tett og godt samarbeid med vekstmiljøene i Arendal hele året, har vi etablert gode relasjoner. Dette er forutsetningen for at vi klarer å mobilisere de menneskene som ønsker å få til nyskaping og videreutvikling i næringslivet, mener Kåre Andersen, næringssjef i Arendal kommune.

Gründeruka Agder ble arrangert for første gang i 2015. I år er datoen 28. oktober–3. november.

AV BIRTE HEGERLUND RUNDE

Arrangementer i hele Agder I uke 44 blir det derfor gratis kurs, arrangementer og workshop i hele fylket.

Gründeruka for 2019 avholdes i samme

UTDANNING OG KVALIFISERING

27

AGDER I VERDENSTOPPEN FOR LÆRLINGER I

ØNSKER FLERE L Jon Sindre Lund Gabrielsen har vært lærling i bilfag, lette kjøretøy og kvalifiserte seg for å delta i VM for yrkesfag.

I august dro han og resten av den norske delegasjonen til Kazan i Russland. Lærebedriften, opplæringskontoret, skolen og fylkeskommunen reiste også østover for å oppleve festen.

Helge Ø. Hovland er rådgiver ved fagopplæringsseksjonen i VestAgder fylkeskommune og har ansvar blant annet for TIP-fagene (teknikk og industriell produksjon).

– Helge, hvordan opplevde du VM i Kazan?

– Å være til stede på et mesterskap hvor over 1.300 deltakere i over 50 fag konkurrerer om å bli verdens beste er en fantastisk opplevelse og erfaring for både de som deltar og de som er med som observatører.

I over fire dager konkurrerte unge arbeidstakere fra 63 land i sine yrkesgrener hvor til slutt en vinner skulle stå på toppen av seierspallen.

Det som imponerte meg mest, var hvor flinke de unge deltakerne var og hvor stort mesterskapet var i omfang. Det legges ned mye arbeid for å kvalifisere seg til en slikt konkurranse, og det er derfor gøy å kunne si at man har en tidligere lærling fra Agder som sikter seg helt inn i verdenstoppen innen sitt fagfelt. Da gjør partene mye riktig innenfor fagopplæring på Agder.

– Fortell litt mer om Jon Sindre.

– Han gikk på Kvadraturen skolesenter og fullførte to år på TIP. Etter skolegangen fikk han læreplass hos Frydenbø i Sørlandsparken hvor de ga ham opplæring innenfor Bilfag, lette kjøretøy på Volvo. De oppdaget raskt at han var dyktig, og han fikk delta både i NM og EM for yrkesfag. Det resulterte i gull i NM og bronse i EM. Nå har han tatt fag brevet og jobber fast hos Frydenbø.

– Lærebedriften har all grunn være stolt?

– Ja, klart de er stolte! Å ha så dyktige arbeidstakere er flott, ikke bare for bedriften, men også for hele bilbransjen på Agder. Jeg vil tro at det er hyggelig for dem å kunne si at en av verdens beste bilmekanikere jobber her.

– Det er WorldSkills som arrangerer VM. I Norge har vi World Skills Norway. Hva slags organisasjon er det?

– World Skills i Norge er en ideell organisasjon som jobber for å øke statusen, interessen og kvaliteten på norsk yrkesutdanning. Partene i arbeidslivet som LO, NHO og KS, samt en rekke andre landsforeninger, opplæringskontor, skoler og fylkeskommuner står bak. Det er Worldskills Norway som har hovedansvaret for gjennomføringen av bl.a. Yrkes-NM. – I 2020 skal det være norgesmesterskap for lærlinger i Agder.

Hva kan du si om planene?

Til stede i Kazan: Per Ole Sæverud (Bilbransjens opplæringskontor), Sondre Hansen (Frydenbø), Jon Sindre Lund Gabrielsen, Morten Torkelsen (Kvadraturen Vgs), Karsten Øen (Kvadraturen Vgs), Helge Ø. Hovland (Vest-Agder fylkeskommune).

BILFAG

ÆREBEDRIFTER – Ja, det er fantastisk at vi får bidra til å gjennomføre YRKES-NM på Agder. Mesterskapet går i perioden 26. til 29. oktober neste år. Det vil være ca. 300 deltakere fra hele Norge i mange fag innen alle studieretninger. Konkurransene vil foregå både inni og utenfor Sør landshallen. Samtidig skal det også avholdes en stor yrkesmesse hvor de besøkende kan høre om, se og teste forskjellige typer yrker. Vi regner med at ca. 20.000 besøkende vil komme innom Sørlandshallen disse dagene.

– I forrige nummer av næringsmagasinet leste vi om AgderSkills. Er det en sammenheng her med Norway Skills?

– Navnet AgderSkills ble valgt bevisst for å markere en uformell tilknytning til yrkesfag og arrangement i den forbindelse. «Skills» er engelsk og betyr «ferdighet». Uttrykket henspiller på det faktum at elevene har lært seg en del ferdigheter gjennom to år på yrkesfag og at de skal videreutvikle disse gjennom læretida. AgderSkills er ikke en konkurranse, slik som Norway Skills og World Skills arrangerer, men en feiring av at 1.200 ungdommer går ut fra skolen og inn i arbeidslivet hvert år. Det er en verdi for den enkelte og for hele regionen som vi hadde lyst til å markere. Vi planlegger å arrangere AgderSkills også i 2020.

I fylkeskommunene på Agder ar beider omkring 22 mennesker i avdeling for fagopplæring. Fagopplæringen har ansvar for lærlingene fra de slutter på skolen og til de tar fag- eller svennebrev eller eventuelt kompetansebrev med noe redusert læreplan.

Trond Reinhardtsen er en av råd giverne ved fagopplæring i VestAgder og skal holde oversikten over formidlingen av yrkesfagelever ut i lære.

– Hva mener du med uttrykket «formidling» i denne sammenhengen?

AGDERNÆRING VISER VEI

Trond Reinhardtsen er rådgiver ved fagopplæring i Vest-Agder.

– Formidling er navnet på prosessen til den enkelte fra å være skoleelev og til å gå ut i en læreplass.

Alle elevene som går andre året på yrkesfag søker normalt om læreplass innen 1. mars. Opplærings kontorene får tilgang til navn og ønsker på alle søkerne og kan ta direkte kontakt og tilby læreplass og lærekontrakt i en av sine godkjente lærebedrifter.

– Vi hører av og til at det er mange som blir stående uten læreplass.

Trenger vi flere lærebedrifter på Agder?

– Det korte svaret er JA. Men samtidig vil vi få fram at bildet er nyansert. De aller fleste får læreplass. Noen må kanskje pense seg over på et annet fag enn første ønsket, men det ordner seg for de fleste av ungdommene. I noen bransjer skulle vi gjerne hatt flere lærebedrifter, mens i andre deler av arbeidslivet er det ledige læreplasser. Men vi er alltid interessert i å få kontakt med mulige lærebedrifter, slik at ungdommene har ulike alternativ. Ikke alle lærebedriftene tar inn lærlinger hvert år heller, så de som kan tenke seg å

bli med i ordningen, må gjerne ta kontakt.

– Hvordan kan bedrifter og virksomheter henvende seg?

– I Aust-Agder kan man henvende seg til fagopplæringssjef Dag Roland på tlf. 37 01 73 00 eller epost dag.roland@austagderfk.no.

I Vest-Agder er det mulig å ringe 91 55 19 62 og snakk med meg, eller send meg en epost til tre@vaf.no.

Interesserte virksomheter kan også ringe fylkeskommunenes sentralbord.

Ellers er det mulig å ta kontakt med et opplæringskontor som kan søke fylkeskommunen om godkjenning på vegne av bedriften.

– Hva er grunnen til at en virksomhet skal bli lærebedrift?

– Jeg vil framheve tre viktige grunner. For det første kan bedriftene på denne måten rekruttere medarbeidere til egen bedrift eller bransje. For det andre handler det om å hjelpe unge mennesker inn i arbeidslivet. Den enkelte lærebedriften påtar seg ikke noe ansvar for å ansette utover læretida, men ungdommene er langt bedre stilt med et fagbrev i hånda enn uten kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. For det tredje handler det for bedriftene om å ta samfunnsansvar. Partene i arbeidslivet undertegnet «Samfunnskontrakt for flere læreplasser». Landet vårt trenger titusenvis av fagarbeidere.

Det er ikke tilstrekkelig at de bare går på skole. De må få opplæring der ute hvor produksjonen foregår i offentlige og private virksomheter.

– Hva slags støtte får bedriftene?

– Til hver læreplass gis det et statlig tilskudd. Staten betaler for ett års opplæring som fordeles over to års læretid. I de fleste tilfellene dreier det seg om et tilskudd på mellom 5.700 og 7.500 kroner pr. måned. I tillegg kan fylkeskommunen og Utdanningsdirektoratet gi ekstra støtte der hvor det viser seg nødvendig. Lærlingene bidrar jo

UTDANNING OG KVALIFISERING

29

FORTS. FRA FORRIGE SIDE

etter hvert i produksjonen, og lærlingelønna stiger gradvis ettersom de arbeider mer selvstendig.

Lærlingelønna i kroner tilsvarer én årslønn for nyutdannet fagarbeider fordelt utover læretiden. Gjennomsnittslønn blir da 50% gjennom læretida.

– Hva er den største utfordringen i formidlingen?

– Det er å formidle de elevene med svakest forutsetninger. Noen ungdommer har vanskeligere for å få læreplass enn andre. Det kan dreie seg om for eksempel lave karakterer, høyt fravær eller sosiale utfordringer. Vi trenger flere lærebedrifter som ser det meningsfulle i å hjelpe de som trenger litt mer tid, litt mer forståelse, litt mer tilrettelegging. Her kan fylkeskommunen stille med midler til et samarbeid om å kvalifisere flest mulig til et yrkesliv.

– Hvordan har det gått i årets for midling?

– Ja, det er moro å kunne si at vi er inne i en positiv trend. Vi kan faktisk få all-time-high i inngåtte lærekontrakter i år. Pr. 4. oktober er det i Vest-Agder blitt godkjent

941 nye lærekontrakter i 2019. Dermed ligger vi an til å passere fjor årets 980 kontrakter. Akkurat nå er det 2000 løpende kontrakter i bedrift fordelt på 717 lærebedrifter i Vest-Agder. I Aust-Agder er det godkjent 503 kontrakter på samme tidspunkt. Det viser en fin oppgang fra i fjor, og formidlingsprosenten ligger på 85,5. Fylkeskommunene sikrer at alle som ikke får lærekontrakt i bedrift skal få opplæring i skole som kan føre fram til fagbrev, men alle ønsker jo å være lærling

ute i virksomheter med ordinær drift.

– Dette er fine tall, sier Trond Reinhardtsen. – Men vi skal huske på at tilgangen på læreplasser i noen grad er utsatt for konjunktursvingninger. Store deler av næringslivet er i oppgang på Agder. Det er gledelig, men vi må regne med skiftende tider. Vi er alltid interessert i å komme i kontakt med virksomheter i offentlig og privat sektor som kan bli godkjent som lærebedrift.

Antall løpende kontrakter i bedrift fordelt på utdanningsprogram gir følgende oversikt for begge fylkene: Program

Ant. kontrakter Vest-Agder

Bygg og anleggsteknikk .............................

Helse og oppvekstfag .................................

Teknikk og industriell produksjon............

Elektrofag....................................................

Service og samferdsel.................................

Restaurant og matfag.................................

Design og håndverk ...................................

Naturbruk ...................................................

TOTALT .......................................................

598 376 348 306 224 72 57 19 2 000

Ant. kontrakter Aust-Agder 347 322 157 176 169 56 40 19 1 286

Vi ønsker kontakt med bedrifter som er interessert i å vite mer om lærlingeordningen og de incentiver og muligheter som ligger her.

Sammen med opplæringskontor og skoler kan vi også gjøre det lettere for mindre bedrifter å delta i lærlingeordningen.

Ta kontakt i dag for mer informasjon: Telefon 91 55 19 62 E-post: tre@vaf.no www.vaf.no/tjenester/utdanning/ fagopplaering/laerebedrift

30

AGDERNÆRING VISER VEI

En lærling er en medarbeider for framtiden

GRATIS RÅDGIVNING OG KURS

Etablerersenteret Vest-Agder (EVA) er et offentlig eid selskap. Formålet vårt er å styrke veksten av nyetablerte, samt bidra til å skape nye levedyktige bedrifter. Vi kan tilby gratis kurs, og våre dyktige rådgivere hjelper deg gjerne med planlegging og gjennomføring av dine bedriftsplaner.

For kurs og timebestilling: www.evasenter.no

Dufinner finner Du ossoss i våre nye lokaler på Nedre Torv i Torvkvartalet i(Nedre Rådhusgata 12, 3. etasje Torv), Rådhusgata 12 A, 3. etasje

HAR DU EN DRØM OM Å STARTE EGEN BEDRIFT?

God God idé? idé?

I balanse?

Hvor står du?

Les mer på våre hjemmesider: www.evasenter.no eller besøk oss på Facebook: @etablerersentereva

UTDANNING OG KVALIFISERING

31

DIGITALISERING GJØR HELSE OG OMSORG BEDRE Senter for e-helse samarbeider internasjonalt med ambisjon om at Agder skal bli best på e-helse i Europa. Et av prosjektene er å gjøre det enklere å drive med frivillig arbeid.

På Vennesla frivilligsentral har hverdagen blitt enklere. Tidligere ble de over 200 faste frivillige organisert i permer og excel-ark. Nå er alle registrert i appen Frida. Det gjør kommunikasjon og organisering mye lettere.

– Det er veldig bra å ha fått et verktøy som passer oss. Nå kan vi registrere frivil lige ut fra interesser, og det er lettere å koble pårørende, kontaktpersoner og frivillige. Og det er godt å vite at alt blir gjort riktig i forhold til personvernet, sier leder for frivilligsentralen Jorunn Sagen Olsen.

Norge er verdensledende på frivillighet. Ifølge Kulturdepartementet engasje rer halvparten av befolkningen seg i frivillig arbeid – det kan være alt fra å være

– er et viktig tema i hele Europa, forteller Ragni MacQueen Leifson, prosjektleder for In For Care og administrativ leder ved Senter for e-helse på UiA. In For Care er et samarbeid mellom ti partnere i seks land. Landene har hver sine utfordringer knyttet til frivillighet, og gjennom prosjektet utveksler de erfaringer, resultater og løsninger. Finansieringen kommer fra EU-programmet Interreg North Sea Region.

– Kommunene sitter gjerne med lange lister av frivillige, men det er vanskelig å systematisere dem. Når vi kartla behovene til brukerne, så vi at Frida-teknologien ville kunne dekke mange av dem, sier Leifson.

Ragni Macqueen Leifson er administrativ leder ved Senter for e-helse. besøksvenner for flyktninger til å arrangere festivaler og å hjelpe eldre naboer med ukeshandelen. Det er også en uttalt politikk fra regjeringen at flere frivillige og pårørende skal bli aktive på helse- og omsorgsfeltet.

– Frivilligsentralene dukket opp for å skape møteplasser for de frivillige utenfor organisasjonene. Vi er opptatt av å finne ressursene i enkeltmennesket, og mobili sere nettverk for at folk skal mestre fri villig arbeid, sier Olsen.

Jorunn Sagen Olsen leder Frivilligsentralen i Vennesla, og jobber for at frivillighet skal være noe hele samfunnet kan bidra i. – Det er så mange arenaer i samfunnet hvor folk faller utenfor. Da skal de ikke falle utenfor det frivillige også, sier hun.

32

Utveksler erfaringer og løsninger At Frida-appen har blitt tatt i bruk i Vennesla, er takket være In For Care, et inter nasjonalt innovasjonsprosjekt som blir ledet av Universitetet i Agder (UiA).

Frivillighet og uformell omsorg – å ta seg av sine nærmeste når de trenger hjelp

AGDERNÆRING VISER VEI

Et av målene i prosjektet var identi fisere en digital løsning for å håndtere fri villige. Frida, som allerede var utviklet av det norske teknologiselskapet Evry, skal nå prøves ut av både nederlandske og skotske partnere i prosjektet.

Internasjonalt samarbeid om teknologi og helse Internasjonalt samarbeid er viktig for Senter for e-helse. Mange land i den vestlige verden deler de samme utfordringene, og å dele kunnskap kan gjøre det lettere å finne løsninger.

– I Norge har vi en stadig eldre befolkning som vi ikke har nok ressurser til å ta godt vare på. Det gjelder i hele den vestlige verden. Når vi jobber med internasjonale partnere kan vi overføre erfaringer til det norske systemet, sier professor Andreas Prinz, senterets faglige leder.

Senteret samarbeider mye med part nere i for eksempel Skottland og USA. Skottland har et helsevesen som ligner det norske. I USA er helsevesenet mer privatisert, men fordelen er at de raskere

In For Care er et internasjonalt innovasjonsprosjekt som ledes av Universitetet i Agder. Målet er å gjøre det enklere å jobbe med frivillighet og uformell omsorg.

Praktisk løsning

tar i bruk ny teknologi som Norge kan lære av.

Teknologi kan være svaret på mange av utfordringene i helsevesenet. Senter for e-helse jobber blant annet med teknologi som gjør det enklere for helsepersonell å følge opp eldre som bor hjemme. Ved å legge til rette for at folk kan gjøre målinger av for eksempel blodtrykket sitt selv, kan de få bedre kontroll over sin egen helse.

– Teknologi må passe til den enkeltes livssituasjon, og til reglene i det norske helsevesenet. På senteret legger vi opp til at informasjonssystemer, juss, etikk og helse jobber godt sammen, sier Prinz.

Agder kan bli mønsterregion Senter for e-helse samarbeider på tvers av UiAs fakulteter. Toppforskningssenterne Mat og ernæring i et livssløpsperspektiv og Senter for forskning på kunstig intelligens er to av partnerne. Utenfor UiA sam arbeider senteret mye med Sørlandet sykehus, kommuner og næringsliv.

Mye av samarbeidet om nyskaping kommer til å skje gjennom universitetets nye samskapsingsarena for nyskaping og tjenesteutvikling innen helse og omsorg, I4helse, som står klar på Campus Grimstad høsten 2019.

Agder har også blitt valgt som et referanseområde for Europakommisjonens innovasjonspartnerskap for aktiv og sunn aldring. Det betyr at regionen er eksepsjo-

Andreas Prinz er forskningsleder ved Senter for e-helse. nell innen e-helse i Europa, og statusen er mye takket være Senter for e-helses arbeid.

– Vi har et godt grunnlag for å gjøre Agder til en mønsterregion innen e-helse.

Vi har mulighet til å bli en mønsterregion ikke bare i Norge, men i Europa, sier Prinz.

Han trekker spesielt fram telemedisin og avstandsoppfølging som områder hvor senteret er på topp i Norge. Dette er løs ninger som gjør det mulig for eldre å bo hjemme lenger, mens helsepersonell kan følge dem opp uten at de eldre trenger å komme til sykehuset.

Landene i nordsjøregionen har mange felles utfordringer, men også noen særegne.

Det merker de også i In For Care-prosjek tet. Partnerne fra Nederland er for eksempel opptatt av at arbeidsgivere skal legge til rette for ansatte som jobber med ufor mell omsorg.

Nordmenn jobber mye frivillig, men mest i forbindelse med barnas fritidsaktiviteter eller egne interesser. Mye frivilligarbeid er knyttet til spontane aksjoner som for eksempel under flyktningekrisen.

– Folk vil ikke binde seg til timeplaner og bindende avtaler. Dette ønsket om fleksibilitet er en stor utfordring for helsevesenet, som er avhengig av kontinuitet, sier In For Care-prosjektleder Leifson.

På Vennesla frivilligsentral har de også merket at folks engasjement er mer spontant. Jorunn Sagen Olsen tror Frida-appen virker lovende i så måte.

– Nå kan vi legge inn arrangementer og skrive at vi trenger ti frivillige, så kan de selv gå inn og melde seg på. Dette vil hjelpe oss med å rekruttere dem som er mer spontane når de melder seg frivillig.

Mange frivillige forplikter seg ikke for ti år lenger, sier hun.

Hun forteller at måten man kan loggføre frivilligtimer på i appen, gjør at folk kan bli oppmuntret til å legge inn noen ekstra timers arbeid.

– Det har vært nyttig å være med i In For Care-prosjektet. Vi skal jobbe for at alle organisasjonene i Vennesla kan få ta i bruk det nye verktøyet, sier hun.

TEKST: WALTER WEHUS

UTDANNING OG KVALIFISERING

33

NM FOR UNGDOMSBEDRIFTE

Aleksander Lien daglig leder

Tharald Lundvall rådgiver

Lill-Margrethe Stene rådgiver

Vemund Ruud rådgiver

UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

Ungt Entreprenørskap Agder (UE Agder) inspirerer og kvalifiserer framtidens verdiskapere på Agder. UE Agder er brobygger mellom skole og arbeidsliv og pådriver for entreprenørskap – i hele utdanningsløpet.

Gjennom erfaringslæring, kreativitet, samarbeid og tverrfaglighet kvalifiserer vi framtidens verdiskapere til arbeidslivet. Det er et langsiktig mål å bidra til økt etableringsrate, innovasjon og forretningsutvikling i virksomheter på hele Agder.

UE Agder registrerte mer enn 10.000 elever og studenter skoleåret 2018–19, samt engasjerte nærmere 400 personer fra lokalt arbeids- og næringsliv og bidro til 1 400 lærerinvolveringer gjennom entreprenørskaps aktiviteter i skolen.

34

Elever fra Aren og Flekkefjord Ungdomsbedrifter fra Agder hevdet seg også denne våren helt i toppen på NM for Ungdomsbedrifter! MittFravær UB fra Dahlske videregående skole imponerte stort med hele fire priser(!) – to førsteplasser; Beste kundeopplevelse på nett og den prestisjetunge Innovasjonsprisen, samt tredjeplass for Beste yrkesfaglige bedrift og en god tredjeplass i konkurranse om Beste markedsføring. HydroDesign UB fra Flekkefjord videregående skole, avd. Kvinesdal tok en flott tredjeplass i kategori for Beste regnskap, og var i tillegg nominert «topp 10» for Beste forretningsplan sammen med webFrame UB fra Arendal videregående skole.

25.–26. april konkurrerte de beste ungdomsbedriftene fra hele landet om heder og ære på Norges Varemesse. Elevene fra Dahlske videregående skole, Flekkefjord videregående skole, avd. Kvinesdal og Arendal videregående skole var i forkant kvalifisert gjennom strålende innsats i egen fylkesmesse på Agder.

Innovasjonsprisen «Framtidsrettet», Beste kundeopplevelse på nett: «Full score på samtlige kriterier», Beste yrkesfaglige bedrift: «Yrkesstolthet» og Beste markedsføring: «Lekent»!

MittFravær UB har utviklet en digital løsning som skal gjøre det enklere å finne ut hvor mange prosent fravær man har i det enkelte skolefaget, samt beregne hvor mye fravær man kan ha før man når fraværsgrensen. Ungdoms bedriften har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid, og NM ble intet unntak med to ganger helt til topps i tillegg til to sterke tredjeplasser!

– Å være med på NM har vært så gøy at jeg gjerne kunne tatt enda ett skoleår for å være med igjen(!) – arbeidet med egen ungdomsbedrift har vært utrolig lærerikt og gitt oss en sjanse til å knytte nettverk og ha tro på oss selv, sier en entusiastisk Ole Christian Svennevig, daglig leder i MittFravær UB. «Vinneren har laget en løsning som svarer på en tydelig og svært konkret utfordring i markedet. Løsningen er stilig og enkel å bruke, og den er allerede lansert for testing og bruk i markedet.

Juryen vil spesielt nevne at bedriften har gått rett på kunden, jobbet innovativt ved først å definere og undersøke proble met, og så komme med et løsningsforslag. Dette er viktig når man jobber med tjenesteinnovasjon. Forretningsmodellen er framtidsrettet med stort utviklings potensiale for å inkludere flere tjenester på sikt. Juryen har stor tro på at markedet vil omfavne denne løsningen. Det enkle er ofte det beste», sier juryen i deler av sin begrunnelse for førsteplass i kategori for Innovasjonsprisen.

Pål Rokke, CEO, Citibank Norway delte ut prisen.

«Vinneren har en svært brukervennlig og forståelig nettside. De viser en overlegen teknisk kompetanse, har et lekkert design. Vinneren får full score på samtlige kriterier, og vi legger spesielt merke til at det er blitt gjort en utrolig god jobb på søkemotoroptimalisering», heter det i juryens begrunnelse for førsteplass i kategorien Beste kundeopplevelse på nett.

Grete Nykkelmo, adm. direktør, Ungt Entreprenørskap Norge delte ut prisen.

«Bedriften utstråler yrkesstolthet. De har vært meget flinke med markedsføring gjennom radio og sosiale medier.

Bedriften har allerede flere brukere og har hatt en rask utvikling. Bedriften har lagt ned mye arbeid gjennom å utvikle alt selv», heter det i juryens begrunnelse for tredjeplass i kategorien Beste yrkesfaglige bedrift.

Hans-Christian Gabrielsen, leder, LO delte ut prisen.

«Bedriften har sett et tydelig behov hos en tydelig målgruppe og utarbeidet en brukervennlig løsning. Juryen finner at det er gjort bevisste valg av virkemidler, med effektive resultater. Bedriften har en klar identitet – med et modent og

AGDERNÆRING VISER VEI

ER:

ndal, Grimstad d helt i toppen Styremedlemmer Styreleder Terje With Andersen Daglig leder InWith AS Styremedlem Wenche Fresvik Næringssjef Aust-Agder fylkeskommune Styremedlem Trond Madsen Rådgiver, NHO Styremedlem Janne Fardal Kristoffersen Ordfører, Lindesnes kommune Styremedlem Jill Akselsen Adm. dir J.B. Ugland Eiendom AS

Førsteplass, Innovasjonsprisen, førsteplass, Beste kundeopplevelse på nett, tredjeplass, Beste yrkesfaglige bedrift, tredjeplass, Beste markedsføring, MittFravær UB fra Dahlske videregående skole: Karen Elise Bråstad, Julian Flaaten og Ole Christian Svennevig, sammen med prisutdeler i kategori for Beste yrkesfaglige bedrift Hans-Christian Gabrielsen, leder, LO. FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER

lekent uttrykk. Bedriften har lykkes med å få relevant redaksjonell omtale og skape engasjement hos målgruppen. De samarbeider med relevante aktører, som underbygger at de kjenner sin målgruppe og hvor den treffes», heter det i juryens begrunnelse for tredjeplass i kategorien Beste markedsføring.

Martine Larsen Rygh fra Turbo Kommunikasjon delte ut prisen.

Viderefører arbeidet etter videregående skole Elevene i MittFravær UB er tydelige på at de nå ønsker å ta bedriften videre etter videregående skole, og jobbe hardt for å nå sine målsettinger.

– Jeg har nå registrert enkeltpersonforetaket Mainly og driver med utvikling av nettside, reklamefilm og profilering for startups og småog mellomstore bedrifter – vi begynner allerede å få kunder, så dette virker lovende(!), sier Ole Christian Svennevig, daglig leder i ungdoms bedriften.

– Å drive en ungdomsbedrift kan sammenlignes med å pugge til eksamen; hardt arbeid over lengre tid for godt resultat, bare tusen ganger bedre og gøyere – vi hadde ikke sett for oss å etablere egen bedrift, men nå er vi ikke i tvil, utbryter Julian Flaaten, markedsansvarlig.

Vi sitter igjen med kompetanse og erfaring som vi aldri ville fått gjennom tradisjonelle skolefag – spesielt hvordan vi pitcher eget konsept i kon takt med andre bedrifter, og samarbeid både internt i bedriften og med utenforstående, sier Flaaten.

Elevene understreker betydningen av lærerens rolle og pågangsmot i perioder hvor det har vært krevende å holde motivasjonen oppe, og er ellers takknemlig for all trygghet og kompetanse de har blitt tilført i ulike prosesser av arbeidet med egen bedrift.

FORTS. NESTE SIDE

UTDANNING OG KVALIFISERING

Styremedlem Clare Jortveit Daglig leder Aftenskolen 1. varamedlem May-Lene Noddeland Organisasjonsmedarbeider LO 2. varamedlem Kris Haanes Direktør heltidsprogram, Handelshøyskolen BI Oslo

35

FORTS. FRA FORRIGE SIDE

Beste regnskap – beundringsverdig intern kontroll Det var også flere elever som utmerket seg på årets NM for ungdomsbedrifter guttene i HydroDesign UB driver en maleforretning med fokus på redesign og gjenbruk, hvor de gir nytt liv til gamle gjenstander som ellers ville blitt kastet.

Gjenstander gis et unikt utseende ved bruk av en malemetode kalt hydrodypping. Dette er sensasjonelt nok fjerde gang(!) at entreprenørskapselever fra Flekkefjord er «topp3» i denne konkurransekategorien.

– Vi har virkelig fått kjent på spenning(!) – en ordentlig stemningsfull opplevelse, og en fantastisk samling av krea tive hoder! Disse dagene har vært veldig inspirerende for oss, sier Tor-Ivar Thorkildsen Andreassen, daglig leder i HydroDesign UB «Juryen vil trekke fram beundringsverdig intern kontroll med regnskapet gjennom godt dokumenterte og gjennomførte avstemminger av kasse, bank og varelager. Regnskapet er ryddig og oversiktlig, og har en flott endelig resultatrapport og balanse. Regnskapsansvar lig har gode refleksjoner rundt formålet med og nytten av regnskapet», sier juryen i sin begrunnelse.

Marte Johanne Gjengedal, divisjonsdirektør, Skattetaten delte ut prisen.

Berømmer elevenes resultater!

– Dette er knallbra! Vi er veldig stolte – bidragene på NM holder et svært høyt nivå! Elever som utvikler og spisser ferdigheter innen kreativitet, personlig initiativ, samarbeidsevne, risikovilje og nytenking gjennom prøving og feiling, står bedre rustet når de skal ut i arbeid.

Våre deltakende elever fra Agder har lagt ned et godt stykke arbeid gjennom skoleåret – dette er virkelighetsnær læring!, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder.

– Gøy at noen av bedriftene fra Agder også i år gikk helt til topps i konkurransene i NM, sier Terje With Andersen, styreleder i Ungt Entreprenørskap Agder.

Grimstad-, Flekkefjord-, og Arendalelever helt i toppen åre ungdomsbedrif ter markerte seg positivt i messehallene på Lillestrøm – og både for elevene og lærerne må dette være et godt minne for livet. Flott ungdom gir håp for framtiden og for entreprenørskapsånden på Agder, sier han.

Bedriftsprogrammene i Ungt Entre prenørskap gir dokumentert lærings effekt, og spesielt arbeidet med ung domsbedrift i videregående skole er vesentlig for organisasjonens identitet.

36

3. plass, Beste regnskap. HydroDesign UB fra Flekkefjord videregående skole avd.

Kvinesdal: Blake Arne Bakke og Tor-Ivar Thorkildsen Andreassen.

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER

Elevene starter, driver og avvikler sine egne bedrifter med lærer og representanter fra arbeids- og næringsliv som veiledere. Elevene utvikler egne forretningsidéer, de produserer og markedsfører varer og tjenester, de utarbeider budsjetter og fører regnskap, og jobber sammen i team for å oppnå resultater.

Ungt Entreprenørskaps samarbeid med blant andre Brønnøysundregisteret, Skatteetaten, Finans Norge og Spare banken Sør i Agder og Telemark muliggjør helt reelle rammer for stiftelsesmøte, registrering og bedriftskonto.

Anne Trine Eia er kontaktlærer på Service og samferdsel ved Dahlske videregående skole. Hun er opptatt av ungdomsbedrift som undervisnings metode og læringsutbytte for sammensatte elevgrupper – dette skoleåret har hun blant flere ungdomsbedrifter fulgt MittFravær UB fra oppstart til NM-deltakelse.

– Jeg liker det godt fordi det er så praktisk og samtidig dekker kompetansemål i fagene – elevene jobber med pensum og overfører deretter ny kunn-

AGDERNÆRING VISER VEI

skap til praksis gjennom arbeid med egen ungdomsbedrift. Dette erstatter flere teori-/ caseoppgaver, hvor det ofte kan være vanskelig å forstå sammenhenger, forteller Eia. Hun forteller at elevene blir mer motiverte, og at ungdomsbedriften på en måte fungerer som en «stor sandkasse» for test av hvordan det virkelig er å starte og drive en bedrift.

– Når vi jobber med ungdomsbedrift er det ofte motgang vi lærer mest av – når elevene i ettertid må produsere bilag fordi man tidlig høst ikke var så nøye med å ta vare på kvitteringene, blir betydningen av ryddig og kontinuerlig regnskapsføring så mye mer tydelig enn det vi kunne fått fram gjennom tradisjonell undervisning, sier Eia. At enkelte elever utmerker seg og «treffer blink» som MittFravær UB blir på en måte en bonus(!) – utrolig moro, og en anerkjennelse av godt utført arbeid, men det viktigste er at dette er en god metode som gjør det mulig å tilrettelegge undervisningen for alle elevene, avslutter Eia.

UTDANNING OG KVALIFISERING

Undervannsrestaurant bak et skall isolasjon og betong Restauranten Under i Lindesnes serverer middag fem og en halv meter under havflata.

Bak et 50 centimeter tykt lag betong, er det plassert rundt ti restaurantbord der gjestene får direkte utsikt mot sjøbunnen og havbassenget gjennom et stort karnappvindu.

Trengte spesialister under restaurantbygginga Det originale byggeprosjektet er designa av arkitektfirmaet Snøhetta, som måtte tilkalle spesialister fra oljeindustrien og offshore-plattformkonstruksjon da Under ble bygd.

Til bygginga av den imponerende, halvt nedsenka restauranten Under ved Lindesnes, leverte GLAVA® mer enn 1.000 m² med isolerende Proff 34 glassull. Isolasjonen er installert i gulv, vegger og tak, og har markedets beste termiske egenskaper. Isolasjonen bidrar til å gjøre restauranten komfortabel å være i for gjester og ansatte – en viktig fak tor for at prosjektet skulle lykkes.

– Betongkonstruksjonen ble bygd på en lekter og senka delvis ned i sjøen etterpå. Utfordringa var at det var en del fuktutfordringer, særlig i brytninga mellom vann og luft, forklarer daglig leder Trond Rosfjord i Montér Lyngdal.

Det var de som leverte alt av standard bygningsartikler til prosjektet.

Bygd boks-i-boks Inni det ytre skallet av be tong, ble det bygd et klima skall.

– Vi kunne ikke bruke organisk materiale mellom klimaskallet og betongen og det måtte være minst mulig berøring mellom disse. Med

Restauranten Under i Lindesnes serverer middag fem og en halv meter under havflata.

COPYRIGHT IVAR KVAAL

en gang en forbinder elementene, blir det en kuldebro. Når luftesjiktet rundt klimaskallet var lagt, var det som å bygge et vanlig bygg, forteller Stanley Håland, som var anleggsleder under byggeprosjektet for BRG Entreprenør AS. Nylig bytta han jobb og er nå medeier i Konkret Entrepre nør AS. Klimaskallet ble festa i det ytre betongskallet med syrefaste, isolerte gjengestag.

Muliggjøring

Forståelse av naturen rundt oss Restauranten åpna våren 2019, og huser også et marint forskningssenter. Ved å legge vekt på sameksistensen av livet på land og til sjøs, ønsker Under å introdusere gjestene for en ny måte å forstå vårt forhold til omgivelsene på – både over, under og langs havflata. Bygget har fått stor internasjonal oppmerksom het.

Kort tid etter åpninga var restauranten fullbooka fram til september.

I Multiconsult har vi fokusert på muliggjøring i over 100 år.

For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiver- og prosjekteringsselskapet vi er. multiconsult.no

37

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Gro Bråten Tlf. 90 52 01 98 - gro.braaten@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Rita Hansen Tlf. 37 93 75 00 - Mob.45 24 86 96 - rita.hansen@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Økonomi- og næringskonsulent Liv Åsne Austad Andersen Tlf. 37 93 47 07 - Mobil 91 13 48 10 liv.asne.austad@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Tlf. 37 92 70 20 - Mob. 91 58 65 61 cb@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Mobil 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 48 84 34 83 Hans-Egill.Berven@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Bo Andre Longum Tlf. 37 23 55 00 - Bo.Andre.Longum@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.n www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Espen Nystad Mobil 92 63 95 30 - espen@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Enhetsleder Plan og drift Ståle Olsen Tlf. 38 34 91 00 - Mobil 90 29 60 28 Stale.Olsen@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Bård Vestøl Birkedal Tlf. 37 14 96 32 - Mobil 48 10 34 55 baard.vestol.birkedal@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

AGDER-

Søgne kommune Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 37 19 95 60 - Mobil 91 60 21 71 anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Nils Olav Larsen Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 95 02 02 96 nils.olav.larsen@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

39

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

I AGDERKOMMUNENE

Avsender: Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Noe for enhver smak 5300 eks. til næringsliv og offentlig sektor Annonsepriser: 1/4 side 4.500.1/2 side 8.000.1/1 side 14.000.Tlf. 90 85 02 74 38 02 19 12 beint@gpartner.no

4 utgaver i året

www.agdernering.no

KILDE: CRMOFFICE.NO - TLF. 98 90 54 10

Neste kommer i desember

Vår kunnskap bidrar til et

mer verdifullt samfunn Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje.

Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger.

Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi. Vi bruker BIM som verktøy innen alle våre markedsområder og vi driver anleggsbransjen fremover og inn i den virtuelle verden – med moderne kompetanse og innovativ tilnærming.

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27 4612 Kristiansand, Tel. 38603460